Transcript Seløy Sjøfarm AS

Mærkanten
Skretting
SKRETTING
nr 3 – juni 2014
Seløy Sjøfarm AS
- leverer gode resultater fra mærkanten
Globalt helsefokus
Godt syn, god matlyst
www.skretting.no
Foto: Håkon Flatøy
10 år med Optiline
Innhold
Tanker på mærkanten:
Økonomi vs. bærekraft
Lever i ett med fisken
10 år med Optiline
4
8
9
Global helse 10
AquaVision
Bærekraft kan være god økonomi
Stadig flere ønsker å spise norsk laks. Det er bra, både fordi norsk oppdrettslaks er en ­matvare
som holder høy kvalitet og inneholder sunne omega 3-fettsyrer. Fra før av er det godt kjent
at omega-3 har gode effekter på hjerte og kar, og ifølge Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES) kan laksen også bidra til å bremse utviklingen av en av våre nye
­livsstilsutfordringer – fedme.
Stadig økende etterspørsel etter norsk oppdrettslaks er også bra fordi lakseproduksjon opprettholder og utvikler mange små og store kystsamfunn langs Norskekysten.
11
25 år med ARC 12
Forebygg katarakt
Tanker på mærkanten
Sissel Tjøstheim Susort, produktsjef for vekstfôr
6
Fôrrevolusjonen
Fokus på bærekraft
2
14
Smådråper
15
Sommerlig padlegøy
16
Skretting har selvfølgelig også interesser i at det går godt i norsk oppdrett. I 1963 lanserte vi
det første norskproduserte pelleterte fiskefôret, Tess Tørrfôr – som vi det første året solgte 10
tonn av. Siden den gang, har Skretting stadig utviklet nye fôrresepter som har gitt økt vekst
og bedret fiskehelsen.
For 10 år siden lanserte vi Optiline. Konseptet – og tankegangen bak – er på mange måter
selve nøkkelen for videre utvikling. Målet med Optiline var å lage et vekstfôr som ga den
laveste produksjonskostnaden for oppdretteren, målt i kroner per kilo fisk. Det krevde ny og
bedre kunnskap om både fiskens næringsbehov og om råvarene.
Resultatet ble at laksen i dag utnytter fôret den tilføres på en langt bedre og mer effektiv måte
enn tidligere. Det har gitt gode økonomiske resultater for oppdretterne. Kunnskapen vi utviklet
i forbindelse med Optiline-konseptet førte også til at vi kunne ta i bruk nye, alternative råvarer
i fôrproduksjonen. Det er viktig også for bærekraften. Og blir stadig viktigere.
Utgiver
Skretting AS
Postboks 319, 4002 Stavanger
Telefon 815 21 300
www.skretting.no
Ansvarlig redaktør
Marit Husa
[email protected]
I redaksjonen
Line Andersen
[email protected]
May Karlsen
[email protected]
Torkil Marsdal Hanssen
[email protected]
Layout/produksjon
Leidar Creative AS
www.leidarcreative.no
Trykk
RK Grafisk
Mærkanten er Skrettings magasin for
nordisk fiskeoppdrett. © Alle rettigheter
forbeholdt. Dersom du er interessert i
stoff og bilder, ta kontakt med redaktøren.
Uttalelser i bladet står for p
­ ersonenes eget
syn og er ikke automatisk uttrykk for
Skrettings offisielle s­ tandpunkt.
FNs matvareorganisasjon mener at verden i 2030 kommer til å produsere fem millioner tonn
laksefisk mot dagens 2–2,5 millioner tonn. Det betyr at vi må øke fôrproduksjonen tilsvarende.
Med en stadig voksende befolkning i verden, blir tilgangen på tradisjonelle fôrråvarer stadig
mer utfordrende. De siste årene har den norske laksenæringen blitt en netto leverandør av
marint protein. I Skretting jobber vi også mye med å redusere avhengigheten av fiskeolje i
pelleten.
Knapphet på ressurser tvinger oss til å tenke nytt. Vi tar derfor i bruk ny kunnskap så raskt vi
kan. Det beste Skretting kan gjøre for bærekraft, er å sørge for at laksen utnytter energien i vår
pellet så effektivt som mulig. Det er lønnsomt for oppdretteren, som samtidig kan redusere sitt
økologiske fotavtrykk per kilo laks. n
På besøk
Laksegjeterne
Foto: Håkon Flatøy
Tiden da hver fisk fikk sitt eget navn, er definitivt over. Men de seks ansatte
i familiebedriften Seløy Sjøfarm AS på Helgeland har fortsatt et sterkt og nært
forhold til fisken sin. Med alle sanser åpne, bruker Jan Erik Jakobsen
(fra venstre), Steffen Jakobsen og Bjørn Lund all sin kunnskap og erfaring
til å sikre laksen optimale vekstforhold. Det gir resultater andre drømmer om ...
Mærkanten 3 – 2014 • 3
På besøk
Her lever røkterne
nesten i ett med fisken
Fôrfaktor på 1,02. Generasjoner som ikke trenger avlusing. Et 2013-utsett som ser ut til å slå alle rekorder.
På Helgelandskysten skaper røktere eventyrlige resultater på mærkanten.
Det er gått snart 40 år siden gründer ­August
Jakobsen satte den første laksen ut i sjøen
på Seløy i Herøy kommune på Helgelandskysten. Etter å ha drevet fiskebruk på øya,
søkte han på midten av 70-tallet konsesjon,
i likhet med svoger Frank ­Larsen. ­Etter å ha
drevet under ulike navn som ­
Hoholmlaks,
Seløy Sjøprodukter og Gåsvær ­fiskeoppdrett,
ble aksjeselskapet med de to konsesjonene
­etablert under navnet Seløy Sjøfarm AS i 1991.
HER SNAKKER VI LAKS!
Selskapet eies fortsatt av familien Jakobsen.
Gründer August sin sønn, Jan Erik, leder
­bedriften, som til sammen teller seks ansatte
– deriblant sjefens to sønner, en bror og et
søskenbarn.
– Hva snakkes det om i familieselskapene
hos Jakobsens, da..?
– Du kan gjette… Det er i alle fall ingen
4 • Mærkanten 3 – 2014
tvil om at selskapets ansatte har et sterkt
­eierforhold til fisken, sier Jan Erik.
Seløy Sjøfarm AS driver vekselbruk
­mellom sine tre lokaliteter; Labukta og NordGåsvær i øykommunen Herøy, og Skorpa i
nabokommunen Dønna. To av dem er til en
hver tid i drift. Sjefen selv, og søskenbarnet
Bjørn, har begge vært med selskapet siden
oppstarten. – Jeg har drevet med fisk hele
mitt liv. Selv om det har vært store nedturer
med både Hitrasjuke og ILA, har det vært
fantastisk artig. Det er det fortsatt, smiler Jan
Erik, men han må innrømme at næringen har
forandret seg mye.
LEVER MED FISKEN
– Jeg husker spesielt første året med laks
i anlegget. Da satte vi 1100 fisk i sjøen, og
kunne nesten ha navn på hver eneste én.
Den tiden er forbi, mimrer Jakobsen.
De enorme forandringene i oppdretts­
næringen hindrer likevel ikke at Herøy-­
selskapet har beholdt en del av «gamle­
måten» å røkte laks på. Jan Erik og
laksefamilien J­akobsen har klokketro på at
nærhet til fisken gir resultater.
– Vi er mye ute på mærene. Røkterne
går gjerne rundt ringene mange ganger om
­dagen. Det er viktig å bruke mye tid sammen
med fisken, da lærer røkteren seg fisken å
kjenne. Våre røktere lever med fisken, og
oppdager med en eneste gang om det er
noe unormalt eller uvanlig, forteller Jakobsen.
NÆRHET GIR RESULTATER
Som andre oppdrettsselskaper har Seløy
Sjøfarm AS også investert i fôringskamera.
Men teknologien har på ingen måte overtatt
for røkterkunnskapen og intuisjonen.
– Lokalitetene våre driftes alltid av to
Mye har forandret seg på 40 år, men Seløy Sjøfarm AS på
Herøy holder fast på en del av ”gamlemåten” å røkte laks på.
Foto: Håkon Flatøy ,
God kommunikasjon mellom røkter på flåte og mærkant
er viktig, understerker Bjørn Lund (til venstre) og Steffen
Jakobsen. Foto: Håkon Flatøy.
mann. Mens den ene styrer fôringen, følger
den andre med hva som skjer ute i mæra.
Vi møtes jevnlig på landbasen alle sammen,
for å gå gjennom tallene, dele erfaringer – og
motivere hverandre, forklarer sjefen.
På 2012-generasjonen valgte røkterne
å droppe kameraovervåkingen helt. Det ga
resultater som overgikk både røktere og
­
­eieres drømmer.
– Strengt tatt hadde jeg ikke trodd at det
gikk an. Men sett under ett, med både vårfisk
og høstfisk, nådde vi en biologisk fôrfaktor på
1,02. Særlig vårfisken er vi fornøyd med, sier
Jakobsen.
BARE PREMIUM ER GODT NOK
Etter fornøyd å ha fortalt om de gode
2012-­
resultatene, skynder Jakobsen å
dele på æren. Smolten som ble satt i sjøen, holdt svært god kvalitet. Dessuten har
l­useproblemene vært minimale. Selskapet
bruker ­
leppefisk, og på Gåsvær-lokaliteten
ble det ikke avluset laks verken på 2010-G
eller 2012-G.
– Alt må være på plass for å oppnå ­sånne
resultater. Og jeg må skryte av S
­ kretting også.
Vi bruker Spirit Pluss opptil sju ­millimeter, og
går rett over til Premium. Det har gitt oss en
kjempeboost, sier Jakobsen, som neste år
kan feire 20-årsjubileum som ­Skretting-kunde.
Fram til nå har Seløy Sjøfarm AS tatt steg
for steg. I år tar de nok et skritt, og skal for
­første gang drifte 157-metringer. ­Selskapet
skal sette ut 700 000 smolt i egen regi,
og ytterligere 600 000 smolt gjennom et
­samarbeid med SinkaBerg-Hansen AS.
– Samarbeidet gir oss mer å jobbe med.
Du vet, når en konsesjon koster 66 millioner,
blir det vanskelig for små selskaper som oss
å utvide, sier Jakobsen. n
Bjørn Lund har vært en del av Seløy Sjøfarm AS siden
­oppstarten. 40 års erfaring og kunnskap bidrar til gode
­resultater. Foto: Håkon Flatøy.
Mærkanten 3 – 2014 • 5
Rask, raskere, enda raskere
– og bedre!
Med lanseringen av Optiline i juni 2004 revolusjonerte
Skretting fôrindustrien. Fra et rent fokus på proteinog fettmengde i fôret, dreide Optiline seg om fiskens
energi- og næringsbehov.
Skretting tester hvert år nye fôrråvarer.
Resultatene bidrar til bedre og mer
bærekraftig fiskefôr.
6 • Mærkanten 3 – 2014
10 år med Optiline
Etter ti år på markedet finnes ­Optiline i m
­ ange
utgaver – og er tilpasset flere ­fiskeslag. F
­ ortsatt
er tanken å gi o
­ppdretteren raskest mulig
­tilvekst til lavest mulig p
­ roduksjonskostnad.
Optiline står i dag for godt over 90 prosent av
vekstfôrvolumet i Skretting.
JO FETERE, JO BEDRE…
Tidligere antok man at jo høyere energi
fiskefôret hadde, jo lavere fôrfaktor kunne
­
oppdretteren framvise. For fôrindustrien var
høyt energiinnhold i mange år e
­ nsbetydende
med høyt fettinnhold. For Skrettings del
førte det til at Edelfôret fra 1983 med 16
prosents fettinnhold fram mot år 2000
­
­hadde utviklet seg til Atlantic XE med hele
40 ­prosent fett. Produktsjef Sissel Susort sier
at ­fôrprodusentene var nødt til å se seg om
­etter nye løsninger.
– Fôrreseptene ble den gang i stor grad
styrt av krav til råprotein og råfett, og vi ­spøkte
med at varedeklarasjonen på et godt fiskefôr
var til forveksling lik den kjemiske analysen av
lærsålen på en sko etter impregnering. Det
var på tide å fokusere på fôrets innhold av
reelt fordøyelig protein og energi, og hvilke
­effekt det hadde i fisken.
KUNNSKAPSJAKT
Begynnende begrensninger i tilgangen
på ­
fôrråstoffer bidro også til at ­
Skretting
­intensiverte arbeidet for å utvikle en ny type fôr til
oppdrettsnæringen. Jakten ­startet i kunnskapsbanken til Skrettings eget ­forskningsselskap,
Skretting ARC, som ­gjennom mange år hadde
bygget opp stor kunnskap både om fiskens
behov for n
­æringsstoffer og analyser av en
rekke ­forråvarer.
– Samtidig startet vi i 2002 å bytte ut
noe av fiskeoljen i fôret med rapsolje. Til å
begynne med var motivasjonen knyttet til
­
pris og tilgjengelighet. Men vi så raskt at også
­fordøyeligheten gikk opp. Laksen ­nyttiggjorde
seg bedre av pelleten tilsatt ­rapsolje enn den
med bare fiskeolje, sier Susort.
Skretting-forskerne fant en s­ ammenheng
mellom andel mettet fett i fôret og
fettfordøyeligheten. Ved å blande inn
­
­rapsolje begrenset vi mengden mettet fett i
Optiline, og vi fikk en mer stabil og høyere
­fettfordøyelighet enn før. Selv om rapsoljen til
tider var dyrere enn fiskeolje, lønte det seg
likevel å bruke den i Optiline fordi energien i
pelleten ble mer tilgjengelig for fisken.
– Kombinasjonen av kunnskap om fiskens
behov for næringsstoffer, sammensetting og
fordøyelighet av ulike protein- og fettkilder og
råvarenes prosessfunksjonalitet, gjorde det
mulig å utvikle Optiline til et industrielt fôr, sier
Susort.
Kunnskapsdrevet innovasjon
skapte Optiline, konstaterer
produktsjef Sissel Susort..
Produksjonsdager
Antall fisk
Slaktevekt (g rund)
Biomasse (tonn)
Fôr brukt (tonn)
Fôrfaktor (biologisk)
Fôrkostnad (kr/kg)
Samlet produksjonskost (kr/kg)
Resultat (kr i alt, laksepris 30 kr)
Ekstra fortjeneste (kr)
Optiline Premium
Optiline S/V
481
834.480
5212
4349
4805
1,054
10,018
23,983
16.327.751
3.033.735
481
834.480
4860
4056
4614
1,084
9,697
24,462
13.294.016
En simulering basert på r­esultatene for slakteutbytte, vekst og fôrfaktor gir utsettet tre millioner kroner mer på bunnlinjen for
Optiline Premium med metabolske aktivatorer, når lakseprisen er 30 kroner.
BEDRE FOR FLERE
Fram til 2010 hadde fôrprodusentene
slitt med å lage et fullgodt laksefôr med
under 25 prosent fiskemel. Da lanserte
­
Skretting M
­
­ icroBalance™, konseptet som
for første gang gjorde det mulig å erstatte
­egenskapene i fiskemelet med andre råvarer
i stor grad.
– Dette førte til fleksibilitet til å velge blant
mange flere fôringredienser. Knapphet og
høye fiskemelspriser var med ett en langt
mindre trussel enn det hadde vært. Nå er
vi nede i ti prosent fiskemelandel, noe som
har ført til at laksen er en netto produsent av
­marint protein, sier Susort.
Optiline er på ti år tilpasset flere arter og
oppgradert flere ganger, alltid med utgangspunkt i nyeste tilgjengelige kunnskap. ­Optiline
er tilpasset laksens livssyklus g
­jennom
­optimalisering etter fiskens behov ved ulike
temperaturer. I 2008 kom Optiline Pluss, som
ga enda raskere tilvekst, og i 2012 lanserte
Skretting toppserien Optiline Premium.
– Premium
inneholder metabolske
aktivatorer, som bidrar til at fisken lagrer
­
mer av det fordøyelige fettet i musklene,
og ­
mindre rundt innvollene. Det reduserer
­sløyesvinnet og øker dermed slakteutbyttet –
det blir mer fisk å spise, sier Susort.
HOLDER POSISJONEN
Siden lanseringen i 2004 har Optiline
beholdt sin ledende markedsposisjon for
­
Skretting. Produktsjefen mener Optilinemerkevaren vil beholde posisjonen, men
tror at ­etterspørselen etter Premium vil øke.
Gjennom omfattende tester har Premium
­
vist både bedre vekst og lavere fôrfaktor enn
­ordinær Optiline, samtidig med økt slakte- og
filetutbytte – begge på rundt én prosent.
– Med god laksepris vil Premium gi den
mest lønnsomme lakseproduksjonen. Vi har
beregninger som tilsier tre millioner kroner
mer på bunnlinjen enn med Optiline for et
­utsett på 1 million vårfisk når lakseprisen er
30 kroner, sier hun. n
Mærkanten 3 – 2014 • 7
Bærekraft
Hvete
Fababønner
Mais
Produserer stadig mer av m
I løpet av få år har laksenæringen gått fra å være en storforbruker til å bli netto produsent av marint protein.
Det er gjort mulig gjennom stadig økt kunnskap om laksens ernæringsbehov.
Stadig flere spiser norsk oppdrettslaks, og
etterspørselen vil etter all sannsynlighet øke.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ønsker seg
en femdobling av oppdrettsnæringen innen
2050, en målsetting som i følge SINTEF-­
rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» er fullt mulig å nå.
LAGE MER AV MINDRE
Vekstambisjonen forutsetter at den ­
norske
laksenæringen finner fôrråvarer som kan
erstatte fiskemel og fiskeolje. Det s­tiller
­
­stadig nye krav til fôrprodusentene. De neste t­iårene må fôrindustrien framstille enda
­større ­volumer med energirikt fiskefôr, uten at
­tilgangen til de tradisjonelle fôringrediensene
vil øke.
Forsker Trine Ytrestøyl ved Nofima har
gjennomgått utviklingen for laksefôret fra
1990 og fram til i dag, og hennes tall viser at
fôrrevolusjonen allerede har kommet langt.
STYRKER BÆREKRAFT
I 1990 besto fôret til norsk oppdrettslaks av
90 prosent marine råvarer. I 2012 var andelen redusert til rundt 32 prosent.
Fra 1990 til 2000 ble mengden plante­
råvarer tredoblet og marint protein i fôret halvert. Bruken av planteoljer har økt g
­ jennom
2000-tallet, og i 2012 utgjorde rapsolje 18,3
8 • Mærkanten 3 – 2014
prosent av fôret. Soya er dessuten blitt en like
viktig proteinkilde som fiskemel.
– Endringene gjør det mulig å produsere
mye mer laks fra en begrenset mengde
marine ressurser, og laks er en mer effektiv
måte å produsere næringsstoffer til humant
konsum sammenlignet med mange andre
husdyr, sier Ytrestøyl.
Fôrrevolusjonen har i stor grad
erstattet fiskemel og -oljer produsert fra
­
­villfanget fisk med planteproteiner og -oljer.
­Endringene er muliggjort gjennom forskning
på ­­
ernæringsbehovene til oppdrettslaks.
­Forskerne ­definerer hva fôret skal ­inneholde,
og gjør det mulig å lete etter alternative
­fôrråvarer som kan dekke fiskens behov.
NETTO PRODUSENT
AV MARINT PROTEIN
Den såkalte fish-in/fish-out-ratioen (FIFO)
måler mengden marine råvarer som må
­fiskes for å dekke behovet for fiskemel og
olje i laksefôret. En FIFO på 1 betyr at det
må fiskes én kilo fisk for å produsere en kilo
oppdrettsfisk.
Trekker man fra andel råvarer produsert
fra fiskeavskjær, sank FIFIO for fiskeolje fra
7,5 til 1,25 i perioden 2000-2013. De to siste
årene har FIFO for fiskemel vært 0,7.
– Laksenæringen er i løpet av de siste
– Laksenæringen er blitt en nettoprodusent av marint protein,
sier Trine Ytrestøyl ved Nofima. Foto: Nofima.
årene blitt en nettoprodusent av marint protein,
sier Ytrestøyl.
Av 1,63 millioner tonn råvarer som Skretting,
Biomar og EWOS benyttet i fôrproduksjonen
i 2012, ble det produsert 1,26 millioner tonn
laks. n
Soya
Rapsolje
Rapsmel
Hvetegluten
mindre
Jobber for økt bærekraft hver dag
Skretting brukte i fjor 570 gram villfanget fisk til å lage fiskemelet som
trengs til å produsere én kilo oppdrettslaks. To tredeler av oljen i laksefôret kom fra planter.
Vi utnytter det marine fôrråstoffet så
effektivt som mulig. Produksjon av laks
er fortsatt en meget effektiv måte å
omsette sunt omega 3 i det humane
kostholdet, sier Trygve Berg Lea.
I 2013 inneholdt Skrettings fôr til laks i snitt 17,2 prosent fiskemel og
11,2 prosent fiskeolje. Andelen marine råvarer har de siste årene gått
stadig ­nedover. Nærmere to tredeler av oljen Skretting i dag benytter i
­fôrproduksjonen, kommer fra vegetabilske kilder.
Fokus på bærekraft
Trygve Berg Lea jobber med kontroll og sertifisering i Skretting, og har
­fokuset rettet mot selskapets og oppdrettsbransjens bærekraftmål.
– I fôr til laks vil vi fortsatt måtte bruke både fiskemel og fiskeolje. I motsetning til tidligere, henter vi nå marine råvare mer og mer fra villfisk som
ikke er egnet til eller etterspurt som menneskeføde, sier Lea.
En økende andel av fiskemel og fiskeolje hentes i dag derfor fra
­biprodukter fra videreforedling, for eksempel slo og avskjær fra filetering av
fisk. I 2013 utgjorde avskjær 28 prosent av råstoffet til fiskemel­produksjonen
og 29 prosent av fiskeoljeproduksjonen.
Full åpenhet
Skretting ønsker åpenhet om bærekraften i sin fôrproduksjon, og har derfor
også laget et fish in/fish out-regnskap (FIFO-regnskap) for den totale laksefôrproduksjonen i 2013.
– Hvor mye fiskeolje vi får per kilo fisk, gjør store utslag i regnestykket.
Fôrfaktoren kan også være bedre eller dårligere enn i våre regnestykker,
som er basert på en gjennomsnittlig fôrfaktor og ikke tar hensyn til at bruk
av høyytelsesfôr kan gi en lavere fôrfaktor, sier Berg Lea.
Til produksjon av 1 kilo laks med Skretting-fôr i 2013, ble det brukt fiskemel fra 0,79 kilo fiskeråstoff. Av dette kom 0,57 kilo fra villfisk – ­tilsvarende
en FIFO på 0,57. Tilsvarende tall for fiskeolje var 1,54 kilo fiskeråstoff, herav
1,09 kilo fra villfisk (FIFO = 1,09).
– Fra det fiskeråstoffet vi henter fiskeolje fra, får vi også mye fiskemel. Vi utnytter det marine fôrråstoffet så effektivt som mulig. Samtidig
er p­ roduksjon av laks fortsatt en meget effektiv måte å omsette de sunne
­omega 3-fettsyrene på i det humane kostholdet, sier Berg Lea.
Mærkanten 3 – 2014 • 9
Skrettings globale helseteam samler et
30-talls eksperter fra 11 land.
Helsenytt
Skrettings helsefokus er globalt
Skrettings globale fiskehelsegruppe samler eksperter fra 11 land. Samarbeidet på tvers av fagdisipliner, arter og
kontinenter bidrar til økt velferd og bedre helse i akvakultur.
Et 30-talls eksperter, ansatt i Skrettings
virksomheter i 11 land i Europa, Asia,
­
Nord- og Sør-Amerika i tillegg til Australia,
­diskuterer helseutfordringer i akvakultur og
utveksler ­erfaringer og resultater jevnlig.
BREDT SAMMENSATT
Det globale helseteamet er bredt sammensatt, og består av både forskere, produkt­
sjefer, ernæringseksperter, veterinærer, fiskehelsebiologer og ledere innen marketing. Fra
Tre tar doktorgrad
Skretting investerer løpende i ny kunnskap.
­Under det globale helseteammøtet i Madrid
fikk tre av selskapets ­
doktorgradsstudenter
presentert sitt arbeid: Linda Jensen tar
­
doktorgrad på skinn- og l­useproblematikk.
­
Hennes arbeid føres videre av R­ebecca
­
Heavyside, som nylig har startet sitt
­
doktorgrads­studium hos Skretting ARC. Den
tredje, Polyana Da Silva, er nettopp ferdig med
sin doktorgrad på tarmhistologi (tarmvevslære).
10 • Mærkanten 3 – 2014
flere kontinenter bringer helseteamet med
seg kunnskap og erfaringer fra en rekke arter
som laks, ørret, torsk, havabbor, havkarusse
(seabream) og reker. Global produktsjef for
helsefôr i Skretting, mener det globale helsefokuset er både viktig og nyttig.
– Kunnskap og erfaringer vi har på én art,
har som oftest overføringsverdi til andre arter.
Kunnskapen fra de tradisjonelle oppdretts­
artene bidrar dermed til utvikling av helsefôr
til nyere arter, som for eksempel rensefisk og
baramundi, sier Truls Dahl.
SATSER PÅ REKER
– Som en del av det globale Nutreco-­
konsernet, får Skretting også kunnskaps­
fordeler fra konsernets øvrige v­irksomhet.
Våre forskere er også med i Nutrecos
­agrinettverk, hvor vi blant annet har hentet
mye av ­kunnskapen vi i dag har om funksjonelle ingredienser. Kunnskapsutvekslingen
gir s­ ynergier på tvers av arter, og mellom land
og sjø, mener Dahl.
Under møtet i Madrid fokuserte det
globale helseteamet spesielt på lus og de
­
stadig utfordrende gjelleproblemene hos
oppdrettsfisk. Samtidig ble det viet tid og
oppmerksomhet til virussykdom hos reker.
For Skretting er reker en forholdsvis ny art,
som det nå satses bredt på.
– Vi starter nesten på scratch når det
­gjelder reker. For Skretting er det derfor godt
å kunne støtte seg på den store kunnskapsbasen vi allerede har innenfor akvakultur, sier
Dahl.
Det stadig større fokuset på andre
­regioner og arter har gjort at Skretting ARC
og ­Skretting har satt inn økte ressurser for
å dekke økende behov for forskning. Dette
sikrer fortsatt sterkt fokus på de største
­
­artene som laksefisk og havabbor.
GIR RASKE SVAR
Med virksomhet i flere verdensdeler og m
­ ange
hav, kan Skretting teste ut nye produkter
­under ulike forhold og få mange og raske svar.
– Etter nylig å ha lansert en oppgradert
Protec, har det blitt kjørt tester ved flere av
våre selskaper rundt om i verden. I Madrid
fikk vi presentert resultater fra lokal uttesting i
Chile mot ILA og lus, som støtter opp under
våre tidligere Protec-resultater. Vi fikk også se
positive forsøksresultater på ørret i USA og
Italia, sier Dahl. n
AquaVision
Møter morgendagen i Stavanger
Ledende aktører fra akvakulturnæringen fra alle verdens kontinenter samles i Norge og Stavanger når strategier for
framtidige løsninger drøftes. Toppledere fra mer enn 35 land deltar på AquaVision 2014.
Næringskonferansen AquaVision ­arrangeres
annethvert år i Stavanger, av Nutreco og
Skretting – i år i samarbeid med DSM
­
Nutritional Products og DNB. Her setter
­
toppledere i den globale akvakulturnæringen
framtidens utfordringer på dagsorden, med
mål om å finne fram til de mest bærekraftige
utviklingsstrategiene.
MER MAT
AquaVision 2014 samler ledende ­
aktører
fra ulike akvakulturnæringer i over 35 land.
De bruker konferansen for å diskutere
løsninger på framtidens utfordringer, blant
­
annet hvordan verden skal fø en stadig voksende ­befolkning. FNs matvareorganisasjon
(FAO) anslår at det i 2050 vil være mer enn 9
­milliarder mennesker på kloden.
Klimastrateg og professor Jørgen
Randers har kikket i den berømte glass­
­
kula. Han mener at befolkningsveksten og
kjøpekraften ikke vil utvikle seg i takt med
­hverandre, og at dette vil skape en ­dobbel
utfordring for akvakulturindustrien: Det må
produseres mer mat, samtidig som det
­økologiske f­otavtrykket må reduseres.
BÆREKRAFT
Sir Bob Geldof, kjent som både rocker,
skuespiller og forretningsmann, har i en
­
årrekke engasjert seg i utviklingshjelp og
­
spørsmål om bærekraft. Med sine ­erfaringer
fra blant annet Live Aid, kjenner en av
­hovedtalerne under AquaVision 2014 godt til
verdens ­matutfordringer. Omtrent 90 p
­ rosent
av den forventede befolkningsveksten på
2 m
­ illiarder, vil komme i Asia og Afrika.
­Steven Rafferty, leder av Skretting Group og
­medlem av Nutreco Excecutive Committee,
er glad for at begge disse verdensdelene er
­representert på AquaVision 2014.
– Verdens matproduksjon må øke ­radikalt
de neste tiårene. Det er vanskelig nok i seg
selv. Å produsere mer mat på en bære­
kraftig måte, med minst mulig påvirkning på
­biodiversiteten, gjør utfordringen enda større,
sier Rafferty.
Jørgen Randers
Sir Bob Geldof
INNOVASJON
Akvakulturnæringen startet i Asia for mer enn
4 000 år siden. I løpet av de siste 60 årene
har næringen 20-doblet ­
matproduksjonen.
I dag produseres det om lag 40 millioner
tonn sjømat fra oppdrett. Veksten har i stor
grad vært mulig gjennom kunnskaps­baserte
­innovasjoner. I tillegg til miljø, setter AquaVision 2014 derfor også søkelyset mot kunnskapsutvikling og innovasjoner. Blant foredragsholderne vi kommer tilbake til i neste
nummer av Mærkanten, er professorene
David Robertson og Stéphane Garelli.
– Både bedrifter og nasjoner må e
­ndre
tankegangen rundt egen konkurransekraft. Det kreves noe eget for å se og gripe
muligheter. Bedriftsledere bør være opp­
merksomme på at det vi hittil har oppfattet
som kunnskapsressurser, ikke nødvendigvis
er gode konkurranseressurser, sier Garelli. n
Steven Rafferty
Skretting ARC 25 år
I front for internasjonal
fôrrevolusjon
Etter 25 år i frontlinjen for fôrrevolusjonen i havbruksnæringen,
leverer Skretting ARCs internasjonale forskerteam fortsatt
innovasjon i verdensklasse. Hver eneste dag.
Gjennom 25 år har forskningsselskapet
­Skretting ARC bygget opp et imponerende
forskerteam bestående av spesialister innenfor ­
ernæring, fiskehelse og fôrproduksjon,
samt forsøk og analyser.
EKSPERTER FRA 25 NASJONER
– Nøkkelen til vår suksess og posisjon som
kunnskapsleverandør til produsenten av
­verdensledende fiskefôr, er folkene våre. En
unik samling av talentfulle og dyktige enkeltindivider jobber sammen som et team, og
­leverer kontinuerlig nyvinninger som bidrar til
å ­utvikle ­oppdrettsnæringen, sier Alex Obach,
administrerende direktør i ­Skretting ARC.
I dag jobber om lag 100 personer fra
nærmere 25 forskjellige land i Skretting ARC.
12 • Mærkanten 3 – 2014
Forsknings- og utviklingsarbeidet foregår i
tre avdelinger; ernæringsavdelingen ledes av
Wolfgang Koppe, fiskehelseavdelingen ledes
av Charles McGurk, mens Jan Jonkers leder
FoU-avdelingen for fôrproduksjon. Praktiske
forsøk gjennomføres i enheter i Norge, Italia,
Japan og Kina, og forsøksenheten i Norge
ledes av Nanne Jørum.
GODE FASILITETER,
GODE RESULTATER
I Stavanger har Skretting ARC både
­kontorer, spesiallaboratorier og pilotfabrikk.
Lerang forskningsstasjon ligger heller ikke
langt unna.
Det internasjonalt velrennomerte ­labo­ratoriet
analyserer både ­
fôrråstoffer, selve ­
fiske­
-
fôret og fisken, og er også ­
kjernen i
analysesystemet
­
Skretting
NIR.
Alle
fôrfabrikkene til Skretting i hele verden er
­
­utstyrt med ­NIR-instrumenter som er direkte
koblet opp til forsknings­senteret i Stavanger.
Forskningssenteret overvåker ­
kontinuerlig
at produksjonen tilfredsstiller kvalitets­
standardene. I år ble ­
laboratoriefasilitetene
utvidet for å gi plass til mer utstyr og flere
­ansatte.
I 1997 åpnet en pilotfôrfabrikk, den s­ åkalte
Feed ­Technology Plant (FTP), ved forskningssenteret i Stavanger. A
­ nlegget ble e
­ tablert for
å utforske nye og bedre ­produksjonsmåter,
produsere nye f­ôrformuleringer i småskala
og se hvordan mulig nye fôrråvarer kunne
tas i bruk i kommersiell produksjon. Ved
Lerang forskningsstasjon åpnet i
1990. Nanne Jørum har ansvaret
for forsøksenheten i Norge.
Siden 1990 er det utviklet fantastiske forsøksfasiliteter som gir full kontroll med blant
annet lys, temperatur, oksygen og vannstrømmer. Forsøkene har hatt stor betydning
for produktutviklingen i Skretting.
­ ilotfabrikken ­samarbeider
p
­eksperter fra flere fagfelt, og ­eksperimenterer
med stadig nye f­ôrresepter som kan f­orbedre
havbruks­næringen. A
­ nlegget er nå også tilpasset u
­ tprøving av fôr til reker.
ANVENDT FORSKNING
– Det er spennende å være så tett på en
­industri i vekst, og se hvordan våre resultater stadig forbedrer produksjonen ved
­fôrfabrikkene, sier Jan Jonkers, ansvarlig for
arbeidet ved FTP.
Lerang forskningsstasjon åpnet i 1990
og gjennomfører forsøk knyttet til vekst- og
fôropptak både i sjø- og ferskvann. T
­ idligere
ble saltvannsforsøkene gjennomført i m
­ ærer
i fjorden, men i dag gjøres også disse i
Alex Obach (fra venstre) er administrerende direktør i Skretting ARC, Wolfgang Koppe
leder ernæringsavdelingen, Jan Jonkers leder FoU-avdelingen for fôrproduksjon mens
Charles McGurk leder fiskehelseavdelingen.
i­nnendørs tanker. Det gir full kontroll med
blant annet lys, temperatur, oksygen og
vannstrømmer. I 2011 fikk anlegget også en
egen lab for forskning på lakselus.
– Gjennom disse årene har vi utviklet et
fantastisk f­orsøksanlegg med stor ­betydning
for produktutvikling i Skretting. Det tette
­samarbeidet vi har med forskerne i ARC, er
unikt, mener Nanne ­Jørum.
– I dag går det langt raskere fra forskere gjør
sine funn til kunnskapen har gitt ­forbedringer
og nye produkter. ­
Forskningen er blitt en
­integrert og naturlig del av i­ndustrien, mener
Tessa Tuestad som er c
­ ontroller i Skretting
ARC og har sett utviklingen siden selskapet
ble opprettet i 1989. n
Mærkanten 3 – 2014 • 13
Fiskehelse
Godt syn gir
god matlyst
Med høye sjøtemperaturer og rask vekst, kan laksen
utvikle så alvorlig grå stær (katarakt) at den får problemer
med å finne fôret. Øyesykdommen forebygges med
høyere innhold av aminosyren histidin i fôret.
Katarakt, som er det samme som grå stær hos mennesker, fører
til at øyelinsa hos laksen blir mindre og mindre gjennomsiktig. Til
sist kan fisken bli helt blind. Lidelsen oppstår som oftest ved høye
sjøtemperaturer og når laksen vokser raskt. Mangel på amino­
­
syren histidin ­framskynder utviklingen, og fiskehelsebiolog Margunn
­Sandstad anbefaler oppdretterne å være på vakt.
– Raskere vekst enn det du forventer, kan være et faresignal om
at laksen kan utvikle katarakt. Det er viktig å starte forebygging med
høyere innhold av histidin i fôret før sykdommen oppstår. Når katarakt
er oppstått, kan den ikke behandles, sier Sandstad.
HH I OVERGANGSFÔR
I de fleste standardfôr er histidinnivåene beregnet ut fra hvor mye
­laksen trenger til å vokse. Etter at laksen blir satt ut i sjøen, trenger
den mer enn behovet som må dekkes for vekst. Laksen bruker ekstra
histidin for å bygge opp nivået av N-acetyl-histidin (NAH) i øyelinsa.
NAH fungerer som antioksidant og osmolytt i linsa, som motvirker
katarakt. Behovet for aminosyren er spesielt viktig når temperaturene
og dermed også veksten øker.
Skretting har forhøyet nivå av histidin som standard i alle sine overgangsfôr i sjø. I tillegg kan høy histidin (HH) fås både i smoltfôr og
vekstfôr.
14 • Mærkanten 3 – 2014
Raskere vekst enn det du forventer, kan være et faresignal om at laksen kan utvikle katarakt,
sier fiskehelsebiolog Margunn Sandstad.
KAN STANSE UTVIKLINGEN
Selv om katarakt ikke kan reverseres, er det likevel anbefalt å skifte til
HH-fôr om fisken har utviklet lidelsen.
– Linsefibrene vokser utover, og det dannes stadig nye. Får ­fisken
raskt ekstra histidin, kan man forhindre at sykdommen forverrer
seg ved at de nye linsefibrene som dannes er friske, sier Margunn
­Sandstad.
Grå stær må ikke forveksles med osmotisk katarakt, som er
reversibel og blant annet oppstår ved store forskjeller i salinitet.
­
­Osmotisk katarakt kan ses som en vertikal, blank strek på linsa og
hvor blakkingen følger linsefibrene ut fra denne midtstripen. n
Smådråper
Gratis fotballskole med RBK
Fotballinteressert og under 15 år? Onsdag
25. juni kommer du tett på RBK-stjernene på
Frøya.
Er du under 15, fotballinteressert og har
­anledning til å møte opp på Frøya Idrettspark
(Tjønnen) i juni, kan du sikre deg gode tips fra
elitespillerne i ­
­
Rosenborg Ballklubb. Ragnar
Rønning og S­ kretting inviterer sammen med
RBK for første gang til gratis RBK fotballskole.
– Alle stjernene fra A-laget til Rosenborg
­kommer. I samarbeid med Frøya Idrett inviterer
vi alle fotballinteresserte til og med 14 år. Det
er ingen forhåndspåmelding, og heller ingen
krav om å være medlem av lokale idrettslag.
Vi ønsker oss så mange deltakere som mulig,
så bare møt opp! oppfordrer Rønning. Etter fotballskolen, blir det tid til både autografskriving
og fotografering.
I samarbeid med Marine Harvest sponser
­Skretting også den årlige knøtteturneringen i
­øykommunen Leka i Nord-Trøndelag lørdag 14.
juni. Primus motor, Hjørn Strand, ser fram til å
samle drøyt 150 små fotballentusiaster med
­Skretting-logo på t-skjorta.
– Til sammen deltar 20-25 lag fra oppdrettskommunene Bindal, N
­ærøy, Vikna og
Leka, sier Strand.
AquaHealth 4.–5. september
Skrettings fiskehelseteam arrangerer AquaHealth 4.-5. september 2014, ­
denne gang på
­Håholmen Havstuer utenfor K­ ristiansund. I tillegg til e­ rnæringsnytt ­knyttet til fiskehelse, legges
det opp til o­ mvisning på verdens største fi­ skefôrfabrikk på Averøy, som også har egen medisin­fôr­
produksjonen. Merk av datoene i ­kalenderen allerede nå!
Bærekraft online
Støtter kloke hoder
Skretting har publisert en bærekraftrapport som
for første gang omfatter Skretting-­gruppen ­globalt.
Rapporten gir detaljert innblikk i ­
selskapets
virksomhet, og er ­
­
tilgjengelig i sin helhet på
­http://sustainability.­skretting.com. Skretting har
­gjennom flere år fokusert på bærekraftig utvikling.
Et av ­selskapets største bidrag til økt bærekraft er
å sikre at fôret er framstilt fra ansvarlig ­produserte
råvarer.
I fjor ble Studentfondet til Skretting
opprettet for elever og studenter som
trenger støtte til oppgaver, studieturer
og andre tiltak som senere kan komme
næringen og Skretting til gode.
Etter
vårens
søknader,
har
­Studentfondet valgt å støtte et master­
studium med fokus på smoltkvalitet
ved ­
Universitetet i Tromsø, og NTNUs d­eltakelse i den i­
nternasjonale
­forskerkonkurransen iGEM ­(International
Genetically
­
Engineered
Machine
­competition). I tillegg har Studentfondet
gitt støtte til Linjeforeningen for fiskehelse og havbruksbiologi og en studietur
for akvaelever ved Meløy videregående
skole til Skottland.
Studenter og elever i hele Norge, både
innen akvakultur, ernæring og ­
andre
­relevante studieretninger kan søke om
midler fra Skrettings studentfond. Neste
søknadsfrist er 15. oktober.
Mindre lukt på Stokmarknes
Skretting startet i mars opp et nytt ­renseanlegg som skal redusere luktutslipp fra fabrikken på
­Stokmarknes. ­Investeringen har vært planlagt over tid, og det er gjort grundige undersøkelser for
å finne fram til den mest effektive teknologien, ­forteller fabrikksjef Kjell-Åge Stikholmen.
– Selv om våre naboer er tålmodige og sjelden klager, vet vi at lukt kan være en belastning for
dem. Det tar vi på største alvor, sier Stikholmen.
Første uken i mai ble det foretatt luktmålinger som skal dokumentere e­ffekten av
­renseanlegget. ­Resultatene blir sendt til miljøvernavdelingen hos Fylkes­mannens i Nordland. Det
nye ­renseanlegget vil kunne øke tillatt ­produksjonsvolum ved fabrikken.
Mærkanten 3 – 2014 • 15
EN NOR
P
LT
OR
TA
PO
ST
.
P. P
Returadresse:
Mærkanten, Skretting AS
Postboks 319, 4002 Stavanger
GE
B-postabonnement
E
TO B
Sikrer sommerlig
PADLEGØY
Så fort sommeren starter for alvor, tar kajakklubben med seg 12-16 åringer
fra Stavanger på en ukes Padlegøy: Aktivt, vått og sikkert!
Skrettingfondet delte i mars ut om lag
215 000 kroner til spennende prosjekter
og aktiviteter for barn og unge i Skrettings
nærmiljø. Blant de mange aktørene som
fikk penger var Stavanger Kajakklubb, som
sterkt ønsker å lære barn og ungdom gleden
ved padling.
Kalle Eide er daglig leder i k­ ajakklubben
som ble startet i 1968, og som siden har
vokst seg til landets nest største k­ ajakklubb
med 1 400 medlemmer. I samarbeid
med Stavanger kommune tilbyr klubben
i år k­ajakkopplæring til mer eller mindre
­skoletrøtte ungdommer gjennom en hel uke,
så fort skoleferien er i gang.
STOR INTERESSE
– Vårt opplæringstilbud til de yngste kaller vi
Padlegøy. Det går gjennom hele året, og gir
et spennende og morsomt aktivitets­
tilbud
til barn og ungdom i alderen 10-15 år. I uke
26 tilbyr vi for første gang Padlegøy som
sommeraktivitet for ungdommer i alderen
­
12 til 16 år. Det blir en uke med mye lek og
16 • Mærkanten 3 – 2014
moro, lover Eide, som allerede gleder seg på
ungdommenes vegne.
Stavanger Kajakklubb tilbyr skoleferie­
versjonen av Padlegøy som en del av
­Stavanger kommunes «Fiks Ferrige Ferie»tilbud til skoleelever. Det ble raskt klart at
Padlegøy-tilbudet vakte både interesse og
nysgjerrighet hos målgruppen.
– Allerede en måned før det braker løs,
er vår Padlegøy-sommerskole fullbooket.
Faktisk har vi vært nødt til å utvide antall
­
­plasser, forteller Eide.
SIKKERHET VIKTIG
Sommerskolen gjennomføres med ­utgangs­punkt i klubbens lokaler i Sandvigå i
­Stavanger. Ungdommene vil få padle både
på sjøen og på Stokkavannet, etter å ha lært
grunnleggende padleteknikk og å redde seg
selv – og andre.
– Sikkerheten er viktig. Og innen padling er
også utstyret avgjørende viktig. Mye av dette
utstyret er kostbart, og for ­kajakklubben er
det viktig å kunne tilby låneutstyr – ikke minst
– Sikkerheten er viktig. Derfor er vi svært glade for
Skrettingfondets bidrag til innkjøp av redningsvester
og padleårer, sier Padlegøy-sjef Kalle Eide.
Foto: Line Andersen
til de unge. Derfor er vi svært glade for å ha
fått midler fra Skretting­fondet til ­innkjøp av
redningsvester og padleårer til denne målgruppen, sier Eide.
REKRUTTERINGSMÅL
Sommerskolen er i første rekke laget som
en sommeraktivitet i skolenes ­sommerferie,
en periode da mange barn og ungdom
­ellers har få aktiviteter. Men siden ­Padlegøy
og k­lubbens øvrige padleaktiviteter ­
kjøres
ellers i året, har ungdommene med
­grunnopplæringen på sommerskolen et godt
utgangspunkt til å fortsette med padling.
– Vi håper å få med oss deltakerne ­videre,
og at disse etterpå skal være med på å
­bygge opp under det gode ungdomsmiljø vi
har, sier Eide. n