Transcript Jordarbeiding - oppretting av pakkeskader

Maskinteknisk rådgiving
Jordarbeiding – oppretting av
pakkeskader
Gjennomgang av prinsipper, muligheter og
begrensninger
Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen:
• Maskinkostnader
• Valg, innstilling og bruk
• Jordarbeiding & såing
• Tørking og lagring av korn og frø
• Teknik og utstyr til potetproduksjon
• Lager til potet og grønnsaker
• Åkersprøyter; dyseteknik mv
• Høsteteknik til korn og frø
• Vanningsanlegg
• Energi; biovarme mv.
Innlegg på Fagdag ”Presisjons jordbruk”,
på ”Øsaker”, Norsk Landbruksrådgiving SørØst,
d. 22/3-2012
Gunnar Schmidt
Maskinteknisk rådgiver
Andre spørsmål: Forhør !
- nøytral faktabasert rådgiving !
Hedmark
Landbruksrådgiving
Hedmark
Landbruksrådgiving
Maskinteknisk rådgiving
Maskinteknisk rådgiving
Emner
Geografisk tilknytning
Norges fylker
• Er ansatt av Hedmark Landbruksrådgiving
• Kontor på Blæstad
• Skal primært serve NLR-enhetene på Østlandet, dvs.
• Hedmark LR
• NLR Oppland
• NLR SørØst
• NLR Viken
• NLR Østafjells
• Romerike LR
• Solør-Odal LR
• I tillegg er det målet at jeg spesialiserer meg innen teknik
til produksjon av korn og teknik til produksjon av potet.
• Alle innen NLR kan benytte seg av spesialistfeltene mine.
Kan man bearbeide- og hvordan bearbeider
man våt jord, uten å skade den ?
•
•
•
Jordfysik.
Hvornår må jorden bearbeides ?
Er jorden for våt – hva gjør man da ? Anbefalinger !
Tegnforklaring
Fylkesgrense
”Gode løsninger på en opgave
Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)
Hedmark
Landbruksrådgiving
findes i detaljerne”
Gunnar Schmidt
Maskinteknisk rådgiving
Om tilgangen til jordarbeiding
Spørsmål til rådgiveren (fra dansk bonde)
”Er det vi gjør, godt nok” ?
Positiv tilgang
•
•
”Jorden på åkeren må være det
opptimale voksested for plantene”
Begrepet ”godt nok” kan også beskrives med ordene:
”nettopp tilstrekkelig”
Eller sagt på en annen måte:
”Hvor litt klarer vi os med ?”
… man kunne få den tanken at jordarbeiding ”bare er
noe, som skal overstås”, så man kan komme videre…
Vi må ta utgangspunkt i plantenes behov.
Viktigste fokus er:
•
•
•
Det er målet.
Så lager man status: Hvor er vi nå ?
Dernest er det å beslutte sig for de endringene, der tar
en tettere på de optimale vekstforhold.
1
Påstand …
Høyt utbytte i marken
•
Høyt utbytte i marken krever:
•
Ved innsats med jordarbeiding, når jorden er våt, er
redskapene viktige.
Viktigske redskapen er:
Denne påstanden vil
jeg bla. føre bevis for
i innlegget.
•
•
•
•
•
•
•
•
Fokus !
God etablering med høy, ensartet spireprosent
En jord, der gir røttene adgang til
oksygen,
vand, og
varme
Adgang til næringsstoffer
Jorden har en struktur, som understøtter
planterøttenes vekst og spreiing.
Ideelle vekstbetingelser i jorden.
Hva er dette ?
”Jorden på åkeren må være det
opptimale voksested for plantene”
•
•
•
Siger man det til bonden, siger han: Det er kjent viten.
Spørsmål: Hva gjør du for å oppnå slik ?
Svaret kunne være: Ja, vanligvis gjør jeg ….
• Stripene på bildet er uttrykk for hemmet vekst
!
Al jordarbeiding må velges etter den oppgaven, som
skal løses og etter jordforholdene.
Se på åkerne. Kan han forbedre noe ?
• Ved vanlig kjøremønster vil hele overflaten bli
kjørt på minst 1 gang pr år, og i gjennomsnitt
mer !
10
2
Litt om jordens fysiske egenskaper
…egenskaper
•
Jordens tekstur
Beskriver jordpartiklenes
størrelse og
størrelsesfordeling
•
Jordens struktur:
Beskriver jordpartiklenes
leiring i forhold til
hverandre.
Tekstur
Partikkelstørrelser
•
•
•
Markjord består av
sand, silt og
leirpartikler, i et
blandingsforhold.
I tillegg inneholder
jorden organisk
material.
Blandingsforholdet
avgjør jordens
mekaniske
egenskaper.
Jordtypenes generelle egenskaper
Jordens struktur
Sandjord.
Lejret som enkeltkorn.
Lerjord.
Lejret som kolloider.
Kolloider består av ”klumper av
partikler”, som bindes
samme av elektriske ladede
salte på partikkeloverflaten.
3
Lerjordens struktur
Jordens innhold av luft
•
Tv. ses en skisse av en jordprøve slik den ser ut, når
det blir tatt ut.
Etter hvert som
lerjorden tørker opp,
blir strukturen særlig
tydelig pga sprekking.
•
Til høyre ses den volumenmessige fordelingen av fast
stoff, væske og luft.
Jordtyper og volumefordeling
Overføring av trykk i jorden
•
•
Det er særligt
andelen av
hulrom med luft
eller vann i
jorden, som
redusers ved
deformasjon av
jorden.
•
Våt jord overfører
trykket dypere ned i
jorden enn tør jord.
Effekt av tungere maskiner
Overføring av kraft fra trekkende
hjul
•
•
Trykket fra en
tung maskin går
dypere i jorden
enn fra en lett,
ved samme
marktryk.
Vanligvis klarer jorden den horisontale påvirkning, den
får fra et trekkende hjul
4
Kjøring m. trekkende hjul…
•
Lerkolloider med partikler og aggregater, der er
forbundet pga. elektrisk ladede partikler. Når
traktorens dekk påfør den øverste en horisontal kraft
(mot venstre), hva skjer da ?
Vanninnholdets betydning for
jordens mekaniske egenskaper
•
Vanninnholdet gjør at jorden mister sin evne til å
overføre hjulenes krefter, da kolloidene skilles ad. I
tillegg er lerjordens ”klebekraft” til hjul større enn
jordens interne binde-krefter.
Økende vanninnhold i jorden
Økende vanninnhold i jorden
Jordtype
Virking av økende vanninnhold og
samtidig bearbeiding
Jordtype
Virking av økende vanninnhold og
samtidig bearbeiding
Sand
Vann gjør det lettere for de enkelte
partiklene å forflytte seg i forhold til
hverandre, spesielt hvis der er fritt
vand i jorden. Partiklene har mindre
tyngde under vand.
Ler
Silt
Silt uten ler reagerer oftest som
sand. Ved økende lerindhold vil
siltjorden reagere mer og mer som
lerjord.
Økende vanninnhold i lerkolloidene
fortynner saltene på partiklenes
overflater. Dette reduserer den
elektriske bindingskraften – herved
reduseres aggregatenes stabilitet.
Kolloidenes klebekraft til fx dekk blir
større enn deres interne bindingskrefter.
Fritt vann vil bevirke slemning, hvor
vann og lerpartikler virker som
smøremiddel blant kolloidene.
Risikoen for komprimering økes
kraftig.
Økende vanninnhold i jorden
Virking av økende vanninnhold og
samtidig kjøring eller bearbeiding.
Uavhengig av jordtype.
Reduksjon av bæreevne
Ved økende vanninnhold reduseres
jordens bæreevne, slik at hvis den
samme påvirkning påføres jorden
med ulik vanninnhold, vil
deformasjonen og komprimeringen
øke ved økende vanninnhold.
Komprimering
Jordens hulrom til luft og fritt vand
reduseres. Røttenes evne til å skape
vei igjennom jorden reduseres.
Røttenes tilgang til oksygen
reduseres.
Byggeri og Teknik
5
Jordens mekaniske egenskaber
Det opptimale tidspunktet for bearbeiding er
der, hvor den enkelte
bearbeidingen påvirker
jordens struktur mest
mulig mot det, vi ønsker
(fx smuldring).
Optimale tidspunkt
Det opptimale tidspunktet for bearbeiding
•
Når den enkelte bearbeidingen påvirker jordens
struktur mest mulig fram mot det, vi ønsker
○ Smuldring ved tildanning av såbed
•
○ Bra snuing av den enkelte fåren ved pløying
Skaper minst mulig uønsket effekt
○Pulverisering av lerjord ved danning av såbed
Jo mer ler i jorden, desto
mindre blir tidsvinduet
for optimal bearbejding.
Tildanning av såbed
• Jordarbejding må utføres på det tidspunktet,
hvor jorden er nemmest å ”smuldre” til et
fornuftigt såbed / plantebed
○Fx elting og glitting, der det er for vått
Det ideelle såbed
•
Pakket – for å sikre ensartet sådypde, og for å unngå
kjørespor
•
•
Smuldret jord m. små knolde (aggregater) om frøet
Mest mulig jordfugt, uden at jorden skades !
• Bearbejding må skje med minst mulig
maskinkraft. Trekkraft, som overførs fra
traktorhjul til jorden medvirker til genpakking av
jorden !
Jordstruktur
Jordstruktur
Hviss jorden er vannmettet over lang tid, hender ofte en
”komprimering” pga. dette – når vandet endelig er
drenert bort, er jorden oftest så tet at plantevektsen
hæmmes !
6
Pakking og utbytte
Bearbeidingstype og utbytte
…ødelagt jord ?
Spor i lerjord, fra Belgia.
Foto: Borghild Glorvigen
Byggeri og Teknik
Kan man reparere på skadene ?
Mulige metoder til reparasjon
•
Kanskje……
•
Mekanisk løsning kun ved meget alvorlig pakking (fx
vendeteig og innkjøringer, evt. i søk, hvor der ikke står
vann)
Fremme biologisk løsning av jorden
○ Flerårige vekster
○ Olievekster
○ Alsidige vekstskifter
○ Fangvekst til Nitrogen mv
○ Fred og føde til meitemark...
7
Reparasjon av pakkeskader
…reparasjon…
Oppgaven deles i 2
• A) reparasjon av pløyesjiktet
• B) reparasjon av dypere liggende jordmasse.
…reparasjon…
Løsning i dybden
Reparasjon av pløyesjiktet:
1. Vent til jorden blir lagelig. Vannet må først drenere
sig bort.
2. Spor jevnes ved å forflytte material. Bearbeiding på
skakk. Bruk fx kraftig harv, m. påbygget slodd,
skålharv, freser, rotorharv.
3. Pløying, så dypt som du kan.
4. Tildanning av såbed. Er det vanskelig, må man
kanskje nøyes med et litt grovere såbed enn vanligt
Skal løsning i dybden (grubbing) ha effekt, må begge
følgende 2 hovedkrav oppfyldes:
• For å ha effekt når jorden er våt, må løsningen utførs
når jorden er tør. Ellers skades jordstrukturen mer end
den forbedres !
• Løsneredskabet må forflytte al formasse oppover –
ikke sidevejs. Det betyr at al materiale, som kommer i
kontakt med jorden, må være vinklet på 30 – 40°i
forhold til bakken, og IKKE 90°.
Mer løsning i dypden, fx med grubber ?
Vent til jorden er tør – dvs. til høsten.
Vurdering av løsner
Effekt af løsning — Foulum, DK
Penetreringsmodstand, MPa
Løsning
0
1
2
3
0
1
2
0
Dybde, cm
10
20
3
4
Løsning/
genpakning
LL+
30
40
50
60
Godt i vei, men ikke perfekt ..
6 måneder efter
3½ år efter
8
...meitemark...
Meitemark – en god hjelper til løsning av jorden.
Den skal bare ha fôr !
Fôr til meitemark..
Jordpakking – betydende faktorer
De meste betydende faktorene til å skape jordpakking
er – i prioritet rekkefølge med viktigste faktoren øverst:
1. Jordfuktighet
2. Antall kjøringer
3. Traktorens totalvekt
4. Lufttrykk i dekkene
5. Dekkdimensjon
6. Hjulsliring
7. Kjørehastighet
Kilde: Trond Børresen, Jordarbeiding kompendie, 1983
Jordarbeiding i våt klima anbefalinger
Undgå pakkingsskader
1.
Rør ikke jorden når den er fuktig eller våt !
2.
Vurder alternativene –
Viktigt: Det er å inngå kompromis å lage
jordarbeiding i fuktig og våt jord. Vi kan bare
minske skadevirkningene – ikke unngå de !
Glem alt om begrepet ”pleier” – fx jeg pleier å høstpløye”
1. Høstpløying skader jorden, men frost og tele bedrer litt på
skadene.
2. Vårpløying – får jeg til å lage bra såbed ?
3.
Veiledning for den som må
bearbeide våt jord
Vent !
Med mindre man har stiv, tung leir, bør man vente med å
bearbeide jorden, inntil den blir lagelig !!
1.
2.
3.
4.
Vent sålenge du kan, slik at noe av vannet
forsvinner.
Arbeide så grunnt som muligt i jorden.
Pløying: pløy litt grunnere enn vanligt.
Traktoren: Minst mulig vekt på traktoren
1. Mest mulig jul.
2. Minst mulig lufttryk i hjulene
9
…gjeller dette og på sandjord ?
Tanker om fremtiden metoder
•
Dyrkeren må ta sikte på:
•
•
Ja, alt foran gjeller og
på sandjord !
Sandjordens struktur
påvirkes og ved
bearbeiding når den er
våt.
Mesteparten av
skaden påføres
pløyesjiktet og sjiktet
rett under !
•
•
•
•
•
•
•
Øke jordens dreneringsevne
Vedlikeholde –og øke etableringen av
dreneringsanlegg
Mer biomasse i jorden; tilbakeføring av halm eller
fangvekster.
Redusere behovet for mekanisk bearbeiding
Stor sporvidde på kjøretøyer.
Øket arbeidsbreidde på redskapene
Faste kjørespor m. GPS, …..
Utfordringene framover
•
•
•
•
Å sette fokus på at jorden er viktigste parameter for
plantevekst !
Sett fokus på å skape jorden som den opptimale
vokseplass for plantene – ta sikte på å løse oppgaven
bedst muligt !
Ta (mer) hensyn til jorden i praksis, når der velges
innsats og tidspunkt for jordarbeiding.
Ta inn nye eller andre fremgangsmåter !
Takk for oppmerksomheten !
Gunnar Schmidt
Maskinteknisk rådgiver,
Hedmark Landbruksrådgiving
Tlf. +47 469 42 600,
E-mail: [email protected],
Web: hedmark.lr.no
58
10