Transcript Bestum skoles vurderingshefte.

Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2010
INNHOLDSFORTEGNELSE
Elevvurdering
s.3
Hva skal vurderes?
Begrepsavklaringer
s.6
Kompetansemål
Delmål
Kriterier
Undervegsvurdering
Sluttvurdering
Ulike vurderingsformer
Egenvurdering
Kameratvurdering
Tilbakemeldinger og framovermeldinger
Vurderingslogg
Læringspartnere
To stjerner og et ønske
Trafikklyssystemet
”Larven”
Blooms taksonomi
Mappevurdering
Elevsamtalen
Utviklingssamtalen
Kartleggingshjul
Vedlegg:
Larven
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
2
s.8
s.8
s.8
s.9
s.10
s.11
s.12
s.13
s.14
s.16
s.17
s.18
s.19
s.20
ELEVVURDERING
Elevvurdering omfatter alle undervisningsaktiviteter som har til hensikt å kartlegge
elevens kunnskaper og kompetanse. Formålet med elevvurdering er å bidra til at
eleven når de oppsatte kompetansemålene.
I forskriften til opplæringsloven kapittel 3 finner vi blant annet følgende:
§ 3-1 Rett til vurdering
Elever i den offentlege grunnskoleopplæringa har rett til vurdering etter reglane i
dette kapitlet. Retten til vurdering innebær både ein rett til undervegsvurdering
og sluttvurdering, og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.
Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir
vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for
eleven kva som er grunnlaget for vurdering.
§ 3-2 Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og utrykkje
kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av fag. Vurderinga skal gi god
tilbakemelding og rettleiing til elevane.
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag
for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.
Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av
opplæringa i faget.
Formålet med vurdering i orden og åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til
eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og
åtferd.
§ 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag
slik dei er fastsette i læreplanverket.
I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fårvær, eller forhold
knytte til orden og åtferda til eleven trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget
kroppsøving leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til
eleven.
Læraren skal så langt råd er, skaffe seg tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere
kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Eleven
skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere
eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde
vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for
vurdering manglar.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
3
§ 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd
Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i
tråd med ordensreglementet til skolen.
Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa,
og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom
anna om eleven er punktlig, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med
nødvendig læremiddel og utstyr.
Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor
medelever, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber blant
anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.
Vurderinga i orden og åtferd skal haldast åtskilt frå vurderinga av eleven sin
kompetanse i fag.
I vurderinga av orden og åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har.
§ 3-8 Dialog om anna utvikling
Eleven har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av
opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
§ 3-9 Kontakt med heimen i grunnskolen
Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret.
Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med
kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i
faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga sett i lys av
opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å
leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven.
§ 3-11 Undervegsvurdering
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for
tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar sin kompetanse i fag.
Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og
skriftleg.
Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om
sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga.
Elavar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og
rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei.
§ 3-12 Eigenvurdering
Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta
aktivt i vurderinga av sitt eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
4
Hva skal vurderes?
1. Kompetansenivå i fag
I opplæringslovens § 3-4 står det at det skal gis en beskrivende vurdering av
hvordan eleven står i forhold til kompetansemålene i fagene i Læreplanverket
for Kunnskapsløftet med sikte på at eleven på best mulig måte skal nå disse
målene.
2. Orden og atferd
Vurderingen skal ta hensyn til om eleven viser vanlig god arbeidsinnsats og
følger skolens ordensreglement. Det skal tas hensyn til elevenes forutsetninger,
og til vanlig skal det ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser.
3. Dialog om annen utvikling
§ 3-4a i forskriften til opplæringsloven sier; ”Læraren skal jamnleg ha dialog
med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og
prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”
Innholdet i denne dialogen skal ikke dreie seg om fagene, men om overordende
tema som vi finner i formålsparagrafen og den generelle delen av
Læreplanverket for Kunnskapsløftet, samt prinsipper for opplæringen.
Samtalen skal ta for seg overordnede forhold som er av betydning for at eleven
skal få det opplæringstilbudet han eller hun har krav på, forhold som angår hans
eller hennes personlige utvikling, trivsel og læringsmiljø. Sentrale tema vil også
være tilpasset opplæring, medvirkning, samarbeid, sosial og kulturell
kompetanse og identitetskonstruksjon.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
5
BEGREPSAVKLARINGER
Kompetansemål

Beskriver hva elevene skal mestre etter endt undervisning på ulike årstrinn

Skal stå korrekt sitert når planer deles ut til elever og foreldre

Bærer i seg de grunnleggende ferdighetene
Kunnskap og kompetanse
Kunnskap er noe du har eller får. Kompetanse er noe mer enn reprodusert
kunnskap; kompetanse er å anvende det du kan. Kompetanse er noe du viser.
Kompetanse mister du ikke, du kan stadig øve den opp gjennom nye handlinger.
Kunnskap kan/vil du glemme.
Å prøve kompetanse betyr andre oppgaver og utfordringer, nye arbeidsmetoder og
variasjon. Den problemorienterte opplæringen gir kompetanse. De
lærebokorienterte prøvene som ikke er differensierte tester kunnskapene.
Delmål

Er etapper på vegen mot et kompetansemål

Beskriver hva elevene skal mestre eller utvikle

Skal vurderes gjennom ulike arbeider, oppgaver, prøver, øvinger og lignende
fram mot vurdering av kompetansemål
Kriterier

Vurderingskriteriene forteller hva som legges vekt på ved vurderingen.

Kriterier beskriver kvaliteten på det en elev mestrer i forhold til
kompetansemålene.

Elevene skal vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal
vurderes. Det betyr at det må være tydelige vurderingskriterier som er relatert
til målene for det de arbeider med. Hensikten med beskrivende kriterier er å
oppnå mer presise tilbakemeldinger enn for eksempel karakterer og generell
ros.

Elevene skal utfordres til å utvikle kriterier på måloppnåelse sammen med
medelever og lærer. En diskusjon om læringsmål og hva som kjennetegner
måloppnåelse, vil bidra til at elevenes motivasjon øker.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
6
Undervegsvurdering
Undervegsvurdering har som hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler
sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring.
Undervegsvurdering skal man gi løpende i opplæringen som veiledning til eleven.
Den skal hjelpe til å fremme læring og utvikle kompetansen til eleven.
Sluttvurdering
Sluttvurdering har som hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved
avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget
i videregående opplæring.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
7
ULIKE VURDERINGSFORMER
Egenvurdering
Egenvurdering er hjemlet i opplæringslovens § 3-1 der det står: ”Det skal legges
vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til
rette for at elevane kan gjere eigenvurdering…”
I § 3-4 står det; ”Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid.”
I Læringsplakaten står det at skolen skal legge til rette for elevmedvirkning.
Dette følges opp i prinsipper for opplæringa på følgende måte:
”Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av
opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor
omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet
i forhold til alder og utviklingsnivå.”
Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel den mest
betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn.
Skolen skal legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering.
Elevene skal kjenne til de kriteriene som legges til grunn for vurderingen av dens
arbeid. Eleven skal ikke bare bli vurdert, men også selv vurdere kvaliteten på eget
arbeid, hva de faktisk mestrer og hva som kan gjøres bedre.
Elevenes egenvurdering kan gjennomføres på mange ulike måter. To stjerner og et
ønske, vurderingslogg og elevsamtalen egner seg godt til egenvurdering.
Kameratvurdering
Når to eller flere elever gir hverandre respons eller tilbakemelding på et arbeid
kaller vi det kameratvurdering. Responsen skjer etter gitte kriterier som begge
parter kjenner på forhånd; den som blir vurdert, vet hva han eller hun skal bli
vurdert ut fra, og den som vurderer vet hva han eller hun skal se etter og si noe
om.
Ulike metoder kan benyttes i kameratvurdering, for eksempel to stjerner og et
ønske. Den som vurderer kameraten sin, skal da finne to punkter i den andres
arbeid hvor kriteriene er fulgt og ett punkt som bør arbeides videre med hvor
kriteriene ikke er oppfylt. Andre metoder kan for eksempel være bruk av
læringspartner og vurderingslogg.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
8
Tilbakemeldinger og framovermeldinger
”Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, instruktører og medelever er en viktig del av
læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det
er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å
utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid.”
←
→
Tilbakemelding:
Hva har eleven fått til?
Framovermelding:
Hva kan eleven jobbe videre
med?
Lærer skal vurdere elevenes arbeider i form av:
1. Tilbakemeldinger
Beskriver hva eleven faktisk har fått til.
2. Framovermeldinger
Beskriver hva eleven skal jobbe videre med.
Det er viktig å gi ros. Ros styrker elevens selvbilde og bidrar til å utvikle relasjonen
mellom lærer og elev. Rosen virker best når den en konkret og begrunnet; ”Jeg
synes at du har gjort et godt arbeid, fordi du har…” Å gi ros er ikke nok. Eleven
trenger hjelp til å utvikle seg selv. Dette kan vi relatere til Lev Vygotskys
forestilling om den proksimale utviklingssone, der lærerens oppgave er å veilede
barnet fra den aktuelle sonen til en kompetanse i ytterkanten av den proksimale
sonen. Det innebærer at lærere må ha god læreplankunnskap og kjenne til
effektive læringsstrategier, slik at elevene kan få de tilbakemeldingene som best
hjelper dem i læringsprosessen fremover - en framovermelding. Framovermeldinger
skal ikke være tekniske instruksjoner som fører til at eleven kopierer lærerens
atferd, eller ”utfører ordre”. Målet er å gi eleven dypere innsikt, og dette nås
gjennom refleksjon. Gode framovermeldinger skal fremme refleksjon og bidra til
faglige utvikling.
Kjennetegn på gode framovermeldinger:


De er tydelig relatert til læringsmålet, også slik at eleven bevisstgjøres om
målet for det videre arbeidet.
De har fokus på de oppgavene som skal utføres, ikke på eleven eller
undervisningen.
De er tilpasset elevens læringsbehov, slik at de virker motiverende for
elevens videre læringsarbeid.
De stimulerer elevens ønske og vilje til å ta ansvar for egen læring.

De bidrar til økt forståelse både for arbeidsmåter og faget.


Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
9
Vurderingslogg
Når ordet logg brukes i pedagogisk sammenheng, tenker man gjerne på loggbok som
nedtegnelser for å følge med i egen faglig utvikling. Loggen kan brukes som
grunnlag for vurderingsdialoger både i forhold til faglige mål og annen utvikling.
Denne metoden kan også brukes av elevene til å reflektere over sin egen
læringsprosess. Daglige skriftlige refleksjoner, oppsummeringer og eventuelle
spørsmål er en god måte å hjelpe elevene å nå kompetansemålene på. Loggen leses
av læreren og leveres tilbake til elevene, gjerne med kort kommentar.
For eleven kan logg blant annet:
 Utvikle evnen til å reflektere over egen læring
 Gjøre det mulig å melde tilbake til læreren hva de trenger mer hjelp til.
For læreren kan loggen blant annet gi:
 Innsikt i hvor eleven står faglig.
 Innsikt i hva eleven trenger mer hjelp til.
 Tilbakemeldinger om hvordan undervisningen fungerer.
Loggskriving er et viktig redskap i arbeidet med å vurdere faget og egen innsats.
Daglige skriftlige refleksjoner, oppsummeringer og eventuelle spørsmål er en god
måte å dokumentere at vurdering er gitt. Logg er likevel i første rekke elevens
redskap til å følge med i sin egen læringsutvikling og et hjelpemiddel for læreren i
veiledningsprosessen. Når elevene skriver logg er det en forutsetning at de må
sette seg inn i målene for fagene de arbeider med, noe som kan virke
motivasjonsskapende og bidra til synliggjøring av måloppnåelsen underveis.
Eksempler på spørsmål:
 Hva er det viktigste du har lært denne uken?
 Hva har du strevd med å lære den siste perioden?
 Hva må du jobbe mer med?
 Hva må du gjøre for å få dette bedre til?
Lærelogg i matematikk:
 Hva har du lært i matematikk den siste uken?
 Er du fornøyd med innsatsen din i faget?
 Er det noe du bør arbeide ekstra med framover?
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
10
Læringspartnere
To og to elever utgjør hverandres læringspartnere. Læringspartnerne er satt
sammen tilfeldig, gjerne ved at navnene trekkes. Det anbefales at sammensetning
av partnere skifter relativt ofte, gjerne annenhver uke. Læringspartnere hjelper
hverandre i læringsarbeidet, og er hverandres diskusjons- og samtalepartnere.
Kan for eksempel benyttes til:
 Å diskutere om oppgaver er forstått
o ”Hva skal vi gjøre?”
 Å diskutere faglige målsetninger
o ”Hva innebærer dette målet?”
 Å diskutere begreper og ord
o ”Har vi forstått hva det betyr?”
o ”Hva forstår du med dette begrepet?”
 Å diskutere hvordan mål skal nås
o ”Hva må vi gjøre for å nå dette målet?”
o ”Hvordan er det hensiktsmessig å arbeide for å nå målsetningen?”
 Å diskutere kriterier for måloppnåelse.
 Kameratvurdering
 Forbedringer av eget og andres arbeid
o ”Hvordan kan du forbedre ditt arbeid ut i fra kriteriene?”
o Konkrete forslag til endringer
 Diskutere hva de har lært i løpet av en økt eller en dag
 Rette hverandres lekser
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
11
To stjerner og et ønske
To stjerner og et ønske er en vurderingsmetode der eleven selv, en medelev eller
læreren gir ros for læringsmål som er oppnådd (to stjerner), og setter et nytt mål
(et ønske) for det videre arbeidet.
De to stjernene forteller hva eleven har fått til, mens ønsket beskriver hva eleven
må jobbe mer med eller hvilke endringer/forbedringer eleven bør gjøre i sitt
arbeid. Vurderingen tar utgangspunkt i mål og kriterier. For at eleven, medeleven
eller læreren skal kunne vurdere arbeidet må disse være kjent for dem.
Metoden legger størst vekt på det som er bra, og er derfor en positiv måte å
vurdere på.
To stjerner og et ønske er en fin metode å benytte i egen- og kameratvurdering.
Metoden bør først og fremst benyttes til å vurdere et arbeid underveis i prosessen,
når elevene ikke er ferdig med et produkt. Vurderingen skal peke på positive sider
ved arbeidet og stake ut kursen for elvenes videre arbeid slik at kriteriene
oppfylles og læringsmålet nås.
To stjerner og et ønske…
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
12
Trafikklyssystemet
Trafikklyssystemet er et system der fargekoder benyttes for å beskrive hvor
vanskelig eleven synes en gitt oppgave er, eller hvordan eleven vurderer egen grad
av måloppnåelse.
Fargen rød benyttes dersom eleven synes en gitt oppgave er vanskelig, eller dersom
eleven ikke mestrer et oppgitt mål. Gult benyttes dersom oppgavens vanskegrad er
passe eller dersom eleven vurderer at den har middels grad av måloppnåelse. Det
innebærer at elven mestrer en del, man kan forbedre noe. Grønt benyttes dersom
eleven synes oppgavene er enkle eller mestrer læringsmålene godt.
Vanskelig
Passe
Lett
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
13
”Larven”
Bakgrunn
”Larven” er en arbeidsplan for de yngste elevene og er utarbeidet etter en metode
fra Alberta i Canada. Gjennom egenvurderingsarbeid ser elevene en tydelig
sammenheng mellom det de kan og det de må jobbe videre med. Egenvurderingen
som skjer under arbeidet med ”Larven” kan brukes som et hjelpemiddel både for
lærer og elev. Metoden gir en oversikt over de yngste elevenes læringsprogresjon.
Læreren veileder elevene med egenvurderingen, samt hvordan de kan vurdere
hverandre.
Planlegging og gjennomføring
”Larven” tar utgangspunkt i ukens/periodens mål. I ”Larven” er det satt opp
konkrete oppgaver som eleven skal jobbe med. ”Larven” kan brukes som en
fredagssjekk med egenvurdering i fokus. Alle elevene jobber med de samme
målene, men oppgavene er differensierte. På venstre side av larvekroppen er
oppgavene av en slik art at alle skal kunne klare dem, mens på høyre side er
oppgavene mer sammensatte. Når oppgavene skal utarbeides kan man ta
utgangspunkt i Blooms taksonomi. Elevene velger selv rekkefølgen på oppgavene og
hvor lang tid de bruker på hver oppgave. Tidligere i uken har elevene arbeidet med
det samme fagstoffet på mange ulike måter, for eksempel drama, gruppearbeid,
friskriving, samtaler eller andre arbeidsmetoder.
Før arbeidet med ”Larven” starter må læreren gjennomgå alle oppgavene med
elevene. Hver elev har tre klosser i fargene rødt, grønt og gult foran seg. Hvis de
ikke forstår hva oppgaven dreier seg om, plasserer de den røde klossen øverst. På
den måten får læreren en oversikt over hvor mange og hvem som har forstått
oppgaven og hvem/hvor mange som trenger ytterligere forklaringer.
Læreren veileder elevene under arbeidet med ”Larven” og samtaler om elevenes
egenvurdering og hvorfor de har vurdert som de har gjort. Når læreren veileder
elevene, bruker elevene igjen klossene rødt, gult og grønt. Dersom eleven har
plassert den røde klossen øverst, betyr det at eleven trenger hjelp og veiledning.
Elevene trenger altså ikke rekke opp hånda til læreren kommer. Læreren hjelper
elevene med det de synes er vanskelig. Elevene blir mer bevisste på hva de kan og
hva de bør jobbe mer med.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
14
Underveis i arbeidet fyller elevene ut symboler på skjemaet som viser:
 hvor vanskelig de synes oppgaven var
 hvor mye de har lært
Symbolene i form av farger og ansiktsuttrykk, hjelper eleven å gjøre
egenvurderingen mer konkret.
Vanskelig

Jeg lærte mye
Passe

Jeg lærte litt
Lett

Jeg lærte ingenting
Til slutt skriver de to til tre setninger nederst på skjemaet om hva de kan.
Arbeidsplanen ”Larven” kan både forenkles og bygges ut.
Larve 4. trinn
For eldre elever kan man nivådifferensiere oppgavene i større grad, samt knytte
vurderingskriterier til de ulike målene.
Larve 1. trinn
For de yngste elevene kan en bruke en forenklet utgave av ”Larven”. Elevene har
kun en kropp å forholde seg til, men vurderingen og framgangsmåten er den
samme. I begynnelsen er det hensiktsmessig å benytte bilder og symboler for å vise
hvilken oppgave elevene skal gjøre. Målene er synlige i klasserommet.
Differensiering kan for eksempel gjøres ved at man har et matematikkmål og
elevene kan velge mellom to matematikkark der det ene er litt vanskeligere enn
det andre.
Larve: vedlegg
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
15
Blooms taksonomi
KUNNSKAPSMÅL
Nyttige verb
Eksempler på
oppgaver
VURDERING

Bedømme
Bedømme, drøfte, diskutere, vurdere, kritisere,
avgjøre, begrunne

Vurdere
Hvordan har litteratur
påvirket mennesker
gjennom tidene?

Drøfte

Diskutere

Avgjøre

Begrunne
SYNTESE

Kombinere
Generalisere, kombinere, velge, organisere,
oppsummere, trekke konklusjoner

Foreslå
Koble sammen innlært stoff fra ulike deler av faget
til å løse komplekse oppgaver på en original måte.

Velge

Konkludere
ANALYSE

Analysere
Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke,
finne ut, fortolke

Identifisere

Undersøke

Fortolke

Sjeldne mellom

Gjøre rede for
ANVENDELSE

Finne
Overføre, kunne bruke, beregne

Bruke
Bruke innlært stoff til å løse enkle oppgaver på en
standardisert måte

Beregne
FORSTÅELSE

Forklar
Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og
særtrekk, karakterisere

Beskriv Finn
likheter/ulikheter
Gjengi lærestoff med egne ord, trekke
sammenbindende linjer mellom ulike deler av
fagstoffet, påpeke likheter og forskjeller

Karakterisere
Hva er typiske trekk
for eventyr?
FAKTAKUNNSKAP

Fortell
Når var middelalderen?
Gjengi, beskrive, definere, regne opp

List opp
Lavt

Gjengi
Nevn eksempler på
noen som levde under
middelalderen.
nivå

Beskrive

Navngi

Hvem

Hva

Hvor
Høyt
nivå
Gi uttrykk for egne refleksjoner omkring
kunnskapens validitet og nytteverdi
Bruke innlært stoff til å dele opp komplekse
oppgaver i enklere delproblemer, skille disse fra
hverandre og løse delproblemene hver for seg
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
16
Skriv et essay hvor du
reflekterer over
eventyrenes verdi i
dagens samfunn.
Analyser eventyret
”Askeladden og de
gode hjelperne” og
sammenlign med et
moderne eventyr
Gjør rede for
litteraturen i
middelalderen.
Hva skiller litteraturen
i middelalderen fra
litteraturen i senere
epoker?
Kan du finne typiske
eventyrtrekk i
eventyret ”Askeladden
og de gode hjelperne”?
Skriv et moderne
eventyr.
Kan du si noe om
forskjellene mellom de
sjangrene du nevner?
Hvilke sjangere var
typiske for
middelalderen+
Mappevurdering
Mappevurdering er en læringsfremmende vurderingsmetode som har til hensikt å
stimulere elevene til å engasjere seg i egen læringsprosess. I skolen brukes ordet
”mappe” om en samling elevarbeider, og mappevurdering innebærer veiledning og
vurdering av de arbeidene som ligger i mappen. Metoden bygger på et positivt
elevsyn ved at eleven får veiledende kommentarer som bidrar til forbedring av en
oppgave. Det legges altså stor vekt på utviklings- og læringsaspektet og på
bevisstgjøringen.
I mappevurdering opererer men som regel med to mapper:
Arbeidsmappen og presentasjonsmappen.
Arbeidsmappen vil inneholde en rekke ulike arbeider; tekster i ulike sjangere,
tankekart, utkast til mer eller mindre ferdige produkter så vel som tegninger og
foto.
Presentasjonsmappen inneholder et begrunnet utvalg av bearbeidede oppgaver
som eleven selv har valgt fra arbeidsmappen etter nærmere angitte
vurderingskriterier. Mappen bør inneholde elevens refleksjon over ferdige
resultater – og veien dit. Ved å begrunne utvalget sitt, blir elevene bevisste på
egne fremskritt og egen utvikling. Prøver, logger, egenvurderinger, veiledning fra
lærer, kameratvurderinger og foreldrerespons skal også legges i
presentasjonsmappen.
Mappevurdering vil gjøre det lettere for læreren å gi veiledning i selve
arbeidsmåten, og inkludere prosessen i vurderingen når det er ønskelig.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
17
Elevsamtalen
I opplæringslovens forskrift § 3-4a heter det:
”Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i
opplæringslova, generell del og prisnipp for opplæringa i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet”.
En elevsamtale er en planlagt, forberedt, personlig og fortrolig samtale mellom
kontaktlærer og elev. Elevsamtalen har til formål å hjelpe elevene med
læringsarbeidet og utvikling av gode og selvstendige læringsstrategier. Den skal
også bidra til å skape selvtillit og på den måten styrke elevens faglige og sosiale
læringsprosess. Gjennom samtaler med elevene om hvordan de arbeider og hva
som er vanskelig, er læreren med på å gi elevene innsikt i egne læringsprosesser
samtidig som læreren motiverer og veileder elevene slik at de kan komme videre i
arbeidet.
Bestum skole har egne skjemaer for elevsamtalen. På den måten kan både eleven
og læreren være godt forberedt til samtalen. Elevsamtalen benyttes til å følge opp
elevenes individuelle målsetninger, samt andre momenter fra utviklingssamtalen.
Læreren må selv formulere og tilpasse samtalen på en slik måte at den passer til
den enkelte elev. De reflekterende spørsmålene er spesielt viktige. Hva har du fått
til……? Hva skal til for at du skal klare……? Hva kan jeg gjøre …? Hva kan du gjøre …?
bør derfor benyttes som tilleggsspørsmål, både for å unngå ja-nei svar, og for å
sikre elevenes refleksjon og bevissthet over egen rolle.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
18
Utviklingssamtalen
Utviklingssamtalen holdes to ganger i året etter initiativ fra kontaktlærer, og er en
planlagt og strukturert samtale mellom lærer, elev og foresatte. Tidsrammen for
samtalen er satt til en halv time pr. semester. Samtalen styres av lærer, og følger
en felles mal som er utarbeidet ved Bestum skole.
Om samarbeidet med hjemmet sier opplæringsloven og forskriftene at:
”Samarbeidet mellom skole og heim er eit gjensidig ansvar, men skolen skal ta
initiativ og leggje til rette for samarbeidet.”
Videre sier den:
”Foreldre og føresette har hovudansvaret for eigne barn, og dei har stor innverknad
på motivasjonen og læringsutbyttet deira”.
For at eleven skal ha gode læringsvilkår, er det derfor viktig med en god dialog
mellom skole og hjem. Sentralt i samarbeidet står dialogen om den faglige og
sosiale utviklingen til eleven. Skolens mål er at foresatte skal oppleve at de har en
reell mulighet til å innvirke på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt.
I følge forskriftene skal utviklingssamtalen gi informasjon om elevens innsats, samt
måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Videre skal samtalen ha fokus på hva
eleven skal arbeide videre med fremover og hvordan foresatte kan bidra til å
fremme måloppnåelsen til eleven.
Utviklingssamtalen holdes på bakgrunn av en skriftlig vurdering. Denne vurderingen
skal bygge på den måloppnåelsen eleven har ut i fra mål med tilhørende kriterier.
Den skriftlige vurderingen utgjør også er en kontrakt mellom foresatte, elv og
lærer. Signeringsskjema for gjennomført samtale skal signeres av foresatte, elev og
lærer etter gjennomført samtale.
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
19
Kartleggingshjul
Bestum skole har utarbeidet et kartleggingshjul for å ha oversikt over og kunne
følge elvenes faglige ståsted og utvikling i basisfagene matematikk, engelsk og
norsk. Kartleggingene danner grunnlag for tiltak for trinn og den enkelte elev.
Kartleggingshjulet beskriver hvilke kartlegginger/tester som skal gjennomføres, til
hvilket tidspunkt de skal gjennomføres og hvilke trinn de skal gjennomføres på.
Alle resultater fra kartleggingene skal av lærer legges på Fronter under
”Vurderingskoordinators hjørne”, ”Kartlegginger”, ”Resultater” og i riktig mappe
avhengig av hvilken kartlegging og hvilket trinn.
Fag
Norsk
Kartlegging
Arbeid med ord
Carlsten
STAS
Ordkjedetest
LUS
Nasjonal prøve
Kartlegging av
leseferdighet 1. trinn
Kartlegging av
leseferdighet 2. trinn
Kartlegging av
leseferdighet 3. trinn
Kartlegging av
leseferdighet 6. trinn
Matematikk Nasjonal prøve
M-prøver
Ane Brun Dahle
Alle teller
Kartlegging av
regneferdighet 2. trinn
Kartlegging av
regneferdighet 3. trinn
Engelsk
Nasjonal prøve
Naturfag
Oslo-prøve
IKT
Oslo-prøve
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
Intern/ekstern
Intern
Trinn
3.-7. trinn
Intern
Intern
Intern
Intern
Ekstern
Ekstern
Tidspunkt
Høst
Vinter
Vår
Ved behov
Ved behov
Ved behov
Kontinuerlig
Høst
Vår
Ekstern
Vår
2. trinn
Ekstern
Vår
3. trinn
Ekstern
Vår
6. trinn
Ekstern
Intern
Intern
Intern
Ekstern
Høst
Ved behov
Høst
Høst
Vår
5. trinn
2.-7. trinn
1. -7.trinn
1.-7.trinn
2. trinn
Ekstern
Vår
3. trinn
Ekstern
Ekstern
Ekstern
Høst
Høst
Høst
5.trinn
5. trinn
5. trinn
20
3.-7.trinn
2. -7. trinn
1.-7.trinn
5. trinn
1. trinn
ORGANISERING AV SKOLEDAGEN
Læringssløyfen
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
21
Fortell skriftlig om
Sokrates og hva
han gjorde. Gjør
oppgaveark.
Forklar skriftlig
hvem Sokrates var.
Reflekter. Gjør
oppgaveark.
Jeg kan fortelle om filosofen Sokrates.
Beskriv muntlig
hvordan
himmellegemene
beveger seg ut fra
tegning.
Forklar muntlig
hvordan
himmellegemene
beveger seg
gjennom egne ord.
Jeg kan beskrive hvordan jorda, sola og
månen beveger seg i forhold til hverandre
Les teksten s 27-29 i
God i ord b. Skriv
fem nøkkelord i
arbeidsboka di.
Velg en bokstav i
løkke du må øve
på. Skriv pent i
løkkeboken din.
Jeg kan finne nøkkelord i
en tekst
Jeg kan skrive
løkkebokstavene
Les teksten s 38-45 i
God i ord b. Skriv fem
nøkkelord i arbeidsboka
di. Forklar hvorfor du
har valgt nøkkelordene.
Skriv av side 22 i
God i ord b. Skriv så
pent du kan i
løkkeboken din.
.
Gjør ferdig noe
i permen.
Gjør ferdig noe i
permen.
Fullføre noe
påbegynt.
Jeg kan nå:
 ________________________________________________________
 ________________________________________________________
 ________________________________________________________
Dag og dato:
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
Vurdering utført av:
22
________________________
Elev
Medelev
Lærer
NAVN:
Øve liten a b
a/b-sidene
Skriv lapp
Engelsk
Veksle
NAVN:
Skriv lapp
a/b-sidene
Vurderingsgruppa Bestum skole vår 2009
Øve liten a b
Veksle
23
Engelsk