Transcript Les om økologisk mat og dyrevelferd i faktaarket

FAKTA OM ØKOLOGISK
fakta MAT OG DYREVELFERD
UTFORDRINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRHOLD
Brennerivn. 7, 0182 Oslo
(+47) 22 20 16 50
[email protected]
www.dyrevern.no
Økologisk mat skal i utgangspunktet være mer dyrevennlig. På enkelte gårder
og for enkelte husdyrslag er det en reell forskjell. Ø-merket er imidlertid ikke en
forbrukergaranti for bedre dyrevelferd. Myndighetene nedprioriterer dyrevelferd i
sin økologisatsing, og har fjernet viktige krav i regelverket.
Oppdatert 01.05.2014
// NØKKELTALL
Landbruksdepartementets målsetning om andel økologisk
av alt norsk husdyrhold, innen 2020:
Andel økologiske landbruksdyr i Norge, i 2013:
Samvirkemeieriet Tines langsiktige målsetning om andel økologisk melk:
15 % [1]
0,6 % [2]
6 % [2]
// DYREVERNALLIANSENS ARBEID FOR BEDRE DYREVELFERD
Dyrevernalliansen arbeider for at dyrene skal få det bedre i norsk
økologisk landbruk. Vi ønsker at det legges til rette for bønder og
slakterier som satser på bedre dyrevelferd.
Du som er forbruker må få bedre informasjon om velferden
til økologiske husdyr, sammenlignet med konvensjonelt
industrilandbruk.
Ø-merket er ingen garanti for bedre dyrevelferd. Økologiske egg
er et klart positivt unntak. Det beste forbrukervalget er dermed
økologiske egg – noe som ikke nødvendigvis er lett å tolke seg fram
til ut fra informasjonen på eggkartongene. For andre husdyrslag
varierer det i hvilken grad økoregelverket krever bedre dyrevelferd.
Les mer om vårt arbeid for bedre økologisk dyrevelferd og mer
korrekt forbrukerinformasjon om økologisk mat.[54]
// INNHOLD
ØKOLOGISK REGELVERK
TANKEN BAK ØKOLOGISK DYREVELFERD
KONFLIKT MED ANDRE ØKOLOGISKE VERDIER
DRIFTSRELATERTE UTFORDRINGER
ØKONOMI PRIORITERES FORAN DYREVELFERD
MYNDIGHETENES SVEKKING AV ØKOLOGISK DYREVELFERD
DYREVERNALLIANSENS ARBEID
DU KAN HJELPE ØKOLOGISKE HUSDYR
KILDER
I eggindustrien har økologiske høner
klart best dyrevelferd. | A. Krag 2010
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
// MÅL OM BEDRE DYREVELFERD
ØKOLOGISK REGELVERK
Økologisk mat er merket med Ø-merket, som innebærer at matproduksjonen har fulgt økologisk
regelverk. Dette regelverket er et tilleggsregelverk til andre nasjonale forskrifter. Det er organisasjonen
Debio som forvalter det økologiske regelverket i Norge. Det er imidlertid Landbruksdepartementet som
bestemmer rammene for hvor strenge krav regelverket kan stille.
Det norske økologiske regelverket setter generelt ikke særlig
strengere dyrevelferdskrav enn det som gjelder for vanlig
landbruk. Landbruksdepartementet har vedtatt at Debio ikke
får innføre strengere regler enn EUs økologi-forordning.[4] Debios
regelverk er derfor på nivå med EU-forordningen for økologisk
produksjon, og har få tilleggskrav utover dette. Debio utfører en
årlig inspeksjon på alle økologiske gårder, for å kontrollere at de
økologiske reglene følges.
I Norge merkes økologisk mat med
Debios Ø-merke. | Debio 2013
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert
dyrevelferden i økologisk produksjon, basert på sammenligning
av regelverk. Deres konklusjon er at det generelt er liten forskjell
mellom økologiske og vanlige gårder i Norge. Forskjellene i velferd
er størst for fjørfeproduksjon.[20]
Regelverket gir i mange tilfeller kun anbefalinger – som ikke
innebærer påbud – om sikring av viktige dyrevelferdsbehov.
Dette gjelder for eksempel mulighet til å komme seg utendørs i vinterhalvåret. Mattilsynets veiledere
for økologisk regelverk gir en oversikt over hele Debio-regelverket, og omtaler også slike uforpliktende
Opprinnelig var Debio-regelverket privat, slik Krav er i Sverige. Ved
inngåelsen av EØS-avtalen ble imidlertid EUs økologiforordning
gjeldende også i Norge, og Debio- regelverket ble i 1998
harmonisert med offentlig norsk økologiforskrift. I denne prosessen
ble regler ble fjernet i Debio-regelverket.[6]
Etter hvert som markedet for økologisk mat har økt, har økonomisk
motivasjon blitt mer utbredt blant økologiske bønder. Parallelt har
Debios minimumskrav i praksis blitt stadig mer førende. Dermed er
regelverket trolig viktigere enn noen gang for å sikre dyrevelferd i
tråd med økologiske verdier.
// OVERSIKT OVER REGELVERK:
Sammenligning av vanlig norsk
regelverk, Debio-regelverket
og svensk Krav-regelverk [5]:
Storfe
Gris
Sau
Verpehøns
Kylling
TANKEN BAK ØKOLOGISK DYREVELFERD
I verdigrunnlaget økologisk landbruk er basert på, står bedre dyrevelferd sentralt. At økologiske husdyr i
praksis ikke alltid har bedre dyrevelferd, handler derfor om hvordan verdigrunnlaget forvaltes i regelverk
og praktisk gårdsdrift.
Økologisk landbruk vokste fram som en motbevegelse til vanlig industrilandbruk, og bygger på et felles
verdigrunnlag med et helhetlig perspektiv om rettferdighet, helse, økologi og varsomhet. IFOAM, den
internasjonale paraplyorganisasjonen for den økologiske bevegelsen, har forfattet en oversikt over dette
verdigrunnlaget. Les mer på ifoam.org [7] Mål om bedre dyrevelferd må derfor veies opp mot andre
økologiske verdimål som miljøvern, folkehelse og ønsket om å bruke mest mulig naturlige metoder.
Mål om varsomhet med avl og driftsformer:
Et viktig økologisk prinsipp er å være varsom med avl eller driftsformer som innebærer risiko for redusert
dyrevelferd. Økologiske gårder er ment å skulle bruke mindre intensive raser og ivareta dyrets integritet. Slik
vil dyra i mindre grad utsettes for stress og produksjonspress som intensiv egglegging, store kull eller rask
vekst.[8,9]
Mål om naturlig livsutfoldelse:
Driftsformen er ment å skulle ta utgangspunkt i levemåten som er naturlig for dyreslaget. Levemiljøet skal gi
dyra mulighet til livsutfoldelse i tråd med artstypiske og naturlige behov. Det er for eksempel et ideal om at
dyra skal få mulighet til å være ute, også utenom beitesesongen, og få dekket sine sosiale behov.[8,9]
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
// PÅ GÅRDEN
Dyrevelferd kan påvirke matkvaliteten:
Økologisk produksjon fører i noen tilfeller til mer smakfulle eller
sunnere produkter. Det betyr imidlertid ikke automatisk at
velferden til dyra er bra. I noen tilfeller sammenfaller bedre
dyrevelferd med bedre produktkvalitet. For eksempel viser
studier at når dyra får være på beite, fører det til sunnere
fettsyresammensetning i kjøtt, melk og egg.[10,11,12]
Stor variasjon blant økologiske gårder:
Regelverket setter minimumskrav for hvordan økologisk driftsform
skal praktiseres. Den enkelte økologiske gården kan ha bedre
dyrevelferdsforhold enn disse kravene. Gårder som driver i tråd
med verdigrunnlaget for økologisk dyrevelferd er ikke alltid
økologisk sertifisert, og kan da ikke merke matproduktene med
Debio-merket. Les om noen slike gårder.
Egg fra høner som har fått være utendørs
er sunnere.| iStockPhoto
Samtidig som Debios regelverk har en del strengere krav til dyrevelferd, medfører dette regelverket
også risiko for dyrevelferdsproblemer. For dyrene kan det ofte være viktigere å ha en kompetent bonde
som satser på dyrevelferd, enn at gården er godkjent økologisk. Spesielt gjelder dette for dyreslag der
forskjellen mellom økologisk og konvensjonelt regelverk ikke er så stor.
KONFLIKT MED ANDRE ØKOLOGISKE VERDIER
I økologisk landbruk er dyrevelferd bare én av flere verdier som må veies opp mot hverandre. Noen
ganger kan verdimålene sammenfalle med hverandre. Andre ganger kan prioritering av andre verdier
vanskeliggjøre god dyrevelferd.
Her er noen eksempler på at dyrevelferd kan nedprioriteres, til fordel for andre økologiske verdier:
Naturmedisin framfor tradisjonelle legemidler:
I økologisk landbruk er det et ideal om minst mulig bruk av syntetisk fremstilte legemidler og antibiotika,
av hensyn til mulige miljøpåvirkninger og risiko for rester i matproduktene. For dyrevelferden kan dette
være positivt. Det økologiske regelverket oppfordrer til å fortrinnsvis behandle syke dyr med terapeutiske
behandlingsformer som urter og homøpati, framfor tradisjonelle legemidler. Utbredelsen av slik
naturmedisinbruk i norsk økologisk landbruk er ukjent, den siste kartleggingen ble utført i 2002.[13,14]
Regelverket påpeker at ved sykdom skal hensynet til dyrevern være avgjørende for valg av behandlingsmetode, og at valg av behandlingsmetode bør skje i samråd med veterinær. For bonden kan en av
motivasjonene til å bruke naturmedisin være at endel tradisjonelle legemidler har tilbakeholdelsesfrister
for å levere melk eller for å sende dyr til slakt.[20] I Norge er det generelt en stor skepsis til homøopati blant
de aller fleste veterinærer. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at homøpati har effekt. KRAV-reglene
anbefaler ikke bruk av homøopati.[15,16,17,20]
Ønske om å unngå kastrering:
Norske økologiske bønder anser det som en viktig verdi
å unngå kastrering av dyrene. Dermed blir gjerne heller
ikke økologiske okser kastrert, til tross for at det gjør dem
vanskeligere å håndtere. Av HMS-hensyn får økologiske
okser i liten grad være på beite, og må i stedet være i
luftegård.[9,18]
For okser er det dyrevelferdsmessig svært viktig å få utløp
for beitebehovet. Det er derfor allmenn enighet om at
dyrevelferdsfordelen med beiting ville være viktigere enn
smerten forbundet med kirurgisk kastrering. Det norske
økomiljøet skiller seg fra øvrige land i Europa i synet på
kastrering. I andre europeiske land blir økologiske okser
stort sett kastrert og får være på beite.[19]
Ukastrerte okser får sjelden mulighet til å
være på beite. | I. L. Hauge 2011
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
// PÅ GÅRDEN
Kirurgisk kastrering i stedet for vaksinering:
Til tross for at det er motstand i det økologiske miljøet mot kastrering, blir alle økologiske hanngriser
rutinemessig kirurgisk kastrert. Inngrepet utføres for å påvirke den hormonelle tilstanden i grisenes kropp
og dermed unngå risiko for rånelukt i kjøttet. I vanlig ikke-økologisk griseproduksjon blir inngrepet utført på
samme måte.
Vaksinen Improvac er et fullgodt alternativ til kirurgisk kastrering for å unngå rånelukt. Vaksinen er
godkjent for bruk i Norge, og anerkjent av Veterinærforeningen og Rådet for dyreetikk som et klart bedre
dyrevelferdsmessig alternativ til kirurgisk kastrering.[22,23]
Som øvrige vaksiner økologiske og vanlige griser får, stimulerer Improvac kroppen til dannelse av antistoffer.
Mens formålet med de fleste vaksiner er at kroppen skal danne antistoffer mot mikroorganismer og derved
hindre utvikling av sykdom, fører Improvac til dannelse av antistoffer mot et hormon som er viktig for
normal kjønnsutvikling. Improvac er imidlertid ikke en hormonbehandling, men kun en vaksine. Andelen
hormonlignende stoff i vaksinen er mikroskopisk, slik sykdomslignende stoff er mikroskopisk i vaksiner mot
sykdom. Vaksinen er grundig utprøvd, og ingen negative bivirkninger er påvist. En gunstig bivirkning av
vaksinen er at grisene fungerer bedre sammen. Dessuten minsker fôrforbruket, som er bra for miljøet.[23]
Debio er imidlertid ikke villig til å få revurdert forbudet mot Improvac i økologisk husdyrhold. Det økologiske
miljøet er skeptisk til Improvac fordi vaksinen gir assosiasjoner til hormonbehandling. I EUs økologiforordning
er det generelt forbud mot "bruk av hormoner og lignende substanser i kontroll av reproduksjon eller
til andre formål", og økologimiljøet har ut fra varsomhetsprinsippet foreløpig valgt å tolke dette som at
Improvac ikke kan tillates – på bekostning av dyrevelferden.[24]
Ved bruk av vaksinen Improvac får grisen en injeksjon
bak øret ved to ulike tidspunkt. Den slipper å bli løftet opp
eller fiksert.| Dyrevernalliansen
Kirurgisk kastrering skjer ved at pungen snittes opp, testiklene
tas ut og sædstrengen snittes over. Grisen får bedøvelse og
noe smertestillende, men ikke narkose.| Dyrevernalliansen
DRIFTSRELATERTE UTFORDRINGER
Økologisk landbruk medfører mer krevende drift av gården, og innebærer dermed større risiko for å feile
enn i tradisjonelt landbruk. Fallhøyden er også større dersom det oppstår problemer, siden regelverket gir
klare begrensninger for hvilke tiltak en kan sette i verk.[20,25]
Noen av kravene i Debio-regelverket har som konkret mål å bedre dyrevelferden. Andre krav i regelverket
gjør imidlertid gårdsdriften mer utfordrende. Hvorvidt økologisk mat faktisk representerer bedre
dyrevelferd, avhenger derfor ikke bare av konkrete dyrevelferdskrav i regelverket. I tillegg avhenger det av
at det ikke oppstår dyrevelferdsproblemer på grunn av den økologiske driften. For husdyrproduksjonene
der det er få Debio-regler om dyrevelferd kan utfordringer som oppstår i gårdsdriften føre til at det enkelte
dyret totalt sett ikke har bedre dyrevelferd selv om det er på en økologisk gård.[20]
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
Krever rett kompetanse:
Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet, er økologisk
landbruk en mer krevende driftsform, som gjør det ekstra
viktig at bonden har særskilt kompetanse til å takle
dette. Fokus på naturlig liv setter store krav til et godt
driftsopplegg.[20]
Det er imidlertid ikke noe formelt kompetansekrav for
økologisk husdyrhold, og det er liten vektlegging av
økologisk driftsform i landbruksutdanningen. Det er stor
variasjon blant økologiske bønder, og hos en del fører
dårlig kompetanse til problemer for dyra.
Etter hvert som lønnsomheten i økologisk matproduksjon
og antallet økologiske gårder øker, er det en bredere
gruppe gårdbrukere enn tidligere som legger om, alt fra
gårdbrukere som er dyktige til dem som driver dårlig fra
før og som prøver økologisk som siste utvei.[15,26]
Det at økologisk driftsform er mer krevende, gjør det
spesielt viktig å sikre økologiske bønders kompetanse.
| iStockPhoto
Sikring av godt nok grovfôr:
Forbudet mot kunstgjødsel i Debio-regelverket gjør
dyrkingen av grovfôr mer utfordrende. Det krever bedre
agronomiske kunnskaper og bedre jordsmonn for å sikre tilstrekkelig næringsrikt fôr. Moderne husdyrraser
er tilpasset høyt fôropptak og høy produksjon, og gjør dermed fôrproduksjonen ekstra krevende.
Underfôring og magre dyr kan bli et problem, og har tidligere vært påvist i Norge.[15,27]
Sikring av mineraler i fôret:
I fôrdyrkingen anvender økologiske gårder hovedsaklig gjødsel fra egen gård. Vitenskapskomiteen for
mattrygghet påpeker at det kan innebære en risiko for lite mineraler eller feil mineralbalanse i fôret, som
kan gi dårligere helse. Problemstillingen er ikke aktuell for fjørfeproduksjon, der fôret produseres utenfor
gården.[20]
Risiko for utilstrekkelig medisinering:
I økologisk regelverk er det ved medisinering strengere tilbakeholdelsesfrister for å levere melk eller
for å sende dyr til slakt. Det er dessuten maksimalt tillatt med tre behandlinger årlig per dyr med
legemiddelbruk som er pålagt tilbakeholdelsestid.
Restriksjonene gjør det ekstra prekært for dyrevelferden at bonden prioriterer forebygging av sykdommer.
I verste fall kan bonden vegre seg mot å behandle syke dyr på grunn av de økonomiske konsekvensene
tilbakeholdelsestid vil medføre.[16,27,20]
Risiko for problem med parasitter:
Utegange er i seg selv positivt for dyrehelsen, men kan innebære større problem med parasitter. I
økologisk husdyrhold er det dessuten dobbelt så lang tilbakeholdelsestid for parasittmidler med generell
tilbakeholdelsestid. Det kan vanskeliggjøre bruken av disse parasittmidlene.
Parasittproblemer kan minskes betydelig
dersom bonden har god nok kompetanse
om beiterotasjon, sambeiting og
beiteskjøtsel.[16,27,28]
Risiko for skitne dyr:
På økologiske gårder er det et mål om
at dyr skal ha mulighet til å være mye
utendørs. Det er i utgangspunktet positivt
for dyrevelferden, men innebærer at
gården må ha velfungerende uteareal
også utenom beitesesongen.
Ikke alle gårdene investerer nok tid og
ressurser for å sikre at utearealet fungerer.
Endel uteområdet blir gjørmete og dyra
skitne. Bløtt underlag er ikke bra for
klauvhelsen.[29]
Gjørme kan forebygges ved å flytte
fôringsplassen ofte.| Dyrevernalliansen
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
ØKONOMI PRIORITERES FORAN DYREVELFERD
Myndighetenes politiske ambisjoner om økt økologisk produksjon har ført til mer intensiv drift og svakere
regelverk. Det har gitt dårligere kår for dyrevelferden.
Gjennom gunstige rammebetingelser har myndighetene gjort det mer lukrativt å starte opp som økologisk
bonde. Det har ført til en større andel økonomisk motiverte økologiske bønder. I dag er det dermed
vanlig å kun følge minstekravene i Debio-regelverket.[26,30] Samtidig har regelverket blitt forenklet, og
dyrevelferdsregler har blitt fjernet for å gjøre produksjonen billigere. Svekking av regelverket er spesielt
uheldig når minstekravene er viktigere enn før. Selv om regelverket forbyr raser som er disponert for spesielle
sykdommer eller helseproblemer, er ingen konkrete raser forbudt. Økologiske bønder bruker i stor grad
samme raser som i øvrig norsk landbruk. Disse rasene har ofte helseproblemer relatert til høy ytelse, store
ungekull eller hurtig vekst.
Tillatt med hurtigvoksende kyllingrase:
Da Nortura startet med økologisk kyllingproduksjon,
valgte de å bruke den mest intensive rasen Ross 308.
Denne rasen er avlet for å vokse ekstremt fort, noe som
innebærer høy risiko for beinlidelser og helseproblemer.
I normal kyllingproduksjon slaktes kyllingen ved 3035 dagers alder. Økologisk regelverk tillater intensive
kyllingraser som Ross 308, når framfôringstiden er
over 80 dager. Dette er negativt for dyrevelferden: Jo
lengre kyllingen lever, jo større risiko er det for bein- og
helseproblemer. Bioforsk Økologisk har advart mot bruk
av Ross 308 i økologisk produksjon, og påpekt at den
bør forbys.[15]
Som fryktet, ble kyllingene i Norturas økologiske
produksjon alt for store og tunge, og dødeligheten
var høy. Etterhvert ble kritikken av problemene så
merkbare, at Nortura gikk over til å bruke den mer
saktevoksende rasen Ross Rowan.[31,32]
Rasen Ross 308 vokser ekstremt raskt, men er likevel tillatt i
økologisk produksjon. | I. L. Hauge 2011
Regel om tett underlag i sauefjøs fjernet:
I norske sauefjøs er det vanlig med drenerende gulv, av tre eller strekkmetall. For sauene gir drenerende
gulv et mer ensformig levemiljø. Gulvet er dessuten ukomfortabelt når sauene er nyklipte. Forskriften stiller
krav om fast underlag for små lam. Siden lammingen er en svært travel periode, viser erfaring at nyfødte
lam i praksis likevel risikerer å havne på det drenerende gulvet.
EUs økologiforordning stiller krav om tett underlag i økologiske sauefjøs, for eksempel talle (tykt underlag av
halm/flis). Dette dyrevelferdskravet er ment å egentlig skulle gjelde også i Norge.[33,34]
Landbruksdepartementet har imidlertid bestemt at
norske økologiske sauebønder ikke behøver å følge
dette kravet om tett underlag. Departementet fjernet
regelen om tett underlag, for at størst mulig andel av
norsk saueproduksjon skulle kunne bli økologisk uten
for store økonomiske kostnader.
I Stortingsproposisjonen om vedtaket er det formulert
slik: " I ny forskrift [...] unntas gulv i hus til sau fra
kravet om tett dekke. Dette medfører at det nå er
produksjonsmessig grunnlag for en vesentlig satsing
på økologisk saueproduksjon i Norge." [35]
I fjøs med gulv av strekkmetall, er det påbudt å legge inn
fast underlag ved lamming. | I. H. Stenevik
Departementets ambisiøse målsetning var at 61 % av
norsk sauehold skulle være økologisk innen 2015.[36] I
2012 var imidlertid den økologiske andelen kun 4,5 %
av totalt antall sau og lam i Norge.[.2] Å fjerne regelen
om tett underlag ser altså ikke ut til å ha gitt den
forventede økningen i økologisk sauehold – men har
redusert dyrevelferden til økosauene betydelig.
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
Båsfjøs fortsatt tillatt for melkekyr:
Regjeringen vedtok i 2003 å innføre generelt forbud mot båsfjøs i alt norsk landbruk fra 2024.[37] For
økologiske gårder var dette forbudet ment å skulle trå i kraft allerede i 2011. I 2008 vedtok imidlertid
Landbruksdepartementet å tillate økologiske båsfjøs for besetninger med mindre enn 35 kyr.
Landbruksminister Terje Riis-Johansen begrunnet vedtaket slik: "Med dette har vi fjernet den viktigste
flaskehalsen for omlegging til økologisk melke- og storfekjøttproduksjon, som jeg regner med vil skyte fart
nå."[38] Det er gjennomsnittlig 24 melkekyr på norske storfegårder. Departementets vedtak innebærer
dermed i praksis at de fleste økologiske besetningene med melkekyr nå har lov til å ha dyra i båsfjøs.
Norske økologiske båskyr skal kun luftes minst to ganger ukentlig. Den økologiske organisasjonen Oikos
ba myndighetene om strengere dyrevelferdskrav i økologiske båsfjøs, men dette er ikke blitt innført.
[39] Kutrener (en bøyle over kua som gir henne elektrisk støt om hun skyter rygg) er for eksempel fortsatt
tillatt brukt, til tross for at Bioforsk fraråder dette.[15] Kutrener er kritisert av Rådet for dyreetikk og forbudt
i Sverige.[40] Til sammenligning har danske myndigheter vedtatt strengere krav om at danske økologiske
båskyr skal luftes daglig.[41]
Departementet har vedtatt å utsette båsfjøsforbudet i øvrig landbruk til 2034, og begrunner dette delvis
med at vanlig regelverk ikke kan være dårligere enn økologisk regelverk. Dette fordi økologisk regelverk er
et tilleggsregelverk til andre norske forskrifter. Her har dermed svekking av økologisk regelverk fått negative
konsekvenser for dyrevelferden i øvrig norsk landbruk.[27]
Regel om luftegård for sau og geit fjernet:
I vinterhalvåret er det vanlig at sau og geit holdes i nakne fjøs med drenerende gulv. I slike fjøs ville
tilgang til en luftegård gitt bedre dyrevelferd. Dyrene ville kjede seg mindre, og få tilgang til dagslys og
frisk luft. Dette ville også være i samsvar med det økologiske prinsippet om å legge til rette for naturlig
livsutfoldelse. Tidligere var det derfor krav om dette i Debios regelverk.[42]
Denne regelen ble fjernet av Landbruksdepartementet i 1998, da Debios økologiske regelverk ble
harmonisert med offentlig forskrift. Det er derfor ikke lenger et krav i økologisk regelverk om at sau og geit
skal få komme seg utendørs i vinterhalvåret. Da Landbruksdepartementet fjernet regelen om fast underlag
i sauefjøs, kom det forslag om å innføre regel om luftegård som kompensasjon til sauene. Dette har
derimot departementet avvist.[33,43]
Sauer trives utendørs om vinteren. Når luftegården har fôringsplass, tilbringer de spesielt mye tid ute. | Free Animal Pix Europe
Regel om kortere transporttid fjernet:
Lang transporttid til slakteriet kan være en belastning for dyrene. Derfor hadde økologiske regelverk
opprinnelig en regel om maksimalt 6 timers transporttid.[42] Forskning viser at at dyr kan stresses av lange
transporter, spesielt om transporttiden overstiger 6 timer.[44,45] Sekstimers-regelen ble imidlertid fjernet av
Landbruksdepartementet i 1998, da Debios økologiske regelverk ble harmonisert med offentlig forskrift.
Nå er det derfor tillatt å transportere økologiske dyr like lenge som i øvrig norsk landbruk: For pattedyr vil
det innebære 8 timer, utenom de tre nordligste fylkene der det er tillatt med opptil 11 timer. For fjørfe er
maksimal transporttid 12 timer. Les mer i faktaark om transport og slakting.[46]
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
// I SAMFUNNET
MYNDIGHETENES SVEKKING AV ØKOLOGISK DYREVELFERD
Myndighetens iver etter å øke økologisk produksjon, har ført til dårligere kår for økologisk dyrevelferd.
Det er mindre forskjell i regelverket, og forbrukerne blir i liten grad informert om hva økologisk landbruk
innebærer for dyrevelferden.
Opprinnelig en motbevegelse:
Siden oppstarten av de første økologiske gårdene på 1930-tallet, har økologisk landbruk representert den
eneste alternative bevegelsen innen norsk landbruk. Denne grasrotbevegelsen var motivert av å finne
et radikalt alternativ til vanlig landbruk. I løpet av 1990-tallet ble dette drastisk endret, da det økologiske
Debio-regelverket kom under statlig kontroll, samtidig som myndighetene begynte å støtte økologisk
produksjon økonomisk. At myndighetene overtok kontrollen ble opplevd som en konfliktfylt skillevei for
økobevegelsen. Valget sto mellom å være tro mot de gamle prinsippene eller å inngå kompromisser for
å gjøre det mer realistisk å øke det økologiske landbrukets omfang.[47]
Integrert i dagens landbrukspolitikk:
I dag er økologisk landbruk blitt et satsingsområde i
offentlig politikk. Første ambisiøse mål kom med
Stortingsmelding 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og
matproduksjon, der regjeringen satte som mål å ha
10 % økologisk matproduksjon innen 2010.[48] Siden har
ambisjonene økt. Regjeringens "Soria Moria II-erklæring" i
2009 har satt som mål at 15 % av matproduksjonen i 2020
skal være økologisk.
I myndighetenes satsing har miljøvern vært
hovedfokus, mens dyrevelferd har blitt nedprioritert. I
Landbruksdepartementets handlingsplan «Økonomisk,
agronomisk – økologisk!» publisert i 2009, oppgis miljøvern
å være hovedgrunn til myndighetenes ønske om økt
økologisk produksjon. Planen inneholder ingen konkrete
dyrevelferdsmål.[1]
Mislykket markedsføring:
I myndighetenes nasjonale markedsføringskampanjer for
økologisk mat er ikke viktigheten av dyrevelferdskravene
fremhevet. Når dyrevelferdskrav nevnes, informeres
det ikke samtidig om tilsvarende svakere krav i vanlig
konvensjonelt regelverk.[49,50,51]
Markedsføringen av økologisk mat lider under at
myndighetene samtidig har ansvaret for å markedsføre
vanlig norsk mat. I landbrukssektoren oppleves det som
et dilemma å skulle sende ut signaler om at økomat bør
Landbruksdepartementets handlingsplan omtaler
kjøpes på grunn av dyrevelferd, fordi det samtidig ville
dyrevelferd i svært liten grad.| LMD 2009
kommunisere at dyrene ikke har det bra nok i øvrig
landbruk. I kampanjene forsøkes dilemmaet å løses ved
å fremheve økologisk dyrevelferd som "luksusgoder" – forbedringer av noe som allerede er bra.
For norske forbrukere er det dermed vanskelig å forstå at bekymring for dyrevelferd er en viktig motivasjon
for å kjøpe økologisk mat. Dyrevelferd virker faktisk å være en større bekymring blant forbrukergrupper
som ikke kjøper økologisk mat.[52] Les mer om den mislykkede markedsføringen.[53]
Svekking av regelverk:
Landbruksmyndighetene har fjernet viktige dyrevelferdskrav, for å kunne øke andelen økologisk
produksjon og gjøre forvaltningen mer rasjonell. (Se eksempler i kapittelet "Økonomi prioriteres foran
dyrevelferd"). Parallelt har minimumskravene i regelverket blitt stadig mer gjeldende i økologisk
produksjon, siden økonomisk vinning har blitt mer styrende hos en større andel økologiske bønder enn
tidligere. Det gjør det ekstra uheldig at dyrevelferdsregler har blitt fjernet.
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD
Noen økogårder satser på dyrevelferd ut over minstekravene i regelverket. Et eksempel er Grøndalen gård,
der bonden lar melkekua får være sammen med kalven sin de to første månedene. Bonden får hentet inn
merprisen ved at han selv produserer og markedsfører osten Nýr. Her kan du lese mer om slike gårder.[55]
På Grøndalen gård får ku og kalv være sammen, og dyra har
utemuligheter året rundt. | I. L. Hauge 2011
Ferskosten Nýr fra Grøndalen gård har fått tildelt
Spesialitetsmerket av Matmerk.| H. A. Grøndahl 2013
// DYREVERNALLIANSENS ARBEID
Dyrevernalliansens arbeider for at dyrevelferd skal prioriteres bedre i økologisk husdyrhold. Vi har
gjennom flere år vært medlem i Debio og vært representert i Regelverksutvalget for økologisk
produksjon. Kjernen i arbeidet vårt er det faglige fokuset på dyrevern. Vi informerer publikum, og
gir deg som ønsker bedre dyrevelferd for økologiske dyr muligheten til å bidra i arbeidet.
DYREVERNALLIANSEN ARBEIDER FOR Å:
Innføre jevnlige utemuligheter og bruk av sunnere raser for alle dyreslagene.
Avvikle rutinemessig skille av ku og kalv få dager etter fødselen.
Avvikle kirurgisk kastrering av økologiske griser.
Innføre dyrevelferdsmerking i Norge, for eksempel ved at økologisk regelverk og merking bedres.[54]
Informere publikum om gårder og slakterier med bedre dyrevelferd.[55]
// DU KAN HJELPE ØKOLOGISKE HUSDYR
HVA DU KAN GJØRE
Bli medlem i Dyrevernalliansen i dag! Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. www.dyrevern.no/bli_medlem
Følg Dyrevernalliansen på www.facebook.com/dyrevern
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få oppdateringer om kampanjer og resultater.
www.dyrevern.no/aktiv
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
// KILDER
[1] Landbruks- og matdepartementet, Økonomisk, agronomisk – økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15 %
økologisk produksjon og forbruk i 2015, publisert januar 2009.
[2] Statens landbruksforvaltning, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer
Rapport for 2013, publisert mars 2014.
[3] Mattilsynet, Veileder B om økologisk produksjon, URL: mattilsynet.no, oppdatert 30. mai 2012.
[4] Oikos, ”Debio tilpasser seg LMDs ønsker”, URL: oikos.no, 28. mars 2012.
[5] Dyrevernalliansen, Gris – dyrevelferdskrav i økologisk regelverk, Notat, URL: dyrevern.no, juni 2013.
Dyrevernalliansen, Verpehøne – dyrevelferdskrav i økologisk regelverk, Notat, URL: dyrevern.no, juni 2013.
Dyrevernalliansen, Kylling – dyrevelferdskrav i økologisk regelverk, Notat, URL: dyrevern.no, juni 2013.
Dyrevernalliansen, Storfe – dyrevelferdskrav i økologisk regelverk, Notat, URL: dyrevern.no, januar 2014.
Dyrevernalliansen, Sau – dyrevelferdskrav i økologisk regelverk, Notat, URL: dyrevern.no, juni 2013.
[6] Moen, H., Fremtiden er økologisk – Debio og økologisk landbruk i Norge gjennom 25 år, Debio 2012.
[7] IFOAM, Prinsippene for økologisk landbruk, Brosjyre, URL: ifoam.org, (udatert).
[8] Bioforsk Økologisk, Økologisk landbruk, Økologisk småskrift 1, 2009.
[9] Vaarst, M., Roderick, S. et al. (eds.), Animal health and welfare in Organic Agriculture, CABI Publising, 2004.
[10] Matmerk, ”Hva er egentlig økologisk melk”, URL: økologisk.no, 10. april 2013.
[11] Livsmedelsverket, Fullkorn, bönor och ägg - analys av näringsämnen, Rapport 2, URL: slv.se, 2010.
[12] Bioforsk, ” Kjøtt fra beitedyr = sunt for forbrukeren?”, URL: bioforsk.no, 14. juni 2011.
[13] Henriksen, B.,”Stor interesse for homeopati og urtemedisin hos norske økobønder”, Praksisnytt 7, 55-58, 2002.
[14] Hektoen, L., "Investigations of the motivation underlying Norwegian dairy farmers' use of homoeopathy”, Veterinarian Record, 155 (22), 701-707, 2004.
[15] Grøva, L. og Henriksen, B., Dyrehelse og dyrevelferd i økologisk landbruk – en vurdering av risikoområder, Rapport
til Mattilsynet, Bioforsk Økologisk, 2004.
[16] NRK, ”Anbefaler homeopatimedisin for øko-dyr”, URL: nrk.no/viten, 18. november 2012.
[17] Søderlind, D., ”Usikre tall om homøopati i landbruket”, URL: forskning.no, 18. april 2005.
[18] Bioforsk Økologisk, Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon – kort innføring, Fokus 5 (7), 2012.
[19] Mattilsynet, Møte i dyrevelferdsgruppa under regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter, Referat, 8. oktober 2009.
[20] Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Comparison of organic and conventional food and food production
- Part II: Animal health and welfare in Norway, Rapport til Mattilsynet, 30. april 2014.
[22] Rådet for dyreetikk, Immunologisk kastrering av svin, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no, oktober 2009.
[23] Andersen, Ø. (Norges Veterinærhøgskole), ”Immunologisk kastrering av gris”, Norsk Veterinærtidsskrift, 2, 2010.
[24] Mattilsynet, Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter, Referat, 6.
september 2012.
[25] Henriksen, B. (Bioforsk Økologisk), ”Økologisk husdyrhald – utfordringar i regelverket”, Bondebladet (papirutgaven), 26. september 2002.
[26] Flaten, O., Lien. G. et al., ” Organic dairy farming in Norway in relation to the ‘conventionalisation’ debate ”, Joint
Organic Congress, Odense, Denmark, 30-31 May, 2006.
fakta
ØKOLOGISKE HUSDYR
// KILDER
[27] Hoel, K. og Nafstad, O., ”Alltid tryggest og best? Mattrygghet og dyrevelferd i økologisk landbruk”, I: Kjøttets
tilstand 2012, Rapport, Animalia, 2012.
[28] Henriksen, B. (Bioforsk Økologisk), ” Parasittar og utegang” URL: agropub,15. mars 2011.
[29] Bergslid, R. (Bioforsk Økologisk), ”Lufting av storfe”, URL: agropub.no, 22. februar 2012.
[30] Paalgard, El. M., ”Flere store bruk legger om”, Bondebladet 4. desember 2008.
[31] Sørlie, T. J., ”Tester ny øko-hybrid”, Bondebladet 29. oktober 2009.
[32] Debio, ”Saktevoksende fjørfe”, URL: debio.no, 25. november 2009.
[33] Berge, K. (Norsk Landbruksrådgiving), Notat om økologisk sau med fokus på velferd og bygningskrav, Notat til
Regelverksutvalget for økologisk produksjon, URL: mattilsynet.no, 11. juni 2010.
[34] Færevik, G., Andersen, I.L. and Bøe, K., "Preference of sheep for different types of pen flooring", Applied Animal
Behaviour Science 90, 265-276, 2005.
[35] St.prp. nr 68 (2005-2006) Om jordbruksoppgjøret 2006 – endringer i statsbudsjettet for 2006.
[36] Statens landbruksforvaltning, Forslag til ”Handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk”, Utarbeidet av
Møtearena for økologisk produksjon og forbruk, 20. februar 2008.
[37] St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet.
[38] Landbruks- og matdepartementet, ”økologisk: Løsdrift i melkeproduksjon”, URL: regjeringen.no, 1. februar 2008.
[39] Oikos, Høringssvar til Handlingsplanen for økologisk produksjon og forbruk, Brev til Statens landbruksforvaltning 7.
februar 2008.
[40] Rådet for dyreetikk, Kutrener, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no, 1994.
[41] Nielsen, S. (Naturerhvervstyrelsen Danmark), Epost til Dyrevernalliansen 26. juni 2013.
[42] Debio, Økologisk landbruksproduksjon, Veileder om regelverk, 1997.
[43] Grøva, L., Henriksen, B. m.fl. , Økologisk landbruk – Sauehold, NORSØK småskrift 2, Bioforsk Økologisk, 2004.
[44] Gebresenbet, G., Wikner I. et al., ”Effect of Transport Time and Handling on Physiological Responses of Cattle”,
Journal of Agricultural Science and Technology A 2, 800-814, 2012.
[45] Schultzberg, J., Situationer i samband med slakt då djuren utsätts för extra stress - Utredning inför remiss av nya
djurregler för slakt till 2014, Underlag för diskussion tilll referensgruppmöte för slakt, 25. september 2012.
[46] Dyrevernalliansen, Fakta om dyretransport og slakting, Faktaark, URL: dyrevern.no, august 2012.
[47] Sæter, S., I god jord – Norsk senter for økologisk landbruk 1986-2006, Bioforsk Økologisk, 2006.
[48] Almås, R., Norges landbrukshistorie IV – Frå bondesamfunn til bioindustri, Det Norske Samlaget, 2002.
[49] Landbruksdepartementet, " Økologisk: Naturlig bortskjemt mat på nett", URL: regjeringen.no, 21. september 2006.
[50] Matmerk, " Øko-kampanje skal booste kunnskap", URL: matmerk.no, 17. januar 2013.
[51] Sundqvist, N. (Matmerk), ”Økologisk mat – en naturlig del av mangfoldet!”, Leserbrev, Bondebladet (papirutgaven), 29. november 2012.
[52] Kvakkestad et al., Citizen and consumer attitudes to food and food production in Norway, Discussion paper 2,
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2011.
[53] Dyrevernalliansen, ”Økologisk reklame forvirrer om dyrevelferd”, URL: dyrevern.no, publisert mars 2014.
[54] Dyrevernalliansen, ”Hvordan bedre dyrevelferden i økologisk landbruk? ”, URL: dyrevern.no, publisert mars 2014.
[55] Dyrevernalliansen, ”Gårder til inspirasjon: melkeproduksjon”, URL: dyrevern.no/bedre_dyrevelferd, 2014.