Transcript saksutgreiing - Vannportalen

Byrådssak
313/12
Høringsuttalelse fra Bergen kommune - vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion
Hordaland
IDRA
SARK-03-201125007-72
Hva saken gjelder:
I 2007 sluttet Norge seg gjennom EØS avtalen til EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), hvor
vannforskriften representerer den norske gjennomføringen av direktivet. Formålet med vannforskriften er
å oppnå en helhetlig og økosystembasert forvaltning av vannmiljøet vårt. Målet er at alle vannforekomster
skal ha minst «god økologisk og kjemisk tilstand». For vannforekomster der det er risiko for ikke å oppnå
dette miljømålet skal det settes i gang tiltak for å bedre tilstanden og bringe den opp til «god eller svært
god tilstand».
Bergen kommune er en del av Vannregion Hordaland som er delt i 5 vannområder. Arealet i kommunen
er delt mellom Vannområde Vest og Vannområde Voss-Osterfjorden. Hoveddelen av Bergen kommune
tilhører Vannområde Vest. De områdene av Bergen som drenerer til Sørfjorden hører til vannområde
Voss-Osterfjorden og dette omfatter blant annet viktige vassdrag som Haukåsvassdraget og
Arnavassdraget.
Byrådet behandlet Planprogram for arbeidet med vannforskriften i møtet 280611 sak 1291-11 og fattet
følgende vedtak: «Bergen kommune slutter opp om det forelagte utkastet til Planprogram 2010-15 for
Forvaltningsplan for vatn 2016-2021. Regional plan for vassdrag, grunnvatn, brakkvatn og kystnært
vatn, jf. brev 16.12.2010 fra Hordaland fylkeskommune med vedlegg.»
Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål», som nå er ute på høring med frist 31.12.12, tar for
seg tilstanden til alle registrerte vannforekomster per i dag. Dokumentet identifiserer hva som er de
største påvirkningene på vannmiljøet og hvor mange vannforekomster som er i risiko for ikke å nå
miljømålene innen planperioden. I disse vannforekomstene må det gjennomføres tiltak.
Som sekretariat for Vannområde Vest har Grønn etat administrert Bergen kommunes interne høring av
dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål». Det er mottatt innspill fra Samferdselsetaten,
Byantikvaren og Vann- og avløpsetaten. De mottatte innspillene er ikke direkte rettet mot
høringsdokumentene, men innspillene vil likevel bli tatt hensyn til i det videre arbeidet med
vannforskriften.
Byrådet mener at dokumentene «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» som er på høring, er dekkende for
det som oppfattes som de viktigste utfordringene og påvirkningene i Vannregion Hordaland og
Vannområdene Vest og Voss-Osterfjorden og anbefaler dette som grunnlag for det videre arbeidet med
vannforskriften.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Byrådets fullmakter § 7, vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak 260/11: Høringsuttalelser i
prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Saken anses som
prinsipiell og inneholder politiske avveininger og avgis av bystyret.
1
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
Bergen kommune tar til etterretning de utfordringer som omtales i dokumentene «Vesentlige
vannforvaltningsspørsmål» i Vannområdene Vest og Vannområdene Voss-Osterfjorden og stiller seg bak
det videre arbeidet med vannforskriften i Vannregion Hordaland.
Dato:16. oktober 2012
Monica Mæland
byrådsleder
Lisbeth Iversen
byråd for sosial, bolig og områdesatsing
Vedlegg:
- Fagnotat fra Grønn etat - Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vassregion Hordaland - Høring
- Hordaland fylkeskommune høringsbrev
- Vesentlege vassforvaltningsspørsmål – midtvegshøyring i arbeidet med forvaltningsplan for vatn.
vassregion Hordaland.
- Vesentlige vannforvaltningsspørsmål – vannområde vest
- Vesentlege vassforvaltningsspørsmål – vassområde Voss – Osterfjorden
- Merknad fra Samferdselsetaten
- Merknad fra Byantikvaren
- Merknad fra Vann- og avløpsetaten
2
Saksutredning:
Bakgrunn
Gjennom EØS avtalen sluttet Norge seg i 2007 til EUs rammedirektiv for vann. Vannforskriften
representerer den norske gjennomføringen av vanndirektivet. Vannforskriften har som formål å sikre en
helhetlig og økosystembasert forvaltning, hvor vi sørger for at vannmiljøet i landet vårt blir beskyttet og
brukt på en bærekraftig måte. For å sikre en velfungerende forvaltning stiller vanndirektivet store krav til
kunnskap om tilstanden i vannforekomstene. Det kreves også at vannet må forvaltes som en helhet, fra
fjord til fjell. Det innebærer at det er de naturgitte grensene for nedbørsfelt, og ikke de menneskeskapte
grensene mellom kommuner eller land, som gir rammene for forvaltningen. I tillegg skal man se på den
samlede påvirkningen fra alle sektorene som bruker og påvirker vannet. Målet er at alle vannforekomster
skal ha god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand inn 2021. Dette skal sikre levedyktige bestander
av alle viktige artsgrupper og dermed sørge for velfungerende økosystem.
I spesielle tilfeller vil det være mulig å fastsette mindre strenge miljømål, eller få utsatt tidsfrist for å
oppnå miljømålene, i forhold til de generelle målsettingene i vanndirektivet (til neste planfase om 6 år).
Dette gjøres i tilfeller hvor det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om
god miljøtilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder egne miljømål fordi deres
økologiske tilstand ikke kan forventes å bli god uten at det går på bekostning av samfunnsinteresser
knyttet til disse vannforekomstene. For slike vannforekomster er målet godt økologisk potensial.
Norge er delt inn i 11 vannregioner, som igjen er inndelt i mindre vannområder. I hver vannregion er det
et vannregionutvalg som består av berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og
kommuner. I Vannregion Hordaland er det 5 vannområder.
Vannområde Vest inkluderer Bergen og 8 omkringliggende kommuner. De områdene av Bergen som
drenerer til Sørfjorden hører til Vannområde Voss-Osterfjorden og dette omfatter blant annet viktige
vassdrag som Haukåsvassdraget og Arnavassdraget. Dette medfører at Bergen kommune hører inn under
to vannområder.
I hver vannregion skal det utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. For
vannforekomster som ikke oppnår god økologisk eller kjemisk tilstand (vannforekomster i risiko) skal
tiltak iverksettes for å oppnå målsettingene innen 2021.
«Vesentlige vannforvaltningsspørsmål»
Det er utarbeidet 6 dokumenter som omtaler «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i Hordaland, ett for
hele Vannregion Hordaland og ett for hver av de fem vannområdene i regionen. Dokumentene gir en
oversikt over
 De viktigste registrerte utfordringene for vannmiljøet i vannområdene og vannregionen.
 De største påvirkningene på vannmiljøet i vannområdene og vannregionen.
 Hvilke vannforekomster som sannsynligvis ikke vil ha god miljøtilstand ved utløpet av
planperioden med mindre det settes i gang tiltak – vannforekomster i risiko.
 Hvilke områder vi bør prioritere å jobbe med i tiden framover.
 Hvilke tiltak som allerede er utført eller planlagt utført.
Dokumentene «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er utarbeidet på bakgrunn av faglig kontakt med
kommunene. Det ble avholdt møter med representanter fra for eksempel vann- og avløpsetater og lokale
3
jeger og fiskerlag. Hver vannforekomst er gjennomgått og diskutert for å få fram den kunnskap om
vannforekomsten som finnes. I tillegg har gjennomgang av faglige rapporter (maks 10 år gamle) bidratt
med mye kunnskap om mange av vannforekomstene. Alt tallmateriell, kart og grafer i
høringsdokumentene baserer seg på opplysninger i databasen Vann-nett. Databasen suppleres med ny
informasjon fortløpende.
Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for Vannregion Hordaland tar opp
hovedutfordringene i regionen. Her blir også bakgrunn for arbeidet og arbeidsprosess presentert.
Dokumentet peker på de største utfordringene og de største påvirkningene på vannmiljøet i Vannregion
Hordaland som helhet.
Naturen i Vannregion Hordaland er svært mangfoldig. Samtidig er avstanden mellom fjell og fjord kort.
Det betyr at type påvirkninger vil variere fra sted til sted og mellom vannområdene. Listen under viser
påvirkningene i Vannregion Hordaland rangert etter frekvens, altså hvor hyppig en type påvirkning
opptrer i vannforekomstene. Her kan vi se at sur nedbør påvirker flest vannforekomster, mens
hydromorfologiske endringer og forurensning fra diffuse kilder kommer på henholdsvis andre og tredje
plass.
Liste over påvirkninger etter frekvens
I høringsdokumentet for Vannregion Vest er det ikke fokusert på sur nedbør fordi dette er en
problemstilling av nasjonal/internasjonal karakter og derfor håndteres av sentrale myndigheter. Det skal
likevel nevnes at sur nedbør er et delvis omfattende problem i regionen, men problemets omfang er
mindre i Bergen.
Tabellen under viser de 3 tre viktigste forholdene som påvirker vannforekomstene i Vannområde Vest.
Forurensning fra diffuse kilder påvirker vannmiljøet hyppigst etterfulgt av hydromorfologiske endringer
og forurensning fra punktutslipp. Oversikten representerer også situasjonen i Bergen godt.
4
Hyppigst forekommende påvirkninger på vannforekomstene i Vannområde Vest
Høringsdokumentet for Vannområde Voss-Osterfjorden fremhever tre vassdrag innenfor grensene til
Bergen kommune. Det er Arnavassdraget (i risiko), Haukåsvassdraget og Gaupåsvassdraget (hvor de to
førstnevnte er prioriterte vassdrag ifølge Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen, 2007).
Arnavassdraget var tidligere sterkt kloakkbelastet. De senere år er det imidlertid gjennomført omfattende
kloakksanering i tillegg til at direkte utslipp fra industri er mer eller mindre eliminert. Dette har ført til at
tilstanden i vassdraget er blitt betydelig bedre, og lakse- og sjøørretbestanden i vassdraget har tatt seg
kraftig opp.
I Haukåsvassdraget er ivaretakelse av kommunens eneste bestand av elvemusling viktig, og en stadig
utfordring, blant annet i forbindelse med pågående veiprosjekt E39 Vågsbotn-Hylkje.
Av 171 registrerte vannforekomster i Bergen kommune er 113 i risiko for ikke å oppnå miljømålet om
minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. De viktigste grunnene til at så mange
vannforekomster står i fare for ikke å oppnå miljømålene er:
-
Fysiske inngrep (kanalisering, vassdrag i rør, vandringshinder, endret avrenning)
-
Redusert vannkvalitet (landbruk, kloakk og store utbygginger)
-
Deponier (miljøgifter)
-
Vassdragsreguleringer
I den videre planprosessen vil de ansvarlige myndigheter (kommune, fylke og stat) jobbe for å finne tiltak
som kan forbedre forholdene slik at hver vannforekomst oppnår god økologisk og kjemisk tilstand innen
2021.
Interne merknader til høringen
Grønn etat sendte ut invitasjon til intern høring av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i kommunen.
Høringen ble sendt til; Byantikvaren, Samferdselsetaten, Vann- og avløpsetaten, Etat for plan og geodata,
5
Etat for byggesak og private planer, Klimaseksjonen, Etat for landbruk, Byrådsavdeling for finans,
eiendom og eierskap, Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for barnehage og skole.
Det er mottatt 3 tilbakemeldinger; fra Samferdselsetaten, Byantikvaren og Vann- og avløpsetaten.
Samferdselsetaten har ingen merknader utover at etaten oppfatter at innholdet i tilstrekkelig grad
omhandler og ivaretar forhold etaten har ansvar for som veistyresmakt.
Byantikvaren bemerker at kulturminner ikke blir tatt opp i dokumentet «Vesentlige
vannforvaltningsspørsmål». Byantikvaren skriver at: «Det er på det rene at fysiske inngrep i
vannressurser i mange tilfeller har direkte påvirkning på viktige kulturminner i tilknytting til vann.
Påvirkning av kulturminnelokaliteter i forbindelse med omlegging av bekker/elver, oppdemming av
innsjøer og vassdrag, og grunnvannsproblematikk i forhold til kulturlag fra middelalder, er aktuelle
eksempler. En avklaring på utfordringene knyttet til dette sakskomplekset mangler etter Byantikvarens
oppfatning i dokumentene som er presentert til høringen.»
Vann- og avløpsetaten (VA) bedyrer viktigheten av et solid datagrunnlag. Etaten mener at det mangler
mye data, og understreker at VA har mange rapporter og data fra prøvetakinger som ikke er lagt inn i
databasen Vann-nett. VA oppsummerer: «Det foreligger i dag en rekke data og rapporter på
vannforekomster, som ikke er kommet med i databasen. Det er derfor viktig at en først får inn alle data,
slik at en får oppdatert «antatt tilstand», til «tilstand». Det vil da være lettere å kunne si noe om risiko og
påvirkninger og miljøtilstand. Dette vil også være et godt grunnlag for en vurdering av hvor det er behov
for supplerende undersøkelser.»
Videre hevdes det at Tabell 5 – Oversikt over iverksatte tiltak – i dokumentet må suppleres da denne kun
inneholder tiltak for Nordåsvannet, og at det bør komme tydelig frem i dokumentet om status kun er
basert på utilstrekkelige overvåkningsdata.
Fagetatens kommentarer til merknadene
Siden arbeidet etter vannforskriftarbeidet bare omfatter forhold med innflytelse på økologisk- og kjemisk
tilstand i vannmiljøet, vil ikke kulturminner være et aktuelt tema i denne sammenheng.
Kulturminneforvaltningen styres etter annet lovverk. I forbindelse med konkrete tiltak som berører eller
omfatter kulturminner vil forvaltningen av kulturminnene likevel bli et viktig tema.
Vann- og avløpsetatens merknader retter seg for det meste mot kvaliteten på det datamaterialet som
fremgår av databasen Vann-nett. Vann-nett er en database hvor data og rapporter knyttet til
vannforskriftarbeidet legges inn. I løpet av høsten 2012 og våren 2013 vil informasjonsmengde og –
kvalitet i Vann-nett nærmere gjennomgås. I den forbindelse vil den informasjon Vann- og avløpsetaten
har bli vurdert, og slik kunne bidra til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for vannforvaltningen.
Tabeller og informasjon i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» vil bli oppdatert med ny eller
supplerende informasjon etter høringen.
Utover dette fører ikke mottatte innspill til konsekvenser for innholdet i høringsdokumentene. Innspillene
som er mottatt tas likevel hensyn til videre i arbeidet. Ut ifra denne høringen ser det ut som om
dokumentene «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er dekkende for det som oppfattes som de viktigste
utfordringene og påvirkningene i Vannregion Hordaland og Vannområdene Vest og Voss-Osterfjorden.
6
Vedlegg:
Sentrale begrep som er benyttet i saksutredningen
Vannforekomst
En avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann. Det kan for
eksempel være en innsjø, et elvefelt, en fjord, eller deler av disse. Det er fire
kategorier; grunnvannsforekomst, kystvannforekomst, elvevannforekomst og
innsjøvannforekomst.
Vannregion
Ett eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som
sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet.
Vannområde
Dekker hele kommuner eller deler av kommuner som må samarbeide om
vannforvaltningen.
Sterkt modifisert
vannforekomst
(SMVF)
Vannforekomst som har gjennomgått fysiske endringer som følge av
samfunnsnyttig virksomhet. Forutsetningene er at det ikke kan oppnås god
økologisk tilstand uten å vesentlig svekke samfunnsnytten av inngrepet. For
SMVF er miljømålet godt økologisk potensiale.
Økologisk tilstand
Bestemmes på bakgrunn av økologiske kvalitetselementer. Den er et uttrykk for
tilstanden i vannet når det kommer til økosystemets arts-sammensetning og
virkemåte.
Kjemisk tilstand
Det er et klassifiseringssystem for den kjemiske tilstanden til vannforekomstene.
Prioriterte stoffer(særlig farlige miljøgifter) har faste grenseverdier som ikke
skal overskrides, mens andre forurensende stoffer inngår i klassifiseringen av
økologisk tilstand avhengig av hvordan de påvirker de biologiske forholdene i
vannet.
Miljømål
For alle naturlige overflatevannforekomster er miljømålet å oppnå god eller
svært god økologisk og kjemisk tilstand.
Grensen mellom moderat og god tilstand er den mest avgjørende i
vanndirektivsammenheng fordi den er det viktigste grunnlaget for å sette
miljømål for naturlige vannforekomster.
7