Transcript Kampanjens ressursdokument – fullt av faktastoff Vi har

Mai, 2014
Kampanjens ressursdokument – fullt av faktastoff
Vi har utarbeidet et dokument som samler bakgrunnsinformasjon og faktastoff som er relevant
for oss som jobber med å fremme budskapet om edru båtføring.
Dette dokumentet er sentralt i pressearbeidet for Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at
dokumentet distribueres eksternt, dvs. til andre enn de som er involverte parter i kampanjen.
Bruk gjerne enkeltelementer i pressesaker du har i løpet av sommeren. Hold gjerne kontakten
med sekretariatet – AV-OG-TIL – på [email protected] eller 23 21 45 30. Statistikkene er
oppdaterte med 2013-tall, eller med de siste tilgjengelige årstall.
Sentrale temaer du finner mer om i ressursdokumentet:
·
·
·
·
·
Det er mer liberale holdninger til promillekjøring på sjøen, enn på veien. 87,5 prosent
mener man bør la være å drikke alkohol når man skal føre båt, mot 98 prosent når man
skal kjøre bil.
Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ti årene har Hovedredningssentralene i
Sør-Norge og Nord-Norge fått over 77 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs.(Det
gjøres oppmerksom på Hovedredningssentralen Nord-Norge har lagt om sitt
statistikkgrunnlag, og antall meldte hendelser i regionen kan være høyere enn tidligere)
Av 8 766 kontrollerte båtførere i fjor, ble 168 anmeldt for å føre båt i ruspåvirket tilstand.
Andelen kontrollerte med påvist promille gikk noe opp i fht. året før.
De fleste dødsulykker på sjøen skjer innaskjærs i sommerhalvåret, med motorbåt.
34 personer omkom i forbindelse med bruk av fritidsbåt i 2013, 31 av disse var menn.
Gode uttalelser om edru båtføring til standsbruk eller med journalist
·
·
·
·
·
Å være klar for sjøen er å være klar i hodet. Det blir enda vanskeligere å legge til om du
har drukket alkohol.
Faller du i vannet med promille mister du kroppsvarme raskere enn normalt og faren for
drukning øker. Vent derfor med ankerdrammen til du er fornøyd og fortøyd.
Bølger og vind er en utfordring for balanse og styreevne. Ikke gjør det enda verre for deg
selv ved å drikke alkohol – vær klar i hodet.
Nesten alle er mot promillekjøring på veien, mens langt færre har den samme holdningen til
båtføring. For mange dør på sjøen som følge av promille – vis alkovett også i båt.
Klar for sjøen er et samarbeid mellom de viktigste aktørene som engasjerer seg for
fritidsbåtlivets sikkerhet. Langs hele kysten møter du kampanjepartnere fra: Kongelig Norsk
Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratets Vis
sjøvett, politiet, Kystvakten, Kystverket, AV-OG-TIL, Røde Kors, Redningsselskapet,
Oslofjorden båteierunion og NORBOAT.
Silje Kristin Noer Johansen,
Prosjektleder for Klar for sjøen, 2014
Klar for sjøen
Ressursdokument 2014
1
INNLEDNING ........................................................................................................................ 3
1
BRUK AV RESSURSDOKUMENT TIL KLAR FOR SJØEN ................................................. 3
2
BÅTPARKEN, BÅTKUNNSKAP OG SIKKERHET ............................................................. 4
3
OM FRITIDSBÅTER OG ULYKKER................................................................................ 8
3.1
BÅTULYKKER, OMKOMNE OG ALKOHOLSTATUS .................................................................... 8
3.2
HVEM OMKOMMER FRA FRITIDSBÅT, OG HVORDAN? ............................................................. 9
3.2.1
KJØNN OG ALDER ........................................................................................................ 9
3.2.2
NÅR OG HVOR SKJER ULYKKENE? .................................................................................... 10
3.2.3
HVORDAN SKJER ULYKKENE? ......................................................................................... 11
4
DRUKNING DER BÅT IKKE INNGÅR.......................................................................... 15
5
ALKOHOLENS VIRKNINGER PÅ KROPPEN ................................................................ 16
6
SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK ...................................... 17
7
HOLDNINGER OG ALKOHOLBRUK ............................................................................ 19
7.1
HOLDNINGER ........................................................................................................... 19
7.2
FAKTISK ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN ................................................................................. 22
8
LOVREGULERING ..................................................................................................... 24
8.1
ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN ............................................................................................. 24
8.2
BÅTFØRERBEVIS ....................................................................................................... 25
9
BÅTFØRERKUNNSKAPER .......................................................................................... 27
9.1
SJØVETTREGLENE ...................................................................................................... 27
9.2
OPPSUMMERING AV ENKELTE TALL OG FAKTA OM ALKOHOL, BÅT OG BADELIV ........................... 28
9.3
GODE RÅD ............................................................................................................... 29
2
Innledning
1 Bruk av ressursdokument til Klar for sjøen
Dette ressursdokumentet er sentralt i pressearbeidet i Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig
at dokumentet distribueres eksternt, det vil si til andre enn de som er involverte parter i
kampanjen, så lenge pressearbeidet pågår.
Statistikk og ulike deler av dette dokumentet vil bli sendt sammen med pressemeldinger til
utvalgte redaksjoner i løpet av kampanjen. Dersom saken og faktainformasjonen er kommet ut
tidligere, kan deler av pressedekningen utebli.
For å nå ut til flest mulig, er det viktig med presseoppslag for å få oppmerksomhet om
kampanjen. Det er laget en plan på nyhetssaker. Vi skal ha redaksjonelle saker på i de viktigste
båtmagasinene i løpet av kampanjen. I tillegg vil vi forsøke å få omtale i ukeblader og
magasinflater hvor vi spesielt når ut til målgruppen. Vi vil bestrebe oss på å få gode
presseoppslag i nasjonale media både i forkant av, og i løpet av Klar for sjøen-kampanjen.
Enkeltsaker med gode historier fra virkeligheten vil gjøre det enklere for Klar for sjøen å bli
profilert. Hvis det finnes gode eksempler på dette er det bare å ta kontakt med oss.
I forbindelse med de lokale arrangementene langs kysten i løpet av kampanjeperioden vil vi få på
enkelte saker med lokal tilnærming der vi har lokale samarbeidsaktører (Politiet,
Redningsselskapet, båtforeninger, kommuner eller andre). Presseplanen kan bli endret underveis
avhengig av gjennomslag i redaksjoner og medieutviklingen i saken samt mediesituasjonen
generelt, dette er en dynamisk prosess. Pressemeldingene på sakene blir sendt ut av AV-OG-TIL,
men det er svært ønskelig at samarbeidsaktørene kan bidra i pressemeldinger med
faktainformasjon eller uttalelser.
Det er hensiktsmessig med så god koordinering av presseutspill som mulig. Når
samarbeidsaktørene har egne presseplaner og -saker, er det fordelaktig at alle holder hverandre
orientert om planlagte presseutspill og andre henvendelser fra pressen.
De involverte samarbeidspartene får ressursdokumentet til bruk som bakgrunnsinformasjon ved
pressehenvendelser, i forbindelse med pressemeldinger og pressesaker vi sender ut. Målet er å
ha et jevnt fokus på saken store deler av sommeren. Vi ser frem til mange gode presseoppslag i
løpet av kampanjen!
3
Bak Klar for sjøen 2014 står et bredt samarbeid mellom:
·
Kongelig Norsk Båtforbund
·
Kongelig Norsk Seilforening
·
Norges Seilforbund
·
Oslofjorden båteierunion
·
NORBOAT
·
Vis Sjøvett, Sjøfartsdirektoratet
·
Politidirektoratet
·
Norges Røde Kors
·
Redningsselskapet
·
Kystvakten
·
Kystverket
·
AV-OG-TIL
Klar for sjøen- kampanjen har vært tilstede hvor båtfolk ferdes siden oppstarten i 2004. Sammen
har kampanjepartnerne fremmet sikkerhet til sjøs gjennom å sette fokus på edru båtføring.
Gjennom kampanjemodellen har vi sammen nådd ut til svært mange i målgruppen. Med en
repeterende tilstedeværelse over tid oppnår vi en gjentagende effekt av budskapet, og vi kan vise
til gode resultater både på kjennskap og i forhold til budskapet.
Målinger fra 2013 viser at 73 prosent av de spurte la merke til debatter om temaet i pressen,
dette tilsvarer over tre millioner, noe denne kampanjen er en bidragsyter til. Målinger viser at 27
prosent av de spurte la merke til brosjyrer eller annet materiell om temaet, noe som tilsvarer rett
over en million.
Kampanjens slagord ”Å være klar for sjøen er å være klar i hodet” har vært med siden starten i
2004. I mars 2009 ble forståelsen av kampanjens slagord ”Å være klar for sjøen er å være klar i
hodet” testet hos voksne over 15 år, og kampanjens målgruppe – båtførere. I undersøkelsen ble
1102 personer stilt åpent spørsmål om forståelsen av slagordet. 67 prosent svarte at de forbinder
utsagnet med alkohol og rusmiddelbruk i sammenheng med ferdsel på og ved sjøen. Blant de
som førte båt en eller flere ganger sommeren før, svarte 73 prosent at de knyttet slagordet til
alkohol og rusmiddelbruk.1 Disse resultatene er svært gode, og bekrefter at bruk av slagordet er
med på å fremme kampanjens budskap om edru båtføring.
2 Båtparken, båtkunnskap og sikkerhet
Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange fritidsbåter det er i Norge i dag, men beregninger
gjort i Båtlivsundersøkelsen 20122 anslår at det finnes 752 000 fritidsbåter i Norge. Av disse er
38,7 prosent motorbåter uten overnattingsmulighet, 23,4 prosent er motorbåter med
1
2
Visendi AS (mars 2009), 1102 respondenter.
Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://www.knbf.no/docs/baatlivsundersokelsen_2012_knbf.pdf
4
overnattingsmulighet, 20,2 prosent er joller eller robåter uten motor, 10,7 prosent er
kano/kajakk og 7 prosent av båtparken er seilbåter.
Undersøkelsen viser at 86 prosent benyttet båten i 2011, og den ble i gjennomsnitt brukt i 34
dager. Båten blir brukt mest til dag-/ettermiddagsturer (75 prosent) og fisketurer (64 prosent),
mindre til helgeturer med overnatting (19 prosent), ferieturer (17 prosent) og transport til hytte,
restaurantbesøk, butikker (12 prosent).
I Båtlivsundersøkelsen sier 52 prosent at de alltid bruker godkjent flyteplagg. 31 prosent sier de
som oftest gjør det, mens 15 prosent sier de sjelden eller aldri bruker redningsvest. Av de som
sier de alltid bruker flyteplagg er det flest med liten båt uten motor og motorbåt uten overnatting.
Selv om vi ser at en stor andel av den norske befolkningen er i båt i løpet av sommerhalvåret er
det likevel slik at kunnskapen om båtføring er noe begrenset. Ifølge utredningen av obligatorisk
båtførerbevis, viste en undersøkelse at blant kystbefolkningen var det 83 prosent av båtførerne
som kjente til vikepliktsregelen når to motorbåter møter hverandre. Dette betyr altså at så
mange som hver 6. båtfører ikke kjente til denne elementære regelen. Videre var det 62 prosent
som oppga at de kjente til betydningen av grønne merker/styrbord og 52 prosent som oppga at
de kjente til betydningen av røde merker/babord. Ca. 60 prosent av båtførerne oppga at de
hadde kunnskap om lanterneføring. Det var 41 prosent som kjente til betydningen av toppmerke
(peker mot dypt vann).
Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt har vist at folk undervurderer risikoen ved
bruk av fritidsbåt. Sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større
enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr time brukt til aktiviteten. Dette er stikk i strid med
folks oppfatning av risikoen. Dødsrisikoen ved bruk av fritidsbåt er også større enn som fører og
passasjer på lett motorsykkel, fem ganger større enn ved luftfart og elleve ganger større enn som
syklist. Av alle transport- og yrkesaktiviteter som er vurdert, er den eneste transportmetoden
som medfører større dødsrisiko enn bruk av fritidsbåt, å være fører av eller passasjer på tung
motorsykkel. Folk undervurderer derimot ikke risikoen ved biltrafikk, slik som de undervurderer
risikoen forbundet med båttrafikk.3 Det er de yngste som opplever størst grad av utrygghet i
fritidsbåt, mens menn i 40-50-årene føler seg sikrest.4 Som vi har sett, er det også denne
gruppen som over år dominerer drukningsstatistikken.
3
Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave
2001), http://tsh.toi.no/doc594.htm#anchor_21291-190 kap. 3.7, ”Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre
aktiviteter”, Tabell G.3.5: ”Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike
aktiviteter i perioden 1988-1993”. Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre
aktiviteter. TØI notat 1038. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1996.
4
Bjørnskau, Torkel, Trygghet i transport, TØI rapport 702/2004,
https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2004/702-2004/702-2004.pdf , s 7, tabell 3.2.3
Båt. Se også Brun, W. Subjective conceptions of risk and uncertainty. Thesis submitted in partial fulfillment of the
requirements for the degree of Doctor Philosophiae. Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University
of Bergen, Bergen, 1995.
5
Politiets kontrollvirksomhet på sjøen
I perioden 2004 til 2006 lå antall reaksjoner i form av forenklet forelegg eller pågripelser etter
straffeprosessloven på ca. ti prosent i forhold til antallet kontrollerte fritidsbåtførere. Politiet la i
tidsrommet om polititjenesten fra en observerende tjeneste til en mer oppsøkende polititjeneste
på grunn av økt fritidsbåtaktivitet, noe som resulterte i en økning fra 5 216 kontrollerte førere i
2004 til 13 921 kontrollerte førere i 2006. Det økte antallet kontrollerte båtførere førte til at
forenklede forelegg økte betydelig, samtidig som det ikke ble prosentvis økning av bøtelagte
båtførere. Det er høy hastighet, manglende rednings- og flyteutstyr og minstealder for fører som
er de hyppigste overtredelsene.5
Tabell 8 viser antall kontrollerte båtførere, hvor mange som ble påvist beruset (alkohol eller
andre rusmidler), og hvor stor andel de berusede har utgjort. Politidirektoratet antar at den økte
andelen ruspåvirkede båtførere i størst grad skyldes mer målrettet og effektivt politiarbeid på
sjøen, og ikke en økt andel fyllekjørere på sjøen.
Kontrollerte
Var ruspåvirket
Prosent kontrollerte påvist ruset
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
5216
9911 13921 10518 11260
8343
8792
8184
8365
8766
144
62
126
210
162
181
173
143
129
168
1,19
1,27
1,51
1,54
1,61
2,07 1,64 % 1,75 %
1,54 %
1,9 %
Tabell 1: kilde Politidirektoratet
Antall tatt for kjøring i beruset
tilstand
250
200
150
100
50
0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 1: Antall båtførere tatt for beruselse av politiet perioden 2004-2013. Kilde: Politidirektoratet
Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis har et klart inntrykk av at det blir
stadig flere serveringssteder langs deler av kysten, særlig i tettbygde strøk på Sørlandet og
Østlandet, som også blir oppsøkt av personer i fritidsbåter. Når serveringsstedene stenger om
kvelden/natten legger fritidsbåtbrukerne ut på seilas, ikke sjeldent i kombinasjon med alkohol.
5
Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet.
http://www.sjofartsdir.no/no/Regelverk2/Horinger2/Arkiv_-_horinger/Horing___Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/
6
Selv om det ikke finnes statistikk som viser i hvor stor grad fritidsbåter benyttes om natten,
mener arbeidsgruppen det er en generell økning i ulykker med fritidsbåt om natten. Etter
arbeidsgruppens syn er kombinasjonen mørkekjøring (som er krevende i seg selv), alkoholinntak,
tett båttrafikk (i enkelte områder), mangelfull lanterneføring og høy hastighet, en svært stor
risikofare. Den positive trenden i norsk økonomi har også medført at stadig flere har gått til
anskaffelse av hytte/landsted, noe som også bidrar til større trafikktetthet langs kysten. Det kan
også synes som om det er mer vanlig enn tidligere å benytte fritidsbåt som transportmiddel til og
6
fra jobb.
Flere hendelser som krever assistanse
Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ti årene har Hovedredningssentralene i SørNorge og Nord-Norge fått 77 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs. Noe av denne
økningen må tilskrives en omlegging av statistikkgrunnlaget for hovedredningssentralen i NordNorge7.
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Til tross for nedgang i drukningsulykker fra fritidsbåt fra 2004 til 2007, målte
Hovedredningssentralen i Sør-Norge en markant økning i uhell på sjøen for samme periode8.
Størst andel av hendelsene er meldt i dekningsområdet til Hovedredningssentralen i Sør-Norge.
Hendelser omfatter bl.a. brann, drukningsulykke, drivende fartøy, kollisjon, ulike nødsignaler,
savnede båter osv.
Noe økning i skader og forsikringsutbetalinger i 2013
Etter flere år med økning i antall innmeldte skader og forsikringsutbetalinger, gikk tallene ned i
2010. I 2010 ble det utbetalt 413,6 millioner kroner i fritidsbåtforsikring i Norge, ifølge statistikk
6
7
Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. http://www.dagbladet.no/f//rapport.pdf
http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/HRS_2013_Samlet_1032014124248.pdf
7
fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Dette er en nedgang på 8 prosent fra 2009, men
en økning på 47 prosent fra 2005. Antall innmeldte skader og anslåtte erstatninger gikk ned i
2012 med en økning på 2,5 prosent fra 2012 til 2013.
Antall meldte skader var i 2013 totalt 9 251. Anslåtte erstatninger var på totalt 404,5 millioner.9
I et notat utarbeidet av Gjensidige Forsikring fremgår det at skadeomfanget på lystbåter økte
vesentlig i 2007. Gjensidige antok at årsaken til økningen i 2007 i hovedsak skyldes dårlig vær og
mye vind. Sekundært tror man det skyldes økt fart, større båter og flere uerfarne førere på sjøen.
Tidligere informasjonssjef i Redningsselskapet, Ingvar Johnsen, har påpekt at farten og
motorkraften stadig øker. ”Når ulykker skjer, så er det nesten gitt at det er dødelig utgang. Store
motorer gir store krefter. Dermed er marginene blitt svært små, og avstanden fra ulykke til
dødsulykke enda mindre enn tidligere”. De enorme kreftene gjør at førere knapt har en sjanse:
”Smeller det, så er folk praktisk talt omkommet.”10
3 Om fritidsbåter og ulykker
I 2013 omkom 34 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Dette er en økning på 4
omkomne fra 2012. I det påfølgende presenteres detaljer fra Sjøfartsdirektoratets statistikk11, og
utviklingen over de siste årene.
3.1 Båtulykker, omkomne og alkoholstatus
Figur 2 viser utviklingen i antall druknede fra fritidsbåt og alkoholstatus på de omkomne i
perioden 2001 til 2013. Det er store mørketall når det gjelder alkoholpåvirkning i denne
statistikken. Det er en varierende – men stor – andel av ulykker der det ikke er påvist om de
forulykkede har vært påvirket av alkohol eller ikke. I 2013 ble fire stykker påvist å være
alkohol/ruspåvirket, men vi har ikke tilgjengelige tall på hvor mange totalt sett som ble
undersøkt.
9
FNHs skadeforsikringsstatistikk: http://fnh.no/no/Hoved/Statistikk/skadeforsikring/Kvartalsvise-statistikkpublikasjoner/Skadestatistikk-for-landbasert-forsikring/
10
Sommeren vil kreve flere liv, NRK.no, 02.06.04, http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/3827395.html
11
Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
8
Antall druknede i fbm bruk av fritidsbåt, etter
alkoholstatus
50
45
40
35
30
Ukjent
25
Edru
20
Alkoholpåvirket
15
10
5
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 2: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
3.2 Hvem omkommer fra fritidsbåt, og hvordan?
3.2.1 Kjønn og alder
I 2013 omkom 31 menn, noe som utgjør 91 % av det totale antall. Antall omkomne kvinner og
barn har holdt seg stabilt lavt over tid og i 2013 er det ikke registrert dødsulykker med fritidsbåt
hvor barn har omkommet. Det er altså svært skjev kjønnsfordeling på omkomne viser Figur 3 og
nedenstående tabeller.
Menn
Kvinner
Totalt
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
20
30
27
39
42
29
23
37
32
0
1
2
2
4
5
2
0
2
20
31
29
41
46
34
26
37
2010
2011
2012
2013
33
3
30
3
29
31
1
3
36
33
30
34
34
Kilde: Data hentet fra Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Tabell 2 Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Antall druknede, fordelt på kjønn
50
40
30
Kvinner
20
Menn
10
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 3: Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
9
Det er aldersgruppen 41 år og eldre som tradisjonelt dominerer statistikken over drukning i
forbindelse med bruk av fritidsbåt. I 2013 ser vi en økning i aldersgruppen 61 år og over
sammenlignet med i fjor. Tabell 3 viser at det for 2013 er gruppene 41- 60 år og 61 år over som
klart dominerer ulykkesstatistikken. Gjennomsnittsalderen for omkomne i fritidsbåtulykker var i
2013 55 år12.
Antall omkomne etter alder
år
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Totalsum
11-16
0-10 år år
17-25
år
1
2
2
1
2
1
2
5
6
26-40
år
3
4
4
6
3
2
4
1
10
5
3
1
46
41-60 år
3
3
2
9
9
8
4
7
4
9
6
6
6
76
Annet/
ukjent
61 år og mer
12
15
12
14
22
17
9
13
12
5
12
8
11
162
5
10
10
3
8
6
8
12
15
4
7
6
14
108
7
1
2
1
8
2
5
2
28
Totalsum
20
31
29
41
46
34
26
37
34
36
33
30
34
431
Tabell 3: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
3.2.2 Når og hvor skjer ulykkene?
De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer innenskjærs i sommerhalvåret. I 2013 skjedde de
aller fleste ulykker i kystfarvann, med innenskjærs som det dominerende ulykkesstedet. Vi ser
også at det skjer mange ulykker på innsjøer.
2004 2005 2006 2007 2008 2009
annet/ukjent
Elv
Havn
3
1
1
4
5
3
4
3
2
7
3
6
4
2
1
19
25
15
10
22
19
Innsjø
8
9
6
Åpent hav
0
4
4
4
4
6
3
2
9
Innenskjærs
2010
8
8
0
8
5
7
2011
2012
2013
7
2
14
6
1
4
1
2
11
7
9
1
1
18
4
9
Tabell 4: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
12
http://www.sjofartsdir.no/PageFiles/16307/pressemelding%20fritidsb%C3%A5t%202013.pdf
10
Drukning fra fritidsbåt, etter sted
30
25
Åpent hav
20
Innenskjærs
15
Innsjø
Elv
10
Havn
annet/ukjent
5
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 4: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
De fleste ulykkene skjer i fint vær, med unntak av i 2008 hvor størstedelen av ulykkene forekom i
kuling (værdata kan være ukjent i et varierende antall ulykker fra år til år). En stor andel
omkommer tradisjonelt på sommeren. I 2013 omkom flest på sommeren (13 personer juni, juli,
august) og høsten (9 personer i september – oktober)
Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis konkluderer med at det ikke er
grunn til å anta at den sesongmessige fordelingen henger sammen med båtbruk i de forskjellige
årstidene.
3.2.3 Hvordan skjer ulykkene?
Sjøfartsdirektoratets tall viser at de fleste omkommer i forbindelse med bruk av åpen motorbåt.
Slik har det vært så langt tilbake som statistikken viser. I 2013 sto ulykker med motorbåt for
nesten 60 % av alle ulykker13. Dette er en økning sammenlignet med 2012 hvor rundt 40 prosent
av ulykkene skjedde med åpen motorbåt. Antall personer som omkom i forbindelse med bruk av
kano/kajakk steg kraftig i 2012 i forhold til foregående år, men gikk tilbake igjen i 2013.
Dødsulykker etter båttype
Ukjent/ikke oppgitt
Åpen motorbåt
Lukket motorbåt
Robåt/jolle
Seilbåt
Kano/kajakk
Gummibåt/RIB
Total:
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0
25
2
12
3
4
0
46
3
19
2
4
1
2
3
34
1
14
1
2
1
6
1
26
2
18
4
5
3
5
0
37
8
14
6
1
2
1
2
34
3
8
3
12
0
9
1
36
1
14
10
1
2
0
5
33
1
10
2
3
3
11
0
30
6
14
6
5
0
3
0
34
Tabell 5: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt.
13
http://www.sjofartsdir.no/PageFiles/16307/pressemelding%20fritidsb%C3%A5t%202013.pdf
11
Figur 5: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Sjøfartsdirektoratets tall viser at det laveste antall omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt
var i 2001 (20 forulykkede), og det høyeste var i 2005 (46 forulykkede). Det var i 2013 registrert
totalt 29 ulykkeshendelser med dødelig utgang, med til sammen 34 omkomne. Det
gjennomsnittlige tallet for antall omkomne pr. ulykke har vært stabilt i disse årene. Det har vært
flest ulykker med en til to personer i båten.
Antall omkomne etter årsak til ulykken
Kantring og fall over bord er de vanligste årsakene til dødsulykkene.
2006
Grunnstøting
Kantring
Fall over bord
Vannfylling
Brann/eksplosjon
Kollisjon med annen båt
Kollisjon med objekt/gjenstand
Annet/ukjent
Totalt:
7
6
11
2
0
0
4
4
2007
2
5
15
0
1
0
0
3
2008
0
15
10
1
0
2
1
8
2009
8
12
6
1
0
1
1
5
34
26
37
34
Tabell 6: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt.
12
2010
2011
2012
0
13
0
6
0
2
2
13
36
6
0
12
2
0
0
0
13
33
0
11
6
1
0
0
1
11
30
Antall omkomne etter årsak
16
14
Grunnstøting
12
Kantring
10
Fall over bord
8
Vannfylling
6
Brann/eksplosjon
4
Kollisjon med annen båt
2
Kollisjon med objekt/gjenstand
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 6: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Flest i fart
Tidligere tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at de fleste omkommer i situasjoner hvor båten er i
fart.
Da forulykkede omkom var båten:
2002 2003 2004
i fart
2005 2006 2007 2008
2009 2010 2011 2012
26
25
29
41
23
13
30
22
23
29
20
fortøyd
4
4
7
2
3
7
0
1
0
2
2
ukjent/ikke oppgitt
1
0
5
3
8
6
7
11
13
2
8
Tabell 7: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt.
Da forulykkede omkom var båten:
35
30
25
20
i fart
15
fortøyd
ukjent/ikke oppgitt
10
5
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 7: Kilde Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt.
13
Situasjoner
Over årene er det under kjøring av båt og fiske fra båt at de fleste ulykkene har skjedd. I 2013
var det, i de tilfellene hvor situasjonen forut for ulykken er kjent, også fiske og kjøring som
dominerte ulykkesstatistikken.
Antall omkomne etter situasjon for ulykken:
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Annet/ukjent
11
6
10
10
Kjøring
14
10
21
14
Sportsutøvelse
2
0
0
0
Fiske
6
8
4
10
Fortøying
1
2
2
0
11
15
4
6
0
7
25
0
1
0
2013
8
5
5
11
1
20
7
1
6
0
Tabell 8: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
Antall omkomne etter situasjon
30
25
Fortøying
20
Fiske
15
Kjøring
10
Sportsutøvelse
Annet/ukjent
5
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 8: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase
14
En intern arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet vurderte i 2007
årsaker til dødsulykker og
assistansebehov med fritidsbåter. Den konkluderte med at den typiske dødsulykken har følgende
karakteristikker:
·
Det er en mann
·
Han er rundt 50 år
·
Han benytter jolle, robåt eller åpen motorbåt
·
Han er alene i båten
·
Han er innaskjærs
·
Det er bra vær
·
Han faller over bord
·
Han benytter ikke flyteutstyr
14
Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet.
http://www.sjofartsdir.no/no/Regelverk2/Horinger2/Arkiv_-_horinger/Horing___Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/
14
At fritidsbåtulykker med små båter ofte får tragisk utfall kan skyldes at:
·
Den forulykkede faller i sjøen og ikke klarer å komme seg om bord igjen
·
Den forulykkede blir fysisk skadet i et sammenstøt
·
Den forulykkede ikke får hjelp tilstrekkelig raskt
·
Den forulykkede ikke har fokus på egen sikkerhet og ikke benytter flyteutstyr
·
Den forulykkede har dårlige svømmeferdigheter
·
Det er vanskelige klimatiske forhold, for eksempel lav vanntemperatur
·
Den forulykkede har drukket alkohol
4 Drukning der båt ikke inngår
I følge Statistisk Sentralbyrå er det en stor andel av drukningsulykkene som ikke innebærer bruk
av båt (sjøtransport i grafen under). Det er flere som omkommer i forbindelse med bading, fall i
sjø osv., enn i forbindelse med bruk av fritidsbåt, se Figur 9.
Siden 2004 er antall druknede både med og uten sjøtransport mer enn halvert. Dette er gledelig,
men i 2012 lå tallet på druknede likevel noe høyere enn i 2008 og 2010.
Også hva drukning unntatt sjøtransport gjelder ser vi er skjevhet i kjønnsfordelingen som
gjenspeiler den vi ser ved ulykker med fritidsbåt, jfr. Tabell 2.
Druknede menn
Druknede menn ved sjøtransport
Druknede kvinner
Druknede kvinner ved sjøtransport
Totalt
2004
63
38
19
1
121
2005
69
27
13
0
109
2006
56
19
9
0
84
2007
38
26
14
1
79
2008
36
11
7
0
54
2009
61
17
10
1
89
70
60
50
Druknede menn
40
Druknede menn ved sjøtransport
30
Druknede kvinner
20
Druknede kvinner ved sjøtransport
10
0
2007
Figur 9:
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: SSB Tabell: 03498: Dødsfall av ulykker, etter kjønn, alder og dødsårsak
15
2010
29
18
6
2
55
2011
45
24
10
2
81
2012
37
13
8
2
60
5 Alkoholens virkninger på kroppen
Alkohol setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Mange av dem kan oppleves positivt, som at
humøret stiger og at vi slapper av. Men selv små mengder alkohol gir også en følelse av at
kroppen er varmere enn den egentlig er. Følelsen oppstår fordi blodkarene i huden utvider seg,
og gir huden større gjennomstrømning av blod. Følgene er at varmetapet til omgivelsene blir
større.15
Er man omgitt av vann, går varmetapet fortere enn om man er omgitt av luft, man får hurtig
lavere kroppstemperatur i vannet enn i en båt eller på et svaberg. Synker kroppstemperaturen
med 2-3 grader, er man som regel ikke i stand til å ta vare på seg selv, alkoholpåvirket eller ikke.
Etter hvert som kroppstemperaturen synker ned mot +32 °C, vil man gradvis miste bevisstheten.
Det som er risikoen med alkohol og bading, er at alkoholpåvirkning sterkt reduserer kroppens
evne til å opprettholde kroppstemperaturen, nedkjølingstiden går raskere, og følgelig blir
overlevingstiden i vann reduseres til omtrent det halve. I tillegg fører alkohol i blodet til at sentret
som regulerer kroppstemperaturen ikke reagerer normalt på vanlige signaler. Dette gjør at
berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler.16
Forskere ved fMRI-gruppen ved Psykologisk fakultet og Haukeland universitetssykehus har funnet
ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som
tidligere har vært kjent. Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som
styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne. Disse områdene i hjernen er viktige når
bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller
bremse ned. Selv ved relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er
intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. De områdene i hjernen som får
redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser
som kan være utslagsgivende når man ferdes med høy fart på havet, sier forskerne.
17
Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og reduserer evnen til å tenke klart og
fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel
er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er
alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har stor tendens til å drukne
selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort
varmetap.
18
Alkohol kan være medvirkende til at ulykker skjer, i tillegg kan alkoholpåvirkning også føre til at
utfallet av en ulykke kan bli alvorligere enn om de involverte hadde vært edru. Undersøkelser
arbeidsgruppen for utredning av sikkerhet ved bruk av fritidsbåt har gjort, viser at de fleste som
15
16
17
Sjøfartsdirektoratet, ”Mennesket og vannet”. Temahefte 1, 2002. http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte1.pdf
Sjøfartsdirektoratet, ”Mennesket og vannet”. Temahefte 1, 2002. http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte1.pdf
”Ikke intakt hjerne ved 0,8 promille”, Haukeland universitetssykehus 2008.
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=40268
18
Sjøfartsdirektoratet, ”Mennesket og vannet”. Temahefte 1, 2002. http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte1.pdf
16
omkommer fra fritidsbåt med promille, ikke bruker flyteutstyr.19 Det synes som at
alkoholpåvirkning henger sammen med et avslappet forhold til andre faktorer som har betydning
for sikkerheten, heter det i rapporten.
Det kan også være risikofylt å stupe ut i vannet for å kjøle seg ned på varme sommerdager hvis
man har drukket alkohol. Drukning kan forekomme selv når offeret har drukket litt alkohol, men
ikke så mye at man vil kalle det noen tydelig beruselse Årsaken til slike drukninger er antakelig
stor forskjell mellom hudens overflatetemperatur og vanntemperatur. Denne
temperaturforskjellen fører til at man får et behov for å trekke pusten fort, og lungene fylles
dermed med vann før man kommer opp igjen.
Det er også en opplagt risiko å drikke alkohol når man passer på andre som bader. I slike
situasjoner kreves det at man har både reaksjonsevne og oppmerksomhetsevne på topp. Varme
soldager i seg selv kan føre til at en blir sløvere, da trenger man å tilføre kroppen væske. Alkohol
er ikke å anbefale, siden det både fører til mer dehydrering og fordi det påvirker hjernens
nødvendige impulser.
6 Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk
Alkoholomsetningen i Norge har, sett under ett, hatt en jevn stigning siden andre verdenskrig. De
siste 40 år har vi sett en fordobling i den registrerte omsetningen av alkohol. De siste tiårs økning
kan delvis forklares med bedret økonomi og økt antall serveringssteder, i tillegg til en viss
endring i befolkningens alkoholvaner. Alkoholomsetningen gikk i 2009 noe ned etter flere år med
rekordomsetning. Alkoholomsetningen har de tre siste årene gått noe tilbake, men det er tendens
til at det nå kan ha stabilisert seg.
19
Sjøfartsdirektoratet, Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt – 2012, side 26.
http://www.sjofartsdir.no/PageFiles/8967/Rapport%20fritidsb%C3%A5ter.pdf
17
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2013 ble omsatt totalt 25,6 millioner liter ren alkohol
(antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 11,1 millioner liter øl, 9,5 millioner liter vin, 4,5
millioner liter brennevin og 0,6 millioner liter rusbrus (alt omregnet til alkoholliter).
Gjennomsnittlig drakk hver innbygger over 15 år 6,22 liter ren alkohol, tilsvarende tall for 2012
var på 6,21 liter.
Vinmonopolet registrerte i 2013 en salgsøkning på 1,0 prosent sammenlignet med 2012. Den
største kategorien er svakvin, noe som utgjorde nesten 83 prosent av salget dette året.
Bryggeriforeningen rapporterte i 2013 et totalvolum på omkring 224 millioner solgte liter
alkoholholdig øl, dette utgjør en økning på 1,37 prosent i forhold til 201220. Ølsalget domineres
av øl i alkoholklasse D (3,75-4,75 %).
Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og en rekke viktige faktorer
bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Slike faktorer er tilgjengelighet, pris og fri fra
forpliktelser, for eksempel ved ferie. Vi ser av grafen at man grovt sett har tre sesonger der
alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Grafen viser omsetning av alkohol, og
bygger på tall fra Bryggeriforeningen og Vinmonopolet.21
Figur 10: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2013. (Alkoholholdig øl
inkluderer klasse B, C, D og sterkøl, mens klasse A og vørterøl er utelatt)
Figur 10 viser den totale mengde omsatt alkohol i perioden og variasjonen mellom ulike
kategorier. Øl er i særklasse den mest omsatte drikken med en topp på 24,1 millioner liter solgt i
juli måned og et totalt salg ca. 226,5 millioner liter. Svakvin (rød og hvit) selges jevnt over hele
året (ca. 66,4 millioner liter) med en salgstopp på 8,4 millioner liter i desember. Brennevin og
sterkvin har også jevne salgstall, totalt ca. 11,5 millioner liter brennevin og ca. 634 000 liter
sterkvin, men med en markant sesongvariasjon med hovedtyngden opp mot jul.
20
21
http://www.drikkeglede.no/tall_og_fakta/?PT_Radnr=1&mnd=12&aar=2013
Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no .
18
Figur 11: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2013, gjort om til prosent for å
se sesongvariasjon. Et utvalg produkter.
Figur 11 viser hvordan omsetning av et utvalg alkoholholdig drikke fordeler seg prosentvis
gjennom året. De fleste typer har markante topper, ved påske, i sommermånedene og ved
juletider.
Hvitvin selger best om sommeren med opp mot 35 prosent av omsetningen i løpet av juniaugust.
Grafene fanger ikke opp alt norsk forbruk av alkohol. Sesongvariasjonene ville sannsynligvis ha
vært enda tydeligere dersom omsetning gjennom andre kanaler enn vinmonopolet, som tax freeomsetningen og innsmuglede varer hadde vært inkludert i statistikken.
7 Holdninger og alkoholbruk
Ipsos MMI gjør jevnlig målinger på vegne av AV-OG-TIL om holdninger til alkoholbruk i bestemte
situasjoner. Under presenteres tall fra undersøkelser gjennomført de siste årene. 7 676 personer
over 18 år har blitt intervjuet via web-buss i siste rapport som er gjennomført fra august 2013 til
mars 2014. Tallene er vektet på kjønn, alder og geografi.
Vi gjør oppmerksom på at siste undersøkelse ble gjennomført på web, og at tallene derfor ikke er
fullt ut sammenlignbare med tidligere gjennomførte undersøkelser.
7.1 Holdninger
Oppslutningen til å avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt har holdt seg relativt stabil de siste
årene, selv om vi ser noe nedgang på siste måling. Oppslutningen ligger nå på 88 prosent. Det er
også stabil oppslutning rundt å være alkoholfri når man har ansvar for andre som bader; 91
prosent i siste måling. Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man selv bader og når man er
passasjer i fritidsbåt har hatt en svak nedgang fra siste måling til henholdsvis 69 og 29 prosent
oppslutning.
19
I hvilke av disse situasjonene mener du man
bør la være å drikke alkohol?
100
Når man fører fritidsbåt
80
Når man er passasjer i
fritidsbåt
60
40
Når man svømmer/bader
20
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Ansvar for andre som bader,
eks egne barn
Figur 12: Ipsos MMI målinger gjennomført fra 2005 til 2014 spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør avstå
fra alkohol? Prosentvis oppslutning.
I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Når man fører fritidsbåt
86
87
88
87
90
92
92
88
Når man er passasjer i fritidsbåt
41
37
29
28
31
35
33
29
Når man svømmer/bader
73
70
69
66
70
75
74
69
Ansvar for andre som bader, eks. egne barn
88
88
87
88
91
93
93
91
Tabell 9: Ipsos MMI målinger gjennomført fra 2005 til 2014 spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør avstå
fra alkohol? Prosentvis oppslutning.
I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning
pr. fylke:
Østfold
Akershus
Når man er Når man
Når man er Når man
passasjer
passasjer
fører
i fritidsbåt
fritidsbåt
30
88 Rogaland
26
88 Hordaland
fører
i fritidsbåt
fritidsbåt
27
85
30
90
Oslo
25
87 Sogn og Fjordane
36
92
Hedmark
29
92 Møre og Romsdal
27
87
Oppland
34
86 Sør-Trøndelag
33
90
Buskerud
26
87 Nord-Trøndelag
36
92
Vestfold
Telemark
24
27
84 Nordland
35
90
82 Troms
27
89
Aust-Agder
28
86 Finnmark
40
93
Vest-Agder
32
79
Tabell 10: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, spm. 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å
drikke? Prosentvis oppslutning, etter fylke.
20
Oppslutning fordelt på kjønn
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Mann
84
Kvinne
92
Mann
83
Kvinne
91
Mann
85
Kvinne
94
Når man er passasjer i fritidsbåt
22
36
22
34
23
38
29
40
26
41
21
37
Når man svømmer/bader
Ansvar for andre som bader, f.eks. egne
barn
63
74
61
71
65
78
70
79
70
77
61
78
83
91
85
91
89
94
91
94
91
95
87
95
Når man kjører fritidsbåt
Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne
88
96
88
97
81
94
Tabell 11: Ipsos MMI målinger 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, 2013 spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man
bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning etter kjønn.
Tradisjonelt står avhold i visse situasjoner sterkere hos kvinner enn hos menn. Dette gjelder også
for båt- og badeliv. Siste måling oppgir 94 prosent av kvinner mot 81 prosent av menn at man
bør avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt. Størst forskjell er det i forhold til når man svømmer
/bader, hvor 78 prosent av kvinnene mot 61 prosent av mennene mener i siste måling at man
bør la være å drikke alkohol. Tilvarende ser man stor forskjell mellom kjønnene på holdninger til
alkohol når man er passasjer i fritidsbåt, her mener 37 prosent av kvinnene at man bør avstå fra
alkohol, mot kun 21 prosent av mennene.
Oppslutning fordelt på aldersgrupper
60 år +
Ansvar for andre som bader, eks
egne barn
Når man svømmer/bader
40-59 år
Når man er passasjer i fritidsbåt
30-39 år
Når man fører fritidsbåt
18-29 år
0
20
40
60
80
100
Figur 13: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, spm. 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å
drikke? Prosentvis oppslutning, etter alder.
Ser vi på alderskategorier (figur 14 og tabell 12) har de over 60 år sterkest oppslutning om å
avstå fra alkohol når det gjelder å føre båt (90 prosent), det er tilnærmet lik oppslutning til dette
spørsmålet i de øvrige alderskategorier. Gruppen over 60 år har også høyest oppslutning om at
man bør holde seg edru når man er passasjer i båt (36 prosent) og når man selv svømmer/bader
(80 prosent).
21
I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning
18-29 år
30-39 år
40-59 år
60 år +
Når man fører fritidsbåt
86
87
87
90
Når man er passasjer i fritidsbåt
21
25
29
36
Når man svømmer/bader
58
61
71
80
Ansvar for andre som bader, eks egne
barn
92
90
91
91
Tabell 12: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, spm 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å
drikke? Prosentvis oppslutning, etter alder.
7.2 Faktisk alkoholbruk på sjøen
En stor andel av den voksne befolkningen oppgir at de ikke drakk alkohol sist gang de førte båt
eller var passasjer, se
Figur 14.
På sist utførte måling var det 66 prosent som oppga at de ikke
drakk sist gang de selv førte fritidsbåt, og 59 prosent som oppga at de ikke drakk sist gang de
var passasjer i fritidsbåt.
Figur 14: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, ” Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du…?” Prosentvis fordeling.
I tabell 13 og tabell 14 er det oppgitt nærmere hvor mange personer som faktisk drakk alkohol
sist gang de førte, eller var passasjer i, fritidsbåt. Gruppen som sier de drakk alkohol sist gang de
var passasjer har de siste årene stadig blitt større.
Selv om det prosentvis er få som oppgir å ha drukket sist gang de førte båt selv, så utgjør dette
relativt mange personer. I sum tilsvarer dette over 154 000 personer som har drukket alkohol
sist gang de selv førte fritidsbåt. Når vi sammenligner målingene gjort de siste årene, ser vi at
antallet som oppgir å ha drukket varier fra år til år.
22
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
1-2 enheter
52000
79000 107000 70000 108000 79000 134000
3-5 enheter
19000
5000 12000
1000
9000
2000
5000
5000
2000
8000
72000 112000 117000 95000 137000 86000 154000
6-9 enheter, mer enn 10
SUM
24000
8000
20000
24000
Tabell 13: Ipsos MMI postale målinger sommer 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012og web-buss høst/vinter 2013/2014 ”
Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du…?” Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de selv førte
fritidsbåt.
Blant passasjerene ser vi en jevn økning i antallet som oppgir å ha drukket alkohol. Størst økning
ser vi i kategorien 6 enheter eller mer, etter å ha sett en nedgang i denne kategorien de siste to
årene.
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
1-2 enheter
326000 416000 412000 450000 490000 563000 675000
3-5 enheter
6-9 enheter, mer enn 10
128000 157000 171000 120000 173000 186000 191000
51000 72000 37000 86000 40000 20000 50000
SUM
505000 645000 620000 656000 703000 769000 916000
Tabell 14: Ipsos MMI postale målinger sommer 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og web-buss høst/vinter 2013/2014
”Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du…?” Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de var passasjer
i fritidsbåt.
Alkoholbruk fordelt på kjønn og alder
Kvinner drikker generelt mindre alkohol enn menn, slik er det også på sjøen. Færre kvinner
drikker, og de drikker også mindre i maritime situasjoner. Det er stor forskjell blant båtførere:
2008
Mann Kvinne
2009
2010
Mann Kvinne Mann Kvinne
1-2 enheter
69000
10000 101000
7000
68000
3000
3-5 enheter
19000
5000
7000
1000
20000
0
2000
6-9 enheter, mer enn 10
8000
1000
SUM
96000
16000 110000
0
5000
0
8000
93000
3000
2011
Mann Kvinne
97000
2012
Kvinne
Mann
11000 73000
5000
4000
1000
2000
123000 15000 80000
22000
3000
2013
Kvinne
Mann
6000 122000 13000
0
11000 1000
0
8000 1000
6000 141000 15000
Tabell 15: Synovate postale målinger sommer 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og web-buss høst/vinter 2013/2014 ”Hva
var ditt alkoholforbruk sist gang du…?” Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de selv førte
fritidsbåt, fordelt på kjønn.
Også når det gjelder å drikke når man er passasjer i båt, er det stor forskjell mellom kvinner og
menn, men vi ser at det er en markant økning i antall kvinnelige passasjerer som oppgir at de
drakk sist de var i båt:
2008
Mann
Kvinne
2009
Mann
Kvinne
2010
Mann
Kvinne
2011
Mann
Kvinne
2012
Mann
Kvinne
2013
Mann
Kvinne
1-2 enheter
249000 167000 244000 169000 271000 179000 293000 197000 343000 220000 411000 265000
3-5 enheter
115000
42000 133000
38000
94000
25000 130000
43000 136000
6-9 enh., mer enn 10
65000
7000
10000
79000
7000
9000
SUM
49000 136000 55000
20000
0
41000 9000
429000 216000 434000 217000 444000 211000 453000 249000 499000 269000 588000 329000
57000
30000
Tabell 16: Ipsos MMI målinger sommer 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og web-buss høst/vinter 2013/2014, ”Hva var ditt
alkoholforbruk sist gang du…?” Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt,
fordelt på kjønn.
23
Flest personer som oppgir å ha drukket sist gang de førte fritidsbåt finner man i aldersgruppen
40-59 år.
18-29 år 30-39 år 40-59 år
60 år +
1-2 enheter
41000
19000
48000
26000
3-5 enheter
3000
3000
4000
2000
6-9 enheter, mer enn 10
2000
2000
2000
2000
46000
24000
54000
30000
SUM
Tabell 17: Ipsos MMI måling web-buss høst/vinter 2013/2014, ”Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du…?” Beregnet
antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt, fordelt på aldersgrupper.
8 Lovregulering
8.1 Alkoholbruk på sjøen
Fritids- og småbåtloven § 32 stiller krav til førerens generelle skikkethet og lyder:
”Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en
småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende
eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter.”
Kravet må ses i sammenheng med de mer detaljerte promillebestemmelsene i loven, jf. §§ 34 og
35. Dette oppfattes ikke som et krav som omhandler kvalifikasjoner i form av kunnskap, men
som et subjektivt krav til førerens fysiske og psykiske tilstand.
§ 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører i følge fritidsbåtloven22
”Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller
forsøke å føre en småbåt som har:
1.
motor som fremdriftsmiddel,
2.
seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller
3.
brukes til passasjertransport i næring.”
Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun:
1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i
kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller
2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft.
22
Lov 26 juni 1998 nr 47 om fritids- og småbåter (fritidsbåtloven) § 33 http://www.lovdata.no/all/tl-19980626-047004.html. Med endringer ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787).
24
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.
En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må
ikke drikke alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter
at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve
er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Ifølge båtlivsundersøkelsen 2012 er det stor oppslutning om promillegrense for fritidsbåter. 40
prosent av de spurte mener grensen bør være på 0,8 som i dag, mens 50 prosent mener den bør
være strengere (0,2 eller 0,5).23
Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også
for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for
sikkerheten til sjøs. Sjøloven § 144 har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter.
§ 144. Pliktmessig avhold i følge Sjøloven24
”Den som fører
1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller
2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 33
første ledd og som brukes til passasjertransport i næring, må i tjenestetiden ikke drikke
alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for den
som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til
sjøs, herunder los.”
Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med
fengsel inntil 1 år. Overtredelse er forseelse.
8.2 Båtførerbevis
Sjøfartsdirektoratet fastsatte 3. mars 2009 forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv.
for fører av fritidsbåt25.
Etter 1. mai 2010 er alle som er født 1. januar 1980 eller senere pålagt å ha bestått
båtførerprøven for å ha lov til å føre større fritidsbåt. Regelen gjelder for føring av fritidsbåter
med lengde over åtte meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. De som har
tatt båtførerprøven tidligere, trenger ikke å ta den på nytt.
23
Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://www.knbf.no/docs/baatlivsundersokelsen_2012_knbf.pdf
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 144. Med endringen tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli
2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787).
25
Sjøfartsdirektoratets rundskriv nr RSR 05-2009, 3.3.2009 ”Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv for
fører av fritidsbåt”, http://www.sjofartsdir.no/no/Regelverk2/Rundskriv/RSR_052009_Forskrift_om_krav_til_minstealder_og_batforerbevis/
24
25
Sjøfartsdirektoratet administrerer båtførerprøven og utarbeider eksamensoppgavene. Gjennom
båtførerprøven får man en innføring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter. En lærer
om lanterner, nødsignal og sjøens trafikkregler. Videre får man en innføring i sjømannskap,
sikker bruk av båt og håndtering av nødssituasjoner. Gjennom denne prøven får man en
kvalifisert test av sine kunnskaper i tillegg til en god indikasjon på hva som kreves av
kunnskaper. Det stilles ikke krav til å gjennomføre kurs før prøven avlegges, men dette anbefales
for å bli en mest mulig ansvarlig og sikker båtfører. Jo fler som gjennomfører denne testen, jo
mer øker sikkerheten for alle som ferdes på sjøen.
Under ett år etter at krav om båtførersertifikat ble innført meldte NORBOAT i 2011 at nesten en
av tre i alderen 18-24 år da hadde tatt båtførerprøven. Tallene fremkommer i en
landsrepresentativ undersøkelse InFact har utført for bransjeorganisasjonen.26 Undersøkelsen
viser også at tre ganger så mange menn som kvinner har båtførersertifikatet.
Tall fra Norsk Test, som utsteder båtførerbevisene, viste at 13 311 personer besto båtførerprøven
i 2012. 27 prosent av disse var kvinner, en liten oppgang fra året før. 86 prosent av de som besto
prøven var i aldersgruppen som er pålagt å ta båtførerprøven, det vil si de som er født etter 1.
januar 1980. Vi har ikke tilgang på tilsvarende tall for 2013.
Fritidsskippersertifikat gir rett til å føre fritidsfartøy med skroglengde opp til 24 meter, utenfor
næringsvirksomhet, i fartsområdet stor kystfart. Innehaver av fritidsbåtskippersertifikat har
samme rettigheter som innehaver av fritidsskippersertifikat.
Sanksjoner
Båtførere som begår grove lovbrudd til sjøs vil kunne bli fratatt båtførerbeviset, mens båtførere
som ikke har krav til båtførerbevis kan bli ilagt kjøreforbud. Grov uaktsom navigering og promille
over 0,8 er eksempler på lovbrudd som kan medføre tap av førerett. Lovbrytere kommer normalt
til å bli fratatt retten til å føre båt i ett år. Ved skjerpende omstendigheter kan retten tapes i inntil
fem år. Alle som mister retten til å føre båt må ta båtførerprøven før de får slippe til på sjøen
igjen. Tap av førerett vil forøvrig bli fastsatt ved dom eller forelegg.
Det er i første omgang fritidsbåter over 8 meter eller flere enn 25 hestekrefter som omfattes av
sanksjonsordningen. Endringene i fritids- og småbåtloven trådte i kraft 1. juli 2010.
Internasjonalt fritidsbåtsertifikat
Nærings- og handelsministeren informerte i mars 2011 om at Norge vil akseptere FN-resolusjon
nr. 40 om International Certificate for Pleasure Craft (ICC), som gir rett til å få utstedt et
internasjonalt sertifikat. Dette innebærer at det blir enklere for nordmenn å leie fritidsbåt i
utlandet. 15 europeiske stater har formelt akseptert resolusjonen, blant annet Finland,
Storbritannia, Tyskland, Bulgaria og Kroatia. Flere andre stater aksepterer et slikt sertifikat, selv
om de ikke formelt har akseptert resolusjonen. Det er frivillig å ta sertifikatet. De som har det
26
http://www.sjofartsdir.no/no/Aktuelt/Krav-om-batforerbevis-en-suksess/
26
kvalifikasjonsbevis som kreves, må i tillegg bestå en praktisk prøve og fylle ut en egenerklæring
om helse. Den praktiske prøven kan tas gjennom organisasjoner som er godkjente etter nærmere
kriterier som Sjøfartsdirektoratet fastsetter.27 Norsk Test AS utsteder sertifikatet på vegne av
Sjøfartsdirektoratet.
9 Båtførerkunnskaper
9.1 Sjøvettreglene
1. Tenk sikkerhet.
Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr.
Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann.
Båten må bare benyttes under egnede forhold.
4. Følg Sjøveisreglene.
Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
5. Bruk redningsvest eller flyteplagg.
Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
6. Vær uthvilt og edru.
Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
7. Vis hensyn.
Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.28
27
28
Båtførerbevis og ICC, Sjøfartsdirektoratet januar 2013 http://www.sjofartsdir.no/sjofolk/sertifikater/batforerbevis/
http://www.sjofartsdir.no/ulykker-sikkerhet/Sjovett/Husk_disse/Sjovettreglene/
27
9.2 Oppsummering av enkelte tall og fakta om alkohol, båt og
badeliv
· I 2013 druknet 34 personer (31 menn og 3 kvinner) i forbindelse med bruk av
fritidsbåt, fire fler enn året før.
· I snitt dør 32 personer hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt (2000-2013).
· Antall hendelser meldt til Hovedredningssentralene gikk opp med 18,6 prosent fra
2012 til 2013. De siste ti år har det vært en økning på 77 prosent, men noe av
økningen kan tilskrives en endring i statistikkgrunnlaget for HRS i Nord-Norge.
· I 2013 ble det solgt over 25 millioner liter ren alkohol. Gjennomsnittlig drakk hver
innbygger over 15 år 6,22 liter ren alkohol i 2013.
· Halvparten av den norske befolkningen mellom 18 og 74 år mener vi burde ha en
strengere promillegrense på sjøen. 40 prosent mener grensen bør være som i dag.
· Kantring var den vanligste årsaken til dødsfall med fritidsbåt i 2013.
· Mye over halvparten av de som omkom med bruk av fritidsbåt i 2013 hadde ikke
flyteutstyr.
· Motorbåt er den vanligste farkosten i dødsulykker på sjøen.
· De fleste drukningstilfellene fra fritidsbåt i 2013 skjedde i løpet av sommeren (13
omkomne) og høsten (9 omkomne).
· 24 av de 34 omkomne var i aldersgruppen 41 år og over.
· Studier viser at hjernen ikke er intakt og at impulskontroll, oppmerksomhet og
reaksjonsevne er dramatiske svekket ved 0,8 i promille.
· Risikoanalyser tyder på at menn opplever reise med båt som tryggere enn kvinner,
og at yngre personer opplever større grad av utrygghet i båt enn eldre personer.
Studier viser også at både reell og opplevd risiko ved å kjøre båt er sterkt
undervurdert i forhold til å kjøre bil.
· Beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2012 anslår at det finnes 752 000
fritidsbåter i Norge. 62 prosent av disse er motorbåter.
· Antall innmeldte fritidsbåtskader gikk i 2013 opp med 3,8 %, men med en nedgang
på 5,1 % fra 2011. Anslåtte erstatninger gikk opp med 2,5 % fra 2012 til 2013,
noe som er en nedgang på 8,8 % fra 2011.
28
9.3 Gode råd
·
Om sommeren koser vi oss oftere og mer med alkohol. Det kan lett bli en
utfordring i forhold til båtføring. Ta med de gode, alkoholfrie kjørevanene fra
veien til sjøen, og bidra til en trygg og trivelig båtsommer.
·
Utpek én fører som holder seg edru også til hjemturen når dere tar båten til
festival, griller på holmer eller besøker hyttenaboen.
·
Pass deg for bakruseffekten, for hjernen er promille promille uansett.
·
Skal du drikke et glass i maritimt miljø, sørg for å være på land eller i havn og
langt nok fra vannkanten.
·
Lær deg sjøvettreglene.
·
Hvis du vet at du kanskje kommer til å føre båt i sommer, kan en bra start
være å reflektere litt rundt egen båtføring og alkoholpåvirkning. En
sammenligning med bilkjøring er et bra utgangspunkt, siden dette er
situasjoner som krever de samme egenskapene av sjåføren.
·
Hvis du er vant med å være passasjer i fritidsbåt, har du kanskje allerede vært i
den situasjonen at du har blitt bydd alkohol. Det er jo ikke dine sanser og dine
evner som kontrollerer båten, er det mange som tenker. Men tenk også
igjennom følgene for deg hvis den som fører båten gjør en uheldig manøver og
du havner i vannet, siden du da plutselig stiller med dårligere odds enn
nødvendig.
·
Som passasjer vil de fleste ønske å ha full tillit til den som kjører, enten det
gjelder bil eller båt. Mener du at det sikreste er at sjåføren er både edru, uthvilt
og oppmerksom, kan du selv bidra til at båtturen blir alkoholfri. En liten prat er
kanskje alt som trengs for å bevisstgjøre andre.
·
Hvordan arter det seg for deg og dine hvis uhellet først skjer og det er for sent
å ta på seg redningsvesten? Det er lurt på forhånd å ha tenkt rundt egen bruk
av redningsutstyr, det gjør at du er mer bevisst hvordan det ideelt sett bør
brukes.
·
Meld fra til politiet om uvettig kjøring eller mistanke om promillekjøring. Ring
02800.
·
Hvis du eller andre er i nød: påkall hjelp på VHF – kanal 16. Alle som har VHF
har lytteplikt. Båter i nærheten kan komme til unnsetning. Du kan også ringe
Kystradioen på 120, de alarmerer Hovedredningssentralen.
29