Transcript Tilleggsliste - Nynorsk ordliste

403
ad-
anslag
Tilleggsliste
Bokmål → nynorsk
Lista inneheld eit utval av bokmålsord som i regelen ikkje blir brukte i nynorsk, eller
har ei anna form, med opplysning om tilsvarande nynorske ord og former. Lista må
haldast saman med orda i sjølve nynorsklista. Sjå elles rettleiinga om ordtilfang og
ordvalet i nynorsk – og om bruken av lista her – på side 24.
ad- og at- åt- (t.d. åtvare, åtferd,
åtskild)
-ad (frem-, inn- osv.) -etter, -over
(t.d. frametter, framover)
adgang tilgjenge; høve (til)
adlyde lystre, lyde
advare åtvare
advarsel åtvaring
aften kveld; aftan (jul-)
aktelse vørdnad, age
aktpågivende påpasseleg,
merksam, omtenksam
aktsom aktsam, varsam
aktsomhet aktsemd, varsemd; vise
a. vere aktsam
albue olboge
allehånde (subst.) allehande
allehånde (adj.) allslags
allerede alt, allereie
allesteds allstad, alle stader
allikevel likevel
allmennheten allmenta, ålmenta
alminnelighet, i a. til vanleg, i
regelen; i sin a. i det store og
heile; el. alminnelegheit
anbringe setje, leggje, plassere
anbud tilbod, anbod
anbyder tilbydar, tilbodsgivar
andel del, lut, part
andelslag partslag
andragende søknad, oppmoding,
krav
anelse aning, tokke
anerkjenne godkjenne, rose,
påskjøne el. ~
anerkjennelse ros, lovord;
godkjenning el. anerkjenning
anføre føre, leie; føre fram,
nemne; bokføre, notere
anfører førar, leiar
anførsel leiing, kommando;
merknad, notat
anførselstegn hermeteikn,
gåsauge, sitatteikn
angel ongul, fiskekrok
angi oppgi el. gi opp, nemne;
(snik)melde; el. ~
angivelig etter det som er opplyst,
sagt
angjeldende den som det (saka)
gjeld, vedkomande
angå gjelde, kome (ein) ved el. ~
angående om, med omsyn til
anhang tillegg, vedheng, tilføying
anholde setje fast, arrestere
ankel okle
anklage klage, skulde
anklage klage, skulding
anklagede den tiltalte
ankomme kome, kome fram (toget
kjem)
ankomst framkomst ved
ankomsten når (då) han kjem
(kom)
anledning høve, grunn; i a. av i
høve, på grunn av; el. ~
anlegge byggje, grunnleggje
anliggende sak
anløp, to anløp av rutebåt i uka
rutebåten går innom, stoppar to
gonger i veka; el. ~
anløpe gå innom, stoppe, stogge
anmelde melde
anmeldelse melding
anmelder meldar, bokmeldar
anmerke merkje, gjere merknad
om, opplyse
anmerkning merknad
anmode be, oppmode
anmodning bøn, oppmoding
annamme ta imot; a. tømmer ~
annen (som rekkjetal) andre
(andre høgda, andre klasse); i
sms. stundom annan (-dag,
-stad)
annenhånds andrehands
annensteds, annetsteds annanstad
annerledes annleis
anrette stelle til, gjere, valde
anrikning oppriking
anrop tilrop, påkalling, oppkall
anrope rope til el. på, påkalle el.
kalle på, kalle opp
ansatt tilsett
anse rekne for, sjå på som
ansett (mann) akta, vørd, gjæv
anseelse vørdnad; uten persons a.
utan omsyn til personen, utan
skil(nad)
anselig vørdeleg; heller stor,
monaleg
ansette tilsetje; rekne til,
verdsetje, setje til
ansettelse tilsetjing; verdsetjing
anskaffe skaffe (seg), kjøpe (seg),
rå seg
anskaffelse nyskaffing, innkjøp el.
anskaffing
anskuelig åskodeleg, klar, tydeleg
anskueliggjøre gjere klart el.
tydeleg
anskuelse meining, syn,
oppfatning
anskuelsesundervisning
åskodingsundervisning;
bruksundervisning;
kunnskapspraktisering
anslag (løst a.) overslag, laus
vurdering el. ~
anslagsvis
anslagsvis rundt rekna, rekna til
el. ~
anslå (a. tonen) velje, gi; anslå til
rekne til, vurdere til; el. ~
anspenne spenne (s. kreftene);
lytte anspent lyde, lytte spent
anstendighet sømd el.
anstendigheit
anstrenge (seg) streve hardt, gjere
sitt beste, røyne (seg) el.
anstrengje (seg)
anstrengelse strev, slit, møde
anstrengende trøyttande, slitsam
el. anstrengjande; være a. leite
på
anstøt, ta a. av bli støytt av; vekke
a. vekkje forarging, forarge,
verke støytande; el. anstøyt
ansvarsbevisst ansvarsmedviten
el. ~
anta godta, godkjenne; ta opp;
meine, tru el. ~
antakelig truleg, venteleg,
rimelegvis el. antakeleg
antakelse meining, tru
antall tal (talet på elevar i
klassen); mengd
antegne skrive opp, gjere
merknad om
antenne tenne, setje fyr på
antrukken, antrukket, pent a. pent
kledd
antyde nemne, ymte om el. ~
antydning ymt, veikt vink;
byrjing; el. ~ (-a)
anvende bruke, nytte el. ~
anvendelig nyttig, brukande,
tenleg el. anvendeleg
anvendt anvend, a. forskning
anvend forsking, bruksforsking
anvise, a. beløpet tilvise summen;
vise
anvisning tilvising; rettleiing
arilds (tid) aralds (tid)
arne åre, gruve
arrig arg, sinna, hissig
aske oske; Askeladden
Oskeladden
at- og ad- åtatferd åtferd, framferd
atkomst åtkomst, tilkomst, veg
fram til (vegen dit (hit) er tung,
lett, vanskeleg)
404
atskille skilje (åt)
atspredelse tidtrøyte,
underhaldning
atstadig roleg, sindig, stø
attrå (subst.) trå, lengt, hug
attrå (v.) trå etter
avbikt, gjøre a. be om orsaking,
tilgiving
avbrudd avbrot
avbryte bryte av, avbryte
avbrytelse avbrot, avbryting
avfatte forfatte, skrive
avgjørelse avgjerd
avgå a. ved døden døy, gå bort
avhengighet binding, tilknyting,
hang
avhold avhald, fråhald
avholde halde (h. møte); a. seg fra
halde seg frå
avholdt avhalden, omtykt, (godt)
likt
avlevere levere (frå seg)
avsindig vitlaus, galen
avskjedige gi avskil, seie opp
avskrekke skremme (s. bort, s.
frå), verke (av)skremmande
avspeile spegle av, avspegle
avsperre sperre av (bygda er
avsperra, avstengd)
avstedkomme valde, vere årsak til
avstemning røysting, avstemming
avta minke, ta av; vinden avtar
vinden spaknar
avveie (av)vege, tilmåte
avvenne venje av (med)
avvike vike av (frå)
avvikelse avvik
bagatellmessig uviktig, uvesentleg
el. ~
barmhjertig medynksam,
miskunnsam, hjelpsam
barmhjertighet medynk, miskunn
bearbeide arbeide (vidare) med
el. på; gjennomarbeide; arbeide
(jorda); påverke
bebodd, øya er ikke b. det bur
ingen på øya
beboer bebuar; husets b. den som
bur i huset
beboelig til å bu i
bebreide laste, klandre el. ~
bebreidelse lastord, klander el.
bebreiding
begavet
bebude varsle (om)
bebygge byggje (på)
bebyggelse busetnad; tettb.
tettgrend
bebyrde bry, plage, lesse på
bedekke dekkje (til); pare (seg)
med, bedekkje
bedekning dekning; bedekning,
paring
bedervet (ut)skjemd el. bederva
bedrift dåd; bragd; verksemd,
bedrift
bedrøve gjere (ein) sorg, vondt,
lei seg
bedrøvet sorgfull, sturen el.
bedrøva
bedrøvelig sørgjeleg, trist,
ynkeleg el. bedrøveleg
bedrøvelse sorg, harm, sut
bedugget pussa, på han
bedyre slå fast, seie for visst el. ~
bedømmelse (om)dømming,
vurdering, dom
bedøvelse bedøving
bedåre dåre
bedårende dårande, yndig
befare synfare
befaring synfaring
befatning, ha b. med, befatte (seg
med) ha noko med, gi seg av
med
beferdet, b. vei veg med (stor)
ferdsle, ferdsleveg
befeste grunnfeste; forsterke
befestning festningsverk
befinne (seg) vere, opphalde (seg)
befippelse forfjamsing, forvirring
beflitte (seg på) leggje vinn på,
gjere seg umak for el. med
befolke folke, busetje, bu i
(tettfolka område)
befolkning folk, innbyggjarar,
folkesetnad el. ~; byens b.
byfolket, folket i byen, jf. òg
fiskarfolket, jordbruksfolket
befordre skysse, føre
befordring førsle, føring,
transport
befri gjere fri, frie
befrielse frigjering
begavelse givnad, evner el. ~
begavet gåverik, evnerik
begi
begi halde opp med, slutte; begi
seg gi seg, leggje (i veg)
begivenhet (stor)hending
begjær trå, attrå el. ~
begjære trå etter; attrå; be om,
krevje
begjæring oppmoding, bøn, krav
begjærlig grådig (etter), grisk,
hæken
begrave gravleggje; grave ned
begravelse gravferd, jordferd
begredelig grøteleg; trist
begrense avgrense
begrensning avgrensing
begrep omgrep, tanke; etter mine
b. etter mitt skjøn
begripelse skjøn, forståing, vit;
over all b. over all forstand
begrunne grunngi, motivere
begrunnelse grunngiving
begunstige vise gunst, hjelpe,
favorisere; fremje
begunstigelse (ekstra) gunst,
hjelp, favorisering
begynnelse byrjing, opptak,
begynning; i begynnelsen i
førstninga, i opphavet
begå gjere (seg skuldig i)
behendig hendig, smidig, hag;
slu, smart
behjelpelig, være b. med hjelpe
(til) med; el. behjelpeleg
behold behald; i (god) b. trygg og
uskadd; ha sine ord i b. ha
dekning for; ha i b. ha igjen, til
overs
beholde behalde; ha, få ha (du
kan ha boka)
beholdning behaldning; forråd,
lager (varelager), (kassa)sum
behøve trenge (til), ha bruk for el.
~
beile bele, fri til
bekjempe kjempe mot, halde nede
bekjenne vedkjenne seg (si tru),
tilstå, vedgå
bekjennelse vedkjenning (tru-);
tilståing
bekjent (adj.) kjent; som b. som
alle veit
bekjent (subst.) kjenning
bekjentgjøre kunngjere
bekjentskap kjennskap; kjenning
405
beklage seie seg el. vere lei for;
klage over el. ~
beklagelig lei, sørgjeleg el.
beklageleg
bekle kle, dekkje; b. et embete ha
eit embete
bekledning kledning, klede
bekomme få (tak i); vel b. vel
unnt; til pass
bekostning kostnad
bekranse kranse, leggje krans på
bekrefte stadfeste, sanne el. ~
bekreftelse stadfesting
bekvem tenleg, lagleg, lettvint,
makeleg
bekvemme (seg til) få seg til
bekvemmelighetsflagg
fordelsflagg, framandflagg,
særrettsflagg
bekymre (seg for) ottast for, syte
for, bry seg om el. ~
bekymring otte, sut el. ~
belage (seg) (føre)bu seg (på) el.
~
beleilig lagleg, høveleg
beleire omlægre, kringsetje
belemre bry, plage, tyngje
belest som har lese mykje, lærd
beleven finsleg, høfleg og sikker
(i si framferd)
beliggende, være b. liggje (byen
ligg ved fjorden)
beliggenhet plassering, lægje;
huset har en vakker b. huset ligg
vakkert (til); undersøke husets
b. finne ut kor(leis) huset ligg
belyse lyse på, kaste lys over,
klargjere el. ~
belysning lys; opplysning;
lysstraum el. ~
belære lære, dosere, ta i skule
belønne løne, påskjøne
belønning løn, påskjøning
beløpe (seg til) utgjere, bli
bemektige (seg) eigne til seg, få
tak i
bemerke merke; seie, uttale, gjere
(den) merknad
bemerkning merknad, ytring
bemyndige gi fullmakt
bemyndigelse fullmakt
benekte nekte (for)
benevne nemne, kalle
benevning nemning
bese
benklær bukse
benytte bruke, nytte
benåde nåde (v.), gi nåde el. ~
benådning nåde(giving)
beordre gi ordre (til el. om),
kommandere; frabeordre
fråordre
beplante plante til, tilplante
beplantning planting; plantning
(tilplanta stykke)
beramme fastsetje tid for, tillyse
berammelse tidsetjing, tillysing
berede førebu, bu seg på
beredskap (forsvars-) vernebuing
el. ~; i høyeste b. fullt
vernebudd, i alarmtilstand
beredt ferdig (til), budd (Ver
budd!)
beredvillig villig
beregne rekne ut, rekne med,
berekne; beregnet på tenkt til,
mynta på
beregning utrekning; vurdering,
berekning
bereist som har reist mykje,
vidfaren
beretning melding, utgreiing,
forteljing, skildring
berette melde, fortelje
berettige gi rett til; berettiget krav
rettkome krav
berettigelse rett; uten b.
grunnlaus
berike (seg) gjere seg rik (på)
beriktige rette (på)
bero, la saken b. la saka kvile,
liggje; b. på kvile på, kome av,
det heile kjem av ei mistyding
berolige roe, trøyste
beruse ruse, gjere drukken
beruset rusa, drukken
berømme rose, lovprise
berømmelig namnkunnig
berømmelse gjetord, lovord
berømt namngjeten, framståande
el. ~
berøre røre ved; kome inn på;
tangere
berøve røve, ta frå (ein noko)
besatt forgjord, besett; oppteken;
stillingene er b. det er tilsett folk
i stillingane
bese sjå på; b. seg sjå seg om
besegle
besegle forsegle; avgjere
beseire sigre over, vinne over
besetning pynt; mannskap,
troppar; buskap; el. ~
besette hærsetje (eit land); ta
(førsteplassen)
besettelse hærsetjing,
okkupasjon; forgjering
besiktige synfare, syne;
kontrollere
besiktigelse ettersyn, synfaring
besindig sindig, roleg, omtenkt
besindighet omtanke, ro
besinne (seg) sanse seg, roe seg,
tenkje seg om, kome på andre
(betre) tankar
besitte eige, rå over, sitje inne
med
besittelse eige, rådvald, rådvelde;
i min b. i mi eige, som eg rår
over, som eg har; i flt. også
koloniar
beskadige skade, gjere skade på
beskaffen, være slik b. ha den
natur, vere såleis laga, skikka
beskatning skattlegging; utnytting
(for sterk u. av torskemengda)
beskatte skattleggje; utnytte
beskikke ordne (sitt hus); tilsetje
beskjeden smålåten, kravlaus,
blygsam el. ~
beskjeftige sysselsetje
beskjeftigelse arbeid, yrke,
sysselsetjing
beskjære skjere, skjere ned på
beskrive skildre; teikne, danne;
forklare; el. ~
beskrivelse skildring, beskriving,
framstilling, forklaring
beskylde skulde, klage (for)
beskyldning skulding
beskytte verne, dekkje el. ~
beskyttelse vern, dekning el. ~
beslaglegge kverrsetje, konfiskere
el. beslagleggje
beslektet skyld, i slekt
beslutning vedtak, avgjerd
beslutte vedta, avgjere; b. seg til
rå seg til
besluttsom rådsnar, resolutt
besnære forlokke, dåre
besparelse innsparing
bestanddel (enkelt)del, delemne
406
bestandig alltid, støtt, stadig,
varig el. ~
bestemmelse avgjerd, vedtak,
bestemming; lovb. lovføresegn
bestige stige opp på, klatre, klive
opp på
bestikke mute, kjøpe el. ~
bestikkelse mute, muting,
smurning el. bestikking
bestille tinge (t. varer, plass) el.
~; gjere, utføre
bestilling tinging el. ~
bestillingsmann tenestemann
bestjele stele frå
bestrebe (seg på) streve (etter el.
for), leggje vinn på
bestride nekte; b. utgiftene betale,
greie u.
bestyre styre, stå i brodden (for)
bestyrer styrar
bestøvning (av plante) mjøling,
støving el. bestøving
besvare svare på
besvarelse (av oppgaven) svar
(på oppgåva)
besvime uvite, svime av
besvimelse uviting, uvit, svime
besvær strev, bry
besværlig slitsam, strevsam,
vanskeleg
besynderlig merkeleg, rar,
underleg el. besynderleg
besørge ordne, greie (med)
bet beit
beta hugta
betagende gripande, fengslande,
hugtakande
betakke (seg for) avslå med takk,
be seg fri for el. ~
betalbar som kan betalast
(summen kan betalast i dollar)
betatt fengsla, gripen
betegne vere uttrykk for; vise,
tyde (tyde el. vere eit avgjort
framsteg); b. som løgn stemple
som løgn
betegnelse nemning, namn
betenke tenkje (nøye) over; b. seg
tvike, eve seg, tenkje seg om
betenkelig tvilsam, lite rådeleg
betenkelighet, ha b-er ha
innvendingar, eve seg
bevegelig
betenkning ettertanke, tviking,
eving; (skriftleg) utgreiing,
fråsegn
betenkningstid omtenkingstid,
områdingstid, omrømingstid
betinge (seg) avtale, sikre seg,
halde seg unna; gi grunnlag
for, krevje
betingelse vilkår, føresetnad
betinget dom vilkårsdom
betjene passe, stelle (maskinen);
b. et legedistrikt styre; b. seg av
nytte, bruke, gjere bruk av; el.
betene
betle tigge
betleri tigging
betone leggje trykk el. vekt på el.
~; -betont -prega (kjensleprega)
betrakte sjå på, halde for, rekne
for el. ~
betraktelig monaleg, ein god del
el betrakteleg
betraktning vurdering; synsmåte;
ta i b. rekne med, ta omsyn til;
el. ~
betrekk trekk, overtrekk
betro overlate (til); b. seg til tru
seg til
betrodd mann tiltrudd, som ein
har tillit til
betrodd stilling ansvarsfull
stilling
betroelse, komme med en b. seie,
fortelje i trumål
betryggelse trygd, sikring; det er
en b. å vite det er (kjennest)
trygt å vite
betuttet forfjamsa, handfallen el.
betutta
bety tyde, ha å seie, vere av
verd(i), innebere el. ~
betydelig monaleg, ikkje liten el.
betydeleg; b. statsmann
dugande, stor statsmann
betydning tyding; verdi; el. ~ (-a);
stor b. mykje å seie, av stor
verdi, svært viktig
betydningsfull viktig, som har
mykje å seie el. ~
bevege røre, setje i rørsle el. ~
beveget rørt, kløkt el. bevega; b.
til få til, overtelje til
bevegelig rørleg (alle rørlege
delar) el. bevegeleg
bevegelse
bevegelse rørsle (målrørsla,
ungdomsrørsla); det å vere rørt,
kløkt, kløkking; el. ~
beveggrunn motiv, grunn
bevendt, være dårlig b. vere smått
stell, stå dårleg til, vere lite av;
el. ~
beverte traktere el. ~
bevertning traktering;
serveringsstad
bevilge løyve
bevilgning løyving (penge-)
bevilling løyve (skjenkje-) el. ~
bevirke få i stand, føre til, gjere
bevisst medviten el. ~
bevissthet medvit
bevisstløs medvitslaus, uvita, i
uvit el. bevisstlaus
bevitne vitne (om)
bevitnelse vitning, vitnemål; til b.
til vitne
bevokte vakte (på), halde vakt
over
bevoktning vakt, vakthald
bevre bivre, dirre
bevæpne væpne
beære heidre, ære, gjere ære på
bidra yte (til), hjelpe (til),
medverke (til), skyte (til), vere
med (på) el. bidra(ge)
bidrag tilskot, hjelp el. ~
bifall fagning, samtykke
bifalle samtykkje, seie seg samd i
bilag vedlegg
bilegge semje, jamne (ut), forlike
billedhogger bilethoggar
billedkunst biletkunst
billedlig biletleg
billige godkjenne
billighetserstatning
velferdsvederlag, velferdsyting,
velgjerdsyting
billighetshensyn rimeleg(e)
omsyn
bisetning undersetning,
leddsetning
bistand hjelp, stønad el. ~
bitterhet beiskleik, agg, trege el.
bitterheit
bivåne vere til stades (ved)
bjelle bjølle
blikk(enslager) blekk(slagar)
blikkstille blikstille
blott berre
407
bluferdig blyg
bluferdighet blygsel, blygsle
blussel blygsle, blygsel
blyghet blygskap, blygsel
blår, kaste b. i øynene på føre bak
lyset, bløffe
bo bu (konkurs-, arve-)
bo bu (bu i byen, bu heime)
-boer -buar (leige-)
bohave innbu
bokholderi bokføring
bold djerv, tapper
bolig bustad; hus
bopel bustad
borettslag burettslag, bustadlag
bosatt busett
bosetning busetjing, busetnad
brekke bryte el. ~
brekning bryting; oppkast,
brekking
brist brest; lyte, feil
briste breste, rivne, sprekke
brudd brot
brudden (b. brøk) broten
bruksanvisning bruksrettleiing
bryderi bry el. ~
brøde synd, (synde)skuld
bud bod
budbærer bodberar
budskap bodskap
budstikke bodstikke
bue boge
bugne bogne (av overflod)
byfogd byfut
byrdefull tung, vanskeleg el. ~
bytte (v.) byte, skifte
bære bere
bærer berar
bønnfalle trygle, be
inntrengjande, naudbe el.
bøn(n)falle
bøyle bøyel
bøyning bøying, bøygning
deilig vedunderleg, herleg, fin
deltakelse deltaking; medkjensle
derpå deretter
derved på den(ne) måten, med
det, dermed
desslike liknande
desto di, dess el. ~; ikke d. mindre
trass i det, likevel
die, gi el. få d. gi el. få bryst
die suge, få el. gi bryst
enfoldighet
dikterisk diktarleg, diktar(diktartalent)
diktning dikting
dog likevel
drabelig veldig, svær, gasta
dreining dreiing; sving, bøyg
drøftelse drøfting
drøy dryg
drøye dryge
dulme døyve, lindre
dumhet toskeskap, dumskap,
dumheit
dvask dorsk, slapp el. ~
dvele stanse (ved), stogge (ved)
el. ~
dybde dypt, djupn
dyktighet dugleik el. dyktigheit
dynn dy, gjørme, søle
dyp (adj. og s.) djup
dypfryse djupfryse
dypsindig djuptenkt, djupsindig
dyrebeskyttelse dyrevern
dødelighet dødstal, døying el.
dødelegheit
dødelighetsprosent
døyingsprosent, dødsprosent el.
dødelegheitsprosent
dødning dauding
dølgsmål dulsmål
døye tole, lide
ebbe fjøre (s. og v.); e. ut bli
borte, ta slutt el. ~
edderkopp kongro, vevkjerring,
kingel el. ~
ederdun ærdun
egen eigen; særskild
egennavn særnamn
egensindig einvis, strid,
sjølvrådig
egenvekt særvekt, tettleik
egn strøk, bygd
eiendel eignelut, eigedel
eiendommelig særmerkt, rar,
underleg
elendighet elende
ellevill styrlaus, vill
elskov elskhug
endelikt endelykt, død
endelse ending
endog til og med; jamvel,
endå(til)
enevoldshersker einvaldsherskar
enfoldig einfaldig
enfoldighet einfelde
engstelig
engstelig ottefull, redd el.
engsteleg
engstelse otte, angst
engstes ottast, vere redd
enhet einskap; eining
enhetlig einsarta; einskapa;
einskapleg
enhver kvar (og) ein; alle
enighet semje, forlik el. einigheit;
komme til e. bli samde (om)
enkelhet einfelde; (einskild)del,
detalj; el. enkelheit
enskjønt endå om, jamvel om
ensom einsam
ensomhet einsemd
ensteds el. etsteds ein (eller
annan) stad
enstemmig samrøystes
erindre hugse, minnast
erindring minne
erkjennelse kunnskap, erkjenning,
sannkjenning; vedgåing
erverv leveveg,
næring(sverksemd), yrke el. ~
erverve skaffe seg, få el. ~
ervervelse (ny)vinning, tileigning,
noko ein har skaffa seg,
nyskaffing
ervervsdyktig arbeidsfør, yrkesfør
el. ~
ervervslån kjøpslån el. ~
etsteds el. ensteds ein (eller
annan) stad
etterskudd etterskot
evighet æve, ævelengd
evinnelig evig, æveleg, ustanseleg
el. evinneleg
fagmessig fagleg, fagvoren el. ~
falskhet falskleik, fals, svik
falskneri forfalsking el. ~
fasthet fastleik
fastholde halde fast (på)
fattet roleg, budd (på) el. fatta
fedme feitleik, overvekt
feighet feigskap, reddhug
feilaktig rang, feil, ukorrekt el. ~
feiltakelse mistak
ferdighet dugleik, øving, tame,
(oppøvd) evne el. ferdigheit
festligheter fest(ar), festing
finfølelse finkjensle
finhet finleik
408
fintfølende finkjensleg,
fintfølande
fjær fjør
flintskallet fleinskalla
fogderi futedømme
fogd fut
-foldig -faldig (ein-, tvi-)
foran føre, framfor
foranderlig skiftande,
(om)skifteleg
foranledige gi grunn til, gi støyten
til, valde
foranledning tilføre, opphav,
grunn
foranstalte stelle til, få i stand
foranstaltning tiltak
forargelse forarging
forbannelse forbanning
forbause (for)undre el. ~
forbauselse (for)undring,
forbausing
forbehold atterhald
forbeholden reservert,
atterhaldsam
forberede førebu
forbilde førebilete
forbindelse samanheng,
samband; sambinding
forbindtlig venleg, imøtekomande
forbindtlighet, uten f. utan å
binde el. forplikte seg
forbitrelse forbitring, harme
forbrytelse brotsverk, brot
forbud forbod
fordekt duld, løyndomsfull el. ~
fordektig mistenkjeleg, skummel
el. ~
fordragelighet tolsemd el.
fordragelegheit
fordøyelse (mat)melting,
fordøying el. ~; dårlig f. dårleg
mage
fore- føre- (-gripe, -bels, -sett; sjå
orda nedanfor)
forebygge førebyggje, hindre,
avverje
foregripe føregripe (f.
hendingsgangen)
foregå gå føre (for) seg, hende,
føregå; gå føre (med eit godt
eksempel)
foregående førre, tidlegare
forehavende førehav(ande), tiltak
forhenværende
forekomme hende, finnast el.
førekom(m)e; synast, tykkjast, ta
seg (slik) ut
forekommende elskverdig,
hjelpsam
forekomst førekomst
forelegg førelegg
forelegge leggje fram for
foreligge liggje føre
foreløpig førebels; for det første,
til så lenge el. ~
forene sameine el. foreine
forening foreining, lag
foresatt føresett
foreslå gjere framlegg (om), rå
til, føreslå el. ~
forespørre spørje
forespørsel førespurnad,
spørsmål
forestille presentere; førestelle;
syne, vise; f. seg tenkje seg
forestilling framsyning (teater-);
tanke, førestelling
forestå stå føre, styre; vere i
kjømda, i vente
foresveve svive for (ein)
foreta gjere, setje i verk el. føreta
foretagende, foretak tiltak, føretak
foreteelse ovring, fenomen,
hending
foretrede audiens, mottaking
foretrekke like betre (enn), heller
vilje, føretrekkje
forevise vise fram, syne fram
forfatning tilstand, riksskipnad,
grunnlov el. ~
forfeilet mislykka el. forfeila
forfengelighet fåfengd el.
forfengelegheit
forferdelse redsle; samanbrot,
undergang
forføyning rådgjerd, tiltak,
rådvelde
forgjeldet gjeld- el. skuldbunden
el. forgjelda
forgjengelighet forgjengelegdom
forgjeves fåfengt, nyttelaust el. ~
forglemmegei forgløymmegei,
minneblom
forgodtbefinnende godtykke
forgrunn framgrunn
forhenværende (som) har vore
(lektor h.v.), tidlegare
forherlige
forherlige herleggjere, lovprise,
skryte opp i skyene
forholde (seg) stelle (seg); høve;
ha seg, henge saman
forholdsmessig som svarar til,
høveleg el. ~
forholdsregel rådgjerd (ta r.),
tiltak (gjere t.) el. ~
forhøye høgje, auke, setje opp
forhøyning høgd, haug, rygg, kul,
plattform, pall el. forhøgning
forhånd førehand
forhåpentlig(vis) vonleg el.
forhåpentleg(vis)
forhåpning von, håp el. ~
forjette love (Det lova landet)
forjettende lovnadsrik
forjettelse lovnad
forkjølelse forkjøling, krimsykje
forkullet forkola
forkynnelse forkynning
forlangende krav
forlatelse forlating, tilgiving
forlede lokke, narre (til)
forleden, f. dag for nokre dagar
sidan, nyleg, her om dagen
forlegen opprådd, blyg, brydd
el. ~
forlegenhet knipe, vanske;
blygskap el forlegenheit
forlengelse (for)lenging
forlengs framlengs
forloren fortapt, forkom(m)en,
uekte, falsk el. ~
forlovelse forloving, truloving
forlyde seiast, lydast, gå ord,
rykte om
forlydende rykte; etter sikkert f.
det blir sagt for visst, ordet går
for visst at
forløp gang, tilgang; etter et års f.
etter at eit år var gått
forløpe gå; f. seg forrenne seg
formentlig venteleg
forminske minske, minke på
formode tru, tenkje, vente
formodentlig truleg, venteleg
formodning tru, von; mot f. mot
det ein skulle vente seg, uventa
formuende velhalden, velståande
fornemme oppfatte, merke; røyne
fornemmelse kjensle, inntrykk
fornøden naudsynt, nødvendig
409
fornødenhet torv, tarvende, det
ein treng
fornøyd (for)nøgd, glad
fornøye glede, moroe
fornøyelse glede, moro el. ~; god
f. ha det morosamt!, ha det
hyggeleg! el. ~
forpleining pass, stell; kost,
kosthald; el. forpleiing
forpliktelse plikt, skyldnad el.
forplikting
forrest fremst, lengst framme
forrige førre (f. veka)
forsakelse forsaking
forsamle (seg) samle (seg), kome
saman
forseelse misferd
forsendelse sending
forsete framsete
forsikre seie for visst el. ~; trygde
(t. mot brann) el. ~
forsikring lovnad el. ~; trygding
el. ~
forsikringsselskap trygdelag el. ~
forsiktighet varsemd el.
forsiktigheit
forsinkelse (for)seinking
forskjell skilnad el. ~
forskrekke skremme, støkkje el. ~
forskrekkelig fæl, skremmeleg,
forferdeleg el. forskrekkeleg
forskrekkelse støkk, skrekk
forslagen lur, ful
forsluken grådig
forsmedelig skammeleg (eit s.
nederlag) el. forsmedeleg
forsmekte vansmekte
forsnakkelse forsnakking
forsoffen fordrukken
forsommer føresommar
forspill forspel
forstavelse forstaving, førestaving
forstemthet misstemning
forstille seg skape seg, hykle el. ~
forstumme tagne, bli still el. ~
forståelse forståing
forståelsesfull skjønsam
forsøke freiste, prøve el. forsøkje
forsørgelse forsyting, forsørging
fortapelse fortaping
fortegnelse liste, register
fortersket sliten, forgnåla
fortgang, få f. i skunde på, setje
fart i el. få f. i
forvandle
fortie teie med, dølje
fortjenstfull rosverdig
fortløpende andfares,
samanhangande el. fortløpande
fortredelig lei, ergerleg
fortreffelig framifrå, svært god el.
fortreffeleg
fortrekke kome seg bort
fortrinn føremon el. ~; ha, gi
fortrinnet gå, setje framom
fortrinnlig framifrå, ypparleg
fortrinnsrett førerett el. ~
fortrinnsvis (i) særleg (grad),
helst el. ~
fortrolig fortruleg, tillitsfull; være
f. med kjenne godt til, vere vel
inne i
fortrøste (seg) trøyste seg til, våge
seg til
fortsette halde fram, gå vidare el.
fortsetje
fortsettelse framhald el. fortsetjing
fortsettelsesfortelling
framhaldsforteljing
fortvilelse fortviling
forulempe plage, vere lei mot
el. ~
forulykke kome bort, omkome
el. ~
forunne unne el. ~
forurense (for)ureine, sulke, søle
til, forsøple
forurensning (for)ureining,
tilsøling, tilsulking, forsøpling
forurette krenkje, gjere urett mot
el. ~
forurolige gjere uroleg, plage
forut føre(åt); forut (mots.
atterut), framme
forutinntatt (mot, for) vere uvillig
el. velvillig på førehand
forutse vente, sjå i førevegen,
føresjå
forutseende framsynt, omtenksam
forutsetning føresetnad, vilkår
forutsette gå ut frå, ha til
føresetnad, byggje på, føresetje
forutsi spå, slutte el. rekne seg til
på førehand, føreseie
forutsigbar føreseieleg
forvandle omlage, omskape el. ~
forvente
forvente vente
forventning venting, spenning el.
forvent(n)ing; over f. meir
(betre) enn venta (enn vona)
forvise vise bort, deportere el. ~
forvisse (seg) gjere (seg) viss
(om), overtyde seg (om) el. ~
forvissning visse, forvissing
forvorpen forderva, frekk
forynge yngje opp att, foryngje
foryngelse oppattynging,
forynging
forære gi (i gåve) el. ~; få
forærende få som gåve
forøke auke
forøkelse auke
forøve gjere
for øvrig elles
forårsake valde, vere årsak til
el. ~
frabe (seg) be seg fri for
fradragsberettiget (f. utgift) som
kan dragast frå
framføre føre fram, syne
framgå gå fram
fraråde rå ifrå
frasagn fråsegn, gjetord
fratre dra seg tilbake, slutte
fredsommelig fredsam, godmodig
fregne frekne
fregnet freknete
frekkhet skamløyse el. frekkheit
frem- sjå òg under framfremdeles framleis, enno
fremmed framand, fremmend
fremragende framifrå
fremskritt framsteg, framskritt
fremstille framstille, føre fram,
lage, produsere
frihet fridom
friste freiste, prøve
fristelse freisting
fritte (ut) frette, frege, spørje ut
frokost frukost
fruktbarhet frævleik, grøderikdom
el. fruktbarheit
fruktesløs nyttelaus
fryktinngytende fælsleg
frøsen frosen; redd, skjelven
fråde frode
fuktighet råme, fukt, væte
fullbefaren fullfør, fullfaren (vere
full kar)
410
fullkommenhet fullkomenskap,
fullnad
fure (subst.) fòr (plog-)
fure (v.) fòre
føle kjenne; merke; ta på el. ~
følelig kjenneleg, føleleg
følelse kjensle (-laus, -sak),
kjenning, føling el. ~
føler følar (ha ein f. ute)
føling kjenning (få k. av) el.~
følsom (kjensle)var; nepen, fin,
følsam
får sau
fåret sauete, fjollete, tåpeleg
gal galen; rang
gange gonge, multiplisere
gave gåve
gavmild gjevmild, raust
gavmildhet gjevmilde, raustleik
geberde fakte el. ~
gebet område el. ~
gebrekkelig skrøpeleg, falleferdig
el. gebrekkeleg
geil brunstig
geleide følgje, leie, føre
gemen vanleg, simpel; tarveleg
gespenst skrømt, spøkjelse
gisp hikst el. ~
gispe hikste, ta etter anden el. ~
gjemme gøyme
gjemsel gøymsle(spel), gøymeleik
gjenfortelling attforteljing
gjengi gi att
gjengivelse attgiving
gjengjeldelse straff, hemn
gjenkalle kalle fram att (i minnet)
gjenløse atterløyse
gjenmæle motmæle (ta til m.)
el. ~
gjenskinn atterskin, gjenskin
gjenspeile atterspegle
gjentakelse oppatt-tak el. gjentak
gjenvei beinveg, snarveg
gjenvordighet vanske, trøbbel
gjerrighet gjerrigskap
gjestfrihet gjestmilde,
gjestfridom, gjestevenskap
gjetning gissing el. gjetting
glipp glepp, mistak
glippe gleppe
gnist gneiste
godhet godleik, godhug,
hjartevarme el. godheit
gold steril, skrinn, tørr el. ~
hendelse
gre (håret) greie, kjemme
gresse beite
gresselig fæl, forferdeleg
grusom hjartelaus, fælsleg, rå,
fæl
grusomhet hardferd, fæl
framferd; hjarteløyse
grønn grøn
grådighet hækne, grådigskap,
grådigheit
gråtkvalt gråtkjøvd
gudfryktighet gudsfrykt
gudsdyrkelse gudsdyrking
gyldighet gildskap, gyldigheit; ha
g. gjelde, vere gyldig
halsstarrig stivnakka el. ~
hartkorn, slå i h. setje likt med, ta
under eitt, skjere over éin kam
hastighet snøggleik, fart el.
hastigheit
havn hamn
hedendom heidenskap
hedensk heiden(sk)
heder heider
hedre heidre
hederlig heiderleg
hedning heidning
heftelse hefte
heftig hard, brå, hissig, bråsint
el. ~
heftighet ofse, bråsinne, brålynde
el. heftigheit
helbred helse
helbrede lækje, gjere frisk
helbredelse læking, lækjedom;
(av) helbredshensyn (av)
helseomsyn
helhet heilskap
helhetlig heilskapleg
hellig heilag
helligbrøde heilagbrot
helligdom heilagdom
helning hall(ing)
hemmelighet løyndom el.
hemmelegheit
hemmeligholde løyne, dølje,
halde løynt
hemsko bremse el. ~
hen bort, av (kvar skal du av)
el. ~
henblikk, med h. på med tanke
på, ut frå
hendelse hending
henhold
henhold, i h. til etter; i samhøve
med
henholde (seg til) halde seg til,
stø seg til
henholdsvis i same følgd,
høvesvis, respektive
henimot bortimot
henlegge leggje bort
henrette avrette
henrettelse avretting
henrykt storglad, oppglødd
henseende, i så h. i så måte, på
dette punkt; i alle h. på alle
måtar, på alle vis
hensikt føremål, tanke, meining
el. ~; ha til h. streve etter,
arbeide for; med hensikt med
vilje
hensiktsmessig føremålstenleg,
nyttig el. ~
henstand utsetjing, frist; på h. på
kreditt, på borg
henstille (til) oppmode, be
henstilling oppmoding, bøn
hensyn omsyn
hensynsfull omsynsfull, taktfull
hensynsløs omsynslaus, hard,
brutal
hentyde (til) ymte om, sikte til
hentydning ymt, hint
henvende (seg) vende (seg)
henvendelse (ofte) brev, skriv;
telefonisk h. telefon(oppringing); h. (skjer) til ein
skal vende seg til el. vend Dykk
til
henvise (til) vise (til)
herkomst ætt, opphav
herlighet herlegdom
herved med dette, hermed
hes hås
heseblesende andpusten, forkava
el. heseblesande
heshet hæse, håsleik
hevelse tròte, kul; oppæsing,
gang (i brødet), heving; el. ~
hevngjerrig hemnhuga el. -lysten,
hemngjerrig
hevngjerrighet hemnhug
higen lengt, trå
hilse helse
hilsen helsing
hinsides, hinsidig i eit anna liv,
på den andre sida av grava
411
hinsides bortanom (all fornuft),
bort i hør og heim
hist, h. og her her og der el. ~
hjem heim
hjemmel heimel
hjemmelsmann heimelsmann
hjemstavnsrett heimstadrett
hjernerystelse hjerneristing,
heileskaking, hjerneskaking
hjerteress hjarteress
hjulpen hjelpt, hjelpen
hode hovud
hodekulls hovudstups
hold (på alle h.) hald
holdbar som held seg, står seg;
varig el. haldbar
holdbarhet, vare med lang h. som
står seg, held seg lenge; el.
haldbarheit
holdbarhetsmerking datomerking,
bruksfristmerking el.
haldbarheitsmerking
holde halde
holden halden (vel-)
holdent, helt og h. heilt og fullt, i
eitt og alt
hoved- hovud- (-sak, -stad)
hukommelse minne, hugs
hul hol
hulke hikste(gråte) el. ~
hurtig snar, snøgg el. ~
hva kva; det (som)
hvem kven
hverandre kvarandre, einannan
hvete(brød) kveite(brød)
hvilken kva, kva for ei(n), kva for
nokre
hvitting kviting
hvitveis kvitveis, (kvit)symre
hvor kor (k. stor); kor el. kvar
(om stad); der (huset der han
bur)
hvordan, hvorledes korleis
hvorfor kvifor, korfor
hybelleilighet hybelhusvære,
hybelleilegheit
hyklersk hyklande, tilgjord,
påteken el. ~
hyppighet frekvens el. hyppigheit
hyrde hyrding, gjetar
høflighet høvisk el. høfleg
framferd, god folkeskikk,
hjelpsemd el. høflegheit
innvåner
høyhet, Deres kongelige H. Herre
konge, Høge el. Høgvørde
kronprins(esse)
høylig i høg grad, særs
høyne lyfte, heve, høgje
høyst svært, særs (s. rimeleg)
høystbydende høgstbydande
høyttravende høgfløygd, svulstig
el. høgttravande
høyvann(e) flod, høgvatn
håpløshet vonløyse, håpløyse
i aften i kveld
iaktta leggje merke til, sjå på,
passe på; følgje
iakttakelse åtgåing
ifølge etter, ifølgje
i hvert fall i alle fall, i alle høve
ikke desto mindre likevel, like
fullt
ild eld
ildebrann brann, lauseld
ile skunde seg el. ~
ilegge påleggje, dømme til
i like måte (takk i l. m.) takk (du)
det same, takk like eins el. ~
i løpet av under, i el. ~
imidlertid likevel (ofte: men, han
ble imidlertid syk men han vart
sjuk)
i morges i dag tidleg
imøtegå leggje imot, seie imot
el. ~
innad innetter
innberette rapportere, melde frå
innby by el. be inn
innbydelse innbyding, innbeding
innestå (for) stå inne (for);
garantere
innflytelse makt, innverknad,
noko å seie el. ~
innledning innleiing
innredning innreiing
innrømmelse vedgåing,
innrømming
innsigelse protest, innvending,
motsegn
innskytelse hugskot
innstilling tilråding el. ~
inntreffe hende, kome (på) el. ~
innvilge gå med på, samtykkje (i),
godkjenne, løyve el. ~
innvirkning innverknad
innvåner ibuar, innbyggjar
innynde
innynde (seg) gjere seg likt, kome
seg inn (med)
intet ingenting, ikkje noko, inkje
intetsigende inkjeseiande
irettesette snakke til, tale til rette,
irettesetje
irettesettelse irettesetjing,
tilsnakk, refs(ing)
isteden(for) i staden (for)
i øvrig for resten, elles
iøynefallende audsynt, berrsynt
jevn jamn
jevn- jam- (-føring, -sides)
jo – desto di – di, dess – dess
el. ~
jo – jo di – di, dess – dess el. ~
julegave julegåve
jærtegn jartegn
kaffe kaffi
kallelse kall
kilde kjelde (kjelde for
opplysninga)
kjede (seg) keie (seg); gjere (ein)
lei (og kei) el. ~
kjedelig keisam, lei el. kjedeleg
kjedeligheter lei situasjon, leie
hendingar
kjedsommelig keisam
kjedsom(melig)het keisemd
kjempemessig kjempestor, ovstor
kjennelse orskurd, (retts)avgjerd
kjerne (smør) kinne (subst. og v.)
kjærlighet kjærleik
kjødelig lekamleg, kroppsleg
kjølne kolne el. ~
klarhet klarleik
klebe klistre, kleime, lime
klebrig kleimen, klistrete, seig
klippe(-blokk) knaus, berg(-stykke), fjell(-blokk) el. ~ (-a)
klær klede
knapphet skort, mangel
knepen knipen, snau
knuge knue, klemme
knytte (subst.) knyte
knytte (v.) knyte
kobbel koppel; flokk, gjeng
koble kople
kostbarhet dyr(verdig) ting el.
kostbarheit
kramme klemme, knue
krets krins (val-, skule-) el. ~
kretse krinse el. ~
412
kretsløp krinsløp el. ~
kreve krevje
kristenhet kristenheim el. -verd,
den kristne verda
kuldskjær kuldskjerr, kulsen
kull(gruve) kol(gruve)
kullkaste kollkaste
kun berre
kunstnerisk kunstnarleg,
kunstnarisk
kveg (stor)fe, krøter el. ~
kvelning kjøving, kveling
kveste skade, såre el. ~
kvestelse skade, sår
kyndig kunnig
kyndighet sakkunnskap; dugleik
kåthet kjæte, kåtleik
landflyktighet landsforvising;
eksil el. landflyktigheit
langtrukken langdregen el. -dryg
lav låg (lågland, lågtrykk,
låglønn)
lede (subst.) uhug
lede (v.) leie, føre, styre
ledelse leiing, styring
leder leiar
ledighet (arbeids-) arbeidsløyse
ledning leidning (vass-)
ledsage følgje, gå el. vere (i lag)
med
ledtog, i l. med i samband el.
samråd med
legeme lekam, kropp
leie(boer) leige(buar)
leilending leiglending
leilighet høve; husvære, hus
(toroms husvære) el. leilegheit
lekke leke
lemleste skamfare el. ~
lesbarhet lesevanskegrad el.
lesbarheit
lesning lesnad, lesing
less, lest (som) låst (som)
lettelse lette
letthet, med l. lett, utan vanske
lettsindighet lettlynde, lettsinn
levnet(sløp) liv(sløp)
levning leivning
lidelse liding
liflig ljuv(leg), herleg
lignelse likning
ligning likning
likedan likeins, på same måte; lik
meddelsom
likegyldighet likesæle el.
likegyldigheit
likeledes sameleis
likelydende einslydande
likesidet jamsida, likesida
likhet likskap
lille litle, vesle
livredning livberging el. ~
livsalig sæl, salig, herleg
livsforsikring livstrygding el. ~
livsforsikringsselskap
livstrygdelag el. ~
lodd lagnad, lut; det falt i min l.
det fall på meg
lodden loden
lovkyndig lovkunnig
lovkyndighet lovkunne
lovmessig lovleg, regelbunden
el. ~
lue (flamme) loge
luvart el. lovart lovart, vindside
lydhør, være l. høyre på, vere
interessert i, vere lydhøyr
lydighet lydnad
lykksalig sæl, lykkeleg, herleg,
strålande
lytter lydar, lyttar
lyve lyge, ljuge
løfte lovnad el. ~
lønndom løyndom
lønnkammer løynderom
lønnlig løynleg
løp laup el. ~, pipe (børse-), far
(elve-)
løpe springe
løper laupar, løpar, rennar (ski-,
skeise-)
lørdag laurdag
løslate sleppe laus el. fri
løsøre lausøyre
løyer moro, leven
male (med farge) måle
man (pron.) ein, dei, vi
mangfoldig mangfaldig
mangfoldiggjøre mangfalde
mangfoldighet mangfelde
marg merg (i bein)
marked marknad
medbestemmelsesrett medråderett
meddele melde (frå), fortelje; gi
meddelelse melding, fråsegn,
kunngjering
meddelsom open, pratsam
medfølelse
medfølelse medkjensle el. ~
medfølende medkjensleg,
medfølande
medføre føre med seg el. ~
medlidende medynksam
medlidenhet medynk, medkjensle
medmenneskelighet samkjensle,
nestekjærleik, sympati
mellomværende vedskifte,
hopehav, mellomvære
menig meinig
menighet kyrkjelyd, trussamfunn
el. meinigheit
menighetsråd sokneråd
menigmann meinigmann; folk
flest
-messig sjå ordlista under -messig
mester meister
mestre meistre
middelalderen mellomalderen
middelmådig medels, middels,
måteleg, middelmåtig
midlertidig mellombels el. ~
mildhet mildskap, milde
minnelighet, i m. med godvilje,
med det gode
minnelse påminning
misbillige mislike, kritisere
misdeder ugjerningsmann,
illgjerningsmann
misfornøyd mis(for)nøgd
misforståelse mistyding,
misforståing
mislighold(else) misleghald
mistenksomhet mistru
misunnelse misunning
modenhet modnad, mognad
mon tro skal tru
morsom morosam
morsomhet vittig replikk, spøk,
vits
motsette (seg) setje seg imot
motsi seie imot
motstrebende uvillig, traud,
motstrevande
motta ta (i)mot
mottakelse mottaking, mottak
muligens kanskje, kan hende
mulm mørke el. ~; i nattens m. og
mørke i svarte natta
munterhet moro, lystig stemning
el. munterheit
muntlig munnleg
413
myndighet makt, mynde;
styresmakt el. myndigheit;
påtalemyndighet påtalemakt;
nærmeste politimyndighet
nærmaste politikammer;
myndighetsalder myndigalder,
råderettsalder
møye(full) møde(full)
møysommelig mødesam, slitsam
måke (v.) mòke, skuffe
narraktighet narreskap el.
narraktigheit
nederdrektig sjofel, skarveleg
nederst nedst
nedrig simpel, låk el. ~
negl nagl
nem næm; lett(vint)
nennsom varsam, skånsam,
nennsam
nese nase, nòs
nesebor nasebore
neshorn nashorn
nestekjærlighet nestekjærleik
nevne nemne
nidkjær streng, ihuga el. ~
nidkjærhet ihuge, nidkjærheit
norskhet norskdom
nummen nomen
nyfikenhet nyfikne, forvitenskap
nysgjerrig nyfiken, forviten el. ~
nysgjerrighet nyfikne,
forvitenskap el. nysgjerrigheit
nytelse nyting
nærhet nærleik
nødsaget nøydd
nødt (til) nøydd (til)
nødtørft naudturft
nødtørftig bergeleg, knipen,
sparsam, snau
nødvendighet naudsyn, tvingande
grunn el. nødvendigheit
nødvendighetsartikkel
daglegvare, nødvendig
forbruksvare
nøyaktighet grannsemd,
nøyaktigheit
nøysom nøysam, smånøgd,
kravlaus, smålåten
offentliggjøre kunngjere, lyse
(ut), offentleggjere
offentlighet allmente, ålmente el.
offentlegheit
offentlighetsloven offentleglova
oppriktig
ombud(smann) ombod(smann)
omegn omland
omgivelser omgivnad
omkostning kostnad
omkrets omkrins el. ~
om kull i koll
omstendighet omstende, (til)høve,
tilstand
omtenksomhet omtanke
omvendelse omvending
ond vond
ondartet vondkyndt, lei, farleg,
vondarta
onde vonde, plage
ondsinnet vondkyndt, vondsinna
ondskapsfull full av vondskap,
vond(-kyndt, -sinna)
oppbrakt oppøst, arg, sint
oppbringe (et skip) (stanse og)
halde tilbake
oppbud oppbod (jf. med å bruke
(el. setje inn) alle sine krefter)
oppbyggelse oppbygging;
samling
oppdra oppsede, lære opp el. ~
oppdragelse oppseding,
oppdraging
oppebære ta imot, få
oppfinnsom oppfinnsam,
påhittug, påhitten
oppfinnsomhet oppfinnsemd
oppgave oppgåve
oppgi gi opp
opphisselse oppøsing, opphissing
oppholde halde oppe; hefte,
seinke; o. seg halde til, vere el.
opphalde seg
opphør slutt, opphøyr
opphøre slutte, ta slutt
opphøye (opp)høgje
oppløse løyse opp
oppmerksomhet åtgaum,
(opp)merksemd; hjelpsemd;
vørdnad; takk for o-en takk for
helsinga, gåva, blomane osv.
oppofre ofre, ofre seg
oppofrende oppofrande;
sjølvgløymande
opprettholde halde oppe, halde
ved lag
oppriktig ærleg, sannferdig; ekte
el. ~; o. talt sant å seie, ærleg
talt
oppriktighet
oppriktighet ærlegdom el.
oppriktigheit
opprinne renne opp; dagen
opprant dagen rann, dagen kom
opprinnelig opphavleg
opprinnelse opphav
opprømt kipen, i godlag, fjåg el. ~
oppsetsig trassig
oppsetsighet trass
oppstandelse oppstode;
forvirring, leven el. ~
oppta ta opp
opptre tre, stige fram, syne seg,
fare åt, spele (på teater, i ei
rolle) el. ~
opptreden åtferd; framsyning,
spel
opptredende, de o. dei som er
(var) med
opptrinn hending, tilburd, scene
el. ~
opptuktelse opptukting
oppvigle hisse, øse opp
ordenstall rekkjetal
ordspråk ordtak, ordtøke el. ~
oven i kjøpet attpå(til)
overanstrenge forrøyne el.
overanstrengje
overbevise overtyde el. ~
overbevisning overtyding
overbringe bere fram
overbærenhet tol, tolsemd
overenskomst avtale, semje el.
overeinskomst
overensstemmelse samsvar
overensstemmende med i samsvar
med
overhode overhovud
overhodet i det heile
overhøyhet overhøgd
overilet bråfus, forhasta
overkomme kome over, greie
overlegning drøfting, rådslåing,
planlegging
overmåte overlag, ovleg el. ~
overordentlig uvanleg, omfram,
overlag
overrekke rette, gi, bere fram,
overrekkje
oversette omsetje
oversettelse omsetjing
oversetter omsetjar
overskridelse overskriding
414
overskudd overskot
overskuelig oversynleg,
overskodeleg
oversvømmelse flaum,
overfløyming
overtalelse overtaling, overteljing
overtre bryte, gjere mot
overtredelse brot (b. på
føresegnene)
overveie tenkje etter el. over
overveielse ettertanke, drøfting
overveiende størst, mest; den o.
del størsteparten, mesteparten
overveldende overveldande,
imponerande
overvinne vinne over el. på, el. ~
overvinnelse overvinning
overvære vere til stades (ved, på
o.l.)
ovn omn
personlighet personlegdom
pike jente; taus, hushjelp
pille (på) plukke, pirke (på)
pinnsvin piggsvin
pinsel pinsle
pjalt fille el. ~
platthet platt uttrykk el. plattheit
pleie (ha for vane) pla, bruke el. ~
plett flekk, lyte el. ~
prale skryte, kyte el. ~
pruste frøse
prøvelse plage, påkjenning el. ~
påberope seg vise til, stø seg til
pågå gå for seg
påpekende pronomen
(på)peikande pronomen
påta seg ta på seg
påtalemyndighet påtalemakt
påtaleunnlatelse påtaleavkall el.
påtaleunnlating; få p. sleppe
påtale
radmager skinnmager el. ~
rake, hva raker det deg kva skil
det deg
rastløshet rastløyse
rave rage, svage, sjangle el. ~
reddsom fæl, skremmeleg
rede ferdig, budd, klar
redegjøre (for) gjere greie (for),
greie ut (om)
redegjørelse utgreiing
redelig reieleg, ærleg
råtten
redelighet ærlegdom
reder reiar
rederi reiarlag
redskap reiskap
refselse refs(ing)
regelmessig regelbunden, -fast,
-rett el. ~
regnskap rekneskap
renhet reinleik
rense reinse
renseri reinseri
renske reinske
renslighet reinsemd el.
reinslegheit
rettelse retting
rettferdighet rettferd
rettighet rett (jf. fråsegna om
menneskerettane)
rettledning rettleiing
rettmessig rettkomen el. ~
rettsindig rettvis, rettenkt el. ~
rettskaffen bra, heiderleg,
rettenkjande el. ~
ridning riding
rikholdig rik(haldig)
riktighet, medføre r. vere rett, el.
riktigheit
riktignok rett nok
ringeakt vanvørdnad
ringeakte vanvørde
risengryn risgryn
rokke (fisk) skate el. ~
romslighet vidsyn el. romslegheit
rosse (vind-) ròse
runge ljome el. ~
ryktes spørjast, frettast, kome ut
ryste riste, skake
rystelse risting, skaking
(hjerneristing, heileskaking)
rystende (opp)skakande
rød raud (Raudekrossen)
rødme (subst.) ròde, raude
rødme (v.) rodne, raudne, bli
raud
rådighet råderett, rådvelde el.
rådigheit
rådløshet rådløyse
rådslagning rådlegging, rådslåing
rådvillhet rådville
råke (toppmål) ròke
råte ròte
råtne rotne
råtten ròten (-skap)
sagn
sagn segn (folke-, frå-, til-)
sakesløs saklaus, uskuldig
sakkyndig sakkunnig
sakkyndighet sakkunne,
sakkunnskap
saklighet sakleg framferd el.
saklegheit
saktmodighet spaklynde, saktmod
salg sal
salgslag salslag
salighet sæle
salvelse fynd, ettertrykk el. ~
samfølelse samkjensle
samhold samhald
samhørighet samanhøyring,
samhøyr
samme same
sammen saman
sammensvergelse samansverjing
sammesteds på same staden
samt og dessutan
samtlige alle (saman)
samvittighet samvit
samvittighetsfull samvitsfull
sangstemme songrøyst el.
-stemme
sanndru sann, sannordig,
sannferdig
sannhet sanning
sannsynlighet von, sannsyn
(sannsynsrekning); etter all s.
etter alt å dømme
satt (s. alder) i mogen alder, ikkje
heilt ung
savn sakn, saknad
savne sakne
seddel setel
sedelighet sedskap
seer sjåar (fjern-)
segne sige (saman), stupe, falle i
hop el. ~
segneferdig falleferdig el. ~; s. av
utmattelse stuptrøytt
seier siger
seiersgang sigersgang
seighet seigleik
seil segl (-duk)
seilas segling, sigling el. seglas
seire sigre
selskapelighet selskapsliv,
selskapeleg omgang
selsom underleg
selvangivelse sjølvmelding,
skattemelding
415
selvantennelse sjølvtenning
selvbeherskelse sjølvtøyming,
sjølvbehersking
selvbestemmelsesrett
sjølvråderett
selvbetjening sjølvbetening
selvbetjent sjølvbetent
selvbevisst sjølvbyrg,
sjølvmedviten el. sjølvbevisst
selvbevissthet sjølvbyrgskap,
sjølvmedvit
selvfølge sjølvfølgje, sjølvsagd
ting
selvfølgelig sjølvsagt
selvfølgelighet sjølvfølgje; noko
sjølvsagt komme med s-er
banale påstandar, seie
sjølvsagde ting
selvisk sjølvkjær, egoistisk
selv om endå om, jamvel om,
sjølv om
selvoppholdelse sjølvopphald
selvstendighet sjølvstende
sendrektig sein(voren), seinfør
sendrektighet sommel, somling
severdig sjåverdig
severdighet noko som er verdt å
sjå; sjeldsynt ting; (turist)attraksjon el. sjåverdigheit
si seie
siden sidan
sidensvans silkestjert, silkesvans
el. ~
sigende, etter s. etter det dei seier,
det høyrest ut for
sikkerhet trygd, tryggleik,
trygging, visse (seie med v.) el.
sikkerheit
sikkerhetsnål sikringsnål,
sikkerheitsnål
Sikkerhetsrådet Tryggingsrådet
siktede (den) skuldgitte, sikta
siktelse sikting, skuldgiving
simpelthen beint fram, endefram,
rett og slett
sindighet ro, omtanke el.
sindigheit
sinke (v.) seinke
sinnsbevegelse hugrørsle, affekt,
sinnsrørsle
sjelden sjeldsynt, sjeldan
sjeldenhet sjeldsynt ting, sjeldsyn
el. sjeldanheit
sjenerthet blygskap
skyldbevisst
skadefro skadeglad
skadesløs skadelaus
skapelse skaping
skarlagensfeber skarlaksfeber
skattefogd skattefut
skikkelse skapnad, skap el. ~
skill (hår-) skil
skille (subst.) skil, skilje
skille (v.) skilje
skilpadde skjelpadde
skinne (subst.) skjene (jernbane-)
skinne (v.) skine (sola skin)
skinnsyk svartsjuk
skinnsyke svartsjuke
skipbrudd skipbrot, forlis
skipbrudden skipbroten
skipsreder skipsreiar
skjebne lagnad el. ~
skjebnesvanger lagnadstung el. ~
skjele skjegle
skjell skil (rett og skil)
skjellig (grunn) skilleg, rimeleg
(grunn)
skjelne skilje, skile
skjels skils (år og alder)
skjeløyd skjegløygd
skjendighet skamløyse
skjensel skam, vanære
skjære (v.) skjere
skjære (fugl) skjor
skjærmyssel småstrid
skjødehund fanghund
skjødesløs skøytelaus, slurvete,
likesæl
skjødesløshet skøyteløyse
skjønn vakker, ven, fin el. ~
skjønnhet venleik el. skjønnheit
skjønt endå (om), jamvel om,
trass i, sjølv om
skjøt skøyt; (frakke)flak,
(segl)skaut
skjøte skøyte
skrall skrell, ljom el. ~
skralle skrelle el. ~
skrekkslagen (av)skremd, livredd
skritte stege (s. i veg) el. ~
skrøpelighet veikskap, vesaldom
skudd skot
skue (subst.) syn; sjå (fe-)
skue (v.) skode, sjå
skuespill(er) skodespel(ar)
skuffelse vonbrot el. ~
skussmål skotsmål
skyldbevisst skuldmedviten el. ~
skyldes
skyldes kome av; det s. ham det er
han som er skuld i, det er han å
takke
skyldighet skyldnad, plikt
skyll skòl (regn-)
skynde skunde
skyndsom skundsam, snøgg,
hastig
skytshelgen vernehelgen
skånsomhet skånsemd
skår hakk, skar
skåte (subst.) skòte
skåte (v.) skòte, hamle
sladderaktig sladrevoren
slapphet slappleik, slakkleik el.
slappheit
slepen slipt, glatt
slibrig sleip, grisete, lummer
slibrighet grisesnakk, lummer vits
slokke sløkkje
slukkøret slutøyra, slukøyra,
skamfull
slummer blund
sløvhet sløvleik
smakløshet smakløyse
smededikt spottedikt
smutte smette
smutthull smotthol
smøre smørje
smøreri smørjing, smørje
snegl (snile) snigel
snegle (seg) snigle (seg)
snekker snikkar
snekre snikre
snes sneis
snesevis sneisevis
sno (seg) snu (seg) (det er kar
som veit å snu seg) el. ~
sogn sokn (sokneprest, sokneråd)
sogne (til) sokne (til)
solverv solkverv, solsnu
sorgløshet sorgløyse
soveværelse soverom
sparsom(melig) sparsam, nøysam
sparsommelighet sparsemd
speil spegel
spenstighet spenst
spill spel
spille spele
spillfekteri humbug
spillopper skøyarstrek(ar), prette
el. speloppar
spilloppmaker skøyar(fant) el.
speloppmakar
416
spise (v.) ete, få (seg) mat
spisebord matbord
spisesal matsal
spisekart matkart, meny el. ~
spiseskje matskei, suppeskei
spisestue matstove
splittelse kløyving, (åt)skiljing
sporenstreks beinast, beint el. ~
spre spreie
spredning spreiing
sprekhet sprekleik
spurv sporv
spydighet spit, spitord el.
spydigheit
spørre spørje
stabelavløpning sjøsetjing
stadighet, til s. støtt og stadig, el.
stadigheit
stahet staskap el. staheit
stakket stokkut (ei s. tid), stutt
stakkåndet kortpusten, andpusten
standhaftig stø, uthaldande el. ~
standsmessig standshøveleg el. ~
stang stong (stongfiske,
slukstong)
starr storr(gras)
stavelse staving
stavn stamn
stavnsbånd stavnsband
stavre stabbe, stauke
sted stad; finne s. hende, gå føre
seg, vere (opninga er kl. 12)
stedegen stadeigen, stadbunden,
på staden
stedfortreder vikar, avløysar
stedig sta, strid
stedighet staskap, stridlynde
stedlig stadleg, lokal (jf. politiet
på staden)
stedsnavn stadnamn
stedt, ille stedt ille stadd, ille ute
steil bratt; stiv, ubøyeleg el. ~
steile reise seg på to, stegle;
støkke, skvette
stekke klippe (vengene)
stenderforsamling standsting
stenk skvett; snev, islett el. ~
stenke skvette, dynke el. ~
stevn stamn
stevne (v.) stemne
stevne (subst.) stemne
stevnemøte stemnemøte
stevning stemning
stirre stire
sødme
stivhet stivleik
stjele stele
stolthet byrgskap el. stoltheit
storhet stordom
strebe streve (etter), trå (etter)
streber strevar
strede strete, sund
stridighet strid, stridlynde
stritte strete (imot)
stundesløs stundlaus, rastlaus
stymper tufs, stakkar el. ~
styrbar styrande el. ~
styrelse lagnad
stær stare
stærblind starblind
støpe støype
støperi støyperi
støpning støyping, støypnad
størrelse storleik el. ~
støt støyt
støte støyte
ståhei ståk, oppstyr el. ~
sult svolt
sulte svelte
sulten svolten
sultestreik sveltestreik
sunnhet helse el. sunnheit
svakelig veik(helsa)
svakhet veikskap el. svakheit
svekkelse veiking, svekking
svennebrev sveinebrev
svenneprøve sveineprøve
sverge sverje
svette (subst. og v.) sveitte
svimmelhet svimring, ørske el.
svimmelheit
svulme svelle, bolne el. ~
svøm, legge på s. på sum, på
symjing
svømme symje, svemje
svømmedyktig symjefør; han er s.
han kan symje
svøp sveip, reiv
svøpe (v.) sveipe
svøpe (subst.) svepe
syke sykje, sjuke
sykne sjukne
syndsforlatelse syndeforlating
synke søkke, sige; gå ned
særdeleshet, i s. særleg, først og
fremst, spesielt; el. særdelesheit
særegenhet eigenart, særpreg,
særmerke el. særeigneheit
sødme søte, søtleik
søm
søm saum; sauming
sømmelighet sømd
sønderknust hugbroten, nedfor,
knust
sønder og sammen i knas
søndre, søre syndre, søre
søvnløshet svevn- el. søvnløyse
sådan slik, såvoren; såleis
sågar endåtil, attpåtil
såle (subst. og v.) sole
sårbarhet utsett stilling el.
sårbarheit
sårhet sår kjensle el. sårheit
takknemlig takksam el.
takknemleg
takknemlighet takksemd, el.
takknemlegheit
takksigelse takkseiing
taktløshet taktløyse
tang (knipe-) tong
tankeløshet tankeløyse
taus tagal el. ~
taushet togn el. tausheit
taushetsløfte teielovnad el.
tausheitsløfte
taushetsplikt teieplikt el.
tausheitsplikt
tegn teikn, merke
tegne teikne
tenksomhet tenksemd
tetthet tettleik
tideverv tidsskifte, epoke
tidende tidend
tidevann tidvatn
tidsmessig tidhøveleg el. ~
tie teie
tiende tiend, avgift
tilbakeholdenhet blygskap; vise t.
halde seg tilbake, attende
tilbehør tilhøyrsle, tilhøyr el.
tilbehøyr; alt t. alt som høyrer
til
tilbøyelighet (til)hug, tendens el.
tilbøyelegheit
tildragelse hending, tilburd
tilegne seg eigne til seg el.
tileigne seg
tilfeldighet slump, tilfelle
tilfredshet velnøye el. tilfredsheit
tilføye leggje til, føye til el. ~
tilføyelse tillegg, tilskrift,
tilføying
tilgjengelighet lagleg tilkomst el.
tilgjengelegheit
417
tilgjorthet tilgjersle
tilhold tilhald
tilholdssted tilhaldsstad
tilhørighet tilhøyring, tilhøyr
til hånde til handa, til hande
tilintetgjøre gjere til inkjes, tyne
tilkjenne tildømme el. ~
tillatelse lov, løyve, tillating
tillikemed til liks med
tilnærmelsesvis på det nærmaste,
bort imot, tilnærmingsvis; ikke
t. ikkje nåme nær, langt ifrå
tilsagn lovnad, tilsegn
tilsi tilseie; krevje, gjere
nødvendig, tale for
tilsidesette ikkje ta omsyn til,
skuve til sides, oversjå
tilsikte sikte til, ta sikte på
tilskuer tilskodar
tilskynde støre til, telje til, skunde
til
tilskyndelse tilstøring, tilskuv,
tilskunding
tilsnikelse tilsniking
til stede til stades
tilstedeværelse nærvær
tilta auke, vekse
tiltakende aukande, veksande
tiltredelse tiltreding; tilslutning;
ved hans t. då han tok over,
byrja (i stillinga)
tiltrekke dra, trekkje til seg
til tross for trass i
tiltykning tiltjukning
til veie til vegar
tilvirkning tilverking, tilverknad
tilværelse tilvære
tirsdag tysdag
tjene tene
toe vaske (v. sine hender)
toneangivende tonegivande el.
toneangivande
torden tore (-brak, -smell, -vêr)
tordne tor(n)e
trakt trekt (sil-)
trakte trekkje, trekte el. ~
trang trong
travelhet annsemd el. travelheit
tre i kraft ta til å gjelde
treenig treeinig
treenighet treeining
trefning samanstøyt, (små)strid
el. ~
trefoldighet treeining
ubarmhjertig
treghet tregleik
trehodet trehovda
trell træl
trelle træle
tretthet trøyttleik
treven tverr, treg, uvillig, seig
trine tre, trå, stige, gå
trofasthet truskap
troløshet truløyse
trosartikkel tru(dom)sartikkel
trosbekjennelse truvedkjenning
troskyldighet truskyld, godtru
tross trass i
trossamfunn tru(dom)ssamfunn
troverdighet truverde
trygghet tryggleik
tvare tvore
tve- tvi- (-sprang, -tydig)
tvekamp holmgang, tvikamp
tverrhet tverrskap
tydelighet klarleik el. tydelegheit
tykkelse tjukkleik, tjukn
tyngde tyngd
tyv tjuv
tyveri tjuving, tjuveri
tørrhet tørrleik
tøyle (v.) tøyme, tygle
tøyle (subst.) taum, tygel
tøylesløs agelaus, ustyrleg
tålmodighet tolmod
tålsomhet tolsemd
tåpelighet toskeskap, dumskap el.
tåpelegheit; si t-er seie dumme
ting
uaktet trass i, endå
uaktsom aktlaus, gålaus
uaktsomhet aktløyse, gåløyse
uanfektet roleg, upåverkeleg el.
uanfekta
uanselig usjåleg
uansett utan omsyn (til), same kva
el. ~
uanstendighet usømd el.
uanstendigheit
uantakelig som ikkje kan
godtakast, som ein ikkje kan gå
med på
uatskillelig uskiljande
uavbrutt ubroten, utan stans,
stadig, ustanseleg
uavhengighet sjølvstende, fridom
ubarmhjertig hardhjarta,
miskunnlaus
ubeboelig
ubeboelig som ein ikkje kan bu i,
(huset er) ikkje til å bu i
ubebygd ubygd
ubefolket folketom
ubegripelig uskjøneleg el.
ubegripeleg
ubehersket styrlaus, opphissa,
hissig el. ubeherska
ubekvem ulagleg, uhøveleg
uberørt urørt; uskuldig
ubesindig tankelaus
ubeskrivelig useieleg,
ubeskriveleg
ubestridd uomstridd, uimotsagd
ubestridelig umotseiande,
uomtvisteleg
ubetenksom tankelaus, framfus
ubetinget absolutt, avgjort;
vilkårslaus
ubetydelig liten, ring, uviktig el.
ubetydeleg
ubevisst umedviten el. ~
ubevæpnet uvæpna
ublu ublyg
ubluferdig ublyg, skamlaus
uendelighet endeløyse
uenighet usemje
uforbederlig håplaus, umogleg
uforberedt ubudd
uforbindtlig ikkje bindande
uforenlig usemjande
uforholdsmessig etter måten for
(stor, liten osv.), uhøveleg el. ~
uforrettet ugjord, uforretta
uforutsigelig uventa, uføreseieleg
ugjenkallelig endeleg, ubrigdeleg,
definitiv el. ugjenkalleleg
uglese sjå skeivt til, mislike,
uglesjå
uholdbar som ikkje held seg el.
står seg, uvarig el. uhaldbar
uhumskhet uhumske
uinnskrenket uavgrensa,
ubunden, einveldig,
uinnskrenka
uke veke
ukentlig for (i) veka (avisa kjem
tre gonger i veka), kvar veke
ulegelig ulækjande, ulækjeleg
uleilige bry, umake
uleilighet bry (vere til b.)
ulikhet ulikskap
ulydighet ulydnad
ulykksalig usæl, elendig el. ~
418
underbevisst undermedviten el. ~
underbevissthet undermedvit el.
underbevisstheit
underdanighet undergivnad el.
underdanigheit
underholdningsbidrag
underhaldstilskot el. -bidrag
underhånden under hand,
fortruleg, løynleg
understøtte stø, hjelpe
understøttelse stønad, hjelp
undersøke røkje etter, granske,
undersøkje; ransake
undersøkelse etterrøking,
gransking, undersøking;
ransaking (hus-)
undertegne skrive under,
underteikne
undertiden stundom, iblant, av og
til
undertrykkelse (under)kuing,
trælking, tvang, undertrykking
underveis på veg(en); i kjømda,
undervegs
unndra (seg) dra seg unna el. frå,
fri seg frå el. ~
unnfallen; unnfallende
ettergivande, vikande, veik el.
unnfallen, unnfallande
unnfallenhet ettergiving; vise u.
syne seg el. vere ettergivande
unngjelde bøte, lide (for) el. ~
unnlate la vere, forsømme el. ~
unnseelse blygskap, blygsel
unnsetning hjelp, berging el. ~
unnsette hjelpe, berge
unnta ta unna, sjå bort frå
unnvike rømme, vike unna
uoppdragen useda, uskikkeleg,
uhøfleg, udanna, uoppdregen
uoppfordret ubedd, uspurd,
uoppfordra
uopprettelig uboteleg,
uoppretteleg
uoverensstemmelse usemje; skort
på samsvar
uoverveid tankelaus, skøytelaus
uredelig uærleg, uheiderleg,
upåliteleg
uredelighet uærlegdom
uroligheter uro, oppstyr,
samanstøytar
usannhet usanning
uselvstendighet usjølvstende
uttvære
usigelig useieleg, useiande
usikkerhet uvisse, utryggleik el.
usikkerheit
ustadighet vingling, omskifting el.
ustadigheit
ustøhet ustøe, ustøleik
utad ut, utetter, på utsida
utakknemlig utakksam
utakknemlighet utakksemd
utbryte rope ut, setje i
utbytte (subst.) vinning, vinst,
fangst, gagn, utbyte
utebli ikkje møte fram el. opp,
ikkje bli av
utelukke stengje ute frå,
ekskludere; sjå bort frå, hindre
utelukkende berre, eine og åleine
el. utelukkande
uteske by ut, utfordre
utferdige ferde ut, skrive ut
utførelse utføring, fullføring
utgave utgåve
utgi gi ut
utgrunne grunde ut, finne ut
utgyte la strøyme, gi avløp for;
opne (sitt hjarte)
utholde halde ut; greie, orke
utholdenhet uthald, trott, seigleik
utidighet utidigskap
utilbøyelig uhuga, utilbøyeleg
utilstedelig utillateleg
utmerke (seg) merkje (seg) ut
utmerket utmerkt, framifrå
utrede greie ut (saka)
utredning utgreiing
utredsel utreisle, avgift
utrygghet uvisse, utryggleik
utsagn utsegn
utsatt utsett; vêrhard (v-e stader)
utseende utsjånad
utsettelse utsetjing, utdryging
utskeielse utskeiing
utskipe skipe ut, føre ut
utskudd utskot, skrap
utstede ferde ut, sende ut
utstrekning vidd, storleik el. ~; i
stor u. i stor mon; i den u. i den
mon, i den grad
utsvevelse rangel, turing, ulivnad
utsvevende forrangla, sedlaus,
som lever vilt el. utsvevande
uttalelse utsegn, fråsegn, uttale
uttvære tvære ut
utvanne
utvanne vatne ut
utvelge velje ut
utøvende iverksetjande, utøvande
utånde ande ut, andast
uunnværlig umissande, som ein
ikkje kan vere forutan,
uunnverleg
uutholdelig utoleleg, utolande,
ikkje til å halde ut
uvegerlig uvilkårleg; heilt visst,
nødvendigvis el. uvegerleg
uvisshet uvisse
uvitenhet fåkunne; sveve i u. vere
heilt ukjend med
uærlighet uærlegdom
vaktsomhet vaktsemd
valg val
valgbar valfør, veljande el. valbar
valgbarhet valførleik el.
valbarheit
vankelmodig vinglete, ustadig
vannkopper vasskoppar
vanskelighet vanske
vanskjebne vanlagnad
vanskjøtte vanstelle, forsømme el.
~
varetakelse varetaking, omsut
varighet varigheit; av lang v.
langvarig, langvarande
varsomhet varsemd
vedbli halde ved; halde fram
vedblivende vedhaldande, stadig
vederheftig solid, grundig;
påliteleg; ekte, tilforlateleg el. ~
vederkvege styrkje, glede,
hugsvale
vederstyggelig stygg, fæl,
motbydeleg, vederstyggeleg
vedholdende vedhaldande,
vedvarande, stadig
vedlegge leggje ved
vedrøre kome ved, gjelde el. ~
vedvare halde ved, vare ved
veilede rettleie
veiledning rettleiing
vekkelse vekking (åndeleg v.)
velbefinnende velvære
velbehag hugnad
velberådd, med v. hu med vitende
og vilje; heilhuga
veldedig godgjerande,
velgjerande
veldedighet velgjerd, godgjerd
419
velge velje
velgjørenhet velgjerd, godgjerd
velhavende; velholden velhalden,
velhavande
veloppdragen velseda, høfleg,
danna, veloppdregen
velsignelse (vel)signing
veltalenhet talegåver, ordhegd;
talekunst
velynder velunnar, (mektig)
hjelpesmann
vemmelse vemjing
vennlighet vensemd, blidskap el.
venlegheit; være av den v. vere
så venleg
vennskapelighet, i all v. i all
venskap, på ein venskapeleg
måte; el. venskapelegheit
verdenshistorie verdshistorie
verdensmester verdsmeister
verdiforringelse verdimink
verdige vørde
verdighet vørdnad, verdigheit;
stand og stilling
verge verje
vever kvikk, livleg el. ~
viderverdighet leiskap, plage
vielse vigsel, vigsle
viktighet, være av v. av vekt,
verdi, ha (mykje, lite) å seie; el.
viktigheit
vilkårlighet godtykke; vilkårleg
handling el. framferd; el.
vilkårlegheit
villelse ville, ørske
villen, vilden (i v. sky) villan (i
villan sky)
villfarelse villfaring
villighet viljugskap, hjelpsemd el.
villigheit
villighetserklæring viljesutsegn
vindu vindauge, glas
vinge veng, vengje
virke (v.) verke
virkelighet røyndom, røynd (i
røynda) el. verkelegheit
virkelighetssans røyndomssans el.
verkelegheitssans
virkning verknad
virksom verksam
virksomhet verksemd; arbeid
virvel(vind) kvervel(vind)
virvle kvervle
visshet visse (få v. for, i vissa om)
ytterlighet
vitebegjærlig vitehuga, forviten
vitebegjærlighet vitehug, vitelyst,
forvitenskap
viten kunnskap
vitenskap(elig) vitskap(leg)
vittighet skjemt, vits el. vittigheit
vokse vekse
voksen vaksen
vokte vakte, passe, akte
voldgift skilsdom
voldsdåd valdsferd
voldsom hardhendt, ofsen,
ofseleg, veldig
voldsomhet ofse; v-er valdshandlingar, brutal framferd
vorden, i sin v. i byrjinga, i
kjømda, i kominga
vordende, min v. hustru kona mi
skal bli
vranten sur, gretten
vred vreid, sint
vrede vreide, harme, sinne
vrist rist (fot-), handled, uvled
vær (saubukk) vêr
vær(-melding) vêr(-melding,
-varsel, -hard)
være (v.) vere (er, var, vore)
være (lukte) vêre
værelse rom (sove-, barne-)
vær så god ver så god
våget våga (ein v. vits), dristig
våke vake
våken vaken
våkne vakne
vånde (seg) anke (seg), ynke (seg)
ydmyk audmjuk
ydmyke audmjuke
ydmykelse audmjuking
ydmykende audmjukande
ydmykhet audmjukskap
yndest ynde, godhug
ypperlig ypparleg, framifrå,
storveges
ytelse yting, prestasjon
ytterligere ytterlegare; vidare, i
tillegg; endå meir
ytterlighet ytste grense, toleransegrense el. ytterlegheit; gå
fra den ene y. til den andre gå
frå den eine ytterkanten til den
andre; frå eitt standpunkt til det
motsette
ærbødig
ærbødig vørdsam el. ~
ærbødighet vørdnad, vørdsemd
ærbødigst vørdsamt
ærekrenkelse ærekrenking
ærgjerrighet æresjuke, æregir,
ærehug el. ærgjerrigheit
ærlighet ærlegdom
øde (adj.) aud, øyden
øde (is-) øydemark, audn, øyde
øde (v.) øyde
ødeland (stor)øydar
ødsel øyd(sle)sam, sløsen
ødselhet øydsling, (penge)sløsing
ødslig audsleg, trist
ødt audt, øyde (audt og daudt)
øk øyk, gamp
øke auke
økenavn utnamn, klengjenamn
økning auke, auking
ømfintlig ømtolig, følsam, hårsår,
nærtakande el. ømfintleg
ømfintlighet nærtaking,
kjenslevarleik, følsemd el.
ømfintlegheit
ømhet godhug, ømheit; ø. i foten
(vere) sår i foten; kjenne ø. for
ha varme kjensler for
ønskverdig ønskjeleg el. ~
420
ørenslyd, ikke få ø. ikkje bli
høyrd
ørkesløs gjerandslaus, unyttig,
yrkeslaus
ørret aure
øse (subst. og v.) ause
Østen Austen, Austerlanda, Det
nære austen, Det fjerne austen,
Midtaustlanda, Midtausten
Østerrike Austerrike
Østersjøen Austersjøen
Østlandet Austlandet
østlending austlending
øvelse øving
øverst øvst
øvrig, det, de ø-e det, dei andre,
resten; for ø. for resten, elles
øvrighet styringsverk,
styresmakter el. øvrigheit
-øyd (blå-) -øygd (blå-)
øye auge
øyeblikk augneblink; et øyeblikk!
vil De (du) vente litt (el. vent
litt!)
øyeblikkelig straks; ø. hjelp
snøgg hjelp; hjelp straks
øyelege augelege
øyensynlig tydeleg(vis)
øyesyn augesyn (ta i augesyn)
åstedsbefaring
øyne øygne, få auge på
ånde (subst.) ande, pust
ånde (v.) ande, puste
åndedrett andedrag, pust;
åndedrettsbesvær pustevanskar
åndelig åndeleg
åndeløs andpusten, andsloppen;
å. stillhet fullstendig ro,
trykkjande stille
åndsforlatt åndlaus; triviell,
uinteressant
åpen open; beintfram, ærleg
åpne (v.) opne
åpenbare openberre
åpenbaring openberring
åpenhet open framferd, ærlegdom
el. openheit
åpenhjertig framtalande,
fritalande, open, ærleg el.
openhjartig
århundre hundreår
årtier tiår (dei siste tiåra)
årtusen tusenår
årvåken årvak(en), vak(t)sam
årvåkenhet vaktsemd, aktsemd
åsgårdsrei oskorei
åsted(sbefaring) åstad(gransking), synfaring på staden