Transcript Les mer om dette i Pollenallergiavisen

NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:08
Side 1
2011 • www.naaf.no
POLLENALLERGIAVISEN
Pollentur - Norge rundt
Utvidet eksamenstidpå grunn
idet eksamensd
Du kan søke om å få utv
lp l å uorme en slik
av pollenallergi. Nyg hje
a- og Allergiforbundets
søknad finner du på Astm
Facebookgruppe:
t eksamenstid!
Pollenallergi? Ja til utvide
Bli gjerne medlem!
styr med dee te opp
Søk i god d, så slipper du
lag? Fortell det l oss
under eksamen. Får du avs
[email protected] eller på
– på veggen l gruppa, l
tlf. 23 35 35 35.
tema
Jeg lar ikke allergien legge bånd på meg: Opp til eksamen i pollensesongen – igjen!
Pollenveregler: Vær forberedt! Enkle tiltak som kan gjøre hverdagen lettere
Doble plager: Sammenhengen mellom pollenallergi og astma
Innsats for en friskere pollensesong: Det er viktig å behandle pollenallergi
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:08
Side 2
allergi
Lisa Lyngra er pollenallergisk
student og skal opp l eksamen
i bjørkepollensesongen – igjen!
Bjørketrær er definivt leest å
omgås om vinteren.
Pollenvettregler
Her er noen tips om enkle tiltak som
kan gjøre hverdagen noe lettere:
Start med medisineringen i tide.
Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende,
også på dager du har få eller ingen symptomer.
Følg med på pollenvarslingen på
www.pollenvarslingen.no for å se hvordan
spredningen er der du bor. Du kan også registrere
deg på e-post og få varselet for din del av landet
og de typer pollen du ønsker varsel om.
Pollenkornene fester seg på hår, hud, klær og slimhinner i øyne og nese. For mange kan det derfor
være nødvendig å skylle/vaske både hår, ansikt
og hender og skifte klær etter å ha vært utendørs.
Husk at kjæledyrene også drar med seg
pollenkorn i pelsen og kan trenge en dusj.
Vær forsiktig med harde fysiske anstrengelser på
dager som pollenspredningen er på sitt verste, fra
morgenen og til ut på ettermiddagen.
En pollenmaske er til god hjelp for å unngå
pollenkorn til nese og lunger. Solbriller vil begrense
symptomer fra øynene.
Tørk ikke klær eller luft sengetøy utendørs når det er
mye spredning. Pollenkornene fester seg på tøyet og
vil gi plager. Å skifte putetrekk ofte, hindrer at pollenkorn fra håret kommer i kontakt med ansiktet.
Det kan være nødvendig med et ekstra godt renhold i
pollensesongen. Pollenkornene er tunge og samler
seg i støv på overflaten av gulv, bord, skap og hyller.
S
pørsmål
Jeg tar ko
rsonsprø
sesong og
yte foran
hv
blir kvi a
lle allergip er sommerlager. Er d
et ok?
S
Korsons
v
a
r
prøyter in
neholder
det anbe
e
fales at d
u sluer m t steroidhormon s
rundt sprø
om
ed. Årsak
yteskket
en er at v
uheldige
gradvis sv
e
v
effekter p
et
ekkes og
å binyren
at det kan
trenger k
e dine. Er
orsonsp
h
a
du så pla
røyte i
bør du bli
get at du
vurdert m forbindelse med p
Er det ing
ollen-alle
ed tanke
rgi,
en annen
p
utvei enn å allergivaksinasjo
n
k
.
o
tas som ta
rsonsprø
bleer og
yte, bør d
ikke sprø
et
yter.
Spørsmål
disiner?
Blir jeg trøtt av allergime
Svar
lden
Moderne medisiner gir sje
g.
nin
irk
denne type biv
Sp
ørsm
Jeg er
ål
tenår
aldri b ing og er
lir kvi
r
pol edd for at
lenall
ergien jeg
?
Svar
Ma
vokse nge barn
o
r av s
eg po g unge
llenal
lergie
n.
l
Spørsmå s som plagsom,
ppleve
eller ikke
ien min o
rg
e
ll
a
n
r det vel h
e
e
ig
Poll
rl
fa
u
r
dling?
n dee e
ed behan
men side
m
ig
d
n
e
v
nød
Svar ør ikke av pollenan d
tet vikg.
t rikg. M
id
v
å
s
r
d livskvali
fo
o
g
r
r
e
e
e
n
e
e
D
sid
med trø
ig plaget
den andre
r.
ld
å
e
e
P
v
ls
i.
r
e
e
rg
n
e
n
all
rgikere
lebete
e
u
ll
a
ih
n
b
e
d
ll
e
o
re.
rm
Mange p
te og slite verdagene blir bed
g
la
p
p
o
u
het, de er andle vil bety at h
eh
Å la seg b
Spørsmål
Jeg bruker alte
rnav medisin
som er
laget av naturl
ige stoffer fra na
turen mot
mine pollenalle
rgiplager. Er de
e bedre
enn reseptbela
gte medisiner?
Svar
Det er få av de
alternave med
isinene
som har dokum
entert effekt.
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:09
Side 3
n
e
i
g
r
e
ll
a
e
k
k
i
r
la
Jeg
!
g
e
m
å
p
d
n
å
b
e
g
leg
Når bjørkeallergi slår deg ut så du har mest lyst til å ligge inne med gardinene trukket for, er det ikke særlig morsomt å
skulle gå opp til eksamen. Det vet Lisa Lyngra mye om.
TEKST: MARIANNE MONSEN FOTO: NINA BRUN
I mai i år skal Lisa Lyngra ta opp igjen norsk og engelsk skriftlig og muntlig
fra videregående skole for å kvalifisere seg til bachelor-studiet i psykologi.
Tidspunktet for eksamen er så ubeleilig som det går an. Det faller
sammen med bjørkepollensesongen som gjennom oppveksten har gjort
Lisa like slapp som om hun skulle hatt en lettere influensa i kroppen.
– Nesa blir tett, alt går langsomt, å sitte og lese blir et ork. Da er det ikke
like lett å konsentrere seg for eksamen.
Utvidet eksamenstid
Foran eksamensdagene nå i mai forbereder Lisa seg godt.
– For det første skal jeg søke om utvidet eksamenstid. Som allergiker
har du rett på en times ekstra tid ved skriftlige eksamener hvis du leverer
legeerklæring fra spesialist. Jeg har fått innvilget en slik ekstra tid
tidligere, både på videregående og ved universitetet.
– Hva har du brukt den ekstra timen til?
– I alle fall ikke til å gå ut i bjørkeblomstringen, ler Lisa. – Det blir mer
å ta ofte og korte pauser for å snyte meg og puste ut og konsentrere meg
på ikke å være så allergisk. Så langt jeg klarer, i alle fall.
Hun er glad for denne ekstra timen, men ikke like glad for byråkratiet
universitetene har innført for å få innvilget den.
– På videregående leverer du én legeerklæring før eksamenene starter,
det er greit, men på universitetet må du levere én for hvert fag du skal
opp i, og den må ikke være eldre enn to dager. Å skulle ordne en legeerklæring fra spesialist så kort tid før en eksamen er temmelig stressende,
særlig for en som på forhånd er sliten og slapp og ikke har all verdens
overskudd. Én samlet erklæring burde klare seg, synes jeg.
En annen forhåndsregel Lisa er påpasselig med, er å sjekke pollenvarselet,
enten i aviser eller på hjemmesidene til Norges Astma- og Allergiforbund
(NAAF) slik at hun får startet med allergimedisin i god tid før pollensesongen.
– På den måten unngår jeg å bli tatt på senga. Vanligvis merker jeg bjørkepollenet allerede i april, men pollensesongen varierer jo noe fra år til år.
ot
e
e
Adrenalinsprøyte i veska
I barndommen var Lisa Lyngra ofte tett i nesa og blødde mye neseblod,
og i første klasse hadde hun en kraftig allergisk reaksjon på hest, men
det var ingen som satte dette i sammenheng med pollenallergi.
– Den gangen bodde jeg i Tromsø der det ikke er så mye pollen som
lengre sør, men da jeg flyttet til Oslo i 7. klasse og symptomene forverret
seg, ble jeg henvist til spesialist som påviste allergi mot bjørk og gress og
skrev ut resept på allergitabletter. De hjalp en del, men jeg måtte ofte
ta dobbelt dose, og det var fortsatt hardt å være meg om våren og
sommeren. Jeg var alltid slapp, både i eksamenstiden på våren og utover
sommeren når gresset blomstret. Klippet naboen plenen, ble jeg helt slått
ut, ofte hadde jeg bare lyst til å mure meg inne.
– Tror du allergien har gått ut over karakterene?
– Det er ingen tvil om at allergien har gått ut over skolearbeidet i perioder,
og til eksamen har jeg ikke alltid kunnet yte maksimalt, men jeg har klart
meg bra likevel.
Etter hvert fikk Lisa også allergisk kryssreaksjon på flere fruktsorter i
pollensesongen. En dag hun spiste mango ble hun så dårlig at det bar
rett til legevakta, og når hun reiser bort nå, har hun alltid adrenalinsprøyte og tabletter i veska i tilfelle hun uforvarende skulle få i seg epler,
pærer, appelsiner eller nøtter og få allergisk sjokk. Heldigvis har hun ikke
trengt å bruke sprøyta, men tabletter har hun brukt en del ganger hun
har spist noe det har gjemt seg nøtter i, og det har begynt å klø i halsen.
– Men astma eller eksem som allergiske personer ofte kan få i tillegg,
har jeg heldigvis ikke.
Lever som alle andre
For tre år siden startet Lisa allergivaksinasjon for bjørk og pollen, en
tidkrevende prosess som går over fem år.
– I begynnelsen gikk jeg til lege for å få sprøyte en gang i uka, nå går jeg
hver 8. uke. Det funker kjempebra, selv om vaksinasjonen ikke er fullført
ennå. I fjor sommer kunne jeg for første gang være med venner i parken
og grille uten å bli dårlig. Nesa er mindre tett og generelt er jeg ikke så
sliten i pollensesongen som jeg var før. Men fortsatt må jeg ta allergitabletter i tillegg.
– Lever du ekstra sunt eller prøver å unngå spesielle steder for å trigge
allergien minst mulig?
– Nei det har jeg aldri gjort. Bortsett fra å holde meg unna frukt og
nøtter i pollensesongen, lever jeg som alle andre. Å grille og slappe av
med venner i parken er faktisk det jeg liker aller best å gjøre når jeg har
fri om sommeren. Jeg tar heller en ekstra tablett og tar sjansen på å bli
dårlig enn å holde meg hjemme. Kafébesøk er også hyggelig, men det
blir fort dyrt. Nei, jeg har aldri lagt noe bånd på meg på grunn av
allergien, skulle jeg tatt skikkelig hensyn måtte jeg ha holdt meg inne
hele sommeren. Hva slags liv skulle det vært!
Opp gjennom årene har Lisa Lyngra fått mye støtte, råd og tips fra
helsepersonell og familie for å takle allergien på best mulig måte.
– Det viktigste du kan gjøre hvis du har mistanke om allergi, er å
oppsøke lege og få en grundig utredning og medisiner som hjelper.
Framtida ser hun optimistisk på.
– Siden jeg har blitt så mye bedre de siste somrene har jeg et lite håp
om å bli helt frisk når vaksinasjonen er fullført.
Kanskje kan jeg klare meg uten medisiner.
Men hest må jeg nok alltid holde
meg unna!
Lisa blåser PEF for å teste
lungekapasiteten. Mange
pollenallergikere utvikler astma.
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:10
Side 4
Mellom 50 og 60 prosent av pollenallergikere vil før eller senere utvikle astma. Ingen vet helt sikkert hvorfor.
TEKST: MORTEN ØVERBYE
r
e
g
a
l
p
e
Dobl
SVERRE STEINSVÅG
En av Norges fremste eksperter i øre-nese-hals-problemakk og leder i legerådet l Norges Astma- og Allergiforbund.
De røde og hovne øynene renner. Nesen er potte tett, den klør og
du nyser. Du må puste med munnen for å trekke luft ned i lungene.
Men plutselig blir det tyngre å puste. Slimhinnene i halsen tetner til,
luftveiene blir trangere. Sammenhengen mellom plager i de øvre og
nedre luftveiene er vanligere enn mange er klar over.
– Det er vanlig at pollenallergikere utvikler astma, sier professor
Sverre K. Steinsvåg ved Sørlandet Sykehus.
Han er spesialist i øre-, nese- og halssykdommer, og tar forsiktig i når
han sier at mellom 50 og 60 prosent av pollenallergikere etter hvert vil
utvikle astma.
– En av teoriene er at det som starter med en betennelsesreaksjon i
nesen, etter hvert sprer seg via beinmargen til de nedre luftveier.
Betennelsesreaksjonen i nesen fører til en frigjøring av en rekke
såkalte signalsubstanser. Via blod og lymfe spres disse rundt i
kroppen, blant annet til beinmarg. Der fører de til at umodne celler,
såkalte stamceller, utvikles til betennelsesceller. De vil igjen spres i
kroppen, blant annet til lungene, der de fremkaller en betennelse
som kan arte seg som astma. Det er mulig at disse signalsubstansene
også kan påvirke beinmargen via nervesystemet, akkurat det forskes
det mye på for tiden, sier Steinsvåg.
– Dette er altså en av teoriene, det finnes flere. Men på en aller
annen måte sprer det seg, og da vil man ha betennelsesreaksjoner
i både øvre og nedre luftveier.
Økende antall
Tallenes tale er klar. Antall pollenallergikere er stadig økende.
For inntil 10–20 år siden var det de unge voksne rundt 11–12 år som
ble rammet av høysnue. Den varte i fem til syv år, før det forsvant.
– Det har skjedd en endring de siste årene. Nå er det flere som blir
rammet tidligere, eventuelt senere. Plutselig er det mange over 60 år
som får pollenallergi. Vi vet ikke hva som er årsaken til dette, men vi
spekulerer i om det skyldes livsførselen vår, sier Steinsvåg.
Han forteller at det skjer mye rundt astma- og allergiproblematikken
akkurat nå.
– De samme tingene beskrives over hele verden. Det er flere som
rammes, og mange er utenfor den gruppen som tidligere ble syke.
Dette gjelder allergier, men ettersom vi vet at mange av allergikerne
utvikler astma, så henger dette nøye sammen, sier professoren.
Øre-nese-halsspesialisten har ikke sett så mye på sykdomsforløp som
går den andre veien, altså astmatikere som får pollenallergi.
– Vi vet at dersom vi provoserer lungene ved å putte pollen ned i
lungene, så kan det fremkalle en betennelse også i øvre luftveier.
Men om en astmatiker kan utvikle pollenallergi på grunn av astmaen,
det vet vi ikke nok om, sier Steinsvåg.
Pollenallergi
Astma
Fakta:
Fakta:
Pollen pustes inn i luftveiene og fester seg til hud, hår og øyne.
Immunforsvaret i slimhinnene aktiveres, og det oppstår en
betennelsesreaksjon i nese og/eller øynene.
Hos personer som har astma har ca 80 % også en form for
pollenallergi og ca 50-60 % av pollenallergikere vil etter hvert
utvikle astma.
Symptomer ved pollenallergi er ofte rennende nese, den klør
og man nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp.
Man blir i økende grad munnpustere og dermed blir ikke luften
som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant
annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma.
Det finnes en rekke medisiner mot pollenallergi. Behandlingen
kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter,
inhalasjonsmedisiner eller vaksinasjon. Allergimedisiner, med
unntak av allergivaksinasjon, helbreder ikke, men reduserer
plagene. Målet med behandlingen er å ha det best mulig med
minst mulig bruk av medisiner.
Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand
i luftveiene. Astma kan føre til gjentatte episoder med hoste,
tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller
tidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten
være normal.
Ved astma skjer flere ting: krampe i muskulaturen rundt
luftveiene, hevelse i slimhinnene som gjør luftveiene trangere
og opphopning av seigt slim. Disse tingene er reversible,
slik at gode og dårlige perioder kan avløse hverandre.
(Kilde: Astma- og Allergiforbundet, www.naaf.no)
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:11
Side 5
Behandling av høysnue/allergiske øy
ne og neseplager
Unngå det du ikke tåler
I den grad det er mulig bør du unngå
kontakt med det du ikke tåler. I forhold
til pollen kan
dette være vanskelig fordi noen polle
ntyper spres over lange avstander fra
selve pollenkilden. Ved husstøvmidd kan godt renh
old redusere midd - konsentrasjonen
i betydelig
og symptomreduserende grad. De som
har dyreallergi bør unngå de dyrene
som de er
allergisk mot. Indirekte eksponering,
det vil si den kontakten allergikeren
får med dyret
ved å omgås andre som har direkte
kontakt, kan gi betydelige plager.
Leukotrienantagonister
Medisinen demper den allergiske bete
nnelsesreaksjonen og dermed også
symptomene
på allergiske øye og neseplager. Det
er et preparat i tablettform. Det er først
og fremst
en behandling for de som både har
høysnue og allergisk astma.
Natrium kromoglykater
Dette er også en betennelsesdempende
medisin og finnes som nesespray og
øyedråper.
Effekt av nesesprayen forutsetter dose
ring 4 - 6 ganger daglig.
Medisiner mot høysnue
Kortisonholdig nesespray
Dette er den mest effektive behandlin
gen mot allergisymptomer som nysin
g, kløe, tett
og rennende nese. Noen av disse med
isinene har også en lindrende effekt
på øyesymptomer. En bør starte med medisine
ne en til to uker før pollensesonge
n starter for å
oppnå best mulig effekt. Optimal effek
t inntrer etter noen dagers bruk og
forutsetter
regelmessig bruk så lenge en er i kont
akt med allergenet. Noen få prosent
av brukerne
får tørre skorper foran i nesen. Saltv
annsskylling og påføring av en fuktighe
tsbevarende
salve i fremre del av nesen med en bom
ullspinne vil kunne redusere disse plag
ene. Det
er ikke påvist bivirkninger av slike med
isiner på binyrebark eller stoffskifte
så lenge de
brukes slik de er anbefalt.
Antihistaminer
Antihistaminer for behandling av høys
nue brukes av de fleste i form av table
tter. De
finnes imidlertid også som nesespra
y og øyedråper. Antihistaminer virke
r i løpet av en
times tid og er effektive mot symptom
er som nysing, kløe og rennende nese
. Effekten
på nesetetthet er begrenset. Tablette
ne kan også ha god effekt på symptom
er fra øyne
og svelg. Bestemmelser fra Statens Lege
middelverk regulerer hvilke typer antih
istaminer
som skal prøves først og en må ha aller
gi som varer i over tre måneder for
å få medisinene på blå resept. Hvis medisinen
ikke gir ønsket virkning er det bedre
å bytte merke
enn å øke dosen.
Slimhinneavsvellende nesespray
Dette er ikke medisin mot allergi, men
en reseptfri medisin mot kortvarig nese
tetthet.
Det må understrekes at disse ikke må
brukes i mer enn 10 dager sammenheng
ende.
Saltvann
Saltvannsskylling av nesen er en beha
ndling som gir en mekanisk rensing
av neseslimhinnen. Dette kan redusere men
gden allergener og derved også sym
ptomene på
høysnue.
Øyedråper
Det finnes en rekke øyedråper som
reduserer den allergiske betennelses-r
eaksjonen i
øynene og derved også de plagsomme
øyesymptomene.
Allergivaksinasjon
Er et behandlingsalternativ ved lang
varig og alvorlig allergi og et tilbud
for de som
ikke har tilfredsstillende nytte av
vanlig medikamentell behandling
mot høysnue.
Vaksinasjonen foregår ved at en får
injeksjoner i økende konsentrasjoner
med det eller
de allergenene en er allergisk mot. Dett
e gjør at immunapparatet slutter å reag
ere allergisk. På den måten er allergivaksina
sjon (hyposensibilisering) den eneste
behandlingen
av høysnue som kan få allergien til å
gå over. De fleste som gjennomgår denn
e behandlingen opplever en svært god effekt.
Behandlingen strekker seg over 3 5 år, alt etter
hvilke allergener det dreier seg om. Vaks
inasjonen kan innebære en risiko, riktig
nok svært
liten, for til dels alvorlige bivirkninger.
Allergivaksinasjon i tablettform mot
gress er nå tilgjengelig i Norge. Omf
attende
forskning tyder på at dette er et effek
tivt alternativ for behandling av høys
nue, samtidig
som risikoen for alvorlige bivirkninger
er svært liten. Allergivaksinasjonsta
bletter mot
andre allergener kommer i løpet
av de neste årene. Andre og enkl
ere former for
allergivaksinasjon er også under utpr
øving.Se www.naaf.no
En livsstilsutfordring
Det er ikke bare pollenallergikere som kan utvikle astma.
Det spekuleres også i om ulike dyreallergier kan ha en sammenheng
med utvikling av en dobbeldiagnose. Det samme gjelder de som er
allergiske mot midd.
– Det har vært en økning også i denne gruppen. I motsetning til
pollenallergi er dette helårsallergier, så de som rammes vil plages
hele året. Heller ikke her vet vi grunnen til utviklingen, men det kan
ha med måten vi bor på. Tette hus, lite lufting og høy temperatur øker
bestanddelen av midd, sier Steinsvåg.
Husdyr som varmer deg under dyna kan også være med på å øke
antallet allergitilfeller. Steinsvåg presiserer at de ikke vet nok foreløpig,
men at tendensen er klar.
– Å ha dyrene sine i senga er også en kolossal eksponering for allergifremkallende midler. Så vi spekulerer i om det er livsstilen vår som er et
økende problem, vi lever på en helt annen måte enn vi gjorde tidligere.
Utfordring for helsepersonell
Om du er en av de som merker at allergien har blitt tyngre, symptomene har endret seg og at du merker plager også i de nedre luftveiene,
så kan det være greit å få tatt en undersøkelse for å utelukke astma.
– Ta utgangspunkt i de symptomene du har. Om det begynner med
pollenallergi og du har symptomer i nesa, og du deretter kjenner at det
tetter seg i brystet når du er fysisk aktiv, så er det viktig at du tar tak i
det. Si til legen din at det ikke bare kan være snue, at det også hemmer
deg når du er aktiv. Be om veiledning og en skikkelig undersøkelse,
sier Steinsvåg.
Det er ikke nødvendigvis slik at alt helsepersonell er klar
over at sammenhengen mellom pollenallergi
og astma er så stor.
Spørsmål
Gir reseptfri nesespray mange bivirkni
nger?
Svar
Rikg. Bruker du resepri nesespray
i
mer enn dager er du garantert en
ng:
Nesen blir bare teere og teere.
Årsaken er at slimhinnene hovner.
Jeg velger
Er det slik at legene rundt omkring i landet har manglende kunnskap?
– Det er ufattelig hvor mye leger skal ha greie på etter hvert, og det
er lett for oss spesialister å si at dette bør alle være klar over. Men vi
jobber med å få ut denne kunnskapen. Vi er nødt til å tenke helhetlig
når det gjelder luftveiene, sier professoren.
Gode behandlingsmuligheter
Det finnes flere måter å behandle dobbeltdiagnosen på. De fleste
vil få god hjelp med de medisinene som benyttes i dag.
– Nøkkelen er å bruke medisiner som demper betennelsesreaksjonene i
både øvre og nedre luftveier. I de øvre kan vi benytte en nesespray med
litt kortison. Det samme gjelder med lungene, vi tilfører midler som
inneholder kortison, sier Steinsvåg.
Øre-nese-halsspesialisten forklarer nødvendigheten av å behandle både
de øvre og nedre luftveier for å skape optimale resultater.
– Det er viktig er å behandle de øvre luftveiene for at de nedre skal
fungere godt. Skal lungene ha det bra, må altså de øvre luftveiene
også behandles, sier han.
Legene rundt omkring i landet skriver ut resepter på astma- og
allergimedisiner som aldri før. Professor Sverre K. Steinsvåg har en
siste oppfordring til pasientgruppen.
– Det er dessverre ikke alle som er så flinke til å benytte allergimedisinene slik de skal brukes. Det viser seg at det er vanskelig for mange å
bruke medisinene riktig. Skal man få bukt med plagene, er det viktig å
bruke medisinene slik doktoren har bedt deg om. Medisinen skal
brukes hver dag i pollenperioden, uansett om sola skinner eller det
regner. Det er det aller viktigste budskapet jeg har for at pasientene
skal få det bedre.
Spørsmål
de dyreste
anhistam
fordi disse
er de beste inene
?
Svar
Dee kan
være rikg
, men ikke
Mange har
alld.
god effekt
anhistam
av rimelige
iner, så he
re
r bør du prø
ve deg frem
.
mål
Spørs
)
miner
hista ger?
n
a
(
r
e
able le allergipla
kker t
e
al
r
t
t
o
e
r
Jeg fo et er best m
st
fordi d
Svar nesespray erebgeel
som r
holdig
rson bleer har ehet.
o
K
.
l
i
er fe
eset
rgita
Dee fleste. Alle orhold l n
f
e
i
ekt
for d
rlig eff
en då
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:12
Side 6
allergi
Pollenallergi
Pollenallergi (høysnue) også kalt allergisk rhinitt,
er en av de vanligste allergisykdommene om våren
og sommeren. Den allergiske reaksjonen skyldes at
kroppens immunsystem reagerer på stoff (proteiner)
som i seg selv er harmløst.
Symptomene utløses hovedsakelig av proteiner i
pollen fra vindbestøvende trær som bjørk, or og
hassel, salix (selje, pil og vier) og planter som gress
og burot.
Symptomene på pollenallergi er at nesen renner,
klør, den tetner til og man nyser. Øynene renner,
klør, blir røde og hovner opp. Hele kroppen
reagerer og man blir trøtt og uopplagt og får
nedsatt konsentrasjonsevne og innlæringsevne.
Snakk tydelig!
Pollenallergisk– sliten og trøtt. Det er ikke sikkert du trenger
å ha det sånn. Et godt råd er å snakke med legen.
Og snakk tydelig og direkte, kall en spade for en spade.
Legen: – Hvordan går det med pollenallergien?
Du: – Eeeh – bra. Eller – jeg vet ikke helt … Sånn passe. Ganske dårlig
kanskje. Men det er vel kanskje sånn det er å ha pollenallergi, liksom?
Dette blir for defensivt og utydelig!
Vær ærlig. Har du det elendig og er sliten, oppgitt, tett, trøtt, klør,
snørrete og mismodig SÅ SI DET! Og fortell grundig hvilke symptomer
du har enten det er nese eller øyne, nysing eller kløe i øynene. Nevner du
bare ett symptom er det stor sjanse for at det er kun dette det blir fokus
på. Tiden går fort på legekontoret. Skriv en huskeliste, på forhånd, og
rams opp alt du vil nevne!
Det finnes en rekke ulike medisiner som kan prøves ut i behandlingen av
pollenallergi. Man begynner med noe og prøver ut dette og fortsetter med
andre ting dersom ønsket effekt ikke oppnås. Vær litt ærgjerrig på vegne av
deg selv. Tenk at du vil finne ut om du faktisk kan bli bedre enn du er i dag,
i samarbeid med legen din.
At du må starte med bestemte medisiner til å
begynne med betyr ikke at du får en billig, dårlig
medisin først. Men det er i erkjennelsen av at
mennesker er ulike og deres allergiske plager
arter seg ulikt. Alle må derfor behandles
individuelt for å finne frem til den
behandlingsformen og de medikamentene
som gir best effekt for den enkelte.
Å fortsette å trappe opp dosene av de
medisinene du allerede bruker, dersom du
ikke opplever bedring, anbefales ikke.
Ikke lid
i taushet
- det fører ikke
til målet
I overkant av 20 % av vår befolkning - nær 1 million
har en mer eller mindre alvorlig pollenallergi.
Andre medisinske konsekvenser av pollenallergi
er at den kan utløse eller forverre en astma og
disponere for bihulebetennelse.
Pollenallergi er også forbundet med redusert
arbeidskapasitet og økt sykefravær
Allergivaksinasjon anbefales for de som har forsøkt
all annen allergibehandling, og som fortsatt har
store plager.
Pollenallergi og graviditet og amming: dersom
man har så store plager at behandling er nødvendig,
kan både allergitabletter og lokale midler
(nesespray/øyedråper) brukes.
Det finne
s effektiv
for pollen behandling
allergi!
Ikke godta
plagsomm
e sympto
redusert
mer og
livskvalite
t
Gå til lege
og fortell
om alle d
slik at du
ine plage
får riktig
r
behandlin
g
Start med
forebygge
nde beha
i god tid fø
ndling
r pollense
songen sta
rter
Det er vik
tig å beha
ndle polle
for å unn
nallergi
gå utvikli
ng av pla
for eksem
g
e
r
som
pel astma
og bihule
betennels
e
Det komm
er stadig
nye medis
behandlin
iner og
gsformer
som er eff
pollenalle
e
ktive mot
rgi. Spør
legen din
.
Har du spørsmål om dine
legemidler for pollenallergi?
Kom innom Apotek 1 og få gode råd
og produkter som kan gjøre din
hverdag lettere i pollensesongen.
Du kan også besøke vårt temasenter for
astma og allergi på www.apotek1.no
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:13
Side 7
Astma- og
Allergiforb
daglige po
und utføre
llenvarsling
r den
en i Norge
Helsedirek
på oppdra
toratet. 12
g fra
pollenfelle
om i lande
r er etable
t og varsle
rt
rundt
r 5 pollenty
- fra februa
per daglig
r måned ti
l midten av
august.
Les mer på
:
Pollenmaske
www.polle
nvarslinge
n.n
Hvis du er hypersensitiv overfor pollen, støv og andre luftbårne partikler
eller forurensning kan du ha glede av pollenmasken Respro®. Masken er laget
av et myk og føyelig tekstil og leveres med to ulike filter som kan filtrere bort
partikkelstøv ned til 0,3 micron.
Den er designet for å sitte lett og behagelig på ansiktet og tilpasses ved hjelp
av klype over nesebenet og borrelåsbånd rundt nakken. Egne spesialventiler
sørger for at utpusten slipper vekk uten å passere gjennom filteret. Ventilene
er konstruert for å sikre at masken ikke gir varme, karbondioksid eller vanndamp på innsiden selv under trening. Masken er vaskbar på 40°.
Kryssende matinteresser
De allergifremkallende stoffene som finnes i pollen,
proteiner, kan ligne på noen av proteinene som finnes i noen
sorter mat. Av slikt kan det oppstå kryssreaksjoner!
Disse opptrer svært individuelt. Noen merker at de kun reagerer på mat i
pollensesongen, andre kan ha symptomer hele året og noen går helt fri for
kryssreaksjoner på mat.
Tabell over vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi
Bjørk, hassel, or, Salix
(vier, selje, pil)
Timotei og
andre gressarter
Burot
Eple (rå)
Pære (rå)
Belgfrukt (bønner,
erter, linser)
Selleri
Steinfrukt (fersken,
nektarin, kirsebær, morell,
plomme, aprikos, mandel,
mango)
Hvete, bygg,
rug, havre
Purreløk, løk, hvitløk
Gulrot (rå)
Urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum,
oregano, koriander m.fl.)
Potet (rå)
Hasselnøtt, paranøtt,
valnøtt
Paprika
Peanøtt, Selleri
Solsikkefrø
Kiwi
Honning
• Ved middallergi forekommer det av og til kryssreaskjoner med skalldyr
og bløtdyr.
• Ved lateksallergi kan man ha kryssreaksjoner med kiwi, avokado og banan.
• Ved gresspollenallergi viser allergitester ofte positivt utslag på hvete
og belgfrukter, men dette er sjelden forbundet med allergisymptomer.
Man kan reagere på en matvare og trenger nødvendigvis ikke reagere på
de øvrige matvarene på listen. Det er derfor ingen grunn til å utelate andre
frukter/grønnsaker enn de som gir faktiske ubehag. Ikke unngå å spise maten
for sikkerhets skyld.
o
Pollenfakta
Selve ordet "pollen" er latin for finkornet støv eller mel.
Størrelsen på pollenkorn varierer. De fleste allergenbærende typene ligger nær hverandre i størrelse.
Or og hassel blomstrer på bar kvist. Modning av
raklene påvirkes av lufttemperaturen og sesongstart
vil derfor svinge fra år til år.
Salix er en fellesbetegnelse på selje,
pil og vier - på folkemunne oe kalt
gåsunger eller kaelabber (poter).
En av fem bjørkepollenallergikere
reagerer også på salix. Anbefales
derfor ikke som påskepynt inne. Pollenspredningen starter generelt to l tre uker før
bjørkepollensesongen og mange allergikere tror at
det er dlig bjørkepollen de reagerer på.
Bjørka blomster parallelt med løvsprett.
Rakler er mer avhengig av lyset enn av
varmen så sesongstart forskyves
bare noen dager.
En enkelt bjørkerakle produserer ca.
5,5 millioner pollenkorn. De siste 5 år er
det registrert en kraftig økning av bjørkepollen,
særlig på Østlandet.
Det finnes rundt 150 forskjellige gressarter i Norge
med varierende blomstringstid. Gresspollensesongen
strekker seg ofte fra halvannen til to
måneder. Alle gressarter er i samme
familie. Er man allergisk mot en,
f. eks. timotei, er man også allergisk
mot flere andre gressarter.
Burot er sammen med bjørk og gress,
den veksten som avgir mest pollen. Pollen
spres særlig lokalt, derfor er det veldig effektivt
å luke vekk eller slå buroten.
Svært ofte kan man tåle matvaren dersom den er skrelt, kokt, syltet eller
hermetisert.
www.naaf.no/mat • www.minmat.no • www.matskolen.no • www.allergikokken.no • www.allergimat.no
NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1
21.03.2011
14:14
Side 8
NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd
og veiledning
Tlf.: 23 35 35 35
hver dag
(ikke onsdag)
kl. 09-11 og 12-14
!
g
n
so
se
en
ll
po
e
er
k
is
fr
en
r
Innsats fo
Astma- og Allergiforbundet jobber på mange arenaer.
Forbundets engasjement springer ut fra ulike sykdommer,
men vårt mål er at Norge skal bli friskere!
r
d vå p
e
n
t
Las llen-ap
.
po
nye pp Store
fra A kan du te
Her pdater
p
ke o rslinger
k
e
j
s
nva
e.
polle le Norg
e
for h
,Kr 6
GEIR ENDREGARD
Generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund
Pollenallergi plager ca 1 million mennesker.
Det er et svimlende antall. Vi kan ikke tukte naturen,
men vi kan gjennomtenke offentlig beplantning
– eksempelvis ved å unngå å bruke bjørk.
Det er viktig å behandle en pollenallergi.
Kraftig og ubehandlet pollenallergi
kan lede til utvikling av astma.
Og allergien alene medfører mange
symptomer og sykdomsplager som
er svært slitsomme og tapper den
som er allergisk for krefter og reduserer livskvalitet. Gode medisiner er
viktig i behandlingen. Få en diagnose!
Vær ærgjerrig på vegne av din egen helse.
Sliter du med mange symptomer så kontakt legen på
ny og snakk om hvordan du har det med tanke på å
finne bedre lindring.
Noen har det ille og tar seg fri og reiser bort i deler
av pollensesongen for å få et pusterom fra allergien.
NAAF tenker også litt annerledes. En nyhet fra oss
i år er tilbud om pollenfritt opphold i flotte leiligheter
på Beitostølen med tilhørende kontorplass på
SAS-hotellet. Pollenallergiske studenter kan for
eksempel dele leiligheten og jobbe i pollenfrie
omgivelser. Du eller dere betaler kun fra 550 kroner
døgnet for leiligheten og egen kontorplass! Les mer
om pollenallergi, behandling, råd og tilbud på:
www.naaf.no/pollen
NAAF engasjerer seg sterkt i arbeidet for en frisk
og allergitrygg hverdag. Vi arbeider for å fremme
og bidra til å utvikle allergitrygge produkter som
er bra for våre grupper og dermed bra for alle.
Rengjørings- og personlig pleieprodukter, maling,
dyner og støvsugere er eksempler på allergivennlige
produkter NAAF anbefaler. Erkjennelsen av at
tilsettingsstoffer som farge, parfyme og helsefarlige
kjemikalier ikke er nødvendige eller ønskelige
ingredienser i ulike produkter som er en del av vår
hverdag, vinner stadig større terreng blant dagens
forbrukere.
Luften utendørs skal ikke gjøre noen syke.
Dagens bilpark bærer størsteparten av ansvaret for at
dette allikevel er en realitet i de store byene våre.
Dette er et viktig engasjement for NAAF. Mange unge,
studenter og andre, ønsker å bo sentrumsnært og
bruker byens tilbud aktivt. Det er flott og dette skal
ikke ødelegges av forurensning.
Når Folkehelseinstituttet retter advarsler til folk
med astma og ber dem tenke på om de kan bo i
bysentrum er noe riv ruskende galt!
Og luftforurensningen betyr global oppvarming,
lokal forurensning og hissigere pollen.
Menneskeskapt klimaendring betyr at nye
allergifremmende planter kan finne fotfeste i norsk natur og at pollensesongen
trekker ut i lengde og omfang. Luft, inne
eller ute, skal ikke gjøre noen syke.
Vi engasjerer oss og inviterer deg med
på laget. Følg oss på facebook, støtt vår
sak og søk informasjon på: www.naaf.no
Få en diagnose!
Vær ærgjerrig
på vegne av
egen helse.
Norges Astma- og Allergiforbund
Postboks 2603 St. Hanshaugen
0131 Oslo
Tlf.: 23 35 35 35
På NAAFs hjemmesider
finnes svært mye informasjon
om astma og kols.
www.naaf.no
Tvi, tvi til eksamen og med pollensesongen!
Ta pollenq
uiz og vinn
iP
og andre f
ine premie ad
r på:
www.naaf.
no/pollena
llergitur
Pollenturen
Når bjørkas rakler er modne og pollenspredningen starter i de sørlige landsdeler
er Astma- og Allergiforbundet, NAAF,
i samarbeid med GlaxoSmithKline AS,
klar for tur - Norge rundt!
NAAF har fokus på pollenallergi og spesielt på
allergiske studenter og de utfordringer disse
møter under den forestående eksamenstiden.
NAAF gir studentene informasjon om forebygging – og riktig behandling av pollenallergien,
samt rettigheter ved eksamen.
I perioden 28. april til 19. mai vil vi besøke
høyskoler og universiteter. Turen starter i
Kristiansand og ender i Tromsø.
Den endelige reiseruten finner du på
www.naaf.no/pollenallergitur
www.gsk.no