Transcript Roar Lende, Steinstemmyrå 18, 4313 Sandnes, www.roarlende.no

Utdrag av talen til Karin Sunderø, leder Bryne Kunstforening, fra åpningen av utstillingen min ved
Bryne Kunstforening 01.10.2011:
«Roar Lende. Han er noe såpass sjelden i disse dager, som en realistisk maler. Mediet han bruker er
tradisjonell oljemaling på brune lerret. Han jobber dermed, som de klassiske malerne fra mørke til lys. Ikke
slik malere vanligvis gjør i dag, på hvite lerret, hvor en tilfører mørke til den lyse flaten.
Lende bruker fotografier som grunnlagsmateriale når han maler, gjerne “snap-shots” fra reiser han har vært
på, enten som turist eller på studier. Han tar mange bilder og lar de ofte ligge noen år før han henter dem
fram og begynner å male. Han bruker altså fotoene som inspirasjon, men også som dokumentasjon og støtte
for hukommelsen – det var sånn det så ut. Da.
Lende opphøyer hverdagslige situasjoner til kunst. I det er han i en lang tradisjon innen malerkunsten.
Moderne realisme har som utgangspunkt at sannheten kan oppdages gjennom sansing, og har hatt
innflytelsesrike kunstnere som Gustave Courbet og vår egen Eilif Peterssen som eksponenter.
Som sine forgjengere framhever Lende hverdagen, en øyeblikks-situasjon som ikke umiddelbart blir
oppfattet som betydningsfull eller viktig. Men når han gjør det sier han samtidig at det hverdagslige, det er
viktig nok til å framstilles som kunst. Det lille øyeblikket får nærmest evig liv på den måten, når det blir
festet til lerret.
Når hverdagssituasjonen vises som maleri i et galleri, da påvirker det oss som betraktere. For hendelsen er
tatt ut av sin sammenheng og satt inn i en annen. En kunst-institusjons. Da endres også det innholdsmessige,
rett og slett fordi vi bruker det vi vet om kunst til å tolke det vi ser.
Flere av motivene i utstillingen er hentet fra besøk ved ulike kunstarenaer, hvor noe eller noen interagerer
med kunstverket: Lousiana Museum of Modern Art, statuer i offentlige områder, eller kunstneren Lars Vilks i
gang med et prosjekt i den fiktive staten Ladonia. Kunst som handler om kunst kalles metakunst og Lende
leker mer enn gjerne med kunstbegrepet. Han viser oss også hvordan mange av oss forholder oss til kunst i
hverdagen. I bildene blir skulpturer brukt som landingsplass for måker og formen til et kunstverk blir etterapt
av publikum.
I utstillingen er det også typiske gate-situasjoner hvor noen opptrer i en eller annen form, og interiør fra
smelteverk.
Felles for alle bildene er at de både forholder seg til maleriet og til fotoet som medium - samtidig. En kan se
element i maleriene som ville Lende ville oppfattet annerledes hvis han malte etter levende modeller. Som
det at fotografiet gir en flamme en konkret form med skygge på grunn av en viss innstilt blenderåpning. Men
han tillater seg også å utelate eller viske ut deler av motivet i fotoet, for å komme maleriets premisser i møte.
I det hele tatt kan maleriene innholdsmessig ligne en kinesisk eske, med lag på lag å avdekke, hvis en gir seg
tid til å studere dem bak overflaten av tilsynelatende realisme. Kanskje er det ikke fotografisk korrekt
gjengitte minner likevel? Kanskje lures vi av den realistiske formen til å tro at dette er dokumentert
virkelighet, slik vi kan lures av et fotografi til å tro at situasjonen som er avbildet er sann?
Med andre ord. Lende leker med mange forestillinger vi har om kunst, om virkelighet, om vår egen rolle og
vår hukommelse. Så ta dere god tid til å oppdage bildene.»
Roar Lende, Steinstemmyrå 18, 4313 Sandnes, www.roarlende.no, [email protected]