Transcript Fakta_om_Mineraler_Nord

INNHOLD
3
Mineraler i hverdagen
4-5
6-9
Metalliske malmer og
industrimineraler i Nord-Norge
Utdanningsløp
i landsdelen
30-31
Programmet mineralressurser
i Nord-Norge – MINN
34
Sysselsetting
36
37
Industrielle utviklingsmuligheter
Knutepunkt Narvik
32
35
Mineralnæringen i
Nord søker sammen
Strategisk viktige
malmer og industrimineraler
16-29
33
Produksjon
Begrepsavklaringer
og utviklingsløp
10-13
14-15
Bedriftsaktører
Rana Gruber/ Norwegian Crystallites/
Brønnøy Kalk/ Sydvaranger Gruve/ Nussir/
Skaland Graphite/ Metal Prospecting/
Elkem Tana
Innledning
38-39
Miljøhensyn
For eksempel er prosessindustrien helt avhengig av å importere råstoff. Den store
utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller
blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EUlandene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring.
EU har nå satt fokus på den langsiktige råstofftilgangen, og peker på Nord-Norge
og Barentsregionen som noen av de mest spennende og prospektive områdene
for sin forsyningssikkerhet av viktige råstoff med utgangspunkt i malmer og mineraler. I Nordområdemeldingen trekkes utvikling av mineralressurser frem som et
viktig satsningsområde.
Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes
utvinning fra mange forekomster som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt interessante.
I «Fakta om mineralnæringen» kan du lese om utviklingen i næringen,
hvilke store rikdommer vi har tilgjengelig inne i fjellene våre og hvilke planer
næringslivet har for å utvinne disse. Her kan du lese om sentrale aktører i næringen, og det arbeidet som er igangsatt for å kartlegge forekomstene i Nord-Norge.
Områder som kompetanse og miljø er belyst i denne publikasjonen.
Det er Kunnskapsparken Bodø AS som har laget dette bilaget på oppdrag fra
styringsgruppen til Indeks Nordland.
God lesing!
Foto: Norsk Bergindustri
Visste du at hver nordmann i snitt forbruker 13
tonn mineraler i løpet av et år? Forbruket øker i takt
med velstandsutviklingen. Mineraler finnes i «alle»
produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, datamaskiner og annet teknologisk utstyr i tillegg til
biler, sminke, maling, papir, batterier og lignende.
Hele infrastrukturen rundt oss med bygninger, veier
og transportmidler har også sin basis i mineraler.
I flere århundrer har bergverksdrift med utvinning
og foredling av malmer, mineraler og bergarter vært
en viktig næringsvei i Nord-Norge. Næringen har opp
gjennom årene bidratt med arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn.
Dagens mineralnæring omfatter aktører innen
bergverksindustrien og den mineralforedlende industri (prosessindustrien). Bergverksindustrien utfører
leting, bryting, utvinning og oppredning av mineralressurser, mens prosessindustrien er bedrifter som
anvender mineralske råstoffer i sin produksjon. I
tillegg er det en rekke underleverandører, FoU og offentlige virksomheter som er tilknyttet næringen.
Historien har vist, og pågående kartlegginger i
regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser,
at vi har store forekomster av viktige mineraler
tilgjengelig i Nord-Norge. Noen av disse er også unike i verdenssammenheng. Store rikdommer ligger
gjemt under føttene våre. Samtidig skal vi være oppmerksom på at vi ikke er selvforsynt med mineraler.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 3
innledning
Mineraler
i hverdagen
Du og jeg er fullstendig avhengig av mineraler. Forskning viser at hver nordmann bruker
om lag 13 tonn mineraler årlig. Dette er mineraler som inngår i maten vi spiser, i bygningene vi befinner oss i, i nesten all infrastruktur rundt oss, for ikke å glemme i den
elektronikk og teknologi som vi er blitt fullstendig avhengige av. Vi vil her vise noen
eksempler på hvordan vi er storforbrukere av mineraler i en rekke sammenhenger.
Konstruksjon: Vi er avhengig av mineraler når vi skal sette opp alle typer bygg.
Jern brukes ofte i armeringen av grunnmurer, leire og skifer brukes i takstein, gips
brukes i både tak og vegger og sand må til for å kunne produsere vindu. Sand, grus og
pukk brukes som tilsetning i betong, kobber brukes i rør og ledninger, og malingen
kan inneholde mineraler i form av pigmenter. Dette er bare noen få eksempler på
mineraler som brukes i bygninger.
Illustrasjon: Laila - furoredesign.no / Foto: Shutterstock
Energi: De vanligste energimineralene er
olje, gass, kull, torv og uran. I Norge er vannkraft den desidert viktigste kilden for å skape
elektrisitet, men på verdensbasis er det kull
som viktigst. Drivstoff får vi fra olje.
Teknologisk utstyr: Mineraler i form av
metaller har bidratt stort til den teknologiske utvikling. Produksjon av datamaskiner, mobiler og andre elektroniske artikler er
fullstendig avhengig av ulike mineraler. Den
enorme økningen i bruk av teknologisk utstyr over hele verden gjør at samfunnet kontinuerlig må øke utvinningen av mineraler
som inngår i disse produktene.
Mat og drikke: Gjødsel er viktig for at landbruket skal sikre sine avlinger og holde en god
kvalitet. Gjødsel består vanligvis av hovednæringsstoffer i form av mineraler som nitrogen,
fosfor og kalium, men også andre sekundære mineraler, i tillegg til sporstoffer av mineraler.
Kroppen har behov for tilførsel av mineraler. Siden mineraler ikke kan dannes i kroppen
må det tilføres gjennom mat og drikke som inneholder mineraler som kalk, magnesium, jern,
jod, selen, sink, fosfor, kobber, krom, mangan, molybden og natrium. Mineralenes funksjoner
i kroppen går fra å være byggesteiner for skjelettet og tennene, til å få vitaminer til å virke. Vel
så viktig er mineralenes funksjon som regulator i forhold til nervesystemet, saltinnhold og
væskebalansen i kroppen.
Maten som du handler i butikken er oftest emballert. Mye mat er emballert ved hjelp av
plastprodukter. Plastemballasje lages av kjemikaler som hentes fra energimineraler slik som
olje, gass eller kull. Brus- og ølbokser produseres ved hjelp av aluminium.
Alt dekktøy og bestikk som du bruker er laget av mineraler. Tallerkener lages av keramikk, porselen eller glass som igjen er produsert av leire og eller sand. Glasset du drikker av
har sin opprinnelse som sand. Bestikket er sannsynligvis laget av aluminium eller stål. Kasseroller og stekepannene som benyttes i matlagingen lages av oftest av stål og jern. Komfyren
som du bruker til å tilberede maten på består av metallmineraler.
Aviser og ukeblader: De fleste av oss har et forhold til papir, kanskje
i form av aviser og ukeblader. Visste du at disse inneholder store
mengder kalkstein. Papirindustrien bruker kalksteinsbaserte produkter som fyllmiddel og bestrykningspigment. Mineralene spiller
en viktig rolle i forhold til trykkegenskaper, hvithet og glans. Et
glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av 30-40 % kalkstein.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 5
Transport: Alle dine reiser, korte som lange innbefatter bruk av mineraler. Dette gjelder også om du
velger å gå til fots. Veien du går på er sannsynligvis
bygget opp ved hjelp av byggeråstoffmineraler som
sand, grus, pukk og leire. Biler, tog, fly og sykler er
alle laget ved bruk av stål og aluminium. Flyplassene,
togstasjonene, og kaiene er alle konstruert ved bruk
av mange ulike typer mineraler.
begrepsavklaringer
og utviklingsløp
De 5 råstoffgruppene innenfor mineraler:
Industrimineraler: er alle mineraler man tar ut av jordskorpen
unntatt energimineraler, metalliske malmer, vann og edelsteiner. Typiske eksempler er kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt.
Industrimineraler brukes som fyllstoff i maling, papir, og plast og som
hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement. Mineralene knuses og
oppkonsentreres til mineralkonsentrater før de videreforedles.
Metalliske malmer: Mineraler hvor formålet er å lage metaller. Dette
kan for eksempel være jern, nikkel, kobber, gull og sølv.
Byggeråstoffer: Råstoffer som sand, grus, pukk, vassbygingsstein
og leire som er særdeles viktig i konstruksjonen av bygg, veier og
andre anlegg. Råstoffene får vi ved å sprenge og knuse fjell, eller
gjennom utvinning av områder med løsmasser. Leire brukes til å produsere leca.
Naturstein: Bergarter som kan deles i plater, blokker eller andre
emner, og brukes som bygnings-, fasade- og prydstein. Naturstein
grupperes som blokkstein, skifer og murestein. Granitt, larvikitt,
marmor, og kleberstein er typiske blokksteiner som kan tas ut av
fjellet som rektangulære blokker, som deretter deles opp i mindre
plater i fabrikker. Skifer er en bergart med mye glimmermineraler
som gjør disse lett å skive opp. Murestein fremkommer ved sprengning i flere ulike typer bergarter, og kan for eksempel brukes til oppmuring av støttevegger uten at man nødvendigvis trenger å bruke
mørtel i muringen.
Energimineraler: Mineraler som avgir energi ved forbrenning, som
olje, gass, kull, oljeskifer og torv. Kull var verdens viktigste energikilde før oljen overtok, men fremdeles er kull en svært viktig energikilde over hele jorden, og behovet for kull er i sterk vekst som
følge av den økonomiske utviklingen i Asia. Torv er plantemateriale
som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset
lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet. Torvdriften er
beskjeden og det som tas ut brukes hovedsakelig i gartnerier og i
hager og landbruk.
Begrepsavklaringer
Undersøkelsesrett (muting): En juridisk term for ervervelse av rett
til å undersøke forekomster av mutbare mineraler i et område, og
rett fremfor andre til å utvinne mineralet i området og til å utnytte
forekomstene. I den nye Mineralloven fra 2010 ble begrepet muting
erstattet med «undersøkelsesrett». En undersøkelsesrett til statens
mineraler gis som en rett på et bestemt område og ikke som en rettighet til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten
har rett til å undersøke etter, og søke utvinningsrett, på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet.
Statens mineraler (mutbare mineraler): Staten eier metaller med
en egenvekt 5 gram/cm∂ eller høyere. (se faktaboks)
Grunneiers mineraler (ikke mutbare mineraler): Grunneiers
mineraler deles hovedsakelig inn i gruppene byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein.
Sjeldne jordartsmetaller: Benyttes ofte som supermagneter og i
batterier i hybridbiler. I Norge er det påvist en forekomst av sjeldne
jordartsmetaller ved Høgtuva nær Mo i Rana, og det er indikasjoner
på forekomster i andre deler av Nordland og i Finnmark.
Spesialmetaller: Omfatter metaller som gjerne forekommer i lave
konsentrasjoner i naturen, og omfatter niob, tantal, beryllium og
sjeldne jordartsmetaller.
Basemetaller: Metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt
med luft, og som hverken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edelmetaller. Kobber, sink, bly, tinn, aluminium, nikkel og kobolt er
alle basemetaller.
Prospektering: Leting etter malm, mineraler eller petroleum.
Urban Mining: Gjenbruk av metaller og mineraler for eksempel
komponenter fra elektronisk utstyr. Dette er spesielt relevant for elektroniske produkter som mobiltelefoner, TV-skjermer, datamaskiner
og lignende, som inneholder mange ulike former for mineraler og
metaller. Allerede i designfasen av disse produktene skal det tas
høyde for hvordan gjenvinningen av produktet skal foregå.
Dagbrudd: Et sted hvor mineraler brytes i åpne brudd, i motsetning
til i gruver under jorden.
Gruve: Dette er en type uttak hvor det meste av uttaket skjer inne i
fjellet. Det lages et hull i inngangen, deretter sprenges det ut ganger
og/eller rom i berget innenfor dette hullet.
Løsmasseuttak (grus- og sandtak): Kan ligne litt på et dagbrudd,
men her arbeides det ikke i fast fjell, men i løse masser som ligger
oppå fjellet. Massene som tas ut har opprinnelig blitt slitt løs og ført
videre med isbreer og elver fra fjellene bakenfor.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 7
Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler. Dette inkluderer de
fleste industrimineraler (kvarts, kalkstein, dolomitt, etc.),
naturstein (marmor, granitt), sand, grus og pukk, samt gull
i løsmasser.
Foto: Shutterstock
Skille mellom statens og grunneiers mineraler
Med statens mineraler menes:
1. Metaller med egenvekt 5 gram/ cm∂ eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern,
nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn,
sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium, og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel
ikke alluvialt gull
2. Metallene titan og arsen og malmer av disse
3. Magnetkis og svovelkis
AKKVISISJON
PROSPEKTERING
RESSURSESTIMERING
RESERVEESTIMERING
DRIFTSPLANLEGGING
Trinn i mineralutvinning
Uttak av mineralressurser innebærer ofte betydelige inngrep i naturen,
og virksomheten reguleres av et omfattende lov- og regelverk. Dette
sikrer at alle samfunnsmessige hensyn ivaretas på en forsvarlig måte
som samfunnet kan akseptere.
Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed
grunn. Nødvendig arbeid kan foretas i grunnens overflate for å
påvise en forekomst. Inngrep som ikke medfører skade av betydning, kan gjøres uten samtykke fra grunneieren.
For å kunne undersøke og eventuelt utnytte en mineralsk
forekomst som oppdages under leting, må man enten ha en avtale
med grunneieren eller en undersøkelsesrett fra staten, avhengig av
hvem forekomsten tilhører. Statens mineraler omfatter i hovedsak
metaller med egenvekt 5 gram/cm∂ eller høyere, mens de øvrige er
grunneiers. En undersøkelsesrett fra staten gir en eksklusiv rett for
videre undersøkelser i inntil 7 år. Når tillatelsen foreligger vil man
kunne drive prospektering og ressursestimering for å avklare om
et område har drivverdige forekomster. Avtaler med grunneier har
ikke samme tidsbegrensninger som for statens mineraler. Viktige
aktiviteter i disse fasene er blant annet geologisk kartlegging, boring, prøvetaking og påfølgende analyser og geofysiske målinger,
både på bakken og fra helikopter/ fly. Undersøkelsesarbeidene kan
omfatte både store og små inngrep i overflaten. I denne fasen kan
man også søke om tillatelse til prøveuttak opp til 2000 m∂ masse, for
å vurdere forekomstens drivverdighet. Typiske selskaper som deltar
i denne typen aktivitet er rene prospekteringsselskaper, samt gruveog bergverksselskaper.
Det neste trinnet er å søke om en utvinningsrett (gjelder statens
mineraler). Denne retten skal gis når søkeren sannsynliggjør at det
i undersøkelsesområdet finnes en forekomst med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig,
eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Dette innebærer at forekomstens utstrekning, geometri, gehalt, samt mulighet til å skille ut de
verdifulle mineralene (oppredbarhet) dokumenteres. Søknad om
utvinningsrett må være innsendt før undersøkelsesretten går ut. En
utvinningsrett har en varighet på inntil 10 år. Det kan ikke tildeles
flere utvinningsretter i samme område. Dersom forekomsten ikke
gjelder statens mineraler, må det inngås en avtale med grunneier. I
denne fasen sammenstiller man eksisterende informasjon med nye
data. Man må synliggjøre gjennomførbarhet samt lønnsomhet ved
fremtidig drift, og i tillegg foreta nødvendige utredninger og søke
om tillatelser. Undersøkelsesarbeider og forberedelser før oppstart
på forekomster av statens mineraler kan komme opp i flere hundre
millioner norske kroner (store forekomster passerer ofte milliardgrensen) før drift kan igangsettes.
Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en
mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en forekomst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven, samt forurensningsloven. Det stilles ofte krav til en
konsekvensutredning i forkant, samt at man må få bygge-, driftsog utslippstillatelser. Det å gjennomføre utredninger og innhente
nødvendige tillatelser før drift er i seg selv en tids- og ressurskrevende prosess.
All innhentet dokumentasjon og tillatelser danner grunnlaget
for søknad om driftskonsesjon, som gis av Direktoratet for mineralforvaltning. Etter å ha fått konsesjon kan et selskap starte gruvevirksomheten. En norsk lisens gis uten tidsbegrensning, men kan i
henhold til loven være gjenstand for revisjon hvert tiende år.
Når den økonomisk interessante massen kommer ut fra gruve
eller dagbrudd blir den som regel knust ned, og ofte videre nedmalt i en prosess. Målet er å skille de økonomiske mineralene fra
resten, som frem til i dag som regel har endt opp i et deponi. Stor
etterspørsel etter mineraler har i større grad enn før aktualisert
resirkulering og gjenbruk, samt å hente ut uutnyttede ressurser
i deponier. De økonomisk mest interessante mineralene selges
enten som konsentrater, eller går inn i en videre prosess for å ta ut
de elementene som gjør mineralene verdifulle. Til dette benyttes
eksempelvis termiske (smelteverk) eller kjemiske/ elektrokjemiske
prosesser. Resultatet er ofte et rent mineralprodukt som selges
videre til kunde for ytterligere prosessering, eller som inngår som
en del av produksjon av nytt produkt. Andre ganger kan sluttproduktet være et rent metall som selges til industri, som igjen produserer andre produkter av dette. Industrimineralene blir som regel
solgt til industri, som benytter disse som direkte tilsetning i sin
produksjon av nye produkter (papir, plast, softis og mange flere),
eller som en viktig bestanddel i et blandet produkt, som kunstgjødsel.
Når gruvevirksomheten avsluttes, stilles det særskilte krav til
forsvarlig opprydding og resirkulering. Området skal sikres og i
størst mulig grad tilbakestilles slik at området kan tas i bruk. Det
stilles krav til gjendekking og revegetering av området som har vært
omfattet av gruvedrift.
BRUK
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 9
PROSESSERING/
BEARBEIDING
RESIRKULERING/
ETTERBRUK
Alle foto: Ola Torstensen
PRODUKSJON
Norsk Bergindustri er en forening for bedrifter som
leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske
ressurser i Norge, eller bedrifter som har annen særlig
tilknytning til bergindustrien.
Les mer på www.norskbergindustri.no
NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om
berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.
Les mer på www.ngu.no
Metalliske malmer og
industrimineraler
i Nord-Norge
Metalliske malmer
Jern
Jern er det metallet det finnes mest av på jorden. I naturen finnes jern
svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm,
og da vesentlig sulfidmalm som pyritt og magnetkis. Rundt 95% av
metallet som produseres i verden er jern. Det sier noe om hvilken betydning jern har for vårt industrielle samfunn. Jern er rimelig og har
samtidig høy styrke, og finnes både som støpejern, stål og smijern.
Stål er den klart mest brukte legeringen av jern. I Nord-Norge er det
Rana Gruber AS og Sydvaranger Gruve AS som driver kommersiell
utvinning av jernmalmer.
Gull
Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker.
Gull er mykt, formbart og svært korrosjonsbestandig, og regnes som
edelmetall og tungmetall. Metallet har god elektrisk- og termisk
ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Gull har en
rekke kvaliteter som gjør det til uunnværlig i moderne teknologi
og industri. Gull kan brukes om og om igjen, og hverken korroderer,
blekner, knuses eller brekker. Nussir har veldokumenterte forekomster av gull i Kvalsund, i tillegg er det avdekket gullforekomster både
i Bindal, Gjeddevann, Karasjok, Kautokeino og Målselev. I Kautokeino
ønsker det svenske gruveselskapet Arctic Gold å starte gruvedrift.
Repparfjord, kobber
Nussir, kobber
Kobber
Kobber er et av de få metallene som forekommer i ren form
naturlig. Kommersiell utvinning foregår imidlertid ved
foredling av kobberholdige mineraler, som kobbersulfid.
Kobber kan brukes til mye. Alt fra kunst- og bruksgjenstander til overføring av elektrisitet i kabler, til deler
i IT- og kommunikasjonsutstyr, som rør, og mye
Mauken, gull
mer. Nussir-feltet i Kvalsund som ble oppdaget
på 1970-tallet er Norges største uutviklede
kobberforekomst. Nussir ASA planlegger
gruvedrift på denne forekomsten.
Bjørnevatn, jern
Porsvann,
PGE/ kobber
Gallujav'ri,
nikkel
Andørja,
jern/ fosfor
Seivåg,
titan/ jern
Gjeddevann,
gull/ arsen
Bidjovagge, gull/ kobber
Bruvann, nikkel/ kobber
Sulitjelma, kobber/ gull
Høgtuva, beryllium
Ørtfjell, jern
Mofjellet, sink/ kobber/ bly/ gull
Faunvatnet, sink/ kobber/ bly/ gull
Kolsvik, gull/ arsen
Malmforekomster
I drift
Mulig framtidig drift
Alle foto: Shutterstock Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011
Rai'tevarri,
kobber/ gull
Magnetitt
Magnetitt er ferromagnetisk og brukes blant annet til fremstilling
av jern og stål, som pigment i maling samt til magneter. Det er svart
og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt finnes i små
mengder i flere ulike bergarter, men også i sandavleiringer. I større
forekomster er magnetitt en svært viktig jernmalm. I Sør-Varanger
utvinnes magnetittmalmer av Sydvaranger Gruve, mens Rana Gruber utvinner en blanding av magnetitt og hematitt.
Beryllium
Beryllium er et grunnstoff som ikke forekommer i ren form
naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler.
Fremstillingen av Beryllium foregår hovedsakelig ved kjemisk
reduksjon av berylliumfluorid med magnesium. Beryllium
absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som
“vinduer” i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen
over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. Beryllium brukes også i legering
med kobber, noe som gir en legeringen som er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og
ikke slår gnister. NGU sin kartlegging har avdekket at det er forekomster av Beryllium i Høgtuva i Rana. Denne forekomsten er den
eneste ressursen av dette strategiske metallet i Europa, og den er
av en slik størrelse at den kan dekke etterspørselen i det europeiske markedet over en tiårsperiode. Forekomsten har også et høyt
innhold av andre høyteknologimetaller.
Noen av mineralnæringens utfordringer:
• Tilgang på kapital
• Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft
• Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser.
• Økt forskning i alle ledd – fra forståelse av mineralforekomster til foredling og deponering.
• Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen
• Uforutsigbare rammebetingelser
Mineralstrategi
Nærings- og handelsdepartementet utvikler en strategi for
mineralnæringen, som ventes lansert tidlig i 2013. Strategien vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen.
Hovedtemaer i den kommende strategien sies å være:
• Utdanning og kompetanse
• Forskning og utvikling
• Kartlegging av ressurser og forutsigbarhet i politiske
prosesser.
Industrimineraler
Dolomitt
Dolomitt er et mineral som består av kalsium-magnesiumkarbonat. Fargen er ofte hvit, men kan også ha andre farger. Dolomitt får du kjøpt ferdig oppmalt i sekker. Dette bruker du
når du skal tilføre magnesium og kalsium i hagen eller åkeren.
Dolomitt blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virkningen av sur nedbør. Dolomitt kan også brukes i fremstilling av glass, ildfast stein og som fyllstoff. I Nord-Norge er det store
forekomster av dolomitt i Nordland og Troms. Hammerfall Dolomitt i Sørfold utvinner dolomitt i en underjordsgruve for kunder
i Norge og Nord-Europa. I Ballangen er det Franzefoss som utvinner
dolomitt for landbruk og industri. Seljeli Dolomitt i Elsfjord i Vefsn
produserer dolomitt som inngår i stålindustrien i Mo i Rana.
Kalkstein
Kalkstein (kalk) er en bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat. Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved
kalkbrenning og i kjemisk industri, blant annet til fremstilling
av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. Blant 17
norske produsenter av kalkstein er Brønnøy Kalk den største. Kalksteinen fra Brønnøy Kalk går til selskapet Hustadmarmor på Møre
hvor det fremstilles flytende marmor som igjen brukes til å lage
papir av svært høy kvalitet. Den flytende marmoren brukes som
fyllstoff i papiret og som bestrykning på papiret. Fyllstoffet kan
også brukes i matvareemballasje. Norcem i Kjøpsvik utvinner betydelige mengde kalkstein til bruk i ulike typer sementprodukter.
• FAKTA OM
OM MINERALER
MINERALER NORDLAND
NORDLAND 2012
2012 •• SIDE
SIDE 11
11
Nikkel
Rent nikkel er et sølvglinsende metall som lett kan smis,
valses og trekkes. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis
ubredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. I dag
brukes nikkel hovedsakelig i ulike stållegeringer, som i rustfritt stål og panserstål. Det brukes også som bestanddel i myntproduksjon og i smykker, i tillegg til overflatebehandling av
andre metaller. I Gallujav’ri i Finnmark er det funnet noe som kan
være en meget stor forekomst av nikkel og kobber.
Tana,
kvartsitt
Skallelv,
kvartsitt
Stjernøy,
nefelinsyenitt/ apatitt
Reinfjorden, olivin
Trælen,
grafitt
Svanvik,
kvarts
Noe å tenke på:
Mens vi i Norge har kartlagt 15 % av landet i
forhold til mineraler har Sverige og Finland
kartlagt henholdsvis 90 % og 100 %.
Den norske regjeringen har så langt bevilget
100 millioner kroner over fire år til å kartlegge
mineralressursene i Nord-Norge. Sverige og
Finland utvikler nå sin gruvenæring gjennom
en milliardsatsing.
Breivoll,
kalkstein
Karlsøy, dolomitt
Nakken, dolomitt
Potrasbukt, dolomitt
Fjelldalsheia,
kalkstein
Skøelv, dolomitt
Evenes, kalkstein
Drag,kvarts
Hekkelstrand, dolomitt
Ljøsenhammaren,
dolomitt
Kjøpsvik, kalkstein
Misvær,
apatitt
Linnajavri, talk/ kleberstein
Ertenvågdalen,
dolomitt
Hammerfall, dolomitt
Mårnes,
kvarsitt
Løvgavlen, dolomitt
Nakken/
Altermark, talk
Nasafjell, kvarts
Melkfjell, kvartsitt
Aldra,
kalkstein
Industrimineraler
Seljell, dolomitt
Fagervollan, kalkstein
I drift
Granåsen, dolomitt
Hattfjelldal, dolomitt
Mulig framtidig drift
Alselberg, kalkstein
Grafitt
Ren grafitt er et svart til gråglinsende mineral som bare består av karbon. Det er et
mykt mineral som angir en mørk strek når det skrapes mot et papir. Grafitt omsettes som følgende hovedprodukter: Mikrokrystallin grafitt som benyttes i metallurgisk støpemasse, maling, batterier og blyanter. Krystallin grafitt benyttes som
bremseklosser, smøremidler og lignende. Ultraren grafitt brukes som moderator i atomindustrien. “Flake graphite” er grovkornige mineralkonsentrater som
brukes i ildfaste materialer i smeltedigler, og i støperiutstyr. I Nord-Norge finner
vi grafittforekomster i Rendalsvik i Holandsfjorden i Nordland og området rundt
Skaland på Ytre Senja. Langøya i Vesterålen er kjent for forekomster av grafitt,
hvor det også er en grafittgruve. Skaland Graphite på Skaland er en av to europeiske produsenter av grafitt.
Talk
Talk er et mineral med hvit eller lysegrønn farge. Talk dannes ved omvandling
av magnesiumrike bergarter, og utgjør hovedbestanddelen i kleberstein. Dette
mineralet forekommer dels som flakete masser men også kompakt. Talk har en
rekke industrielle anvendelser, som smøremiddel, fyllstoff i papir, plast og gummi,
i fargeindustrien og som talkum til kosmetiske formål. NGU anslår at talkforekomstene i Linnajavri i Hamarøy er Nord-Europas største.
Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011
Kvarts og Kvartsitt
Kvarts er det vanligste mineralet på jorda, og inngår i
de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og
granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet
kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Et annet kjennetegn med kvarts er at det danner sekskantede prismer
med en sekskantet pyramide i den ene enden. Kvarts
er et viktig industrimineral med mange bruksområder, som for eksempel i optisk industri, lampeglass,
solcelle og i elektronikkindustrien. Norwegian Crystallites har uttak av kvarts på Hamarøy og i Tysfjord,
i tillegg til at de har søkt om utvinningstillatelse
av ultraren kvarts i Svanvik. Kvartsforekomstene på
Hamarøy og i Tysfjord er helt unike i europeisk sammenheng. En annen stor og interessant forekomst av
kvarts i Nord-Norge er ved Nasafjell (Rana) som er et
av Norges største gangkvartsfelter. Det mest relevante
bruken av denne kvartsen vil kunne være som smeltekvarts til silisium-metall og eventuelt høygrads ferrosilisium. Glassfiber og keramikk er andre bruksområder for gangkvarts. Kvartsitt utvinnes av Elkem i
Tana og på Mårnes i Gildeskål. Det er i tillegg avdekket
store forekomster av kvartsitt i Vadsø og en forekomst
på flere millioner tonn ren kvartsitt på Melkfjell.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 13
Foto: Norsk Bergindustri
Kleberstein
Kleberstein er en bergart som hovedsakelig består av mineralet
talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en
myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig
egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, og egner seg derfor svært godt til bruk i ovner. Fargen på kleberstein er
grønn-hvit til mørke-grønn, ofte også med rustfargede felter. Kleberstein har særlig blitt benyttet i peiser og ovner på grunn av steinens
svært gode varmelagringsegenskaper. Målselv er en av to plasser i
Norge hvor det i dag tas ut kleberstein.
Apatitt
Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Fluorapatitt er det vanligste
mineralet i gruppen. Apatitt inneholder fosfor og brukes til å produsere fosfat, som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. I Misvær
er det gjort et stort funn av apatitt. For Yara vil denne forekomsten i
fremtiden kunne utgjøre en betydelig ressurs.
Nefelinsyenitt
Nefelinsyenitt-pegmatitt, er en meget grovkornet bergart sammensatt av mineralene nefelin og alkalifeltspat, samt pyroksen, biotitt
og magnetitt. I Norge er det Sibelco Nordic på Stjernøya i Alta som
produserer nefelinsyenitt, som hovedsakelig benyttes i glass- og
keramikkindustrien.
Runde foto: Shutterstock
Granat
Granat er en mineralgruppe som siden bronsealderen er blitt brukt
som edelstener og abrasiver. Granatkrystaller er som regel rødlige,
men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå.
Navnet “granat” stammer fra det latinske “granatus”, som sannsynligvis er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen
granatkrystaller i form, størrelse og farge. Granat kalles ofte for
akmandin.
Strategisk
viktige malmer og
industrimineraler
- Kan gråstein bli til gull?
Utvinning av kritiske mineraler i verden
India
Russland
Canada
• Grafitt
• Platinametaller
• Kobolt
Japan
• Indium
USA
• Beryllium
Kina
Mexico
• Fluor
Rwanda
• Tantal
Brasil
• Niob
• Tantal
Sør-Afrika
• Platinametaller
Nord-Norge har hatt gruvedrift helt tilbake til 1600-tallet, da man
startet utvinning av kobber i Ballangen. Fra 1800-tallet og fram til
1920 var det en omfattende malmleting i store deler av landsdelen,
og flere av gruvene som ble satt i drift utviklet seg til svært betydningsfulle bedrifter både i regionen men også i nasjonal sammenheng.
Sulitjelma Gruver var i en periode et av Nord-Europas største kobberverk
med over 2 000 ansatte. På grunn av fallende kobberpriser ble driften
lagt ned i 1991.
Etter noen tiår med lave priser har prisene på en rekke mineraler
flerdoblet seg siden 2003. Økonomisk vekst krever tilgang til mineralske råstoffer, og den enorme etterspørselen i flere av verdens vekstland har gitt økte priser og økt leteaktivitet. Nå igangsettes flere
tiltak i regi av EU for å sikre tilgang til mineraler i fremtiden. Resultater av dette er at gamle reserver aktualiseres, og ny kartlegging
blir iverksatt. De høye råstoffprisene gjør det nå mer interessant å
finne nye forekomster i fjellene. I Nord-Norge merkes dette blant annet ved at Sydvaranger Gruve er gjenåpnet og at Rana Gruber har en
økende aktivitet.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Antimon
Beryllium
Fluor
Gallium
Grafitt
Germanium
Indium
Magnesium
Sjeldne jordartsmetaller
Wolfran
Demokratiske
Republikken Kongo
• Kobolt
• Tantal
Verken EU eller Norge har nevneverdig produksjon av flere
strategisk viktige metaller. Dette gjelder for eksempel kobolt,
mangan, molybden, palladium, tantal og zirkonium. Norge,
Sverige og Finland importerer betydelige mengder av metalliske
malmer hvert år og har viktige industrier som er avhengig av slik
import.
For enkelte metaller domineres produksjonen av bare ett eller
to land. Om lag 84 % av verdens produksjon av legeringsmetallet
wolfram kom i 2005 for eksempel fra Kina, mens 71 % av verdens
produksjon av tinn samme år kom fra Kina og Indonesia. Men
også vårt land har strategiske metaller. Norge er en av de største
produsentene av titanmineraler, med 8 % av verdensmarkedet
for titan-dioksid i 2005, og vi har en vesentlig andel av verdens
kjente ressurser.
Kartlegging og leteaktivitet
Utviklingen i de store vekstlandene har ført til en dramatisk økning i interesse for leting etter metaller over hele kloden, også i
Nord-Norge. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall
søknader om undersøkelsesrett. Ved årsskiftet 2012 var nesten 50
% av undersøkelsesrettene i Norge gitt i Finnmark, mens Nordland og Troms hadde henholdsvis 11,8 og 4,8 %. Over halvparten
av selskapene som søker undersøkelsesrett holder til i Canada, etterfulgt av Norge og Australia. Per september 2012 var det søkt om
5 555 undersøkelsesretter og 124 utvinningsretter her til lands.
Sammenlignet med våre naboland har vi dårlig innsikt i hva
berggrunnen inneholder, men det skjer en bedring nå, hvor NGU
har fått 100 millioner kroner til kartlegging og letevirksomhet i
Nord-Norge. Vi bruker fremdeles langt mindre penger på kartlegging og undersøkelser av nye og gamle mineralressurser i Norge
enn i Sverige og Finland.
Gjenvinning
I en verden med begrenset tilgang til mineraler og metaller blir vi
tvunget til å tenke gjenvinning. Det rettes nå økt fokus på gjenvinning og håndtering av metaller fra de typiske forbruksvarene
som mobiltelefoner, TV, datamaskiner og lignende, som har relativt
kort levetid. Produsenter av denne type utstyr må i årene fremover
utvikle produkter hvor det allerede i designfasen er tatt hensyn til
hvordan produktet skal kunne gjenbrukes.
I følge EUs prognoser vil etterspørselen etter disse tredobles frem mot år 2030. Dette er mineraler som i hovedsak utvinnes i en håndfull land i verden, (i hovedsak Kina,
Russland, Kongo og Brasil).
Europeisk råvareinitiativ
En fortsatt stabil økonomisk utvikling i Europa avhenger av en
sikker tilgang til mineralske råstoffer. Tilgangen til råvarer er
helt nødvendig for at vi skal kunne produsere høyteknologiske
produkter, men det er også viktig i forhold til produksjon av helt
dagligdagse produkter. Når det gjelder industrimineraler er Europa
delvis selvforsynt. Den store utfordringen i Europa er det store
gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som
mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller
blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene
produsert i EU-landene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU-kommisjonen er bekymret for
denne utviklingen, og derfor er forvaltning og forsyningssikkerhet blitt et viktig tema. Det legges nå vekt på behovet for en bedre
kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i
kjente malmforekomster, gjennom nye funn, nye utvinningsprosesser, men også gjennom optimal utnyttelse av malmene.
EUs råvareinitiativ arbeider for å få til en felles internasjonal
regulering av handel og investeringer. De legger vekt på større
effektivitet i bruk av råvarer gjennom større grad av resirkulering
og redusert bruk. Det skal også arbeides for å redusere Europas
avhengighet i forhold til import av malmer og mineraler. EU peker
på Norden og Barentsregionen som de mest lovende områdene for
Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og mineraler.
Globale trender:
• Økonomisk utvikling i Kina og flere andre asiatiske land
• Eksportrestriksjoner av enkelte metaller i Kina
• Teknologisk utvikling med nye produkter som trenger
metaller/mineraler
• Mer effektive metoder for utvinning
• Økt fokus på gjenvinning
• Behov for bedre kunnskap i hele prosessen
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 15
Kinas posisjonering
Kinas økonomi har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 9,7 % i året
siden slutten av 70-tallet. For 2012 forventes en vekstrate på rundt
8,2 %, mens det i Europa nesten ikke er noen synlig vekst. Kina er
i ferd med å bli den dominerende produsenten av en rekke varer i
verden slik som biler, stål, skip, leker og elektroniske produkter, for
å nevne noe. Vi merker den sterke økonomiske utviklingen i Asia
gjennom økt etterspørsel etter metaller som igjen gir økte priser.
Kina er i den heldige situasjon at de er verdensledende produsent av
strategiske metaller. En fortsatt høy økonomisk vekst i Kina krever
imidlertid en sikker tilgang til ulike råstoffer. Ett av tiltakene som
kineserne har innført er restriksjoner på eksport av flere viktige
metaller, samtidig som de jobber med å sikre seg styring over metallressursene i flere andre land. I Afrika tilbys lån til utviklingsland mot
at Kina får tilgang til mineralrettigheter. Kina står i dag for om lag 33
% av verdens stålforbruk, og 20-30 % av verdens forbruk av kobber,
aluminium, bly, sink og tinn. Men de posisjonerer seg også gjennom
investeringer i verdens ledende gruveselskaper og prosessindustri.
Et eksempel på dette så vi i 2011 da China National Bluestar kjøpte
Elkem fra Orkla.
Disse 14 mineralene er kritiske for EU å ha tilgang til: Antimon, Beryllium, Kobolt, Fluor, Gallium, Germanium,
Grafitt, Indium, Magnesium, Niob, Platinametaller, Sjeldne
jordartsmetaller, Tantal og Wolfram.
Rana Gruber
Ekstreme
prissvingninger
Råvareleverandøren Rana Gruber er vant med ekstreme
prissvingninger på sine produkter. Utfordringen blir ikke
enklere når de attpåtil selger alle sine produkter i dollar.
– Vi er, og må være forberedt på de ekstreme prissvingningene. Fra årsskiftet 2011 og fram til i dag har prisnivået nærmest kollapset. Fordelen er at vi stort sett selger
på forutsigbare ettårs-kontrakter. I tillegg var prisen i 2011
eksepsjonelt høy. Stålverkene hadde ikke kunnet overleve i
lengden med de prisene vi fikk for våre varer da, sier administrerende direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe.
Moe tror at de vil se et mer stabilt prisnivå framover.
Mye av utfordringen ligger i valuta.
– Prisene vi har i dag er vi bekvemme med. Alle produkter
vi selger, selger vi i dollar. Vi sikrer valutaen, noe som er
utfordrende, men samtidig en del av vår daglige drift. Vi
er blitt gode på dette. Utfordringen er likevel at dollaren
er kjent for å svinge veldig, og i de største bølgedalene for
dollaren kan det være kritisk for oss, som eksempelvis sommeren 2008.
Bil og bygg
Rana Gruber leverer i dag jernmalm til 5 europeiske
stålverk, lokalisert i England, Nederland og Tyskland.
Selskapet henter ut jernmalm fra egen gruve, som
de bearbeider i eget oppredningsverk. Produktene
som sendes fra Rana Gruber til de europeiske markedene med skip, brukes i all hovedsak i bil- og byggesektoren. I tillegg har Rana Gruber noen mindre
spesialprodukter som brukes til alt fra kosmetikk
til dyreprodukter.
– 60 % av verdens jernmalmproduksjon går til Kina. India
og Afrika er også spennende markeder som vil avgjøre mye
i forhold til prisene vi får fremover.
Lokaliseringen midt i Nordland er en stor fordel i
forhold til konkurrentene.
– Vi er en foretrukket leverandør ettersom at det er kort seilingstid fra oss til stålverkene, sammenlignet med Australia
og Brasil som er de største leverandørene på verdensbasis.
Vi kunne solgt mer enn det vi klarer å produsere i dag.
Stor vekst
Malmreservene i Dunderlandsdalen er enorme. Fra
2008 til 2010 doblet Rana Gruber produksjonen, og
selskapet har vedtatt strategier for fortsatt vekst. Hvor
raskt bedriften vokser, avhenger av markedet. Rana
Gruber, som i 2008 ble kjøpt opp av Leonhard Nilsen
& Sønner AS, har gjort, og vil fortsette å gjøre store
investeringer. Per tiden sysselsetter de ca. 400 årsverk
(hvorav ca. 150 innleide). I 2008 var det samme tallet 250.
– Vi venter i 2012 å ende opp med 1,3 millioner tonn ferdig
produkt, av 3,5 millioner tonn utvunnet malm. Vi har sjødeponi for resterende. Miljøaspektet er utfordrende for oss,
og skulle regjeringen legge ned forbud mot sjødeponi vil det
ødelegge alt for norsk gruveindustri.
Arbeidskraft
Tilgangen på arbeidskraft mener Moe kan bli en utfordring for Rana Gruber i tida som kommer. Foreløpig
har de klart seg bra, men det fryktes at oljenæringen
vil bli en ennå større konkurrent for den landbaserte
industrien i nord fremover.
– Vi har foreløpig hatt god tilgang på arbeidskraft, men det
er stor kamp om kompetansen, og da særlig ingeniører. Vi
har ansatt en del ingeniører fra Sverige og Tyskland, og jeg
tror økt bruk av utenlandsk høykompetent arbeidskraft hos
oss er en trend som vil vedvare.
Foto: Tor Arne Sandnes, Se Nor
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 17
Norwegian Crystallites
Råmateriale fra USA
bearbeides på Drag
Foto: Philips
“Kjøper du frontlys til bilen
din av merket Philips, så har
glasset i halogenlampen
innhold av kvarts fra Drag”
I januar 2011 slo eierne av Norwegian Crystallites, Norsk Mineral, seg sammen med to Imerys eide gruveselskaper i
USA til The Quartz Corp. Joint venturet The Quartz Corp eies 50/50 av det franske mineralselskapet Imerys og Norsk
Mineral. The Quartz Corp har tre gruver og to oppredningsverk i North Carolina i USA.
– Fra gruvene i USA utvinnes 200 000 tonn feltspat, et mineral som brukes i porselen og keramikk samt 20 000 tonn kvarts og
glimmer. En del av kvartsen sendes til Drag med skip, for videre bearbeiding. Det er hele basisen for vårt samarbeid, forteller Svein
Olerud, som inntil nylig var konsernsjef i The Quartz Corp og daglig leder i Norwegian Crystallites.
Det er ikke tilfeldigheter som gjør at man velger å sende kvartsen den lange veien fra USA til Norge.
– Oppredingsverket vi har på Drag er så bra, at vi velger å bearbeide verdens beste råmateriale her. Alle prosesser er egenutviklede, alt fra knusing av kvarts til pulverform, til flotasjons-, vaske- og syrevaskeprosesser.
Anvendbart produkt
I tillegg til å få skipet over kvarts fra USA, har selskapet egen gruvedrift på Drag, i Hamarøy og i Pasvik.
Kvartspulveret eksporteres til kunder i hele verden, og har en rekke anvendelsesområder.
– Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag.
Kvartsen er også svært sentral i solarindustri, optikk, speilglass i kameralinser, mobiltelefoner og datamaskiner.
– All elektronikk er avhengig av superren kvarts. I 2011 produserte vi 9 000 tonn kvartspulver av ulik type og renhetsgrad. I 2012
blir dette tallet litt lavere.
Overproduksjon i Kina
Nedgangen i produksjon skyldes forhold langt utenfor Drag. Solarindustrien i Kina har de siste årene vært den største
kunden til Norwegian Crystallites. Leveransene økte konstant fram til begynnelsen av 2012. Da kollapset det totalt.
– Solarindustrien vil komme tilbake. Folk slutter ikke å bruke solceller, men industrien har tullet det til for seg selv. For mange skulle
produsere, og kollapsen måtte komme.
Og utfordringene i Kina, gir utfordringer på Drag.
– Vi har de siste årene jobbet intenst med å øke produksjonen. Nå er vi i en annen situasjon. Vi må venne oss til store variasjoner i
markedet, både for å kunne ta unna toppene, men også overleve bølgedalene.
Selskapet har opplevd vekst hele veien siden oppstart i 1996. Både i 2003, 2007, 2008, 2009 og 2011 ble selskapet utropt
til Gasellebedrift. I februar 2012 ble de kåret til «Årets bedrift 2012» av avisa Fremover. Nå møter selskapet med 70
ansatte og 225 millioner kroner i omsetning i 2011 for første gang en nedgang i etterspørselen.
– Det er en risikobransje vi opererer i, og kanskje ser vi nå at risikoen er ennå større enn vi hadde forutsett. Det vil ta mer enn et
halvår før vi ser en større etterspørselsøkning, og jeg frykter at 2013 blir et tøft år. Vi jobber nå hardt for å komme bedre inn i, og
for å kunne levere til andre markeder.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 19
FotoNorwegian Crystallities
Gjennom The Quartz Corp, med dels norske og dels franske eierinteresser, skipes eksepsjonelt bra råmateriale fra gruver i North Carolina i USA til Norwegian Crystallites på
Drag i Tysfjord for bearbeiding.
Brønnøy Kalk
Sterkt
miljøfokus
Som alle andre selskaper innen bergverksindustrien
har Brønnøy Kalk en utslippstillatelse å forholde seg
til, regulert av forurensningsloven. Målet er ikke å
holde seg innenfor, men sørge for betydelig mindre
utslipp enn tillatt.
– Vi har grenser å holde oss innenfor, men ønsker å være mye bedre enn dette, sier daglig leder
Torbjørn Sellæg.
Kalksteinen fra Brønnøy Kalk utvinnes i dagbruddet i Akselberg, og selskapet er svært bevisste på opprydning i de inngrep som gjøres i naturen.
– For hvert tonn kalkstein vi tar ut av dagbruddet, sitter vi også igjen med et halvt tonn gråberg. Dette
brukes til revegetering i området, både for å hindre støy men også for å minske innsyn. Vi tør si at
vi er flinke til å rydde opp etter oss. Vi ligger også hele tiden i forkant med støy- og støvvirkningstiltak.
Hjørnesteinsbedrift
Selskapet har sitt hovedkontor i Velfjord i Brønnøy kommune. Med 60 ansatte og 25 fast innleide personer fra underentreprenører spiller bedriften en viktig rolle i en kommune med
knapt 8 000 innbyggere.
– Når nesten 1% av kommunens innbyggere jobber hos oss må vi være bevisste på vår rolle i samfunnet. Vi ønsker i stor grad å benytte oss av lokale underleverandører. Det er en del av vår policy.
Brønnøy Kalk er nå sikret videre drift 40 år fram i tid, men det tok dem hele åtte år å vinne
fram hos staten.
– Man kan stille store spørsmålstegn ved byråkratiet. Vi var i utgangspunktet bare to år unna stopp for
selskapet da vi endelig fikk en aksept for å utvide bruddet med en kilometer.
Med bakgrunn i forlengelsen av driften, analyseres muligheten for store investeringer i selskapet,
uten at disse kan utdypes per nå. En endelig beslutning tas trolig innen sommeren 2013.
Foto: Brønnøy Kalk
Magasiner og bøker
Brønnøy Kalk utvinner årlig ca. 2 millioner tonn kalk. Kalksteinen sendes med skip til Elnesvågen utenfor Molde, hvor kunden Hustadmarmor AS holder til. Kalken finmales og renses,
og bruksområdet for kalken er en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa.
– Om du kjøper ukeblader og bøker i Nord-Europa, med mange bilder og glatt papir, er det 70 – 80 %
sjanse for at det inneholder kalk fra Brønnøy kommune.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 21
Sydvaranger Gruve
Foto: Per Berntsen
Vi trenger
debatten
Mineralnæringen opplever ofte kritiske vinklinger, og negative nyhetsoppslag. Men debatten er viktig
både for samfunnet, industrien og politikken, hevder Harald Martinsen i Sydvaranger Gruver.
– Næringen får mye kritikk, og den er forskjellig artet. Noe er debatter som
vi må ta, som for eksempel debatten rundt sjødeponering. Men debattene må
bli mer faglige, og mindre følelsesmessige, sier Martinsen.
Den andre kritikken kommer mer som en konsekvens av det
norske samfunnet.
– Vi hører at norsk industri går bra, og tjener store penger. Men som Stein
Lier Hansen i Norsk Industri nå sier, er industrien todelt. Oljeindustrien
går så det griner. Den andre delen, som ikke har med olje å gjøre har slitt
i mange år. Vi får liten oppmerksomhet, oljen gjør at vi «får det vi trenger»
i Norge. Den andre delen av industrien passer ikke inn. Alle vil ha gruveindustri, men ikke i sitt nærområde.
– Det han da kjøpte var havneområdet og en del eiendom. Gruvene ble med på
kjøpet. I kontrakten stod det kun en klausul om at de skulle vurdere å gjenåpne
gruvene. Men når råvareboomen kom i 2005, og prisene steg, fant de ut at det
var på tide med en gjenåpning.
Men gjenåpningen ble vanskeligere enn de trodde. Det ble søkt
etter investorer både lokalt og nasjonalt, men man måtte helt til
Australia for å finne investorer, og selskapet ble i 2007 børsnotert i
Australia gjennom Northern Iron Ltd.
– Den første sprengningen ble gjennomført i mai 2009, og den første skipslasten gikk ut i november 2009. I dag har vi 400 ansatte, og ca. 100
kontraktører.
Må informere
Martinsen mener at næringen selv også har en stor jobb å gjøre i
forhold til å kommunisere ut viktigheten av det man gjør i næringen.
– Dette er en todelt sak. Industrien, selskaper og foreningene er nødt til å
bli flinkere å kommunisere ut viktigheten av at vi i Norge har en mineralindustri, og hvor viktig mineralene er for verden. Men vi må også synliggjøre
overfor lokalbefolkning og myndighetene at vi bidrar til en stor verdiskaping.
Av de 400 ansatte i Sydvaranger Gruve, bor og skatter 70 % til kommunen.
Mange ville ikke bodd her om det ikke var for jobbene vi bidrar med. Ringvirkningene er enorme.
Positiv trend
Men gruvedrift er kostbart, og kostnadene ved gjenåpning har passert
2 milliarder kroner.
– Det er en stor og omfattende prosess, men det er fortsatt ikke noen økonomisk gullgruve. De siste to kvartalene har vi hatt positivt driftsresultat,
men investeringene har blitt mye høyere enn forventet. Eierne er de som
har tapt på dette, og foreløpig har de ikke fått en krone i utbytte.
Sydvaranger Gruve er sikre på at de har nok malm for mange år framover. Men det er svært viktig for dem at man får utvidet virksomheten.
– Vi har et planprogram inne til høring for å doble kapasiteten vår. Dersom
vi får det gjennom kan vi få ned enhetskostnadene og øke volumet. Vi er
avhengig av å tjene penger og drive bærekraftig. Ved en utvidelse står vi
mye sterkere i møtet med framtiden.
Utfordrende gjenåpning
Jernmalmen i Sydvaranger ble registrert så tidlig som i 1866, og
den første transporten ble sendt fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910.
Gammelgruven ble stengt i 1996, og kommunen overtok eierskapet
og ansvaret. Flere interessenter vurderte å kjøpe anlegget, men
ingenting ble konkretisert før Felix Tschudi gjennom sitt rederi
Tschudi Shipping Company kjøpte det fra kommunen i 2004.
Nussir
Beslutningsvegring
kan skremme de
risikovillige investorene
Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, frykter
at treg behandling og manglende praksis rundt åpning av gruver i
Norge kan skremme bort investorer. Norge som mineralnasjon kan
gjennom dette få store riper i lakken, om ikke totalhavari.
– Vi har til nå brukt 100 millioner kroner, og vil fortsatt bruke 50 millioner
før det tas en endelig beslutning om utvinning og åpning av gruvedrift i
Nussirfjellet. Det må gjøres mer testing og undersøkelser, i tillegg til at vi nå
venter på avklaring av søknader om tillatelser som er sendt myndighetene.
Vi har gjort et anslag på at det også er brukt 50 millioner kroner i Nussir
før forløperen til dagens Nussir ASA overtok rettighetene til forekomsten i
år 2000. En sum på opp mot 200 millioner kroner er vanlig å legge ned før
man i det hele tatt søker tillatelse for utvinning, sier Rushfeldt.
Staten kan bremse
Prosjektet stoppes dersom selskapet ser det ikke er lønnsomt med
gruvedrift i området. Da er alle investerte millionene et rent tap.
Men prosjektet kan også stoppes som en følge av manglende godkjenning fra staten.
– I Norge er det svært stor usikkerhet i minerealprosjekter med tanke på
myndighetene og deres behandling av søknader. Det har ikke vært nyåpning
av gruver på 20 – 25 år.
Et lignende prosjekt som Nussir ASA sitt prosjekt i Sogn og Fjordane
(Engebø-prosjektet i regi av Nordic Mining) har vært til behandling
i over ett år nå, uten at det hverken er tatt en beslutning eller gitt
noen følere fra staten.
– Dette er forhold som skremmer investorer. Det er nå tilnærmet null forutsigbarhet i Norge, og det gjør det vanskelig å skaffe kapital til gjennomføring av de nødvendige forberedelser og undersøkelser før en oppstart av
utvinning. Det finnes grenser for hvor stor risiko investorer vil og kan ta.
Forutsigbarheten i øvrige sammenlignbare land er mye større. Eksempelvis
så ligger Finland helt i verdenstoppen i forutsigbarhet for sin mineralindustri.
Der vet de hvilke krav man må oppfylle.
Utfordring med deponering
Utfordringene for Nussir ASA er mange. Lignende prosjekter i Finnmark som har pågått de siste fire-fem årene er nå blitt lagt i skuffen
eller på is, som følge av manglende avklaring eller regulering. En
stor utfordring Nussir møter er deponering av overskuddsmasse.
Som Engebø-prosjektet i Sogn og Fjordane ønsker man i Finnmark
å deponere overskuddsmassen i fjorden. Det er denne delen som har
bremset behandlingen i Engebø-prosjektet hos myndighetene.
– Det bør være en sammenheng mellom det man sier og det man gjør.
Staten oppfordrer til satsing på mineraler, da må de også gi tillatelse
til utvinning. Det kommer ingen framgang av kun å diskutere. Det må
tas beslutninger for å kunne gjennomføre og starte en jobb. Det må sige
inn også hos politikerne. Et ja til gruvedrift og utvinning av mineraler,
er også et ja til konsekvensene av gruvedrift og deponi.
For Nussir vil hvert tonn malm som tas ut av gruven gi 26 kilo
kobbermineral, som når det smeltes blir til 12 kilo kobber. I
tillegg gir ett tonn malm 18 gram sølv, og 0,1 gram gull.
– 97 % av massen som utvinnes deponeres. Vi må bli bedre på bruken
av overskuddsmassen, og deponering av massen har effekter, men ingen
katastrofale effekter med dagens standarder og regelverk. Samfunnets
forbruk i dag gjør at vi er avhengig av metaller, og man kan ikke ta
stilling til utvinning av metaller uten å se på det samfunnet vi lever i.
Vi vil aldri kunne gå tilbake til før-metall-samfunnet.
Store regionale ringvirkninger
Nussir-forekomsten ligger lokalisert i Kvalsund kommune, en
halvtimes kjøretur unna Hammerfest, og en drøy time unna Alta.
Ved en eventuell åpning av gruvedrift vil det medføre ca. 150 nye
arbeidsplasser. Erfaringer fra andre steder viser en arbeidsplassringvirkning på 1 til 4, med andre ord en svært betydningsfull
etablering i landsdelen og regionen.
– Mineraler kan i løpet av kort tid stå for den største sysselsettingen i privat sektor i Finnmark, i form av bruk av lokale krefter og leverandører,
om man ser bort fra verdiskapingen på Melkøya, hevder Rushfeldt.
Vi ber Rushfeldt om å spå et fremtidsbilde for Nussir, og det er
stor optimisme å spore.
– Om fem år har vi vært i drift i et par år, og vi selger våre produkter til
markeder i Europa og verden for øvrig til gode priser – enten på dagens
prisnivå eller ennå høyere. Sammen med andre aktører har vi etablert
et stort nordnorsk gruveselskap, og vi undersøker flere nye forekomster
med tanke på mulighet for ytterligere gruveåpninger.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 23
Foto: Nussir
“Et ja til gruvedrift og
utvinning av mineraler, er
også et ja til konsekvensene
av gruvedrift og deponi”
Skaland Graphite
VENTER STOR
ETTERSPØRSELVEKST
Etter flere år med underskudd er Skaland Graphite nå i balanse.
– Med den nye gruven var målet å produsere 10 000 tonn grafitt 2012. Det ville gitt gode marginer. Det målet ble ikke nådd, men
med de endringer og utskiftninger som vi gjør i dag i oppredningsverket vil vi sannsynligvis komme på dette nivået i løpet av ett
eller to år. 2012 blir som i fjor et år med balanse resultatmessig, sier administrerende direktør i Skaland Graphite, Trond Abelsen.
Finanskrisen var utfordrende. Skaland Graphite så en viss økning i prisene i 2008, og trodde det gikk rette veien.
Så kom et priskrakk, men fra 2010 økte prisene igjen og til 2012 ble prisene omtrent doblet. Det var også nødvendig
for at selskapet skulle eksistere videre, men det siste halve året har prisene beveget seg nedover igjen. Det har mest
sannsynlig sammenheng med at Europa opplever en ny finanskrise.
– Det er kostbart å drive gruvedrift og foredling. Men etterspørselen etter grafitt er økende, og kommer bare til å bli større.
Grafitten brukes blant annet som tilsetningsstoff til smelteindustrien, tilsetting til stål, bremsebånd, smøremidler og batterier.
I framtiden vil grafitten bli svært sentral i batteriproduksjon til el-biler, og andre oppladbare batterier. De er kommet langt med
batteriproduksjonen i Kina og Korea, og Kina bruker nå så mye av egen grafitt at eksporten fra Kina har gått ned den siste tiden,
forteller Abelsen.
Revolusjonerende materiale
Et framtidig materiale, som i følge Abelsen vil revolusjonere verden, er grafén på norsk. Grafén er 100 ganger sterkere
enn vanlig stål, er transparent og leder elektrisitet bedre enn noe annet materiale. Grafèn, det tynneste sjiktet av
grafitt, ble oppdaget så sent som i 2004, og fysikerne som utarbeidet dette fikk i 2010 Nobelprisen i fysikk.
– Det er forsket mye på dette både i inn- og utland, og vi antar at også våre produkter kan splittes ned til grafén, som blir ofte blir
benevnt som et «miracle material» dette vil være med å danne nye superlette og supersterke produkter i framtiden, sier Abelsen.
Særlig vil materialet gi nye muligheter innen materialteknikk og elektronikk.
Krigshistorie
Framtiden ser lysere ut for Skaland Graphite, men det har vært mange utfordringer for selskapet tidligere.
– Grafitt var veldig etterspurt i rustningen under 1. og 2. verdenskrig. Da selskapet først ble startet i 1917 var det som en følge
av svært høye grafittpriser under 1. verdenskrig. Etter krigen falt prisene, samtidig som man manglet en metode for å foredle
produktet. Konkursen var uunngåelig.
Flotasjonsmetoden, som skiller grafitt fra gråberg (stein), gjorde at man kom skikkelig i produksjon igjen fra 1932.
Flotasjonsmetoden innebærer at man tilfører en kjemikalie som gjør at grafitten flyter lettere, mens gråberget skilles
ut og faller i bunnen. Med en effektiv foredlingsmetode, og god kvalitet på grafitten, ble anlegget på Skaland svært
interessant for de tyske okkupantene under 2. verdenskrig.
– Under krigen tok et tysk selskap over driften ved gruven, beskyttet av to store installasjoner, en på hver side av fjorden med
kanonstillinger og vakthold. Krigen var dermed svært tett innpå Skaland, og det vises godt i landskapet den dag i dag.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 25
Foto: Skaland Graphite
“Det er kostbart å drive gruvedrift
og foredling. Men etterspørselen
etter grafitt er økende, og kommer
bare til å bli større”
Metal Prospecting
Verdens
viktigste
industri
Perry O. Kaspersen er administrerende direktør i
Metal Prospecting AS. Han legger ingenting mellom
når han forklarer viktigheten av bergindustrien.
– Se rundt deg, og fortell meg hva som ikke kommer fra bergindustrien.
Folk pleier å si at barna ikke vet hvor pølsa og melka kommer fra. Jeg
pleier å si at de voksne ikke vet hvor resten kommer fra. Bergindustrien
er grunnlaget for alt. Til og med softisen er hvit på grunn av tilsetting av
titanoksyd, forteller Kaspersen.
Mål om å bli produsent
Går man tilbake til våren 2006 fantes det 95 selskaper i Sverige
som drev med prospektering. I Norge var det kanskje mindre
enn fem. Nå er det kommer flere til, men tallet er fortsatt lavt.
Metal Prospecting har i dag over 60 undersøkelsesretter, spredt
i Nord-Trøndelag og Nordland, men også en i Troms. En undersøkelsesrett varer i inntil 7 år, og underveis kan man søke en
utvinningsrett som, hvis den innvilges, varer inntil 10 år. Men
en utvinningsrett er langt fra det samme som en driftskonsesjon
som er det siste steget i en rekke av søknader.
– Noen prospekteringsselskaper leter for så å selge sine prosjekter. Andre leter for så å bli produsent. Vårt mål er å bli produsent
og få driftskonsesjon, selv om det også i en slik virksomhet kan bli
aktuelt å selge noen prosjekter hvis man finner det hensiktsmessig.
Med over 60 undersøkelsesretter kommer man fort i dilemmasituasjoner. Hvor skal man fortsette å undersøke? Hvor skal
man stoppe? Hva gjør man nå? I tillegg øker kostnaden med å
sitte på en undersøkelsesrett for hvert år som går. Mineralloven
regulerer varigheten og kostnadene på tillatelsene for å unngå
at selskaper sitter på disse i mange år for å blokkere ute andre
aktører. Da må selskapene hele tiden ta strategiske avgjørelser
og prioritere sine prosjekter.
– Der vi er kommet lengst er i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Her
har Grong Gruver i sin tid undersøkt mye før vi kom inn i bildet, og all
informasjon fra dem er tilgjengelig i offentlige dokumenter. Dersom alt
går som planlagt håper jeg at vi om få år står klare til å starte opp drift
der, med utvinning av kobber, sink og edelmetaller.
Helikoptermålinger
Arbeidet med å undersøke områder foregår på flere måter. Geofysiske målinger fra helikopter er en av de ting man ofte gjør i en
tidlig fase for å finne frem til såkalte anomalier som kan antyde
tilstedeværelse av interessante metallholdige forekomster. Slike
anomalier blir da naturlig nok fulgt opp med nærmere undersøkelser fra bakkenivå.
– Fra helikopter gjør vi transienteelektromagnetiske målinger (TEM),
og magnetiske målinger. TEM oppdager geologiske strukturer med
lav elektrisk motstand, som kan antyde ledende mineraler med metaller, men også grafitt. Under gunstige geologiske forhold kan man
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 27
med TEM detektere strukturer med lav elektrisk motstand ned mot ca. 400 meter.
De magnetiske målingene antyder magnetittinnhold i bergartene og gir derfor også
viktig informasjon. Der vi finner noe interessant kjerneborrer vi, eller tar prøver på
andre måter.
Kapitalkrevende industri
Fra man begynner å lete, til man er i drift kan det gå svært mange år.
– Bransjen er avhengig av risikovillig kapital. Det er noe vi jobber med fra dag en, og i
hele løpet. Det er langt fra uvanlig at selskaper går konkurs, eller må stoppe opp arbeidet i påvente av ny kapital. Og det er ofte sånn at det først er det 4. eller 5. selskapet som
kommer inn i et område som faktisk kommer så langt at de starter drift.
Det er kommunene som skal behandle planene, som igjen kan føre til driftskonsesjon. Det er da svært viktig at kommunene vet hvordan man skal
forholde seg til dette.
– Vi er også avhengige av at det offentlige legger godt til rette for næringen. Vi venter
nå på en mineralstrategi i Norge, sånn at vi vet hva vi har å forholde oss til.
Miljø
Kaspersen har klare tanker om miljøperspektivet
– Grunnet tidligere gruvehistorie med avrenning og forurensende deponier har folk en
forståelig tendens til å se på bergindustri som noe negativt fordi de kun har historien
som referanse. Dette er verdens viktigste industri og noe som vi alle er avhengig av.
Derfor er også industrien i dag langt mer opptatt av miljøet. Både mineralloven og
selskapene selv har et langt større fokus på dette i dag. Det er en kontinuerlig utvikling
mot mer miljøvennlige prosesser og metoder når det gjelder alle sider ved bergindustrien som i praksis også omfatter alle bransjer. Metal Prospecting har fra dag én hatt et
klart fokus på denne siden av sin virksomhet, noe som også inkluderer FoU med tanke
på fremtiden.
Alle foto: MetPro
Kompetansenæring
I et selskap som driver med prospektering er man avhengig av kompetanse på mange fagområder. Selv er Kaspersen utdannet bergingeniør og
malmgeolog, i tillegg til at han har mange års erfaring. I Norge, Sverige og
Finland finnes det totalt 41 såkalte Qualified Persons, som fungerer som
en slags mineralrevisor. Regelverket deres er basert på en internasjonal
standard. Disse er med å sikre at man har et pålitelig grunnlag for den
jobben man gjør og har gjort når prosjekter skal presenteres for potensielle
investorer. Kaspersen er per i dag den eneste av disse som kommer fra
Norge, men han arbeider for at det skal bli flere.
Med seg på laget i Mineral Prospecting har han per dags dato 6 kolleger. Her
finner man geologer, folk med borreteknisk kompetanse og annen lokal
høykompetanse.
– Det er svært viktig å kjenne de lokale forholdene, og ha god kjennskap inn til kommuner og grunneiere. Det er veldig viktig å opptre ryddig, og behandle folk ordentlig.
Gjør man ikke det kommer man ingen vei i denne næringen.
Elkem Tana
Verdens største
kvartsittbrudd?
Dagbruddet til Elkem Tana i Austertana er regnet som et av verdens største
kvartsittbrudd. Herfra utvinnes kvartsitt som sendes med skip til smelteverk
i Norge og på Island.
– Jeg vet ikke om noen kvartsittbrudd som er større en vårt. I Europa er vi desidert størst og vi liker å kalle oss et av
verdens største kvartsittbrudd. Produksjonen vår ligger opp mot 1,2 millioner tonn i året, og av det selger vi 850 000 tonn.
Resterende deponeres i gruven, men vi jobber med produktutvikling og marked for å se om vi også kan benytte oss mer av
den massen, forteller daglig leder Rune Martinussen.
Elkem Tana har i dag 21 fast ansatte. I tillegg jobber det 20 personer hos Leonhard Nilsen & Sønner som er underentreprenør for Elkem Tana. Kvartsitten som tas ut er ett av de viktigste råstoffene i prosessen med produksjon
av ferrosilisium og silisium.
– Ferrosilisium tilsettes i det meste av stål og er et viktig tilsetningsstoff i spesialstål og legeringer som brukes blant annet til
motordeler, vindmøller, bil og flydeler. Silisium går til et bredt spekter av elektronikk, solcelleindustri, gummi, bildekk,
kosmetikk, bygningssilikon, kjemi med mere.
Andre bruksmidler som er tilsetning i betong, ildfast masse og brukes også til boring i oljeindustrien.
– Med andre ord kan en si at svært mange forskjellige produkter verden over inneholder, eller er fremstilt av silisium med
opprinnelse fra Elkem Tana og Austertana.
Svingende marked
60 prosent av leveransene fra Elkem Tana leveres til Elkems smelteverk i Salten, Bremanger, Bjølvefossen og på
Island. I tillegg leveres det til Finnfjord Smelteverk på Finnsnes, Rana Metall, Whacker Holla Metall og LKAB.
Smelteverkene eksporterer det meste av sine produkter over hele verden.
– Produksjonen kan svinge mye og under finanskrisen i 2008-09 var produksjonen nede på ca. 50 prosent av dagens.
Produksjonsmessig hadde vi rekordår i 2011, og vi ligger an til tilsvarende produksjonsvolum i 2012. Våre kunder preges
imidlertid for tiden av usikkerheten i verdensøkonomien og nedgangen i eurosonen. Sliter bil- og elektronikkindustrien som
er store kunder hos våre kunder, påvirkes markedet og dette vil som regel også påvirke vårt salg og vår produksjon. Prisene
har som en følge av uroen gått betraktelig ned det siste året. 2013 vil bli utfordrende for våre kunder, og potensielt sett for
oss. Men dette er produkter som verden trenger så dette vil nok ta seg opp igjen.
Til tross for svingende marked og priser mener Martinussen at framtiden ser lys ut.
– Med dagens ressurser som vi kjenner til innenfor driftsområdet, har vi 25 år til med utvinning. Men det er grunn til å tro
at det også er utvinnbare forekomster utenfor driftsområdet, som gjør at vi sannsynligvis også kan forlenge vår aktivitet.
Utfordrende beliggenhet
Med beliggenhet i nord, og lang avstand til kundene er fraktkostnadene store. Hovedutfordringen for Elkem
Tana er hele tiden å være konkurransedyktig.
– Verkene stiller veldig strenge krav til oss, og det gjør også vi. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer i alle ledd, blant
annet for å forbedre produksjon, kvalitet og redusere kostnader. HMS er et prioritert område der målet er null skader. Vi
jobber også veldig konkret og målrettet for å redusere sykefraværet, og målet er å være under 4 prosent. Der er vi i dag. Vi
tilrettelegger arbeid og arbeidsdagen så godt vi kan, og målet er å skape trivsel og trygge arbeidsplasser.
Elkem Tana ønsker stabile og motiverte medarbeidere og har i stor grad valgt å satse på bruk av lokal arbeidskraft. 75 % av arbeidsstokken bor og skatter til Tana kommune.
– Organisasjonen er teambasert med en flat struktur der ansvar i stor grad er overført til den enkelte arbeider. Dette krever
relativt mye intern opplæring og kursing.
Foto: Elkem Tana
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 29
KNUTEPUNKT
NARVIK
Ofotbanen
Narvik Havn
Ofotbanen som har vært i drift siden 1902 er verdens nordligste elektrifiserte jernbane. Jernbanen bringer i dag jernpellets (oppredet og prosessert jernmalm) fra de svenske
gruvene til LKAB rundt Kiruna, ned til isfri havn i Narvik,
for eksport til Europa og resten av verden. Transporten
som gjøres på den 42 km lange Ofotbanen utgjør om lag
60 % av samlet godsvolum (målt i tonn) på det norske
jernbanenettet. LKAB vil øke transporten av malm over
Ofotbanen som følge av utbygginger, mens selskapet Northland Resources er i ferd med å etablere seg med Narvik
som midlertidig utskipingshavn. I tillegg er det flere andre
gruveselskaper som vurderer Narvik som mulig havn i
framtiden. Den forventede trafikkøkningen i togtrafikken
betyr et betydelig behov for å øke kapasiteten på banen i
årene som kommer.
Årlig skipes det ut 15–18 millioner tonn last over Narvik
Havn. Det meste av dette er malm fra gruvene i Kirunaområdet. Siden 1902 har Narvik Havn vært den viktigste
havna for utskipning av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna
og Svappavaara. Havnas strategiske beliggenhet og gode
infrastruktur, gjør at forholdene ligger til rette for alle typer
containerbasert last. Inn på kaiområdet går det jernbanespor med forbindelse til Sør-Skandinavia og Sentral- Europa,
samt Asia og Russland.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 31
Foto: Narvik Havn
Sila
Sila-anlegget i Narvik Havn stod ferdig mot slutten av 2009.
Det gamle malmhåndteringssystemet var utdatert og svært
ressurskrevende å bruke. Sila-anlegget inneholder 12 siloer
som er 38 meter i diameter, og 60 meter dype. Totalt kan
man lagre 1,2 millioner tonn pellets som slippes direkte
ned fra vognene i siloen. Fra siloen fraktes pelletsen på
transportbånd ombord i frakteskipene. Anlegget i Narvik
Havn har i dag en kapasitet på 21 millioner tonn, og frakteskipene kan ta opp mot 200 000 tonn.
Utvidelse i
Svappavaara
I dag er det ca. 10 tog som daglig leverer malm ved Silaanlegget. Malmen sendes fra Kiruna og Svappavaara.
Dagens tog er 750 meter lange, mot 500 meter tidligere. Det
arbeides med planer for å utvide kapasiteten på Ofotbanen,
og ved å bygge 9 kilometer dobbeltspor kan man i 2020, ved
et høyt anslag, ta 40 tog i døgnet på banen. Dobbeltspor hele
veien vil i framtiden kunne ta 100 tog i døgnet. Og utvidelsen vil være nødvendig. LKAB jobber med Europas største
jernmalmprosjekt i Svappavaara, som innebærer uttak av
malm fra tre forskjellige gruver/ dagbrudd. Totalt ventes det
årlig en produksjon på 10 millioner tonn ved anlegget øst
for Kiruna.
Utdanningsløp
i landsdelen
Foto: Shutterstock
Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til å møte mineralnæringens
utfordringer i fremtiden. Status i dag er imidlertid at det er et stort
misforhold mellom tilgjengelig kompetanse og ønsket om å satse
på mineralnæringen i Nord-Norge. Samtidig opplever næringen en
sterk konkurranse om kompetansen, noe som har blitt forsterket av
petroleumsnæringens inntog i landsdelen.
Det viktigste utdanningsmiljøet i Nord-Norge innen geologifag
finner man ved Universitetet i Tromsø (UiT). UiT tilbyr utdanning
på Bachelor-, Master- og PhD-nivå og utdanner geologer og geofysikere til arbeidslivet. Flesteparten av kandidatene går til oljeindustrien, men noen velger også en karriere i mineralsektoren. UiT
har også fått støtte fra Utenriksdepartementet for et nytt professorat
innen malmgeologi, en stilling som vil styrke satsningen på leting
og utvinning av malmforekomster i nordområdene.
Kjeøy Research & Education Center er et undervisnings- og forskningssenter spesialisert innen problematikken med gruveforurensing.
Samtidig er de med på å utvikle nye metoder for forbedrede utvinningsprosesser gjennom oppløsning av mineraler og utlekning av metaller.
De tilbyr flere spesialiserte kurs med relevans for næringen.
Det er tatt flere initiativ for å utvikle nye utdanningsløp på relevante fagområder, for å møte næringens behov. For å lykkes er man
avhengig av å få til et samarbeid over fylkes- og landegrensene mellom
utdanningsinstitusjonene.
Høgskolen i Narvik (HiN) har som målsetting å etablere en bachelorutdanning i bergverkdrift og mineralteknologi i Nord-Norge med
30 studieplasser. Dette vil være et supplement eksisterende utdanninger innen malm- og ressursgeologi.
Det er også en rekke fagskoleutdanninger som er aktuelle,
eksempelvis bergteknikk, bygg, anlegg og maskin. Fauske videregående skole ønsker i samarbeid med Stjørdal videregående skole å
etablere en tekniske fagskole for bergteknikk. Man ønsker å etablere
en utdanning av bergteknikere og mellomledere som skal jobbe
med utvinning av industrimineraler, naturstein og malm. Kirkenes
videregående ønsker å bli fagskole for mineralindustri i Finnmark,
hvor de ønsker å knytte bergteknikk opp mot anleggsfagene.
Det er også viktig å styrke samarbeidet mellom bedrifter og
kunnskapsaktører, både i forhold til mer omfattende forsknings- og
utviklingsoppgaver, samt for å etablere og utvikle utdanninger på
alle nivå i landsdelen som næringen har behov for. Et godt eksempel
på dette er opprettelsen av forkurs i gruveingeniørstudie på Svalbard, basert på samarbeid mellom HiN, Longyearbyen lokalstyre,
ingeniørorganisasjonen NITO, Store Norske Kullkompani (SNSK) og
Leonhard Nilsen & Sønner.
Det er et behov for økt fokus på mineraler i hele utdanningsløpet, helt fra grunnskole til høyere utdanning. I Beiarn har de tatt
tak i dette gjennom etableringen av et Newton-rom med fokus på
geologi over og under jorden. I fokus står geologi, men de har også
elementer fra matematikk og naturfag. Geofag ble innført som
programfag i den videregående skole i 2007 og omfatter emner fra
fagområdene geologi, geofysikk og naturgeografi. En rekke videregående skoler i landsdelen tilbyr nå dette programfaget. Heggen
videregående skole i Harstad har blant annet inngått et samarbeid
med oljeselskapet Det Norske knyttet til undervisningen.
Nordic School of Mining
Fra og med 2013 vil det tilbys et felles nordisk masterprogram innen mineralråstoffer og gruvedrift. Prosjektet er et
samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverge,
Danmark, Finland og Island. Fra Norge er Universitetet i
Tromsø og NTNU partnerinstitusjoner, og skal tilby engelskspråklige kurs på masternivå. Til sammen skal studiet dekke
alle aspekter ved mineralske råmaterialer, inkludert leting
etter mineralressurser, gruvedrift, prosessering, miljøhensyn
og entreprenørskap.
Antall profilkm målt:
2011
2012
Sum
Helikopter
17 200
18 500
35 700
Fly
54 000
86 000
140 000
Totalt
71 200
104 500
175 700
Profilkm
Kartet viser hvilke områder NGU prioritererte for geofysiskeflyog helikoptermålinger i 2011.
Illustrasjon: NGU
Rødt omriss: Områder målt fra helikopter
Grønt omriss: Områder målt med fly
Regjeringen ga i 2011 Norges geologiske undersøkelse (NGU) og programmet Mineralressurser i NordNorge (MINN) et tilsagn på 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og
andre mineraler i nord. MINN prosjektet ble påbegynt i 2011, og skal pågå til og med 2014. Dette
er et svært viktig prosjekt for å dokumentere potensialet for strategiske mineralressurser i NordNorge. Våre naboland har over mange år jobbet med slike kartlegginger, mens vi i Norge har prioritert
å kartlegge kontinentalsokkelen.
MINN skal øke kvaliteten på viktige basisdata og
kunnskapen om den geologiske utviklingen i landsdelen, slik at mulighetene til å finne mineralressurser
økes betraktelig. Et forventet resultat av MINN er økt
prospektering fra leteselskaper, som gir større sjanse for
funn av, og utvinning ved nye forekomster. Nye funn
vil kunne gi nye muligheter for økt næringslivsaktivitet i landsdelen og bidra til å skape flere arbeidsplasser,
samtidig som vi vil kunne bidra med viktige råstoffer
til resten av verden. Økt kunnskap vil også kunne gi
en bedre forvaltning av naturressursene, og dermed
redusere mulige arealkonflikter.
Nærmere 75 prosent av pengene i prosjektet skal
brukes til å gjennomføre geofysiske målinger fra fly
og helikopter. Slike målinger foregår ved at et fly eller
helikopter flyr i rette linjer med konstant høyde over
bakken. Under helikopteret og flyet henger en målesonde som registrerer variasjoner i jordens magnetfelt
og variasjoner i den elektriske ledningsevnen i berggrunnen. I tillegg registrerer en målesonde radioaktiv
stråling fra bakken. Med disse målingene får forskerne
et detaljert bilde av geologien. I første fase av prosjektet ble tilsammen 25 000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark kartlagt med helikopter.
Følgende områder er kartlagt/ skal kartlegges:
• Repparfjord i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark
• Øya Vanna ytterst i Karlsøy kommune i Troms
• Mauken i Målselv kommune i indre Troms
• Rombak ved Narvik i nordlige Nordland
• Rana, Nordland
• Finnsnes, Troms
• Kvæfjord, Troms
• Andøya, Nordland
• Alta - Kvænangen, Finnmark
De geologiske undersøkelsene ble utvidet i 2012. Blant annet med grafitt (Nordland/Troms) og jern (i nordlige Nordland og sørlige Troms) og geokjemisk prøvetaking ble utført Hamarøy-Tysfjord-området. En statusrapport over MINN etter
de to første år vil ferdigstilles primo februar 2013.
I tillegg skal 21.000 kvadratkilometer fra Alta til Grense Jakobselv i Finnmark
undersøkes med fly. Den geologiske oppfølgingen gjennomføres fra Repparfjord
til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og
i Vesterålen. Flere av disse områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull.
Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk
ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. NGU
vil ut i fra dette kunne få fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter.
Dataene som innhentes vil være offentlige og fritt tilgjengelige.
Kontaktperson for MINN programmet ved NGU:
Jan Sverre Sandstad
[email protected]
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 33
Programmet
Mineralressurser
i Nord-Norge – MINN
PRODUKSJON
NGU og Direktoratet for mineralforvaltning utgir årlig statistikk
basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall.
Disse tallene viser at det i løpet av 2011 ble det omsatt industrimineraler og metalliske malmer for totalt 5,4 milliarder kroner i Norge.
Nord-Norge stod for halvparten av den nasjonale omsetningen med 2,7 milliarder kroner. Sammenlignet med 2010 var det en
omsetningsvekst i landsdelen på 34 prosent. Bearbeidede malmer
utgjorde mesteparten av salgsverdien med 2/3, mens det resterende var
ulike typer industrimineraler. Til tross for at salget av bearbeidet malm
gikk ned, økte omsetningen som følge av svært gode priser i 2011.
Det ble solgt 4,8 millioner tonn industrimineraler fra landsdelen
i 2011, noe som var uendret nivå fra 2010. Det er i hovedsak i Nordland og Finnmark man finner de største volumene, og om lag 3/4 av
salget kom fra Nordland, og 1/4 fra Finnmark. Brønnøy Kalk, Elkem,
Franzefoss Miljøkalk, Hammerfall Dolomitt, og Norwegian Crystallites er de viktigste aktørene i Nordland, mens Sibelco Nordic og
Elkem står for hovedandelen av produksjonen i Finnmark. I Troms
har Skaland Graphite noe salg av grafitt.
Det er tre større metallgruver i produksjon i Norge, hvorav to i
Nord-Norge. Disse utvinner jernmalm, for videre å bearbeide dette
til jernholdig konsentrat (slig). I 2011 ble det solgt 2,5 millioner tonn
slig fra landsdelen. 60 prosent av salget kom fra Sydvaranger Gruve i
Finnmark, og det resterende fra Rana Gruber i Nordland. For å kunne
selge 1 tonn slig, må man ta ut rundt 2,5 tonn jernmalm.
Verdi av utvalgte forekomster i Nord-Norge.
Verdien er beregnet av NGU basert på forekomstenes
metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser
pr. april 2012.
Metaller
Sydvaranger Gruve
Fe
Rana Gruber
Fe
Nussir
Verdi (mrd NOK)
146
254
Cu, Au, Ag
18,98
Bidjovagge
Au, Cu 2,95
Rieppe
Cu, Zn, Ag
Sulitjelma
Cu, Zn 1,93
5,7
Foto: Norsk Bergindustr
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 35
SYSSELSETTING
Antall ansatte / år
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Byggeråstoff
181
182
225
248
278
300
Naturstein
124
113
90
86
89
86
Industrimineraler
356
394
393
371
370
409
Malmer
183
193
239
344
751
796
Energimineraler
14
14
12
10
9
8
Totalt ansatte i Nord-Norge
858
896
959 1059
1497
1599
Foto: Norsk Folkemuseum
Mineralnæringen utgjøring en viktig distriktsnæring for Norge, hvor Finnmark
og Nordland er på topp 5 listen over de viktigste fylkene i landet sett i forhold til
omsetningsverdien på de solgte mineralene. 27% av de ansatte innenfor næringen
i 2007 hadde sitt arbeidssted i Nord-Norge.
Tabellen nedenfor viser hvordan mineralnæringen har vokst de senere årene
målt i sysselsetting i Nord-Norge. Veksten i antall ansatte er et direkte resultat av
økt malmproduksjon, og da spesielt siden Sydvaranger Gruve kom i produksjon
høsten 2009. Vi ser også vekst i antall sysselsatte som jobber med industrimineraler.
Her var veksten i sysselsettingen ca. 13% fra 2006 til 2011.
Litt historie i denne sammenheng:
Viste du at Sulitjelma Gruber vi sin tid var
et av landets største bergverk, målt i antall
ansatte. Selskapet som ble grunnlagt i 1887
og nedlagt i 1991 var ved begynnelsen av
1900-tallet Norges nest største bedrift. På
det meste var det ca 1750 ansatte i gruveselskapet. Sulitjelma var den gang landets
største produsent både av svovelkis og kobber. Gruvedriften bidro til at folketallet i
Sulitjelma i tiden 1885 - 1910 vokste fra 45
personer til hele 2869 personer.
Antall personer som jobber med byggeråstoffer har økt med om lag 60% i årene fra
2006 til 2011. Totalt i Nord-Norge er det nå nesten dobbelt så mange som arbeider i
denne næringen som i 2006. Det forventes at veksten i sysselsettingen kommer til
å øke betraktelig i årene som kommer.
Utviklingen i antall sysselsatte i mineralnæringen i
Nord-Norge i årene 2006 - 2011
Nordnorsk andel av sysselsettingen
i mineralnæringen 2011
Nordland 12%
Antall sysselsate
Resten av
Norge
73%
Troms 2%
Finnmark
Nordland
Finnmark
Troms
Nord-Norge
13 %
Mineralnæringen
i Nord søker sammen
Den globale kampen om mineralske ressurser blir stadig tøffere, og
aldri tidligere har fokuset på Nord-Norge vært større. Norge er helt
avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og
videreutvikle vårt moderne samfunn. Presset på de viktige metallene vil fortsette å øke i verden. For eksempel blir over 20% av verdensproduksjonen av enkelte metaller brukt i europeisk industri,
mens bare 3% blir produsert fra gruver i EU-landene. Norge har flere
“kritiske” mineraler som EU etterspør, og har dermed en plikt til å
utvinne dem. Utvikling og drift på flere forekomster vil gi store ringvirkninger og være et viktig bidrag til verdiskapingen i landsdelen.
En ny samarbeidsarena er etablert for å bidra til en slik utvikling.
30 aktører fra Trondheim i sør til Spitsbergen i nord har gått
sammen i Mineralklynge Nord for å gripe mulighetene som ligger
i et langsiktig klyngesamarbeid. Klyngen ble i 2012 tatt opp i det
3-årige Arena-programmet til Innovasjon Norge, SIVA og Norges
Forskningsråd. Dette betyr både finansiell og faglig støtte.
– Arena-status gis kun til de fremste og mest lovende klyngesamarbeidene i landet, og det er en viktig anerkjennelse for Mineralklynge
Nord, sier styreleder Beate Bø Nilsen.
Mineralnæringen er allerede en viktig næring i Nord-Norge, og
flere av deltakerne er ledende innen sine områder. Samtidig ser de
at klyngesamarbeidet gir helt nye muligheter til å styrke egen kompetanse og gjennomføre nødvendige utviklingsprosjekter.
– Samarbeidet er basert på felles identifiserte interesser og utfordringer.
Det er mye å ta tak i, og tiden er moden for økt samarbeid i næringen,
forteller Nilsen.
Mineralkontoret for Norge
Minerals Norway i Mo i Rana er et
nystiftet selskap som skal synliggjøre
mineralske forekomster i Norge
for industriell utnyttelse. Selskapet
skal identifisere interessante mineralske forekomster, bearbeide og
tilgjengeliggjøre eksisterende data,
framskaffe ny geologisk kunnskap
samt vurdere utfordringer når det
gjelder prosess-teknologi, markedsforhold, logistikk og miljø- og arealavklaring.
Resultatet av arbeidet skal
markedsføres mot industriaktører
med nødvendige ressurser til å videreføre prosjektet mot åpning av drift på
forekomsten.
Deltakerne i Mineralklynge Nord er: Elkem Salten, Fauske
videregående skole, Høgskolen i Narvik, Kjeøy Research & Education Center, Kunnskapsparken Bodø, Leonhard Nilsen & Sønner,
LKAB Norge, LNS Spitsbergen, Metal Prospecting, Minerals Norway,
Mo Industripark, Molab, Momek Group, Narvik Composite, Norges
geologiske undersøkelse, NTNU, NORUT Narvik, Nye Sulitjelma
Gruver, Pumpeteknikk Nord, Rambøll Norge divisjon Nord-Norge,
Rana Gruber, SINTEF, Skaland Graphite, SMV Hydraulic, Statskog
region Nord, Stjørdal fagskole, Støperi Nord, Teknor, Universitetet i
Nordland, og Universitetet i Tromsø.
Klyngen representerer relevante næringsaktører i hele verdikjeden
innenfor mineralutvinning og – prosessering, fra lokale leverandører
til internasjonale konsern, samt FoU, utdanning og offentlig sektor.
En rekke av aktørene er internasjonalt orientert, både i forhold til eierskap og aktivitet.
– Aktørene er viktige i forhold til arbeidsplasser og ringvirkninger for
samfunnet, og i særlig grad i distriktene, sier Nilsen.
Deltakerne er engasjerte og ønsker å videreutvikle samarbeidet
rundt prioriterte felles satsninger, eksempelvis:
• økt kompetanse i og om næringen, herunder etableringen av
nye utdanningstilbud, samt å øke rekrutteringen til næringen
• å minimalisere næringens påvirkning på det ytre miljø ved økt
utnyttelse av råstoffet, og derigjennom å redusere
avfallsvolumene
• å utvikle eksisterende og ny leverandørutvikling gjennom tiltak
som øker konkurransekraften og markedsmulighetene
• utvikle ny teknologi og nye prosesser for bearbeiding av
mineral-ressurser
• bedre rammebetingelser og omdømme for næringen gjennom
tiltak og samarbeid med bransjeorganisasjoner
De aktivitetene som initieres og gjennomføres i regi av Mineralklynge Nord skal bidra til å utvikle hele mineralnæringen. Dette
skal skje i tett samarbeid og dialog med aktører og støttespillere
også utenfor klyngen. Les mer om Mineralklynge Nord på nettsiden:
http:// mineralklyngenord.no
Fakta om Arena-programmet
Arena-programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av
regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket
konkurranseevne i miljøene. Prosjekter i programmet skal være basert på samspill
og samarbeid mellom nærings-aktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige utviklingsaktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping. Prosjektene skal være solid forankret hos de ledende bedriftene i miljøet.
Dette sier Mineralloven om miljø og sikkerhet (forkortet)
Sikringsplikt
Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal
iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området
slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr
eller tamrein. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området.
Oppryddingsplikt
Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal
sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene
pågår og etter at disse er avsluttet.
Dekning av kostnader ved opprydding og sikring
Den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser,
herunder prøveuttak, eller drift på mineralforekomster kan
bli pålagt å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring
av sikringstiltak.
Erstatningsplikt
Mineralloven har også klare regler om erstatningsplikt.
Foto: Narvik Havn
Utvinning av metaller og industrimineraler innebærer uttak av
store mengder steinmasser, der drivverdige metaller og mineraler
bare utgjør en liten andel. Det stilles store krav til den norske mineralnæringen om å holde en høy miljøstandard, og bruke de beste
tilgjengelige metodene og teknologiene, allikevel kan mineralog metallutvinning ha konsekvenser for miljøet. Næringen er arealkrevende og kan føre til forurensning, både i form av støy, støv,
utslipp i naturen og lignende.
Vi er avhengig av mineral- og metallutvinning for å kunne
møte etterspørselen i markedet, men også for å kunne produsere
nye miljøvennlige produkter som vindmøller, batterier for el-biler
og annen ny og miljøvennlig teknologi. Mineralnæringen spiller
derfor en viktig rolle i forhold til å kunne utvikle nye miljøvennlige produkter. Norske myndigheter tar miljøutfordringene alvorlig
og stiller strenge krav til næringen for å sikre at miljøet ivaretas.
Mineralloven stiller også krav i forhold til miljøhensyn og sikkerhet, men i tillegg er andre lover er med å legge rammer for mineralnæringen. Forurensingsloven har klare føringer i forhold til utslipp i
naturen. Næringens samspill med kultur- og friluftsområder reguleres av flere ulike lover, slik som for eksempel Jordloven, Skogloven, og Reindriftsloven. Det finnes egne forskrifter i forhold til
bruk av kjemikalier.
Det er viktig å sikre at både leting og utvinning av metaller og
mineraler skjer i harmoni med samfunnet, naturen, og med andre
næringer. Ivaretakelse av miljø er en forutsetning for å kunne drive
i denne næringen. Håndtering av restavfallet må skje på en måte
som sikrer miljøet, men som også er teknologisk gjennomførbart.
Dersom bedrifter velger sjødeponi av avfallet må det tilfredsstille
de gjeldende miljøkrav, samtidig som det ikke skaper utfordringer
for andre næringer, slik som oppdrett av fisk.
I årene fremover må det satses ytterligere på å øke kunnskapen
om hva som er optimale løsninger i forhold til miljø og sikkerhet for
denne næringen. Produksjonen i bergverksnæringen er i dag mye
mer effektivisert enn hva den var tidligere, men det er fremdeles
behov for ytterligere effektiviseringer. Det er spesielt utvikling av
teknologi for effektiv og miljøvennlig separering av mineraler og
fremstilling av metaller som er viktig, men det må også skje en videreutvikling av energieffektive løsninger for utvinning og transport og
for å redusere avrenninger i forbindelse med sjødeponi.
Begrepet Green Mining nevnes ofte i forbindelse med denne
næringen. I dette ligger at næringen skal redusere forurensing,
forbedret arbeidsmiljø og sikkerhet rundt de ansatte i næringen,
øke utnyttelsen av ressursene og resirkulering. I tillegg skal
næringen bidra til et godt samspill med industri og andre samfunnsaktører.
Sannsynligheten er stor for at mineralnæringen kommer
til å få en betydelig vekst de kommende årene, ikke bare i vår
landsdel men også i store deler av verden hvor slike ressurser er
tilgjengelig. En mineralnæring som er ledende innenfor utvinning
og transport, vil også være konkurransedyktig internasjonalt i en
verden med økende fokus på miljøvennlige utvinningsformer.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 37
Miljøhensyn
Industrielle
utviklingsmuligheter
Tilgangen til store mengder energi og mineraler var det som skapte grunnlaget
for å bygge opp den sterke prosessindustrien som vi har i Nordland. I prosessindustrien benyttes en stor del av mineralene som utvinnes i Nordland som innsatsfaktorer i produksjonen for sin industri. Dette gjelder spesielt dolomitt, kalkstein
og kvarts. I tillegg til disse lokale råvarene importeres en rekke andre mineraler.
Prosessindustrien er derfor en spesielt viktig kunde for mineralbedriftene. Indeks
Nordland 2013 viser at prosessindustrien er Nordlands viktigste eksportindustri,
og står for hele 60 % av eksporten fra Nordland. Mineralnæringen og prosessindustrien skaper store synergieffekter for leverandørindustri i Nord-Norge.
Prosessindustrien påvirkes i betydelig grad av internasjonale konjunkturer
og konkurranse. Tilgang til råstoff, kompetanse, kapital og teknologisk utvikling
har stor betydning for hvordan denne næringen kommer til å utvikle seg i årene
fremover. Rikelig tilgang på vannkraft til å produsere billig elektrisitet hadde stor
betydning for industrioppbygningen, men det førte også til at andre former for
energikilder ikke ble sett på som naturlige alternativer. I de senere år har imidlertid
en presset kraftsituasjon gjort at andre energikilder nå er aktuelle igjen. Spesielt
interessant er det nå å se på mulighetene som en ilandføring av naturgass eller
LNG vil kunne gi for denne næringen, og hvordan tilgangen på gass kan bidra til
forutsigbare rammebetingelser for nye industriprosjekter, hvor gass er en betydelig
innsatsfaktor. Aktuelle muligheter åpner seg i forbindelse med prosessering av
mineraler, der gassen enten er som energikilde, eller er råstoff som sammen med
mineraler gir helt nye produkter.
Industriell anvendelse av gass utenfor ilandføringsstedene er avhengig av
infrastruktur for transport og distribusjon av gassen. Utfordringen er at investeringer i infrastruktur avhenger av stor nok etterspørsel fra industrien, samtidig som
at faktoren infrastruktur er helt avgjørende for at industrien faktisk kan komme
med sin etterspørsel.
Studier som belyser potensialet for industriell utvikling basert på
naturgass og mineraler:
De siste årene er det skrevet flere rapporter som belyser potensialet for utvikling av
industri basert på naturgass og mineraler:
• I 2010 publiserte forskere fra Norut, NGU, SINTEF og NTNU rapporten GeoNor
“Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i Nordområdene”. Her
anbefaler de at det etableres en FoU- og innovasjonsstrategi rettet mot bærekraftig
utbyggelse av mineralske ressurser i Nord-Norge, og at det etableres et nordisk senter innen utvikling og videreforedling av mineralske ressurser med
fokus på Nordområdene. Rapporten presenterer flere ulike case for industrielle
utviklingsmuligheter i Nord, hvor de også anbefaler at det utvikles regionale/
lokale utviklingsprosjekter. Rapporten peker på at det er et stort potensial for
utvikling av industri basert på en kombinasjon av naturgass og mineraler.
• N
ordland fylkeskommune kom i 2010 med rapporten “Mulighetsstudie 2010, Økt bruk av naturgass i Nordland”. Studien hadde som formål å
påvise og utrede mulighetene for industriell bruk
av naturgass i Nordland, og på lang sikt bidra til
at gass blir ilandført i Nordland. Det ble spesielt
sett på mulighetene i forhold til å anvende naturgass i kombinasjon med mineralressursene som
finnes i Nordland. Rapporten konkluderer med
at det er store muligheter for industriell virksomhet, at det bør jobbes videre med de mulighetene som er avdekket for å kvalitetssikre at
dette vil gi lønnsomme industrivirksomheter.
• S INTEF rapporten “Utvikling av gassbasert industriklynge i Hammerfest”, på oppdrag fra Hammerfest kommune (2011) peker på de gode forutsetningene som Hammerfest-regionen har for industriell
utvikling basert på gass fra Snøhvit-feltet. Dette i
tilknytning til de metaller og mineraler som er
tilgjengelig i regionen. Byens nærhet til rike jernmalmressurser i Kirkenes og kobberforekomster
i nabokommunen Kvalsund, i tillegg til ressurser
som kvartsitt, nefelinsyenitt, nikkel og gull i Finnmark - sett i sammenheng med ilandført gass,
vil kunne danne grunnlag for utvikling av en ny
gassbasert industriklynge. Rapporten anbefaler at
det til å begynne med (som steg 1) bør etableres en
integrert industriklynge som bidrar til lave utslipp
lokalt, hvor kraftbehovet kan dekkes av de planer
som i dag foreligger for etablering av nett og fornybar energi. De anbefaler følgende industriprosesser: Produksjon av jern, produksjon av superrent
karbon, og petrokjemisk produksjon. Deretter vil
neste steg være å videreutvikle verdikjedene i steg
1, i tillegg til mulig etablering av aluminiumsverk
og nytt gasskraftverk. Realiseringen knyttes til
akseptabel løsning for fangst og lagring av COµ.
En forutsetning for etablering av en industriklynge i Hammerfest er rammebetingelser i form
av tilgang til gass og pris på denne.
• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 39
Hva er fordelene ved bruk av gass i industrien?
Bedre effektivitet: fordi der en tidligere varmet vann
til damp, kan en lede naturgassen direkte inn uten tap
av energi.
Miljø: Naturgass inneholder svært lite svovel (bare det som
tilsettes gjennom luktestoffer for å oppdage evt lekkasjer).
Gassen produserer ikke sot og aske.
Virkningsgraden og produktkvaliteten er svært høy.
Foto: Shutterstock
Hva er naturgass?
Naturgass er en luktfri, fargeløs, og
brennbar gass. Gassen består hovedsakelig av metan, men inneholder også
andre hydrokarboner som etan, butan,
propan og nafta.
Naturgass kan brukes direkte til oppvarming av hus og til matlaging, til industriformål, som drivstoff eller den kan
omdannes til elektrisitet i gasskraftverk.
Naturgassen anvendes blant annet
for å produsere damp, tørke, sveise,
varme, koke, fordampe, herde, smelte,
skjære og brenne.
Anvendelsen av gass i Norge til
industrivirksomhet og kraftproduksjon
er svært liten sammenlignet med andre
europeiske land. Vi bruker bare omtrent
1 % av gassen selv, resten eksporteres.
Det skyldes i hovedsak begrenset infrastruktur for anvendelse innenlands.
ISBN - 978-82-81-51025-8
Rapporten er skrevet av: Kunnskapsparken Bodø AS
Design: Furore design & kommunikasjon