Transcript SKLUBBEN - Sportsklubben STAG

SKLUBBEN
+o$
%
7945 - 199s
o
50 AR
UBILEUMSBERETNING
Kjære Stag.
Kjære jubilant.
Kjære alle sammen!
Det å fflle år er i seg selv naturlig nok. For en
levende idrettsforening er det en utfordring. Man
blir ikke eldre om man ikke lever.
En glede er det å ønske et levende Stag Gratulerer
Med Dagen. Vi som er med er stolte av
idrettsforeningen vår.
Jeg er stolt over å være leder for et fremadstormende
STAG med fantastisk mange frivillige arbeidende
ildsjeler og utgvende idrettsmennesker, store og
små.
La oss ta godt vare på hverandre i STAG og
gratulere oss med de første 50 år!
Sportsþ hilsen
Berít Moe Kaupang
Leder STAG
2
FORORD
tilnærmet riktig bilde av virksomheten i
Sportsklubben Stags 50 årige historie.
Forfatter:ne har også vært forsiktig med å
trekke fram navn, da det er så mange
som har gjort en uvurderlig innsats for
klubben. Vi kun¡e derfor lett komme til å
giøre noen urett.
Arbeidet med å skrive 50 ars beretning
for Sportsklubben Stag har tidvis vært
noe problematisk på grunn av manglende
protokoller. Vi fikk imidlertid sarnlet i¡n
det meste av underlaget fra styremgter
gjemom disse 50 årene, og dette sammen
med beretni¡gsforfatternes kunnskaper
om jubilanten håper vi kan gt et
Birger Johansen
Thor-Olaf Marthinsen
3
Stavern og Agnes ble STAG
Det første fotbaTlageE eEEer krigen, fotografert i august. 1,945:
Bak fra vensEre: Egri77 sbeen O7sen, wíLLian Larsen, ErTing Attdersen, olaf Rakke,
Thor B. Thoresen. I mídten: Reidar Sundby, Normann Johannessen, AkseL Rakke.
Foran: Harry FoTdvik, RudoTf Hansen og Simon EiTerEsen
Idretten har siden beg:¡zrnelsen
av 30-å¡a stått sentralt i bildet
i Stavern. DEN GANG hadde
man Stavern Idrettsforening og
Agnes idrettsforening, tilsluttet A¡beidernes ldrettsforbund.
Det fortelles at det ikke var
bare på ba¡en de to hadde drabelige oppgiør. I de glade friEiØrings-dagene i 1945 var tiden inne til sammenslåing av
de to klubbene. Dyktige tillitsmenn innså at det ikke var
plass til begge, og i den samh6righetens ånd som rådde
blant gode nordmenn på den
tiden, valgte man å inlgå et
fornu-fts-eketskap. Begge klubbene hadde hovedsakelig drevet med fotball, og Agnes hadde i flere år vært en av de ledende klubbene innen arbeider-fotballen. Af saurmenslåingen gikk så lett og smertefütt
kan i vesentlig grad tilbakeføres, ikke bare til fornuftige
tillitsmenn, men også til det
idrett.sforliket soÍn ble inngått
på sentralt plan like før krigsutbruddet.
Stiftelsen
Stemningen for sammenslåing
var stor i begge klubben. 17.
juni 1945 hadde de to klubbene
ekstraordinære
genera-l-
forsamlinger i atskilte rom på
Hotell Wassilioff. Den eneste
saken som var oppe var sammenslåing. Vedtakene i begge
forsamlinger var enstemmige
for sammenslåing, og samme
kveld gikk man til et konstituerende mØte på Losjen. Fprst
tok man stilling til navnespørsmålet. Tte forslag ble
fremmet:
1. Sportsklubben Stag
2. Stavern og Agnes Sportklubb
3. Sportsklubben Ruge
4
Det ble avgitt 55 stemmer for
forslaget nr.l, 10 for nr.2 og 4
for nr.3. Dermed var det vedtatt at klubben skulle hete
Stag, og det var Arnold Larsen
som fremh.et dette forslaget.
Overraskende var det vel ikke
at det ble Stag, forkortelse for
Stavern/Agnes. Dessuten har jo
navnet en maritim betydning,
og var i hgyeste grad aktuelt
for en klubb
hjemmehgrende
på et sted ut mot det åpne hav.
Vi har tidligere brukt uttryk-
ket fornuftsekteskap, men hva
økonomien angår, stemmer
ikke dette. Det var vel heller to
fattiglodder som slo sine pjalter sarnmen. Det var små rnidler de to brakte med seg inn i
ekte-skapet. Hva Agnes Idrettslag førte ned seg av gods
og gull var 3 fotballskinn, 2
nett,2 spyd, 1 kule, 1 diskos, 1
båndmål og L2 drakter. Hva
Stavern Idrettsforening angår
var
situasjonen omtrent den
samme. Klingende m5mt var
det ikke i noen av kassene.
Interimsstyret som ble valgt på
Losjen 17. juni 1945 hadde
denne sammensetningen. Formann: Sverre Gundersen, va-
raforma¡¡: Erling
Sørensen,
sekretær: Bjarne Larsen, kasserer: Thorvald Capjon, styre-
medlem: Harald Olsen, materialforvalter : Rolf Andersen.
Det var ingen lett oppgave det
.førstp styre og kommende stYrer sto overfor. De første årene
va¡ knallharde med "Struggle
for Life' heie tiden. Klubbens
første ordinære generalforsam-Iing ble avholdt 5. oktober
1945, og Sverre Gundersen ble
valgt som forrnann. Styret fikk
ellers denne sâmmenssf,ningen:
Varaforma¡l Erling Sgrensen,
sek¡etær Thorvald Capjon,
kasserer Arnold Larsen, styremedlem Synnøve Rakke og
materialfon¡alter Håkon Ka¡l6EII.
Tunge tak for ny gressbane
Veteraner fra dannelsen av SEag.
Bak f. v; Aksel Eiiassen, RoIf Hansen, Ulrik UTriksen, ErTing Sørensen, Normann
'fohannessen, Arnofd I'argen.
Foran f. v; Erik Hansen, Frank A. Fagerheim, Ernst PetEetsen og Toni UTriksen.
Eierforholdene der gtessbanen i
dag ligger, var i høyeste grad
kompliserte. Stavern ldrettsforening eide en del av området
etter at dette ble skjøøt over fra
Synnøve Flesche lenge 16r krigen,
Wildenvey en del av $ellet, og
Lundevall langt ut på banen fra
fiellet og nordover. Lenge etter at
den nye banen ble tatt i bruk ble
det betalt en symbolsk sum av kr.
1-. pr år, inntil Sverre Gundersen
filrk ordnet opp slik at banen i dag
er klubbens eiendom. B^tten, som
Stavern [fl¡sttsfg¡gning hadde
brukt i flere år, egnet seg dårlig
for fot-ball. Styret så det som sin
primære oppgave å anlegge nY
gressbane på området, og med
Sverre Gundersen som Primus
motor satte man i gang' Vi sto
foran en kjempe-oppgave. Fjellet
lå helt opp i dagen over store deler
av banen, Banen ble senket tre
meter for å fylle på Østover og
nordover, og følgelig måtte det
5
mye skyting til. En del tyskere,
som fortsatt holdt til i Leiren avfirrte de første salvene, men siden
overtok Forsva¡et dentte jobben,
sier Sverre Gundersen. Grovplaneringen beg¡mte 15. august 1945
og ble avsluttet 2L. november
Bâr'"rne år. Sverre Gundersen forteller at fotball-banen var plantagt
til 107 x 67 meter med geks meter
bred løpebane om-kring. Dessverre viste det eeg at plassen ikke
tillot løpebane. Kun'ene ble for
krappe, og ville følgelig il<ke holde
internasjonale måi. Dermed ville
man heller ikke kunne regne med
den nødvendige stgnad fra STUI.
Klubbkassa var tom, og man måtte sette sin lit til kommune og
STUI. De første bevilgningene
kom fra Bru¡lanes og Stavern
kommuner. Brunlanes bevilget
5.000 kroner, skjenket det nødvendige areal og 1.500 kroner i
kontanter - til sammen kr. 5,000.-,
men Stavern betinget seg strandretten, og gaven derfra således
redusert til 2.500 kroner fordi
verdi av strandrett ble stipulert til
2.500 kroner. Luftvernregimentet
- som det het den gang - bevilget
også 5.000 k¡oner og påtok seg
samtidig å foreta all utsprengning. Forsvaret stilte både personell og maskinelt utstyr til rådighet, og Stag har'sål-edes Forsvaret mye å takke nar det gjelder
fi¡llførelsen av b¡nen. For sin innsats betinget Lufbvern-regimentet
seg å få spille en kamp i uken,
men ingen trening. Likeledes for-
langte man å være representert i
banekomiteen som skulle bestå av
to fra Stag, to fua Luftvernregimentet og en fra hver av
kommunene. I ettertid synes dette
som et beskjedent krav, men det
skulle bli et stridsspørsmål i flere
år fremover. Faktum er imidlertid
at Forsvaret meget sjelden benYttet seg av sin soleklare rett til
bruk av banen. Det lØftet Forsvaret ga 3. august 1948 om sprengings-arbeidene va¡ et gjennombrudd i bane-spØrsmålet. Likevel
gikk det tregt en tid
fremover.
gang en privat imsamling men uten noe særlig godt
resultat. Et lyspunkt var det at
Man satte
i
håndball-dâmene og dameavdelingen vartet opp med en
gave på 2.100 kroner, og en gave
fra Otto FrØlich på 1.000 kroner
støttet godt opp. Klubben søkte
kommune om garanti for lån i
begynnelsen av 1949, i alt 30.000
kroner - 15.000 fra hver av kom-
tiske fase i baneprosjektet. Opprinnelig hadde man fra klubbens
side regnet med at mye av arbeidet skulle utfØres på dugnad, men
oppslutningen var med respekt å
melde elendig. Medlem¡nene
skulle etter beregningene være
behjelpelig med å fierne massene
som Forsvaret sprengte ut, men
medlemmene sviktet. Dette førte
til at samarbeidet med Forsvaret
skar seg, og arbeidet stoppet opp.
Forhandling førte til at arbeidet
snart ble tatt opp igien, og medlemmene som lovet bot og bedring,
tok et hafttali og oppfrlte
sine
forpliktelser. Fra august 1949 ble
det arbeidet i et hektiskt tempo,
men man kom i tidsnød, og værgudene var hel.ler il<ke så imøtekommende. I oktober rakk man
bare å sà ttl,3/¿ av banen, og fiølgelig måtte man så på ny i april
1950. Heldigvis frkk man våren
1950 drivende godt vær fremover,
og banen grodde fint til.
munene, men garantiene lot vente
på seg. Man va¡ nå inne
i
en kri-
Den store åpningsdagen
,,
Laget som spiTte
á.pningskampen i
7950:
Bak fra venstre:
Leif Pedersen,
Einar Pedersen,
Reidar Sundby,
wi17y HaaTand,
Frank [Iohansen,
Finn Thoresen.
Fotan fra venstre
Normann
Johannessen, Nils
NiTsen, Thor
AndeÍsen, Eivind
¡¡i-lsen og RoLf
Hansen.
Endelig var den store dagen
der: 30. juli 1950 ble banen
åpnet med kamp mot Mjønda-
len. En kamp som Stag vant 41.
Et viktig kapittel i klubbens
historie var avsluttet, og da må
6
vi ikke glemme grunneierne
som i mange ar viste overbærenhet overfor var selvtekt på
deres eiendom. Likeledes alle
i en årrekke fremkom dameavHeldiryis
over.
de som stØttet i disse vanskelige årene - fem lange og tunge
år.
I 7952 frkk vi slettet panteiånene på 30.000 k¡oner som
kommu¡rene hadde garantert
skuddene
lånene, og det i¡nebar at vi
måtte unnvære de årlige til-
Iotteri under de store alrangementene i Skråvika.
for.
Kommunene i¡¡fridde
delingen under ledelse av TonY
Ulriksen ixn som reddende
engler i disse vanskelige årene.
Dessuten kom vi til et sama¡beide med Forsvaret om et
Sju ar etter at baneanlegget ble
påbegynt sto vi igien med en
gield på 6.000 kroner. I rede
penger ¡o* þ¿asanìegget på
100.000 kroner, men da er
dugnad og gratisarbeid av Forsvaret ilke medregnet.
Stor fotballinteresse
Den første sesongen etter stiftelsen blir i protokoliene betegnet som en skuffelse, men
det varte ilke lenge før Stag
satte seg i respekt. I 1947 kom
den første sensasjonen da Odd
bie slått 1-0 i Skien. Normann
Johan¡essen scoret måIet og
sprget dermed for at Skien var
i sjokktilstand i lange tider
fremover.
I
sesongen 1948-49 Presterte
Stag å bii divisjonsinester i 2.
divisjon. I 1955 ble Harry Boye
Karlsen engasjert som trene¡
og for den svimlende sum av
kr. 15.- pr treniagskveld. I flere
sesonger var Boye trener for AIaget, og det er ingen overdrivelse å si at han la grunnlaget
for det som skulle komme.
etter krigen. Noe
pá Agnesbanen eÍ bevis
FotbaTlinteressen var formidabeT rett
dette bildet fra en
for.
Stag-kamp
En fotballens gentleman
Norma¡n Johannessen .<fansa" - fortjener så absolutt
denne betegnelsen. Han er
nærmest blitt en legendarisk
skikkelse i det lokale fotballrnilj6gf.
Ikke bare er han den som har
den lengste fotballkarrieren
bak seg. Sitt første kretsmesterskap tok han i 1934 og det
siste i 1974, 40 år senere' SIå
den!
Men også hals opptreden På
banen - hans utpregede fair
play-instinkt, er vel verd ä
framheve. Selv har han ikke
i
Stogs jubileums&'r er ,,Jønsa"
blitt 78 ù'r. Men ftemd.eles røsb til
bens er han å' se p& sine daglige trim'
turer. Fysikben hald¿r høn i orden'
N&.
7
tall på alle de kamper
han
giennon et langt fotballiv har
spilt - det ble hans 58 å¡ - men
ikke i en eneste av disse kampene er han blitt tildelt advar-
sel eller kort. Gikk det litt
hardt for seg enkelte ganger,
var ha'l den første til å rekke
ut handa, klappe motspilleren
på skuldra, og fortsette karnpen med godt humør og sta-på-
vilje. men respekt satte han
seg i. For marìge av de yngre
var ha¡ et forbilde.
Krigen fø*e tl at ...Jan'sau mistet mange gode foùballfu.29 âI
var han da fotballen beg¡'nte å
rllle igien etter krigen og etter
stiftelsen av Sportsklubben
Stag. En kan eåIedes legge
merke
til at i
de etterfølgende
oppmannen
flere år en av de få
¡spsldinger fra
var han
i
som hadde spilt samtlige av
sesongens kamper.
Norma¡¡r sitter igien med
mange gode minner fra fotball-
banen. Om langt mer berømte
spiliere som han har mgtt, og
satt seg i respekt hos. Men
kanskje stØrst er minnet om da
Stag slo ut 1. divisjons-laget og
den gang så fryktede Odd med
1-0. Og målscorer? Ja hvem
aldre var vel det enn .,Jansar.
Lang vei fram tit nytt klubbhus
DagensanTeggmedkTubbhus.Etanleggsomharqittbekt'mringermenframforaLt
gleder.
mange
Det gemls klubbhuset hadde
sett sine beste dager. Oppført i
begynnelsen av 30-a¡a og minimalt vedlikehold, begynte
forfallet, ikke minst på grunn
aY dårlig ventilasjon. Med
økende virksomhet i klubben
var det dessuten alt for lite. Vi
opplevde blant annet at småguttelaget i fotball og gjestende
klubbs spillere måtte skifbe ute
i øsende regnvær mens håndballjentene la beslag på
"rottereirets> to dusjer. Den
første huskomiteen ble satt ned
i 1964 med Svein Ottesen som
formann. De øvrige komitemedlemmer var Torbjørn Hegg,
Sverre Gundersen, Harald
Flesche, Harald O. Jensen, Leif
Carlstedt og Jon Sundby. I et
mØte med STTII 28. juni 1965
ble tegninger lagt fram
og
gorlkjent. På møtet frkk vi beskjed om at vi ikke kunne regne med tildeling av tippemidler
før 1968/69.
I februar 1967 ble det innkalt
til ekstraordinært arsmøte på
kantinen i Soldathjemmet angående klubbhussaken. Kommunene var spesielt invitert,
og dessuten var nl,øtet åpent
for alle. Vi var så freidige at vi
stilte et ¡|fi¡n¿fnm til kommunene, selv om vi på forhånd var
klar over at det i-kke var mulig
å få kravene våre innfridd.
Alternativ 1: Sporbsklubben
Stag beholder fortsatt anlegget,
men sØker Stavern og Brunlanes kommuner om Iån eller
garantier for så gunstige og
langsiktige Iån at klubben har
muligheter for å in¡fri disse.
At disse bltu gitt innen 1. juli
I
slik at det er mulig å
kom¡ne i gang med klubbhuset
1967,
samme år. Dersom sØknadene
blir avslått av kommu:restyret,
gis klubbens hovedstyre fullmakt til snarest å handle etter
alternativ 2: Staverrr og BrunIanes kommuner tilbys å overta idrettsanlegget pr. 1. januar
1968, samtidig som komrnunene a¡¡nodes om snarest mulig
å sette i gang a¡beider med
oppf6relsen av klubbhus som
tilfredsstiller det stadige 6kende behov idretten i distriktet
har for dette. Det ble et livlig
mØte med friske diskusjoner.
Kom¡nunene argumenterte
med at de ikke hadde råd, og vi
argumenterte med at vi ikke
hadde råd til å la være. Etter
tre timers diskusjon,
trakk
Stag alternatív 2, og kommu-
nene i¡lrømmet uten forbehold at det så avgjort var behov
for et nytt klubbhus. Som en
midiertidig o¡dning ble det
vedtatt å utbedre de verste
Ktubbhus den beste innvestering
Arbeidsutval,get i jubileun'sáret :
Fra venstre: Trygve Bringsvor, Berit Moe Kaupang, 7eder, Stá7e Ellingsen og
Signy Andersen.
skavankene på det gamle
klubbhuset på kommunenes
regning. Samtidig ble Stag
anmodet om å utarbeide nye
tegninger og komme med et
nytt
kostnadsoverslag. Byingeniqr Hegg opplyste under
rl;iøtet at et nytt klubbhus i
mur med nødvendige garderober, sanitær og dusjanlegg var
forhåndskalkulert til 136.000
kroner, og med klubblokaler i
2. etasje til 220.000 kroner. Ut
fra dette satte Stag opp føIgende fi¡ransieringsplan: Bevilget
av de to kommuner: Kr.
100.000,-, langsiktig lån av de
kommuner: kr. 60.000,-,
tippemidler: kr. 40.000,- og
Stags andel kr. 20.000,-. Selv
om vi på mØtet ikke fi.kk giennomslag for alle våre ønsker,
må resultatet betegnes som
meget vellykket. Klubbhussaken kom ut av dgdvannet, og
lønnsøkning ble huset dyrere
to
enn opprinnelig beregnet.Opp-
den rullet videre i tilfredsstilIende fart. Kommune og Stag
fikk 6ynene opp for hverandres
problemer, og vi for vår del
gynet snarlig lgsning på vårt
klubbhusproblem. I 1968 ble de
reviderte tegningene godkjent
av STUL STUI beskrev prosjektet som nØkternt og som en
god planløsning. Etter dette
løsnet det også i kommunene
med bevilgninger. Vi fikk garantier for Iån og byggetillatelse etter at vi hadde revurdert
vår egeninnsats fra
20.000 til 45.000 kroner. En
innsarnlingsaksjon blant våre
medlemmer innbrakte 9.7 4
kroner, og dermed var vi godt i
gñrg med vår egeninnsats.
Øy.urnd Wilhelmsen ble valgt
som ny formann i byggekomiteen, og med seg i komiteen
frkk han Torbjørn Hegg, Sverre
Gundersen, Harald Flesche,
rinnelig var huset kostnadsberegnet til 220.000 kroner,
9
Harald O. Jensen og
Svein
Ottesen. Arbeidet med klubbhuset gikk nå bra fremover,
ikke minst takket være hå-ndballjentene og medlemmene av
dame-avdelingen. Nesten dag
og natt arbeidet de driftige
flamene, særlig i den siste tiden. Dessuten sto de for inn-
kjøp av helautomatisk
opp-
vaskmaskin, elektrisk komfrr,
servise, bestikk og gardiner
som de selv hadde sydtl; Dette
utgjorde ca. 7.000 kroner, og
som toppen på det hele skjøt de
inn 2.000 kroner
i
selve klubb-
huset.
Likevel kom vi i pengeknipe da
det nærmet seg fuIlførelse. Vi
måtte igjen be þemmrrns¡g s¡
hjelp, og vår bønn ble imøtekommet med en gave på 40.000
kroner. Dermed kunne vi futlføre prosjektet. På grurr.n. av
stigende materialpriser
fullt ferdig kom det
men
og
på
345.000 kroner. Stags egeninn-
sats var beregnet til 45.000
kroner, men vi endte opp med
66.000 kroner. Fra bedrifter og
private fi-lù vi 39.000 kroner
som gave. Allerede i 19?0 kunne vi ta garderobene i underetasjen i bruk, og det v¿rr sannelig en behagelig overgang for
våre aktive. Endelig sto cgså 2,
etasje i huset klart i mars 1972
ettnr at innredningsarbeidet
hadde pågått helt siden august
1970. Dette arbeidet b1e hovedsakelig atført på dugnad. Så
va¡ det klart for in¡rvielsesfest
onsdag 22. rr,ars 1972, en fest i
takknemlighetens tegn overfor
kommunene som hadde vært
våre viktigste støttespülere.
Formannskapsmedlemmene og
kommunestyreme dlemmene
var da også mannsterke tit
stede. Ordførerne var selvsagt
der, banksjefer, Iensmennene,
Vestfold Idrettskrets, kontorsjef Sverre Gu¡dersen i Brunlanes kommune, og sist, men
ikke minst, byingeniør Torbjørn Hegg som var oss til stor
hjeip i denne tiden.
Et nytt og uhyre viktig kapittel
klubbens historie var fuIlført.
Vi hadde hjem, og endelig
kunne vi konsentrere oss om
den sosiale siden av idretten.
Som et bevis for det kan vi
legge fram tall fra våre protokoller som sier at på våre mgter for junioravdelingen, møtte
fram mellom 80 og 100 medIemmer. Kan man tenke seg et
i
bedre
bevis for at et kÌubbhus med
møtesal er den beste investering mal kan tenke seg?
Stag-fotbal lens storhetstid
Lage| som dnnet innTedníngen tí7 Stags storhetstid i 1-960-á.rene.
Bak fra venstre: Ol,a Pedersen, ,Jan Hansen, Reidar Sundby, Arne Landsverk, ErLing
,Johannessen, Frode Svendsen. Foran fra venscre: Harry Rurnp, Gunnar Engebretsen, Stom
Andresen, ALf Steen Hansen oq Ove BarnhoTt
10
60-årene ble en storhetstid for
Stag-fotballen. I åtte år fungerte Boye som trener helt til Reidar Sundby overtok i 1963 og
fungerte som sådan helt fram
til 1969. Etter dette overtok
Boye Karlsen som trener i flere
fo, og etter han kom Gunnar
Engebretsen. I 1963 var vi
svært nær opprykk til landsdelsserien, men i 1967 klarte vi
endelig opprykk til la¡rdsdelsserien etter noen raflende kvalifiserings-kamper mot Sparta i
Sarpsborg med seier 3-1, og
ikke minst den dramatiske
kvalifiserings-kampen mot
Brevik i Stavern der vi vant 42. Mot Sparba var.det Heige
Larsen (2) oe Finrr Age Joha¡rsen som va¡ målscorere, og mot
Brevik var det Erling Johannessen (2), Helge Larsen og
Finrr Age Johansen som sprget
for nett-kjenning. HeIe fotballLarvik trakk på skuldrene
etter at vi hadde rykket opp i
landsdelsserien:
- Bare flaks. De går rett ned
igien, het det.
Så ga vi svar på tiltaie: Vi vant
Iandsdelsserien, Østlaad Søndre og gikk opp i 2. divisjon.
Dermed var vi i en lederposisjon i distriktet og befant oss i
nest Øverste sjikt i landet. Firmaet Albert Bøe hadde satt
opp en stor og meget verdiful.l
pokal som skulle gå til den
klubb som først rykket opp i 2.
divisjon, og dermed sette Larvik på fotballkartet. Den var
muligens beregnet på andre
erìn oss, men nettopp derfor
var det dobbelt gledelig å erob-
re den. Vi spilte en rekke flotte
kâmper det året med blant
an:ret seire over sørfrell, Øye_
stad, Østsiden,
Sandeford Ballklubb; Brevik,
SnØBB, Lillestrpm,
Mesna,
Moss og Lisleby. De fleste Vest-
fold-lagene hadde store problemer med lag fia Østfold,
men det var oppgiør som Stag
yenligvis gikk seirende ut av.
Her er laget som i 1968 vant
Iandsdelsserien, Østland Søndre og rykket opp i 2. divisjon:
Lasse Lassesen, Tor Charlesen,
Ola Pedersen, Gunnar Engebretsen, Jan I-{ansen, Reidar
Haugene, Jan Helge Jacobsen,
Terje Singsaas, Finn Age Johansen, Helge Lalsen, Erling
Johannessen, Jan Birger Holhjem, Gu¡nar Risa og Inge
Hetland.
Hva vilie så 2. divisjon bringe i
1969.?.Goalgetterenn Terje
Singsaas hadde forlatt oss,
men vi frkk nye spillere i Bjø"o
Haakestad fra Larvik T\rrn,
Ragnar "Lillo, Andresen fra
Halsen og junior- og
ung-
domslandslagsspilleren Inge
Hetland. Det begynte bra. Vi
slo Larvik Turn 3-1 i 1. runde i
cupen,- slo lorp med sanme
sifre i 2. runde, men måtte i 3.
runde gi tapt for Fredrikstad.
Dessverre fikk vi for rrange
knepene tap i serien. To ganger
tapte vi 0-1 for Vålerengen, i
þamper vi burde ha vu¡net
etter spill og sjanser. Likeledes
tapte vi L-2 i de første kampen
mot Mjøndalen som det året
rykket opp i 1. divisjon.
Vi slo Br¡me, Haugar, Frigg og
Yrgør. Foran siste serieomgang
så det ut som om vi skulle klare oss. Vi tapte den siste kampen mot Pors, men lederlaget
Mjøndalen slo bun¡laget med
et reservespekket lag, nærmest
et B-lag. Dermed vant Eik
l¡¡mpen og reddet plassen på
bekostning av oss.
Økonomien tatt i betraktning,
var det kanskje best at det gikk
som det gikk. 2. divisjon ble
nemlig en kostba¡ fomgyelse
for oss. Ä"etr" i fon¡eien hadde
vi hatt et pent overskudd, men
2. divisjon førte tI et betydelig
underskudd.
Flere spillere forlot oss i 1970,
men vi reddet likevel plassen i
landsdelsserien
med en
7.
plass.
Äret etter ble vi nr. 5 i lands-
delsserien. I L972 måtte vi gå
den tunge gang ned i 4. divisjon og rykket opp i 3. divisjon,
7 poeng foran Fram som ble nr.
2. Allerede året etter rykket vi
ned i 4. divisjon igjen, og siden
frarn til i dag har vi fristet tilværelsen i 4. 5. og 6. divisjon.
Dette er en tiletand som vi må
sstts inn all våre krefter for å
få rettet på, oE med den styrking av fotballgruppas styre
som skjedde på siste årsm6te,
er vi optimistieke i så henseende. I dag befinner vi oss i 5.
divisjon (nivå 6), og på lengre
sikt bør vi ta silrte på 3. divisjon. Det jobbes godt i junioravdelingen, og vi må bli flinkere til å motivere de yngste til
å være lojale og bli i klubben.
OppkjØrangen begynner
Stag-medlemmene glemmer
nok aldri kvalifiseringskempene i 1967 og 1968. I 1967 vant
vi 4. divisjon og var klare for
kvalifiseringskamper for 3.
divisjon, landsdelsserien Øetland Søndre mot Sparta og
Brevik. Den første kampen
gikk på Stadion mot Sparta.
En stor kontingent fra hele
Larvik-distriktet skapte en
fantastisk stemning på tribunene, og den ble ikke mindre
da Stag tok ledelsen to minutter fØ pause. Jan Birger Holhjem tok fram sine sprintertakter på venstre-siden, og
hans pasning gikk helt over til
Gunnar Risa og Finn .Åge Johansen. T'il å begynne med var
¿s to ikke helt enige om hvem
som skulle avslutte. Det endte
med
at Finn Åge Johansen
skiøt utagbart helt oppe i vinkelen. I beg¡mnelsen av 2. omgang satset Sparta sterkt på
11
utlikning, men Stags gode forsvar red stormen av.
Stag ta¡ fram det store spillet
Stag presset Sparta over på
defensiven og tok fram et spill
som det avgiort var kvalitet
i 2. omgang øket
Stag til 2-0. Gunnar Risa trikset en ball videre til Helge Larsen som s$øt knalhardt i underkant av tverrliggern og inn.
Sju minutter senere punkterte
Stag kampen. Igjen va¡ det Jan
over. Midtveis
Birger Holhjem som vant en
duell med sin back. På den
utoversk¡udde pasningen kas-
tet Helge Larsen seg fram og
headet knallhardt i måI, en
kjempescoring som vi aldri
glemmer. Mot slutten av kampen fikk Sparta sin redusering,
men det er ingen tvil om at
Sparte-spilleren, Frode Jacobsen slo ballen i mål med hån-
den, noe dommeren, Kjell
Wahlen
ikke
fra
Skeid
dessverre
så.
rende helhet over laget, og
kondisjonsmessig var Stag
flere hakk bedre. Reidar Haugene og Jan Helge Jacobsens
forsvarsspill bIfu fremhevet.
Likeledes Jan Hansen og Erling Johannessen på midtbanen, Jen Birger Holhjems hurtighet og fine pasninger, Helge
Larsens spisskompetanse og
Finn Åge Johansens tilretteleggende angrepsspill. Nå var
Stag så og si i 3. divisjon, men
Brevik kunne fortsatt stikke
kjepper i hjulene for oss.
Pressens dom
Pressen i Østfold, Vestfold og
Telemark var samstemmige i
sin dom:
- Stag spilte en utmerket
kamp, og det var en impone-
Stag- Brevik
Uken etter var det klart for
kvalifiseringskampen mot
Brevik. 15. oktober 1967 var
det 1700 tilskuere til stede på
fiellet, og det ble en dramatisk
opplevelse som vi ikke har
glemt den dag i dag. Ingen
velspilt kamp, men godt tempo,
seks scoringer, utvisning og
mange dramatiske hendelser.
Brevik valgte å spille med den
sterke vinden i ryggen i 1. omgffig og tok et klart initiativ.
Stag ble presset over på defensiven, og Helge Larsen på topp
fikk ikke den nødvendige stØt-
ten bakfra. Etter bare seks
mi¡utter spill tok Brevik ledelsen etter en corner g9¡ pinn
Aspaas ekspederte hardt i nettet uten sjangse for Tor Charlesen i Stags måI. Etter dette
hadde Brevik en meget god
periode med sterkt press.
Spennende og harde oppgjØr
Heldigvis vartet Tor Charlesen
opp med den ene kjemperedningen etter den and¡e. Brevik
hadde enda en ball i nettet, en
scoring som nok ble feilaktig
annullert. Mot slutten av omgangen frkk Stag mer grep om
spillet, og fire minutter før
pause var utlikningen et faktu-m. En corner fra Gunnar
Risa havnet hos Finn Åge Johansen som headet i måI.
I2. omgang frkk Stag den sterke vinden i ryggen, og det førte
til at hjem-melaget dominerte
mye sterkere enn hva Brevik
hadde glort før pause. Stag var
først på ballen og vant alle
dueller. Erling Johannessen
gikk forbi et par motspillere på
venstresiden. Fra hj6rnet av
16- meteren smelte han til, og
ballen gikk inrr tett ved keepers venstre stolpe.
3-l til Stag
Nå begynte Stag for alvor å
kjøre rundt med sine motstandere, og det oppsto mange far-
lige situasjoner foran Breviks
måI, og på en av disse scoret
Helge Larsen på en returba-ll
fra keeper. Det oppsto en del
dramatikk i forbindelse med
målet. Gunnar Risa hadde
blitt liggende igjen skadet i
3. divisjon.
Iing på plass med to nellike¡ til
hver spiller. Dessuten vanket
det charnpagne i garderoben,
og der var selvsagt stemningen
på topp. Begge kvalifiseringskampene var vunnet med målforhold 7-3, og året sett unner
ett ga et klart bevis på at Stag
var et målfarlig lag med ikke
m.indre enn 114 mål på samvittigheten.
Her er laget som spilte kvaliñ-
Målrik avslutning
To minutter senere da det
gjensto fire minutter av kampen reduserte Brevik til 2-3.
Svein Wilhelmsen skjøt via
stolpen og i mal, men det var
også det siste han gjorde. En
Hansen, Reidar Haugene, Jan
Helge Jacobsen, Gunnar Risa,
Finn Äge Johansen, Helge Larsen, Erling Johannessen og
Jan Birger Holhjem.
offsideposisjon. Brevik- spillerne ville ha målet annullert for
offside av den grutr, men
dommer , Alf Svendsrud
(.,.Iordfreser'¡¡") mente, riktig
nok, al Gunnar ikke hadde
innvirkning på spillet. Tempe-
ramentet steg ytterligere i
Breviks spillerstall, og Stag
jublet for en
tils¡melatende
sikker seier og avansement
til
slengbemerkning til dommeren
om han klarte { ann¡¡}}s¡s flsf
målet også, frkk følger. Dommeren klarte ikke å annullere
målet, men han klarte å få
Wilhelmsen av banen omgående. To minutter før slutt sikret
Stag seieren ved å gå opp til 42. Ig¡en var det Erling Johannessen som fulgte godt opp, og
da keeper mistet en ball, saüte
Erling hodet til og fastsatte
sluttresultatet trl 4-2. Da spillerne gikk av banen som distriktsmestere og opprykksklare
til 3. divisjon, var Eldres avde-
I2
seringskampene i 1967:
Tor Charlesen, Ola Pedersen,
Gunnar Engebretsen, Jan
Vant også 3. division
Stag ble
fû ,"roog"n
1968
dømt nedenom og hjem av forståsegpåere som tydeligvis
ikke hadde den
nødvendige
innsikt om vårt gode spillermateriell. Vi hadde fått to gode
spillere i tillegg fra fioråret,
nemlig Terje Singsaas og Inge
Hetland. Vi åpnet sesongen
med å slå et så sterkt lag som
Østsiden 3-0, fortsatte med 2-1
over Sandefiord på bortebane.
Så ble det 3-0 over Brevik, 2-2
mot Moss, 1-1 mot Fram, 5-2
mot Snøgg, 1-1 mot Lisieby fgr
vi grkk mot vårt første tap mot
Eik. Så slo vi Østsiden 2-1 i
Fredrikstad, tapte hele 0-6 mot
Sandefiord, seier 3-1 over Brevik, tap 0-5 mot Fram, seier 40 over serieleder Moss, tap 1-3
for Snøgg. Foran siste serieomgang var stillingen den at Moss
ledet med 19 poeng foran Stag
med 17.
Vi skulle møte tabelltreer Lisleby i Stavern i den siste kampen. Moss sku-lle mgte Fram på
Meiløs. Med seier over Stag og
tap for Moss mot Ftam, kunne
Lisieby silre seg plassen i 2.
divisjon. Heldigvis løste det seg
til
Stags fordel: Stag vant 3-0,
og Fram vant 3-0 mot Moss, og
dermed var Stag i 2. divisjon.
En stor triumf for trene¡ Reidar Sundby og hans spillere.
Stag spilte en glirnrende kamP
i dette nØkkeloppgjøret. Stag
var det beste laget giennom
hele kampen og kunne gå til
pause med ledelse 2-0, noe som
va¡ alt for lite etter sPill og
sjanser, Først og fremst var
dette Erling Joha¡¡ressens
kamp. Ikke bare sto han for to
av målene, og hvilke må1, men
gjennom heie kampen sPilte
han glimrende.
Foran den forrige hjemmekampen mot h{oss gjorde Reidar Sundby en viktig forandring med laget. Inge Hetland
hadde ikke fu:r.gert tilfredsstillende i argrep. Nå ble han
flytt€t tilbake på nridtbanen
saÍunen med Jan Ha-nsen og
Erling Johan¡ressen. Dermed
kom Stag til å spill 4-3-3 med
Finn.Äge Johansen, Helge Larsen og Terje Singsaas som
spisser, Dette var plassen for
Inge, og vi fikk et markerb
overtak på midtbanen. Dette
var nok mye av å¡saken til de
fine seirene over Moss og LisIeby.
Laget atle husker
!ì!f
t-_
,,j
Bak fra
Lagtei som b7e distriksmestere i 3. divisjon 1968 og rykkeE opp i 2' divisjon'
HeTge Larsen'
velnstre: Terje Singsaas, Gunnar Risa, Jan Age 'Johansen, Reidar Haugiene'
'fohannessen' O7a
Jan Hansen, Inge NetTand, ogl A.rne Aj¡undsen. Foran fta vensttet ElLing
Jacobsen'
Helgre
LIan
ogi
EnqebreEsen
Pedersen, Tor Charfesen, Lasse Lassesen, Gunnar
13
I
den avgiørende kampen mot
Lisleby markerte Erling
Jo-
hannessen seg tidlig rned glimrende spill. Midtveis i 1. omgang sprang han i posisjon,
fikk ballen der han ønsket den
og knallet den inn i vinkelen.
To minutter ffi paìrse Øket
Eriing til 2-0. Han driblet først
av en forsvarer, keeper lgp ut,
men også han ble fintet vekk,
og Erling kunne sette ballen i
tomt mal.
Stag punkterte kampen í 2.
omgangs første spilleminutt.
Terje Singsaas (kranglet, seg
gienlom på venstresiden og slo
en pasning til Helge Larsen
som skjøt utagbart i mål. Et
stykke ut i omgangen kom det
mslrling f¡a Moss at Fram ledet
3-0, og det så ut til å ha en
negativ virkning
på
spillet.
Stag sikret bakover og rodde
komfortabelt i land en 3-0 seie¡. Dermed var 3. d.ivisjon et
faktum fra neste år av.
Her er laget som spilte denne
ngkkelkampen:
Lasse Lassesen, Ola Pedersen,
Gun¡ar Engebretsen, Jan
Hansen, Reidar Haugene, Jan
Helge Jacobsen, Finn Age Johalsen, Inge Hetland, Helge
Larsen, Erling Johannessen og
Terje Singsaas. Innbyttere: Tor
Charlesen og Arne Anundsen.
Vi har nå nevnt m¿rnge spillere
som har vært viktige for Stag,
men vi må ikke glemme tre
spillere som var medvirkende
til fremmarsjen i 4. divisjon,
nemlig Arne Landsverk
og
Harry Rump. To stØdige spillere som virkelig ruvet i de bakre
rekker. Den tredje var Alf Ste-
en Hansen som var i sitt livs
form høsten 1963. Dessverre
ble han alvorlig skadet i en
kvalifiseringskamp for landsdelsserien (3. divisjon) mot
Urædd på Stag-banen 13. oktober 1963. Alf brakk benet og
gikk med grps i ni måneder.
Dermed var hans fotballkarriere over.
Storhetstiden kan komme tilbake, men det vil stille store
krav til spillere og ledelse. Med
nivåheving vil også publikum
komme. Et tankekors er det at
vi i denne tiden ikke hadde en
eneste tribuneplass å tilby
1500 tilskuere. Parkeringsplasser var et annet problem
som det var vanskelig å takle.
Vi vet il<ke hvem som var mest
fortvilet over det, politiet eller
vi?
Løkkecupen gjennom 36 àr
Glade LøkþecuVdeltagere i en au cupens mange tumeringer
1_4
I
1959 hadde Stag et bra
ju:ri-
orlag, men i
de underliggende
klasser stilte man ikke lag.
Forrrannen i junioravdelingen
den gaî9, Birger Johansen
mente at noe måtte gjøres med
det. En løkkecup ble satt i
galLg, og kampene ble spüt på
Kaken, Speidersletta,
skole-
gården og grusbanen på Agnes.
Guttene administrerte det hele
selv og rapporterte resultatene
forma:rnen i junioravdelingen. Byen ble delt i¡n i soner
med lag fra Auserød, Solstad./
Varden, hovedbyen og Agnes.
T\rrneringen ble spilt i to klasser, 8-10 ar og 10-12 år. Interessen var enorm, og det hele
til
ble avsluttet med
pølsefest,
tildeling av diplomer, merker
og kinobilletter. CuPen ble
etter hvert så populær at den
ble innlenrmet í tZ. mai-
programmet i Stavern. Finalene i begge klasser bie spilt på
gressbalen på var nasjonaldag
og samlet hundrevis av tilskuere i 1966. Til og med flere av
Larvik Turns seriemestere
befant seg på sidelinjen da
Harry Boye Karlsen lot fløyta
gå for avspark. En episode bør
fra fi¡alen i yngste
klasse. Da Per Boye Karlsen på
nevnes
Auserøds lag skulle spille tilbake til egen keeper, ble det
med en kanon som tok i tverrIiggeren. Da var det Asbjørn
Hansen tørt bemerket: - Akkurat som faren.
Det heie endte med
at
Soi-
stad/Va¡den vant yngste klasse
og Auserød vant eldste klasse.
Solstad/Vardens seirende lag i
var Per Arne
Gulvik, Knut Flesche, Dag
Øystein Olsen, Tom Larsen,
yngst€ klasse
Terje Larsen, Ragnar Haraldsen, Thorbjørn Karlsen, Tom
Atle Farstad og Tom Frode
Oisen.
Auserød: Hans Petter Mathisen, Per Boye l(arlsen, Tom
Marthinsen, Kjell Pedersen,
Jørn Magnussen, Trygve Hågensli, Tor Erik Østby, Dag
Erling Stai og Svein Hole.
Auserøds seirende lag i eldste
klasse: Mons Kjørlaug, Rune
Østby, Thor Gulbraldsen, Odd
Sverre Kolstad, Rune Eklund,
Geir Ame Thue Nilsen og Geir
"Gento, Lieblein.
Finalelaget til Agnes: Finn
Hagen, Viggo Hagen, Egil
Karlsen, Dag Ivar Rakke, Walter Svendsen, Reidar Honsen
og Ragnar Bjerkholt.
Som nevnt tok løkkecupen til i
1959, men den er like levende
den dag i d.g, 36 ar senere.
Opplegget e¡ forandret'til det
bedre. I dag opptrer spillerene
med engelske klubbnavn, oB i
klubbens originale farger. 35
års-jubileet ble feiret på behørig måte i fior med et flott a¡rangement på gressbanen. Nå
blir alle cupenÊ kamper awiklet over en dag.
De seks små som ble de seks store
De seks smá som b7e de seks store. Fra venstre: Gunnar Risa, Käre Chtistoffersen, Tor CharTesen, Reídar Haugene, fimt Age Johansen og Jan Helge Jacobsen'
1_5
I en jubileumsberetning for
klubben, og da fotballens historie skal skrives, kan vi ikke
ko rrme utenom Reidar Haugerê, Gu¡nar Risa, Finn Äge
Johansen, Kåre Ch¡istoffersen,
Tor Charlsen og Jan Helge
Jacobsen.
Reidar fødti7944 debuterte på
A-Iaget som l7-åring. Det
s¿urune gjorde "Knuppen"
(Gurrnar født 7945). Kåre, Tor
og Finn Åge alle født í Lg47
deburterte som 16-åringer. Det
s¿urune gjorde uAffenr, Jan
Helge, den 5mgste av dem alle,
født i 1948.
Reidar var den fødte midtstopper, sterk i taklingene og med
god oversikt. Tor utmerket seg
som en glimrende keeper, god
både på streken og i feltet. På
tross av sin unge alder lot det
ikke til at han hadde nerveproblemer.
På midtbanen, og også som
midtstopper, hadde vi "Affen,,,
en spiller med utrolig god
kondisjon, og en tæl som giorde
at han dominerte på begge
plassene. Han taklet eldre,
barkede motspillere så det
luktet svidd. Gjennom mange
år var han Larvik-distriktets
klart beste spiller, og han er
den eneste som har flàtt Østlands-Postens pokal som årets
spiller tre ganger. Det skjedde
i
1971- 72 og 82. På midtbanen
vi også Gunnar Risa
med fint overblikk og god tek-
hadde
nikk.
Finn Äge Johansen var eleganten av de seks. En teknisk begavelse av de sjeldne. Han
kunne finte vekk tre motspillere på uen femøringo. Utrolig
flink i trengte situasjoner, og
er fryktet indrelgper. Vår store
spiller fra 40 til 50-åra, Frank
Johansen, var hans far, og det
var tydelig at her hadde ikke
eplet falt lang fra stammen. Så
var det lagets "enfant terrible",
Fotball på nedtur av yngre
|
1972 begynte nedturen for
alvor for det så tidligere suksessrike Alaget fra et par år
tilbake. Etter en sesong som
endte på sisteplass i 3. divisjon, var nedrykk til 4. div. et
faktum. Samtidig sluttet Ola
Pedersen som trener, og Harry
Boye Karlsen overtok.
Nå startet også planlegging for
utvidelse av fotballbanen, etter
at styret hadde innsett
nød-
vendigheten av en avlastningsbane på grunn av den etter-
hvert store tilstrømmingen i
de yngre klasser. Denne prosessen er beskrevet annet sted
i jubileumsberetningen. Som
kjent rant det hele ut i sand på
gru-on av utenforliggende omstendigheter. Men ved god
hjelp fra rådtnan¡r Sverre Gundersen og Brunlanes kommune
fikk Stag ervervet naboeiendommen Stensrud, og klubben
fikk dermed beholde den søndre ankomstveien til anlegget.
Tilgangen
med-
lemmer, både i fotball og hånd-
ball førte etterhvert til kollisjoner ved awikling av kamper. Mange av de yngre spilte
både fotball og håndball. Noe
som unektebg førte fil problemer. Det skal heller ikke stikkes under en stol at den økende aktivitet i de to grupper
også førte til kamp mellom
gruppene som
hovedstyrets
fordeling av midler. Dette var
et stadig tilbakevendende tema
under den tids styremøter.
Aktiviteten førte også til at
treningsmulighetene
i
den
mørke arstid ble forringet.
Plassmangelen var prekær i
skolenes
gymnastikksalen,
men heldigvis kom Forsvaret
inn som en reddende engel, og
Iot Stag få treiningstimer i
gym-salen i Leiren.
l973-sesongen ble heller
middels for Stag i 4, div. 18
seire på 32 kamper. Imidlertid
fikk Stag-spillerene dette aret
I
L6
Kåre Christoffersen. En spiller
som hatet å tape, og som var
kompromissløs i alt han foretok
seg som spiss. Han hadde De
Stefano som forbilde, og Kåre
prøvde i ett og alt å etterleve
sitt ideal. Det ble mange utvisninger, og det kom oss for
Øte at kretsens dommere hadde
sine øpe spesielt rettet mot
ham, og det reagerte vår lagledelse på.
vi hadde fra junioravdelingen i disse årene var
eksepsjonell. Vanligvis er en
klubb lykkelig over å få opp en
og to spillere, og her kunne vi
kjøre opp seks spillere i Alagsstallen. Når vi så i tillegg
fikk spillere som Helge Larsen,
Terje Singsaas og Inge Hetland, er det klart at lagets trener, Reidar Sundby kunne gni
seg i hendene.
filgangen
til London med David Knipe og hans
hustru Eva som vertskap. Trener Reidar Sundby la ned et
stort arbeid med å få i stand
denne minnerike turen.
en opplevelsesrik tur
I t974 betegnes som et skuffende år for A-laget. Det ble
nedrykk til 5. divisjon. Eneste
lyspunkt som
årsmeldingen
forteller som, var lagets glimrende kamp mot Mjøndalení2.
runde. Her holdt Stag Mjøndalen til uavgjort inntil åtte minutter før slutt.
Juniorlaget vant B-serien, og
det kan nevnes at det gikk
seirende ut av Sæbys (Staverns
venn-skapsby) jublieumsturnering.
Spil.leroversanser os tiütsmannskrise.
Men med A-Iagets nedrykk til
5. div. begynte også overgangene til andre klubber å melde
seg. Dette ålret - 1974 - fikk for
første gang spillerens klubb
Iykket
rett til å forlange overgangspenger av den nye klubben,
slik at ka¡antenetiden på seks
måneder kunle reduseres. Ved
tre overganger dette året, var
forhandlinger om overgangspenger aktuelt for Stag,
Det kanskje mest skuffende for
fotballgruppa denne sesongen
var tillitsmannskrisen som
gjorde seg gjeldende og satte
sitt store preg på st¡rrets arbeid. I løpet av uker mistet
gruppa både formann og nestformann. Anstrengelsene for å
skaffe klubben og gruppa en
tilfredsstillende økonomi var
utvilsomt årsaken til at valgte
tillitsmenn trakk seg midt i
det bare 3. plass i 5. div., bare
to poeng fra opprykk.
Denne sommeren lå Molde
Fotballklubb
i
treningsleir i
Stavern og benyttet Stags bane
til trening. Som takk for dette
spiite Molde en kamp mot Aiaget. Kampen førtn til årsrekord av tilskuere, og en god
sh:mp penger i fotballkassen.
sesongen.
Men disse forhold må ha bedret
seg. For i hovedstyrets årsmelding året etter - 1975 - he-
For første gang i 19?5 deltok
Stag i det som senere er blitt
kalt verdens største fotballturnering, Norway cup. Guttelaget stilte opp, men greide ikke
å kvalifisere seg til sluttspillet.
Men de ñkk en fin tur, og over-
ter at klubben har hatt dyktige
og interessòrte tillitsmenn i
alle grupper, og at det nå hersker en firr ånd i klubben.
I 1975 ble også klubbens 30 ars
jubileum markert. Fotbailgruppa giorde det ved en vel-
Ju n ioravdel
jubiieums-turnering
hvor Fram, Pors , Langesund
og Stag deltok. Pors gikk seirende ut av turneringen etter å
ha slått Stag i finalen. Etter
iherdig arbeid med å bringe
økonomien på rett kjøl etter et
fiorars underskudd på 17.000
kroner, så fotballgruppa i jubileumsåret seg råd til å ta en
fire dagers treningsleir i Danmark. Målet dette år var oPPrykk til 4. div. Dessverre ble
i
ngens venner
Stag hadde problemer med
junioravdelingen i begynnelsen
av 60-åra. Sporadisk stilte vi
med juniorlag i serien, men vi
hadde ikke utstyr for gutte- og
småguttelag. De to d¡aktsettene vi hadde var for store for de
mingþ, og dessuten var drak-
tene alltid opptatt av A- og
j'nie¡I¿g. Talentene hadde vi,
men vi hadde ikke økonomisk
evne til å aktivisere dem. Birger Johansen ble valgt som
klubbens formann í t962, og
samtidig var han også formann
i junioravdelingen. Han stiftet
junioravdelingens venner og
gikk fra hus til hus i Stavern
og omegn og la fram probleme-
Birger ,Johansen gikk
fra dø-r til dør for á
fâ inn penger til drifE
av junioravdeTingen
ne. På den måten ñkk han inn
nesten 12.000 kroner, og dermed var problemet løst. Det ble
kjøpt i.'" tre komplette draktsett, og hvert lag frkk sin
draktkoffert. Medisinkoffert
ble også kj6pt inn, og resten av
pengene ble satt av til et støvelfond for spillere i de aldersT7
var finalen i Cupen før de satte
nesen mot Stavern igjen.
Fra 1976 ble det igien 4. divspill for Stag etter en fi¡r sesong, og Stag frkk fire spillere
på kretslaget: Tom Evang Larsen, Mre Christoffersen, Reidar Sundby og Jan Helge Jacobsen. (L977). Dette året stilte
fotballgruppa opp med et inntil
da rekordstort antall Iag. Økningen i de yngre årsklasser
beg¡mte å bli nærmest formidabel. Gruppa holdt økonomien
under god kontroll, alle innkjpp
ble betalt kontant. Dette klart€
man giennom stor egeninnsats,
ved bl.a. utleie av grusbanen,
rydding av strender, loddsalg,
2l-spill og bingo.
Samtiög ble det lagt stor vekt
på å skape et godt miljø i kiubben gjennom bl.a. å få spillere-
nes familier mer med på de
al<tiviteter som gruppa driver.
Det ble også lagt opp til en
rekke sosiale samvær og turer,
både innenlands og på treningsieir i påsken til Blokkhus
i Da¡ma¡k.
bestemte klassene. Befolkningen i Stavern og omegn skal ha
stor takk for stØtt¿n til klubben. Junioravdelingens formann den gang forteller at han
ble awist bare på tre steder
etter å ha besøkt samtlige husstander på sin tiggergang.
Vår junioravdeling i fotball
satte seg snart i respekt i arene fremover, og vi var blant de
beste lagene både i smågutter,
gutter og junior. I 1971 gikk
guttelaget helt til topps og ble
kretsmestere etter ha slått
Runar 1-0 i kretsfinalen.
Vi må selvsagt presentere våre
kretsmestere: Tom Hoffgaard
Larsen, Jan Oppen Berntsen,
Thorbjørn Karlsen, Per Boye
Karlsen, Tom Evang Larsen,
Arve Larsen, Hens Petter
Mathisen, Svein HoIe, Tor-Erik
Øsbby, Håkon Gjeterud, Ragna¡ Haraldsen, Knut Flesche
og Kjell Pedersen. Alle spillere
som rri kjenner igjen fra løkkecupene. Vi hevdet oss også bra
med juniorlaget i denne tiden,
men uten å gå helt til topps. I
virkeligheten hadde vi et av
k¡etsens beste juniorlag, men
fem av de beste spillerene måtte disponeres på A-Iaget. Vi
tenker da på Tor Charlesen,
Gunnar Risa, Jan Helge Jacob-
sen, Kåre Christoffersen og
Finn fue Johansen. Her er
Reidar Sundbys karakteristikk
av disse spillerne.
- Jeg ble virkelig imponert over
hva disse spillerne presterte i
2. og 3. divisjon.
I
1983 ble et godt år for
juni-
oravdelingen med seier til
småguttelaget i gruppe F og
lilIeputtene gikk til topps i avd.
2. I 1988 vant lilleputtene avd.
6 og i 1990 vant guttelaget
avd. 1. Juniorlaget gikk til
topps i 2. div. í 1992 og rykket
opp i 1. div. Samme året ble
Da Stag ble busseier gå
Pistolklubben i leiren var interessert i å kvitte seg med sin
buss, en eldgamnel Dodge. I
1961 ble bussen innkjgpt for
700 kroner, og den gjorde tjenesten i to år, takket være
ildsjeler sorr Magnar Andersen
til
Passasjerene måtte
Drammen stasjon. Junior- og
guttespillere hadde handlet seg
blakke på brus og pølser, og
rart bevendt med økonomien
var det ikke hos lederne heller.
Etter forhandlinger med NSB
fikk vi transport til Larvik, og
større rabatter har NSB aldri
gitt.
I Larvik var det jo like galt,
men sjåf6ren på bussen LarvikStavern, Arvid Emanuelsson
åpnet dørene og tok imot 30
gtatispassasjerer med åpne
og Herman Gjeterud som lå
under bussen både sent og
tidelig. Manglene var mange,
men den ruslet og gikk helt til
Vi ñkk nGloria" på veien, men
året etter trakk den sitt siste
sukk. 6. oktober 1963 gikk vi
Etter hvert som vi fikk flere lag
fotballgruppa som skulle
f¡aktes hit og dit, måtte vi se
på transportutgiftene. På den
tiden var det smått med privatbiler hos medlemmene våre,
og derfor bestemte vi oss for å
i
gå
til i¡¡kjøp
av buss.
høsten 1962. Vi benyttet
nGloria", som bussen var dgpt,
til en landskamp i Oslo. På
tilbakeveien stopper den i et
lyskryss i Drammen. Vi flkk en
i gang igien, men den gikk ikke
lenger enn til Kobbervikdalen.
armer,
til
anskaffelse av nok en buss,
en Austin som ble kjøpt
i
Gus-
tavsens Bilforretning i Larvik
for 2.500 kroner. Den ble dØpt
nsputniko, men i motsetning til
sin navnebror var den ikke i
førsteklasses stand. Våre vet
guttelaget nr. 3
i
1. div., og de
etter.
Flere av våre gutte- og juniorspillere har også representert
Stag på kretslaget.
I 60-åra var jr:nioravdelingen
blant de beste når clet gjaldt
ferdighetsmerker. I 1965 ble vi
nr. 2 i Vestfold med 15 bronse,
4 sølv og 1 gull.
glentok bragden året
kvalffiserte mekanikere jobbet
imidlertid gratis, og bussen
gjorde tjenesten helt til den ble
avskiltet i 1968.
- Jeg må innrømme at jeg til
tider var bekymret for passasjerens ve og vel. Bussen ble
nemlig varmet opp av exhaustanlegget, og vi oppdaget stadige lekkasjer. Vi sveiset dem
igjen, men det oppsto stadig
nye, sier Her:rnan Gjeterud.
Hvorom alt er: Bussene var en
lønnsom investering for oss.
Det ble regnet ut at klubben
sparte 4.000 kroner pr. år, omkostningene iberegnet. Bussene ble også leiet ut til interesserte. I 1963 giorde vi oss
skyldige til streikebryteri under busstreiken fordi Stavern
kom-mune leide den første bussen vår til skolekjøring. Vi håpet at streiken skulle bli langvarig fordi vi frkk 40 kroner pr.
dag i leie.
Stag var først med håndball
en
Stag var den første klubben i
distriktet som tok håndball opp
på programmet. Det skjedde
sommeren 1945. Som en sammenligning kan nevnes at
Vestfold Håndballkrets ble
stiftet først 13. august 1946.
Den første formannen i håndballuüvalget var Solvor Sundt
Hansen, og hun var eneråden-
de det føtste året. Noen andre
håndball, og den var det
mange som misunte oss. Ballen
måtte tas med til alle kamper.
Jentene la treninga til Gun-
hadde ikke en gang håndballer.
dersletta.
Solvor Sundt Hansen kom fra
Oslo og var allerede juniormester i hånclball. Takket være
sine gode forbindelser med
Laila Schou Nilsen ñkk Stag
det:
styremedlenmer ble ikke
valgt. En vanskelig start var
det på alle måter. Klubben
18
I
protokollen heter
- Vi gjemte oss bort slik at ingen skulle se oss. Det klarte
man tydeligvis, for det står i
protokollen:
- Bare myggen plaget oss.
Fra starten av tegnet det
seg
30 medlemmer, men bare noen
uker senere var medlemstallet
fordoblet. Om vi¡rteren hadde
jentene gyrnnastiJ<k på Salen
med Solvor Sundt Ha¡sen som
trener, og Johan¡ra Larsen
spilte piano.
I 1946 ble Magnus Hansen
valgt til forma¡n. De øvrige
styremedlemrner ble Ase Andersen som sekretær, og Hjgrdis Dahle ble vaigt som kasserer. Som nestformann ble valgt
Ãsta Pettersen.
Samme året ble Stag medlem
av Norges Håndbailforbund, og
laget var klart for de første
kretskampene. Den første
kampen ble spilt mot Store
Bergan og et klarb tap 1-?. Det
ble mange tap i starben, men
den første seieren kom 8. september 1946 med 3-0 mot Sandar. Man kume registrere stor
interesse for håndball, og det
førtctll at det også ble etablert
et pikeiag.
Øywnð, Nalum, som den gang
var idrettsbefal i leiren, bie
klubbens første trener utenfra.
Tîeninga foregikk i sjaluppskuret som den gang var gJarnnastikksal i leiren.
Et dansearrangement på Salen
innbrakte 800 kroner som ble
brukt til nye drakter.
I 1948 ble en del av treningen
lagt
til
"Jomfrustykketo, som
det heter i protokollen. Egent-
lig heter det "FruastØkke",
tilhørende Agnes gård og beliggende mot Lillevik. Det skulle
i-kke forundre oss om området
for fremtiden kommer til å hete
.<Iomfrustøkke, i folks bevissthet etter at Stag damene la
beslag på det. Formann, Magnus Hansen og trenerne, Øy-
vind Nalum, Per Råstad og
Sverre Påhlman var visstnok
de eneste herrer som betrådte
denne jomfruelige mark.
Hvorom alt er: Treningen på
.<IomfrustØkkeu
og
grusbanen
på Agnes ga virkelíg resultater,
for i 1949 vant damene 2. divisjon og rykket gpp i 1, div. med
dette laget: Asta
Pettersen,
LiIIy Ludvigsen, Rigmor
Stags første hándba)Jag, fotografert pá Lovisenfund høsten 7945.&ak fra venstre: Matit Faret, Áse Andersen, EfLirtor ol-sen, TuLfa Hansen, Astrid Hansen, SoLvor SundtHanseû. Foran Mabef Svendsen.
Marit Kristiansen,
Anne Marie Aronsen, Inger
Svendsen,
Joha¡ne Hansen og Ase Andersen. Lagel vant alie sine
kamper og hadde et målforhold
på 35-8.
I den¡e forbindeisen kan nevnes at Lilly Ludvigsen scoret
22 av målene. Hun var et
håndballtalent utenom det
vanlige, og hadde hun vært i en
mer sentral klubb, hadde hun
avgjort værb landslagsaktuell.
Det siste vi finner i protokollen
fra håndballutvalget på den
tiden er årsmøtet 15. november
1949 hos Astrid Hansen. Her
ble Äse Andersen valgt til nY
formann, og med seg i stYret
frkk hun Inger Hansen som
sekretær og Rigmor Svendsen
som kasserer. Styremedlem ble
Anne Marie Aronsen.
Det siste vi kan finne sPortslig
er at laget ble nr. 5 av 7 lag i
klasse A i 1950 og nr. 4 i 1951'
Meget bra resultater, men etter dette gikk det stadig nedover for håndballen i Stag, som
ble oppløst i 1956. Dette årsmøtet i 1949 var et viktig mØte.
Jentene ble enige om å dan¡re
en dameavdeling. Dette var
med andre ord forsPillet til
da¡¡relsen av dameavdelingen i
1950 med Toni Ulriksen som
leder.
L àlte är, fram til L4. aprú' 1964
var håndballen død i Stag. Birger Johansen satt da som formarur i hovedforeningen og tok
initiativet til å blåse nYtt liv i
håndballen. Det ble kalt inl til
et konstituerende mØte På velL9
ferdskontoret i leiren. fiI stede
var Jens Abrahamsen fra Vestfold Håndballkrets, Birger Jo-
haasen,
Ivar Erilsen,
Kari
Torgersen, A¡rne Marie Flåten,
Øyvtn'd Larsen, Reidun Haraldsen, Brit Hansen, Dagheid
Kristiansen og Ragnar Sørum.
Fra Stags side så man det som
nødvendig å få til aktiviteter
for damene i klubben, og i første omgang bare for jenter og
damer. Kapasitet til å starte
opp også for herrer regnet man
med ilke å ha den gang. Et
arbeidsutvalg ble satt ned som
skulle fungere til årsmøte i
november. Som leder i denne
perioden ble valgt Anne Marie
Flåten, nestleder: Reidun Haraldsen, sekretær: Dagheid
I(ristiansen, Kasserer: Brit
Hansen, oppmann: Karl Torgersen, trenere: Iva¡ Eriksen
og Karl Torgersen.
Allerede uken etter va¡ vi i full
gang med trening, og forbundet
ble kontalctet om hjelp til diverse utsty'r, noe vi ñkk positiv
respons på. Anskaffelse av nye
drakter ble prioriterb.
Det formelle vedtak om å opprette håndballgruppe i Stag ble
giort 4, september 1964 under
et ekstraordinært årsmøte i
kantinen på
Inger (ruJ7a) Hansen' Astrid
stags hàndbalfag som rykket opp i 1. d'ivisjon. Bak fra venstre:
Rigmor svendsen'
I'udvigsen,
LilTy
Pettersen,
Hansen, Äse Anders"n. Fota, fra venstre: Ã-sta
Aronsen'
Marie
Aj-lne
og
Marit Kristiansen
Soldathjemnet. 90 personer
var til stede, og vedtaket var
s¡sþmmig. Gruppas første
ordinære å¡smøte ble awiklet
på Sanitetshuset 26. november
1964. Dagheid Kristiansen ble
valgt til gruppas første leder,
og med seg i styret ñkk hun
Rigmor Knutsen som nestleder, Tove Iversen som sekretær
og Karl Torgersen og Grethe
Hansen som st¡rremedlemmer.
Karl Torgersen med funlsjon
som oppmann. Ved starten
hadde gruppa 58 betalende
medlemmer. 20. august 1965
kunne vi innvie vår nye håndballbane. Representanter
for Stavern og Brunlanes
kommuner var til stede, og
Sverre Gundersen foretok avkast i en kamp mellom Stag og
Fram i junior damskl¿sttn. En
kamp som Fram vant 10-4. Det
var firma Sverre Øyeni Kvelde
som foretok gtovplaneringen,
og resten av arbeidet ble giort
på dug¡ad med 300 timer. I
rede penger kostet banden
4.000 kroner. I L972 ble banen
asfaltert. I denne tiden var
hovedstyre utsatt for et hardt
press fra håndballmedlemmer
om også å sette i gang håndball
for herrer. I utgangspunktet
var hovedstyre imot dette fordi
man mente at forslaget ikke
var godt nok underbygget med
hensyn til ¡¡sningsforhold,
spillemateriell, økonomi og
tillitsmenn. Hovedstyre ga til
slutt etter for presset og ga
tillatelse til at det skulle meldes på et herrelag Bom en prøveordning for innendørssesongen 1966-67. Dessverre viste
20
det seg at hovedstyre ñkk rett i
sine påstander. Herrelagets
deltakelse i serien endte opp i
frrllstenrlig rot, og vi fdt i unåde i Vestfold Håndballk¡ets
fordi Stag ikke møtte fram til
kampene. Ved aweise hendte
det at bare fire spillere nØtte
fram. Følgelig ble herrelaget
trukket i
1968.
Damelaget hadde imidlertid en
utmerket sesong innendørs
1968-69. Laget vant B-puljen i
serien med 20 poeng av 20
mulige, men tapte kvaliñseringskampene for A-serien mot
Borre og Teie. Utendørssesongen ble også vunnet, men også
her ble det tap i kval.kampen
for A-serien mot Ramnes. Så
langt var dette damelagets
beste sesong.
I
70-åra ble det også håndball
på sverdsiden, men det er ingen tvil om at håndballgruppa
hadde store problemer. Blant
a¡net måtte man dra til Kvel-
dehailen for å trene kl. 22.
Enkelte hjemmekamper ble
spilt så langt uma som i HoImestrand. Det er i grunnen
fornuftsstridig at håndballen
overlevde i denne tiden i¡ltil
Stavernhallen ble innviet 9.
februar 1986.
At håndballen overlevde i disse
15 årene skyldes først og
fremst ildsjeler som Kåre Larsen, Anne Bjgrg Bringsvor og
Trygve Bri:rgsvor. Disse tre Ia
ned en kjempejobb
i
disse van-
skelige årene. Vi kan ta Trygve
Brilgsvors meritter som et
eksempei.
Ha¡
avtjente sin
miJitærtjeneste i Stavern 1969,
og meldte seg til tjeneste i Stag
Fra 1973 til 75 var ha¡
i gruppa. Fra 1975 til
1981 va¡ han leder i gruPPa. I
i
19?1.
kasserer
1981 til 82 ble han igjen kasserer. Damelaget nØt godt av
hans trenervirksomhet i 198283, og de to neste årene var
han igjen leder, etterfulgt av
fire år som kasserer. Siden
1990 har han sitter som leder i
gruppa. Ikke ufortjent er han
hedret med Stag-gutten og
Vestfoid Håndballkrets' he-
instrukser bie utarbeidet i
1965, og pr. l.januar var orga ni
han også vært kasserer og sekretær i hovedforeningen.
I de siste årene har han fungert som uløn-net forretningsfører i klubben med ansvar for
presentasjon av klubbens regnskaper og årsberetninger,
mønsterprodukter som hvem
som helst kan ta sþsgmpel av.
Hans kone, Anne Bjgrg har
siden 1964 spilt på damelaget,
og har også vært sportslig leder.
Stag-håndballen har virkelig
mye å takke familien Bringsvor
for.
dersmerke med sølvkra¡s.
Omorganisering
Det hendte svært mye, sPortsIig og administrativt i 60-åra.
Etter at handbalgruppa var
stiftet, var Stag blitt et fleridrettslag, og en omorganisering
var nødvendig. Nye lover og
Utenom håndballgruppa har
Styremedlem :Normann Johannessen
Håndbailgruppa
Leder: Dagheid l(ristiansen
Nestleder: Rigmor Knutsen
Sekretær: Tove Iversen
Oppmann: Karl Torgersen
Styremedlem: Grethe Hansen
s¿sjsnsbildet slik:
sitter som leder
i
15 år 8 må-
neder og 11 dager
I disse nesten
16 årene giorde
dameavdelingen en beundringsverdig innsats til beste for
klubben. Blant an¡et løste de
ut panteobligasjoner, betalte
ned gield og støttet på alle muIige måter.
Eldres-avd.
Iæder: Arvid Haraldsen
Hovedstwe
Leder: Birger Johansen
Nestleder: Ole Dehli Rüser
Sekretær: Alf Steen Hansen
Kasserer: Øyvind Larsen
Styremedlem: Rudolf Hansen
Styremedlemrner: Sverre Borvik, Einar Pedersen, Erik Hansen og Tor Bergene
Dameavdelineen
Leder: Toni Ulriksen
Skiutvalg
Rag¡rar Pettersen, Kjell Haraldsen og Iæif Pedersen
FotballEruppa
Leder: Rolf Hansen
Nestleder: Kåre Larsen
Sekretær: Thor-Olaf Marthinsen
Oppmann: Storm Andresen
God øKonom¡
I
60-åra
var det stor fremgang
på alle områder, både sportslig
og administrativt. Det ble satt i
gang en omfattende medlemsverving, blant annet ved husbesØk, og medlemstallet økte
fra 259 tit 330 medlemrner, en
økning pâ 27,4L prosent iløpet
av et år. Dette var i 1965, og
økningen fortsatte med
de
Stag-Avisa
Red.alrtØr : Arvid
Vi kan ikke finne noen oversikt
over de Øwige styremedlemmer, men Toni lIlriksen var
nesten et helt stYre alene helt
tit avdelingen ble oppløst 13.
oktober 1965. Da hadde Toni
sportslige fremganger. I 1966
hadde vi en kontingentimg¡ng
på 100 prosent. Samtlige medlemmer hadde betalt ein kontingent. Økonomien bedret seg
betraktelig også ford'i vi leide
ut bussen vår, leide ut vårt
gamle klubbhus
i
sotttmer-
feriene, og bar svært restriktive med hensyn til utgifter.
2L
Haraldsen
Redaksjonsetab: Kjell Ha¡ald8en
Busskomite
Formann: Arne Nyland
Medlemmer: Herman Gjerterud, Arne Dahl, Svein Pedersen og Jan Aanes
Dessuten må det nevnes at
cupen 1969 ga 8.000 kroner i
overskudd. Det eneste tilbakeslaget vi hadde på den tiden
var oppl6sningen av dameavdelingen. Heldiryis kom den i
gang i mars 1968 med Signe
Mary Ottersen som leder. De
gvnge styremedlemmer var:
Jorun Skogheim, Harriet Riea,
Gerd Teien, EIla Andersen
Tove Hansen. Dette var
eneste seks medlemmer
i
og
de
av-
delingen, men medlemstallet
øket senere til 22. Bussene vi
kjøpte Yar en god investering.
Med fem lag i aktivitet var vår
egen buss viktig for å holde
utgiftene nede.
Stor tilstrØmning av yngre
Et av Stags mange grode juniorlag, her 1973-J-aget, som ble kre|smestere i B-setien, Bak fra
vens:re: Ragtnar Haraldsen, Rune Andresen, Reid.ar Sundby, Hákon Gjeterud, Tor Erik Østby, Ivat
Skjærve, Tom Evang: Larsen og TagTeder Rolf Ilansen. Foran fra vensEre: Arve Larsen' Per GrøtEerød, Per Boye-Karl-sen, Tom Hoffgârd Larsen, Roar Larsen, Terje Evanq Larsen og Per Andets Ø1'e.
Mange navn som senere utmerket seg med bravour fotrbaTLbanen.
Som for de andre gruppene i
Stag, tiltok som nevnt tit-
Det kan trygt sies at dette sto-
re frivillige
arbeidet
for
de
strgmmingen av de aller yngste
mange barn og unge ikke alltid
i seriekamper. Dette stilte igien store krav til
I
i distriktet også til fotballgruppa. Fra slutten av 1970-tallet
og noen år fremover, stilte på
det meste fotballgruppa med
hele 18 lag
er blitt tilstrekkelig verdsatt i
loka-lsamfunnet. Vi tenlcer da
spesielt på den offentlige siden'
denne perioden satset fotball-
engasjement
gruppa spesielt mye på den
sosiale siden ved virksomhe-
transport av de mange lagene.
ten. En rekke sammenkomster
ble holdt på Staghuset, julebord var populært, og en rekke
fra ledere og foreldre med â. skaffe trenere,
oppmenn og ikke mi¡st til
11
sosialt pregede ¿¡¡angementer
spesielt for de yngste. Samtidig
var A-laget inne i en fin periode rent idrettslig. Dette måtte
oppmuntres. Gjentts¡¡1 styrets
bevisste politikk kan det nevnes at i 1978 ble awiklet en
treningsleir i Blokkhus i Danmark, der også juniorlaget var
med. Til saûrmen 90 personer
som hadde noen trivelige dager
på den da¡ske vestkysten. Utgifter til dette ble dekket gjen-
nom en lanþ rekke atrangementer basert på frivillig innsats. Den fi-ne sesongen endte
med at A-laget var så nær ved
å rykke opp i 3. div.
Denne gode trenden fortsafüe
de nærneste årene, og ved
avslutnilgen av l982-sesongen
var det klart for opprykk til 3.
div. for A-Iaget. Dessverre for
klubben ble opprykket bare av
kort varighet. Neste ar bar det
ned i 4. div. igjen. Forventningene til denne sesongen ble
således ikke innfridd, verken
sportslig eller økonomisk. I
årene etter 1983 og fr"m til
jubüeumsåret i år, har A-Iagets
tilholdssted stort sett vært å
pendle mellom 4. og 5. divisjon.
Nå i jubileumsåret er tilholdsstedet 5. div.
Men selv om enkelte kanskje
rynker på nesen av dette, og
synes det er svakt av en klubb
med det befolkningsgrunnlaget
som Stag har, skal man ikke
glemme det enorme arbeidet
som er lagt ned og legges ned
for de yngste i nærmiljøet. I
flere år, fra slutten av 1970tallet og oppover i - 80-årene,
var Sports-klubben Stags fotballgruppa den største i søndre
det av Vestfold Fotballkrets
med deltakende lag som varierte i a¡tall fra 18 til 14-45. Den
alt overveiende del av dette
besto av gutter ogjenter under
[l ar,
Dette forteller at om ambisjonene kanskje ikke var de helt
store, kombinert med at Stag
nærmest var en rekrutteringsklubb for andre og større
klubber, så er det en imPone-
rende mengde unge som har
hatt glede og nytte av den virksomheten som Stag driver. Det
forteller også at Stag har vært,
og er, den dominerende frivilli$e organis¿sjon i denne delen
¿y þsvnmrrnen. Bak dette ligger
et utall av gratistimer nedlagt
av engasjerte tillitsmenn og
tillitskvinner.
I
er
unge og energiske
inn i ledelsen
av fotballgruppa. En ny giv er
på gang når det glelder øko1¡omi, rekruttering, sosialt og
idrettslig. På annet stæd i denne jubileumsberetningen tat
gruppaÊ formann, Gunnar Engebretsen, for seg de tanker og
visjoner Bom man har for fotballgruppas frantid, ja hele
klubbens framtid.
dag
mennesker valgt
Stags æresmedlemmer
RudoTf Hansen, klubbens
første
æresmedlem
. Mangeá.rìg
materiaTforvaTter
spesielt øye til
(7965)
med
sverre
Gundersen,
kTubbens første
formann. Utnevnt ci7
æresmedTem i 7983
mange
fra 7987.
spiTce flere ât Pá Stag
etter stífte7sen.
Mangeäríg leder av
ETdres avdeTìng
g:ressbanen. Dessucen
Tagets suverene keeger
i
Egri77 Steen Olsen,
æresmedlem
är.
23
Tryrye Bringsvor,
ütnevnt ti7 æresmedTem
1 jubiTeunsâlet 1995.
Har en finger med i det
meste som skjer i Stag.
Arbeidskaqasitet av de
Svein Ottesen,
æresmedTem fra 1989.
Har bekledd de fTeste
verv i kTubben. Hans
engasjement strekker
seg over 38 ár. 131 A-
sj eldne
kamper.
Småplukk
Bjarne Larsen og Rolf Hagen
var klubbens første representanter under kretstinget På
Hotell Klubben i Tønsberg 25.
november 1946. Rudolf Hansen
I
d
var den første På distriktskurs
for trenere. I 1952 ble Erling
Sørensen som den første auto-
risert som dommer'
Birger
Johansen er klubbens første og
retts m e rke-statu ette n
For første gang i klubbens historie ble det i 1976 delt ut Idrettsmerkestatuett til med-
lemmer av Sportsklubben Stag'
De tre som sk¡ev historie var
eneste styremedlem
i
Vestfolk
Fotballkrets. Han var
medlem
i
også
kretsens tekniske
komite og donmerkomiteen.
Olav Dalen, Bjarne Bergstrøm
og Per W. Svendsen.
Kummerlige håndballforhold
Sportsklubben Stags håndballgruppe var utvilsomt den
gruppe som hardest flkk følge
mangelen på anlegg. Da hånd-
ballsporten virkelig begynte å
gripe om seg rundt 1970, og de
unge strlm-met til denne idrettsgrenen, begynte også behovet for idrettshaller à glØe
seg gjeldende. Stags anleggsmuligheter for 25 år siden va¡
en utendørs grusbane, som i
1972 ble belagt med asfalt.
Behørig åpent 2. juli dette året,
bivånet av representanter fra
kommune og krets. Innendør-
Fra et av de
mançJe
grode damehândbal7-
lagene.
Janne Sjønnesen
i aksjon
24
'strening fore'gikk i trange
små gymnastikksaler med
og
de
problemer dette medførte.
Men til tross for kummerlige
forhold kjempet damelaget i
L972 om opprykk til 3' div. Det
ble dessverre tap i finalen.
Damer jr. og pikelaget sPilte
seg fram til KM, og Pikelaget
tok i 19?1 finalePlass i den
store Farriscupen. Jr. damer
gjorde det samme året etter,
men tapte knePet for fiorårets
norges-mester i klassen, Stabæk.
Flere av damelagets sPillere
ble dette året tatt ut til krets-
laget, og kom senere til å danne grrüìnstammen På Larvik
T\rrns framgangsrike damelag.
Overgangen til klubber med
helt andre treningsm.uligheter
(idrettshaller) enn de Stag
kr¡¡ne tilby, var i 1970-arene
påtakelig. Forsåvidt ingenting
å si på at unge dYktige idrettsutøvere ønsket seg best mulige
trenings- og spille-forhold, men
var en frustrerende faktor for
gruppas ledelse.
Denne utviklingen førte til at
krefter i håndbatlgruPpa, spesielt den flerårige formann,
Arvid Haraldsen, begYnte å
arbeide med tanken om id-
rettshall. Som kjent, og som
fortalt annet sted i beretningen, var det mange skjær i
sjØen som skulle Passeres innen Stavernhallen sto ferdig
i
1986.
I
19?3 ble også herrehåndball
tatt opp i Stag. Dette året over-
rasket det nYstartede herrelaget stort ved å bli n¡' 3 i 5'
divisjon. Igjen ble
jr' damer og
i sine
pikelaget k¡etsmestre
klasser.
Men de innendørs ¿¡snin$sforholdene ble en avgjgrende
faktor for håndballsPortens
utvikling i Stag. SPesielt etter
at Håndballforbundet í L974
bestemte at alle seriekamPer
skulle foregå in¡endørs' Dette
pàlørte klubber som Stag store
problemer både med trening og
awikling av
seriekamPer.
îrening for enkelte av lagene
foregikk i haller over store
områder. Ofte På sene kvelds-
timer. Dertil var det ikke u-
vanlig at Stag måtte sPille sine
hjemmekamper i hall så langt
borte som Hol¡nestrand' Inntektene ble selvfølgelig der
etter.
En viktig inntektskilde
i
tiden var ile mange
denne
hånd-
ballcuper som grodde fram'
Stag skulle også ha sin, og i
19?3 så Minnehallcupen da
gens lys med 10 deltakend
lag. Denne cupen slo etterhver
godt an, vokste seg st4ne o,
større med årene, og har På de
meste hatt deltakelse av 8
lag. Mirnehallcupen har i all
år vært en viktig inntelctskild
for en god og forsvarlig drift a
gruppa. Samtidig er Minne
hall-cupen et arrangement sor
krever full innsats av ikke bar
tiltitsvalgte, men også voksn
aktive og passive medlemme
med awikling av kamPer, bt
spising, in¡kvartering og vakl
hold. Dette har handbat
gruppa i alle ar klart På
utmerket måte.
Vi har nevnt de sterkt
e
begrer
ssfls f¡sningsmulig-hetene so¡
turn og håndball slet med fr
Stavernhallen og groPhallen P
Holmejordet omsider kom. F<
håndball-gruppas vedkomner
de var disse problemene €
gienganger i ¡g¡sldingene.
*Situasjonen for innendørl
trening er meget vanskelii
Gruppa leier g¡mnastikksaft
på skolene. De er trange c
små og gir lite rom for utvil
lings-muligheter. Dette komb
nert med stor aktivitet, Itggt
til
grunn for at aktive sØkr
andre klubber. Idrettshall r
en livsbetingelse'' Slik het d,
ofte i grupp." ¡tPg[dinger'
hodepine
Hallbrul< - en øKonomisk
'for de
var tilþsf,
Rent sportslig har
da-me- og herrelag
grupPas
giennom
å¡ene stort sett sPilt i 4' og 5'
divisjon med sporadiske besØk i
3. divisjon, Arsmeldingene
forteller om en vekslende oPPslutning on gruPpa giennom
å¡ene. Antall lag Påmeldt i
seriene har variert mellom ni
og 16, og med en noe sYnkende
tilslutning de senere årene.
Optimismen var stor da Stavernhallen ble tatt i bruk i
1986. Herrelaget sPilte seg
oppi 3. divisjon, og interessen
blarrt yngre jenter og gutter var
snmrns
påtakelig.
gialdt
ilet
når
felle
Publikun.
Men bruken av Stavernhallen
og tildeling av treningstimer
førte til problemer for gruPPa i
innkjøpsf¿sen for hallen. Det
ble kamp om tilgiengelige timer, misnØye med tildeling til
andre grupper' men dette ble
etterhvert avklart ved at
håndball og turn ble Prioritert'
Derimot begYnte snart den
økonomiske siden ved leie og
bruk av hallen å melde seg.
t(emmunes leiesatser i forhold
til
behovet førte
25
til
mang en
ansvarlig
hodepine
det
i
årsmeldi
Således heter
nreduksjonent
gen for t992 at
de kommunale tilskudd e
klubben økonomiske probl
mer. Leie av de forskjelli;
idrettshatler er en stor øk
nomisk belastning. Nå¡ et st
re på sine møter må bruke
prosent av tiden til å snak
om hvordan man skal skal
penger, må noe være galt.
burde heller ha brukt den
I
tiden til å snekke om idretts
ge aktiviteter", heter det.
Men giennep i|¡s¡.lig innse
og fantasi har håndballgruP
tross alt alle ar klart å ha
oversikt og en fomu-ftig økonomistyring tilpasset aktivitetene. Her ha¡ ikke minst Minnehallcupen vært en høyst
medvirkende faktor.
Bruken av Stavernhallen og de
mange lag i aldersbestemte
klasser føúe tll, mye arbeid, og
nldven¿ligheten av en foreldref6¡sning ble igien et aktuelt
spØrsmåI. En slik fo¡gning ble
I hovedforeningens årsmelrling
for 1988 står det fØIgende:
da også da¡net. Den viste seg
snart å bli en forløsende faktor
for gruppa. Særlig når det
gjaldt transport til og fra kamper og ved betjening av kiosken
i Stavernhallen. Det er all
gru¡n til å gi honnør til de
mange foreldre som har benyt-
"Det rettes en takk til foreldreforeningen i håndballgruppa
for den innsats som er lagt for
dagen. Dette positive arbeidet
har medført at de andre gruppene i Stag nå vil starte slike
foreldreforeninger. Positivt
arbeid har med dette skapt
ringvirkninger.
tet timer av verdifull fritid i
helgene
til
beste for både sine
egne og andres unger.
Stag-gutten / Stag-jenta
Einar Pedersen 1952
Arnold Larsen 1953
Frank A. Fagerheim 1953
Norrrann Johannessen 1954
Erik Hansen 1955
Rolf Hansen 1956
Tony lllriksen 1961
Peder Brateng 1961
ft¡1delf flansen 1963
Arvid Haraldsen 1966
Rigmor Pedersen 1967
Svein Ottesen 1968
Egill Steen Olsen
1977
Gunnar Engebretsen I97 7
Storm Andresen 1983
Arne Bech
Kå¡e Larsen 1980
Gu¡nar Risa 1981
Unni Risa 1991
Hariet Risa (1979)
Trygve Bringsvor 1987
Ame Bjørg Bringsvor
øy.ørr'ð' Larsen
Tornod Corneliussen
Jan Helge Jacobsen 1985
Unni Ringdal 1985
Bjarne Bergene 1988
OIav Dalen 1989
Gunnar lhutsen 1993
Kretqpestere håndballen
L97t-72 KM småpiker og piker
L972 Utendørs KM jr. daner
L974-75 KM dnmer 6. d.iv og
herrer 6. div.
L975-76 KM d¡mer 5. div. og
KM herrer 5. div.
L976-77 KM dnmer 5. div.
L978-79 KM damer 4. div. og
KM gutter
1983-84 KM hener 5. div.
1984-85 KM d¡mer 7. div.
Turngruppas lørste àr
BiTdet er hentet fra turngrruppas oppvisning pà Stagbanen i
26
1983.
Turngruppa er den yngste aktive gruppa i Stag-familien.
Stiftet 17. november 1969
Men den frkk en trang fpdsel.
Motstanden var til dels bety-
delig. Fotball var det
Stag
skulle konsentreres seg om, og
ved å danne ei turngruppe ville
klubben gape oYer for mye,
mente motstandere.
Men det var folk i klubben som
sterkt hevdet behovet for ei
turn- og gymnastikkgruppe.
Mange unger i området dro til
overbevist om berettigelsen av
turngruppe. Foreningens årsmØte lot seg overbevise, og 11.
november 1969 var gruppa et
faktum. Ei gruppa som etterhvert skulle vise seg å bli den
som vi¡kelig satte Sportsklubben Stag på idrettskartet.
mo-
zen med Kari Korsdal
Økonomien var heller skral de
første årene. Styret beklaget
seg oYer at tilskuddene f¡a
Bjprnstad, sekretær Jenny
Aas, kasserer Dagheid Sandersen, styremedlem Kari Laurit-
som
partier der.
Tïeningen høsten 1969 fikk
god oppslutning, vel 50 jenter
og 30 gutter. Allerede året etter, 1970, deltok Stag i kretsturnstevnet med 25 jenter og
18 gutter. De første instruktørene var Hans SØver:n og Hans
for guttene og Else
Det startet med et utvalg i
Tombre
årsmøte
en liten kuriositet kan nevnes
at Hans Støvern fikk
1968. Dette fungerte fram til
i 1969. Da hadde man
sondert terrenget såvidt godt
at utvalgs-medlemmene var
har 70 aktive, samt et
kan varaformann Arnfi¡¡
Gruppas første leder ble Per
Svendsen. Med seg i styret flkk
varamedlem.
herdig for stiftelsen av ei turnBruppe, var Per Svendsen. Han
må sies å være initiativ-taker
til dannelsen av turn-gruppa.
12,50 pr. time i godtgiørelse
for si¡ i¡struktørvirksornh et.
Neste milspal for gruppa var
at den i april 1970 ble opptatt i
Vestfold Gymnastikk- og turnkrets. I arsmeldingen for det
første året heter det at gruppa
sjonsparti pà 2O under ledelse
av OIav Dalen. f¡'sninga foregikk i Stavern skoles g)rnmastikksat.
Lawik i vinterhalvåret for å
delta i turn- og gymnastikk-
En av dem som iwet mest i
kr
þsysflfg¡sningen var for små,
og at hovedforeningen ilke
riktig hadde aksspf,qt gmppa
som fullverdig del av Sportsklubben Stag. Den første deltakelse i bametumstevne
skjedde i L972. Da måtte hver
enkel jente og gutt betale 15
kroner i egenandel for bussreise til Horten.
Britt Hansen for jentene. Som
Økende oppslutning
plass- og pengeproblemer
men
I
I
tok
gruppa de første
1973
små skritt mot det som senere
skulle bli en paradegren i flere
år for Stag-turaerne, nsmlig
kon-kurranseturn. Da tok man
i bruk den såIcalte turnstigen,
et utviklingsprogram over 12
trinn i fire apparater. Nå hadde Brunla ungdomsskole fått
sin gSrmnastikksal, og store
deler av virksomheten ble flyttet ditb. I 1973 hadde gruppa
sin første juleoppvisning her.
Guttepartier og tre jentepartier
viste sine ferdigheter for et
begeistret publikum.
Behovet
for en
turngruppa
viste seg så absolutt å være til
stede. ft973, bare fire etter en
trang fødsel, var antallet på
turapartiene vokst til hele 100
jenter og 20 g¡tter. T\rrn var
tydeligvis en gren som slo spesielt godt an blant jentene.
Men alt var ikke bare glede,
spesielt Økonomisk. De tillitsvalgte sto på for å skaffe nødvendig pengemidler, og flere av
dem gikk av den gru-nn fort
trette. I årsmeldingen for 1974
ble det således beklaget sterkt
at foreldre viste liten interesse
til
å møte opp som støttespille-
re og til å ta tillitsverv. Akkurat dette ble en stadig tilbakekommende beklagelse.
Etter at det 1975 kom nye aldersbestemmelser, meldte det
seg et stort behov for såkalte
lekepartier, bedre kjent som
n6stepartier. Hele 50 nøst€r
meldte seg umiddelbart.
21
L976177 erkjente man i g¡1ppa nødvendigheten av bedre
skolering for ledere og instruktører. De fleste tillitsmenn og kvinner, samt instruktører,
arbeidet for turn- og gymnastikksaken ut fra en nærmest
ideell holrlning, og uten særlig
kunnskaper om den mer avânserte del ved turn. Skulle man
beholde de unge ut over 12 å¡s
alderen måtte det mer avanserte øvelser til. Instn¡ktørmangel, særlig for guttene,
begynte ä glløru seg gieldende.
Skolering måtte til, noe gruppa
nå begynte å ta alvorlig. Nå
begynte også innkj6p av materiell. I første omgang ei matte
og en kassettspiller.
I
L977 fikk det første Stagturner:ne tildelt gylt merke
med krans for deltakelse i syv
turnstevner. Vi finner det verd
å nevne ved navn disse første
s1w: Sølvi Holhjem, Kari GrøtterØd, Ha¡rne Kristin Moe, Jorun Grevle, Cecilie Korsdal og
Hilde Marie Tombre.
Utmerkelser som gullmedalje
ryit med krans
begynte også
å strØmme på for de unge Stagog
turnerne under turnstevnene i
VestfoIk.
Turngruppas mangeårig frontfrgur, ekteparet Unni og Gun-
nar Risa, ble under
Velforeningens Utflybterdag i juli
1994 tiideit Stavern Vel prisen
for sitt mangeårige og entusiastiske arbeid for turrsaken.
Vel-formannen understreket i
sin tale at ekteparet Risa har
vært sterkt medvirkende tii at
Stavern er blitt satt på kartet
gjennom Stags konkurranseturnere. Han ia også vekt på
ekteparets arbeid for de unge i
distriktet.
Arsmeldingen for 1977 forbeller
at guttepartier måtte innstilies
på grunl av instruktgrmangel.
Derimot var det frn gkning i
aktiviteten blant nØster og
piker. Hele 175 unge var aktive
flere ganger i uken i datidens
små
skolegymnastikksaler.
Mosjons-partiet stabiliserte seg
på 35 glade herrer.
I
7977
var første garrg
Fikk Stavern
Vel-pris
Stag
i et landsturnssterme.
deitok
Det skjedde med åtte piker fra
12 til 16 år i Haugesund under
ledelse av Lillian Kristoffersen.
,'Risa-perioden" innledes
og Gun¡rar Risa har betydd
uhyre mye for turn og gym-
nastikk i
Stavern-området.
Unni ble dett året for første
gang valgt til leder av grtlppa.
Nå begynte de mange
unge
turnere å vise seg ute i nærmiliøet. Høsten 1978 var det påmeldt hele 240 til trening, og
oppvisninger ble gitt ved Kysthospitalet, foran fotballkamper, utenfor sykehjemmet,
og en stprre tropp ble sendt tiì
barneturnstevnet i Tønsberg.
Men økonomien var
. :1: _: :..,¡:
--. -.;-:$;ì
-.,
Turngruppas Mix-Iag før avreise tiL l-andsturnstevne i Tromsø i
7981. Foran fra venstre: Lisbech Simensen, Kari Rasmussen,
Sittende Li71 Johansen, Kitty Øpstad, unni Risa. 2. rekke: Øyvind
Ra.smusse-¡?, Dag ,fohansen og Carof Svendsen' Bak fra venstre:Gunnar
Øpstad, Sigurd. Simensen, Gunnar Rìsa og Raginar Svendsenav innsatser til de mange tíIII978 in¡-ledes det vi er dristige nok til å betegne som Risalitskvinler og -menn som har
perioden. Det må erkjennes, arbeidet for turngruppa gjenuten å redusere betydningen nom årene, at ekteparet Unni
1A
flaske-
halsen. Tirrrer, ja nær sagt
dager gikk med til å skaffe
penger. I takt med vekst og
representasjon trengtes ensartede drakter og flere apparater.
Etter iherdig innsats kunne
gruppa i 1979 gå til in¡rkjøp av
bom og sk¡anke til 14.000 kroner, Det første konkurransepartiet for gutter ble satt i
gang, en grerr som i de påfølgende år virkelig satte Stag på
Iandets turnkart. 15 gutter ble
med, Dette skjedde samtidig
med at turngrrrppa kunne feire
sitt 10 ars jubileum. Dette ble
markert ved et ministevne på
Stagbanen.
Men det skjedde mer i jubiler¡msåret. 300 piker og gutter i
alderen fen til 16 år va¡ aktive
i gruppa. Det er grunn til å
anta dette må være blant de
største sosiale og idrettslige
satsing noen frivillig orgânisasjon i Stavern-om¡ådet overhode har ytet overfor bar:n og
unge.
I 19?9 frkk Stag også tre tredjeplasser i topp-konku:ransen i
barnetr¡r:n-stevnet, og det var
deltakelse i landsturnstevnet.
I 1980 gikk man til ytterligere
apparatimkjgp, en dameskralke, en såkalt tjrrkk¿s eg s¡
springbrett. Samtidig ble det
dannet en Mixtropp. Apparatin¡kjøpene ført€ til at man fikk
plassproblemer i g¡mnastiJrk-
salene. Nå begynte man vi¡kelig å se f¡am til at den lenge
etterlengtede hallen ble en
realitct.
I 1980 sto Sportsklubben Stag i
spissen for ar"rangementet
"Stavern 90,, forløperen til
Glade Dager, og her viste turngruppa seg fra sin beste side
med bl.a. oppvisninger. Noe
den for Øwig har markert seg
med årlig under Glade Dagerarrangementene og Idrettene
eller Barnas Dag. I 1980 ble
det også Mix-troppen etablert,
og for første gang deltok Stag
med voksne - Mix-troppen - på
tur¡stevne. Det var i Notodden.
1982 fikk Stag sin før¡te
kretemester i turn. Det var
Lars Gunna¡ Risa som tok
dette sin Øvelse i ringer.
Nå var gruppa blitt så stor at
skulle man yte rettferdighet til
alle de aktive unge bestemte
mâñ seg for å flytte juleoppvisningen til Frernhallen.
Dette ble en suksess, med god
omtale .i avisene. Disse arlige
oppvisningene ble holdt i
Framhallen inntil Stavernhallen kom i drift i 1986.
I 1982 fikk turngruppa også ei
(undergruppÐ - turnmarsjgruppa. Flere tummarsjer ble
arrangert i de påfølgende år,
til dels god deltakelse.
Denne undergnrppa ble senere
nedlagt.
med
.Ä¡et etter deltok den sar'me
tropp på st€vne i Tromsø, og
Stag arrangerte minimesterskap, piker under ni fu.I
Var Stags største gruppe
Medaljene berynte etter ttverE â sÈrøNne inn for Stags unge konkurranseÈurnere.
IIer Kennelh ThorsËeinsen ogi Lars Gunnat Risa med 7ag guTTmedaljer fta
l-andsdelfinalen i Bergen i 7984. Lars Gunnar ogsà med bronsemedalje í hopp.
29
I
1984 kun¡e årsmeldingen
berette at Turngruppa nå var
blitb Stags stØrste gruppa med
450 medlemmer. Det er verd å
nevne at turnentusiasten Olav
Dalen dette året takket for seg
etter 15 års sammenhengende
instruktørvirksomhet. For første gang deltok Stag dette år i
ungdommens landsturnstevne
med 40 deltakere. Aerobic va¡
nå blitt et nytt triminnslag.
Den driftige turngruppa la
også denle øvelsen under sine
vinger og dannet et dameparti.
De to neste årene, 1985 og
1986, ble på flere måter mer-
keår for turngruppa. Idrettslig
var gruppa i klar f¡amgang,
samtidig som Stavernhallen
ku¡ne tas i bruk.
I
1985 var Stag den femte stør-
ste gruppe i
ungdommens
lands-turnstevne i Bergen med
39 deltakere. 7L7 deltok i bar-
neturnstevnet for Vestfold,
landslagssamling. Den sâmrne
turneren fikk gull i lagkamp
landsfinale, samt guII i ungdommens landsturnstevne.
Stag fikk sitt fØrste napp i den
oppsatte vandrepokalen i
krets-mesterskapet.
Den tradisjonsrike turngruppa
i naboklubben Larvik TUrn
viste nå en nedadgående trend
når det gialdt aktiviteter. Etter
forhandlinger ble det dette å¡et
imgått treningssamarbeid
med LT.
hetstiden for Stag turn. Man
fikk dra utmerket n¡rtte av de
mesterskapet, som den også
var i de etterfølgende års KM.
FøÌgende Stag-turnere ble i
1985 kretsmestere i apparatturn: Helle Marie FgSmum,
Espen Sa-ndal, Per Erik Skogh:nd, Kenneth Thorstensen og
Lars Gu¡lar Risa.
Var den idrettsiige aktiviteten
stor, var styreaktiviteten ikke
mindre. Men her gikk en stor
del av tiden med til å finne
økonomi god nok til å kunne
følge opp det idrettslige nivået.
Oppfinnsomheten var stot,
samtidig som foreldre ble utfordret til å stille opp. Dette
Iyktes i særlig gracl nar det
gjaldt konkurranseturnerne.
Nye milepæler
På mange måter kan året 198?
stå som in-nledningen til sto¡-
og
Lars Gunnar Risa deltok i
I 1985 var Stag den fgrende
klubben under krets-
gode treningsforhoidene
i
Sta-
vernhalìen, og resultater
og
oppslutning begynte å vise seg.
RS-partiet - rytmisk sports-
gymnastikk for jenter tok seg
opp med gode resultater i
kretsmesterskapet. Pikenes
konkurranseparti
Stag/Nesjars Mix-Eropp som b7e norgesmestere i Bodø i J-994. Herretropp bak fra
venstre: P.A. Mathi"en,,f. Røqeberg, T:H, Svendsen, G. Ma.hisen. T, Kristensen,
L. Rudskjær, J. Winthers ogi A. Bergkása. Mix-tropp-foran fra venstre: C. Berg
(bak), R. skaanes, L.G. Risa, I'. J, Isachsen, T. Aanstad, H' FØynum' E'
Mathisen og K, Thorstensen.
30
fikk
tilgang
på nye forsterkninger, samtidig
som partiets to fremste turne-
r€, Helle Marie Føynun og
Hanne Swa¡ ku¡ne notere seg
for en rekke fine resultater så
vel under KM som under
landsturnstevnet. Det må her
nevnes at Helle Marie tok gull
på bom under landsturnstevnet.
For guttene ble nye milepæler
nådd. Høydepunktene var resultatene fra Landsfilalen og
Ungdommens Landsturnstevne. Kenneth Thorstensen ble
yi¡¡er av sin klasse sammen_
lagt. Han vant dessuten tre
apparatfinaler i Landsfinalen i
1986. På ungdommens Landsturnstevne vant han tre gullmedaljer. Lars Gu¡nar Risa
seiret i ett apparat.
Men selv om framgangen vat
god, hadde ma¡r treningsmessig visse mangler, og det ble
.etterhvert vanskeligere å henge med i toppen. \denge klubber hadde fått grophaller, og
nødvendigheten av en slik hall
begynte å bli påtrengende.
Men den store aktiviteten i
gruppa dreide seg så langt fra
bare om konkurranseturn. Den
alt overveiende virksomhet lå
på det mer gemybtlige plan.
Man hadde i gang en gym-mix
tropp, et jaazpartí for piker
oYer 16 år, et mor-far-barn
parti som i 1987 fikk en varm
velkomst med 20 ba:n og deres
foreldre, samt et RSJekeparti
for sju års piker. Gruppa var i
1988 også såvidt dristige at
den søkte om å a¡:rangere NM
for gutter og jenter. Men tapte
imidlertid i konkurranse med
Eidanger.
Et fullsatt gympingparti trente
på Fredtun.
Stag Turn fortsatte å ta godt
for seg av premiebordet i kretsmesterskapene, både på jenteog guttesiden. Nye navrì Yar
kommet til i konkurransepartiene. Spesielt så rek¡rrtteringen ut til å bii god blant
guttene. Men med RS-troppen
begynte vanskelig-hetene
à
melde seg. Interessen blant de
unge aktive var for nedadgående og flere sluttet i lgpet av
1988/89.
Konku rranse og sosialt engasjement
gjen:eomgående trekk i
turngruppas historie har vært
dens store sosiale engasjement
i nærmiljøet, og at den alltid
har hatt for gye at flest mulig
bør med i idrettslige aktiviteter. Som følge av dette, begynte
gruppa, som den første i kommunen, i 1989 å jobbe med et
parti for psykisk utvildings-
Et
hemmede. Partiet, på 8-10
stykker, kom i gang og utviklet
seg til en glad gieng med jevnlige trenings-kvelder. Etterhvert kunne de også delta i
oppvisninger.
Nar vi overfor har nevnt gruppas sosiale engasjement, kan vi
nevne at ut fra oppgaver til
årsmøtet i 1991, var 213 gutter
og jenter under 16 år med i de
forskjellige partiene
i
Stags
turngruppa.
I
var et ¡¡ssflvanlig aktivt
år for gmppa, med 20 års jubileum og en lang rekke arrangementer og oppvisninger. Styreprotokollen forteller om virksomheter som giennom-føring
1989
stevner,
Omlegging av aktiviteten ble
oppvisninger, idrettsmerkeprøver, marsjer, bingo, rebusIøp for biler og deltakelse i
Glade Dager. Alt dette krevde
en høy grad av innsats, ildrc
nØdvendig. Blant annet ble det
av konkurranser,
minst av styret og
gruppas
instruktører.
I
L99U92 hadde gruppa fått
den lenge etterlengtede groP=
hallen på Holmejordet. Hallen
var et høyst velkomment tilskudd og til stor hjelp for trening i tekniske øvelser. Men
hallen ble etterhvert dyr å drive. Ekstra innsats måtte til for
å skaffe til veie de nødvendige
penge-midler. Og nettopp de
tillits-va-lgte tidsbruk for å
skaffe penger til drift, satt oPP
mot det de egentlig skulle
stelle med, nemlig rekruttering
og idrettslig aktivitet og framgang, skulle etterhvert fâ' føLger også for Stags turngruPPa.
På 90-tallei ble denne problemstillingen mer påtrengende og merkbar.
31
innledet samarbeid med Nesjar, og en mix-tropp ble dannet. Siste ar - 1994 - ble i turngruppa betegnet som et jubelfu. Omlegging av aktivitetene
ha¡ vært svært vellykket, noe
som ga seg utslag i stigende
interesse og igjen Økning av
antall aktive, For de aller beste
resultatene sto Stagô{esjar
mix-tropp for ved å ta bronse i
EM i Hamburg, gull i NM i
Bodø og bronse i Nordisk i
Finland.
IDRETTENS DILEMMA
Avslutningsvis tar vi med følgende hjertesukk fra gruppas
mangeårige leder, Unni Risa, i
årsmeldingen for 199293 som
nok dessverre er illustrerende
for idrettens utvikling:
"Etter å ha sittet i turngruppas
styre i 14 är, derav 12 å¡ som
leder, tenker jeg tilbake til de
gode 80-ara, hvor vi først og
fremst jobbet med idretten vår,
og som resultatene i flere gode
toppturnere og store massetropper. Vi dro f.eks. til barneturnstevne med to fulle busse¡.
Men det har skjedd radikale
forandringer de senere fu. Nå
er det økonomien som står i
fokus, og idretten seiler sin
egen sjø. Vi har ikke fått tid til
å jobbe med rekruttering,
og
heller ikke tatt oss skikkelig av
trenerne. På trenersiden er vi
inne i et generasjonsskifbe, og
de unge trenerne burde har
fåLtt hjelp til forberedelser/planlegging av treneroppgavene sine. Så kan man si at
dette ikke er noe spesieit for
oss, men vi kan il<ke bare godta
at det er slik. Vi må prgve å
gjøre noe med det!
Kanskje burde vi love hverandre at i 1994 skal det brukes
mer tid til REI(RUTTERING!!!
et optimistisk håp om
fulle busser og ioppturnere,
ønsker jeg alle tiliitsvaì.gte i
året som kommer LYKKE
Med
TIL!!,
Skrev Unni Risa. Det er all
mulig gïunn til å slutte seg til
ønsket,
Agnes
Helselag
Agnes Helselag har i mange år
vært en trofast bruker av Staghuset til dine medlemsm/ter og
arrangementer. Samtidig har
iaget vært en næÍnest årviss
giver av sitt overskudd tit Stag.
Det kan nevnes flere rene pengegaver, fierns5rn, penger tiì
utstyr og inventar til Staghuset. Ja, til og med pussing av
de mange pokaler har lagets
medlemmer deltatt i. Agnes
har alltid hatt et
spesielt Øye til klubben og dens
aktiviteter. "En sunn sjel i et
Helselag
sunt legeme, er
har pá mange måter opptatt
dette mottoet i sitt eget arbeid
gjennom den genergsitet det
har vist Stag gjennom årene.
Fotballgruppas styre
FotbafTgruppas styre i jubiTeumsâret. Foran fra venstre: Per Grøtterød, Gunnar
Eng:ebre:sen oq Rønnaugi Engleíveen. Bak Fra venstre: Bjørn Sandmæ7, 'Tan
Lotheringrton, Tom Evangi Laîsen og Daq Ivar Rakke. Leder spotEsutvaTget, Reidar
Haugene, ogt leder utdanningsutvafqet Rune Andresen var ikke til stede da biTdet
b7e tatt.
'¿
')
idretts-
bevegelsens motto. Helselaget
Håndballgruppas stYre
-
;t'
styre. Foran fra venstre: Anne Gro Anundsen, TorhiLd Aamodt,
BjørS Bringsvor, Inger Beate Larsen. Bak fra venstÍe: Sigurd Simensen, Egil
Lorang KarLsen og Jan O7e Steen Olsen-
HânbaJJ-gruppas
Anne
Turngruppas stYre
Turnqruppas styre: Karianne Aabol (t.v.),
Kristoffersen.
Lars Gunnar Risa, unní Risa og
33
Hanne
Gnrppeformenn
Fotball
,furn
Hårdball
Dnrne
Eldres
Arvid Ha¡aldsen
Egil Bordøv
Arnfinn Bjørnstad
Arnfinn Bjørnstad
Unni Olsen
Marit Haugene
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
L974 Kjell Skifeld
K{¡e Larsen
Reidar l(ristiansen
Egill Steen Olsen
t975 Gunnar Engebretsen
Trygve Bringsvor
Hans Støvern
Elin Haugene
Ruth Engebretsen
1976
Gunnar Engebretsen
Olav Dalen
Ruth Engebretsen
Egill Steen Olsen
L977
Svend Johansen
YnryeAnvik
1978
Reidar Haugene
Unni Risa
Unni Olsen
Unni Olsen
1979
Svend Johansen
Egil Borge
Bjørg Pedersen
1980
Svend Johansen
Tryrye Bringsvor
Trygve Bringsvor
Trygve Bringsvor
Trygve Bringsvor
Trygve Bringsvor
Egil Borge
Bjørg Pedersen
198r
Rolf Svendsen
1983
Kjell Røilne
Kjell Rødne
Ove Lindstrøm
1984
L972 Reidar Mathisen
1973
Kjell Skifietd
Egill Steen Olsen
Øystein Haram
Un¡ri Risa
Bjørg Pedersen
Trygve Bringsvor
[Jnni ff,is¿
Bodil Ba¡nholt
Ove LindstrØm
Trygve Bringsvor
Unni Risa
1985
Svend Johansen
1986
Svend Johansen
Ka¡l Bjørn Andersen
Trygve Bringsvor
Joha¡ l(arolius
Unni Risa
Unni Ringdal
Lisbeth Simensen
1987
Håkon Gjeterud/Vera Flesche La¡s Thore Ekenes
1988
Svein Ottesen
Lars Thore Ekenes
1989
Rgnnaug Engesveen
Lars Thore Ekenes
Unni Risa
Unni Risa
Unni Risa
Trygve Bringsvor
Tor Johnsen
Trygve Bringsvor
Tor Jobnsen
A¡ne Bjørg Bringsvor
Anne Bjørg Bringsvor
Egil l(arlsen
Unni Risa
Ikke valgt
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
Egil IGrlsen
Egil lGrlsen
Ja¡r Gur¡nar Risa
Ikke valgt
EgiII Steen Olsen
Jan Gr¡nna¡ Risa
Ikke valgt
Egil l(arlsen
Unni RÍsa
Ikke valgt
Egill Steen Olsen
Egill Steen Olsen
1982
Gu¡nar Knudsen
1991 Gunnar Knudsen
t992 Gu¡nar Knudsen
1993 Jarle Skogheim
1994 Jarle Skogheim
1990
1995
Gur¡nar Engebretsen
Bjørg Pedersen
Unni Ringdal
Ikke valgt
Anne Bjørg Bringsvor
Anne Bjørg Bringsvor
Eldres lager fritidsklubb
Eldres Avdeling
i
Stag har ikke
alltid vært et samlingssted
utelukkende for klubbens seniormedlemmer. Den har faktisk
også drevet ungdomsklubb.
Det skjedde før kommunene
var kommet så langt at det ble
kommunale fritidsklubber med
lønnede ledere. I 1973 gikk
diskusjonen varm om kommunene Stavern og Brunlanes
hadde råd og mulighet til å
etablere fri-tidsklubb. Behovet
var så absolutt til stede. I Stag
sto det nye klubbhuset ferdig,
og kapasiteten var til stede for
økt bruk.Det var da Eldres
Avdeling fant ut at hvorfor
ikke giøre noe for de aller yng-
ste? Medleûrmer erklærte seg
villige til å sin del av oppsyn og
instruksjon, bordtennissPill,
kurong, flere kina-sjakkspill,
ludo og kortspill ble anskafret
frkk man fra ungdoms- og idrettsnemndene i Stavern og
Brunlanes; Brigde-klubben og
daværende Unitor.
Hver onsdag ut over vi¡teren
var klubbhuset fullt av unge
fra distriktet. Ja, ungene sto
nærurest i kø til de forskjellige
aktiviteter. Populært var
også
en tegneavdelingen.
Til tross for stuvende firlle hus,
hadde man ingen problemer
med å holde ro og orden,
res avdeli-ng gikk med-lemmer
på skift om å være til stede.
Samtidig passet også de eldste
ungdommer på at alt gikk riktig for seg. I tillegg til disse
kveldene, hadde Eldres også
dansekvelder for ungdom melìom 13 og 18 ar.
Ut over i aret kom komrns¡sas
mer inn i bildet med ungdomsklubber. Samme året kom
en ungdomsklubb i offentlig
reg i gang i Stags gamle
klubbhytte. Denne klubben ble
forløperen til de senere fritidsklubber på Jordet skole og i
Stavern.
I Eld-
"Eldres" et sosialt midtPunkt
klubbhuset og
av
Eldres Avdeling har helt siden
den ble etablerb vært ment å
være en stØttegmppe for de
idrettsaktivitet grupper i Stag,
og et sosialt midtpunkt for den
noe eldre del medlemsmassen.
Det må man uten videre kunne
konstatere at den til fulle har
lykkes i sin målsetting.
Gruppen, som helt siden 1972
har vært ledet av Egill Steen
Olsen, æresmedlem i Stag og
innehaver av Staggutter, har
månedlige møtnr fra september
til og med april. I en rekke å¡
Eldres kunnet registrere god
oppslutning om mØtene, med i
gjennomsnitt vel 30 medlemmer til stede. Det er ikke bare
(gamle inngrodde"
Stag-
medlemmer som finner veien
hit, men også en rekke pen-
sjonister som har flyttet til
området. Ikke minst gledelig er
det at vi blant disse finner flere
fra Sjømannshjernmet.
blir ledet med rutinert
og dyktig hånd av Egill Steen
Møtene
Olsen, Storm Andresen har sin
populære spørrekonkurra.nse,
det er beverbning og det er
lokale
kåseri med frlm/foto
personer som har noe å forrnidle fra sine reiser eller interesseområdet. Det kan nevnes at
bare en gang siden L972 }rar
det ikke lyktes å skaffe til veie
også
en kåsør. Ä"üg
""taogeres
julebord.
enskaffelse av
forskjellig utstyr til klubbhuset
har også vært en sentral oppgave for Eldres Avtleling.
Eldres Avdeling har gjennom
årene vært til god fi-nansiell
støtte for junioravdelingene i
Stags tre idretLsaktive gruPper. Hvert år er det gitt Pengesunmer til disse, kommet fram
giennom utlodninger. I den
forbindelse må ikke minst
etter semnrens,]åingsa med
Agnes Idrettslag, han var en
god dugnadsstØtte da gressbanen ble a¡lagt og åpnet i 1950.
navn som Tor Bergene og Sverre Rakka trekkes fram. De var
begge mangeårige laksefiskere,
og gà arlig fersk laks som utlodningsgjenstander.
Foruten å være en finansiell
stØttegruppe, påtok også Eldres medlemmer i flere år å
være vaktmannskaper under
fotball-kamper. Håndverkskyndige medlemmer var
med i husstyret og utfØrtn
verdifullt arbeid og rådgiving
ved reparasjoner og utbedringer av klubbhuset. Dugnad På
35
Eldres formann, Egill Steen
Olsen, har i alle ar vært et
ivrig medlen av Stag. Han var
med aktivt på Stags førstelag
Nå har han altså sittet
som
Eldres i sammenhengende 13 ar - siden 1972.
På mange måter har han vært
pytt og panne i ¿vflslingen.
Selv sier han at han har stor
glede av dette, og at han ha¡
interesse og trivsel ved det å få
formann
i
de eldres
til
å komme sâmmen.
Eldres Avdeling har også tidvis
hatt forbindelse og samarbeid
med Eldres avdeling i andre
Iokale idrettsforeninger. Dette
gielder spesielt N¡nset og til
dels Fram. Man har innbudt til
møter hos hverandre og utvekslet tanker og ideer.
Eldres avdeling
L2. nrai 19?2 kom Eldres avdeìing i gang igjen, og det første
styret var Egill Steen Olsen
(formann), And¡eas lversen,
Sverre Eriksen, Rolf Pettersen
og Leif Pedersen.
Ledere giennom 50 år
Sverre Gundersen 1945
Fra¡k A. Fagerheim 1948
Erling Sørensen 1949
Ernst Pettersen 1953
Thorleif Lorentzen 1955
Søren Næss Sørensen 1956
Peder Brateng 1957
Birger Johansen 1962
Svein Ottesen 1966
Gunnar Lauritzen 1969
Øyvind Wilhelmsen 1971
OIav Aarneshaugen 1972
Thore Olsen 1975
Fritz H. FrøIich 1980
Thor-Olaf Marthinsen 1981
Arne Høyem 1983
Svein Ottesen 1986
Gunnar IGrutsen 1988
Gunnar Risa 1990
Einar Aksdal 1991
En verdifull støttespiller
drift¡ge d.amer som startet og drev damegruppa under Stags første á.r. Bak fra
venstre: Kons:anse Hansen, Rìgrmor Pedersen, Astrid Hansen, Astrid Ní7sen, RagnhiTd
Melby, Synnøve Johannessen og MabTe FoTdvík. Foran fra venstre: hg;rìd Hansen,
riTTian Ha77berg, Toni ulríksen, Else sørensen og HarrieE Risa'
De
36
Stags dqmegruppe har vært en
verdifirll stØttespiller for hele
klubben, både gkonomisk og
gjennom god hjelp ved arra''gementer. Etter noen år i dvale
ble virksomheten i gruppa
gjenopptatt i mars 1968, men
awiklet i desember 1992.
Med den forholdsvis lille oppslutning denne gruppa har hatt
gjennom årene - þs¡sf,ningene
forteller om fra seks til 16-16
medlemmer på mgtene - er det
imponerende hva den har bidratt Økonomisk gjennom årene. Alle avdelinger innenfor
klubben har nytt godt av gruppas milde gaver, og spesielt var
klubbhuset et hj ertebarn.
For¡n åpningen av det nye
klubbhuset i mars 1973 jobbet
medlem.mer av gruppa nærmest dag og natt for å bli ferdig
med utstyr til huset. Og det
var ikke lite damene bidro med
til
åpningen. Hør bare:
Ny
oppvaskmaskin, komfiir,
bestikk, glass og steinþy og
selvsydde gardiner. I tillegg
vanket det 2.200 kroner til
selve huset.
i
junioravdelingene prioritert
Her gjaldt det gaver son
representert ved åpningsfest€n annet enn ved å ta seg
av bevertningen. Kanskje typisk for den tids kvinnes¡'n.
Ved siden av det rent sosiale
samvær var damegruppas primære oppgave å bistå under
arrangementer og å skafie
penger til de forskjellige virksomheter i Stag. Det siste klarte de gjennom en la-ng rekke
7. desember 1992 ble det be.
sluttet å awikle vi¡ksomheter
i gruppa. Da hadde man hatl
en tung periode bak seg mec
En a¡men ting verd å bemerke
forbindelse med åpningen av
klubbhuset: fil tross for at
damegruppa var tilsluttÆt hoved-foreningen, av gruppa ikke
tiltak.
Her kan nevnes julemessen,
mannequinoppvisninger, utlerlninger og gjennom den aller
viktigste inntektskilden, salg i
kiosken på banen. Det var
nærmest ikke et arrangement
på banen hvor man ikke fant
de phktoppfyllende damene i
kiosken, bak pølse-, kaffekjeler og sjokoladedisk.
Den fåtallige d"megruppa møtte alltid opp på årsmøtene med
en sjekk på noen tusenlroner i
bakhånd. I tillegg ble det underveis i året gitt forskjellige
gaver til gruppene, spesielt var
draktsett, baller og tilskudd ti
annet utstyr. Da Stag-fotballer
var på sitt hgyeste i slutten ar
1960-å¡ene, og gruppen relativ
nydannet, så damene det aon
sin oppgave å skaffe AJags
spilleme et representativt setj
av tr¡sningsdrakter. Gruppal
første tunge økonomiek løft.
sviktende oppslutning. Proto.
kollene forteller ortr næ¡asg1
ba¡e en hånalfutl medlemmer
til stede på mgtene. Gruppar
overskudd ble fordelt mec
4.000 kroner til hver av de trr
aJrtive gÌuppene i foreningen
øremerket junior-avdelingene
I tillegg fant gmppa plass tü
;nnkjØp av en rnikroovn tit
kiosken i Stavernhallen.
Det er å håpe at awiklingen ar
darnegruppa ikke blir en per.
menent sak. Enhver klubb, og
ikke minst Stag, trenger en
aktiv damegruppe som støtte.
spiler.
Stag-av¡sa, et verdifult innslag
Stag-avisa er et kapittel for seg
i klubbens historie. Dette
medlems- og informasjonsbladet kom jevnlig ut i 11 år,
fra 1963 tiIL974,
og hadde stor
betyrlning
samholdet
for
i
klubben.
Det var den entusiastiske Stag-
tilhengeren Arvid Haraldsen
som tok initiativet til avisa. I
det aller meste av avisas levetid var han pytt og panne i den.
Han skrev artikler og meldinger, samlet inn annonger, gørget for å få betaling for annonsene og hadde kontakten med
trykkeriet. Kun i et av d.isse
årene var det en annen som sto
for alú arbeidet, ¡gmlig ThorOlaf Marthinsen. Det ffiste
nummeret ble for Øwig skrevet
av Thor-Olaf Ma¡thinsen.
Nfu Arvid Ha¡aldsen i dag ser
tilbake på tiden med StagAvisa, er det med et visst ve.
mod. Han minnss netter det
han satt og skrev og redigerte
avisa til både klokkento og tre.
Ut skulle den selv om bidragene fra gruppene var heller magerb. Nå va¡ han i den heldige
stilling at han satt i hovedstyre
og hadde derfor førstehånde
tilgang
til
stoff, men
det.
37
tid tok
Dertil hadde Arvid mye arbeid
med annonser, ikks mingf, pgi
å få inn penger for dem-og få
Økonomien for avisa på plass,
Han giorde det gjerne slik al
han foran hvert år sørget for å
få tilstrekkelig med ânnonser
før han inngiH( kontrakt med
trykkeriet. Men det ble mange
ganger runder på byen før alt
var i orden. Avisa, som kom ut
seks ganger i året, ble sendt til
medlemmene, noe som også
kostet penger.
Men An'id Haraldsen klarte å
få det til å gå med overskudd. I
dag sier han at når han var
rundt for å semle nnnonsg¡, gl
rnØtte han bare velvilje
i
næ-
ringslivet. Overskuddet fra
medlemsavisa gikk for en stor
del til gruppene, men mest til
håndbalgruppa som han lenge
var leder av. Sammen med
Kjell Haraldsen ble det også
laget en fiIm fra Stags kvaliñserings-kamper i denne tiden,
samt fra aktiviteter i klubben.
Fi-lmen fi¡nes dessverre ikke i
dag.
Da Arvid HaraLdsen i
nr.ente
1974
at nå var det på tide at
andre overtok a¡beidet
med
Stag-Avisa, så var det dessver-
re ingen til å overta. Med mellom-rom har spørsmålet reist
seg om klubben ikke burde ta
opp igjen arbeidet med medlems-informasjon, uten at det
er blitt en realitet.
Når vi nå har trul<ket fram
Arvid og Stag-Avisa, mener vi
det også er grunn til å trekke
fram det mangeårige arbeidet
som Arvid har lagt ned i Stag.
Han ble kasserer i klubben
alle¡ede i 1946, og praktisk talt
hvert år fram til i dag, 50 år
han i fire år, 1952-56, ansvaret
for junior-avdelingen, vært
med i IJI! arrangementskomite, hus-komite, mangeårig leder av håndballgruppa, fgrste
forma¡n i Eldres avdelingen da
den¡e avdelingen fgrste gang
så dagens lys i 1964, dog uten å
være egen gruppe i klubben.
Han har vært formann i håndballgruppas foreldre-fs¡sning,
varaforma¡n i Arbeidsutvalget.
Inntil i fior var han styremedIem i Arbeids-utvalget og dermed også med i banekomiteen.
senere, han innehatt tillitsverv
klubben. Helt alene hadde
i
Trang fiødsel for Stavern-hallen
Stag-medTerunet
Stavernhaffen.
og til-l-itsmannen Sverre Prytz b7e formann i byggekomiteen for
Bak fi¡llføringen og den offisiel-
politisk uenighet som belig-
le åpning av Stavernhallen g.
februar 1986 lå en lang historie, og for mang en idrettsungdon og idrettsleder en
genhet, om kommunal økonomi
og prioritering, og om politisk
ubesluttsomhet giennom nærmere 10 år. Inntil daværende
sjef for Luftforsvarets Skoler i
smertefull sådan. Kommunal-
38
Stavern, oberst Gunnbjørn
i januar 1983 satte fo-
Røkke,
ten ned og tilbød þsmmrrng¡s
Stavern og Brunlanes g¡atis
tomt på Kaken og et tilskudd
fra Forsvaret på to millioner
kroner.
Ut over
i 1970-arene og begynnelsen av 1980 årene fikk
Sportsklubben Stag en stadig
økende tilgang av unge medlemmer. På det aller meste - i
L983/84 lå medlemstallet på
hele 1-167, med en stor overvekt av unge under 1? år. Året
1973 var samtidig det siste
året som det ble awiklet håndballserie utendørs. Et hgyst
påtrengende behov meldte seg;
i¡nendørs trening og hall-
muligheter
for awikling
av
håndballkamper.
For Stags stadig voksende
handbalgruppe ble det er problem å skaffe tilstrekkelig
treningsmuligheter innendørs.
Skolemyndighetene i de to
kommuler, Stavern og Bnrnl¡nes, stilte opp med utleie av
g¡mrnastikksaler. Men disse
var små og lit€ egnet til efïektiv håndballtrening. Awikling
aY terninbestemte
hjemme-
kamper var også et stadig tilbakevendende problem og som
førte ttl. tildels lange reiser og
lite inntekter.
Disse kum:nerlige forholdene
førtÆ tI at unge og emþisløsg
håndballspillere forlot Stag og
sØkte over i spesielt Larvikklubber, det i¡nendørsforholdene var langt bedre.
Stags håndballgruppe ble på
mange måter en utklekkingsanstalt for gode spillere til andre klubber.
Mye av de samme forhold var
Stags turngruppe
gienstand
for. Darlige treningsmuligheter
for de mange talenter og for de
etterhvert økende barne- og
mosjonspartier, og uholdba¡e
forhold for lagring og bruh av
turnapparater.
Forholdene førbe tit en stcrk
arbeidsmessig belastning for de
mange engasjerte tillitsmennog kvinner, trenere og instruktører. Først ute med tanken om
en enkei hall var
Stag-
entusiasten Arvid Haraldsen.
Hen var den gang ¡o1sann i
handballgruppa og medlem av
idrettsnemnda i Bru¡lanee.
Han framla pianer for en enkel
plasthall på Stags område ved
klubbhuset. p1¿ss6angel var
en av de av-gjørende faktorer
for at dette prosjektet måtte
opp$s.
De ovennevnte forhold føfir' ttl
et stadig økende press fra idrettsforeningene, i dette tilfellet Stag og Nesjar, på politikerne for å finne en l6sning.
Byggr¡g av idrettshall var en
livsbetingelse for foreningene i
aktiviseringen av de rnange
unge. Stag hadde inntil 1976
en egen hallkomite i arbeid,
men denne ble oppløst ved årsskiftet 7975176, og besto av:
Arrid Haraldsen, Øyvtnd Larsen og Svein Ottesen.
Denne hallkomiteen ble avløst
av en interkommunal komite Brunlanes og Staver:n - med
Forsvaret og Stag representert.
Stavern kommrrneg represenog
Sverre
leder av
u-ndersøkelse av mulige tomter.
I første omgang festet man seg
Stagbanen, ved Brunla
ungdomsskole og på Kaken'
ved
i
handa og ut-
lanes-klubb.
Når det gialdt den geografiske
plassering av idrettshall i
Brunlanes, forsøkte man seg
først med at den skulle bygges
ved Jordet skole, som da skulle
ha ny gymnastikksal. Dette
transport for alle. Mens debatten bølget som høyest i Brunlanes, s¡mtes Stavern kommune å forholde seg nokså passiv.
Stagbanen falt fort ut, og komi-
faktor?
bedre enlsgg, eller kommer
innsats fra medlemmene side
for å skaffe økonomi i klubb-
medlemmene bosatt i
Bru¡lenes, ikke var en Brun-
av
id¡sttsfs¡¿ningenes ståsted.
Det ville innebære fordyrende
begrepet uteå stå
med en spade
Sportsklubben Stag, med sitt
¡nlegg innenfor Bru¡lanes si¡e
grenser og omkring haivparten
Komiteen satte strnkÀ igang
arbeidet med et forprosjekt og
lokalpolitikeren
Prytz. Han ble valgt til
komiteen.
kassa
Er
imflytelse i kommunestyret,
samtidig som det også hevet
seg røster i Bru¡lanes som
kunne oppfattes som om
Stag-tillitsmânnen
tant ble
Hva er dugnad for idrettsforening?
man større områder til rådighet, samtidig som Forsva¡et
erklærte seg forngyd med avstanden. Komiteen så det også
som en forrlel at hallen ble lagt
i fifknytning til en skole.
Men den politiske behandli¡gen ble en langt verre nØtt å
knekke. Spesielt i Bru¡lanes
kommune. her var forslagene
mânge, og i Stag satt man tilbake med inntrykket av at det
manglet politisk vilje og mot til
valget mellom en idrettshall
lagt til Nesjars anlegg på
Karlsro eller ved Stave¡n. Politikere fra Vestbygda i Brunlanes hadde på den tid sterk
førte ikke fram. Så ble det satt
fram forslag om at idrettshallen skulle bygges på Halle eller
også Tanum. Begge steder
svært uhensiktsmessig sett fra
Dugnad og øKonomi
lu-kkende synonymt med
teen gikk inn for et område ved
ungdomsskolen. Her hadde
inn som en betYdelig
Dugaad i en idrettsfe¡sning av
Stags format og målsetting er
vel i grunnen alt hva de mange
fivillige tillitemenn
og
kvinner, Bârr¡men med de man39
ge medlemmer legger ned av
tiner og dagers arbeid giennom året for å få klubbøkonomien til å gå rundt, og for å
kunne imøtekomme tle hunilrevis av distriktets ,ngeg be_
hov for idrettsaktiviteter.
dette hadde man neppe kom-
met i havn. Men underskuddet ble rettet opp, og senere har Staver:n fått sine "Glade
Dagen,, der Sportsklubben
Stag er årlig deltaker.
Dugnad for å redde Økonomien
blir
neppe mindre aktuell
i
å¡ene som kommer. Etter noen
få relativt gode ar når det gjel-
der kommunal overføring til
uagdomsarbeid og drift av anlegg, har diese tilskuddene de
senere årene stadig blitt min-
I årsberetningen fra 1990
og utover nevnes årlig dette
dre.
forholdet. Kommr'nen bevilger
tilskudd, men tar en stor del av
dette tilbake giennom bI. a.
eine satser for hallleie.
form
tar
Hallen
Skilkelig fart i
arbeidet kom
det først da ld¡ettens Kontaktutvalg la fram sin idrettsplan
for Stavern og Brudanes. Her
kom det kla¡t frnm hvor stort
behovet var.
I 198283 kom det til drøftinger
mellom Lufff,orsvarets skoler i
Resultat: Belastningen på
mange frivillige
"sosiala¡beidere' i klubben bare gker,
og vaaskeþheten med å fi¡ne
tillitsvalgte stiger. 90 prosent
av styrearbeidet går med til å,
diskutere økonomi og finne
måter til å dekke utgiftene på.
Og dette skulle ikke være meningen med idrettsarbeid!
Stavem og kommunene. Dette
føúe l1l, at saken kom inn i en
ânnen og avgjørende fase. Forsvaret skulle ha dekket sine
S:aver]nallen b7e äpnet med en kamp mel7om Stavem og BrunTanes kommunet. tut kanp
tydeTìg¡vis ikke alfe ÈâLEe
4L
de
behov for idrettshall innen en
viss tid og var interessert i at
dette skulle skje i et interkommunalt prosjekt. Forutsetningen var at hallen ble
Iiggende i nærheten av Forsvarets skoler.
Etter å ha tatt kontakt
med
sine foresatte i departement og
i forsvarsgrenen tok sjefen for
LSS, oberst Gunnbjørg Røkke,
skjeen i egen hånd og tilbød
kommunene tomt på Kaken,
samt to millioner kroner under
forutsetning av at hallen bie
påbegynt i 1985.
Nå vant man endelig fram og
forståelse biant de folkevalCbe for saken. Etber at nød-
fikk
vendige kommunale vedtak om
at hallen skulle bygges, gikk
det virkelig fort.
En byggekomite ble nedsatt,
bestående av Sverre Prytz og
\Milly Haaland fra Stavera, fra
Bru¡lanes Hans Erling Utllev
og John Thorsen, samt oberstIøytnant Evald Sæther fra Forsvaret. Varamedlemme¡ ble
Pe¡ Kobro og Olav Dalen, som
begge mØtte
til
møtene.-
De totale kostnader for Stavernhallen var 10,5 millioner,
og 3.250.000 kroner netto på
hver av kommrtnene Stavera
og Brunlanes.
Byggekomiteen ble nedsatt 16.
mars 1984, anbud gikk ut allerede 18. mai samme år, og av
Den hØytidelige åpning av Stavernhallen ble foretatt og kultur i distriktet.
10 inviterte fi¡maer leverte ni
anbud innen fristen 15. juni
1985. Etter gjennomgåelse av
Når vi
anbudene
i
byggekomiteen, ble
tegningene oversendt og godkjent av STUI. Like etter frkk
man melding om at prosjektet
var oppført på førsteplass for
STUl-midler til Vestfold,
Firma Buer & Buer frkk antatt
sitb anbud og kontrakt bie undertegnet i romjula 1984. BYggestart ble satt til 1. januar
1985 med 19 måneders byggetid. Denne fristen ble holdt På
to uker nær, og før jul 1985 ble
hallen tatt i bruk for trening og
amangeme'nter.
i
Sportsklubben Stags
50 års jubileumsberretning hat
vatgt å skrive så utfØrlig om
for Staver:nhallen, er det fordi
den har hatt en enorm betydning for klubben. Det har il<ke
minst de to gruppene håndbail
og tun fått merke. Uten forkleinelse for håndballgruppen,
må man kun¡e st at Stag vel
aldri hadde fått fram så mange
gode eliteturnere og satt Stag
på turnkartet til de grader og
ukers, arbeid som iherdige
tillitsmenn i klubben utførte i
fonn av mþter, påvirkning og
komitearbeid for at Stag skulle
få en idrettshall som de På
menge måter kurrne kalle sin.
Alvorl ige an leggsproblemer
Den økende oppslutning om
Sportsklubben Stag tiltok ganske kraftig ut over i 1970 årene, med årvisse 6kninger av
antall lag i fotballgruppa. DettÆ gialdt særlig junioravdelingen. Med sin ene gressbane og
¿¡gningsbanen av grus på Ag-
nes, førte dette til en sterk
belastning av gressbanen, Slitasjen begynte etter hvert å bli
faretruende og dramatisk, og
hvis ikke noe d¡astisk ble giort,
kr¡nne en langvarig stenging av
banen bli aktuell,
Det første va¡slet ñkk man i
6¡'snslrlingen for L974 etter at
klubben dette aret hadde giennomført en utvidelse av banen.
Stor belastning kombinert med
mye nedbør førte til store
gressløse felt. Automatisk
vanningsmaskin var innkjøpt,
men den voldsomme belastninger- førte til at store gressløse
felt vokste seg ut fra midten.
For å få løst problemene ble det
besluttet å kjøpe inn ferdigvokste gressmatter som ku¡ne
settes inn på de det slitte
vedtatt, ikke hadde foretatt seg
noe når det gjaldt arealerverv.
Det forelå også en generalPlan
for Brunlanes. Heller ikke her
måIene.
Tanken om å få opparbeidet en
var det konkretisert noe som
Men dette arbeidet skulle vise
seg å stØte på store vansker
etterhvert. Kommunale Planer
og veivesenets planer skulle bli
de største hindringer.
henvendelsen til kommunen
ble det også giort oppmerksom
på at det finnes krefter i klubben som arbeider for at kommunene skal overta hele barneanlegget. Dog var flertallet i
hovedstyret imot dette.
midtpartiet og foran
treningsbane i titknytning tit
gressbanen beg¡mte og konkretisere seg.
Allerede i 1968 hadde Brunlanes kommune vedtatt en reguleringsplan for idretts-området
Stag. Denne inneholdt bl.a' et
vesentlig punkt om utvidelsesmuligheter for klubbens
a-nlegg. I års-meldingen for
1975 blir det frarnhevet at hovedstyret har rettet sterk kritikk mot kommunen fordi den i
de sju årene som hadde gått
siden reguleringsplanen ble
42
helst om Stags framtidsmuligheter rent anleggsmessig. Unntagen vage bemerkninger som
at a¡ealer nbør reserveresD.
I
brevet til Brunlanes kommune ble det også hevdet at det
knapt fantes noen gressbane
med så stor belastning som
I
Stags.
Ut over i 1976 ble banens tilstand verre. Omkring 1000
lnrm gresstorv ble skiftet i¡n.
En grundigere undersØkelse av
banen viste at det nok måtte
skar¡rere lut til. Underlaget var
steinhardt bare få centimeter
under gressteppet med følge av
at dreneringen var lik null og
at gresset ikke hadde muligheter til å vokse ned ijorda.
Hva skulle man gjøre? Eksper-
ter ble tilkalt og råd ble gitt.
Fotballgruppa ble henvist til å
spille rline siste seriekamper
på høsten på andre baner, og
treningstirner
Hallebanen.
ble avsatt
På
Ekspertrådene
munnet ut i at gtessmatta
måtte luftes og hulles. Dette
ble giort ved at banen ble Perforert og etterfylt ned oPP til
30 kubikkrneter sand. Noe
hjalp dette, men ikke nok. En
kostbar slissedrenering var
giste utvei. Kostnadene til dette var beregnet
ner.
til
140.000 kro-
Skulle Sportsklubben
Stag
fortsatt ha muligheter til å gi
tilbud til de mange unge i området, og som ønsket å sPille
fotball i Stag, så hovedstYre
ingen ânnen utvei enn å gå til
denne utgiften. Den økonomiske situasjonen var ikke den
aller beste. Søknad om dekning
av utgiftene giennom ekstratilskudd ble sendt kommunene
Stavern og Bnr¡lanes. Her
hadde man lagt seg på et nytt
prinsipp. TTlskudd kunne ikke
gis, men klubben kunne ta opp
lån med kommunal garanti.
Dette ble gjort, og slissedrenering giennomført med stor hell.
En giødslingsplan var også
med på å holde banen i relativ
god stand etter slisgedreneringen.
Et ganmeTt flyfoto som b7. a. viser S:agbanen og.omrädeÈ uE pä Bukta som vat
hnlgt kommeÈ âItetnativ for avlastningsbane omkríng J'980 '
43
e¿
Avl astn
ngsbane nødvend g
i
Men det var lite tvilsomt at
Stag trengte en avlastniagsbane. I L972 hadde klubben fått
overtatt den fi¡lle disposisjonsrett til grusbanen på Agnes.
Denne var en god treningsbane
vinterstid og tidlig på våren,
men farlige traflkkforhold
Iangs veien fra klubbhuset til
banen, føúe LtI at hovedstyre
konsentrerte seg om andre
muligheter.
Det man først konsentrerte seg
om, var muligheten for oppfylling av det nærliggende gruntva¡¡rsområdet på Bukta. En
egen anìeggskomite ble nedsatt, og i samarbeid med teknisk sjef Torbjørn Hegg i Stavern ble det vurdert flere alter:nativer her. Komiteen stoppet opp ved ett av dem. Beregninger ble foretatt og pris
ble innhentet på fyllmasser og
opparbeidelse. JVfen rlisse planene ble effektivt stoppet ved
at Brunla¡es kommrrne nedla
byggeforbfid i området. Ä¡saken va¡ Veivesenets planer om
ny riksvei 301, der et av forslagene var at ny vei skulle gå
giennom nedre Agnes og over
Bukta tett ved Stags anlegg.
Nye muligheter ble vurdert. Nå
var Stavemhallen kommet på
plass, og i Stag Øynet man muligheten til å få en avlastningsbane på Kaken. Dette ble
awist ¿y þsrnmungls. Imidlertid var anleggs-situasjonen
for Stag også tatt opp i ldrettens Kontaktutvalg for Staverrr
og Bru-nlanes. På bak-grunn av
arbeidet og debatten i Stag, tok
Stags medlem i Kontaktutvalget, Thor-Olaf Marthinsen, opp
tanken om atrleggelse av fotballbaner på jordet ned mot
Kysthospitalet. Eier var Staten
ved Kysthospitalet. Resultatet
i
av dette var at området ble
nedfelt i utvalgets enlsggsplan
for StavernÆrunlanes.
Under et orienteringsmgte med
kommunene og kulturstyret ble
de samme ta¡l<er tatt opp og
fremmet av John Thorsen,
medlem av det kommunale
planutvalget for Kakenområdet. Klubbens årsmøt€
sârnm.e år gikk enstemmig im
for å søke om at området ned
mot Kysthospitalet, med tilknytning tiì Stavemhallen, ble
regulert til idrettsornråde med
ta¡ke på at Sporbsklubben
Stag flybter sin virksomhet hit
helt og holdent.
I
løpet av 1987 skjøt arbeidet
med fotballbane på Kaken ny
fart, etter gientatte forsinkelser fra kommunenes side kom
man i gang. Som senere kjent
ble denne fotballbanen fullført
av den nye samme¡s1¡¡fningskommunene Lanrik, og er i dag
i fullt bmk som treningsbane
og tilgjengelig for alle klubbene
i kommunen.
I løpet av 1987 bevilget kommunene også penger til regulering av den sålialte Prestløkka på Kysthospitalets eiendom
til idrettsformåI. Forslag til
reguleringsplan om-fattende en
gressbane, en grus-bane og to
knøttebaner ble lagt fram. PIanen ble på et tidlig tidspunkt
møtt med motstand fra Kysthospitalets side, og det ville bli
opp til den nye kommunen å
behandle planene. Det kan
også nevnes at årsmøtet til
Idrettens Konta}:t-utvalg, der
representanter for idretten i
hele den nye kommunen var til
stede, gikk inn for å gi "Kystaplaneneo topp prioritet.
44
Etter
i
kommunesammen-
1987, og etter at
gressbanen på Kaken sto ferdig, ser det ut for at den kommunale i¡teresse for å kjgre
fram reguleringsplanen og
anìegget på PrestlØkka har
dabbet svært av. Kommunen
har således ikke vist ytterligere interesse for prosjektet.
slåingen
Dertil kom at
også
eiendomrnen
fikk nye eiere ved at
Sta-
ten overdro Kysthospitalet med
tilhørende eiendommer til
Vestfolk fylke skommune.
Stag nedsatte imidlertid i 1989
en arbeidsgruppa til å forhandle med fulkeskommunen om
overdragelse av eiendornrnen.
Gruppa besto av Gunnar Knutsen, Arne Bech og Johan Karolius. Etter kontakt med fylkeskommunen frkk man beskjed
om at de nye eierrre skulle uL
arbeide en helhetsplan for Kysta-eiendommene før de tok
stilling til bruk av arealene.
Etter denne utviklingen ble
arbeidsgruppa nedlagt i 1990.
Siden den gang har det, såvidt
det framgår av protokollene,
ikke vært arbeidet med denne
saken.
Spennende
er det imidlertid
vil bringe for
hva framtiden
klubbens anlegg. FYa tidligere
vet vi at det foreligger forslag
til regrrleringsplan det Stags
anlegg er foreslått utnyttet til
boligbygging. Denne planen ble
lagt vekk, men i disse dager
presenteres en komnr¡nal
arealplan med en storstilt utbyggtng av Bukta/Risøya med
boliger. I hvilken grad denne
vit berøre klubbens q¡legg,
gjenstar å se til den endelige
politiske behandling av planen
er avsluttet.
Vilcig
medspiller
Lu-ftforsvarets skoler
i
Stavem
har i alle år vært en viktig
medspiller for Stag. I klubbens
50 åiige historie er det i}ke få
timer klubben har dratt nytte
av både mannskaper, trens-
midler og arbeidsmaskiner når
noe skulle gjgres ved baneanlegget. Forsvaret hadde også i
mange år en instituert i klubbens banestyre. fil gjengjeld
fil<k Forsvaret disponere
port-
Våre gode hjelpere
har alltid vært
Det er ikke mange forunt å ha
så mange gode støttespillere
som vi har hatt gjennom disse
50 ara. Vi må begynne med
vårt æresmedlem og første
formam, Sverre
Gundersen.
Som kontor-sjef og senere rådmânn i Brunlanes kommune
skal han ha mye av takken for
at Stag er til, og at vi har klart
å gjennom-føre det vi gjorde. Vi
tenker da først og fremst på
gressbanen, klubbhuset og de
økonomiske transaksjoner han
var behjelpelig med.
Byingeniør To"bjøtrr Hegg var
til stor hjelp ved mânge arì.ledninger, og særlig da det
gjaldt klubbhussaken.
Stavern og Brunlanes kommune skal også ha stor takk, og
senere Larvik kommune for
velvillig stØtte.
Forsvaret
en
viktig stØttespiller og skal ha
brorparten av æren for at vi i
det hele tatt klarte å giennomføre gressbaneprosjektet. Både
materiell og personell ble stilt
til rådighet, også rede penger,
slik at vi klarte denne oppgaven. Forsvaret var også banebrytere da det gialdt realisering av Stavernhallen. Agnes
Fabrikker kan ikke nok takkes
fo¡di at fi¡maet gjennom alle
disse årene har gitt oss bruksrett til grusbanen, og en av
våre rikeste sponsorer, og dermed også en viktig inntektskilde giennom mange år.
Norges, Benere Norweld og
T.incoln Norweld har hjulpet
OSs Ved flere pnlerlninger, Og
derfra kom kanskje vå¡t viktig-
banen ved fors$ellige
Forsvars-cuper og arrangementer.
Uvurderlig for Stag var også
Forsvarets engasjement ved
byggrng av Stavernhallen på
I(aken. Stag har mye å takke
Forsvaret for.
ste sportslige obidrag"
i
form
av epillere.
Sonny, ved "Sonny Boyu, Tor
aktive
ka¡riere hjalp oss med mange
mål, og siden har stØttet opp
Erik Østby som i sin
med bidrag nå¡ det gjelder
Sonny Cup og løkkecupen.
Takk skal du ha, Tor Erik.
Fnmilien Sundby. Pappa Jon
stilte lastebil
til
rådþhet,
sØn-
nene Reidar og Finn fulgte opp.
Reidar med sportslig engasjement, og Finn med sngrydding
og klargiøring av banen.
Våre:gode naboer vel gressbanen takker vi også, ikke minst
for all overbærenhet.
Vi takker alle som har tatt et
tak for Stag, og la oss alle forenes til nye og gode tak for
Stag i årene som kommer.
Kulturpris
Idrett er kultur. I 1991 ble
Sportsklubben Stag, kanskje
noe overraskende for mange,
tildelt Venner av Gam]e Stavenìs kulturpris. Dette var
selvsagt en stor ære for klub-
Nvg i klubben
En ny gw og ånd er på vei inn
i Sportsklubben Stag. Etter em
omorganisering, vedtatt i årsmgte i hovedforeningen, er
gruppene nå inne i en endringsprosess. Først ute er fotballgruppa, men de andre
gruppene kommer etter.
ben, som viser at brede kretser
sefüer stor pris på det a¡beid
som Stag driver.
Leder av fotballgruppa, Gunnar Engebretsen, forteller at
det va¡ i fior høst at aktive,
trenere og lagledere innså at
man av den m.ening at gruppa i
for mange år hadde hatt for få
ledere, Iite engasjement, noe
administrasjonen led under, og
I flere år hadde et fåtall ledere
slitt med administrasjon etter
best€ evne. I fotballgruppa var
ikke ment Bom noen kritikk til
de som giennon år forsøkte å
giØre sitt beste, men de men-
klubben i første omgang trengte et adrninistrativt løft.
45
at mye av dette kunne føres
tilbake til at klubben hadde
falt ned i divisjonene. Dette
neskelige ressurser om-kring
fotballgruppa hadde vært for
små til at det kunne ha vært
gjort en jobb.
Det har ikke vært noe problem
ã følge opp de Jmgre, men vi
ville ta tak i årsaken til at nivået i de yngre klassene ikke
hadde forplantet seg til seniorlagene. En hovedårsak vi kom
fram til var at klubben manglet et totalmiljø. Dette er ikke
kritikk mot noen, men er realitet, sier Gulnar Engebretsen.
I
overensstpmmelse med det
gamle styret satte et par mann
seg ned i fior h6st, diskuterte
strategi, og inverterL en del
til
debatt omkring
klubben. Dette var vel utplukkede mennesker, med barn
i aktueil alder og flere med god
erfaring fra ledelse i næringslivet. De som erklærte seg villig til å bli ned i endringsprosessen ble inndelt i grupper
med ansvar for gjerrnomføring
av målsettingsprograrnmet, og
inn-stendig forklart hva de gar
mennesker
til.
Stags nærområde, og trygghet
og en positiv
og unge.
utvikling for barn
årene fr"mover.
Sportsklubben Stag skulle i
fremtiden kjennetegnes for:
1. Godt miljø og snmhold.
2. Faglig og sosial utvikling.
3. Gode holdninger og klubbfølese.
ser
i
å
dan¡e en ny ledelses- og organisasjonsstrul<tur. Først da
ku¡¡e ma¡ få et godt styringsverktøy. Fem utvalg er allerede
nedsatt med klare ansvarsforhold.
1. Økonomiutvalg.
2. Utdanningsutvaig.
3. Miljøutvalg.
4. Sportsutvalg.
Hvert av disse utvalgene skal
lage en handlingsplan for inneværende år. Denne planen
46
de direkte involvert i dette
arbeidet. I tillegg kornmer lag-
Iedere og trenere. Utvalgene
har stor spennvidde i sine
Første bud er å tenke nytt og
utradisjonelt.
Utgangspunktet for de entusiastiske initiativbakere Iå i det
materiell klubben alìerede har,
nemiig den yngre garde. Man
måtte bygge videre på det som
allerede ligger der av ressur-
Det videre arbeid besto
Omkring 30 personer er allere-
saûunen-setninger av perÊoner.
4. Solid økonouri.
5. Gode sportslige resultater.
5. Arrangementsutvalg.
Første del av prosessen var å
definere bakgrunn og hvorfor
man ville endring. Hensikten
var å skape et positivt miljø for
skal så danne grunnlag for
neste plan som tar sikte på
utvikling av virksomheten i
Jeg synes arbeidet så langt
har eitt en god basis for å tenke franover. Klubben må or-
slik at st¡ruene unngår å begynne på null hvert år.
Handlingsplanen var skal gå
fram mot ar 2000, og den skal
presenteres arsmøtet til godkjennelse. Den skal være enkel
og skal kunne fortelle alle on
Stags målsettiag. Utvalgene er
sammensatt av personer som
er besjelet av stor entusiasme
for det miljø de lever og bor i.
Vi har ikke tatt på oss skylapper som 9¡6 at vi bare ser fotball. Vi Ønsker oss en skikkelig
klubb-ånd og et milj6 som ikke
bare ungdom, men alle, finng¡
godt å og leve i, sier fotballgruppas leder Gunnar Engebretsen.
ga-niseres
Jubileumskomite':
Leder: Einar Aksdal
Medlemmer: Unni Ringdal, Egill Steen Olsen, Thor-Olaf Marthinsen,
Birger Johansen og Anrid Haraldsen.
Redaktør for jubileumsberetningen :
Birger Johansen og Thor-Olaf Marthinsen.
f rrt(&uËow rRYre
47
nsrul, sl^YÉRt