Kort om forebygging og behandling av idrettsskader

Download Report

Transcript Kort om forebygging og behandling av idrettsskader

Ditt A
pote
k
brosjyr
e om
En informasjon
s
Kort om forebygging
og behandling av idrettsskader
- vi gir deg bedre helse
Forord
INNHOLDSFORTEGNELSE
Innledning ................................................................ s 4
Ditt Apotek ønsker å tilby idrettslag og kunder som
driver trening og fysisk aktivitet faglig kompetanse
innen forebygging og behandling av akutte idrettsskader
og belastningsskader.
Ditt Apotek kan også tilby et stort utvalg av produkter
til forebygging og behandling av idrettsskader.
Forfatterne av heftet har idrettserfaring og mangeårig
interesse og arbeid innen idrettsmedisin.
Jon Olav Drogset er overlege i ortopedisk
kirurgi ved St.Olavs Hospital i Trondheim
og lege ved Rosenborgklinikken.
Tor Østhagen er fysioterapeut og
er daglig leder på Stabæk klinikken.
Tom Weinholdt er fysioterapeut
og har mangeårig arbeid med
idrettsmedisin og trenererfaring
innen fotball
Ditt Apotek er en kjede med stor faglig tyngde.
At vi satser på faglig styrke betyr også at vi setter rådgivning i høysetet og konsentrerer oss om å tilføre våre
kunder seriøs og viktig kunnskap. Dette har blant annet
resultert i en rekke temahefter som tar for seg symptomer og behandling av en rekke vanlige lidelser.
Her har vi også vist folk veien til et sunnere liv og gitt
råd om alt fra soling til røyking.
Satsing på idrett
Nå er det altså idrett og idrettsskader vi har konsentrert
oss om. Det betyr at vi skal fremstå som en trygg, kunnskapsrik og aktiv samarbeidspartner på dette feltet. For
deg betyr det at du hos oss kan kjøpe f.eks. kosttilskudd
som garantert er fritt for stoffer kategorisert som doping.
Våre folk er stadig på kurs for å kunne
gi deg bedre svar.
Det skjer hele tiden noe innen legemidler og pleiende
produkter. Dette krever at vi satdig tilføres ny kompetanse. Derfor er kursing avgjørende. Vi sender stadig våre
folk på kurs i egenregi eller arrangert av våre leverandører
og samarbeidspartnere. På den måten har vi alltid
folk med spesialkunnskap i det enkelte apotek.
Dette kommer deg som kunde til gode.
Når vi i Ditt Apotek sier
at vi gir deg bedre helse,
så mener vi det.
Ulike typer skader ..................................................
Akutte skader ........................................................
Belastningsskader ..................................................
Muskelskader..........................................................
Seneskader ............................................................
Leddbåndskader ....................................................
Skjelettskader ........................................................
Bruskskader............................................................
Hodeskader ............................................................
Rygg- og nakkeskader............................................
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
5
5
5
6
6
6
7
7
7
7
Sårskader ................................................................ s
Skrubbsår .............................................................. s
Kutt / stikk .............................................................. s
Gnagsår.................................................................. s
Neseblødning.......................................................... s
8
8
8
8
8
Idrettsskadkofferter ................................................ s 9
Behandling av akutte idrettsskader ...................... s 10
P- Protection .......................................................... s 10
R- Rest .................................................................. s 10
I- Ice ...................................................................... s 10
C- Compression .................................................... s 10
E- Elevation ............................................................ s 10
M- Medikasjon ........................................................ s 10
Eksempler på akutt skadebehandling .................. s 11
Behandling av behandlinsskader .......................... s 12
Forebygging av idrettskader.................................... s 12
Oppvarming og uttøying ........................................ s 12
Bruk av støtteprodukter og riktig fottøy .................. s 13
Et temahefte fra Ditt Apotek
3
Innledning
Ulike typer skader
Det oppstår ofte skader i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett selv om kroppen har en unik evne til å tilpasse seg de ulike belastninger den utsettes for.
Hvert år behandles 70 000 idrettsskader i norske sykehus og legevakter. Mange flere skader seg i forbindelse
med fysisk aktivitet men oppsøker ikke lege. En idrettsskade kan medføre avbrudd fra trening i kortere eller
lengre perioder.
Idrettsskader kan forebygges og unngås med å forberede kroppen til å møte de ulike belastninger den kan
utsettes for. Dersom skaden likevel har oppstått, er det
viktig med rask og riktig akutt behandling for å gjøre
skadeperioden kortest mulig.
I heftene ”Forebygging av idrettsskader” og
”Behandling av akutte idrettsskader” fra Ditt Apotek
utdypes temaene.Det oppstår ofte skader i forbindelse
med fysisk aktivitet og idrett selv om kroppen har en
unik evne til å tilpasse seg de ulike belastninger den
utsettes for.
Informasjonshefte om stomi,
Hvert år behandles 70 000 idrettsskader i norske sykehus og legevakter. Mange flere skader seg i forbindelse
med fysisk aktivitet men oppsøker ikke lege. En
idrettsskade kan medføre avbrudd fra trening i kortere
eller lengre perioder.
En idrettsskade kan defineres som en skade som er
oppstått i forbindelse med idrett.
Idrett er en betegnelse på ulike aktiviteter som omhandler
det å bevege seg og brukes synonymt med betegnelsen
fysisk aktivitet.
Idrettsskader kan forebygges og unngås med å forberede kroppen til å møte de ulike belastninger den kan
utsettes for. Dersom skaden likevel har oppstått, er det
viktig med rask og riktig akutt behandling for å gjøre
skadeperioden kortest mulig.
Idrettsskader kan inndeles i akutte skader og belstningsskader, men i enkelte tilfeller kan symptomene inntre
akutt, men skaden skyldes en langvarig overbelastning.
Et eksempel på dette kan være et tretthetsbrudd.
I heftene ”Forebygging av idrettsskader” og
”Behandling av akutte idrettsskader” fra Ditt Apotek
utdypes temaene.
Akutte skader
Belastningsskader
Det er flere mekanismer som kan forårsake skader. Ved
trykkskader blir vevet klemt mot kroppens ben, og det
skjer en knusning av vev der blodårene skades og det
oppstår en blødning. En strekkskade oppstår ved at
påkjenningen på muskel, sene eller bånd blir for stor, slik
at fibre ødelegges og blodårene avrives.
Den belastningsskade oppstår ofte som følge av gjentatte små belastninger som hver for seg ikke fører til skade,
men som over tid overstiger vevets toleransegrense.
Ensidig trening og endring i treningsmengde og treningsforhold er den hyppigste årsaken til belastningsskader. Ved en belastningsskade oppstår de samme mekanismer som ved en akutt skade, men ingen blødning.
Det er ofte betennelsesreaksjonen som medfører en
langvarig skadeperiode.
Disse skadene oppstår ofte innen langdistanseløping,
dykling, tennis og golf.
En akutt skade forårsakes av en enkel belastning som i
et kort øyeblikk overstiger det vevet kan tåle(muskler,
sener, leddbånd, skjellett) De fleste akutte skadene oppstår i kontaktidretter og hvor eksplosivt arbeid med
raske spurter og raske retningsendringer dominerer.
Skaden som oppstår i vevet gir ofte en lokal blødning
som medfører hevelse, varme og smerte. Blodet blir først
liggende i vevet, men løses deretter opp av enzymer og
suges opp igjen i åresystemet etter en tid.
Betennelsesreaksjonen er en del av kroppens reparasjonsprosess, men medfører ofte en økt smerte.
4
Et temahefte fra Ditt Apotek
5
Muskelskader
Skjelettskader
Strekkskader i muskulaturen er en av de
vanligste skadene og kan være fra en
mikroavrivning i vevet til en totalavrivning
i hele muskelbuken. I en skadet muskel
oppstår det et arrvev noe som øker faren
for en gjentatt skade.
Bruddskader inndeles i akutte brudd og stressbrudd.
Seneskader
Sener er vev som forbinder muskler med ben og skal
overføre kraft fra muskulatur til skjelett og bidrar til stabilisering av ledd. Sener kan skades på ulike måter, både
akutt og som en belastningsskade i form av en senebetennelse. Akutte seneskader forekommer hyppigst hos
eldre utøvere i eksplosive idretter ofte uten forutgående
symptomer.
Leddbåndskader
Leddbånd består av vev som forbinder ben til
ben, og hovedfunksjonen er stabilisering av
ledd. Leddbånd skades oftest gjennom et
akutt traume, hvor leddbåndet settes i
strekk. Gir ofte umiddelbar blødning og
kraftig smerte. Ankelovertråkk er den
vanligste leddbåndskaden, og da som
regel de ytre leddbåndene. De fleste store
leddbåndskader skjer uten synlige feilstillinger
i leddet.
Informasjonshefte om stomi,
6
Akutte brudd skyldes et akutt traume som overstiger
vevets tåleevne. Sikre tegn på et brudd er feilstilling og
unaturlig bevegelighet eller forkortning av ekstremitetsdel.
Usikre tegn er smerter, hevelse og nedsatt bevegelighet.
Årsaken til stressbrudd er som ved andre belastningsskader sammensatt av flere faktorer som f.eks. overtrening, feil utstyr som fottøy.
Bruskskader
Brusk dekker leddflaten i et ledd. Skader på brusk forekommer ofte i sammenheng med akutte leddskader.
Hodeskader
Hodeskader i kontakt- og kollisjonsidrett er oftest et
resultat av traume mot utøverens hode, og kan oppstå
ved fall i alle former for idrettsaktivitet. Alle hodeskader
skal sjekkes av lege.
Rygg- og nakkeskader
Ved skade på rygg og nakke er det viktig å vurdere
bevissthet og respirasjon samt bevegelighet. Dersom
utøveren har nakkesmerter, nummenhet og lammelser
skal forflytningen til sykehus gjøres av ambulansepersonell for å sikre stabilitet.
Et temahefte fra Ditt Apotek
7
Sårskader
Idrettsskadekofferter
Gnagsår
De vanligste sårskadene som oppstår i forbindelse med
fysisk aktivitet er skrubbsår, kutt, gnagsår, stikksår og
neseblødning.
Et gnagsår oppstår ved økt friksjon over huden. Dette
medfører ofte en vannblemme som igjen kan sprekke og
gjøre huden sår og øm. Vannblemmene bør helst sprekke av seg selv.
Såret renses på vanlig måte og dekkes til med gnagsårplaster som kjøpes på apoteket.
Det er viktig at såret avlastes for trykk/press.
Skrubbsår
Overfladiske skrubbsår, rifter og andre småsår kan
behandles på egen hånd.
Såret må først renses for fremmedlegemer, bruk lunkent
vann eller sårrensemidler.
Sårskader i ansiktet bør sjekkes av helsepersonell. Dekk
såret med kompress/ plaster som ikke henger igjen i
såret og som er vanntett. På overfladiske sår kan sårplater benyttes.
Neseblødning
Ved neseblødning skal hodet holdes lett fremoverbøyd.
Nesen pusses for blod og blodklumper. Klem på nesen
med tommel og pekefinger i ca 5 min. og avkjøl med
isbiter over neseryggen.
Kutt / stikk
I tillegg bør kofferten inneholde febertermometer,
sårsalve, febernedsettende , allergi og smertestillende
medikamenter.
Ved dype kutt eller sår som blør rikelig kan blødningen
stoppes ved å heve skadestedet. Legg en trykkbandasje
på såret. Noen sår er del av en større skade der muskler,
sener, og nerver også er ødelagt og må behandles av
lege.
Mindre kutt kan gjerne blø en kort stund, slik at såret
renses. Hvis såret spriker bør sårkantene teipes sammen
og dekkes med kompress. Sår bør sys innen 8 timer.
Informasjonshefte om stomi,
På Ditt Apotek selges komplette idrettsskadekofferter
som inneholder følgende produkter:
• Plaster i ulike størrelser
• Kompress
• Brannbandasje
• Elastisk bind
• Enkeltmannspakker
• Elastisk tape
• Sportstape
• Is-spray
• Isposer
• Pinsett
• Bandasjesaks
• Gnagsårplaster
• Fatle
• Engangshansker
• Sårskyllevæske, NaCl – Klorhexidin
• Øyeskyllevæske
8
Et temahefte fra Ditt Apotek
9
Behandling av akutte idrettsskader
De fleste idrettsskader som rammer muskulatur, leddbånd, sener eller skjelett kjennetegnes ved en umiddelbar blødning. Målsettingen ved akuttbehandlingen består
i begrense blødningen og forebygge eller lindre smerter.
Riktig og rask førstehjelp vil gi bedre betingelser for
videre behandling og raskere tilheling av skaden
og består av PRICEM prinsippet.
Ved alle typer skader er det viktig å sjekke
bevegelighet, skader der det er klare feilstillinger
og kraftige smerter må sjekkes av lege.
P- Protection
C- Compression
Beskyttelse av det skadede området for å unngå forverring av skaden.
Kompresjon er sannsynelig det viktigste tiltaket for å
begrense hevelse og betennelse.
Kompresjonsbehandling utføres med et elastisk bind. I
de første 15 minutter legges bindet relativt stramt ved
først å strekke bindet før det legges på. Deretter løsnes
bindet og lar det ligge på i min. et døgn.
R- Rest
Hvile er viktig for å begrense blødningen i vevet.
I- Ice
Vrikket ankel:
1. Tape opp to ankerpunkter
2. Lag to ”stigbøyler”
av elastisk tape.
3. Kryss-tape med elastisk tape.
4. To strimler med
uelastisk-tape.
5. Støtt opp med
uelastisk-tape.
6. Fullfør tapeingen.
Klipp hull bak ved akillessenen for å unngå gnagsår!
Kjøling av ankel:
1. Klipp ut en hestesko av filt,
eller bruk annen ”fyllmasse”.
2. Komprimer med bandsje.
5. Ispose legges mellom
bandasjen. Fest denne.
6. Fullfør bandasjeringen. La
foten ligge over hjertehøyde.
Lårskade (slag/muskelavriving)
1. Legg på filt. Komprimer
med bandasje.
2. Fullfør bandasjeringen.
Fest enden godt.
Ha skadestedet over hjertehøyde for å minske blødning.
E- Elevation
Nedkjøling av det skadede området er først og fremst for
å redusere/begrense smerter, men også for å redusere
blødningen. Til nedkjøling brukes isposer, is-spray, isbiter
snø eller vann etc. Ved åpne sår skal ikke nedkjøling
benyttes. Nedkjølingen bør vare i ca 20minutter og gjentas 2-4 ganger det første døgnet.
Elevasjon av det skadede området er også et viktig tiltak
for begrensning av blødning.
Det betyr at skadeområdet bør heves over hjertenivå.
M- Medikasjon
Betennelsesdempende og smertestillende medikament
reduserer akuttreaksjonen, og gjør at opptreningen kan
starte raskere.
Informasjonshefte om stomi,
Eksempler
på akutt skadebehandling
10
Knekade (vridning - slag)
1. Ises. forsiktig kompresjon
pga årer, vener i knehasen.
Et temahefte fra Ditt Apotek
11
Behandling av belastningsskader
Forebygging av idrettsskader
Bruk av beskyttelsesutstyr
Treningshygiene
En stor del av skadene innenfor idrett og fysisk aktivitet
er belastningsskader. Årsakene til dette kan væreensidig
trening og endring i treningsmengde eller treningsforhold,
overvekt, feilstillinger i foten og økt muskelspenning og
manglende tøyelighet i muskulaturen.
Nedsatt muskelstyrke eller dårlig balanse i styrkeforholdet
mellom muskulatur kan også være en årsak til belastningsskader.
Alle idrettsskader er ikke like alvorlige, men enkelte skader kan føre til lange fravær fra arbeid og trening og kan
gi økt risiko for tidlig artrose. Helsegevinsten med regelmessig fysisk aktivitet overstiger helserisikoen forbundet
med fysisk aktivitet. Forebygging av idrettsskader er den
beste behandlingen av idrettskader.
(Viser til eget hefte om Forebygging av idrettsskader)
Utstyr som utøvere bruker selv (hjelm, leggskinner etc.)
og utstyr på idrettsarenaen må brukes riktig.
Treningstilstanden til utøveren er en viktig faktor for forebygging av skader.
Bruk av støtteprodukter
og riktig fottøy
Trening under sykdom bør unngås, trening kan forverre
tilstanden og sette utøveren ut av trening i lengre periode.
Mange problemer med rygg, knær, hofter, ankler og føtter skyldes feil bruk av fottøy.
Bruk av støtavdempende såler og støtteprodukter samt
taping er viktige faktorer for å unngå skader.
Det er viktig at man tar hensyn til vær og temperaturforhold når man velger treningsstøy. Vått treningsstøy bør
skiftes umiddelbart etter trening for å unngå nedkjøling.
Hovedprinsippet for å forebygge skader er å gjøre kroppens strukturer forberedt til å møte de belastningene den
utsettes for.
Det er forskjellige årsaker til risikofaktorer for skader, men
Behandlingen går i korte trekk ut på å fjerne eller korrigere faktorer som skaper overbelastningen. En belastningsskade krever ofte behandling av lege/fysioterapeut, og kan bestå av massasje og varmebehandling,
tøyninger, styrkeøvelser. Korrigering av skotøy og såler
og bruk av støtteprodukter er viktig.
enkelte tiltak kan identifiseres på tvers av ulike idretter:
Trening og vesketilførsel
Ditt Apotek har et bredt sortiment av støtteprodukter,
såler, balanse og treningsprodukter.
Trening fører ofte til stort væsketap selv i lave temperaturer og kan redusere prestasjonsevnen dersom væske og
karbohydrater blir tilført. Det anbefales å drikke 0,5-1,0
liter i timen under trening. Ditt Apotek selger sportsdrikker som er sammensatt av forskjellige lettopptakelige
karbohydrater og viktige elektrolytter for tilførsel av hurtig
energi.
Oppvarming og uttøyning
Riktig oppvarming foran treninger og konkurranser er viktig for prestasjonsevnen og for å unngå skader. En oppvarming bør inneholde generell bevegelse med ulike
idrettsspesifikke bevegelser og økende intensitet.
Tøyninger og balanseøvelser bør også inngå i en oppvarming.
Riktig treningsprogresjon
En for rask økning eller endring i treningsbelastningen
kan medføre belastningsskade.
Gjennom riktig styrketrening tåler kroppen større belastninger og skader kan unngås.
Balansetrening
Balanse er en av de mest sammensatte og komplekse
egenskaper hos et menneske.
Leddsans og reflekser kan trenes, og gjennom slik sansemotorisk trening kan ulike skader forhindres.
Informasjonshefte om stomi,
12
Et temahefte fra Ditt Apotek
13
Heftet er skrevet av Kari Braathen og Tom Weinholdt
med bistand av medisinsk fagpersonell.
Utgiver: Ditt Apotek
Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00
Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00
Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf. 73 82 24 34
Dinamo Effekt 01/05
- vi gir deg bedre helse