Transcript Samskrivningnkul2013Onsdag8mai.pdf

Onsdag 8. mai
==============
Referat frå NKUL13
Firkantemne: #nkul
Program og info:
http://www.nkul.no/
Kopirett CC-BY-NC (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/no/)
(Her er det ikke «ryddet» av Guttorm Hveem, så jeg beholder fargene slik at du/dere
ser hvem som har skrevet hva.)
Skribentar: (Namn/Blogg/twitter)
Guttorm // http://guttorm.hveem.no/blogg // @ghveem & @ndla_no
Eva Kosberg // http://evakosberg.blogspot.no // @eva_kos
Roar // http://roarkristiansensblogg.blogspot.no/ @roar46
Håkon Kalbakk // http://www.mobilskole.no // @haakonkalbakk og @mobilskole
Fredrik // @fredrikmr
Rolf-Anders Moldeklev // http://moldeklev.wordpress.com // @moldeklev
Ole Ekroll www.mangtommye.blogspot.com @olekroll G+:olekroll
Frøydis Hamre // http://kjemikeren.wordpress.com //@kjemikeren
Geir Sigurd Handegård @geisighan
Knut Helberg //Elverumskolen//@KnutHelberg
Tøger Fimreite // www.fimreite.org // @fimreite (Fjernobserverer fra Bergen)
Ole Jørgen Christiansen// // @olejchri
Elin Østvang @elinoes
Dag Rune Kvittem // http://naturmatematikk.blogspot.no/ // @dagrk (Privat
twitter) //@markadag (Lærertwitter)
Ole K. Solbjørg @tr3bl3
Monika Solvig @Monika_Solvig
Trine Pedersen @pedtri
Frode Brueland @frobru
Borghild Them Vi bruker iPad i undervisningen, her er noen av mine
erfaringer http://ipadthem.blogspot.no/ (fjernoberserverer fra Tønsberg)
Frode Stokvik @frovisto
==============
Onsdag 8. mai
==============
09:00
0900-0905 Utdeling av Gullepleprisen v Norsk Pedagogisk Dataforening
Vinner av hederspris: Nina B. (integrering av IKT i barnehagen)
Vinner av Gullepleprisen: Cathrine F. Darre/Myretoppen Barnehage (integrering av IKT i barnehagen,
egen blogg, eksempel til etterfølgelse)
0905-0945 Plenum - "Jeg er ikke mora deres..."
Klasseledelse i teknologitette læringsmiljø
(Rom: R1/videostreaming i R2)
Kjell Atle Halvorsen, Program for lærerutdanning, NTNU
* Videregående skole som kontekst, men overførbart til andre skolekontekster
* Lærerarbeid som ledelse?
* Hvilke form for ledelse?
* Ledelse i teknologitette klasserom? --> fra teknologitette til teknologirike klasserom (begrepsendring)
* "Jeg er lærer. Jeg er ikke mora deres. Når jeg har sagt fra såpass mange ganger, så slutter jeg å
hanke dem inn og da møter jeg meg sjøl i døra. Det er fryktelig vanskelig."
- Problematiserer profesjonsbevisstheten
* "Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man har lyst til å
sjekke ut hva som skjer. Av og til er det utrolig bra, men det tar fra deg konsentrasjonen."
- Mye læring, men ikke nødvendigvis læring som er anerkjent i skolen
- Mye mer utenomfaglig aktivitet i klasserommet
* Lærere vurderer sin egen digitale kompetanse som høy og elevenes digitale kompetanse som
høyere
* "Det er ikke noe stort problem at de bruker PC-en på utenomfaglige ting, ..det er noe vi gjør selv."
* Handler det om ledelse eller handler det om undervisning? Kan vi skille disse to begrepene?
Undervisning + Klasseledelse = Sant --> Kanskje vi skal snakke om læringsledelse i stedet for
klasseledelse? Læring skjer jo også utenom klasserommet
* Larry Cuban om definisjoner av ledelse --> 350 definisjoner, men få skiller
* Bilder i hodet når vi tenker om ledelse (uten at vi definerer begrepet)?
* Mor Theresa: Do you know your workers? Do you love them? (Viktigheten av relasjoner --> lærer og
elev)
* Skal vi fortsette å bli ledet av partier som ikke har partiprogram som nevner IKT? Ingen nasjonale
mål.
* Ledelse = farlig dersom vi ikke vet hvor vi skal hen.
* Målet er å sette elevene i stand til å lede seg selv.
* Riktig definisjon av ledelse? Nei, men det fins hensiktsmessige og uhensiktsmessige definisjoner. I
vår kontekst er en hensiktsmessig definisjon av ledelse følgende: "Å påvirke andre til å handle slik
at man når målene for sin kjernevirksomhet."
- ulike grunnlag/posisjon for å drive ledelse/påvirke andre
- profesjonalitet..vi har kompetansen, men er vi bevisst på lederansvaret som følger med?
- personlighet også knyttet til ledelse
* Modell: Ledelse som et samspill mellom aktører i en situasjon (Lærer, elev, situasjon, ledelse) -->
Distribuert ledelse
* Norge har mye infrastruktur på IKT fronten, men mange forskjeller
* Elever og medvirkning i ledelse
* Viktigste formen for skoleledelse skjer i klasserommet
* Lærerens ansvar til å definere rammene for læring/vilkårene for der ledelse skal skje
* T. Nordahl: Elever (barneskole) kommer på skolen og lurer på om læreren liker en?
* Må gi opp tanken om at vi skal kontrollere elevaktivitetene, men må være krystallklar på rammene
rundt
* Hvordan oppfatter vi elevenes "ikke-faglige" bruk av teknologien?
- Sløsing med tid, ulydinghet og protest?
- Egendefinert aktiviteter? (Blikstad-Balas, 2012, PhD --> se også artikkel i Nordic Journal of Digital
Literacy)
- "Elevdemokrati" og "medvirkning" i praksis? (Myhr og Øksnes med henvisning til G. Biesta)
* Som (overlevelse)strategi? "Noen elever har lang erfaring i å ikke mestre før de kommer hit. For å
overleve som menneske så må man lage seg strategier for å overleve i en slik situasjon. Det å
drømme seg bort og ikke gjøre så stor innsats, er deres strategi." --> Mestringsforventninger hos
elevene (Skaalvik & Skaalvik).
* "De er svake. De bare sitter der og gjør ingen ting." --> Har vi lov til å tenke slik om elevene våre?
Hva må gjøres?
* Lærere og elever peker på samme løsningsstragier
- Lærer: "Et idiotsikkert system, hvor man kan slå av nettet og være sikker på at elevene ikke går
inn..." (Dream on! Skjer ikke!)
- Elev: "Det blir aldri stengt for oss. Vi er jo smarte og lure..."
* "Når det gjelder klasseledelse, så er en nødt til å gjøre det likt når det gjelder avtaler og regler."
* "Det er mye privatpraktisering og egne løsninger." --> Elevene blir forvirret? Rammene må være
tydelige for elevene, lærere må være tett på elevene.
* "Noen synes det er greit at det går galt med data i klasserommet fordi de synes det er greit at det går
galt" (Stille sabotasje).
* "De må være strengere, slik at vi forstår at det ikke tolereres."
* "Lærere som lykkes?"
- Nysgjerrig og utforskende
- Viser en faglig omsorg for elevene sine, har høye ambisjoner på vegne av elevene, vil at de skal
lære optimalt, tett oppfølgning, sterke relasjoner, løpende dialog
- Jobber mye, mange timer foran skjermen ja, men de trives med det
* Klasseledelse som kollektivt anliggende --> Kollektivt ansvar ved skolene, "ikke" individuelt ansvar.
Må sette i gang skoletiltak, se til norsk lov (opplæringsloven paragraf 1). Må starte med å spørre hva
vil vi egentlig? Hvor vil vi? - før vi starter med å snakke om felles regler.
* Hvor lgger teknologien i opplæringsloven?
* Hvordan gjøre skolen relevant for elevene?
* Hvordan bygger vi bro mellom elevenes kompetanse...
* Dewey: Den eneste måten å utdanne barnet til en fleksibel framtid, er å gjøre...
* www.skoleledelse.no
09:45
Pause
10.00
Utstillerseminar 4
U4A - Brettboka: laste ned digitale lærebøker fra alle de forlag til ditt nettbrett, PC eller Mac
(Rom: R1)
U4B - Edumax: GPS-Spillet DJEEO (Rom: R4)
U4C - Eplehuset: Bring Your Own Device - fylkeskommuner i front (Rom: R7)
Mye av det som skjer på Apple-fronten er brukerstyrt. Mange apper er f.eks. utviklet av enkeltpersoner
som lever av å lage god programvare til pedagogisk bruk.
iPad er faktisk også et godt hjelpemiddel for blinde… (Bruk VoiceOver)
Mange har allerede maskiner selv, de får blant annet (for) mye penger til konfirmasjon og bruker ofte
på egen pc. Hvorfor skal da fk bruke penger på det? Dersom du allerede har en maskin kan du bruke
stipendet til andre ting. Hvis du ikke har maskin tilbyr fk maskiner til minimumskostnad lik stipendet.
Alle elevmac har 3 års garanti og telefonsupport. De kommer også enten med forsikring, eller fk
forhandler frem en. Eleven går selv til forhandler ved behov for service, fk trenger ikke å gjøre så
mye.
2012: 64% av elevene i RFK valgte mac. De laster nå ned programvare selv.
Det er stadig flere elever som kommer med egne enheter.
Svært lite behov for service, og veldig kort service-tid! (2-3 dager i snitt).
Blandet utstyr i klasserommet gir utfordring. Det krever gode tjenester som støtter verktøyene.
Elevene er dyktige til å bruke verktøyene sine. Lærerne er ikke en IT-pedagog. Utfordring at det av og
til er spesiell software som ikke kan kjøres på flere plattformer.
Fra AFK. De har en overgang som ligner mer på vår, fra at fk kjøper alle elev-pc-ene (siden 2008). Har
gjort en del research i RFK, og hovedinntrykket er at forskjellig utstyr ikke er noen stor utfordring i
hverdagen.
AFK sitt vedtak har et punkt om at gratisprinsippet opprettholdes også for elever på MK og andre linjer
som krever mer kostbart utstyr.
Billigste modell er en PC, som hos oss. Den skal være god nok, men blir et problem der skolene
ønsker at elevene skal ha mac. Dette veier de litt opp for gjennom å fordele midler til skolene så de
kan kjøpe inn låne-utstyr.
http://www.akershus.no/tema/utdanning/ikt%20og%20elev-pc/
Har jobbet med både Eplehuset og ATEA.
Programvare:
Office365 fra høsten 2013.
Når man først åpner for dette, må man åpne for å tenke hvilken oppgave man skal løse, og hvilken
software kan brukes til å løse den oppgaven.
Det er sendt ut et "forventningsbrev" til rektorene/skolene.
Tilbakemelding fra salen - utrolig dårlig erfaring med mac, fryktelig lang ventetid på service, store
regninger osv. (Ikke region vest, oppfattet ikke bakgrunn)
U4D - Grieg Music Education: Gjør skolens læringsplattform om til et kreativt univers! (Rom: R8)
U4E - Oppad: Oppad presenterer nytt oppvekstadministrativt system - fremtidens løsning (Rom:
R9)
U4F - Visma: Samarbeid for bedre læring (Rom: R2)
U4G - Pearson Assessment: Hvordan trene opp arbeidsminnet med Cogmed (Rom: R5)
Bruker arbeidsminnet til kortere informasjon og handlinger
Elevar med ADHD har redusert arbeidsminnet og bør trena på dette så tileg som råd.
10-15% har redusert arbeidsminnet
Intensiv trening 25 treningsøkter 30-45 min pr økt
Vanskelegsgraden justerast
Training.cogmed.com
brukernamn test
passord test99
Trening av oppmerksomhet, innlæring, impulskontroll
40% av foreldrene oppgir at det blir redusert behov for ekstra støtte i undervisninga
Har du trent deg opp og fortsette å bruka arbeidsminnet vil det stå ved lag.
Motivasjon har påverknad for trenining av arbeidsminnet.
Indre motivasjon, ved trening må eleven føle behovet skjølv
Web basert treningsprogramm
Godt treningsmiljø
Tid i kvardagen
Kjem Apps på Ipad
Holdbar struktur
Får treningsmaterial, Coachverktøy.
Www.pearsonassesment.no
U4H - Cappelen Damm: Språkglede i barnehagen – NYE muligheter! (Rom: S2)
10.45
Pause
11.00
Sesjon 5 (parallellsesjoner 45 min)
**
S5A - RIGHTS – Undervisning i medborgerskap og demokrati gjennom digital storytelling
(Rom: R9)
RIGHTS-prosjektet tilbyr ein ny didaktisk metode for lærarar som vil undervise i demokrati og
medborgerskap. Elevane får tenke nytt om demokratiske utfordringar og kommunisere dette gjennom
digitale forteljingar. Slik får dei høve til å bli aktive og deltakande medborgara. Mette Flermoen
Børstad, Ungdomsskole, Birte Hatlehol og Terje Mølster, Høgskolen i Hedmark
* Ønsker ikke å definere medborgerskap, men vise hvordan elevene tolker dette begrepet gjennom
bruk av DST
* Elevarbeid: "Poverty in Ethiopia"
- fortelling om fattigdom i Etiopia
- tatt utgangspunkt i seg selv, personlig tilnærming til stoffet, kjerne ved bruken av DST i skolefaget
*Relevant å jobbe med demokrati og medborgerskap? JA!
* Elevene synes det er en vanskelig måte å bruke seg selv i faget
* Prosjekt ved Gausdal vgs (2003...utgangspunktet/starten
* RIGHTS - Promoting Global Citizenship Education Through Digital Storytelling
- 2-årig Comenius-prosjekt
- målgruppe: Lærere og elever i ungdomsskole og vg1
- internasjonalt prosjekt med internasjonale aktører
* Globalt medborgerskap
- Statens Veivesen interessert - globalt perspektiv
- "Think global, act local" (god tenkesnor)
- Bekymring for demokratiene (nye og eldre). Yngre generasjonen ikke særlig opptatt av å stemme
ved valg, utbredelse av "Facebook demokrati" (slackivisme)
- Demokratiopplæring kan foregå på mange måter
- Trond Solhaug (PLU/NTNU) - Voter Education: Mål: å få de unge til å stemme ved valg. Elevene
lærer om demokrati, om det politiske systemet og om formelle systemer (men opplæringen oppleves
ofte som urelevant og fjernt fra virkeligheten). Hvordan skape aktive medborgere i skolen?
- NOU 2011 - Ungdom, makt og medvirkning - sier mye om hvordan demokratiopplæringen bør være.
Praktiske ferdigeter og involvering av eksterne aktører fremhevet.
* Vi må demokratisere demokratiet! Ikke en fastsatt størrelse, men noe som alltid er i utvikling (1913:
Kvinner fikk stemmerett, 2003: Implementering av barnekonvensjonen i norsk lov)
* Demokrati er noe som er elastisk, noe som er i bevegelse, kvaliteten varierer fra sted til sted, noe
som kan gjenoppfinnes og gjenskapes. Må kunne endre på seg!
- RIGHTS prosjektet forsøker å forestille seg demokrati på nytt, se nye måter å utvikle medborgerskap
og medvirkning. Fantasere om nye muligheter.
- "Et brennende spørsmål" i skole/nærmiljø er sentralt for alle deltakere i prosjektet - utgangspunkt for
DSTen som de skal lage.
- Lærerarbeid: "Who can stay in our country?"
* Det personlige er den største utfordringen i metoden - trekke inn "hva er det jeg tenker/føler om dette
temaet?" Elevers tanker og følelser om medborgerskap og demokrati har betydning.
* Demokratiopplæringen kan bli gjort relevant i skolen gjennom å aktivisere elevene.
* Skaper samfunnsansvar og tillit til samfunnet (tillitskrise til politikere i dag).
- Medborgerskap er ikke noe man oppnår, men noe man lærer gjennom pedagogisk praksis.
* Børstad forteller om DST prosjekt fra egen skole.
- "brennende spørsmål" utfordrende, men relevant.
- variasjoner i hvordan elevene mottok oppgaven - noen ordnet mye på forhånd, mange hadde med
eget utstyr, lagring av bilder en utfordring på skolePCene, utfording med lydkvalitet og nivå, krevende
å jobbe med en hel klasse alene.
- fine konkrete resultater, stolte elever, viktig å legge forventningsnivå i forhold til modning (hvor
mange tanker har en 13-åring om livet og demokratiet?), mulig bruk --> tverrfaglig.
- vurdering, forankring i læreplanen.
- Elevarbeid: "Voldtekt" (interessant å se hvordan 13-åriger oppfatter voldtekt).
** S5B - Det moderne klasserommet - nettbrett til utforsking og produksjon (Rom: R1)
CIS Fredrikstad er en ny skole hvor både lærere og elever bruker nettbrett. CIS elever er aktive og
skaper sin egen kunnskap gjennom utforskning og egen tenkning. Med nettbrett til alle åpnes en helt
ny verden for elever og lærere."
Fredrik Hansen, CIS Fredrikstad
Skolefabrikk? Sjekk tale fra Ken Robinson
(http://www.ted.com/talks/ken_robinson_changing_education_paradigms.html)
Det moderne klasserommet
 Mer tilpasset undervisning
 Inndeling etter modhenhet og nivå
 Tverrfaglig, konseptbasert
 Samarbeid
 Problemløsende, aktiv og undersøkende læring
LÆREREN
3 Krav - Finn
** S5C - Xbox og HEMMELIGHETER (Rom: R4)
Ved å bruker gamification som metode, Xbox som teknologi, samt flippe lærernes kompetanse, skapte
prosjektet HEMMELIGHETER en annerledes skole. IKTpedagog Lage Thune Myrberget vil fortelle om
en fem ukers pedagogiske reisen som startet med et spørsmålstegn og endte på scenen i Telenor
Arena.
Lage Thune Myberget, WOWfabrikken
** S5D - Digital dømmekraft - digitaldommekraft.no (Rom: R2)
Gratis nettressurs over samme lest som populære iktplan.no fra Drammen kommune. Forslag til
minimumsgjennomgang av digital dømmekraft for grunnskolen (personvern, opphavsrett, kildekritikk).
Gjennomgang av deler av ressursen for å vise hvordan den kan brukes i undervisningen, og på
foreldremøter.
Erik Westrum, Drammen kommune og Eva Bratvold, Digital kompetanse
Bruk nettsiden som ressurs på egen skole. Gjør den til deres eget på skolene. Ta opp og drøft. Det
ligger mange ressurser på siden - undervisningsopplegg for alle trinnene, slides og opplegg for
forledremøter, mestringsnivå for vurdering mm.
** S5E - Google Apps for Education (Rom: R7)
En presentasjon av hva Google Apps for Education er, hvilke utfordringer det knyttet til det - både
juridisk og praktisk, hvordan en kan bruke det godt i skolen og noe om hvilke alternativer som
eksisterer.
Odin Nøsen, Harestad skole
Følg vilkår lag risikovurdering
Nytt epostsytem
Google disk demonstrerte, det tok av
Google apps for scoop
Lage grupper under
Mykje vilkår å sette seg inn i.
Det handler om noe mer enn å være sluttbruker.
Samling av webbaserte vekrtøy (under en bestemt vilkårspakke).
Merk: google grupper (med epostlister og forum).
God mobilløsning, og alt administreres gjennom web-grensesnitt.
En samling av funksjoner. Bare noen hører til google apps, de andre som er tilknyttet er tjenester (g+,
youtube, places, chrome, maps osv) Alle tjenestene kan likevel brukes, men under andre vilkår.
Viser etiketter og filtrering i gmail. (Tips: legg farger på etikettene, lettere å se).
Du sletter aldri epost! Bare arkiver - blir søkbart.
Viser google docs-funksjonalitet (deling, samskriving, kommentering osv)
Ingen kobling mot FEIDE, men dersom man har en ekstern leverandør av FEIDE, kan de kanskje tilby
at det lages en google apps-konto som har samme brukernavn og passord. De to kan synkroniseres.
Dersom en bruker slettes fra FEIDE blir den deaktivert i google apps men ikke slettet.
Ansatte og elever havner i hver sin organisasjon under brukere. Google apps er en samling av
tjenester, de kan slås av og på i hver organisasjon (styring av tillatelser). Det gjelder også de som ikke
faller inn under google apps sin avtale. Blant annet er Blogger skrudd av for elevene - fordi it-ansv kan
ikke gå god for de vilkårene som ligger i avtalen og elevenes bruk.
Man kan administrere forskjellige roller, og man kan skreddersy utseende ved ønske (som
administrator).
Kan se en epostlogg, men ikke innhold (kan kjøpes som tilleggstjeneste). Finnes flere rapporter.
Finnes god veileder til oppsett og konfigurering.
24t brukerstøtte.
Kan gjøre innstillinger for mobil, men faktisk også for chrome - installasjon av felles tillegg til chrome.
Prosessen - valget - utfordringer.
Man må som it-ansvarlig gi fra seg en del kontroll.
Det er sagt mye tull om skytjenester i det siste. Denne typen skytjeneste, sammen med office356 for
education, er nå så trygge at en skal ikke være for redde for å ta dem i bruk. Som ansvarlig skal du
både lese gjennom vilkår og tenke gjennom worst case. Du skal ha en avtale, og du skal følge den
opp. Det er du som er ansvarlig som skal vite hva du har sagt ja til. Men aktørene er så store at de har
ikke råd til å gjøre feil. Det du skal være obs på er de andre gratistjenestene vi bruker, som ikke har
noe enterprise-tilbud. Dette brukes også i skole, og man har gjerne verken lest vilkår eller prøvd å
inngå noen avtale. IKT-senteret har laget en liste for risikovurdering.
Hva skjer hvis man ikke kan/vil være der lenger? Google: gode verktøy for å hente ting ut.
Ikke alle googletjenester kan/bør brukes i skole. G+ har bl.a en absolutt 13-årsgrense. (Dersom man
sletter G+ slettes alt som ble lagt der).
Lag en god plan for domenenavn og hvordan å flytte data. Man må migrere data for å få det over (tar
tid og kostnad til verktøy) - tenk stort nok.
Som enkeltindivid har du Google Takeout for å eksportere alle dine data. Cloudmigrator kan flytte fra
sky til sky.
Kan ha en krafti gdisruptiv effekt på allerede eksisrerende systemer. LMS har i praksis vist seg å være
svært utsatt, det samme med fellesområder på filtjenere.
Kraftig, lett tilgjengelig, kan lette miste kontroll uten god dialog med brukerene.
Google apps er IKKE et LMS! Det er et verktøy for kommunkasjon og samarbeid.
Anbefaler gradvis innføring, alt på en gang kan fort bli litt mye.
Fleksibelt - skoler må finne sin egen vei.
Alternativer (bilde)
Ofiice365 for education er bedre og har bedre og tydeligere betingelser enn live@edu.
WMware Zimbra delvis fri, 10€ per ansatt, 1€ per elev.
** S5F - Sosial lek med kunnskap (Rom: R8)
Kahoot! er en ny spillbasert læringsplattform for klasserommet der læreren og elevene spiller sammen
ved hjelp den eksisterende digitale infrastrukturen. Sesjonen vil introdusere Kahoot!, vise hvordan
Kahoot! kan brukes i undervisningen, vise hvordan både lærer og elever kan lage eget spillinnhold,
samt la alle som deltar få teste ut Kahoot! selv.
Alf Inge Wang, Professor i spillteknologi, NTNU
** S5G - Foredrag med vinneren av Gullepleprisen 2013 (Rom: R5)
Norsk pedagogisk dataforening deler hvert år ut Gullepleprisen på NKUL. Prisen går til en lærer, eller
gruppe av pedagoger, som gjør en innsats for å fremme læring med IKT i norske skoler. Vinneren
holder et foredrag på NKUL. Dette pleier å være svært gode sesjoner! Navn på vinneren kunngjøres
på NKUL.
Vinner av Gullepleprisen 2013
** S5H - Verktøy til uttrykk (Rom: S2)
Trondheimsnettverket for barnehager "Barn og IKT" presenterer to prosjekter: Ved å gjemme og
gjenfinne geocacher/turbokser er barn i fysisk aktivitet, og opplever natur og teknologi, og gjennom
barns samarbeid og medvirkning skaper vi animasjonsfilm.
Torill Hafsmo, prosjektleder for "Barn og IKT"
Kristian Sliper-Midling, pedagogisk leder i Granåsen barnehager
Mai Britt Sæterbø og Lene Flaathe, pedagogiske ledere i Byåsen barnehager
11.45
Pause
12.00
Plenum: The Second Paradigm Shift in Learning
(Rom: R1/videostreaming i R2)
Mark Treadwell (http://www.marktreadwell.com)
- Sang av Candiss
- "We are entering the most dramatic paradigm shift in learning ever"
- Youtube klipp: Flyboard official (waterski)
Shows video from international space station. Talks about lightning (100 lightning flashes every
second)
Before you engage the brain, you must engage the heart
Important lesson for all teachers, must make your students curious in form of a prompt
How the brain learns – must engage curiosity. If you engage their curiosity and emotionally, they will
learn.
Treadwell’s paper on paradigm shifts and learning paradigms.
Countries trying to improve test scores and assessment (1970s à)
- But kids will not improve as long as we continue to stick to the current learning paradigm
- We have reached the upper limit to our current learning paradigm
Internet Based Paradigm(3rd paradigm) – 1980s
- Paradigm will fully mature by 2020
- New potential
- Will not increase reading/writing skills/math skills
- Problem: Kids do not know the meaning behind the numbers used in math (cause-effect), yet we do
math every day all the time without thinking about it.
- Chasm – Competencies – what do people need to do? (Collaborate, think, communicate across all
domains, manage self)
* A lot of skills have always been presumed
* Technology is easy, it will take care of itself, does not even come with instructions these days
* Learning - how the brain works
- talk about brainsurgery on children with special disorder. Take out half the brain - what have the kids
lost? Coordination, memories? No, nothing happens...no downside, back to ordinary life after short
time in therapy.
- can take 2/3 of brain out and nothing will happen
- how we learn is totally wrong
* 3 learning systems in the brain:
1) Rote learning (inefficient, biologically/genetic, dependent on parents, in schools that is what we are
getting)
2) Neurons (maps patterns, responsible for understanding concepts, frameworks, automation of
tasks). Driving a perfect example of teaching practice - physical appearance, history, processes (lots
of stuff before even sitting in a car). In the car, it is just "gas, break, let's go!", virtually no rote learning,
one concept only (driving in the carpark practicing steering, breaking, parking). Learn incredibly fast -neurons in head busy mapping patterns. Automated and non-conscious.95% of every action you do is
non-conscious.
* 1st. stage of the learning process: Promt --> Emotion --> Questioning --> Curiosity -- Inquiry ->Reflect, review, iterate --> Knowledge
- sparks creativity
- but kids have to be competent!
- this is how the learning process should be in the classroom --> competencies is at every stage -->
revolution in education
- schooltime should be treated as an apprenticeship, equip the students with competencies so that
they can continue to learn - Lifelong learning
- engage the heart first before you engage the mind
- build environments for lifelong learning
- next 10 years, all teaching and learning will change
Vi har kommet så langt vi kan med dagens paradigme. Elevene vil ikke bli bedre til å lese og skrive.
De vil heller ikke bli bedre i matematikk dersom vi ikke gjør noe dramatisk med måten vi underviser
på. Vi må legge vekt på årsakssammenhenger. Forrige paradigmeskifte kom da man lærte å lese og
skrive - bøker revolusjonerte læring. Nå er det kompetanser. Vi må samarbeid. Vi må tenke. Vi må
kommunisere, ikke bare gjennom skrift. Self management. Men ingen lærere dem det, vi bare antar at
de kan. Men de må lære dette, fra starten av. De må utstyres med gode verktøy for samarbeid. Disse
kompetansene er kløften vi må over før neste læringsrevolusjon kan finne sted.
Først må vi forstå hvordan hjernen lærer. Den fungerer ikke slik du tror. (Tenk på operasjoner der man
fjerner deler av hjernen. Veldig mye kan fjernes…)
Vi har flere systemer for læring. Tenk på læring av språk - som voksen og som barn. Route learning
(?) - genetisk. Et barns læring avhenger av foreldrene. Det andre læringssystemet er nevron-basert.
Brukes for å forstå ideer, konsepter, rammeverk. Astrocytter. Bl.a motorisk læring (du tenker ikke over
at du setter deg på en stol…) Dette gir også reell multitasking (ja, også menn ;) ). Når du blir eldre
glemmer du mer, det er helt naturlig, fordi disse astrocyttene sender meldinger om at dette er uviktig
informasjon. Andelen astrocytter (som lagrer mønstre) øker.
Bare smarte mennesker opplever øyeblikk som at man glemmer hvorfor man åpnet kjøleskapet ;)
Alle har den samme evnen til å lagre konsepter. Det er grunnen til at de aller fleste klarer å ta
sertifikat… Man lærer da gjerne et del-konsept om gangen, og går videre til full mestring.
Utfordringen er å ikke tenke så mye på teknologien, men på å bygge gode læringsmiljøer med
kompetanser i sentrum. -> livslang læring.