Forslag til pedagogisk opplegg

"Vodka, vann og glasnost - en foxtrot for tre"

Krigshistorie og eksistensielle spørsmål

Slik vi ser det, belyser forestillingen "Vodka, vann og glasnost - en foxtrot for tre" to ulike tema. På den ene siden belyser den hendelser fra Finnmark og den norsk russiske grensen før, under og etter 2. verdenskrig. Den setter på mange måter krigshistorien i fokus, og forteller historiene til mennesker som lever, eller har levd, ved grensen i nord i en årrekke. På den andre siden kan man si at forestillingen belyser flere av livets eksistensielle spørsmål og problemstillinger. Den innbyr til refleksjon og ettertanke, også over ens eget liv og egne valg. Forestillingen er slikt sett todelt temamessig, og man kan enten velge å fordype seg i én av temaene, eller begge, alt ettersom hva man ønsker å sette fokus på, og hvilken del av skoleundervisningen dette skal være en del av. I tillegg kan man fordype seg i Ingeborg Arvolas forfatterskap. Mer om Arvola til slutt.

For- og etterarbeid: krigshistorie

1

Forestillingen kan inngå som en del av et prosjektarbeid med fokus på Norge og den norsk-russiske grensen før, under og etter 2. verdenskrig. Prosjektet kan sette fokus på Norges krigshistorie, med et spesielt fokus på hva som skjedde på grensa mellom Russland og Finland i nord, på partisaner, på situasjonen i Kirkenes under krigen, eller på dagens grenseboerbevis. Her kan elevene aktivt bruke digitale medier, bibliotek, museum, historielag og øvrige kunnskapsrike ressurser for å innhente informasjon. Elevene kan også intervjue eldre mennesker, kanskje egne besteforeldre eller andre eldre mennesker som man kjenner, om hvordan situasjonen var før, under og etter krigen i Norge. Den eldre generasjonen er en viktig ressursgruppe som besitter verdifull kunnskap om svunne tider, så her kan det være mye fin informasjon å hente. Her følger noen spørsmål som kan være gjenstand for prosjektarbeid eller diskusjon. Refleksjonsspørsmål knyttet til krigshistorien: • • • • Hvordan var situasjonen i Norge, i nord, og i Kirkenes spesielt, under 2. verdenskrig? Hva er en partisan og hvordan medvirket de i krigen? Hvorfor var det så mange russefanger under krigen? Hvordan var deres situasjon før, under og etter krigen? Hvilken påvirkning hadde Den kalde krigen på de som bodde i Norge, i nord, og i Kirkenes spesielt, og som var norske kommunister? Hvorfor ble grensen mellom Norge og Sovjetunionen stengt etter krigen? • • • Hva betyr "glasnost"? Hvordan har utviklingen vært langs den norsk-russiske grensen de siste 20 årene? Hvor og hvordan fungerer grenseboerbeviset? • • Kjenner du noen som har levd før/under krigen? Hvordan har krigen påvirket dem? Prosjektarbeidet kan for eksempel ende i en veggavis, en reell avis, en kortfilm, en kunstutstilling, et skriftlig arbeide, en fotoutstilling eller en historisk 2

dokumentasjonsutstilling som for eksempel kan stilles ut på skolen, på bibliotek, museum, galleri eller lignende.

For- og etterarbeid: eksistensielle spørsmål

Forestillingens tematikk knyttet til eksistensielle spørsmål og problemstillinger er også interessant å utforske. Forestillingens "lesemåte" kan knyttes til tro, håp og kjærlighet, til hvilke drømmer man har for framtiden som ung, og hvordan disse drømmene påvirkes av samfunnet rundt en. Lesemåten kan også knyttes til det å ta valg. Valg som får konsekvenser for framtiden. Her følger noen refleksjonspunkter knyttet til dette temaet: • • • • • • • • • • Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hva er min historie? Min forhistorie? Min historiske slekt og bakgrunn? Hva ønsker jeg å få ut av livet mitt? Hva er min største drøm? Hva er jeg redd for? Min største frykt? Hva står jeg for? Hva interesserer og engasjerer meg? Hvilke valg har jeg tatt i livet mitt - eller hvilke valg står jeg ovenfor? Er/har dette vært gode valg, dårlige valg, riktige valg? Hvorfor? Ble jeg påvirket av noen til å ta disse valgene? Hvordan påvirkes jeg av samfunnet rundt meg? Dette kan føre over til tema som "å tenke selv - å ta egne valg - å tørre å stå for den man er". Det kan også føre over til diskusjon omkring etikk og moral, omkring livssynsspørsmål og religionsproblematikk, som for eksempel; • Hvor kommer vi fra? • • Hvor kommer universet fra? Hva finnes der ute? Finnes det et liv etter døden? 3

• • Hvilket livssyn har jeg? Hva vet jeg om andre religioner og deres syn på verden? Tematikken kan også ta oss videre inn i filosofien og filosofene som har levd før oss. Kanskje kan man lese eller se filmen "Sofies Verden", "I et speil i en gåte" eller annet skrevet av Jostein Gaarder. Gaarder tar ofte for seg slike store universelle undringer, så hans bøker er aktuelle for dette temaet. Eller kanskje kan spørsmålene ovenfor inngå i faglige diskusjoner i RLE-faget? Her finnes uendelige muligheter for diskusjon om store evinnelige spørsmål. Man kan ha en felles diskusjon basert på temaene ovenfor, man kan skrive en individuell tekst og reflektere over seg selv og sitt liv, eller man kan igangsette et individuelt prosjektarbeid knyttet til "Hvem er jeg" eller "Min historie" eller "Meg om 20 år". Hensikten med dette bør være at eleven blir mer bevisst seg selv, sine tanker, sine holdninger, sine valg og sitt liv her og nå. Kanskje kan man lage en kortfilm om seg selv? Skrive en novelle, et kåseri? Lage en fotoutstilling eller kunstutstilling om hvordan ens liv ser ut om 10-20 år? Eller skrive et brev til seg selv som skal åpnes om 5-10 år? "Det er nå vi lever, det er nå hele verden og alle mulighetene ligger framfor oss".

Utforske Ingeborg Arvolas forfatterskap

Ingeborg Arvola har skrevet manus til forestillingen "Vodka, vann og glasnost - en foxtrot for tre". Hun er født i Honningsvåg, har vokst opp i Tromsø og bor nå i Oslo. Arvola har utgitt en rekke bøker, noveller og skuespill, og har mottatt både Cappelenprisen og Havmannprisen for sitt forfatterskap. Blant bøkene hun har utgitt er "Ingen dager uten regn", "Livet i et skilpaddeskall og andre historier", "Over alle hindre", "Forsiktig glass", "Grisehjerter" med flere. 4

I norskfaget på skolen kan man for eksempel se på Ingeborg Arvolas forfatterskap og utgivelser, og gjerne lese en av hennes bøker. Ta gjerne kontakt med oss på Samovarteateret for mer info. www.samovarteateret.com [email protected] 78 99 24 68 905 22 797

"Vodka, vann og glasnost - en foxtrot for tre"

«Jeg har stor glede av å snakke med de gamle. De har tilbakelagt den veien vi alle skal gå og vet hvor den er ujevn og vanskelig og hvor den er jevn og lett.» (Platon) Og det er nettopp det Samovarteateret har gjort i sin nyeste forestilling «Vodka, vann og glasnost – en foxtrot for tre». Gjennom samtaler og møter med mennesker som har levd "et langt liv" har Samovarteateret og regissør Bente S. Andersen skapt en forestilling som belyser noen av våre mest eksistensielle spørsmål. Det handler om tro, håp og kjærlighet. Om hvilke drømmer man har for framtiden som ung, og hvordan disse drømmene påvirkes av samfunnet rundt en. 5

Det handler om å ta valg. Valg som får konsekvenser. Valg som gjør at livet ikke alltid blir som man først hadde tenkt. I forestillingen skildres tre menneskers liv - tre skjebner, tre parallelle historier. Vi møter Gunnar, Vera og Viktor. Historiene fargelegges av musiker Sergey Gromov på trekkspill og sag. De formidles gjennom tekst, dans og nykomponert musikk. «Mamma, stopp sokkan mine, æ ska til Moskva!» «Det va ikke kommunismen æ va forelska i. For min del va det en russisk sykepleier, ho Natalya. Men istedenfor Moskva, så dro æ til Kiruna lammi ho Regine» (Gunnar) «Æ va partisan under krigen.» «Krigsskip blei bomba og sank, på grunn av mæ, han Nestor og de andre.» «Vi befridde Norge. Æ trudde ikke mine egne øra da æ hørte at grensa blei stengt. Stenge Norge grensa for oss? For mæ?» (Vera) «Æ skyt ikke folk, sa æ. Æ blei fanga av tyskeran fordi æ ikke skjøt. Siden blei æ straffa av russeran fordi æ ikke skjøt.» «Krigsfange i Kirkenes, straffearbeid i Sibir.» (Viktor) 6

Regissør Bente S. Andersen har skapt en forestilling som er nær, nedpå og som berører sitt publikum. Forestillingen er spilt i Russland og Norge, på festivaler, som skoleforestilling og for de godt voksne. Forestillingen gir rom for ettertanke og refleksjon. For som filosof Søren Kirkegaard sier: «Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.» Medvirkende Regi og dramaturgi: Bente S. Andersen (Norge) Tekst: Ingeborg Arvola (Norge) Komposisjon og musikk: Jurgita Miezelyte (Litauen) Koreograf: Patrik Häggström (Sverige) Skuespillere: Turid Skoglund og Jan Egil Engnes (Norge) Danser/skuespiller: Nikolay Shchetnev (Russland) Musiker: Sergey Gromov (Russland) Scenografi: Marie Steen Løwendahl (Norge) Kostymer: Jenny Hilmo Teig (Norge) Lysdesign: Jan Harald Jensen (Norge) Tekniker: Roman Khoroshilov (Russland) Produsent og turné: Audhild Andersen (Norge) Markedsføring og turné: Theresa Haabeth Holand og Sofie Våga Mortensen (Norge) Film og foto: Sergey Zhigaltsov (Russland) Plakat: Anna Grønvik Randal (Norge) Produksjon: Samovarteateret Økonomiske bidragsytere 7

• • • • Barents Kult Sparebank 1 Nord-Norge Finnmark Fylkeskommune Sør-Varanger Kommune Kort om Samovarteateret Samovarteateret er et profesjonelt teater etablert av Bente S. Andersen i Kirkenes i 1990. Teateret har 8 fast ansatte og engasjerer hvert år mellom 15 og 35 kunstnere til ulike produksjoner og prosjekter.

Vi har et spesielt fokus på å jobbe med russiske scenekunstnere fra vårt naboland i øst, i tillegg til scenekunstnere fra Norden og Europa. I "Vodka, vann og glasnost" har vi engasjert medvirkende fra Norge, Russland, Litauen og Sverige. Gjennom 23 år har Samovarteateret utviklet nyskrevet dramatikk og en egen Samovarmetodikk - en særegen måte å jobbe fram forestillinger på, signert regissør Bente S. Andersen. Prosessen med "Vodka, vann og glasnost" ble innledet med samtale og intervju av godt voksne nordmenn og russere med en spennende livshistorie. Deretter fulgte en periode med workshops, scenisk utforskning og arbeid med koreograf. Parallelt med dette har forfatter Ingeborg Arvola skrevet teksten, som er bearbeidet av regissør Bente S. Andersen, og deretter gjendiktet til russisk. Forestillingen har fått en form hvor nyskrevet tekst, bevegelse, nykomponert musikk, live trekkspillmusikk og flerspråklighet er flettet sammen til en helhet. 8