Transcript SKJERPING VED GULLIKLIVATNET

SKJERPING VED GULLIKLIVATNET
Kartblad:
1331 IV Evenes
Stoll
Start sti
Skjerp
Koordinater
Start turløype ved Ivarjord
33 W 567283 – 7576930
Koordinater stoll
33 W 565880 – 7577202
Koordinater skjerp med tipp
33 W 565867 – 7576876
Parkering ved Skaforsen på E6 like før Forsavatnet. Ca. 400 m nord for Skaforsen går
en traktorvei med bom mot nordvest. Følg
den til Ivarjord. Gå sti derfra langs Dalelva
og ta av mot Gulliklivatnet (se kart). En
stoll, ca. 30 m lang, ligger i skråningen, ca.
300 m NØ for vatnet. Stollen ligger på kote
380. I området rundt stollen finnes flere
skjerp. I skråningen like ovenfor Gulliklivatnet på NØ-siden på kote 480, finnes et
skjerp og en tipp. Området er delvis overgrodd.
Hva som ga navnet til dette frodige
området, vet vi ikke. Sannsynligvis ble
området undersøkt i forbindelse med oppdagelsen av kobberkisen i Olalemmen på
begynnelsen av 1900-tallet. Det ligger
noen rustne løsblokker med kobber- og
svovelkis i området som antagelig har gitt
håp om malm i berget.
Stollen inneholder glimmerskifer og
pegmatitter, men tilsynelatende ingen
malm. Over der stollen slutter, er det en
liten sprengning hvor det finnes løsblokker med kobberkis, sinkblende og
magnetkis.
Et besøk i Gulliklia kan gjerne kombineres med et besøk i Olalemmen, det
blir en fin rundtur enten man parkerer
der Olaelva krysser E6 eller ved Ivarjord.
Skjerp ved Gulliklivatnet. Både tipp og stoll er godt skjult av grønnsvær.
62
Skatter i fjell
JERNLIEN GRUBE I EFJORD
Kartblad:
1331 III Kjøpsvik
Koordinater forekomst
33 W 567732 - 7570996
Malmen ligger i et bratt og vanskelig
terreng, ved kote 320 under Stornesaksla
på nordsiden av Efjorden. Eneste adkomst
er med båt. Fin utsikt mot stedet fra Rv
827 ved Kobbenes, rett nord for Stefjordtunnelen.
Gruveselskapet anla steinkai og vei opp
til gruva. Vegvesenet hentet mye av kaia da
de bygget fergekai på riksvei 50 (i dag E6)
ved Sætran på slutten av 1930-tallet. Restene av steinkaia er et godt merke for å
lande båten på riktig sted. Besøk Jernlia tidlig om våren eller sent på høsten, frodig
vegetasjon sommerstid gjør det vanskelig å
finne anleggsvei, hustufter og gruveåpning.
Snø- og jordskred har revet vekk
svingene på anleggsveien som slynger seg
opp fjellsiden. For å finne fortsettelsen
der veien er borte, går man rett opp lia.
Gjentas flere ganger til man er på høyde
med ei storsteinsur hvor dynamittlageret
står intakt under en stor stein nederst i
ura. Herfra er veien grei å følge til gruveåpningen. På ei hylle utenfor gruvesjakta
ligger mange tonn med skeidet magnetittmalm sirlig opplagret.
Malmen ble drevet ut med en synk inn
i fjellet og så sendt ned til kaia i ei
trerenne forsterket med jernplater.
Anleggsveien i Jernlia har imponerende steinmurer.
Ballangen
63
Foto: Tor Arne Jensen.
Ammunisjonshuset under storsteinsura.
Kart over anleggsveien fra lastekaia til gruveanlegget 323 moh. Tegning: Steinar Foslie.
NGU rapport 149. 1941.
Jernlien Grube har en kort og
dramatisk historie. Fra malmen ble funnet
av skjerperne Andreas Johnsen, Ole
Johnsen og Lars Nilsen Dypdalås til selskapet var konkurs og driften lagt ned,
gikk det kun 15 måneder.
Sommeren 1897 overtalte skjerperne
sjøkaptein Edvard Schønning, opprinnelig
fra Ankenes, til å interessere seg i
forekomsten. Samme høst kom geschworner* G. Henriksen fra Bergmesteren
på befaring. I regi av firmaet Bache-Wiig i
Oslo begynte anleggsdriften 14. november
1897, under ledelse av ingeniør Hans Abel
Hielm, med 70 mann i arbeid.
Gjennom vinteren og den påfølgende
sommeren reiste man brakker, bygde vei
og anla lasterenne samtidig som man
drev gruvesjakten etter jernmalmen.
Høsten 1898 gikk selskapet konkurs.
Da var det skipet i alt 1300 tonn malm fra
Jernlia til England, mens 500 tonn lå
64
Skatter i fjell
Foto: Ballangen bibliotek.
Jernmalm ble transportert ned lia i et trerør fôret med jernplater. Bilde fra deponiet nede ved sjøen.
lagret ved gruven. Eierne hadde forsøkt å
selge forekomsten til et engelsk selskap,
uten hell.
Schønnings Grube, som var navnet på
gruvesjakten, ble anlagt på en malmlinse
som var ca. 20 m i lengde og 4 m i mektighet. Konsentrasjonen av jernmalm var
utmerket, opptil 67 % magnetitt*. Gruvesjakten ble drevet ned til 50 meters dyp,
men der kilte malmen ut i dypet.
I tillegg til jernmalmen forekommer
også et annet interessant mineral i Jernlia,
nemlig flusspat*. De vakre krystallene er
sterkt fluoriserende og benyttes av mange
til nips og pynt. Flusspat brukes i
industrien for å fremstille flussyre*.
Ballangen
65
SMELTEVERKET VED BRUKSJORDFORSEN
Kartblad:
1331 IV Evenes
Koordinater antatt bruksområde
33 W 571670 - 7578516
Ved utløpet av Børsvannet ligger sporene
etter Ofotens første kjente gruvevirksomhet.
Følg E6 sørover fra Ballangen sentrum,
ta av mot Melkedalen etter 3,7 km, kjør 1
km over Bruksåsen, ta sidevei mot venstre
Området ved Bruksjordforsen. Børsvatnet til høyre i bildet.
66
Skatter i fjell
ca. 400 m til Bruksjordforsen. Parker ved
steinbrudd, gå ned til Børselva.
Nord for elva, rett nedenfor veien, ser
man store steiner som en gang kanskje
var fundamentet til smelteverket, eller
Bruget som det het på 1600-tallet, og som
ga navn til Bruksjordforsen, Bruksjorda
og Bruksåsen. Ved elvebredden kan det
sees slaggrester fra smeltingen av kobbermalm.
Malmen ble fraktet fra gruvene på
fjellet med hest og slede, muligens også
med rein og pulk. Man har funnet rester
av kavlbroer, dvs. stokker og grove
planker, som var lagt over fuktige
områder i ruten mellom gruvene på
Botneidet og Bruksjordforsen.
Da Bjørkåsen gruver startet driften på
1900-tallet, fantes her en stor slagghaug
så rik på kobber at slagget ble fraktet til
Bjørkåsen for knusing og prosessering.
Man fant også en synk med et riksvåpen
hugget i fjellveggen ved åpningen. Synken
ble fylt igjen og er i dag ikke synlig.
Nedre del av Bruksjordforsen. Smelteverket kan ha ligget på høyre side av elva.
Ballangen
67
JERNMALMEN I SKJÅFJELLET
Kartblad:
1331 IV Evenes
Koordinater start gåtur
33 W 571032 – 7576637
Koordinater stoll
33 W 572067 - 7575671
Kjør E6 fra Ballangen mot sør 3,5 km til
veikryss. Ta mot Melkedalen til Djupåsen.
Parker 300 m etter grendehus. Følg umerket sti mot Durmålsvatnet, passer to hytter
der og gå frem til høyspentlinje. Følg den
ca. 350 m mot sør. Bøy av mot øst, og gå på
sørsiden av myrdrag, ca. 150 – 200 m, til
stollen. Her er tallrike grøfter og to stoller.
Noen steder er malmen skeidet og opplagret for transport ned fra fjellet på vinterføre.
Steinar Foslies kart over jernmalmfeltet i Skjåfjellet. NGU rapport 174. 1949.
68
Skatter i fjell
Foto: Ingolf Kvandahl.
De første mutinger i Skjåfjell ble registrert på R.M.B. Schølberg som stiftet
«Sjaafjeld og Melkedal Interessentskab».
Det ble gjort undersøkelser i 1905 og 1906
med tysk kapital. I 1918 ble det foretatt
diamantboringer og prøvestrossinger.
Malmen i Skjåfjellet er en fosforrik
magnetitt. De tre største malmsteder
(røskinger og 2 stoller) består av 10-100
m tykk kalkglimmerskifer med 10 – 60 cm
tykk magnetitt. I tillegg finnes apatitt,
kvarts, kalkspat/dolomitt, cummingtonitt,
hornblende, granat og biotitt.
En av strossene på Skjåfjellet. Feltet strekker seg
langs en ås mot nord, med tallrike røskinger på
tvers av åsen.
Ballangen
69