Transcript Nr. 4 2012 - Ballangen kommune

Ballangen
43. årg.
Menighetsblad
Nr. 4 - 2012
Høsten er moden
- arbeiderne få.
Hvem skal jeg sende,
hvem vil gå?
Hvem vil bære budet
om at Gud er kjærlighet?
Si meg, vil du være med?
Foto: [email protected]
Innhold dette nummer:
•
•
•
•
Du store verden
Avskjedsintervju med Dimitar
Borissov og Juliana Borissova
Revelsøydagen
Årets konfirmanter i Ballangen
sokn
•
•
•
•
•
•
”Våg å krysse grenser”
Samgudstjeneste
Ballangen - Evenes
Tjelle kirkegård utvides
Årets 50 års konfirmanter
Ballangen i Baku
Du store verden 4/12
• Bergen. Her er det nettopp starta ei menighet for
rusmisbrukarar, Oppstandelseskirken. Dei fokuserer
på rusavhengige og folk som kjem ut frå rusavvenning, og meiner dørstokken skal vere låg for å hjelpe
slike inn i kristne samanhengar.
• Misjonærar. Misjonssambandet har no nesten 150
misjonærar ute. Talet på norske misjonærar har minka kraftig i seinare år. No legg ein heller vekt på innfødde ”misjonærar” som kan gå rett inn i språket og
kulturen. Troens bevis støttar nesten 1000 slike.
• Iran. 35 år gamle Yousef Nardarkhani var pastor i
eit nettverk av husmenigheter, og vart fengsla for tre
år sia klaga for å ha forlate islam. To gongar er han
dømt til døden, men det har vore tusenvis av appellar
frå både enkeltpersonar og statar. No var saka oppe
igjen, og Nardarkhani vart sett fri! Det kan vere farleg nok for ein kristen i Iran!
• Mali. Normisjon sine misjonærar måtte flykte i vår.
Islamistane har tatt over eit område større enn Frankrike i nord, innført sharia-lovar og gjort at dei fleste
kristne der har flykta sørover. Der har menighetene
gjort ein kjempeinnsats, og dei norske misjonærane
skal no tilbake dit.
• Båtsfjord. Sion var i fjor ei menighet med fire vaksne. Sist vinter var eit team frå Troens bevis i arbeid
der. No samlar 30-40 unge seg fast på Sion, og dei
har opplevd ”gammaldags” vekking i bygda.
• Israel. Landet vil med det første passere 8 mill. innbyggarar. Arabarane utgjer vel 20%. I fjor kom det
nesten 17.000 immigrantar, men fødselsraten er også
•
•
•
•
ein god del høgare enn hos oss ( 3,0 mot 1,9 ) og
endå litt høgare blant arabiske kvinner.
Mamma Maggie, som driv eit svært arbeid blant dei
koptiske kristne på søppelhaugane i Kairo, kjem til
Norge i oktober. Stephen’s Children (Stefanusborna)
kallar arbeidslaget seg, og mange barnehagar og
søndagsskolar i Norge har vennskapsavtalar med dei
. www.stefanus.no
Hamarøy. 24. juni feira misjonsforeininga der 150
år! Frå 1862 var den første kvinneforeininga i sving
der, og etter kvart kom nye til slik at det fram mot
1980 var 10 (!) foreinigar for vaksne pluss barneklubbar som arbeide for misjonssaka. Men så snudde
trenden….
Miracle Channel. Troens bevis driv denne arabiske
satellitt-kanalen. I første halvår i år vart dei kontakta
av over 107.000. Responsen kom frå 45 land og fortalde om frelse, bønesvar og spørsmål om brevkurs
eller bibel for å bli kjent med kristendommen. Brevkurset åleine fekk 285.000 nye elevar i fjor! www.
troensbevis.no
Moldova, Romania, Ukraina. Misjon uten grenser
har hatt 35.000 born frå fattige familiar i desse landa
på leir i sommar. Dei har også overført 15.000 par
cherrox-støvlar (frå Viking), 100.000 fleece-pledd
(frå NSB) og 200 tonn taktekkings-materiale (frå
Isola) til fattigfolk i desse landa! www.misjonutengrenser.no
HLH
Jødisk nyttår
Nei, det er ikke ei utid å skrive om nyttår på! I Israel har de nettopp ( 17.09.) gått inn i år 5773!! Rosh
Hasjana markerer hvor mange år det har gått sia Adam
og Eva kom inn i Edens hage, Jesus og år 0 har ingen
plass i jødedommen.
Den jødiske tidsregninga, slik vi møter den i Bibelen
også, følger egentlig månen, som den arabiske. Dermed blir året for kort i forhold til solåret. Men i motsetning til araberne/muslimene legger en inn skuddmåneder for å komme i samsvar med solåret slik at
faste hendinger blir noenlunde på samme tid fra år til
år.
2
En vanlig måte å ønske hverandre et godt nytt år på er
å dele et eple i båter, dyppe båtene i honning og spise
dem sammen.
Nyttår er også tida for en svært viktig seremoni. Du
har sikkert sett at folk ved ”Klagemuren” i Jerusalem
skriver bønner på lapper som de stikker inn i sprekkene i muren. Etter ei tid blir det naturligvis stappfullt i
alle sprekkene, og hva gjør en så? Jo, ved nyttårsskifte
( og påske) kommer et team under oppsyn av en rabbiner og tar til å lirke ut lappene forsiktig. Og så? Jo,
de blir verken destruert eller lest, men samla og gravd
høgtidelig ned på den jødiske gravplassen på Oljeberget. Det heile er en ca. 300 år gammel seremoni.
Prestens hjørne
Jeg hørte en historie for en stund siden, og den fikk
meg til å tenke. Og nettopp det, tenke og gruble, er jo
noe vi gjør stadig. Men gjør vi noe med det vi tenker
på? Det er i alle fall et spørsmål til meg...
Historien er slik:
Kongen dro til utlandet og sa til sønnene at de skulle
bygge et slott. Den som klarte å bygge det fineste
slottet, skulle arve kongeriket. De tre sønnene var
alle svært ivrige. ”Tenk det” satte seg ned og grublet
og tenkte, la planer og forbedret dem stadig. Men det
ble aldri noe annet enn et luftslott. Ingen spadetak
ble tatt, og ingen mur ble reist. ”Si det” gikk rundt
til sine venner og talte om det nye bygget, hvor vakkert alt skulle bli og hvor praktisk alt skulle innrettes.
Vennene ble nok imponert av det de fikk høre, men
noe resultat så de aldri. ”Gjør det” gikk straks til
verket. Han la sine planer, leiet arbeidere, begynte
å grave, bygget huset, og snart reiste murene seg –
mens brødrene bare gikk rundt og kritiserte. Deres
slott skulle bli mye flottere.
Plutselig en dag kommer deres kongelige far tilbake.
Der satt ennå ”Tenk det” med sine drømmer, og der
gikk ennå ”Si det” med sitt prat. Men ”Gjør det” var
ferdig med sin gjerning og kunne ønske kongen velkommen til det nye slottet.
Dette var en legende, men den illustrerer godt det
budskapet vi finner i Jak.2,14-22:
14Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har
tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse
ham? 15Sett at en bror eller søster ikke har klær og
mangler mat for dagen, 16og en av dere sier til dem:
«Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva
hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen
trenger? 17Slik er det også med troen: i seg selv, uten
gjerninger, er den død.
18Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra
gjerningene vise deg min tro. 19Du tror at Gud er
én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det
– og skjelver! 20Du tankeløse menneske, vil du ikke
innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? 21Var
det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham
ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin,
som offer på alteret? 22Slik kan du se at troen virket
sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
De tre sønnene i legenden lever midt iblant oss – midt
i Guds menighet – i forsamlingen. Det er sagt at veien til fortapelsen er brolagt med gode forsetter. Ingen
drømmer gir oss frelse og liv og evig salighet. Vår
himmelske konge er ute på reise. Men snart kommer
han igjen. Og da nytter det lite hva vi har tenkt og
sagt. Blir vi stående der, vil vi bedra oss selv, skriver
Jakob. Noen unnskylder seg med Paulus som sier i
Ef. 2: “8For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke
deres eget verk, men Guds gave. 9Det hviler ikke på
gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.” Det er
ingen lovisk gjerningsrettferdighet som blir forkynt!
Det handler om å ta sin kristne tro på alvor. Hva var
det som førte den fortapte sønn hjem til faderhuset?
Han nøyde seg ikke med å tenke på den gode maten og de fine klærne i barndomshjemmet. Han sløste
ikke bort tid på å skryte av velstanden hjemme hos
far. Nei, han stod opp, forlot det fremmede landet og
gikk hjem til sin far.
Og kristenlivet – det er et liv i bevegelse! Guds ord
formaner syndere til omvendelse, men vi skal ikke
bare forandre retning. Vi skal gå videre i Jesu fotspor
og vandre i ferdiglagte gjerninger.
Og i denne vandringen har vi lov til å stoppe opp og
juble og takke Gud for Evangeliet: Ufortjent og av
hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. (Rom.3,24)
Gud velsigne vandringen!
Jan Egil Ingebretsen
Sokneprest
3
Avskjedsintervju med Dimitar Borissov
og Juliana Borissova
Det er nydelig sol den ettermiddagen jeg møter Dimitar og Juliana
for et intervju i anledning av at de
skal forlate kommunen og flytte til
Holmestrand.
Dimitar kom til Norge 26.april 2006
og Juliana kom hit 08.august 2007.
Den første tiden bodde de i Kjøpsvik, men de siste 4 årene har de
bodd i Ballangen.
De sier at vanskelige, økonomiske tider i Bulgaria gjorde at de ville
flytte. De ville ha et bedre liv på et
rolig, trygt sted og når alle regninger var betalt, ønsket de å ha ” 200
kr” til overs. I Bulgaria hadde de bra
betalte jobber, men tross det var ofte
utgiftene større enn inntektene.
Siden de hadde venner som var i
Norge, ble de tipset om at organiststilling var ledig i Tysfjord. Når
så dette også ble ledig i Ballangen
sammen med jobb i musikkskolen,
ble Ballangen neste stopp.
Dimitar har flere års utdanning som
dirigent fra Nasjonals Musikk Akademiet i Sofia, mens Juliana er utdannet sosial og kulturell antroprolog fra Universitetet i Sofia.
I tillegg til arbeid i kirke og kommune, har Dimitar dirigert kor og
korps. For Juliana har det vært vanskelig å få jobb, men den de siste
månedene har hun arbeidet på Myklevold kafe.
Om tida i Ballangen sier Dimitar at
han ble godt mottatt, og gjennom å
være dirigent for Balklang ble han
fort kjent med mange Ballangsværinger. Etter hvert kom korpsene
med og da utvidet bekjentskapskretsen seg for dem begge . De har
opplevd folk som snille, trivelige,
hyggelige og behjelpelige.
De retter en stor takk til dem som
ordnet det slik at de fikk norskopp4
læring tidlig og nevner Kjeldebotn
skole v/John H. Kaspersen, Emil
K. Larsen og Ballangen kommune/
voksenopplæringen.
Det at de kunne kommunisere på
norsk, gjorde at de forsto norsk væremåte bedre og gjorde det lettere å
få kontakt i arbeidssituasjonen, private kontakter og med folk flest.
Vi ber dem nevne gode opplevelser
fra tiden i Ballangen,
Dimitar sier at alle gode personlige
minner knytter seg til musikk. Det
var en vanskelig periode første måneden han var dirigent fordi han var
vant å jobbe med profesjonelle, men
etter hvert ”snakket vi samme musikalske språk”.
Av spesielt gode minner er radiogudstjenesten og Vivaldis – Gloria
. et prosjekt med Balklang , Ankenes blandakor , Narvik Byorkester
og Musikk i Nordland. I Gloriaprosjektet fikk også Juliana brukt sine
kreative evner i den fantastiske plakaten og programmene hun laget.
Han husker også med glede jubileumskonserten til KMF, der tidligere
korpsmedlemmer kom hjem og bidro til at det ble en flott og minnerik konsert; også prosjektet med BMF
og BallOff-jazz trioen på våren 2012.
Samarbeidet med amatørkor og
korps har løftet Dimitar følelsesmessig. Han har fått nye opplevelser
og det har gledet han å se den iver
og glede disse legger i å skape noe,
kanskje mer enn de profesjonelle
han kjente fra før.
Hans jobb som organist håper han
folk er fornøyd med for han har
prøvd å alltid gjøre sitt beste. Han
har prøvd å lytte til folks ønsker,
men har samtidig måtte balansere
dette mot plikter og oppgaver i Den
Norske kirke.
Fra orgelkrakken har han undret seg
over at så få kommer til kirken for å
delta i gudstjenester.
Han opplever likevel gudstjenestene
som gode og at menigheten har – et
sant kristent hjerte , slik uttrykker
han det. Derfor har det vært svært
gledelig også for han, med full kirke
på julaften, ved konfirmasjon, 17.
mai, barnedåp og ellers når korps
og kor har deltatt i kirken og gjort at
mange kom til kirken.
Han beklager også at han ikke greide å ha et barnekor i kirken . Det er
oppdragende kirkeliv i tillegg til at barn blir glad i korsang. Det er en generasjonsoppgave å videreføre sang
og musikk, og han er derfor glad for at Balklang har og
KMF har hatt samarbeid med skoleelever i Ballangen og
Kjeldebotn.
De forteller at de liker sommeren i Ballangen. Da er det
lyst med sol , i hvertfall av og til, og de har opplevd midnattssol og varme gode dager og netter. Dimitar er ikke
spesielt begeistret for snø og mange kuldegrader, men
han har likevel tilbrakt mange timer ute for å fotografere
nordlyset.
De er blitt glad i naturen og har fått mange venner. Ballangen er en trygg og god plass å være på, men tross det
velger de nå å dra sørover.
Juliana trekker fram det å få mange , små gleder og opplevelser hver uke fra naboer, venner og Ballangsværinger flest har betydd mye. Mange har hjulpet dem på forskjellige plan , noe de er svært takknemmelig for.
Når de nå drar sørover, er det ikke fordi de har mistrivdes. Gode dager til tross, de er ”storbymennesker” og
savner et mer pulserende liv med større tilbud. De har
heller ikke greid å tilpasse seg mørketiden her nord, noe
som har gjort vinteren tung å komme gjennom.
Hjemreise til familie i Sofia blir også enklere når de er
nærmere Gardemoen. Juliana håper muligheten for jobb
innen det hun er utdannet for, er større i mer urbane strøk.
Planene deres fremover blir da først og fremst å finne
husrom i Holmestrand. De har noen på saken og regner
med det ordner seg. Så blir det å starte på nytt, å bygge
nytt nettverk og få nye venner. De har begge vært på besøk der og opplever den lille by som trivelig. De er også
blitt kjent med Hillestad Promenadeorkester gjennom
BMF, og sammen med de to korpsene drar de til Spania
på musikkfestival i månedsskiftet sept./okt.
De tenker å bo mange år i Norge og håper deres største
ønske snart går i oppfyllelse – de ønsker seg barn, som
skal få en trygg og god oppvekst her.
De sier det blir vanskelig å forlate gode venner og naboer, men gjennom internett er avstanden liten. Juliana
takker for all støtte og jobbmuligheten ved Kjeldebotn
barnehage og på Myklevold kafè. Dimitar retter en stor
takk til menighet, prest, menighetsråd, daglig leder og
stab på kirkekontoret og takker for 4 år med godt og givende samarbeid.
De kommer gjerne tilbake på besøk eller kanskje noen ønsker å ha musikalske prosjekter under ledelse av dirigent Dimitar.
Anita Rasmussen
Bokanmeldelse av Leif Luneng
Jeg har lest en bok som gjorde et sterkt inntrykk på
meg, derfor ønsker jeg at mange andre og skal bli inspirert til å lese den. Egentlig er jeg ikke en skriver,
men Jesus er i ferd med å forandre på mange ting i
livet mitt.
Det var sterkt å lese denne boka fordi, den i så stor
grad viser oss at Gud fortsatt gjør under for den som
i sin nød roper på han. Men Heidi og Rolland Baker
er ikke av dem som blåser opp om alt Gud har utrettet
gjennom dem. De ønsket å tjene de fattigste av de fattige, og det fødes en lengsel hos dem til å reise til Mosambik. Der startet de sin tjeneste med tomme hender,
men i tillit til at Gud alltid hadde nok å gi.
Derfor heter boka også; «Alltid nok» Bibelen historier
om brødunder, helbredelser og oppvekkelser kommer
til oss i ny utgave, gjennom disse fattige som ikke har
noe å tape, men alt å vinne. En gripes også av deres
overgivelse. Hør bare:
«Denne boka er til deg Herre. Arbeidet er for Deg. Vi
lever for deg. Vi er her for Deg. Uten Deg har vi ingen
grunn til å leve. Det er på tide å legge alt ned og la Gud
være Gud. Han er mektig og ingenting er umulig for
Ham. – Det handler om å være så nær Guds hjerte at
Familien Baker.
du vet hva Han tenker. Da er du ikke redd for å gå noe
sted, eller si noen ting.
I kraft av å være leirkrukker går vi i tro i den åndelige
striden og strekker oss ut etter det som ligger foran.
Husk at det er ikke at vi elsker Gud, men at Han ELSKER OSS, og GAV SIN SØNN, JESUS KRISTUS,
til soning for våre feil. ”
Han har ALLTID NOK, for oss og når vi lar Den Hellige Ånd, Gud får være KAPTEIN.
Boka er utgitt på Prokla Media forlag: ”Alltid nok”
Historien om Rolland og Heidi Bakers utrolige tjeneste blant de fattige. Rolland og Heidi Baker.
5
Ei å
Kåre Pettersen minnest mange som den allsidige kulturarbeidaren han var. I forrige nummer fortalde vi om
ein konsert med fleire av hans melodiar, og der Ågot
Gjerde Benjaminsen las nokre av dikta hans. Her er eit
av dei, om Kaldåa:
Under Snygropa sengla dæ vatn frå fleire dæle,
Og ne ætte fjillet kjæm sameleis bækka i sol og i sæle.
Alle e glae og volldelig hækjen
ætte å kaste sæ ne gjønna slækjen.
Slik tæk Kaldåa tell mæ ho sanka sæg samen i å.
I Ætterdalen møtes di alle tell kvile i fjillet det blå.
Roli ho renn gjønna myra og mossen,
tæk det i mak førr det bær utførr fossen.
Dær fær jerv over fonn og i ur ætte sau og rein,
Ræven den raue han ætte smyg førr å få sæg et bein.
Fjillglea kasta sæg ut ifrå reiret,
her kann dæ og bi ein bit på fleire.
Men Kaldåa annsa slætt ikkje den kampen som dyran
driv.
Ho følle den vegjen som Skaparn ha gjett tell et rikar
liv.
Mot sjyen ho hasta i kåte sprang
og gjær ikkje vegjen i lia lang.
Slik kjæm ho fosan i stryk på stryk så govvet står
høgt tell vers med iskald luft, så alle får
helsing frå isen og snyen
medt på sommarn attmed sjyen.
I fjorden finn ho kvile og hamn ætte livets færd,
finn att sett opphav som det e lagt ætte vind og ver
slik som Skaparn fækk det tell
med ei å frå Semlefjell.
(Gammal ofotdialekt, litt justert)
Så er sagt…
• ”Hils Nelly på kjøkkenet og si at hun aldri må slutte
med kokekaffe og feite wienerbrød til fredagskaffen
– for Mariekjeks og pulverkaffe er ikke av Gud.”(!)
(Overlege Gordon Johnsen ved Modum Bad på dødsleiet)
• ” Det har alltid vært mange veier som fører til Jesus.
Men det er bare én vei som fører til Gud. Det er veien
gjennom Jesus.” jfr. Joh. 14,6!
• ” Jeg har begynt å tenke på Jesus selv om dette kan
skape store problemer for meg. Men det som tiltrekker meg, er Jesu kjærlighet til alle folk. Jeg er fremdeles en muslim, men jeg vil gjerne forstå tankene til
de kristne. Kan dere sende meg en Bibel?”
(Mann fra Jemen, en av de 107.000 som tok kontakt
med Miracle Channel første halvår).
Omskjæring
”Så sa Gud til Abraham: ”Du skal holde min pakt, både
du og etterkommerne dine, fra slekt til slekt. Dette er
pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere
og etterkommerne dine: Alt av hankjønn hos dere skal
omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det
skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert
guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager
gammelt, i slekt etter slekt…… (1.Mos. 17, 9 – 12)
Vi minnes at Jesus blei tatt med til tempelet i Jerusalem
nesten 2000 år etter denne instruksjonen til Abraham, og
vi veit at alle jødegutter nå 2000 år seinere blir omskåret.
Det har aldri vært snakk om omskjæring av jenter.
6
Nå har det nettopp vært et møte mellom jøder og barneombudet, som vil foreslå at omskjæring blir forbudt
på barn under 15 år! Det er visstnok første gang dette
kommer opp i vestlige demokrati, men det er nå på
dagsordenen i flere land. Jødene sier det kan bety at de
vil føle seg tvunget til å flytte fra landet om et forbud
blir gjennomført. Anne Linboe, barne-ombudet, sier at
det nok er en krenkelse av religionsfrihet, men at det er
hennes oppgave å se det fra barnets synsvinkel, og det
er ingen tvil om at omskjæring gjør vondt.
Neil Armstrong
førstemann på månen (”A small step for a man….”)
døde nyleg. I romskipet sat Buzz Aldrin. Han feira
nattverd der og då. Han sa nettopp i eit intervju: ”Det
er interessant å tenkje på at den første væska som blei
helt i eit glas på månen, og den første maten som vart
spist der, var brødet og vinen i nattverden.”
Opphaveleg var det tanken at dette skulle bli radiooverført. Men etter Apollo 8-ferda vart NASA saksøkt av
ein ateist fordi det vart lese frå 1. Mosebok 1 derifrå.
Derfor ”våga” ein ikkje å komme med noko kristeleg
innslag!
Generelt er ateistar håplaust intolerante.
Dødshjelp – et iskaldt signal
Eutanasi eller legeassistert selvmord har igjen vært
oppe i media. I noen land er dette legalisert, bl.a. i
Nederland der det siste år var vel 4000 som fikk hjelp
av legen til å ende livet! Tilhengerne hevder at det
nærmest er en menneskerett å få bestemme, og få hjelp
til å dø. En trenger vel ikke å si at dette er milevidt fra
kristen tenkemåte.
I Norge er det hvert år ca. 5000 som gjør forsøk på
selvmord. Vel 10% får det til. Det er også rimelig å
tenke at de mange eldre som føler de er til byrde for
andre og samfunnet, vil få kjenne presset om å ”gi
plass”, dersom eutanasi blir legalisert.
I sommer har vi også hørt protestene fra sykepleiere
som har utført seine aborter, og som opplever at barn
ligger lenge på skyllebenken (i et tilfelle tre timer) før
de dør. På Rikshospitalet bad 57 ansatte etter en abort på et friskt
seks måneders barn om
at ”det er siste gang vi
eller noen av våre kolleger må oppleve noe
lignende.”
Organisasjonen Menneskeverd har brukt
ei avstøyping av to 10
veker gamle barneføtter som påminning om hva som
foregår i vår del av verden. Det er naturligvis skremmende når mors livmor er det farligste sted et barn kan
oppholde seg i vårt samfunn……
www.menneskeverd.no
Nettsteder
www.maf.no - dei flyg for livet med sine 135 småfly i 35 land
www.wycliffe.no - bibelomsetting til nye språk, sprek målsetting
www.return2sender.no - evangeliet tilbake til utgangspunktet, ungt nettverk
Takk
Min Gud, eg er lykk’leg og glad
når eg vaknar og sola står opp.
Tusen takk for blomar og blad
og min sterke og veksande kropp.
Tusen takk for luft som er rein
og for hjarta som pumpar mitt blod.
Tusen takk for armar og bein,
Herre, takk for at du er så god.
7
Revelsøydagen
Den 30. juni gikk den årlige Revelsøydagen av stabelen. I år har vi hatt
en dårlig sommer, men det var oppholdsvær på Revelsøydagen. Det
begynte ikke å regne før vi kom tilbake til Skarstad.
I år var det flere småbåter som fraktet oss til øya. Det hele gikk veldig
fint, og det var lett å komme i land.
Vi var ca. 45 som drog ut til øya.
Teknisk etat og andre fra grendelaget hadde vært og slått gresst, og det
så veldig fint ut på kirkegården.
Vi fikk plantet og stelt gravene og
presten vår, Jan Egil Ingebretsen,
holdt andakt. Han hadde også laget
salmeark, så vi fikk sunget litt. Det
eneste vi hadde å klage på, var den innpåslitne myggen, og dem var det
mange av!
Grete Leiros
Trist nytt
Dette året har to av våre tidligere
prester i Ballangen gått bort.
27. januar døde Johannes UlltveitMoe. Han var sokneprest hos oss
1972 -1977. Han kom hit fra Bibelselskapet der han hadde arbeidd
med bibeloversetting. Fram til han
gikk av med pensjon i 2008 var han
seniorrådgiver i Kultur- og kirkedepartementet. Han var alltid en
ivrig skribent og gav ut 15 bøker
pluss en masse artikler. I Ballangen
husker vi han kanskje som et nytt
og friskt vindpust til både glede og
ergrelse. Johannes var født i 1941.
24. september døde Egil Moen. Han
var sokneprest her etter Johannes
i åra 1977 til 1985. Han kom hit
fra Rindalen på Nordmøre. Herifra
drog han til Levanger der han var
i prestetjeneste til han gikk av med
pensjon. Men også etter den tid var
han ofte i tjeneste. Egil hadde en
stødig og stille måte å være på som
gav dem som møtte han, en god følelse av å bety noe. Vi er sikker på
at mange i bygda sitter igjen med
gode minner fra hans tid her. Egil
var født i 1940.
Alpha kurset i Ballangen
er godt i gang
Vi har hatt 2 samlinger og er
ca 20 stykker som møtes. Sist
kveld hadde vi fått ”låne” underviser fra Misjonskirka i Narvik og det blir det også neste
gang. Men også vår egen prest
skal ha en undervisningskveld,
sjøl om han ikke ser seg tid til
å være med på hele kurspakken.
Ellers er gruppesamtalene som
8
følger etter temaene vel så viktig
som talen.
Vi som står i ledelsen er både nye
og gamle Alpha travere, og det er
et samarbeid mellom Den norske
kirke og Baptistkirka. Så får vi
bare håpe at hver og en av deltagerne får fullt utbytte av kurset,
for det er i alle fall ønske fra oss
som står i ledelsen. Det er Phung
fra Batistkirka som er hovedleder, men ellers er vi mange om
å dele på de ulike oppgavene.
Som diakon er jeg kjempeglad
for å få være med på dette fordi
jeg syns konseptet er så bra,
og det er spennende å snakke
sammen om tro.
Unn H.Punsvik
Årets konfirmanter i Ballangen sokn
Her er årets konfirmanter i Ballangen sokn. De ble presentert på gudstjenesten i Ballangen kirke søndag 23. september.
Dåp
Elias Sjåfjell Blokhus ble døpt i Ballangen kirke søndag
19/8-12. Foreldre er Anette Kristin Sjåfjell og Daniel Blokhus. Faddere var Veronica Blokhus og Mats Sjåfjell.
Konrad Haugland ble døpt i Ballangen kirke søndag 23.
september. Foreldre: Lise Susan Johansen og Sigve Haugland.
<<< Jesper Elias Framvik Kvanmo døpt 23.09.12.
Linnea Elise og William Mikal.
Miriam E.M Framvik og Rune M Kvanmo.
Faddere: Ståle Johnsen, Ina Emilie Framvik og Håkon
Framvik.
9
”Våg å krysse grenser”
Dette var tema for medarbeidersamlingen på Saltfjellet
den 21.-23. september.
Vi var mellom 30 og 40 samlet fra bispedømmet vårt,
men fra vårt prosti var vi bare 2 fra Ballangen. Men sjøl
om veien var lang, så var vi godt fornøyd med utbyttet
av turen i likhet med helgelendinger og ranafolk med
flere. Samlinga var arrangert av ansatte på bispedømmekontoret, og de som underviste var folk fra bispedømmet, bortsatt fra Knut Hallen, som nå bor i Oslo og er
daglig ledere for SMM / Mellomkirkelig råd. SMM står
for samarbeid menighet og misjon.
Knut Hallen og kona hadde vært utsending for NMS til
Thailand. Han delte med oss hvordan han hadde jobbet
med seg sjøl om dette spørsmålet som mange stiller om
at misjon er kulturimperialisme. Kona hans som er vokst
opp på Madagaskar, hadde stilt et motspørsmål som ble
avgjørende for han; Har vi lov til å la være? – Så dermed
ble det 7 lærerike år for han og familien i Thailand, som
utsending for Det Norske Misjonsselskap.
NMS formulerer sin målsetning slik:
- gå inn i menneskers nød (diakoni)
- fortelle om Guds kjærlighet, sannhet og nåde (forkynnelse)
- konfrontere undertrykkerne og sette mennesker i frihet (Kamp for rettferdighet)
Knut Hallen snakket vakkert om helhetstenkning i misjon om å møte andre med respekt og at vi kan lære av
ulike kulturer. Og jeg merket meg især følgende setning:
” Gud og hans Ord ønsker å korrigere vår og alles kultur
slik at det som bygger menneskene må framelskes.”
Et annet viktig innspill hadde Astrid Fylling, som er trosopplæringskoordinator i Saltdal. Hun
utfordret oss med å stille spørsmål som: Hva vil Gud
med menigheten? Hva vil han med fellesskapet vårt? –
Og hvilke begrensende ”sannheter” sier du om deg selv?
Dette var nyttige ting å ta opp både med seg sjøl og samtale med hverandre om.
Fokuset var at Gud gir – vi deler. Alt har vi fått av ham,
og vi er alle satt til å tjene hverandre. Paulus skriver i
flere av sine brev om menigheten som en organisme, der
alle lemmene er like viktige. Presten er en tjener i gudstjenesten, vi skal holde gudstjeneste sammen for Guds
ansikt og for hverandre.
Hun likte heller ikke ordene ansatt og frivillig. Alle er vi
medarbeidere i Guds familie og må dele på oppgavene,
slik vi også bør gjøre på den hjemlige arena. Et interessant perspektiv, synes jeg.
Det var god stemning hele helga, og foruten å få god mat
for kropp og sjel, var vi velsigna med strålende høstvær.
Mange av oss fikk oss en fin tur ut i den vakre fjellheimen på Saltfjellet, en liten bit av Guds vakre skaperverk.
- Til sist vil jeg ta med en av de sangene som gikk igjen
som vi sang i helga:
10
Hentet fra Salmer 97, nr. 109
Der det nye livet lever, der tar ingen veier slutt.
Alle hindringer og grenser har et nysatt fotspor brutt.
Hvor det fører, det vet ingen, men en vandring har tatt til.
Med hele verden som sitt mål – kan ingen gå seg vill.
Hvor det ingen gå seg vill.
Selv om landskapet kan skifte
mellom sletter, fjell og skog,
så er såkornet det samme,
men det brukes ulik plog.
/: Den som er lys i verden,
den som kalles jordens salt,
og den som fisker mennesker,
har arbeid overalt:/
Slik som Peter og Johannes
og Maria gjorde før,
da de delte ut sin glede,
skal vi gå fra dør til dør.
/: Og når ordets nøkler åpner
en lukket hjertegrind,
går vi et skritt til siden slik
at Jesus slipper inn :/
Der det nye livet lever,
der må planter sette frø,
slik som dette livet startet
ved at Jesus måtte dø.
/: Det er han som eier livet,
det er ham vi hører til.
Med Jesus som vår hyrde kan
vi aldri gå oss vill :/
Unn-Harriet Punsvik
Søndag 25. november
Matt 25,1-13
Kjeldebotn kirke kl. 11.00
Søndag 7. oktober
Joh 7,14-17
Djupås grendehus kl. 11.00
Søndag 14. oktober
Mark 10.2-9
Ballangen kirke kl. 11.00
Søndag 21. oktober
Luk 16,19-31
Kjeldebotn kirke kl. 11.00
Søndag 2. desember
1. søndag i advent
Matt 21,10-17
Ballangen kirke kl. 11.00
Kjeldebotn kirke kl. 17.00
Lysmesse
Søndag 9. desember
Joh 16,1-24
Bøstrand barnehage kl. 11.00
Ballangen kirke kl. 19.00
Lysmesse
Endringer kan forekomme,
Så vennligst følg med i avisen
Søndag 28. oktober
Luk 18,9-14
Ballangen kirke kl. 11.00
Søndag 4. november
Allehelgensdag
Matt 5,13-16
Ballangen kirke kl. 11.00
Kjeldebotn kirke kl. 16.00
Søndag 11. november
Ingen gudstjeneste
Søndag 18. november
Matt 14,22-34
Ballangen kirke kl. 11.00
Døpte
10.06.12 Lucas Zimmermann
Hagen
Døpt i Ankenes kirke
29.07.12 Aurora Dyrset Lorentsen
29.07.12 Martine Warem-Framvik
05.08.12 Ingrid Elisabeth Karlsen
Johansen
Døpt i Ankenes kirke
05.08.12 Frida Viktoria Karlsen
Johansen
Døpt i Ankenes kirke
23.09.12 Alva Sofie Eidstø
23.09.12 Jesper Elias Framvik Kvanmo
23.09.12 Konrad Haugland
Døpte
10.06.12 Lucas Zimmermann
Hagen
Døpt i Ankenes kirke
29.07.12 Aurora Dyrset Lorentsen
29.07.12 Martine Warem-Framvik
05.08.12 Ingrid Elisabeth Karlsen
Johansen
Døpt i Ankenes kirke
05.08.12 Frida Viktoria Karlsen
Johansen
Døpt i Ankenes kirke
23.09.12 Alva Sofie Eidstø
23.09.12 Jesper Elias Framvik Kvanmo
23.09.12 Konrad Haugland
Døde
23.06.12
29.06.12
30.06.12
12.07.12
23.07.12
29.07.12
10.08.12
20.08.12
27.08.12
12.09.12
Lars O. E. Bruland, f. 1937
Evelyn Nilsen, f. 1932
Paul T. Pedersen, f. 1928
Jorunn Kristensen, f. 1924
Astrid J. Larsen, f. 1922
Brynjulf Eriksen, f. 1945
Arne Hågensen, f. 1931
Tor A. Skjervagen,
f.1965
Vibeke Bille, f. 1956
Gunhild Fjellheim,
f. 1930
BALLANGEN MENIGHETSBLAD
Utgiver: Menighetsrådet, [email protected]
Fast pris på
båretransport i
Ballangen og omegn
www.liljas.no - Kongensgt. 52-54, 8507 Narvik
Redaksjon:
Helge Hveding, Soknepresten
Postadresse: 8540 Ballangen
Kontingent: Min. kr 100,- pr år
Bankgiro: 4607 07 01375.
Bankforbindelse:
Ofoten Sparebank, 8540 Ballangen
11
Samgudstjeneste
Ballangen - Evenes
Også i år var det samgudstjeneste mellom Ballangen og Evenes. Denne
ble arrangert på Tårstad søndag 26. august som en del av programmet til
Tårstaddagene.
I utgangspunktet var det ment som friluftsgudstjeneste, men på grunn av
usikkert vær ble gudstjenesten holdt i et telt, og det var ca. 100 mennesker
til stede. Gudstjenesten ble ledet av prestene Jan Egil Ingebretsen og Ingebrigt Norbakken, som organist medvirket Unni Leiros Pettersen. I tillegg
deltok barnegospel fra Evenes.
Hvem
Hva
Hvor
i Ballangen menighet
Sokneprestkontoret
Tlf: 76 92 91 35
Rådhuset 1. etg.
[email protected]
Kontortid: 09.00 - 14.00
Soknepresten
Jan Egil Ingebretsen
Kontortid: Tirsdag, torsdag og fredag
10.00 - 14.00
Tlf: 76 92 91 36
- hjem: 959 30 114
[email protected]
Leder i menighetsrådet
Emil Kristian Larsen
Bildet viser sokneprest i Ballangen, Jan Egil Ingebretsen. I midten organist i Evenes, Unni Leiros Pettersen og sokneprest i Evenes, Ingebrigt
Norbakken.
Tjelle Kirkegård utvides
Tjelle kirkegård ble etablert i 1911, det vil si for 101 år siden. Det er vel
1000 graver på kirkegården og antall ledige graver er ikke så mange. Det
er derfor vedtatt å utvide kirkegården vestover, og som dere ser på bildet
så er arbeidene med å grøfte og planere i full gang. Den nye delen er planlagt og regulert til 289 nye gravplasser.
Diakoniarbeider
Unn-Harriet Punsvik
Tlf: 72 92 91 37
Mob: 482 46 427
Kontortid: Mandag, tirsdag og onsdag
08.30 - 10.30
Daglig leder/kirkeverge
Einar Gabrielsen
Tlf: 76 92 91 34
Sekretær
Grete Leiros
[email protected]
Kirketjener Ballangen
Johannes Nicolaisen
Tlf. 76 92 61 31
Mob: 41 63 54 47
Kirketjener Kjeldebotn
Helge Sommerseth
Tlf: 76 92 62 86
Kirketjener Efjord
Johan Mathisen
Tlf: hjem: 915 88 534
Miljømerket trykksak 241 749
12
Print Konsult, Andebu
M
Årets 50 års konfirmanter
Også i år var 50 års konfirmantene samlet til gudstjeneste og sosialt samvær.
Det var konfirmantene fra 1962 som var samlet 24 juni
både i Ballangen kirke og Kjeldebotn kirke. På bildet
kan du se om du finner igjen ”gamle” kjente.
Balklang deltok på gudstjenesen i Kjeldebotn. Se bildet til høyre.
50-årskonfirmantene i Kjeldebotn kirke.
Konfirmerte i Ballangen 1962
15. juli 1962
Magnar Johan Andersen, Langvågpollen
Eirik Bergvik, Ballangen
Tore Bergvik, Ballangen
Olav Harald Brattland
Bjarne Rygh Bredrup, Ballangen
Jarl Danielsen, Halvarøy
Einar Einarsen, Ballangen
Arild Kristen Hansen, Bøstrand
Harald Andreas Fagerheim (tidl. Hesjeli)
Arne Lars Ingvaldsen, Ballangen
Edvin Martin Johan Johansen, Dj.dalås
Sverre Leif Johansen, Ballangen
Jarl Ivan Kasper Knudsen, Bøstrand
Ingolf Petter Kvandahl, Kalvåsen
Hans Asbjørn Moen, Ballangen
Svein Harald Mørk, Ballangen
Hans Torfinn Nilsen, Ballangen
Kurt Levi Nordtømme, Ballangen
Aksel Dagar Johan Pedersen, Ballangen
Eilif Per Pedersen, Djupås
Rolv Inge Rasmussen, Råna
Hans Evald Remlo, Bjørkåsen
Svenn Arne Rishaug, Arnes
Ketil Johan Samuelsen
Matz Sandmann, Ballangen
50-årskonfirmantene i Ballangen kirke.
Johan Berner Ottar Sjåfjell, Ballangen
Arild Meidar Sommerset
Arild Tore Vang, Ballangen
Hans Mikalsen, Bjørkåsen
Astrid Pauline Amundsen
Jørun Ingeborg Marie Andreassen
Ellen Arntsen, Ballangen
Tove Bjørkseth, Ballangen
Anne Lise Bruksås, Djupås
Birgit Hilda Eliassen, Ballangen
Lill May Hansen, Arnes
Marit Jonette Hansen, Ballangen
Vigdis Helene Hansen, Ballangen
Sissel Helen Grimstad, Kalvås
Helen Grimstad-Paulsen
Maryan Johnsen, Kalvås
Anne Grethe Larsen, Ballangen
Ingebjørg Alise Larsen, Arnes
Marith Lorense Hansine Martinussen,
Ballangen
Irene Kjærlaug Myklevold, Ballangen
Aud Karin Nordtømme, Balsnes
Edel May Pedersen, Kveldro, Kalvås
Levie Johanne Pedersen, Ivarjord
Anne Sofie Helene Rydland, Balsnes
Sissel Marie Rødseth, Ballangen
16. juli 1962
Odd Kjell Olaussen, Arnes.
Konfirmasjon i Kjeldebotn kirke
24. juni 1962
Ketil Arnt Adolfsen
Harald Even Andreas Andersen
Finn Arne Bregner, Kjeldebotn
Ketil Jamte Dahl, Kjeldebotn
John Ivar Tefrum, Kjeldebon
Viggo Kristoffersen, Kjeldebotn
Kåre Asbjørn Johan Karlsen, Kjeldebotn
Thorvald Gunnar Mathisen, Kjeldebotn
Alf Johan Ingeman Skoglund, Kjeldebotn
Vigdis Johanne Dahl, Kjeldebotn
Ellaug Anna May Gundersen, Kjeldebotn
Bente Hansen, Hamnes (død)
Tove Lise Johansen, Kjeldebotn
Rita Arnhild Karine Johansen, Kjeldebotn
Lillian Hanne Larsen, Kjeldebotn
Silva Helene Normann, Hamnes. Død
Bjørg Janhild Kaspara Olsen, Kjeldebotn
Oddbjørg Elise Petrine Pedersen, Kjeldebotnmark
Annhild Helen Solbakk, Kjeldebotn
13
Min salme
I forrige nummer av menighetsbladet falt navnet ut på den som hadde
valgt salmen ”Fagert er landet”. Det var Eva Eriksen som hadde valgt
denne salmen, vi beklager at navnet falt ut!
Eva Eriksen utfordret Gunvor Hoff Hansen til å skrive om sin salme i dette
nummeret:
Gunvor skriver: ”På skolen sang vi mange fine salmer, og en av dem er
”Guds ord det er vårt arvegods”.”
Guds ord det er vårt arvegods,
det våre barns skal være.
Gud gi oss i vår grav den ros,
vi holdt det høyt i ære!
Det er vår hjelp i nød,
vår trøst i liv og død;
o Gud, hvordan det går,
la dog mens verden står,
det i vår ætt nedarves!
Salmen er skrevet av Grundtvig
Jeg utfordrer Pauline Spjelkavik Hansen til å skrive om en av sine mange
salmer
Gunvor Hoff Hansen
Ballangen
Begravelsesbyrå
Øvre bjørkås, 8540 Ballangen
Innehaver: Bjørn Kvandahl
e-post: [email protected]
Døgnvakt: 91836109
Er behjelpelig med alt det praktiske
i forbindelse med begravelse og bisettelse.
Forhandler av minnesteiner, lykter
Utførelse av skrifthugging o.a.
14
Din
annonse
her
- Kraftomsetning
- Kraftproduksjon
- Nettdrift
- Installasjon
- Sport- og elbutikk
- Bredbånd
Telefon 76 92 60 00
www.ballangen-energi.no
15
Ballangen i Baku
Her ser vi familien til
Jon-Petter og Jenny
Feidal med norsk
bakgrunn på bildet
(Tromsø). Det er nå
15 år sia de drog ut til
Aserbajdsjan, og etter
så lang tid i Baku er
de nå tilbake og har
slått seg ned i Tromsø.
Familien har vært såkalte teltmakermisjonærer i Aserbajdsjan.
Landet er muslimsk
og tillater ikke kristen misjon, men som
Paulus, som hadde et
yrke ved sida av misjonsarbeidet, kan en
virke mer indirekte.
Ballangen
menighet har heile denne
perioden hatt et lite
økonomisk ansvar, og
alle har sikkert lagt merke til at det
har vært bedt for Feidalfamilien i
gudstjenestene. Fra 1997 har både
en komité og enkeltpersoner engasjert seg for saka, som har vært vårt
spesielle misjonsprosjekt. Men hovedansvaret har ligget hos Frikirka
i Tromsø og Normisjon.
Familien har hatt kontakt med både
enkeltmennesker og husmenigheter rundt i landet. Å være kristen i
et muslimsk land er som kjent noe
som kan koste en dyrt på alle vis.
Det er derfor all grunn til å be for
disse som har blitt kjent med Jesus
gjennom Jon-Petter og familien
hans – og for alle Jesustroende under islams åk.
HLH
Pakistan
Mange skvatt vel i Tv-stolen då vi
sommar hørte om ei 12 års jente
med Downs syndrom som var blitt
fengsla fordi nokon meinte ho
hadde vanhelga Koranen. Samtidig
vart ein gut på same alder funnen
lemlesta og sundskoren. Det førte
til at tusen kristne i nabolaget flykta
frå området av frykt for sine muslimske naboar. Det kom protestar
frå alle kantar og Rimsha Masih
vart sett fri, men ført bort fordi ein
var redd mobben ville lynsje henne
i alle fall.
16
I 2008 vedtok landet blasfemilovar
som opnar for at folk kan dømmast til livstidsstraff på svært tynt
grunnlag. Fleire – også politikarar
– som har vore kritisk til lovane,
har måtta late livet.
Pakistan tyder ”landet til dei reine”, og ingen lovar må vere i strid
med sharia. Frontane blir derfor
skarpe, ikkje berre mot dei mange
kristne i landet, men også mot bl.a.
hinduar og ahmediya-muslimar.
I 2011 var norsk bistand til Pakistan på 169 mill. ¼ av dette skulle
gå til å utvikle ”godt styresett”.
Det er kanskje ikkje pengar som
skal til, men her er mykje ugjort og
vegen er lang til likeverd for alle
menneske.
HLH