Transcript Pilgrimen 2013-3 - Menigheten Pilgrimsfolket

Nr. 3 Årgang 21
pilgrimen
Organ for vekkelseskristen tro og forkynnelse
Tema:
Jesu gjenkomst
Jan Egil Hafsahl: Ut av trengselen – bort fra vreden (s. 3-5)
Paulus Eliasson: Er det fortsatt aktuelt? (s. 6-9)
Stig Andreasson: Bare til Jesus kommer! (s. 10-13)
Emanuel Johansson: Det gjør at det blir gitt alle... (s. 20-23)
Michael Hafsahl: Jesu gjenkomsts konsekvenser (s. 26)
«Veien med
Jesus er
vårt liv!»
Ruth og Jim Kerr fra Tyskland og
Skottland forteller om sitt spennende liv i Jesu nærhet. (s. 14-18)
Fra redaksjonen
Dette nummeret av Pilgrimen setter fokus på menighetens håp – Jesu gjenkomst. Vi ønsker å «få på
dagsordenen» det budskap
som tilsynelatende er blitt
forsømt i mange sammenhenger.
Historisk sett har forkynnelsen om opprykkelsen og
det himmelske håpet vært
et sunnhetstegn hos menigheten. Håpet og synet som
ser bortenfor verden og tiden og som er fast forankret
i evigheten – er troens kjennemerke.
I dette nummer er det
mange ulike artikler som
omhandler denne delen av
den kristne troen, både bibelundervisning, forkynnelse, vitnesbyrd og analyse.
Dessuten kan du lese et intervju med ekteparet Jim
og Ruth Kerr som besøkte
Menigheten Pilgrimsfolket i
sommer, og de velsignet fellesskapet med sitt nærvær.
Vi ønsker også å rekommandere
Lill
Hafsahls
misjonsrapport, som nok
en gang gir oss grunn til
å huske på det velsignede
arbeidet i Romania i våre
bønner. Maranata! Herren
kommer!
/Red
For alle barn
Barnebladet Høst gis ut fire
ganger i året, og sendes fritt
til alle barn. Bladet inneholder artikler, fortellinger, oppgaver og mye annet moro.
På hjemmesiden finner du
også hørespill, sanger, spill,
spørrekonkurranser og andre
ting.
n
e
d
e
r
v
a
r
f
T
R
O
B
Bestillingsadresse finner du
lenger ned på siden.
Tekst: Jan Egil Hafsahl
D
barnebladet.no
KONTAKT
Bladet Pilgrimen er Menigheten Pilgrimsfolkets organ.
Ansvarlig utgiver: Jan Egil Hafsahl
Redaktør: Paulus Eliasson
I redaksjonen: Michael Hafsahl og Camilla Eliasson
Utgis: 4 ganger per år.
Utgis gratis. Send navn og adresse til redaksjonen for å få ditt
abonnement. (Se kontaktinformasjon i ruten til høyre.)
Ønsker du å gi en gave til støtte for bladet?
Bankgiro: 7251 20 17429
2
n
e
l
e
s
g
n
e
r
t
v
a
T
U
Kontaktinformasjon for
Pilgrimen, Forlaget Pilgrimen, Pilgrim Music, Høst og
Menigheten Pilgrimsfolket:
Adresse: Trondheimsv. 71b,
2072 Dal
Telefon: 63 96 12 20
Faks: 63 96 12 10
E-post: [email protected]
Hjemmeside:
www.pilgrimsfolket.no
et finnes neppe noen, som
med en viss grad av alvor
har lest Bibelen, som har
unngått å legge merke til hvor
stor plass løftene og læren om
Jesu gjenkomst har i Skriften.
Det finnes knapt en bok, fra
Matteus evangelium til Johannes
Åpenbaring, som ikke framholder
Guds løfter om menighetens underbare håp; det faktum at Jesus
skal komme tilbake.
Gjenkomsten ble til stadighet
aktualisert av Jesus selv – den ble
flittig forkynt for de første kristne
gjennom apostlene – og den ble
fastholdt, trodd og ivrig forventet
i menighetens første tid. Ord som
«Herren er nær» (Fil 4,5) og «...vi
som lever, som blir tilbake inntil
Herren kommer.» (1. Tess 4,15)
forteller oss og understreker det
korte perspektivet den urkristne
menigheten levde med i spørsmålet om Jesu gjenkomst og menighetens bortrykkelse.
Det kan ikke fornektes at det
finnes en betydelig forskjell i den
forventning som preget Jesu første etterfølgere og den holdning
som i dag er rådende innen kris-
tenheten. Det salige håp alles øyne
og hjerter var rettet mot under den
apostoliske
tiden,
har for det meste
forsvunnet
blant
tidens
moderne
kristne – der Jesu
gjenkomst er blitt
et teoretisk dogme
eller et konsekvensløst teologisk problem for spesielt
interesserte – der
selve bortrykkelsen
er forsvunnet i et hav av meningsløsheter – et problem som riktignok diskuteres flittig via sosiale
medier, men som neppe vekker
noen innfor det grensesprengende faktum at Jesu gjenkomst står
for døren.
At læren om parousien er borte
fra våre talerstoler har etterlatt seg
et vakuum som moderne kristne
forsøker å fylle med alle typer irrasjonelle og formålsløse aktiviteter. Kunnskapsløshet er en snare
for alt Guds folk, nå som før:
«En okse kjenner sin eiermann, og
et asen sin herres krybbe; Israel
kjenner intet, mitt folk forstår intet.» (Es 1,3)
Paulus så det som sin oppgave
å bøte på kunnskapsbristen, en
opplysningstjeneste som ledet
ham til en hyppig brevskrivning
til de ulike menighetene:
«Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende....» (1. Kor 12,1)
«For jeg vil ikke, brødre, at I skal
være uvitende om denne hemmelighet (...) at forherdelse delvis
3
har kommet over Israel...» (Rom
11,25)
I sitt første brev, Det første brevet
til Tessalonikerne – (det 8. i rekken av NTs kanon) – skriver Paulus til menigheten i Tessalonika,
for å klargjøre forholdene rundt
de dødes oppstandelse og menighetens bortykkelse:
«Men vi vil ikke, brødre, at I skal
være uvitende om de hensovede,
forat I ikke skal sørge således som
de andre, som ikke har håp.
For så sant vi tror at Jesus døde
og stod opp, så skal og Gud ved
Jesus føre de hensovede sammen
med ham.
For dette sier vi eder med et ord
av Herren at vi som lever, som blir
tilbake inntil Herren kommer, skal
ingenlunde komme i forveien for
den hensovede;
for Herren selv skal komme ned
fra himmelen med et bydende rop,
med overengels røst og med Guds
basun, og de døde i Kristus skal
først oppstå;
derefter skal vi som lever, som blir
tilbake, sammen med dem rykkes i
skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med
Herren.
Trøst da hverandre med disse ord!»
(1.Tess 4,13-18)
Israel og trengselen
Moderne teologer, i den grad
man i det hele tatt berører emnet,
knytter gjerne Jesu andre komme
opp mot den «store trengsel», og
har med det skapt en tredeling
innen teologien. Menighetene er
blitt «pre-, mid- eller post-tribulationister» – noe som igjen har
skapt en fatal perspektivforskyvning i de troendes rekker.
Uttrykket «den store trengsel»
er hentet fra Jesu eskatologiske
tale i Matteus 24:
«... for da skal det være så stor en
trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli...» (Matt 24,21)
Uttrykket har sin profetiske rot i
Daniel 12:
«...og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra
4
-Denne trengselstid refererer i første hånd til det
jødiske folk – et
holocaust uten
sidestykke i historien. Den økende
antisemittismen vi
i dag ser og opplever er definitivt et
tegn i tiden.
den dag noe folk ble til...» (Dan
12,1)
med en parallellitet til Jeremias
30,7:
«...og en trengselstid er det for Jakob.»
Denne trengselstid refererer i første hånd til det jødiske folk – et
holocaust uten sidestykke i historien. Den økende antisemittismen
vi i dag ser og opplever er definitivt et tegn i tiden.
Verden og trengselen
Bibelen generelt og Åpenbaringsboken spesielt taler også om tider
med global nød over verden:
«Og det kom ut en annen hest,
som var rød, og ham som satt på
den, blev det gitt å ta freden fra
jorden, og at de skulle slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort
sverd.
Og da det åpnet det tredje segl,
hørte jeg det tredje livsvesen si:
Kom! Og jeg så, og se, en sort hest,
og han som satt på den, hadde en
vekt i sin hånd.
Og jeg hørte likesom en røst midt
iblandt de fire livsvesener, som sa:
Et mål hvete for en penning, og
tre mål bygg for en penning; men
oljen og vinen skal du ikke skade.
Og da det åpnet det fjerde segl,
hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom!
Og jeg så, og se, en gul hest, og
han som satt på den, hans navn
var døden, og dødsriket fulgte
med ham: og det blev gitt dem
makt over fjerdedelen av jorden,
til å drepe med sverd og med sult
og med pest og ved villdyrene på
jorden....» (Åp 6,4-8)
De verdensomspennende problem vi i dag er vitne til, med
hundretusentalls av mennesker
på flukt parallelt med den globale
økonomiske krisen vi vet vil intensivieres, for til slutt å kulminere i
et tilsynelatende uløselig kaos, er
kun preludiene til det Bibelen
kaller «Guds vrede».
Hele den vantro verden skal,
ifølge
Åpenbaringsboken,
få
drikke av «Guds vredesvin» (Åp
14,10) – og all synd skal til slutt få
sin uungåelige straff.
Menigheten og trengselen
For menigheten har trengsel vært
dens lodd til alle tider: «...i verden
har I trengsel» (Joh 16,33).
Da Paulus og Barnabas besøkte
menighetene i Lystra, Ikonium
og Antiokia var deres budskap
entydig: «Vi må gå inn i Guds rike
gjennom mange trengsler.» (Apg
14,22). En levende kristen er ikke
spart for motstand og forfølgelse,
men det er snarere et kjennetegn
på deres sanne etterfølgselse.
«Og alle som vil leve gudfryktig
i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.»
(2. Tim 3,12)
Menighetens annerledeshet er
alltid en provokasjon i verdens
øyne og dermed et emne for hån
og ringeakt. Hebreerbrevets forfatter påminner, i sitt brev, menigheten i Jerusalem om deres første
tid som Jesu etterfølgere:
«Men kom i hu de gamle dager,
da I, etter å være blitt opplyst, utholdt en stor strid i lidelser, idet I
dels ble til et skuespill ved hån og
trengsler, dels led med dem som
Menighetens
annerledeshet
er alltid en
provokasjon i
verdens øyne,
og dermed et
emne for hån
og ringeakt.
hadde det således.» (Hebr 10,3233)
Det er til menigheten, som i sin
hverdag opplever tidens trykk, at
Jesus skal komme.
I sendebrevet til Filadelfia – som
ikke bare var en datidig lokal menighet – men som står som prototypen for tidens siste, levende,
menighet på jorden, lyder budskapet:
«Fordi du har tatt vare på mitt ord
om tålmodighet, vil jeg og fri deg
ut fra den prøvelsens stund som
skal komme over hele jorderike...»
(Åp 3,10).
Jesus sier ikke at menigheten skal
gå problemløs gjennom tiden,
men han har gitt den et underbart
løfte: «...jeg skal fri deg – ta deg
ut, som det heter i andre oversettelser – fra den prøvelsens stund
som skal komme...»
Bibelen taler ikke bare om at
menigheten skal løftes ut og bort
fra sitt trengte liv i tiden – den
forkynner oss også at vi skal frelses fra den kommende vreden:
«Så meget mere skal vi da efterat
vi nu er rettferdiggjort ved hans
blod, ved ham bli frelst fra vreden.» (Rom 5.9).
Det er Bibelens lære. Syndens
fortjente straff gikk over Sønnen
da han hang på Golgata kors – til
frifinnelse for alle som setter sin
tro til ham.
Skriftens budskap er derfor
klart: Ut av trengselen - bort fra
vreden!
«... og hvorledes I vendte eder til
Gud fra avgudene, for å tjene den
levende og sanne Gud og vente på
hans Sønn fra himlene, som han
oppvakte fra de døde, Jesus, han
som frir oss fra den kommende
vrede.» (1. Tess 1,9-10).
Det er menighetens salige håp:
Jesu gjenkomst og brudens
bortrykkelse! n
Undervisning om
Jesu gjenkomst
I disse to bibelstudieseriene underviser Jan
Egil Hafsahl om tidens tegn, Bibelens profetier og Jesu gjenkomst.
«Menigheten og Jesu gjenkomst» tar
utgangspunkt i Paulus første brev til Tessalonikerne, og «Og som Noahs dager var...»
utgår fra forbildene i 1. Mosebok.
«Menigheten & Jesu gjenkomst» (3 CD-er i samlingsboks) 80,- + porto
Bestillingsadresse
på side 2
«Og som Noahs dager var...» (4 CD-er i samlingsboks) 100,- + porto
5
Er det fortsatt
aktuelt?
Paulus Eliasson analyserer kristen-Norges
forkynnelse om Jesu gjenkomst
Forkynnelsen om Jesu gjenkomst har vært et tema for
Kristi menighet i alle tider.
Særlig i tider med forfølgelse, da man ikke har hatt noe
jordisk håp, men har måttet
sette sin lit til en himmelsk
intervensjon, har tanken på
Jesu gjenkomst vært levende.
Samtidig har det vært en
kime til både diskusjoner og
konflikter med forskjellige
fortolkninger og forståelser
av eskatologien.
Jeg ønsker med denne artikkelen å presentere hvordan noe av dagens situasjon
i «Kristen-Norge» ser ut. Jeg
har samtalt med seks kristne
ledere, pastorer og prester i
Norge, og selv om utvalget
kunne ha vært bredere og
mer representativt, så kan
svarene, og kanskje fremfor
alt forskjellen i svarene, være
med på å skape en forståelse
av dagens situasjon. Noen
har jeg snakket med per telefon, og andre har svart via epost – derav kommer en viss
forskjell i språk og tone.
D
et første spørsmålet som
jeg ønsket å gripe tak i, var
hvordan man stiller seg til
Bibelens generelle evne til å forutsi fremtidige hendelser. Er det
menneskeskapte analyser som
profetene presenterer eller Gudgitte ord?
Andreas Hegertun, en av tre
forstandere for pinsemenigheten
Filadelfia i Oslo, svarte slik:
«Jeg tror at Bibelen, lest rett, er
sannhet; både for de første tilhørerne, for oss i dag og for fremtiden.»
ten alle med en gang – og pastor
for Oslo Kristne Senter, Åge Åleskjær, sa det slik:
«Bibelen har jeg selvsagt full tiltro til, uansett hvilket spørsmål
det gjelder. Guds Ord er levende
og kraftig, og Guds Ord står fast
i himmelen for evig. Jesus selv er
Guds Ord.
Når det gjelder vår innsikt i Ordet vil den være begrenset av at
vi kjenner stykkevis. Så feilmarginene er i ’vår ende av tråden.’»
På lignende måte svarte de aller fleste jeg spurte; med unntak
av domprost i Hamar, Leif Jørn
Hvidsten, som svarte at:
«Jeg tror ikke Bibelen ’forutsier
fremtidige hendelser’ som en slags
’spådomsbok’. Det f.eks. profetene
gjør, er å stille opp ulike scenarier/
framtidsmuligheter for sin samtid.
De stiller folket på valg og advarer
mot hva som vil skje hvis det velger feil. Og de oppmuntrer folket
til å velge rett i sitt forhold til Gud
og hvordan de skal leve ut sin tro
i forhold til sine medmennesker.»
At de eskatologiske tingene er
vanskelige å forstå, uttrykte nes-
Jeg hadde muligheten å snakke
med to pinsepastorer, Hegertun i Oslo som nevnt tidligere,
og Øyvind Valvik i Filadelfia
Kristansand. Den sistnevnte inntok et mer «tradisjonelt» syn på
Jesu gjenkomst, med mange henvisninger til profetiene i Jesu eskatologiske tale, Tessalonikerbre-
«Jesus kan komme i dag!»
Åge Åleskjær, pastor i OKS
6
vene og Johannes Åpenbaring.
Han sa bl.a. at han ikke tror at
noe må skje før Jesus kan komme,
men at det som gir menigheten
riktig perspektiv er at Jesus kommer snart.
Flere andre, som f.eks. Tom
Jonsen, metodistprest i Larvik,
nevnte Jesu ord om at «...dette
evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da
skal enden komme.» (Matt 24,14).
Øyvind Valvik mente at dette ikke
nødvendigvis henviser til noe som
må skje før Jesus kommer, men er
noe som kan skje under 1000-årsriket og før den nye himmelen og
den nye jorden.
Jeg spurte pinsepastor Andreas
Hegertun i hvilken orden ting vil
skje ved Jesu gjenkomst, og han
svarte:
«Når Bibelens forfattere har så
vidt ulike visjoner for hvordan
dette vil skje, så synes jeg at det
er vanskelig å lage en skjematisk
fremstilling som man ikke finner i
sin helhet i Bibelen.»
«Min tradisjon i pinsebevegelsen
har hatt en strømning hvor man
klipper og limer og tar et vers her
og der og setter sammen en helhet som man ikke finner i Bibelen
selv.»
Hvordan vil det skje?
«Forbausende
nok skapte
prekenen om
Jesu gjenkomst reaksjon hos noen
i flokken,
som om de
aldri hadde
hørt slik forkynnelse.»
Tom Jonsen, metodistprest
«Jeg vil være forsiktig med å
si bastant at det vil skje sånn og
sånn og i den rekkefølgen, og det
mener jeg heller ikke er budskapet. Hadde det vært poenget at vi
skulle vite det, så hadde Jesus sagt
dette i en samlet fremstilling.»
Pastor i Oslo 1. Baptistmenighet,
Fred Habberstad, sa i vår samtale
at synet på hvordan og i hvilken
ordning de ytterste ting vil skje
nok kan variere, men «min forståelse og hva jeg ville forkynt per i
dag er at det er en opprykkelse,
og den skal være synlig for alle.»
På spørsmålet om han ser noen
tegn i tiden som viser at Jesus vil
komme snart, og om noe må skje
før Jesus kommer, svarte Habberstad:
«Jeg ville lagt vekt på det å vente, og ha olje i lampen – og ikke
nødvendigvis bruke så mye tid på
å lete etter tegnene, men heller
leve med et misjonalt perspektiv.
Det er det og vår gjerning som
enkeltmennesker og menighet i
verden som vi vil fokusere på. Alle
disse tegnene vil ikke være noe vi
fokuserer på. Det mener jeg blir
en slags ’drift’ hvor man får avsporinger.»
Pinsepastor Øyvind Valvik var
den eneste som nevnte konkrete
tidstegn som krig, sult- og naturkatastrofer og andre ting fra Jesu
forkynnelse i Matteus 24, og det
Jesus nevner om Noahs tid, da
«de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle» (Matt
24,39) – men la også fokus på Jesu
ord: «Men når dette begynner å
skje, da rett eder op og løft eders
hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk 21,28)
Den norske kirke
Dnk var fra
1537 til 2012
statskirke i
Norge. I dag
kalles den for
folkekirken.
Den har sitt
opphav i reformasjonen med Martin Luther i Tyskland
på 1500-tallet.
I Norge er det 11 bispedømmer, og prosten i områdets
domkirke kalles domprost.
Metodistkirken
Metodismen har sitt opphav i
den engelske vekkelse som
John og Charles Wesleys
sto i sentrum for på
1700-tallet.
Metodismen
kom til Norge i
midten på 1800tallet med sjømannen Ole Petter
Pedersen. De
norske menighetene
er en del av United Metodist Church som har ca. 14
millioner medlemmer verden
over. I dag har man ca. 13 000
medlemmer i Norge.
Baptistkirken
Baptismens bakgrunn er den
tredje reformasjonen i Sveits
på 1500-tallet. Man ønsket å
praktisere den bibelske dåpen
med personlig bekjennelse og
full neddykking.
1. juledag 1858 ble den
første dåpen
utført i Norge.
Den første
norske baptistmenigheten
ble grunnlagt
i Porsgrunn i
1860.
I dag har
man ca.
11 000 medlemmer i
Norge.
7
Litt fakta l Litt fakta l Litt fak Åge Åleskjær i OKS ga følgende
forklaring på hvorfor forkynnelsen om opprykkelsen har havnet i
Pinsekirken
skyggen i mange sammenhenger:
På slutten av 1800-tallet
«Jeg tror bortrykkelsen er en
ble mange mennesker
hemmelighet (et mysterium) som
døpt i Den hellige
Paulus åpenbarer. (1. Kor 15,51Ånd. Det var på Azusa
52 og 1. Tess 4,17)»
Street i Los Angeles
«Årsaken til at mange ikke får
at pinsevekkelsen
dette
til å stemme, er at verken
fikk sin start i 1906.
evangeliene eller de øvrige apostEt særtrekk for
lene beskriver dette. Men årsaken
pinsebevegelsen er at
er at Paulus fikk et spesielt oppde tror på dåpen i Den
drag om å ’fullføre Guds Ord.’
hellige Ånd med tunger
(Kol 1:24-29)»
som tegn.
«Hvis man ikke får tak i ’the
I Norge fikk bevegelsen sitt
Pauline Revelation’ går man glipp
gjennomslag med T. B. Barav mye som utfyller det som Jesus
ratt på begynnelsen av 1900henviste til som han ikke kunne
tallet. I dag regner man med
røpe før pinsedagen.»
ca. 32 000 døpte medlemmer.
Er forkynnelsen aktuell i dag?
Oslo Kristne Senter
OKS er en karismatisk menighet som ble grunnlagt i 1985
på Romerike av Åge Åleskjær.
De har filialer på flere steder
rundt om i Norge.
I dag har menigheten på
Romerike ca. 3000 medlemmer.
Kilder: Wikipedia.no, romerikskirken.no, baptist.no,
«Kirke- og vekkelseshistorie» av
Jan Egil Hafsahl
«...når vi har
villet gå bort
fra det spekulative, så
har vi ikke
helt klart
å finne vår
egen stemme
i dag.»
Andreas Hegertun,
Pastor i Filadelfia, Oslo
8
Domprost Leif Hjørn Hvidsten
fortalte at han i forkynnelse og
sjelesorg bruker «løftet om Jesu
gjenkomst nettopp som et løfte
– et håp og en trøst for dem som
lider vondt her og nå. Da skal
Guds vilje skje – da skal den opprinnelige meningen med skapelsen gjenopprettes.»
Tom Jonsen, metodistprest, fortalte om sitt syn på Jesu gjenkomst,
men da jeg spurte om hans syn var
representativt for Metodistkirken,
svarte han:
«Det er jeg litt usikker på. Når
jeg vokste opp var det ikke mye
forkynnelse som jeg hørte om endetiden.»
«Vi hadde en samling for alle
prestene våre for noen år siden.
Da var en av de gamle metodist­
prestene med. Han prekte om
Jesu gjenkomst og ting rundt det.
Forbausende nok skapte det reaksjon hos noen i flokken, som om
de aldri hadde hørt slik forkyn-
nelse. Derfor er jeg usikker på
hvor representativ jeg er.»
Han nevnte også at det skrives
lite i metodistenes kretser om
Jesu gjenkomst, men sa også at
han selv pleier å preke om dette
temaet først og fremst i adventstiden.
Øyvind Valvik og Åge Åleskjær
nevnte Jesu gjenkomst som et
meget sentralt tema i sin egen og i
sine menigheters forkynnelse. De
fleste andre sa at det var et ganske
perifert emne.
Jeg spurte Hegertun fra Filadelfia
Oslo, om forkynnelsen har forandret seg over tid.
«Jeg vil definitivt si at betoningen
er veldig annerledes i dag. Man
har lagt bort, i hvert fall i store og
toneangivende sammenhenger,
de fanatiske forestillingene.»
Han forklarte at han med «de fanatiske forestillingene» henspeilte
på bl.a. spekulasjonene om når
Jesus skal komme tilbake, og mer
konkret nevnte han f.eks. Sverre
Kornmo (1898-1982), forfatter av
bøker som «Endetiden i profetienes lys» (1950) og «Vekter – hvor
langt på natt?» (1959), og hvordan
han i sin forkynnelse uttalte seg
skråsikkert om hvem som skulle
gå i krig med hvem, hvilke land
som skulle inn eller ut av EU osv.
«Vi kan slå fast i ettertid at det
var falsk forkynnelse, og at det
ikke var profetisk», sier Hegertun.
Hegertun svarte på spørsmålet om det tales mindre om Jesu
gjenkomst i dag enn før.
«Man taler nok definitivt mindre
om det. Det er også en utfordring
for oss, for når vi har villet gå bort
fra det spekulative, så har vi ikke
helt klart å finne vår egen stemme
i dag.»
«Forkynnelsen om Jesu gjenkomst er nok lite i fokus. Vi har
fokus på oppdraget – og det er å
forkynne Guds rike i ord og handling. Mange av oss, jeg kan jo ikke
snakke for alle, gjør nok den evalueringen at her har vi en arv som
vi ikke ønsker å føre videre.»
«Jeg tror ikke Bibelen ’forutsier
fremtidige hendelser’ som en slags
’spådomsbok’.»
Leif Jørn Hvidsten, Domprost i Hamar
En liten analyse
har hatt forkynnelsen om opprykkelsen i periferien, eller at de
rett og slett ikke tror på den. Det
skal nevnes at jeg kontaktet mange flere menighetsledere, men de
ville ikke svare på spørsmålene,
og syntes det virket underlig å ta
opp problematikken.
Etter å ha samtalt med disse menighetslederne, og lest en del i
aviser og blader som Dagen og
Korsets Seir, slår det meg at fokuset på Jesu gjenkomst veldig forskjellig fra menighet til menighet.
Noen taler varmt og inderlig om
det himmelske håpet, mens andre
Herren kommer!
sier at «Dette har jeg egentlig ikke
satt meg så veldig inn i.»
For ca. et år siden sto noen fra
For det andre virker det iblant Menigheten Pilgrimsfolket på
som om at det, særlig i pinsekret- Karl Johans gate i Oslo og sang
ser, skjer en forflyttning av fokus; og vitnet. På en av plakatene ved
bort fra den inderlige forkynnel- deres bokbord sto det skrevet:
sen om eskatologien som fantes «Jesus kommer snart!» En mann
fra begynnelsen f.eks. i T. B. Bar- kom bort og presenterte seg som
rats egen bok «Står Jesu gjen- frikirkelig. Han var meget oppkomst for døren?». I stedet står rørt, og sa: «Sånn kan dere ikke
man i et vakuum der man frykter si! Skal dere stå her og skremme
for å forkynne feil eller havne i folk med at Jesus kommer?»
spekulasjoner.
Det virket dog ikke som at noen
For det tredje er det mange me- ble skremt. «Folk flest» forsto i det
nigheter og samfunn som alltid hele tatt ikke hva budskapet be-
tydde. Uten ironi eller spott, men
heller med forundring i stemmen
spurte flere: «Hva mener dere?
Kommer Jesus? Hit til torget? Når
da?» Ingen forkynner Jesu gjenkomst – og de ufrelste får aldri
høre om tidens største sensasjon.
Det burde være en vekkerklokke.
Vi må aldri se bort fra det faktum
at selv om mye er skjult for vårt
sinn, så sier Bibelen mye om de
ytterste ting som vi kan forstå, og
som er viktig for hver kristen og
hver menighet å ha som utgangspunkt for sine liv. Om vi forkynner
evangelisasjon og menighetsliv
uten ha med det korte perspektivet, så vil budskapet bli hult.
Vi får bede og kjempe for at
proklamasjonen om Jesu gjenkomst skal bli tydelig i vår tid, og
at ingen skal havne i den felle å
si: «Min Herre gir seg tid» (Matt
24,48). n
Vitnesbyrd av Ruth Kerr, fra teltmøtene på Youngstorget l Les intervju med ekteparet Kerr på side 14-18
Et fast anker!
N
orge såvel som Tyskland,
som jeg kommer fra, er veldig rike land og vi har gode sosiale systemer. Før jeg ble frelst
var mitt anker alt som mitt land
kunne tilby meg.
Det er ikke feil. Gud har velsignet våre land og vi har en
god sosial situasjon. Men det
kan bli en fare når våre liv blir
mer forankret i disse tingene
enn i Gud.
Min mann og jeg hadde gleden av å arbeide i «gravhagen»
i Jerusalem i noen år. Ved inngangen til graven, på veggen,
fant vi noe som var inngravert
i klippen. Det var et anker – et
symbol blant de første kristne.
Dette ankeret var dog så annerledes enn det vi kjenner som et
anker. Når et skip kaster anker så
går det nedover. Når vi kaster anker i denne verdens systemer, så
går ankeret nedover. Men dette
ankeret var snudd oppover.
Jeg ønsker å lese et bibelord fra
Hebreerbrevet 6,18-19
«...forat vi ved to uryggelige ting,
hvori Gud umulig kunde lyve,
skulde ha en sterk trøst, vi som har
tatt vår tilflukt til å gripe det håp
som venter oss,
det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når
innenfor forhenget,
hvor Jesus gikk inn som forløper
for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.»
Det er et sant anker! For det er
forankret i Jesus som er bak forhenget og har gått inn i det aller
helligste i himmelen. Og som
hans barn er vi skjult i ham. Ingenting kan ta oss bort fra denne posisjonen utenom vi selv.
Min bønn for oss alle til Herren er at han skal ransake våre
hjerter og se om vi har skiftet ut
vår forankring. Det kan skje så
raskt – men om vi ber til Jesus,
så er han trofast. La oss gi alt for
at vårt anker skal forbli i ham.
Stormer kommer i vårt liv –
men vårt anker skal aldri løsne
for Gud er vår forsørger og Fader og han vil lede oss hjem.
9
Bare
til Jesus
kommer!
Preken av
Stig Andreasson
Stig Andreasson har i
mange år vært Frankrikemisjonær og forkynner.
I
bibelens første bok, i 1. Mos,
skal vi lese et vers som av
mange er blitt betraktet som
et av de mest gåtefulle i bibelen.
1. Mos 3,22:
«Og Gud Herren sa: Se, Mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke
strekker ut sin hånd og tar også av
Livets tre og eter og lever evig.»
De som har god kunnskap i det
hebraiske språket, de sier at
denne setningen egentlig ikke er
avsluttet. Han som skrive tar en
plutselig pause, stanser opp, og
egentlig vil han si noe mer, men
han sier det ikke.
Jeg kan jo ikke hebraisk, men
jeg tenkte jeg fikk se hva de jødiske rabbinerne skriver i sine oversettelser av det gamle testamentet,
og da oppdaget jeg at den setningen i deres oversettelse slutter med tre punkter. Og man kan
10
begynne å undre. Hva skulle man fra oss det som er kjært for oss.
kunne fylle ut med, i stedet for de For bare noen uker siden hørte
tre punktene? «Nei, det må ikke jeg en broder som hadde mistet
skje!» Eller kanskje forfatteren sin hustru, i en bønnestund si til
ønsker å si at hvis dette som jeg Herren: «Herre, hvorfor tok du
nå sier skjedde, så ville det være henne fra meg?»
Jeg hadde en veldig god venn
forferdelig.
Ja, det finnes i alle fall to teolo- av meg i Frankrike som hastig
ger, en fra Sverige og en fra Norge, mistet sin hustru, og da han skrev
som har sagt akkurat det samme, til meg om det etterpå så sa han:
Fjellstedt fra Sverige og Fredrik «Jeg føler at jeg har vært med på
en amputasjon.» Han var ikke
Wisløff fra Norge. Wissløf sier:
lenger den samme personen.
«Da det første menneskepar hadde
Vi har vel alle stått ved en åpen
falt i synd, ble de drevet ut av
grav og kjent sorg og savn. Nei,
Edens hage, og kjeruber med ludøden er en fiende. Men samtiende sverd ble satt til å vokte inndig, hvis vi leser det som står her,
gangen. Det skjedde for at Adam
så er døden en mulighet for å
og Eva ikke også skulle ete av likomme bort fra den onde verden.
vets tre slik at d aldri kunne dø.
Det hadde egentlig vært verre om
Da ville ulykken blitt uopprettelig.
vi
i en syndig tilstand hadde vært
Vel er døden syndens straff. Men
nødt til å være igjen i denne onde
samtidig er den uttrykk for Guds
verden. Og det er det som gjør at
barmhjertighet idet han nådig frir
Paulus kan gå så langt som å si:
oss ut fra dette dødens legeme og
«Døden er en vinning!» Men da
denne onde verden.»
må du ha med deg det som står i
Da kommer vi frem til at vi faktisk begynnelsen av verset: «For meg
kanskje har to litt motstridende er livet Kristus!» Når Kristus er
oppfatninger om døden. For det ditt liv, da er døden en vinning.
står i Bibelen at døden er en fiDa gullskålen slås i stykker
ende. Og døden er en følge av
syndefallet. De fleste mennesker
greier nok ikke å betrakte døden Vi vet jo alle at syndefallets følger
annet enn som en fiende som tar er jo det at vi eldes, og vårt legeme
blir svakere og svakere, og det fører til en legemlig død. For noen
år siden mente jeg at livet varte
veldig lenge. Det mener jeg ikke
lenger nå. Det går kolossalt fort!
Og derfor sier også skriften:
«Tenk på din Skaper i din ungdoms dager, før de onde dager
kommer og det lir mot de år da du
må si: Jeg har ingen glede av dem,
før solen om morgenen og månen
og stjernene fordunkles.
Få vekk gremmelsen fra hjertet og
hold alt ondt borte fra legemet, for
ungdom og morgenrøde er tomhet.
Livets vær svinner som et sukk.»
Her har vi en beskrivelse av en tid
da det ikke er like morsomt å leve.
Det er hebraisk poesi som kommer frem her.
Vi leser om når tankekraften og
hukommelsen svekkes. Senere
står det:
«Og skyene kommer igjen etter regnet.»
Skyene taler om dysterhet. Det er
ikke alltid like lett å se lyst på livet
når alderdommen kommer. Senere står det:
«Det skjelver, husets voktere og de
sterke menn blir bøyd.»
Dette taler om hender, armer og
ben og rygg som blir bøyet. Siden
tales det om at de som maler på
kvernen stanser arbeidet fordi de
er blitt for få. Det handler faktisk
om tennene.
Senere står det: «Det mørkner
for dem som ser ut gjennom vinduene.» Ja, da blir synet svekket.
Og:
«Begge dørene til gaten blir stengt
mens kvernduren blir svak.»
Det er hørselen som også blir dårlig. Etterpå står det:
«En står opp når fuglene kvitrer.»
Man sover ikke så mye og så bra.
Men «alle sangmøene er lavmælte». Ja, tonen blir ikke like klare
lengre. Det var jo faktisk mange
som hadde god sangstemme da
de var unge, men senere må de
si at de synger som en kråke, jeg
må bare tie stille. Det svekkes det
også.
«Og en frykter for enhver bakke,
og det er skremsler ved veien.»
Ja, der er ikke like lett å gå opp
bakkene som før.
«Mandeltreet blomstrer.»
Har dere sett mandeltrærne? De
har hvite blomster. Det er når håret blir hvitt.
«Gresshoppen sleper seg frem og
kapersen mister sin kraft.»
Kapersen var en appetittvekkende
ting. Det betyr at man får mindre
matlyst på sine gamle dager, før
mennesket drar bort til sin evige
bolig. De sørgende står allerede
sørgende på gaten.
«Tenk på din Skaper før sølvsnoren slipes over og gullskålen slås
i stykker.»
Her blir hele livet vårt fremstilt i
bilder av en gullskål som henger
i en sølvsnor. Og når sølvsnoren
brister, da er det slutt. Så brytes
krukken i stykker ved kilden, og
hjulet knuses og faller ned i brønnen. Det er vel når blodomløpet
og alt det som er i funksjon i vår
kropp stanser opp. Så er det hele
over, og støvet vender tilbake til
jorden som det var før, og ånden
vender tilbake til Gud som gav
den.
Det er et bilde av menneskelivet
slik det er. Og nå tør jeg nesten
ikke å tenke tanken hvis det skulle blitt slik, som det er fremstilt i
bibelens første bok, at mennesket
skulle oppleve denne alderdom,
legemet svekkes, og at man ikke
skulle kunne dø bort fra denne
verden med alt det som hører
sammen med syndefallets følger.
Fra død til liv
Men nå er det velsignet å vite, at
Jesus Kristus har kommet med en
løsning på disse spørsmålene. Og
jeg tror nok, at om vi skal bli venn
med døden, så må vi bli venn med
Jesus. Så må vi sette vår lit til Han
som frelser, ellers vil døden alltid
være forskrekkelsens konge. Og
han er forskrekkelsens konge for
mange mennesker. Men det er så
godt ordnet nå i Guds råd, at ved
troen på Jesus Kristus, da du tar i
11
mot Ham i ditt liv, sier skriften at
du allerede har går over fra døden til livet. Den åndelige døden
har rammet oss alle, men ved Jesus så går vi over fra død til liv.
«Den som hører mine ord og tror
den som har sendt meg, han har
evig liv, og han kommer ikke under noen dom, for han har gått
over fra døden til liv.»
Det er Jesu ord.
«Fra død til liv.» Det er et fantastisk uttrykk. Jeg fikk en illustrasjon til det for mange år siden
da jeg var i et område i Sverige
som heter Bergslagen. Før i tiden
var det mange gruver der, og det
finnes fortsatt noen gruver som er
i drift. Det var en mann der som
kjente de som arbeidet der og
han spurte meg om jeg ville være
med ned for å se hvordan det var
der nede. Jeg syntes at det kunne
være interessant, så han tok meg
med til denne gruven hvor de arbeidet 1000 meter under bakken
og vi kom dit heis.
Da vi kom ned var det veldig
varmt der. Det var tropisk varme.
Disse gruvearbeiderne som var
der klarte nesten ikke å ha klær
på seg, de hadde en liten underbukse og store, grove sko selvfølgelig. De hadde ikke noen klær på
overkroppen, og man kan godt si
at de arbeidet i sitt anlets sved.
Det var et hardt arbeid, et tungt
arbeid i en veldig varm luft der
nede. Dette var en vårdag med
blå himmel og sol, og frukttrærne
hadde begynt å blomstre. Da vi
kom opp fra denne gruven syntes jeg at jeg aldri hadde sett disse
frukttrærne så vakre, solen og
himmelen så vakker. Jeg kjente at
nå har jeg kommet fra døden til
livet, fra den mørke gruvesjakten
og til den lyse vårluften.
Da kom jeg til å tenke på at det er
jo det som står i bibelen, at vi har
gått over fra død til liv. Hvordan
gikk det til? Var det vanskelig å
oppleve det? Var det vanskelig for
oss å komme oss opp fra gruven?
Det var ikke vanskelig i det hele
tatt, for det var en heis som tok
oss med. Jeg kan godt tenke meg
at det delvis var et vanskelig og
12
Hver dag stilte Fredrik Franson spørsmålet: Herre, kommer du
i dag? Og hver kveld
stilte han spørsmålet:
Herre, kommer du i
kveld? Kommer du i
denne natt?
risikofylt arbeid å bygge den heisen. Men nå var den bygget. For
meg var det ingen kunst å komme
ned og så opp igjen. Den største
gleden var jo å komme opp igjen.
Jeg hadde ikke noe lyst til å være
der nede. Det høres stort ut, det
at vi har gått over fra død til liv,
det høres vanskelig ut. Hvem kan
føre en synder fra død til liv? Jesus! Han har gjort det som var
vanskelig, han har bygget den
heisen som var nødvendig. Han
har gjort det som var vanskelig, så
det er ikke noe vanskelig for oss å
oppleve det nå. Vi har bare å sette
vår lit til Ham, ta i mot Ham. La
Han gjøre det Han vil!
Det velsignede håpet
Så har vi det velsignede håpet og
den vissheten om at ved Hans
gjenkomst så skal vårt dødelige
legeme forvandles. Det skal ikke
se ut som det vi har lest i Predikerens bok. Det står at da skal
Han forvandle vårt fornedrelses
legeme. Det skal bli likt Hans herlighets legeme.
Men det finnes enda mer i bibelen. Det finnes faktisk en mulighet for at vi kanskje ikke behøver
å dø i det hele tatt.
Vi har en broder i vår menighet
i Moss som har et begravelsesbyrå,
så jeg vet godt hvor vi kan henvende oss hvis vi skulle trenge det.
Men tenk hvor herlig det skulle
være og aldri ha behov for å bruke Moss Begravelsesbyrå. Å få
flytte direkte! Det står i min bibel
at det er mulig. Hvordan kan det
være mulig? Jo, hvis Jesus kommer mens vi enda lever. Da skal
de døde i Kristus stå opp, og de
som lever skal forvandles og flytte
direkte opp til himmelen.
Det har blitt ganske vanlig nå å
forkynne at slik kan man ikke se
saken, for Bibelen lærer at Guds
forsamling skal gå i gjennom hele
det som vi kaller trengselstider og
Antikrists rike, og Jesus kommer
først etterpå. Hvordan går det da
med vårt salige håp om at vi skal
forvandles uten å gå via døden?
Hvis jeg leser litt mer om disse
tingene, så ser det ut som at under den Antikristelige trengselstiden er det ikke store sjansen å
unngå å bli martyr, hvis du holder
fast ved troen. Er det ikke slik?
Det kommer ikke til å være mange
som er i live ved Jesu gjenkomst.
De fleste har blitt martyrer. Da blir
vårt salige håp at vi sannsynlig vil
bli drept på Antikrists regimente.
Det synes jeg er nokså trist.
Da forstår jeg heller ikke bibelens aller siste ord. Det står at
Jesus kan komme når som helst.
Kan han ikke komme når som
helst? Må det skje en masse saker
først, eller kan Han komme og
hente sitt folk når som helst? Kan
vi vente Ham nå? I bibelens siste
bok så står det: Herren sier: «Jeg
kommer snart». Da svare Johannes: «Amen, Kom Herre Jesus!»
Så han måtte ha trodd at det kunne skje når som helst. Amen, Kom
Herre Jesus!
Fredrik Fransson ventet Jesus
hver dag, hver morgen. Hver dag
stilte han spørsmålet: Herre, kommer du i dag? Og hver kveld stilte
han spørsmålet: Herre, kommer
du i kveld? Kommer du i denne
natt? Det kommer jo til å være
dag et sted på jorden og natt et
annet sted når Han kommer. Det
vet vi. Men jeg tror at det kan skje
når som helst. Jeg er litt bedrøvet
over den diskusjonen, og det blir
mer og mer vanlig, om du går ut
på internett og på ulike hjemmesider så får du vite at dette om at
Jesus kan komme når som helst
det er nærmest en villfarelse. Jeg
føler meg litt urolig for den utviklingen. Og det er blitt så stille
i mange menigheter i dag om at
Jesus kan komme når som helst.
Bare til Jesus kommer!
Jeg nevnte Fredrik Fransson som
en som ventet Herren. Men det sa: Du sier vi kan sende regelmesgjorde ham ikke uvirksom. Han sig, men hvor lenge skal vi holde
var ikke den som levde med illu- på med det? «Bare til Jesus komsjonen om at man ikke behøvde å mer!» svarte Fransson. Han reggjøre noe, men bare vente Her- net ikke med at det ble lang tid.
rens gjenkomst. Det er vel ingen «Bare til Jesus kommer.»
som har vært så engasjert i misjon
Og det er det vi får gjøre. Hvor
og evangelisasjon som Fredrik lenge skal arbeidet i Romania
Fransson.
pågå? Bare til Jesus kommer!
Det fortelles om ham at han i Hvor lenge skal vi holde på med
en periode hadde spesielt på sitt andre felt? Bare til Jesus komhjerte om å sende ut flere misjo- mer! Herren har ikke helt pennærer til Kina. Han reiste rundt, sjonert oss enda! Vi får være med
og han hadde trykket små kort på et og annet. Det er spennende
med en adresse på, og delte ut å leve, og det er interessant å få
dette kortet med adresse, slik at være med å prøve å gjøre noe for
du kunne sende en gave til den- Herren! Og det får vi gjøre «Bare
ne adressen og på denne måten til Jesus kommer.»
hjelpe til med å sende ut misjoHan kommer snart, og vi får
nærer til Kina. Det var et veldig ikke la vårt mot synke, men være
behov. Det var mange som tok i takknemlige for at vi i nåde får
mot dette kortet, og de tenkte de være med. Han skal velsigne sitt
kunne være med å gjøre det de ord, og han skal bruke oss alle
kunne. Så var det en mann som sammen. n
Ny undervisning på CD
Bestillings­
adresse finner
du på side 2
l «...og dens porter skal ikke lukkes!» Vekkelses­
appell av Märta Berg-Strömmare (CD 1301)
l «Hva er tro?» Stig Andreasson underviser
(CD 1302)
l «Guds mangfoldige nåde» Paulus Eliasson underviser (CD 1303)
l «Det første, det andre og det nye mennesket»
Undervisning i tre deler av Jan Egil Hafsahl
(CD 1304-1306)
l «Visdom i hjertets grunn» Undervisning av Samuel
Hafsahl (CD 1307)
l «Se hvor stor han er» Paulus Eliasson underviser
om Melkisedek (CD 1308)
1 CD 30,- l 2-5 CD-er 25,-/stk l Over 5 CD-er 20,-/stk (ekskl. porto)
13
Det finnes ingen i verden som Jesus!
«Min mor bar sin tro
i sitt hjerte, og bare
et var i det hele gjennom visse ting hun
tatt ikke noen gjorde forsto jeg at det
religion i min var noe annerledes med
familie,» forteller Jim. henne,» forteller Ruth.
«Bare moren min hadde «Selv ble jeg aldri en
en taus respekt for kris- troende i Tyskland. Jeg
tendommen og ville at levde mitt liv og ønsket
min oppvekst skulle ha å gjøre en karriere. Og
en slags kristen ramme. jeg hadde alltid en stor
Vi gikk ikke på møter, lengsel etter å se verden.
for det var ikke vanlig i Det var grunnen til at jeg
Skottland, der jeg bodde emigrerte til Sør-Afrika i
mine første seks leveår.» 1975.»
«Da jeg ble eldre ville
min mor absolutt at jeg
En ny kurs i Sør-Afrika
skulle bli banksjef, men
jeg likte ikke tanken på å Jim og Ruth møttes i Sørtelle andre menneskers Afrika, og begge hadde
penger. Så jeg valgte de et ønske om å bli uavdet stikk motsatte. Jeg hengige. Sammen startet
gikk inn i militæret og de et lukrativt firma.
var der i trettien år. Jeg
ble ingeniør og senere «Men i 1985, da firmaet
offiser, og var en mann vårt var blitt vårt altoppsom reiste rundt i hele slukende liv, fikk vi en
verden. Hvert tredje år telefonsamtale fra min
flyttet jeg til et nytt sted nevø som bodde i Sørfor å arbeide.»
Afrika,» fortsetter Ruth.
«Etter at jeg ble pen- «Han spurte om vi ville
sjonert fra militæret, be- bli med på et møte. Jeg
stemte jeg meg for å dra tok det opp med Jim og
til Sør-Afrika. Ikke fordi vi ble enige om å gå. Og
jeg visste noe om landet, det ble starten på vår
men fordi det fantes en reise til det virkelige limulighet der for at jeg vet.»
kunne gjøre suksess på
«Vi kom til et menigen eller annen måte. Jeg hetsfellesskap der kjærville skape et firma og ligheten var så tydelig
jobbe for meg selv.»
og velkomsten så hjertelig at vi følte vi hadde tilRuth har en ganske an- hørt dem i årevis! Og så
nen bakgrunn. Hun er begynte vi å leve for sønfødt i Tyskland og vok- dagene da vi skulle møte
ste opp med en troende menigheten. Og så fra
mor. Men siden faren søndag formiddagsmøte
ikke var kristen, gikk de til søndag kveldsmøte.»
ikke regelmessig på mø«Slik fortsatte det i et
ter eller tilhørte noen par måneder. Og det
menighet.
skjedde noe i mitt hjerte
Oppvekst i Europa
«Jeg har aldri møtt noen som ikke trenger Jesus og hans
kjærlighet,» sier Jim Kerr. Og han vet hva han snakker om.
Jim og hans kone, Ruth, har reist mer enn de fleste og
truffet mennesker fra hele verden. De har et samstemmig
vitnesbyrd til alle de møter: Det finnes ingen som Jesus!
Men hvordan fikk de denne vissheten i sine hjerter?
Camilla Eliasson i samtale med Jim og Ruth Kerr
Jim og Ruth Kerr arbeider med oversettelsen av boka «Menigheten - Kristi Hemmelighet» til engelsk,
ved et besøk hos Menigheten Pilgrimsfolkets storfamilie på Dal.
14
D
som jeg ikke var riktig
klar over, for når lovsangen begynte, kunne
jeg ikke holde tårene
tilbake. Dette holdt på i
mange uker, så Jim begynte å forberede seg for
møtene ved å legge ned
nok lommetørkler i vesken – for så snart musikken startet begynte jeg å
gråte.»
«På et kveldsmøte kom
innbydelsen til forbønn,
og uten å vite hva som
skjedde i hjertet til den
andre, snek vi oss ut av
stolradene og møttes
framme ved pastoren.
Og der gav vi våre liv
til Jesus. Etter en stund
forsto jeg at Jesus allerede hadde gjort et renselsesverk i meg, for jeg
kjente meg ren og renset. Og så ble veien med
Jesus vårt liv.»
Jim legger til: «Min befatning med kristendommen til da var at jeg ved
ett tilfelle hadde fungert
som korgutt, men bare
fordi jeg ble betalt for å
gjøre det. Jeg dro til den
lokale kirken en gang
for å bidra med dette,
men jeg hadde jo ingen
virkelig kunnskap om
kristendommen.»
«Men det vi møtte i
denne lille menigheten
i Sør-Afrika var mennesker som var så fullstendig annerledes enn
noen vi hadde møtt og
arbeidet med i hele vårt
liv. De var som ’Pilgrimsfolket’! Annerledesheten
til disse menneskene var
klar som dagslys. Og vi
ville vite hva det innebar.»
Ruth sier: «Det som slo
meg senere var at disse
menneskene aldri så
ned på oss, til tross for
at vi da ikke levde som
Herren ønsket. Men de
visste at tiden ville komme da Herren ville gjøre
verket i våre hjerter. Disse kristne så aldri skjevt
på oss – de bare viste oss
et bedre liv. Og vi forsto
i våre hjerter at vi måtte
få våre liv forvandlet. Og
det var det som skjedde.
Det er fremdeles en prosess, men jeg vet at jeg
aldri vil tilbake til det
som var før.»
«Jesus har blitt sentrum i mitt liv, og han er
det jeg har lengtet etter.
Da jeg ble født på ny, slik
vi sier om det å bli frelst,
skjedde det på en måte
som alltid vil ha en spesiell betydnin for meg.
Jeg ble født til verden da
min mor var trettifire år,
og jeg ble født på nytt
da jeg selv var trettifire
år. Så jeg føler at jeg har
blitt født to ganger, og
den siste gangen inn i
Guds familie.»
Jim: «Og det er et paradoks at alt dette skjedde
når vi hadde gjort suksess. Vi hadde to firmaer
på den tiden og det tok
all vår tid, men allikvel
kjente vi på tomheten.»
Ruth skyter inn: «Vi oppdaget at hele vårt liv var
bygd opp rundt vår forretning. Vi hadde spen15
nende jobber, men det
kom til et punkt da jeg Litt fakta l Litt fakta l Litt fakta l Litt fakta
plutselig sa til meg selv:l
Jesus Fellowship Church er en engelsk
«Dette kan ikke være alt!
menighet som ble grunnlagt av Noel StanAt hele vårt liv, alle våre
ton i 1969. De har ca. 3.500 medlemmer
samtaler, skal være – busog
forkynner bl.a. eiendomsfellesskap og
siness!» Og disse tankene
storfamilie.
Mange av medlemmene bor i
gjorde meg mottagelig
kollektiv
der
de har felles arbeid, måltider
da den telefonsamtalen
m.m.
De
har
også et omfattende evangelikom fra min nevø.»
sasjonsarbeid i Englands storbyer.
l
Litt fakta l Litt fakta l Litt fakta l Litt fakta
Menighetsliv i England
I den lille menigheten
i Sør-Afrika begynte et om Ruths mor, som var en kristen. Og så sa hun
nytt liv for Jim og Ruth. blitt eldre og trengte til- at hun skulle vise meg
De begynte å arbeide syn. Ruth forteller: «Da noe, og tok meg med til
med fattige og eldre i vi forsto at vi måtte flytte menigheten ’Jesus FelJohannesburg. Det var fra Sør-Afrika, hadde vi lowship’. Den samme
et svært givende arbeid, et spørsmål i vårt hjerte: kvelden befant jeg meg
og Ruth utrykker at det «Herre, hva vil nå skje på en av menighetens
gav et annet syn på hva med vår tro?» Vi visste gårder og plukket frukt!
livet virkelig handler om. at det fantes menigheter Jeg gledet meg over felÅ bry seg om andre og i Tyskland, men vi kjen- lesskapet hos Jesus Felikke bare se til sine egne te ikke til en menighet lowship! Der fantes kristinteresser ble livsviktig med slik varme og livlig- ne fra alle livets forhold
for ekteparet.
het – der var alt organi- – ganske ulikt mange
I menigheten deres sert. Og vi tenkte: ’Her- andre menigheter eller
fantes det en pastor som re, kan vi overleve i et mennesklige fellesskap.
var en god bibellærer, og slikt miljø?’ Vi søkte nye Her var det en blanding
han introduserte det ny- muligheter for arbeid, av alle slags mennesker!
frelste ekteparet for lan- og i den forbindelse rei- Da storfamilien var samdet Israel og Guds tanke ste Jim til England på en let til mat satt jeg melmed det jødiske folket. forretningsreise.»
lom en engelsk professor
«Så fra begynnelsen av
og en spansk narkoman.
vår vandring med Her- Jim overtar: «Jeg skulle Det var et flott fellesren fikk vi kjærlighet til treffe en sjef for et firma, skap! Det var nok for oss.
hans folk, jødene», for- og da vi var samlet til Og jeg ba Ruth komme
teller Ruth.
kveldsmat spurte jeg om over...»
jeg kunne be for maten.
«...og vi skjønte at Gud
I 1992 måtte ekteparet Til min overraskelse sa hadde svart våre bønKerr flytte tilbake til han ja, så jeg ba, og hans ner,» avslutter Ruth.
Tyskland for å ta hånd kone spurte om jeg var
-Det er et paradoks at alt dette skjedde når vi hadde gjort
suksess. Vi hadde to firmaer
på den tiden og det tok all
vår tid, men allikvel kjente vi
på tomheten.
16
Gjennom
Jesus
Fellowship traff ekteparet
ungdommer fra Menigheten Pilgrimsfolket i
Norge.
«Det ble skapt et bånd
mellom våre hjerter,»
sier Ruth, «og det har
holdt i så mange år!»
På grunn av Ruths mor
ble ekteparet Kerr boende i Tyskland. Jim arbeidet som engelsklærer for
både barn og voksne og
Ruth jobbet som oversetter. Men lange perioder, ofte flere måneder i
strekk, tilbrakte de hos
storfamiliene i Jesus Fellowship og jobber på deres arbeidsplasser.
Sterke møter i Israel
Som pensjonister er Jim
og Ruth fortsatt mye på
reisefot. På en reise til
Israel på 90-tallet besøkte de «Gravhagen»
i Jerusalem. Det ble et
sterkt møte med bibelsk
historie og Jim fikk en
lengsel i sitt hjerte etter å arbeide på nettopp
dette stedet. De ble ansatte som guider og kasserere på frivillig basis,
og tilbrakte flere måneder fordelt over noen år
på dette stedet.
«Jerusalem gjorde et
sterkere inntrykk på
meg enn alle de andre
stedene jeg har bodd»
Gravhagen (Garden tomb) ligger
utenfor Damaskusporten i Jerusalem. Gravplassen ble gravd ut i
1867. Til tross for diskusjoner om
hvorvidt dette virkelig er Jesu grav,
så er de fleste enige om at stedet
bærer mange kjennemerker angitt
i Bibelen.
Litt bortenfor denne plassen ligger det som kalles for «Gordons
Golgata» et sted som kan være
plassen hvor Jesus ble korsfestet.
sier Jim. Å se de tusenvis
av turistene som oppsøkte hagen hver eneste
måned ble en sterk opplevelse for Jim og Ruth.
Jerusalems turister var
alltid på søken etter ett
eller annet – en åndelig
eller historisk opplevelse, eller et souvenir for å
ta med seg hjem. I møtet
med disse besøkende ble
det viktig for ekteparet
Kerr å fortelle dem om
svaret de hadde fått på
sin søken. «Du kan knapt
få et bedre redskap til å
evangelisere med enn
gravhagen», sier Jim.
Ved åpningen til Jesu
grav står det i dag et
skilt med en tekst hentet fra evangliene: «Han
er ikke her, han er oppstått!» Guidene i hagen
forteller at det ikke er så
viktig å vite akkurat om
dette er den riktige graven, men det esensielle
er at han ikke er der lenger. Han er oppstått!
Jim forteller: «Etter at
jeg hadde fortalt at Jesus
er oppstått og at det ikke
finnes noe mer å hente
i graven, så brukte jeg
å vise turistene et anker.
Ikke alle vet det, men
-Jeg ble fyllt av takknemlighet over Guds kjærlighet
mot jødene, og det faktum at han alltid har båret
dem i sine armer.
et anker er det tidligste
symbolet for kristendommen. Ankeret var
satt feil vei. Jeg fortalte
at dette betydde at de
kristne ikke har sitt håp
på jorden, men at de er
forankret i himmelen.»
av forskjellen mellom
dette larmende traffikkknutepunket og roen
i gravhagen. «Det påminte meg om at Jesus
tok bort alt det som stjal
vår fred, og gav oss fred
i ham,» sier hun.
Ekteparet forteller mange historier fra sin tid i
Jerusalem, som de beskriver som en støyende
by. Ikke langt fra gravhagen finnes det en høyde
som er formet litt som
en hodeskalle. Historikere mener at det kan
være plassen for Jesu
korsfestelse. Like ved
denne høyden ligger det
i dag en traffikert bussholdeplass. Ruth forteller at hun alltid ble rørt
Tiden i Israel gav Jim
og Ruth god kjennskap
til det jødiske folket og
alle deres særegenheter.
De sluttet aldri å overveldes av hvordan Gud
alltid har elsket sitt folk
til tross for opprør og
ulydighet. «Jeg ble fyllt
av takknemlighet over
Guds kjærlighet mot
dem, og det faktum at
han alltid har båret dem
i sine armer. Og han bar
meg også – selv før jeg
besvarte hans kjærlighet!» sier Ruth.
Flere ganger i uken besøkte Jim og Ruth en
menighet i Jerusalem for
delta i bibelstudier og
møter. Over prekestolen
i menighetslokalet hang
det et bilde av et oliventre, med teksten «Vi er
innpodet i oliventreet.»
Ruth forteller: «Jeg ble
så takknemlig til Gud
for at jeg fikk privilegiet
å finne Jesus, Messias,
som egentlig rettmessig
tilhørte det jødiske folket. Og jeg gleder meg
til å se fullbyrdelsen av
Paulus’ ord til Romerne
9 om at deres temporære forkastelse har ledt
til frelse for hedningene
17
– hvilken rikdom vil det
da bli når de kommer
inn og møter sin Messias!»
I menigheten i Jerusalem
fantes det både jødiske
og arabiske kristne. Jim
og Ruth forteller med
gråt i stemmen om et
spesielt møte der ingen
forble uberørt: «Midt i
sammenkomsten la vår
arabiske bror sin arm
rundt vår jødiske bror
og sa: 'Du vet at vi er en
kropp. Men akkurat som
i en vanlig kropp finnes det to lunger. Jeg
er lungen på høyre
siden, men du, min
bror, du er lungen
på den venstre siden,
nærmest hjertet, som
er Jesus.' Og vi syntes
det var et fantastisk
bilde på virkeligheten i
Guds menighet.»
Ingen i verden
som Jesus
Guds uransaklige veier
brakte Jim og Ruth Kerr
også til Romania. I flere
måneder var de med og
underviste ved skoler
og konferanser sør-vest
i Romania. Der traff de
Menigheten
Pilgrimsfolket igjen, og så kom
de endelig på besøk til
Norge. Hos storfamilien
på Dal har de vært til
uvurderlig hjelp i noen
uker i sommer. De har
oversatt Jan Egil Hafsahls bok «Kristi hemlighet» til engelsk, og om
dette arbeidet sier Ruth:
«Det har vært en glede!
Ikke bare har vi gledet
oss over boken, men vi
har også lært mye. Jan
Egil har mange utfordrende tanker i denne
boken som hjelper en til
å tenke over ulike ting i
Bibelen og se på dem på
en annerledes måte. Det
er veldig bra.»
Vår samtale går mot
slutten, og når vi oppsummerer blir vi slått
av forundring hvordan
Gud har ledet Jim og
Ruth til å møte så mange mennesker over hele
vår jord. «Jeg har møtt
mennesker i hele verden, under alle livets
omstendigheter»
sier
Jim. «Men jeg har aldri
møtt noen eller noen situasjon som ikke Jesus
kan forandre!»
«Jeg synes Gud har laget
menneskene så vakre!»
skyter Ruth inn. «Jeg
elsker alle våre språk,
selv om de kan være
den størte barrieren
for kommunikasjon
e«M
a
bok
tt
mellom
mennesker.
rsa
ove
Jim og Ruth har
Se
.»
het
elig
mm
He
Men
blant
mennesker
isti
Kr
nigheten –
.
27
e
sid
som
har
Jesus
finnes det
på
annonse
et sterkt bånd som ikke
trenger ord. De vet at de
hører sammen.»
«Men når man møter
mennesker uten Gud,
uansett hvor de kommer
fra, ser man det samme:
forvirring, ufred, konstant søken etter materielle ting og timelige gleder. Og vi lengter etter at
Jesus skal komme tilbake,
men jeg er takknemlig
for at han fortsatt arbeider i hjertene og ber
mennesker om å komme
hjem til ham. Han roper
fortsatt: ’Adam, hvor er
du?’ Det er overveldende for meg! Guds tålmodighet mot menneskene
til tross for alt som skjer
i verden. Jesus elsker
menneskene og vil ha
dem hjem til seg.»
«Jeg har ikke møtt noen,»
sier Jim igjen, «som klarer seg uten en dose av
Jesus, som ikke trenger
å vite om Jesus kjærlighet og hans offer for vår
skyld. Hans kjærlighet
kan ikke måles på noen
måte.» n
Møter i Oslo og Akershus
Du er hjertelig velkommen til Menigheten Pilgrimsfolkets møter.
Vi har lokale på Ensjø i Oslo og på Råholt i Eidsvoll kommune.
Eventuelle avvik annonseres på vår hjemmeside, pilgrimsfolket.no
Oslo:
Onsdag 19.00
Bibelstudium
Søndag 18.00
Vekkelsesmøte
Adresse: Stålverksvn. 2,
T-banestasjon Ensjø
Råholt:
Lørdag 18.00
Evangelisk møte
Adresse: Kroken 2,
vis-a-vis Råholt kirke i
Eidsvoll kommune.
Bibeldager i romjul og nyttår
28. desember til 1. januar
Menigheten Pilgrimsfolket
hilser velkommen til møter
i Oslo og på Råholt i romjul og nyttår.
Det vil bli daglige bibelstudier og vekkelsesmøter
– og det vil bli mye tid for
fellesskap.
For mer informasjon kan
du kontakte oss ved hjelp
av kontaktinformasjonen
på side 2 – eller ved å gå
inn på hjemmesiden
www.pilgrimsfolket.no
Funnet i deg, Jesus
P
I M
L U
G S
R I
I C
M
NY CD!
Liveinnspilte vekkelsessanger. Solo-, duett-, og
menighetssang.
16 sanger, Pris: 129,- + porto
Navnet Jesus blekner aldri
Menigheten Pilgrimsfolket synger sanger med
et evig budskap.
16 sanger, Pris: 129,- + porto
Pilgrimssanger
Camilla Eliasson synger sanger om frelsen,
evigheten og Guds menighet.
13 sanger, Pris: 129,- + porto
I Herrens hender
Liveinnspilte vekkelsessanger fra teltmøter på
Youngstorget i Oslo.
22 sanger, Pris: 99,- + porto
Bestillingsadresse: Se side 2.
18
19
«Det gjør at det blir gitt
alle et merke...»
Edward Snowden har fått asyl i Russland.
Han er på flukt siden han lekket informasjon
om de amerikanske myndighetenes overvåkning. Daglig nås vi av nye avsløringer som
setter også Nordens politikere på glattisen.
Historien har utartet til en farse i storpolitikken. Obama taler skarpt. Putin prøver å ta
poeng. Merkel tar i bruk store ord. Alle vil
si sitt. Verden reagerer med forbauselse på
konsekvensene av den oppkoblede verdensordningen.
Hvordan skal man forholde seg til dette som
kristen? Og hvor kan vi plassere den digitale
tiden i et profetisk perspektiv? Tanken med
denne artikkelen er å vekke spørsmålene.
20
Emanuel
Johansson,
er redaktør
for det sven­
ske bladet
Midnattsro­
pet, og er
medarbeider
og forkynner
i Maranata­
församlingen i
Stockholm.
I
ngen har kommet utenom
den digitale revolusjon som
på mange måter har forandret
vår måte å leve på. På noen decennier er Internett blitt involvert
i vår hverdag. Vi selger, kjøper,
gjør bankærender og myndighetsærender. Vi blir underholdt
og skaffer oss informasjon. Vi
omgås med venner og skaper nye
kontakter. Kort sagt: Våre liv er
oppkoblede.
Den siste tiden har en debatt om
de amerikanske myndighetenes
overvåkning av egne og andre
staters borgere blusset opp. Bakgrunnen er at Edward Snowden
har avslørt at NSA (National Security Agency) får tilgang til mye
av den informasjon som Google
og flere andre store IT-bedrifter
har om store deler av verdens befolkning, og at de aktivt har overvåket mange brukere.
At bedrifter som Google innehar
mye informasjon om mange hundretalls millioner brukere og deres tjenester rundt om i verden er
ikke noe nytt. Ser vi litt nærmere
på dette, er det skremmende hvor
mye og hvor detaljert informasjonen om oss internetbrukere er.
Google kombinerer tjenester som
søkning, e-post, navigasjon, sosiale fora, videoklippvisning, lagring m.m. Google eier også operativsystemet Android for smarte
telefoner, som gjennom et hav av
applikasjoner er koblet til bruke-
rens Google-konto. Gjennom å
kombinere informasjonen fra alle
disse tjenestene, får Google fram
et meget detaljert bilde av brukerens liv. Google har informasjon
om hvor vi er, hva vi leser, hva
vi skriver, hva vi søker etter, vårt
kontakt-nett osv. Alt analyseres
gjennom algoritmer som skaper
brukerprofiler av oss. Profiler om
våre interesser, karakterer og kjøpekraft. Informasjon som siden
blir brukt av andre programmer
for å bestemme hvilken markedsføring som er mest hensiktsmessig
for hver individuell bruker – og
som også forteller hvilke resultater som skal vises når vi gjør forskjellige søk.
Det er et faktum at informasjonen om hver enkelt internettbruker er hard valuta i den nye digitaliserte informasjonsverden som
vi lever i. På markedsplasser som
Blue-Kai auksjoneres informasjonen ut. Enkelt kan det beskrives som at en selger av informasjon vet om at du f.eks. vil kjøpe
en reise til Hellas på et bestemt
tidspunkt. En kjøper betaler for
informasjonen og kan legge ut
en annonse på siden du er på
akkurat nå. Dette skjer i løpet av
noen få sekunder. Transaksjoner
av denne typen skjer i en stadig
strøm og genererer store deler av
internettbedrifters innkomster.
Informasjonen om deg er til
salgs. Det betyr altså at den som
er villig til å betale kan få ut detaljert og personlig informasjon om
brukerne.
Google er en av de største aktøre-
ne, men er ikke alene. Facebook, rikanske kongressen har hevdet
Twitter, Apple, Microsoft og Ama- at dersom myndighetene hadde
zon er noen av de andre store. hatt tilgang til Acxioms informaDet mange ikke vet er at det også sjon i sanntid, ville FBI og andre
finnes mange bedrifter som bare aktører kunnet agere før det var
driver med å samle inn og selge for sent. Dette i følge informasjon
informasjon. Disse opererer ofte i som Fredrik Alverén, ekspert på
bakgrunnen. Om du f.eks. besø- området, presenterer i sin bok
ker en kjent nyhetsside, finnes det «Såld på nätet» 2012. Alverén benesten alltid flere store bedrifter skriver i sin bok hvordan registresom gjennom avtaler kartlegger ringen og kartleggingen av datadin aktivitet. Du blir identifisert informasjon går til.
med «cookies» som legges inn på
din datamaskin under ditt besøk
på forskjellige websider, og de registrerer hva du leser, hva du kjøper og hva du klikker på. BlueKai
og Acxiom er eksempler på slike
bedrifter.
Allerede så tidlig som i 2001
hadde Acxiom så mye informasjon om mennesker at de ble til
stor hjelp for FBI etter terrorangrepet 11. september. Den ame-
Edward Snowdens (oven) avsløringer har ledet til mange reaksjoner verden over. Her
fra demonstrasjonsserien «Stop watching us» i USA.
21
Som det globale
fenomen internett
er, så er nasjonal
beskyttende lovgivning ikke særlig virkningsfull.
som brukes som lommelykt. Men
vent litt! Kunne man ikke da skrive akkurat det, og for brukernes
skyld også skrive at programmet
ikke skal bruke kameraet for å
når som helst ta bilder eller spille
inn video med telefonen? Fortsatt
går jeg uten lommelykt i den avanserte telefonen – og, kanskje litt
naivt, dekker jeg over kameraøyet på datamaskinen og telefonen
min.
Du kan lese avtalen til applikasjon etter applikasjon – og stort
sett alle krever tilgang til personlig informasjon på telefonen.
IT-sikkerhetseksperten
Per
Hell­­qvist i bedriften Symantex,
gir eksempel på hva appene kan
samle inn:
«En app få adgang til for eksempel internettoppkoblingen, telefonnummer, kalender, kontaker, bilder,
meldinger, surfehistorikk, kart og
mikrofon.»
Denne problematikk skaper et
behov av global
overstatlig regulering og lovgivning.
Dette er en indikasjon om hvor vi
er på vei.
Hans bok presenteres slik:
«Din private informasjon er en
milliardindustri og fundamentet
som driver økonomien på nettet.
Bedrifter følger dine bevegelser og
vet akkurat hvem du er. Du kommer ikke unna. Det handler om
firmaer som Facebook, Google og
Twitter, men også nyhetssider, flyselskap og netthandelsider vil vite
alt om deg. Din informasjon spres
videre på markedsplasser som har
som eneste businessidé å handle
med persondata.»
At det nå viser seg at amerikanske myndigheter har brukt denne
usammenlignbare informasjonsbasen er neppe overraskende.
Bedriftene svarer med at de vil
redegjøre hvor mye informasjon
de overgir. Det virker som at de
satser på at brukerne er beredt på
å betale med sin integritet for å få
bruke deres tjenester.
At informasjonen finnes og er
lett tilgjengelig er noe vi brukere
burde være mere bevisst på.
Mange webblesere tilbyr mulig22
heter for å begrense hvilken informasjon datamaskinen gir. Men
teknikken på området utvikles
med en utrolig fart. Det er vanskelig å beskytte seg, også for den
med større datakunnskaper.
Videre er det slik at hver gang en
avtale som er koblet til en tjeneste
eller et produkt får blir akseptert,
gis tillatelse til at personlig informasjon blir registrert og brukt.
Det vanligste er at brukerinformasjonen brukes i kommersielle
øyemed koblet til markedsføring,
men det finnes ingenting som sier
at ikke andre hensikter kan gjøre
seg gjeldende.
Akkurat avtalene som de fleste
internettbrukere aksepterer uten
å i det hele tatt reflektere over
innholdet, er en sak jeg særlig vil
rette oppmerksomheten imot.
For ikke lenge siden skulle jeg
begynne å bruke en smartphone.
En veldig anvendelig tjeneste er
Googles kart og GPS-navigering.
Men for å få det til å virke måtte
jeg akseptere en spesiell avtale
som ga Google rett til å registrere
og spare informasjon om akkurat
hvor jeg beveget meg og var. Google ville altså få vite hvilke butikker jeg besøkte, hvor jeg mosjonerte, hvilke møtelokaler jeg gikk
til osv, dette også i tiden da karttjenesten ikke ble brukt. Dette
gjorde meg meget betenkt.
En praktisk funksjon er å installere en lommelykt-app som gjør
at du ved behov kan bruke telefonen som lommelykt. For å laste
ned en gratis lommelykt måtte jeg
godkjenne hvilken tilgang appen
fikk til informasjonen på mobilen.
Det står å lese at appen har full
tilgang til telefonens internett og
nettverksoppkobling, og at programmet når som helst har rett
til å ta bilder og spille inn video
med kameraet. Jeg var nødt for å
lese det en gang til og kunne ikke
godkjenne appen.
Etterpå spurte jeg meg for og
fikk vite at skaperne bak appen
som distrubieres på Googles markedsplass, var nødt for å skrive
slik, siden det er kameralampen
Dette beskriver tydelig og enkelt
for meg det uakseptable i denne
integritetkrenkende utnyttelsen
av personlig informasjon som digitale tjenester er forbundet med.
Det som skremmer meg aller mest
er dog at vi så lett tillater alt dette.
Vi ville formodentlig ikke stemme
ja til lover som gir plass for total
overvåkning av våre liv, bevegelser, tanker og meninger. Vi forskrekkes av historier om KGB og
Stasi, som på sin tid registrerte
og kartla menneskers liv. Og visst
reagerer vi når vi hører om USAs
omfattende overvåkning av mennesker. Men formodentlig overvåkes jeg som småbarnsforelder
langt mer av de multinasjonelle
bleie-bedriftene. Er det da så selv-
sagt at den kommersielle sektoren
tvers igjennom har gode hensikter?
Det handler altså her om bedrifter som formår oss til å gjøre våre
liv offentlige i utbytte mot tjenester vi ønsker og er blitt vant til å
bruke.
Johannes Åpenbaring kapittel
13 beskriver et totalitært villdyrsvelde som gjør at alle tar imot et
merke og tilber villdyret. Er det
dit vi er på vei?
Som det globale fenomen internett er, så er nasjonal beskyttende
lovgivning ikke særlig virkningsfult. Internettbaserte bedrifter
kan ha sitt sete hvor som helst i
verden. Denne problematikken
skaper, akkurat som spørsmålene
om verdensøkonomien, klimaet
og terrorismen, et behov av globale overstatlige reguleringer og
lovgivning. Dette er en indikasjon
om hvor vi er på vei.
Den ufattelige mengde informasjon som skapes og samles inn
hvert minutt på Internett har gitt
verdensmaktene et nyt slagfelt.
Det gamle ordtaket «kunnskap
er makt» gjør seg gjeldende. Internett-bedriftene som samler informasjon om deg er også de som
distribuerer informasjon.
Bedrifter som Google har en
utrolig makt til å vurdere, sortere
og prioritere informasjonen som
serveres til brukerne. Allerede nå
tilpasses søkeresultater ut ifra hva
Google tror er relevant for brukeren. Dette betyr at forskjellige
brukere kan få forskjellige treff
på samme søkeord. At bedriftene
bak søkemotoren kan komme til å
tilpasse informasjonen ut ifra andre parametrer er ingen utopi.
Som Jesu Kristi etterfølgere
burde det ikke være fremmed å
tenke seg at den nye verdensordningens maktsentrum kan komme
til å bedrive forfølgelse. Apostelen
Paulus skriver:
«Og alle som vil leve gudfryktig
i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.»
(2. Tim 3,12)
Et annet viktig spørsmål er om
den informasjon som bygges opp
om oss er representativ for hvilke
vi egentlig er og i samsvar med
det budskap vi ønsker å sprede.
Informasjon på internett er meget
vanskelig å radere, og om noen
ville agere med onde hensikter, så
tilbyr cyberverdenen en utrolig
evne til å stemple og dømme ut
mennesker.
Nå finnes det også mange som
på en bra måte bruker de kanaler
som internettilkoblede tjenester
tilbyr. Gjennom internett kan vi
skape opinion, spre informasjon,
vitne om Jesus og gjøre evangelium kjent. Jeg tror at det er riktig at vi bruker de kanaler som
finnes. Men akkurat derfor må
spørsmålene luftes. Hvilke risikoer er forbundet med vår aktivitet
på internett? Hvordan bruker vi
de kanaler som finnes på en riktig måte? Hvor mye skal vi akseptere?
Måtte vi i denne verdensordningen ta vare på Jesu ord om å
våke – og ikke la oss bedras. Disse
oppfordringene fra Jesus møter vi
særlig i talene om den siste tiden
– og visst er den oppkoblede verden et tidstegn. Maranata! Kom
Herre Jesus! n
Antikvariat
Norges største kristelige
Oppbyggelseslitteratur, bibler, kirkehistorie,
biografier, bibelstudier og mye mer!
Oppdateres jevnlig med ny litteratur!
pilgrimen.no l tlf. 63 96 12 20
Antikvariatet Pilgrimen
23
For så har
Gud elsket!
Lill Hafsahl gir et glimt fra misjonen i Romania
N
å er jeg tilbake i
Romania for en
ny periode på
dette feltet som Gud har
gitt oss å arbeide på. Vi
velger ikke selv arbeidsfelt eller arbeidsmetoder,
men vi vet at vi har en
himmelsk oppdragsgiver
som har oversikt over alt
som hender.
Uten dette perspektivet hadde det vært vanskelig å arbeide her. Alt
er så annerledes enn det
jeg er vant til og synes er
normalt. Men Gud har
ikke gitt oss som oppgave å formidle norsk
kultur og vaner. Takk og
lov, det finnes noe som
er høyere, noe som er
like aktuelt og normalt
over hele verden, uansett kultur. Det er Guds
nåde i Jesus Kristus.
«For så har Gud elsket...»
Evangeliet er et kjærlig-
hetens evangelium, det
handler om Faderens
kjærlighet. En Gud Fader som skuer ut over
en verden som er død i
synder og overtredelser
og som vet at det ikke
finnes noe håp.
«For så har Gud elsket
at han ga...» Det er menneskets eneste håp: At
Gud ga. Gud ga det kjæreste og mest verdifulle i
hele himmelen, sin egen
sønn, til en soning for
menneskets synd.
«For så har Gud elsket
verden at han ga sin
Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på
ham, ikke skal fortapes,
men ha evig liv.»
Det er mitt håp, og det
er også håpet for de
menneskene vi arbeider
med. Gjennom troen på
Jesus Kristus kan man
bli født på ny og få håp
om evig liv.
«Den hellige Ånd fylte hele lokalet,
og i ettermøtet var det tre stykker
som kom fram til forbønn og falt som
modne frukter for Golgata kors!»
Dette opplever vi igjen
og igjen her i Romania.
Forrige søndag var det et
veldig spesielt møte. Vi
opplevde hvordan Den
hellige Ånd fylte hele
lokalet, og i ettermøtet
var det tre stykker som
kom fram til forbønn, og
falt som modne frukter
til Golgata kors. Det ble
gråt og seiersrop, Satan
mistet på nytt grepet, og
Jesus viste seg som seierherre. Flere har spurt
om å få bli døpt, og vi
skal snart ha dåpsmøte
igjen. Gud er god!
Det er når vi opplever
slike ting at vi får nytt
mot til arbeidet. Hver
dag blir vi konfrontert
Artikkelforfatteren på hjemmebesøk hos en eldre dame.
med den sosiale nøden
her på vårt arbeidsfelt.
Iblant står vi maktesløse,
og vi må virkelig rope til
Gud om hjelp og visdom
til å formidle de resurser
som vi har fått til vårt
arbeide. Uken etter at vi
hadde kommet hit, kom
en fullastet trailer med
klær, møbler og andre
ting fra Norge. Vi har
et hjelpemottak i Storfamiliens hus på Dal. Dit
kommer det mennesker
daglig med sitt overflod.
Vi har fått tilliten av Gud
til å dele det ut til de som
trenger det mest.
Traileren ble losset på
noen timer, det er mange
hjelpsomme mennesker
i vår landsby, Sântoma.
Så begynte det møysomme arbeidet å besøke en landsby og gå fra
hus til hus for å kartlegge behovene og skrive
navn, alder og spesielle
ønsker.
Så tilbake til lageret for
å begynne å pakke sekker. Vi må arbeide med
varsom hånd, slik at hver
enkelt kan få noen av
sine behov dekket, finne
riktige størrelser på klær,
sko og støveletter, finne
sengtøy og annet husgeråd. Ja, det er mye som
skal til.
Når vi har pakket til
ca. 20 familier er det på
tide å laste det på vår lille lastebil og kjøre ut til
landsbyene. Veldig ofte
blir vi bedt inn på en
kopp kaffe, litt vann og
noen kjeks.
Det som møter oss inne
i disse små husene kan
bare ikke forklares. Man
har jordgulv, én seng til
alle husets beboere, ingen sanitære innretninger, mange har heller
ingen varme. Kanskje
har de en gammel vedovn, men hva skal de
med den når de ikke har
penger til å kjøpe ved?
Selv om jeg forteller
alt dette, kan man ikke
kjenne lukten, man kan
ikke se håpløshetens og
fattigdommens ansikt.
Allikevel finnes det glede hos mange. Mange
har tatt imot Jesus som
sin frelser, og man har
fått nytt håp.
Vi har til nå arbeidet på
to ulike steder utenfor
byen Arad, Sântoma og
Adea. Men ropene fra
mennesker i nød er så
mange, og Gud kalte oss
til en ny plass: Tipari.
Var det nød og fortvilelse på de to andre plassene, kan det ikke sammenlignes med det vi
har funnet i Tipari. Det
er som om Gud vil utfordre oss, hvor langt vil vi
gå for ham?
Vi fikk kjøpt en tomt
der, og byggingen av
det nye menighetshuset
er godt igang. Vi har en
byggherre, men resten
av arbeidsstyrken er de
fattigste blant de fattige.
Det er en hjelp i hverdagen for dem, og huset
tar form. Da jeg besøkte
Tipari sist, ble det et rop
inni meg. «Kom Herre
Jesus, ta oss hjem til det
himmelske hjem, hvor
ingen skal lide mer, hvor
det ikke finnes noen
urettferdighet!»
Vi kom inn i et hjem
hvor det bor en mor
med to handikappede
ungdommer. Den ene
Det står om den første
menigheten i Apostlenes
gjerninger 4,32:
«Men hele flokken av
dem som var kommet til
troen, hadde ett hjerte
og en sjel, og ikke en
sa om noe av sitt gods
at det var hans eget l
de hadde alt felles (...)
og det var heller ikke
noen trengende iblandt
dem...»
Å, hvor jeg lengter til
den dagen dette kan
bli en virkelighet i menigheten, slik at verden
kan se at vi er et legeme
i Kristus Jesus!
Jan Egil Hafsahl holder nå på med en bibelstudieserie om lignelsene i Bibelen. Særlig en
har grepet meg. Jesus vil
gjøre oss til menneskefiskere, men vi får være
forsiktig slik at det ikke
blir «fiskeren» som kommer i fokus, men han
som ga oss oppdraget.
Han er alt vi behøver,
han er selve budskapet
og hans død på Golgata
er grunnen for vår frelse.
Dette får vi bringe videre til mennesker som er
både i åndelig og sosial
nød! n
Klesutdeling i Curtici.
Det nye lokalet i Tipari blir mer ferdig for hver dag.
24
satt på gulvet og vasket
opp, den andre satt ute
i hagen og saget ved.
Begge to har bein som er
vridd i feil retning, så de
går som hunder. Mammaen er syk, og disse to
ungdommene må derfor
ut for å tigge.
Videre bortover gaten
så vi hus som holdt på å
ramle sammen, mange
uten vinduer og dører
med bare et teppe foran.
Snart kommer vinteren,
og mange vil lide forferdelig. I dette område
skal vi nå altså begynne å
arbeide. Må Gud hjelpe
oss til å fokusere rett!
Jan Egil sammen med en glad søster fra Tipari.
25
Jesu gjenkomsts konsekvenser
D
ette nummeret av Pilgrimen handler til stor
del om Jesu snare gjenkomst, hans andre komme. For
den som har sitt åndelige hjem i
en vekkelseskristen menighet så
er sannheten om Jesu gjenkomst
ikke noe spørsmål om en fjern,
fremtidig mulighet. Det handler
ikke om et kanskje, ei heller om
et uvisst fremtidshåp. Det er en
absolutt sannhet! Jesus kommer
snart!
Mennesker kan stille spørsmål,
og vil også ofte gjøre det, om
hvordan man kan vite noe som
helst med absolutt sikkerhet om
fremtiden. Svaret er, for Jesu
ventende brudeskare, innlysende. Grunnen er selvfølgelig hva
Bibelen, Guds ord, lærer oss.
For den som har fått oppleve
de sannheter som Bibelen setter
frem om den treenige Gud, om
frelse og forsoning og om Guds
uendelige kjærlighet mot oss i
Jesus Kristus så finnes det ingen
som helst tvil om at Guds ord,
det er sannhet. «Summen av ditt
ord er sannhet», heter det i den
119. Salmens 160. vers.
Bibelens lære er helt klar når det
gjelder Jesu gjenkomst.
«Da han hadde sagt dette, ble
han løftet opp mens de så på, og
en sky tok ham bort fra øynene
deres. Mens de sto der og stirret
opp mot himmelen idet han for
bort, se, da sto to menn i hvite
klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og
ser opp mot himmelen? Denne
Jesus, som er tatt opp fra dere til
himmelen, skal komme igjen på
samme måten som dere så ham
fare opp til himmelen!» (Apg
1,9-11)
Han skal komme igjen, det er
menighetens salige håp.
For apostlene og de første
26
Tekst: Michael Hafsahl
«Er håpet om
Jesu gjenkomst
så levende at
det har innvirkning på hvordan
du lever ditt liv?»
kristne som hørte englenes budskap den dagen vi kaller for Kristi
himmelfartsdag er det åpenbart
at det ga konsekvenser. Det ledet
dem inn i en frenetisk aktivitet for
å kunne nå ut med budskapet om
Jesu Kristi gjenkomst så fort som
mulig.
Det handlet for det første om
at så mange som mulig måtte blir
frelst slik at de ikke skulle gå fortapt. Deres herre og frelser Jesus
Kristus hadde gitt sitt liv som et
offer på Golgata kors, det var tilstrekkelig for alle, og nå handlet
det om at alle måtte få kunnskap
om den fantastiske frelsen som
ble tilbudt. Ikke bare en frelse for
den korte tiden her nede på jorden, men frelse for evigheten.
For det andre var det en måte å
fremskynde Jesu gjenkomst, dette
som man så frem til med så stor
iver.
«Da nå alt dette går i oppløsning,
hvor nødvendig er det da at dere
ferdes i hellighet og gudsfrykt,
mens dere venter på at Guds dag
skal komme, og fremskynder den.»
(2. Pet 3,11-12)
Man var villig til å satse alt man
hadde – for å fremskynde Herrens komme!
Det har nå snart gått 2000 år siden
løftet om hans gjenkomst ble for-
kynt. Mange vil hånlig spørre:
«Hvor er det blitt av løftet om
hans gjenkomst? For fra den tid
fedrene sovnet inn, forblir alt
slik det har vært fra skapningens begynnelse.» (2. Pet 3.4)
At Gud i sin langmodighet og
nåde har gitt også mennesker i
vår tid muligheten til å få ta del
i evangelium kan selvsagt ikke
sees som en motsetning til løftet
om hans snare gjenkomst. Det
vitner om hans langmodighet
og kjærlighet. Men for den som
forstår å tyde de tidens tegn som
er beskrevet på Bibelens blad så
er det helt åpenbart at denne
nådetiden nå går mot sin endelige slutt, og at Jesu komme står
for døren.
På denne bakgrunn så blir det
store spørsmålet: Har Jesu gjenkomst konsekvenser for ditt liv
her i tiden? Er håpet om Jesu
gjenkomst så levende at det har
innvirkning på hvordan du lever ditt liv? Den åpenbare konsekvensen for den som har fått
kunnskap om Jesu gjenkomst
må jo være å følge de første
kristnes eksempel. Budskapet
om Jesu gjenkomst må lede til
en intensivering i evangelisasjons- og misjonsarbeid.
Man kan ikke, når man har
fått oppleve Kristi kjærlighet og
er blitt frelst av bare nåde, sitte
stille å se på at andre går fortapt
uten at de har fått høre evangelium. Kristi kjærlighet tvinger
oss ut i et aktivt evangeliseringsog misjoneringsarbeid. Det
handler om vår lille gjengave.
Det handler om en liten takk
for den uendelige nåde som er
oss gitt.
Må Gud gripe oss hver enkelt
til å ta konsekvensen av vårt underbare budskap og håp: Jesu
kommer snart!
Bøker av Jan Egil Hafsahl
«Menigheten sett i lys av Salomos Høysang» er i sin helhet bygd
på en bibelstudieserie holdt våren 2013 – og utgjør en naturlig fordypning av boka «Menigheten – Kristi hemmelighet».
Boka er et forsøk på å åpne opp for Høysangens åndelige bildetale – dens symboler, lignelser og sinnebilder – for derigjennom
å kunne øyne noe av det kjærlighetens dyp som finnes mellom
Kristus og hans brud.
204 sider, pocketbind l Pris: 129,- + porto
«Menigheten –
Kristi hemmelighet»
Norsk: 204 sider, innbundet
Pris: 198,- + porto
Engelsk og rumensk:
204 sider, pocketbind
Pris: 129,- + porto
«Menigheten – Kristi hemmelighet» er en bibelstudiebok om Guds evige vilje, åpenbart i tiden
gjennom hans menighet. Med sterk bibelforankring og klarhet taler forfatteren om Guds hensikt og plan, og hvordan det er mulig å legemliggjøre evangeliet i fellesskapet og i misjonen.
Nå oversatt til engelsk og rumensk!
«Kirke- og vekkelseshistorie»
En rikt illustrert bok, som belyser de statlig støttede kirkenes
historie parallelt med de forskjellige vekkelsesbevegelsene, fra den
første menigheten og til idag. Finnes også på svensk!
165 sider, pocketbind l Pris: 129,- + porto
«Statsmakten og Guds rike»
Boka går på dypet av statsmaktens historie og analyserer de
lover som i dag er virksomme i vårt samfunn, som abortloven og ekteskapsloven. Rikt illustrert.
91 sider, pocketbind l Pris: 79,- + porto
Bestillingsadresse: Se kontaktruten på Side 2
27
Herren kommer!
«Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om
de hensovede, forat I ikke skal sørge således som
de andre, som ikke har håp.
For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så
skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen
med ham.
For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi
som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer,
skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
for Herren selv skal komme ned fra himmelen med
et bydende rop, med overengels røst og med Guds
basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen
med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
Trøst da hverandre med disse ord!» (1. Tess 4,13-18)