Transcript I tredje klasse på Langestrand skole har blokkfløyta fått en

20
Østlands-Posten – [Day] [DD]. [month] [YYYY]
LØRDAG
Jobber for rekruttering:Terje Johansen vil ha flere musikanter til korpsrekken. I høst har
han vervet medlemmer til Larvik skolekorps.
Ny trompet: For fem uker siden fikk Marielle Svartangen Wallin og Stian Gjertsen ny pockettrompet som de øver på flere ganger i uka.
Uten noter: I fem uker har tredje klasse på Langestrand skole øvd til konsert med Larvik skolekorps 15. desember. Foran: Instruktør Terje Johansen fra Korpspartner.
Vel blåst: Tredje klasse på Langestrand skole elsker å spille trompet. Her er foran fra venstre
Ole Bjørk Olsen, Ole Morten Napstad, Stian Gjertsen, Kajsa Bengtsson Andreassen, Maximilian
Inger Thoresen.
Korpsrevansj
I tredje klasse på Langestrand skole har blokkfløyta fått en høylytt konkurrent.
– Yes!
Terje Johansen danser forbi pultene i
det gamle murbygget på Langestrand
skole. I hjørnet rister en liten cd-spiller.
Kontaktlærer Inger Thoresen teller takten, gynger fra side til side.
– Kom igjen alle sammen, hoier instruktør Johansen.
– En, to, tre, fir. Som det svinger.
Det var i utgangspunktet en nokså alminnelig torsdag på Langestrand skole.
Skolegården var tom, korridorene stille.
De ansatte ba oss følge lyden. Opp trap-
pen, forbi vått yttertøy, inn ei rosa tredør til klasserommet med alfabetet klistret på veggen.
– Er dere klare for C-jam blues?
Terje Johansen, daglig leder i Korpspartner, strekker armene i været.
– Akkompagnementet kommer tre
ganger, andre gang kjører vi med solo.
Den jeg peker på spiller, okey? Da kjører
vi.
Tredjeklasse løfter sine 25 skinnende
trompeter og blåser.
– Er det ikke bra? Roper Johansen.
– Jeg har undervist mange klasser,
men ingen så flinke som denne.
Stadig flere skolekorps strever med lav
rekruttering. Det annonseres etter unge
musikanter i avisen, korps slås sammen,
ledere roper varsku. Likevel, trenden er
negativ.
–Dette tiltaket er i bunn og grunn
iverksatt for å hindre at en over hundre
år lang korpstradisjon i Norge skal dø
ut, sier Terje Johansen.
Han driver selskap designet for å spre
spilleglede.
– Når rekrutteringen forsvinner er re-
sultatet at en stolt og viktig musikkunnskap blir borte.
– Vi vil snu utviklingen, fortsetter Ingvill Starberg, dirigent i Larvik skolekorps.
– Derfor kjøpte vi inn et opplag med
nye pockettrompeter, engasjerte Terje,
og bestemte oss for å kontakte en skole i
byen.
Kort tid etter fikk Inger Thoresen på
Langestrand en lykkens telefon.
– Det er ikke alle lærere som har en
musikkfaglig bakgrunn, forteller kontaktlæreren.
Østlands-Posten – [Day] [DD]. [month] [YYYY]
21
: Hedda Grønn, Ninni Bugge, Aurora Henden Sørum og Stine Sølyst. Neste rad: Oliver Quist, Mathilde Klipper, Charlotte Fredheim, Markus Edwardsen, Elisabeth Elizarova, Joris Navasaitis,
n Svendsen, Mats Rasmussen, Hans kristian Holtan, Johannes Eick Heide, Tim Mattinsen og Marielle Wallin. Helt bakerst står Mohammed Ayoub, instruktør Terje Johansen og kontaktlærer
– De fleste har kanskje noen studiepoeng fra lærerhøyskolen, men det gjør
deg ikke til en musiker. Her på Langestrand for eksempel, har vi ingen egen
musikklærer. Da blir blokkfløyta et alternativ. Jeg har ofte tenkt at musikkundervisningen kunne vært så mye mer.
– Men i høst fikk du en telefon?
– For oss var det som å vinne i lott0.
Ingvill er både dirigent i Larvik skolekorps og hun arbeider på kulturskolen.
De ville ha oss med på et nytt prosjekt.
Fem uker har passert. Det er første desember på Langestrand og krittet spruter rundt Terje Johansen.
– Husker dere denne?
Han banker på et lite hvitt merke
over notene på tavla.
– En fluebæsj ikke sant? Og når den
kommer må vi huske å puste.
Markus Hvarnes Edwood (8) på vindusrekka tramper takta med barbeinte
føtter.
– Det vanskeligste med å spille er å
puste når du blir helt rød i ansiktet.
Han ler.
– Men det er kjempegøy å lære et instrument. Mye bedre enn blokkfløyte.
Jeg øver både på skolen og hjemme.
–Det vanskeligste, supplerer Elisabeth Elizarova (8),
– Er å lære nye noter. Jeg synes ikke
alltid det er like lett å forstå, men Terje
hjelper oss.
– Terje er den beste læreren vi har
hatt, mener Markus.
–I tillegg er han flink til å spille
trompet.
15.desember skal tredje klasse ha
konsert med Larvik skolekorps i gymsalen på Langestrand.
– Og da regner vi med at dere i avisa
har lyst til å komme, gliser Johannes
Eick Heide (8).
– Vi kan en sang utenat og en med
noter. I tillegg blir det ekstranummer.
Prosjektet skal etter planen vokse i omfang til våren.
– Terje har vi leid inn for åtte uker,
forteller dirigent Ingvill Starberg.
– Etter jul er tanken å engasjere flere
lærere fra kulturskolen, la barna forsøke
seg på ulike instrumentgrupper. Målet
er å ha etablere et eget klassekorps til 17.
mai, bestående av tredjeklasse elever.
Allerede er vi kjempefornøyde med resultatet og ønsker å få Terje ut på flere
skoler.
– Jeg har selv planlagt et møte med
Tønsberg kommune om kort tid, opplyser Terje Johansen.
–For å kunne få til en lignende musikkundervisning med samtlige tredjeklassinger i Tønsberg. Jeg opplever at
elevene har et stort utbytte av undervisningen.
Kontaktlærer Thoresen er enig.
–Jeg har sjelden sett mine elever
glede seg så mye til en time, som de gjør
når Terje kommer med trompeten. De
elsker det, og jeg må si jeg er imponert
over hvor fort de har lært seg noter og å
spille. Trompet er ikke det enkleste instrumentet. Jeg har forsøkt selv. Men tilslutt sa Terje at det kanskje var noen
som egnet seg bedre på piano.
Etter fem ukers undervisning forstår
og leser elevene på Langestrand noter .
– Dessuten er de ivrige på å få spille
solo, ler Thoresen.
– I et faglig perspektiv ser jeg hvor
nyttig undervisningen er i forhold til
dette med samspill. De lærer seg å arbeide sammen, og ikke minst vente når
andre spiller.
– Å lære seg et instrument er viktig av
flere årsaker, mener dirigent Starberg.
–Barna utvikler en god konsentrasjon og man får en mestringsfølelse når
det man har øvd på plutselig høres.
– Er et slikt initiativ en dyr affære?
– I korpset har vi brukt en del av årets
budsjett til å kjøpe inn disse pockettrompetene.
Ingvill Starberg smiler.
– Men de kan brukes igjen og igjen.
Vi ser på dette som en investering i
fremtiden.
Siw Normandbo TEKST
Sigrid Rignes foto