Transcript Utstillingsnotat om "Nasjonens barn"

Nasjonens barn
– barna Norge tok for å rense landet for tatere
Barn og ansatte på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Det var et spesialhjem for barn av romaniforeldre. (Bilde fra arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse, Riksarkivet.)
Dokumentasjonsprosjektet Nasjonens barn
I perioden 1896 -1986 drev Den norske stat et organisert arbeid for å fjerne romanikulturen i Norge. Dette
var noe det var bred politisk enighet om. I tillegg til Stortinget og departementene var politi, psykiatri,
kirken og barnevernet involvert. Målet skulle nås delvis gjennom å ta barna og delvis gjennom tvungen
bosetting, kontroll og assimilasjon. Andre virkemidler ble også tatt i bruk: Det ble gjort straffbart å reise
på tateres vis. Og det ble gjort straffbart å handle på tateres vis. Tatere ble også kollektivt stemplet som
undermåls, og ble offer for psykiatriske tvangstiltak i større grad enn befolkningen ellers. Tatere ble utsatt
for tvangssterilisering eller presset til å akseptere sterilisering. Til slutt ble det til og med forbudt for tatere
å ha hest. Men helt fra starten var det klart at det som rammet taterne aller hardest, var å ta barna.
Dette er det svarteste kapittel i den frie, demokratiske staten Norges historie. Dette er vel dokumentert
gjennom pressens arbeid med disse sakene de siste 20 år. Det er også dokumentert gjennom en rekke
forskningsprosjekter. Norge har også, gjennom to ulike regjeringer, bedt om unnskyldning for det som
skjedde. Likevel ser det ikke ut til at dette blir tatt inn i «den store fortellingen om Norge» som noe det er
avgjørende vesentlig for oss å huske.
I prosjektet Nasjonens barn har noen av dem som ble tatt som barn valgt å komme sammen med sine
fortellinger om det som skjedde. De gjør dette for at historien ikke skal bli glemt og for å gi kommende
generasjoner bedre mulighet til å velge annerledes enn det Norge gjorde på 1900-tallet. For dette fortjener
de en stor honnør.
Deres bidrag består av fotografiske portretter, videointervjuer, fotografier og dokumenter. Denne
utstillingen er den første der deler av materialet blir publisert.
Bernt Eide
Gjennom å formidle Nasjonens barn ønsker Oslo Museum å bidra til at denne mørke delen av vår
nære fortid ikke blir glemt. Oslo Museum takker Bernt Eide for å ha synliggjort denne dystre og
viktige historien. Bernt Eide er fotograf, journalist og høgskolelektor i fotojournalistikk ved
Høgskolen i Oslo. Det er hans materiale som vises i utstillingen.