Transcript last ned PDF
La grammatica di Allora.no
Allora, parliamo in italiano!
GRAMMATICA livello A2-B1
La grammatica di Allora.no
Indice
Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet.
Lezione: Tema:
Lezione 13
il verbo “piacere”
Lezione 14
la comparazione
Lezione 15
i verbi “capisco, finisco, preferisco”
Lezione 16
le espressioni di tempo
Lezione 17
altri verbi irregolari
Lezione 18
i pronomi diretti e indiretti
Lezione 19
l´imperativo
Lezione 20
il futuro e il condizionale
Lezione 21
i principali tempi dei verbi
Lezione 22
le congiunzioni e le preposizioni improprie
Lezione 23
gli avverbi
Lezione 24
i pronomi e gli aggettivi indefiniti Alt innholdet på
www.allora.no
er opphavsrettslig beskyttet
Allora
19 22 23 27 32
Pagina:
3 4 7 8 11 14 17
2
La grammatica di Allora.no
TREDICESIMA LEZIONE Il verbo "piacere"
Verbet "piacere" kan oversettes til norsk med "å behage" eller "å være likt". Dette verbet hører til "-ere" -gruppen: (io) (tu) Pia
cc
Piac
i
i (lui/lei) Piac
e o
(Jeg behager noen/ Jeg er likt av noen) (Du behager noen/ Du er likt av noen) (Han-Hun behager noen/ Han-Hun er likt av noen)
(noi) (voi) Pia
cc iamo
Piac
ete
(Vi behager noen/ Vi er likt av noen) (Dere behager noen/ Dere er likt av noen)
(loro) Pia
cc
i
ono
(De behager noen/ De er likt av noen)
Verbet kan også brukes for å uttrykke "å like". Når vi skal si "jeg liker pizza", er vi derfor nødt til å snu hele setningen. Se her: "Jeg liker pizza"
blir:
"Pizza behager meg",
altså på italiensk:
"La pizza piace a me" Dermed kan vi ikke si "io piaccio pizza", fordi dette på italiensk kan høres ut som "Jeg behager en pizza / jeg er likt av en pizza".
obs!
Vi kan si både "La pizza piace a me" og "
A me piace la pizza
". Den siste formen er den mest vanlige å bruke. For å lære hvordan vi kan bruke "piacere" for å mene "å like", må vi huske at istedenfor å si "jeg, du, han.." sier vi
"til meg, til deg, til ham..." + verbet PIACERE: a me, a te, a lui - a lei, a noi, a voi, a loro
deretter følger verbet "piacere" bøyd i kun 2 former, entall
"piace"
og "flertall
"piacciono"
:
PIACE
+ en ting, en person, en eller flere handlinger
PIACCIONO
+ flere ting, flere personer (a me) (a te) PIACE
+ entall
, PIACCIONO
+ flertall
PIACE
+ entall
, PIACCIONO
+ flertall
(a lui, a lei) PIACE
+ entall
, PIACCIONO
+ flertall
(a noi) (a voi) PIACE PIACE
+ entall + entall
, PIACCIONO , PIACCIONO
+ flertall + flertall
(a loro) PIACE
+ entall
, PIACCIONO
+ flertall
Her er noen eksempler:
A me piace nuotare e ballare = Jeg liker å svømme og danse A lui piacciono i cani = Han liker hunder A te piace Sofia Loren = Du liker Sofia Loren A noi piace il corso d'italiano = Vi liker italienskkurset A lei piacciono Marisa e Paola = Hun liker Marisa og Paola For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at "a me, a te, a lui" er indirekte objekt/ indirekte pronomener. På italiensk har vi to former av indirekte pronomener:
a me =
mi
a te =
ti
3
La grammatica di Allora.no
a lui, a lei =
gli, le
a noi =
ci
a voi =
vi
a loro =
gli
(kun muntlig) På grunn av dette kan vi si både "A me piace la pizza" og "
Mi piace la pizza
". Når vi benekter, må vi huske at benektelse "non" kommer før verbet:
A me
non
piace ballare = jeg liker ikke / jeg misliker å danse
Men hvis vi bruker formen "mi, ti, ci…", kommer "non" før pronomenet:
Non
mi piace ballare.
Piacere må ikke forveksles med uttrykk som "per piacere...
(vær så snill...)
", "è un piacere!
(det er hyggelig!)
". Det finnes også andre verb som bøyes som "piacere", disse er: bastare = å være/ å ha nok dispiacere = å beklage mancare = å savne sembrare = å synes servire = å trenge occorrere = å ha behov for
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Verbissimo
, med bøyninger av alle verb.
QUATTORDICESIMA LEZIONE La comparazione
Når vi sammenligner en egenskap (bello, brutto, grande, piccolo, buono, ...osv), bruker vi "
più
" (mer) eller "
meno
" (mindre), samt preposisjonen "
di
": Gigi è
più
grande
di
Claudio.
(Gigi er større enn Claudio)
. Claudio è
più
alto
di
Gigi.
(Claudio er høyere enn Gigi)
. Gigi è
più
bravo
di
Claudio.
(Gigi er flinkere enn Claudio)
. Oggi fa
meno
caldo
di
ieri.
(I dag er det kaldere enn i går)
. Noen adjektiver (ord som beskriver egenskaper) har både en regelmessig og en uregelmessig form som brukes i sammenligninger. Adjektivet "buono" kan for eksempel ta to former: "più buono" og "migliore". Den siste stammer direkte fra latinsk. Eksempel: Il risotto era
migliore
della polenta.
(Risottoen var bedre enn polentaen)
. men vi kan også si: Il risotto era
più buono
della polenta.
(Risottoen var bedre enn polentaen)
. Andre adjektiver som kan forandre seg i en sammenligning er: - alto > più alto > men også:
superiore
- basso > più basso > men også:
inferiore
- cattivo > più cattivo > men også:
peggiore
- grande > più grande > men også:
maggiore
- piccolo > più piccolo > men også:
minore
Når vi ønsker å si at flere ting, dyr eller personer har like egenskaper, kan vi bruke ett av disse ordene: "
quanto
", "
tanto
", "
come
" for å mene "som".
Nota bene
: vi bruker ikke ordet "like". Gigi è simpatico
quanto
Claudio.
(Gigi er like hyggelig som Claudio)
. 4
La grammatica di Allora.no
Gigi è
tanto
simpatico
quanto
Claudio.
(Gigi er like hyggelig som Claudio)
. Gigi è simpatico
come
Claudio.
(Gigi er like hyggelig som Claudio)
. Når vi sammenligner to egenskaper eller to verb bruker vi "
che
" istedenfor "di": Gigi è più
fortunato
che
bravo
.
(Gigi er mer heldig enn flink)
. È più facile
sciare
che
pattinare
sul ghiaggio.
(Det er lettere å gå på ski enn på skøyter).
SUPERLATIV
Vi bruker bestemt artikkel (
il, i, la, le
) med "
più
" eller "
meno
" for å lage superlativ. Eksempel: Lui è
il più
bravo.
(Han er den flinkeste)
. Lei è
la meno
brava.
(Hun er den minst flinke)
.
I più
brutti.
(De styggeste)
.
Il meno
grande.
(Den minste)
. Lei è
la più
cattiva.
(Hun er den dårligste)
.
I meno
brutti.
(De minst stygge)
. Vi kan bruke suffiks "
-issimo/a/i/e
" når vi mener "kjempe", "super" eller "diger": - Brava - brav
issima
(kjempeflink). - Grande - grand
issimo/a
(kjempestor). - Belli - bell
issimi
(kjempefine). - Piccole - piccol
issime
(kjempesmå). Med verbet "piacere" bruker vi preposisjonen "di". Eksempel: Mi piace
di più
andare al mare.
(Jeg liker mest å gå på stranden).
SUFFIKS -ino/a/i/e
Vi kan bruke suffiks "
-ino/a/i/e
" på slutten av et adjektiv når vi mener "bitte lite/ lite grann": - Brava - brav
ina
(bitte lite/ lite grann flink). - Grande - grand
ino/a
(bitte lite/ lite grann stor). - Belli - bell
ini
(bitte lite/ lite grann pene). - Piccole - piccol
ine
(bitte lite/ lite grann små).
BÅDE... OG...
Uttrykket "både... og..." kan oversettes med "
sia
...
che
...". For å mene "begge" eller "begge deler", sier vi "
entrambi/e
": Mangio
sia
il pesce
che
la carne.
(Jeg spiser både kjøtt og fisk).
Questi due piatti sono
entrambi
buoni.
(Disse to matrettene er begge gode).
Le mie due amiche sono
entrambe
belle.
(Mine to venninner er begge vakre).
HVERKEN... ELLER...
Når vi ønsker å si "hverken... eller..." (
né
...
né
...) må vi huske at på italiensk må vi ha "
non
" før verbet: -
Non
mangio
né
il pesce
né
la carne.
(Jeg spiser hverken fisk eller kjøtt).
I FORHOLD TIL
Når vi sammenligner, kan vi også bruke "
rispetto a
": Oggi fa più caldo
rispetto a
ieri.
(I dag er det varmere i forhold til i går)
.
5
La grammatica di Allora.no
PLASSERING AV ADJEKTIVER
Adjektiver kan plasseres foran eller bak et substantiv.
Vanligvis plasseres de etter substantivet
. Kun i noen få tilfeller kan plassering foran innebære en nyanseforskjell: Bambino
povero
(
Fattig
barn).
Povero
bambino (
Stakkars
barn). Una donna
grande
(en
voksen
kvinne). Una
grande
donna (en
stor/ berømt
kvinne). Andre eksempler: Il vino
rosso (rødvinen)
. Un
rosso
vino
(en rødfarge)
.
BENE, BUONO OG BRAVO
Ordet "bene" kan ikke beskrive substantiver, derfor er "bene" ikke et adjektiv.
"Bene" kan brukes sammen med et verb
(kalles "adverb"): Ho mangiato bene in quella trattoria.
(Jeg spiste godt i den trattoriaen)
. Vi kan ikke si på italiensk: La polenta era "bene".
(Maisgrøten var "bra")
. men vi kan si: La polenta era buona.
(Maisgrøten var god)
. Når vi sammenligner et verb med “bene”, bruker vi "
meglio
": Ho mangiato bene qui ma meglio lì.
(Jeg spiste godt her, men bedre der)
.
Sammen med et navnord bruker vi enten "buono/a/i/e" eller "bello/a/i/e"
når vi mener "bra": Il pane calabrese è molto buono.
(Brød fra Calabria er veldig bra/god).
Questa canzone è molto bella.
(Denne sangen er veldig bra).
Når vi sammenligner et substantiv med "buono", bruker vi "
meglio
", "
migliore/i
" eller "
più buono
": Il pane calabrese è meglio di quello toscano.
(Brød fra Calabria er bedre enn det fra Toscana)
. Il pane calabrese è migliore di quello toscano.
(Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana)
. Il pane calabrese è più buono di quello toscano.
(Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana)
.
Adjektivet "bravo" betyr ikke "bra" men "flink".
Lui è molto bravo.
(Han er veldig flink)
.
BUONO , BELLO OG GRANDE
"Buono", “bello” og "grande" forandrer seg når de blir brukt før et substantiv. De mister endelsen før substantiver som starter med konsonant, og de tar aksent før substantiver som starter med vokal. Eksempler: Un bell´albero.
(Et pent tre).
La gran vittoria.
(Den store seieren).
I grand'amici.
(De gode vennene).
6
La grammatica di Allora.no
QUINDICESIMA LEZIONE Capisco, finisco e preferisco
Noen italienske regelmessige verb slutter på "-ire". Blant disse finnes en del som i presens får "
isc
" mellom stammen og bøyningene. Et typisk eksempel er verbet "capire" (å forstå): (io) (tu) Cap
isc
o Cap
isc
i (lui/lei) Cap
isc
e (noi) Capiamo (voi) Capite (loro) Cap
isc
ono Som vi ser, tilføyer vi "
isc
" mellom stammen "cap" og bøyningen i 1.,2.,3. person entall og i 3. person flertall. Det bør også legges merke til at 1. person entall "capisco" og 3. person flertall "capiscono", uttales med en hard "c" lyd, som tilsvarer |k-lyd| på norsk. "Capisc
-i
" og "capisc
-e
" får en myk c-lyd, den engelske |church|. Her er det en liste med de mest brukte IRE-verb som bøyes med "
isc
": - Arrossire = å rødme - Arrugginire = å ruste - Chiarire = synonym for "spiegare" (å forklare) - Colpire = å slå - Costruire = å bygge - Digerire = å fordøye - Dimagrire = å slanke seg - Favorire = å favorisere - Finire = å slutte/ å bli ferdig - Fiorire = å blomstre - Fornire = å ytre - Guarire = å bli bedre (fra en sykdom) - Impazzire = å bli gal - Impedire = å forhindre - Inserire = synonym for "mettere" (å putte) - Preferire = å foretrekke - Proibire = å forby - Pulire = å gjøre rent - Punire = å straffe - Rapire = å kidnappe - Restituire = å gi tilbake - Scolpire = å hogge ut - Sostituire = å erstatte - Sparire = å forsvinne - Spedire = synonym for "inviare" (å sende) - Tossire = å hoste - Tradire = å forråde - Trasferire = å flytte - Unire = å slå sammen, å forene, å forbinde
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Verbissimo
, med bøyninger av alle verb.
7
La grammatica di Allora.no
SEDICESIMA LEZIONE Le espressioni di tempo
Når vi snakker om tid, kan vi bruke følgende preposisjoner:
a, da, di, in, per, tra. "A" brukes når vi leser klokken:
Alle (ore) dieci.
(Kl. 10).
Vi sier også: A mezzogiorno, al tramonto, all'alba.
(ved middag, ved solnedgang, ved soloppgang).
"A" brukes også i disse uttrykkene: A natale, a pasqua, a capodanno.
(til jul, til påske, til nyttår)
.
"DA" brukes for å markere begynnelse av en tidsvarighet:
Abito a Torino dal 2003.
(Jeg har bodd i Torino siden 2003)
. Ho abitato a Padova dal 1991 al 1995.
(Jeg bodde i Padova fra 1991 frem til 1995)
. Ti aspetto dalle (ore) cinque.
(Jeg har ventet på deg siden klokken fem)
.
Nota bene:
fortid. Legg merke til at vi bruker presens (jeg bor) når man på norsk bruker perfektum "jeg har bodd". Perfektum er en tid som på italiensk brukes kun når vi snakker om ting som hører til "Da" brukes også sammen med "a" for å indikere start (da) og slutt (a) av et tidsrom/periode. Dal '92 al '98 ho studiato medicina a Roma.
(Fra 1992 til 1998 studerte jeg medisin i Roma).
Nota bene:
Formen "da... a..." brukes også når vi snakker om ferdsel mellom to steder: Il treno da Napoli a Roma è in ritardo.
(Toget fra Napoli til Roma er forsinket).
"Da" brukes også når vi stiller spørsmålet "Hvor lenge…?": Da quanto tempo aspetti?
(Hvor lenge har du ventet?)
.
"DI" brukes i de følgende uttrykk:
Di sera, di mattina, di pomeriggio, di giorno, di notte.
(om/på kvelden, om/på morgenen, om/på ettermiddagen, om/på dagen, om/på natten)
. Ved årstid bruker vi "in", men vi kan bruke "di" når vi snakker om sommer og vinter (d'estate, d'inverno).
Nota bene
: Mattina betyr både formiddagen og morgenen. For å si tidlig på dagen eller på/om morgenen kan vi si "di mattina presto".
"IN" brukes for å vise til handling som skjer innen en tidsperiode:
8
La grammatica di Allora.no
Ho preparato l'esame in solo due mesi
(Jeg hadde kun to måneder på meg til å forberede eksamen)
. In serata
(i løpet av kvelden)
. In mattinata
(i løpet av formiddagen)
. In nottata
(i løpet av natten)
. In giornata
(i løpet av dagen)
. In inverno/ in estate/ in autunno/ in primavera
(i løpet av vinteren, ...osv.)
. I dette siste tilfellet kan vi også bruke "durante": "durante l'inverno". "In" sammen med en artikkel forandrer seg til "ne": Nel (=in+il) 2006 l'Italia ha vinto i mondiali di calcio. (I 2006 vant Italia fotball VM).
"PER" brukes for å angi tidsvarighet:
Ho abitato a Torino per tre anni.
(Jeg bodde i Torino i tre år)
. "Per" kan også utelates: Ti ho aspettato (per) 10 minuti.
(Jeg ventet på deg i 10 minutter)
. "Per" kan også brukes i disse uttrykkene: Per natale, per pasqua, per capodanno. (Til jul, til påske, til nyttårsaften). Uten å forandre betydning kan også preposisjonen "a" brukes i disse tilfellene (A natale, a pasqua...).
"TRA" og valgfritt "FRA":
Når vi snakker om tid, kan vi bruke enten "tra" eller valgfri "fra" for å mene "om": Arrivo tra dieci minuti.
(Jeg er fremme om 10 minutter)
. Fra due anni mi trasferisco in Italia.
(Om to år flytter jeg til Italia)
.
Nota bene:
det finnes ingen forskjell mellom "tra" og "fra". Det er valgfritt bruk.
ANDRE TIDSUTTRYKK Fa
Tidsuttrykket "fa" brukes for å markere en periode bak i tid: Due anni fa sono stato in Puglia.
(For to år siden var jeg i Puglia)
.
Nota bene
: "fa" tilsvarer "siden" på norsk. Vi bruker derimot ikke "for" på italiensk. Det er feil å si "Per due anni fa..."
Prossimo/a/i/e, scorso/a/i/e
"Prossimo" betyr "neste", mens "scorso" betyr "forrige". Disse ordene er adjektiver og ikke preposisjoner. På grunn av dette må vi huske å bøye dem i kjønn og tall: Il mese scors
o
.
(forrige måned)
La settimana scors
a
.
(forrige uke)
Il prossim
o
mese.
(neste måned)
I prossim
i
anni.
(de neste årene)
Durante
"Durante" betyr "i løpet av". Ofte kan vi også erstatte "durante" med preposisjonen "in": Durante i mesi estivi leggo molti libri.
(I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker)
. Nei mesi estivi leggo molti libri.
(I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker)
. 9
La grammatica di Allora.no
Dopo, poi
"Dopo" kan bety "etterpå", "etter" og "senere". "Poi" betyr både "deretter" og "etterpå": Dopo pranzo bevo un espresso.
(Etter å ha spist middag/lunsj, drikker jeg en espresso).
Poi ritorno a lavoro.
(Deretter kommer jeg tilbake på jobb).
Prima
"Prima " betyr "før", "istad, isted": Prima è venuto uno dei tuoi amici.
(Istad/før kom en av dine venner)
Entro
"Entro" betyr "innen": Questo progetto deve essere concluso entro stasera.
(Dette prosjektet må være klart innen i kveld).
Fino (sino)
"Fino" eller valgfritt "sino" betyr "til, inntil": C'era la neve fino a ieri.
(Det var snø inntil i går)
.
Infine (alla fine)
"Infine" eller "alla fine" betyr "endelig, til slutt": Infine abbiamo trovato la strada.
(Til slutt fant vi veien)
.
Mentre
"Mentre" betyr "mens, imens". Vi bruker ofte preteritum etter "mentre": Sono partito mentre pioveva.
(Jeg reiste mens det regnet)
.
NOEN EKSEMPLER PÅ ORD SOM UTTRYKKER TID:
- Di mattina / in mattinata (om/på morgen) - Di pomeriggio (om/på ettermiddagen) - Di sera / in serata (om/på kvelden) - Di notte / in nottata (om/på natten) - Di giorno / in giornata (om/på dagen) - Dieci giorni fa (for 10 dager siden). - L'altro ieri (i forgårs) - Ieri (igår) - Oggi (i dag) - Domani (i morgen) - Dopo domani (i overmorgen) - Tra tre giorni (om 3 dager) - In settimana (i løpet av uken) - Questa settimana (denne uken) - La settimana prossima (neste uke = førstkommende uke) - La scorsa settimana (forrige uke) - Due settimane fa (for 2 uker siden) - Tra due settimane (om 2 uker) - D'inverno / in inverno (om/ i løpet av vinteren) - In primavera (om/ i løpet av våren) - D'estate / in estate (om/ i løpet av sommeren) - In autunno (om/ i løpet av høsten) - Lunedì / di lunedì (på mandag) - Martedì / di martedì (på tirsdag) - Giovedì / di giovedì (på torsdag) - Venerdì / di venerdì (på fredag) - Sabato/ di sabato (på lørdag) - Domenica / di domenica (på søndag) obs: med navn på ukedager kan preposisjonen "di" utelates.
Har du et spørsmål om italiensk grammatikk, send inn dine spørsmål og les svarene som ble publisert på vår blogg "Språkspalten"
.
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Le preposizioni italiane
, med oppgaver, eksempler og fasit om bruk av preposisjoner.
10
La grammatica di Allora.no
DICIASETTESIMA LEZIONE Altri verbi irregolari
Noen uregelmessige verb bevarer den gamle latinske stammen når de blir bøyd. Her er noen eksempler:
- BERE
(å drikke) bøyes med den latinske stammen "
bev
" (
bev
ere på latinsk):
Presente Stare + gerundio Passato prossimo
bev
o sto
bev
endo ho
bev
uto
bev
stai
bev
hai
bev
i endo uto
bev
sta
bev
ha
bev
e endo uto
bev bev bev
iamo stiamo endo abbiamo uto
bev
ete state
bev
avete
bev
uto endo
bev
ono stanno
bev
endo hanno
bev
uto
Imperfetto
bev
evo
bev
evi
bev
eva
bev
evamo
bev
evate
bev
evano
Nota bene
:
du kan klikke på verbtiden (Presente, Gerundio, ...osv) dersom du ikke husker hvordan vi bruker disse verbtidene.
- DIRE
(å si) bøyes med den latinske stammen "
dic
" (
dic
ere på latinsk):
Presente
dic
o
dic
i
dic
e
dic
iamo dite
Stare + gerundio Passato prossimo
sto
dic
ho endo detto stai
dic
hai endo detto sta
dic
ha endo detto stiamo
dic
endo abbiamo detto
Imperfetto
dic
evo
dic
evi
dic
eva
dic
evamo
Nota bene
:
bokstaven "c" får en myk lyd med "i" og "e".
state
dic
avete detto
dic
endo evate
dic
stanno
dic
hanno detto
dic
ono endo evano -
FARE
(å gjøre/lage) bøyes med stammen "
fac
" (
fac
ere på latinsk):
Presente
fac
cio fai fa
facc
iamo fate
Stare + gerundio Passato prossimo Imperfetto
sto
fac
ho endo fatto
fac
evo stai
fac
hai
fac
endo fatto evi sta
fac
ha
fac
endo fatto eva stiamo
fac
endo abbiamo fatto
fac
evamo state
fac
avete fatto
fac
endo evate fanno
fac
fatto
fac
stanno endo hanno evano 11
La grammatica di Allora.no
- TRADURRE
(å oversette) bøyes med stammen "
traduc
" (
traduc
ere på latinsk):
Presente Stare + gerundio
traduc
sto
traduc
o endo
traduc
stai
traduc
i endo
traduc
sta
traduc
e endo
Passato prossimo
ho tradotto hai tradotto ha tradotto
Imperfetto
traduc
evo
traduc
evi
traduc
eva
Her er andre ofte brukte uregelmessige verb: traduc
iamo stiamo
traduc
endo abbiamo tradotto
traduc
evamo
traduc
state
traduc
avete ete endo tradotto
traduc
stanno
traduc
hanno ono endo tradotto
traduc
evate
traduc
evano
- SALIRE
(å gå opp), verbet kan også bety "å stige":
Presente
salg
o sali sale saliamo salite
salg
ono
Stare + gerundio Passato prossimo
sto salendo sono salito/a stai salendo sei salito/a sta salendo è salito/a stiamo salendo siamo saliti/e state salendo siete saliti/e stanno salendo sono saliti/e
Imperfetto
salivo salivi saliva salivamo salivate salivano Eksempler: Non prendo l'ascensore, salgo le scale.
(Jeg tar ikke heisen, jeg går trappen).
Giulia sale in macchina.
(Giulia setter seg i bilen).
Prima di salire sul treno devo comprare il biglietto.
(Jeg må kjøpe billetten før jeg stiger på toget).
- USCIRE
(å gå ut), verbet kan også bety "å komme ut":
Presente
esc
o
esc
i
esc
e usciamo
Stare + gerundio Passato prossimo
sto uscendo sono uscito/a stai uscendo sei uscito/a sta uscendo è uscito/a stiamo uscendo siamo usciti/e uscite state uscendo siete usciti/e
esc
ono stanno uscendo sono usciti/e
Imperfetto
uscivo uscivi usciva uscivamo uscivate Eksempler: Usciamo stasera?
(Går vi ut i kveld?)
Carlo non è qui, è già uscito.
(Carlo er ikke her, han har allerede gått).
Med "uscire" kan vi lage og bøye verbet "
ri
uscire" (
å klare
): C'è nebbia, non
ri
esco a vedere la strada!
(Det er tåke, jeg klarer ikke å se veien!).
Ri
esci a venire domani?
(Klarer du å komme i morgen?).
uscivano 12
La grammatica di Allora.no
- RIMANERE
(å bli igjen, å gjenstå, å bli værende), verbet kan også bety "å forbli" / "å være til overs". Noen ganger kan det bety "å bli, å stå" og erstatte
verbet stare
:
Presente Stare + gerundio Passato prossimo
rimang
sono o rimasto/a rimani sei rimasto/a rimane è rimasto/a rimaniamo siamo rimasti/e rimanete siete rimasti/e
rimang
sono ono rimasti/e
Imperfetto
rimanevo rimanevi rimaneva rimanevamo rimanevate rimanevano
Nota bene
:
det er uten mening å lage formen "stare + gerundium" av "å bli", "å være" og av alle modalverb.
Eksempler: Non esco stasera, rimango a casa.
(Jeg går ikke ut i kveld, jeg blir hjemme).
Vuoi rimanere a mangiare con noi?
(Vil du bli og spise med oss?).
La torta era buona. È rimasta solo una fetta.
(Kaken var god. Det ble kun en skive igjen).
Rimani fermo, ti faccio una foto!
(Stå stille, jeg tar et bilde av deg).
- TENERE
(å holde). På samme måte bøyes også "mantenere" (å beholde):
Presente
teng
o tieni tiene teniamo tenete
Stare + gerundio Passato prossimo
sto tenendo ho tenuto stai tenendo hai tenuto sta tenendo ha tenuto stiamo tenendo abbiamo tenuto state tenendo avete tenuto
teng
ono stanno tenendo hanno tenuto
Imperfetto
tenevo tenevi teneva tenevamo tenevate tenevano Eksempler ("tenere" og "mantenere"): Tieni forte!
(Hold fast!).
Lisa mantiene sempre in ordine i suoi documenti.
(Lisa holder alltid orden på sine dokumenter).
- SPEGNERE
(å slukke, å slå av):
Presente
speng
o spegni
Stare + gerundio Passato prossimo
sto spegnendo ho spento stai spegnendo hai spento spegne sta spegnendo ha spento spegniamo stiamo spegnendo abbiamo spento spegnete state spegnendo avete spento
speng
ono stanno spegnendo hanno spento
Imperfetto
spegnevo spegnevi spegneva spegnevamo spegnevate spegnevano Eksempler: Hai spento la luce?
(Slo du av lyset?).
Sono arrivati i pompieri per spegnere l'incedio.
(Brannmennene kom for å slukke brannen).
Spengo la TV e arrivo!
(Jeg slår av TVen og kommer!).
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Verbissimo
, med bøyninger av alle verb.
13
La grammatica di Allora.no
DICIOTTESIMA LEZIONE I pronomi diretti e indiretti
Pronomener er små ord som brukes for å slippe å måtte gjenta et navn på en person eller en ting vi allerede har snakket om. Vi kan også si at pronomener erstatter det som er "objekt" (eller "emne") i en konversasjon. Eksempel: Incontro sempre Danilo. Oggi
lo
ho incontrato in piazza.
(Jeg møter bestandig Danilo. I dag traff jeg
ham
på torget).
Her er "jeg" subjekt og "Danilo" objekt, eller emnet i setningen (vi forteller om "Danilo"). I dette eksempelet erstatter ordet "
lo
" (
ham
) navnet "Danilo", slik at vi unngår å måtte gjenta substantivet flere ganger.
DIREKTE PRONOMENER
På italiensk bruker vi disse ordene for å erstatte personer, ting eller handlinger:
Lo Li La Le
- ( - ( - -
Lo
på norsk: ham, den, det
La
på norsk: henne, den, det
Li Le
for å erstatte noe eller noen som er hankjønn entall ); for å erstatte noe eller noen som er hunkjønn entall ); for å erstatte et hankjønn flertall (på norsk: dem); for å erstatte et hunkjønn flertall (på norsk: dem).
Eksempler: Io prendo
il treno
=
Lo
prendo.
("
lo
" erstatter "il treno").
Maurizio mangia
i mandarini
=
Li
mangia.
("
li
" erstatter "i mandarini").
Noi incontriamo
Marta
domani =
La
incontriamo domani.
("
la
" erstatter "Marta").
Compri tu
le pizze
? =
Le
compri tu?
("
le
" erstatter "le pizze").
Lo, La, Li og Le kalles
direkte pronomener
, fordi de erstatter det vi snakker om, uten hjelp av andre ord.
Nota bene:
Direkte pronomener minner om
bestemte artikler (leksjon 1)
, men de må ikke forveksles med dem.
Nota bene:
Pronomenet "
lo
" kan også erstatte en hel setning: - Sai
dove è il basilico
? No, non
lo
so. - Non so
come si chiama l'amico di Valerio
= Non
lo
so.
(Det vet jeg ikke)
.
INDIREKTE PRONOMENER
De indirekte pronomenene brukes kun for å erstatte en eller flere personer vi snakker om. Disse pronomenene brukes sammen med de verbene som "jobber" sammen med en preposisjon. For eksempel, verbet "å snakke" brukes med en preposisjon. Vi kan ikke si: "Jeg snakker Pål", vi må si: "jeg snakker
til
Pål". Dette skjer også på italiensk: "(Io) Parlo
a
Pål". For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at indirekte pronomener brukes sammen med de verbene som tar indirekte objekt, eller enklere, med de verbene som må ha en preposisjon før objektet. 14
La grammatica di Allora.no
Disse er indirekte pronomener:
Gli Gli* Le Gli*
- - -
Gli Le Gli
erstatter " erstatter "
a lui a lei
" "
(til/for ham) (til/for henne)
i flertall erstatter "
a loro
" ; ;
(til/for dem)
.
Eksempler: Luca scrive a Marco = Luca scrive
a lui
= Luca
gli
scrive. (
Luca skriver
til ham
). Lui racconta a Sofia una favola = Lui racconta
a lei
una favola = Lui
le
racconta una favola. (
Han forteller
henne
et eventyr
). Piero offre agli amici un caffè = Piero offre
a loro
un caffè = Piero
gli
offre un caffè. (
Piero spanderer en kaffe
på dem
).
Nota bene:
Pronomenet " foretrekker vi å bruke "
gli* loro
" i flertall betyr "til dem", men kan kun brukes i muntlig språk. Grunnen er veldig enkel. "Gli" kan brukes både for å erstatte "til ham" og "til dem". Dette kan skape misforståelser, som lettere kan avklares mens vi snakker enn mens vi skriver. Når vi skriver " istedenfor "gli". Eksempel: -
Muntlig
: "Io
gli
scrivo una lettera" -
Skriftlig
: "Io scrivo
loro
una lettera", eller: "Io scrivo una lettera
a loro
".
Verb som kan ta indirekte pronomener:
aprire (å åpne), dire (å si), domandare (å spørre), chiedere (å spørre), consigliare (å anbefale), dare (å gi), fare vedere (å vise), insegnare (å lære ut), mostrare (å vise), mandare (å sende), offrire (å tilby), parlare (å snakke), piacere (å behage), portare (å bringe), prestare (å låne ut), preparare (å forberede, å tilberede, å gjøre klar), regalare (å gi bort som gave), scrivere (å skrive), spedire (å sende), spiegare (å forklare), telefonare (å ringe), rispondere (å svare), succedere (å skje), voler bene (å være glad i). Se leksjon 28 for: bastare (å være nok), mancare (å savne), sembrare (å synes), servire (å trenge).
Nota bene:
Verbet "ascoltare" (å høre på) samt verbet "guardare" (å se på) brukes uten preposisjon og tar vanlige direkte pronomener på italiensk, selv om de på norsk brukes de sammen med preposisjonen "på": - Io ascolto una
canzone
. = Io
la
ascolto = jeg hører på den/ på sangen. - Io guardo il
quadro
. = Io
lo
guardo = jeg ser på det/ på bildet.
Nota bene:
Noen verb kan ta både direkte og indirekte pronomen: - Io scrivo una
lettera
. = Io
la
scrivo. - Io scrivo una lettera
a Liv
. = Io
le
scrivo una lettera.
PLASSERING AV PRONOMENER
- Både direkte og indirekte pronomener plasseres før verbet når verbet er bøyd: Io prendo
il vino
. = Io
lo
prendo.
(Jeg tar
den
).
. Io telefono
a Carlo
. = Io
gli
telefono.
(Jeg ringer
til ham
).
Nota bene:
indirekte pronomener "gli" og "le" kan også erstattes med formene "a lui/lei" og "a loro". Disse formene plasseres etter verbet: Io telefono
a Carlo
. = Io
gli
telefono. = Io telefono
a lui
- Pronomenene slår seg sammen med verbet, når verbet ikke er bøyd (infinitiv): Prendere
il vino
. = Prender
lo
.
(Å ta
den
).
. Telefonare
a Carlo
. = Telefonar
gli
.
(Å ringe
til ham
).
. 15
La grammatica di Allora.no
Det samme skjer når vi gir en ordre (
imperativ
): Prendi
il vino
! = Prendi
lo
!
(Ta den!)
Telefona
a Carlo
! = Telefona
gli
!
(Ring til ham!)
- Med modalverb kan vi velge plasseringen. Disse to formene er begge riktige: Io devo comprare
il vino
. =
Lo
devo comprare. = Devo comprar
lo
.
(Jeg må kjøpe den).
Io devo telefonare
a Carlo
. =
Gli
devo telefonare. = Devo telefonar
gli
.
(Jeg må ringe til ham).
- Med perfektum plasseres pronomenene før hjelpeverbet: Io ho comprato
il vino
. =
Lo
ho comprat
o
.
(Jeg har kjøpt den).
Io ho telefonato
a Carlo
. =
Gli
ho telefonato.
(Jeg har ringt til ham).
Io ho telefonato
a Sara
. =
Le
ho telefonato.
(Jeg har ringt til henne).
Io ho telefonato
a Sara e Carlo
. =
Gli
ho telefonato.
(Jeg har ringt til dem).
- Med direkte pronomener er vi nødt til å bøye partisippet i forhold til objektets kjønn og tall. Dette gjelder også når vi bruker "å ha" som hjelpeverb: Io ho comprato
la pizza
. =
La
ho comprat
a
.
(Jeg har kjøpt den).
Io ho comprato
i gelati
. =
Li
ho comprat
i
.
(Jeg har kjøpt dem).
Io ho comprato
le pizze
. =
Le
ho comprat
e
.
(Jeg har kjøpt dem).
SKJEMA MED ALLE PERSONLIGE PRONOMENER ERSTATTER ET SUBJEKT ERSTATTER ET OBJEKT
personlig form refleksiv form direkte indirekte
før verbet
io (jeg) tu (du)
før verbet
mi (meg) ti (deg) lui (han) si (seg) lei (hun) si (seg) noi (vi) voi (dere) ci (oss) vi (dere)
før verbet
mi (meg) ti (deg)
lo la
(ham, den, det) (henne, den, det) ci (oss) vi (dere)
før verbet
mi (-) ti (-)
gli le
(-) (-) ci (-) vi (-)
etter verbet
a me a te
(til/for meg) (til/for deg) a noi (til/for oss) a lui (til/for ham) a lei (til/for henne) a voi (til/for dere) loro (de) si (seg)
li/le
(dem)
gli
(-) a loro (til/for dem) For dem som er interessert i grammatikk må vi presisere at både direkte og indirekte pronomener erstatter objektet og må ikke forveksles med den personlige formen som erstatter subjektet i en setning. Refleksive pronomener erstatter et objekt som tilsvarer subjektet i en setning.
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
I pronomi italiani
, med oppgaver, eksempler og fasit om bruk av pronomener.
16
La grammatica di Allora.no
DICIANNOVESIMA LEZIONE L'imperativo
Imperativ er en verbtid som brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring. Imperativet bøyes som presens med unntak for uregelmessige verb og for de verbene som tilhører ARE-gruppen. De verbene som hører til denne gruppen, bøyes med en "
-a
" i 2. person entall (tu): Her er noen eksempler på imperativ med regelmessige verb: Mangi
a
con noi!
(Spis med oss!)
. Scus
a
!
(Unnskyld!)
. Guard
a
!
(Se!)
. Scrivi una lettera!
(Skriv et brev!)
. Leggi l'ultima frase!
(Les den siste setningen!)
. Dormi bene!
(Sov godt!)
Imperativ kan også oppstå i 1. og 2. person flertall (noi og voi): Andiamo a fare una passeggiata!
(La oss gå en tur!)
Leggete le istruzioni d'uso!
(Les bruksanvisningen!)
Nota bene:
Vi bruker aldri imperativ sammen med subjektsformene "io, tu, lui...". Det samme gjelder på norsk.
BENEKTELSE
For å benekte i andre person entall (tu) bruker vi "
non
" før verbet i infinitiv. Dette gjelder også for uregelmessige verb: Non fumare!
(Ikke røyk!)
Non venire da solo! Porta un amico!
(Ikke kom alene! Ta med en venn!).
MED PRONOMENER
Når vi bruker et pronomen sammen med et verb i imperativ, blir pronomenet slått sammen med verbet: Mangia
lo
!
(Spis det!)
. Guarda
la
!
(Se på henne!)
. Scrivi
gli
!
(Skriv til ham!)
. Scusa
mi
!
(Unnskyld meg!)
. Når vi benekter, plasserer vi pronomenet på slutten av verbet i infinitiv: Non telefonar
le
!
(Ikke ring til henne!)
. Non Legger
la
!
(Ikke les den!)
. Non aprir
li
!
(Ikke åpne dem!)
Høflig form
Høflig form lages på italiensk med 3. person entall "Lei" som kan brukes for å referere til både kvinner og menn. Høflig form kan oversettes med "De, Dem" på norsk. I Italia er dette fortsatt i bruk, men italienere forventer ikke at en turist bruker dem. Kan også erstattes med å bruke "per piacere" (vær så snill). Høflig imperativ tilsvarer konjunktiv på italiensk, og har sine egne bøyninger: 17
La grammatica di Allora.no
ARE-guppen ERE-guppen IRE-guppen -
i
-
a
-
a
Her er noen eksempler: Mang
i
con noi!
(Spis med oss!)
. Scus
i
!
(Unnskyld!)
. Guard
i
!
(Se!)
. Scriv
a
una lettera!
(Skriv et brev!)
. Legg
a
l'ultima frase!
(Les den siste setningen!)
. Dorm
a
bene!
(Sov godt!)
Når vi bruker et pronomen sammen med imperativ i høflig form, kommer pronomenet før verbet:
Lo
mangi!
(Spis det!)
.
La
guardi!
(Se på henne!)
.
Gli
scriva!
(Skriv til ham!)
.
Mi
scusi!
(Unnskyld meg!)
. Også når vi benekter, kommer pronomenet før verbet: Non
lo
mangi!
(Ikke spis det!)
. Non
la
guardi!
(Ikke se på henne!)
. Non
gli
scriva!
(Ikke skriv til ham!)
.
UREGELMESSIG IMPERATIV
Uregelmessige verb kan ofte ha uregelmessig imperativ. Her er en liste med de meste brukte formene:
Med tu-, noi- og voi-form:
Avere =
abbi
, abbiamo,
abbiate
; Dire =
di'
, diciamo, dite; Essere =
sii
, siamo, siate; Sapere =
sappi
,
(finnes ikke i 1. og 2. person flertall).
Med Lei-form (høflig "De"):
Andare = vada; Avere = abbia; Dare = dia; Dire = dica; Essere = sia; Fare = faccia; Sapere = sappia; Stare = stia; Venire = venga.
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Verbissimo
, med bøyninger av alle verb.
18
La grammatica di Allora.no
VENTESIMA LEZIONE Il futuro e il condizionale
Futurum og kondisjonalis er to verbtider som brukes for å uttrykke usikkerhet i fremtid: - Futurum brukes for å uttrykke
tvil
,
usikkerhet i fremtid
eller
ikke planlagt fremtid
. - Kondisjonalis brukes for å uttrykke
ønske
,
tvil
og
høflighet
.
Nota bene:
Når vi ønsker å snakke om planlagt fremtid, bruker vi presens. Det samme gjelder på norsk. Eksempel: Domani vado a Firenze.
(I morgen reiser jeg/ skal jeg til Firenze)
. Vi kan bruke presens også for noe som er planlagt i en fjern fremtid: Tra venti anni vado in pensione.
(Om 20 år går jeg av med pensjon / blir jeg pensjonist)
.
FUTURUM (FUTURO SEMPLICE)
For å bøye et verb i futurum tilsetter vi "
ER
" mellom stammen og bøyningen. IRE-verb tar "
IR
":
ARE ERE IRE +ER +IR
+ò +ai +à +emo +ete +anno Eksempler: io parl
er
ò, tu parl
er
ai, lui/lei parl
er
à, noi parl
er
emo, voi parl
er
ete, loro parl
er
anno. io prend
er
ò, tu prend
er
ai, lui/lei prend
er
à, noi prend
er
emo, voi prend
er
ete, loro prend
er
anno. io dorm
ir
ò, tu dorm
ir
ai, lui/lei dorm
ir
à, noi dorm
ir
emo, voi dorm
ir
ete, loro dorm
ir
anno. Noen ERE-verb tar bare "
R
" istedenfor "ER" mellom stammen og bøyninger. Dette gjelder for eksempel verbet "vedere" (ved
r
ò, ved
r
ai, ved
r
à...) og verbet "avere" (av
r
ò, av
r
ai, av
r
à...). Det samme skjer også med de 4 modale verbene (pot
r
ò, dov
r
ò, sap
r
ò, vor
r
ò).
Nota bene:
Volere blir "vor
r
ò, vor
r
ai, vor
r
à...". Også verbet "andare" tar bare "r": (and
r
ò, and
r
ai, and
r
à...). Med disse verbene tilsetter vi bøyninger til infinitivsformen etter å ha fjernet "-e" på slutten: Dare = dar+ = darò, darai, darà, daremo, darete, daranno. Dire = dir+ = dirò, dirai, dirà, diremo, direte, diranno. Fare = far+ = far- = farò, farai, farà, faremo, farete, faranno. Stare = star+ = starò, starai, starà, staremo, starete, staranno. Salire = sal+ = salirò, salirai, salirà, saliremo, salirete, saliranno. Verbet "venire" bøyes slik "ver
r
ò, ver
r
ai, ver
r
à...", mens verbet "essere" blir "sa
r
ò, sa
r
ai, sa
r
à...".
BRUK AV FUTURUM
Futurum brukes:
1) For å uttrykke ubestemt/ ikke planlagt fremtid
, for eksempel usikkerhet rundt dato/ tidspunkt når noe kommer til å skje: Un giorno visiterò la Nuova Zelanda.
(En dag kommer jeg til å besøke New Zealand)
. Tra qualche mese mangerò le fragole.
(Om noen måneder skal jeg spise jordbær)
. 19
La grammatica di Allora.no
2) For å uttrykke tvil, usikkerhet:
Lei avrà sessant'anni.
(Hun kan vel være seksti)
. Il pacco arriverà domani.
(Pakken kommer antageligvis i morgen)
.
3) For å spå fremtiden:
Ti sposerai con un uomo ricco e bello.
(Du kommer til å gifte deg med en rik og pen mann)
. Quando diventerò ricco comprerò una Ferrari.
(Når jeg blir rik, skal jeg kjøpe en Ferrari)
.
Nota bene:
Også på norsk er det mulig å skille mellom planlagt fremtid med "skal" og ikke planlagt fremtid med bruk av konstruksjonen "kommer til å...": PLANLAGT: Sono lì alle cinque.
(Jeg skal være der kl. 5)
. IKKE PLANLAGT: Sarò lì alle cinque.
(Jeg kommer til å være der kl. 5)
.
KONDISJONALIS (CONDIZIONALE PRESENTE)
Kondisjonalis på italiensk er bygget opp på samme måte som futurum:
ARE ERE IRE +ER +IR
+ei +esti +ebbe +emmo +este +ebbero Noen ERE-verb samt "andare" tar kun "R" mellom stammen og bøyninger: Med "dare", "dire", "fare", "stare" og "salire" tilsetter vi bøyninger til infinitivsform uten "e". Verbet "venire" tar "ver" som stammen (ver
r
ei, ver
r
esti, ver
r
ebbe...).
Kondisjonalis av hovedverbet brukes ikke så ofte.
før hovedverbet i infinitiv. For eksempel: Istedenfor å si "
io partirei per Roma
", sier vi ofte: "
io
Bøyningene blir ofte lange, og det er lett å uttale feil. På grunn av dette pleier vi isteden å lage kondisjonalis av modalverb som vi plasserer
vorrei
partire per Roma
", eller "
io
dovrei
partire per Roma
", eller "
io
potrei
partire per Roma
". Her er de tre modalverbene vi pleier å bruke for å lage kondisjonalis:
VOLERE POTERE DOVERE
å ville å kunne å måtte io tu
vorr vorr
ei esti
potr potr
ei esti
dovr dovr
ei esti
lui/lei
vorr
ebbe
potr
ebbe
dovr
ebbe
noi voi
vorr vorr
emmo este
potr potr
emmo este
dovr dovr
emmo este
loro
vorr
ebbero
potr
ebbero
dovr
ebbero Italiensk kondisjonalis tilsvarer ofte 1. kondisjonalis i norsk grammatikk (jeg skulle/ville snakke), eller bruk av verbet ”å burde”.
I andre tilfeller oversettes til norsk ved hjelp av disse uttrykkene:
- Jeg kan tenke meg... - Jeg kan godt... / Jeg kan vel... / Jeg kan nok... - Jeg vil gjerne... - Det kan skje / Det kan hende at... - Vær snill... / Vennligst... - Jeg ønsker... / Jeg vil gjerne...
20
La grammatica di Allora.no
- Det ville være fint om...
For eksempel:
Comprerei una macchina nuova.
kan oversettes til norsk slik: 1)
Jeg vil gjerne kjøpe en ny bil.
2)
Jeg kan tenke meg å kjøpe en ny bil.
3)
Jeg ønsker å kjøpe en ny bil.
4)
Jeg kan godt kjøpe en ny bil.
5)
Jeg bør kjøpe en ny bil.
(= Dovrei comprare una macchina nuova).
BRUK AV KONDISJONALIS
Kondisjonalis brukes:
1) For å uttrykke et ønske:
Vorrei visitare la Nuova Zelanda.
(Jeg ønsker å besøke New Zealand)
. Mi piacerebbe andare a teatro.
(Jeg har lyst til å gå på kino)
.
2) For å uttrykke tvil
(også futurum kan brukes): Lei potrebbe avere sessant'anni.
(Hun kan nok være seksti)
. Il pacco dovrebbe arrivare domani.
(Det kan hende at pakken kommer i morgen)
.
3) For å være høflig og for å anbefale noe:
Vorrei un bicchiere d'acqua.
(Jeg tar gjerne et glass vann)
. Potresti chiudere la finestra?
(Kan du være så snill å lukke vinduet?)
. Dovresti parlare di questo con il tuo capo.
(Du bør snakke om dette med sjefen din)
.
PRESENS, FUTURUM OG KONDISJONALIS
Både presens, futurum og kondisjonalis kan brukes om noe som skjer/ kan skje i fremtiden. Når noe er sikkert, bruker vi presens, men dersom det er tvil, kan vi bruke både futurum og kondisjonalis. Ved ønske bruker vi kondisjonalis. Se på dette eksemplet: 1) Domani
vado
al cinema = jeg
skal
på kino i morgen
(sikkert, avtalt og billetten er kjøpt)
. 2) Domani
andrò
al cinema = jeg
kommer til
å gå på kino i morgen
(kanskje)
. 3) Domani
vorrei andare
al cinema = jeg
vil gjerne
gå på kino i morgen
(jeg ønsker det)
.
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Verbissimo
, med bøyninger av alle verb.
21
La grammatica di Allora.no
VENTUNESIMA LEZIONE I principali tempi dei verbi
Her har vi oppsummert de mest brukte verbtidene fordelt på tre tidsperioder "nåtid", "fortid" og "fremtid".
"NÅTID" - PRESENTE :
Presens brukes som på norsk for å beskrive noe som foregår i nåtid: Oggi leggo il libro.
(I dag leser jeg boken)
. Noe som gjentar seg, for eksempel rutiner, vaner, hobby, sport, jobb: Leggo spesso la sera.
(Jeg leser/ pleier ofte å lese på/om kvelden)
. Presens brukes også om ting som med sikkerhet skal skje i fremtid: Domani leggo il libro.
(Jeg leser/ skal lese boken i morgen)
.
- STARE + GERUNDIO
Adesso sto leggendo.
:
Dette er ikke en verbtid men en konstruksjon vi bruker når vi ønsker å beskrive at man befinner seg midt i en handling, og at handlingen er i gang:
(Nå holder jeg på med å lese/ Jeg leser akkurat nå)
. Denne formen, som ikke finnes på norsk, tilsvarer den engelske "Present Continuous (I am doing)", eller den franske ""je suis en train de + infinitiv":
I'm reading = Je suis en train de lire = Io sto leggendo
- IMPERATIVO :
Preteritum brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring: Leggi!
(Les!)
.
"FORTID" - PASSATO PROSSIMO (Perfektum) :
Perfektum brukes for å beskrive handlinger som skjedde i en fjern eller nær fortid: Ho letto quel libro l'anno scorso.
(Jeg leste den boken i fjor)
. Oggi ho letto un libro.
(I dag har jeg lest en bok)
. Denne formen er den som brukes mest på italiensk når vi snakker om ting som skjedde i fortid.
- IMPERFETTO :
Imperfektum brukes på italiensk kun for å beskrive en situasjon/tilstand, en vane/rutine eller en handling som gjentok seg i fortid: Leggevo spesso la sera.
(Jeg pleide ofte å lese på kvelden)
.
- STARE + GERUNDIO :
Denne konstruksjonen, med verbet "Stare" bøyd i preteritum, brukes når vi ønsker å fortelle at en person befant seg midt i en handling: Stavo leggendo un libro.
(Jeg holdt på med å lese en bok)
. Eller på engelsk (Past Continuous):
I was reading a book
. 22
La grammatica di Allora.no
"FREMTID" - PRESENTE :
Når vi ønsker å uttrykke en handling eller en tilstand som med sikkerhet skal skje i fremtiden, bruker vi presens. På norsk kan vi bruke enten presens eller "skal": Domani leggo il libro.
(Jeg leser/ skal lese boken i morgen)
= PLANLAGT/SIKKER.
Nota bene:
det er ikke feil å bruke futurum, men dette innebærer mer usikkerhet: Domani leggerò il libro.
(I morgen kommer jeg til å lese boken)
= IKKE PLANLAGT/USIKKER.
- STARE PER + INFINITO :
Konstruksjonen "stare per + infinitiv" brukes for å fortelle om noe som er i ferd med å skje i en forholdsvis nær fremtid: Sto per leggere l'ultima pagina.
(Jeg er i ferd med å lese den siste siden)
.
- FUTURO SEMPLICE :
Futurum brukes på italiensk kun ved usikkerhet, eller -ikke planlagt fremtid: Un giorno leggerò quel libro.
(En dag kommer jeg til å lese den boken)
= IKKE PLANLAGT/USIKKER.
- CONDIZIONALE PRESENTE
Stasera leggerei un libro.
:
Kondisjonalis brukes for å uttrykke tvil, ønske eller for å være høflig. Vi lager ofte kondisjonalis ved hjelp av modalverb "volere", "potere" og "dovere". Husk at kondisjonalis oversettes til norsk ved hjelp av forskjellige norske uttrykk:
(I kveld kan jeg tenke meg å lese en bok)
. Dovrei leggere un libro.
(Jeg bør lese en bok)
. Potrei leggere un libro.
(Jeg kan godt lese en bok)
. Vorrei leggere un libro.
(Jeg vil gjerne lese en bok)
. Mi piacerebbe leggere un libro.
(Jeg vil gjerne lese en bok)
.
Nota bene:
i vår
nettbutikk
kan du kjøpe
Verbissimo
, med bøyninger av alle verb.
VENTIDUESIMA LEZIONE Le congiunzioni e le preposizioni improprie
Konjunksjoner brukes for å sette flere informasjoner sammen i en setning. På italiensk er ord som "og, derfor, men" konjunksjoner. Eksempel: INFORMASJON "A" : "Erik vuole imparare l'italiano". INFORMASJON "B" : "A lui non piace studiare la grammatica". INFORMASJON "A" + INFORMASJON "B" : "Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica". Utfordringen med konjunksjoner er at det finnes mange synonymer, det vil si forskjellige ord som betyr det samme.
Velg den konjunksjonen du vil ta i bruk når du snakker italiensk, men lær også å gjenkjenne et synonym.
For eksempel disse to setningene betyr det samme: 1) Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica. 2) Erik vuole imparare l'italiano però non gli piace studiare la grammatica. Husk at vi ikke pleier å bruke komma sammen med en konjunksjon. Se her på forskjellen mellom norsk og italiensk: - Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica. - Erik vil lære italiensk, men han liker ikke å lese grammatikken. 23
La grammatica di Allora.no
Når vi snakker eller når vi leser, tar vi en liten pustepause etter en konjunksjon: - Erik vuole imparare l'italiano ma
(---pause---)
non gli piace studiare la grammatica. Her får du en liste med de mest brukte italienske konjunksjonene:
OG
e = og ed = foran et ord som begynner med vokal (valgfri)
ELLER MEN OGSÅ
o = eller oppure = eller o... o.... = enten.... eller.... ma = men però = men tuttavia = men, dog, likevel (litt mer formelt enn "ma"). anche = også
Nota bene
: "anche" plasseres foran det ordet det refereres til: La cena era buona e anche
il posto
era bello.
(Middagen var god,
stedet
var også fint)
. pure = også (brukes mest i sør Italia)
Nota bene
: vi sier ikke "io anche", vi sier "anche io". Vi plasserer persolig pronomen etter "anche".
SOM, AT, LIK
che = brukes både for å mene "som" og for å mene "at" come = som, hvordan (tilsvarer "as" på engelsk) quanto, tanto = lik, lik(som)
HVIS *
se = hvis, om qualora = hvis, når bare
MENS FØR *
mentre = mens
ETTER AT DERSOM
dopo che = etter at dersom = se, nel caso che prima che = før
HVERKEN… ELLER…
Nota bene
né... né.... = hverken.... eller.... : husk å bruke "non". Merk forskjellen mellom norsk og italiensk: Mia moglie non mangia né il salmone né il merluzzo.
(Min kone spiser hverken laks eller torsk).
BÅDE… OG…
sia... che.... = både.... og.... sia… sia… = både... og... (brukes nesten ikke lenger)
ENTEN… ELLER…
Nota bene
(o)… o… = enten… eller (o)… oppure... = enten… eller… : den første "o" kan utelates. 24
La grammatica di Allora.no
HELLER IKKE
Nota bene
neanche = heller ikke, ikke engang : husk å bruke "non": "Non ho neanche i soldi per comprare il giornale".
(Jeg har heller ikke penger til å kjøpe avisen)
.
SELV OM *
anche se = selv om benché = selv om, skjønt
*
sebbene = selv om, skjønt
TIL TROSS FOR *
nonostante = til tross for
*
malgrado = tross
DET VIL SI AT
questo significa che = det vil si at ovvero = eller også
DERFOR
perciò = og derfor dunque = og så quindi = og derfor ergo (latinsk) = og derfor
Nota bene:
"derfor" fungerer som et adverb i den norske grammatikken.
HELLER ENN
anziché = heller enn anzi = tvertimot
NÅR, DA, DEN GANG, IDET
quando = når, da allora = den gang, da quella volta = den gang nel momento in cui = idet
FORDI, FOR AT
perché = fordi per cui = for at
*
affinché = for at
SIDEN, ETTERSOM
da quando = siden siccome = siden, ettersom
Nota bene
: Siccome brukes ofte foran den første setningen: "Siccome era stanco, è andato a letto".
(Siden han var trøtt, gikk han til sengs)
. dato che = siden, ettersom visto che = siden, ettersom dal momento che = siden, ettersom poiché = siden, ettersom
SLIK AT, SÅ AT *
in modo che = slik at in maniera che = slik at cosicché = så at così... che = så... at
INNTIL
fino a quando = inntil, til at finché = inntil, til at fino a che = til at
SOM OM *
come se = som om 25
La grammatica di Allora.no
FORUTSATT *
purché = forutsatt
*
sempre che = forutsatt
*
a patto/condizione che = forutsatt
UNNTATT
tranne che = unntatt salvo se = unntatt
MED MINDRE, UTEN AT *
a meno che = med mindre
*
senza che = uten at
*
Etter disse konjunksjonene bøyer vi verb på en annen måte (modus konjunktiv). Siden konjunktiven er litt vanskelig å bruke, anbefaler vi at du i første omgang ikke bruker disse konjunksjonene.
Andre "små ord" som kan være vanskelig å bruke er de vi kan kalle " med en preposisjon. Disse ordene brukes stort sett som på norsk:
dentro a/in fuori da sopra di/a sotto di/ a durante prima di dopo di davanti a di fronte a dietro a lontano da vicino a accanto a nei pressi di presso intorno a lungo a attraverso
Nota bene
senza di oltre a escluso tranne entro
= inn, inne = ut, ute = over = under = i løpet av, under = før = etterpå = foran = foran = bak = fjern, langt fra = nær, like ved
a fianco di /a
= ved siden av = ved siden av = i nærheten av
nelle vicinanze di
= ved = langs = i nærheten av = rundt, omkring = gjennom : å gå gjennom = attraversare. Un bambino attraversa la strada. (Et barn krysser gaten). = uten
insieme a/con in aggiunta a
= innen
fino a, sino a
= sammen med = utover, i tillegg til = i tillegg til = unntatt = unntatt, foruten = inntil, til
ikke rene preposisjoner
". For dem som er interessert i grammatikk kan vi nevne at det ofte handler om et adverb sammen 26
La grammatica di Allora.no
contro di
= mot (against på engelsk)
verso di
= mot (towards på engelsk)
secondo
= i følge / etter
dopo di
= etter
prima di
= før
invece di
= istedenfor
Nota bene:
"invece" uten preposisjon er et adverb og betyr: derimot, tvertimot, dog
VENTITREESIMA LEZIONE Gli avverbi
Et adverb er et ord som forandrer betydning av et verb, et adjektiv eller et annet adverb. Adverbene er ofte vanskelig å huske for en nybegynner. Substantiver, som for eksempel ordet "libro", kan relateres med en ting vi kan visualisere, det samme skjer med et verb som kan knyttes til en handling. Et adverb derimot kan ikke knyttes til en ting eller en handling, og er derfor vanskelig å huske.
Et adverb kan kvalifisere et verb:
Carla canta
bene
. I denne setningen er "bene" et adverb, og sier noe om verbet "cantare".
Adverbene kan også brukes til å kvalifisere et adjektiv:
La torta al cioccolato è
troppo
buona! I denne setningen er "troppo" et adverb som refererer til adjektivet "buona". Vi kan også si at adverb fungerer som adjektiver. Mens adjektiver sier noe om et substantiv (La torta è buona. Buona = adjektiv), sier adverb noe om, for eksempel, et verb (Eva parla bene l'italiano. Bene = adverb). Forskjellen mellom et adverb og et adjektiv er at adverbet ikke bøyes i kjønn og tall, mens adjektivet bøyes i kjønn og tall (Il gelato è buon
o
/ I gelati sono buon
i
). Noen ord kan både være adjektiv og adverb. For eksempel ordet "molto": I libri sono molt
i
, le penne sono molt
e
.
Her er "molto" et adjektiv og bøyes i forhold til substantivets kjønn og tall (libro, libri).
I tuoi libri sono
molto
interessant
i
.
Her er "molto" et adverb og refererer til adjektivet "interessante".
Marta parla
molto
in italiano.
Også her er "molto" et adverb og refererer til verbet "parlare".
Et adverb kan også beskrive et annet adverb:
Martha parla
molto bene
l'italiano.
Her refererer adverbet "molto" til adverbet "bene".
27
La grammatica di Allora.no
I noen tilfeller må vi skille mellom adverb og adjektiv. For eksempel "buono", som betyr "god, godt", er et adjektiv, mens "bene" som også betyr "godt" er et adverb: La marmellata è buon
a
. (buona = adjektiv) Ho mangiato
bene
in quel ristorante. (bene = adverb) Det samme skjer når vi oversetter ordet "dårlig": La zuppa è cattiv
a
. (cattiva = adjektiv) Ho mangiato Lei è cattiv
a male
in quel ristorante. (male = adverb) Nota bene, som adjektiv kan "cattivo/a/i/e" også bety "slem": . (Hun er slem). Lui si comporta
male
. (Han oppfører seg dårlig).
Adverb deles inn i flere grupper. Her er de som brukes mest: AVVERBI DI MODO - Måtesadverb
Alto = høyt Altrimenti = ellers Anche = også, til og med Appena = så vidt, knapt Apposta = med vilje Assai = meget, tilstrekkelig Basso = lavt Bene = godt, bra Certamente = sikkert Così = slikt, sånt Ecco = her er det Forse = kanskje Forte = sterkt Improvvisamente = plutselig In fretta = i full fart Inoltre = dessuten, i tillegg Insieme = sammen Invece = i stedet, tvert imot, derimot Invano = forgjeves Lentamente = langsomt, sakte Mai = aldri
Nota bene:
husk dobbel benektelse:
non
sono
mai
stato a Torino Male = dårlig Meglio = bedre Meno = mindre No = nei Non = ikke Parecchio = temmelig Peggio = verre Per caso = tilfeldigvis Piano = sakte, stille Piuttosto = temmelig, ganske, nokså Probabilmente = sannsynligvis Pure = også, til og med Più = mer Quasi = nesten, nær Sempre = bestandig, alltid Sì = ja, jo Velocemente = fort, raskt
AVVERBI DI LUOGO - Stedsadverb
Davanti = foran Dentro = inn, inne Dietro = bak 28
La grammatica di Allora.no
Fuori = utenfor, ut, ute Giù = ned, nede Intorno = rundt, omkring Là = der, dit Lì = der, dit Lontano = langt borte, langt fra, fjernt Ovunque = overalt Presso = ved, nær, hos Qua = her, hit Qui = her, hit Sopra = ovenpå, over Sotto = nedenfor, under Su = opp, oppe Vicino = nær, like ved, ved
AVVERBI DI TEMPO - Tidsadverb
Adesso = nå Alla fine = til slutt Allora = da, altså Ancora = ennå, fremdeles Appena = nettopp, så fort Attualmente = nå for tiden, akkurat nå Dopo = etter, etterpå, senere Di nuovo = på nytt, igjen Di solito = vanligvis Finalmente = endelig Finora = hittil, inntil nå Già = allerede In anticipo = tidlig In seguito = deretter In ritardo = sent Improvvisamente = plutselig Infine = til slutt Mai = aldri Ora = nå Ormai = fra nå av, nå for tiden Prima = før Poi = deretter, senere, etterpå Presto = snart, tidlig Qualche volta = noen ganger Quindi = deretter, altså, derfor Recentemente = nylig Sempre = alltid, bestandig Spesso = ofte Subito = straks Ultimamente = i det siste, nylig Tardi = sent
Også ord som: "oggi", "domani", "ieri", og adverbsuttrykk som: "di giorno", "di mattina", "di pomeriggio", "di notte" er en form for tidsadverb.
AVVERBI DI QUANTITA` - Mengdeadverb
Appena = knapt, så vidt Almeno = minst, i det minste Anche = også, i tillegg Completamente = helt, fullstendig, ganske Meno = mindre Molto = veldig, mye, meget Niente eller Nulla = ingenting Parecchio = temmelig, adskillig, en god del Piuttosto = ganske, temmelig Più = mer Poco = litt Quasi = nesten, omtrent Abbastanza = nok, tilstrekkelig, ganske, temmelig 29
La grammatica di Allora.no
Tanto = så veldig, så mye, så meget Troppo = for mye, for meget, altfor Un poco eller Un po' = litt
Et adverb kan også lages ut av et adjektiv.
hunkjønnsform: For eksempel: Di solito = vanligvis (adverb) Andre eksempler: Silenzioso/a = stille In silenzio = i stillhet Silenziosa Sicura
mente
= i stillhet Sicuro/a = sikker Di sicuro = sikkert Nuova
mente
= sikkert Nuovo/a = ny Di nuovo = nylig, på nytt Rara Ultima Lenta
mente mente
Sono
mente mente
Il gelato è Io sono = nylig Raro/a = sjelden = sjeldent Ultimo/a = siste = i det siste Lento/a = langsom = sakte, langsomt
PLASSERING AV ADVERB
Sono arrivato Puoi parlare
molto
Sebastiano è
tardi
.
lentamente
Eller før et adjektiv: contenta!
troppo un po' sempre
? buono. Adverb plasseres vanligvis etter et verb: In quel ristorante si mangia
bene
triste oggi. . Dette kan skje både ved å bruke en preposisjon foran, eller ved å tilsette "-mente" til adjektivets Solito/a/i/e er et adjektiv som betyr "vanlig, vanlige" Solita + mente = solitamente = vanligvis (adverb) Andre eksempler av adverb som lages ut av adjektiver: "Ancora", "Mai", og "Sempre" kan plasseres både foran eller bak partisippet: andato al mare in Sardegna. = Io sono andato
sempre
al mare in Sardegna Non sono
mai
stato in Africa. = Non sono stato
mai
in Africa. Non ho
ancora
iniziato a lavorare = Non ho iniziato
ancora
a lavorare "Appena" og "Già" plasseres vanligvis mellom hjelpeverbet og partisippet: Leonardo è
già
partito. Marco e Claudia sono
appena
arrivati. 30
La grammatica di Allora.no
SAMMENLIGNING AV ADVERB
For å sammenligne adverb bruker vi de samme reglene som gjelder for sammenligning av adjektiver. Vi kan sammenligne adverb ved å bruke ordene "più" og "meno": Il treno va
più
veloce della macchina. Siamo partiti
meno
tardi rispetto a ieri. In quel negozio si compra ben
issimo
. Noen adverb har uregelmessig sammenligning: -
Bene
, meglio, benissimo
(eller molto bene)
-
Male
, peggio, malissimo
(eller molto male)
-
Molto
, più, moltissimo -
Poco
, meno, pochissimo
(eller molto poco)
Eksempler: Enrico parla
bene
l'inglese. Enrico parla l'inglese
meglio
di Martino. Enrico parla
benissimo
l'inglese. Legg merke til bruk av adverbet "meglio" og adjektivet "migliore" In quella via ci sono i miglior
i
negozi di scarpe a Roma. Migliore/i = adjektiv Il quel negozio si compra
meglio
. Meglio= adverb
BRUK AV "bravo" og "bene"
Bravo = adjektiv Nicolò è
molto
brav
o
. (Bravo betyr både flink og snill). Bene = adverb Nicolò sa giocare
bene
a calcio. (Bene = bra) 31
La grammatica di Allora.no
VENTIQUATTRESIMA LEZIONE I pronomi e gli aggettivi indefiniti
Disse ordene kan både være pronomener og adjektiver, og brukes når vi snakker om noe eller noen uten å definere nøyaktig hvem, hvilket eller hvor mye/mange. En utfordring er at det finnes flere former av dem, også kalt synonymer. Velg dem du ønsker å bruke når du snakker italiensk, men lær deg også å gjenkjenne et synonym. For å forklare hvordan vi bruker pronomener og adjektiver har vi valgt å gi noen eksempler etterfulgt av en norsk oversettelse. Husk at "pronomener erstatter noe vi snakker om" mens adjektiver "forteller oss noe mer om et substantiv".
OGNI
, synonym:
CIASCUNO/A
(hver) adj.
adj.
Ogni ragazzo, ogni ragazza Ogni libro, ogni rivista Hver gutt, hver jente Hver bok, hvert magasin
Nota bene:
- Ogni volta = hver gang. - Ogni due giorni = hver andre dag. - Ogni cinque minuti = hvert femte minutt.
OGNUNO/A
, synonym:
CIASCUNO/A
(enhver, ethvert)
Nota bene:
UNO/A
Nota bene:
- Brukes kun som pronomen. - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Eksempel: Ognuno deve fare il suo dovere. (Enhver må gjøre sin plikt). (én, ett) - Brukes kun som pronomen og kan bety "si" (man). - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Eksempel: Uno di voi può chiudere la porta? (Kan én av dere lukke døren?).
CHIUNQUE
, synonym:
OGNI PERSONA
(hvem som helst)
Nota bene:
- Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte personer. - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Eksempel: Chiunque può fare quel lavoro. (Hvem som helst kan gjøre den jobben). - Bøyes ikke i kjønn og tall.
NESSUN, NESSUNO/A
synonym
ALCUNO/A
(ingen) adj.
Nessun ragazzo, nessuna ragazza Ingen gutt, ingen jente adj.
Nessun libro, nessuna rivista Ingen bok, ikke noe magasin adj.
Alcun ragazzo, alcuna ragazza Ingen gutt, ingen jente adj.
Alcun libro, alcuna rivista pron.
Non ho visto nessuno Ingen bok, ikke noe magasin Jeg så ingen 32
La grammatica di Allora.no
Nota bene:
NIENTE
- Husk dobbel benektelse når adjektivet "ingen" kommer etter verbet. Eksempel: Non c'è nessun problema / Non c'è alcun problema. (Det er ikke noe problem). Obs! ordet "problema" er hankjønn. - Som pronomen kan "Nessuno/a" brukes foran verbet uten dobbel benektelse. Eksempel: Nessuno ha portato il libro. (Ingen tok med seg boken). , synonym:
NULLA
(ingenting, intet, ikke noe)
Nota bene:
adjektivet - Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte ting. - Bøyes ikke i kjønn og tall. - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Husk dobbel benektelse. Eksempel: Non c'è più niente da fare. (Det er ingenting mer å gjøre).
QUALCHE
og pronomenet
ALCUNI/E
(noen) adj.
adj.
adj.
Qualche ragazzo, qualche ragazza Qualche libro, qualche rivista Alcuni ragazzi, alcune ragazze Noen gutter, noen jenter Noen bøker, noen magasiner Noen gutter, noen jenter adj.
Alcuni libri, alcune riviste pron.
Alcuni sono interessati Noen (av dem) er interessert
Nota bene:
- Legg merke til forskjellen mellom "alcuno/a + substantiv" som betyr "ingen" og "alcuni/e + substantiv" som betyr "noen". - "Qualche" bøyes ikke i kjønn og tall og brukes kun med substantiver i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Eksempel: C'è qualche medico sul treno? (Er det noen lege på toget?). - Når vi bruker "Alcuni/e" med et verb, bøyes verbet i 3. person flertall. Eksempel: Alcune macchinette automatiche sono difficili da usare. (Noen automater er vanskelige å bruke). - Qualche volta = Alcune volte = noen ganger, av og til - Qualche persona = Alcune persone = Qualcuno/a = noen, en eller annen - Qualche cosa = Alcune cose = Qualcosa = Qualcuno/a = noe, et eller annet - Qualcos'altro = noe annet
UN ALTRO, UN'ALTRA, ALTRI/E
(en annen, et annet, andre) adj.
adj.
adj.
Un altro ragazzo, un'altra ragazza Un altro libro, un'altra rivista.
Altri ragazzi, altre ragazze En annen gutt, en annen jente En annen bok, et annet magasin Andre gutter, andre jenter adj.
Altri libri, altre riviste Noen bøker, noen magasiner Andre bøker, andre magasiner pron.
(Gli) Altri arrivano più tardi De andre kommer senere
Nota bene:
TUTTO/A
- Degli altri, delle altre = noen andre (all, alt, hele, helt) og TUTTI/E (alle) adj.
adj.
Tutti i ragazzi, tutte le ragazze Tutti i libri, tutte le riviste Alle gutter, alle jenter Alle bøker, alle magasiner adj.
Tutto il libro, tutta la rivista Hele boken, hele magasinet 33
La grammatica di Allora.no
pron.
Tutti sono arrivati in ritardo Alle har ankommet sent
Nota bene:
- Når "Tutto/a/i/e" er adjektiv, bruker vi bestemt artikkel foran substantivet. - På italiensk skiller vi ikke mellom "all, alt" og "hele". I begge tilfeller oversetter vi med "tutto/a". - Begge = Tutti e due = Entrambi/e - Alle tre = Tutti e tre - Alle sammen = Tutti insieme
(UN, UNA) CERTO/A/I/E
, (viss, visst, visse, noe/n bestemt/e, enkel/t/e) adj.
adj.
Certi ragazzi, certe ragazze Certi libri, certe riviste Visse gutter, visse jenter Visse bøker, visse magasiner adj.
Un certo libro, una certa rivista pron.
Certi non dovrebbero avere un cane En viss bok, Et visst magasin Visse (personer) burde ikke hatt hund
Nota bene:
- Synonym "Tale/i" brukes kun med personer. - Un tale = una certa persona = en fyr, en kar, en person Andre uttrykk som vi bruker når vi snakker om et ubestemt antall personer, ting eller dyr:
QUALSIASI
, synonym:
QUALUNQUE
= en hvilken som helst
MOLTO/A
, synonym
TANTO/A
= mye, meget
MOLTI/E
, synonym
TANTI/E
= mange
POCO/A/HI/HE
= litt, lite, liten, få
PARECCHIO/A/I/E
= flere, en god del
TROPPO/A
= for mye, for meget
TROPPI/E
= for mange
ENTRAMBI/E
, synonym
AMBEDUE
= begge to, begge deler
STESSO/A/I/E
= den/ det/ de samme
VARI
, synonym:
DIVERSI
= forskjellige
Alt innholdet på
www.allora.no
er opphavsrettslig beskyttet
Allora
34