Transcript last ned PDF - Lytt og les

La grammatica di Allora.no
Allora,
parliamo in
italiano!
GRAMMATICA
livello A1
La grammatica di Allora.no
Indice
Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet.
Lezione:
Tema:
Pagina:
Lezione 1
substantiver, bestemte artikler, uttale, regelmessige verb,
uregelmessige verb (Avere, Essere, Andare, og Venire)
3
Lezione 2
ubestemte artikler, benektelse, spørreord
8
Lezione 3
adjektiver, eiendomspronomener
10
Lezione 4
verbet “volere”
12
Lezione 5
preposisjoner, delingsartikkelen
14
Lezione 6
perfektum og uregelmessig partisipp
18
Lezione 7
verbet “fare”
20
Lezione 8
verbet “stare”, “stare + gerundium”, “stare per”
22
Lezione 9
modalverbene
23
Lezione 10 påpekende pronomener, stedsadverb, “c´è”, “ci sono”
25
Lezione 11 preteritum
27
Lezione 12 refleksive verb
29
Alt innholdet på www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora 
2
La grammatica di Allora.no
PRIMA LEZIONE
I et språk finnes mange ord. Alle ord kan sorteres i forskjellige grupper.
Vi har for eksempel en gruppe ord vi kaller "substantiver", som består av alle de ordene vi bruker
for å gi navn til ting, personer eller dyr som er rundt oss. For eksempel: "Erik, hund, hus" er
substantiver.
En annen gruppe ord kalles "verb", og inkluderer alle ordene som vi bruker for å beskrive
handlinger. "Å spise", "å løpe", "å ta", alle disse er verb.
Hvis vi tenker på alle ordene som LEGO-klosser, er grammatikken en stor eske som inneholder alle
disse klossene. Noen av dem er reisverket, andre er tak, vinduer, dører, osv. Med klossene kan vi
bygge alt vi vil, kun fantasien setter grenser.
Det samme gjelder med språk. Hvis vi klarer å åpne LEGO-esken (grammatikken), kan vi bruke de
ulike klossene (verb, substantiv, osv) til å bygge (snakke og skrive om) hva vi vil.
Substantiver / I sostantivi
-o
-a
-i
-e
På italiensk deler vi substantiver i to grupper. Den første gruppen kaller vi
"hankjønn" (maschile), og den andre gruppen kaller vi "hunkjønn" (femminile). Når
vi snakker om han- hunkjønn, snakker vi ikke egentlig om fysisk kjønn. Det samme
gjelder også på norsk. Når vi sier at "sol" er hunkjønn (ei sol, sola), betyr ikke
dette at sola på noen måte er knyttet til å være noe "kvinnelig".
Alle navn/substantiver som slutter på "o" er hankjønn, mens de som slutter på "a"
er hunkjønn.
Libro (bok) er hankjønn.
Penna (penn) er hunkjønn.
På en måte er det italienske språket enklere enn det norske. På italiensk deler vi substantiver inn i
kun to grupper, mens norsk har tre grupper (han- hun- og intetkjønn).
I tillegg er det ofte mulig å "lese" kjønnet på et italiensk ord. Vi "leser" kjønnet ved å se på den
siste bokstaven.
For en italiener som ønsker å lære seg norsk kan ordet "bok" være hankjønn, hunkjønn og
intetkjønn.
For en nordmann som vil lære italiensk kan ordet "libro" kun være hankjønn, fordi det slutter på
"o".
For å uttrykke flertall bruker vi "i" for de ordene som er hankjønn, og "e" for de som er hunkjønn:
2 libri (2 bøker);
2 penne (2 penner).
Hvis vi nå ser på skjemaet ovenfor, er det som befinner seg øverst entall, mens det som er nederst
er flertall. På venstre siden har vi hankjønnsendelser (lysblå bakgrunn), og på høyre siden har vi
hunkjønnsendelser (rosa bakgrunn).
Uregelmessige substantiver
-e
-i
-e
-i
Italiensk er et levende språk, og alle språk som er i daglig bruk utvikler
uregelmessigheter/ unntak som gjenspeiler måten folk snakker på.
En del av de italienske substantivene slutter dessverre ikke på "a" eller "o" i entall.
Vi kan si at omtrent en fjerdedel av alle substantiver slutter på "e" i entall. I slike
tilfeller er det umulig å forstå om et ord er hankjønn eller hunkjønn.
3
La grammatica di Allora.no
Her er noen navnord som slutter på "e", og som er hankjønn:
sole (sol); elefante (elefant); cane (hund); nipote (nevø);
Her er noen som er hunkjønn:
notte (natt); luce (lys); pace (fred).
En del av disse ordene kan være både han- og hunkjønn avhengig av hvem vi snakker om:
presidente (president); studente (student); nipote (nevø, niese); elefante (elefant).
For å kunne forstå om et navnord som slutter på "e" er han- eller hunkjønn, må vi se ordet i en
setning. Når dette ikke er mulig, er vi nødt å slå opp ordet i en ordbok. Her kan vi finne bokstaven
"M" som står for "maschile" (hankjønn), og bokstaven "F" som står for "femminile" (hunkjønn).
Artikler / Gli articoli
På italiensk, som i de fleste europeiske språk, settes artikkelen foran substantivet. På norsk blir de
bestemte artiklene "en/ei" og "et" satt sammen med substantivet.
boken (norsk) - il libro (italiensk) - the book (engelsk) - le livre (fransk) - ...
For å velge den riktige bestemte artikkelen, må vi først se om substantivet/navnordet starter med
konsonant eller med vokal.
Nota bene: På italiensk har vi kun fem vokaler: A - E - I - O - U.
IL
LA
I
LE
For substantiver/navnord som begynner med en konsonant, bruker vi "il, i"
for hankjønnsord, og "la, le" for hunkjønnsord. Artiklene "i" og "le" brukes i flertall.
For eksempel:
il libro (boken), i libri (bøkene);
la penna (pennen), le penne (pennene).
Noen substantiver, som for eksempel "bambino" (barn), kan ta flere former: il
bambino (barnet), i bambini (barna), la bambina (jentebarnet), le bambine
(jentebarna).
L'
L'
GLI
LE
LO
GLI
For substantiver/navnord som begynner med vokal, bruker vi "L med
apostrof" for begge kjønn i entall. For hankjønn flertall, bruker vi "GLI", mens for
hunkjønn flertall bruker vi "LE".
For eksempel:
L' albero (treet), gli alberi (trærne);
L' ombra (skyggen), le ombre (skyggene);
L' amico (vennen), gli amici (vennene);
L' amica (venninne), le amiche (venninnene).
UNNTAK For substantiver/navnord som begynner med konsonantene:
X, Y, Z, S+konsonant, GN, PN, PS - kun når disse er hankjønn - bruker vi "lo"
for entall og "gli" for flertall. De ordene som begynner med X,Y,Z er ikke så mange
og er ofte låneord (fra gresk).
For eksempel:
Lo psicologo (psykologen), gli psicologi (psykologene);
Lo studente (studenten), gli studenti (studentene);
Nota bene: la scrivania - le scrivanie.
Dette unntaket gjelder svært få substantiver. Ord som begynner med x, y og z er svært få, og
ofte låneord. I andre tilfeller snakker ofte italienerne selv feil. Man kan høre et barn si "il zucchero"
istedenfor "lo zucchero". Dette skjer stadig oftere, og språkeksperter tror at bruk av artiklene
LO/GLI kommer til å bli valgfritt i nær fremtid. Allerede i dag er det ingen i Italia som sier eller
skriver "Lo pneumatico" (pneumatico = dekk). Hvis man søker på GOOGLE, finner man 4000 treff
4
La grammatica di Allora.no
for "lo pneumatico" og nesten 50.000 for "il pneumatico".
Italiensk er et levende språk i stadig endring. Når en feil er utbredt, blir den først tillatt og senere
akseptert som valgfri. I tillegg har vi ikke noe tilsvarende "norsk språkråd" eller "Académie
française" i Italia, og det er heller ikke slik at staten fastsetter med lov måten vi snakker eller
skriver på¹.
Legg merke til at vi bruker en del ikke-italienske ord, som for eksempel: "computer", "film", "super
market" og "würstel". Hovedregelen er at ikke-italienske substantiver får hankjønnsartikkel, og de
bøyes ikke i tall: "il computer - i computer", "il/i film", "il/ i super market" og "il/ i würstel".
Uttale / La pronuncia
Det italienske språket stammer fra den toskanske dialekten - som i flere århundrer ble brukt som
språk for vitenskap og litteratur - med en uttale som tilsvarer en litt mer sørlig italiensk aksent. Vi
sier også "lingua toscana in bocca romana" (toskansk språk i romersk munn).
I Italia har vi mange dialekter, men i motsetning til Norge og Sverige, blir ikke disse brukt i det
offentlige. Den felles italienske uttalen er den TV og radio formidler. Her ble det ofte ansatt
journalister fra Sør Italia. På grunn av dette kan vi si at vi har et skriftlig språk som stammer fra
en nesten nordlig dialekt (toskansk), samt en standard uttale som tilsvarer uttalen man finner
lenger sør i Italia.
Det italienske språket kan kalles et perfekt språk, hvor uttalen gjenspeiler måten man skriver på.
Dette vil si at vi har veldig få uttaleregler. Disse er stort sett knyttet til uttale av "c" og "g".
o uttales |å|;
u uttales |o|;
c + e uttales med en myk lyd: |tj| eller engelsk "church";
c + i uttales med en myk lyd: |tj| eller engelsk "chip";
c + h + e uttales med en hard lyd: |ke|;
c + h + i uttales med en hard lyd: |ki|;
g + e uttales med en myk lyd: |dz| eller engelsk "jerry";
g + i uttales med en myk lyd: |dz| eller engelsk "gin";
g + h + e uttales med en hard lyd: |g|eller engelsk "getaway";
g + h + i uttales med en hard lyd: |g|eller engelsk "give";
gl uttales med en |lj| lyd, som på norsk "millionær";
gn uttales med en |nj| som det franske ordet "cognac";
qu uttales med en |kw| lyd, omtrent som "queen" på engelsk.
Her er noen eksempler:
amico (venn) |amikå|, amici (venner) |amitji|, amica (venninne) |amika|, amiche (venninner)
|amike|;
gioco (lek) |dziåkå|, gola (hals) |gåla|, giallo (gul) |dziallå|, gatto (katt) |gattå|, spaghetti
|spagetti|;
gli amici (vennene) |lji amitji|, maglione (genser) |maljåne|;
campagna (mark, land) |kampanja|, montagna (fjell) |montanja|;
quando (når) |kwandå|, quanto (hvor mye) |kwantå|.
For det som angår aksent/trykk, er det kun i få tilfeller pålagt å bruke aksent. Aksenten brukes
kun:
1.
2.
for å skille ord som skrives på samme måte, men som har forskjellig betydning:
si (man, seg) » sì (ja), è (er, å være) » e (og) li (bestemt artikkel) » lì (der);
når trykket faller på den siste bokstaven. Dette er svært uvanlig på italiensk. I dette
tilfellet bøyer vi ikke substantivet i kjønn og tall:
1 città, 2 città (en by, to byer), perchè (hvorfor, fordi).
5
La grammatica di Allora.no
Ellers faller trykket vanligvis på nest siste stavelse (lasagne= la.sà.gne; amore= a.mò.re).
Regelmessige verb / I verbi regolari
Nesten alle verb på italiensk slutter på ARE (amare= å elske) når de ikke er bøyd (infinitiv). Noen
slutter også på ERE (vedere= å se), og noen få slutter på IRE (dormire= å sove).
Vi kan si at på italiensk deler vi alle verb - både de som er regelmessige og de uregelmessige
(sterke verb)- i 3 grupper: ARE-gruppen, ERE-gruppen og IRE-gruppen.
I det italienske språket bøyer vi verbene slik at hver person vi snakker om får en endelse (=
bøyning). Bøyningen forandrer seg også i forhold til hvilken gruppe et verb hører til. Dette gjør det
italienske språket veldig pent å lytte til.
Med dette skjemaet kan vi lett lære bøyninger som vi bruker for hver person, i forhold til hvilken
gruppe et verb hører til:
Persona
ARE
ERE
io jeg
-o
tu du
-i
lui/lei
han/hun
IRE
-a
noi vi
-e
-iamo
voi dere
-ate
loro de
-ano
-ete
-ite
-ono
For å gjøre dette lettere kan vi si:
- 1. og 2. person entall (jeg og du) og 1. person flertall (vi) har felles bøyning;
- 2. og 3. person flertall (dere og de) har felles endelse (-te; -no).
Når vi bøyer verb, fjerner vi are, ere og ire og tilsetter bøyningen til stammen (stammen = resten
av verbet).
Eksempel:
amare » am+ bøyninger for ARE-gruppen;
vedere » ved+ bøyninger for ERE-gruppen;
dormire » dorm+ bøyninger for IRE-gruppen;
(io) amo, (tu) ami, (lui/lei) ama, (noi) amiamo, (voi) amate, (loro) amano;
(io) vedo, (tu) vedi, (lui/lei) vede, (noi) vediamo, (voi) vedete, (loro) vedono;
(io) dormo, (tu) dormi, (lui/lei) dorme, (noi) dormiamo, (voi) dormite, (loro) dormono.
Siden vi bøyer verbene, behøver vi ikke å bruke "jeg, du, han/hun, vi, dere, de" foran et verb, fordi
denne informasjonen allerede er bygget inn i det bøyde verbet.
For eksempel:
amiamo kan bare bety "vi elsker"
vedono kan bare bety "de ser"
At vi kan fjerne subjektet (io, tu, ...), betyr ikke at vi må gjøre det. Vi kan si at de personlige
pronomenene (jeg, du, han, hun...) kan utelates på italiensk.
Begge disse to formene er riktige:
6
La grammatica di Allora.no
1) Tu dormi. (Du sover).
2) Dormi. (Du sover).
Uregelmessige verb / I verbi irregolari
I det italienske språket, som i alle andre levende språk, finner vi uregelmessige verb (sterke verb).
Disse er hovedsakelig de verbene som brukes mest, som for eksempel verbet "å være", "å ha", "å
gå" og verbet "å komme". Disse verbene er uregelmessige i alle språk (norsk, engelsk, tysk,
spansk... osv).
I et uregelmessig verb er det ikke bare bøyninger som forandrer seg i forhold til den personen (jeg,
du...) vi snakker om. Også stammen, dvs. den delen av verbet som kommer før "are", "ere", "ire",
forandrer seg.
ESSERE
å være
(io) sono
(tu) sei
(lui/lei) è
(noi) siamo
(voi) siete
(loro) sono
AVERE
å ha
(io) ho
(tu) hai
(lui/lei) ha
(noi) abbiamo
(voi) avete
(loro) hanno
ANDARE
å gå, å dra,
reise
(io) vado
(tu) vai
(lui/lei) va
(noi) andiamo
(voi) andate
(loro) vanno
VENIRE
å komme
(io) vengo
(tu) vieni
(lui/lei) viene
(noi) veniamo
(voi) venite
(loro)
vengono
Eksempler:
(tu) sei Erik, lei è Hilde du er Erik, hun er Hilde.
(io) sono stanco jeg er trøtt; (noi) siamo a casa vi er hjemme.
obs!
I noen få tilfeller bruker vi "å ha" istedenfor "å være", for eksempel:
(io) ho 25 anni jeg er 25 år (gammel); (io) ho sete/fame jeg er tørst/sulten.
obs!
Verbet "andare" betyr ikke bare "å gå". Det tilsvarer det engelske verbet
"to go", og kan brukes også når vi mener "å dra", "å reise", "å kjøre":
io vado in macchina jeg kjører bil; (loro) vanno a Roma de reiser/drar til Roma.
Verbet "venire" brukes for å uttrykke bevegelse til et sted hvor den personen
vi snakker med befinner seg. Eksempel: "Io vado a casa tua" betyr "Jeg skal
hjem til deg", mens "Io vengo a casa tua" betyr "Jeg skal hjem til deg mens du
er hjemme".
Det som kanskje kan hjelpe litt for å huske disse verbene, er at bøyningene ofte er de samme vi
bruker for regelmessige verb.
7
La grammatica di Allora.no
SECONDA LEZIONE
Ubestemt artikkel / Gli articoli indeterminativi
Når vi velger ubestemt artikkel (på norsk: en, et, ei), må vi først se om ordet starter med en
konsonant eller med en vokal.
un
una
(*)
(*)
un
un'
(*)
(*)
uno
(*)
For substantiver/navnord som begynner med konsonant, bruker vi "un" for
hankjønnsord, og "una" for hunkjønnsord.
For eksempel:
Un foglio (et ark), un cane (en hund);
Una ragazza (en jente), una luce (et lys);
For substantiver/navnord som begynner med vokal, bruker vi "un" for
hankjønnsord og "un med apostrof" for hunkjønnsord.
For eksempel:
Un anello (en ring), un errore (en feil);
Un' isola (en øy), un' ora (en time);
For substantiver/navnord som begynner med konsonanter: X, Y, Z,
S+konsonant, GN, PN, PS - når disse er hankjønn - bruker vi "uno".
For eksempel:
Uno gnomo (en gnom);
Uno studente (en student);
(*)
På italiensk har vi også en ubestemt artikkel i flertall, som vi kaller "PARTITIVO". Dette er
valgfritt og kan utelates. Vi lager ubestemt flertall ved å bruke preposisjonen "di" + bestemt
artikkel. Du kan lese mer om dette i leksjon 5.
Benektelse / La negazione
Benektelse på italiensk er ganske enkelt, man nekter noe ved å tilføye ordet "non" før et verb.
Ordet "non" tilsvarer det norske ordet "ikke". Pass på plassering av "non":
Io non vado al cinema domani (Jeg går ikke på kino i morgen).
Ordet "nei" tilsvarer ordet "no" på italiensk, mens ordet "ja" blir "sì". På italiensk finnes ikke noe
tilsvarende det norske "jo", vi sier bare "sì".
Det som karakteriserer italiensk er at vi kan benekte to ganger når vi bruker ordet "mai" (aldri).
Dette kalles dobbelt benektelse. Eksempel:
Luigi non prende mai la macchina per andare a lavoro. (Luigi tar aldri bilen for å reise på jobb).
Den litterære norske oversettelsen kan virke meningsløs:
"Luigi tar -ikke aldri- bilen for å reise på jobb".
8
La grammatica di Allora.no
Spørreord / Gli interrogativi
Med spørreord mener vi alle de ordene som brukes for å stille et spørsmål.
Hvor? = Dove?
Dove è la matita? (Hvor er blyanten?)
Hvor ifra? = Da
dove?
Da dove vieni? Hvor kommer du ifra?*
*Ordet "ifra" er lik "Da" og kommer før ordet "dove" (hvor).
Hvordan? =
Come?
Come va? (Hvordan går det?)
Når? =
Quando?
Quando vieni a Roma? (Når kommer du til Roma?)
Hvorfor? =
Perché?
Perché non vieni con noi? (Hvorfor kommer du ikke med oss?)
Perché kan også bety "fordi", og brukes også for å gi et svar.
Hvilken/t? =
Quale?
Quale è la tua matita? (Hvilken blyant er din?)
"Quale" brukes ved entall, mens "Quali" brukes i flertall.
Hvilke? =
Quali?
Quali sono le tue chiavi? (Hvilke nøkler er dine?)
Hvor mye? =
Quanto/a?
Quanta fame hai? (Hvor /mye/ sulten er du?)
Quanto costa? (Hvor mye koster det?)
"Quanto" brukes ved hankjønnsord og ved verb. "Quanta" kun med
hunkjønnsord.
Hvor mange? =
Quanti/e?
Quanti fratelli hai? (Hvor mange brødre har du?)
"Quanti" brukes ved flertall hankjønn, "Quante" ved flertall hunkjønn.
Når vi snakker om år, bruker vi verbet “å ha”. På grunn av dette oversettes
"Hvor gammel er du?" med "Quanti anni hai?, som tilsvarer å si på norsk "Hvor
mange år har du?".
Hvem? = Chi?
Chi viene alla festa? (Hvem kommer på festen?)
Hva? = Che
cosa?
Che cosa mangi stasera? (Hva spiser du i kveld?)
Hva slags? =
Che tipo?
Che tipo di macchina guidi? (Hva slags bil kjører du?)
9
La grammatica di Allora.no
På italiensk bytter vi ikke ordstilling når vi stiller et spørsmål. Eksempel:
Voi mangiate il gelato? (Spiser dere is?)
Voi mangiate il gelato. (Dere spiser is).
Det er bare ved hjelp av spørsmålstegnet vi kan forstå at den første setningen er et spørsmål. Når
vi snakker, er det bare ved hjelp av tonefallet vi kan gjenkjenne et spørsmål. Når du stiller et
spørsmål på italiensk, faller trykket på den siste delen av setningen. Eksempel:
Tu vai al cinema. (Du drar til kinoen).
Tu vai aL CINEMA? (Drar du til kinoen?)
TERZA LEZIONE
De kvalifiserende adjektivene / Gli aggettivi qualificativi
Adjektiv er ord som plasseres før substantiv for å tilføre mer informasjon om substantivet. Ord som
"stor", "liten", "rød", "norsk" er adjektiver. Adjektiver forteller oss noe om en kvalitet, og derfor
kaller vi dem "kvalifiserende".
Når vi snakker om "et rødt eple", forteller vi ikke bare om "et eple", men vi forteller at "det eplet"
vi snakker om er "rødt".
På italiensk, som på norsk, bøyer vi adjektiver. Et adjektiv følger samme kjønn og tall som det
substantivet det refererer til. Vi kan derfor si at adjektiver er styrt av substantiver.
For eksempel, fargen "rød" kan være hankjønn "rosso", hunkjønn "rossa", flertall hankjønn "rossi",
og flertall hunkjønn "rosse".
-o
-a
-i
-e
- Hvis navnordet er hunkjønn entall "mela" (eple), blir også ordet "rosso" (rød)
hunkjønn entall:
La mela rossa
- Hvis navnordet er hankjønn flertall "libri" (bøker), blir også ordet "rosso" (rød)
hankjønn flertall:
I libri rossi
Noen adjektiver slutter på "e".
For eksempel slutter "grande" (stor), "norvegese" (norsk), "gentile" (snill) og "verde" (grønn) på "e". I dette tilfellet har vi bare to former, entall og flertall: "grande, grandi", "norvegese, norvegesi",
"gentile, gentili", "verde, verdi".
- Et adjektiv som slutter på -e kan bare ha 2 former, entall og flertall.
-e
-i
-e
-i
Un gatto grande (en stor katt), Due gatti grandi (to store katter);
Una mela verde (et grønt eple), Due mele verdi (to grønne epler);
- Disse adjektivene har felles form, "hankjønn" og "hunkjønn".
10
La grammatica di Allora.no
På italiensk kan et adjektiv plasseres foran eller bak substantivet:
Una mela grande = una grande mela.
I noen få tilfeller kan plassering av adjektivet innebære en forskjell i mening:
Il vino rosso (rødvinen); Il rosso vino (vinrød = en farge)
eller angi forskjellige nyanser:
Bambino povero (fattig barn); Povero bambino (stakkars barn).
Denne delen av grammatikken blir utdypet i leksjon 14.
Eiendomspronomener / I pronomi e gli aggettivi possessivi
Hver gang vi ønsker å understreke eierskap, bruker vi på norsk ord som: "min, din, sitt, hans, vårt,
deres ...osv.
På norsk kan slike ord stå foran eller bak et navnord. For eksempel, på norsk kan vi si både:
"boken min" og "min bok". På italiensk kan vi kun si "il mio libro".
Boken min = Il mio libro
For dem som er interessert i grammatikk kan ordet "mio" bli både adjektiv og pronomen: I
denne setningen "il mio libro" er "il mio" et eiendomsadjektiv, fordi det beskriver ordet "libro" som
"min". Hvis vi ser på denne setningen: "Questo è il mio" (dette er min) er ordet "il mio" et
pronomen fordi det erstatter ordet "libro".
Også på italiensk bøyer vi "min, din..., vår, deres" i kjønn og tall.
il
la
i
le
Vi sier for eksempel:
- il nostro - (vår, vårt)
- la nostra - (vår)
- i nostri - (våre)
- le nostre - (våre)
Nota bene: artikkelen er alltid en av de fire vi bruker med ord som begynner med
en konsonant (il, la, i, le).
Her er et skjema med alle varianter:
min,
mitt,
mine
(sin, sitt,
vår,
din, ditt, sine,
vårt,
dine
dens,
våre
dets)¹
hankjønn entall
il mio
il tuo
il suo
il
nostro
il
vostro
il loro
hunkjønn entall
la mia
la tua
la sua
la
nostra
la
vostra
la loro
hankjønn flertall
i miei
i tuoi
i suoi
i nostri
i vostri
i loro
hunkjønn flertall
le mie
le tue
le sue
le
nostre
le
vostre
le loro
11
(deres)² (deres)³
La grammatica di Allora.no
Nota bene:
1.
2.
3.
På italiensk har vi ikke hans og hennes.
Vostro/a/i/e tilsvarer "your/yours" på engelsk.
Loro bøyes ikke i kjønn og tall, og tilsvarer "their/theirs" på engelsk, eller "demsis" /
"dokkers" i enkelte norske dialekter.
Litt mer om "Hans" og "Hennes"
Disse to formene finnes ikke på italiensk. For å si "hennes bok" sier vi "sin bok", eller på italiensk:
Il suo libro. "Suo" er styrt av ordet "libro" som bestemmer kjønn og tall.
Husk "Suo" følger samme kjønn og tall som det ordet som kommer etterpå. I dette tilfellet er
"libro" hankjønn, og vi bruker hankjønn "suo", selv om man på norsk bruker hunkjønn "hennes"
når man mener at det er en kvinne som eier boken. På grunn av dette er det feil å si: "la sua
libro".
Å ikke ha ordene "hennes, hans" kan i enkelte tilfeller skape misforståelser. Se her:
"Di chi è il libro? È il suo. Suo? Il suo di chi? Il suo di lei!"
("Hvem er det sin bok? Det er sin. Sin? Hvem sin? Sin til henne!").
Andre eksempler:
Monica ha un gatto. Il suo gatto è nero.
(Monica har en katt. Hennes katt er sort).
Antonio ha una macchina. La sua macchina è rossa.
(Antonio har en bil. Hans bil er rød).
UNNTAK
Ved navnord som beskriver en familietilhørighet i entallsform (slektskapsord som: sønn, nevø,
tante, bestefar, mor osv) dropper vi artikkelen. Eksempel: "mia sorella" (min søster). Vi sier ikke:
"la mia sorella", men vi kan si - kun i flertall -"le mie sorelle, i miei fratelli..." (søstrene mine,
brødrene mine...). Denne regelen gjelder ikke når man bruker "Loro". Vi sier: "Il loro fratello"
(deres bror).
QUARTA LEZIONE
Verbet å ville / Il verbo volere
Verbet VOLERE (å ville) er uregelmessig og bøyes slik i presens:
(io) voglio
(tu) vuoi
(lui/lei) vuole
(noi) vogliamo
(voi) volete
(loro) vogliono
Når vi bøyer et uregelmessig verb, kan det hende at også stammen endrer seg. I dette tilfellet har
vi tre forskjellige stammer, den regelmessige "vol", og to uregelmessige: "vogli" og "vuo". Hvis vi
ser på bøyningene, er disse de samme vi bruker ved regelmessige verb som hører til ERE-gruppen
(-o, -i, -e, -iamo, -ete, -ono).
Verbet "volere" brukes ofte sammen med et annet verb, som kalles hovedverb. Se eksempelet:
12
La grammatica di Allora.no
Io voglio imparare l'italiano. (Jeg vil lære italiensk).
Verbet "volere" kalles også "modalverb". Et modalverb er et verb som gir en ekstra mening til
hovedverbet. Med "voglio" gir vi meningen "å ønske" til hovedverbet "imparare" (å lære). I
setningen over mener vi at vi har lyst til eller at vi har et ønske om å lære italiensk.
Når vi bruker modalverbet "volere" sammen med et hovedverb, bøyer vi kun modalverbet, mens
hovedverbet forblir i infinitivsform. Infinitiv betyr at verbet ikke er bøyd, eller at verbet hverken
har en tid (presens / fortid / fremtid…) eller en bøyning.
(io)
voglio
imparare
jeg vil lære
(tu) vuoi
imparare
du vil lære
(lui/lei)
vuole
imparare
han/hun vil lære
(noi)
vogliamo
imparare
vi vil lære
(voi)
volete
imparare
dere vil lære
(loro)
vogliono
imparare
de vil lære
Nota bene: hovedverbet bøyes ikke, vi sier heller ikke på norsk "jeg vil lærer". Det samme gjelder
med italiensk. For eksempel, er det feil å si: "io voglio imparo".
I kun ett tilfelle kan vi utelate et hovedverb rett etter verbet "volere". Dette skjer med verbet
"avere" (å ha).
Det er feil å si:
(Io) voglio avere una pizza.
(Jeg vil ha en pizza).
Det er riktig å si:
(Io) voglio (-) una pizza.
Vi kan også si at verbet "volere" kan oversettes med både "å ville" og "å ville ha" på norsk.
VOGLIO og VOGLIA
Både på italiensk og norsk har vi to valg når vi skal uttrykke ønske eller vilje. Vi kan si både "jeg vil
gjøre det" og "jeg har lyst til å gjøre det".
For å si "jeg har lyst til/på" på italiensk, sier vi "ho voglia di". Ordet "voglia" betyr "lyst", og må
ikke forveksles med ordet "voglio" som betyr "jeg vil".
For eksempel:
(Io) voglio andare in spiaggia. (Jeg vil gå på stranden).
(Io) ho voglia di andare in spiaggia. (Jeg har lyst til å gå på stranden).
(Io) ho voglia di gelato. (Jeg har lyst på is).
13
La grammatica di Allora.no
QUINTA LEZIONE
Preposisjoner og artikler / Le preposizioni articolate
Preposisjoner er alltid den vanskeligste delen av et språk. Disse ordene, som "på" - "til" - "i" - og
"om", brukes for eksempel for å angi at en ting eies av noen, ligger i/på et sted, gis eller brukes til
noe.
Å lære å bruke dem korrekt tar lang tid. Den største utfordringen med preposisjoner er at det
ikke finnes noen presise regler som forklarer hvordan disse skal brukes. Også de som har et språk
som morsmål har problemer med å bruke dem korrekt. Nordmenn, for eksempel, er ofte usikre på
om det heter "på Bryne" eller "i Bryne", "på Hamar" eller "i Hamar".
For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at preposisjoner ble tatt i bruk for å
forenkle et språk. I eldre tider brukte vi ofte kasus, det vil si en endelse på et navnord.
Preposisjonene erstattet disse endelsene, og gjorde språket mindre komplisert. Det latinske
språket hadde 6 kasus, men i dagens italiensk finnes ikke lenger kasus. I det skriftlige norske
språket finner vi fremdeles genitiven "s". Genitiven erstattes ofte med en preposisjon. For
eksempel: "Skolens bibliotek" blir "biblioteket på skolen", eller med et pronomen - også kalt
garpegenitiv - "skolen sitt bibliotek". Også uttrykk som "til sengs, til sjøs, til bords" er rester av
gammelt norrønt kasus.
På italiensk har vi kun åtte preposisjoner:
DI,
A,
DA,
IN,
CON,
SU,
PER,
TRA
Det er nesten umulig å oversette en preposisjon fra et språk til et annet språk.
For eksempel:
Preposisjoner "per, a, in" i de tre følgende tilfellene oversettes kun med preposisjonen "til" på
norsk:
Parto per Roma. (Jeg reiser til Roma).
Vado a Roma. (Jeg drar/reiser til Roma).
Vado in Italia. (Jeg drar/reiser til Italia).
Den beste måten å lære å bruke preposisjoner er å ikke være redd for å snakke feil. Det
er bare med tid og erfaring at man kan mestre bruk av preposisjoner.
I denne oversikten finnes noen eksempler på hvordan vi bruker disse åtte små ordene:
DI
Preposisjonen "di" brukes for å angi eiendomsforhold:
Il libro di Marco è vecchio. (Marco sin bok - Marcos bok - Boken til Marco er gammel).
For å beskrive hva en ting består av:
Un pezzo di carta. (Et stykke papir/ A piece of paper).
Fatto di legno. (Laget av treverk).
Un anello di argento. (En sølvring).
Un bicchiere di vino bianco. (Et glass hvitvin).
Il sole di primavera. (Vårsol).
Ved tidsuttrykk:
di giorno, di sera, di notte, di giovedì. (Om dagen, om kvelden, om natten, hver torsdag).
Nota bene: på torsdag = giovedì.
Nota bene: med årstider bruker vi "in": in inverno, in primavera, in estate, in autunno (Om
vinteren, om våren, om sommeren, om høsten).
Om opprinnelsessted:
Sono di Roma. (Jeg er fra Roma).
14
La grammatica di Allora.no
A
Preposisjonen "a" brukes om navn på byer, bydeler og små øyer:
Vado a Perugia. (Jeg drar til Perugia).
Linda abita a Capri. (Linda bor på Capri).
For å snakke om et sted (både som destinasjon og opphold):
Noi andiamo a casa/ a scuola/ a letto. (Vi går hjem/ til skole/ til sengs).
Siamo a casa / a scuola/ a letto. (Vi er hjemme/ på skole/ i sengen).
For å vise til en destinasjon/mål:
Loro parlano a tutti gli studenti. (De snakker til alle studentene).
Lei presta un libro a Monica. (Hun låner en bok til Monica).
In aereo da Roma a Venezia. (På fly fra Roma til Venezia).
Når vi leser klokken eller snakker om tid:
Gli amici vengono alle (a+le) ore quattro. (Vennene kommer klokken fire).
Il film finisce a mezzanotte. (Filmen slutter ved midnatt).
Il corso inizia a settembre e finisce a Natale. (Kurset begynner i september og slutter til jul).
Nota bene: Vi sier kun "lunedì", "martedì", "mercoledì", "giovedì", "venerdì", "sabato", "domenica",
(mandag, tirsdag, onsdag...) uten preposisjon, også når vi mener "på mandag, på tirsdag ...osv).
Ved verb som må ha preposisjonen "til" før objektet:
Enrico scrive a suo padre. (Enrico skriver til faren sin).
Lei telefona a Marcello. (Hun ringer til Marcello).
DA
brukes for å angi en stedsopprinnelse og begynnelse av et tidspunkt:
Viene da Oslo in treno. (Hun kommer fra Oslo med tog).
Il formaggio viene dal (da+il=dal) Gudbrandsdalen. (Osten kommer fra Gudbrandsdalen).
Aspettano da mezzogiorno. (De venter fra kl. 12:00)
Når vi snakker om en person knyttet til et sted (tilsvarende "hos" på norsk):
Compro il pane da "Pane Buono". (Jeg kjøper brød hos "Pane Buono").
Dormo da Mario stanotte. (Jeg sover hos Mario i natt).
Pass på at vi ikke skiller mellom "destinasjon = til" og "opphold = hos":
Sono dal (da+il=dal) medico. (Jeg er hos legen).
Vado dal (da+il=dal) medico. (Jeg skal til legen).
"Da" kan også brukes for å oversette enkelte norske sammensatte ord:
Camera da letto. (Soverom); Sala da pranzo. (Spisestue); Occhiali da sole. (Solbriller).
IN
Preposisjonen "in" brukes om navn på land, regioner og store øyer:
Una casa in Toscana, andare in Australia, vivere in Islanda. (Et hus i Toscana, reise til Australia, bo
på Island). Nota bene, husk at vi bruker "a" ved navn på byer og bydeler: "Io abito a Parma in
Italia", (Jeg bor i Parma i Italia).
For å snakke om beliggenhet (både som destinasjon og opphold):
Il cane è in giardino. (Hunden er i hagen).
La TV è in salotto. (TVen er i stuen).
Vado in montagna. (Jeg reiser til fjells).
Marco è in ufficio. (Marco er på kontoret).
For å uttrykke bevegelse med et transportmiddel:
Andare in macchina, andare in bicicletta, andare in barca, andare in treno (Å kjøre bil, å sykle, å
seile, å reise med tog).
I noen uttrykk som har med tid å gjøre:
In serata, in mattinata, in nottata (Om kvelden, om morgenen, om natten).
In inverno, in primavera, in estate, in autunno (Om vinteren, om våren, om sommeren, om
høsten).
Nel (in+il=nel) 2005. (I 2005).
CON
Preposisjonen "con" brukes som "med" på norsk.
Vieni con me in montagna? (Kommer du med meg på fjellet?).
SU
Preposisjonen "su" brukes stort sett som "på/over" på norsk:
La borsa è sul tavolo (su+il=sul). (Vesken er på bordet).
PER
Preposisjonen "per" brukes for å snakke om tidsvarighet:
15
La grammatica di Allora.no
Ho abitato a Torino per tre anni. (Jeg bodde i Torino i 3 år).
Sammen med noen verb, for eksempel "partire" (å reise):
Partiamo per Bergen domani. (Vi reiser til Bergen i morgen).
I noen uttrykk:
Il treno per Firenze. (Toget til Firenze).
Camminare per la strada. (Å spasere gjennom gaten).
Ellers brukes det som på norsk "for/til":
Vengono per fare da mangiare. (De kommer for å lage mat).
Questo è per te. (Denne er for/til deg).
TRA eller valgfritt "FRA"
Disse to ordene betyr det samme. Det er valgfritt å bruke det ene eller det andre.
Preposisjonen "tra" brukes når vi mener "mellom/blant" på norsk:
Una casa tra le due colline. (Et hus mellom de to åsene).
Essere tra le persone. (Å være blant folk).
"Tra" brukes også når vi snakker om tid:
Arriviamo tra dieci minuti. (Vi ankommer om 10 minutter).
Fra un mese è natale! (Om en måned er det jul!).
A tra poco. (Om et lite øyeblikk).
Andre "preposisjoner"
Ord som "sopra" (over) og "sotto" (under) betraktes ikke som "rene" preposisjoner i det italienske
språket. Disse ordene brukes stort sett som på norsk:
Sopra (over), sotto (under), dentro (inn, inne), fuori (ut, ute), durante (i løpet av), prima (før),
dopo (etterpå), davanti (foran), dietro (bak), lontano (fjern, langt borte), vicino (nær, like ved),
accanto (ved siden), verso (mot), lungo (langs), senza (uten), insieme (sammen).
SAMMENSETNING AV PREPOSISJONER OG ARTIKLER
Ordet preposisjon betyr "å foranstille" fordi disse ordene alltid står foran et navnord. På italiensk
må et navnord - i nesten alle tilfeller - ha en artikkel. Derfor kan ofte preposisjoner forekomme før
artikler.
Når dette skjer, slår vi preposisjonene "di", "a", "da", "in" og "su" sammen med artiklene.
Preposisjon
di
(de)
a
da
in
su
(ne)
+ il
+ lo + gli + i
+ l'
del
dello degli dei
dell' della delle
al
allo
all'
dal
dallo dagli dai
dall' dalla dalle
nel
nello negli nei
nell' nella nelle
sul
sullo sugli sui
sull'
agli
ai
+ la + le
alla
alle
sulla sulle
Som vi ser tar preposisjonene "di" og "in" en annen form når “di” slår seg sammen med en
artikkel. "Di" blir "de" og "in" blir "ne".
Å lære å bruke sammensatte preposisjoner og artikler er lettere enn å finne den riktige
preposisjonen. En student som nettopp har begynt å lære italiensk behøver ikke bruke så mye tid
på å lære disse sammensetningene utenat. Det viktigste er å forstå logikken, og å kunne
gjenkjenne disse små ordene i en tekst. Sammensetningen skjer deretter nesten automatisk.
Sammensetningen:
Hvis vi for eksempel skal si "jeg går i parken" på italiensk, må vi først finne ordet "park" på
italiensk. "Park" heter "Parco". Dette er et hankjønnsord entall, fordi det slutter på "-o". Deretter
må vi finne den riktige bestemte artikkelen som står før ordet "parco". Den riktige artikkelen er "il",
dvs: "il parco" = "parken".
Nå kan vi oversette hele setningen:
16
La grammatica di Allora.no
(Io) Vado in + il parco.
in + il = "ne" + il = nel
Vado nel parco = Jeg går i parken.
Her er det andre eksempler:
Il cane della (di+la=della) mia amica. (Hunden til min veninne).
Domani andiamo al (a+il=al) cinema. (I morgen drar vi på kino).
Gli orsi sono nel (in+ il=nel) bosco. (Bjørnene er i skogen).
La penna è sulla (su+la=sulla) poltrona. (Pennen er på sofaen).
*Nota bene: Vi bruker ikke artikkel foran egennavn (Luigi, Olav, Maria...), navn på byer
(Oslo, Venezia...), og navn på steder vi har en tilknytning til (hjem, kontor, stue… osv).
NÅR MÅ VI BRUKE SAMMENSETNINGEN?
Når vi bruker artikkelen foran et navnord, er det fordi vi ønsker å uttrykke at det handler om et
annet sted enn det stedet vi vanligvis er knyttet til.
For eksempel: vi kan ikke si "io sono alla casa.". I så fall må vi forvente oss et spørsmål som "Alla
casa di chi?" (i huset... hvem sitt hus?) eller "Alla casa dove?" (i huset... hvor?). Når vi bruker en
sammensetning (preposisjon + bestemt artikkel), må vi bestemme videre hva vi snakker om.
Sono a casa. (Jeg er hjemme).
Sono alla (a+la=alla) casa in montagna. (Jeg er i huset - på hytten- på fjellet).
Il gatto è in salotto. (Katten er i stuen).
Il gatto è nel (in+il=nel) salotto di Giovanni. (Katten er i stuen til Giovanni).
Sono in ufficio. (Jeg er på kontoret).
Sono nell' (in+l') ufficio di mio fratello (Jeg er på kontoret til min bror).
Vado a teatro. (Jeg går til teateret, for eksempel teateret i min by).
Vado al (a+il=al) teatro "La Scala". (Jeg går til teateret "La Scala").
Nota bene: Med "cinema" kan vi kun bruke "al": Vado al cinema. (Jeg går på kino).
PARTITIV
For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at preposisjonen "di" sammen med
bestemte artikler brukes også for å lage det som kalles "delingsartikkel" (ubestemt artikkel i
flertall), også kalt "partitiv".
ubestemt flertall
hankjønn
ubestemt flertall
hunkjønn
(del, dello, dei,
degli)
(della, dell', delle)
Eksempel:
una pera (en pære), la pera (pæren), delle pere (noen pærer).
Ved substantiver som ikke kan telles: il caffè (kaffen), del caffè (litt kaffè).
Partitivet er ikke obligatorisk på italiensk. Vi kan også si:
una pera (en pære), la pera (pæren), qualche pera (noen pærer).
Ved substantiver som ikke kan telles: il caffè (kaffen), un po' di caffè (litt kaffe).
17
La grammatica di Allora.no
SESTA LEZIONE
Perfektum / Il passato prossimo
Perfektum er en verbtid som brukes på norsk for å beskrive en handling som er avsluttet i fortid
(eksempel: Per har vasket gulvet), og som fremdeles gir et resultat i nåtid (gulvet er nå rent). På
italiensk brukes perfektum også for avsluttede handlinger, som ikke lenger gir et resultat i nåtid.
Dette innebærer at på italiensk brukes perfektum oftere enn på norsk.
Se nedenfor på forskjellen mellom norsk og italiensk:
Thomas spiste en stor pizza i går.
Thomas ha mangiato una grande pizza ieri.
På norsk bruker vi bare et verb: "spiste", mens på italiensk bruker vi to verb: "ha mangiato". Vi
sier rett og slett: "Thomas har spist en stor pizza i går".
Perfektum består alltid av to verb. Det første verbet heter "hjelpeverb", mens det andre heter
"hovedverb".
For å lage perfektum bøyer vi hjelpeverbet i presens og hovedverbet i partisipp.
Partisippet på italiensk lages ved å bytte endelsene -are, -ere, -ire, med:
-ARE
-ato
-ERE
-uto
-IRE
-ito
For eksempel:
Parlare
Dormire
Cantare
Sapere
Andare
blir:
blir:
blir:
blir:
blir:
Parlato (snakket)
Dormito (sovet)
Cantato (sunget)
Saputo (visst)
Andato (gått)
Partisippet i hovedverbet forandrer seg ikke. Det eneste vi bøyer er hjelpeverbet:
(io)
Ho
parlato
(Jeg har snakket)
(tu)
Hai
parlato
(Du har snakket)
(lui/lei)
Ha
parlato
(Han/hun har snakket)
(noi)
Abbiamo
parlato
(Vi har snakket)
(voi)
Avete
parlato
(Dere har snakket)
(loro)
Hanno
parlato
(De har snakket)
Perfektum med "essere"
På italiensk bruker vi hjelpeverbet "å være" når vi lager perfektum av:
1) bevegelsesverb
Et "bevegelseverb" er et verb som beskriver en bevegelse til eller fra et sted.
Her er noen bevegelsesverb:
andare (å gå/ å dra), venire (å komme), ritornare (å returnere/ å komme tilbake), partire (å reise),
18
La grammatica di Allora.no
arrivare (å ankomme, å være fremme), salire (å gå opp), scendere (å gå ned), entrare (å komme
inn), uscire (å gå ut), cadere (å falle), passare (å gå forbi)...osv;
Verbet "correre" (å løpe) kan ha både "avere" og "essere" som hjelpeverb. Når vi mener "å løpe
i/på et sted", bruker vi "avere", når vi mener "å løpe til et sted", bruker vi "essere".
Eksempler:
Patrizio ha corso nel parco. (Patrizio løp/har løpt i parken).
Patrizio è corso a casa. (Patrizo løp/har løpt hjem).
Nota bene: verbet "correre" har et uregelmessig partisipp (corso).
2) verb som forandrer en tilstand
Disse er verb som f.eks.: morire (å dø), nascere (fødes/ å bli født), diventare (å bli), succedere (å
skje), cambiare (å skifte, kun når vi mener å endre), crescere (å vokse), …osv.
Eksempler:
Mio fratello è nato nel 1980. (Min bror ble født i 1980).
Il tempo è cambiato. (Været skiftet/har skiftet).
3) med verbet "stare" (å bli/ å stå)
Eksempler:
Io sono stato due volte a Pisa. (Jeg har vært to ganger i Pisa).
Marco è stato sindaco. (Marco har vært/var ordfører).
4) med refleksive verb og passiv.
se videre i leksjon 12 og 29.
For dem som er interessert i grammatikk, kan vi nevne at på norsk - i noen setninger for å
understreke et resultat av en handling - kan verbet "å være" brukes som hjelpeverb. For
eksempel: "han er gått for dagen". Les mer om dette på nettsiden til Riksmålsforbundet.
Når vi bruker "essere" (å være) som hjelpeverb, bøyer vi partisippet (hovedverbet) i kjønn og tall.
(io)
Sono
salito/a
(Jeg har gått opp)
(tu)
Sei
salito/a
(Du har gått opp)
(lui/lei)
È
salito/a
(Han/hun har gått opp)
(noi)
Siamo
saliti/e
(Vi har gått opp)
(voi)
Siete
saliti/e
(Dere har gått opp)
(loro)
Sono
saliti/e
(De har gått opp)
Eksempler:
Erik è andato in città. (Erik har reist til byen).
La ragazza è andata a casa. (Jenten har dratt hjem).
Le tue amiche sono andate a scuola. (Dine venninner har reist på skolen).
I due ingegneri sono andati a lavoro. (De to ingeniørene har reist på jobb).
Daniela è stata a Milano. (Daniela har vært i Milano).
Daniela e Sara sono state a Milano. (Daniela og Sara har vært i Milano).
For dem som er interessert i grammatikk: partisippet er den eneste verbformen som kan bøyes i kjønn. Noen
partisipper kan også bli brukt som adjektiver og substantiver. Ordet partisipp betyr "å delta", fordi nettopp, disse
ordene "deltar" i flere ordklasser. Har du spørsmål om italiensk grammatikk, send inn dine spørsmål og les svarene
som ble publisert på vår blogg "Språkspalten".
19
La grammatica di Allora.no
UREGELMESSIG PARTISIPP
Også på italiensk har noen verb et uregelmessig partisipp. Her er en liste med de meste brukte:
Accendere
å slå på
acceso
slått på
Perdere
å miste
perso
mistet
Aprire
å åpne
aperto
åpnet
Prendere
å ta
preso
tatt
Bere
å drikke
bevuto
drukket
Rimanere
å forbli
rimasto
forblitt
Chiedere
å spørre
chiesto
spurt
Rispondere
å svare
risposto
svart
Chiudere
å lukke/
stenge
chiuso
lukket/
stengt
Scegliere
å velge
scelto
valgt
Correre
å løpe
corso
løpt
Scendere
å gå
ned
sceso
gått
ned
Dire
å si
detto
sagt
Scrivere
å skrive
scritto
skrevet
Essere
å være
stato
vært
Spegnere
å slå av
spento
slått av
Fare
å
gjøre/lage
fatto
gjort/
laget
Succedere
å skje
successo
skjedd
Leggere
å lese
letto
lest
Vedere
å se
veduto/
visto
sett
Mettere
å putte
messo
puttet
Venire
å
komme
venuto
kommet
Morire
å dø
morto
død
Vivere
å leve
vissuto
levd
Nascere
å bli født
nato
blitt født
Offrire
å tilby
offerto
tilbudt
SETTIMA LEZIONE
Verbet "å lage/å gjøre" / Il verbo "fare"
Verbet "fare" brukes som det norske "å gjøre" eller "å lage". Vi kan si at hver gang vi bruker enten
"å gjøre" eller "å lage" på norsk, bruker vi verbet "fare" på italiensk.
Verbet "fare" er et uregelmessig verb, som opprinnelig tilhørte ERE-gruppen (på latinsk het det
"facere"). På grunn av dette bruker vi fremdeles den latinske stammen "facc." i bøyning av noen
personer:
(io)
Faccio
(Jeg gjør/ lager)
(tu)
Fai
(Du gjør/ lager)
(lui/lei)
Fa
(Han/hun gjør/ lager)
(noi)
Facciamo
(Vi gjør/ lager)
(voi)
Fate
(Dere gjør/lager)
(loro)
Fanno
(De gjør/lager)
Vi sier for eksempel:
Luisa fa un vaso di terracotta. (Luisa lager en vase med terra-cotta).
Loro fanno un buon lavoro. (De gjør en god jobb).
Utfordringen med verbet "fare" er at dette verbet brukes mer på italiensk enn på norsk.
20
La grammatica di Allora.no
Bruk av verbet "fare"
I noen tilfeller kan vi bruke "fare" når det brukes et annet verb eller uttrykk på norsk:
1) når vi mangler et verb som beskriver en handling:
For eksempel verbet "å dusje eller å bade" finnes ikke på italiensk, så vi er nødt til å uttrykke noe
som tilsvarer "å ta en dusj, å ta et bad". I slike tilfeller bruker vi ofte verbet "å ta" på norsk, mens
på italiensk bruker vi verbet "fare":
Simona fa una doccia. (Simona tar en dusj).
Io faccio un bagno caldo. (Jeg tar et varmt bad).
Loro fanno una pausa. (De tar en pause).
Facciamo un giro a piedi o in bicicletta? (Skal vi ta en gåtur eller en sykkeltur?).
Tu fai una foto. (Du tar et bilde).
Nota bene: Vi sier "fare colazione" (å spise frokost) og "preparare la colazione" (å lage frokost).
Når vi snakker om å spise middag bruker vi verbet "pranzare" eller "cenare" når vi mener "å spise
kveldsmat". Å lage middag/kveldsmat blir "fare eller preparare il pranzo/la cena".
2) når vi snakker om å trene:
Faccio nuoto due volte alla settimana. (Jeg svømmer to ganger i uken).
Federico fa calcio e tennis. (Federico trener fotball og tennis).
Legg merke til forskjellen mellom de to følgende setningene:
Mario nuota. (Mario svømmer, det er noe han gjør på dette tidspunktet).
Mario fa nuoto. (Mario pleier å trene svømming, men kanskje ikke akkurat nå).
3) når vi snakker om utøvelse av et yrke:
Paolo fa il medico. (Paolo er lege).
Cristina fa l'avvocato. (Cristina er advokat).
Legg merke til forskjellen mellom disse to setningene:
Mario è un avvocato. (Mario er advokat, men han jobber kanskje med noe annet eller er
pensjonert).
Mario fa l'avvocato. (Mario jobber som advokat).
4) i noen uttrykk når vi snakker om været:
Oggi fa caldo/ freddo. (I dag er det varmt/ kaldt).
Fa bel/ brutto tempo. (Det er pent/ dårlig vær).
Che tempo fa? (Hvordan er været?)
5)
i en rekke faste uttrykk:
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
Fare
colazione = å spise frokost.
da bravo = å være snill.
silenzio = å være stille.
finta di... = å late som...
la fila = å stå i kø.
vedere = å vise noe til noen.
visita a = å besøke en person (visitare = å besøke et sted).
la barba = å barbere seg.
passare = å la noen gå forbi.
una passeggiata* = å spasere, å gå en tur.
una chiaccherata* = å slå av en prat.
*Nota bene: vi kan også bruke verbet "passeggiare" og verbet "chiaccherare".
21
La grammatica di Allora.no
OTTAVA LEZIONE
Verbet "å stå/ å bli" / Il verbo "stare"
Verbet "stare" kan oversettes til norsk på flere måter. Stare kan bety "å stå", "å befinne seg", "å
bli" eller "å forbli". Det engelske verbet "to stay" tilsvarer nøyaktig det italienske "stare".
Verbet "stare" er uregelmessig og bøyes slik:
(io)
Sto
(Jeg står/ blir)
(tu)
Stai
(Du står/ blir)
(lui/lei)
Sta
(Han/hun står/ blir)
(noi)
Stiamo
(Vi står/ blir)
(voi)
State
(Dere står/ blir)
(loro)
Stanno
(De står/ blir)
For å være sikker på at verbet "å bli" kan oversettes til "stare" på italiensk, kan vi sjekke om det
på engelsk går an å bruke verbet "to stay". Dersom svaret er positivt, kan vi bruke "stare" på
italiensk.
I kveld blir jeg hjemme = This evening I'll stay/I'm going to stay at home = Stasera sto a casa.
Jeg blir her og venter = I stay here and wait = Sto qui e aspetto.
I disse tilfellene kan vi ikke oversette "å bli" med "stare", eller med "to stay":
Jeg blir med deg på kino = I come with you to the cinema = Vengo con te al cinema.
Det blir varmt i dag = It's going to be warm today = Farà caldo oggi.
I disse tilfellene oversettes "å befinne seg / å ligge" med verbet "stare":
Il maglione sta nel cassetto. (Genseren ligger i skuffen).
Luca sta in Irlanda. (Luca er/ befinner seg i Irland).
Her er noen eksempler på når "stare" oversettes med "å stå" på norsk:
Come stai? (Hvordan står det til?).
Sto in piedi e ascolto. (Jeg står og lytter).
Sta a te decidere. (Det står til deg å bestemme).
Stare in piedi. (Å stå).
I disse tilfellene bruker vi verbet "diventare" (å bli til) istedenfor verbet "stare":
Sei diventato grande. (Du har blitt stor).
La carta diventa gialla al sole. (Papir blir gult i sola).
GERUNDIUM (AKKURAT NÅ)
Verbet "stare" brukes som hjelpeverb for å lage en tidsform som ofte brukes på engelsk (Present
Continuous). Denne tidsformen eksisterer ikke på norsk, og oversettes med vanlig presens:
I am eating my ice cream = Jeg spiser isen min / Jeg holder på med å spise isen min.
Gerundium brukes for å uttrykke en handlig som tar tid og som pågår mens vi snakker. På norsk
kan vi si "holder på med noe, å være i gang med noe", eller vi kan bruke verbene "sitter",
"ligger", "står", "driver" og "går" sammen med et annet verb:
Sto guardando la TV. (Jeg sitter og ser på TV).
Sto riparando la bicicletta. (Jeg driver og reparerer sykkelen).
På fransk tilsvarer denne formen "je suis en train de + infinitiv".
22
La grammatica di Allora.no
På italiensk oversettes den tilsvarende engelsk "ing-formen" med bøyninger "-ando" eller "-endo", i
forhold til hvilken gruppe et italiensk verb tilhører:
-ARE
-ERE
-IRE
-ando
-endo
-endo
og som hjelpeverb bruker vi "stare". Setningen ovenfor blir:
Sto mangiando il mio gelato = I am eating my ice cream.
Her er andre eksempler:
(Io) sto parlando = I am talking (Jeg holder på med å snakke/Jeg er i gang med å snakke / Jeg
snakker nå).
(Tu) stai scrivendo = You are writing (Du sitter og skriver/ Du skriver nå).
Nota bene: "-ando" og "-endo" brukes for alle verb, også for dem som er uregelmessige.
STARE PER (OM ET ØYEBLIKK, PÅ KORT TID)
Når vi ønsker å si at vi er "i ferd med" eller "på vei til" å gjøre noe, bruker vi uttrykket "stare
per". Etter "stare per" kommer et "hovedverb" som ikke er bøyd (infinitiv). For eksempel:
Sto per uscire. (Jeg er i ferd med å gå ut / Jeg er på vei til å gå ut)
Sta per arrivare un temporale. (Det er i ferd med å komme tordenvær).
Stanno per tornare a casa. (De er i ferd med å komme hjem / De er på vei hjem).
Denne formen tilsvarer engelsk: " I'm about to + infinitiv", eller fransk: "je suis sur le point de +
infinitiv".
NONA LEZIONE
Modalverbene / I verbi modali
Disse verbene:
Volere (å ville)
Potere (å kunne)
Dovere (å måtte, å burde, å skulle)
Sapere (å kunne, når vi mener "å beherske")
kalles "modalverb" og er uregelmessige.
VOLERE
POTERE
DOVERE
SAPERE
å ville
å kunne
å måtte, å burde
å beherske
å skulle
io
voglio
posso
devo
so
tu
vuoi
puoi
devi
sai
può
deve
sa
lui/lei vuole
noi
vogliamo possiamo dobbiamo
sappiamo
voi
volete
dovete
sapete
loro
vogliono possono
devono
sanno
potete
23
La grammatica di Allora.no
Nota bene: vi bøyer ikke hovedverbet, men kun modalverbet: io posso parlare, tu puoi parlare,
lui può parlare, osv.
Modalverbene brukes foran et annet verb (hovedverbet) for å forandre betydningen av dette:
Io voglio parlare l´italiano = (jeg ønsker det)
Io posso parlare l´italiano = (jeg har mulighet til å gjøre det)
Io devo parlare l´italiano
= (jeg bør/må, det er pålagt at jeg skal gjøre det)
Io so parlare l´italiano
= (jeg kan det, jeg behersker språket)
Hovedverbet "parlare" er alltid det samme, men ved å endre modalverbet, gir vi setningen
forskjellige betydninger.
Vi kan nesten si at modalverbene er et slags "adjektiv" som brukes sammen med et verb for å gi
dette en annen mening, eller en annen nyanse.
POTERE OG SAPERE
Det er forholdsvis enkelt å lære å bruke de fire italienske modalverbene. Den eneste utfordringen
er å lære å skille mellom bruk av "potere" og "sapere", siden man på norsk oversetter begge med
"å kunne".
Her kan vi si at det italienske språket er mer presist enn det norske. La oss ta et eksempel. Hvis en
sier på norsk:
"Jeg kan kjøre bil", kan dette oppfattes på to måter:
A) Jeg får lov til det, fordi jeg er over 18, eller fordi jeg ikke har drukket alkohol.
B) Jeg kan det, fordi jeg har lært å gjøre det.
På italiensk bruker vi "potere" for å mene "å kunne = å få lov til / å ha mulighet til" og "sapere"
kun når vi mener "å kunne = å beherske".
Setningen "Jeg kan kjøre bil" kan oversettes til italiensk på to måter:
A) Io posso guidare la macchina = Jeg får lov til det.
B) Io so guidare la macchina = Jeg kan det, jeg har lært det.
Her er et eksempel til:
A) Non posso preparare le lasagne = Jeg kan ikke lage lasagne = for eksempel fordi jeg ikke har
alle ingrediensene.
B) Non so preparare le lasagne = Jeg kan ikke lage lasagne = fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal
gjøre det.
Mer om SAPERE
Sapere kan også bety "å vite". I dette tilfellet fungerer ikke "sapere" som et modalverb.
Eksempler:
Io so cosa è successo (jeg vet hva som har skjedd).
Io non so (jeg vet ikke).
Nota bene: Verbet "å kjenne" er "conoscere". Dette verbet er regelmessig men utales med
forskjellig "c-lyd":
Io conosco (hard lyd |k|)
Tu conosci (myk lyd |sj|)
Lui/lei conosce (myk lyd |sj|)
24
La grammatica di Allora.no
Noi conosciamo (myk lyd |sj|)
Voi conoscete (myk lyd |sj|)
Loro conoscono (hard lyd |k|)
Eksempler:
Io conosco Piero. (Jeg kjenner Piero).
I miei amici conoscono la strada per il cottage. (Mine venner kjenner veien til hytten).
Har du et spørsmål om italiensk grammatikk, send inn dine spørsmål og les svarene som ble publisert på
vår blogg "Språkspalten".
DECIMA LEZIONE
De påpekende pronomenene / Gli aggettivi e i pronomi dimostrativi
Når vi viser til en ting eller en person kan vi på norsk bruke disse ordene "denne, dette, disse",
mens på engelsk bruker vi "this, these". På italiensk bruker vi ordet "questo/a/i/e":
questo
questa
questi
queste
Eksempler:
Questo è il mio libro. (Dette er min bok).
Queste sono le mie amiche. (Disse/dette er mine venninner).
Questi sono i tuoi? (Er disse dine?)
Questa signora vuole parlare con te. (Denne damen vil snakke med deg).
Questo/a/i/e brukes også når vi snakker om tid:
Quest'anno vado in vacanza in Liguria. (I løpet av dette året reiser jeg på ferie til Liguria).
Questa settimana ho molto da fare. (Denne uken har jeg mye å gjøre).
Questa sera (eller forkortet: stasera) guardo un film in TV. (I kveld ser jeg en film på TV).
For dem som er interessert i grammatikk kan det nevnes at når questo/a/i/e står før et
substantiv, har vi et påpekende adjektiv. Når questo/a/i/e erstatter et substantiv, har vi et
påpekende pronomen.
Når vi viser til en ting eller en person som ikke befinner seg i nærheten av oss, kan vi på norsk si
"den (der), det (der), de (der)", eller på engelsk "that, those".
På italiensk bruker vi "quello/a/i/e":
quello
quella
quelli
quelle
Eksempler:
Quello vicino alla porta è il mio. (Det i nærheten av døren er mitt).
Quella bambina è la figlia di Martino. (Den jenten der, er datteren til Martino).
Quelli non sono i miei. (De er ikke mine).
25
La grammatica di Allora.no
Queste o quelle? (Disse her eller de der)?
"Quello" og "quelli" bøyes i forhold til artikkelen, når disse brukes foran et substantiv:
il bambino -> quel bambino;
i bambini -> quei bambini;
l'amico -> quell' amico;
gli amici -> quegli amici;
lo studente -> quello studente.
HER, HIT, DER og DIT (stedsadverb)
På italiensk bruker vi ordet " qua " for å mene både "her" og "hit". Ordet " là " brukes for å mene
"der" eller "dit".
Eksempler:
Là ho mangiato un buon gelato. (Der har jeg spist en god is).
Qua in Norvegia la frutta è cara. (Her i Norge er frukten dyr).
Qua og là kan også brukes sammen med questo/a/i/e og quello/a/i/e:
Eksempler:
Quello là è grande. (Den der er stor).
Questo qua è buono. (Denne her er god).
Vi kan også bruke "qui" og "lì" som er synonymer for "qua" og "là".
"C'è" og "Ci sono"
Disse to formene er lett å blande på italiensk.
Konstruksjonen "det er" (på engelsk: "it is", på fransk: "il est, c´est") oversettes til italiensk med
bare verbet "è", siden vi på italiensk ikke behøver å bruke et subjekt-pronomen (jeg, du, han...)
før verbet.
Når "det er" kan oversettes til engelsk med "there is / there are", eller på fransk med "il y a",
bruker vi på italiensk pronomenet "ci" (der):
C`è = det(der) er = det finnes (= there is)
Ci sono = det(der) er = det finnes (= there are)
Eksempler:
È lunedì. (Det er mandag).
La casa di Antonio è bella. È una villetta. (Huset til Antonio er fint. Det er et rekkehus).
Ci sono molte persone qua. (Det er, det finnes mange personer her).
C'è un quaderno sul tavolo. (Det er, det finnes en skrivebok på bordet).
Ci sono due libri sul tavolo. (Det er, det finnes to bøker på bordet).
Che cosa è? (hva er det?).
Che cosa c'è? (hva er det i veien? = hva er galt?).
"Quello" eller "Lo"? (Påpekende pronomen eller vanlig pronomen?)
På norsk kan "det" bety også "quello/a", eller erstatte noe vi snakker om (i leksjon 18 kan du
finne mer om bruk av pronomener). Eksempler:
Quello è bianco. (Det der er hvitt).
Elisa prende quello. (Elisa tar det = Elisa tar det der).
Elisa lo prende. (Elisa tar det = Elisa tar den).
Quel tavolo. (Det bordet).
Questo tavolo. (Dette bordet).
26
La grammatica di Allora.no
UNDICESIMA LEZIONE
Preteritum / L'imperfetto
Preteritum er lett å bøye, og har regelmessig bøyning for alle verb inkludert de som er
uregelmessige. Det eneste unntaket er verbet "å være" (essere).
For å bøye et verb til imperfetto, tar vi vekk "re" fra infinitivsformen (ubøyd form), og tilsetter:
-vo, -vi, -va, -vamo, -vate, -vano
Eksempel:
Parlare -> vi fjerner bare "re"
Stammen blir "parla-"
Parlavo - jeg snakket
Parlavi - du snakket
Parlava - han/hun snakket
Parlavamo - vi snakket
Parlavate - dere snakket
Parlavano - de snakket
Disse bøyningene er lette å huske. Hvis vi fjerner bokstaven " v " blir bøyningene nesten lik de vi
bruker for å bøye verb i presens (parlo, parli, parla, parliamo, parlate, parlano).
Også uregelmessige verb bøyes på samme måte. For eksempel "å komme" (venire):
Venire -> vi fjerner bare "re"
Stammen blir "veni", og vi tilsetter -vo, -vi, -va, -vamo, -vate, -vano
Venivo - jeg kom
Venivi - du kom
Veniva - han/hun kom
Venivamo - vi kom
Venivate - dere kom
Venivano - de kom
Det eneste unntaket er verbet "essere" (å være), som bøyes slik:
Ero - jeg var
Eri - du var
Era - han/hun var
Eravamo - vi var
Eravate - dere var
Erano - de var
BRUK AV PRETERITUM
Når vi på italiensk snakker om ting som skjedde i fortid, er det en hovedregel å bruke perfektum.
Denne regelen gjelder også når vi på norsk bruker "preteritum".
Når vi på norsk sier:
I går spiste jeg en pizza.
sier vi på italiensk:
Ieri ho mangiato una pizza. (I går har jeg spist en pizza).
Nota bene:
"Jeg spiste" er preteritum ("imperfetto" på italiensk)
27
La grammatica di Allora.no
"Jeg har spist" er perfektum ("passato prossimo" på italiensk)
Sammenlignet med det norske og det engelske språket, brukes preteritum forholdsvis sjelden på
italiensk. Vi kan si at vi bruker preteritum kun når vi forteller om en bakgrunn som står bak en
hendelse.
For å være mer nøyaktig kan vi si at vi bruker preteritum i disse to tilfellene:
1) For å beskrive en tilstand (en situasjon) i fortid,
eller bedre, for å fortelle om en bakgrunn til en hendelse:
Pioveva quando io sono arrivato. (Det regnet da jeg kom).
Nota bene: vi bruker perfektum som er hovedregel "io sono arrivato", og preteritum "pioveva" for å
beskrive bakgrunnen bak hendelsen "sono arrivato".
2) Når vi snakker om en handling som gjentok seg i fortid (vaner).
Dette tilsvarer bruk av "pleide å" på norsk:
Ogni fine settimana andavo dai miei nonni. (Hver helg pleide jeg å reise til mine besteforeldre).
BRUK AV PERFEKTUM OG PRETERITUM
For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at verbtiden perfektum brukes i nesten alle
språk for å beskrive en handling som startet i fortid og som fremdeles har en påvirkning i nåtid.
Denne regelen gjelder dessverre ikke på italiensk. På italiensk bruker vi perfektum for
handlinger eller hendelser som er avsluttet i fortid, uavhengig av om resultatet forekommer
eller ikke i nåtid. Vi sier at perfektum viser til en "perfekt" handling som startet og sluttet i fortid.
Preteritum - som på norsk brukes for avsluttede handlinger eller tilstander - brukes på italiensk
kun når vi beskriver noe som har hatt en tidsvarighet i fortid (en situasjon, en vane eller en
handling som gjentok seg i fortid).
Det kan hende at vi i den samme setningen kan bruke både perfektum og preteritum dersom vi
beskriver både handlinger (=perfektum) og tilstand (=preteritum).
Husk!
perfektum: for avsluttede handlinger og hendelser i fortid;
preteritum: for beskrivelser av en bakgrunn, vaner eller tilstand i fortid.
Her er noen eksempler:
- Ho comprato questo libro (avsluttet handling = perfektum), quando collezionavo i francobolli
(vane = preteritum).
- Marco era triste (beskrivelse av en tilstand) e non è andato a scuola (avsluttet handling).
- Quando ero bambino (beskrivelse av en tilstand), andavo a letto presto (vane).
- Mia nonna faceva il pane in casa ogni sabato mattina (vane).
- Quando ho compiuto 5 anni (avsluttet handling), mia mamma ha fatto una grande torta
(avsluttet handling).
- L'anno scorso siamo andati in vacanza in Francia (avsluttet handling). Mangiavamo sempre in
un piccolo ristorante vicino al mare (vane).
- Ieri notte abbiamo visto una stella cadente (avsluttet handling).
- Gli antichi romani costruivano enormi acquedotti e strade (vane).
28
La grammatica di Allora.no
- Gli antichi romani hanno costruito il Colosseo (avsluttet handling).
- C'era una volta Askeladden... (bakgrunn/beskrivelse av en tilstand).
- Ieri ero molto contento (beskrivelse av en tilstand) quando ho saputo dell'aumento di stipendio
(avsluttet handling).
- Non sono andato al corso di italiano (avsluttet handling) perché ero molto stanco (beskrivelse
av en tilstand).
- Mentre loro giocavano a carte (beskrivelse av en tilstand), io ho deciso di andare a fare una
passeggiata (avsluttet handling).
Nota bene: Det kan forekomme noen forskjeller for bruk av perfektum og preteritum på
italiensk i forhold til norsk eller engelsk. Når vi snakker om noe vi gjør fremdeles bruker vi presens.
For eksempel når vi sier hvor vi bor og hvor lenge vi har bodd et sted, bruker vi presens:
Io abito a Oslo. (Jeg bor i Oslo).
Io abito a Oslo da 3 anni. (Jeg har bodd i Oslo i tre år).
Vi bruker perfektum kun for å mene at vi ikke lenger bor i Oslo:
Nel 1994 ho abitato a Oslo. (I 1994 bodde jeg i Oslo).
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
DODICESIMA LEZIONE
Refleksive verb / I verbi riflessivi
Refleksive verb beskriver handlinger som gir et resultat som faller tilbake på subjektet.
Når vi sier "Piero vasker seg", faller resultatet av handlingen "å vaske" tilbake på Piero selv.
Sammen med refleksive verb bruker vi refleksive pronomener:
mi = meg
ti = deg
si = seg
ci = oss
vi = dere
si = seg
På italiensk kommer pronomener alltid før verbet, når verbet er bøyd:
Jeg vasker meg = (Io) mi lavo
Når verbet er ubøyd (infinitiv), blir pronomenet slått sammen med verbet:
Å vaske seg = lavarsi
Med modalverbene (volere, potere, dovere, sapere), kan refleksive pronomener komme før
modalverbet, eller bli sammenslått med hovedverbet:
Han kan vaske seg = (Lui) si può lavare
Han kan vaske seg = (Lui) può lavarsi
Her er noen eksempel på refleksive verb:
29
La grammatica di Allora.no
Annoiarsi (annoiare + si) = å kjede seg
Asciugarsi (asciugare + si) = å tørke seg
Preoccuparsi (preoccupare + si) = å bekymre seg
Prepararsi (preparare + si) = å gjøre seg klar / å stelle seg
Riposarsi (riposare + si) = å hvile seg
Sedersi (sedere + si) = å sette seg
Sentirsi (sentire + si) = å føle seg
Tagliarsi (tagliare + si) = å skjære seg
Truccarsi (truccare + si) = å sminke seg
Noen italienske refleksive verb er ikke refleksive på norsk:
Accorgersi (accorgere + si) = å legge merke til
Addormentarsi (addormentare + si) = å falle i søvn
Alzarsi (alzare + si) = å stå opp
Ammalarsi (ammalare + si) = å bli syk
Cambiarsi (cambiare + si) = å skifte klær
Chiamarsi (chiamare +si) = å hete
Divertirsi (divertire + si) = å ha det gøy
Pettinarsi (pettinare + si) = å kjemme håret
Svegliarsi (svegliare + si) = å våkne
Togliersi (togliere + si) = å ta av seg
Vestirsi (vestire + si) = å kle på seg
Husk at når vi på italiensk mangler et verb, bruker vi "fare". I noen tilfeller kan også "fare" bli
refleksivt:
Farsi la doccia = å dusje seg
Farsi male = å skade seg
Farsi bello/a = å pynte seg
Noen verb, som ikke er refleksive, kan brukes med refleksive pronomener. I slike tilfeller
understreker vi at handlingen er viktig for subjektet:
Io compro una pizza. (Jeg kjøper en pizza) = Jeg kjøper den til meg eller til noen annen.
Io mi compro una pizza. (Jeg kjøper meg en pizza) = Jeg kjøper den kun til meg.
Dette skjer oftere på italiensk enn på norsk. På italiensk kan vi si:
(Noi) ci mangiamo un pollo. (Vi spiser "oss" en kylling).
REFLEKSIVE VERB OG PERFEKTUM
Når vi bøyer et refleksivt verb i perfektum, bruker vi "essere" (å være) som hjelpeverb, og vi bøyer
partisippen (-ato, -uto, -ito) i kjønn og tall:
(Io) mi sono lavato/a
(Tu) ti sei lavato/a
(Lui/Lei) si è lavato/a
(Noi) ci siamo lavati/e
(Voi) vi siete lavati/e
(Loro) si sono lavati/e
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
Alt innholdet på www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora 
30