UTSIKT TIL FREM TIDEN

UTSTILLING 13. JUNI TIL 25. AUGUST 2013

17 °

1

UTSIKT TIL FREMTIDEN

UTSIKT TIL FREMTIDEN

2

Utsikt til fremtiden –

ENERGI- POSITIVE BYGNINGER

Arkitektur påvirkes av materialer, teknologi, program og sted. Ressurs- og klimaspørsmål krever i tillegg et globalt perspektiv på lokale løsninger. Arkitektene må søke løsninger som er ressurs- og energieffektive samtidig som de opprettholder høy teknisk, funksjonell og arkitektonisk kvalitet over lang tid. Da vil de være bærekraftige.

Powerhouse har tatt dette på alvor. De er godt i gang med å prosjektere Norges første energipositive kontorbygg i Trond heim, samtidig som de rehabiliterer et forretningsbygg med like høye energimål på Kjørbo i Sandvika. Kurset ble avsluttet med en ukes arkitektkonkurranse. Oppgaven var å utforme et kombinert utstillings- og represen tasjonslokale som den norske regjeringen kan bruke til å vise hvordan Norge arbeider for å redusere energiforbruk knyttet til produksjon og bruk av bygninger. Sammen med Lavenergiprogrammet inviterte Powerhouse Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO) til en åpen utveksling av kunnskap og ideer. Resultatet ble et vellykket, pedagogisk eksperiment i form av et fordypningskurs. Det tilsvarer 20 prosent av et normalt semester og skal gi kunn skap som understøtter arbeidet med større studentoppgaver. Rådgivere og eksperter fra Powerhouse bidro med en fore lesningsrekke som holdt høyt faglig nivå. Den ga oppdatert informasjon om tverrfaglige arbeidsformer og integrerte arkitektoniske strategier som kan gi energioverskudd i et 60 års perspektiv. I alle forelesningene ble konkrete løsninger fra Powerhouse-prosjektene brukt som eksempler.

Stedet er et solvendt areal på Akershusstranda. Resultatene viser at en uke er nok til å frembringe godt dokumenterte pro sjekter. De viser også at ambisiøse energimål kan oppnås med varierte arkitektoniske løsninger der dagslys- og utsiktsfor hold er godt ivaretatt. marius nygaard

Professor på Institutt for arkitektur ved AHO

3

UTSIKT TIL FREMTIDEN

JURYEN:

Lisbeth Halseth

(* 1964) er seniorarkitekt hos LPO arkitekter og utdannet sivilarkitekt fra Norges Tekniske Høg skole i 1988. Halseth har vært daglig leder på LPO fra 2006 – 2012 og har bred erfaring fra urbanisme oppgaver og komplekse prosjekter. LPO har deltatt i FutureBuilt-samarbeidet med bl.a. Papirbredden 2 i Drammen, Bellonahuset og Skattedirektoratet i Oslo.

Jette Cathrin Hopp

(* 1971) er seniorarkitekt og prosjektleder hos Snø hetta og utdannet sivilarkitekt med mastergrader i arkitektur fra Muthesius Academy of Fine Arts and Design og Staatliche Hochschule für Bildende Künste (Städelschule) Frankfurt. Hopp har omfat tende erfaring fra både nasjonale og internasjonale prosjekter, blant andre Den Norske Opera & Ballet og The King Abdulaziz Center for Knowledge and Culture i Saudi Arabia og i rollen som prosjekt- leder for «Powerhouse One» og konseptfase «Powerhouse Kjørbo».

Marit Thyholt

(* 1963) er seniorrådgiver innen energi og miljø hos Skanska Norge, og er utdannet sivilingeniør innen bygg fra Norges Tekniske Høgskole i 1986. Har i tillegg PhD fra NTNU (2006). Thyholt har vært seniorforsker og forskningsleder ved SINTEF Byggforsk, og daglig leder i forsknings senteret ZEB, før hun kom til Skanska i 2010. Thyholt har erfaring fra en rekke byggeprosjekter med svært høye energi- og miljøambisjoner, bl.a. Powerhouse Kjørbo i Sandvika, Fornebu Senter, flere passivhusskoler m.m.

JURYENS BEGRUNNELSER

Juryen har vurdert alle de fire forslagene ut fra tre tema; konsept/ byparametre, narrative og fysiske parametre og energikonsept. Hvert forslag er kommentert i forhold til alle temaene, med hovedvekt på det beste ved alle besvarelsene. Vi har også forsøkt å gi tilbakemelding på områder hvor forslagene kunne vært forbedret eller utviklet videre.

VINNERPROSJEKTET

Vinneren har et klart konsept for forming av pro sjekt og uterom og gir noe tilbake til byen. Et invi terende plassrom sør for paviljongen er en gest til besøkende og forbipasserende.

Planløsning er klar og lesbar og gir et godt og flek sibelt hovedrom. Granitt brukt ute og inne knytter prosjektet til festningsmuren og stedet, samtidig som materialet gir bygget eksponert termisk masse som er gunstig for energibruken.

ØVRIGE FORSLAG

Gruppe 1

Gruppen gir for lite begrunnelse for plassering av bygget på tomten, det tas ikke stilling til større by kontekst og eksisterende typologier. Bygget virker lite inviterende, fasaden som er vendt mot byen/ sjøsiden er trukket langt ned slik at den ikke kom muniserer tilstrekkelig med forbipasserende. Ad komsten er plassert noe skjult for et bygg som skal være et åpent rom for engangsbrukere.

Prosjektets arkitektoniske typologi kunne ha rela tert seg mer til den stedsspesifikke bykonteksten.

Vinneren viser forståelse for plusshusprinsippene, gruppen har bl.a. vektlagt bundet energi knyttet til materialene. Vinneren viser også engasjement og kreativitet når det gjelder å finne løsninger for lavt energibehov i livsløpet. Det er lagt vekt på godt termisk inneklima om sommeren. De store vindus arealene vil imidlertid kunne skape høyt energi- og effektbehov til oppvarming, og kjølebehov vår og høst når solen står lavt.

Bærende idé for forslaget er en varierende snittpro fil. Gruppen kunne ha forklart denne ideen i beskriv- elsen. Mulighetene for videreutvikling av snittet i forhold til organisering av programmet i bygget er ikke fullt utnyttet slik at bygget får en noe uklar planløsning. Bygningen er ca 120 m areal.

2 , 20 % større enn programmet. Gruppen begrunner ikke avvik i Formen på bygget er generert av prinsippsnitt med ideell vinkel for høsting av solenergi. Gruppen viser forståelse for plusshus-prinsippet, men utvikler ikke dette videre til et helthetlig arkitektonisk konsept.

Vinneren av konkurransen er gruppe 3.

HEDRENDE OMTALE

Juryen ønsker å gi gruppe 2 hedrende omtale for å ha utviklet et helhetlig arkitektonisk konsept som vekker nysgjerrighet for brukere av byen og av byg ningen.

Gruppe 4

Det tilbys et generøst overdekket uterom som felles- arena for møte og utstilling, det skapes et nytt sted. Gruppen foreslår en utforming av uterommet som fremmer dialog og kommunikasjon. Det tas ikke still- ing til større bykontekst og eksisterende typologier.

Prosjektets form og plassering er generert ut av tomtens egenskaper og eksisterende situasjon, det benyttes en byarkeologisk metode for kartlegging av eksisterende sjikt som integreres i forslaget. Paviljongen gir en god romopplevelse med ulike so ner for ulike funksjoner og en variert og spennende bygningskropp med skreddersøm for funksjonen.

Gruppen viser forståelse for prinsippene i prosjek tering av et plusshus, og spesielt hensynet til godt dagslysnivå.

Paviljongen i forslaget har et lite fotavtrykk og en kompakt planløsning. Arealeffektivitet er positivt, men juryen stiller spørsmål ved om bygget oppfyller programkravene. Bygget har et areal på ca 70 m ver det knappe arealet som et bevisst valg.

2 Gruppen begrunner ikke avvik i areal eller beskri . Gruppen viser forståelse for prinsipper for pluss hus, flatt tak er imidlertid ikke noen god løsning for solceller. Kompakt bygningskropp er positivt for energiregnskapet.

Besvarelsen er mangelfull når det gjelder beskrivel se av idé, materialer og energikonsept. Juryen tror det ligger mange gode tanker i forslaget og det er synd at dette ikke blir kommunisert i besvarelsen.

ARBEIDENE

UTSIKT TIL FREMTIDEN

4

5

GRUPPE 3, VINNERPROSJEKT

17 GRUPPE 3

Isaak Bashevkin Øyvind Anker Ljos Erik Tollåli

O ARKITEKTONISKE HOVEDGREP

Med utsikt mot sør og en tydelig barriere mot nord er situasjonen tydelig tosidig. Ved å skrelle vekk det øverste jordlaget i et 16 m bredt felt mellom festningsmuren og veien, etableres et landskapsrom i granitt, som understreker murens tilstedeværelse. Paviljongens hovedretning plasseres på tvers av dette nye granittdekkets hovedretning, og ligger dermed parallelt med festningsmuren. Muren fremheves som et arkitektonisk element i seg selv, og er blitt en vesentlig faktor for den romlige opplevelsen i og rundt paviljongen. Granitten trekkes også inn under nordfasaden og opp i en granittblokk, som står 1m innenfor glassfasaden. Her skilles paviljongen i to, og arealene sør for granittblokken er preget av trevirke.

Mot nord preges fasaden av et langsgående vindusfelt i full høyde, som slipper inn indirekte lys og oppretter en stemningsfull kommunikasjon med festningsmuren. Dette skaper en tydelig tosidighet i prosjektet, der den romlige opplevelsen mot nord står i kontrast til den lave, innrammede utsikten til fjorden mot sør.

Rammestrukturen er innesluttet av et massivtre bånd som stiger opp fra bakken og omslutter paviljongen på alle kanter i lengderetningen. Takflaten er vinklet og strukket til 2

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

opp fra underlaget av granittheller, noe som tillater tekniske føringer og rom i gulvkonstruksjonen.

Der massivtrebåndet lander på bakken mot øst, etableres en terrasse i tre, i landskapsrommet mellom festningsmuren, paviljongen og trærne.

Paviljongen på 100m 2 er bygget opp av en vinklet trerammestruktur, som integrerer formen i energistrategien. Funksjonskjernen er plassert mot østfasaden, som en boks i det ellers uavbrutte hovedrommet. Hovedinngangen er lagt i den 2 m brede sprekken mellom festningsmuren og paviljongen, og nås enten via en gangsone langs muren, eller gjennom en takoverdekket passasje langs østfasaden.

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT SITUASJONSPLAN

N 20m 10m 5m 20m 10m 5m

N

FASADE SØR FASADE VEST

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

N 1:50

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

UTSIKT TIL FREMTIDEN

6

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

FASADE NORD BRUKSPLAN

N 1:50

FASADE ØST

7

GRUPPE 3, VINNERPROSJEKT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

TAKPLAN

N 1:100

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

LANGSNITT V-Ø 1:100

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

TVERRSNITT N-S 1:100

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

17

o

UTSIKT TIL FREMTIDEN

8 17

o

17

o

17 ° ENERGISTRATEGI 17

o

KONSEPTSNITT

ENERGISTRATEGI

Ved å benytte vinklede halvrammer med pendelsøyle i bakkant, gis en takvinkel på 17°, vendt mot sør-sørvest. Dette gir en effektiv solinnstråling til solcellepaneler på takflaten, samtidig som det trekkes et takutstikk ut over sørfasaden, for å skjerme fasaden mot solinnstråling når sola står høyt på himmelen. Takkonstruksjonen er lektet ut mellom takets klimaskall og solcellepanelene, for å sikre optimal effekt på el-produksjonen.

Granittblokken 1 m på innsiden av nordfasaden fungerer som en temperaturstabiliserende termisk masse, og benyttes som et sentralt element i paviljongens inneklima. Granittblokken er 40 cm tykk, men har en uthulet kjerne på 20 cm, som fungerer som ventilasjonskjerne og radiator, tilknyttet en varmeutveksler i gulvkonstruksjonen, som igjen er koblet til en sjø.

TOMTEANALYSE

18 Den mekaniske ventilasjonen benytter seg av fortrengningsprinsippet, via et trykkluftkammer i gulvet. I tillegg gir paviljongens tverrsnittgeometri og strategisk plasserte lufteluker, mulighet for naturlig ventilasjon.

AHO / plusshuskonkurranse

ENERGIBEREGNINGER OVER ET LIVSLØP

Energiramme -- §14-4 samlet netto energibehov Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann/tappevann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Rom-/ventilasjonskjøling stipulert 9 2 2 2 9 1 2 beregnet 0 kWt/m2 0 kWt/m2 0 kWt/m2 0 kWt/m2 0 kWt/m2 0 kWt/m2 0 kWt/m2 Totalt beregnet energibehov Forskriftskrav TEK10 27 120 0 kWt/m2 120 kWt/m2 Energiregnskap Energiforbruk Totalt energiforbruk/m2 Antall m2 Totalt energiforbruk energiproduksjon Effekt solceller/m2 Areal solceller Energiproduksjon fra PV-paneler Resultat energiregnskap 27 kWt/m2 100 m2 2700 kWt/år 150 kWt/m2 54 m2 8100 kWt/år 5400 kWt/år energibehovet forutsetter følgende energitiltak U-verdi yttervegger U-verdi tak U-verdi gulv mot det fri U-verdi vinduer/dører Lekkasjetall Varmetap gjennom vinduer/dører 0,15 W/m2K 0,13 W/m2K 0,1 W/m2K 0,8 W/m2K 0,6 luftvekslinger/t 0,07 W/m2K 12 Livsløpsberegning energiregnskap Årlig energibalanse Antall år i livsløpsberegning Total energibalanse Bundet energi i materialer Granittstein Massivtre Konstruksjontrevirke Isolasjon Trykkfast isolasjon Glass Aluminium Trykkfaste veggpaneler Solcellepaneler 5400 kWt/år 60 324000 kWt/60 år m3 10 12 6 50 20 5 0,5 1 1,5 kg/m3 2800 650 600 30 30 2500 2700 1000 450 kgCO2-e/ton 100 650 500 700 3000 600 3800 400 9700 kgCO2-e 2800 5070 1800 1050 1800 7500 5130 400 6548 kWt 27451 49706 17647 10294 17647 73529 50294 3922 64191 Totalt bundet energi Livsløpsresultat 6 32098 314681 9319 kWt/60 år

17 O GRUPPE 3

9

GRUPPE 1

ENERGIPOSITIV PAVILJONG, AKERSHUSSTRANDA

GRUPPE 1

Rita Moholt, Annette Mohr, Tora Arctander PERSPEKTIV

KONSEPTDIAGRAM

1. Lede vinden over bygg og uterom 2. Utnytte vindforhold til naturlig ventilasjon - Lavt innslipp av luft mot sør og lufting høyt i fasaden mot nord 3. Uterom mellom bygg og mur - Utnytte murens termiske masse 4. Skråstilt vegg for å slippe sollys til 5. Utsikt i øyehøyde for sittende. Gir utsikt med skjermer for sol 6. Utnytte dekket (lavkarbon-betong) som termisk masse.

- Kjøle ned luft fra ventil i underkant av vindu om sommeren - Varme opp lufta om vinteren vha. vannbåren varme 7. 30 graders takvinkel mot syd, optimalt for solceller 8. Varmepumpe.

Akershusstranda Cruisehavn Akershus Festning Solceller Akershusstranda Akershusstranda TOMTEANALYSE 1:1000

KLIMA

Det største trekket som er gjort for å skape et godt inneklima er å tilpasse bygningen til tomta og de klimatiske forholdene på stedet. Det store taket har en vinkel som er optimalisert med tanke på å skjerme for solen og lede vinden over bygget og muren i bakkant av tomta. Fasaden mot sør har få, men strategisk plasserte vindusåpninger, slik at en beholder utsikten og samtidig skjermer både bygning og uterom mot vind fra havet. Bygningen er tenkt som en vindskjerming for tomta, og plasseres derfor nærmest veien.

Fotgjengere Tomt Skygge fra trær FOTGJENGERE KOLLEKTIV DAGENS SITUASJON, VINDFORHOLD VINDFORHOLD MED 6 M HØY BYGNING OPTIMAL VINKEL FOR SOLCELLER PÅ TAK: 30 AKERSHUSSTR AND A PARKERING

UTSIKT TIL FREMTIDEN

10 AKERSHUSSTR AND A FOTGJENGERE KOLLEKTIV

LYS

Vi ønsker å få inn mest mulig dagslys i bygget, men samtidig unngå direkte sollys eller høye temperaturer. Takutstikket skjermer vindusbåndet mot sør, og selve tykkelsen av takkonstruksjonen skjermer for takvinduene. Mot nord åpnes fasaden vertikalt, som et resultat av rammekomposisjonen.

KONSTRUKSJON

Limtre er miljøvennlig, formstabilt og lett å bearbeide og er derfor et naturlig valg for denne typen konstruksjon. Hver ramme prefabrikkeres og monteres langs tverraksene. En ramme har en tykkelse på 9 cm, men langs hver akse kobles to og to sammen slik at rammen får en dobbel tykkelse over nesten hele spennet. Aksene har 160 cm mellomrom, basert på solcellepanelenes dimensjon.

Mesaninen stiver av bygget i lengderetningen og kobles på rammen der de møtes i fasaden. Den hviler på veggene rundt toaletter og kjøkken og spenner fra endevegg til endevegg. 22:45 03:54 18:34 06:16 15:13 09:19 21.12.2013

21.03.2013

21.06.2013

Klimaskall: Fasade: 30 mm isolerglass Nordvendt fasade: indrevegg 13 mm, 300 mm isolasjon, 10 mm lufterom, vindsperre + fuktsperre, 10 mm ytrekledning i tre U-verdier: Gulv på grunn: U:0,09 Yttervegger: U:0,12 Vinduer: U:0,80 Tak: U:0,09 Skravert område angir mulig plassering av solceller. Planlagt for paneler med størrelse 1600x1000 mm. Samlet area på tak: ca 140 m 2 .

PARKERING SITUASJONSPLAN 1:500

11

GRUPPE 1

SNITT A-A SNITT B-B SNITT C-C SNITT D-D SNITT E-E Servering/ bar Nødutgang Kjøkken HCWC HCWC SNITT F-F SNITT G-G SNITT H-H PLAN 1:50 SNITT I-I SNITT J-J SNITT 1:200 FASADEOPPRISS MOT ØST 1:100 Konferanse/ utstilling FASADEOPPRISS MOT NORD 1:100

SNITT A-A SNITT B-B SNITT C-C SNITT D-D SNITT E-E SNITT F-F SNITT G-G SNITT H-H SNITT I-I SNITT J-J PERSPEKTIV MOT ØST SNITT F-F 1:50 FASADEOPPRISS MOT NORD 1:100 FASADEOPPRISS MOT VEST 1:100 FASADEOPPRISS MOT SYD 1:100

UTSIKT TIL FREMTIDEN

12

13

GRUPPE 2

POLYGONISERT SOLFAKTOR

GRUPPE 2

Arne Sveinsvoll, Stig Andre Clason, Nils Henrik Henningstad Da vi begynte med dette prosjektet, så hadde vi et ønske om å endre så lite som mulig på tomta, ta hensyn til de eksisterende elementer, og prøve å forme paviljongen rundt disse. På tomten finnes det tre trær, og to gangstier som har blitt slitt ned i gresset over tid. Vi tok så inspirasjon fra disse linjene over tomta, og formet sakte, men sikkert et fotavtrykk til paviljongen basert på disse. Det var dette som til slutt førte til den kantete, geometriske formen.

Bygget er langstrakt, og det første man møter når man kommer inn, er en entré med garderobe og WC-muligheter. Når man så passerer disse, kommer man inn i hovedsalen hvor vi også har enkle kjøkkenfasiliteter. I hovedrommet er det vinduer ut mot fjorden, som gir siktlinjer ut på vannet både når man går fra entréen mot hovedsalen, men også når man sitter i hovedsalen og kikker utover.

I gangen er det vinduer ut mot gårdsrommet for å få et dust lys fra nord, og samtidig forsøke å bringe bakken og nærmiljøet inn i bygget.

PLANLØSNING 1:50 SNITT A-A FASADE NORD 1:100

UTSIKT TIL FREMTIDEN

14 N

Situasjonsplan 1:500

Rundt bygget finner vi et rolig, men pent grøntanlegg. Det består i all hovedsak av gresset som allerede er på tomta, Betula Pendula (hengebjørk, for å ta opp vannet), Taxus X Media (Hybridbarlind, hardfør hekkplante) og Spirea Japonica Little Princess (Prinsessespirea). Disse danner under blomstring et vakkert gårdsrom bak bygget, samtidig som at hybridbarlinden også danner et grøntmiljø om vinteren. De allerede eksisterende gangveiene over tomta har vi forsterket ved å ramme de inn med en kant av cortenstål og/eller rester av stålspunter. Disse materialene lager rette linjer , som gir en likhet med byggets arkitektoniske uttrykk. I tillegg forhindrer man at gresset vokser seg over og inn i grusstiene, som fort kan gi et dårlig uttrykk og kreve mye vedlikehold. Samtidig er det etablert en liten sti inn i gårdsrommet bak bygget, som kobler seg inn på de kryssende stiene utenfor.

FASADE VEST 1:100

15

GRUPPE 2

30°

FORNYBARE ENERGIKILDER: Sjøvannspumpe:

- Besparelse på oppvarming og nedkjøling - Oppvarming/nedkjøling snitt 20 kwh/m 2 x 100 = 2000 kWh/år

Vinkel på taket/solcellepaneler:

- Max høyde på solen i Oslo, er ca. 53° midt på sommeren - Laveste vinkel er ca. 7° midt på vinteren - Vi går dermed for et kompromiss, med 30° takvinkel - Solcellepaneler, ca. 76 m 2 - 43 m 2 x 60 kwh/m 2 = 2500 kwh/år

Snitt B-B 1:50

SNITT B-B 1:50

Snitt B-B 1:50

at det blir en glasslisse mot nord, nord-øst. Her kan man store deler av dagen få et mykt dagslys inn, som reflekteres i den innvendige takflaten og sprer seg i rommet.

UTSIKT TIL FREMTIDEN

16

FORNYBARE ENERGIKILDER: Sjøvannspumpe:

- Besparelse på oppvarming og nedkjøling - Oppvarming/nedkjøling snitt 20 kwh/m 2 x 100 = 2000 kWh/år

Vinkel på taket/solcellepaneler:

- Max høyde på solen i Oslo, er ca. 53° midt på sommeren - Laveste vinkel er ca. 7° midt på vinteren - Vi går dermed for et kompromiss, med 30° takvinkel - Solcellepaneler, ca. 76 m 2 - 43 m 2 x 60 kwh/m 2 = 2500 kwh/år For å ytterligere redusere energiforbruket i bygget, har vi også valgt å gå for en oppvarmingsløsning, som henter solenergi ut fra havet. En vanlig bergvarmepumpe, hvor sløyfen er lagt ut i sjøen. Slikt kan vi spare inn på opp og nedkjølingsforbruket av strøm, og vi sitter stort sett kun igjen med et marginalt strømforbruk til innvendig LED-belysning og selve varmepumpa. Med dette opplegget beregner vi å gå med et overskudd på strøm, på ca: Forbruk: 15 kW/m 2 /år* 108 m 2 = 1620 kW/år Produksjon: 60 kWh/m 2 /år * 41 m 2 = 2460 kW/år Overskudd: 840 kWh/år.

SNITT A-A 1:50

17

GRUPPE 4

UNDER SAMME TAK

GRUPPE 4

Elin Maria Samdal, Jesper Staahl Simonsen, Viktor Göthe

Akerbrygge Fästning Oslo Centralstation

Platsen mellan de befintliga träden “fylls på“ av träpelare.

På dessa vilar ett tak som ger möjlighet att aktivera mer än en ensam paviljong.

KONCEPT

Tomten vid Akershus fästning erbjuder goda solförhållanden, utsikt över fjorden och trafikeras av mycket människor under dagen. För att inte bara skapa en plats enbart för de inbjudna föreslår vi ett större ingrepp än en stängd solitär. Avsikten är att ge mer till både platsen och byn. Taket erbjuder skydd mot regn för utomhusaktiviteter i en stad där det i genomsnitt regnar varannan dag.

Taket gör det också möjligt att kontrollera var solen skiner och det större ingreppet motiveras av all solenergi som kan skördas.

ELEVATION SÖDER 1:50

ELEVATION VÄST 1:50 ELEVATION NORR 1:50 ELEVATION ÖST 1:50

UTSIKT TIL FREMTIDEN

18

19

GRUPPE 4

SITUATIONSPLAN 1:500 500M N

utomhusbio mobil laddare gungor utställnings monter odling sittplatser mötespaviljong

PLAN 1:200

TOMT

Igjennom å overdimensjonere taket til programmet slik det var forespeilet skaper vi rom for aktivitet på tomten som kan ta karakter av noe mer offisiellt eller organisert enn aktiviteter under bar himmel. Vi ønsker å skape en plass som raskt kan nyttes av brukere både i et organisert lag eller fullstendig uorganisert samfunn. Vi ser for oss at tomten da får en ekstra verdi for området.

UTOMHUSKINO UTSÄLLNINGAR LOPPMARKNAD SEKTION A-A 1:50

UTSIKT TIL FREMTIDEN

20 UTOMHUSKINO

INSIDAN

Mötespaviljongen består av två delar: en funktionsdel som inrymmer kök, wc, garderob, teknikutrymme och en öppen yta för olika sammankomster. I funktionsdelen använder betonggrunden som slitstarkt golv och mötesrummet ett varmt trägolv.

De tjocka, energisparande väggarna utnyttjas till sittplatser vid fönstren som bland annat tar in fjorden och kungaskeppet. Skyvbara träpartier gör det möjlig att mörklägga rummet.

LÅNGBORD UTSÄLLNINGAR UTSTÄLLNING LOPPMARKNAD BARNKALAS UPPTRÄDANDE

ENERGI

PLAN 1:50 Solpanelernas placering anpassas efter sol/skugga på tomten. Takets helhet bibehålls genom utseendemässigt likartade paneler där solceller inte är användbara. Totalt ca 200 kvadrat meter solpanel.

Energibruk i den isolerte paviljongen baserer seg for det meste på å være selvforsynt mesteparten av året fra eget solcellesystem, men med innlagt vann og strøm fra hovednettet ved behov. Vi legger til forutsetning at bygningen kan utnytte en varmepumpe fra enten bakke eller sjø for en energieffektiv regulering av inneklima.

Inneklima i den isolerte paviljongen kontrolleres i flere stadier, unødig direkte lysoppvarming forminskes igjennom dens plassering under taket, bygget har en godt isolert bygningskropp som vi mener skal holde til passivhusstandard, og er utstyrt med både et teknisk ventilasjonsrom samt en naturlig ventilasjon igjennom sjakt og lemmer i bygningskroppen i forkant og bakkant. I valg av materialer har vi valgt i hovedsak trematerialer, både i søyler og takkonstruksjon såvel som i paviljongen under. Dette mener vi er forsvarlig i forhold til kortreist materialer som er resirkulerbare, samt energieffektive i både konstruksjonsfase og dekonstruksjonsfase. Vi isolerer bygget i steinullisolasjon for å nå nødvendige u-verdier i bygningskroppen. Trä, gräs, betong och glas är de dominerande materialen i projektet. Gräsytan delas upp i ytor av olika markkaraktär.

21

UTSIKT TIL FREMTIDEN

SAMARBEID FOR FREMTIDEN

Om lag 40 prosent av verdens energiforbruk går med til oppretting og drift av bygninger. Det er nesten dobbelt så mye som det samlede energiforbruket til alle biler, båter, tog og fly.

Samtidig vet vi at det er fullt mulig å lage bygg som produserer mer energi enn de bruker, også når energien brukt til å produsere byggematerialene er en del av regne stykket. Dette oppnår vi med teknologier som allerede er i bruk, vi må bare sette de sammen på nye måter. Det er til og med mulig å tjene penger på det. Og brukerne vil høste gevinsten av at strømregningen blir borte.

For å lykkes, må vi samarbeide på nye måter. All kompetanse i byggeprosjektene må være tilgjengelig helt fra starten. Bare på den måten kan man finne løsninger som er gode nok til å lage bygg som går i pluss.

I tillegg til nye former for samarbeid, er informasjonsdeling og erfaringsutveksling sentralt for arbeidsformen i Powerhouse. I Lavenergiprogrammet fant vi en partner som delte våre ambisjoner om at den norske byggsektoren skal være verdensledende på energieffektive og energiproduserende bygg.

Dagens arkitektstudenter skal tegne morgendagens nybygg og rehabiliterings- prosjekter. Da er det avgjørende at de er godt forberedt på de høye kravene de vil møte i arbeidslivet. Vi håper studentene sitter igjen med verdifull erfaring etter dette fordypningskurset. Det har vært en glede å samarbeide med AHO, og vi er stolte av resultatene studentene har produsert.

Velkommen til utstillingen Utsikt mot fremtiden.

per ola ulseth

Powerhouse

christine molland karlsen

Lavenergiprogrammet

Powerhouse består av Entra, Hydro, Skanska, Snøhetta, ZERO og Asplan Viak. Lavenergiprogrammet består av Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statsbygg. ®

UTSIKT TIL FREMTIDEN

22

17 °