Transcript Tinghefte 2012 - Forbundstinget

Tinghefte
NORGES FOTBALLFORBUNDs TING
2. – 4. MARS 2012
Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Informasjon om NFFs Forbundsting finnes på nettsiden www.forbundstinget.no
Innholdsfortegnelse
DAGSORDEN PÅ FORBUNDSTINGET
I henhold til NFFs Lov § 3 – 5 (1) skal dagsorden på Forbundstinget være slik:
Dagsorden på Forbundstinget..................................................................................................... side5
Forslag til forretningsorden ved NFFs Forbundsting................................................................. side6
Kjøreplan ved NFFs Forbundsting 2.-4. mars 2012................................................................... side7
Forbundsstyrets beretning og reviderte regnskaper.................................................................. side8
Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov § 3-5 (1) k vedrørende endringer i
NFFs Lov og reglementer............................................................................................................. side9
Tema 1 – Loven............................................................................................................................. side11
Tema 2 – Kampreglementet......................................................................................................... side21
Tema 3 – Reglement for advarsler og utvisninger...................................................................... side45
Tema 4 – Reglement for merker, pokaler og diplomer............................................................... side49
Tema 5 – Midlertidige endringer i NFFs Lov og reglementer.................................................... side53
Tema 6 – Orientering om endringer i NIFs lov vedtatt på Idrettstinget 2011........................... side 55
Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov § 3-5(1) l andre innkomne forslag og saker............. side65
Sak 1: Forbundsstyrets forslag til handlingsplan 2012-2015..................................................... side66
Sak 2: Forbundsstyret - økonomiske styringsbarometre........................................................... side67
Sak 3: Organisasjonsutvalgets rapport....................................................................................... side71
Sak 4: Telavåg Idrettslag - salgsaktiviteter................................................................................. side77
Sak 5: Eidsvold Idrætsforening – andrelagsproblematikken.................................................... side78
Sak 6: Sunndal IL/Skjetten FK – breddefotball og kretser........................................................ side79
Sak 7: Eidskog Fotball – endring av regler om reisestøtte i 3. divisjon..................................... side80
Sak 8: Hasunds Hund FK – Fordeling av cupfinalebilletter...................................................... side81
Sak 9: IK Grane Arendal Fotball –betaling av dommer............................................................. side82
Sak 10: Arna Bjørnar Kvinnefotball – Klubblisensreglementet kvinner................................... side83
Sak 11: Lyngdal IL - Studiefond................................................................................................... side86
Sak 12: Sola FK – Partnerskapssamarbeid................................................................................. side87
Tingets åpning
a) Godkjennelse av representantenes fullmakter
b) Vedtakelse av forretningsorden
c) Godkjennelse av innkalling
d) Vedtakelse av sakslisten
e) Valg av dirigenter og en redaksjonskomite på tre medlemmer for Forbundstinget
f) Valg av to desisorer som sammen med Forbundsstyret godkjenner og undertegner Forbundstingets protokoll.
g) Forbundsstyrets beretning for tingperioden
h) Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet
i) Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som tilhører under forbundet.
j) Forslag om anvendelse av eventuelt overskudd
k) Forslag til endringer i forbundets lover og reglementer
l) Andre innkomne forslag
m) Forslag til budsjett
n) Valg av
Forbundsstyre
Kontrollkomite
Lovkomite
Doms- og sanksjonsutvalg
Ankeutvalg
Klubblisensnemnd
Klagenemnd for klubblisens
Valgkomite
Representanter og vararepresentanter til NIFs ting
o) Oppnevnelse av statsautorisert/registrert revisor til å revidere forbundets regnskaper og fastsette revisors honorar.
Tingets avslutning
Valgkomiteens innstilling............................................................................................................ side89
4
5
FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN VED NFFs FORBUNDSTING
KJØREPLAN VED NFFs FORBUNDSTING 2.-4. MARS 2012
1. Tinget ledes av de valgte dirigenter og disse ordner seg imellom ledelsen av tingforhandlingene. Dirigentene behøver ikke å
være valgte tingrepresentanter.
Dette er en foreløpig kjøreplan for NFFs Forbundsting den 2. – 4. mars 2012. Det tas forbehold om at det kan bli endringer i
denne kjøreplanen
2. Det føres protokoll over Forbundstingets forhandlinger, som godkjennes av Forbundsstyret og de to valgte desisorer.
Protokollen sendes klubbene og kretsene som særtrykk senest to måneder etter tinget.
10:00-14:00
Innsjekking/Registrering til tinget, Thon Hotel Arena Lillestrøm
3. Ingen representant må gis rett til ordet mer enn tre ganger i samme sak.
12:00-13:30
Lunsj
4. Med unntak av hovedinnlegg fra de forslagsstillere som har forslag på sakslisten, settes taletiden til:
5 minutter første gang
2 minutter andre og tredje gang
14:00-19:00
Tingforhandlinger
20:00-
Fotballkveld i Norges Varemesse
09:00-12:30
Tingforhandlinger
12:30-14:00
Lunsj
14:00-17:00
Tingforhandlinger
20:00-
Tingmiddag i Thon Hotell Arena, Lillestrøm
09:00-12:00
Tingforhandlinger
Før 12:00
Utsjekking fra hotellet
12:00-
Hjemreise
Representanter som forlanger ordet til forretningsorden, har ett minutts taletid. Dirigentene kan foreslå endring av
taletiden og sette strek for inntegnede talere.
Fredag 2. mars:
Lørdag 3. mars:
5. Alle vedtak og valg avgjøres på grunnlag av de avgitte stemmer. Blanke stemmesedler teller ikke, og slike stemmer regnes
for ikke avgitt. Det samme gjelder anvendelse av feil stemmeseddel/ feil bruk av stemmebrikke og ved feil utfylt stemmeseddel.
Ved avstemminger gjelder følgende:
Ved endring i Loven:
Ved endring i Kampreglementet:
Ved endring i Sanksjonsreglementet:
Ved endring i Reglement for advarsler og utvisninger:
Ved endring i reglement for merker, pokaler og diplomer:
Øvrige vedtak:
Ved valg:
Søndag 4. mars:
2/3 stemmeflertall
2/3 stemmeflertall
2/3 stemmeflertall
2/3 stemmeflertall
Alminnelig flertall
Alminnelig flertall
Alminnelig flertall
6. Forslag og vedtak føres inn i protokollen med antall avgitte stemmer for og imot.
7. Eventuelle forslag/endringsforslag som fremmes under tingforhandlingene, må leveres dirigenten skriftlig på særskilt
skjema. Forslag-/endringsskjema fås ved sekretærbordet.
Informasjon:
Informasjon om NFFs Forbundsting finnes på nettsiden www.forbundstinget.no
8. Ordet ”Til forretningsorden” er for å tilkjennegi at man er uenig i dirigentenes måte å lede møtet eller voteringen på.
9. Hver representant har ved innsjekkingen til tinget fått utlevert en representantliste med oversikt over tingdelegatene og
tingsalens organisering. Delegatene må sitte på anvist plass og ikke rigge seg til andre steder i tingsalen.
10. Ved alle avstemminger, med unntak av valg, vil det bli brukt elektronisk avstemming.
Hver delegat har fått tildelt en databrikke til bruk ved registrering og avstemminger. Denne brikken skal også benyttes
slik:
a) Dersom representanten ønsker ordet trykkes det på tast 5 på databrikken.
b) Ved avstemming gjelder følgende:
• Dersom en stemmer for forslaget, trykkes tast 1 inn.
• Dersom en stemmer mot forslaget, trykkes tast 9 inn.
6
I tillegg ligger et nummerskilt som tilsvarer delegatens nummer. Dette skal brukes dersom det elektroniske systemet
faller ut. Se egen informasjon.
7
FORBUNDSSTYRETS BERETNING OG REVIDERTE REGNSKAPER
Det henvises til Forbundsstyrets årsberetning for årene 2010 og 2011 vedrørende:
√ Forbundsstyrets beretning for tingperioden
√ Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet
√ Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som hører under forbundet
√ Forslag om anvendelse av eventuelt overskudd
INNKOMNE FORSLAG I HENHOLD TIL NFFS LOV § 3-5(1) K:
FORSLAG TIL ENDRINGER I FORBUNDETS LOV OG REGLEMENTER
Forslagene er inndelt i følgende temaer:
Tema 1: Loven.
Tema 2: Kampreglementet.
Årsberetningen for 2010 ble sendt ut til fotballorganisasjonen, herunder bl.a. til kretser og klubber, medio februar 2011.
Årsberetningen for 2011 ble sendt ut til de samme målgruppene medio februar 2012.
I henhold til NFFs Lov § 3-2 skal:
(1) Forbundsting innkalles minst 20 uker før det skal holdes.
(2) Saksliste med beretninger og revidert regnskap må være sendt ut til kretser, klubber og tillitsvalgte senest 2 uker før
forbundstinget. Innkomne forslag sendes samme instanser senest 4 uker før forbundstinget.
Tema 3: Reglement for advarsler og utvisninger.
Tema 4: Reglement for merker, pokaler og diplomer.
Tema 5: Orientering om midlertidige endringer i lov og reglementer i 2010 og 2011.
Tema 6: Orientering om endringer i NIFs Lov vedtatt på Idrettstinget i mai 2011.
Alle dokumentene relatert til NFFs Forbundsting og NFFs Ledermøte finnes på internettsiden:
http://ekstranett.fotball.no/Forbundstinget/Dokumenter/
Merknader:
Forslagene til endringer er understreket. Ord eller setninger som er foreslått fjernet, er gjennomstreket.
Når Lovkomiteen har bemerket at et forslag er lovteknisk tilfredsstillende, innebærer det at komiteen har funnet at hensikten
med forslaget kommer tydelig fram og at det kan tilpasses Loven eller reglementene. Lovkomiteen ber om Forbundstingets
fullmakt til å foreta de tilpasninger i forslagene som den finner nødvendig.
8
9
TEMA 1
– LOVEN
Forslag 1: Lyngdal ILs forslag til endring i § 1-6 (1) (Arbeid mot diskriminering og doping)
Forslag 2: Forbundsstyrets forslag til endring i § 6-1 (1) (Kontrollkomité og revisjon)
Forslag 3: Forbundsstyrets forslag til endring i § 6-2 (1) Lovkomité
Forslag 4: Forbundsstyrets forslag til endring i § 6-4 (1) Disiplinærutvalget
Forslag 5: Hadeland KFKs forslag til endring i § 8-11 (3)
(Medlemskap, stemmerett og valgbarhet i klubb)
Forslag 6: Forbundsstyrets forslag til endring i § 9-7 (1) (Adgangskort)
10
11
FORSLAG 1: LYNGDAL IL – ENDRING LOVEN § 1-6 (1)
(ARBEID MOT DISKRIMINERING OG DOPING)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst
Motivering:
I nevnte lovnorm § 16 heter det bl.a.:
(1) Forbund, kretser og klubber
og deres ansatte, spillere,
tillitsvalgte og andre offisielle
representanter skal bidra til å
bekjempe enhver form for
diskriminering på grunnlag av
blant annet kjønn, etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion,
livssyn eller seksuell orientering.
(1) Forbund, kretser og klubber
og deres ansatte, spillere,
tillitsvalgte og andre offisielle
representanter skal bidra til å
bekjempe enhver form for
diskriminering på grunnlag av
blant annet kjønn, etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion,
livssyn eller seksuell orientering.
Alle klubber tilsluttet Norges
Fotballforbund skal tilby
fotballaktivitet til begge kjønn.
I dagens samfunn er likestilling og likeverd et mål
som politikere, næringsliv, organisasjoner og idretten
jobber aktivt for å oppfylle.
Begrepet ”fotballfamilien” får først virkelig betydning
når tilbudet om fotballaktivitet utøves av jenter og
gutter i et fellesskap i samme klubb.
Begge kjønn er i dag velkommen til kamp på stadion.
Ikledd klubbens farger følger de lojalt sine helter,
betaler sine billetter, bidrar med aktivitet og
underholdning i et inkluderende fellesskap.
Vi mener at de like selvfølgelig skal kunne bli aktive
medlemmer og utøve sin idrett i de samme klubber
på de samme arenaer!
”Laget kan organiseres med grupper og/eller avdelinger. Lagets årsmøte bestemmer opprettelse av grupper/avdelinger, og
hvordan disse skal organiseres og ledes. Dette vedtas i forbindelse med årlig behandling av idrettslagets organisasjonsplan, jf.
§ 12 pkt. 9.”
Frafallet er spesielt stort på jentesiden. Flere klubber
gir flere aktører og utviklingsarenaen vil bli større og
bedre.
NFF jobber i dag og har som en uttalt målsetting om
å øke andelen av jenter i norsk og internasjonal
fotball.
Dette må forstås slik at det er klubbens ”eiere” – altså medlemmene – som på årsmøtet (klubbens høyeste myndighet) bestemmer hvem idrettslaget/klubben skal gi et mosjons- og/eller konkurransetilbud til.
Det er Forbundsstyrets oppfatning at et pålegg om å gi fotballtilbud til begge kjønn, vil frata klubbens høyeste myndighet
retten til selv å bestemme hvem idrettslaget/klubben skal gi et fotballtilbud til. Et slikt pålegg vil antakelig også skape større
irritasjon enn det vil gagne formålet.
Tendensen de senere årene har gått i motsatt retning av det Lyngdal IL Fotball foreslår ved at en har sett en økende etablering
av rene fotballklubber for menn og for kvinner.
Forbundsstyret anbefaler at forslaget ikke blir vedtatt. Det bør vurderes om forslaget skal tas inn som en del av handlingsplanen.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget bryter med grunnleggende prinsipper i organisasjonen.
Forslaget er lovteknisk utilfredsstillende da brudd på forbudet ikke er regulert.
Vi tillater oss å sitere Per Ravn Omdals uttalelse til
A-magasinet 20.11.2009:
”I blant mye annet handler det om respekt og
likestilling.” Han påpeker at NFF internasjonalt alltid
stiller krav om at jentene skal slippe til.
La oss overføre disse ord til handling på vår egen
hjemlige arena.
Klubber som i dag ikke tilbyr fotball til både gutter og
jenter, gis en overgangstid på 2 år.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret ser gjerne at alle idrettslag/klubber som er medlemmer i NFF, gir fotballtilbud til begge kjønn, men tror ikke
det verken er formålstjenelig eller anledning for NFF til å ta inn et slikt pålegg i Loven eller reglementene. Antakelig vil det
være i strid med noen av de krav Norges Idrettsforbund (NIF) stiller til idrettslag/klubber i norsk idrett.
Alle idrettslag/klubber som ønsker å bli medlem i Norges Fotballforbund må først bli medlem i NIF. NIF stiller i denne
sammenheng flere krav som må oppfylles for å bli opptatt som medlem. Noen av kravene er at idrettslaget/klubben
- skal være selvstendig og frittstående med utelukkende personlige medlemmer,
- må forplikte seg til å overholde NIFs Lov,
- må ha en lov som er i samsvar med NIFs lovnorm. Klubbens lov skal godkjennes av styret i NIF.
12
13
FORSLAG 2: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I LOVEN § 6-1 (1)
(KONTROLLKOMITÉ OG REVISJON)
Dagens bestemmelse:
(1) Kontrollkomiteen består av leder
og tre medlemmer som velges av
forbundstinget for to år.
Forslag til ny tekst:
(1) Kontrollkomiteen består av leder
og tre medlemmer som velges av
forbundstinget for to fire år.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
14
Motivering:
Forbundsstyret foreslår at funksjonstiden for
Kontrollkomiteen utvides fra to til fire år for å sikre
kontinuitet og bedre grunnlag for å forankre
kompetanse og kunnskap i komiteen. Funksjonstid
på fire år vil samsvare med funksjonstiden i Domsog sanksjonsutvalget, Ankeutvalget, Klubblisensnemnda og Klagenemnda for klubblisens. Likelydende forslag er fremmet for Lovkomiteen. Leder og
ett medlem velges på ett ting, mens to øvrige
medlemmer velges på neste ting.
FORSLAG 3: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I LOVEN § 6-2 (1) (LOVKOMITÉ)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(1) Lovkomiteen består av leder,
nestleder og tre medlemmer. Alle
velges av forbundstinget for to år.
(1) Lovkomiteen består av leder,
nestleder og tre medlemmer. Alle
velges av forbundstinget for to fire
år.
Forbundsstyret foreslår at funksjonstiden for
Lovkomiteen utvides fra to til fire år for å sikre
kontinuitet og bedre grunnlag for å forankre kompetanse og kunnskap i komiteen. Funksjonstid på fire år
vil samsvare med funksjonstiden i Doms- og sanksjonsutvalget, Ankeutvalget, Klubblisensnemnda og
Klagenemnda for klubblisens. Likelydende forslag er
fremmet for Kontrollkomiteen.
Leder og to medlemmer velges på ett ting, mens to
øvrige medlemmer velges på neste ting.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
15
FORSLAG 4: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I LOVEN § 6-4 (1)
(DISIPLINÆRUTVALGET)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(1) Disiplinærutvalget består av
leder, nestleder og fem medlemmer.
Alle oppnevnes av Forbundsstyret
for to år. Leder og nestleder skal
være jurister.
(1) Disiplinærutvalget består av
leder, nestleder og fem medlemmer.
Leder og nestleder skal være
jurister og oppnevnes av forbundsstyret for to år. Øvrige fem medlemmer oppnevnes av Forbundsstyret
hvert år før sesongstart på
grunnlag av innstilling fra klubbene
som i kommende sesong spiller i 0.
og 1. divisjon menn og kvinner samt
i 2. divisjon menn. Minst to av
utvalgets medlemmer skal være
kvinner.
Da Disiplinærutvalget behandler disiplinærsaker i 0.
og 1. divisjon menn og kvinner samt i 2. divisjon
menn (jf. Kortreglementet § 5-1), er det naturlig
medlemmene rekrutteres fra disse klubbene.
(3) En person kan være medlem av
flere klubber, men bare representere én klubb på ting og i tillitsverv
i krets og forbund. Ingen kan være
spilleberettiget for mer enn en
klubb eller representere mer enn en
klubb som dommer. Tillitsvalgt
eller dommer kan ikke spille for
annen klubbs lag i en divisjon der
også den klubben man er tillitsvalgt
eller dommer for, har lag. Kretsen
kan gi dispensasjon fra begrensningen i tredje punktum for en sesong
av gangen. Selv om dispensasjon
gis, må registrering av spiller skje
på vanlig måte.
(3) En person kan være medlem av
flere klubber, men bare representere én klubb på ting og i tillitsverv
i krets og forbund. Ingen kan være
spilleberettiget for mer enn en
klubb eller representere mer enn en
klubb som dommer. Tillitsvalgt
eller dommer kan ikke spille for
annen klubbs lag i en divisjon der
også den klubben man er tillitsvalgt
eller dommer for, har lag. Kretsen
kan gi dispensasjon fra begrensningen i tredje punktum for en sesong
av gangen. Selv om dispensasjon
gis, må registrering av spiller skje
på vanlig måte. Kretsen kan for en
sesong av gangen gi dispensasjon
fra andre punktum slik at kvinner
kan spille på lag for menn på
samme alderstrinn i alle klasser i
inntil en annen klubb.
Hadeland KFK tok opp spørsmålet om adgang for
jenter til å spille på guttelag i brev til NFF i 2007.
Konkret gjaldt henvendelsen kretslagsspiller med
stort potensiale. Svaret fra NFF var at dette ikke lot
seg gjøre med dagens lovtekst for spiller, derimot for
dommer. (NFF 27.09.07 164951v1). Derimot kunne
det gjøres om Forbudstinget vedtok forslag om dette.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
16
FORSLAG 5: HADELAND KFKS FORSLAG TIL ENDRING I LOVEN § 8-11 (3)
(MEDLEMSKAP, STEMMERETT OG VALGBARHET I KLUBB)
NFF ønsker at jenter skal spille med jenter. Trening
sammen med gutter i annen klubb er tillatt i dag. For
de aller beste vil det også være en fordel utviklingsmessig å kunne ha adgang til å spille kamper sammen
med gutter på samme alderstrinn. Det er neppe
særlig behov for å argumentere nærmere for dette, se
heller bl.a. landslagstrenerne Roar Wold og Lena
Tyriberget «Et innblikk i landslagsskolen», som nå
ligger ute på NFFs nettside.
På kvinnesiden i norsk fotball har det blitt en del rene
kvinneklubber, som etter hvert spiller på høyere nivå
eller har noen særs gode jentespillere i aldersbestemte årsklasser. I slike klubber finns det ikke
guttelag, som jentene kan hospiteres til. Mange andre
steder vil i tillegg det beste tilbudet til svært gode
jenter være på et annet guttelag enn i egen klubb. For
norsk fotball er det viktig å gi en best mulig utviklingsarena for de beste jentene. Endringen vil
omfatte få spillere, som kretsene bør kjenne godt
gjennom sitt utviklingsarbeidet.
I kampreglementets § 2-2 (3) heter det at «Kvinner
kan delta på lag for menn i samtlige klasser», slik at
her trengs det ingen endring. I overgangsreglementets § 1-1, 2 pkt. heter det: «Ingen spiller kan i samme
tidsrom spille for to forskjellige klubber som er
tilsluttet samme eller forskjelle fotballforbund.
Forbundsstyret kan etter søknad dispensere fra dette
for yngre spillere.» Om vårt forslag vedtas bør det her
komme en henvisning til den nye (overordnede)
bestemmelsen i NFFs lov.
17
FORSLAG 6: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I LOVEN § 9-7 (1) (ADGANGSKORT)
Forbundsstyrets merknader:
Som medlem av UEFA og FIFA er NFF forpliktet til å følge disse organisasjonenes bestemmelser. Med ulike mellomrom krever
FIFA at de nasjonale forbunds lover oversettes og sendes inn for gjennomgang. Etter innsendelsen i 2006 mottok NFF våren
2007 brev fra FIFA hvor det ble stillet spørsmål ved om mange av bestemmelsene i NFFs Lov var i samsvar med FIFAs bestemmelser. I årene som er gått har det vært avholdt flere møter med UEFA og FIFA hvor enkeltbestemmelser i NFFs Lov har vært
tema. Disse møtene har ført til at Forbundstinget både i 2008 og 2010 vedtok flere endringer i NFFs Lov for å imøtekomme de
kravene UEFA og FIFA stilte. Hovedinntrykket NFF sitter igjen med etter nevnte møter med UEFA og FIFA, er at det er svært
lite rom for nasjonale særordninger.
Tillegget som Hadeland KFK foreslår tatt inn lovens § 8-11 (3), vil utvilsomt kun føre til nye runder med UEFA og FIFA fordi
tillegget er helt i strid med FIFAs bestemmelse om at ”A player may only be registered with one club at a time” jf FIFAs Regulations on the Status and Transfer of Players kap 5, § 2. FIFA krever at bl.a. nevnte bestemmelse skal tas inn i alle nasjonale
forbunds regelverk uten endring – jf NFFs overgangsregler § 1-1, andre ledd. I denne bestemmelsen er det åpnet for at Forbundsstyret etter søknad kan dispensere fra bestemmelsen for yngre spillere. Dispensasjonsordningen blir primært benyttet i
de tilfeller hvor barn pendler mellom foreldre som bor langt fra hverandre.
Forbundsstyret vil på det sterkeste anbefale at forslaget ikke blir vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er i strid med overordnede bestemmelser fra FIFA.
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(1) Forbundets adgangskort gir
gratis adgang til alle fotballkamper
arrangert av forbundet, krets eller
klubb. Kretsens kort gir gratis
adgang til kamper arrangert av
kretsen eller dens klubber.
Forbundsstyret og kretsstyret
bestemmer hvem som skal ha
henholdsvis forbundets og kretsens
adgangskort.
Kamparrangør kan sette en
bestillingsfrist på inntil tre dager
før kamper for at kortinnehavere
skal være garantert billetter.
Kamparrangør kan sette som vilkår
at billetter hentes senest en
halvtime før kampstart. Kortinnehavere har etter utløpet av fristene i
tredje og fjerde setning fortsatt
krav på billetter inntil billettene er
utsolgt.
(1) Forbundets adgangskort gir
gratis adgang til alle fotballkamper
arrangert av forbundet, krets eller
klubb. Kretsens kort gir gratis
adgang til kamper arrangert av
kretsen eller dens klubber.
Forbundsstyret og kretsstyret
bestemmer hvem som skal ha
henholdsvis forbundets og kretsens
adgangskort. Kamparrangør kan
sette en rimelig bestillingsfrist på
Bakgrunnen for forslaget er at det er svært uheldig at
NFF som regelgiver selv ikke følger dagens § 9-7 ved
bestilling av landskampbilletter. Det er videre
generelt problematisk at dagens bestemmelse legger
opp til en praksis som er svært vanskelig å etterleve
ved større arrangementer som er utsolgt lang tid i
forveien.
inntil tre dager før kamper for at
kortinnehavere skal være garantert
billetter. Kamparrangør skal tydelig
bekjentgjøre bestillingsfristen for
kortinnehavere og det skal gå minst
en uke fra bekjentgjørelsen til
bestillingsfristen utløper. Kamparrangør kan sette som vilkår at
billetter hentes senest en halvtime
før kampstart. Kortinnehavere har
etter utløpet av fristene i fjerde til
sjette tredje og fjerde setning
fortsatt krav på billetter inntil
billettene er utsolgt.
I dag har NFF følgende praksis/rutiner for bestilling
av landskamper: NFF frikortinnehaver registrerer sin
interesse for billetter (veldig tidlig) før sesongstart. 21
dager før kamp mottar de en e-post hvor de skal
bekrefte eller avkrefte billettene. Dette kan de gjøre
frem til 10 dager før kamp.
En slik praksis anses både hensiktsmessig og
fornuftig da den innebærer en fornuftig avveining av
hensynet til frikortinnehavere på den ene side og
hensynet til arrangørens behov for å vite hvor mange
billetter som kan selges til arrangementet på den
annen side.
Ovennevnte forslag til endringer i lovens § 9-7 vil
gjøre det mulig for NFF og klubbene å fortsette en
slik praksis.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
18
19
TEMA 2
– KAMPREGLEMENTET
FORSLAG 7: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-2 (1-a)
(ALDERSBESTEMMELSER)
FORSLAG 8: AKERSHUS FOTBALLKRETS’ FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET §§ 2-11
(DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG) OG 2-12 (DELTAKELSE PÅ LAG I KLASSENE
JUNIOR, GUTT, JENTE, SMÅGUTT OG SMÅJENTE)
FORSLAG 9: FLEKKERØY IL – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2 – 11 (3)
(DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG)
FORSLAG 10: FORBUNDSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 2-11 (6)
(DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG)
FORSLAG 11: IL HØDD FOTBALLS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET§ 2-13 (1)
(ANTALL INNBYTTERE)
FORSLAG 12:TROMS FOTBALLKRETS’ FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-13 (2)
(ANTALL INNBYTTERE)
FORSLAG 13: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 4-4 (REGIONSDOMMERE)
FORSLAG 14: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 5-3 (3)
(PLASSERING PÅ TABELLEN)
FORSLAG 15: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-5 (0. DIVISJON MENN)
FORSLAG 16: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-10 (1. DIVISJON KVINNER)
FORSLAG 17: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 5-14 (2)
(FELLESBESTEMMELSER OM OPP- OG NEDRYKK)
FORSLAG 18: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-14 (4)
(FELLESBESTEMMELSER OM OPP- OG NEDRYKK)
FORSLAG 19:SK BRANNS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 7-2 (2)
(NORGESMESTERSKAP MENN - KONKURRANSEREGLER)
FORSLAG 20: FK MJØLNER – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 7-2 (2)
(NM MENN - KONKURRANSEREGLER)
FORSLAG 21: HØNEFOSS SK – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 7-2 (2)
(NM MENN. KONKURRANSEREGLER)
FORSLAG 22: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 10-8 (3)
(TURNERINGSJURY)
FORSLAG 23:
20
HASUNDS HUND FK – TILLEGG I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1)
(SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER)
21
FORSLAG 7: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-2 (1) a)
og d) (ALDERSBESTEMMELSER)
FORSLAG 24:
HASUNDS HUND FK – TILLEGG I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1)
(SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER)
FORSLAG 25: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL TILLEGG I KAMPREGLEMENTET § 12-3
(UTSETTELSE SOM FØLGE AV STENGING AV BANER. AVBRUTT KAMP SOM FØLGE
AV VÆRFORHOLD) OG § 12-6 (NY KAMP ETTER UTSETTELSE)
FORSLAG 26:FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 14-5 (4)
(FRISTER)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
a) Senior: 2 x 45 minutter spilletid.
Spillere må ha fylt 15 år ved årets
begynnelse. Spillere må ha fylt 15 år
for å delta i 0. og 1. divisjon menn.
(…)
d) Junior menn/ Junior kvinner: 2
x 45 minutter spilletid. Spillere må
være under 19 år, men ha fylt 14 år
ved årets begynnelse.
a) Senior: 2 x 45 minutter spilletid.
Spillere må ha fylt 15 14 år ved årets
begynnelse. Spillere må ha fylt 15 år
for å delta i 0. og 1. divisjon menn.
(…)
d) Junior menn/ Junior kvinner: 2
x 45 minutter spilletid. Spillere må
være under 19 år, men ha fylt 14 13
år ved årets begynnelse.
Forbundstinget i 2010 vedtok to prøveordninger
gjeldende for sesongene 2010 og 2011 der aldersgrensen for deltagelse på seniorlag har blitt senket fra 15
til 14 år ved årets begynnelse, samt fra 14 til 13 år for
juniorlag. Lovforslaget innebærer at prøveordningen
innføres som en permanent ordning. Tilbakemeldinger fra klubber og kretser er forholdsvis entydig på at
ordningen bør videreføres permanent.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
22
23
FORSLAG 8: AKERSHUS FOTBALLKRETS’ FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET §§
2-11 (DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG) OG 2-12 (DELTAKELSE PÅ LAG I KLASSENE
JUNIOR, GUTT, JENTE, SMÅGUTT OG SMÅJENTE)
FORSLAG 9: FLEKKERØY IL – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2 – 11 (3)
(DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
§ 2 – 11 (1)(overskrift):
Deltagelse på lavere seniorlag
§ 2 – 11 (overskrift):
Deltakelse på lavere seniorlag fra
lag i TL til og med 4. div, menn og
TS og 1. div kvinner
Forslaget innebærer da at reglene blir like i aldersbestemt fotball og i lavere klasser i seniorfotballen.
Endringen har 3 klare fordeler:
(3)For andrelag til klubb i 0.
divisjon menn er følgende spillere
spilleberettiget i 2. divisjon:
3)For andrelag til klubb i o. divisjon
menn er følgende spillere spilleberettiget i 2. divisjon:
1)I dag må man forholde seg til 3 varianter på
overføring av spillere mellom lag: Senior med maks 3
innbyttere, senior med inntil 7 innbyttere og
aldersbestemt fotball. Med dette forslaget blir det kun
2 varianter.
- I partallsår: Spillere under 22 år
ved årets begynnelse.
- Spiller under 22 år ved årets
begynnelse.
- I oddetallsår: Spillere under 21 år
ved årets begynnelse.
Laget kan til enhver tid ha inntil tre
overårige spillere, profesjonelle
eller amatører, på banen samtidig.
Dette punktet i eksisterende kampreglement har sin
bakgrunn i et ønske om å følge UEFA definisjon av
U21 slik at man annethvert år får henholdsvis et U21
og»U22» lag.
UEFA`s definisjon gjelder turneringer som strekker
seg over 2 år. Vi ønsker en ny definisjon som er
enklere å forholde seg til og som avspeiler at en
fotballsesong i Norge følger kalenderår.
2) Gjør at klubber med lite spillere til 2. lag evt lavere
lag, har flere disponible spillere. Hvis 1. laget bruker
mindre enn 3 innbytter, f. eks en er det kun 9 spillere
som ikke kan brukes på 2. laget. Slik det er i dag er
det 11 spillere som ikke kan overføres, dvs de som
startet kampen.
Laget kan til enhver tid ha inntil tre
overårige spillere på banen
samtidig.
§ 2 – 12 (overskrift).
Deltakelse på lag i klassene junior,
gutt, jente, smågutt og småjente
§ 2 – 12 (overskrift):
Deltakelse på lag i klassene junior,
gutt, jente, smågutt og småjente
seniorlag 5. div menn og lavere, 2.
div kvinner og lavere, og i ungdomsfotballen
§ 2-12 (7):
For å være spilleberettiget for
andrelaget eller lavere rangert lag i
kvalifiseringskamp
for opp- og nedrykk mellom
divisjonene, må en spiller fra
høyere rangert lag ha spilt i minst
1/3 av det lavere rangerte lagets
kamper i den perioden spilleren har
vært spilleberettiget for klubben i
inneværende sesong.
3) På slutten av sesongen ser man stadig at 1. laget
bytter inn inntil 7 spillere i første stopp i spillet. På
den måten kan de bruke de 7 beste spillerne 2 ganger.
De spiller 89 minutter av 1. lags kampen, og 90
minutter av 2. laget kamp. Med den foreslåtte
ordningen er det kun 3 spillere som kan gjøre noe
tilsvarende.
Den nye regelen vil også harmonere bedre med
dagens § 2 – 11 (6), enn ordningen i dag gjør.
Reglene må også ses i sammenheng med § 2 – 13 (2),
som eventuelt må tilpasses. Bør det være opp til
krets?
Vi vil også presisere at om en spiller er profesjonell
eller amatør ikke er relevant i forhold til bakgrunnen
for forslaget som opprinnelig var tuftet på fair play og
utvikling av unge spillere.
Forbundsstyrets merknader:
Dagens regelverk følger ikke UEFAs definisjon av U21, og anses som utydelig med rom for misforståelser.
UEFAs definisjon er:
«Players are eligible to play in the 2011-13 UEFA European Under-21 Championship if they were born on or after 1 January
1990. Players who are eligible to take part at the start of the competition will be eligible until the end of the competition. The
national associations are responsible for the strict observation of this provision.»
Forbundsstyret anbefaler å vedta forslaget.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret er noe usikker på hvor stor utfordring dagens bestemmelse er. Innføring av en regel som innebærer et krav om
å ha spilt 1/3 av kampene for å være spilleberettiget for kvalifiseringskamper i barne- og ungdomsfotballen, kan medføre
administrative utfordringer. Forbundsstyret har registrert at dette fra tid til annen også har skapt utfordringer innen
toppfotballen.
Det anses heller ikke som ønskelig å operere med forskjellige regler for deltagelse innen seniorfotball utover det kretsen i dag
har myndighet til, slik forslaget legger opp til.
Forbundsstyret anbefaler ikke å vedta forslaget.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
24
25
FORSLAG 10: FORBUNDSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 2-11 (6)
(DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG)
FORSLAG 11: IL HØDD FOTBALLS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-13 (1)
(ANTALL INNBYTTERE)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(6) Fra det lavest rangerte elleverlaget til et sjuerlag kan det
overføres inntil to spillere. Fra det
lavest rangerte ellever- eller
sjuerlaget til et femmerlag kan det
overføres inntil en spiller.
(6) Fra det lavest rangerte elleverlaget til et sjuerlag kan det totalt
overføres inntil to spillere fram til
elleverlagets neste obligatoriske
kamp. Fra det lavest rangerte
ellever- eller sjuerlaget til et
femmerlag kan det overføres inntil
én spiller fram til ellever- eller
sjuerlagets neste obligatoriske
kamp.
Forbundsstyret foreslår en presisering av det
maksimale antall spillere som kan overføres fra
elleverlag til sjuerlag.
(1) Lag som deltar i 0. – 3. divisjon
menn og 0. og 1. divisjon kvinner
samt NM senior kan benytte inntil
tre innbyttere. Spillere som er
byttet ut, kan ikke settes
inn igjen.
(1) Lag som deltar i 0. – 3. og 1.
divisjon menn og 0. og 1. divisjon
kvinner samt NM
senior kan benytte inntil tre fire
innbyttere hvorav én av innbytterne
må være keeper. Lag som deltar i 2.
divisjon menn kan benytte inntil
fem innbyttere hvorav én av
innbytterne må være keeper. Lag
som deltar i 3. divisjon menn kan
benytte inntil seks innbyttere
hvorav én av innbytterne må være
keeper. Spillere som er byttet ut,
kan ikke settes inn igjen.
Det bør være mulig å bruke min. 5 innbyttere i 3.
divisjon, og min. 4 innbyttere i 2. divisjon. Argument
for dette: spillerutvikling, lettere å slippe yngre til,
spillere slipper å alltid bli sittende på benken, flere får
spilletid. I tillegg er det viktig for reservekeeper, som
ofte blir sittende, kamp etter kamp. Fotballen vil jo ha
med flest mulig, lengst mulig og at de skal bli best
mulig!
Innbytte TL/AL – 3 innbyttere av utespillere +
keeper. Viktig for keeperutviklingen at vi legger til
rette for å skaffe de unge reservekeeperne erfaring.
Dog uten at det går på bekostning av utespillere.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
Dette er i dagens reglement presisert for aldersbestemt fotball, jf. Kampreglementet § 2-12 (4), men ikke
for seniorfotball. Tilsvarende presisering foreslås for
overføring til femmerlag.
Forbundsstyrets merknader:
I 2002 vedtok Forbundstinget et tilsvarende forslag som ble praktisert i 2002 og 2003. Når Forbundstinget i 2004 vedtok å
endre bestemmelsen var det på bakgrunn av at bestemmelsen både var blitt tolket og praktisert på ulike måter som ikke var i
henhold til intensjonen og at lagene i svært liten grad benyttet muligheten til å gi reservekeeper den matchtreningen som
intensjonen med bestemmelsen var.
Til Forbundstinget i 2006 ble det igjen fremmet forslag om at en i alle cup- og seriekamper kunne bytte ut keeper uten at det
skulle gå utover kvoten på antall innbyttere. Forslaget fikk 59 stemmer og falt.
Forbundsstyret har ikke mottatt signaler som tyder på at det er ønske om å gjeninnføre en ordning som et enstemmig
Forbundsting har vedtatt å gå bort fra og anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
26
27
FORSLAG 12: TROMS FOTBALLKRETS’ FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-13
(2) (ANTALL INNBYTTERE)
Dagens bestemmelse:
(2) Lag i 4. divisjon menn og 2.
divisjon kvinner kan benytte inntil
tre innbyttere, men den enkelte
krets kan vedta at inntil sju
innbyttere kan benyttes. Dersom
lag fra flere kretser deltar i samme
divisjon, må alle de involverte
kretser samtykke for at unntak skal
gjelde. Unntak kan ikke gis med
virkning for kvalifiseringskamper
for opprykk til 3. divisjon menn og
1. divisjon kvinner. Spillere som er
byttet ut, kan uansett ikke settes
inn igjen.
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(2) Lag i 4. divisjon menn og 2.
divisjon kvinner kan benytte inntil
tre innbyttere, men den enkelte
krets kan vedta at inntil sju
innbyttere kan benyttes, samt at
spillere som er byttet ut, kan settes
inn igjen. Dersom lag fra flere
kretser deltar i samme divisjon, må
alle de involverte kretser samtykke
for at unntak skal gjelde. Unntak
kan ikke gis med virkning for
kvalifiseringskamper for opprykk
til 3. divisjon menn og 1. divisjon
kvinner. Spillere som er byttet ut,
I forkant av fotballsesongen 2011 gjorde Forbundsstyret et vedtak om endring i ordlyden i Kampreglementets § 2-13 (2), som fratok fotballkretsene
muligheten til å praktisere den ordningen som vi nå
foreslår at det igjen åpnes for.
kan uansett ikke settes inn igjen.
På dette nivået mener vi at det bør kunne vedtas de
samme reglene for innbytte i kampene, som det som
er gjeldende for lavere divisjoner og aldersbestemte
klasser.
FORSLAG 13: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 4-4
Dagens bestemmelse:
(3) Ingen
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(3) For å bli oppnevnt som
Regionsdommer, må man ha fylt 18
år og ennå ikke fylt 50 år ved
kalenderårets begynnelse og ha
bestått teoretiske og fysiske tester
fastsatt av forbundsstyret.
Forbundsstyret fremmer dette forslaget for å
harmonisere aldersgrensene med det nivået som er
for toppdommere.
Det har også vært håndhevet på denne måten til nå.
I vår krets har vi i flere år vedtatt at det i 4. divisjon
menn og 2. divisjon kvinner skal kunne settes inn
igjen spillere som er byttet ut.
Endringen som ble gjort i forkant av sesongen 2011
har avstedkommet reaksjoner fra klubber med lag på
disse divisjonsnivåene.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
Situasjonen er gjerne ikke at lagene har sju innbyttere tilgjengelig til en kamp, men at de bare har 1-3
innbyttere. Da er det å foretrekke at spillere kan
byttes ut og inn. I de årene vi har praktisert denne
bestemmelsen i 4. divisjon menn og 2.divisjon
kvinner, har vi ikke registrert vesentlige negative
reaksjoner på dette, og mener at det kan være
fornuftig å gjeninnføre muligheten.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret støtter forslaget, og viser til kretsens motivering.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
28
29
FORSLAG 14: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 5-3 (3)
(PLASSERING PÅ TABELLEN)
FORSLAG 15: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 5-5
(0. DIVISJON MENN) OG § 5-6 (1. DIVISJON MENN)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(3) Står to eller flere lag fortsatt likt
etter at antall oppmøter er tatt i
betraktning, går det lag foran som
har best målforskjell. Har noen av
lagene fått registrert 3-0 etter §§
13-2, 13-6 eller 14-10, skal resultatene mot de motstandere det gjelder
regnes for 3-0 også for de øvrige lag
som står likt.
(3) Står to eller flere lag fortsatt likt
etter at antall oppmøter er tatt i
betraktning, går det lag foran som
har best målforskjell. Har noen av
lagene fått registrert 3-0 etter §§
13-2, 13-6 eller 14-10, skal resultatene mot de motstandere det gjelder
regnes for 3-0 i tilsvarende kamper
også for de øvrige lag som står likt.
Forbundsstyret har registrert at det har vært ulik
tolkning av bestemmelsen. Forbundsstyret foreslår
derfor en presisering som er i samsvar med årelang
praksis.
§ 5-5 0. DIVISJON MENN
(2) Vinneren av divisjonen er årets
seriemester. Lag nr 15 og 16 rykker
ned i 1. divisjon.
§ 5-5 0. DIVISJON MENN
(2) Vinneren av divisjonen er årets
seriemester. Lag nr. 14 spiller
kvalifiseringskamp, hjemme og
borte etter trekning, mot det
seirende laget i kvalifiseringen etter
§ 5-6 (2) fjerde setning om plass i 0.
divisjon neste sesong. Forbundsstyret kan vedta å erstatte hjemme/
bortekampene med én kamp på
nøytral bane, dersom det av helt
spesielle hensyn er nødvendig. Lag
nr. 15 og 16 rykker ned i 1. divisjon.
Forslaget fremmes av Forbundsstyret etter innstilling fra Seriekomiteen for menn. Forslaget innebærer
at det innføres kvalifiseringskamper med virkning
fra høsten 2012.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
§ 5-6 1. DIVISJON MENN
(2) Lag nr 1 og 2 rykker opp i 0.
divisjon. Lag nr 13-16 rykker ned i
2. divisjon.
§ 5-6 1. DIVISJON MENN
(2) Lag nr 1 og 2 rykker opp i 0.
divisjon. Lag nr. 3 spiller kvalifiseringskamp hjemme mot lag nr. 6.
Lag nr. 4 spiller kvalifiseringskamp
hjemme mot lag nr. 5. Vinner av
kamp mellom lag nr. 3 og 6 spiller
kvalifiseringskamp hjemme mot
vinner av kamp mellom lag nr 4 og
5. Vinneren spiller kvalifiseringskamper, hjemme og borte etter
trekning mot lag nr. 14 i 0. divisjon
om plass i 0. divisjon neste sesong.
Forbundsstyret kan vedta å erstatte
hjemme/bortekampene med én
kamp på nøytral bane, dersom det
av helt spesielle hensyn er nødvendig. Lag nr. 13-16 rykker ned i 2.
divisjon.
Forbundstinget i 2008 vedtok en kvalifiseringsordning mellom de to divisjonene. Denne ordningen ble
fjernet ved en midlertidig lovendring foran 2011sesongen.
Forbundsstyret foreslår å gjeninnføre en kvalifiseringsordning for å gi flere lag i 1. divisjon mulighet til
å konkurrere om opprykk til 0. divisjon. Den foreslåtte
ordningen vil gi flere viktige kamper for lagene i 1.
divisjon gjennom sesongen i og med at lagene på
plass nr 3, 4, 5 og 6 i 1. divisjon vil ha mulighet til å
kvalifisere seg for opprykk. Forbundsstyret håper
dette kan bidra til en ytterligere utvikling for både
klubber og spillere.
Den foreslåtte endringen er dermed noe annerledes
enn den som Forbundstinget vedtok i 2008.
Kamp 1: Lag nr 3 i 1. divisjon spiller hjemme mot lag
nr 6 i 1. divisjon.
Kamp 2: Lag nr 4 i 1. divisjon spiller hjemme mot lag
nr 5 i 1. divisjon.
Kamp 3: Vinner av kamp 1 spiller hjemme mot vinner
i kamp 2.
Kamp 4: Lag nr 14 i 0. divisjon spiller hjemme og
borte etter trekning mot vinner i kamp 3 om den
ledige plassen i 0. divisjon.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
30
31
FORSLAG 16: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 5-9
(0. DIVISJON KVINNER) OG § 5-10 (1. DIVISJON KVINNER)
FORSLAG 17: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTETS § 5-14 (2)
(FELLESBESTEMMELSER OM OPP- OG NEDRYKK)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
§ 5-9 0. DIVISJON KVINNER
(1) 0. divisjon kvinner består av 12
lag i én avdeling. Forbundsstyret
bestemmer hvert år divisjonens
navn. Klubbene må ha forbundsstyrets godkjennelse gjennom
lisens som profesjonell klubb, jfr.
lovens § 8-8. En klubb som ikke
meddeles lisens, gis anledning til å
delta i 1. divisjon. Vinneren er årets
seriemester.
De 2 dårligst plasserte lagene
rykker ned i 1. divisjon.
5-9 0. DIVISJON KVINNER
(1) 0. divisjon kvinner består av 12
lag i én avdeling. Forbundsstyret
bestemmer hvert år divisjonens
navn. Klubbene må ha forbundsstyrets godkjennelse gjennom lisens
som profesjonell klubb, jfr. lovens §
8-8. En klubb som ikke meddeles
lisens, gis anledning til å delta i 1.
divisjon.
(2) Vinneren er årets seriemester.
Lag nr. 11 spiller kvalifiseringskamp, hjemme og borte etter
trekning, mot lag nr. 2 i 1. divisjon
om plass i 0. divisjon neste sesong.
Lag nr. 12 rykker ned i 1. divisjon.
Forslaget fremmes av Forbundsstyret etter innstilling fra Seriekomiteen for kvinner. Forslaget
innebærer at det innføres kvalifiseringskamper med
virkning fra høsten 2012 for de lagene som ender som
nummer 11 i 0. divisjon, og som nummer 2 i 1.
divisjon om én plass i neste sesongs 0.divisjon.
(2) Antallet lag som rykker ned kan
bli lavere enn det som ble fastsatt
før sesongstart som følge av at
færre lag enn forventet rykker ned
fra høyere divisjon, at lag trekker
seg eller av andre grunner.
(2) Antallet lag som rykker ned kan
bli høyere eller lavere enn det som
ble fastsatt før sesongstart som
følge av at flere eller færre lag enn
forventet rykker ned fra høyere
divisjon, at lag trekker seg eller av
andre grunner.
Forbundsstyret foreslår en presisering av at antall lag
som rykker ned også kan bli høyere enn det som ble
fastsatt før sesongstart.
§ 5-10 1. DIVISJON KVINNER
(2) Lag nr. 1 og 2 rykker opp i 0.
divisjon. Lag nr. 11 og 12 rykker ned
i 2. divisjon.
§ 5-10 1. DIVISJON KVINNER
(2) Lag nr 1 rykker opp i 0.
divisjon. Lag nr. 2 spiller kvalifiseringskamp, hjemme og borte etter
trekning, mot lag nr. 11 i 0. divisjon
om plass i 0. divisjon neste sesong.
Lag nr 11 og 12 rykker ned i 2.
divisjon.
Forbundsstyret mener endringen vil føre til større
stabilitet i 0. divisjon og at en med større sikkerhet
kan si at de 12 beste lagene spiller i 0. divisjon.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
32
33
FORSLAG 18: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-14 (4)
(FELLESBESTEMMELSER OM OPP- OG NEDRYKK)
FORSLAG 19: SK BRANNS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 7-2 (2)
(NORGESMESTERSKAP MENN - KONKURRANSEREGLER)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(4) Der hvor det etter (3) blir
plasser tilgjengelige til lag som etter
det som ble fastsatt før sesongstart
egentlig skulle rykket ned, og det er
flere avdelinger innenfor divisjonen, skal lagene rangeres etter
plassering på tabellen. Er plasseringen lik, rangeres lagene etter det
antall poeng de oppnådde per spilte
kamp. Står lagene fortsatt likt,
gjelder bestemmelsene i § 5-3
(2)-(6) tilsvarende, men slik at
målforskjell og antall scorede mål
deles på antall spilte kamper.
Tilsvarende gjelder der opprykkseller nedrykksplasser skal fordeles
på lag fra forskjellige avdelinger.
(4) Der hvor det etter anvendelse av
(3) blir plasser tilgjengelige til lag
som etter det som ble fastsatt før
sesongstart egentlig skulle rykket
ned, og det er flere avdelinger
innenfor divisjonen, skal lagene
rangeres etter plassering på
tabellen som følger:
a) Der det er samme antall lag i alle
avdelinger, rangeres lagene etter
plassering på tabellen. Er plasseringen lik, rangeres lagene etter det
antall poeng de oppnådde per spilte
kamp. Står lagene fortsatt likt,
gjelder bestemmelsene i § 5-3
(2)-(6).
b) Der det ikke er samme antall lag i
alle avdelinger, rangeres lagene
etter antall poeng per spilte kamp.
Står lagene fortsatt likt, gjelder
bestemmelsene i § 5-3 (2)-(6)
tilsvarende, men slik at målforskjell
og antall scorede mål deles på
antall spilte kamper.
Reglene i bokstav a og b ovenfor
gjelder tilsvarende Tilsvarende
gjelder der opprykks- eller
nedrykksplasser skal fordeles på lag
fra forskjellige avdelinger.
Bakgrunnen for forslaget er at dagens bestemmelse i
praksis har skapt enkelte uklarheter om hvilke
løsninger som skal ligge til grunn ved fordelingen av
ledige plasser og opp- og nedrykksplasser. Dette
gjelder særlig i de situasjoner der man har flere
avdelinger innenfor samme divisjon og disse er satt
sammen med ulikt antall lag.
(2) Til og med 3. runde fastsetter
forbundsstyret kampene under
hensyn bl.a. til geografi og
økonomi. Lag fra 0. divisjon spiller
bortekamp i 1. og 2. runde og lag fra
1. divisjon spiller bortekamp i 1.
runde dersom ikke sterke geografiske, tekniske eller økonomiske
grunner tilsier noe annet. Fra og
med 4. runde fastsettes kampene
ved loddtrekning. I 4. og 5. runde
avgjør forbundsstyret hvilke lag
som skal ha hjemmebane. I
semifinalen får først uttrukne lag
hjemmebane.
(2) Til og med 3. runde fastsetter
forbundsstyret kampene under
hensyn bl.a. til geografi og
økonomi. Lag fra 0. divisjon spiller
bortekamp i 1. og 2. runde og lag fra
1. divisjon spiller bortekamp i 1.
runde dersom ikke sterke geografiske, tekniske eller økonomiske
grunner tilsier noe annet. Fra og
med 4. runde fastsettes kampene
ved loddtrekning. I 4., og 5. og 6.
runde avgjør forbundsstyret
hvilke lag som skal ha hjemmebane.
I semifinalen får først uttrukne lag
hjemmebane.
I årets NM får Aalesund hjemmekamp i 4,5 og 6
runde. Det gir en sportslig og økonomisk fordel
(jamfør 7-4-2 hvor hjemmelaget får 85% av inntektene) som ikke kan være intensjonen bak vedtaket.
Dersom forbundsstyret også fastsetter hjemmebane i
6 runde så vil vi få en mer rettferdig fordeling både
sportslig og økonomisk.
For å unngå uklarheter og avskjære tolkingstvil
foreslår Forbundsstyret at man regulerer denne
problemstillingen direkte i bestemmelsene. Reguleringen er i samsvar med årelang praksis.
Forbundsstyrets merknader:
Forslaget innebærer at Forbundsstyret fastsetter hvilke lag som skal spille på hjemmebane i semifinalen i NM. Dagens ordning
innebærer at først trukne lag får hjemmebane. Forbundsstyret er av den oppfatning at forslaget vil kunne bidra til at Norgesmesterskapet gjennomføres på en mer rettferdig måte både sportslig og økonomisk.
Forbundsstyret støtter forslaget.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
34
35
FORSLAG 20: FK MJØLNER – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 7-2 (2)
(NM MENN - KONKURRANSEREGLER)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(2) Til og med 3. runde fastsetter
forbundsstyret kampene under
hensyn bl.a. til geografi og
økonomi. Lag fra 0. divisjon spiller
bortekamp i 1. og 2. runde og lag fra
1. divisjon spiller bortekamp i 1.
runde dersom ikke sterke geografiske, tekniske eller økonomiske
grunner tilsier noe annet. Fra og
med 4. runde fastsettes kampene
ved loddtrekning. I 4. og 5. runde
avgjør forbundsstyret hvilke lag
som skal ha hjemmebane. I
semifinalen får først uttrukne lag
hjemmebane.
(2) Til og med 3. runde fastsetter
forbundsstyret kampene under
hensyn bl.a. til geografi og
økonomi. Lag fra 0. divisjon spiller
bortekamp i 1., 2. og 3. runde og lag
fra 1. divisjon spiller bortekamp i 1.
runde dersom ikke sterke geografiske, tekniske eller økonomiske
grunner tilsier noe annet. Fra og
med 4. runde fastsettes kampene
ved loddtrekning. I 4. og 5. runde
avgjør forbundsstyret hvilke lag
som skal ha hjemmebane. I
semifinalen får først uttrukne lag
hjemmebane.
NM-cupen er en fotballfest – spesielt i de første og
siste rundene.
(2) Til og med 3. runde fastsetter
Forbundsstyret kampene under
hensyn bl.a. til geografi og
økonomi. Lag fra 0. divisjon spiller
bortekamp i 1. og 2. runde og lag fra
1. divisjon spiller bortekamp i 1.
runde dersom ikke sterke geografiske, tekniske eller økonomiske
grunner tilsier noe annet. Fra og
med 4. runde fastsettes kampene
ved loddtrekning. I 4. og 5. runde
avgjør Forbundsstyret hvilke lag
som skal ha hjemmebane. I
semifinalen får først uttrukne lag
hjemmebane.
(2) Til og med 2. runde fastsetter
forbundsstyret kampene under
hensyn bl.a. til geografi og
økonomi. Lag fra 0. divisjon spiller
bortekamp i 1. og 2. runde og lag fra
1. divisjon spiller bortekamp i 1.
runde dersom ikke sterke geografiske, tekniske eller økonomiske
grunner tilsier noe annet. Fra og
med 3. runde fastsettes kampene
ved loddtrekning. I 3. og 4. runde
avgjør forbundsstyret hvilke lag
som skal ha hjemmebane. I
kvartfinalen og semifinalen får
først uttrukne lag hjemmebane.
Vårt forslag innebærer to endringer:
1. Man begynner med trekning allerede i 3. runde.
2. Man begynner med at først uttrukne lag får
hjemmebane allerede i kvartfinalen.
I utgangspunktet er vi tilhenger av den engelske
cupmodellen der man begynner med trekning i 3.
runde og det først uttrukne laget får hjemmebane.
Dette lever opp til uttrykket «cup er cup», og at man i
tillegg til å prestere rent sportslig også til en viss grad
må/bør ha litt flaks med trekningene for å gå helt til
topps i cupen. Det er et slikt prinsipp som øker
muligheten for «cupaskeladder» og gir cupen sjarm.
Når vi nøyer oss med å foreslå at først uttrukne lag
får hjemmebane først i kvartfinalen er det fordi vi
føler at Tinget vil kunne oppleve at en overgang til
denne ordningen allerede fra 3. runde blir litt for
«brutal». Men at vi utvider dette med hjemmebane
fra å gjelde bare for semifinalen til også å gjelde for
kvartfinalen mener vi bør være greit.
Når det gjelder vårt forslag om å innføre trekning
allerede i 3. runde, og ikke i 4. runde som gjelder
med nåværende ordning, skyldes dette NFF›s praksis
for oppsetting av motstandere i 3. runde. Av en eller
annen uforståelig grunn har NFF lagt seg på en linje
der det er om å gjøre å gjøre det lettest mulig for
lagene i Tippeligaen å komme seg til 4. runde. I
oppsettet for 3. runde i 2011 fikk de 15 gjenværende
tippeligaklubbene møte lag fra 1. divisjon eller 2.
divisjon. Det var med andre ord ikke et eneste
innbyrdes tippeliga-oppgjør i 3. runde. Og verst, alle
de gjenværende 6 klubbene fra 2. divisjon ble satt
opp mot tippeligaklubber. På papiret var dette
håpløse oppgaver for 2. divisjonsklubbene, noe det
også viste seg å være i praksis. Alle de 6 klubbene ble
slått ut. Hvorfor i all verden kunne ikke i hvert fall
noen av 2. divisjonsklubbene få møte hverandre eller
en klubb fra 1. divisjon?
Vi mener at NFF’s oppsett for 3. runde 2011 var et
grovt brudd på grunnprinsippet i all idrett: Fair Play! I
idrett skal alle i utgangspunktet ha de samme
mulighetene. Det fikk ikke 2. divisjonsklubbene når
NFF med fullt overlegg satte dem opp mot Brann,
Fredrikstad, Molde, Rosenborg, Sarpsborg 08 og
Start, istedenfor mot hverandre eller mot f.eks.
Mjøndalen, Randaberg eller Sandnes Ulf fra 1.
divisjon. Den eneste måten å sikre seg mot slikt unfair
play er at vi innfører trekning allerede fra 3. runde.
For å forsterke denne situasjonen for de 3 første
runder, foreslår vi at Tippeligalagene spiller borte de
3 første rundene. Dette er stimulerende for NMcupen, og bidrar til å skape fotballfest flere steder
over flere runder.
Forbundsstyrets merknader:
Forslaget vil kunne få negative konsekvenser da en risikerer at lag går gjennom turneringen uten å spille hjemmekamp (stor
sannsynlighet for at lag fra 0. divisjon trekkes sammen i 4 og 5 runde), noe som vil oppfattes som lite rettferdig, jf. forslag fra
SK Brann om endring av samme regel.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
36
FORSLAG 21: HØNEFOSS SK – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 7-2 (2)
(NM MENN. KONKURRANSEREGLER)
37
FORSLAG 22: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 10-8 (3)
(TURNERINGSJURY)
Forbundsstyrets merknader:
Dagens ordning der Forbundsstyret fastsetter kampene til og med 3. runde er begrunnet med hensynet til klubbenes økonomi.
Loddtrekning fra 3. runde vil kunne medføre lange reiseavstander og en økonomisk ulempe for flere lag.
Også med dette forslaget risikerer en at lag går gjennom turneringen uten å spille hjemmekamp, noe som vil oppfattes som lite
rettferdig, jf. forslag fra SK Brann om endring av samme regel.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(3) Juryen kan ilegge følgende
sanksjoner:
a) Irettesettelse.
b) Karantene for spiller, trener eller
leder i inntil tre kamper.
c) Tap av kamp i turneringen som
laget har vunnet eller spilt uavgjort.
Motstander tilkjennes tre poeng.
Kampresultatet settes til 3-0.
d) Utelukkelse av lag fra turneringen
(3) Juryen kan ilegge følgende
sanksjoner:
a) Irettesettelse.
b) Karantene for spiller, trener eller
leder i inntil tre kamper.
c) Tap av kamp i turneringen som
laget har vunnet eller spilt uavgjort.
Motstander tilkjennes tre poeng.
Kampresultatet settes til 3-0.
d) Utelukkelse av lag fra turneringen
e) Bøter med inntil kr 2.000,- for
lag.
Turneringsarrangører har uttrykt frustrasjon over å
ikke kunne ilegge bøter til lag, der dette har vært
hensiktsmessig, og andre typer sanksjoner ikke har
vært passende, spesielt i tilfeller der laget som skal
sanksjoneres er slått ut av turneringen. Forslaget
åpner for å kunne ilegge mindre bøter der turneringsjuryen anser dette som passende.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
38
39
FORSLAG 23: HASUNDS HUND FK – TILLEGG I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1)
(SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Forbundsstyrets merknader:
(1) Forbundsstyret kunngjør senest
1. mars spilleplan for sesongen for
seriespillet i de divisjoner det
administrerer. Spilleplanen skal
angi tid, sted og bane for alle
ordinære serierunder. Alle kamper i
de to siste serierundene skal spilles
på samme tidspunkt.
(1) Forbundsstyret kunngjør senest
1. mars spilleplan for sesongen for
seriespillet i de divisjoner det
administrerer. Spilleplanen skal
angi tid, sted og bane for alle
ordinære serierunder. Alle kamper i
de to siste serierundene skal spilles
på samme tidspunkt.
Flytting av kamper med kort varsel skaper problemer
for mange i fotballfamilien, mens forutsigbarhet i
kamptidspunkter gjør det mulig for de forskjellige
aktørene i fotballen å planlegge sitt fotballengasjement.
Publikum kommer fra fjern og nær og bruker mye av
sin tid på å få sett favorittlaget. Reiseplaner og
avtaler med familie og arbeidsgiver må for mange til
for å kunne se laget sitt live. Når kampene flyttes på
kort varsel, blir det ofte vanskelig å få gjort om på
planene.
Arrangørene er ofte helt avhengig av grunnfjellet i
norsk fotball, dugnadsgjengen. Også disse setter av
tid til å arbeide under kamp, og vi ser at det for
mange er vanskelig å få dugnadslistene til å gå opp
når kamper flyttes på kort varsel. I mange tilfeller er
det breddeklubbene som gjør dugnadsjobb for
toppklubben i sitt distrikt. Sen flytting av kamper
skaper derfor også problemer for breddeklubbene,
som får viktige inntekter gjennom dette arbeidet.
Samarbeidet mellom topp og bredde har dessuten en
svært viktig egenverdi som det er viktig å legge til
rette for også videre.
Klubbenes samarbeidspartnere har mange plasser
gitt uttrykk for at det er vanskelig å fylle sponsorplassene når kamper flyttes på kort varsel. I mange
klubber brukes sponsor-områdene aktivt som arena
for nettverksbygging. Forutsigbarhet er dermed en
viktig del av klubbens sponsorprodukt.
For de aktive spillerne og ledere er forutsigbarhet om
kamptidspunkt viktig for å få hverdagen til å gå i hop.
Enten der er forholdet til familien eller arbeidsgiver
det gjelder, er det lettere å få aksept for tidsbruken
når rammene settes god tid i forveien.
Det er ikke ofte at kamper flyttes på kort varsel. Når
det likevel skjer, skaper det store problemer for alle
involverte og usikkerhet om dette vil skje også i andre
kamper. Ved å forankre dette i regelverket, gjør man
at alle kan være sikre på at omberamminger kun
skjer i helt spesielle tilfeller og at sen omberamming
av en kamp ikke gir en dominoeffekt der også andre
kamper flyttes.
Norges Fotballforbund har inngått medieavtaler som regulerer adgangen til å omberamme kamper. Medieavtalene er helt
sentrale for norsk fotballs økonomi. Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære et brudd på Norges Fotballforbunds
avtaleforpliktelser.
Endelig beramming av kamper i de
divisjoner som administreres av
forbundsstyret skal skje senest 6
uker før serierunden avvikles.
Kamper kan kun omberammes
etter denne fristen i henhold til
kampreglementets § 12-3, 12-4 og
12-5 eller der det kreves av
overordnet myndighet.
40
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
41
FORSLAG 24: HASUNDS HUND FK – TILLEGG I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1)
(SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER)
FORSLAG 25: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL TILLEGG I KAMPREGLEMENTET § 12-3
(UTSETTELSE SOM FØLGE AV STENGING AV BANER. AVBRUTT KAMP SOM FØLGE AV
VÆRFORHOLD) OG § 12-6 (NY KAMP ETTER UTSETTELSE)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(1) Forbundsstyret kunngjør senest
1. mars spilleplan for sesongen for
seriespillet i de divisjoner det
administrerer. Spilleplanen skal
angi tid, sted og bane for alle
ordinære serierunder. Alle kamper i
de to siste serierundene skal spilles
på samme tidspunkt.
(1) Forbundsstyret kunngjør senest 1.
mars spilleplan for sesongen for
seriespillet i de divisjoner det administrerer. Spilleplanen skal angi tid, sted
og bane for alle ordinære serierunder.
Alle kamper i de to siste serierundene
skal spilles på samme tidspunkt.
De ordinære rundene i Tippeligaen var forrige
sesong spredd over fire kampdager. Samtidig ser vi
at tilskuersnittet har blitt redusert med 23 %
sammenlignet med toppåret 2007. I følge Sponsor
Insights publikumsundersøkelse er forutsigbarhet
vedrørende kampdag og –tidspunkt den viktigste
enkeltfaktoren som påvirker om man velger å gå
på kamp eller ikke. Altså kan vi se en sammenheng mellom den økte spredningen og uforutsigbarheten i kampoppsettet og nedgangen i
publikumstall.
SK Branns egen publikumsundersøkelse viser at
søndag kl 18.00 er det foretrukne kamptidspunktet for flertallet. De siste årene er det for enkelte
klubber kun unntaksvis at kampene går som en
del av hovedrunden på dette tidspunktet.
Kampene på hverdager gjør det også vanskelig for
mange rent fysisk å komme seg på kamp.
Denne undersøkelsen viser også at stemningen på
stadion er en svært viktig faktor for om man velger
å gå på kamp eller ikke. Det er derfor vår mening
at norsk fotball er inne i en negativ spiral, hvor
manglende forutsigbarhet og kamper på hverdager
skaper nedgang i publikumstall, som i neste
omgang skaper dårligere stemning og et mindre
attraktivt tilbud for publikum. Halvfulle tribuner
er også et dårlig medieprodukt.
Norsk Toppfotball har varslet at antall kampdager
nå skal reduseres til tre. Det er et fremskritt. Vi
mener likevel det er nødvendig å nedfelle
prinsippet i kampreglementet for å sikre større
grad av forutsigbarhet rundt dette. Eksperimentet
med fire kampdager har revet ned det som er
bygget opp gjennom mange år, og det er viktig for
norsk fotball å hindre at det skjer igjen.
§ 12-3 UTSETTELSE SOM FØLGE
AV STENGING AV BANER.
AVBRUTT KAMP SOM FØLGE AV
VÆRFORHOLD.
(6) (Ingen)
§ 12-3 UTSETTELSE OG AVBRYTELSE
AV KAMPER SOM FØLGE AV
STENGING AV BANER, SIKKERHETSMESSIGE FORHOLD MV.
AVBRUTT KAMP SOM FØLGE AV
VÆRFORHOLD.
(6) Dommeren kan i alle divisjoner og
aldersklasser utsette eller avbryte en
kamp der sikkerhetsmessige årsaker
nødvendiggjør dette.
Dagens regelverk har ingen åpning for å avbryte en
kamp som følge av sikkerhetsmessige årsaker som
er innenfor lagenes kontroll. Nasjonalt og
internasjonalt har det vært tilfeller der dommeren
har ansett det som nødvendig å avbryte en kamp
som følge av bråk mellom supportere, bruk av
pyroteknikk, og angrep/trusler fra publikum/
spillere mot dommere og motstanderens spillere.
Etter dagens regelverk skal disse kampene spilles
på nytt, noe som kan oppfattes urimelig, spesielt i
de tilfeller der det er laget som ligger under som er
årsaken til at kampen må avbrytes.
Endelig beramming av kamper i de
divisjoner som administreres av
forbundsstyret skal skje senest 6 uker
før serierunden avvikles. Kamper kan
kun omberammes etter denne fristen i
henhold til kampreglementets § 12-3,
12-4 og 12-5 eller der det kreves av
overordnet myndighet.
Hver enkelt serierunde i 0. divisjon
menn avvikles i løpet av 48 timer.
Forbundsstyrets merknader:
Norges Fotballforbund har inngått medieavtaler som regulerer hvilke dager serierundene i 0. divisjon skal avvikles på.
Medieavtalene er helt sentrale for norsk fotballs økonomi. Dersom forslaget vedtas vil dette innebære et brudd på Norges
Fotballforbunds avtaleforpliktelser.
§ 12-6 NY KAMP ETTER UTSETTELSE
(1) Kamper som blir utsatt eller
avbrutt etter §§ 12-2, 12-3, 12-4 og
12-5 skal spilles så snart som mulig.
Den myndighet kampen sorterer
under berammer ny kamp etter å ha
hørt begge klubbene.
§ 12-6 NY KAMP ETTER UTSETTELSE FØLGER AV UTSATTE OG
AVBRUTTE KAMPER
(1) Kamper som blir utsatt eller avbrutt
etter §§ 12-2, 12-3 (1-5), 12-4 og 12-5
skal spilles så snart som mulig. Den
myndighet kampen sorterer under
berammer ny kamp etter å ha hørt
begge klubbene.
Er en kamp avbrutt etter § 12-3 (6) som
følge av forhold som et av lagene eller et
av lagenes supportere kan bebreides
for, tilkjennes motstanderen 3 poeng og
kampresultatet settes til 3-0. Dersom
motstanderen ledet kampen med tre
mål eller mer, opprettholdes resultatet.
Kan begge lag eller begge lags supportere bebreides for at kampen ble
avbrutt, settes kampresultatet til 0-0,
og ingen av lagene tilkjennes poeng
med mindre særlige forhold tilsier noe
annet. Dersom særlige forhold
foreligger, kan kampresultatet
opprettholdes, det kan berammes
omkamp eller det ene laget kan
tilkjennes seieren.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende
42
43
FORSLAG 26: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 14-5 (4)
(FRISTER)
TEMA 3
– REGLEMENT FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER
FORSLAG 27: Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
(4) Protest må inngis innen tre
dager etter at den berørte ble eller
burde ha blitt kjent med forholdet.
Protest sendes per e-post eller på
annen etterviselig måte til
forbundsstyret i saker etter § 14-2
(2) og til krets i saker etter § 14-2
(3).
(4) Protest må inngis innen tre
dager etter kampens slutt. at den
berørte ble eller burde ha blitt kjent
med forholdet. Protest sendes per
e-post eller på annen etterviselig
måte til forbundsstyret i saker etter
§ 14-2 (2) og til krets i saker etter §
14-2 (3).
Motivering:
Bakgrunnen for forslaget er at det i dag synes å være
noe dårlig sammenheng mellom bestemmelsen i
fjerde ledd og varslingsfristene i første til tredje ledd.
Det fremstår som unødig komplisert å benytte
skjønnstemaet ”når den berørte burde blitt kjent med
forholdet” i tilknytning til frist for innlevering av
protest så lenge det i alle tilfeller vil være slik at
varslingsfristen etter de foregående ledd senest
utløper 24 timer etter kampens slutt. En regel om at
protesten skal innleveres senest tre dager etter kampslutt gir bedre sammenheng i regelverket og er mye
enklere å praktisere.
VÅLERENGA FOTBALLS FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR ADVARSLER OG
UTVISNINGER (KORTREGLEMENT) § 3-2 (3) (UTVISNING I SERIESPILL)
FORSLAG 28: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR ADVARSLER OG
UTVISNINGER (KORTREGLEMENT) § 5-2 (KARANTENE ELLER BØTER FOR ANDRE
OVERTREDELSER)
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende
44
45
FORSLAG 27: VÅLERENGA FOTBALLS FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR
ADVARSLER OG UTVISNINGER (KORTREGLEMENT) § 3-2 (3) (UTVISNING I SERIESPILL)
FORSLAG 28: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR ADVARSLER
OG UTVISNINGER (KORTREGLEMENT) § 5-2 (KARANTENE ELLER BØTER FOR ANDRE
OVERTREDELSER)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
(3) Etter at klubben har mottatt
informasjon i henhold til § 3-2 (1)
siste setning om at det er ilagt
karantene for mer enn én kamp eller
om at disiplinærutvalget har
oversendt saken til doms- og
sanksjonsutvalget etter § 5-1 (3), kan
ikke spilleren delta på noe lag før
soning har funnet sted. Spilleren
kan likevel spille NM-kamp der det
er ilagt karantene på to kamper. I
perioden mellom det aktuelle lagets
siste obligatoriske kamp før
ferieoppholdet og første obligatoriske kamp etter ferieoppholdet
samt mellom siste obligatoriske
kamp i høstsesongen og første
obligatoriske kamp i vårsesongen,
kan spilleren likevel delta i
privatkamper. Når særlige forhold
tilsier det, kan avgjørelsesmyndigheten etter søknad tidsbegrense
karantenen.
(3) Etter at klubben har mottatt
informasjon i henhold til § 3-2 (1) siste
setning om at det er ilagt karantene for
mer enn én kamp eller om at disiplinærutvalget har oversendt saken til
doms- og sanksjonsutvalget etter § 5-1
(3), kan ikke spilleren delta på noe lag
som spiller før soning har funnet sted.
Spilleren kan likevel spille NM-kamp
der det er ilagt karantene på to kamper.
I perioden mellom det aktuelle lagets
siste obligatoriske kamp før ferieoppholdet og første obligatoriske kamp
etter ferieoppholdet samt mellom siste
obligatoriske kamp i høstsesongen og
første obligatoriske kamp i vårsesongen, kan spilleren likevel delta i
privatkamper. Når særlige forhold
tilsier det, kan avgjørelsesmyndigheten
etter søknad tidsbegrense karantenen.
Forslagsstiller mener det er urimelig at et rødt kort
gitt i lavere divisjoner skal gi ett ”potensielt”
yrkesforbud for en profesjonell trener som har sitt
levebrød av treneryrket. Skulle forseelsen som
spiller være av så grov karakter, f.eks at fotballens
anselse blir skadet, bør det likevel kunne være en
åpning i loven for å gripe inn i slike episoder og
også gi aktuelle spiller ett midlertidig forbud fra å
opptre som kampleder. Denne adgangen blir etter
forslagstillers skjønn ikke berørt av endringsforslaget.
§ 5-2 Karantene eller bøter for
andre overtredelser.
§ 5-2 Karantene eller bøter for
andre overtredelser
(1)Disiplinærutvalget kan etter
påtale fra påtalenemnda behandle
saker om andre påståtte overtredelser begått i tilknytning til kamp
uten at det ledet til utvisning eller
bortvisning.
(1)(1)Disiplinærutvalget kan etter
påtale fra påtalenemnda behandle
saker om andre påståtte overtredelser begått i tilknytning til kamp
som ikke har uten at det ledet til
utvisning eller bortvisning. Det er
kun overtredelser som normalt vil
medføre minst 2 kampers karantene som kan følges opp på dette
grunnlag.
Tilføyelsen i første ledd er et forslag om å kodifisere/
regelfeste påtalenemndas praksis fra foregående
sesong. Påtalenemnda fant at det ville føre for langt
dersom man skulle forfølge alle mulige hendelser
begått i tilknytning til kamp som dommeren ikke fikk
med seg og som kunne medført en kamps karantene.
(2) Disiplinærutvalget kan i slike
tilfeller ilegge inntil tre kampers
karantene og 5 000 kroner i bot.
Dersom disiplinærutvalget finner at
overtredelsen bør sanksjoneres
strengere, skal det oversende saken
til doms- og sanksjonsutvalget
enten som sanksjonssak etter
sanksjonsreglementet eller som
straffesak etter loven.
(2) Disiplinærutvalget kan etter
påtale fra påtalenemnda behandle
saker om upassende opptreden,
herunder upassende uttalelser til
media eller i andre sammenhenger.
Det er kun overtredelser som
normalt vil medføre minst 2
kampers karantene som kan følges
opp på dette grunnlag.
Forbundsstyret foreslår at det inntas et nytt andre
ledd i denne bestemmelsen som gir Disiplinærutvalget
anledning til å gi inntil tre kampers karantene for
personer som utviser upassende opptreden, herunder
særlig ved å fremsette upassende uttalelser til media
eller i andre sammenhenger. I likhet med hjemmelen i
første ledd forutsetter også denne bestemmelsen at det
foreligger påtale fra påtalenemnda.
(32) Disiplinærutvalget kan i slike
tilfeller ilegge inntil tre kampers
karantene og 5 000 kroner i bot.
Dersom disiplinærutvalget finner at
overtredelsen bør sanksjoneres
strengere, skal det oversende saken
til doms- og sanksjonsutvalget
enten som sanksjonssak etter
sanksjonsreglementet eller som
straffesak etter loven. Når det
gjelder virkningene av karantene
vises det til reglene i kapittel 3.
Bakgrunnen for forslaget er de erfaringer man har
gjort seg i de foregående sesonger der spillere/trenere
fremsetter grove påstander om dommeren i intervjuer
etter kampen. I dag må denne typen uttalelser
forfølges av påtalenemnda overfor Doms- og sanksjonsutvalget og dette gir en uforholdsmessig lang
saksbehandlingstid.
Konsekvensen blir da at en eventuell sanksjon for
denne typen forhold kommer uforholdsmessige lenge
etter overtredelsen ble begått, og det fremstår gjerne
som noe tilfeldig hvilke(n) kamp(er) vedkommende må
stå over.
Forbundsstyrets merknader:
Det har vært en omforent oppfatning i norsk fotball gjennom mange år at når en spiller blir ilagt 2 eller flere kampers karantene, er forseelsen å anse som så grov at en ikke har ønsket at spilleren skal kunne ha noen formell funksjon ved kamper i den
perioden karantenen gjelder.
Om forseelsen som førte til karantenen har skjedd i forbindelse med kamp for laget treneren er trener for, ved kamp for annet
lag i samme klubb eller ved kamp for annen klubb, må være av underordnet betydning så lenge forseelsens grovhet er vurdert å
føre til to eller flere kampers karantene.
Forbundsstyret vil minne om at spillende trener som blir utvist og trener som blir vist bort fra teknisk område og blir ilagt
karantene, må sone selv om utvisningen/bortvisningen kun fører til EN kamps karantene.
Nemnda la i denne sammenheng vekt på at hensikten
med å ha en sikkerhetsventil som åpner for å ta opp
episoder dommeren ikke fikk med seg i ettertid, må
være at man skal fange opp og slå ned på overtredelser
av en viss alvorlighetsgrad. Det synes derfor hensiktsmessig å knytte denne adgangen til overtredelser som
normalt vil medføre minst to kampers karantene.
I henhold til § 1-5 (1) i Reglement for advarsler og utvisninger kan en spiller, trener eller leder som er ilagt karantene etter
bestemmelsene i nevnte reglement, ikke verken spille, oppholde seg i teknisk område eller fra annet område lede laget i de
kampene karantenen gjelder.
Forbundsstyret mener dagens bestemmelser bygger på sunne og gode prinsipper som norsk fotball er tjent med å beholde.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende
46
47
TEMA 4
– REGLEMENT FOR MERKER, POKALER OG DIPLOMER
FORSLAG 29: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR MERKER, POKALER
OG DIPLOMER § 8 (SERIEMEDALJER OG SERIEMERKER)
FORSLAG 30: HØNEFOSS SK – FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR MERKER, POKALER OG
DIPLOMER § 8 (SERIEMEDLAJER OG SERIEMERKER)
48
49
FORSLAG 29: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I REGLEMENT FOR MERKER,
POKALER OG DIPLOMER § 8 (SERIEMEDALJER OG SERIEMERKER)
FORSLAG 30: HØNEFOSS SK - ENDRING I REGLEMENT FOR MERKER, POKALER OG DIPLOMER
§ 8 (SERIEMEDLAJER OG SERIEMERKER)
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
Dagens bestemmelse:
Forslag til ny tekst:
Motivering:
NFFs seriemerker og medaljer
tildeles de spillere som har deltatt i
minst 3 av lagets ordinære seriekamper. I tillegg mottar klubben 6
minnemedaljer til utdeling til
trenere og ledere.
NFFs seriemerker og medaljer tildeles
de spillere som har deltatt i minst 1/5 av
lagets ordinære seriekamper. I tillegg
mottar klubben 10 minnemedaljer til
utdeling til trenere og ledere.
Det har de siste årene vært en økning i antall
kamper per år, uten at antall kamper som gir
grunnlag for medalje er justert. Forbundsstyret
mener at terskelen for hva som skal til for at en
spiller skal tildeles seriemerke og medalje bør økes
noe samt at den bør være relatert til antall kamper.
NFFs seriemerker og medaljer
tildeles de spillere som har deltatt i
minst 3 av lagets ordinære
seriekamper. I tillegg mottar
klubben 6 minnemedaljer til
utdeling til trenere og ledere.
NFFs seriemerker og medaljer
tildeles de spillere som har deltatt i
minst 3 av lagets ordinære
seriekamper. I tillegg mottar
klubben 6 minnemedaljer til
utdeling til trenere og ledere. En
spiller er bare premieberettiget for
én klubb i samme sesong. En
spiller som kvalifiserer for to
premier i samme divisjon mottar
bare den høyeste premien klubbene
er kvalifisert for. En spiller som
kvalifiserer for premie i to forskjellige divisjoner mottar bare premien
i den øverste divisjonen.
I reglementet for NM heter det: «En spiller er bare
berettiget til premie for én klubb i samme sesong.» I
nåværende reglement er dette ikke nevnt når det
gjelder seriemedaljer. Vi mener at det samme
prinsippet må gjelde både for serie og cup: Bare én
utmerkelse for én sesong. Så blir spørsmålet: Hvilken
utmerkelse skal en spiller som har byttet klubb i
samme divisjon i løpet av en sesong få, når begge
klubber kvalifiserer for utmerkelse? Så vidt vi kan se
er det tre muligheter:
Antall personer i lagenes støtteapparat er økt de
senere årene. Forbundsstyret foreslår derfor at
antall minnemedaljer økes fra 6 til 10.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
1. Den høyeste utmerkelsen de to klubbene kvalifiserer for.
2. Den utmerkelsen klubben vedkommende avslutter
sesongen for får.
3. Den utmerkelsen den klubben vedkommende har
spilt flest seriekamper for får.
Dette er ikke et enkelt spørsmål å gi et absolutt svar
på, og vi overlater derfor til Tinget å avgjøre hvilken
ordning som er mest i samsvar med fair play, hvis
Tinget er enig i at en spiller bare skal være berettiget
til serieutmerkelse for én klubb i samme sesong. For
vår del lander vi på at den mest rettferdige ordningen
vel er at spilleren mottar den høyeste utmerkelsen de
to klubbene kvalifiserer for. Dette fordi vedkommende
har vært med å bidra til denne utmerkelsen. Vi har
derfor satt inn denne ordningen i vårt forslag, men er
selvfølgelig også åpen for de to andre alternativene. Vi
mener også at en spiller ikke skal kunne få utmerkelse
i to forskjellige divisjoner i samme sesong. Vedkommende får nøye seg med å få utmerkelsen i den øverste
divisjonen. Det viktigste er at man, i likhet med for
NM, bare kan få én serieutmerkelse for én sesong.
Forbundsstyrets merknader:
Forslaget innebærer at en spiller som skifter klubb i løpet av sesongen, og som etter dagens regelverk vil kunne motta seriemerker
og medaljer fra begge klubbene, kun vil motta én medalje - den høyeste premien som klubbene er kvalifisert for.
Forbundsstyret støtter prinsippet om at en spiller kun skal kunne motta EN medalje.
Forbundsstyret er derimot av den oppfatning at en spiller må ta konsekvensen av å skifte klubb og foreslår derfor at spilleren
tildeles den utmerkelsen som klubben han/hun er spilleberettiget for ved sesongslutt, er berettiget til.
Lovkomiteens merknader:
Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.
50
51
TEMA 5
– ORIENTERING: MIDLERTIDIGE ENRINGER I NFFS LOV OG REGLEMENTER I 2010 OG 2011
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
1. KAMPREGLEMENTET § 2-3 (1) UNNTAK FRA
KRAVENE TIL ALDER
(1) I alle aldersklasser opp til og med junior, kan et lag pr. kamp
benytte inntil 2overårige spillere i elleverfotball og 1 overårig
spiller i sjuerfotball og femmerfotball. Overårig spiller kan ikke
være mer enn ett år for gammel og kan i samme sesong ikke spille
på lag i sin egen aldersklasse eller høyere. Begrensningen i annen
setning gjelder ikke i klassen junior kvinner.
1. KAMPREGLEMENTET § 2-3 (1) UNNTAK FRA
KRAVENE TIL ALDER
(1) I alle aldersklasser opp til og med junior, kan et lag pr. kamp
benytte inntil 2 overårige spillere i elleverfotball og 1 overårig
spiller i sjuerfotball og femmerfotball. Overårig spiller kan ikke
være mer enn ett år for gammel og kan i samme sesong ikke spille
på lag i sin egen aldersklasse eller høyere. Begrensningen i annen
setning gjelder ikke i klassen junior kvinner. I klassen junior
kvinner gjelder begrensningene i annen setning bare i Norgesmesterskap.
2. KAMPREGLEMENTET § 2-11 (5) (DELTAKELSE PÅ
LAVERE SENIORLAG)
(5) For å være spilleberettiget for andrelaget eller lavere rangert
lag i kvalifiseringskamp
for opp- og nedrykk mellom divisjonene, må en spiller ha spilt i
minst 1/3 av lagets kamper i den perioden spilleren har vært
spilleberettiget for klubben i inneværende sesong.
2. KAMPREGLEMENTET § 2-11 (5) (DELTAKELSE PÅ
LAVERE SENIORLAG)
(5) For å være spilleberettiget for andrelaget eller lavere rangert
lag i kvalifiseringskamp for opp- og nedrykk mellom divisjonene,
må en spiller fra høyere rangert seniorlag ha spilt i minst 1/3 av
det lavere rangerte lagets kamper i den perioden spilleren har
vært spilleberettiget for klubben i inneværende sesong.
3. KAMPREGLEMENTET § 5-8
(1) 3. divisjon menn består av 24 avdelinger – med 10-16 lag etter
kretsens besetemmelser. Oslo har 3 avdelinger. Trøndelag,
Hordaland, Rogaland og Indre Østland har to avdelinger. De
øvrige kretsene har én avdeling hver. Fra avdeling med 10 eller 11
lag rykker de to dårligst plasserte lagene ned i 4. divisjon, fra
avdeling med 12-14 lag, de tre dårligst plasserte lagene og fra
avdeling med 15 eller 16 lag, de fire dårligst plasserte lagene.
3. KAMPREGLEMENTET § 5-8
(1) 3. divisjon menn består av 24 12 avdelinger – 10 avdelinger à
14 lag i Sør-Norge og 2 avdelinger à 12 lag i Nord-Norge (Avdeling
11 består av lag fra Nordland FK og Hålogaland FK. Avdeling 12
består av lag fra Troms FK og Finnmark FK). Forbundsstyret
fastsetter sammensetningen av de 10 avdelingene i Sør-Norge.
(2) Avdelingsvinnerne rykker opp i 2. divisjon. Lag nr 12, 13 og 14
i hver avdeling i Sør-Norge rykker ned i 4. divisjon. Lag nr 11 og
12 i hver avdeling i Nord-Norge rykker ned til 4. divisjon.
(2) Avdelingsvinnerne rykker opp i 2. divisjon. Lag nr 12, 13 og 14
i hver avdeling i Sør-Norge rykker ned i 4. divisjon. Lag nr 11 og
12 i hver avdeling i Nord- Norge rykker ned til 4. divisjon.
4. KAMPREGLEMENTET § 5-14 (4) (FELLESBESTEMMELSER OM OPP- OG NEDRYKK)
(4) Der hvor det etter (3) blir plasser tilgjengelige til lag som etter
det som ble fastsatt før sesongstart egentlig skulle rykket ned, og
det er flere avdelinger innenfor divisjonen, skal lagene rangeres
etter plassering på tabellen. Er plasseringen lik, rangeres lagene
etter det antall poeng de oppnådde per spilte kamp. Står lagene
fortsatt likt, gjelder bestemmelsene i § 5-3 (2)-(6) tilsvarende,
men slik at målforskjell og antall scorede mål deles på antall
spilte kamper. Tilsvarende gjelder der opprykks- eller nedrykksplasser skal fordeles på lag fra forskjellige avdelinger.
52
4. KAMPREGLEMENTET § 5-14 (4) (FELLESBESTEMMELSER OM OPP- OG NEDRYKK)
(4) Der hvor det etter anvendelse av (3) blir plasser tilgjengelige
til lag som etter det som ble fastsatt før sesongstart egentlig
skulle rykket ned, og det er flere avdelinger innenfor divisjonen,
skal lagene rangeres etter plassering på tabellen som følger:
a) Der det er samme antall lag i alle avdelinger, rangeres lagene
etter plassering på tabellen. Er plasseringen lik, rangeres lagene
etter det antall poeng de oppnådde per spilte kamp. Står lagene
fortsatt likt, gjelder bestemmelsene i § 5-3 (2)-(6).
b) Der det ikke er samme antall lag i alle avdelinger, rangeres
lagene etter antall poeng per spilte kamp. Står lagene fortsatt
53
TEMA 6
– ORIENTERING OM ENDRINGER I NIFS LOV VEDTATT PÅ IDRETTSTINGET I MAI 2011
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
likt, gjelder bestemmelsene i § 5-3 (2)-(6) tilsvarende, men slik at
målforskjell og antall scorede mål deles på antall spilte kamper.
Reglene i bokstav a og b ovenfor gjelder tilsvarende Tilsvarende
gjelder der opprykks- eller nedrykksplasser skal fordeles på lag
fra forskjellige avdelinger.
5. KAMPREGLEMENTET § 13-2 (2) (VIRKNINGER AV Å
UTEBLI ELLER Å TREKKE SEG FRA KAMP)
(2) Lag i 0.-3. divisjon menn og 0. og 1. divisjon kvinner som
uteblir fra seriespill uten gyldig grunn skal – med mindre særlige
forhold tilsier noe annet – utelukkes fra fortsatt spill i inneværende sesong og alle lagets kamper annulleres. Lag som utelukkes regnes ved seriens avslutning som siste lag på tabellen og
skal rykke ned en divisjon.
5. KAMPREGLEMENTET § 13-2 (2) (VIRKNINGER AV Å
UTEBLI ELLER Å TREKKE SEG FRA KAMP)
(2) Lag i 0.-3. divisjon menn og 0. og 1. divisjon kvinner som
uteblir fra seriespill uten gyldig grunn skal – med mindre særlige
forhold tilsier noe annet – utelukkes fra fortsatt spill i inneværende sesong og alle lagets kamper annulleres.
Lag som utelukkes regnes ved seriens avslutning som siste lag på
tabellen og skal rykke ned en divisjon. Det samme gjelder lag
som trekker seg fra serien.
6. SANKSJONSREGLEMENTET § 6-5 (3) (FORMKRAV.
GEBYR)
(3) Anker sendes forbundsstyret per e-post eller annen etterviselig måte.
6. SANKSJONSREGLEMENTET § 6-5 (3) (FORMKRAV.
GEBYR)
(3) Anker sendes forbundsstyret per e-post eller annen ettervise-
7. SANKSJONSREGLEMENTET § 6-6 (FEIL VED
ANKEN)
(1) Anken skal avvises i følgende tilfeller:
a) der den er fremsatt av andre enn dem nevnt i § 6-3,
b) der en frist i § 6-4 ikke er overholdt, og
c) der gebyr ikke er betalt innen ankefristens utløp, jfr. § 6-5 (4).
(2) I tilfeller der bestemmelsene i § 6-5 (1)-(3) ikke er overholdt,
kan ankeutvalget likevel realitetsbehandle anken der det finner
at feilen er av uvesentlig betydning.
7. SANKSJONSREGLEMENTET § 6-6 (FEIL VED
ANKEN)
(1) Anken skal avvises i følgende tilfeller:
a) der den er fremsatt av andre enn dem nevnt i § 6-3,
b) der en frist i § 6-4 ikke er overholdt, og
c) der gebyr ikke er betalt innen ankefristens utløp, jfr. § 6-5 (43).
(2) I tilfeller der bestemmelsene i § 6-5 (1)-(32) ikke er overholdt,
kan ankeutvalget likevel realitetsbehandle anken der det finner
at feilen er av uvesentlig betydning.
8. REGLEMENT FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER
(KORTREGLEMENT) § 4-4 (2) (OVERPRØVING AV
KRETSERS AVGJØRELSER)
(2) (Ingen)
8. REGLEMENT FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER
(KORTREGLEMENT) § 4-4 (2) (OVERPRØVING AV
KRETSERS AVGJØRELSER)
(2) En anke har ikke oppsettende virkning.
lig måte.
[Dagens (2) blir ny (3)]
9. REGLEMENT FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER
(KORTREGLEMENT) § 5-5 (3) (ANKEADGANG)
(3) (Ingen)
54
9. REGLEMENT FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER
(KORTREGLEMENT) § 5-5 (3) (ANKEADGANG)
(3) En anke har ikke oppsettende virkning.
NIFs bestemmelser er felles for norsk idrett og dermed bindende for NFF, dens kretser, klubber og klubbmedlemmer. Nedenfor følger en
gjennomgang av endringer med betydning for NFF, dens kretser, klubber og klubbmedlemmer.
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
§ 2-15. Lovendring
Endringer i et organisasjonsledds lov kan bare foretas på
ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting etter å ha vært
oppført på sakslisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.
Endring av § 2-16 krever 3/4 av de avgitte stemmer.
Lovendringer må sendes NIF til godkjennelse. Idrettsstyret
kan delegere til de enkelte idrettskretser eller særforbund å
godkjenne endringer.
Lovendringer trer ikke i kraft før de er godkjent av NIF.
Idrettsstyret kan, i forbindelse med godkjennelse av underliggende organisasjonsledds lover, redigere disse slik at de ikke
kommer i motstrid med bestemmelsene i NIFs lov. 1 Endringer i
NIFs lov trer i kraft umiddelbart dersom vedtaket ikke sier noe
annet.
Et enstemmig Idrettsstyre kan, når særlige hensyn tilsier det,
vedta midlertidige lovendringer mellom Idrettstingene. Lovendringsforslaget må først behandles og anbefales av lovutvalget.
Endringene må godkjennes på førstkommende Idrettsting.
Lovendringene trer i kraft straks og gjelder til neste Idrettsting.
Idrettsstyret kan bare foreta midlertidige lovendringer i NIFs lov
kapittel 11, 12, 13 og 14.
Ved endring av lovene som tidligere er godkjent av IOC, skal
lovene oversendes IOC med anmodning om godkjenning.
§2-2. Organisasjonsleddenes lover, lovnormer og
lovendringer
(1) Organisasjonsledd tilsluttet NIF skal overholde NIFs regelverk
og vedtak og vedta lover som pålegger sine egne medlemmer
det samme. I tilfelle et organisasjonsledd har lovbestemmelser som er i strid med bestemmelser i NIFs lov, går NIFs lov
foran.
(2) Organisasjonsledd som er tilsluttet eller underordnet annet
organisasjonsledd, plikter å overholde dette organisasjonsleddets regelverk og vedtak. NIFs organisasjonsledd plikter å
bruke lovnorm fastsatt av Idrettsstyret. Særkretser/regioner
plikter å bruke lovnorm fastsatt av særforbundet basert på
NIFs lovnorm.
(3) Idrettslag og særforbund skal ved opptak i NIF benytte NIFs
lovnorm. Loven med tillegg av eventuelle suppleringer
godkjennes av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir
fullmakt.
(4) Endringer i et organisasjonsledds lov kan bare foretas på
ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting etter å ha vært
oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte
stemmer. Endring av § 2-23 krever 3/4 av de avgitte stemmer.
Lovendringer må sendes Idrettsstyret eller den Idrettstyret
gir fullmakt.
(5) Lovendringer i et organisasjonsledds lov som følge av
endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt
av organisasjonsleddet selv trer ikke i kraft før de er godkjent
av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. I
forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret eller den
Idrettstyret gir fullmakt pålegge nødvendig endring for å
unngå motstrid med NIFs regelverk. Godkjenningen er
begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.
§ 2-12. Overordnet organisasjonsledds kompetanse mv.
Overordnet organisasjonsledd kan innkalle til ekstraordinære ting og møter i underordnede organisasjonsledd når det
foreligger særlige grunner.
Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige
grunner, overta administrasjonen av underordnet ledd og
oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.
Hvis et organisasjonsledd ikke er i stand til å betjene sine
økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal dette
organisasjonsledd umiddelbart meddele situasjonen til overordnet organisasjonsledd, og det skal i samarbeid oppnevnes en
nemnd bestående av representanter for det underordnede organisasjonsledd, det overordnede organisasjonsledd samt personer
med spesielle kvalifikasjoner innen saksområdet.
Nemnden skal bestå av minimum tre personer og ha som
§2-3. NIF og organisasjonsledd som overordnet myndighet
(1) Overordnet organisasjonsledd kan kreve å få utlevert
regnskaper, protokoller, korrespondanse, bilag, medlemslister
mv. fra underordnet organisasjonsledd. Underordnet
organisasjonsledd plikter uoppfordret innen rimelig tid å
sende kopi av mottatte revisorbrev til overordnet ledd.
55
56
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
mandat å gi en anbefaling om nødvendige tiltak. Anbefalingen
skal gis til de involverte organisasjonsledd samt til Idrettsstyret.
(2) Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige
grunner, innkalle til ekstraordinære ting/årsmøter og møter i
underordnet organisasjonsledd.
(3) Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige
grunner, overta administrasjonen av underordnet ledd og
oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.
(4) Hvis et organisasjonsledd ikke er i stand til å betjene sine
økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal
dette organisasjonsledd umiddelbart meddele situasjonen til
overordnet organisasjonsledd.
§ 2-4. Kjønnsfordeling
Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting,
samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs
organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra
begge kjønn.
Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til
kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være
minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og utvalg mv.
med mer enn 3 medlemmer. I styre, råd og utvalg mv. som består
av 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert.
Varamedlemmer teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.
Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gjøre
unntak fra denne bestemmelsen.
§2-4. Kjønnsfordeling
(1) Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt
medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs
organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.
(2) Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til
kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være
minst to personer fra hvert kjønn der det velges eller
oppnevnes mer enn 3 personer. Der det velges eller oppnevnes
3 personer eller færre skal begge kjønn være representert.
Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av
kjønnsfordelingen.
(3) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det
foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.
(4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og konsekvensene av manglende oppfyllelse av bestemmelsen.
ikke valgbar til verv i allianseidrettslag eller i lag organisert av
samme allianseidrettslag. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse
i perioden plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi
dispensasjon.
Person som selv har samarbeidsavtale med organisasjonsledd, eller er styremedlem, ansatt i ledende stilling eller er
aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person som
organisasjonsleddet samarbeider med, er ikke valgbar til verv
innen organisasjonsleddet. Begrensningen gjelder dog ikke for
styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får
en slik samarbeidsavtale, styreverv, ansettelse eller eierandel i
juridisk person, plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi
dispensasjon. 2
Medlem av kontrollkomité eller styremedlem i organisasjonsledd, er ikke valgbar til verv i doms- eller appellutvalg i samme
organisasjonsledd.
En person kan ikke ha tillitsverv knyttet til samme idrett i
flere idrettslag som deltar i samme konkurranse.
Person som er utelukket som medlem av IOC, er ikke valgbar
til Idrettsstyret og kan ikke være representant til Idrettstinget.
Møteberettiget komité- og utvalgsmedlem uten stemmerett
har tale- og forslagsrett i saker som ligger innenfor komiteens
eller utvalgets arbeidsområde.
Revisor har møte- og talerett i saker som ligger innenfor sitt
arbeidsområde.
Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett
på ordinært og ekstraordinært årsmøte/ting i underordnet
organisasjonsledd.
flere idrettslag som deltar i samme konkurranse.
(5) Person som er utelukket som medlem av IOC, er ikke valgbar
til Idrettsstyret og kan ikke være representant til idrettstinget.
(6) Møteberettiget komité- og utvalgsmedlem uten stemmerett
har tale- og forslagsrett i saker som ligger innenfor komiteens
eller utvalgets arbeidsområde.
(7) Revisor har talerett på ordinært og ekstraordinært årsmøte/
ting i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.
(8) Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på
ordinært og ekstraordinært årsmøte/ting i underordnet
organisasjonsledd.
(9) Med forslagsrett menes retten for medlem til å fremme forslag
til idrettslagets årsmøte og for medlem/representant til å
fremme forslag under årsmøte/ting. Kun representasjonsberettiget organisasjonsledd kan fremme forslag til behandling
på årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd.
§ 2-5. Stemmerett, valgbarhet, tale- og forslagsrett
For å ha stemmerett og være valgbar må man være fylt 15 år
og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. § 10-6. Ingen kan møte
eller avgi stemme ved fullmakt, jf. 2-9, første ledd siste punktum. 1
Representanter til årsmøte/ting eller møte i overordnet
organisasjonsledd må ha vært medlem av representasjonsberettiget lag i minst 1 måned. Det kan ikke velges representant som er
arbeidstaker innen det organisasjonsledd vedkommende
representerer eller innen det organisasjonsledd representasjonen
skjer. Dette gjelder ikke for representanter som er valgt av og
blant de ansatte eller som er spiller/utøver med kontrakt og
medlemskap i det representasjonsberettigede lag.
Arbeidstaker innen et organisasjonsledd er ikke valgbar til
verv i eget eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i
et allianseidrettslag eller lag organisert av allianseidrettslaget er
§2-5. Generelle regler om stemmerett, valgbarhet,
forslagsrett m.v.
(1) For å ha stemmerett og være valgbar må man være fylt 15 år,
vært medlem av laget i minst én måned og ha oppfylt
medlemsforpliktelsene, jf. § 10-4. Ingen kan møte eller avgi
stemme ved fullmakt, jf. § 2-21.
(2) En arbeidstaker i et idrettslag har ikke stemmerett på
idrettslagets ordinære eller ekstraordinære årsmøte. Dette
gjelder ikke for spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i
laget.
(3) En person kan ikke samtidig innen ett organisasjonsledd
inneha mer enn ett av følgende verv: medlem av styre,
valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor, domsutvalg,
appellutvalg.
(4) En person kan ikke ha tillitsverv knyttet til samme idrett i
§2-6. Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker
(1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til verv i
organisasjonsleddet eller overordnede organisasjonsledd. En
arbeidstaker i et allianseidrettslag eller lag organisert av
allianseidrettslaget er ikke valgbar til verv i allianseidrettslaget eller i lag organisert av samme allianseidrettslag.
Tillitsvalgt som får relevant ansettelse plikter å fratre
tillitsvervet, og gjeninntrer når ansettelsesforholdet opphører.
(2) En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller
oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller møte i
overordnede organisasjonsledd.
(3) Første og andre ledd gjelder ikke for arbeidstaker som er
spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget.
(4) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har
oppdragsavtale som i omfang kan sammenlignes med et
ansettelsesforhold med organisasjonsledd.
(5) Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at et organisasjonsledd gir de ansatte rett til å utpeke et eller flere medlemmer til organisasjonsleddets styre.
(6) Idrettsstyret eller den det gir fullmakt kan når det foreligger
særlige forhold gi dispensasjon.
(7) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon.
§2-7. Valgbarhet og representasjonsrett for andre
personer med tilknytning til organisasjonsledd
(1) En person som har en avtale med organisasjonsledd som gir
57
Tidligere bestemmelse:
58
Ny tekst:
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
vedkommende en økonomisk interesse i driften av organisasjonsleddet er ikke valgbar til verv innen organisasjonsleddet
eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt
i eller aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person
med økonomiske interesse i driften av organisasjonsleddet.
Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av
organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får en slik avtale,
styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og gjeninntrer når forholdet opphører
(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller
ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting
eller møte i overordnede organisasjonsledd.
(3) Idrettsstyret eller den det gir fullmakt kan når det foreligger
særlige forhold, gi dispensasjon.
(4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon.
sene i revisorloven, herunder engasjere en registrert eller
statsautorisert revisor på årsmøte/ting.
Alle organisasjonsledd som har engasjert registrert eller
statsautorisert revisor skal velge en kontrollkomité med minst to
medlemmer.
Ingen tilsvarende bestemmelse tidligere
regnskapsloven og revisjonsbestemmelsene i revisorloven,
men skal alltid engasjere revisor uavhengig av hva som følger
av disse bestemmelsene.
(6) Alle organisasjonsledd som har engasjert registrert eller
statsautorisert revisor skal velge en kontrollkomité med minst
to medlemmer.
(7) Bankkonti skal være knyttet til organisasjonsleddet og skal
disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring
skal være tegnet for dem som disponerer.
§ 2-13. Styret og arbeidsutvalgets kompetanse. Vedtaksførhet mv.
Styre og arbeidsutvalg i organisasjonsledd er vedtaksføre når
et flertall av medlemmene møter. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.
Ethvert organisasjonsledd forpliktes ved sitt styre. For
idrettslag med gruppestyrer vil det si hovedstyret.
§2-9. Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll
(1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i
organisasjonsledd vedtaksføre når et flertall av medlemmene
er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene.
Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.
(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig saksbehandling eller ved
fjernmøte. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av
sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag
til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at
dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte
skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med
hverandre.
(3) Ethvert organisasjonsledd forpliktes ved sitt styre. For
idrettslag med gruppestyrer vil det si hovedstyret.
(4) Det skal føres protokoll fra styremøter.
§ 2-17. Regnskap, revisjon og kontrollkomité
Alle organisasjonsledd er regnskaps- og revisjonspliktige.
Små organisasjonsledd skal følge NIFs regnskaps- og
revisjonsbestemmelser.
Med små organisasjonsledd menes særkretser, idrettsråd,
idrettslag og bedriftsidrettslag med en årlig omsetning på
mindre enn fem millioner kroner.
Øvrige organisasjonsledd defineres som store, og skal følge
regnskapsbestemmelsene i regnskapsloven.
Store organisasjonsledd skal også følge revisjonsbestemmel-
§2-11. Regnskap, revisjon og kontrollkomité
(1) Alle organisasjonsledd er regnskaps- og revisjonspliktige.
(2) Små organisasjonsledd skal følge NIFs regnskaps- og
revisjonsbestemmelser.
(3) Med små organisasjonsledd menes særkretser/regioner,
idrettsråd, idrettslag og bedriftsidrettslag med en årlig omsetning på mindre enn fem millioner kroner.
(4) Øvrige organisasjonsledd defineres som store uavhengig av
omsetning.
(5) Store organisasjonsledd skal følge regnskapsbestemmelsene i
Ingen tilsvarende bestemmelse tidligere
§2-18. Valgkomité
Valgkomiteen velges på fritt grunnlag, etter innstilling fra
styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige
tillitsverv som skal velges på årsmøte/ting. Medlemmer til NIFs
valgkomité velges etter reglene i §§ 3-4 og 3-7. Medlem av
valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av
valgkomiteen.
§2-19. Ekstraordinært årsmøte/ting
(1) Ekstraordinært årsmøte/ting innkalles av organisasjonsleddets styre etter:
a) Vedtak av organisasjonsleddets styre
b) Vedtak av organisasjonsleddets årsmøte/ting
c) Vedtak av styrende organ i overordnet organisasjonsledd
d) I tillegg:
For særforbund: Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som
på siste særforbundsting representerte minst 1/4 av de
stemmeberettigede representanter.
For idrettskrets: Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som
på siste idrettskretsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter.
For særkrets/regioner: Skriftlig krav fra minst 1/4 av
idrettslagene i særkretsen/regionen.
For idrettsråd: Skriftlig krav fra 2/3 av idrettslagene i
kommunen.
For idrettslag: Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets
stemmeberettigede medlemmer.
(2) Ekstraordinært årsmøte/ting innkalles med følgende frister:
NIF: Minst 1 måned
Idrettskretser: Minst 1 måned
Øvrige organisasjonsledd: Minst 2 uker
Innkalling skal skje direkte overfor de representasjonsberettigede. Idrettslag kan innkalle på annen forsvarlig måte,
herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets
59
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene
er gjort tilgjengelig på internett eller på annen forsvarlig
måte.
(3) Et ekstraordinært årsmøte/ting er vedtaksført med det antall
godkjente representanter/medlemmer som møter. Ekstraordinært årsmøte i idrettslag er vedtaksført dersom det møter et
antall medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer. Dersom det ekstraordinære årsmøtet ikke er vedtaksført,
kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.
(4) Ekstraordinært ting/årsmøte skal bare behandle de saker
som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget/
årsmøtet.
§ 11-1. Virkeområde
Organisasjonsledd kan ikke ha egne straffebestemmelser,
men kan ha egne kamp- og konkurransebestemmelser som gir
hjemmel for sanksjoner ved overtredelse. Dersom slike regler er
gjort kjent, kan følgende sanksjoner benyttes, uten at det regnes
som straff etter dette kapittel:
-irettesettelse
- bot oppad begrenset til kr 50 000 pr. person og kr 500 000 pr.
organisasjonsledd
- tap av plassering/resultat
- utelukkelse fra deltakelse i et bestemt tidsrom eller et bestemt
antall kamper/konkurranser.
En utelukkelse kan ikke overstige tre måneder. Utelukkelse
kan besluttes slik at den helt eller delvis sones i terminfestet
konkurransesesong.
Det som er nevnt i foregående ledd gjelder også ved alminnelige disiplinærforføyninger i organisasjonsleddene.
Overstiger en sanksjon de grenser som fremgår av denne
bestemmelsens tredje ledd, regnes sanksjonen som straff i
henhold til NIFs straffebestemmelser og disse skal i så fall
anvendes.
§ 11-7. Foreldelse
Fristen for foreldelse er 2 år. Den regnes fra den dag det
straffbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en sak
anmeldes til en domsmyndighet.
Når offentlig straffeforfølging er innledet, regnes saken
likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som
avslutter saken.
60
§11-1. Alminnelige disiplinærforføyninger
(1) Organisasjonsledd kan tildele dem som omfattes av § 11-3 (1)
alminnelige disiplinærforføyninger for brudd på idrettens
regelverk, vedtak eller alminnelig god oppførsel. Følgende
disiplinærforføyninger kan benyttes, uten at det regnes som
straff etter dette kapittel:
a)Irettesettelse
b)Bortvisning
c) Utelukkelse jfr. § 11-7 e) i inntil en måned.
d) Bot på inntil kr 5.000 for enkeltperson og kr 25.000 for
organisasjonsledd såfremt mulighet for bot fremkommer av et
skriftlig regelverk som er gjort kjent.
(2) Alminnelige disiplinærforføyninger må ikke tildeles uten at
saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til
forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og reaksjonens
strenghet.
§11-10. Foreldelse
(1) Fristen for foreldelse er 5 år. Den regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en sak
anmeldes til en domsmyndighet.
(2) Når offentlig straffeforfølging er innledet, regnes saken
likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse
som avslutter saken.
Tidligere bestemmelse:
§ 13-1. Idrettens frie stilling
Som avtalepart skal NIF og tilsluttede organisasjonsledd ta
vare på sin frie stilling. Organisasjonsledd må sikre at leddet
beholder bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til
medlemskapet i NIF og den sportslige aktivitet. Organisasjonsledd må selv undertegne avtaler som pålegger leddet eller dets
medlemmer forpliktelser. Organisasjonsledd kan ikke delegere
myndighet til å undertegne avtaler som vedrører disse forhold.
Ingen avtaler kan inneholde bestemmelser som bryter med
norsk idretts regelverk eller etiske grunnverdier, eller som er
egnet til å skade idrettens anseelse. En henvisning til idrettens
regelverk skal inntas i alle avtaler, og det skal fremkomme av
avtalene at de i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med
idrettens regelverk. Organisasjonsledd plikter å gjøre avtalemotpart oppmerksom på idrettens regelverk.
NIF og særforbundene kan utarbeide retningslinjer for
avtaler mellom idretten og næringslivet. 1 Slike retningslinjer må
ligge innenfor regelverk fastsatt av NIFs lov og vedkommende
internasjonale forbund. Særforbundene sender egne retningslinjer til NIF til orientering.
§ 13-2. Hvem som kan inngå avtaler
Avtaler kan bare inngås av organisasjonsledd. Avtalene skal
være skriftlige og undertegnes av organisasjonsleddets styre. For
fleridrettslag med gruppestyrer vil dette si hovedstyret.
§ 13-3. Idrettsutøvers rettigheter og plikter knyttet til
avtaler med næringslivet
Utøver kan ikke inngå individuelle avtaler knyttet til
sportslig virksomhet, herunder etablere ansettelsesforhold,
annet enn med organisasjonsledd.
Organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at utøver
medvirker i gjennomføringen av samarbeidsavtaler mellom
organisasjonsledd og næringslivet. Dette gjelder både utøvere
som har et ansettelsesforhold til organisasjonsleddet og utøvere
som deltar på landslag eller har andre representasjonsoppgaver.
Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal blant annet legges vekt på:
-
medvirkningens omfang
Ny tekst:
§13-1. Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere
vilkårene for samarbeid mellom idretten og næringslivet
(kommersielle aktører) og samtidig ivareta idrettens særtrekk og
ideelle verdigrunnlag.
§13-2. Idrettens frie stilling
(1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med
næringslivet skal NIF og tilsluttede organisasjonsledd ta vare
på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et
selveiende og frittstående rettssubjekt.
(2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet
over alle forhold knyttet til medlemskapet og den sportslige
aktiviteten.
§13-3. Krav til idrettens avtaler og samarbeid med
næringslivet
(1) Avtaler og samarbeid mellom idretten og næringslivet skal
være i overensstemmelse med idrettens regelverk og etiske
grunnverdier.
(2) Reklame og markedsføring tilknyttet idretten skal ikke stride
mot NIFs formål eller idrettens etiske grunnverdier. Firma-/
produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle norgesmesterskapskonkurranser.
(3) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom
idretten og næringslivet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid med mindre
annet fremgår av NIFs lov § 14-4 (2)
(4) En henvisning til idrettens regelverk skal inntas i alle avtaler/
61
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
-
den godtgjørelse eller andre fordeler utøver har hatt eller får
gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet
-
Organisasjonsleddets anvendelse av inntektene fra vedkommende samarbeidsavtale.
NIF og særforbundene kan utarbeide retningslinjer for
inngåelse av avtaler som omfatter bestemmelse om godtgjørelse
til utøver som medvirker til gjennomføringen av avtalen.
Alle avtaler som omfatter utbetaling av godtgjørelse til
utøvere som medvirker, skal inneholde bestemmelse om at
sponsorstøtte til utøver som omfattes av avtalen, faller bort
dersom utøver blir dømt for bruk av dopingmidler.
Innenfor de begrensninger som følger av NIFs lov, samt
retningslinjer gitt av NIF og særforbund, har idrettsutøvere selv
eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur.
samarbeidsforhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med idrettens
regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/
samarbeidspartner oppmerksom på idrettens regelverk.
(5) Særforbundene kan utarbeide egne bestemmelser for
inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom deres
tilsluttede organisasjonsledd og næringslivet. Slike bestemmelser skal være i overensstemmelse med NIFs regelverk
samt vedkommende internasjonale særforbunds regelverk.
(6) Særforbundenes bestemmelser skal sendes NIF til orientering.
§ 13-4. Utøverens forbeholdsrett
Utøver kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøvers etiske eller
moralske overbevisning. Dersom det oppstår tvil om utøverens
overbevisning oppfyller kravene i første punktum, avgjøres dette
av Idrettsstyret.
62
§13-4. Forvaltning av et idrettslags kommersielle
virksomhet
(1) Et idrettslag kan la andre forvalte hele eller deler av idrettslagets kommersielle virksomhet i henhold til denne bestemmelsen og de øvrige bestemmelsene i kapittel 13.
(2) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid hvor et
idrettslag lar andre forvalte hele eller deler av idrettslagets
kommersielle virksomhet, skal idrettslaget:
- opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående
idrettslag,
- ikke direkte eller indirekte overføre rettigheter eller beslutningsmyndighet over idrettslagets sportslige virksomhet til
avtaleparten,
- beholde alle de inntekter idrettslaget oppebærer som er
knyttet til idrettslagets medlemskap i NIF,
- ha rett til å utnevne minst en representant i avtalepartens
styre,
- besørge at idrettslaget er part, herunder arbeidsgiver og
oppdragsgiver mv, i alle avtaler som vedrører idrettslagets
sportslige virksomhet,
- sikre at avtalen/samarbeidet er tidsbegrenset med balanserte
oppsigelsesvilkår, og
- til enhver tid påse at avtalen/samarbeidet etterleves i henhold
til særforbundets bestemmelser, jfr. §13-3.
(3) Inngåelse av avtaler/samarbeid som nevnt over skal forhåndsgodkjennes av idrettslagets årsmøte. Idrettslaget må også
innhente godkjenning fra særforbundet før avtalen/samarbeidet etableres.
Tidligere bestemmelse:
§ 14-1. Rettigheter til idrettsarrangement
Det organisasjonsledd som arrangerer et idrettsarrangement,
har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt
det ikke er i strid med overordnet ledds rettigheter.
Et særforbund har eiendomsretten til de særidrettsarrangementer det selv arrangerer og til særidrettsarrangementer som er en
del av et konkurransesystem regulert av særforbundets regelverk.
Retten til arrangement innebærer rett til å stille betingelser
for deltakelse, rett til å kreve vederlag fra publikum, retten til å
utnytte de økonomiske muligheter som arrangement gir
grunnlag for, herunder retten til å stille vilkår for medienes
dekning av arrangementet.
§ 14-2. Medierettigheter
Særforbundet har alle medierettigheter knyttet til konkurranser vedkommende forbund organiserer. Med medierettigheter
forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde,
tekst og liknende fra et idrettsarrangement via tv, radio, internett
eller på annen måte. Retten til å inngå avtale om medierettighetene tilligger det enkelte særforbunds styre. De organisasjonsledd som deltar i arrangementet, har krav på en rimelig godtgjørelse for deltakelse i konkurranse som gir medieinntekter. Ved
denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på:
- medvirkningens omfang
- Særforbunds anvendelse av midlene.
NIF kan utarbeide retningslinjer for innholdet av avtaler om
medierettigheter, herunder om godtgjørelse til medvirkende
organisasjonsledd.
Ingen tilsvarende bestemmelse tidligere
Ny tekst:
§14-1. Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere
idrettens interne rettighetsforhold hva gjelder arrangementsmessige og markedsmessige forhold under iakttakelse av idrettens
oppbygning og organisering samt hensynet til solidaritet innen
idrettsorganisasjonen.
§14-2. Rettigheter til og samarbeid om idrettsarrangement
(1) Det organisasjonsledd som arrangerer et idrettsarrangement,
har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så
langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds
rettigheter.
(2) Særforbund har eiendomsretten til de særidrettsarrangementer det selv arrangerer og til særidrettsarrangementer som er
en del av et arrangementssystem regulert av særforbundets
regelverk.
(3) Eiendomsretten til et idrettsarrangement innebærer blant
annet rett til å stille betingelser for deltakelse, rett til å kreve
vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske
muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder
medierettigheter.
(4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt
om et idrettsarrangement skal besørge at arrangementet er
underlagt og gjennomføres i henhold til idrettens regelverk.
Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel
av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal
reguleres skriftlig og overordnet organisasjonsledd har rett til
innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet
og samarbeidet.
(5) NIFs lov § 13-4 kommer ikke til anvendelse ved et slikt
samarbeid som nevnt i (4).
§14-3. Medierettigheter
(1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller
videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et idrettsarrangement via tv, radio, internett eller på annen måte.
(2) Særforbundet innehar medierettighetene knyttet til de
63
INNKOMNE FORSLAG
I HENHOLD TIL NFFS LOV § 3-5 (1) L – ANDRE INNKOMNE FORSLAG.
Tidligere bestemmelse:
Ny tekst:
arrangementer særforbundet har eiendomsretten til, jfr. §
14-2 (2). Avtaler om medierettighetene skal inngås av det
enkelte særforbunds styre.
(3) De organisasjonsledd som deltar i arrangementer som eies av
særforbundet og som gir medieinntekter, har krav på en
rimelig godtgjørelse for sin deltakelse. Ved denne vurderingen
skal det blant annet legges vekt på medvirkingens omfang og
hensynet til solidaritet mellom særforbundets medlemmer.
Ingen tilsvarende bestemmelse tidligere
§14-4. Idrettens markedsavtaler
(1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører idrettens organisasjonsledd. Som markedsavtale regnes enhver avtale som gir et
rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller
dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige
virksomhet.
(2) Et organisasjonsledd kan tillate at en utøver gis rett til å inngå
egne markedsavtaler innenfor de rammer som er fastsatt av
særforbundet. Dette gjelder både utøvere som er medlem i et
idrettslag og utøvere som deltar på landslag eller har andre
representasjonsoppgaver. Organisasjonsleddet skal godkjenne
slik avtaler og besørge at det mottar en rimelig andel av de
inntekter utøvernes egne markedsavtaler genererer.
(3) En utøver kan bare etablere ansettelsesforhold knyttet til sin
sportslige virksomhet med et organisasjonsledd.
(4) Innenfor de begrensninger som følger av NIFs regelverk og
særforbundets rammer, har utøver selv eiendomsretten til
eget navn, bilde og signatur.
Forslag 1: Forbundsstyrets forslag til handlingsplan 2012 – 2015. Se eget hefte.
Forslag 2: Forbundsstyrets forslag til endring og rapportering på økonomiske
styringsbarometre
Forslag 3: Debattnotat – Organisasjonsutvikling
Forslag 4: Telavåg Idrettslag – begrensning i inntjening fra salgsaktiviteter
fra andre enn klubbene
Forslag 5: Eidsvold Idrætsforening – utvalg skal gjennomgå
andrelagsproblematikken
Forslag 6: Sunndal IL/Skjetten FK – Større overføring til breddefotball og
kretsene
Forslag 7: Eidskog Fotball – endring av regler om reisestøtte i 3. divisjon
Forslag 8: Hasunds Hund FK – Fordeling av cupfinalebilletter
Forslag 9: IK Grane Arendal Fotball – forslag om betaling av dommer via konto
Forslag 10: Arna Bjørnar Kvinnefotball – endringer i Klubblisensreglementet
for kvinner
Forslag 11: Lyngdal IL - Studiefond
Forslag 12:Sola FK – Partnerskapssamarbeid
§14-5. Utøverens medvirkning og forbeholdsrett
(1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres
tilknyttede utøvere medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet.
(2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på:
- medvirkningens omfang, herunder hensynet til utøverens
personlige integritet og privatlivets fred
- den godtgjørelse eller andre fordeler utøveren har hatt eller
får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet
- hensynet til solidaritet mellom særforbundets tilrettelegging
av elite- og breddeidretten
(3) En utøver kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens
etiske eller moralske overbevisning.
(4) Alle avtaler som omfatter utbetaling av godtgjørelse til
utøvere som medvirker, skal inneholde bestemmelse om at
sponsorstøtte til utøver som omfattes av avtalen, faller bort
dersom utøver blir dømt for bruk av dopingmidler.
64
65
Forslag 1:
Forbundsstyrets forslag til handlingsplan 2012 – 2015.
Se eget hefte.
Forslag 2:
Forslag2:2:
Forbundsstyrets
forslag til endring og rapportering på økonomiske
Forslag
Forbundsstyrets
forslag
til endring
og rapportering
på økonomiske stystyringsbarometre
Forbundsstyrets forslag
til endring
og rapportering
på økonomiske
ringsbarometre
styringsbarometre
INNLEDNING
Forbundstinget
INNLEDNING har tidligere vedtatt at egenkapitalandelen i konsernet skal være minimum 30
INNLEDNING
%.
Dette er dethar
eneste
vedtatte
styringsparametre/nøkkeltall
som
i Norges
Forbundstinget
tidligere
vedtatt
at egenkapitalandelen
i konsernet
skalbenyttes
væreskal
minimum
30 %. Dette30
er det eneste vedtatte
Forbundstinget
har
tidligere
vedtatt
at egenkapitalandelen
i konsernet
være
minimum
Fotballforbund.
styringsparametre/nøkkeltall
som
benyttes
i
Norges
Fotballforbund.
%. Dette er det eneste vedtatte styringsparametre/nøkkeltall som benyttes i Norges
Fotballforbund.
FAKTA
FAKTA
Det
etfaktum
faktumatatinntektene
inntektene
i NFF
økt betydelig
sidenGrafen
2005. under
Grafen
under
viser i inntektene (blått) og
Det er
er et
i NFF
har har
økt betydelig
siden 2005.
som
viser som
utviklingen
FAKTA
utviklingen
i
inntektene
(blått)
og
kostnadene
(rødt).
kostnadene
(rødt).
Det er et faktum at inntektene i NFF har økt betydelig siden 2005. Grafen under som viser
utviklingen
850 000 i inntektene (blått) og kostnadene (rødt).
Inntektsutvikling NFF
Inntektsutvikling NFF
850
750 000
750 000
650
650
550 000
550 000
450
450
350 000
350 000
250
250
150 000
150 000
'00
'01
'02
'03
'04
'05
'06
'07
'08
'09
'10
'11
B'12 B'13
'00 utvikling
'01 '02 i aktivitetsresultatet
'03 '04 '05 '06for '07
'09 '10
B'12 har
B'13den
Etter jevn positiv
NFF '08
i perioden
2002'11
til 2007,
underliggende
driften
i morselskapet
NFF gåttfor
med
underskudd
og til
med
2008.
Etter
jevn positiv
utvikling
i aktivitetsresultatet
NFF
i periodenfra
2002
2007,
har2009
den
var
etjevn
spesielt
år
hvor iregnskapet
bleNFF
belastet
med
kostnader
knyttet
EM-søknad
underliggende
driften
morselskapet
gått
medi store
underskudd
og
med
2008.
2009
Etter
positiv
utvikling
i aktivitetsresultatet
for NFF
perioden
2002fra
til 2007,
hartil
den
underliggende
driften i morselskaog
nytt
nasjonalanlegg.
Budsjettert
negativt
aktivitetsresultat
var itil2010
9,1
var
et
spesielt
årunderskudd
hvor
regnskapet
ble 2008.
belastet
med
kostnader
knyttet
EM-søknad
petutredning
NFF
gått med
fra og med
2009
var store
et spesielt
år hvor regnskapet
ble belastet
med store kostnader
millioner
faktiske
resultatet
ble
6,4Budsjettert
millioner
kroner bedre.
og
utredning
nyttmens
nasjonalanlegg.
Budsjettert
negativt
aktivitetsresultat
var i 2010 9,1var i 2010 9,1 millioner kroner,
knyttet
tilkroner,
EM-søknad
og det
utredning
nytt
nasjonalanlegg.
negativt
aktivitetsresultat
Resultatutviklingen
i
NFF
offisielle
aktivitetsresultat
i
perioden
2000 tilbedre.
2010
millioner
kroner, resultatet
mens detble
faktiske
resultatet
ble
6,4 millioner
kroner
mens det faktiske
6,4 millioner
kroner
bedre.
Resultatutviklingen
i NFFfremkommer
offisielle aktivitetsresultat i perioden
av
den
grafiske
fremstillingen
under.
For
2011
presenteres
siste
styrebehandlede
estimat.
Resultatutviklingen
i NFFav
offisielle
aktivitetsresultat
perioden
2000
til 2010 fremkommer
2000 til 2010 fremkommer
den grafiske
fremstillingen iunder.
For 2011
presenteres
siste styrebehandlede
estimat. For
For
budsjett
2013
er
det
gjort
forutsetninger
om
en
forbedring
på
8
mill
kroner
av
den grafiske
fremstillingen
under.om
Foren2011
presenteres
styrebehandlede
estimat.
budsjett
2013 er det
gjort forutsetninger
forbedring
på 8 millsiste
kroner
sammenlignet med
2012.
sammenlignet
meder2012.
For budsjett 2013
det gjort forutsetninger om en forbedring på 8 mill kroner
sammenlignet med 2012.
Resultat før skatt for konsernet vises under. Vi ser at tendensen er lik, men
underskudd/overskudd
i datterselskaper
noe.
underskudd
i 2001 til 2003.i Idatterselskaper endrer
Resultat før
konsernet
vises
under.
Viendrer
serVi
at ser
tendensen
er lik,
men
Resultat
førskatt
skattforfor
konsernet
vises
under.
at ”Store”
tendensen
erunderskudd/overskudd
lik, men
perioden
2003
til
2007
har
både
NFF
og
døtre
overskudd,
mens
etter
2008
så har
NFF I mens etter 2008 så har
noe.
”Store”
underskudd
i
2001
til
2003.
I
perioden
2003
til
2007
har
både
NFF
og
overskudd,
underskudd/overskudd i datterselskaper endrer noe. ”Store” underskudd i døtre
2001
til 2003.
NFF hatt underskudd
og døtre
overskudd.
Sistnevnte
betydelig i 2009,
hovedsakelig
perioden
2003 til 2007
har både
NFF og
døtre overskudd,
menshvilket
etter 2008
så harskyldes
NFF tomtesalg.
66
67
hatt
hatt underskudd
underskudd og
og døtre
døtre overskudd.
overskudd. Sistnevnte
Sistnevnte betydelig
betydelig ii 2009,
2009, hvilket
hvilket hovedsakelig
hovedsakelig
skyldes
tomtesalg.
skyldes tomtesalg.
60
60 000
000
50
50 000
000
Resultatutvikling konsern
40
40 000
000
30
000
30 000
20
20 000
000
10
10 000
000
0
0
-10
000
-10 000
Som
Som en
en konsekvens
konsekvens av
av positivt/negativ
positivt/negativ driftsresultat
driftsresultat endres
endres egenkapitalen
egenkapitalen ii konsernet.
konsernet.
Forbundstinget
har
vedtatt
et
egenkapitalkrav
for
konsernet
på
30
%.
Konsernets
Forbundstinget
har
vedtatt
et
egenkapitalkrav
for
konsernet
på
30
%.
Konsernets
Som en konsekvens av positivt/negativ driftsresultat endres egenkapitalen i konsernet. Forbundstinget har vedtatt et egenkaegenkapitalandel
per
31.12.2010
var
%
kroner
totalkapitalen
på
egenkapitalandel
per på
31.12.2010
var 21
21egenkapitalandel
% (157,6
(157,6 millioner
millioner
kroner av
avvar
totalkapitalen
på
pitalkrav for konsernet
30 %. Konsernets
per 31.12.2010
21 % (157,6 millioner
kroner av totalkapitalen
767,0
millioner
kroner),
uendret
siden
forrige
regnskapsavleggelse.
I
forhold
til
en
767,0
millioner
kroner),
sidenforrige
forrige
regnskapsavleggelse.
I forhold
til en
på 767,0
millioner
kroner),uendret
uendret siden
regnskapsavleggelse.
I forhold
til en egenkapitalandel
på 30 % ”manglet” det
egenkapitalandel
på
30
det
72,5
millioner
Fremstillingen
egenkapitalandel
påFremstillingen
30 %
% ”manglet”
”manglet”
detviser
72,5utviklingen
millioner kroner.
kroner.
Fremstillingen under
under viser
viser
72,5 millioner kroner.
under
i egenkapitalandelen.
utviklingen
utviklingen ii egenkapitalandelen.
egenkapitalandelen.
0,3
0,3
0,25
0,25
0,2
0,2
0,15
0,15
0,1
0,1
0,05
0,05
0
0
Utvikling
egenkapitalandel
Utvikling
Utvikling egenkapitalandel
egenkapitalandel
Tabellene
under
viser
utviklingen
for
for
Fotballforbund
og
Tabellene
under
viser
utviklingen
for egenkapitalandelen
egenkapitalandelen
for Norges
Norges
Fotballforbund
og Norges Fotballforbund.
Tabellene under
viser
utviklingen
for egenkapitalandelen
for Norges
Fotballforbund
og konsernet
konsernet
Norges
Fotballforbund.
konsernet Norges Fotballforbund.
68
FORBUNDSSTYRETS VURDERING
Det eksisterer en rekke økonomiske nøkkeltall/
styringsparametre. Økonomiske nøkkeltall benyttes
hovedsakelig til å analysere en bedrift/selskap/
organisasjons utvikling. I dette kapittelet redegjørs det
for de mest vanlige og aktuelle med tanke på styring av
Norges Fotballforbund.
Likviditetsgrad 2 bør være større enn 100 %.
Likviditetsgrad 3 forteller noe om forholdet mellom de
mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest
likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og
lignende.
Formelen for Likviditetsgrad 3 er
(Kassebeholdning+Bankinnskudd)/Kortsiktig gjeld.
Likviditetsgrad 3 bør være større en 33 %.
Likviditetsgrad 4 måler kontantgraden. Likviditetsgrad
Egenkapitalandel
4 er Kontantbeholdning/Kortsiktig gjeld.
Egenkapitalandel
(soliditet)
viser
hvor
stor
del
av
FORBUNDSSTYRETS VURDERING
Svakheten ved disse
nøkkeltallene
er at bindingstiden
foretaket
som
er
finansiert
med
egenkapital.
Soliditet
Det eksisterer en rekke økonomiske nøkkeltall/styringsparametre.
Økonomiske
nøkkeltall
og
omløpshastigheten
for
de
ulike
eiendelsog gjeldsvil
i
praksis
henge
sammen
med
at
det
er
sunt
samsvar
benyttes hovedsakelig til å analysere en bedrift/selskap/organisasjons utvikling. I dette
postene
ikke
reflekteres.
Det
er
lett
å
vise
at
en bedrift
mellom
anvendelse
og
anskaffelse
av
kapital.
Man
kapittelet redegjørs det for de mest vanlige og aktuelle med tanke på styring av Norges
kan
ha
lav
likviditetsgrad,
men
god
likviditet.
Vi kan
finner
uttrykk
for
et
foretaks
soliditet
først
og
fremst
Fotballforbund.
derfor ikke si noe bastant om ønskelig nivå på likvidived å se på egenkapitalens størrelse på et bestemt
tetsgradbrøken. Empiri viser imidlertid at for mange
tidspunkt.
Egenkapitalandel
konkursbedrifter
er dette etmed
av de nøkkeltallene som
Egenkapitalandel (soliditet) viser hvor stor del av foretaket
som er finansiert
forverrer
seg
i
tiden
før
konkurs.
Svakheten
med
dette
nøkkeltallet
er
at
målingen
skjer
egenkapital. Soliditet vil i praksis henge sammen med at det er sunt samsvar mellom
på ”et bestemtog
tidspunkt”.
Dette
for NFF-konsernet
anvendelse
anskaffelse
avkan
kapital.
Man finner uttrykk for et foretaks soliditet først og
Arbeidskapital
eksemplifiseres
med
et
låneopptak
for
av et bestemt
fremst ved å se på egenkapitalensfinansiering
størrelse på
tidspunkt.
Arbeidskapital
er mengden
av deDette
daglige kontantmidinvestering.
Dersom
konsernet
i
desember
2010
hadde
Svakheten med dette nøkkeltallet er at målingen skjer på ”et bestemt
tidspunkt”.
lene
som
er
tilgjengelige
i
en
bedrift.
Ved siden av
tatt
opp
et
lån
på
160
millioner
kroner
for
fullfinankan for NFF-konsernet eksemplifiseres med et låneopptak for finansiering av investering.
anleggsmidlene,
slik
som
maskiner
og
siering
av
en
investering
ville
egenkapitalandelen
Dersom konsernet i desember 2010 hadde tatt opp et lån på 160 millioner kroner for inventar, anses
arbeidskapitalen
som%.
enDersom
del av driftskapitalen. Den er
sunket til 17 %. Dersom
egenkapitalandelen
skal
fullfinansiering
av en investering
ville egenkapitalandelen
sunket til 17
et
av
flere
mål
på
likviditeten
opprettholdes
til
20,6
%
(forutsatt
alt
annet
likt)
må
egenkapitalandelen skal opprettholdes til 20,6 % (forutsatt alt annet likt) må i en bedrift.
Arbeidskapital = Omløpsmidler - kortsiktig gjeld.
egenkapitalen øket
med
ca 33
kroner.
egenkapitalen
øket
med
camillioner
33 millioner
kroner.
Gjeldsgrad
Viser summen av kortsiktig og langsiktig gjeld sett i
forhold til egenkapitalen. Eksempel: En gjeldsgrad på 2
betyr således at pr. krone egenkapital er det 2 kroner i
gjeld. Gjelden utfjør med andre ord det dobbelte av
Likviditet
egenkapitalen. Gjeldsgrad fra 3 til 1 er meget bra. Det er
Likviditet
Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk
for evnen til å kjøpe. God likviditet
sjelden at gjeldsgraden er mellom 1 og 0, i så tilfelle er
Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk
betyr at du har høy evne til å kjøpe. Ved regnskapsanalyse
benyttes det som regel fire måter
selskapet på analysetidspunktet meget solid.
for evnen til å kjøpe. God likviditet betyr at du
åuttrykk
beregne
likviditetsgraden på.
har høy evne til å kjøpe. Ved regnskapsanalyse benyttes
Likviditetsgrad
1 forteller noe om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Med
Gjeldsgrad: Kortsiktig gjeld + Langsiktig gjeld
det som regel fire måter å beregne likviditetsgraden på.
andre
ord måler det bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser
etter hvert som
Egenkapital
Likviditetsgrad
1
forteller
noe
om
forholdet
mellom
disse forfaller. Formelen for Likviditetsgrad 1 er Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld.
Omløpsmidler
omløpsmidler
og
kortsiktig
gjeld.
Med
andre
ord
måler
inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. Likviditetsgrad 1 bør
Resultatgrad
det bedriftens
evne200
til å%.
dekke sine betalingsforpliktelvære
større enn
Resultatgraden angir hvor stor del av hver salgskrone
ser etter hvert som disse forfaller. Formelen for
som
blir igjen
til dekning avog
renter
og overskudd. For en
Likviditetsgrad
1
er
Omløpsmidler/Kortsiktig
gjeld.
Likviditetsgrad 2 måler, som likviditetsgrad 1 forholdet
mellom
omløpsmidler
kortsiktig
ideell
organisasjon
som
NFF,
som
på
langer
sikt bør
Omløpsmidler
inkluderer
Varelager,
fordringer,
investegjeld. Forskjellen her er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene
kanalisere
”alle”
inntekter
til
aktivitet
anses
ikke dette
ringer
og
kontantbeholdning.
Likviditetsgrad
1
bør
trukket fra. Formelen for Likviditetsgrad 2 er (Omløpsmidler-Varelager)/Kortsiktig gjeld.
som
noe
god
styringsparameter.
være
større
enn
200
%.
Likviditetsgrad 2 bør være større enn 100 %.
Likviditetsgrad 2 måler, som likviditetsgrad 1 forholdet
mellom omløpsmidler
og kortsiktig
Forskjellen
Likviditetsgrad
3 forteller
noe omgjeld.
forholdet
mellom deEBITDA
mest likvide midlene og kortsiktig gjeld.
her
er
at
varelageret,
som
regnes
som
de
minst
likvide
EBITDA og
stårlignende.Formelen
for Earnings Before Interest,
Taxes and
De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter
for
omløpsmidlene
er
trukket
fra.
Formelen
for
LikviditetsAmortization,
altså
fortjeneste
(overskudd)
Likviditetsgrad 3 er (Kassebeholdning+Bankinnskudd)/Kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 3 børfør renter,
grad 2større
er (Omløpsmidler-Varelager)/Kortsiktig
gjeld.
skatt, amortisering og avskrivninger. Begrepene nyttes
være
en 33 %.
FORBUNDSSTYRETS VURDERING
Likviditetsgrad 4 måler kontantgraden. Likviditetsgrad 4 er Kontantbeholdning/Kortsiktig
Det eksisterer en rekke økonomiske nøkkeltall/styringsparametre. Økonomiske nøkkeltall
benyttes hovedsakelig til å analysere en bedrift/selskap/organisasjons utvikling. I dette gjeld.
kapittelet redegjørs det for de mest vanlige og aktuelle
med tanke på styring av Norges
69
Som en tommelfingerregel mener mange at likviditetsgraden bør være høyere enn 200
%. Forbundsstyret anbefaler at NFF ber om rapportering på dette nøkkeltallet, at
konsernet utarbeider en plan for å nå anbefalt minimumsnivå på 200 % og deretter
etablerer rutiner for å tilstrebe å holde dette minimumsnivået.
Gjeldsgrad
Forslag 3:
Forbundsstyret anser det viktig at konsernet ikke har for stor gjeld sett i forhold til
Debattnotat
– Organisasjonsutvikling
egenkapitalen. Tabellen under oppsummerer gjeldsgraden for konsernet de
2 siste
regnskapsårene.
stadig oftere hos finansanalytikere. Begrepene kan ha ulike
definisjoner hos de ulike selskapene og benyttes hovedsakelig
i større selskap. ASA selskaper er den type selskap som
benytter dette mest i sine regnskapspresentasjoner. For en
ideell organisasjon som NFF anses ikke dette som noe god
styringsparameter.
FORBUNDSSTYRETS ANBEFALING
Basert på overnevnte anbefaler forbundsstyret at NFF fortsetter å rapportere på egenkapitalandel, men for å balansere noe
mer i forhold til likviditet og gjeld vurderes det fornuftig å
inkludere rapportering på også disse forholdene. I dette
kapittel redegjør forbundsstyret kort for hvilke økonomiske
nøkkeltall som anbefales:
-Egenkapitalandel
- Likviditetsgrad 1
-Gjeldsgrad
Egenkapitalandel
Forbundsstyret anbefaler fortsatt fokus og rapportering på
egenkapitalandelen. Et langsiktig mål på 30 % er fornuftig,
men kortsiktig må endringer i totalkapitalen vurderes.
Forbundsstyret anbefaler at NFF årlig vedtar 3-årlige
utviklingsplaner for kortsiktig utvikling av egenkapitalandelen.
Likviditet
Likviditetsstyring er meget viktig. NFF må sørge for en hver
tid har midler på bok slik at vi til en hver tid kan dekke våre
betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. I tillegg
bør man ha en viss reserve. Tabellen under oppsummerer
likviditetsgrad 1 de 3 siste regnskapsårene.
Innledning
Forbundsstyret legger fram dette debattnotatet som trekker opp fem områder det er ønskelig at forbundstinget tar stilling til.
Dette gjøres for å få signaler fra fotballorganisasjonen om hvorvidt det er ønskelig at forbundsstyret iverksetter nødvendige
prosesser og forberedelser med siktemål å gjøre endringer i NFFs lov og organisasjonsstruktur. En slik beslutningssak vil i så
fall bli fremmet til forbundstinget i 2014.
En tommelfingerregel er at en gjeldsgrad på mellom 1 og 3 er meget bra. Det er også av
betydning
hvilken sikkerhet
som stilles
for gjelden
bygningsmassen
En
tommelfingerregel
er at en gjeldsgrad
på mellom
1 og 3(for
er eksempel verdien av
Bakgrunn
– historikk
på Ullevaal
stadion
i forholdhvilken
til gjeldsopptaket)
kan man på Hamar i 2008 fikk forbundsstyret støtte til å nedsette et utvalg som skulle se på de organisatoriske
meget
bra. Det
er også sett
av betydning
sikkerhet somog annen soliditet. Således
På forbundstinget
påstå for
at gjelden
gjeldsgrad
3 til 4 er verdien
tilfredsstillende
i konsernet. Forutsatt et låneopptak
på forNFF står overfor i framtida. Dette organisasjonsutvalget var bredt sammensatt med medlemmer fra forbundsstilles
(for eksempel
av bygningsmassen
utfordringene
eksempel
millioner
kroner
gjeldsgraden
per 31.12.2010 vært 4,8.styret, lovkomiteen, kretser og interessegrupperinger. Organisasjonsutvalget la fram sin rapport til debatt på ledermøtet i
på
Ullevaal 160
stadion
sett i forhold
tilville
gjeldsopptaket)
og annen
Gjeldsgraden
NFF
er eksepsjonelt
grunn
av lavEtter
gjeld).
soliditet.
Såledesi morselskapet
kan man påstå at
gjeldsgrad
3 til 4 er god (først og fremst på Bodø
i 2009.
dette var saken ute på høring i organisasjonen og forbundsstyret fremmet til forbundstinget på Lillestrøm i
De to siste regnskapsårene
var gjeldsgraden
over 0,7.
tilfredsstillende
i konsernet. Forutsatt
et låneopptaklike
på for
mars 2010 en sak til oppfølging av organisasjonsutvalgets rapport. Under behandlingen av saken på forbundstinget ble det av
Forbundsstyret
anbefaler
atville
NFFgjeldsgraden
årlig vedtarper
3-årlige utviklingsplaner for kortsiktig
eksempel
160 millioner
kroner
tidshensyn ikke anledning for en større debatt om saken, men det ble i premissene for vedtaket anbefalt å fortsette arbeide
utvikling av
gjeldsgraden
og ber om rapportering på dette. Langsiktig bør med
konsernet
31.12.2010
vært
4,8.
saken inn mot neste forbundsting. Det ble konkret anbefalt å arbeide videre med følgende områder:
tilstrebe en gjeldsgrad på 3,5.
• Forbundstingets funksjon og rolle
Gjeldsgraden i morselskapet NFF er eksepsjonelt god (først og
• Forbundsstyrets funksjon og rolle
Lønnsomhet
fremst
på grunn av lav gjeld). De to siste regnskapsårene var
• Justering av myndighet mellom forbundstinget og forbundsstyret
Det er normalt
dele
opp kategorien økonomiske nøkkeltall i fire; likviditet, soliditet, finansielt
gjeldsgraden
likeåover
0,7.
og lønnsomhet. Det tre førstnevnte er ivaretatt på de tre parametre som er
beskrevet ogtok på nytt fatt i saken våren 2010 og det ble nedsatt et mindre utvalg bestående av Arne Aambakk, forbundsForbundsstyret
anbefalt ovenfor.
Sistnevnte
ikke 3-årlige
like aktuell i en ideell organisasjonstyret
som(leder),
NFF. Johan Fr. Remmen, lovkomiteen, Thor Grønnerud, administrasjonen og Nils Fisketjønn, administrasjonen.
Forbundsstyret
anbefaler
at NFFanses
årlig vedtar
utviklingsplaner
for kortsiktig utvikling av gjeldsgraden og
Dette utvalget har på vegne av forbundsstyret sett nærmere på de problemstillinger som er tatt opp i tidligere diskusjoner.
ber
Utvalget la også fram hovedpunkter til diskusjon på ledermøtet i Arendal i mars 2011. Etter dette har utvalget oversendt en ny
om rapportering på dette. Langsiktig bør konsernet
tilstrebe en gjeldsgrad på 3,5.
rapport til forbundsstyret. Sammendrag av denne rapporten, datert 29. juni 2011, er vedlagt dette debattnotatet.
Lønnsomhet
Det er normalt å dele opp kategorien økonomiske nøkkeltall i
fire; likviditet, soliditet, finansielt og lønnsomhet. Det tre
førstnevnte er ivaretatt på de tre parametre som er beskrevet
og anbefalt ovenfor. Sistnevnte anses ikke like aktuell i en
ideell organisasjon som NFF.
Som en tommelfingerregel mener mange at likviditetsgraden bør være høyere enn 200
Som en tommelfingerregel mener mange at likviditetsgraden
%. Forbundsstyret anbefaler at NFF ber om rapportering på dette nøkkeltallet, at
bør være høyere enn 200 %. Forbundsstyret anbefaler at NFF
konsernet utarbeider en plan for å nå anbefalt minimumsnivå på 200 % og deretter
ber om rapportering på dette nøkkeltallet, at konsernet
etablerer rutiner for å tilstrebe å holde dette minimumsnivået.
utarbeider en plan for å nå anbefalt minimumsnivå på 200 %
og deretter etablerer rutiner for å tilstrebe å holde dette
Gjeldsgrad
minimumsnivået.
Forbundsstyret anser det viktig at konsernet ikke har for stor gjeld sett i forhold til
egenkapitalen. Tabellen under oppsummerer gjeldsgraden for konsernet de 2 siste
Gjeldsgrad
regnskapsårene.
Forbundsstyret anser det viktig at konsernet ikke har for stor
gjeld sett i forhold til egenkapitalen. Tabellen under oppsummerer gjeldsgraden for konsernet de 2 siste regnskapsårene.
70
Forbundsstyret har til forbundstinget denne gangen valgt å legge fram dette debattnotatet som konkretiserer fem områder det
er ønskelig at organisasjonen gir nærmere signaler på om hvorvidt det bør fremmes endringsforslag på neste forbundsting.
1. Forholdet forbundstinget – forbundsstyret
Det har i flere år blitt hevdet at forbundstinget må sikres en rolle som bidrar til at sentrale fotballpolitiske saker og organisasjonens prioriteringer bør få vesentlig større plass på forbundstinget. Ett av tiltakene for å frigjøre tid og øke fokus til disse
saksområdene på forbundstinget, vil kunne være at forbundsstyret delegeres myndigheten til å regulere detaljene i de forskjellige reglementene. Forbundstinget vil dermed behandle NFFs lov, regnskap og budsjett. Ved å overføre behandling av reglementer til forbundsstyrets myndighetsområde vil forbundstinget kunne frigjøre vesentlig tid som dermed kan brukes til større
fotballpolitiske saker.
I tråd med tidligere anbefalinger fra organisasjonsutvalget er forbundsstyret klar på at en eventuell overføring av myndighet av
kampreglementet fra forbundstinget til forbundsstyret, vil måtte utelukke kampreglementets saksområder for seriesystemer.
Etter forbundsstyrets mening er det viktig at fastsettelse av seriesystemer fortsatt tilligger som en av forbundstingets oppgaver.
Forbundsstyret mener også det kan være aktuelt å samle alle bestemmelser som gjelder protester og reaksjoner mot personer
og klubber for brudd på regelverket, i et eget reglement som får betegnelsen reaksjonsreglementet. På tilsvarende måte som for
kampreglementet mener forbundsstyret det bør vurderes å overføre myndigheten fra forbundstinget til forbundsstyret for
fastsettelse av disse bestemmelsene.
Spørsmål:
Bør forbundstinget overføre mer myndighet til forbundsstyret?
Bør kampreglementet, med unntak av fastsettelse av seriesystemer, overføres til forbundsstyret å fastsette?
Bør det etableres et reaksjonsreglement som omfatter alle bestemmelser som gjelder protester og reaksjoner mot personer og
klubber for brudd på regelverket?
71
En tommelfingerregel er at en gjeldsgrad på mellom 1 og 3 er meget bra. Det er også av
2.Tingperioder
Forbundstinget har i mange år vært avholdt som to-årige tingperioder. Spørsmålet er om det er ønskelig å fortsette med dette,
eller om man skal velge å gå tilbake til ett-årige tingperioder? Saken ble særlig aktuell etter innspill fra FIFA og UEFA høsten
2007 om forbundsstyrets kompetanse til å foreta nødvendige endringer i lov og reglementer mellom forbundstingene. Etter at
kompetansen til å endre overgangsreglementet er blitt overført til forbundsstyret, er flere av utfordringene med to-årige
tingperioder borte. Derimot står man fortsatt ved problemstillingene om behandling av årsbudsjett og årsregnskap. Dette
behandles på forbundstinget for to år om gangen samtidig som det gis en orientering på ledermøtet det året det ikke er
forbundsting.
Spørsmål:
Bør forbundstinget fortsatt avholdes som to-årige tingperioder?
3. Godtgjørelse - styrehonorar forbundsstyret
Arbeidsbelastningen og ansvaret for de tillitsvalgte i organisasjonen øker. Bortsett fra Presidenten mottar ikke medlemmer av
forbundsstyret godtgjørelse for sitt verv. Presidenten i NFF har siden 1996 vært på 100 % stilling og har i dag en årslønn på kr
894.633,-. For de to visepresidentene og øvrige styremedlemmer gis det tapt arbeidsfortjeneste for møter/aktiviteter i arbeidstiden. Av hensyn til den totale arbeidsbelastningen og det ansvaret som tilligger medlemmer av forbundsstyret, er det spørsmål om det bør vurderes å innføre styrehonorar i NFF?
Det kan opplyses at styret i Norges Idrettsforbund praktiserer med styrehonorar. For inneværende periode har Idrettsstyret
fastsatt et årlig honorar til Presidenten på kr 400.000,- og for visepresidentene et honorar på kr 150.000,-. Øvrige styremedlemmer gis et årlig honorar på kr 40.000,-.
Norges Håndballforbund har også nedfelt en ordning med styrehonorar. Modellen for honorar i håndballforbundet er at
Presidenten mottar et årlig honorar på kr 90.000 og visepresidenter kr 65.000,-. Øvrige styremedlemmer gis et årlig honorar
på kr 55.000,-. Utover dette er det også fastsatt at medlemmer av styrets arbeidsutvalg mottar et tillegg på kr 25.000,- og for
ledelse av komiteer gis det et tillegg på kr 15.000,-.
For forbundsstyret er det et spørsmål om det er hensiktsmessig å se nærmere på organisasjonsstrukturen i fotball-linjen; NFF
sentralt – fotballkretsene – klubber. Dette vil i så fall bety at man starter opp et arbeid for å se om dagens organisasjonsstruktur med gjeldende inndeling og arbeidsområder for fotballkretsene er fornuftig, eller om det bør foretas mulige endringer.
Spørsmål:
Bør forbundsstyret foreta en vurdering av arbeidsområder for fotballkretsene, herunder geografisk inndeling, ansvar og
myndighet?
Oppsummering
Dette debattnotatet er oppfølging av tidligere prosesser og diskusjoner som har vært om organisasjonsutvikling i NFF. Forbundsstyret mener ovennevnte områder som legges fram for debatt er viktig for fotballorganisasjonen å ta stilling til. Med
dette debattnotatet legger forbundsstyret til grunn at forbundstinget gir tydelige signaler på hva som bør prioriteres av mulige
organisasjonsendringer og oppfølging med konkrete forslag til endringer i NFFs lov og reglementer. En beslutningssak om
dette vil følgelig bli lagt fram for forbundstinget i 2014.
Forslag til vedtak:
Forbundstinget ber forbundsstyret med bakgrunn i de signaler som er gitt i debatten, om å følge opp organisasjonssaken med
konkrete forslag til mulige endringer i NFFs lov og reglementer. Det skal gis en nærmere orientering om saken på ledermøtet i
2013. Saken skal også sendes ut til høring i organisasjonen før forbundsstyret fremmer et endelig forslag til forbundstinget i 2014.
VEDLEGG
Kort sammendrag av Organisasjonsutvalgets sluttrapport
1. Det nye utvalget og mandatet
Spørsmål:
Bør det innføres godtgjørelse for medlemmer av forbundsstyret?
4. Valgperiode for medlemmer i forbundsstyret
Funksjonstiden for medlemmer av forbundsstyret er i dag to år. For de juridiske komiteer/utvalg som er valgt av forbundstinget, er praksis at man i større grad velger disse for fire år. Dette gjøres for å sikre nødvendig kontinuitet. På forbundstinget i
2010 ble det valgt et nytt forbundsstyre der seks av åtte medlemmer var nye. Spørsmålet er om det bør vurderes om å øke funksjonstiden til fire år? Dette kan gjennomføres ved at halvparten av styrets medlemmer er på valg hvert annet forbundsting.
Spørsmål:
Bør funksjonstiden til medlemmer av forbundsstyret økes til fire år?
5. Fotballkretsene
Det tilligger forbundsstyret å fastsette den geografiske inndelingen av fotballkretsene. Tidlig på 2000-tallet ble det besluttet å
igangsette en prosess for kretsutvikling, herunder arbeidsfordeling mellom NFF sentralt og fotballkretsene. Mange var
bekymret for at denne prosessen ville medføre endringer i den geografiske inndelingen av fotballkretsene. Det ble ikke gjort
noen endringer av kretsgrensene, men det ble igangsatt flere samarbeidsprosjekter på tvers av kretsgrensene i forhold til
kretsenes oppgaveløsning.
NFF har i dag organisert aktiviteten gjennom 18 fotballkretser. Disse kretsene inngår i fem landsregioner. Landsregionene har
ikke formell organisasjonstilknytning med tillitsvalgte eller administrasjon. Fotballkretsene har egne kretsting og har valgte
kretsstyrer. De ansatte i fotballkretsene er imidlertid ansatt i NFF og er underlagt generalsekretæren.
72
Med bakgrunn i vedtaket fra tinget i 2010 fattet det nye Forbundsstyret følgende vedtak i styresak 82/10:
1. Det settes ned et utvalg bestående av leder Arne Aambakk, Johan F. Remmen,
Thor Grønnerud og Nils Fisketjønn.
2. Utvalget skal vurdere hvorvidt NFF har tilfredsstillende langsiktige målsetting samt vurdere hvorvidt dagens struktur er
hensiktsmessig ift oppnåelse av sine strategiske målsettinger
Om nødvendig, skal utvalget anbefales konkrete forslag til endringer i dagens strukturer, ref pkt 1-8 i saken.
3. Utvalget skal levere sin foreløpige innstilling i januar/februar slik at denne kan presenteres på ledermøtet. Signalene fra
ledermøtet skal videre inkorporeres i en ny sak som leveres i august 2011.
Punktene 1-8 det refereres til er de som Forbundsstyret la fram for Forbundstinget i 2010.
1. Forholdet mellom Forbundstinget og Forbundsstyret.
2. Forholdet mellom reglement og turneringsbestemmelser
3. Årlige eller to-årige ting
4.Påtalekompetanse
5. Forholdet mellom Forbundsstyret og Generalsekretæren
6. Utvalgsmedlemmers funksjonstid
7. Honorering av Forbundsstyrets medlemmer
8. Representasjonsrett på Forbundstinget
73
1.1 Utvalgets prioriteringer
3. Forbundstinget (Tinget)
Utvalget har forstått sitt mandat slik:
Utvalget anbefaler
- Sentrale fotballpolitiske saker og organisasjonens prioriteringer bør få vesentlig større plass på Tinget.
- Myndigheten til å regulere detaljene i konkurransereglementene bør overføres til Styret.
- Styret får myndighet til å utarbeide turneringsbestemmelser for den enkelte konkurranse og et eget breddereglement.
- To årige tingperioder opprettholdes.
Utvalgets oppgave (jf Punkt 2 i styrevedtaket).
Utvalget avgrenser punktet til å vurdere om hvorvidt NFF har på plass vedtatte og omforente målsettinger. Det anses ikke å
være utvalgets mandat å vurdere om målsettingene er de ”riktige” for NFF.
Om NFF har en god struktur til å oppfylle gitte målsettinger, anses for å være en viktig del av utvalgets mandat. I forhold til
struktur har utvalget i denne sammenheng funnet det riktig både å gå nærmere inn på NFFs formelle organer - Forbundstinget, Forbundsstyret og administrasjonen (generalsekretæren) – samt i noen grad formelle og uformelle organer utenfor NFF interesseforeningene, samarbeidspartnere, offentlige myndigheter fordi disse enten legger premisser for
NFFs virksomhet eller søker å påvirke NFF i ulike sammenhenger.
Utvalget vurderer kjernen i sin oppgave blir å gå nærmere inn på oppgave- og ansvarsfor delingen mellom Forbundstinget,
Forbundsstyret og administrasjon (generalsekretæren), samt å se på om nevnte organer har den nødvendige myndighet og tillit
både internt og eksternt til å lede og utvikle norsk fotball.
Norsk fotball har hatt en fantastisk utvikling både i form av popularitet og med hensyn til hvilke ressurser som tilflyter
sporten. Dette gjør at ledelse, saksbehandling og beslutninger vies større oppmerksomhet fra offentlige myndigheter, interesseforeninger, samarbeidspartnere og fra allmennheten.
Utvalget anbefaler
- Styret setter av mer tid til strategisk og idrettspolitisk arbeid
- Styret gis beslutningsmyndighet i reglementssaker og til å utarbeide turneringsbestemmelser og breddereglement
- Styremedlemmers tidsbruk bør ikke øke.
- Valgperioden for president og spesielt styremedlemmene vurderes økt.
- Varsomhet bør utvises ved bruk av avtaleformen ved gjennomføring av vedtak.
- Administrasjonens fullmakter bør utvides.
5. Generalsekretæren (GS)
Utvalget har jevnlig orientert Forbundsstyret om fremdrift og hovedtemaer. I styremøte16. og 17. april 2011 uttalte Forbundsstyret at punktene vedrørende valgkomiteen og eksterne organers innflytelse ble tatt ut av rapporten, og at disse problemstillingene i stedet ble fulgt opp av Generalsekretæren.
Utvalget anbefaler
- Arbeidet med en oppdatert og forankret instruks som klargjør rolledelingen mellom Styret og GS prioriteres.
Etter utvalgets oppfatning er det viktig for å belyse utredningens hovedtema – forholdet mellom Forbundstinget, Forbundsstyret og administrasjonen – at man ikke overser den interesse og innflytelse andre organer har på de områder som formelt ligger
under de styrende organer.
6. Fotballkretsene (Kretsene)
Punktene 1-8
Forholdene beskrevet under punktene 3, 4, 6 og 7 anses avgjort ved vedtaket på tinget i 2010 og vil ikke bli viet spesiell
oppmerksomhet i utvalgets videre arbeid.
Utvalgets arbeid vil dermed bli konsentrert om punktene 1, 2 og 5 mens punkt 8 vil bli noe mer perifert berørt.
Utvalget orienterte om status i arbeidet på NFFs ledermøte i Arendal i mars 2011. Tilbakemeldingene fra ledermøtet var
entydige og gikk på følgende:
• Tiden er ”overmoden” for å foreslå reformer
• Tingforhandlingene må moderniseres slik at mer tid blir bruk på fotballpolitiske saker snarere enn detaljer rundt lov og
reglement
• Tinget skal fortsatt være en møteplass for hele fotballnorge
2. NFFs virksomhet og formål (NFFs Lov § 1-1)
Utvalget anbefaler
- Handlingsplanperioden endres til å være i takt med tingperiodene.
- Handlingsplanen gjøres mer konkret og målbar.
- Handlingsplanen gjøres tydeligere mhp prioriteringer mellom de ulike områder.
74
4. Forbundsstyret (Styret)
Utvalget anbefaler
- Kretsenes oppgaver og antall vurderes
7. Fordeling av lov- og reglementsansvar mellom Tinget og Styret
Hovedforutsetning for det følgende forslaget til ansvarsfordeling er at en ønsker at Tinget, som fotballens øverste organ, skal
bli en arena hvor en diskuterer de overordnede fotballpolitiske saker, prioriteringer og veien videre for norsk fotball.
Etter utvalgets vurdering er det ikke tilstrekkelig plass til slike diskusjoner uten at en tar bort noen av de oppgavene Tinget har
i dag. Slik utvalget ser det, er det mest nærliggende å ta bort hoveddelen reglementsendringene og gi Styret myndigheten til å
foreta slike endringer. Utvalget anbefaler imidlertid at Tinget fortsatt skal kunne vedta endringer i overordnede og viktige
prinsipielle bestemmelser i dagens Kampreglement. Disse foreslås derfor flyttet til Loven.
Utvalgets forslag vil innebære at Tinget fortsatt skal ha beslutningsmyndigheten til å endre Loven.
Utvalget anbefaler videre at Styret gis myndighet til å endre samtlige reglementer og til å utarbeide Turneringsbestemmelser
for de ulike konkurransene samt et breddereglement.
7.1 Utarbeide et nytt reglement – Reaksjonsreglement
Utvalget mener at en med fordel bør samle alle bestemmelser som gjelder protester og reaksjoner mot personer og klubber for
brudd på regelverket i et eget reglement – i denne framstillingen kalt Reaksjonsreglementet. Utvalget ser for seg at dette
reglementet skal inneholde bestemmelser om doping, straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift. I praksis vil dette føre til
75
Forslag 4:
Forslag fra Telavåg IL vedrørende fotballotteriet.
at bestemmelsene om doping, straff og voldgift flyttes fra Loven.
Utvalget ser for seg at dagens Kampreglement, Sanksjonsreglement og Reglement for advarsler og utvisninger utgår.
Et foreløpig utkast til reaksjonsreglement følger som vedlegg 1 til denne rapporten.
Utvalget foreslår imidlertid at en tar inn i Loven et felleskapitel med de overordnede bestemmelsene knyttet til straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift.
Saker om doping behandles i sin helhet av NIFs organer og trenger derfor ikke omtales i NFFs Lov.
7.2 Nye bestemmelser som må inn i NFFs Lov gitt endret fullmakt til styret
Loven må få et kapittel med ufravikelige saksbehandlingsregler som skal følges ved endringer i reglementer, turneringsbestemmelser og breddereglement. Av kapitlet bør det bl.a. framgå følgende:
-
-
-
-
-
-
-
Når i året kan endringer foretas
Pålegg om endringer fra UEFA/FIFA
Når fristen er for å fremme forslag til endringer
Om saksbehandlingen skal være skriftlig
Ved hvilke endringer det skal gjennomføres høringer
Hvor mange klubber/kretser som må stå bak et endringsforslag for at det skal kunne tas opp til behandling
Hvilke krav som stilles til forslagsstiller vedrørende begrunnelse og konsekvensutredning
Hensikten med dette kapitlet er både å motvirke press på Styret til å foreta raske endringer og for å sikre at Styrets beslutninger og endringsvedtak er grundig utredet i forkant.
Alt for mange «skor» seg på vegne av den frivillige dugnadsånden i klubbane! Det hagler ned i mailboksen om lotterier,
marsjer, salg av ditt og salg av datt!
Generelt så har grasrota aldri hatt problem med å skaffe inn penger via egne loddsal, kakebaking og vaffelrøre. Forskjellen
med å drive med tradisjonelle aktiviteter og «sentrale» aktiviteter er at marginene er langt mindre på «sentrale» aktiviteter!
Eitt godt eksempel er årets lotteri fra Norges Fotballforbund, her tar forbundet kr. 13,50 kr, nesten halvparten av omsetjinga,
og vi skal i tillegg gjera jobben gratis.
For Telavåg Idrettslag, som har hatt loddslag og basar i årevis, og der eitt vanleg loddsal har innkassert kr. 20-25000,- Brutto
og Netto, fordi vi skaffer gratis gevinster,
valgte i år å gå for det «sentrale» fotball lotteriet! I år har vi omsatt for over 30 000,- , men set att med kun 16 500,-!
Vi kjem ikkje til å gå for fotball lotteriet meir med slike marginer!
Forslag;
«Salgsaktivitetar som settes igang sentralt og/eller av bedrifter med sterk tilknytning til Norges Fotballforbund, der det
primære er å tjene pengar på å «hjelpe» grasrota, skal ikkje ha større margin enn max. 25% utfra normal salgspris!»
Det faller på sin eigen urimeleghet at noken skal ha halve fortjensten på det klubbane jobber gratis med! Om dei som set igang
slike aktiviteter, hadde hatt litt meir tanke på klubbane enn sine egen fortjenste, så ville slike aktiviteter vorte tatt imot langt
meir positivt!
Forbundsstyrets merknader:
Fotballotteriet (NFFs skrapelodd) er ment å være et tilbud til klubber om å skaffe seg inntekt uten annet arbeid enn å selge
lodder.
7.3 Styrets anledning til å foreta midlertidige lovendringer
Styret har i dag på visse vilkår anledning til å vedta midlertidige lovendringer i medhold av NFFs Lov § 16-1. Utvalget har
vurdert om dette fortsatt er formålstjenelig og har kommet fram til at denne adgangen bør bestå så lenge tingperioden er to år.
I og med at endringer i Loven primært skal foretas av Tinget, bør det ikke være enklere for Styret å forta endringer i Loven enn
i reglementene. Dette tilsier at Styret anledning til midlertidige lovendringer bør begrenses i forhold til dagens bestemmelse.
Forbundets sentrale administrasjon har ikke kapasitet til å sørge for alle søknader, anskaffelse og betaling premier samt sørge
for salg og oppfølging av klubbene. Vi antar også at klubber og kretser mener at forbundets administrasjon skal bruke sine
ressurser på mer fotballrelaterte oppgaver. Etter å ha konkurranseutsatt de nevnte oppgavene i lotterimarkedet, har oppgavene
de siste årene vært håndtert av Lotteripartner fordi dette firmaet kom med det beste tilbudet.
Totalomsetningen i lotteriet er nå ca 12 millioner. Av dette sitter klubbene som selger lodder igjen med 55 % (ca 6,6 mill kr),
mens de resterende 45 % deles mellom Lotteripartner og NFF. NFF sin andel av dette utgjør ca 2,5 millioner. Av dette blir ca
2,25 millioner benyttet til breddetiltak i NFFs-regi. Lotteripartner sitter igjen med ca 2,8 millioner til premier og administrasjon. Undersøkelser i markedet viser at dette ikke er urimelig mye.
8. Avslutning
Med denne rapporten anser utvalget seg ferdig med sitt oppdrag. Selv om både Tinget og Ledermøtet ga uttrykk for at det var
nødvendig med endringer, ser ikke utvalget bort fra at en del av anbefalingene vil kunne skape debatt. Utvalget vil i denne
sammenheng peke på at endringer i Loven og reglementene er sammensatt der en større eller mindre endring vil kunne ha som
konsekvens at det også må foretas endringer andre steder i Loven eller et reglement.
Det er selvsagt frivillig for klubbene om de vil delta i loddsalget. De har naturligvis også full anledning til å organisere og
administrere egne lotterier enten som et alternativ eller i tillegg til NFFs lotteri. Vi har oppfattet at mange klubber velger å
delta i fotballotteriet fordi de ikke ønsker å ha noen annen jobb enn det å selge loddene.
Dersom Forbundstinget vedtar forslaget fra Telavåg IL vil det antakelig føre til at fotballotteriet må opphøre.
Det er Forbundsstyrets oppfatning at en regulering av lotterier og lignende uansett ikke hører hjemme i NFFs Lov eller
reglementer.
Forbundsstyret anbefaler derfor forslaget ikke vedtatt.
76
77
Forslag 5:
Forslag fra Eidsvold IF om gjennomgang av andrelagsproblematikken.
Forslag 6:
Forslag fra Sunndal IL Fotball og Skjetten Fotball om større overføringer
til breddefotballen og kretsene.
For å sikre rettferdig konkurranse i seriesystemet vedtar forbundstinget at:
”Forbundsstyret nedsetter innen sommeren 2012 et bredt sammensatt utvalg bestående av alle deler av norsk fotball
(inkludert 3. divisjon), for å gå gjennom andrelagenes deltakelse i det ordinære seriesystemet.”
For å gi breddefotballen levelige rammevilkår vedtar forbundstinget at:
Motivasjon for forslaget:
Toppfotballens og 2.divisjons andrelag er en utfordring i dagens seriesystem hvor vi ser sterkt varierende resultater, varierende
lagoppstillinger og ujevne resultater.
Dette påvirker selve seriesystemet, inkludert opp- og nedrykk, og gir ulike konkurransevilkår samtidig som dette er et brudd
med fair play.
Vi ønsker en gjennomgang av hele dette systemet med det formål å finne bedre former under forutsetning av at andrelagene
skal ha en selvfølgelig plass i norsk fotball.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret mener at ordningen med Tippeligaens 2.lag i 2 divisjon er en meget viktig faktor for talentutvikling og matching av våre beste talenter.
Samtidig har Forbundsstyret forståelse for at ordning ikke fungerer helt optimalt, og ønsker derfor en gjennomgang for å finne
bedre rammer for denne ordningen.
Forbundsstyret støtter forslaget.
• Overføringene fra Norges Fotballforbund til kretsene økes med 20 % i 2012 i forhold til overføringene for 2011.
• Forbundsstyret nedsetter innen sommeren 2012 et bredt sammensatt utvalg med mandat å se på fordelingen av NFFs
overføringer og avgifter til kretsene og klubbene. Utvalget skal også komme med konkrete forslag til hvordan fordelingen kan gjøres mer rettferdig, samt gi innspill på ideer til hvordan klubbene og NFF kan skaffe seg nye inntektskilder.
Utvalgets anbefalinger legges frem på neste forbundsting.
Motivasjon for forslaget:
I takt med reduksjonen i reell overføring av frie midler til kretsene, opplever breddeklubbene en stadig økning i lagsavgifter,
påmeldingsavgifter og egenandeler.
Dette påvirker klubbenes økonomi og fører til at klubbene på sin side må øke deltakeravgiftene for spillere og/eller drive stadig
flere dugnader, lotterier og vaffelsalg.
Vi ønsker at flest mulig skal være med lengst mulig i norsk breddefotball, og ser at ”levetiden” for ledere i breddefotballen
stadig reduseres da mye tid og energi går med til å sikre at klubbene økonomisk sett klarer sine forpliktelser. Økt aktivitet i
breddeklubbene er også viktig for å skaffe landslaget og toppklubbene nye talenter.
Samtidig ser vi behovet for sterke kretser som kan ha både menneskelige og økonomiske ressurser til å bidra til å styrke og
utvikle klubbene, da et godt samarbeid mellom kretser og klubber er en viktig faktor i klubbutviklingen.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret påpeker at hvis forslaget blir vedtatt, får dette store konsekvenser for budsjettet. I det budsjettforslaget som
skal behandles av Forbundstinget er det ikke midler til å gjennomføre forslaget. Klubbene står imidlertid fritt i å fremme
endringsforslag som en del av budsjettbehandlingen.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
78
79
Forslag 7:
Forslag fra Eidskog Fotball om innføring av reisestøtte til 3. divisjon.
Forslag 8:
Forslag fra Hasunds Hund FK om endring i fordeling av billetter til
cupfinalen.
For å bidra til at 3. divisjonsklubbene skal være en utviklingsarena med likest mulig konkurransevilkår, vedtar forbundstinget
at:
Forslag:
Minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber.
• Det innføres reisestøtte til klubbene i 3. divisjon med kr 4 millioner for 2012. Reisestøtten finansieres gjennom NFF. Klubbene i 3. divisjon stiller logoplass på spillerdrakter/arm til disposisjon for en felles samarbeidspartner som organiseres
gjennom NFF.
• Klubbene i 3. divisjon innbetaler i tillegg kr 15.000 før hver sesongstart i henhold til tingvedtak ved innføring av nytt
seriesystem for 3. divisjon. Klubbinnbetalingen og reisestøtten øremerkes reisetilskudd/økonomiske bidrag overfor 3.
divisjonsklubber.
Bakgrunn for forslaget:
Foran finalen i 2011 opplevde finalelagene et sterkt press fra egne supportere for å få tak i billetter til finalen. Hverken Brann eller Aalesund fikk mange nok billetter til at de kunne tilby billetter til alle sine trofaste sesongkortinnehavere. Brann-tilhengere
måtte derfor ha hatt sesongkort i 15 sammenhengende år for å få tilbud om billetter.
Da NFF la 2500 billetter ut for åpent salg, mottok forbundet 62.047 bestillinger på totalt 224.436 billetter. De aller fleste
bestillingene kom fra nedslagsområdene til finalelagene.
• Det nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som utarbeider fordelingskriterier til klubbene.
Motivasjon for forslaget:
Nytt seriesystem i 3. divisjon har gitt en heving i sportslig nivå over hele landet. 3. divisjonen er en viktig sportslig utviklingsarena for unge spillere. 3. divisjonsklubbene legger ned store ressurser i talentutviklingsarbeid og har stor betydning for videre
utvikling av norsk fotball.
3. divisjon er også en viktig kamparena for spillere på 2.lag fra høyere i divisjonssystemet.
Det er ut fra en slik motivasjon avgjørende at rammebetingelsene for 3. divisjonsklubber sikrer at 3. divisjonen/breddenivået
ivaretas på en måte som gjør det mulig å fortsette en positiv utvikling av fotballaktiviteter i klubber over hele landet.
Det er fotballforbundets ansvar å bidra til at klubber underlagt felles krav og bestemmelser har mest mulig like konkurransevilkår, og gjennom en slik ordning vil forbundet være med å sikre at en viktig utviklingsarena for unge spillere i hele landet gis
bedre rammebetingelser for fotballaktiviteter.
80
Det er det trofaste publikummet som utgjør grunnstammen i norske toppklubbers økonomi. Cupfinalen skal være en fest for
finalelagenes supportere, da må det være mulig for de større klubbene å kunne tilby finalebilletter til sitt lojale publikum.
Ullevaal har i dag i overkant av 25.000 tilskuerplasser. I sist cupfinale ble 13.000 billetter – det vil si 52 prosent - fordelt
mellom lagene. I tillegg ble 2500 billetter lagt ut for åpent salg ved loddtrekning, og 400 ble fordelt av Norsk supporterallianse
(NSA).
Forbundsstyret har varslet en utbygging av Ullevaal som vil gi 2700 nye sitteplasser. Under behandling av FK Flisbyens forslag
om cupfinalebilletter under fotballtinget i 2002 uttalte daværende fotballpresident Per Ravn Omdal at når landslagarenaen en
gang ble utvidet, skulle de ekstra billettene komme klubbenes supportere til gode.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret påpeker at hvis forslaget blir vedtatt får dette store konsekvenser for budsjettet. I det budsjettforslaget som
skal behandles av Forbundstinget er det ikke midler til å gjennomføre forslaget. Klubben står imidlertid fritt i å fremme
endringsforslag som en del av budsjettbehandlingen.
Forbundsstyrets merknader:
Cupfinalen for herrer er ikke bare en kamp mellom to lag, men den markerer sesongavslutningen for hele norsk fotball. Det er
derfor vesentlig større etterspørsel etter billetter til denne kampen enn til noen annen kamp mellom to norske lag. Når
etterspørselen overstiger kapasiteten på Ullevaal stadion, blir det nødvendig å foreta en fordeling av billettene. Forbundsstyret
mener dagens fordeling imøtekommer finalelagene og resten av norsk fotball på en tilfredsstillende måte. Finalelagene mottar
mer enn halvpartene av billettene, mens resten fordeles mellom resten av norsk fotball og samarbeidspartnere.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
81
Forslag 9:
Forslag fra IK Grane Arendal Fotball om at dommerregninger kan betales
over konto.
Forslag 10:
Forslag fra Arna-Bjørnar om endringer i Klubblisensreglementet for
kvinner.
IK Grane Arendal Fotball foreslår at alle dommerregninger fra krets, klubb og forbund kan betales via konto og ikke kontant
som i dag.
På Toppserieklubbenes samling i forbindelse med cupfinalene 2011 ble det vedtatt at klubbene ønsket å fremlegge et forslag om
endring av infrastrukturkapitlet til Forbundstinget 2011/2012. Arna Bjørnar fremla derfor den 09.11.2011 på vegne av Toppserieklubbene forslag til endringer i tråd med dette slik samtlige klubber ønsket.
Motivering:
Dette er mer ryddig økonomisk for klubbene i og med at en slipper å ha med kontanter (vi er jo på vei mot et kontantløst
samfunn), og det blir mer ryddig regnskapsmessig for klubbene.
Det er ikke lett å vite hver gang hvor mye en dommer skal ha, og ikke alle har kontanter på seg i dag. I Agder Fotballkrets har vi
hatt denne ordningen i noen år, og det fungerer veldig fint. Min regnskapsfører og revisor er veldig fornøyde med denne
ordningen fordi den er mer ryddig.
De klubbene som ikke klarer å holde de frister som blir vedtatt, kan utestenges fra ordningen og måtte betale kontant.
Håper dette kan innføres i alle ledd i fotballen og la oss bli litt mer moderne.
Forbundsstyrets merknader:
Betaling av dommerregninger er i dag ikke regulert, og det er således opp til klubb og dommer å avtale hvordan dette skal skje.
Over lang tid er det blitt praksis at dommerne mottar oppgjør umiddelbart etter kampen på grunnlag av fremlagt regning.
Forbundsstyret arbeider med et felles opplegg for betaling av dommere, og anbefaler å avvente ferdigstillelsen av dette arbeidet
før en vurderer ytterligere regulering.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Klubbene ønsker at klubblisensreglementet for 0 div. Kvinner skal være et best mulig redskap for utvikling avkvinnefotballen i
Norge. Som for NFF er det derfor en målsetting også for både klubbene og SKF at kvinnefotballen skal spilles på best mulig
anlegg med gode fasiliteter for alle aktører, for publikum og for media. Men utvikling av anlegg etter dagens krav er en tung
prosess og det er ikke i dag økonomisk bærekraft hos klubbene til å tilfredsstille alle de nåværende reglene fullt ut. De økonomiske realitetene har endret seg betydelig siden infrastrukturreglementet ble vedtatt av Forbundsstyret. En del av dagens krav
har store økonomiske konsekvenser uten at de har tilsvarende nytteverdi. Langvarige planprosesser og politiske prosesser er
en stor belastning på personressurser i klubbene, og denne type prosesser egner seg overhodet ikke for lisenssystemets
ordninger med tidsbestemte handlingsplaner.
For norske kvinnefotballklubber er nærhet til eget lokalmiljø en viktig faktor for rekruttering av ledere og arrangørstab og for
publikumsengasjementet rundt egne kamper. På nåværende stadium er disse faktorene viktigere for kvinnefotballen enn at alle
bestemmelsene innenfor dagens infrastrukturreglement skal være oppfylt. Vi ønsker derfor fortsatt at gode anlegg skal være et
mål å strekke seg etter, men vi ønsker en tilpasning av kravene til dagens virkelighet slik at reglementet blir en støtte for
klubbene og ikke en ekskludering.
Forbundsstyret har fullmakt til å foreta endringer i klubblisensreglementet og inviterte derfor klubbene til en arbeidsprosess
for å se om man kunne komme frem til en endring av reglementet som begge parter kunne akseptere. Det er gjennomført en
ryddig prosess mellom NFF og klubbene hvor partene er kommet til en felles enighet om en rekke viktige punkter i lisensreglementet, men pr. 23.01.2012 gjenstår følgende:
Pkt.6.2 Anledning til å gi dispensasjon på avvik fra reglementet på eksisterende anlegg – ikke enighet
Pkt. 1.31Størrelse på garderobeanlegg på eksisterende anlegg – ikke enighet
Pkt. 1.22 Flomlys – enighet mellom partene å avvente en konsulentutredning bestilt av NFF
Forslag til vedtak av Fotballtinget blir da:
* Fotballtinget ber Forbundsstyret om å foreta en ny behandling av pkt. 6.2 og 1.31 i
infrastrukturreglementet med sikte på å imøtekomme Toppserieklubbenes ønsker.
Vedlegg forslag til Forbundstinget fra Arna Bjørnar
6.2. Målsetting
Endring første avsnitt:
Det er en målsetting fra forbundsstyret at klubber som deltar i den øverste divisjonen skal spille på så gode stadioner som
mulig i sitt nærområde, samt ha tilgang til godkjente stadioner for eventuelt spill av internasjonale kamper.
Spillere, dommere, ledere, samarbeidspartnere, media, publikum og andre som også er på fotballkamper skal føle at de
kommer til en trygg og sikker stadion hvor de kan ta del i fotballen på en best mulig måte. I tilfelle det oppstår kriser og
nødssituasjoner skal stadionet være lagt til rette for best mulig arbeidsforhold for å løse enhver situasjon som måtte oppstå.
Endring siste avsnitt:
Etterfølgende regler gjelder for alle anlegg for kvinner 0 div. Dersom oppfyllelsen av enkeltkrav i etterfølgende bestemmelser
medfører uforholdsmessige konsekvenser av økonomisk eller praktisk art, kan det gis dispensasjon for slike enkeltkrav så
fremt det ikke går på bekostning av sikkerhet eller intensjonene i lisensbestemmelsene.
Motivasjon:
Toppserieklubbene ønsker at fotballstadioner med gode fasiliteter skal våre en målsetting for alle lag i den øverste divisjonen
for kvinner. Men målet må være oppnåelig innen rimelig tid og ikke en betingelse for å spille i toppserien. På eksisterende
anlegg kan bruken av tidsbestemte handlingsplaner pålagt av lisensnemda være urealistiske i forhold reelle tidsrammer for
82
83
gjennomføring av prosjekter. I slike tilfeller må det være adgang til å dispensere fra enkeltkrav.
som ikke tilfredsstiller samtlige lisenskriterier.
1.10 Nødsystem for flomlys og 1.22 Flombelysning.
Stadionanlegg godkjent for UEFA-kamper skal oppfylle UEFA’s standardverdier for flombelysning. Stadionanlegg for
nasjonale kamper bør ha flomlys med minimum lysstyrke 500 lux, med mulighet for oppgradering til 1.200lux. Flomlysanlegget bør ha tilgjengelig en reserve strømkilde iht pkt. 1.10
(NFF venter på en konsulentutredning vedrørende dette punktet, og partene er enige om at man avventer endelig utforming av
kriteriet til NFF har mottatt utredningen. Forutsetningen er at punktet om flomlys blir en anbefaling og ikke et krav, og at
partene i felleskap vurderer endelig utforming.)
Motivasjon:
Toppserieklubbene ønsker flomlys på sine anlegg både for trening og kamper, men av økonomiske grunner ønsker man dette
som en anbefaling og ikke som et krav. UEFA godkjenner 350 lux for avvikling av kamper, men for TV-overføring er det ønsket
1.200 lux -1.400 lux. Anlegg godkjent for TV-overføring har en kostnadsramme på ca.7-8 mill.kr. Det er ikke økonomisk
grunnlag i kvinnefotballen for å prioritere denne typen kostnadskrevende anlegg pr. i dag.
Dersom forbundstinget vedtar en generell dispensasjonsrett vil Forbundsstyret anbefale at infrastrukturkriteriene omdannes
til et sett retningslinjer som tas ut av klubblisensen.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
1.31 Garderobefasiliteter.
Endring avsnitt 2:
For eksisterende anlegg for nasjonale kamper kan følgende fasiliteter godkjennes av NFF:
1 stk. omkledningsrom på minimum 30 m2 pr. lag evt. 2 sammenhengende garderober på 20m2 hver. Tilliggende dusjrom på
minimum 10 m2 pr. lag med minimum 6 dusjhoder for hvert lag.
Endring avsnitt 4 pkt.2:
Dommerens garderober skal være minimum 7 m2 inklusive dusjrom.
Motivasjon:
På eksisterende anlegg kan det være så vanskelig å tilfredsstille dagens krav til garderobestørrelser at alternativet er å flytte
klubben til et annet anlegg, som da kan være langt borte fra klubbens nedslagsområde. Toppserieklubbene prioriterer
nærhet til klubbenes nærmiljø fremfor størrelse på garderober. KKD har i sin siste veileder for utforming av idrettsanlegg
anngitt 1-1,2 m2 som anbefalt størrelse på garderober, med 20 m2 som nedre grense. 30m2 garderobestørrelse gir plass til 25
pers. med 1,2m2 pr. pers.
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret gjør til oppmerksom på at Klubblisensreglementets § 4-1 fastsetter at endringer skal gjøres av Forbundsstyret
og ikke tinget. Saken som sådan fremmes derfor til Forbundstinget iht. NFFs Lov §3-5(1) som andre innkomne forslag. Et
tingvedtak i denne saken vil derfor være å betrakte som instruksjon overfor Forbundsstyret. Det anses som lite formålstjenlig
å la Forbundstinget vedta detaljene i Klubblisensreglementet. Forbundstinget skal vedta det overordnede regelverket, i dette
tilfellet vil det være om det skal være klubblisens for Toppserien (NFFs lov § 8-8), mens vilkårene for å få klubblisens fastsettes
i Klubblisensreglementet, som er underlagt Forbundsstyrets endringskompetanse.
Vedrørende forslaget til endringer har Forbundsstyret hatt en god dialog med forslagsstiller funnet løsninger på samtlige av
forslagsstillers endringsinnspill. Gjenstående punkter er en generell dispensasjonsfrist for infrastruktur og krav til garderobestørrelser hvor forslagsstiller mener minstekravet bør være 30 m2, mens forbundsstyret mener man bør opprettholde minimumskrav på 40 m2 for eksisterende garderober. I forhold til en generell dispensasjonsfrist for infrastrukturkriterier er
forbundsstyret av den oppfatning at en slik adgang vil desarmere kravene til infrastruktur og det vil være mer nyttig å fjerne
kravene til infrastruktur totalt. Det understrekes at Forbundsstyret sterkt fraråder en slik løsning.
Forbundsstyret mener at dagens lisenssystem med mulighet til å ha handlingsplaner som strekker seg over flere år i de tilfeller
klubber ikke tilfredsstiller enkeltkrav til for eksempel infrastruktur ivaretar forslagsstillers intensjon på en god måte. Det er et
faktum at klubbene så lenge de har en målsetting som er tidsfestet om å oppnå kriteriene i lisensen, kan de spille på stadion
84
85
Forslag 11:
Forslag fra Lyngdal IL Fotball om å nedsetter ett utvalg som skal ha til
oppgave å vurdere muligheter og kriterier for ett »studiefond» til bruk for
spillere i en videreutdannelse.
Forslag 12:
Forslag fra Sola FK om å åpne for partnerklubbsamarbeid.
Motivasjon:
Det er et faktum at en «del» utøvere på klubb og landslag gir avkall på og må utsetter en videreutdannelse for å kunne spille
/representere Norge.
Forslag: Det åpnes for partnerklubbsamarbeid i norsk fotball. Bestemmelser som nærmere regulerer et slikt samarbeid
innarbeides i NFF›s kampreglement.
Det er flere årsaker til en slik avgjørelse.
En av de viktigste grunnene er at de ikke klarer å kombinere arbeid, utdannelse og toppidrett.
Det fører til at de under, eller etter endt sportslig karriere står uten ett økonomisk fundament for en videreutdanning.
Ett fond vil kunne bidra til og legge forholdene til rette for en lengre fotball karriere, samt stimulere til videreutdanning og
forlengelse av fotball karrieren.
Ett fond kan opparbeides ved ett kollektiv - solidarisk innsats i blant medlemsklubbene i NFF
Det kan f.eks. innbetales ett beløp pr. klubbmedlem og i tillegg bør det kunne skaffes
Årlige tilskudd av sponsormidler.
«Utdannelse er en viktig investering for fremtiden»
Forbundsstyrets merknader:
Forbundsstyret stiller seg tvilende til påstanden fra forslagsstiller om at utøvere i norsk toppfotball ”under eller etter endt
sportslig karriere står uten et økonomisk fundament for en videreutdanning”. Forbundsstyret har inntrykk av at utøverne i
norsk toppfotball sammen med sin arbeidsgiver (klubben) samarbeider for å legge forholdene til rette for både landslagsspillere
og andre slik at de ikke trenger å gi avkall på eller må utsette sin videreutdannelse. Gjennomføring av forslaget anses som
ressurskrevende i forhold til problemets omfang, men Forbundsstyret er positive til intensjonen bak forslaget.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
Motivering:
Sola Fotballklubb er en typisk breddeklubb med damelag i 1. divisjon. Gjennom vårt arbeid med utvikling av jente- og damefotball over noen år, har vi gjort den erfaring at for mange klubber har for få jentespillere. Dette hemmer etter vårt syn utviklingen av norsk damefotball.
Vi ønsker å fylle flest mulig fotballbaner med fotballspillende jenter. Samtidig ønsker vi å utvikle flest mulig jenter til å bli best
mulig fotballspillere. Sånn sett er fotballforbundets mål og våre mål sammenfallende.
Et virkemiddel i så henseende vil være å gi jenter, uansett klubbtilhørighet, tilbud om spill på det nivå de ferdighetsmessig
hører hjemme, og uten at de må forlate sitt opprinnelige klubbmiljø. Eks: En 16 åring hjemmehørende i en klubb med damelag i
3. divisjon, som har et ferdighetsnivå tilpasset 1. divisjon, bør selvsagt spille fotball på dette nivået. Hun bør samtidig få bevare
sitt forhold til egen klubb fordi erfaring tilsier at klubbskifte er et tøft steg å ta for unge fotballspillende jenter. De velger derfor
ofte å forbli i eget miljø framfor å søke utvikling i en annen klubb. Slik NFF›s kampreglement er i dag blir dette vanskelig.
Reglementet umuliggjør spill for begge klubber.
Norges Håndballforbund har løst dette problemet gjennom sitt «Partnerklubbsamarbeid». I kapittel 14 i NHF›s «Lov-, kampog konkurransereglement» har håndballforbundet regulert et slikt samarbeid klubber i mellom Vi ønsker en løsning for
fotballen etter en tilsvarende modell, men hvor muligheten gjerne kan begrenses til damefotball.
Vi har laget et utkast til nytt kapittel i NFF›s kampreglement, uten å ta stilling til hvor i reglementet dette bør plasseres.
Utkastet vårt, som tar utgangspunkt i NHF›s regelverk, følger vedlagt.
Nedenstående utkastet er presentert for Rogaland Fotballkrets. Styret i Sola Foballklubb bestemte i møte 07.11.11 å fremme
forslaget for Fotballtinget 2012.
§ 1.1 Generelle bestemmelser
§ 1.1.1 Flere klubber kan gå sammen i et samarbeid (partnerklubbsamarbeid) ved at en klubb (prestasjonsklubb) kan knytte
til seg en eller flere samarbeidsklubber (kalt partnerklubber).
§ 1.1.2 Det kan dannes partnerklubbsamarbeid for bare kvinner eller bare menn. En klubb kan delta i ett samarbeid for
kvinner og ett for menn eller ett for begge kjønn. En klubb kan ikke samtidig være prestasjonsklubb og partnerklubb for
samme kjønn.
Partnerklubbsamarbeidet kan omfatte alle klasser fra og med J16/G16 til og med seniorklassene.
§ 1.1.3 Prestasjonsklubbens høyest rangerte lag kan ikke spille i samme divisjon som noen av partnerklubben(e)s lag.
§ 1.1.4 En prestasjonsklubb med lag i 0. divisjon kan bare ha én partnerklubb med lag i 1. divisjon for hvert kjønn.
§ 1.1.5 Prestasjonsklubben og partnerklubben(e) er selvstendige klubber innenfor NIF og NFF.
§ 1.1.6 Spillere med klubbtilhørighet i en partnerklubb kan fra og med den sesongen de tilhører 16-årsklassen, delta for alle
prestasjonsklubbens lag som er høyere rangert enn partnerklubbens 1. lag i den aktuelle klassen.
Dersom partnerklubbens lag deltar i 1. divisjon, kan bare 4 spillere fra partnerklubben delta for prestasjonsklubben i en og
samme sesong.
§ 1.2 Godkjenning av partnerklubbsamarbeid
86
87
NFFs Lov § 3 – 5 (1) n) - valg
VALGKOMITEENS INNSTILLING
§ 1.2.1 Et partnerklubbsamarbeid må avtalefestes. Avtalen må minst inneholde:
a. Hvilke klubber som inngår i samarbeidet.
b. Den enkelte klubbs posisjon (prestasjons- eller partnerklubb).
c. Samarbeidets omfang og varighet.
Prestasjonsklubben skal sende avtalen til NHF til godkjenning innen XX. Avtalen trer ikke i kraft før godkjenning er gitt.
Innenfor en sesong kan det ikke gjøres endringer i omfanget av partnerklubbsamarbeidet.
Oversikt over alle godkjente partnerklubbsamarbeid bekjentgjøres før hver sesong på www.fotball.no.
Forbundsstyret:
Yngve Hallén, president, Sogndal IL (gjenvalg)
Yngve har vært president i Norges fotballforbund siden 2010. Han har en god og lang erfaring fra norsk fotball. Før han ble
president var han daglig leder av Sogndal Fotball fra 2000, der han bl.a. har hatt hovedansvaret for utbyggingen av Fosshaugane Campus.
Yngve var styremedlem i Norsk Toppfotball fra 2006-2010. Yngve har vært politisk aktiv og varaordfører for Arbeiderpartiet i
Sogndal i tillegg til at han har hatt en del nasjonale verv innen politikken da han var student. Samtidig har Yngve et bredt
nettverk innenfor politikken. Av utdanning er Yngve lærer. Han har bred arbeidserfaring der han bl.a. har jobbet som journalist og vært daglig leder i et etablerersenter.
§ 1.2.2 En avtale om partnerklubbsamarbeid kan bare inngås for hel(e) sesong(er).
§ 1.2.3 Dersom avtalen forlenges eller endres utover dens opprinnelige varighet og omfang, skal dette regnes som et nytt
partnerklubbsamarbeid og reglene i § 1.2.1 og § 1.2.2 må oppfylles.
§ 1.3 Spillere
§ 1.3.1 Dersom en spiller med klubbtilhørighet i partnerklubben deltar for prestasjonsklubben, kan spilleren igjen delta for
partnerklubben i henhold til § xx
§ 1.3.2 Spillere med klubbtilhørighet i prestasjonsklubben kan ikke spille for partnerklubbens lag.
§ 1.4 Spesielle bestemmelser for opp- og nedrykk
§ 1.4.1 En partnerklubb kan ikke spille i samme divisjon som prestasjonsklubbens høyest rangerte lag.
En partnerklubb kan ikke rykke opp til den divisjonen prestasjonsklubbens høyest rangerte lag forrige sesong deltok i, selv
om partnerklubbsamarbeidet ikke videreføres. Dette gjelder dog ikke i de tilfeller der både prestasjonsklubb og partnerklubb
rykker opp en divisjon.
Dersom en prestasjonsklubb rykker ned til samme nivå som partnerklubben tilhører, får dette ingen konsekvenser dersom
samarbeidet ikke videreføres.
§ 1.5 Nøytralitet
§ 1.5.1 Dommer/assistentdommer med medlemskap i en partnerklubb, er ikke nøytral i forhold til spillende lag fra prestasjonsklubben.
§ 1.5.2 Dommer/assistentdommer med medlemskap i en prestasjonsklubb er ikke nøytral i forhold til spillende lag fra
partnerklubben(e).
§ 1.5.3 Dommer/assistentdommer med medlemskap i en partnerklubb er nøytral i forhold til
spillende lag fra de øvrige partnerklubbene i samarbeidet.
Forbundsstyrets merknader:
Forslaget innebærer at en spiller skal kunne delta på lag i flere klubber som har lag på det nivået spilleren til enhver tid
vurderes å høre hjemme på. Prinsippet om å kunne spille for flere klubber samtidig, er i strid med UEFAs og FIFAs regelverk,
herunder FIFAs Regulations on the Status and Transfer og Players. Ordningen vil også skape uoversiktlige og uryddige forhold
vedrørende soning av eventuell karantene, Kampreglementets begrensinger vedrørende flytting av spillere mellom lag på
høyere og lavere nivåer og i forbindelse med deltakelse i NM.
Mette Christiansen, visepresident bredde, Valdres FK (gjenvalg / ny som visepresident)
Mette har vært medlem av Forbundsstyret siden 2010. Hun har lang erfaring som spiller, leder og ikke minst trener. Hun har
siden 2002 og frem til i dag vært leder av Trenerutvalget i NFF. Hun er også medlem av breddekomiteen til NFF. Mette er
trener og har trent lag både på dame- og herresiden, sist som assistenttrener A-lag herrer 2. divisjon Valdres FK.
Mette er utdannet lærer og har også mellomfag fra Norges Idrettshøyskole med fordypning i fotball. Til daglig jobber hun som
lærer i ungdomsskolen.
Bjarne Berntsen, visepresident topp, Viking FK (ny)
Bjarne Berntsen spilte en rekke sesonger for Viking på toppnivå, og han fikk også med seg 33 A-landskamper som spiller.
Berntsen trente Bryne til cupgull i 1987 og Viking til seriebronse i 1994. Han var en kort periode assistenttrener for A-menn,
mens han var landslagstrener for A-kvinner i perioden 2005-2009 med EM-sølv i 2005 som beste resultat. De siste årene har
Berntsen vært administrerende direktør i Viking Fotball ASA. Han har bred og lang erfaring som både spiller, trener og leder i
fotballen, og han har NFF høyeste leder- og trenerutdanning.
Berntsen er utdannet lærer og bedriftsøkonom, men han har brukt mesteparten av sin tid i ulike roller i fotballen. Han har
også erfaring fra breddefotballen gjennom sin tid som daglig leder i Rogaland Fotballkrets.
Kjartan Berland, styremedlem, Lillestrøm SK (gjenvalg)
Kjartan har vært medlem av Forbundsstyret siden 2010. Han er svært aktiv innen norsk fotball og har bred erfaring i ulike
roller, både fra klubb, krets og forbund. Han har vært medlem av Dommerkomiteen fra 2002, og som leder fra 2010. Han har
vært medlem av Breddekomiteen siden 2008.
Kjartan er utdannet ved universitetet i Oslo og har mellomfag i offentlig rett. Til daglig jobber han som fagsjef ved Norsk
Petroliumsinstitutt i Oslo. Han har tidligere jobbet i Shell Marketing AS.
Kjartan er også svært aktiv innen politikken som folkevalgt gjennom de siste 20 år i kommunestyre og fylkesting. Han er i dag
Høyres gruppeleder i kommunestyret og formannskapet i Skedsmo.
Eli Arnstad, styremedlem, IL Fram (ny)
Eli har vært leder i Fram fotball siden 2008 og leder av Trøndelag fotballkrets siden 2010, Hun spilte selv på Stj. Blinks
damelag i sesongene 1979-1981.
Eli er cand.mag. fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1999. Hun har studert økonomi og administrasjon, grunnfag i offentlig
rett, grunnfag i statsvitenskap og studier i offentlig administrasjon og ledelse.
I sitt yrkesaktive liv har Eli jobbet ved Sparebanken Midt-Norges filial på Skatval, i Trollhättan kommun i Sverige, komitésekretær i Trondheim kommune, direktør ved Stiklestad nasjonale kultursenter, daglig leder i Stjørdal Næringsforum og administrerende direktør i Enova. I dag er Eli egen næringsdrivende. Hun har vært styremedlem i Posten Norge fra 2005 og nestleder i
styret i SpareBank 1 SMN fra 2001.
Hun har innehatt politiske verv for Senterpartiet både lokalt og sentralt. I sine perioder på Stortinget var hun medlem av
Stortingets forbruker- og administrasjonskomité og Stortingets justiskomité.
Forbundsstyret anbefaler forslaget ikke vedtatt.
88
89
Arne Aambakk, Sportsklubben Herd (gjenvalg)
Arne har vært medlem av Forbundsstyret siden 2010. Han har vært svært aktiv innen norsk fotball i en årrekke og har bred
erfaring i ulike roller, som leder både i bredde- og toppklubb, leder i Sunnmøre fotballkrets og tidligere medlem i NFFs breddekomité og disiplinærutvalg. Han har spilt fotball på aldersbestemte lag og seniorfotball. Som trener har han trent aldersbestemte lag og seniorlag opp til 3. divisjonsnivå. Arne har både trenerutdanning C og lederutdanning III gjennom NFF.
Arne har jobbet største delen av livet innen forsikring og gikk av med førtidspensjon i 2006. Han har sittet to perioder i
Stranda Kommunestyre og som styremedlem i Sunnmørsbanken/Nordea. Utenom idretten har Arne i dag flere styreverv innen
reiseliv, Klippfiskakademiet og skole.
Klara Stensvåg, IF Skarp (ny)
Klara startet med fotball som mor og som lagleder/trener for aldersbestemte lag og damelaget til IF Skarp. Siden kom hun inn
administrativt i fotballorganisasjon og har vært med i Troms fotballkrets siden slutten av 90-tallet, og som leder siden 2008.
Hun er medlem i bredde- og utviklingskomiteen og anleggskomiteen i Troms fotballkrets, styremedlem i Skarphallen Fotball
AS og varamedlem til styret i Skarphallen Eiendom AS. Hun sitter som medlem i Breddekomiteen til Norges Fotballforbund og
leder av arbeidsutvalget til kretslederkollegiet. Klara har representert Norges Fotballforbund på Norges Idrettsforbunds ting.
Klara har Fotball-lederkurs 1, 2 og 3.
Klara er utdannet ved Universitetet i Tromsø (UiT) og tok sin doktorgrad i 1998. Hun er professor i marin bioteknologi på
Norges fiskerihøgskole, ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UiT. Hun underviser studenter på studiet i marin
bioteknologi på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, og er leder i en forskningsgruppe. Hun har erfaring som styremedlem,
blant annet fra Universitetet og fra næringsliv.
Hans Olav Karde, Tromsø IL (ny)
Hans Olav har vært administrerende direktør i SpareBank 1 Nord-Norge siden 1989. Han er utdannet sosialøkonom (cand.
Oecon.) og har tidligere jobbet i Kommunaldepartementet og rådmannstillinger i Tromsø og Harstad kommune.
Karde har sin fotballbakgrunn som keeper i FK Mjølner, Narvik hvor han spilte i barne- og ungdomsfotballen. I dag har han ei
jente på 7 år som spiller fotball i IF Skarp.
Fra sitt ståsted som direktør i SpareBank 1 Nord-Norge har Karde vært en sentral aktør i utviklingen av både bredde- og
toppfotballen i Nord-Norge.
Hans Olav Karde har spilt en sentral rolle i utviklingen av SpareBank 1 samarbeidet, i dag Norges nest største finansgruppering. Han har i flere perioder vært styreleder i SpareBank 1, og hele tiden vært med å styre banksamarbeidet. Han har og har
hatt mange nasjonale- og internasjonale styreverv innen bank og finans. Han var også styreleder for Tromsø 2018.
Gjennom sitt arbeid i SpareBank 1 har Hans Olav Karde opparbeidet seg meget god organisasjonskompetanse til å lede sentrale-, regionale- og lokale enheter.
Bendik Christoffersen, Røa IL
Seunn Smith-Tønnessen, FK Donn
Stine Schouten, Fløya IF
Roar Eilertsen, Holmlia SK
Leder
Medlem
Henning Harborg, Lillestrøm SK
Johan Fredrik Remmen, Korsvoll IL
Olav Eriksen, Finnsnes IL
Tove Marit Berg, Medkila IL
Bente Skogvang, Elverum IL
- gjenvalg
- gjenvalg
- gjenvalg
- gjenvalg
Lovkomité:
90
Sven Olav Larsen, Mjøndalen IF
Solveig Hagmann, Nymark IL
Øyvind Skaara, Tjølling IF
Harald Andersen, SK Brann
Terje Hansen, Innstrandens IL
Vivian Nyheim Orset, Molde FK
Terje Wist, Nessegutten SK
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
Ankeutvalg:
Leder
Medlem
Frode Grotmol, Bryne FK
Mathias Lilleengen, Store Bergan IL
Lisbeth Bakken, Skeid
Roar Norheim Larsen, Mjøndalen IF
Anne-Gry Rønning-Aaby, Bøler IF
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- ikke på valg
Klubblisensnemnd *):
Eli Årland, Aalesunds FK
Dag Trygve Berntsen, FK Bodø/Glimt
Arild Hopen, Sogndal IL
Mette Hammersland, Sandviken IL
Morten Volden, Orkla FK
Jonas Madsø, Holmen IF
Ståle Ruud, Ham-Kam Fotball
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- ikke på valg
- ny 4 år
Odd-Iver Pellfoch, Lillestrøm SK
Tor Inge Holm, Lyngen/Karnes IL
Svein Johannessen, Fredrikstad FK
Gunhild Lærum, Lillestrøm SK
Mimi Berdal, Stabæk Fotball
Erik Forgaard, Viking FK
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- gjenvalg 4 år
- ikke på valg
- ny 4 år
Klagenemnd for klubblisens *):
*) Klubblisensnemnda og klagenemnda for klubblisens velger selv sin leder og nestleder.
Kontrollkomité:
Leder
Medlem
Doms- og sanksjonsutvalg:
Leder
Medlem
- gjenvalg
- gjenvalg
- gjenvalg
- gjenvalg
- gjenvalg
Innstilling på ny valgkomité
Torleif Sandvik, Ørn Horten, er innstilt fra klubbene i 2. divisjon menn.
Richard Jansen, Stabæk Fotball, er innstilt fra klubbene i 0. og 1. divisjon kvinner.
Einar Schultz, Stabæk Fotball, er innstilt fra klubbene i 0. og 1. divisjon menn.
Marianne Brynildsen, Furuset Fotball er innstilt fra breddeklubber via fotballkretsene.
Arild Braathen, Finnsnes Idrettslag, er innstilt fra breddeklubber via fotballkretsene.
I tillegg vil Forbundsstyret innstille på ett medlem av Valgkomiteen under Forbundstinget.
Valgkomiteen velger selv sin leder.
91
notater
92
93
notater
94