Transcript Hebreerbrevet Kapittel 8

Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
Hebreerbrevet
Kapittel 8 - Den nye pakt
En bedre pakt
Brevet nevner flere ting som er ”bedre”. I dette kap. drøftes ”en bedre pakt”. Hvorfor er den
bedre? Jo, den er tuftet på ”bedre løfter”.
I forbindelse med den gamle pakt, ble det også organisert en prestetjeneste. I spissen for den
stod ypperstepresten, som var folkets representant innfor Gud. Han var selv et menneske
utvalgt og kalt av Gud fra folket. Den nye pakt har da også sin prest og prestetjeneste. En
”bedre prestetjeneste”. Og presten – han gjorde noe ingen før hadde gjort: Han ”satte seg ved
høgre side av Majestetens trone i himlene”. Og herfra utøver han sin prestelige tjeneste for sitt
folk – de som tror på han som mellommannen mellom Gud og mennesker.
Den gamle pakt
Vi leser om inngåelsen av ”den gamle pakt” i 2.Mos. Gud hadde forløst Israel fra Egypt, og
Moses førte dem fram til et fjell til å møte Gud. Her la Gud fram sine bud og forskrifter. Han
presenterte seg selv, og minnet om de store ting han hadde gjort for folket. Han gav dem løfter
(om et land), dersom de holdt hans bud og forskrifter. Og i denne forbindelse skulle det også
lages en helligdom etter det bildet han viste Moses på fjellet, og det skulle gjøres en tjeneste i
helligdommen.
2.Mos. 24 beskriver at Moses kom og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene. Og
responsen var overveldende:
…og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss etter (vers 3).
Ordene ble skrevet opp i ”paktens bok”. Det skulle ikke være noen tvil om hva som var sagt,
det ble skrevet ned. Og ordene i paktens bok ble lest opp for folket, og igjen var responsen
overveldende:
…Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde (vers 7).
Og pakten ble ”signert” med blodet av et dyr. Vers 8:
Da tok Moses blodet og sprengte det på folket, og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt
som Herren oppretter med dere på alle disse ord.
Blodet skulle vitne om en død som grunnlag for at et testamente eller en pakt trer i kraft.
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 1
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
I tilknytning til denne pakten fikk Moses se ”tegninger” av en helligdom (tabernakel/telt) med
tilhørende innredning og gjenstander, og forskrifter om tjeneste i helligdommen.
Nå hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom
(Heb.9.1).
Og i 2.Mos. 28 kommer utvelgelsen av Aron til yppersteprest:
Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede fram til deg ..
Og kapittelet fortsetter med å beskrive klær og seremonier i tilknytning til at Aron skulle tjene
meg som prest (vers 3). Det vil si at han fikk en stilling som mellommann mellom Gud
og folket.
Vi vet hvordan det gikk. Allerede mens Moses var på fjellet for å få detaljene i det som
skulle lages og forordnes, syndet folket på det groveste mot paktens første setning. Og
all historie viser at denne pakten var basert på en sviktende grunnvoll. Ingen var i
stand til å oppfylle paktens ord i sitt praktiske liv.
Loven var maktesløs pga kjøttet (Rom. 8.3)
Den nye pakt
Gud visste jo selvsagt på forhånd at den gamle pakt ikke var noe farbar vei for å skaffe seg et
folk. Og han hadde allerede klart for seg en annen vei til frelse, ikke bare for Israels barn, men
for alle som vil bli frelst. Og han valgte ut én mann til å gjennomføre det hele, Jesus.
Han gikk gjennom de hardeste prøver og tester, slik vi leser i Heb.5.
Og da han var fullendt ………. ble av Gud kalt yppersteprest (5.9-10).
Og han gir et løfte: De som tror på han, skal bli frelst. De som vil lytte til han, skal gå inn til
Guds hvile. De som vil la han ta hånd om deres forhold til Gud, skal bli fullverdige borgere i
Guds rike.
Det er presten og hans tjeneste som er fokus i den nye pakt. Derfor bruker Hebr. så mye plass
på å forklare hans egenskaper og kvaliteter, og de fasinerende scener som fant sted da han ble
kalt og innsett til yppersteprest, og den tjeneste han utøver for sine troende i dag.
Den nye pakt har også sine ord og sitt blod.
• Jesus tok en kalk og sa: Dette er den nye pakt i mitt blod.
• Og han kaller oss inn i helligdommen fram til sin trone, og der vil han skrive sine
lover i vår hukommelse, vår tanke, vårt sinn og vårt hjerte.
Hovedsak/sum
Før brevet går over til å si noe om den nye pakt, og forskjellen på den nye og gamle, gjøres en
oppsummering.
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 2
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
7.28 – 8.6
For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester.
Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen,
han som er blitt fullendt for all evighet.
Men en hovedsak (hovedsum) ved det vi her taler om, er dette:
Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i
himlene,
en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel,
som Herren har reist, og ikke et menneske.
For hver yppersteprest blir innsatt for å bære fram offer og gaver. Derfor er det
nødvendig at også han har noe å frambære.
Dersom han nå hadde vært på jorden, hadde han ikke vært prest, for der finnes andre
som etter loven bærer fram offergavene. De gjør tjeneste ved en helligdom som er et
avbilde og en skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle
bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet!
Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste,
likesom han også er mellommenn for en bedre pakt,
som er lovfestet på bedre løfter.
I Salme 110, som i tid kom etter loven, kaller og innsetter Gud sin Sønn Jesus Kristus som
yppersteprest. Etter fullendt gjerning, blir Jesus av Gud kalt opp til å sette seg ved hans høyre
hånd på sin trone. Dette er et uttrykk for Guds anerkjennelse og begeistring over Jesu gjerning
i verden. Og at han satte seg, er et uttrykk for at hans offergjerning virkelig tar bort synder, og
aldri skal gjentas. Det er himmelens respons på Jesu ord på korset: Det er fullbrakt.
Dette er en ”hovedsak” eller hovedsum i budskapet her. Han satte seg. Ikke for å hvile eller
ta en pust i bakken, men for å markere at hans soningsgjerning var fullendt. Det er grunnlaget
for alt som Gud har videre tenkt for oss.
Det var bare én ”stol” i tabernakelet, nådestolen. Der tronte Gud over kjerubene. Ingen hadde
adgang dit. Ingen kunne se han som tronte der. De fikk ikke engang se inn i dette rommet,
som ble kalt ”det aller helligste”. Der var Herrens herlighet (Herrens sky, shekina, se
2.Mos.40.33-38), hans bolig.
Og prestene bar dag for dag, år etter år, sine offer inn i forgården og det hellige, men det kom
aldri noen innbydelse til å sette seg. En gang i året (store forsonings dag), fikk ypperstepresten
så vidt åpne forhenget og stenke syndofferblod på nådestolen. Rommet var da fylt med
røykelse fra alteret som stod like utenfor forhenget, men tilhørte ”funksjonelt” det aller
helligste. Slik holdt man på, år etter år. Det kom aldri noen røst fra himmelen om at nå var det
ok, nå var syndene sonet og borte, nå kunne de slutte, nå kunne de sette seg ned.
Hver prest står daglig og gjør tjeneste, og bærer mange ganger fram de samme offer, som
dog aldri kan bortta synder. (10.11)
De selv var ”skrøpelige” (ordet i 7.28 indikerer skrøpelighet på alle plan), og ofrene kunne
ikke hjelpe i spørsmålet om fred og forsoning med Gud.
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 3
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
Men så kom Jesus, og bar fram seg selv som syndofferlam. Og da han hadde fullført alt som
skulle gjøres, reiser himmelens Gud seg og roper til han: Kom opp her og sett deg, her ved
min høyre hånd, på min trone:
.. men han har frambåret ett offer for synder,
og deretter for all tid satt seg ved Guds høyre hånd. (10.12)
Dette er en hovedsak i framstillingen. Både at han satte seg og dermed markerer at synden er
sonet, tatt bort; og at han utøver en tjeneste for sitt folk fra den stolen eller tronen han sitter
på. Han er både prest og konge. Prest som folkets talsmann for Gud, konge som den som
legger premissene for hvordan landets innbyggere har det og skal oppføre seg. Grunntanken
bak et lands lovverk er å definere adferd, hva man gjør og ikke skal gjøre som landets
innbyggere.
Prestelig tjeneste
En sådan yppersteprest måtte vi ha…(7.26). Der tales om at han oppfylte alle krav til den som
skulle gå inn i helligdommen med offeret for folkets synder. En handling og et offer som
kunne ta bort synden. (9.28).
Men her (i kap.8) tales om hans gjerning etter at han hadde gått inn i helligdommen og fullført
syndofferhandlingen. Vi har en sådan yppersteprest som satte seg, som symbol på at synden
var sont og tatt bort. Og han sitter der fortsatt, Gud svor at han er til evig tid. Hans fullendte
verk står fortsatt fast.
Men han sitter ikke der yrkesløs, men
med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et
menneske.
Som sagt var det bare én stol i det jordiske tabernakel: Nådestolen/Soningslokket med
kjerubene som voktere av Guds rettferdighet, og Herren selv som troner over kjerubene. Men
nå sitter det også et menneske der, mennesket Jesus Kristus. Han sitter i den himmelske
virkelighet som tabernakelet var et bilde av.
Prestelig tjeneste? Det greske ordet for tjeneste er ”liturgos”. Første delen av ordet kommer
fra ”laos” = folk. Den andre delen ”ergos” = arbeids. Han er en folkets arbeider. Det benyttes
for eksempel om de som arbeider for et land eller et folk, en statsmann. Jesus arbeider i dag i
himmelen for og med sitt folk, de han har vunnet seg med sitt blod. De går inn til hans rike,
Guds rike.
Hvilken tjeneste gjør han?
Vi kan tenke på bare et par ting. Vi leser i 7.25 at han lever alltid for å gå i forbønn for dem
(som kommer til Gud ved ham).
Ypperstepresten i GT hadde en praktfull kledning når han steg fram for Gud for folket. Se
2.Mos.28.
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 4
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
To onykssteiner med Israels barns navn inngravert (6 navn på hver) ble lagt i et flettverk av
gull og festet til skulderstykket på drakten. Han bar dem i sin kraft (skuldrene står for
bærekraft).
Tolv edle steiner med navnet på Israels 12 stammer inngravert ble festen inn i brystdukens
kunstvev. Han bar altså folket på sitt hjerte som edle steiner fram for Gud.
Undres på hvorledes det var når lysestaken opplyste disse edle steinene og de reflekterte deres
lys, hver på sin måte.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge deg. (2.12)
Tabernaklets plass var ”midt i menigheten”. Her ser vi han formidle kunnskap om Gud til oss,
og vi ser han lovsynge Gud. Så her er en tjeneste som går i to retninger, til Gud og for oss.
GT-tjenesten hadde mange typer offer utover syndofferet. Matoffer, takkoffer, brennoffer….
Vi kan aldri bære fram noe syndoffer for Gud, som han kan ha velbehag i. Men disse andre
kan vi ta del i, sammen med ypperstepresten.
La oss da ved ham alltid frambære lovoffer for Gud (Heb.13.15, Jes.57.19).
Nå kan det hefte så mye av det gamle, elementer av synd, enda til i vår Gudstilbedelse og
gjerning for han. Men her er det også en prestelig tjeneste som kommer oss til hjelp.
Ypperstepresten skulle ha en gullplate med inskripsjonen ”Helliget Herren” på sin panne. Og
ved den skulle Aron bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til
Herren, alle de gaver de bærer fram; den skal alltid sitte over hans panne, for at de kan finne
velbehag for Herrens åsyn. (2.Mos.28.38)
Se også 1.Pet.2.5 om å frambære åndelige offer som tekkes Gud ved Jesus Kristus.
Hvorfor denne platen på pannen? Pannen er et uttrykk for vår tanke og vår hukommelse. Og
den nye pakt sier at han vil ikke lenger komme i hu våre synder og overtredelser.
Han er en soning for våre synder (1.Joh.2)
Han er medynksfull, han yter oss nåde til hjelp i rette tid. (4.14-16)
Brevet går nå videre til å omtale den store saken som Jesus har ført fram ved sin offergjerning
og kall til yppersteprest, nemlig den nye pakt. Vi får en beskrivelse av hva den er i forhold til
den gamle, og hvordan den ble etablert ved Jesu død, og hvordan den fungerer i dag for oss
som har tatt imot Jesu frelse.
Først konstaterer imidlertid brevet igjen at Jesu embete er knyttet an til ”selve himmelen”,
ikke til denne jorden som snart skal forgå (men det skal komme en ny). Jesus kunne i henhold
til loven ikke være prest på jorden. De skulle være av Levi ætt. Jesus var av Juda ætt.
Det blir presisert at det som var på jorden kun tjener som et avbilde og en skygge av det
himmelske (8.5). Det står jo også at Moses fikk se et bilde av det egentlige, og skulle lage alt
etter dette. Men det han laget er fortsatt et bilde, ikke det egentlige. Kap.9 og første del av
kap.10 taler inngående om dette.
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 5
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
Mellommann for en ny pakt
8.6-13
Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste,
likesom han også er mellommann for en bedre pakt,
som er lovfestet på bedre løfter.
For hadde den første pakt vært mangelfri,
så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.
For det er nedsettende ord Gud taler til dem når han sier:
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt
med Israels hus og med Judas hus.
Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok
dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt.
For de ble ikke i min pakt,
og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren:
Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter.
Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Og ingen skal lære sin landsmann, og heller ikke noen sin bror, og si:
Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem.
For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort,
og ikke mere komme deres synder i hu.
Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at den første er foreldet.
Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.
Den neste delen av Hebreerbrevet helt fram til ca midt i kap.10 handler om den nye pakt. Det
gjøres sammenligninger med den gamle, og gjøres beviser for at den nye er så langt bedre i
alle måter.
Pakt?
Hva er en pakt? Vi tenker vel på det som et forhold, en kontrakt, en avtale, gjerne med
betingelsene nedtegnet i et dokument. Vi taler om en ektepakt mellom en mann og en kvinne.
Pakten inngås da innfor en embetsmann som leser opp ”paktens ord”, og man svarer ”ja” på at
man vil følge dem. Så er det store spørsmålet om det skjer i ektefellenes praktiske liv i forhold
til hverandre.
Når vi leser (2.Mos.24) om den gamle pakt, finner vi uttrykk som
• Paktens blod
• Paktens ord
Blodet betegner en innvielse av pakten. Dette er utdypet i Heb.9.18 osv.
Ordene beskriver forutsetninger og hva som er innholdet i pakten.
Så vi har paktens blod og dens ord. Hva er da selve pakten?
Kanskje vi kan si at pakten er adferd, oppførsel, holdninger i samsvar med paktens ord. Det
er faktisk meningen at du skal være slik i ditt praktiske liv overfor ektefellen, som det du
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 6
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
svarte ja på ved vielsen. På en måte dør du for deg selv, for å leve for en annen. Det var det
også Jesus gjorde. Men denne død er inngangen til et rikere liv!
Gud skal danne et folk og et rike hvor alt fungerer i henhold til hans gode lover. Og hvilke
lover! Essensen i loven, også den som ble gitt ved Sinai er:
• Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av alt ditt sinn
• Du skal elske din neste (medsøsken i riket) som deg selv
(du skal altså også elske deg selv, men ikke bare deg selv)
Vi ser at det er en lov full av kjærlighet. Ingen andre lovgivere har kommet på noe slikt for
landets lover. Vår grunnlov taler ikke om kjærlighet.
Det er ganske naturlig, for du kan ikke påby noen å elske. Det ligger på et annet plan, det er
noe som skapes i dag.
Da Gud inngikk den første pakt med Israels folk, visste han det ville gå galt. De brøt pakten
”før blekket var blitt tørt”. Med gode intensjoner og i stort hovmod erklærte folket og dets
ledere at de ville følge Herrens lov. Men de ble ikke i pakten, adferden ble en helt annen. Det
som skjedde beviser for all verden at det er helt andre krefter som styrer vår vandring enn
Herrens lov. Selv de som skulle ha de aller beste betingelser utfra det Herren hadde gjort for
og med dem, ble ikke i pakten. Mens dens ord ble skrevet inn på steintavler, syndet de på det
groveste mot paktens først ord.
Er vi bedre enn dem? Nei, det er ren innbilning å tro det. Men vi vet at alt det loven sier, det
taler den til dem som har loven, for at hver munn skal lukkes, og hele verden bli skyldig for
Gud (Rom.3.19).
Den nye pakt.
Men Gud skulle finne en annen vei gjennom en ny pakt. Den bygger på helt andre
forutsetninger og løfter. Gjennom Jeremias gjør han det klart for Israel 600 år før Jesus ble
født.
Han fikk i oppdrag å forkynne at frafallet i Juda nå var så stort (bare noen år etter den
gudfryktige kong Josias) at Gud ville la Nebukadnesar komme med sine hærer og ødelegge
Jerusalem og bortføre folket. (Israels nordrike var bortført til Assyria tidligere.) Dette var det
endelige ”bevis” på at deres frafall var totalt. De måtte forlate landet som Josva hadde ført
dem inn i, løfteslandet!
Men Jeremias får åpenbart at Gud har en annen pakt på en ny basis. Se kap.31. Og dette ordet
benytter Hebreerbrevet for å få fram forskjellen mellom det gamle og det nye.
I betegnelsen ny pakt ligger en anklage eller en vurdering om at den gamle ikke kunne lede
folket til målet med pakten. Det må en ny til. Og den skal oppnå målet: Å etablere et Guds
folk som lever i samsvar med paktens ord.
Hvordan skal dette gå til? Og hvem omfatter denne pakten?
Den store forskjellen er det som Guds skriver sine lover på! I GT ble paktens ord skrevet
først av Moses på det materielt som ble brukt til å skrive på. Så på steintavler av Gud selv,
med hans finger. Den ny skal skrives i vårt sinn og i våre hjerter. Hvorfor det? Jo, for det er
det som er i vårt sinn, vår tanke, våre hjerter som styrer våre gjerninger. Fra hjertet kommer ...
sier Jesus ved en anledning. Hva er det som kommer? Jo, gjerninger!
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 7
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
Men hva med våre synder og overtredelser av Guds lov? Jesus har sonet våre synder, tatt dem
bort ved sitt offer. Når vi stiller vårt hjerte til disposisjon for at han kan skrive sine lover der,
sletter han samtidig ut våre synder fra sin hukommelse.
Men det går så sent med helliggjørelsen. Javel, men det Herren spør etter er om du vil tro på
hans frelse, tro på Jesus. Det innebærer at du vil være sammen med han, og la hans ord prege
deg. Når er det for oss slik som da Jesus ved en anledning skrev i sanden eller støvet framfor
fariseerne og kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor. Det kommer stormer og uvær
som gjør at Jesus må skive sine lover i oss på nytt og på nytt. Men det er livsviktig at vi stiller
oss slik at han får anledning å gjøre det. At vi søker han, hans fellesskap.
Så skal vi en dag se han som han er, og bli han lik. (1.Johs.3). Guds rike sine innbyggere
styres av de samme lover som styrte Jesu vandring her på jord. Kan du tenke det noe bedre for
deg selv, og din neste?
Hvis du sier at du tror på Jesus, men ikke har noe ønske om fellesskap med han eller at han
skal påvirke deg, er du neppe frelst.
Troen på Jesus innebærer også et ønske om å ligne han, lære av han. Denne prosessen kan gå
trått og tregt, men det viktige er at den er der. Og ditt ønske skal bli oppfylt. Vi skal bli han
lik, når vi ser han som han er, i hans åpenbarelse.
Dette er løftet til den som tror på Jesus. Den nye pakt er bygd på dette løftet.
Pakten er å kjenne Herren. Og hver enkelt troende skal kjenne han, fordi han skriver inn sine
lover i den enkelte. Når han da kommer igjen, åpenbarer seg, skal alle som er hans kjenne
han, stirre opp mot han, mettes med hans skikkelse. I det øyeblikk kommer ingen til å dulte
bort i sidemannen for å formane han eller drøfte et teologisk tema med han. Alle har sine øyne
og sin oppmerksomhet rettet kun mot han. Og vi inntar det nye testamentets arv!
Paktens blod.
Det omtales i kap.9. Det er på blodets grunnlag at jeg vil være nådig mot deres
urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu. Kap.9 sier at uten blod blir utgydt,
skjer ikke forlatelse. Og vi husker Jesu ord kvelden før han gikk til Golgata: Dette er den nye
pakt i mitt blod. Den nye pakts blod er Jesu blod.
Den gamle pakt? Hvor blir det av den?
Den dagen Gud sa en ny pakt, dømte han samtidig den første å være gammel. Ja han dømte
den egentlig til å avgå med døden, å bli borte. Ny kan bety enten noe som er nytt i tid eller
kvalitet, eller begge deler. Hvis jeg får en ny bil, er ikke den nødvendigvis bedre enn den
forrige. Ny her i Hebreerbrevet betyr alltid ny i form av bedre i kvalitet og egenskaper.
(Det er virkelig interessant og fascinerende å lese hvordan kap. 8 utlegger disse utsagnene fra
GT)
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 8
Hebreerbrevet - 8
v/ Håkon Helland
Men fredens Gud,
han som i kraft av en evig pakts blod
førte fårenes store hyrde,
vår Herre Jesus, opp fra de døde,
må han gjøre dere dyktige til alt godt,
så dere kan gjøre hans vilje,
ved at han virker i oss ved Jesus Kristus
det som er godt i hans øyne.
Ham tilhører æren i all evighet!
Amen.
Hebreerbrevet
Menigheten i Nesttunbrekka 64.
Våren 2010
Side: 9