Transcript Ellefsrød - last ned PDF - Idd og Enningdalen Historielag

,;';.;l;!;,
r,'
Innhold
lot cn
A !a.nL
4 ogdet
gi oodn
d6t
:dn det
ie mulig
stud.
paen
Side
2
Side 18
Husmannsplasser under Ellefsrod.
av Ruth og SigurdBuer
Side 20
PA leting etter en Ostfolddiakt,
Klesplagg fra Ellefsrod.
av Birgitta N@ss
Side 26
Navn og navneinnsamling.
Navn fra Ellefsrod.
av Kiistian Stromshaug
Side 31
En g6rds historie for:talt Aienlronl
gienstandene som frnnes b€vart.
av Birgitta N€ess
im bor
alet
;kurne
tstt
at
ble til
,ardrdo
G6rden Ellefsrod i Idd.
]
av Ingvald Ellefsr6d
(Har tidligerevert utgitt av OstfoldHistorielag)
Liv og virksomhet pl en bondegard pA ldd.
av Ingvald Ellefsrgd
-t-
l. Ellelsrgd:
Gdrrlen
Ellefsrod
i ldd.
a
Midtveis mellem Aspedammenog Preltebakke iernbanestasjoner og snaueto kilometer fra Buer stoppestedmot Otsjten,
ligger gArden Ellefsrgd godt bortgjemt i skogen. Enslig ligger
(len, bare skog og vann omkring og uten utsikt mot rlaboet.
lllen usenlralt kan det neppe sie-sat den ligger. Bare 17-18
hundrem€ter fra j€rnbanestasjon
og riksvei og bare cr.2 mil
fra Halden. lllen fpr jernbanenkom for 80 Ar siden, og spesielt
fgr vei€nllalden-Prestebakke ble anlad, var det jo ann€rledes.
Veiforbindelsen med Sverige gikk tidligere over llallerddBergstien,om Nordbakkehvor det ksnskje var likesomen slags
tollstasjon og hvor Hannibal Sehestedlot bygge en skanse I
1650-lrene,og videre ned pA lddesletten. Dette var sommerveien, men nir vann og myrer var frosn€, gikk vinterveien tra
Hakelund over ltrsjden til Lettesvik over Ksllingmosen,forbi
SmAtjern til Ellefsr/d, over ti€rnet der og videre over de lange
myrer til den kom frem litt ovenfor Aspedamm€n.Derfra [edovel de bratte Bdklevene.over Idd$letten til Halden. Derne
veien ble sperret vinteren 1808-09 ved kommanderendegenerals ordre av 7. Dovember1808 hvor det heter: .Ell€rtd faar
Vci over l4hrsjd,Iaar denneer tilfrossen,men maa indlil den
Tid behjelnesig mcd cn Vei til tddebr'en€ll€r Iluer, da d€r ingerluDdeDraav.ere V€i im€ll€m Eller/d og Lundcne.' Oppritterne
pn Eu€fsr/d sosnet jo i sin tid til Idd kirke og om sommeren
sikk de ov€r fjellet til Folkevannetfor e slippe de vete myrene.
Fjellet heter den dag i dag Kirketrs€nog veien,en kl/vvei, kan
e d;r sees. llnningdalerBkirke l[ helt til 1703pt Xirkebten da
ny kilke blc olpfy'rt pd I'rcstebakke. Dermedhaddeveien over
l(irkeisen utspilt sin rollc. I l82l v:rr hovcrlveicn
sjenrrcnrlll
over I'iestebakkctil lltge hlitt fcrdig og dcrme(lollhrrrte
ogsetrrlfikkcn ov€r l;crFstion.
Itn girrls-historieonr ti)lletsrlrrt
l'lir irrrenstor og nlrenrrerrrlc
beretDirrg.Deltc er ikke noegodsltvor storeog nlektigeslekler
har resi(lerlog h!or Inerkelige
legiverrheler
h:rr f lgt slflgi slng.
Dot blir bcretnlngenont en gansk€nftnindeliggdrd mod hverdflgsmanncskcr
hvt'r sy'||nl:rr futst far I vel 2t,Olir, hver oIt)tat.t
nreil si|l dogligedont uten pi noensotn helstntite I gjrlre sig
b€merket.
(iirrdensopFinnelige navn har l,nrt Eilifrsrud av rnnrrns_
nlrvnetEilifr. I l612 ble navnetskr€vetEllefnrdt,t l6$3 lillltfsntd, | 1696lllleffsru(1,i 1604Ellefzrud,I lt;26 Ellotsrud,I l?2:l
Ellufsrtd oa i l80l Etletsr/d.
!'rn gammelt av tilhdrte ldd Rorgegysselmens Ennlngdalen
hdrte til ltanrike. Crensener kanskjedrnnet av Orelvonetter
Folki. Stvel kl(l som Ennlnsdale|lhar tilhdrt l(ftlnr skit,ro(te.
Ellafsrtd lA under l,unrlerre
lld. Senerekom io ldd og Enning_
dalen tll I tllhtre ldde og Marker le I slvil henseenrle,
mars
Enningdalen
I geistlighenseende
hdrle til nnhuslen helt til t660.
lftlge Akershusslotlr regnskapersv t60J tilh/rte I{lefsrdd
Enrringrlalen
og ble regnet for err hel gArd, men lfy'lge Oslo
knpil.elslorrlebok for 16$6hy'rle den l ldd. Det sammesjorrle
den I l?23 og frem til t. janurr t$14 da dcn lsjon er Ingt l
Dnrins(lalen.(lasll | 1602 r€gnesgArdenfor hel sllrd. mcr
I matrlklen av l?23 reSnesden for halv sard. Frs t84? har
gard€r vert delt I to bruk. Siden l$00 har d€r bere vert en
brukerA tyde opprinnels€ntil gArdsnavnet
er lett nok. Dllllr het
han som ryddet gAr{len.Verre llir det 6 tidfeste nlr rlenne
ryd[ingen begynte. Det regnesjo med nt rudnavneneI Osttokl
skrivar sig fr{l llrcne mellemllt)o og 1100,men lenge frrr den
tkl har det nok vanket mennesker{ler. I)et er lunnet bA(le
fcrdisc flintredskaperog avfsllsfllnt pt jordene. Av avfnlls_
tlilt er det fuun€t slpass megetet det kan se ul som om der
har vsrrt llrst hrsetnlng, nren dct €r vel mest lrolig at det hnr
vicr jegor€ og fiskare, som har holdt til D[ eidet nrellemEltefs_
rtdtjernet og Orsjtren i fangstsesongen.
llvor konl hfln sl fm den c Eilifrt Jq. det
vel ingen. Onrkling Ar 1300 vrr t,undeneden sty'rsteca.,h,, i
;1g,1];,,. i;;;
var setelfor ledingeD.K&nskjevar det derfra hari [o,., ltilifr,
for I ryrlde sin egcrr giLrd. l]llefsrdds og l.unrlenesrlmnrker
grensortil hv€rrnrlre,si det.var ikk€ lange veien. Detle
fAr
nl| v:rro sorndet vlljrevil, nronharrfikk da ryd(letsig en jordflekl(og satt ot'tlen rrrksluefor sig os shre,den ftrste ry(lDinss,
trrrn {in. l)et fturrnevnl va:r'eslnitt nredl€vemAto[der sont
(le flaste Dyrydninger, men der var sikkert bra med fisk, l)A
og
storfugl og hare gikk viltig isnarene og iordbruketlsstet vel
ogsdnoe trv sig og efter hvert som lrene gikk, og rydninge|r ble
stdrre, ble ogsAlevemdtenbedr.e.f)et kont kyr pl basenog sauer
og geiter. Ja, de haddegciler der sA sent sonri b€gyn elsa av
folrige Arhundrede.Ceitefjdsethle tdrst revet I I86{}_?0 fuene.
l)c dyrket korn, hnvre,og i bekkenfrn l lcfsrddtjernethtr{tde
de kvern. Fdr$t i ct lite fall sllaks y'stertorh serrcoa se||ere
lorrscrnede,ovenforB€kkevik,hvor bekkenger rt i Orsiy'en.
Om hpstengikk /rreten opDi deunebekker for I gyte og da bl€
det lisket g:rnskeI.a, rlet er tatt fisk IA over 6 kilo rler. uen
nu er det slutt med,rretel I Orsjten. cieddenhar vel tatt dcn.
I)ennekvernenvar sA visstiftkenoestort bruk. Itn komntisjon
sonrvar nedsatti l?67 for e skyldtlelekverner I tdrl uttalte:
.I'aa Ellefsrdrlvar et lidet qv?ernhuus
med en liden Samntrls
qvarn l|dr,BorI|tnilertidenved lldst og Vaar Flom kE[d {hives
til €n li 'l'dndelurhling, kAnd altsas ikke skylldeles., Nu er
dcnnekv€rnenborte. Den falLsammenog
blereveti lggo_erene.
I l,angedalen,
nreller Ellefsr'd og lnerdd, har del forrBten
ogsevrurt€t slagsva||Dverk.Kanskjee|l innretling til BtamDirg
av varlmel,men det €r lenge,lengeside .
Al ble fisket i sla os l&st€t s6vidt av sig, st df, gardenbl€
delt I to bruk I l8{?, ble dr}t trestcnrtat Atefisletskulle vrcr€
Icll')sfor de to brnk. Julcaftcnseater|ni{l,hgtrtedt.etsfungst
delt og rla tne den frrrstejntertrflmm(xr
tatt.
l)et l)le ilyrk€t l)erlo lifi og h: lp pA girden. Uestandig pl
jor{lerog errrl:r
desanlnte
cr l,inhngonog llalrpik€ret!un(lerkultut, men ||o nretlanrh-evrkster, l)et rar e|| nlasselrrbei(letne(l
linar fdr denkon si langlsonrlil ve!stole . Nir derrr,arrrlxlen.
skullr ,lp" .rtshes', ,lri. ilcl l'te ikke skAretnrerlsiEd e cr tje
sonr irnnetk'rr||, nrDnIc\'ct opp nle(l lolcnt l rrrlcl s:urrnrcrr
i
nekcrog ttlr!.[ tt:rjorrlet. Om virr{lnblc rlcnsit lagt ulo!ct.sncen
lorflt l'trlmen skl|lle riilnc. l)cretler til kjo e for i lrtrkcs. sA
l-rrlket,heklel og kald€t. I,dr.stnu vlr den klai for spinnrollen
og endelig vev€n, Da det ble to bruk I'i glr(len, ble {tet nddvendig tned to kjo||cr og34. l)en siste hle dessverrerevat cr.
I$lo. llvert br & h:rllle forreslensin egen srnle ogsfi. l)cr
eklsta,den pi Snrinesset,
er revct for lengst. De andre stAr,
men ikke pA sin opprilneligeplass.
Skogen vnr sellsagt dengrnF |rv liten eller Ingen verrll, I
l?23 heter det al, det vsr skog til Lrrenne.I 1866 siges del, st
18 lylvler sagttmmer og 20 lavner ved ble solgt Arllg. Det for,
tellesom Svend lllnl.hisen,som deng{mgeiet (lan ene halvparten,
at en mkl(l$g h:!n It og sov, kom folk lFpen{leog ropte rt det
bientaved'lsngeropot.rl,:r det bnre brenDc,jeg har skau nok.r
s|r Sveltd, sfirKldeslg Indign€rt mot vegger og sov virlere. Nu
var foaresten
donDeSvenrllitt utenomdet vanlige,mensllikevel:
Slik som gllrrlen ll tll uten vassdrsg med fltt ingsnmligheter
var det ugitrlis 6 f[ t/mmeret lrem med rlen tids transport_
mldle.. Til eget bruk sk4r de bord og pl:rnker lned hinrlsas.
Forfatteren hnr forresten sett hvorden (lette glkk til og kan
forsikre |rt det var lkke noe arbeidefor nutldsmennesker.
TjEre
lll husbruklrlelrrent 6[ sentBomomkrlna 1910.Nu viser lrare
hoeB st€ner hvor tjrcreovnen stod.
Til gdrdenhtrte for vel hundi€de !r sirlen l.o husmannsnlas_
ser, jy'lnenrpsset
og Plasren. pe (drstrevnteeted bodrleen
.avarvr, en mrnn som bl. a.ernprte slg r'ed I avarveeller drele
tat, boller og talle.kener. Plassenble revet for €a. ?0 lr sld€n.
f'jtset ble flyttet og siden brukt som vanlngshus I nabolag€t.
Det b€nyttesI'isslrok den dag I dag.
Ify'lge matrlklen av t?29 bestodglr(l€n av slett €ngtandog
_
skog til br€nne. Skylden !ar. I hu(|. Efter malrlklen av lg66
var inlmnrken 122 mlll. Der var fros endt oa ml|xlre
aorlt
dyrket. lrliA solates 18 tylvter sRgtftmmcrog Z0 tavner ve.l.
Skyklen var nu 2-2 6 dnler. I lS0? er elendonrmenoppgltt l
130 nrll innm:rik og t000 mll skog. Sftykl 6,90 mark.
Kre:rturhokl, ts4d og avling v€d de forskjellige telllnger
er oppgitt sAledes
:
I
r*
o
I E A;
l ? 23
12 4
f 8 3 6 2 6 1 6 kr /ts2skFd.
1 86 6 2 6 5 k\a6636
t 00 ? 1 6 6 t27 1 .8
!
!- ii
H $ 5 i
4
i
$8
Itltrt| krn ikke snnet enn forundre sig over disse oppgaver.
Det er nepperiklig at Innmarkenbare var lZ2 nrAl | 1865. pa
den arnen side var den trept|etSo mel | 1902. Skogarealeter
lkke 3000, mcn 6000 nrAl. Selv om det mesle nv de e er uproduktiv fjellskog,myr og vrnn, er d€t kanskjellt,l for beskjedent
! si st det hsre var .skog til brenner. pa qndresldenrv @rsjren,
pA Pr, slo de hellcr ikke stort pA det nAr det
sjaldt strogenI
1723.Iftla€ sammenratrikkelkommlsjon
vrr der <Sk0gtil hus_
behovD.Niir vl da let rt Or har nrellem Z0 og B0 tus€n rnll
skog,mA rhusbehovet'ha llgget usedvaDlig
htit.
lllerl 3 lass hy'l har de pt D efsrrd greid I vlnterft I hest,
.
2 kyr og 4 sauer. l)e 4 ldnner hsvre har selvsagtbare tsert brukt
til flotbrgd, g.tt og velting til de 6-8 mennesk€nesom vel
boddeder da. llen det ml hs vart smal kost. Nlr d€t, gialdt
buskapen,ble tleD io der, som alle and.e st€der, sult€foret slik
at nlr vlren vsr kornnretsA lal|gt. et der ble beite. ds mAtte
ftyrene rli_asut og leggcspll rnarken. Ilagende !t de sig etterhvert si!&ss sterke at rle kunne sette ben under rig. DF ble de
regnet for I vere <frenlfFddr. Ittangestyrtet p[ blsen om efter_
vlnteren, rett og slett av sult.
N[r det gjelder de litl eiendommellgeoppgsver matrikkel_
kommisjonetle
opeaeliened, b,tr vl huske,nt malriklel derrgang
dsnnet grunnlagetfor sknaten.l,av matrikkel go lav skatt.
Og det er intet fenomenat godttolk pl alle stederog til alle tider
har giort hva gjdrcs kxnre for d fA sknttenlavestrnulig.
Ilen mest dramatiskehendelsetA gArd€nskjedde vel i 1669
da bruheren ble skut[ av svensle ioldater som angaepltalden
rtnrlergeneathnAjorllnrnll Slake. Ilvorfor hstl ble skrrtt er
lrrgen sor vet. I)et knn vel lenkes, at svenskenehnr ucrt pl
.fursgerillg' og at otpsi eren, hfln het Ellef Ellufseuog nri
dengnngha v|ert bortirxrt ?0 llr, hrr satt sig til nrotver.ge,For
,6-
e slanskeknckler Jrr :}0 in.i krisens tid lctyrklc nok ikle et
Iloldcliv nrgcl fra eller til, og sir blc hrn skrtt. Vi skal konrmc
lilbate lil ham sencre. No€n ilr ftrr rlctte vnr rlet vcl nt en gu
,
Tomas, dnrknet i Ellefsrtrlticrnet. Slcrlet hvor rle e skie(l{te
heter frenrrlelesTomos krra e. (Knrlte
lite fiell.) Onrtrent
hurrlredeir senererlr[knet en jente i brinncn. llnn gikk
|,ir
hodct ltten og kurr e ikke konrnreopD is.ian. Dtr sornarrrtrc
sle(lcrl,le brytnnenfylt m€d sten etlert,i. I t8?0_Arqrela,l,lc
gAtdenbestk av Tjyve-Nits. llan harldetient pA gir(l€n
sonr
gjetergutt. llan kom pt k$nt med s nlfunnel og loren og
ble
salt Fl sliveriet nl Fredriksten.Derfra rdmtehan og kom sig
oDp i Ellefsrtdskogenhvor lan visste om €n fjellhute hvor han
slo sig lll. Hulen heter efler ham Tjyvehlet. lrlen han vlsste
ogsa om [t fremnre pl gArden vnr det flatbrrtdlelver I stnbler
og et lrllug med pengeronpeDl loftet. Sa Bn€khan slg opp d.r,
men da hrn hrdde forsynt slg og vlrr na vel ut, ble lnn oppdaget
og tI satte de efter ham. Ilnn ble tntt ute p[ jordet, hundel for_
svsrllg og kjtd til lensmannen.
lldn Aknlha llart ! kommeais
l1e et par gangerpA veien,men ble Innhentetog havnet igje;
pl slaverlet, hvor han vlsstnok dtde.
Det vrr vel bere rimelig f,t de menneskanesom bodde sA
lsoled ble temmelig egne og litt utenom d€t vanlice. Om de
3om levde pl Ell€fsrdd I fy'rnte halvdel av forr.ige irlun(lre.le.
6krlverbysrlehlstorlkeren
MathlsBakkelrl. n.: rttos rltssesOskeri
(det var l0 tyfiter av dem. Forf. anm.) tev.les(ler el und.rlls
liv. De holdl aldrl Rrls(l). Ved auksJonen
efter Svenrl.ieg troi
| 1882,vsr der rnttt opD cntlkvltetshendlerehelt frs Krls snh.
Der var gamle antlkveite dr:rkter, husgerld, mynter som var
ule av kur! etc., et(:. Pl stolpebodenll dpr en stor bunte never.
som vlsst vtrr 100 Ar gnmrnel. I gamle rlnger la man den unrl€r
torv€ne DA hkene. 'Iorvtak hadde de p[ husenep6 Ennlngsdolsbt€n og klednlngen p[ r,lningshuset var naglet til veggen
med trenagler lstedenfor spiker, De brukte hestetsgl lll Bine
tdmmer lll I kJtre med. De var I mangt og rneg€ten unntsgelse
fra tldens sed, ogsa I den henseendesl de lkke var giftesyke,
en aykdom som I det 18. Arhundredelrlsnt lrondestendehvsr
meget stor. Ellefsrdds svside! bellggenhethar vel mlskje o8sl
bldratt tll der€srlnge om8on8med mennesker,sdedesat de blc
lolhestye.r
Sidensitatet nevner<anlikvertedrakterr, kan rlet kanskje
her referereg lilt llv e|| artikkel som I\ttrie l{arsten
3kr€v i
Natloneni !0i16: (Gjengitt I Sm enenesAmstidendeog llaldensArtreiderblad.)
rl)a husflidsnvdelingen
i Sarpsborgl$J0 skuldephnlegges,
os rlet kom pA t:rle A oppstilleet interidr fra et.gamrn€tt
frsttoldlnrsog v€d a innsonlleen rlal gsmmelhusflldogsl I vise liat av
dan eldre husftid i Ostfold,var d€t naturlig at ogsa drolten
bl€v nevnt.
Riktlgnok var der inge[, Bom kunde huske Doen bunad i
9stfold, og de verker som fantes om gamle folkedrakter harile
Ingen Osttolddinkt A oppvlse. Ved understkelser p!. Folke_
tnuseetfsntes fra Ostfold et blltt skjdrt, en kappe og €n del
I[er, som kundevere fra en kvinnebunltd.
Disse ting kom fr-a glrden Ell€fsrdd i ldd. Fra samme
gArdvar rler en natl||svestsv bla linrlanrask,
men ikke noe liv
til kvinnedrakten.
IIos €n sanrler I lterg (l'xnkchef ltsr n Hov) fant man sA
se ere et kjolellv til en kvinnedraktav santmesort mgtDslret
lindamasksom mannsveslcn
p! Folk€museel,
men I rddt. Der
var ogsA et Dar ttrkller 6v sort silke med kuldrt eilkebroderi.
en rlelnlannsv€sler
av hjemmevelullsloff,men ellersnv sanrnre
suattEommuseets,
en del kvinne-og barneluer.brodertev[tter.
s/lvnAlerog spenner.
I)a alle dissetlng ogsl vai fra Ellefsr/d I ldd og supplede
!'olkentuseetsd€l€r sv draftlen, ser det meg€t $nabylrlig ut,
al {letteer en bunad,so har vert brukt I Ostfold.,
Orn kledningsstyklene
frs Dllefsrtd hEr hatt noen avgj/_
rendeinnflytelsepA dan kvinnedrattensom senereble approbert som ttstfot(ltnrnad,
kjenner jeg httet til.
Skal vi nu se litl nern)er€ pA de sonl har brukt og eiet gar(len,konrmervi straks i vanskeligheterda vl vet s[ lite, vesent_
lig fordi sA Inegetuersti olis mat€rie er gAlt.tat,t gierncm
tidensl/p. IIer kan barc berettesom det aoml|l lrtager ]ijent
og ka|l dokImenteres_
Sonr ovenfor sagt finn€r vi glrd€n nevnt frrste gang i
offe[tlige dokumenter i 1642. I trlariakirkens jordebok i et
rllegissthe.l)a&lhen ene virarl nart som llgger till wor frue
altare i l{arle Kirke i Oslowdj then no (r) dre Chocr' sur:
rEllefrudt G krlffskl'rdl'. l)a gir<lenshcle skyl{l vrr I hurl ._
l2 skinn,nli rlel lndre halvpartenha vrcrt bonrlegorls.
Itlnriakirken ntt jo Kong llikon V lltagnussttls sneslelle
gurrsl. Den fikk store gater og
|,rivilegict.allerorlc|nc s hnn
levetog llev r'ikeligbetenkti transleslnrnenle.llare en del av
detle testamenteer bevart. I delte nevnesen rckke girrk:r I
Blhusl€nsomkongentestantcnterar
lll llnrlakirkcn. I)en rn(lre
delcnav lcslflnie|ltat
cr. lttsri bortkonrnret,ren (let er jo mulis
st det har l rrchoftltforlegnelserover gllrder og gAr(lstxrrler
I ldd, som kongerrhar gitt til kirken og kanskjeEltefsrlrrlkan
la vert nevnt der. Ihverttall mA han ha eiet en ltalvparLI
gitt dentll lttnriaklrken.I jorrleboken
alrden_og
for OsloKapilel
1696finnesnemliggArdenolnftrt i eD foltegn€lseover jorde,
gods rom tilhtrcr .!vor l'ruc Altargorlz I dot Nrrrdre
Chor wrli
llarie Kircle som var lltiglouffllga lhugkonrmelse
Ronnina
llnngensCrlel tlcr *di OsloeAff ltannornfun(lerlet,och or
snmmeAltaraodtszskilflcd wdl thranrteperter, lluv off ieg
fdlger denr Enne part Itf(ter llerr Einer llenrlchsen.klde
losnn: Eilleffsrddtt IIud. (* hud er 6 Knlvschind.!,
Ilcrmed er d.t klarlagt at trongenhar eiet 6 skinn I nllefsrrd soln har! gir lil lrtarlakirken, men nllr og
l,fi hvitken mAte
var denn€parl€l blitt krongods?Ja, det vet vl lkke og fAr vcl
rldrl rede FA det heller. Kanskje en nv Eilifrs efterkominera
ladde begltt et nlddingsverk - et drap plt en eller anncn bc_
tydnlngsfull lerson - svilefu feld - hvs vet vl? Irten si
reddet han ksnskje hslsen ved A bdte halve garden l koncen.
Neste gang nevnes glrden I en fortegnelseover bygningsskatten lil Akershus. Blant fullgArder s$r opDfdrt: peJer
Ellefsrtd 60 s. Og i en jordebok av 1624 stlr det: .peder
Ellolfsrddlq Jordoguotz: Udj Ellefsroed Som hnnil naohoehr
(;itftlngsgods3 RalffscinrlWrtj Steggerd,l
I Ennlrrgdaien
Glfi.
IngsgorlsI Kalffsclnd. tngen Rdxell., I'eder hat rllsa fAtt
6in J)art I Ellefsrtd m€d sin hustru, dessuter
!,arl I Steger/d.
P[ Stegerddboddedengangen mann som het Ellef. ltan nra ha
vert P€{lerssvlgcrfar da bruker€n av Ellntsr/(l efter peder ogs,
hel, llll€f-og-s:rnnsynligvls er oppkalt etter bestefaren. Ofsl
I 163l stlr Peder oppfrrt, som eler av y. part og Bom br[ker
sv hele glrden. Dereft€r kom|n€r en mann som h€ter lluss.
Hen betalerlellendingsskatt.(Iluaa er mullgensen forvanskninB
-9-
!v nran||s|lavnetllors.) Dennemorns tilstedev@relse
er umullg
! forhlare, men vi ksn jo gjelte at I'eder er drd ca. lG3t
mens
hans ellsle sgnn enrlavar mindrelrig og !l enken
leiel bort
gllrdenfor korlerelid inntil sdnnenEllef
kunneoverte. llf,nn_
tallenefra deDnelid va. nok ikke t rt sErlig nriaktig, for
sA
sent son| 1634-36 ster peder fremdeles oppfrrt som
en€sfe
brulcr. lllcn sA oDlfCres ogsA l lef som lrruker I l63g_3.t.
Ih|l.bruker se gArd€ni lO tilsynelatende
godeog totigc er og
htrD belaler siDe skafier regelmessigog uten krangel.
l'r€m{l€l€s er det uklart for oss hvern som egenuig eier
gArder. l)e 6 skiDntit Mariakirkener greie nok, og
ot perter
fikk 3 sklnn da han glftet sig med datt€ren6v Ellei Stegerr(l
er klart, men de reltere de g skinn ka|| vi ikke gitrre rede for.
Var det Slegertdfnmili€n som eiet denr ogsl? Dette sknl vl
frrst fA svar n[ | f68Oog €t ganskeinleresssnt
svsr ogs[, met!
la ossfoielobighotdeosstil hruk€nreav glrden.
Alle aArd€||e
nA ldrl led ntegetunderArensekrigene
I df,nsketiden og ikke ninst under ltannibslsfeidenog selere under
Onrl X Gustafs kriger. SveDskestreifkorpskom shdig Inn
over gr€nseD,plyndrct og drepte. l)e fy'rste ufredsAreneunngikk Ellefsrdd A bll plyndret os Eltef ktart! iterfor
A belele
skalteDfor riDe 3 skinn,samt 6 skllling i rosstjeneste
| 1644.
lllen mange aDdrebdnd€r I ldd var forarmet og mrnge gerder
lA y'rle,sonr BdgArdane,Berge, Biss€bergos Folkeseth. t 1645
ble en ny skatt, kopskattcn,utskrevetog i listen s$r Ellef
opDftrt som gift mann som betsler for sig selv hustru. I sdnn
og I rlatler. SkatlenvAr l6 skilling.
I 1616ble l2 daler-skatten
nedsalttil 6 daler,men nu var
ogsa Ellef blitl sA forarmet at han ikke engangmakt€t I lrehle
d€n. Dllefsrtd og flere andr€ gArderer oppf/rt under de||||e
ktrlegori: <Di53e ere gan{lschefornrmede fornterlelst dieris
GonrdorsIlit|she(loch Autflings lttiszuegst.Sm orh tddelige
lJ'ceding t,di forledcn fei{te och I rnidrteteretid intert Saaerie.
o.h rler for Udenc t,,,otmaat{eRdmm€fra huuszoch Wonlrrgen,,
llllef l,elnl€rsllik€velen aruen skatt nred! ndt. I .Schatt
for Udschriff elso forsrhaanscltil ilichnelis f640.r Sl helt
ruillcrl.kan harrikke ha rrr!.
lren€ elter [il tGS4fortsetterDllef som bruker. Ska en
-10-
et frcmdcles6 lldl. Dr. fr'llsirr(|,men dr dct I 164?cr dirrlie
lrevcndtmed flere qirnler, ble skatten nods:rtl,
etl{!r talsl. I
mdnnlalletfor Innrlsskatlen
| 164?er ftllefflrrt(lroElstrertslik:
.ftlluff,rorlEllef paaboerschyklerLil lllsl'en | (hloe Ilu(lcr
huder lt Tnxeringfor 2/': It(ll.r
l1 tll Rotrden
I 1666slir Ellef som brukct nv sirhlcns:rnrmen
mcd sy'nnrrl
Tomls (ftda l6l8). .llislcn og l)r,r'(lcne
ei.r hvcr Lt h''ll '
Fnr og stnn lrruker atrr{lonsnnrnrende nosle,l nr. Mc|| | 1fi1",9
rammcr krlgen nllefBrr,ddirekte. I sknltenrnnnlallet
for d{ltte
ltet stiri .Ellufsrud. Inted beteldt. Forrnaaerlche at Schatte,
er der€ffter BondenBerg([nel,.och
Rff fien.lenihielschutt.t
lletkelig nok eksister€rdat ingen muntlig overleveringom
denne dmmatiske henrlelge.Det kan knnsftje fotkl:rres med tt
Ellef og hsns alekt en 80 lrs tl seneresluttet som hrtrkere dv
gat(lan, og flyttet derfra, og et de som konl ef[er, shvldt vites,
hsr tilhy'rt en snnen sl€kt.
Si scnl aom lret fdr, 1668, hsdde f4llef lretalt sin skrtt I
motsetnhlg til mnnge sndre og lrlant dem Olle NordBird onr
hvenr det noteresqt hsn er.Foraaftlt och Tbpger sin frder.
(0m hem, se nedeDlor.)
Om brukerne de nesl,f/lgendeilr fotekonrmerdet flcre uniisktigheter. Ellef, som er skutt | 1669,fis rerer en pir sftfltte^ .'llnnrnis
listene. Illen et odelsmanntnllsammeir er ftrt tl jour.
(F:llcfsan)ei€r I den sanr(l hfln l)asho€r3 schind.olle Nordaaard eler 3 schlndI Ellefsrrd.,
nnd€lis ftkk vl altsl gtele pi hv€m som eier de menglende
3 skinn. Det v&r Olle Nordgssrd, han som var s[ forarmet
Ar€t fdr.
I fogdensmannlsll av 1664 h€ter det: .ftllefs Ry'edskylder
I hrd. Tomls Dlluftsen,46 ir bruger r/t hud, Oll€ Elhftscn
30 Ar brugqr 14 hud.r Ole, eller Oluf, som altsl er ftdt | 1614,
mA vel vere bror ev 'fomis, mcn 16 lr yngr€. Dilse to brrdrene
har nltsA vert hcnholdsvis 4l og 26 [r gamle da fnten ble
skutt, sannsynligvishjcnrmepi gllrdan,og Bomda mA hn vrerl.
cs. 64 Ar gammel. Br/drene hor vel ttlhy'rt de onpbudteby'nder
frn ldd som vst med og forsvarte lhlden mot llarsld Slskes
angrep I 1669.
Thomas og Ole forl,setler som btukere tll 16?8. I 1616
nevne! at det htrer en bekk€kvern til gArrlen,I et msnntsll for
-11,
rossliejrcslatlforckonrnrer kun .Ihornas
sonl olpgis i
skatte
n re ''i cl n rl l o tskrr[e m r nntapn sanr nr e
ti,l tr elei
l : , 1x'
: 1 ,rl
1 1 " ', etes
av
lrirl
Ardcrs
ltderr,
rn
psrt
r||nen
av,l.honras,
:,rL
D or,tcuc,nd
olcNorrtgirrt
trnsotgt
sinr
l'.lLll1.l,l'1r:ut,,,l:
,:'
Brro''.ncr
i,l:'lll
nrer I|n sxi :',:,"1."
vt rt.!
rorhot,ter
sic inrt,et. d ikkestik.
e||deligfA rede nA eie rlonrsforhol,lct.
t tit,gtrt'te
Mrrker $er vi nemtis at rten . novenrt,er
*l^t:.t1.
_os
'Iorsritsdnttdn|| tinglcsa
cn at|('st t,t Jt La i ,,_
lrlsl 3 ski||n I Ullefqrdd for t0 Itdt.
sorn var nc||Lsa. tit,fornee
os. Olluf Elt€fsen ll efsrd(ts oktefar.
Sanrtidig kjrper O ui
Ellefsrtd 3 skinn av ()luf Nordg.ar{1.
{ttrick og Sivert Erick,
sFnl|er-overdrnr sarntidig sin odelsrett
til Olhrf El,etsrrd.)
(llvor{lan dct.har sig nted disse
Ericksrnnene_ hvor de konF
nrer {ra og lvor de drnr hFn _ nrA gurlexe
vllel) Iternrerter
eiorxlorrstorlr"t,tctlt:rrtnlt. lre 3
skirrn t,erler O crsrO,tgiitci
Bts lil |l|$l (tal|{rr av llllet StaEory'rt
rrr lanterrnts,sonr Anrtcrs
'lotrlrheI llrn,njr 0,lclr/(.,,) oktcf:,r
hrrt,te tllt,,rsnrt tit t trf
I,eJ,r t,: ersrnrt,ha,rssrr n n er os do''rrcr
ro slrrrrel
:lil:''*1.
rglcn, tlontas og Olut, Iar lrare v*rt lrrulpre
||red pn||t i erl
fjerrlerlel i eieldonrn:el, nren rle har t,rutt
tretegnrrterr. Den
rrrlre fj.rduhl h:rr hrlc (tpll e ti.l lill,drt (Jtuf
Nonlsflrrrllssle
DaKovfr.l ca. t000. ltie re ffr rten
tid \'et vi fre|||lt.lesintet
orn. Ved at (Iut Nor,lsanrdsolgtesine:t
skiIn tit (thrf nllatse,,
lfrslF snt|q ciol' o! Ft| nnrt i E ofsrrl,t,sonr
La s
urori tar og hostufar trr,hla brukt I ra.
80 ttr
Salget og innlisniugen som er inntdrt
i tinglloke ko|n|n€r
-&rst i lG86 franr i sknllemanntallene.
ller oplfOres ttttc ,rg
Thorrns_sornbrukere,,g A {lers ltoo Notn
medeier. t l6$ t,or
Anrrers rkt(clorger t,i lt,teD{ldeL,len),nrerr
JrAllakelurrrl. Ilan
nra vane dd,t kort eflpr ng hin knn ikkp Ia
lflll lr:rrd, da etl
hrt'r,.l.nrs Turgalse||. arver
t,at.to|| i ElletRrrd og en sdster
lrilRelrtttrl.Av skallr,listcneog i,fiI.l,flle e rle
flrlSe||{le
Ar freIl
Inr fll AI,lers Ily','||st,:rrl cios lrv l.:rrs li||galse||sLatrl
Av skoskrltcl| t?t I fro,,,pnrnt
stI'hI t,otjosav lo flr,,,iticr.
,
r,,rr cre {tlo (()l"fl l.: ,:t!cn me,l h slr
, on svia,{s,,,rrr,,gorl
tl.rll.r. Ito nIrlre (:ornr,li q OvcsJjt|(,C .(lvirxli.r.
I,oInc (lrr_
ru,rrrs nr .l
ytl In,l{iontskalt.llarr rrri va,re svig,,rs,r
D nv
enlen 'l honrascllor Otuf. Ilan lar sarrnsS.rrligvls
\,turt {t|rnik
oa si{lon ln,sntt i Kjtl,er,l,rvn dn Ole llnnsen
t.orgrlsbrre||srlllt,
-r2-
tcr, (irnltikl, vnr gitt tnerl err (torrrolirrsccrr
oE borftlc(lcr. llrtl
u"r,dl1l.ld.
. nornnrtrort?r,1, |no|| .trcrtlt
sis to stn .r.
I l?ll rernes ossir for trtrst.
flnls.n husnrnrrrr
,,
Di l,j r.frrrr,t.
Ilrn hot S!cnd't,holos.nl.rn.rtriklen for l?2:t Ievnea
Syvcr llans. q,,||r r,t,t,si tsr
.
t narntrtt|akkesrl,t troirco,srir,ter.
tj,.*rlj,l"*
nt I l?2t €ier
Xriclinnin
Bistrstot 6 skinn o,! Svr.r a|'qe|'r.ste
. t,.tr,. el
t.";
ttanson nket,rr,,r
r,n'.t,,.,. u".,r Lri,krr ir, pn,,t"'r
"I:::
en kort
tirt. lta||s enko.Nar re A .tcrs,la||er,
borile p:i llnkc
lu nd i t 7 [ t Av skattenHnnl.xllet
for I?Zt fr{]mp:.rr
(t.t tyrleligog grelt.at
en pert ciesnv .(Jle Ullofse||og rlon q||rlre
nv Lnrs Torgnlsens
ev diasp,Uani r,nrs"rr,kjdpre orer
n errerrsvr I
::::.
r.r^. Lrenne
^9"
D[rt var palprOlei ddd riannRynlipals
samlnellr)
krrnrnlsltri manpehenrler.l . n.;il fotk
I treg.rrrci,,g lt,,kk..
lln s l,nrFpnhnr rrrrrrsynligvisa ernt.
i l?2S . t0-trer,. t,litt
etreeler nv den y.,nart hans fat LsrA ,t,orAals€D
arvat eft.r
A|ld€rs Torgalsenld.hrlen/llak€luhd.
llnu:r l,arren $odrlepA
Ellefsrddftr t?J8. llnns fy'rstebarn vnr
fddt dor I t228.
Som ovcnlor nevnt ble Ellefsrrrlol,t,rifificlig
rpgnplsoDtlel
.
gdrtl. merrI t65? btederr||e.ts'ltttit
haiv gitrd oa fortie|ler si,te
lfdlse. en,teman
nt_aet av t6ti6 var sir.ten ltstlcl
:^:TI"_1:,
spr. ruc oc tll td Lnvre. Ftere nndr. g/lrdor
lll.':
lovcrie2
t il 3 l t l d . , h n v r e . l : t t n t n t t I t ( t . L t t r .
N!,.r, sn,rhr,tyrkei
rhsxtot| trtan(lkor oF hvptr. nre||,t.t
nj,,rde ikl. nlhis,ri,l
rkns:rrs. tuen I t6l[ ser dcl ut til at glr,ten
cr berlrcrtyrket.
l)n c r t i e n d . n 2 q t r . h l n n d i r g s k o n r ,
B,tlr. ,+, s. havre og
hunlekorn I s. Forlreredende
rnalrikkel l?2I onnsi"
ansalletiender: llrvre Glt skn. Lil 4 sz.
"on,_i,tii
Ost b
Ornr.*,,I
I redenencerutgjordedelto86 s. Lpdlnssskn
"".
en var t rdl. 48 s.
D,en slekten som opp til vere deger
to.
.
rlft"t pa gl.J.i,
knn for tldel lkke frtrosle||gretiltrnki
enn tit ca.6r t6fl0. lton
lnler lil A.vs,reiterkt lrlandetmertde fnmlller
aomsam rlig sntt
ne 'forFalsbden,
ftlebdenog llnkelund. l,ct
f".trlt ,l li;;;;
Lar6onr lrestefarrknl hn he ole. lle
". lkke helt
e er
rik g,
men.dot er allikevel garrskenx,rsornt
li f.",r"tnt""" ut rnu,,liiJJ
ovetleverirgerhar en rlss verrll. llet u""
tt t" tr"u" trn"t"iii
sorn.hct Ole, m.n hnns olLlnfar.lren||e
Ole har rarrnsynllgvls
bodtl enlen p! llakelundpller ldehren
og er vct fdrlt Inritlterl
,13-
10. Lars, rldpt $. feblurr 1800. t)tlde pA Dllelsrdd c . 1820.
ll. Svend,dipt l!. deserber 1802. t)trle ugift pi Ellefsrd{l
8. j:rnuar t882.
Nllr brre 2 rv Il stlskongitter sig os l0 bor pA gardenhelc
sitt liv, lelncr det utrolig for den sornBkalskrive stamtavlen.
Efter heert som de dt{le, arvet rle nnilre par.tenos til sist satt
Svendsom den ylg$le nredheleboet.
Nr. 2 ovenlor,Anders l\lathisen,var ftdt ?. januar l?80
og rlode4. april 1858. llan vnr gift to ganger. Fdrst m€alBrrbro
Andersdatter Vnglen | 1803. Huu vat dobbeltall gar||ntelsortr
hun og satt sont€nke. Anders flyttet til V.glen og drev glrden
lil lrustruendddeI l8:J6.Ilet vnr ikke bern I detteekteskapet.
Ilfler far€ns dy'rlbygslet Anders de 6 skinn Oslo Bispestoleiet
I Ellefsrdd,som han for€ltblg lot br/drene bruke. Anders glft€t
sis annrr saos i 18,16n'cd lterle Torsalsdattcr(:otden. It n
v:rr frlrlt?. nxtrs lSlC os ltltsit30 Ar garnnrcldn Lun slftat sl||.
ll'.udsonrnren
vnr 601 I ltl4? kj/pt€ han OstoI}ispestots
6 skir,l
og det ble d:r holdt ulskiftningslorretning
plt glrden som ble
delt I to like store d€ler.
Andersog lJertefikk 6 barn:
l Itarle (iurine, ftirlt 26. m{rs 184?. l)y'd sarrrneAr.
2. 'l ill.r nlalelto,tttrlt 16.august 1848- l)dd s:rnrrnc
Ar.
'torgrl lrlarlln, frt'lt 16 desanber 1849. l)td 1. nrgust. 1906.
llan !ar to gang{jr gif[. F rst nr€rl lrlrrle Jonlrsson.Det
vor 8 btrnr i delte ekteskap. llnn bodde fdrst flere ir i
Svetlge. Flt'ttet siden tll Fredrikstadlrvor det frenrdetes
lever folk efter hsm. Efter lllnries ddrl giltet han sig nrcd
Kiren Karlsen,l-re{lrikstad.Da hAn ikke tnsket A flytte
tll }lllefsrdd,solgtetan don l!,f,nrt han nrvet I gtrdel efler
sin mor til hroren l,aurlls, sonrrlerv€dfikk sanrletsltrrlen
pl en hnrrrllsjo" I l00t).
4. llarr hvis Irvfi ilke kjennes.l)€t (ld(lestraksettcr ftlrlsclel.
6. l,aurite. Onr luun,se adenfor.
6. Anne Gurine,fddt 28. alril 1856. t)prlsarnnreir.
lla detlc I'l| ret ble fttrlt vnr alt-qi far€n ?6 Sr! Et noksll
cucsliurdetilt€lle. Og rlel er vel heller ikke nrangeirlag sorl
kan si ntlestefarerrvnr fddt I l?80.
,1ti,
imidlertid uhyggelig som barna til Anders og Berte
, _.D:t "r"
dtde i ung
older.
Eft€r mannensddd giltet Bertesig medLftrsJohnsen
_
i 1863.
uet var ikke barn i detteekteskapet.Lars Johnsen.lfilc
t8?,t.
Berte d/de 5. juti 1$00.
Nr. 6 ovenfor, Laurits, var fd(tt 30. juli 186:1.I lB82
ki,rltc
.
han den halvpart i glrden som hans onkler og tarrtcr
harirle
eiet og so; ble ledia ved Svend llathisens (t/d s{mme Ar.
Svend
hedde teskrmentert gerden til Laurits, men byg{lens
ordfy'rer,
Bom h.dde def med I fA fotk erklprt urnyndige, fikk
kjeni
testarnentetugyldig, men ved auksjonenvar Laurits
d€n eneste
lom g. bud og eiendommenble derfor hans. Veal
st broren
sin
del
i
det
andie
bruksnummer,
som
ovenfor
:olgl€
nevnt, bte
l,aurits eneeierIruritr giftet sig 26. november 1886 m€d lda Amalie
Hsn_
8en. Hen drde 26, sugust 1926. Hun ddde g. msrs 1966.
De
hsdde tre bsrn :
l. Anton Bernherd, fddt,2?. september188?. D/d 4. juli
1946.
Han var gift med Astrid Berg. F/dt 10. juni 1890.lnsen
barn. Han ov€rtok garden efter faren i l9Z4 og drev den
til sin dtd.
2. Anne Helmin€, lrdt 18. j.nuar l89l. Drd ugift pi Fl efs_
rtd 26. msrs 1946.
3. Inavald Ludvia, t. 29. septembet 1894. clft merl lrlina
Elise Wille, fy'dt l?. mai 1893, Han overtok glrden efter
brorens ddd I 1946.
OveDstlendeskildrlng byager p! mun ia overlevering,
_
Di
notater i aamle bibler og btnnebtke., pll skjdter og st(itter.
Dessutenpll avisutkllpp av artikler som Mathls Bekke
skrev
i llsldenspressenfor ca. 60 Ar siden. ftnders/kelser i niks- og
Statsarkivet er besrrget av srklvsr Schutter, Oslo, og S. j.
Nyaserd, Hslden.
Ruth og Sigurd,Buer:
Husmannsplasser under EllefsrOd.
Ved registreringen av husmannsplasser i Enningdalen
har vi brukt folgende kilder
.
.
Militerkart fra slutten av 1T0OAreneog beglmrelsen av
1800.
Fogdensmaontall 1664.
Dn oversikt over svenskerbosatt i Idd og Enoingdalen i
1710.
(Tidsskrift utgitt av Ostfold Historielag - Beptember1964).
Matrikhelen 1723.
Ekstraskattfra 1762.
Folketellinger1801,1865,1875og 1900.
Registreringsforretninger og skifter der disse har kuDnet
sporesopp.
Muntlige opplysninger, serlig fra eldre folk.
De plasser som er registrert til nA (ca. 40) er oppsokt i
marka.
Beliggenhetentil de 2 plasser under Ellefsrgd er beskreveti
regisireringen, og merket med pA kartel
lV{iglnerneset
under Ellefsrgd
PlassenlA ca. 400 - 500 m fra bebyggelsenpA ElleGVd, inatil
traktorveien som nA gAr fra Ellefsr6dsageatil Neset.
Ingvald Ellefsrgd fortalte etter sin farmor "at desiste sombodde
pA Mjolnerneset hadde vert fattige. Kona pA plassen kom ofte
fram til glrden og frkk litt mat, s@rlig var hun glad da hun fikk
kjgtt eller flesk." Mannenvar "sv@rve/, d.v.s.han dreiet tresaler.
Vi fant ikke medsikkerhet hvor husenehaddestitt, men det er
tydelige merker etter dyrking. Br6unen er ogsAs5mlig.
PlassenstAr ikke avmerket pA de gamle kart. Heller ikke stir
den i folketellingeni 1801og 1865.Men sidenEllefsrgdsfarmor
-18-
hadde fortalt om plassen, mt den ha vprt beboddmellom disse
folket€llitrger. Mart€ Torgalsdatter Ellefsrgd var 51 6r i 1865.
Plassenst2r ikke oppfprt i 18?5og er vel da nedlagt. N6 er den
gjenvokst med skog.
Ellefsrgdplass
under Ellefsrgd
Soomeren 1982 var Ingvald Ellefsrgd med og paviste plassen.
Den lA pAostsidenav veien,ca.200m sydforEllefsrgd. Hustu{iene
ligger ca. 80 m ost for veien.
Ingvald ElleGVd sa at dett€ var en 6tor husmannsplass.
T\rftene viser at lagdrdenhar v@rt ca.17.5x 5 m. Vaningshusetla
antagelig nord for lag,rden, men her var det vanskelig A fastsette
storrelsen. Det ligger eu strorhelle her somEllefsrgd mente hadde
vert en dgrhelle. Det er enae roerker etter sti melloro hustuflene.
PA kartet fra ca- 1777 ser det ut til at det var dyrket mark pA
begge sider av veien. Veien kal ogsA ha gdtt ooe anoerledes
dengang,kanskje [email protected] lA ca. 25 E gst for
lAven.
I1801 sterikke plassennevnt.Entener denuteglent ellerogsi
kan den vere ubeboddved dette tidspunkt.
Vi vet svert lite om hvemsomhar boddher. Skoskatten1711,
nevnerHusmaan SvendThoresen.Ekstraskatten1762,nevner
Husnam og iaderater La.rsBomsen og Anne Aresdatr. Dissehar
antagelig Md pAE[efsodplass. I I 831ble Pernille Svendsdattar
konfirmert. Hun var datter av Svend Jacobseu og Anne
Peder€datter pA Ellefsrodplass. Anne dode her i l83l - 56 Ar
gammel. Dette er de eneotevi har fAtt oppspo.ei.
I 1865 og I 875 stAr heller iLke plasseu nertrt.
Ingvald Ellefsrld fortalte at huset ble revet og oppbygd pA
Hoyby ved Buer.
Plassener ni gjenvokst med skog.
-19-
tsiBilio NEssi
Pi leting etter en Ostfolddrakt.
Klesplagg fra Ellefsrgd.
Storstepartenav bevartdraktmaterialefra Idd fra 1700-tallet,
og forste halvdel av 1800-tallet kommer fra Ellefswd.Fra
Ellefsrodsslektshistorievet vi folgende:MathiasEllefsrtd levde
fra 1746til1809. Han var gift med Guri OlsdatterBrekke. Disse
to haddesammen10 barn somfikk vokseopp.Bare2 av ilemgifiet
seg,og hele9 av dem ble boendepA girden nestenhele sitt liv.
I 1882ble det holdt auksjonetter den 5mgsteav dissebarna.
Blant auksjonsgienstandene
fantesdet adskilligeklesplagg,ogtil
alt hell var dct en lokal intcressentsomforstoverdieoav A bevare
disseplaggenefor ettertida. Det var GArdbrukerHans Johnsen
Hov.Han ropteinn et betydeligantall plagg,og dissekan vi i dag
finne pAHovssamlingi ldd Bygdemuseum.
Hovedstaden
var ogsA
representert pA auksjonen ved Universitets Etnografrske
Museum. Disse plaggene har med tida havnet pA Norsk
Folkemuseurn.
Landsnemndafor bunadsporsmAlba Halden Minder om A
arrangereen utstilling av folkedraktdelerfra gstfold. Denne
utstillingengikk av stabeleni 1969medVidar Parmersomildsjel.
Pa denneutstillingen var det hele37 plaggsomsannsynligyiskan
fores tilbake til Ellefsrgd fra den ;reriodensom allerede er nevnt.
Hovs samling hadde i sine giemmer 25 av dem. Norsk
folkemuseumhadde10 plagg.Or Greadesamling
ogBorgarsyssel
museumhadde1 plagghver.Det spennende
er at dettematerialet
er sAfullstendigat det gAran e sett€sammenbAde
en kvinnedrakt
og en mannsdrakt fra gArden Ellefswd fra ca 1800. Denne
mannsdraktenfra Ellefsrod har i dag etter mye slit blitt en
praktfull mannsbunadfor Ostfold.Det enestedraktstykketsom
ikke skriversegfra dennegArdener skjorta.Tenkomvi framover
kr.rnnefd semangefra vert distrikt sombar Ellefsrtddrakteotil
fest!Kvinnedrakteofra Ellefsrodvarogsdmedi konkurransenom
-20-
en Ostfolddrakt, men det ble andre draktstykker fra Ostfbkl som
her ble lagt til grunn. I en variant av @stfolddrakten,densAhalte
rgde variant, hnner vi en kyse fra Ellefsrgd.
Enningdalen Bygdekvinnelag har fors6kt d gjenskape en
Ellefsrgd<lraktsom en bygdedrakt for Elningdalet. Dette skal vi
komme tilbake til.
Hva slags klesplagg er det sl som er bevart fra dcnne gArden
langt ute i skogen?Her kommer de slik som de er beskrevet i
katalogen fra utstillingen i 1969:
Livstykke
bomull medtrykte stripemgnsteri brunt,rgdt og
lysebruntforet med liostofl, innsvingetog
kneppetmedhekter og uraljer.ca1800
Vanter
hvitt ullgam 1. halvdelavl800- tallet.
Votter'
blAl,tullgarn ,rodog blA rltet. 1. halvdel
1800-tallet.
Vanter
bomullsgam,m6nsterstrikket.1. halvdel
180G tallet.
Halss\iorte
hvitt linlerret, hoy krage.ca 1800.
Halsskjorte hvitt linlerret, litt broderi.ca 1800.
Knebukse
lyst, semsketskinn. ca 1800.
Mannsvest
ulldamask,rOdtog hvitt ivevetblett, gult, gront
og lyseblAtt.ca 1800.
Mannsvest
lin og ull, rgdeog gulgronnestriper,blA og hvite
spetter.ca 1800.
Mannsvest
stoffmedullislett,stripemgnsteriblett,rodt,
hvitl.og gront.ca 1800.
Mannsvest
ull og tin, rgdt med monsteri blAtt, gront og
hvitt. ca 1800.
Stgvel
beg,18oo-tallet.
soue
sglv ned forgylteskAler.etter 1863.
Dobbeltknapp solv.etter 1863
Topplue
bomull,hvit med lysergdestriper.,slutten av
1700-tallet.
KvinnetrOye ulldartask, lys bleglonnog hvit ivevet r6dt og
gult. 1. halvdel1800-tallet.
-21
Hctte
Hette
LOslomme
LOslomde
LosloEme
Lue
Lue
Lue
Batnelue
Barnelue
Bafnelue
sort floyel,kantet med sort blonde.l. halvdel
1800-tallet
6ort floyel, kantet Eed sort blonde. 1. halvdel
1800-talet
rod ulldamask og sort floyel. Hjerteforroet
messingplat€medjernkrok. ca 1800.
sort flgyel,messinglAs
anno1612.
sort fl6yel,lyserodsilke. Hjert€formel
messingplatemed jer.nkmk. ca I 800.
lysegr6m silkedamask.slutten av l?oo-tallet.
rod silkedaloask. slutten av 1700-tallet.
silkedamaskog silke, gul, gr6nnog beige.
slutten av I700-tallet
silke, gul med mgnster i mangefarger. sluttea
av 1700-talet.
silkedaoask og silke, gul og hvit, momst€r i
blAtt, hvitt og grett. slutten av 1700-tallet.
silke, lyseblA,monster6ed solvtrad.
slutten av 1?00-tallet.
Alt dette befinner segi Haldeu Historiske samlinger, Idd
Bygdemuseun.
Kvinnetroye
Xvinnelue
Kvinnelue
Mannslue
Mannskjole
SkjOrt
Bukser
Mannskjole
Kvinnelue
Cape
ulldamask, blAgrgnt og hvitt, ivevet rodt, grgnt,
gult og sort.slutten av 1700-tallet
Denoe befinner seg pA Borgarsysselrnuseum.
silke, sort, ivevet mOnsteri flere farger og
gulltrid. slutte! av 1700-tallet.
silke, sort og lilla. slutten av 1700-tallet.
vadmel, rgd med skinnfor. slutten av 1?00tallet.
vadmel,hvit med grgnnekanter.ca 1800.
ull, blett. ca 1800.
vadmel,grAbrune.ca 1800.
vadmel, blA med grgone kanter. ca 1800.
hvitt lerret, trykt blomstermonster.ca 1800ull, striper i r6dt, gr6nt, bbtt og hvitt. slutten
av 1700-tallei.
-22-
Hodekappe
hvitt linlerret.kantetmed blonderl.halvdel
1800-tallet.
Draktstykkene fra EllefsrOdble altsAikke det somskulle danne
gmnnlaget for en kvinnedra.kt for Ostfold. Dette er etter vAr
Dreningsynd. Synd fordi vi eynesat utkastene som i 6in tid ble
laget med Euefsrgdaatedalet Bom utgangspunkt var et godt
utkast som det hailde vert vel verd A arbeidevidere med. Ne vet
vi jo at dette med bunadskaping er et aeget kontroversielt
sptrsmAl, ogvi skal la den sakenligge. Capentil dennedrakten ble
imidlertid utgangspunkt for stolfet til ea hverdagsbunad fra
Ostfold.
Rundt 1980 fattet noen av oedlemmene i Enningdalen
Bygdekvinnelagintcresse for plagg fra Ellefsrod. Tankene om en
egenbygdedrakt fra Enningdalen begyntetr ta form, og etter tre er
med eksperimenteringi veveo ble stoff til bygdedraktsatt i
produksjon. fhakten
skulle komme til A bestA av skjgrt,
vestjakke, shiorte og forLle.Livstykke og jakke fra Ellefsrgd ble
hentct fram fra lddesanlingen, skjort pANorsk Folkemueeumble
studert. Under registrering pA EllefsrOdble det,funnet en skjorte
og eo liten vakker aglvnel. Disge tingene ble sAutgangspuukt for
bygdedrakten som var ferdig i 1985. Alt bortsett fra sglvrAla ble
produsert i bygda. I dag er det mange kvinner i Enningdalen som
berer denne ilrakten ved forskjellige anle<lninger.
Slik skulle det altsA bli bygdasegnekvin ner soo pAleting etter
en drakt faDt "Ellefsrgddrakten" og ikke Ostfolddrakten.
SglvnAlasomer kopiert og
brukt til Enningdalsdrakteo.
-23-
IIer er resultatel,:
"Ellefsroddrakien"-
-24-
Kvinne og manlsdrakt
Ellefsrgd ca. 1800.
fia
Navn og navneinnsamling.
Navn fra EllefsrOd.
En viktig del av gardshistorien fortelles gjennon de navnene
som er i bruk i innmark og utmark,Ingvald Ellefsrgd kartf,est€t
rundt 100 navn pe E[efswd oens han levde.Disseble fortalt til
Kristian Strtmshaug som har arbeidet mye med nettopp
navneinnsamling,
Fra et lite hefie som het€r: Navn og navnebrul henter vi
fglgende:
" Ei grind inn til historien oE grrden og livet der.
N€!'neiirnsamling er et viktig kulturhistorisk arbeid.Gjennomdet
blir vi bedre kjent med vesentlige sider av ver egenkultuiarv, og
vi kan bruke den bedre enn for. Den skal leve og sty.r.ke
lokalsamfunnet pA gArd og i grend. Men det er her enn det. Dette
er mye verdt.for kulturhistorie, navn og sprA'ki vid sammenheng.
Med det kan en frnne sammenhengeller skiller ett€r grenservi vet
lite om n6. I navna kan vi finne tradisjon laagt tilbake somdet ikke
er mulig A fA tak i pA andre mAter," Kristian Stromshaug gir se
folgendemal for arbeidet med A samle inn navn pi g6rden:
ll) LyrlbfrndoJrJrtak
Del.kan ogsriv.r'r'r:lint i l,aopp r:rvr{ru. p:i lrd|nrrd. I rk'rrne
sanrrrrcnhergcr det viktig e ta rned hisl{)riersolll ev.dlu{)ll.
knytter seg til navnene.
Pe kartet sonr fglger er navrrenepi i|noarka aogill led
nummer,metrsdet i utmarka er sklcvct helc navnctfrrllt.nt
Pii sidc ilO folgernavncncsom r:r blitl lcgistrrrrtp:i llllolsrld.
Det er Ingvald Ellefsrod som har fi)rtalt dern.
+
A) Kartfesting
Til karlfesting er det greitt A bmke okonomisk kartverk og
navnelister. En seLterkartbladnavnet pl lista. En se ,er si
nummer pA kart og liste etterhvert som en fdr navn. Etter
nummeret pa [sh skrives sA navnet slik som det uttales av
fortelleren. Det er viktig A skrive rett fram det en horer.Ett€r
navnet,skrives se navnet til fortelleren. Det er viktis at alle navn
tas med.En tar ogsamedf.ekstull,er,dlregravero.l.somdet ikke
er navn pa. Gamle kart, gArdskart, vertikalfoto,
delingsbeskrivelser
m.v. kan ogsdvere til nytte.
-26-
l)en gamle liven pi r-\ordr.eIlllelsrod
restaurert av Ingvald Ellelsrod.
2i
ta
:.
E!
\
r\i
\
l: 3
\-l
' .. t li
J.
tPi
.- E
^,i.r!r
'g)
:',
:
3
I
qt]
-/
.t
5i
<> i E
\?_r
c'-E
\_-:
!:
i
t
I
cl
2/
33
t
E3 ?
Fd g
I
!
!!.
.!-
t4
--.
!{
.lt:
Y -I
li ,i
\
c, t
/e
.:/)
;! !l\l\
g
t !'.f
I
tt'
tl
Birgitta Ness:
En girds historie fortalt giennom
gienstandene som finnes bevart.
5 t-1 0 5 nor.r. E l l ersr.
l- t 6
S . n n ! . . t l r . t.r .
1
vri!.
2
D.. r.!1.
c . 1 F . , . l b D l cr tn m
,
E?u.i.R.rrr4
3 .b :ki.n
,7
,8
B
c
D.'
.d!st.
k%nr
6
7
ll
D . n ! t 0 . . b . ! Ia
D . . 1 1 1 r . n . l !.
s.nn*.
Bt.lh*!n:
l0
!.1.1 ./xu .r.kk . r
D
59
60
-h.r.tr
61
=av tln
lldhi.!/Llmehat€!
Ec.iha.tr
n.t./nol*.
&u e brrj .t
st.....ttra.
ur;.r.
rrt.
t.
i
he.
hts.
st.r
ihr.r
u 'r l . . t
ho sto
64
65
!6
r7
xl.r'!..r.s.r,
pl. s s
o r.. h ylt., i.t . b. r iy t t .
rg
6 .!rr.
,0
s.r!.../s.tta ./'s r lt r n.
?\
tr
,t
,6
J7
L:ra.b.u..
.i d..
"yr
|!Jrn./Iioeft.strkket
It
?5
22 B.kklnAr,!.b.kk!.
,,
D.'-..!'nlD.u'r:
2r. xl.nn .t/Etl.rsr . k l. r nr t
28
6A
69
q-,-.'
c..n-r. ln tkl.n
(l.lr.* .r:.
T:n ...cb .t. r- . r 4 r - - : . - t r . ;
R., l L r.h.It.tA ' r ! : r a' ! : En.
?8
\c
( 111 , a / r l r e r 3 r . i r t t l r r
J . ls b o t t r
EI
82
8!
8 4 J lt t .h . l r t
I5
a6
8?
88
89
9D
tr1lrkjern
=a v ! l € . d .
-t'
a €r r
:i<u,
-av
92
9 t Aoo;n.,lr.orr.I j.1let
94
95
!8
(.'rsl,ikrl.lr.t,{ . i. 3r , k k r l. 11i
r.9 x.jei!I::..,TJ.inkas.n.
tl
Pll!.!./Ek.trfl.lI . t
rlsk
Koitene kunne grupperesi 23 kategorier, og dissegruppeneser
slik ut:
98
tnt Flf r
101
LO2
10,
lo,
-30-
asaJelrst,
..t.e.t
I uoenvarme uker sommeren1982fikk IGistian Strgmshaugog
un<iertegaede en spennende vandring bakover i Ellefsrgds
historie. Fulgt av Ingvald Ellefsrgd fikk vi et mOtemed grrdens
tidligere beboeregiennom det hdadfastede haddeetterlatt segav
blant annet husgerAdog redskap av fors\iellig slag.
PA deme gdrden har man laget det meste sjOl,og dette kan vi
vite fordi mange ting er merket med bdde Arstall og initialer.
MaDge av gienstandene forteller om sAvel noysomhet som
kJeativit€t. Noysomhet i den forstand at ma.ogegjenstander er
reparert opp til flere genger,ogutslitte redskaperhar fAtt nytt liv
som deler av nye. Vi kunne tydelig se dette pd mange ting.
Fantasien og kreativiteten kunne leses i manpe
"hjemmesnekede"men funksjonelle"oppfinnelser.Sv@rt lite har blitt kastet. Filosofien har vErt at stort sett
kunne alt olttes pAen eller anteD mete.Fordi man har hatt denne
innstillingen helt opp til ver tid, sAer uvanlig mangegienstander
bevart Da sommerea var over, satt vi tilbake oed 630
kartotekkort wer registrc e gjenstander.Alt var mdlt, beskrevet
og fotogtaferl PA en del kort hadde vi ogsl nedtegnet Ingvalds
kommentarer til den aktuelle gjenstanden.
rer
1. Flint og stenredskap
2. Jakt
3. Fiske
4- Skogbmk
5. Husdyr
6. Jordbruh
18 $enstander
4 gjenstander
7 gjenstarder
8 gjenstander
3 gjenstander
71 gjenstander
,31-
7 Vci og li.lkring
37 glcDstander.
tJ l,aggirrg
l7 gjcnstander
L Iiorger,tiler.,osker.,
bollerog trau
39 gjenstander
10 .liu sstell
63 gjenstander
11. llll og liuarbeid
90 gienstander
l2 Sko og klitr
43 gienstander
13. Ilarbelstell
4 gjenstander
14. Tobakk
l1 gienstander
15. IIal og vekt
l5 gjenstander
16. Ilnruer
5 gienstander
I 7 Snekker.r.edskap,
t|earbeide
76 gjenstander
lo . Sm i i ng.rnelxllrftr. la-rl|b., mu r. in g 2l gjenstander
19 . L e ke r
5 gieDstander
20.tr{usihk
2 gienstander
21.I\{oblcr
27 gjcnstander
22. l leler av hus
ll2 gjenslander
2ii lirrslijcllig
23 KjeDstander
Ialdste drtel'te gjerrsiard finner vi i gruppen: korger, tiner,
esker',l;ollerogtrau. Det er el drcidbolleav lj-t.l"n
u".f* t eOZ.
Pa.l,:r lol.l,l(ur'tclkrj, \i furutennoyaktigemAl lese folgende:
l)r1j. l l),'ll ev l,1ork D,.n har sprukkcr og er skjpit med g
.
kj'- r g .r '.sl 'I! n hu!'rtrrr s1rIrrLkt.t
pi t' t a n n c t s lc d . l)c t t e c r d c n
eldste datcrre ting pri girden. I bunnen finnes det foruten erstall
oonrleltguten:
ma verc forpakterC)leElielsen. \ridcrc finner vi ltstallcrrc l77B
og 1787. Ved siden av 1787 finner vi irritialcncllllS. DcLt.ccr
Ingvaldsoldefal Matias Hansen.Ilan hat sannsynligvislagct en
ny dcl fordi noe har gatt i stykker.Slik kan on ogsiil:sr: histo|io.
I gruppen skoog klar frnnesdet flere uljke spenner,opphcng til
loslommerog naler- En av disse n6lcne, en hjertefrrrmctlitcn
sglvndlrnedto fugler pA toppen,er kopiert og brukr:sni som nil
til Enningdalsdrakten.
Slik kunne jeg ha fortsatt med A gjenkalle en viktig del av
gerdens historie ved d ble gjennom kortene over rcgistrelte
gienstander. Det er viktig at alt er beslcevet oU fotoglafert.
Dersom noe skulle bli odelagteller borte, si er alt pA denne nriten
bevart for etteliida. Kadoteket linnes trygt oppbevart pe
BorgarsysselMuseum.
i
l)cttc
_-erlikevel ikke glrdens eldste bevarre gjenstand. I
glut,t^.nJlintogsrcnrerl"Lapseml i gruppenull og liniheid
fir,r,.r
vr n3 r r cIlr n tr(dskrperog ,pinnchl,rlso m f o d I lle r. o m la n g re ld |c
I gruppenull og linarbeidtrckker jcg ut ct kartotekkor.fsom
giennornulike iirst.rll fcl.tellcrsin historie.,lidligsterlater.ing
er.
167E,og sam ren med dateringerr
linner vi initiaieneOES.Ditte
32.
Utvalg av de ca. 631)R'crstlrrdcr'
sornhlc rcllislrcll
:Jil
L Elkfsr6d:
,) 1 ,) i. itJ., r .
trrt
.!/
n ..1 k a,rtr.l ta..L
i ttl "J 4*
;
a._ .nq
'r\
t/:'14.!r'
)trh
^'u^
,,t1 ' q tL a
.t!^1.11
A' E
.4 i
r t..- r tL
Lk ni
k.t.
ta"a,..
ltatq
a
",
af-.
ht
llcr er eksempler pA registreriogskort. Mange av ale
Iegistrcrte gjerstandene ble fotografert, ogse i detaljer.
tlrt r"r" /-a
| /* ' t, rz l r t
*t ' r ,
l \\
."
h. 4"4f
|. r ' 4 I
tt,i m,z
A;,t^L
^ .).t * t_
, E
'"
d,
tt
-31
4 tL
(Tided 1894- 19r4)
c.tlLLL'4i.-
eJpq
't.,o't!r,
Liv og virksomhet pe en bondegird pri Idd.
Jeg ble fodt pA gfuden Ellefsrod i det huset aom nu er
forpakterbolig. Det var hosten 1894. Jeg synesA huske at jeg lA i
vuggen og at mor kom og puttet en tugge i munnen min. En tugge
var en Lavring oppblott i melk og sApakket inn i et tOystykke.SA
kunne barnet ligge A sugepe tuggen og v@reglad og fon6iet. Jeg
ka.nvel uroulig huske dette. Sanasynligvis har jeg seneresett en
rdor gi barnet sitt dennebevertningen og sAhar dette festet segi
min bevisthet i senereung alder. Men ftrjeg fyldte fire Ar kanjeg
huske at min bror, somvar syv Ar eldre ennjeg, stod med en kniv
og skar nogeti en ttmmerstokk i en uthusveggog det han skar var
erstallet I 898.
For alt jeg vet ka:l det ha eksist€rt frdeelsklinikker eller
spesiellefodehjeo i byenepA deme tid, men pAlandsbygdenblev
alle barn fodt i hjemmet. Ndr tiden kom, og merklig nok inntralT
det helst od natt€n, blev hesten piselet og i mskt trav kjgrt til
jordmoren, som forhApentlig var hjemme. Og sAgikk returen like
raskt tilbake. Og jordmoren overtok, vagket og stelte barnet og
overlot det til moren. Et par dager senere kom hun som regel
tilbake for Asehvordan det 6todtil med mor ogbaro. Ogelter hvert
kom oabokooenemed gratulasjoner og barselgrgt og tur1s19061.t
styrkende.
A.lle nyfodte blev revet den gang. Det vil si at ut€npA bleiene
blev det viklet et over meterer langt og ca.14 cm.bredt toystykke,
akkurat likt de senerevelhent€ putt€e8.Ungen koo da til A ligne
eo egyptisLnumie. Det het sig at det skule vere slik for at benene
skulle bli fine og rette, hverken hjul- eller kalvbente, Men de
stakkars ungene kunne jo ikke sparke eller bevege annet enn
ar,"mene.
Efter en tid blev jo reven tatt bort og det blev aldrig spurt
at nogeotok skade av behandlingen. De fgrste to - tre Arenegikk
alle unger i kjole soo rakk til nedenfor kneet. Av pAkledningener
det umulig i seom det er g]]tt eller pike, nAr man ser bamebilleder
-35
Ia clennetid.
(iirderr li derrgang som
nu helL for sig selv med skog pd alle
,
Kanrer.Uet var neslento kilometertil nermeste
nabo.Jeg hadde
dorfor ingen leLokamerater bortsett fra m;n
uu'. iru i.
ero.j-:enn Jeg. og vi
"g"f".
"o.
gaCen
lang
og
savnet
ikke
selskap
oed
Lekte
anore Darn. ljct var.lbrsl
da vi begynte pA skolen vi blev kjent med
og trkk teke med andre bam. Foruten vare foreldre beslodiamilien
av osst-relr_arnl,en pike og to gutter, saml,vAr farmor
som lortsatte
pa.g_al99nho-ssin sonn eflerat hun blev
enJie.
Hun dode
I.Do
nJemmer.lgUO.ogik_kelenge efterpri fllttel Eorfar
inD og overl,ok
ncnncs ptass.Han var blitt enkemannog alle bama
haddereist
nJem.m€lraog stod pa egne ben. Han dgde hjemme
i I9l B. Det var
Jo skrkkcrrden gangen.Man blev fgdt hjemmeog man dodeogsA
nJemmeomgitt av sine esne.
Ellers horte en tjcnesh;i ke t i I fami lien. HuD kaltes
for l,rs,eller
p,. anoresledcr taus.Det er absolu , intet
diskriminerendei dette
ordet. Alle ungejenter som ikke var frgk"r" u"" t
I;;;
i byen og i hele Danmark. Disse tosene var som """;ed;i
oftesasvenske
lentor. ue,komlia sme f3tt igelorp eller fra hjeo med mangebarn
og vanskeltgutkomme.De varsnille og vant til grovarbeideog
var
serdelcs godt anskrevet. pl enkelte slorre ger,ler
hadde de-oeJ
en tjenestegutt
ellerdreng.Handeltoki att ,it"""As;b"id". liii
gdrden.voksterit, overtokae ene. lulrt a.eng"ns
::llLT" ti
arDercte
sttk at han blev overftodig.
ungdomdengangleveti en lykkelig tid. Vi
,, Ir "o-,*T f ?T "lier
til noisomhet og til A respektere vlre foreldre og
ll._'--1pp:3qd
rerere. vr skulje vere beskjedene og mAtte ilke
snakke n6i
Iremmede var [i.lsl,ede.og til nOdsvare eller hyiske
nAr fremmende
en sJelden
ganghenvendte
sig tiloss.Selvhaddejegsd stor resnekt
ror rar ar Jeg rkke klarle a si du til ham, men
sa De, til stor
munterherhos mine to soskenog hos bdde mor
ogia". iig;"idie
flau varjeg.Men A sidu til far?Neialdrig!H"" i u,arir"t".iUved"i
var vi sA heldige at vi hadde to serdeles dyktige
;;;;;
folleskolen.Den forstevar MadsSkotnerog
sidenfians Omland.
rKKenok.med at de var fremragendelarere.
De iaorentel,ossA
erevenebl.a.-god oppfdrselog folkeskik-k.Og
de slapp ik'ke
ungoommenlr-asig nar skoletidenvar utlopen.De
arbeidetoesA
rorungdommcn.MadsSkolnervarildsjeleni
stiflelsenav AlftJim
-36
ungdomslagmed sine ideelleforoal og Hans Omlandivret for
idrctt, og i hans tid blev det arrangert konkurransei friidrett,
skoitelgp og skilop, hopp og langrenn.
Ganskemangedeltok oginteressenfor idrett holdt sig ogseflere
ir efterat Omland var reist fra bygden. l)et var Allheim
Ungdomslag som a$angerte idrettskonkurransene og lagets
repriesentanter seiret i flere pokalkonkurranser i friidrett og
hurtiglgp pe sktiter. Pi Kornskjo var det en idrettsforeuiug som
hailde flere godeskoitelopereogder blev det ogsespillet litt fotball.
Fotball blev forresten spillet pe flere steder i bygden. F.eks. pe
Aspedaomenog Buer, men det var bare gutteklubberuten fast
Av idrett og sport ellers var det skyting ogjakt og
organisasjon.
fiske som helt dominerte. Av skytbetlag hadde vi f.eks. Idd
skytterlag som var stiftet allerede i 1860 Arene - dessuten
Aspedammenog Buer. Det var skyttcrlag pa Bretorp ogse, men
det gikk inn e{teret par Arsdrift. Omtrent alle gutter somhadde
anledningdrevjakt pe smAvildtogftr de blev sAgamleat de blev
betrodd gevar, hadde de fanget trcst og annen kramsfugl i doner.
Ellers haddebarn og yngre ungdomet godt utvalg av leker a velge
mellem.Barefor A nevnenogen:SIApAringen,sisteroannut, sle
ball, slA pd stikka. Pikene lekte med grankongler som var kuer og
stuter, furukongler var kalver eller sauer. De hoppet paradis, og
et typisk pikespillva.rAjappe.Ellershaddeman en lek somhet "A
pirke sugga".Guttene skjgt med pil og bue, de slo Monk, gikk pA
stylter, spilte diabolo og gikk pA ski og skoiter om vinteren.
Diabolospilletv-arnytt dengang.Mangeav rlisselekenegArigien
dendagi dag.A glAMonker visstnokgdtt heltut, ogingenpiker
japper mer. Den gang var spillet veldig populert. Kanskje kunne
det her vere plass tilA si nogel ord on barna pA folkeskolenrent
generelt.De motteopppAskolenrenvasketogi heleogrenekler.
De hadde god disiplin og lereren hadde ingen problemer med A
hAndhevesin autoritet. Det eksisterteingen mobbingog det var
intet klasseskille.Stort set var alle elevenevenoerogvel forlikte.
Atdet kunneryke opptil slagsmAlblandt guttenevarjo Llart, men
dei resultertealdrig i bittert uvenskapav ledgervarighet.
Efter de reglernentertes1wir pi skolen fulgte eksamenog
dereftergikk man for prestenfrajuni til slutten av septemberfor
a bli forberedt til konfirnasjonen, som gjerne blcv holdt i
beg5mnelsenav oktober. Og s6 var man blitt voksen med ett slas
og var blitt nere ansva_rlig
for sine haudlirger. Og
st,_riii
aka'tesrgarbeideog stA pAegneben.Bondejentene
-an vel som
blev
regel
pe grrden og blev opplart av moreDi all, det
-hJemme
mangfoldige
somh.unmAltekurre, blde ute oginne. Nogengik_k
pa udeFgdendeskoler, blev lerinner, sykepleierskeretr.,
_eu
storpartenblev nok gifl fircdbondegutterog iortsatte i sitt gaole
J'l'ke.BondegutCene
arbeidethjemmepd gArden.Etdstemannvar
odelsgutlenog skulle overtaden efirr foreldrene.Deo sakenvar
grei. De gvrige brodre aatt€ sd skalfe sig sitt eget,
enten vedkjw. qn" sig til elter pd annenm6re fd sig gaia.'Oet lsrte
tit
sJeldenhet€ne
at en boodegutt blev lssarbeider.Nogea blev
bandverkere,nogen for til sjoss og nogen skallet
hoi"r"
uroannelseog blev underofEseaer,
"[
larere. kom i potitiet,
btev
emDedsmenne er lbretningsEenn. En del eniffert€ io til
Amenka ogsa,mende flestckoo gjernebjeo igjenefler noien
Ar
I uttandet.lre-nmannligedel av ungdommensom ikke hrrte
til
bondeloiljoethkk arbeideiea rek-keforskjelligeyr.ker.Nogenblev
sesongarbeiderei skogenogellers altmulig-""o. Nocu" ;ig"t
vesentligtil Amerika,andrejobbetsomlam-".."on-og
tle:F blev vel_bes$efliget i stenindustrien
"o"d"..,
langs
ne,n-de,
rodetJorden.
Her beg)mtede medmeiselog mineborstrals devar
konfirmert og efler fd Ar var de blitt selvsL"digu
familiefedre.Det kunne nok vere valskaig a fI "te;.gg;;';
*f"iju oe"i
de-ngang, men siden det ikke eksisterte tariffavtaler
"ig
mell"em
arbeidsgiv_er
og arbeider, kunne mar karsbe fa leilighets;;ide
vede ge pe renesultelomen.En megetalmir"ulig l;; e;
;;;
var z kroner dagenp, egeDko€LNu kan vijo ikke sammeoligne
priseoeden gangmeddagens.men allike"eier det ktart
at inien
kuDneekaisterepe a[k lOnni leneden.
N6r man skal forsokeog tegneet billedeav forholdeneslik de
var.r uclenomknng 1910,fristesEaD til A anstillesammen_
Irgninger.MeDdet varjo ik-kehensikten.Allikevelviljegsi at dea
urrgdomsom levet i Arene1900til 1. verd"""k .ig hudd"-;;t;;;
f :*ig
vart
tolk har{",t
hatt i dette drhundrede
begynoelse_n
av dennefreostilling, uevnerjegat barna blev
. ,I
roqr,
nJemme.Nu skjer det pe sykebuseller spesiellefgdehjeo.
Sikkert ed riktig ogbra utvikling. Nu dor man sjeldenhjemloei sin
seng, men pA sykehus eller pleie,/ganlehjem. Der fAr patienten
lettere medisinsk hjelp og bedre pleie. Allikevel er det nok maage
aom onsker at forholdene hadde vart slik at de kunne bodd
hjemme og sammenmed sine egne i avs$edens stund.
Det blev hurtigt spurt i nabolag€t,der nogenvar g6tt bort. Da
blev giggerogkjerrer sdurt ogvasket til begravelseuog kvinuene
giLL.i gangoed A bindekrans.Andre ordnet sig kanskjemeden
bloE6terforretni Dg som drev med kransebiading. PA
strtmoet naboer,slekt ogvenner til sorgehuset
begravelsesdageo
i l0 - 1l-tiden. Det var skikk at hver husstandhaddemed sig et
suklerbrgd, bestili og levert av koaditorier i Halden. Ntu alle
giestenevar Lomoet, blev det servert kalte med fors\lellige kaker
og sukkerbrod til. Det var slikk at man skulle seden avdode,som
lA i kisten. Den var plagserteatetri et rom i vAningshuseteller som
regel i et uthus. I-okket var tatt bort og den avdode lA med en
servieti over ansikt€t, Een den blev fiernet nAr nogenkom inn.
Efter en pause,begyut€man e giore i stand til kirkeferden. Man
samlet sig om bAren, som om sommeren gierne ear plassert pA
tunei. Ea salmeblev sungetog presten holdt sin preken. Etter den
en ny salne. Man gDaketjo at presten skulle v@retilst€de, men i
de tilfeller hvor han va.t forhindret, holdt eo av deltagerene en
nianetale over avdode.I enkelte sjelde tilfeller, blev det nedlagt
krans pAbdreo, soo ellers var dekket av kranser og blomster. PA
tunet var det strgdil finhakket granbar. En av deltagerenekom nu
frem. Haa fieroet servietten fra avdodesansikt en kort stund for
at deltagerneLunne fA et 6iste blikk pe avdode,la serviett€n ned
igjen og lokket blev lagt pAog sLrudd fast. Beren blev plassed pe
en vogn eller sleile og sammen med alle giest€ne bgrte mao til
kLkegArden hvor en saloe blev sunget og presten foretok
jordpr.Lastelsed. Dersom ikke han kunue fonette, blev det
selveagtheller ingen jordpikastelse. Da plasserteman en en etokk
som hvilte pA kistelokket og aom var deLket av jorden helt til
randen. Senere nAr prest€n kunae vere tilstede, blev denne
stokken fiernet forsiktig, slik at lgsjord ikke skulle fylle Apningen
nAr stokkea blev trulket opp. De tre skuffene medjord blev sAav
prest€n sendned gieDnomApningenog til kisten. Det blev sunget
en salEe og giestedeteista tilbake til sorgehuset.Her blev det nu
-38-
39-
y*
perioa".a-"ot"eoppii"o.
g1avdetytr-ketigsre
servertmiddagogsenerekalfe.Det blevholdt minnetaler.andakt.
sungel,noen salmer og efter en tid reiste gjestenehver til sit.
Kanskjenogenav familiensaller nermesteblev litt lencer.
Bebyggelsen
her pA gArdenvai vel stort set den sa.o-ore
som
ellers i nabolaget._Det
var viningshus, oppfort av 0rmmerog i
narvannen
etasJe.
Husetherer sannsynligvis
oppforti slutteDav
l?-hundredeArene.Grunn0atener godtogvel lb-0m2.Husetblev
restaurerti 1890-a.eneogi 1960blevdet flJrttettil en aanenplass
pe tunet. Innvendigkjokkenmedstor grueogsver bakemvn,som
nu er revet. Vedkomfyr..Ved siden av kjgkkenet et lite kanmers
somforvarsovev@relse,
mensomnu erinnredettildusjbad.Ellers
en noksAliten spisestueog en storstue,sombare vaii bruk ved
ekstra anledninger.Det var ganskestor gang.Bare en inngang.
Utenfor d€n en overbyggetveranda, son nu er fernet. I Z. eig. ;o
sovevarelser,ett i hverendeav huset.Si var det et ganskeJort
mgrkelolt hvor det nu er soveverelse.Huset er nu forlakbrbolig.
Lag6rdenvar oppfort i 1889. Der var det var 6ss og staI i hv;r
ende av bygningen, i midten treskelAve og pA Lver side av den
hoiladerfor stall og f6s. Dessutenvar det to skygger,en pA hver
sideved liveinngangen.Fjosetog stallen v* opp-fi"ta., tg.-"".
F:iosetblevrevetog nytt og storreblev oppfortii908, ogsAdet av
tommer. Det va!. ikke faste krybber eller drikkekar i det gamle
[oset. I det nye var det krybber,men ikke drikkekar. Dit var
innlagt vandspringinne i $rset, men vandpostenfor stallenvar
ute i tunet. Alt detteer nu revetog ny lag,rd blev oppforti l9E0_
En bu (stolpebord-stabbur)
av tgmmer.Opprinnelighaddeden
v@rt snekkerverkstedpA bruks nr. l, men biev flyttet derfra og
innrettet til bu ca. 1902.I1960-areneblev den flyttet nogenIi
meter for A fd bedre skikk pa iunet. Bygningen er fra ca. t'g50. I
1920--arene
blev pAbyggeten 2. etasje. SaueSosog grisehus.
Oppfort av tommer ca. 1900_Nu revet. Uthus rnel ierksted.
vognskur. vedskur og do. Revet ca. t950. Smie. Oppfort i
bin_dingsverk
1885.Den er reparert{lereganger,senestI ggl.
Kjolne.{Torkehugfor lin) - revetca. I g04.
Alle husenepl gdrdenhaddekrunme teglsten,under stenen
spon.pa bket, bor{settI}a smienog $glnen, somhaddebordta}.
ueL var rkke Innlagt vann i kjOkkenet pd den tid som her
-40-
behandles.
PAden andre gdrden stAr tebdeles vaningshuset og lag6rden
med stall, lAve og hoilader for stall og fos. Fjgset blev revet
omkdng 1905 eller litt fgr, Men vAningshusetog resten av
lag6rden er vedlikeholdt. SAledeshar lagArden fAtt ny bordHedning og oytt tak er lagt. Dette arbeide blev ferdig i 1980.
Vdningshusetblev restaurert i 1924.Et uthus med vedskurog
vognskur samt et ut€do blev revet ca.I 910. VAningshuset(oppfort
ca. I 848)ha! ikke v@rt i stadig brlk siden april 1951. Senerebarc
i perioder.Nar det under godehoiAr blev sAmegetat det ikke fikk
plasspAhovedgArdeo,blevoverskuddetplassert i ladene pAbnr. 1.
Ovenforer nevnt at det va! sponunder takstenen. Slik takspon
var helt aloindelig. Den blev skAret pAvannsageller helst hovlet.
Matrialet burde helst vere av aspfor det var det varigsle, men det
blev nok brukt spon av gran eller furu ogsA.Her pA gArdenhadde
vi hverkenvannfall eller sag.Derforblev det laget en svterhovel
Bomblev trukket av to hester. En dobbelt rekke av aspestokker
blev lagt paralelt med hverandre og oed omtrent en halv meters
avstand. Stokkene lA pi et slettjorde eller pa en slette i skogen.I
hver stoLk var det med grindsag skAret et epor nesten til midten
av stokken og videre blev det skeret pe 6ammemAten med 60 cm.
lengdehelestokken. Den and.r€stokken blev behandlet pAsanme
mAte. SAblev hestene ependt for. Kjorekaret! satte sig opp pe en
krakk pAhovelen og en annen kar gikk bak og holdt i b hendtak
som pA en plog. Ilver gang "plogen" passerte de steder hvor
stokken var nedskAren,falt det ned et 6pon o.s.v. Der stokkeae
sluttet, blev hesten snudd og gikk sammeveien tilbake. NAr nan
haddehgvlet av den forste halvparten av stokkene,blev de snudd,
Dyesporblev sagetoghgvlingen kunne fortsette. Det arbeidetgikk
forbausendehurtig og greit og s1rcnenblev forsteklasses.
Matskikker.
I de forsterEenede.av eret tok Ean dei litt roligere ogstod&rst
oppi 0630tiden.SAvardet en rask forstefrokost,kaffe ogkanskje
en skivebrgd.SAut i fos og stall for e sblle dyrene.Deretterden
virkelige frokost i ca. 8-tiden. Det var fortsatt kaJfe og brod. Nu
-4r
med litt pelegg som kunne v@re se forskjellig. pd nyAret hadde
man nok fremdeles litt sylteflesk og kanskje en polse liggende.
Ellersvar molskemegetbrukt.Denlar standardpAleggheleAret.
Skjerost var ogsAmegetbrukt. Det forekomvel ogsAsirup pA
br6detogsarligvar denmegetbrukti stenhuggerfamilier.Brgdet
blev bakt i hjemmene.Det var omtrent utelukkendemgbrod.pA
bondegArdene
brukte manhgstmgav egenpmduksjoogjernemed
litt tilsetting av kjgpt mgmel.Var hgstentorr ogfin slik at kornet
kom tort i hus, blev det godt brod. Vai det vit host og dArlig
berging, blev det verre. Da mAtte man gA i gang med griiling o!
selv om det hjalp, kunne brodet ofte fa stAlrenner og blev mindre
Dra,
PAdeflestegArder,spistemanmiddagi 1lAo-tiden.Denbestod
fgrst og fremst av kokte pot€ter. Det var ut€okehg e servere
middagutenpoteter.Det het sig at nrr matmorenstodpe tunet og
ropteinn karenesom arbeidetpAjordet, sa hun ikke.middan ei
ferdi",men"poteteneer kokt''.Ogtit potetenevar det kjott ogllesk.
Fisk trlev omtrent ikke brukl i de fgrste mlneder av 6ret, borsettr
fra fersk sild i vintersesongen
og selvsagtlitt spekesildelle.s.
I 1530-tidenspiste man eftasverd. Den var omtrent som
frokosten. Kaffe og trrod. Kveldsmat blev spist i lg-tiden. Da var
rug_mel
sgvt obligatorisk her pd gArden,menblev Dokmegetbrugt
andrestederogse.Havregrgtog aut melk var fint til aweksline.
Ellers Lrod og melk for dem som ikke var sl begeis(retfor groi.
Underbegrrede,
som h6rte til dero, haddesin egen og speJielle
a{tensmat- soll av hjemmebakthavreflattbrtdmed sur melk!
Ijanuar haddeman kanskjefremdelesen del tilbake av iulens
lutefisk, og av julematen ellers haddeoan fremdelesen iel oA
lager.Det gjaldt forst og fremstblodmatoglungemos.Stekt llesk
ogpotetervar utmerket vintermat somblev bmkt,kanskjeopptil
tie gangeri uken. Og suppe,grynsAddkokt av sauekigtt,eller
erter, kjott og flesk. Og selvfolgeligkjgttkaker. Og for A fe litt
variasjon herrnetiske fiskeboller. Grtnosaker, bo.tsett fra kAl og
kAlrabi,blev ikke brukt i vintermandene.Lapskausvar omtreni
ikke brukt den gang.Man kan vel godl si at kosteDvar lite
varierende,men den var kraflig og god.
Over alt hvor det var et beboelseshus
var det en hase eller en
hageflekk Frukttrer var eple,plomme,moreller.Av ierbusker
rips, stikkelsber, bringeb@r,lile solber og visstnok ikke jordb@r
i det hele tatt. Hertil kom sdmbarbra, gresslokog gronnsaker som
redikker, neper,sukkererter, timian, pastinakk, hodekAl,kAlrabi,
gulrrtt€r, persille eta.Flest€parten av de smivekster man d!'rket
hadde vel titen betydnhg i kostholdet. Arbeidet i kjoklenhagen
6e vel n@rmestnegnessom hobbyvirksomhet for kvinnene pA
gArden. Av skogsb@rvar det blAer og tytteber oom det blev
plukket megetav. BlAber gik! mest til saft, men ogse[ft syltetoy
til panneLakene.Tytteb@reneblev syltet. Bjorneber blev vistnok
ikke plukket. Her varjo ogsAen del byrer hvor det val multer, men
ikte megpt, og ikke hver sommer heller, se multekrem var en
sjeldeorett.
OgsAden gangvarjulen Aretsstorst€ hoytid. Da mAtte alt bede
innen- og uteodors sett€si ekstra god stand og da skulle det vere
rikelige forsyningerbAdei kjeller og pAlofl. Det blev et svare strev
for A bli ferdig tidsnok, men det var et hyggelig arbeide ogsA.
Julesjauenblevdenkaldt. Fgrst skulle detslaktes. En eller flere
griser. Det llesk som ikke blev brult i egen husholdning, blev
solgt. Enteo var det mannen pe garden soo foretok slaktningen,
men ellers var det gjerne en kar i nabolagetsomvar flinkere i faget
og som maD kunne leie iil jobben. Her i disiriktet foregikk
slaktoingen meget humant. Grhen blev leiet rolig og pent ut pA
tunet uten skrik eller oppstr. Den fikk en snare i munoen og
rundt overkjevenfor Ahinclrc den i Alopebort. Seblev deo bedovet
med medet 6lagi skallenmeden gks eller vedat en s$lspliot pe
et treskaft blev slett nedi panuen. SAstukket ogblodet ble samlet
opp i et spann. En svar gryte eller bryggepanoemealvann va.
varmet til kokepunkt€t. Se blev iagget ved hjelp av dei val:de
vannet skrapeibortmed kniv eller medet gpesieltskrapejern NAr
dette var gjort blev grisen heisei oppog innmat oginnvold blev tatt
ut. Det var ikke meget pe grisen som ikle blev benyttet og
forvandlet til mat. Av blodet blev koLt klubb eller laget polser.
Man laget ogsAblodpudding eller trlodpannekaker. De tar:oeDe
som var skikket til pglser, blev skrapet og omhyggeligrenset Og
sAblev det laget sylteflesk. Passetdet slik at man ogsAslaktet en
kalv, blev sylteflesketekstra 6nt om man brukte litt kalvekjotti
det. Da var man sikret at sylten holdt sig godt sammenefter
pressingeu.Pe gaidenehvor Ean holdt sauer,blev gjerneet par
,43-
stykker slattet samtidig. Det blev en travel tid for husmorel og
aldrg
!9
,k1'rn19nelA gArdenndr alt kjoiiet skufb tas vare pd
Man.haddejoikke fryseskapden gang.ivlesteparten
av fleskeiol
sauekJottetblevsaltetogen delblevspeket.Nogetblevhaklet til
kjgttkaker. PA flere gerder var det skikk A bruke lutcfisk til
middagju-laflen. kjgpt€manen buntl0116skogvannetoglul,et
-Daluten av bjerkaske.
denselv. Man kok[e
l,langebrukUogsE';bbe
nrmrooagen.Krsengnmsgroten
vaf vel nermestobligatorisksom
tillegg til Eiddagen.
Det var ingen sombryggetol her i nabolaget,nen i Enning<lalen
noCe.nsom brygg€t litt til spesielle anledn-inger.
:a:,gel
nerorknrngen
ner I distnktet var serdelesnoktern. Hjemoebrenning eksistertevisstnok ikke. Dessutenkunne hvem som
villa kjOpe.
detdegnsketpa de to bolagenei Haldenogbilligereenn
de kunne brenneselv. En flaskekonjakk kogtetunder to lrroner.
EtrkellenvisUeto-velfodde
og blide barneskikkelser
og denne
konjakkenkaltes derfor Englebrennevin.Lysholo i Trondhjem
haddeen etikettpAen av sineakevittflasker
somvisteen minn
somsatt pe en brennevinstonle. Svenskenekallte figuren Noages
RiksvApen.PA dissebolagenekunne man gA inn og drifue
dram-men
vedilisken.Et glassakevitt kost€tt 0Ore.Detvarmegen
fylli Halden.Et vanligslmvar Aseet par poliI ikonstablerhalteen
lyllrng ttl arresten.Det var nok helst tilreisendeog ikke
haldensemeselv som havneti arresten.
Jakt og fiske.
Jakt.
Det var mange ivrige jegere her i distriktet og de hadde god
anledningtiljakt. Okonomsk
og neringsoessigi'addedenliien
betydning, men del var fin sport og mange ganger ganske
spennende.
Ugdet var awekslendeog interessalt A vandreiskog
ogrnark. Man likte A gApAjakt. Det var bra med vildt. Storfugil
Arfugl,hj^erpe,
mgder, hare,rev, mAr oter o.s.v.,var ikke sjeldeni
Atreffe pAnAt nan tok en skogstur. Elg var derimot lite av.bg den
eomvar holdt segi skogenog var ikke ute pd Akreaeogjoriene_
MangegArderhvor deti dagfellesmegetelghaddedengingingen
-44
elgbestand.RAdyret kom pAvdre kanter akkurat den tiden som
her behandles.Vi sAdet forstepAjordenei lg0?. Harejaktenvar
nok den mest populere. Her pA gfudenvat det nestenstandard
sondagsrettEed hare stekt i jerngryte og med bordesmor.Vi
spiste omtrent aldri fugl. Den som blev skutt blev solgt, Ender var
det ald.rignogenstor mengdeav. Det blev skutt en del sDurvehgk
og boosehok.
Trost var det masseyisav. Smdguttenefangetden i
doner.Det blev skutt en del rev hver vinter pA sporsne,og det
kunneslengeen og annenmAri blandt. Skinoeneav dissedrene
var se godtbeialt at her kan man nok si atjakten kunne bety litt
okononisk.Seh{olgeligva. detjo av en vissokonomiskbetydning
i ha hare til sondagsmiddag
ogsAog kjgttet av en hel elg betydde
joen hel del.Men ingenkunneleveavjakt og6skedengaogheller.
Jakt var fgrst og freast sportog turer i skogog mark.
Fiske.
Det blevfisket en hel delher pAgArdenogforholdenelA sAgodt
til rette at det kunne [email protected] liggeret ganske
stort tjern bare 50 meterfra vAningshuset
ogtil Orsjoener det vel
neppemer enn 400 meter. I beggedissevannenevar det meset
gjedde,mort og abbor,samt el. Dessutenvar det ogsAorret og;ik
i Orsjgeu. Det beste gieddefisket foregikk ned ga.rn straks isen
gikk opp.Denneisgjeddenvar megetgod.Smiisken pi en kilo
eller mindre var best steket. Var den storre - opp til tre - fire kilo,
var denkanskjebestlett saltet ogblev denriktig 6tor,pA s'.v kilo
eller mere,brukte man A nale deo oppog lagefiskekaler.
Gjeddekunneman ogsAfiskemedsluk helesommerennAt man
bare passetpe nAr det var entenf6rst pAn,'m6neelller sist pe ne.
Ogsd sl sent som i oktober kunne man fiske bra med gjedde pA
garn.
Morten lekte nAr bjerkeltvet var sa stort som Etuseorer,sa de
ganle. Denvar ganskebra tidligpAvAren,mennidt pAsommeren
var den ikke god.Vi fisket deni gyte eller leketiden og den forekoin
i storemengder.Vi tok den pAgarn, men ogsai en slagsnot med
pose,oAr den gikk opp i en bekk til Orsjoen.Vi fikk sA megei at
naboeneogsekunne fA det de gnsket. Den somblev til overs blev
gllsemat.
Den fisken som var mest aloiadelig
45-
og som fantes omtrent i alle
vann var abboren.Den lekte efter gieddenogfgr morten.Nar det
var blitt se varmt pe varen at det rgk av enerennAl man sparket
i den, bet abborenpA metemark. Den kuDnefiskes hele 6ret, selv
under isen pApilk om det var aldrig s6koldt. Det var abborensom
ga sportsfisket pe disse kanter. Iardag eitermiddager var rene
folkevardingertil alle de tjerneneher omkdng hvor det var 6sk.
SAfisket rnar til den sluttet A bite i nitiden eller sA.Deretteren
brodskiveeller to med kaIfe, en r9k med prat og se jakken over
hodet og pi sengenav granbar. Efter en kold Datt med minimal
som da smakte
sovn,opp igien til ny fisking efter morgenkafren,
ekstra godt.Utb]'ttet av fisket blev soo regelikke st rt, og det vai
nok fgrst og fremst turen og stemningen i skogen som ga de
varigsteminner.
Abborenvar en 6n matfisk. Stekt i bondesmor,og kold, med
brod til,varden delikat.At denvarrik pAben,mettemanfinne sig
i.
Her pd gArden fisket vi endel grret i Orsjoen. Man kunne
slumpetit AfAsmAorretpemark nar manfrsketabbor,mendetvar
sjelden.Vi 6sket den med garn i lekeliden i beglmnelsenav
oktob€r.Den storstevi tok i min tid veiet 5 kilo. Det var tillatt A
lystre den gang. Den gikk opp i bekhen og det hendte en sjelden
gangat far tok den med lyster pe hoylysdag.
Sikenlekte temmeligArvistden12.november.Da brukte vi en
liten not. Vi fikk fisk, men alaliigi storemengder.
Alen tok vi i llesla. Det var en firkantet kum av tommer og
ganske stor. Den var plassert under en liten foss i en bekk fta
fjernet. Kummen og gulvet haddeselvsagtse store sprekkerat
vannetkunnerenneut, menfor smaletil at dlenkunneundslippe.
Den drog pA sin vandring til havet i sensommer- eller tidlige
hostmdneder.Blev det stor flom kunue den ta ut alleredeunder
oghvis flomnen kom &rst langtuti oktober,kunne
hundedagene
den gA da. Her omkring blev dlen helst spist eft€rat ha ligget
torrsalteti nogendagereller uker. Den kunne ligge saltet i ner
sagt ubegrensettid. A roke Al var ikke alnindelig pl dissekanterAv gdrdenerundt Orsjoenvar dei bare 4 - 5 stykker soo 6sket
sAmegetat det betodnogeti husholdningen.
Det somer skildret her gjelderferskvanofiske.Glrdene langs
Iddefiordenhaddejorikt frskeder.Ogspesieltfor de glrdeneson
kunne &ive laksefiske. hadale det uol en vige okononisk
betydning.
Siden vi uu har holdt osetil fisk og mat, bor vi ksnsb€ nevneen
rett son var almindelig den gang. Det var nordlaldsk speket
istersild meil aygmdde pot€t€r, sur melk og flatbrtd.
Arbetdet
pl gdrden"
Det vanligste rutimarbeidet pAgArilen var omtreut al€t8amme
hele eret. Kvinnene stod for all matlaging, vask og renhold, for
reparasjon og vedlikehold av toy o.s.v. Deseuten hadde de som
regel ogrA foring og stell av alle dyrene bortsett ha he8tene,som
DenneDetok 8igav. Det var hun sommelket, \ienet ogystet. Meo
en virkelig dyktig husmor (og det var de fleste) skulle ogBAkunne
epinneog veve.BlAtoy, verken, vadmel - ddt somekulle brukes pA
gArden-Nogen Mdde ogsAlin 8om skulle hostes pe ,teren og
bearbeirleetil det ft€mstod ferilig som laken, duker eller kjoletoy.
Det var i hele tatt faotastisk va<lilisge kvinnene kunDeklare A fA
til. Bamestellet var ikke minst viktige og det koa i tillegg til alt
ilet atrdre.F.eks. baking av alt brgdet. Somnevnt annenst€ils var
det rugbrld som var det almiadelige. Til jul blev det ogsAbakt
sirupsbrgd, hvetebrtd og julekake. Og sA alle Bnekaketre:
fattighann, sirup€kater, knrmkaker, goroogmangeandre aorter.
Det mAtte vEr€ syv for8\iellige amAkakerpAbrett€t hvis en giest
kom innom til kalfe. Flatbrfdbakiag var pAvei til A forsviDne fra
de flesb gerdene her omkring pA denae tid. Men ikke her pA
gdrden.Far kunne ikke tenke sig en middag uten flatbrtal. Og mor
fortsatt€ A bake flatbitd til 2.verdenskrig. Fremdeles var det en
del kvioler som kunne kunsten. Del var omtrent bare havremel
som blev brukt her pA gArden.Bare litt rugoel for A fA det til A
henge bedre samnen, bli litt lett€re A kjevle og storkerc under
etekingen.Det blev bakt to gangeri Aret, Mor og en annen kvion€
bakte og morfar stekt€. Stekingen foregikk i den stote st€kovuen
fra ca. 1848 pA det nordrc bruket. Ovenenble $ret opp med bdrr
ganveil. SA blev den feiet ren med en aver svabr av vAt
bjtrneDose og nye vedskier blev lagt inn langs kantene pA ovnen
for Aholdejevn varme. Levenesomvar ca. 50 cm.i tverrmAl miite
kjcvles.lovtynne. SA blev de rullet pi en rund stok_kog
stekeren
stark den inn.i ovnenog rullet levenav. Dettevar ogsi en
kunst
og krevet en viss folelse,levenmAt!ejo ikke bli skaddelter revel,.
ba Drevdenst€kt pe-denene6idenognrr det var
$ordt, blevden
s!'rnger.runit og stekt pl den andre.Det gikk kvikt
for folk som
Runnedet.Uet pasaetakkurat Eed to sombaketogen
somstekte.
Det var ikke et oieblikk stans.Aleneklarte mor i Uate
SOstii;
teverpa en dag,og da haddebur matstelletpAglrden og litt
s0eu
i foset i tillegg.
Mannfolkenesgrgel for foring og stell av hesteoe,og skulle
,nugge
og kjtre f.em all veden.Denskulle kappesog klyv; og det
trengtesstoreoengder pAen gArd.Men duti; u..io ;b.id;'";;
man llksom lk_kereghel med. Det var dagelig rutiDe. Men
i
vrntermetr_edene
6kk man skogsarbeidet,soJvar uk"t.u io"
tl.. pi girden begynrevi a eredesenhosl.es
A hugge
?-.f1'9"r;av bjerk.
tavneved
f)ennevedenvar ul€lukkendefor satg.Ila"rn'e
blevGldt medgrindsagogoks.Sablevstanoene kvisteiogskAret
oppi 60 cm. kubber. Efterat man haddefAtt
e" u"s"iigl;f
med kubber, btev_dektovet og derefter t"gt
""-f"t i
ranker,aomvi sa.En favn var 4 r I x 0.60= 2.40
"pp
"ff"i
;3. "Gtili
Etr l/2 fa\rDs
bi*.?q..lang og ellerssomovenfo".Ma,r regoetal en
l1i\"hugger
8oo "* skulle klare A buggeen fan pr. dag.Det fantesvel de
hugFem-ere,mel
::i iil* kuine klare
leppe mangesoln over en lengre
penode
favnen.Fellingenogkappingenforegikkmed
gr|nosag..
ug det var kappingen8omtok lengsttid. Vedenlot man
aa sta lrr neste host, da den blev ki6rt frem og levert kundene.
r gmmerhugsteD
blev drevetsoo plukkhugst,man tok de storsta
rrerne og,rota den owige skogetA.Skog€! blev solgtpe
rot til
rrrmaer elter enkelLperaoner
soo drev oed tommeikjgp sft€1
omforenededimensjonerog pris. Kjgpereno.dnet da
seiv med
og kJorere,eventueltflote.e.Det var noksl alDindeligat
luggere
skogererene
betingetsig lil bAdee huggeogA kiOredet han kunne
overkommeved siden av sil,tgwige arbeidepAgirden.
DaDrevda detreme somholdtEAlet(enaloindelisdimension
var 8 aleo8 tomm.eller8 alenZ tomo.) bti.ketoghr;;;;;;;
begynne..
Man kunne brtke grindsagtil O" .i"if
a].".":"""",
doryt[sag (,omannsag),
da
det
var
lert€re
oggikk
1:l
1oi",r,a.r'x
meget
hurtigere.Oksen blev brukt til kvisting og barkiogibeo
gang skulle omtrent alt tomoer barkes og e ba.rke svere graneller furustokker var selv under de gunstigste verforhold uten
frost et hArdt arbeide. Men nAr tempraturen krop nedover og
kansbe passerte 20 grader og vel sA det, da blev det n@rmest
umulig. Barkingen foregikk som 8agt med oLg.Barkespadenvar
ikke oppfunnet eada. Meu eelv om den vat langt bedre enn oksen
pA lini t mroer, var den nermest ubrukelig til frosset tommer. SA blev da tommeret kappet og kjort til opplagsplass. Her pA
gArdenblev det mest€ Ljort til forskjellige steder langs stranden
av Orsjo for siden Abli flotet til Prestebakkeeller Or hvor det var
sagbruk, Ellers blev det nu almindelig at firmaer og oppkiopere
satte opp lokomobiler i skogenog skar planker, bokg og bord der,
og siden Eetrdtelasten med jerobane til kjoperen. Ail kjoring i
skogen foregikk med hest. For hadde man brukt laogsleder og
stutting. Nu var et nytt redskap kommet: Bokk og Gjet. Bokken
var ea kort eledeikke ulik atuttingen, men pA toppen hadde den
svivel, en planke som lA fritt pA underlaget bare festet til denne
med en gjennomgAendeboli. Fra beggeendene pA svivelen var
festet jernkjettinger som igien va.r fest€t til toppene pA gietens
meier og aon altse holdt de to eledeoe sammen. De gamle
laagsledenevar avert siive og vanskelig A komme frem med i
skarpe svinger. Den nye doniogen var nettopp konsturert for A
overkomme denne maugel og var en stor forbedring ved
t ansporten. Bokken kunne ogsA brukes til slepkjoring og
erstattat deroed stuttingen.
Arbeidet i skogenburde vere ferdig for sneenog isen var borte,
som regel siste halvdel av nars. Fgr vr..arb€idet kunne gettes i
gang,blev det en periode pA et par uker hvor all vinterredskapen
blev eftersett, eventuelt repareri, og lagret i uthuset i
sommerhalvAret.Da telen var ute avjorden, gikL vi her pA gArden
alltid i gangmed A efterse og reparere gjerdenerundt innmarken.
Dette var skigierder sorotrengte fulig vedlikehold. Virket i disse
gjerdene var gran eller elerstor, bakhun, vrakbord eller tyrne
aspestokkersoro6ed oks blev delt langsefter i hele sin lengde til
firc .ajer samt henker av vel fiogertykke grankvist€r' Med disse
tre komponenterkunne mar sette opp et fiilverdig gierde og uten
pengeutlegg.Selvearbeidet foregikk slik En dobbelt rekke etaur,
to og to ved siden av hverandre blev ved hjelp av spett og gks slett
-49-
ncd i grunnen. SAblev to og to sLaurforbunde{,med bverandre
med
en vnoo nenke,.slrkat det var 6pen plass mellom staurene
til plaas
ror.rajen, som.
.blev stilt pA skrA og lagt inn i Apningen nellem
srorpeneog slrk at den-bvill€ pA benkene. En tcgniDg
ville vise
Konsrruf(sJonen.
av €t slikt gjerde bedre en mange ord.
blev kjgrt ut om hgst€Dog lagt i haug ooo blev
r -rlusoyrgodsleD
qexker
rned hatm eller granbar. Den giOdsleneom var kommet
lil
senere btev kj6rt ut pe vlrparten og all gigdsel blev sd
epredd
ulover de.Jorder-hvor det sLulle dyrkes korn og poteter.
Om
!'rnrcren Drevgtclseten liiort oed slede forsynt med
en karb. NAr
clel rkle,varane, bru k te.m an gjodsel kjerrer med to bj ul. Dejordene
man rKke nadd€ rukket A plOye om hosten blev plpyet
pA
bru\te ensgersptogogto bester.Her pAgnrden
:3ry11€nj,Y?n
Drevdetsadd h€we,
hvete og vi nterrug. Etr gangi mellem blev det
ogsa sadd trn. Ltet btev ikke dyrket lin pA nogeoav DatogArdeoe.
uer Dlevsadd og hostet pe samme tid som det gwige kornet.
Det
Drevrkke skAret, r!en rosket, d.v.s. rykket opp med roten,
br.rndet
r neRert komband) og bengt pa stor til tOrk. Ut pA vArparten
blev
uner ragl utover aneen og lA der til basten kunne ekilles
fra selve
rnet. 5a btev det l,orlet, derefler skreftet(se nedeDfor)
og lagret i
lagtrden.Kjolna(kjonen)eller torkehusettt"l,
i",i[ii-i"
lid ogblevforrestenrevetpAdentid. T6rkbgen
"fAr,ig
fo;gikk de ;
b:L".9T"lpA kjokkener.
Denktartesigeiden
detjobare
::n
"ioT
Drev
oyrker trn r beskjedenDelestokk
og baretil egetbruk. Eller
torkingen blev liret braket ved at det blev hakket iert eo <lobteli
brakekniv pl brakekrakkeo for A f?tbort bast"". O..€ttei mAt;
det€ropkardesfor A terne aUbastogstry. (St"y,t*f" l""tt*rf"",
vrak sombanekunne anvendesf.eks.til geverpussel. lignende).
Se blev det rensedelinet viklet rundt eo te", satt i ro-[ke;o;
spinningen kunne beglmne.Derfra til vevstolen,hvor t4y til lalen]
duker, servietter, kjoletoy etc. btev tilvirket. nt ia"Ct a"illde,8oJ
krevet dyktighet og innsikt fra linllset blev sAddom vArentil
duken lA pa bordet,blev i sin belhet utfort av gArdenskvironer,
bortset.fra-eelve sAingenog kanskje sk-reftin-gen
om hgsten.
rDKnerlrDg:
Nekeneblev sEtt mot f.eks.en bvelvet harv, elik at
froet falt ut).
v,arofte slutten pa vAronna,ofte omkrirg eller
,.,
lrtl.Pofgtse!tjneel
el,Lerl7.mai. Jeg har inntryk-k av at Arstidenevar-mere
-50-
markert den gang.VAren kom tidligere, sommerenvar vamere,
og lenger, hdstenvar kortere medbarftost og eneenkom tidligere.
Vintcren var vel eomuu. Det var omtrent gamtnesnemengdeog
kulden kunae variere da gomnu. Den laveste temperaturjeg kan
huske var en dag i februar 1913.Da var det godt og vel 30 grader.
Men aleter Eulig at 6ine inntrykk av forholilene er feil, jeg harjo
ingen sMftelige notater A holde mig til. Men en ting vil jeg etApA:
Vi hadde bedre somnere da enn nul
Det blev aldrig brukt kjemiske sprtytemiiller mot ugress.SliLt
eksistcrte ikke deu gang, Ugress blev plukket med hdnd og
foregikk pA tur4ipsAkrene. Turnips var et meget popul@rt kufor
den gang.
SlAttonna bes.lta senereden gang. Forst litt ut i juli mAned.
Det blev brukt to hester for sllmaskiren. Den var tatt i brul i
l8gGAlene. Riven fikk vi ftrst ca. 1909. Vi brukte ikke vender da
vi meat€ at vendiogen blev utfgrt langt bedre med hAndrive. NAr
4 - 5 stykker gikk efter hverandrc, gikk det hurtigt unna. Hoyet
blev sAtet. Hesjer koo forst i bruk senere.NAr maskiosletteo var
unnagiort, begynte skrapsletten oed lji. Alle dikepaller, alle
krinker ogkroker skulle slAesogdet var bAdesentogslitsomt, noetr
hadde den fordel at ugr€ssog nye skudd av bjerk, asp og vier blev
holdt i sjalk, og ikke 6kk anleilnhg til A bre sig.
Ij&n (langorv) blev slipt pA brynesteDi god lid fAr slettonna.
Senereblev den bare bryoet. Man brukte en apesiellbryne, sene,
blev den kalt. A kunne bryne var littr av en kunst. LjAen okulle
brynee slik at deu skar over et hAr fra hodet som blev fort ganske
lett mot eggen,Fgrst bry[t€ man pe ljAbladets innside, jevnt og
pent. Si blev ljAen snudd,deo satt hele tiden fast ved orvet, ogman
brynte den slettc baksiden. Her'skulle man bryne til det viste aig
en tFo blA stripe pe eggen.Ner 8Adenaestripen blev brynet bort,
var bryningen ferdig. Kom man sA bort i en eteo eller saod var
eggenodelagtogbryningen mAtt€ gienopptae.En bryning tok eom
regel fra ea halv til en hel time. LjAen var festet til orvet med en
ca. en halv toms halvklgvning av vier eller ener. PAde fleste bruk
var nok ljAslAtten allerede da sA godt som opphort. Hos oss
fortsatt€ den llehdeles i flere Ar.
Vintermgen blev ftrst Eoden og man ville gjeroe fA den akAret
ogi hus snar€stDruligdersomman skulle sAtil sammeBtykkemed
-51-
vinterrug igjen. Somregelblevvel stykket lagt til eug.Ndr man
kjol.g
Tllgrrucen pAlAven,kunne man skr"tti ("" o*io o"ofo")
ogi sAfall kunne man fd en hel del kom til kvernea utcn A vente
helt til efter l,reskingen
senerepAhtsteo, eU".-urr k;;6;yi;
sekorntil en ny Akervinterrus.
Alt kornet h3r pA gdrde-nblev skAret med ljA helt til
.
l.verdenskrig. Ellers brukte man elAmaekin,
Uoai
fremdeleskornbAndeller neker. Disseblev .oaa pa -"" n""gt pE
stor, staur, og kjgrt inn nAr det va.rtgrt.
"t0.,
Treskingen foregikk vel helst i menedsskiftet oktober _
nowemtrer.Da hjalp oabo€ne hverandre slik at det bie iult
arbeidslagslik:.En kjOrekar,gjeme en gutt, som
horte de to
hestenesomt.akk hestevaDdriDgen,
en,gjernejenb,Jomskar av
nalmDanoenepa nekene,kornbAndene,en ilegger,som matet
l reskemaskinen,
en raker, kunnevere enjente,meoi sAfallbadde
nun en fartigstilling, da hun kunneriskikereat skjortenebendes
kunne koEme bort i hjulenepl treksemaskioen,
Toellerhelsttre mannsoorstodeft€rhvemn&eogristet korDet
yt av,halmen,en eller to, giernegutter, somvar i hiyladet og tk
rDot hat6en lia sisteiister og plassertfdenjevntoverpAhoyet
i
ladet. tleksingenholdt pAfra et par dageropptil ea beiuke
efter
avrrngens
stormlse.Arbeidel,be$mte sAsnart det var lyst Dokoc
norol pa trl det Dorknet. Man haddemiddagi vel llSo-tiden fii
bo^rtimotkl. 1400.Se p, lAveoigien til de; begyncet;;;il:
|,rteral ha qrst attens,gikk maD iden pA lAven.Nu ekulle
det
Kometsomdagenstreskingbaddegittbllses. Del,var sl,u_mmeDde
morkt pa.levenog et par parafnlOkterga baresparsomtlys.
En
eann trakk blesemaskinen.Det var tungt
nurr
avloses efter hvert. Arbeidslagel,besl,od
""t"iie
av: no"a*. -itte
t"ui.t
Drasemaskrnen,
en som mal,etmaskinenmed korn og agner,Co
(som regel gut{er, som stod pA kne pA gutvet
og bi;;d.;
renseoeBometlra maskinen,mAltedet i skjeppereller 20 litere.
og derefterto:nte det i jutesekler. Det var.li,tii * p* ."""
zrDeroeLmec sekkene og som vekselsvisbar dem oA bua""J
stabburet,og tomle det i kornbingen,eller pAgulvet hvii det
var
qarug rorket. BtasemaskinenblAste selv
agoer og sfuv bort i
sky_g.ger
eller andre smArum ved siden av hsylad*.
Blesinged fortsatte til dagens treskeresultat var renset
og
kornet pd plass i bua.
TYeskearbeidetvar hrrdt. Ca. 12 timers arbeide i en trekkfull
lAve med lufun full av sigv og i minusgrader, var iugen spgk. De
som hadde deltatt blev som regel fo+iolet og gikk hanglesyke i
flere dagerefterpA,Hestene,somhaddegatt rundt, rundt og rundt
og trukket hest€vatrdringeni fager, var sA "kje" og leie og ute av
humor, at det var en Jmk A se.
Hostployningen beeynte 8i.aka eft€r slAtten og fortsatte om
nodvendig helt til frosteo kom. Som nevot ovenfor bruktes
enskjers plog og to hestar. Ployuingen gikk eeut og tok lang tid.
Efter hvert som man blev ferdig med arbeidet pAjordveien, ble
redskapenreaset og satt pA plass,i skur og pA lolt. Og nu var det
tid til a tenke pAvint€rvedeD.TOrretrar og vindfeller blev kvistet
og kappet ogbgrt frem 6Asoart frosten var kommet ogkanskje litt
sne ogse. Hugst av favneved,helst bjerkeved for salg, eller
toro6er, kunne ogaAbeglmnenu. Skulle man selgeiommer pArot,
var det pAtide A fA kontrakten med oppkjoperenistand hvis ikke
dett€ allerede var giort. I gruDoeovar det en rolig tid nu like for
slaktetiden og julestrevet begynte.
Her pAgArdenhvor vi bestandigholdt sauer hendte det at vi en
gangimellem kjervet lgv om someren.Det vil si, vi hugg kvister av
asp,rogn ogbjerk og la i kjerv, eller bunke ogbandi en vier rundt'
SA blev disse kjervene iorLet og lagret pe et brukbart sted i
hgyladet eller pAlAven.Ut pAvinteren fikk sAsaueneet slikt kjerv
som tillegg til hoyet, uoget som de lot til A sette 8@rdelesslor pris
pA.De formelig smilte da deiygget pAdett€ torr€ lovet og kvistene.
Beggenine foreldre var megettradisjonsbeviste.Skikk ogbruk
var av en viss betydning.Jeghar fortalt at ski{erder var i bruk her
under hele perioden.
All slakting EAtte foreg6 da mAnenvar i tiltagende ellere blev
\iottet udrtyt. Mor vevet l6per€ av el spesielt ejggresesom vokset
i @rsjgen.Siden vi holdt sauer, fikk vi adskiltig med talg efter
slaktingen og dette benyttet hun til A slrpe lys. Det foregikk slik:
En lagget beholdersomsl ut somen gammeldagssmgrkjerDeblev
&tt med 3/4 futl med kokendevann. SAblev det tomt smeltet ialg
i kjernen slik at den blev liggendeA flyte pA toppenav kjernen. SA
haddemanlagt oppto stengersomlA paralleltmedomtrenten fotg
mellemrum og her ha.ogdet lysveker pAhver sin pinne, som altse
hvilte pA stengene.Nar sd sLppjngenskulle foregA
tol. man oinnen
ogveken ogdlrppet ned i talgen, trakk straks opp
igieDog plasser[e
prnnen med veken, aom Du hadde fAtt et
tyndt lag av taig pl sig,
mellem stengene. Se tok man den neste pranen
med veke op
dyppel.denpAsammemAtesomdenfsrste,o! a"*it""
a".'*rl.i
og
om
igen
til
aJJ
talgen
var
oppbrukteller
til
:ljrasJ:n,o,m
]Fen
rysenenaddelatt
en passeligtykkelse.Hosossvar;lik lysstrping
ervisS gs vi brukte slike lys hver vinter. Ellers
brukb ;
pararrnramper,
som_joga.adskilligbe&e lys enn talglysenesom
oessuFnmatte sny{esnoksl ofte. Mor-koktcogsa
sA$. En garcg
*rep€rteen gris og hun ayntesnosetr
a"n.i"r"a.nrl"lLiigii;il:d;ffi
ililrh",_Ti"?*li#"HI1
Hunsmetr,er
hetegrisen
ogfik-k.**
r.rl. sap! tLi'j;i
rvruoogDn Kenebarnesdpen.men den haddeden
"-#.
feilen atden-var
rrr ror myk. tkke€lik som gronnsApe,men
allikevel. Oe kanskie
sBuo Eet den titt tbr lite, men den var fullt brukbar.
Hun drev ossl
tl
tr..q."C ai C.-A og toy. men laget ikke fargestolTselv.
Kis-Dt€
:1
qea r rtatden. Lte hskegamene
som far badde buldet, fargei irun
feks. med slikt stoff.
Far brente tjare som bl.a. blev brukt tjl vedlikehold
av eker op
pd-stgner. Han laget sin egen stovelsmorelse;;; i;;;;;;:
oesloda.Jtalg, bivoks,Iinolje og diverse andre i ngredienser.
6etA
srovelsmonnc.var-avbetydning den gaDg.SpesieltDe,
man
11991
arD€rdetI Bkogengialdt det A ha vanntette stOuter..llt
etotOy
d.o
gang var av skinn eller lar. SmAreparaejoner
og halvsdJinjblev
utlort hjemoe. Vi hadde to dyktige skomakere i
distriktet- bn n,
nestebakk-e og en pl Dnde. De laget gtoBtrvler (skaftestovlJr)
som raKk trl kneet, laupar.stovlerog beksOmetOvler.
Siden vi er
rnne pa nandverk, kan nevnes at vi ogsA badde
skreddere i
t t o3
enpA@d"g"-a* i-e""i"gal"
If
.dj,i|l
f."srebakke-og
"avtale
vr baddeen
med skredderen pA Bestebakke at ban skulte
".
xomme hJemtrl ossogsy en garg hvervinter. Han
oppholdtsigda
pa gdrden en ukes tid. Sydde dresse., bukser,
eakle" ek. bitt"
varen rradrsJontra gammel tid da skomakere,skreddere.
smederDoKkere.o.s.v. drog oekring fra gArd til g6rd
bygden mndt.
Danaynngv|svar skredderenpe prest€bakke den
siste solo reiste
rundt, og kanskJevar hans besok ho5 oss de sigte.
Far brente selv ogsl trekull av grankvbt som
var bm til
sveisearbeideri smien. Han vred bjerkekvister som blev brukt for
A binde sammen fors\iellige redskaper. Han hadde hengende
bunter av slike til bruk nAr det var nodvendig. De var utrolig
st€rke.
Kom har over et emnei skogeneomkunoe bruAes til spanter i
eker eller tkseskaft og masseandre ting, hugg han det oed og bar
det hjen for lagring til senerebruk. Selvgroddespanter til eker
ligger her fremdeles.Han brukte slike nAr han bygget eker. Hao
var t mEermatrn, snekker,ekebygger,mekaniker oghan trakk ut
tenner.
Skikk og bruk.
l.nyttjradag skulle vi bama understLe om vi kuane fiune et
havrekom under bordet der far hadde sittet. Ofte fant vi dei. Var
det stort oggodt matet, blev det et godt Ar. Var dei leti og lite, blev
det en rl?lrlig host. Helligtrekongerdagen og 20.dag jul blev
kansbe trevot. K5mdelsmesse,2.februar ekulle djrrene vere
hah{gdd. Peters stol 2z.februar. Da begynte marken A tine under
is ogsne.23.februarvar feteiirsdag. Her kalte vi den flesketirsdag
og den dagen server-t€ mor bestandig erter, kjgtt og flesk.
Askeonadagenblev bare leilighetsvis nevnt. g.mars kaltes De 40
riddere. Da tok maa varsel om v@nei. Gregprgmesge12.mai8
mAtte ikke glemmes.Da skulle ungene lgpe Byv ganger barbent
rundt vAningsbuset. Da akulle de ikke bli bitt av huggp.m. Vi
hailde en nasse huggorm hosossdrsseAreneogjeg lop hvert Ar og
blev heller allri bitt. Men det hendte jo at heller ikle de eomlot
vere A lope blev bitt! Ellere var skikken at den dagen skulle man
spisepannekake.Kanskje dei blev lokket med pannekakefor A fA
ungenetil Alopebarbent i sneen.VArjevndrgn blev bare registrert.
St.Hansaft€nskulle man sett€oppbjerkebuskerforan inngangen
til vAningEhuseteller ihvertfall sette opp nogen gronne kvister.
Kanskje gikk man pA besgktil naboer eller andre bebent€. Knut
ned ljleo lOjuli. Da ekulle slAttoDrla begynae. Den 23juli
begynte hundedagene.Ed meget betydningsfull dag goh alltid
blev lagt merke til. Det het, at gikk den inn ned regn sLulle den
ge ut medvet€. 2?juli var syvsoverdagen.Den av barna sometod
sisLopp,blevertet ogkallt slwsover.Det belevar.n
@rmesteosprk.
l0.august var Laisok. Efler den dagenbl""
blrb*."o;;;li;:;
zz.augusrKomJemnetlene.Da var det fare
for at kornet kinne
fyse og det hendtefa-ktiskogsAat det koo
f-";|rii;;ii:
2g.septembervar Mikkeismess.Dagen hadde
ing"o ti"*-.";
veret e gitre, EeD var en tid man reifere"r"
tit f.G. t"g "r"a*iff
ferdig til Mikkelsaese" -V trelle ,"1 ned
lfi}} b.;;.,;:;:
r1gdnlmEoeli vest, varsler vind. FlJrvers"alel
ta"t, blir dei.esrl.
DprserluDdengress,blir det ogsAregn.Ring
.,a""" t i".
Ntu cierterudstuglen skriker bli det
-"Oi
M;g;;;;;;;
3ng. 6eget
Detyr
sne l,il vinleren.Stikker uene,
"";.Durdet resq.
Gikt i
lecdoglemmer,varaleruver. Vorter forsvan
at omn an k_uoe
A
gresshoppe.
til d bite i den. Slo man sig f.eks. i pr"-";"il;;;
"o
leggeen kold kniv pAstedet. R ksoppstoppet
bbaningen i ain;;
ser. (Det ste6mer ifglgeegenerfa;ng.).
llylt€qag ror tjeDestefolkvar vfu og hgst
ifolge otTetrtlig
r
bestemorelse.
Leiekonlrakler bte opprettet l4.april: KombAtr;
pdformiddage"
fr" jJ;"n";. H;;;
3:::u,ltfrlev l:llllebroen
E4!e!,
oet Destandigservert risengrybsgr{t til afteos
ni.
-euer
:,::r-o,T."
'?" ..G+s. Der sammegyaidt
r.paaxeoag-skule
det spiseskokte egg.NAr dagslyset
"k;;;;;
begytrtea
f""
de-r_
btev
skikkelig
?"_"LTti
::TT,.q.
(akreddertimeD).
Ma-oEAtte sparcpe
"nf]"
-*rt,
lyset!wtot
kolikk skrX; e;i
ta nogenkvistarmd urt og puite pi en[a"k".
SA
ili;
uaskenned konjakl og drikke en drao ved
"k"U;;;
behov.
tvbt forfrolni
k"3akkemrres
pA.Bt6ddt;; i;k".
i';;;
3::S:T,t-dl.'"
neseDor,
sr{nle rnao binde en ulltrAd rundt venstre lillefineer
oe
om-vendt.Hadde mar fAtt eDgaveog talkei f.;d";,;k
rli";;"*;
si:'Slitmed belsa".Klo"-urr iloyi taoJ fE
d;;;
fel
-"o;;.
Ibrendt
l:":lTbrod.11T clede.Manftr engods.og"r".."'u"Jl'"i
Slipper man en k-nivi gulve{,,k;-_"" d";;;;;;slr pperrnan en skje koxnmerdet eo k-viD!e.
Man mAtf,ei kke JG-d
jakt- eller"sodr
;aarfulJf*"_'e5ii
6ske"."Skitrfiske"etr""
onske.. N er sole.ntrekker vanrc,blir det sn""t
*gi.'f""a"g""j.i"
sondaggver,Faller et styl.kebodpAgtJv"t.;;;;;;;;l;;h
de{,styg,gever.Faller det med smorsiden
lii"TJ g"O"#.*
Dver[mangeav Ererkedageoe
"pp,og styggever.
varsler
rpgl
r
Folk
cen
€a ng var kanskje I ikesAinteressert i !@r"arslole". so. de
ei
tnprnl.l Elletsrodf
1891pi E .fsr.rl