Transcript Avlsnytt juli.pdf

avlsnytt
Sommerhilsen fra Direktør’n
Fusjonen mellom Norsvin
International AS og Topigs
International sine internasjonale
virksomheter er resultatet av et
målrettet arbeidet som er utført i
Norsvins avlssystem gjennom
mange år. Sterk satsing på forskning
og utvikling, rask implementering av
ny kunnskap og teknologi, godt
organisert avlsbesetningssystem
med kunnskapsrike, lojale og
motiverte avlsbesetningseiere har
bidratt til at vi har klart å utvikle
verdens mest effektive landsvin.
Hva skjer?
Avlsbesetningsmøte, Hamar
13. og 14. november
Fagseminar, Hamar,
2. og 3. desember
God sommer!
sommer!
Norsvin landsvin sine prestasjoner i
de internasjonale markedene har blitt
lagt merke til, og har som følge av
det vært en viktig «døråpner» og
verdi for avtaleinngåelse og det
resultatet som er oppnådd i
forhandlingene. Norsvin landsvin er,
og vil bli, et svært viktig produkt for
selskapet Topigs Norsvin i arbeidet
med å nå de målsettingene
selskapet har satt seg. For å oppnå
et sterkt faglig, markedsstyrt og
kostnadseffektivt utviklingsarbeid, er
det inngått avtaler som regulerer
samarbeidet mellom Topigs Norsvin
og Norsvin sine FoU/avlsvirksomheter. Med det vil vi globalt
ha det ledende og sterkeste FoU
teamet innen svinegenetikk.
Etter fusjonen har jeg fått spørsmål
om hva som er den største risikoen
for Norsvin sin framtid som
avlsselskap? Den største risikoen
slik jeg ser det, er at vi ikke gjør
jobben vår. Og det er det opp til oss
selv å sørge for! Topigs Norsvinavtalen vil bidra til å sikre en mer
forutsigbar og langsiktig finansiering
juli’14
av Norsvins avlsarbeid. Samtidig vil
det også gi oss en mulighet til å
realisere en visjon om Norge som
en «grønn lunge» for global svinegenetikk. Norge sin geografiske
plassering og unike svinehelsestatus gir oss en mulighet til å
utvikle og sikre verdens friskeste
svinepopulasjon (genpool). Verdien
av dette og hvordan det kan oppnås
er et viktig strategisk spørsmål som
vil bli nærmere utredet i nær framtid.
I dette bilde må vi også avklare det
viktigste spørsmålet: Hvordan sikre
en framtidig utvikling av Norsvins
avlssystem sett i lys av det globale
perspektiv som eierskapet i Topigs
Norsvin har gitt oss?
Jeg ser derfor fram til en interessant
høst med mange sentrale spørsmål
og ideer som vi ønsker å diskutere
med dere.
Med ønske om en riktig god
sommer til dere alle!
Olav Eik-Nes
Nytt fra Avlssjefen
Avlsavdelinga går spennende tider i
møte etter sammenslåingen av
Norsvins og Topigs’ internasjonale
virksomheter. Dette gjelder alle
deler av avlsavdelinga. Etter hvert
forventes økt salg, og deler av dette
vil kunne være råner fra Delta. Hvor
stort omfang dette vil få er vanskelig
å spå. Noe er allerede tatt høyde for
gjennom økt innkjøp av
landsvinråner fra 1200 pr år til 1400.
Dette gjør at vi vil få flere «nest
beste» råner av god nok kvalitet for
eksport. I markeder der det kreves
annen helsestatus vil det også bli
aktuelt å plukke råner for eksport fra
avlsbesetningene.
Allerede i første fase av sammenslutningen er det jobbet med
utveksling av avlsverdier mellom de
avlsnytt
to avlssystemene. Dette vil bli
utviklet videre til også å omfatte
utveksling av data fra foredlings- og
formerings-besetninger. Våre
avlskonsulenter vil få nye
utfordringer i denne sammenheng.
På «datafangst-området» vil vi nok
oppdage forskjeller mellom de to
systemene i Topigs og Norsvin.
Forskjellene vil vi bruke til gjensidig
nytte og inspirasjon.
På forskning og utviklingssiden har
det vært et nært samarbeid i noen år
allerede. Dette blir nå mye tettere,
både med hensyn til samarbeid og
effektiv arbeidsfordeling. Det er
dårlig ressursutnytting å gjøre
samme jobb på to steder. Fram til nå
har de to selskapene utviklet to
forskjellige varianter av det som
kalles «Genomisk seleksjon». Det
ligger trolig et betydelig potensiale i å
kombinere disse og utnytte det beste
fra de to systemene.
Framover vil det bli jobbet stadig mer
med utnytting av krysningsdata. Det
er jo krysninger som utgjør hovedvolumet i svineproduksjonen. I
tillegg er produksjonsforholdene,særlig i utenlandske
besetninger, tøffere i kommersielle
besetninger sammenliknet med
kjernebesetningene, og data fra
krysningsdyr vil derfor sikre oss
relevante fenotyper for bruk i
avlsarbeidet. En samordning av
innsatsen på dette feltet vil kunne gi
enda større presisjon i seleksjonsarbeidet og derigjennom økt
avlsmessig framgang.
Erling Sehested
DB-kalkyle for landsvin
foredlingsbesetningene
Norsvin jobber nå med å lage en ny
dekningsbidragskalkyle som
grunnlag for den økonomiske
juli’14
kompensasjonen til landsvin
foredlignsbesetningene
(testråneleverandører). Slaktedata
fra de besetningene som har gitt
tillatelse til dette blir benyttet i dette
arbeidet.
Ny ansatt i Norsvin
Elin Karin Furrevik er fra 1. august
ansatt i et toårs vikariat som
avlskonsulent/eksportkosulent i
Norsvin. Som avlskonsulent skal
hun vikariere for Lars Terje Bogevik
som skal jobbe i Norsvin USA de
neste to årene. Som eksportkonsulent vil hun jobbe med eksport
av avlsmateriale og oppfølging av
utenlandske kunder. Noen av
besetningene på Vestlandet synes
kanskje navnet virker kjent? I så fall
stemmer det! Elin har vikariert som
avlskonsulent for Toralf Brevik i
perioden 2007-2008. Hun har
Master i husdyrfag fra NMBU og
har, blant annet, jobbet med
avlsarbeid på nasjonale hesteraser,
vært lærer på Voss jordbruksskule
og jobbet som produksjonsrådgiver i
Tine.
Filtrering på Ingris statuslogg
Etter ønske fra flere, har det nå blitt
lagt på et filter på Avlswebrapporten: «Ingris statuslogg». Dere
har nå mulighet til å velge kun å se
kull som det er obligatorisk å gjøre
treukers-registrerringer for og som
teller i oppgjøret, dere kan velge å la
avlsnytt
-være å vise kull med statuskode
3,7,9 og/eller 10, dere har mulighet
til å velge å se kull for en kortere
periode enn 6 måneder tilbake i tid
og dere har også mulighet til å se
alle fødte kull tilbake i tid, inkludert
de som er avvent og godkjent og
som ikke lenger har en statuskode.
Dersom dere ønsker å se
statusloggen slik dere er vant til uten
å filtere noe, klikker dere kun på
«velg» i dialogboksen som dukker
opp når man åpner Ingris statuslogg.
Verktøy for oppfølging av
datakvaliteten på treukersregistreringer
Norsvin er nettopp ferdig med å
utvikle et verktøy for å kunne følge
bedre med på datakvaliteten på
treukersregistreringer i avlsbesetningene. Dette programmet vil
bli brukt av avlskonsulentene og
administrasjonen i avlsavdelingen.
Vi ser at det fortsatt er noen
avlssbesetninger hvor det er lagt inn
feil data og hvor det er unormal
variasjon i treukersvektene. De
besetningene hvor vi ser helt klare
uregelmessigheter vil vi ta kontak
med direkte. Men det er viktig å
understreke at kvaliteten på
treukersregistreringene er langt
bedre nå enn sist vi gjennomgikk
dette og de aller, aller fleste gjør en
utmerket jobb med å registrere
treukersvekter og spenetall!
Endring av vektingen i
formeringsbesetningsoppgjøret
I møtet med formeringsbesetningsgruppa i vår ble det gitt innspill til
Norsvin om endring av vektingen av
delelementene i formeringsbesetningsoppgjøret. Publiseringen
av formeringsbesetningsoppgjøret og
Norturas krav til sine formeringsbesetninger (trådte i kraft fra 1. april
2014) er de bakenforliggende
juli’14
årsakene til at det nå har kommet
ønske om å gjøre endringer i
vektingen. Blant annet gjelder dette
delelementet «Avlsverdi aktive
purker» som det er ønskelig å dele
opp i to: «Avlsverdi aktive purker»
(som i dag) og «Avlsverdi aktive
purker, differanse innkjøputrangering». Dette for at godt
seleksjonssarbeid i den enkelte
formeringsbesetning skal kunne
premieres bedre enn det gjøres i
dag. Vi vil jobbe med forslaget til
endring av vektingen og se på
konsekvensene dette får, så
kommer vi tilbake til dette på
avlsbesetningsmøtet i november.
Tove Olsbyengen
Slaktegrisforsøk LY/LZ
I avlsnytt i april skrev vi om det nye
forsøket som Norsvin gjennomfører i
samarbeid med Felleskjøpet
Fôrutvikling. LY- og LZ-kastrater,
300 av hver rase, inngår i forsøket
som har til hensikt å skaffe mer data
på det nye dyrematerialet.
Smågrisen settes inn i forsøksfjøset
i Øyer (Oppland) i uke 27 og 28.
Smågrisen leveres av fem
formeringsbesetninger på Østlandet.
I slaktegrisperioden vil vi registrere
vektutvikling og fôrforbruk, samt at
slaktekvalitet registreres på
individnivå ved slakt. I tillegg til
sammenligning av genetikken vil vi
se på effekt av fôrkurve og fôrtype
på slaktegrisegenskaper som
tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent.
Marte Heieraas Evju