Transcript Klikk her for å laste ned faktaark som PDF

FAKTA OM KYLLINGER
fakta OG KYLLINGOPPDRETT
OM KYLLINGENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN
Brennerivn. 7, 0182 Oslo
(+47) 22 20 16 50
[email protected]
www.dyrevern.no
I norsk kyllingoppdrett er kyllingene avlet til å vokse så fort og ha så mye kjøtt på
kroppen at de blir forkrøplet. Foreldredyrene lever lengre enn kyllinger som skal
slaktes, og må derfor gå konstant sultne. Ellers ville de med sin ekstreme appetitt spist
seg til døde. Norsk dyrevelferdslov forbyr avl av slike dyr. Likevel fortsetter oppdrettet.
Oppdatert 20.11.2014
// NØKKELTALL
Antall slaktekyllinger i Norge, 2013:
Antall besetninger med slaktekylling, 2013:
Flokkstørrelse:
Alder og vekt ved slakting:
ca. 71,9 millioner [1]
667 [1]
Typisk 13.000-20.000 kyllinger [2]
31 dager og 1,9 kg [1]
// FAKTA OM KYLLINGENES EVNER
Kyllinger har godt syn og kan se mange farger
allerede rett etter klekking.[4]
Kyllinger lærer av å prøve og feile. Kyllinger som
vokser opp hos moren, lærer også av henne.[4]
Kyllinger kommuniserer, blant annet gjennom
lydspråk. Det er identifisert et titalls lyder med
forskjellig innhold hos kyllinger, og mer enn det
dobbelte hos voksne høner.[4]
Det antas at kyllinger kan forestille seg hvordan
fremtiden vil bli, og undersøkelser viser at de gjør
valg ut fra dette. Kyllinger har god hukommelse.
[5]
Kyllingenes fargesyn er mye bedre enn vårt.
| I. L. Hauge 2011
//INNHOLD
KYLLINGENS LIV I NATUREN
UTFORDRINGER FOR KYLLINGEN SOM HUSDYR
KRITIKK AV KYLLINGOPPDRETT
DRIFTSFORMER MED BEDRE VELFERD
DYREVERNALLIANSENS ARBEID
DU KAN HJELPE KYLLINGENE
KILDER
fakta
KYLLING
// NATURLIG LIV
KYLLINGENES LIV I NATUREN
En kylling som vokser opp i et miljø som er naturlig for den, følger moren i åtte til ti uker etter klekkingen.
Senere slutter den seg til resten av hønseflokken.
Inne i egget:
Lik andre fugler legger høna eggene i et reir på et skjermet sted
og ruger fram ungene sine. Høna fôrer reiret med halm og strå.
Hun verper 7-20 egg før hun legger seg til å ruge. Kyllingene
klekkes etter en rugetid på cirka 21 døgn. Hønas kroppsvarme
og trofaste tilhold i reiret gir eggene en lun varme gjennom
hele rugetiden. Kyllingen starter kontakten med omverdenen
noen dager før klekkingen. Svakt lys trenger inn gjennom skallet
sammen med ulike lyder. Først og fremst er det lyden av morens
klukking som tar oppmerksomheten. Når kyllingen piper, svarer
høna. Hønas mange forskjellige lyder og kyllingens svar fra egget
gjør at de kjenner hverandre når kyllingen kommer til verden.[5,6]
Kyllingens liv og kommunikasjon med
moren starter allerede inni egget.
| I. L. Hauge 2011
Klekking:
Den nyklekte kyllingen følger straks tett etter moren, og i løpet av det første døgnet blir den sterkt knyttet
til henne. Hønas jevne kakling gir viktig informasjon til kyllingen, om hvor den finner mat, hvor reviret går og
om det sosiale forholdet til andre i flokken. [5,6]
Omsorg fra mor:
Kyllingen gjenkjenner varmen fra tiden i egget når den søker trygghet,
hvile og varme under hønas vinger. Kyllingene blir ikke matet av moren,
men høna hjelper til med å finne maten, og lokker ungene til stedet.
Denne lokkingen, som er korte, høye rop, er ikke til å ta feil av, og
kyllingene reagerer momentant. Som regel har hun sparket opp jorda,
slik at det er enkelt for kyllingene å ta maten til seg.[5,6]
Kyllingen søker trygghet, hvile og
varme under vingen til hønemor.
| iStockphoto
Oppvekst:
De første ukene etter klekkingen holder kyllingene i kullet sammen i
en klart definert gruppe og er tett knyttet til moren. De oppholder seg
som regel i utkanten av reviret. Etter hvert blir de løsere i flokken, og når
kyllingene er seks til åtte uker gamle, blir høna mer avvisende. Til sist
forlater hun dem og vender tilbake til hønseflokken. Etter en tid blir også
kyllingene en del av flokken og tilpasser seg de andre individene.[5,6]
// HUSDYRPRODUKSJON
UTFORDRINGER FOR KYLLINGEN SOM HUSDYR
Avl:
Kyllinger er avlet for ekstremt rask vekst, overdimensjonert brystparti og stor kjøttfylde. Gjennom avl de siste
40 årene har muskefylde og veksthastighet økt med 60%, mens hjerte- og lungekapasitet nesten ikke har
økt. Kroppen kan derfor lett overbelastes ved stresspåkjenninger. Dette er årsak til metabolske lidelser som
ascites, der kyllingen får pusteproblemer og dør av hjertesvikt.[7,8,22]
Skjelettet utvikles for langsomt i forhold til den raske veksten. Det er dermed ikke tilstrekkelig robust til å
bære vekten av musklene. En stor andel av kyllingene sliter med beinlidelser, som leddproblemer og
halthet.[4,7,8]
Kommersielle avlskyllinger produseres av noen få internasjonale selskaper, og importeres til Norge på
bestilling fra bøndene. Dyrevelferdslovens § 25 stiller krav om at det ikke skal avles for dyr med genetisk
disposisjon for helselidelser eller dårlig ”funksjon”(dvs evne til bevegelse og normal adferd). På grunn
av næringsinteresser fortsetter likevel myndighetene å tillate bruken av de ekstremt hurtigvoksende
kyllingrasene.[9]
fakta
KYLLING
Levekår:
I moderne kyllingproduksjon møter aldri høna ungene sine. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og
når kyllingene er én dag gamle transporteres de til oppdretteren hvor de fôres fram til slakt.
Hos oppdretteren lever mange tusen kyllinger sammen i en stor hall. Det er lovlig å fylle hallen med opptil
cirka 20 kyllinger per kvadratmeter (tilsvarende 36 kg/m2).[10]
Etter å ha blitt klekket ut i rugemaskiner, fraktes kyllingene på samlebånd for sortering og pakking. | I. L. Hauge 2011
På grunn av den unormalt raske veksten har kyllingene ekstrem appetitt.[11] De spiser nærmest konstant,
så sant det er litt lys i rommet. Maten er lett tilgjengelig i fôrautomater langs gulvet.[10] Etter hvert som
kyllingene vokser, får de stadig mindre plass å bevege seg på. Oppdretteren går en runde i hallen hver
dag og dreper kyllinger som ser syke ut.
Avlsdyrene (foreldredyrene) må leve lengre enn kyllinger som skal slaktes. De fôres begrenset, fordi de
med sin ekstreme appetitt kan ete seg til døde. Avlsdyrene lider derfor av konstant sult hele livet. Selv når
fôret tilsettes fiber, kan det trolig ikke dekke dyrenes metabolske sult.[4,12] Hanene får amputert sporene
på beina for å ikke skade hønene ved naturlig paring.[12]
Adferdsproblemer:
Det er unaturlig for en kylling å vandre omkring alene, uten
hønemor. Hallen mangler skjulesteder, vaglepinner eller mulighet
for naturlige aktiviteter. Maten serveres uten at de trenger å lete
etter den. Kyllinger har behov for dagslys (UV-lys og sterk lysstyrke)
for å orientere seg skikkelig. Dagslys ville stimulert kyllingene til
mer aktivitet. De fleste kyllinghus har imidlertid ikke vinduer.[23]
Den kunstige tilværelsen fører til at kyllingene ligger mesteparten
av tiden. Mangel på mosjon bidrar til økt omfang av beinlidelser.
Kyllingene holder seg mest i ro. De blir synlig mindre aktive frem
mot slakting.[13]
Helseproblemer:
Avføring fra tusenvis av kyllinger kan gjøre strøet bløtt og etsende.
Det er årsaken til at endel kyllinger får sviskader og sår på føttene
og brystet.[11,14] Smittepresset er høyt. For å unngå at kyllingene
blir syke, er fôret derfor tilsatt medisinen koksidiostatika, som er en
form for antibiotika.[4,15] Det er vanlig at kyllingene får magesår
("kråsbetennelse"). Det fiberfattige fôret er en hovedårsak.[16]
Slakt:
Når kyllingene er i overkant av fire uker gamle og veier cirka
1.9 kg, sendes de med dyretransport til slakteriet. Hvert år dør
titusener av kyllinger under disse transportene.[17]
Les faktaarket vårt om transport og slakting.[18]
Den ekstremt hurtige veksten fører til beinlidelser og bevegelsesproblemer.
| WSPA/ H.O'Donnell
fakta
KYLLING
KRITIKK AV KYLLINGOPPDRETT:
Kyllingoppdrett har fått kritikk fra flere hold:
Rådet for dyreetikk:
”Rådet vil på generelt grunnlag avvise driftsformer som er gjort avhengig av at dyra ikke gis tilgang på
dagslys for å fungere. Dersom systemet ikke tåler tilsig av dagslys, er dette et tegn på at miljøet er utilstrekkelig og må forbedres.”[19] ”Slaktekyllingens abnorme appetitt og tilvekst gir helsemessige og velferdsmessige problemer. Den voldsomme appetitten hos moderne fjørfe av kjøttraser gir spesielt store velferdsproblemer hos avlsdyrene som må fôres meget restriktivt for å unngå funksjonsproblemer. Dyrene lever
med konstant sultfølelse.”[12]
EUs vitenskapelige dyrevelferdspanel:
”The major welfare concerns for broilers are leg problems, contact dermatitis, especially footpad dermatitis, ascites and sudden death syndrome. These concerns have been exacerbated by genetic selection for
fast growth and more efficient food conversion.”[11]
Mattilsynet:
"Transportdødelighet for fjørfe er en stor velferdsutfordring, og andelen individer som dør under transport er til dels betydelig høyere enn for andre landdyr. Slaktekyllingens raske tilvekst gir helsemessige og
velferdsmessige problemer. Den voldsomme appetitten hos moderne fjørfe av kjøttraser gir også store
velferdsproblemer hos avlsdyrene som må fôres meget restriktivt for å unngå funksjonsproblemer. Dyrene
lever med konstant sultfølelse." [20]
Vitenskapskomiteen for mattrygghet: ”
Det konkluderes med at dyretetthet må være under 25 kg/m2 for at de større velferdsproblemene skal
kunne unngås, og at dyrevelferden forverres ytterligere ved en tetthetsøkning opp mot 42 kg/m2.”[13]
Mange faginstanser er kritiske til den høye dyretettheten og det ensformige miljøet i kyllinghallen. | A. Krag
DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD
Det finnes kyllingraser som er mindre intensivt avlet, og derfor ikke har de samme helseproblemene som
”vanlig” industrikylling. For eksempel er Livèche kylling og Norgården økologisk kylling av den
mindre hurtigvoksende rasen Rowan, istedet for den sterkt kritiserte rasen Ross 308.
I flere andre land finnes det bønder som gir kyllingene muligheter til å være ute, og leve et mindre
stressende og sunnere liv.[21]
// DYREVERNALLIANSENS ARBEID
Dyrevernalliansen arbeider politisk og med næringslivet for å bedre dyrevelferden til kyllingene.
Kjernen i Dyrevernalliansens arbeid er vårt faglige fokus på dyrevern. Samtidig informerer vi
publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe kyllingene muligheten til å bidra i arbeidet.
fakta
KYLLING
DYREVERNALLIANSEN JOBBER FOR Å
Stanse bruken av kyllingraser med alvorlige helseproblemer.
Forbedre oppdrettsforholdene for kyllingene.
Opplyse publikum og myndigheter om hvordan kyllingproduksjon foregår.
Fremme vegetariske og økologiske alternativer til industrielt oppdrettet kylling.
// DU KAN HJELPE KYLLINGENE
HVA DU KAN GJØRE
Bli medlem i Dyrevernalliansen i dag! Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. www.dyrevern.no/bli_medlem
Følg Dyrevernalliansen på Facebook. www.facebook.com/dyrevern
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få oppdateringer om kampanjer og resultater.
www.dyrevern.no/aktiv
// KILDER
[1] Animalia, Kjøttets tilstand 2014, Rapport, URL: animalia.no, november 2014.
Fjørfelaget, Epost til Dyrevernalliansen, 2. april 2014.
[2] Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av
slaktekylling, Notat 18, 2009.
[4] Bagley, M. F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, 2002.
[5] Perry, G. C., (ed.), Welfare of the laying hen, CABI Publishing, 2004.
[6] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[7] Hansen, M. (Animalia), ”Del 4: Helseutfordringer relatert til miljø, avl, fôr eller andre
produksjonsfaktorer”, Fjørfe 6, 41-42, 2013.
[8] Dawkins, M. and Layton, R., ”Breeding for better welfare: genetic goals for broiler chickens and their
parents”, Animal Welfare 21, 147-155, 2012.
[9] Lov om dyrevelferd, 20. juni, 2009.
[10] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001.
[11] EFSA Panel on Animal Health and Welfare, ”Scientific Opinion on the influence of genetic parameters
on the welfare and the resistance to stress of commercial broilers”, EFSA Journal, published 28 July 2010.
[12] Rådet for dyreetikk, Dagens husdyravl i et etisk perspektiv, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no 2009.
[13] Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun, Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd, august 2008.
[14] Animalia, ”Tråputeskader hos slaktekyllinger”, URL: animalia.no, publisert 30. januar 2012.
[15] Animalia, Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2007-2009, Sluttrapport,
2010.
[16] Gjevre, A. og Kaldhusdal, M., ”Magesår hos slaktefjørfe – resultater fra en norsk feltundersøkelse i
2006-2009”, Husdyrforsøksmøtet 2011, 444-447, 2011.
[17] Hoel, K., ”Hvordan begrense transportdødeligheten”, Go’mørning 1, 2011.
[18] Dyrevernalliansen, Fakta om dyretransport og slakting, URL: dyrevern.no, Faktaark, januar 2014.
[19] Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no, 1996.
[20] Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2010, april 2011.
[21] RSPCA, RSPCA welfare standards for chickens, Report, URL: rspca.org.uk/freedomfood, published
November 2013.
[22] Kalmar, I. D. et al., ”Review - Broiler ascites syndrome: Collateral damage from efficient feed to meat
conversion”, The Veterinary Journal 197, 169–174, 2013.
[23] Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling – miljøberikelse, Fagnotat januar 2014.