Transcript Hva har velstandsveksten gjort med oss nordmenn? Her er familien

6
| Økonomimagasinet |
torsdag 5. desember 2013
May Elin Imset (25) med datter Julie (7). May Elins foreldre Ragnar (55) og Marit Hjelløkken (51) har begynt å bruke mer penger på reising, og farfar Kikken (82) har startet å trene på
treningssenter. Foto: Signe Dons
Hva har velstandsveksten gjort med oss nordmenn?
Her er familien Imsets historie.
Reisen til
rikdommen
| Økonomimagasinet |
torsdag 5. desember 2013
tekst Frank Lynum
– Vi kjøpte ny TV, sier May-Elin Imset (25).
De hadde flatskjerm fra før, men ville
ha en nyere, flatere og smartere TV. Ny
smart-TV ble kjøpt inn, og den «gamle»
flatskjermen hun og samboeren Kjell
Arne Jølstadengen (27) plutselig hadde til
overs, ble båret noen hundre meter bortover gårdsveien, og lempet inn i huset
der foreldrene til May-Elin bor.
– Det er litt rart at foreldrene våre arver
fra oss. Men sånn er det blitt, sier MayElin.
Ja, det er blitt sånn, de unge kjøper og
forbruker, foreldre arver sine barn eller
besteforeldre sine barnebarn, og det som
blir til overs ender opp som «til salgs» eller på søppelfyllingen. Men sånn har det
ikke alltid vært. Ikke alltid, og ikke så lenge heller.
Aftenposten har snakket med fire generasjoner på Imset Gård på Løten om
hva rikdommen har gjort med dem. Hvor
kom vi fra, og hvor har vi endt opp?
Etter at vi fant oljen, har vi vært gjennom en eventyrlig reise i rikdom.
En nasjon av forbrukere
I 1956 var May-Elins farfar 25 år. Like gammel som det May-Elin er i dag. Farfar Kikken Imset (nå 82) og hans familie hadde
et forbruk på under en fjerdedel av det
barnebarnet May-Elin og hennes familie
har i dag, i alle fall dersom de er sånn noenlunde like resten av den norske befolkningen.
Sånn har norske husholdningers forbruk endret seg fra 1956 og til i dag:
●●Den gang brukte vi rundt 40 prosent
av inntekten på mat, i dag bruker vi bare
rundt 11 prosent.
●●Vi bruker stadig mer av pengene på bolig, som er økt fra rundt 13 prosent til over
31 prosent.
●●Og vi bruker mer på reiser og transport,
som har økt fra 6 prosent til rundt 16.
Samlet har forbruket til husholdningene økt fra rundt 120.000 kroner i 1956 til
rundt 460.000 kroner i 2012, regnet med
dagens kroneverdi og basert på Statistisk
sentralbyrås tall og med anslag for de siste årenes økning.
Tar vi hensyn til at husholdningene i
samme periode har krympet – mange
av dem består av færre personer – så
har forbruket mer enn firedoblet seg.
– Dagens forbruk er skremmende. Det
bør jo være andre ting å tenke på enn forbruk, og «jeg vil ha, jeg vil ha». Kanskje
krigen faktisk bidro til noe positivt sånn
sett. Vi som vokste opp under krigen er
ikke så kravstore, sier Kikken. De siste
ukene har mediene vært fylt opp med saker om den norske velstanden, vårt overdådige forbruk og våre nyvunne holdninger. Debatten om rådyre merkeklær
til barn i barnehagealder raser. «Alle ville
m
Dagens forbruk er
skremmende. Det bør
jo være andre ting å tenke på
enn forbruk, og «jeg vil ha,
jeg vil ha»
Kikken Imset (82)
kjøpt så dyre klær hvis de hadde hatt råd
til det. Vi vil jo det beste for våre barn,» er
budskapet fra en politikerkvinne. Vi har
nettopp hatt den første vinauksjonen på
norsk jord. Der kostet de dyreste flaskene
titusenvis av kroner. Og vi har fått nyheten om at Nav betaler for personlig trener
for en liten håndfull barnehageansatte,
slik at de skal unngå belastningsskader
og holde seg på jobben. En slik PT-time på
et treningssenter koster fort 700–800 kroner. Forrige lørdag var forresten verdens
kjøpefrie dag, uten at du fikk det med
deg, sannsynligvis.
Har «alt», mangler mer
– Det var ikke noe vi følte at vi manglet eller savnet. Selv om vi ikke hadde så mye.
Jeg tror at det er mye mer vanlig for unge
i dag å føle at de mangler eller savner noe,
selv om de har mye mer. Selv om de har
«alt», sier Kikken.
Han jobbet som skipsmegler, han jobbet mye og var glad da han kunne bli pensjonist. Nå bor han alene i kårboligen,
kona Mei-Mei har alzheimers og er på
aldershjem. 82-åringen har fått med seg
debatten om merkeklær til barn, og synes
det hele er galskap. Ungene vokser jo fra
klærne med en gang.
– Det er en farlig utvikling, etter min
mening. Hvis vi skulle få et tilbakeslag
her hjemme, som følge av lavere oljepris
for eksempel, så vil det skape problemer
for oss. Vi lever ganske så solid på oljen.
Det blir vanskelig for de unge, eller alle
egentlig. Bortsett fra oss eldste, da.
Aftenposten vil i en serie på nett og papir skrive om hvordan pengene har endret oss de siste tiårene. Hvordan har livene våre blitt?
Hvordan har måten vi tenker på og valgene vi tar endret seg?
Norge før oljen
XX
Folketall i 1955: 3.445.673
XX
Gjennomsnittspris på en bolig
på 100 m2 i 1970: 111.285 kr
XX
Gjennomsnittlig årslønn
i 1970: 30.760 kr
Bildet er hentet fra «innvielsen
av forretningssenteret på Veitvet»
i 1958. Foto: Per Svensson
Forbruk i forandring fra 1958 til 2013
Hvor mange prosent av inntekten bruker du på mat, bolig og reise?
Forbruket til foreldrene og besteforeldrene dine så helt annerledes ut.
Hvorfor ble det sånn?
Kjøpefest kom inn i det norske vokabularet fra midten av 80-tallet. Mediene har
virkelig tatt til seg ordet, og har brukt det
hvert år siden 1989, og i fjor toppet det
seg med «kjøpefest» i nesten 800 artikler i
aviser og nettaviser.
Hva er det så som har gjort at vi kan
leve i en fest og kjøpe som vi aldri har
gjort før? Det er mange ting. Oljen er
selvfølgelig viktig. Den har vi kunnet
selge dyrt, spesielt de siste 10–12 årene.
På samme tid har vi kunnet kjøpe billig
fra utlandet forbruksvarer som teknologi og klær. Vi har en svært høy andel av
befolkningen i jobb, og barna er i barnehagen. Det var de ikke for 40 år siden. I
tillegg har vi opplevd en økende arbeidsinnvandring. På grunn av finanskrise og
eurokrise har vi hatt lav rente og lav prisvekst, og fordi vi er så produktive har vi
kunnet innvilge oss en høy inntektsvekst.
15. juni 1971 Olje ble en
inntektskilde for Norge med
produksjonsstart på Ekofiskfeltet
40 %
35 %
Oljefondet i 1997
48 milliarder
norske kroner
25 %
20 %
■ Reise
15 %
10 %
5%
Oljefondet i 2013
4 952 milliarder
norske kroner
■ Bolig
De fleste av oss
bruker den største
andelen av inntekten på å bo i 2013.
30 %
1958
1971
1980
1990
2000
■ Mat
Andelen av inntekten vi bruker på
2009 mat synker kraftig
med rikdommen.
Norge i dag
Kjekt å ha, ikke må ha
Da foreldrene til May-Elin, Marit Hjelløkken og Ragnar Imset giftet seg for 25 år
siden, tilbrakte de bryllupsnatten på Østerdalen turistsenter, og bryllupsreisen
varte én natt. Mer var det ikke tid til, det
var august, og midt i skuronna.
Renten var høy og gjorde et stort innhugg i de nyetablertes budsjett. Begge
har hatt jobber ved siden av hele tiden,
for det gikk ikke an å leve av gården. Nå
jobber Marit med økonomi i kommunen,
og Ragnar jobber i Røde Kors. Da MayElin ble født, hadde Marit fem måneders
mammapermisjon, og det var ikke snakk
om fleksibel arbeidstid, eller deltidsjobb.
Ragnar husker første gangen han så
barne-TV, og han husker den gamle TV-en
til farfar. Den hadde familien frem til den
begynte å lukte vondt da de slo den på.
– Vi måtte dunke til den på siden for at
bildet skulle stabilisere seg, sier Ragnar. u
7
XX
Folketall i 2013: 5.051.275
XX
Gjennomsnittspris på en bolig
på 100 m2 i 2012: 2,984,549 kr
XX
Gjennomsnittlig årslønn
i 2012 : 475.200 kr
Bildet er tatt forrige helg i jule­
handelen på Oslo City.
Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN
Vi vil gjerne
ha din hjelp
XX
XX
Hva betyr rikdom for deg?
XX Hva er luksus for deg?
XX
Send inn ditt bilde, gjerne med en liten historie, på
ap.no/rikdom eller på Instagram #APrikdom
Tips oss om hva vi bør skrive om!
Gi dine innspill og still spørsmål til journalist Frank Lynum på
Aftenpostens facebookside i dag klokken 11.30.
| Økonomimagasinet |
torsdag 5. desember 2013
8
Da jeg var 25 år . . .
Norge i 1956
Norge i 1983
u 3,4
millioner innbyggere.
levealder for menn var 71,2 år, for kvinner 75,7 år.
u Rundt 5 prosent av mennene har høyere utdanning,
rundt 2 prosent av kvinnene.
u Vi brukte 40 prosent av inntekten på mat.
u Vi brukte 14 prosent av inntekten på bolig.
u 4,1
u Gjennomsnittlig
u Gjennomsnittlig
Kikken (82)
Ragnar (55) og kona Marit
var 25 år i 1956
var 25 i 1983
Hva var luksus da du var 25 år?
Det var idretten, håndball og bandy.
Vi var ikke så mye ute som det ungdommer er i dag. Det gikk greit, for
hverken min kone Mei-Mei eller jeg
var noe særlig glad i øl.
Hvordan var din personlige
økonomi?
Den var grei nok, men det var ikke
noe spesielt. Det var ikke sånn at vi
unnet oss så mye ekstra. Men vi følte
heller ikke at vi manglet noe.
Hvor dro du på ferie?
Det var stort sett på fjellet på hytta
i Hemsedal. Min kone er født i Kina,
t
og vi har vært og besøkt slekt et par
ganger i Tanzania. Der feiret vi både
sølv- og gullbryllup, i 1980 og i 2005.
Hva brukte du penger på?
Vi kastet aldri mat. Og fortsatt
bekymrer det meg ikke å spise en
vare som er gått ut på dato. Vi som
vokste opp under krigen lærte oss
å være nøysomme. Det er vanvittig
annerledes i dag. Dagens forbruk er
skremmende.
Hva drømte du om?
Idretten. Jeg hadde et godt samliv
med Mei-Mei, og fikk tre barn før jeg
var 30. Jeg higet ikke etter noe mer.
Nå arver de altså TV fra barna. Og bilene
de eier, er langt mindre verdt enn barnas.
Uansett: De er enige om at mye av det
de har, og det de ønsker seg er «nice to
have», og ikke «need to have», som Ragnar sier.
– Og jeg tror egentlig ikke jeg hadde
blitt lykkeligere av å kjøpe mer.
Thomas Hylland Eriksen har sagt at vi
nå realiserer oss selv gjennom fritid og
forbruk, ikke gjennom arbeid. Kanskje
er det blitt sånn bare fordi vi har råd til
det? Ta for eksempel Marit og Ragnar. Da
barna var små, var det ikke snakk om lange, dyre ferier. Selv om begge, og spesielt
Marit hadde veldig lyst til å komme seg
utenlands.
– Vår første utenlandstur sammen var
en biltur til England i 1998.
Da var Ragnar 40 og Marit 36. I mange
år reiste Marit gjennom å lese bøker. Nå
millioner innbyggere.
levealder for menn var 72,7 år, for kvinner 79,4 år.
u Rundt 14 prosent av mennene har høyere utdanning, rundt 11 prosent av kvinnene.
u Vi brukte 19 prosent av inntekten på mat.
u Vi brukte 20 prosent av inntekten på bolig.
u 20 prosent av husstandene hadde oppvaskmaskin.
u 81 prosent av husstandene hadde TV.
Hva var luksus da du var 25 år?
Jeg fikk kjøpt meg et eget speilreflekskamera,
ikke av den digitale sorten altså, i 1974. Det
var en Olympus OM-1 og kostet vel 2000
kroner, pluss rundt 1800 for teleobjektivet,
det var luksus.
Hvordan var din personlige økonomi?
Det gikk rundt og vi følte oss ikke fattige,
selv om renten var høy. Vi var ikke så opptatt
av ting og materielle goder. Og vi sparer først
og kjøper for penger vi har, ikke penger vi
låner. Vi har aldri hatt ny bil, for eksempel.
Hvor dro du på ferie?
Da det ble pop å reise til Syden, og barna begynte å mase om det, så ble det ingen reising.
gjør de mer som de har lyst til, og det er
langhelger og storbyferier flere ganger i
året.
– Vi reiser mye, og da gjør vi det vi har
mest lyst til, sier Marit.
Fritid til folket
Nå har de vært i store deler av Europa, og
i Tanzania i tillegg. Mens Ragnar spiller
golf, opplever Marit museer og kultur.
Ofte er det Marit som er turarrangør.
Hun bestiller, og så sier hun til Ragnar at
«i helgen reiser vi til København».
For de fleste er én eller to utenlandsferier nok, men hele 28 prosent kommer til
å feriere i utlandet tre eller flere ganger i
løpet av 2014, viser en fersk undersøkelse
som Norstat har laget for Finn reise. Når
nordmenn bestiller hotell, er beliggenhet viktigst for 41 prosent av dem som
har svart. 26 prosent mener pris er mest
avgjørende, skrev NTB i går.
– Jeg skulle gjerne hatt råd til å reise
enda mer, sier Marit.
– Vi fikk aldri besøkt vår yngste datter
da hun tok forberedende på Bali, sier Ragnar.
Det er altså én ting som begrenser mange av oss mer enn pengene om dagen, og
det er tiden.
– Jeg tok meg i det tidligere i år da jeg sa
til mine barnebarn, «jeg har ikke tid, jeg
skal på trening», sier Marit.
– Det er noe som mine besteforeldre aldri sa til meg. Det sier mye om oss.
Og apropos trening: Kikken på 82 har
nettopp startet på treningssenter. Om
han kunne tenkt seg tanken på å trene på
senter for 50 år siden?
– Er du gal? Men vi trente allikevel.
Men tilbake til ikke å ha tid. Det er nettopp der det kniper for dagens unge på
Vi brukte heller pengene til å male låven,
for eksempel.
Hva brukte du penger på?
De første møblene vi kjøpte var brukte:
To teakstoler og et bord til 1500 kroner. De
hadde vi vel i over fem år. Vi sukker ofte
over forbrukersamfunnet, og vi tenker helt
annerledes enn våre barn, når det gjelder å
bruke penger på bil, for eksempel. Men også
på TV, mobiltelefoner osv.
Hva drømte du om?
Det å klare å utvikle gården til en arbeidsplass det gikk an å leve av. Det klarte jeg
aldri, jeg har hatt full jobb ved siden
av hele tiden.
gården også. Luksus er å ha tid sammen
med familien eller voksentid alene uten
barna. May-Elin og Kjell Arne spurte yngre søsken om hjelp til vasking, mot betaling, men skjønte fort at det ikke var noe
spesielt attraktivt jobbtilbud.
– Jeg skulle ønske at noen laget middag
til familien noen dager, sier May-Elin.
Knut Nærum har skrevet at «jeg håper
det ikke er sånn vi er blitt, at vi nordmenn
bruker den nasjonale kjøpekraften til å
føle oss mer verdt enn andre.» I alle fall vil
vi ha gaver som er mer verdt enn før.
– Jeg ville aldri ha funnet på å ønske
meg ting til 5000-10.000 kroner. Det tror
jeg mange flere barn i dag gjør, i alle fall
ser det sånn ut på TV-reklamene som skal
tipse oss om julegaver.
Og presset fra de rundt øker, fordi andre barn får ting som mobiltelefon, PC og
Ipad stadig tidligere.
| Økonomimagasinet |
torsdag 5. desember 2013
Norge i dag
u 5 millioner
innbyggere.
levealder for menn er 79,4 år, for kvinner 83,4 år.
u Rundt 27 prosent av mennene har høyere utdanning, rundt 33 prosent
av kvinnene.
u Vi bruker 11 prosent av inntekten på mat.
u Vi bruker 31 prosent av inntekten på bolig.
u Over 80 prosent av husstandene har oppvaskmaskin.
u Over 95 prosent av husstandene har TV (2012/2011-tall).
u Gjennomsnittlig
iPhone 5s
fortjener 4G-fart
fra Telenor
May-Elin
er 25 år i 2013
Hva er luksus for deg?
Luksus hadde vært at bare jeg og
samboeren dro på tur, og hadde
litt alenetid. Tid er luksus. Vi
kunne jo ha fått til det, men vi
har ikke prioritert det.
Hvordan er din personlige
økonomi?
Hadde vi bodd i en vanlig enebolig, ville vi helt klart hatt mye
bedre råd. Det koster en del
ekstra å bo her. Vi passer på å
kose oss, men da skal regningene
være betalt først.
Hvor drar du på ferie?
Vi har nedprioritert reising, vi
har pusset opp eiendommene,
men har fortsatt mye igjen.
Vi har ti bygg.
I sommer brukte vi tre uker til å
pusse opp på setra. Ferien var en
liten svipptur til Sørlandet.
Hva bruker du penger på?
Vi kjøpte to ganske nye biler, som
koster mer enn det våre foreldre
bruker på bil. Vi byttet ut TV-en,
vi hadde en flatskjerm, men ville
ha en smart-TV. Vi er avhengige
av duppeditter. Vi kjøper ikke etter behov, men fordi vi vil ha det.
Hva drømmer du om?
Å gjøre gården selvbergende.
Vi må tenke i nye baner, tenke
innovativt rundt det å drive gård.
– Furby, svarer Julie.
– Bilene mine! sier Aleksander
Det er det de er mest glade i.
Og øverst på julegaveønskelisten?
– En rød gravemaskinleke,
sier Aleksander.
– Barbie-huset, sier Julie.
– Men du har jo allerede ett!
sier May-Elin.
– Ja, men det mangler jo mange ting, det vet du jo!
[email protected]
Serien fortsetter
i A-magasinet i morgen.
Les også kronikk av Nina
Witoszek side 4-5 debatt.
A-magasinet
06. desember 2013
S
Samfunn
Opium
for folket
Prangende forbruk er
ikke det som gjør oss
sløve, ifølge ekspertene.
V
Viten
Hvor mye
penger er nok?
Vi blir gladere av mer
penger, men materialistene er minst fornøyde.
R
Relasjon
Mangfoldig
familie
Ikke alltid lett å finne sin
plass mellom halvbror,
stemor og bonusbarn.
Spesial Velstands-Norge
Vi superrike
Styrtrike Erik Sture Larre (99) gremmes over
at ingen lenger gidder å stjele eplene hans.
Hva har egentlig pengene gjort med oss?
APAM_20131206_E1_1_1_001_131202_0933010696.indd 1
02.12.2013 09:33:06
Kjøp på telenor.no eller hos
nærmeste Telenor-forhandler.
9