Transcript utnytt gårdens ressurser - Hedmark Landbruksrådgiving

nytt fra
Landbruksrådgivinga
nummer 4
desember 2014, årgang 1
Tema:
utnytt gårdens ressurser
Leder
Utnytt gårdens ressurser
Et år er snart gått. Et år som har gitt
oss større korn- og potetavlinger enn
de siste årene, mens grovfôret har
en kvalitet som mange blir overrasket over. Energiinnholdet viser seg
å være lavt, og det får konsekvenser
når fôret skal mette munner i fjøset.
En artikkel i dette bladet tar for seg
hva som har skjedd, og hvilke konsekvenser dette får for bruken av fôret.
Å være gårdbruker kan være utfordrende, men allikevel tilfredsstillende. I tider med knappe marginer, er
det avgjørende å kunne hente ut det
lille ekstra fra gården. Det handler
om å utnytte de ressurser som er tilgjengelig på gården, og dette må gjøres på en bærekraftig og god måte.
Det kan dreie seg om å starte en ny
produksjon eller tilpasse den eksisterende drifta til endringene i tiden.
For en gård med ensidig korndyrking
kan det være å utvide vekstskiftet til
å inneholde oljevekster og proteinvekster. For andre produksjoner kan
det handle om å følge opp lagring
på en god måte gjennom vinteren.
Å utnytte verdiene som er i husdyrgjødsel, er alltid viktig. Det kan være
lønnsomt å transportere gjødsla på
skifter lenger unna gården enn du
tidligere har gjort.
Julefreden senker seg snart over
norske gårdstun. Selv om mange av
gårdens gjøremål må gå sin vante
gang gjennom romjula, er det allikevel
tid til litt refleksjon over året som har
gått og det året som skal komme. Hvilke utfordringer hadde jeg i året som
gikk? Hva gjorde jeg for å løse dette?
Kunne det vært gjort på en annen og
bedre måte? Gjorde jeg meg erfaringer
som kan være nyttige å ha i bakhodet
når en ny sesong tar til? Det handler
om å strukturere seg, og la seg inspirere til å gjøre det enda bedre til neste år.
Prosjektperioden for «Felles medlemsblad» er nå over. Et evalueringsmøte i januar 2015 vil bestemme om samarbeidsprosjektet mellom
de sju enhetene av NLR på Østlandet
skal fortsette. Hovedhensikten med
samarbeidet har vært å presentere
aktuelt fagstoff til våre medlemmer.
Hvorvidt vi har lykkes med dette,
må dere lesere avgjøre. Dersom dere
har tilbakemeldinger, er dere velkommen til å sende disse til redaksjonen ved: [email protected].
Vi tar imot både ros og ris.
Redaksjonen ønsker alle sine lesere
ei riktig god, fredfylt jul og et godt
nytt år.
Redaksjonen
Hanne Homb (NLR Oppland)
Unni Røed (NLR SørØst)
Morten Berntsen (Hedmark LR)
Utnytt gårdens ressurser!
Analyser av jord og husdyrgjødsel gir det beste
grunnlaget for optimal gjødsling og kalking på
bakgrunn av i gårdens egne ressurser.
tlf. 915 82 561
2
www.eurofins.no
nytt fra LandbruksrådgivingA
Innhold
Korndyrking
Lønnsom veksling
Forgrødeverdien til havre,
erter og oljevekster i et
ensidig hveteomløp er nå
dokumentert i forsøk.
Side 10
nummer 4
desember 2014, årgang 1
Bærdyrking
Side 4
Kjøling på potetlageret
Side 6
Rådgiving
Side 8
Forbruket av bær har økt, og den norske
produksjonen holder ikke tritt.
Det varme høstværet skaper utfordringer for
potetlagringa. Kjøling kan være aktuelt.
BAMSE-rådgiving er brukerstyrte rådgivingsgrupper som setter konkrete mål for rådgivinga.
Stoff fra lokal rådgivingsenhet
Side 13
Protein i hvete
Side 17
Alternativ gjødsel
Side 21
Innmarksbeiting
Husdyrgjødsel
Smart innmarksbeiting ved å ta i bruk restareal, kan redusere snyltepresset.
Side 26
Transportavstander
Økologisk handelsgjødsel
Side 27
Grovfôr
Lavere energiinnhold
Analyser av årets grovfôr viser lavere fôrenhetskonsentrasjon enn man forventet.
Vi ser på årsaken.
Side 22
Transport av husdyrgjødsel
koster. Ved bruk av lastebil
kan det være økonomisk
forsvarlig å øke avstanden.
Her finner du nyheter og stoff fra din lokale
rådgivingsenhet.
Å tilfredsstille stadig strengere krav til
kvaliteten på hveten, krever oppfølging.
Borest kan være et aktuelt gjødslingsmiddel
for kornprodusenter.
Innkjøpt økologisk handelsgjødsel kan være
lønnsomt. Vi gir deg oversikten over aktuelle.
Side 24
Nytt fra Landbruksrådgivnga er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet
Norsk Landbruksrådgiving Oppland
Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Solør-Odal Landbruksrådgiving
Romerike Landbruksrådgiving
Forsidefoto: Morten Berntsen
Norsk Landbruksrådgiving Viken
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells
Hedmark Landbruksrådgiving
4/2014-6500. Trykk: Printex Trykkeri – 62 52 14 92
Frukt- og bærsatsing
Marked søker dyktige dyrkere
Forbruket av frukt og bær stiger i disse årene, men den norske produksjon følger ikke
opp. Det er muligheter for nye dyrkere innen frukt- og bærproduksjon, som ønsker å
utnytte et potensiale på gården.
Den typiske frukt- og bærbonde
er gråhåret, minst 55+ og nærmer
seg pensjonsalder. Dette er i sterk
kontrast til at salget av frukt og særlig bær, som har steget de siste årene.
Det er klart at vi ikke kan bli selvforsynte med frukt og bær året rundt.
Det skyldes klimatiske forhold og
problemer med konkurranseevnen i
perioder uten toll. Likevel er det korrekt å si at markedet er underdekket
med spesielt norske epler, pære,
solbær, jordbær og plommer. Det
importeres nå jordbær året rundt,
også i juli! Dette burde være unødvendig.
Spesielt er det tidlig og seint i se-
songen vi mangler frukt og bær. Det
er nå prosjekter på gang i Telemark
og Oslofjordfylkene som på forskjellig vis skal støtte opp om økt
frukt- og bærproduksjon.
Kan gi høy avkastning
Om avsettingen er på plass, kan man
tjene penger på dyrke frukt eller
bær. Frukt og bær gir en høy omsetting per arealenhet. I bringebær vil
det f.eks. ikke være uvanlig å ha en
omsetting på 90.000 kr/daa. Da skal
man huske å trekke fra utgiftene til
dyrkingen før man bruker pengene
– for ingenting kommer av seg selv.
Frukt- og bærproduksjon er ikke
venstrehåndsarbeid, men de som
lykkes får et faglig og spennende
arbeid kombinert med en fornuftig
inntjening.
Må tenke langsiktig
Du skal evne å tenke langsiktig,
ha tilgang på egnede arealer, ha
nok kapital og ikke minst ha styr
på hvor og hvordan du skal avsette
dine produkter. Bestemmer du deg
denne vinter for å påbegynne en
epleproduksjon, kan du sannsynligvis selge dine første epler om 3 år
og vil være i full produksjon i 2021!
Selv om vi nå har fått tillatt import av
plantemateriale, er det ikke så enkelt
Salg av jordbær gjennom året. Selv i juli er det litt import. Kilde: Bjørn Eidhammer, GPS.
4
nytt fra LandbruksrådgivingA
Frukt- og bærsatsing
å ringe inn en bestilling for levering
av tre i neste uke. Det tar 4 år å lage
et planteklart tre. Bærproduksjon er
vanligvis enklere å få til. Bestemmer
du deg nå for å bli jordbærprodusent, kan du plukke de første bær i
2016. Men du vil ha mye å gjøre fra
nå av!
Jordsmonn og klima er viktig.
Bruk
utelukkende
veldrenerte
arealer. Frostutsatte steder er ikke
velegnet for frukt og bær. Ikke tenk:
«jeg kan plante litt jordbær oppe i
hjørnet nær skogen hvor det er vanskelig å høste med skurtreskeren».
Forskjellen i inntjeningen mellom en
god og dårlig jordbæråker kan fort
bli 15-20.000 kr/daa pr år! Søk rådgiving fra kollegaer med erfaring og
Norsk Landbruksrådgiving.
Etablering krever kapital
I vårt distrikt trives fruktartene
primært langs kysten, men også
en del steder i innlandet(Telemark
f.eks.) er det gode muligheter for
fruktproduksjon. Landets største
fruktprodusent bor f.eks. utenfor
Hønefoss. Bærene er mer hårdføre
og klarer seg i flere distrikter enn
frukten. Og så trenger du kapital!
Det er en del investeringer i produksjonsutstyr som må gjøres. Her
må en ha sprøyteutstyr, kjølerom,
diverse spesialmaskiner evt ny traktor og et sted hvor arbeidskraften
kan bo. I tillegg kommer selve etableringen av feltene. Det koster typisk
20-30.000 kr/daa (inkl. arbeid) å etablere et jordbærfelt. For epler kan man
regne med over 60.000 kr/daa. En del
av disse utgifter er dog lønn til deg
selv for manuelt arbeid.
Omsettingen er viktig
En del har gjort dårlige erfaringer
ved å plante til felt uten å tenke på
hvordan produktene skulle selges.
Det er viktig å tilpasse sin produksjon og sortiment til salgskanalen.
Det er to primære salgskanaler;
grossist og direkte salg. Det store volumet ender opp med å bli solgt via
en grossist og til supermarkedene.
Hovedaktøren er BAMA, men det er
også andre. Før du planter skal du ha
snakket med grossist/produsentforening og vite om de ønsker deg som
nummer 4, 2014, årgang 1
Norske plommer har opplevd en stigende etterspørsel. leverandør. Det kan være at de har
spesielle krav, for eksempel at du må
ha tunneler over bringebærene.
En annen salgskanal er direkte
salget. Enten direkte til butikker eller direkte til privatkunden. Det er
blitt vanskeligere å selge direkte til
butikkene, og det kan fort gå mye tid
til å bringe varene rundt. Gårdsbutikk, veisalg og selvplukk er et godt
alternativ for noen. Salgskanalen
krever tålmodighet og god plassering. Å få en gårdsbutikk opp og gå
tar lang tid. Kundene skal lære at
den eksisterer, at kvaliteten er god og
verdt å oppsøke. Er salgsstedet lett
eller vanskelig å finne? Det er mye
folk i trekanten mellom Hamar/Halden/Skien, og det burde være plass
til flere gårdsutsalg både på bær og
frukt. Endelig må du like kontakt
med kunden. Du er reklamesøylen
for ditt produkt!
Om du nå er nysgjerrig på produksjonen av frukt og bær er det bare å ta
kontakt hos den lokale frukt- og bærrådgiving. Frukt og bærrådgivingen
Mjøsen, Norsk Landbruksrådgiving
Østafjells og Norsk Landbruksrådgiving Viken har alle stor kompetanse
innen frukt- og bærvekstene.
Dan Haunstrup Christensen
NLR Viken
916 10 852
[email protected]
Foto: Sigrid Mogan
Prosjekter
Økt frukt- og bærproduksjon i Oslofjordregionen
Prosjekt over tre år finansiert av FMLA
Østfold, Vestfold, Buskerud og Akershus.
Rekrutteringsaktiviteter for å gjøre flere
interesserte i frukt og bær. Noe gratis
rådgiving for nybegynnere. Løse aktuelle
problemer ved å samle grupper av dyrkere
som ønsker å arbeide sammen om å løse
utfordringer.
Frukt i fokus (Telemark)
Utviklingsprosjekt over tre år med det
primære formål å øke fruktproduksjonen i
Telemark gjennom rekruttering, nyplanting
og feltfornyelse. Kompetansehevingsaktiviteter og studiereiser. Effektivitetsfremmende tiltak.
Møter og kurs
NLR Viken
Grunnkurs i epledyrking (vinter 14/15)
Grunnkurs i jordbærdyrking (vinter 14/15)
NLR Østafjells
Grunnkurs i bringebærdyrking (feb. 14)
Frukt- og bærrådgivingen Mjøsen
Grunnkurs i jordbærdyrking (jan. 14)
Ta kontakt med de respektive enhetene
om du ønsker mer informasjon.
Flotte norske epler.
Foto: Gaute Myren
5
Mild høst utfordrer potetlagringa
Kjøling av het potet
De siste årene med milde høster og relativt høye temperaturer helt frem til jul, gjør det vanskelig å få til en optimal lagring av potet uten bruk av kjøling i potetbua. Ujevn temperatur,
eller jo-jo temperatur, medfører ofte kondens på knollene og dårlig skallkvalitet som resultat.
De siste års milde høster har gjort det
vanskelig å holde en stabil temperatur på potetlager uten kjøling. Ujevn
temperatur fører igjen til at ulike
sjukdommer kan få bedre vilkår, og
da spesielt sjukdommer som gir en
dårlig skallkvalitet.
Kjøling kan bli nødvendig
De fleste potetlager har en eller annen form for ventilasjonsanlegg,
med en eller annen form for styring.
Dette kan være «Findusmetoden»,
«Græe-lagere»
med
pustende
himling eller «Agrovent/Grimme»ventilasjon. Alle disse anleggene er
gode systemer, men da utetemperaturen er høy, klarer ingen av systemene å senke lagertemperaturen
mer enn det utetemperaturen har av
kjøleeffekt.
Vi får problemer med kondens
hvis vi har klart å få ned lagertemperaturen i november, for så å få
økning i utetemperaturen og dermed
lagertemperaturen. Denne situasjonen har enkelte opplevd denne høsten og med dette som utgangspunkt,
Potetrådgiver, Ole Morten Nyberg, har erfart at den milde høsten skaper utfordringer for potetlagringa. Han mener det kan være aktuelt å installere kjølesystem på lageret.
Foto: Morten Berntsen
6
ser det ut til at installasjon av kjøleanlegg i potetbua er den sikreste
løsningen for å klare å holde stabil
lagertemperatur.
Flere monteringsmetoder
Ventilasjon og kjøling er et fag i seg
selv og undertegnede skal være forsiktig med å komme med anbefalinger. I stedet baserer jeg meg på
observasjoner som jeg har gjort etter
en del år. Det er to systemer for kjøling som blir brukt i Finduslagre. Det
som blir mest brukt i de tilfellene en
skal installere noe i et eksisterende
lager, er montering av fordampere i
taket. Dette er enkelt å få tilpasset i
eksisterende lagre, og kommer relativt gunstig ut i pris. Svakheten med
denne type kjøling er at en fort kan
tørke ut poteten for mye. Imidlertid
er det en fin metode å få tørket fuktige poteter opp på om høsten.
Den andre metoden for kjøling i Finduslagre er å installere et
kjølebatteri i luftekanalen. Dette
krever noe mer tilpassing av batteri
og kanal, men systemet har mindre
risiko for å tørke ut poteten.
Da det gjelder mer avanserte anlegg som Agrovent, Grimme e.l., må
dette tilpasses ventilasjonsenheten.
Dette blir noe mer kostbare systemer,
som igjen krever store lagervolumer
for at det skal være aktuelt.
Norsk Landbruksrådgiving har
ambisjoner om å kjøre egen møteserie i vinter med tema «Potetlagring» og her vil kjøling være en del
av agendaen
Ole Morten Nyberg
Hedmark LR
995 46 504
[email protected]
nytt fra LandbruksrådgivingA
Faglig oppdatering for potetprodusent
Potet 2015 samler bransjen
Norsk Landbruksrådgiving inviterer potetprodusenter og resten av potetbransjen til
Potet 2015 på Scandic Hotel, Hamar 20. – 21. januar 2015.
Programmet er i hovedsak rettet mot
potetprodusenter. Du kan glede deg til:
- Faglig oppdatering
- Erfaringsutveksling
- Spennende diskusjoner
- Nye kollegaer
Påmelding innen 20. desember.
God pris for deg som er tidlig ute.
Påmelding finner du på
www.potet.no/kalender
Deltakeravgift:
Medlem i NLR: kr 900,Ikke-medlem i NLR: kr 1 400,Kostnader for opphold:
Dagpakke for ikke-boende
(inkl. lunsj, kaffe, pausemat)
kr. 650,-/dag
Helpensjon, enkeltrom
kr. 2 250,-
Helpensjon, dobbeltrom
kr. 2 050,-
Festmiddag (ikke-boende)
kr. 755,-
Det blir flere høydepunkter på konferansen. Noen av dem:
1.
Jacob van den Borne, van den Borne Aardappelen. Potetprodusent som driver på grensa
mellom Nederland og Belgia. Han har tatt presisjonsjordbruket i potetproduksjon til høyder
som ingen andre har sett. Egen hjemmeside se http://www.vandenborneaardappelen.com
2.
Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse tar for seg potetmarkedet og hva vi kan forvente oss framover.
3.
Lure løsninger. Tre produsenter forteller om løsninger de selv er fornøyd med. Kom og hør
om hvordan Tom Brauter, Nikolai Omsted og Hans Håkon Vestlund har løst utfordringene
med lysgroing, tørking av potetene rett etter høsting, og nytt kjølelager.
4.
Nordisk time. Her blir det finsk-svensk, svensk og dansk i skjønn forening. Tre produsenter
forteller om sin hverdag som potetprodusent.
5.
Anna Bjureus fra Länsstyrelsen i Sverige forteller oss om jordas betydning
for god vekst og gode avlinger.
6.
Bjarne Kjøs, Graminor, snakker om sorter for framtida.
7.
Settepoteten i sentrum. Prosjektgruppe har
fått ansvaret for å utrede «Norsk settepotetavl – flaskehalser og tiltak for bedre
kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon»
8.
Siri Abrahamsen forteller oss
om resultater om riktig
N-gjødsel og om det er
forskjell i behovet fra sort til sort
Sertifiserte settepoteter
støldal fotografisk · 1212 · foto: Steinar Johansen, Namsos
Faglig dyktighet og nye friske settepoteter
er de to viktigste forutsetningene for å lykkes
i potetproduksjon – vi har begge deler!
NORGRO tilbyr sertifiserte settepoteter.
Bestilling gjøres på www.settepotet.no eller ved å kontakte:
Asbjørn Moen
91 39 74 95 [email protected]
Øystein Nilsen
74 28 27 59 [email protected]
Alf Einar Bjørnstad 91 19 02 76 [email protected]
NORGRO AS – Sælidv. 44, 2322 Ridabu · tlf. 32 22 85 50 · fax 62 54 15 55 (Hamar)/32 22 85 60 (Lier) · e-post: [email protected]
Ann_Settepotet_145x105_1212.indd 1
nummer 4, 2014, årgang 1
06.12.12 09:41
7
Grupperådgiving for kornprodusenter
Bamse-gruppe i Fenstad (Nes kommune, Romerike) kombinerer fagprat og sosialt samvær. Foto: Jan Stabbetorp
Bedre rådgiving med BAMSE
NLR SørØst, Hedmark LR og Romerike LR har i sommer jobbet sammen om et opplegg
for grupperådgiving for kornbønder. Kornrådgiver og økonomirådgivere samarbeider
med grupper på 6 -10 bønder. I alt er det nå 9 grupper i gang.
Målet er at deltagerne i BAMSEgruppene skal:
• Øke gjennomsnittsavlinger på
gården med minst 5 %, sammenlignet med gjennomsnittsavlinger
• Forbedre lønnsomheten i kornproduksjon med minst 50 kr/daa
• Økt interesse, økt motivasjon
og økt yrkesstolthet blant kornprodusenter
• Bygge faglige nettverk mellom
gårdbrukere
Felles samlinger
Foran vekstsesongen var det samling
for å diskutere dyrkingsplaner for
årets sesong. Det var også erfaringsutveksling med fokus på ulik mekanisering. Maskiner er en stor kostnad for de fleste kornprodusenter,
og for noen er det muligheter for å
8
redusere kostnader per dekar ved
endringer i drifta.
Neste samling var i vekstsesongen
med hovedvekt på agronomi og aktuelle tiltak i åkeren. Hvilke tiltak er
lønnsomme, hva har vært vellykket,
og hva ser ut til å være lite vellykket?
Dekk, lufttrykk og jordpakking var
også sentrale temaer.
Det er oftest mye erfaring når ei
gruppe bønder samles, og dermed er
det mange som kan bidra med nyttig
informasjon.
Tredje samling var etter vekstsesongen. Her diskuterte vi de erfaringer som gårdbrukere har gjort
gjennom vekstsesongen, og innhenting av data for avlinger og kostnader. Målet er, gjennom analyse av
innhentet data, å komme fram til
ulike nøkkeltall for drifta:
• Kg korn/daa
• Dekningsbidrag
korn/daa
(salgsinntekt,
gjødselkostnad,
plantevernkostnad)
• Miljøtilskudd i kr/daa
• Maskinkapital kr/daa
• Totale maskinkostnader (renter,
avskrivning, vedlikehold, drivstoff)
På fjerde samling håper vi å få samlet
inn tall fra mange bruk slik at vi kan
vi få sammenligningstall. Dersom en
har sammenlignbare gårder kan en
lettere vurdere hvor en gjør det bra
og hvor en ikke gjør det bra. Dermed
vil det være enklere å vurdere hvilke endringer som skal gjøres for å
forbedre resultatet.
Noen nøkkeltall er interessante i
seg sjøl (for den som liker tall), men
nytt fra LandbruksrådgivingA
Grupperådgiving for kornprodusenter
virkelig verdi får de når en er villig
til å gjøre endringer for å forbedre
tallene.
Grupperådgiving krever bidrag
Grupperådgiving er en god og
rimelig form for rådgiving. Det
stiller krav til deltagerne, så noe innsats må til fra hver enkelt. Samlingene blir mest interessante når
mange bidrar med sine erfaringer.
På sikt kan gruppene bli tilnærmet
selvgående, kanskje med rådgiver i
en rolle som tilrettelegger for å hente
inn ny kunnskap.
Brukerstyrt
Det jobbes med å utvikle en mal for
rådgivere slik at andre rådgivingsenheter kan starte opp med BAMSE-grupper. Vi har utviklet noen
regneark for å beregne nøkkeltall
og jobber med en database for å
sammenstille tall.
Det er ikke et veldig fastspikret
opplegg, det er viktig at gruppene
sjøl påvirker hvilke tema som skal
tas opp.
Foreløpig er det Romerike, Hedmark og SørØst som har BAMSEgrupper i gang. Det er gode muligheter for andre til å starte opp.
Ole Henrik Lauritzen
Hedmark LR: Harald Solberg & Arne
Ingvar Dobloug
Romerike LR: Lars Kjuus & Jan
Stabbetorp
BAMSE-rådgiving er:
Bedre økonomi
Agronomi
Målrettet
Økonomisk bidrag
Bransjegruppa for økt norsk kornproduksjon har vært med å støtte
oppstarten av Bamse-grupper økonomisk.
Kanskje du ønsker å dra i gang ei
slik gruppe i ditt nærområde?
I så fall kan du ta kontakt med:
NLR Sør-Øst: Bjørn Inge Rostad &
SKIFTEPLAN
Økt presisjon og reduserte kostnader
Sosialt
Eiermedvirkning
Jan Stabbetorp
Romerike LR
908 38 418
[email protected]
DOKUMENTER KSL
LAG MILJØPLAN
REGISTRER PÅ MOBIL
OVERFØR DATA TIL GARTNERHALLEN
Verktøyet for deg
som vil ha oversikt over
planteproduksjonen.
Last ned demo på skifteplan.no
Et produkt fra Agromatic
Agil Kompetanse tlf 33 07 19 80
[email protected]
nummer 4, 2014, årgang 1
9
Betydningen av allsidig vekstskifte
Et godt vekstskifte, med havre, erter og oljevekster i omløpet, kan gi en avlingsgevinst på 13 %, målt på hveteavlinga. Foto: Bjørn Inge Rostad
Allsidig vekstskifte øker avlinga
Å dyrke hvete etter hvete er det klart dårligeste alternativet. Ved å velge en annen forgrøde,
være seg havre, erter eller oljevekster, øker avlinga med 13 % og en økning på avlingsverdien
med kr 175 per dekar.
Økt andel av norskprodusert korn til
mat og fôr, stiller høye krav til kvaliteten på det kornet vi leverer. Innhold
av mykotoksiner, høyere proteingrense, hektolitervekt og falltall er faktorer som avgjør kvalitet og pris. For å
klare dette, må forutsetninger for god
vekst være til stede.
Ensidig korndyrking fremmer
angrep av bladflekksykdommer
og vekstfølgesykdommer som rotdreper, stråknekker og gulstripesjuke. Flere av bladflekksykdommene
overlever på planterester og smitter
planten ved regnsprut.
Må tenke mer allsidig
Et godt vekstskifte vil redusere mye
av kvalitetsforringelsen på kornet. I
korndyrkingen er oljevekster, erter
og åkerbønner svært gode forgrøder
10
til kornartene. En må heller ikke
glemme havre som også er en viktig
forgrøde til hvete. Disse vekstene
fører til sykdomssanering og et
høyere avlingsnivå. Erter og åkerbønner har også en forgrødeverdi
på 3-4 kg nitrogen. Oljevekster
og åkerbønner har et dypt rotsystem og vil påvirke jordstrukturen
i positiv retning. I oljevekster og
proteinvekster er det også mulig å
bekjempe problemugras som floghavre, hønsehirse, kveke og tunrapp. Ugrasmidlene i erter og åkerbønner vil være resistensbryter på
en rekke problemugras.
Vi har nå fått spennende hybridsorter av vårraps som er tidligere og
ertesorten Ingrid som er en ny generasjon ertesort med klart bedre stråstyrke. Ved å dyrke forskjellige vekster vil
en spre risikoen, og utnytte arbeids-,
høste- og tørkekapasiteten.
For at vi skal kunne øke avlingene og produsere mathvete med
den kvaliteten matmelindustrien
etterspør, må vi tenke mer allsidig
vekstskifte for å oppnå god kvalitet.
Forsøksresultatene er klare
I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving prosjektet «Integrerte
tiltak, forgrøder til vårhvete», en forsøksserie ledet av Bioforsk Øst Apelsvoll ved Unni Abrahamsen. Noen av
målene med denne serien var å få
kunnskap om ulike forgrøders betydning for utvikling av bladflekksykdommer og fusarium i hvete, samt
muligheten for å redusere bruken av
fungicider i hvete ved ulike forgrøder.
Det ble anlagt 5 flerårige forsøksfelt i
nytt fra LandbruksrådgivingA
Betydningen av allsidig vekstskifte
Tabell 1: Avling/meravling, hl-vekt/forskjell i hl-vekt, 1000-kornvekt for enkeltår og i gjennomsnitt for 4 forsøksår, for ulike forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler. Gjennomsnitt for de 5 forsøkene.
Avling/meravling (kg/daa)
Soppbekjemepelse
Forgrøde
2011
2012
2013
2014
Hl-vekt (kg)
Gj. snitt 4 år
2011
2012
2013
2014
1000-kornv. (g)
Gj. snitt 4 år
2011-2012
2013-2014
Hvete
396
451
405
640
473
75,7
79,6
81,7
81,5
79,6
36,0
39,9
Havre
+91
+61
+78
+34
+66
+1,0
-0,1
-0,1
+0,1
+0,2
+2,5
+0,9
Oljevekster*
+111
+39
+59
+46
+65
+1,7
+0,3
+0,1
+0,1
+0,6
+3,4
+1,1
Erter*
+82
+34
+98
+46
+65
+0,9
+0,2
+0,3
+0,3
+0,4
+3,0
+1,4
LSD 5 %
65
34
32
i.s.
22
i.s.
i.s.
i.s.
i.s.
i.s.
0,7
0,8
Ubehandlet
399
445
431
635
478
74,3
78,9
81,4
81,4
79,0
35,2
39,1
1/2 dose
+75
+41
+45
+25
+46
+2,7
+0,9
+0,5
+0,3
+1,1
+3,3
+0,9
3/4 dose
+88
+57
+41
+39
+56
+3,2
+1,1
+0,5
+0,3
+1,3
+4,3
+1,2
1/1 dose
+108
+61
+44
+46
+64
+3,3
+1,2
+0,5
+0,4
+1,4
+4,6
+1,4
LSD 5 %
12
13
21
17
8
0,6
0,4
0,4
0,3
0,3
0,5
0,6
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene.
Romerike LR, NLR Østafjells, NLR
Viken, NLR SørØst og på Apelsvoll.
Resultatene fra denne forsøksserien
er nå klare, og vi gjengir her hovedtrekkene i oppsummering og konklunsjon. Hele rapporten vil bli å finne
i Bioforsks Jord- og plantekultur, som
publiseres i februar.
Veksling gir meravling
Det har vært variasjon i hvilke forgrøder som har gitt best avling (tabell
1) og mellom steder. I gjennomsnitt
for alle feltene er det ingen sikre forskjeller mellom havre, oljevekster
eller erter/åkerbønner, men vekstene
har gitt høyere avling enn der det
var hvete etter hvete. I gjennomsnitt
er denne forskjellen 13 %. Det har
vært problemer med etableringen av
erter og spesielt oljevekster, i feltene,
særlig på leirjord. I tillegg er oljevekstene spesielt utsatt for skader av
insekter (jordloppe og glansbille) når
det dyrkes på lite areal.
I figur 2 ser en at hvete etter hvete
skiller seg klart ut som den vekstfølgen som har gitt dårligst økonomisk
resultat. Andre forgrøder enn hvete
ga i gjennomsnitt for alle årene en
økning avlingsverdien på 175 kr/daa,
og det har ikke vært noe sikker forskjell mellom havre, oljevekster eller
erter/åkerbønner i netto salgsverdi. I
gjennomsnitt for feltene de 4 årene
har hvete etter hvete lavere netto
salgsverdi på avlinga selv med soppbekjempelse enn det er for ubehandlet for andre forgrøder.
nummer 4, 2014, årgang 1
Figur 2. Figuren viser netto avlingsverdi i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg i hvete for alle kombinasjoner av forgrøder og soppbekjemingsstrategier, i gjennomsnitt for feltene i 2011-2014. Avlingsverdi
er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for hl-vekt og protein og fratrukket utgifter til
plantevernmidler (se tekst).
Forsøk viser ingen sikker forskjell mellom havre, oljevekster eller erter/åkerbønne som forgrøde.
11
Betydningen av allsidig vekstskifte
– Mine erfaringer med vekstskifte
Rådgiver Bjørn Inge Rostad driver, sammen med
sin bror Arnulf, gård i Fredrikstad kommune. De
erfarer at et godt vekstskifte har stor betydning
for totaløkonomien i drifta. Forgrødeverdiene
er så viktige, at det tåles et år med mislykka erteravlinger. Foto: Unni Røed
Min bror Arnulf og jeg har hver
vår gård som vi driver sammen på
Rolvsøy i Fredrikstad kommune.
Jorda består i alt fra silt til mellomleire. Vi dyrker stort sett høsthvete
på halve arealet hvert år. Tidligere
brukte vi bare havre som vekselvert til høsthveten, men fikk for ca.
15 år siden problemer med havrecystenematoder. Dette ga oss et
spark bak til å prøve andre forgrøder
enn havre, og vi har siden hatt et
omløp hvor det også dyrkes erter
og vårraps. Høsthveten får alltid en
«god» forgrøde. Vi har prøvd å kjøre
høsthvete etter hverandre, men dette
fører til problemer med stråknekker
og rotdreper på den letteste jorda.
Erteavlingene har i snitt ligget på 450
kg, laveste avling 250 kg og høyeste
640 kg pr daa. Vårrapsen har hatt
et avlingsnivå på mellom 250 kg til
350 kg. Våre erfaringer med erter
og vårraps har vært gode. Det er jo
spennende å dyrke noe annet enn
«bare» korn. Litt større utfordringer
er det jo, men desto mer moro når en
lykkes. Avlingsnivået på høsthveten
har økt med ca. 15-20 % i de årene vi
har erter og vårraps som forgrøde.
Langtidseffekten av et mer allsidig
vekstskifte er vanskelig å måle, men
vi har et inntrykk av at avlingsnivået
generelt har blitt høyere etter at vi
tok inn erter og vårraps i omløpet.
Vi har heller ingen problemer med
havrecystenematoder lenger. Det
en skal være oppmerksom på er at
smittepresset av storknollet råtesopp
spesielt i oljevekster, vil øke noe med
både erter og oljevekster i omløpet.
I tabellen er det tatt med en linje
hvor forgrødeverdi av de ulike
vekstene er inkludert. For havre er
den satt til 50 kg, og for erter og oljevekster en verdi på 100 kg meravling
i hvete det påfølgende år.
I og med at erter og oljevekster har
en så god forgrødeverdi, har en litt
å gå på avlingsmessig. Selv med et
mislykket år med en erteravling på
250 kg, vil dekningsbidraget være på
samme nivå som 500 kg bygg.
Bjørn Inge Rostad
NLR SørØst
481 63 071
[email protected]
Oversikt over vekstrekkefølgen hos Arnulf og Bjørn Inge Rostad.
1. år
2. år
3. år
4. år
5. år
6. år
7. år
8. år
9. år
Erter
Høsthvete
Havre
Høsthvete
Vårraps
Høsthvete/vårhvete
Havre
Høsthvete
Erter
Oversikt over dekningsbidrag for ulike vekster.
Bygg
(500 kg)
Havre
(600 kg)
Vårhvete
(600 kg)
Høsthvete
(700 kg)
Vårraps
(250 kg)
Erter
(400 kg)
Erter
(250 kg)
Produksjonsinntekter
1275
1398
1788 (1578)
2086 (1841)
1370
1340
838
A-K tilskudd
318
318
318
318
318
318
318
Sum inntekter
1593
1716
2106 (1896)
2404
1688
1688
1156
Sum variable kostnader
496
463
571
606
516
516
342
Dekningsbidrag
1100
1253
1535 (1325)
1798 (1553)
1172
1172
814
0
149
0
0
298
298
298
1100
1402
1535 (1325)
1798 (1553)
1470
1592
1112
Avling
Verdi meravling året etter*
Verdi inkl. forgrødeverdi
* Verdi meravling på hvete året etter: 50 kg for havre og 100 kg på erter og oljevekster.
Tall i parantes () = fôrkvalitet.
12
nytt fra LandbruksrådgivingA
Telefon: 62 55 02 50
E-post: [email protected]
Nyheter fra din lokale rådgivingsenhet
HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING
Hvor går Hedmark Landbruksrådgiving
Større rådgivingsenheter i NLR
På neste årsmøte i Hedmark Landbruksrådgiving vil strukturendring og fusjonering bli
en viktig sak. Sentralt ser et utvalg for seg at alle enheter i Hedmark og Oppland slår seg
sammen til en stor rådgivingsenhet.
Fram til nå har Hedmark Landbruksrådgiving vært med på få fusjoner.
Etter fusjonene med Sør-Østerdal
Forsøksring og FØKO (hhv 2002 og
2004) har de geografiske områdene
vært konstante. Men aktiviteten i
HLR (Hedmark Landbruksrådgiving) har ekspandert betraktelig. Vi
tilbyr nå rådgiving innen plantedyrking, bygningsplanlegging, maskinteknisk rådgiving, økonomi og etablering av biobrenselanlegg.
Denne utvidete rådgivingen har
delvis blitt tilbudt naboenhetene. Deres
tilbud har dermed vært avhengig av at
våre rådgivere beveger seg over grensene. Dette gjelder i hovedsak maskinteknikk og bygningsplanlegging. Mens
vår enhet nå teller ca 12 årsverk har de
andre enhetene 1-8 medarbeidere.
Større enheter = mer robuste
Grunnen til at NLR (Norsk Landbruksrådgiving) ønsker en sammenslåing til større enheter er behovet
for å sikre jevn og god rådgiving
over hele landet. Slik det er nå vil
arbeidet i de minste enhetene være
helt avhengig av at alle holder seg
friske og ikke skifter jobb. NLR
ønsker derfor enheter med minst 2
rådgivere på hvert fagområde. I tillegg blir det mindre arbeidstid som
går bort på grunn av administrasjon. Denne tida kan brukes til økt
medlemsaktivitet. Uavhengig av
hvilke enheter som til slutt slår seg
sammen, vil i utgangspunktet alle
kontorene bestå og alle ansatte få
beholde jobbene.
Hedmark eller Hedmark og Oppland
Rådgivingsenhetene i Hedmark
nummer 4, desember 2014, årgang 1
Strukturutvalgets oversikt over foreslåtte regioner i NLR. Det er foreslått at Hedmark og Oppland slås
sammen. Det gir en av de største enhetene i NLR.Illustrasjon: NLR
hadde et møte i september hvor konklusjonen var at vi ønsker å se på en
sammenslåing av alle 5 enhetene i
fylket (HLR, Frukt og bærrådgivingen Mjøsen, Trysil-Engerdal Forsøksring, Solør-Odal LR og NLR
Nord-Østerdal). En slik sammenslåing vil gi et styrket miljø på potet,
korn og grovfôr i alle enheter. For
grøntrådgiving (grønnsaker, frukt
og bær), vil det ikke bidra til en mer
robust situasjon.
Strukturutvalget i NLR har foreslått en sammenslåing av enheter i
både Hedmark og Oppland. En slik
sammenslåing vil kunne gi flere ansatte innen grønnsakrådgiving og
dermed en styrking av det området.
Fortsatt vil frukt- og bærrådgivingen
mangle en styrking av tilbudet.
Årsmøtet bestemmer
Hvilken modell styret i HLR lander
på i sin anbefaling til NLR-utvalget,
og dermed årsmøtet i HLR, vil bli
annonsert i årsmeldinga som går ut
etter nyttår.
Harald Solberg
13
Vellykket tilbygg til mjølkeku
Byggteknisk rådgiver i HLR, Øyvind Schiager (t.v.), og Per Olav Nordsetengen konstanterer at den nye løsdriftsavdelingen til mjølkekyrne fungerer. Det gamle
båsfjøset er omgjort til kalve- og ungdyrbinger, samt mjølkeplass. Foto: Morten Berntsen
Nytt og gammelt er forenlig
Per Olav Nordsetengen (59) fra Løten har bygget ut mjølkekufjøset, og han kombinerer
nytt og gammelt fjøs på en elegant måte. Han er svært fornøyd med hvordan den nye fjøshverdagen er blitt.
Mjølkeproduksjonen på 170 tonn
kvote foregikk i et båsfjøs som tidligere hadde vært utvidet i flere
omganger. Å få gjenbrukt hele eller
deler av bygningsmassen var et mål.
– Jeg var helt fra starten av planlegginga opptatt av å bruke den
gamle bygningsmassen. Selv om
bygningen er gammel, er den
langt fra utslitt. Den er i god stand,
forklarer mjølkebonde Per Olav
Nordsetengen.
Startet med et prosjekt
Per Olav hadde over tid gått og
fundert på utvidelse av produksjonen. Kapasiteten i eksisterende
bygningsmasse var utnyttet til fulle. Et nybygg eller større tilbygg var
ikke til å unngå. Hedmarken Landbrukskontor og Ringsaker Land-
14
brukskontor hadde i 2012 et prosjekt
for mjølkeproduksjon, «Veivalg for
melkeprodusenter på Hedmarken
mot 2015», og Per Olav Nordsetengen benyttet mulighetene dette prosjektet ga.
– Jeg fikk fem timer med rådgiving.
Disse timene brukte Øyvind Schiager blant annet på befaring og planlegging av et tilbygg, forklarer Nordsetengen.
Byggteknisk rådgiver i Hedmark
Landbruksrådgiving, Øyvind Schiager, tegnet tilbygget hos Nordsetengen. Han forteller at driftsbygningen
har sin egenhet ved kombineringen
av ny og gammel bygning.
– Mjølkegrav uten grav
Det spesielle med fjøset hos Nordsetengen er mjølkeopplegget. Kyrne
drives i puljer på fem inn i det gamle
fjøset, hvor de fikseres i en fanghekk
og mjølkes. Her tildeles også et kilo
kraftfôr. Dette er tilstrekkelig til at
kyrne frivillig kommer til mjølking.
Selve mjølkinga av 30 kyr tar nå i
overkant av én time.
– Det er ikke mange mjølkegravsystem som tidsmessig kan konkurrere
med dette, sier Schiager og lar seg
imponere over effektiviteten hos
Nordsetengen.
– Jeg har fått mjølkegrav uten grav,
smiler Nordsetengen humoristisk.
Nordsetengen
valgte
denne
utradisjonelle løsningen framfor
vanlig mjølkegrav eller robot fordi
han setrer sommerstid. Dermed
slipper kyrne omstillinger til nytt
mjølkesystem ved flytting mellom
fjøs og seter.
nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving
Vellykket tilbygg til mjølkeku
Ved å bruke gamlefjøset, har Nordsetengen også gjenbrukt store deler av eksisterende mjølkeutstyr.
Han har samme rørgatene som tidligere, men han har investert i nye
mjølkemaskiner med automatisk
avtaking.
Fjøset er tilpasset for robot, dersom det i framtiden blir aktuelt å
investere i dette.
Rask prosess
Første spadetak for den nye løsdriftsdelen ble tatt den 15. april 2013,
og den 6. september samme år kom
kyrne hjem fra seterlivet og rett inn
i nytt fjøs.
– Vi satte 1. september som siste frist
for ferdigstilling, siden kyrne skulle
hjem fra setra. Vi klarte det nesten,
sier Per Olav.
Han benyttet en hovedleverandør
av bygget, Borgen Bygg, og knyttet
til seg lokale entreprenører og bedrifter på innredning og elektrisk
arbeid.
– Møkkummen ble satt opp på 2,5
timer, og etter tre timer var alle fjøsveggene på plass. I løpet av ei uke
var hele bygget under tak, forklarer
Nordsetengen.
Ved montering av møkkum og
fjøsvegger, kom ei mobilkran på
80 tonn til gards. Med tilstrekkelig
kapasitet, stod maskina rolig og heiste alle veggelementer rett på plass. To
bygningsarbeidere fra Borgen Bygg
tok seg av forankringen.
Fôringsautomatikk
I det nye tilbygget, som rommer fôrbrett, fôrsentral og liggebåser til 42
kyr, er det valgt en helautomatisk
fôringslinje, som består av ei
skinnegående TKS fôringsvogn med
rundballemagasin. Per Olav bruker
minilaster for å kjøre inn rundballer.
– Jeg valgte en liten og smidig minilaster som også kan brukes ellers i
fjøset dersom det blir nødvendig.
Den er i minste laget for rundballehåndtering, men med tilstrekkelig
belastningslodd går det greit, sier
han.
Det ble bygget en stor og romlig
fôrsentral, som gir god plass til fôringsvogn og rundballemagasin.
– Det er viktig å tenke på hele fôrings
nummer 4, desember 2014, årgang 1
Ved mjølking ledes grupper på fem kyr inn i det gamle fjøset i porten til venstre. De settes fast i fanghekk og fôres med et kilo kraftfôr. Etter endt mjølking slippes de ut porten til høyre.
Per Olav Nordsetengen har bygd på løsdriftsavdeling med 42 liggebåser. I det gamle båsfjøset har han
bygd kalve-, ungdyr- og kalvingsbinger.
Skinnegående fôringsautomatikk i løsdriftsavdelingen.
15
Vellykket tilbygg til mjølkeku
anlegget tidlig i planleggingsprosessen. Det blir dyrt å måtte bygge på
senere fordi en ikke har tenkt langt
nok fram, forklarer Øyvind Schiager.
Gode forhold for kalven
For kalvene har også hverdagen
blitt en helt annen. Fra å være i en
trang oppstalling med mange kalver
per kvadratmeter, har de nå luftige
kalvebokser og egne binger sentralt
plassert i det gamle båsfjøset.
– Kalvene har fått det veldig fint og
dødligheten har forsvunnet helt etter
at de ble flyttet hit, sier Nordsetengen, som tidligere slet noe med høy
dødlighet blant småkalver.
Kalvingen foregår hovedsakelig
fra august til mai, og i gamlefjøset
har han satt inn to kalvingsbinger.
Vordende kyr flyttes hit ei lita stund
før kalving, og får gå sammen med
kalven i halvannen dag før de skilles.
– Dersom det er mange som kalver
samtidig, kan tiden i kalvingsbingen
bli noe redusert, forklarer Nordsetengen, som prøver å unngå kalvinger i
løsdrifta så langt det lar seg gjøre.
Okser og kviger har også fått binger i det gamle fjøset.
Ingen innkjøringsproblem
Det har vært svært få innkjøringsproblem i den nye fjøsavdelinga på Nordsetengen, og overgangen fra båsfjøs
til løsdrift har vært uproblematisk,
med et lite unntak.
– Gamlekua ble litt forundret over at
plassen hennes var borte. Hun nektet å finne seg plass i liggebåsene, og
tilbrakte store deler av tida i skrapearealet, forteller Per Olav.
Den knirkefrie overgangen kan i
stor grad tilskrives kyrnes vane med
å gå løst på setra.
Akseptabel prislapp
Hele tilbygget og ombyggingen av
det gamle fjøset, fikk en prislapp på
cirka fem millioner kroner. Dette inkluderer alt som er gjort, også nye
mjølkemaskiner og fôringssytem.
– Jeg er svært fornøyd med fjøset jeg
har fått, og ville ikke gjort noe annerledes, avslutter Nordsetengen.
16
Per Olav Nordsetengen valgte å være byggeleder selv da han bygde løsdriftsavdeling til mjølkekyrne.
Hedmark Landbruksrådgiving tilbyr denne tjenesten. Foto: Morten Berntsen
Var sin egen byggeleder
Per Olav Nordsetengen i Løten valgte å være sin egen
byggeleder da han bygget ny løsdriftavdeling for mjølkekyrne. Dette krever at en klarer å lede prosesser samtidig
som gårdsdrifta skjøttes.
– Jeg hadde få aktører å forholde
meg til i prosessen, samt en hovedleverandør som er kjent for å levere
kvalitet i tide, sier Nordsetengen.
Han benyttet seg av én hovedaktør
som leverte bygget, og få, men lokale
bedrifter til innredning, betong- og
elektrisk arbeid. På den måten klarte
han å holde oversikt over prosessen
på egenhånd. At han kunne stole på
hovedaktøren, var avgjørende for
dette valget.
Tilbyr byggeledelse
Å lede en byggeprosess i tillegg til
ordinær gårdsdrift, kan være en
utfordring for mange. Særlig gjelder dette for byggeprosesser som
pågår i hektiske onneperioder.
Hedmark
Landbruksrådgiving
har kompetanse og erfaring som
byggeledere, og denne tjenesten får
stadig økt popularitet.
– Mange har erfart at de bruker så
mye tid på å lede byggeprosessen, at
de ikke klarer å skjøtte drifta. Dermed har de tapt mer ved å ikke følge
opp gårdsdrifta, enn de har tjent på å
være egen byggeleder, sier Schiager.
Han får støtte av sin kollega, Einar Dobloug, som begge har erfaring
som byggeledere.
– Koordinering av aktørene er den
viktigste oppgaven som byggeleder.
Det kan også være aktuelt å delta
på kontrakts- og tilbudsvurdering
før prosjektet settes i gang, forklarer
Dobloug.
Varierende tilstedeværelse
En byggeleders rolle kan være
forskjellig fra ulike byggeprosjekt. Vedkommende trenger ikke
være på byggeplassen daglig, men
være en koordinator som smører
maskineriet.
Begge de byggtekniske rådgiverne Hedmark Landbruksrådgiving
oppfordrer til å ta kontakt tidlig i
planleggingsfasen for å få hjelp til å
vurdere behovet for byggeledelse.
– Sammen kan vi lage en pakke som
passer ditt byggeprosjekt, sier de to
byggtekniske rådgiverne samstemt.
Morten Berntsen
Hedmark LR
970 07 880
[email protected]
nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving
Protein i årets hvete
Høyt proteininnhold krever oppfølging
Justering av gjødslingsmengde etter faktiske avlingsutsikter og for eventuell utvasking
er enda viktigere for å sikre høyt nok proteininnhold og matkvalitet i hvete. Vårhvetesorter i klasse 3 og høsthvetesorter trenger derfor ekstra oppfølging i vekstsesongen.
Fra og med leveringssesongen
2014/2015 ble kravet til proteininnhold i mathvete skjerpet
med 1,5 prosentenheter, fra 10
til 11,5 %. I forkant av sesongen
ble det derfor diskutert hvilken gjødslingsstrategi som ville
være mest gunstig for å oppnå
høyt nok proteininnholdet og
sikre matkorntillegget. Flere
enheter anbefalte derfor å øke
nitrogenmengden med 1,5 til
2 kg N/daa, og kanskje utsette
gjødslingen noe for å stimulere
til økt proteininnhold.
Markedsandel for hvetesorter i 2013. Kilde: Bioforsk FOKUS Vol 9 nr. 1 2014 (Jord- og plantekultur 2014).
nummer 4, 2014, årgang 1
17
Protein i årets hvete
Proteinklassifisering av hvetesorter
Proteinklasse
Klasse 1
Sort
Mirakel
Bastian
Bjarne
Klasse 2
Berserk
Quarna
Zebra
Klasse 3
Demonstrant
Krabat
Bildetekst, bildetekst, bildetekst.
Figur 1: Variasjon i proteininnholdet mellom ulike proteinklasser i hvete og mellom år. Kilde: Strand Unikorn.
18
nytt fra LandbruksrådgivingA
Protein i årets hvete
Stor andel matkvalitet
Etter endt sesong kan det være på sin
plass å oppsummere noen av resultatene. LabNett analyserer kornkvalitet og melder om at 97 % av hveteprøvene levert for matanalyse frem
til 1. oktober holder kravet til matkvalitet (> 11,5 % protein). Det betyr
også at ca. 3 % av vårhveten ikke nådde opp til mat i 2014 på grunn av lavt
proteininnhold, mot 10 % i 2012 og
5 % i 2013, da proteinkravet lå lavere (> 10 % protein). Tallene sier ikke
noe om de partiene som ble sortert ut
som fôr på etter forhåndsprøve. Det
kan se ut som at gjødslingsstrategien
i 2014 har holdt og at anbefalingene
var riktige.
Proteininnholdet varierer
Innholdet av protein i hvete varierer
mellom de ulike sortene og mellom
enkelte år (Figur 1). Den genetiske
variasjonen mellom sortene er det
ikke så mye å gjøre med annet enn
å være oppmerksom på hvilke sorter som eventuelt krever tettere oppfølging. Dette gjelder spesielt for
sortene i klasse 3 (spesielt Zebra og
Demonstrant). Som vi ser av figur
1 balanserer de på grensen til mat
enkelte år. Det samme gjelder for
høsthvetesortene (klasse 4 og klasse
5).
Sesongen 2013 var en sesong med
generelt lavt proteininnhold i vårhveten. Variasjonen mellom år kan
skyldes forskjeller i tilgangen på nitrogen gjennom vekstsesongen. For
lav gjødselmengde i forhold til faktisk
avlingspotensiale, utvasking på våren
og forsommeren, og tørke i strekningsperioden vil påvirke tilgangen og derfor også innholdet av protein.
Vekstsesongen 2014 var preget
av lite utvasking og mange steder
tendenser til tørke i strekningsperioden, da det var aktuelt med delgjødsling. Tidlig såing og god vekst
fram mot strekking la grunnlag for
et høyt avlingspotensiale i mange
hveteåkre, i mange tilfeller høyere
enn det det var planlagt gjødsling
til. Justering av gjødslingsmengden
etter økt avlingsforventning har nok
derfor vært spesielt viktig i år.
Gjødslingsmengde og tidspunkt
Vi vet fra en lang rekke forsøk
hvordan kornplanta, under ideelle
forhold, responderer på nitrogengjødsling i ulike vekstfaser. Ut-
satt gjødsling, fra begynnende strekking mot skyting, flytter responsen
på nitrogen fra økende avling og lavere legderisiko mot høyere proteininnhold (Figur 2).
Men, forsøk har også vist at man
kan være nokså fleksibel med hensyn til tidspunkt for delgjødsling
fordi faktorer som nedbør og jordfuktighet spiller en stor rolle for når
planta faktisk får tak i næringen.
Anbefalinger
Økt krav til innhold av protein i
mathvete øker behovet for justering
av nitrogenmengden i gjødslingsplanen i forhold til det avlingspotensialet du observerer i åkeren ved
tidspunktet for delgjødsling, og også
justering for eventuell utvasking.
Tidspunkt for delgjødsling bør bestemmes ut fra nedbørsforhold og
værutsikter. Hvetesorter i klasse 3
bør følges spesielt nøye opp med
vurdering av gjødselbehovet rundt
delgjødsling.
Åsmund Langeland
Hedmark LR
908 43 207
[email protected]
Figur 2: Tidspunkt for gjødsling i forhold til kornplantas utvikling betyr mye for hvordan planta prioriterer å bruke næringa. Flytting av nitrogengjødsling fra
begynnende strekking (BBCH 31) mot aksskyting (BBCH 51) betyr mer for innholdet av nitrogen enn for avling.
nummer 4, 2014, årgang 1
19
SPIRE
Thermoseed behandlet såkorn
– Verdens reneste!
Frøoverførte sjukdommer bekjempes effektivt med ren, varm damp.
Hvert såkornparti får spesialtilpasset resept.
•
•
•
•
Virker minst like godt som beis
Gir godt arbeidsmiljø, ingen kjemikaliehåndtering
Er helt ufarlig for mennesker og dyr
Såkornet renner bedre i såmaskinen
Se mer om
ThermoSeed
på Youtube
• Opphever spiretreghet
• Spirer raskt
• Gir gode avlinger
Tlf: 03520
www.felleskjopet.no
Alternativ gjødsel til korn
Flytende biogjødsel er aktuell
Biorest, eller flytende biogjødsel, er et godt gjødslingsalternativ der det er tilgang på slik
gjødsel. Utfordringen ligger i lagerkapasitet og transport for spredning i noen hektiske
vårdager.
Som gjødsel er biorest et trygt og
godt alternativ til mineralgjødsel.
Biorest er basert på husholdningsavfall, og derfor er det ikke annet å
vente enn at innholdet er noenlunde
likt hos de forskjellige anleggene.
Det kan likevel være ulikheter fordi
det er ulike fraksjoner som tilbys til
jordbruket.
Den våte delen, flytende biogjødsel, med 2 – 4 % tørrstoff er enten etter sentrifugering av massen
fra bioreaktoren (GLØR) eller uavvannet, det vil si rett fra bioreaktor
(EGE eller HRA). Fra Greve-anlegget
vil det bli en annen sammensetning i
bioresten siden anlegget skal ta imot
både husdyrgjødsel og matavfall.
Utfordringen for anlegg og gardbrukere er lagring og logistikk for å
makte å få produktet ut på jordene til
rett tid og med minst mulig skade på
jorda.
Gjødselverdi
Den våte delen som er omtalt ovenfor ligner mest på Fullgjødsel® 22-212/22-3-10, og grovt fortalt går det 5
tonn biogjødsel til 50 kg Fullgjødsel.
Det vil si at biorest kan være eneste
nummer 4, 2014, årgang 1
gjødsel til korn der fosfortallene er
noenlunde, og til eng der jorda kan
bidra med noe kalium. Full gjødsling med bare biorest gir forholdsvis
stort volum, og i praksis er det mest
aktuelt å bruke en midlere mengde
biorest og supplere med en passende
type Fullgjødsel eller OPTI-NS. Bioresten er som husdyrgjødsel – den
inneholder rikelig med svovel, men
i en kald vår går omsetningen seint,
og det kan bli store negative utslag
for manglende svovel. Velger man
å bruke en midlere mengde biorest
og supplere med mineralgjødsel om
våren, bør denne være med svovel.
Tynn biorest egner seg godt til å
fortynne vanlig husdyrgjødsel for
spredning gjennom slepeslange og
på eng. Da blir sluttproduktet innholdsmessig bedre balansert enn
rein husdyrgjødsel.
For praktisk bruk/gjødslingsplanlegging må man gå ut fra analyse fra
de respektive anlegg og gjødsel-fraksjoner. Erfaringsmessig får vi 70 – 80
% virkning av NH4-N i bioresten,
enten den brukes i åpenåker eller på
eng, og så komplettere gjødslingen
med mineralgjødsel opp til det man
mener arealet skal ha. Den gode
virkningen på eng antar vi skyldes
at gjødsla er tynn og lettflytende og
trekker raskt ned i jorda, samtidig
som at plantene allerede er i aktivitet
og kan starte opptak.
Spreieteknikk
Biorest som gjødsel representerer et
stort volum som skal ut på kort tid,
og bare på tilfredsstillende opptørka
jord. Slangespreder med slepeslange
er det beste alternativet for effektiv
og jamn spredning. Erfaringsmessig
må en vente lenger på opptørking
etter spredning dersom det brukes
fanespreder. Det er også en kjent sak
at N-tapet er større etter fanespreder
enn med stripenedlegging.
Satellittlager bør etableres på
strategiske punkter som kan dekke
størst mulig areal.
Jostein Skretting
NLR Oppland
900 57 041
[email protected]
21
Årets grovfôrkvalitet
Årets grovfôr har lavere energikonsentrasjon enn det man skulle forvente. Især for mjølkeprodusenter betyr dette at man må kompensere med dyrere og mer
energirikt kraftfôr. I alle tilfeller en fôrprøve, som viser hva du har å fôre med, å anbefale. Foto: Morten Berntsen
Fôrenhetene som forsvant
Med årets avlinger innpakka i plast eller lagt under press, kommer sannheten for en dag;
årets grovforkvalitet svarer ikke helt til forventningen. Både bøndene og fagfolk mener
været har skylda.
En sammenstilling av årets fôranalyser på Østlandet, viser at
energiinnholdet i grovfôret er lavere enn normalt. Årsaken til dette er
et høyt innhold av ikke-fordøyelig
fiber (iNDF). Innholdet av råprotein
er upåklagelig, mens sukkerinnholdet gjerne kunne vært høyere. Tørrstoffprosenten forteller om godt vær
under slått, med gode muligheter for
fortørking.
Gjennomsnittstall for fôranalyser på Østlandet
t.o.m. 19. november. Det er små kvalitetsforskjeller mellom fylkene, men store variasjoner
for de ulike kvalitetsparameterne.
Fiberfraksjonen endres
Plantenes cellevegger består i hovedsak av karbohydratene cellulose og
hemicellulose. Disse betegnes som
fordøyelig fiber (NDF). I unge grasplanter er innholdet av NDF cirka
35 % av tørrstoffet. Etter hvert som
planta vokser og utvikler seg, øker
innholdet av NDF til om lag 60 %.
Samtidig vil økende deler av NDF
omgjøres til ikke-fordøyelig fiber,
iNDF. Dette skyldes stoffet lignin,
som kapsler inn celleveggene. Jo
eldre planta er på høstetidspunk-
1. slått
2. slått
3. slått
Tørrstoff (%)
40,4
43,2
35,2
Energi (FEm/kg ts)
0,86
0,84
0,88
Energi (MJ/kg ts)
6,08
5,91
6,22
NDF (g/kg ts)
530
503
446
iNDF (g/kg NDF)
170
192
113
Sukker (g/kg ts)
26
67
61
Råprotein
(g/kg ts)
156
158
177
22
tet, jo høyere vil innholdet av iNDF
være. Høyt iNDF-innhold er imidlertid uønsket, da dette gir fôr med
lavere fordøyelighet og lengre tyggetid. Til sammenligning har ubehandlet halm et iNDF-innhold på 300 g/
kg NDF.
Varmt vær ga rask vekst
At vær og grovfôrkvalitet henger
sammen, er ingen nyhet. Årets høye
iNDF-innhold skyldes rask planteutvikling på grunn av varmt og
tørt vær. Dermed vil en større del
av NDF-fraksjonen omgjøres, i et
hurtigere tempo. Dette medfører at
plantene ved begynnende skyting
inneholder mer iNDF enn de ville
gjort i et år med kjøligere vær. Siden
været var varmt og tørt store deler av
sesongen, har både første og andre
nytt fra LandbruksrådgivingA
Årets grovfôrkvalitet
slått høyere iNDF-innhold enn ønskelig.
Prognosehøsting ga forvarsel
Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i
Hedmark Landbruksrådgiving, så
tendensen til høyt iNDF-innhold
allerede ved prognosehøstinga før
førsteslått.
– En varm og tørr sesong, der grasutviklinga gikk fort og plantene ble
stressa, påvirket naturlig nok kvaliteten. Kort oppsummert ble det høstet
gode avlinger, men av dårligere kvalitet enn forventet, sier Jørgensen.
Slåttetidspunktet avgjør
At slåttetidspunktet har vært viktig
for utfallet i år, er rådgiver Lars Terje
Nyhus i Tines Topp Team Fôring heller ikke i tvil om.
– Når planteutviklinga går så raskt
som den gjorde i sommer, går også
lignifiseringa av den fordøyelige fiberfraksjonen i fôret raskere. De som
vanligvis oppnår god kvalitet ved
å slå når timoteien er i begynnende
skyting, vil i år oppleve en lavere
energikonsentrasjon. Skal vi være
etterpåkloke, burde bøndene ha slått
noe tidligere enn de vanligvis gjør,
uttaler Nyhus, men legger til at dette
naturligvis må sees i sammenheng
med hvilke dyr man produseres fôr
til, arealgrunnlag og antall forventa
slåtter.
Det er viktig å påpeke at det ligger
store variasjoner bak gjennomsnittstallene fra fôranalysene. Det er derfor ingen grunn til å tro at eget fôr
samsvarer med disse tallene. For å
vite hva du fôrer med, og for å tilpasse andre fôrmidler optimalt til dette,
er rådgiverne i Tine og Hedmark
Landbruksrådgiving klare i sin tale.
– Ta fôrprøver, oppfordrer de.
Raigras var redninga
Bonde Guttorm Ingeberg fra Ringsaker deltok i «Avlingskampen»
(grovfôrkonkurranse i regi av Norsk
Landbruksrådgiving,
Bioforsk,
Yara og Norsk Landbruk, red.anm.)
denne sesongen, og er svært opptatt
av å produsere nok grovfôr av riktig
kvalitet til melkekyrne sine. Han er
en av grovfôrdyrkerne som klarte å
oppnå svært god kvalitet på førsteslåtten. Analyserapporten viser hele
0,95 FEm/kg ts, med et iNDF-innhold
på 36 g/kg NDF og sukkerinnhold på
120 g/kg ts.
– Jeg tror dette har sammenheng
med artssammensetninga i enga
mi, sier Ingeberg, som satser på en
50/50-blanding av hundegras og flerårig raigras. Raigraset er sukkerrikt,
og hundegraset krever at man slår
tidlig.
– I sum gjorde nok dette at jeg kom
godt ut av det, tilføyer han.
At slåttetidspunktet er alfa og
omega for å oppnå ønsket kvalitet,
erfarte også Ingeberg denne sesongen. Dårlig vær utsatte andreslåtten,
noe som resulterte i et energiinnhold
på 0,84 FEm/kg ts. Vanning av enga
fram mot andreslått forhindret imidlertid et høyt iNDF-innhold, som
endte på 94 g/kg NDF.
Utfordringer på melkebruk
Årets grovfôrkvalitet er først og
fremst en utfordring for melkeprodusenter. For fôringsdyr og
andre dyr som ikke skal bli for feite,
vil ikke energiinnholdet i årets grovfôr være like avgjørende. En ting er
uansett sikkert; fôrenhetene som
forsvant må hentes inn på andre måter. Det er kostbart.
Malin Teigen
Hedmark Landbruksrådgiving
482 11 011
[email protected]
Lars Terje Nyhus fra Tine (t.v.) og deltaker i avlingskampen, Guttorm Ingeberg, er enige om at slåttetidspunktet hadde stor betydning for grovfôrkvaliteten i år.
nummer 4, 2014, årgang 1
23
Transport av husdyrgjødsel
For transportavstandar inntil 5 km løner det seg å nytte eigen traktor og tankvogn. Ved å leige lastebil, kan møkka transporterast 15 km før kostnaden overstig
prisen på mineralgjødsel. Foto: Aslak Botten
Bruk lastebil ved store avstander
Det er bytteforholdet mellom mineral- og husdyrgjødsel som fastset verdien på husdyrgjødsla og kor lønsam den er å transportere. Som ein tommelfingerregel kan ein transportere husdyrgjødsla like mange kilometer som antal tonn du har på gjødselvogntanken.
Vert vassmengda i husdyrgjødsla auka, vert lønsam kjøreavstand
redusert. På godt oppgjødsla jord,
gjerne jorda som ligg kring fjøset,
har husdyrgjødsla ein mindre verdi
enn på skifter med låge fosfor- og
kaliumverdiar. Difor kan det vere
lønsamt å kjøre møkk til skifter som
ligg i større avstand frå fjøset.
Store variasjoner
Transportkostnadene for eit utval
av gardsbruk i Buskerud viser store
variasjonar.
Innanfor ein avstand på 2-10 km
gjennomsnittstransport (gjennomsnittleg transportlengde for all husdyrmøkka den einskilde gard har),
varierer transportkostnadane frå
14-99 kr per tonn gjødsel. I tillegg
kjem opprøring, fylling og uttøm-
24
ing. Transporten utgjer 30-70 % av
totalkostnadane for husdyrgjødselspreiinga.
For å transportere møkka én
km ekstra var variasjonane totalt i
talgrunnlaget frå 3,8 – 17,8 kr/tonn og
km. To gardar som begge hadde om
lag tre km i gjennomsnittleg effektiv
transportlengde, hadde ein kostnad
på 5 og 17 kr/km ekstra for den eine
kilometeren med ekstra transport.
Semitrailer reduserte arbeidsbehovet
Fleire stader på austlandet er det
mogeleg å leige semitrailer eller tilsvarande for å få transportert møkka frå gjødselkjellaren til jordet.
Den eine garden i taleksempelet
vurderte lønnsemda med å leige
inn semitrailer med tankvogn for å
transportere møkka meir effektivt.
Ved å leige slik bil til kr 1000 per time
og ha ein effektiv lasting av møkka
vart transportkostnadane redusert
frå 99 kr/tonn til 36 kr/tonn. Arbeidsbehovet vart redusert frå 104 timar
til 59 timar for same mengde møkk.
Bonden hadde ein nettoverdi på tiltaket på om lag 60 kr/tonn i tillegg til
1 veke spart arbeidsinnsats.
Semitrailer ved lang transport
Semitrailer er aktuelt for å effektivisere transporten av møkka ved
å auke tankvolumet per lass og ved
å auke transportfarten. Lønsam
transportavstand vert lengre og tidsforbruket reduserast. Jo betre veg
og høgare fart ein kan nytte, jo meir
lønsam er lastebilen. Det er ved lang
transport at lastebil konkurrerer
betre enn traktoren.
nytt fra LandbruksrådgivingA
Transport av husdyrgjødsel
Tre ulike modellar
I alle alternativa er det det teke
utgangspunkt i totalt 300 daa jord.
100 daa jord med i snitt 500 m
transportavstand, 100 daa med 5 km
transportavstand og 100 daa med 10
km transportavstand. Timesatsen
for manuelt arbeid (eigeninnsats) er
kr 250 per time.
Alternativ 1:
Eigen traktor, 140 hk til ein verdi av
kr 600 000 med 8 m³ gjødselvogn
med bladspreiar, verdi kr 100 000
(halv pris grunna nabosamarbeid),
25 km/t kjørefart under transport.
Gylle 6 % tørrstoff
Alternativ 2:
Leige lastebil med tankkapasitet på
27m³ og timepris kr 1000. Kjørefart
under transport er 35 km/ t. Eigen
traktor, 90 hk til ein verdi av kr 500
000 med 8m³ gjødselvogn bladspreiar 100 000 kr (nabosamarbeid). Gylle
6 % tørrstoff.
Alternativ 3:
Leige lastebil, 27m³ til kr 1000 per
time. Transportfarten er 35 km/t. Eigen traktor 90 hk 500 000 kr, slepeslangeutstyr bladspreiar 100 000 kr
(nabosamarbeid). Leige inn nabo +
traktor til 600 kr/t til gyllepumpe.
Det er i tillegg lagt opp til 3 timar
rigg 3 gonger a 2 personar, 2 % meir
avling grunna mindre pakkeskader,
Gylle 4 % tørrstoff. Ev «gratis mellomlager».
Resultat
Fram til 500 meter med transport
med traktor tener du penger på å
spreie møkk i staden for mineralgjødsel. Med effektivt slangeutstyr og leige av semitrailer tener
du penger på møkka inntil 4 km.
(Det føreset effektivt slangeutsyr
med ein kapasitet på 75m³ møkk i
timen). På jordene rundt garden er
det ikkje lønnsamt å leige lastebil. I
dette tilfellet vil eiga vogn og traktor eller slangeutstyr kopla direkte
på gjødselkummen vere det beste
alternativet.
Slangeutstyr med låg kapasitet(40m³/time) kostar meir og
er mindre lønsamt enn 8 m³
nummer 4, 2014, årgang 1
Netto oppstartskostnad (0 km transport) og netto kostnad per tonn møkk transportert éin km ekstra
for traktor og vogn, lastebil og vogn samt to lastebilar og vogn.
Netto kostnad 0 km
Netto kostnad kr per 1
tonn én km ekstra
Traktor + vogn
Lastebil + vogn
2 lastebiler + vogn
-4
19
33
7,50
3,40
2,70
gjødselvogn på jordene rundt
garden. Aukar kapasiteten på slangeutstyret til 75m³ per time vil slangeutstyret vere best i alle alternativa.
Sjølv utan korreksjon for verdien av
å tilsette vatn, og redusert jordpakking vil effektivt slangeutstyr kome
best ut. Korrigerer me for mindre
kjøreskader og auka avling (totalt 12
fem/daa a 3,5 kr/fem) er slangeutstyr
ein soleklar vinnar.
Grensene for val
Har du allereie traktor og gjødselvogn
og vurderer når du skal leige inn
semitrailer? Då er svaret at du kan
transportere møkka sjølv inntil 5 km
før det løner seg å leige lastebil. Frå
8 km løner det seg å leige 2 lastebilar
slik at du sjølv slepp og vente.
Har du slangeutstyr er det lønsamt å få låne ein gamal møkkakjeller nær arealet du skal gjødsle og kople slangeutstyret inn på
gjødsellageret.
Mellomtransport
(helst med semitraileren) kan gjerast
til gunstige tider og risikoen for at
det vert tilført for lite møkk i høve til
det som vert spreidd ut er redusert.
Med semitrailer + gratis mellomlager + slepeslange (kapasitet 75m³ per
time) kan du transportere møkka om
lag 15 km før prisen overstig prisen
på mineralgjødsel.
Trikset
med
semitraileren
uavhengig av eige gjødselvogn eller
slepeslange er at alle jobbar samtidig
og slepp å vente på at den andre
ekvipasjen skal tøme eller fylle.
Kostnadar per tonn og km
I tabellen kan ein lese at det kostar
kr 7,50 ekstra å transportere 1 tonn
møkk éin km. Det tyder at å kjøre 8
m3 vogn 1 km ekstra kostar kr 60 per
km. Med semitraileren er kilometerprisen meir enn halvert (kr 3,40)
i høve til traktoralternativet åleine.
Oppstartskosntaden (nettokostnad
ved 0 km) med trakoren er lågere
enn å leige med seg semitrailer. På
avstand under 5 km er det ikkje lønsamt å leige semitrailer.
Transportavstand
Lønsemda i transport av møkk er
knytt til bytteforholdet mellom husdyrgjødsel og mineralgjødsel.
Som tommelfingerregel kan me
seie at ein kan transportere møkka
like mange km som storleiken på
gjødselvogna på traktoren. Etter 1
slått vert denne avstanden halvert.
I rekneeksempelet over er det lønsamt totalt sett å transportere møkka
inntil 6,4 km med traktor og møkkavogn før du byrjar å tape pengar på
det. Med traktor og semitrailer kan
du transportere møkka 14-18 km,
og med slepeslange er det lønsamt
å transportere møkka inntil 16 km.
Ved å auke transportvolumet per
lass eller auke transportfarten kan
lønsam transportavstand aukast.
Aslak Botten
NLR Østafjells
906 52 629
[email protected]
Traktoren er lønsam å nytte til transport ved avstandar under 5 km. Foto: Aslak Botten
25
Innmarksbeiting
Kan kombineres med annet areal
Mange gir opp sauebruket fordi det ikke lenger er mulig å slippe sauen på skogsbeite. Innmarksbeite for sau alene er krevende da beitene fort får dårlig kvalitet og en får innvollsnylterproblemer. Resultatet er at mange har noen få «hjemmesauer» kun for å holde jorda i hevd.
Det er underskudd på norskprodusert saue- og storfekjøtt. Det finnes
gode løsninger for å kunne produsere dette selv om deler av utmarksbeitene har gått tapt. Mange områder
på Østlandet har store brakka beitearealer som fint egner seg til formålet.
Sambeite sau - storfe
Dette er den beste løsningen for innmarksbeite. Skal sauen holde ett høyt
nok beitetrykk vil innvollssnylterene
bli ett problem, og ett for lavt beitetrykk vil ikke klare å holde gjenveksten nede slik at beitene fort blir forringet. Sambeite vil eliminere dette
problemet.
Utmarksbeitebrukerne er gjerne
organisert i ett beitelag, og har derfor god erfaring med samarbeid.
Innmarksbeitebruk er nesten ald-
26
ri organisert. Bruk erfaringen fra
utmarksbrukerne til å legge til rette
for fornuftig innmarksbeitebruk!
Raigras
Arealer nære beitene kan gjerne
sås igjen med ettårig raigras. Dette opprettholder ett bedre høstbeite
og kan være ett avlastningsareal for
våte perioder. Drøvtyggerne ønsker
dessuten å bruke flate åpne arealer
til liggetid.
Gjerde
Gjerde for sambeite bør være «viltnetting» med èn strømtråd eller bare
fire-fem strømtråder.
Men gjerdekvaliteten må vurderes utfra rovdyrtrykket, nærhet til
trafikkerte veger, ferdsel, og tilgang
til strøm. Ravinedaler er gjerne
smale og lange med kryssgående
daler og med fulldyra arealer mellom, dette gir en forholdsvis høy
gjerdekostnad, En kan regne i overkant av 1000 kr/daa for å rydde og
gjerde inn slike daler, betydelig
mindre på rektangulære områder.
Steinar Velten
Solør-Odal LR
913 97 400
[email protected]
nytt fra LandbruksrådgivingA
Gjødseltyper for økologisk dyrking
Gjødsel i økologisk korndyrking
Nok gjødsel sikrer god vekst, og kulturplanter som konkurrerer sterkere med ugraset.
Innkjøpt gjødsel gir i de fleste tilfeller bra økonomi, uansett om det er husdyrgjødsel fra
naboen eller innkjøpt organisk handelsgjødsel.
Fra og med i sommer er prisene på
økologisk korn hevet betraktelig.
Økotilleggene ligger nå på 0,85-1,35
kroner per kilo, avhengig av kornart
og kornmottaker. Det betyr kornpriser mellom 3,50-4,20 kroner per kilo.
Avling i økologisk kornproduksjon
avhenger mye av gjødselnivået, og
det finnes flere alternativer for å tilføre næringsstoffer i handelen.
Pelletert fjørfegjødsel
Pelletert fjørfegjødsel finnes i flere
ulike merker og sammensetninger.
Den finnes i både økologisk versjon,
med gjødsel fra økologiske høns,
samt i konvensjonell versjon, med
gjødsel fra frittgående, konvensjonell
kyllingproduksjon. I tillegg har man
tilsatt ulike tilsetninger, for å øke innholdet av nitrogen og kalium. Disse
tilsetningene er gjerne kjøttbeinmel,
fjærmel, grisebustmel og vinasse, et
avfallsprodukt fra gjærindustrien.
Kan gi avlingsøkning
Erfaring tilsier at man får i snitt ca.
15-20 kilo avlingssøkning per kilo
tilført nitrogen i form av pelletert
fjørfegjødsel, inntil ca. åtte kilo nitrogen. Det er sjelden behov for å tilføre
mer enn åtte kilo nitrogen til kornet, også fordi det øker legdefaren
vesentlig. De mest aktuelle typene
Leverandører av organisk gjødsel
Grønn Gjødsel - selges gjennom FK Agri
på Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Selges også direkte fra Grønn Gjødsel.
Norsk naturgjødsel (Marihøne) - selges
bare gjennom FK Agri på Vestlandet, FK
Nordmøre og Romsdal samt FK RA, info@
naturgjodsel.no
nummer 4, 2014, årgang 1
Konvensjonell gjødsel
I følge Forskrift om økologisk
produksjon kan man benytte konvensjonell organisk gjødsel i økologisk produksjon. Kravet er imidlertid at man skal benytte økologiske
metoder først, i form av vekstskifte
med belgvekster og nedmolding av
planterester samt annet organisk
materiale. Det er et krav at den konvensjonelle husdyrgjødsla ikke kommer fra burhøns eller pelsdyr.
Lindumkompost
Lindum AS er en avfallsbedrift
i Drammen, som har fokus på å
produsere god kompost av organisk
avfall av ulikt opphav. For tiden har
de to ulike komposter som er i samsvar med regelverket for økologisk
produksjon. Transport kommer i tillegg, og vil normalt ligge på ca. åtte
til ti kroner per time og kilometer, og
nedover. Vi har ikke prøvd ut denne
komposten i kornforsøk, men antar
at det er rimelig god effekt, og raskest effekt av matavfallskomposten.
Silja Valand
NLR Østafjells
900 89 399
[email protected]
Oversikt over de mest aktuelle gjødselmidlene i vårt område, med innhold av N, P og K i kg/ 100 kg vare.
Produsent
Grønn Gjødsel
Grønn Gjødsel
L i n d u m kompost
Binadan - [email protected]
Lindumkompost - [email protected]
Biorest
Biorest er et avfallsprodukt fra
produksjon av biogass. Avhengig
av hva slags substrat som er brukt i
produksjonen, vil bioresten kunne
bli godkjent for bruk i økologisk
produksjon. Biorest har generelt en
god effekt, da den inneholder en stor
andel ammonium. Biorest omtales
ikke mer her, da dette feltet er under
utvikling (les mer om biorest i konvensjonell produksjon på side 21).
Det er endringer på gang i regelverket for økologisk produksjon når det
gjelder bruk av biorest.
pelletert hønsegjødsel koster mellom 30-35 kroner per kilo nitrogen.
Prisen på gjødsla varierer i løpet av
året og med transport.
I praksis er det mulig å spre pelletert
fjørfegjødsel med kombimaskin, men i
begrensede mengder. Inntil 50-60 kilo
per dekar er i de fleste tilfeller mulig.
Dersom man må opp i større mengder
bør det spres med sentrifugalspreder.
Effekten av slik tørr, pelletert gjødsel
avhenger mye av jordfuktighet, for
å få løst opp gjødsla. Gjødsla er også
relativt hurtigvirkende, slik at det er
fullt mulig å benytte slik gjødsel som
«proteingjødsel» ved å spre to til fire
kilo nitrogen like før aksskyting. To kilo
nitrogen gir i underkant av en prosent
økning av protein ved gode forhold.
Binadan
Produkt
N
P
K
Grønn Øko
5
3
2
Ren, pelletert hønsegjødsel
Pelletert hønsegjødsel,
beinmjøl og vinasse
Ca. pris jan.
(per 100 kg)
Innhold
kr 210,kjøtt-
Grønn 8K
8
3
5
Matavfall
7-9
0,7
1,2
Kompost fra våtorganisk avfall
kr 10,-
Hageavfall
3-5
0,6
ca.
1
Kompost fra hage- og parkavfall
kr 10,-
Kjøttbeinmjøl
9
1,5
4
Pelletert kjøttbeinmjøl
kr 245,-
Usikkert
27
B
Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU
Kraftfôr til alle dyreslag
basert på norsk korn!
DRØV
DRØV
IDEAL
PIONÉR
HARMONI
Norgesfôr ønsker alle sine
kunder og samarbeidspartnere
en riktig god jul!
www.norgesfor.no