Transcript Hva nå, Ingunn Strand Johansen?

hva nå
Lørdag 30. april 2011
LO-kføreren
39
Hva nå, Ingunn Strand Johansen?
– Nå maler vi paroler
i Asker!
Sidsel Hvaal • Karl Braanaas (foto)
NAVN: INGUNN
STRAND JOHANSEN
■ Aktuell: Leder
for Asker og
Bærum LO, går
fremst i 1. maitoget i morgen.
■ Alder: 52
■ Bor: Drammen
Alle talere er på plass, hovedtaleren blir
Anniken Huitfeldt. Tidlig i morgen møtes
vi i LO på kontoret og henter den splitter
nye fanen vår.
Klokken 11 starter vi med appeller på
torget. Da er det 1. mai-appell, ungdomsappell og en historisk appell.
– Hva er en appell?
– Det er en kort og fyndig tale. Ikke en
lang politikerutgreiing. For eksempel
kan man si at i 1911 sto Martin Tranmæl
slik og snakket, 1. mai er fortsatt aktuelt,
kan man si, og så kan man snakke litt om
parolene. Deretter går toget, som består
av en ordinær del og en historisk del, med
paroler og kostymer fra 1930. Dette er på
initiativ fra Asker museum, i anledning
kunstutstillingen deres «Kommunister
på museum» med Reidar Aulie og Terje
Bergstad.
– Hvilken paroler bærer dere i år?
– Vi har fem forskjellige paroler. Jeg
regner med stor interesse både for «Nok
Adecco-kommunal omsorg nå», som
handler om bruk av vikarer i offentlig
sektor, og «Ja til områdesykehus i Asker
og Bærum».
– Når gikk du første gang i 1. mai-tog?
– Jeg er født i 1958 … så det må ha vært
i 1963.
– Da var du ikke store jenta.
– Nei. Det var i Kristiansund, sammen
med foreldrene mine. Jeg husker ikke det
første toget, men jeg husker togene på
1970-tallet. Da delte togene seg i to fronter som var uenige i hverandres paroler.
Jeg valgte paroler som «Vi vil ha selvbestemt abort!» og «Stans USAs imperialisme i Indokina!».
– Indokina, ja! Det er også en stund
siden. Hvorfor går du i disse togene,
egentlig?
– Jeg har bestandig ment det er viktig å
markere arbeidernes dag. Se på parolene
fra 1930-tallet, for eksempel «Arbeid for
alle». Eller kvinners rett til i det hele tatt
å ta lønnet arbeid. Selv om vi i dag har
høy sysselsetting er det viktig å verne om
godene vi faktisk har oppnådd.
– Kan du «Internasjonalen» utenat?
– Jeg kan første verset … jeg kan bare
ikke synge! Så jeg går helst litt bak i
et kor. Dessuten får vi støtte av koret
«Rause røster».
– Når banker ditt hjerte sterkest: 1. mai
eller 17. mai?
– Mitt hjerte banker sterkest 1. mai. Jeg er
oppvokst i en politisk familie. Mange sier
at vi er så like i Norge i dag at vi ikke trenger arbeidernes dag. Det er ikke helt korrekt! Mange arbeidstagere har dårligere
arbeidsvilkår enn andre. 17. mai er noe
helt annet, en bursdag, eller barnas dag...
NYTT AV ÅRET: Ingunn Strand Johansen (52), leder i Asker og Bærum LO, går forrest i 1. mai-toget i morgen, med
splitter ny fane sydd av designer Anne Bakken Sandtveit fra Vollen. Også nytt av året er en egen del med kostymer og
paroler fra 1930, og en ekstra lang trasé, som ender på Asker museum.
FOTO: KARL BRAANAAS
– Hvor mange deltagere regner dere
med i Asker i morgen?
– Gjennomsnittet ligger rundt 150.
– 1. mai-togene var nok lengre før i
tiden. Hvorfor tror du folket svikter?
– Tja, spør fem på gaten, du. Solidaritetstanken var vel sterkere før. Nå er
individualisme trenden. Det er ikke så
lett å verve folk til de store bevegelsene
fordi alle spør seg «men hva ligger i dette
for meg»? Jeg vil jo oppfordre flest mulig
til å møte opp. Det er til og med valg i
år. Har man et standpunkt, har man lyst
til å beholde visse funksjoner på Bærum
sykehus, ja, da bør man gå i toget og vise
hva man mener. De lokale sakene tenner
folk mest.
– Kan det tenkes at folk er fornøyde
med tingenes tilstand, da?
– Det kan godt hende. Det kan også
hende vi bare trenger å sette oss ned og
tenke over hva vi synes er greit i samfunnet vårt, og hva vi ikke kan tolerere.
– Hvis vi bare tenker oss om, så finner
vi sikkert noe å klage over, mener du?
– Nei, nei, det blir feil vinkling. Ikke
«klage på». Noe å kjempe for!
[email protected]