Transcript Mange har kjøpt for dårlige skum- slokkere Brannsikkerheten på

Nr. 7 - 2010 - 85. årgang
BRANN
& SIKKERHET
Mange har kjøpt
for dårlige skumslokkere
Side 8
Brannsikkerheten
på Bybanen i
Bergen er bra
Side 18
www.brannvernforeningen.no
BRANN
Leverandørguiden
side 37-431
& SIKKERHET
7–2010
BRANN
& SIKKERHET
UTGIVER:
Norsk brannvernforening
Ensjøveien 16, Postboks 6754, Etterstad, 0609 Oslo
Telefon: 23 15 71 00 Faks: 23 15 71 01
Internett: www.brannvernforeningen.no
E-post redaksjonen: [email protected]
E-post abonnement: [email protected]
Er du PARAT?
Brann & Sikkerhet har som oppgave å informere om brann og
brannforebyggende muligheter. Brann & Sikkerhet inneholder
også stoff om sikkerhet i industri og næringsliv, samt redning
og redningstjeneste ved større ulykker og katastrofer, og er et
debattforum for slike spørsmål. Bladet inneholder artikler og
informasjon om sikkerhet i hjemmet - når det gjelder brann,
vannskader, røykskader, innbruddssikring og tyveri. Bladet omtaler
også forhold som angår forskning, brannvesen, politi, industrivern og
myndigheter.
ANNONSER:
Bjørg Tharaldsen, Tangenveien 116, , 1914 Ytre Enebakk
Telefon: + 47 64 92 76 10, mobil: + 47 90 97 41 33
E-post: [email protected]
Abonnenter Bransjer
• Apotek • Arkitekter • Bank/Post • Bibliotek • Bilforretninger • Boligbyggelag • Brannvernfirmaer • Brannvesen/kommuner • Bryggerier
Med Parat redningsline kommer
du raskt, enkelt og sikkert ut ved brann.
Når trapper, ganger og heiser ikke kan
benyttes, er Parat redningsline et
enkelt og livreddende produkt!
Parat redningsline er norskprodusert og har i over
20 år vært på markedet i flere land. Den patenterte
trinsen gjør at linen fungerer for alle personer over
40 kg. Barn benytter spedbarnssele eller barnesele
sammen med en voksen. Ved å montere flere kroker,
kan linen enkelt flyttes ved behov, slik at man trygt kan
evakuere lengst vekk fra brannen.
NYHET!
Nå med
spedbarnssele.
• Byggmestre • Elektro • Flyplasser • Forsikring • Forsvar • Glassmesterforretninger • Industri • Ingeniører • Institusjoner • Lager/handelsnæring
• Landbruk • Media • Mekanisk verksted • Murere • Museer • Møbel/
treindustri • Offentlige kontorer • Oljebransjen • Overnatting/restaurant
• Politi • Privatpersoner • Shipping/sjøfart • Sikkerhetsfirmaer • Skoler
• Televerk • Transport • Vaktselskaper • Varehus • VVS
Utgivelsesplan 2011
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
Materiellfrist
14.01
18.02
08.04
27.05
24.06
09.09
14.10
18.11
Utgivelse
02.02
09.03
29.04
15.06
24.08
28.09
02.11
08.12
Annonsepriser fra 1. januar 2011
Format
1/1 side
1/2 side
1/3 side
1/4 side
2. omslag
3. omslag
Bakside
4 farger
Sort
10.100
7.600
7.100
6.600
12.200
12.200
15.100
7.900
5.300
4.750
4.300
FORHANDLERE SØKES!
FORH
֛ Parat redningsline kan benyttes for å
֛
tilrette
tilrettelegge sikker rømning på lik linje
med u
utfellbar brannstige.
֛ Du er
֛
e sikret allerede inne i rommet,
før du
d går ut av vinduet. Det er ingen fare for
at m
man skal falle, da man har på seg selen
før man går ut.
֛ Ingen
֛
Ing skjemmende innretning på byggets
fas
fasade, da linen bør monteres innendørs.
Bo
Boksen er heller ikke større enn at den kan
sk
skjules bak en gardin.
֛ Parat
֛
P
redningsline er et kostnadseffektivt
rrømningverktøy som kan tas med ved flytting.
For mer informasjon og film av linen i bruk: www.redningsline.no
BSP AS. Pb. 596, 1411 Kolbotn
Telefon: 21 55 57 00. Fax: 22 30 47 00
www.bsp.no
BRANN
& SIKKERHET
nr. 7 2010
- 85. årgang
TIDSSKRIFT FOR
BRANNVERN
OG SIKKERHET I
SAMFUNNET
Utgiver
Norsk
brannvernforening
Ensjøveien 16,
Pb 6754 Etterstad
0609 Oslo
Internett
www.brannvernforeningen.no
Abonnement
Robert Langdalen
Tlf. 23 15 71 00
Faks 23 15 71 01
[email protected]
Redaksjonen
Telefon 23 15 71 00
Faks 23 15 71 01
Ansvarlig redaktør:
Synnøve Haram
[email protected]
Annonser
Bjørg Tharaldsen
Telefon 64 92 76 10
Mobil 909 74 133
logo
Brann & Sikkerhet gis ut av Norsk brannvernforening.
Den første utgaven av bladet kom i 1926.
Brann & Sikkerhet skal virke for bedre brannsikkerhet på mange plan i
samfunnet. Bladet tar blant annet for seg endringer i lover og forskrifter,
organisering av det offentlige brannvernarbeidet, administrative og tekniske
løsninger innenfor brannvernet, aktuelt reportasjestoff om branner og
andre ulykker som har inntruffet, orientering om nye produkter og tjenester,
artikler om andre sikkerhetsrelaterte temaer for hjemmet, industri og
næringsliv, orientering om relevant litteratur og en leverandøroversikt over
aktuelle produkter og tjenester.
INNHOLD
BE om utredningen til BFO:
Bra at noen setter dette på dagsorden
5
DSB uenig med BFO:
Brannvesenet utøver ikke
myndighet utover forutsetningene
i TEK
7
Folk mangler kunnskap:
Kjøper billige skumslokkere
med dårlig slokkeeffekt
8
Rema 1000 mangler også
kunnskap
Home Design:
Vil presisere forskriftskravene i
neste kampanje
Ulikt syn på slukkeskum
11
13
15
110 Slukkeskumfondet deler ut
slukkeskum gratis
17
[email protected]
Forsidefoto
Forsidebildet er tatt av
moodboard/yaymicro.
com
OPPLAGSKONTROLLERT
10
Medvind for Solberg Scandinavian
Brannvesenet i Bergen:
Godt utstyrt for å håndtere ulykker
på Bybanen
London 5 år etter
- fortsatt mange spørsmål
18
21
Tromsø har fått en ny og miljøvennlig
brannstasjon
DSB har for dårlige hjemmesider
Første representanter i klasse
IV-fyrverkeri sertifisert
Grafisk design: GRØSET™
Trykk: GRØSET™
Denne trykksak er produsert etter
miljøstandardene ISO 14001,
EMAS og Svanemerket.
26
Borettslag slurver med HMS
30
32
Skandinavisk TETRA-forum:
Alle parter klare for videre utbygging
34
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
3
leder
BRANN
& SIKKERHET
Vær OBS på for dårlige
skumapparater
I den senere tid har det skjedd en endring når det gjelder hva folk anskaffer seg av
håndslokkeutstyr. Mens dette markedet i mange år var dominert av pulverslokkere, har nå
håndslokkeapparater basert på vann og skum begynt å bre om seg. Mange av dem
er ikke gode nok.
I sommer kom det konkrete krav i den reviderte forebyggende forskriften
når det gjelder hva disse vann- og skumbaserte håndslokkerne skal ha
for slokkeeffekt. En håndslokker basert på vann eller skum skal enten
være på 9 liter eller ha en slokkeeffekt på 21 A eller bedre om det kun
er på 6 liter. Det er ikke forbudt å selge skumslokkere på 6 liter med en
slokkeeffekt på 13 A, men det er ikke lov å kun basere seg på disse som
eneste slokkekilde i en bolig. De er kun tiltenkt som supplement.
Dette er det mange av oss som ikke er klar over. I denne utgaven av
Brann & Sikkerhet skal vi også se at selv de som selger apparatene ikke
kjenner til kravene som finnes i lovverket. Rema 1000 er en av dem. De
har kjørt annonsekampanjer hvor de selger håndslokkerne med skum på
6 liter og med en slokkeeffekt på 13 A for en billig penge, uten å opplyse
om at disse ikke har tilstrekkelig slokkeeffektivitet til å være den eneste
håndslokkeren man skal basere seg på i boligen sin. Dette kan jo få
skjebnesvangre følger om en brann skulle oppstå.
Vi ble kontaktet av Jack Mikal Lockert som har lang fartstid i
bransjen, og som til stadighet opplevde at kundene hans sa at de
ikke skulle ha de slokkeapparatene han kunne tilby, for det var
mange penger å spare på å kjøpe dem blant annet hos Rema
1000. De fleste ble veldig forundret når de fikk informasjon
om at slokkerne faktisk ikke er godkjente som eneste
håndslokkeapparat i bolig. Det samme kan Lars Haugrud fra
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fortelle. Han
får mange bekymringsmeldinger fra brannvesen rundt om kring
i landet som til stadighet kommer over for dårlige håndslokkere
hjemme hos folk. Dette vil også de ha en slutt på.
Home Design er firmaet som leverer håndslokkeapparatene
til Rema 1000. De innrømmer at det var uheldig at det i
annonsekampanjen ikke ble opplyst om at håndslokkerne ikke
har tilstrekkelig slokkeeffekt til å være eneste slokkekilde
i boligen – men kun er ment som et supplement. Det vil bli
rettet opp i neste annonsekampanje. I tillegg får de ansatte nå
informasjon om at de må gjøre kundene oppmerksom på at disse
håndslokkeapparatene ikke er gode nok.
Dette problemet gjelder ikke pulverapparater. Per dags
dato er det ingen pulverapparater i salg som ikke dekker
forskriftskravet.
Foto: Ingrid Fossvoll/Famefotografene
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
4
Byggesak
BRANN
& SIKKERHET
Rollefordeling byggsak
BE om utredningen til BFO:
Bra at noen setter dette
på dagsorden
BFO får halvveis støtte i BE når
det gjelder påstandene om at
enkelte brannvesen blander
seg for mye inn i byggesaksbehandlingen. BE synes det
er bra at BFO tar opp diskusjonen. BE er imidlertid ikke
imponert over analysemetoden
som er benyttet i utredningen,
og syns også at den juridiske
analysen er for snever.
Tekst: Synnøve Haram
I forrige utgave av B&S presenterte vi en utredning som er utgitt
av Brannfaglig fellesorganisasjon
(BFO). Organisasjonen representerer
leverandører av brannteknisk kompetanse innenfor byggeteknikk og
produsenter og leverandører av aktive
og passive brannvernprodukter, samt
rådgivere innenfor den maritime
bransjen og offshore. BFO mener at
brannvesenet flere steder i landet
fungerer som premissleverandør i
byggesaker på en måte som er forbeholdt aktører med sentral godkjenning. BFO sier at dette ikke bare er i
strid med bestemmelsene i plan- og
bygningsloven, men at det også fører
til at brannsikkerheten i bygg ikke blir
så god som lovverket krever at den
skal være.
BE positive
Assisterende direktør i Statens
bygningstekniske etat (BE) Gustav
Pillgram Larsen sier at BE er positive
til initiativet fra BFO.
- Vi har også hørt at dette foregår. Vi
liker heller ikke at lokale myndigheter
lager lokale veiledninger og bruker
Foto: Synnøve Haram
Gustav Pilgram Larsen syns at BFOs utredning har noen gode poenger.
disse ukritisk. Ofte går disse på tvers
av bestemmelsene i lovverket. Vi syns
det er bra at dette blir satt på dagsorden, sier Pillgram Larsen.
Når det gjelder selve utredningen,
så syns han at den både har sterke og
svake sider. Når det konkret gjelder
loftsveiledningen til Oslo kommune,
så sier Pillgram Larsen at det er
problematisk i situasjoner hvor denne
brukes på en “firkantet” måte, og
konkretiserer:
- For eksempel om en lokal veiledning legger til grunn å sprinkle
bygninger, uten annen vurdering av
sikkerheten. Om det ikke gjøres en
sikkerhetsvurdering for å forebygge
brannspredning, så er ikke dette godt
nok. Man må foreta en helhetsvur-
dering av bygningen når det gjelder
brannfare, sier han.
Analysemetode uegnet
I utredningen til BFO er det inkludert
en analyse basert på FRIMMABmetoden. Her har de sammenlignet
risikonivået i boliger sett i forhold
til ulike løsninger, blant annet TEK,
VTEK, ulike veiledninger som loftsveilederen til Oslo kommune, veiledning for 2 etasjers trehus og ulike
prosjekterte løsninger etter analyse.
Både loftsveilederen og veilederen for
2 etasjers trehus kommer dårlig ut i
denne analysen.
I henhold til denne metoden faller
sikkerheten i byggene til under det
preaksepterte risikonivået i henhold
6–2010
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
5
››
BRANN
& SIKKERHET
››
Tema
Rollefordeling
byggsak
til kravene i regelverket ved bruk av
disse veiledningene. Gustav Pillgram
Larsen og flere av kollegaene hans i
BE er imidlertid ikke enig i at analysemetoden som BFO har benyttet i utredningen er egnet til denne
formen for analyse, og mener at det
ikke er riktig at loftsveilederen til Oslo
kommune faller under preakseptert
risikonivå i henhold til forskriftene.
- Her er det ikke tatt tilstrekkelig høyde for at sprinkling er et godt
tiltak. Sprinkleranleggene er svært
pålitelige og fungerer i om lag 95 %
av tilfellene. Det tilsvarende tallet for
dørpumper er 30 %. Disse blir ofte
koblet ut, og da er sikkerheten redusert, sier han.
Gustav Pillgram Larsen sier videre
at det i den nye plan- og bygningslo-
ven er flere muligheter for arbeider
i eksisterende bygninger. - Enten
stemmer tiltaket med reglene og
kommunen gir tillatelse, eller det
stemmer ikke. Stemmer det ikke
kan byggesaksmyndighetene si nei
til løsningene eller de kan faktisk
også lovlig gi tillatelse til løsninger som ikke stemmer i henhold til
regelverket, men bare dersom det er
uforholdsmessig kostbart å gjøre det
riktig. Det er nok mange slike saker,
og kommunene må tenke igjennom
skjønnet som kan utøves. Det er ikke
tanken at bruk av dette skjønnet skal
føre til farlig bygninger. Det betyr at
det fortsatt skal sies nei til dårlige
løsninger.
I de 25 årene som BE har eksistert,
har etaten jobbet for at det skal gro
frem en næring som kan brann like
godt som bygningsmyndighetene og
brannvesenet.
- Og vi vet at enkelte brannvesen
har hatt litt for firkantede regler når
de fører tilsyn. Lokale veiledere fyller
nok et behov, men de kan ofte bli for
bastante. Men man står fritt innenfor
byggereglene til å velge ulike løsninger, og det er helt klart et behov for å
få tydeliggjort hvilke muligheter som
finnes – og at kommunen kan utvise
skjønn. Kommunen kan komme med
pålegg hvis det viser seg at bygningen
ikke holder mål brannteknisk. Men
om bygningen har et tilfredsstillende
sikkerhetsnivå, så kan ikke kommunen ønske seg andre løsninger enn
de som er valgt. Det er fint at BFO
tar opp dette temaet, sier Pillgram
Larsen.
For snever betenkning
Gustav Pilgram Larsen syns også at
den juridiske betenkningen i utred-
BE om utredningen til BFO:
Illustrasjonsfoto:
csthrasher/yaymicro.com
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
6
››
ningen blir for snever.
- Den legger opp til at kontrollerende er avgjørende, og at kommunen
kun skal forholde seg til denne. Men
slik er ikke regelverket. Kommunen
kan føre tilsyn både med ansvarlig
prosjekterende og utførende, og se
om valgene de foretar er egnet sett i
forhold til kravene i regelverket. Samhandlingen mellom prosjekterende,
utførende og kontrollerende er ikke
behandlet i utredningen i det hele
tatt, og det medfører at utredningen
har et for snevert perspektiv. Et godt
eksempel i denne sammenheng er
det såkalte Styltehuset i Trondheim
som er bygget oppå gammel bebyggelse. I henhold til kontrollerende var
det valgt forskriftsmessige løsninger
i dette huset. Men i praksis så viste
det seg at de ikke holdt mål da det
begynte å ryke fra diskoteket i den
gamle bebyggelsen. Ordningen med
uavhengig kontrollerende fritar ikke
ansvarlig prosjekterende og utførende, sier Gustav Pillgram Larsen.
I BE ser de nå mer inngående på
utredningen.
- Det er som sagt mye bra i den.
Men også noe som ikke er så bra. Vi
vil nok kommentere den mer omfattende i andre fora senere, sier Gustav
Pillgram Larsen.
DSB uenig med BFO:
Brannvesenet utøver ikke myndighet utover
forutsetningene i TEK
I Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier
Kari Jensen at de ikke har noen
indikasjoner på at brannvesenet
går utover sine fullmakter i
byggesaker.
- Det er på den annen side ikke
noen hemmelighet at mange
brannvesen ser følgene av
svikt fra aktørene i byggesaker,
og har fremmet ønsker om
endringer i lovgivningen for å
styrke kontrollvirksomheten
overfor byggesaker, sier hun,
og er overrasket over at BFO
har funnet det hensiktsmessig
å ta opp utfordringene med
kvalitet i byggesaker ved å
rette oppmerksomheten mot
brannvesenet på denne måten.
Tekst: Synnøve Haram
Kari Jensen kjenner ikke til at brannvesenet utøver myndighet i byggesaker utover det det som forskriftene
tilsier.
- Oslo brann- og redningsetat har i
forrige nummer av Brann & Sikkerhet
gitt en fyldestgjørende redegjørelse
for brannvesenets praksis i byggesaker. DSB har ingen kjennskap til
at praksisen er annerledes i andre
brannvesen, sier Kari Jensen som
er avdelingsleder i Avdeling forebyggende samfunnsoppgaver i DSB.
Hun sier videre at brannvesenets
forvaltningsmessige veiledningsplikt
sett opp mot rådgivning var tidligere
et sentralt tema for DSB, spesielt i tiden etter ansvarsrettsreformen i 1997.
- Forholdet ble viet mye oppmerksomhet i landsdekkende seminar og
i undervisningen på Norges brannskole. Seminarene involverte også
bygningsmyndighetene. Etter 2004,
da det var en storsatsing med fag-
seminar med ansvarsrettsreformen,
veiledning og rådgivning som sentrale
tema, har DSB ikke hatt indikasjoner
på at brannvesenet har involvert seg
i byggesaker ut over de tema som er
forutsatt i teknisk forskrift. Det er på
den annen side ikke noen hemmelighet at mange brannvesen ser følgene
av svikt fra aktørene i byggesaker, og
har fremmet ønsker om endringer
i lovgivningen for å styrke kontrollvirksomheten overfor byggesaker.
Det forutsettes kjent at for eksempel
utvidet bruk av uavhengig kontroll og
plikt til å overlevere dokumentasjon
av bygget imøtekommer noe av dette.
DSB er på dette grunnlag overrasket
over at BFO har funnet det hensiktsmessig å ta opp utfordringene med
kvalitet i byggesaker ved å rette oppmerksomheten mot brannvesenet på
denne måten, sier Kari Jensen.
BRANN 7–2010
BRANN3
& SIKKERHET
7
BRANN
& SIKKERHET
Brannslokking
Folk mangler kunnskap:
Kjøper billige skumslokkere med
Kunnskap om slokkeeffekt er mangelfull ute blant folk når de skal gå til
anskaffelse av en håndslokker med skum. Mange vet ikke at det både er krav til
hvor stor en skumslokker skal være og minimumskrav til slokkeeffekt, for at den
skal være godkjent som eneste slokkemiddel i bolig. Billige håndslokkere med
lav slokkeeffekt er å få kjøpt hos blant annet Rema 1000, og mange tror at disse
er bra nok. Men de er kun ment som et supplement. De oppfyller nemlig ikke
kravene i FOBTOT til å være eneste slokkemiddel i bolig.
Foto: Synnøve Haram
Jack Mikal Lockert ser ofte at folk har kjøpt for dårlige skumslokkere fordi de ikke vet forskjellen.
Tidligere var markedet for
håndslokkere dominert av
pulverapparater. Etter hvert har også
håndslokkere basert på skum gjort
sitt inntog som slokkekilde i private
hjem. Den største fordelen med å
bruke skumapparater sammenlignet
med pulverapparater er at det er
mye lettere å rydde opp igjen etter at
et skumapparat har blitt løst ut enn
om man har brukt et pulverapparat.
Bakdelen med skumapparater er
at de ikke er fullt så effektive som
pulverapparatene, og det trengs
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
8
mer skum for å slokke en brann
sammenlignet med et pulverapparat.
Et godkjent håndslokkeapparat med
pulver skal være på 6 kilo, mens et
tilsvarende 6 liter håndslokkeapparat
med skum skal ha en slokkeeffekt på
minimum 21A.
- Om skumapparatet er det
eneste slokkemiddelet man har i
boligen, så er det fortsatt krav til
at et slikt skumapparat skal ha 9
liter skum/vann som det tidligere
sto i forskriften, til tross for at det
ikke kreves minimuskrav til effekt.
Et 13A 9 liter vanntåkeapparat er
travismaney/yaymicro.com
Tekst: Synnøve Haram
således godkjent
som eneste
slokkemiddel i
bolig, mens et 13A 6
liter skum er det ikke, sier Jack Mikal
Lockert.
Kundene mangler kunnskap
Jack Mikal Lockert er daglig leder
i ABC Førstehjelp & Sikkerhet AS i
Rygge i Østfold, og han er skeptisk til
at billigkjeder som blant annet Rema
1000 selger billige skumslokkere som
kun har slokkeklasse 13A og som er
på 6 liter uten å opplyse om at disse
håndslokkerne ikke er gode nok til å
være hovedbrannslokker i en bolig.
En skumslokker i en bolig skal altså
ha en slokkeeffekt i slokkeklasse
21 eller mer for å oppfylle kravet i
FOBTOT. Slokkeapparatet skal også
inneholde 9 liter skum.
- Problemet er at dette vet
ikke vanlige folk. De kjøper disse
slokkeapparatene som har for
dårlig slokkeeffekt i god tro. Det
de legger merke til er at disse
apparatene er mye billigere enn
de som har en slokkeklasse på 21A
og oppover, og tror de har gjort et
røverkjøp. Sannheten er at de har
kjøpt slokkere med en for dårlig
slokkeeffekt til bolig, sier Lockert.
Skumslokkerne med effektklasse
13A ser identisk ut som de som
har 21A. Men når det kommer til
å kunne slokke et branntilløp, så
holder ikke slokkerne på 6 liter i
effekt klasse 13A mål sammenlignet
med de slokkerne som tilfredsstiller
kravene i forskriften.
- I og med at prisen ofte avgjør
hva man ender opp med, er jeg
redd for at svært mange kjøper
for dårlige skumslokkere fordi
de ikke vet forskjellen. Mange av
våre kunder sier at de heller vil
kjøpe slokkere på billigkjedene for
å spare penger. Og de blir svært
overrasket når vi forteller dem at
disse billige slokkerne ikke har god
nok slokkeffekt til å være eneste
slokkemiddel i bolig, sier Jack Mikal
Lockert.
litleskare/yaymicro.com
d dårlig slokkeeffekt
Hyppigere service
Noe annet som de fleste
kanskje ikke er klar over at et
håndslokkeapparat basert på skum
skal ha hyppigere service enn et
pulverapparat.
- Et skumapparat må ha service
hvert 5. år, mens pulverapparatene
skal ha kontroll hvert 5 år og service
hvert 10. år. Ser man innkjøps- og
vedlikeholdskost over 10 år, er
det nesten tre ganger dyrere med
håndslokkeapparater basert på
skum enn pulver, sier Lockert.
Men fordelen med en
skumslokker er selvsagt at det
er mye lettere å rengjøre etter
at man har løst den ut i forhold
til hva situasjonen er med et
pulverapparat.
- Å rengjøre etter å ha brukt et
pulverapparat koster anslagsvis
10.000 kroner per kilo pulver. I
tillegg tar pulveret knekken på
mye elektrisk utstyr i rommet.
Skum kan man selv lett vaske
vekk. Men man må altså være
klar over at slokkeapparatet minst
må være på 21A i 6 liter eller
minst 9 liter for å oppfylle kravet
i FOBTOT. De apparatene som
har lavere slokkekapasitet blir
kun et supplement til det vanlige
håndslokkeapparatet, sier Jack
Mikal Lockert.
Faktaboks
Fra ny FOBTOT som trådte
i kraft 01.07.2010:
§ 2-5. Røykvarsler og
manuelt slokkeutstyr i
bolig
Eier av bolig skal sørge for at
boligen er utstyrt med minst en
sertifisert røykvarsler, plassert
slik at den høres tydelig på alle
soverommene når dører er lukket.
Eier skal også sørge for at boligen
er utstyrt med minst ett av følgende
slokkeutstyr:
a) pulverapparat på minimum 6 kg
med ABC-pulver
b) skum-/vannapparat på
minimum 9 liter
c) skum-/vannapparat på
minimum 6 liter med
effektivitetsklasse på minimum
21A
d) formfast brannslange med
innvendig diameter på minimum
10 mm, eller
e) annet manuelt slokkeutstyr med
tilsvarende slokkekapasitet.
Slokkeutstyret skal kunne
benyttes i alle rom.
& SIKKERHET
Brannslokking
travismaney/yaymicro.com
BRANN
mypstudio/yaymicro.com
Rema 1000
mangler også kunnskap
Heller ikke de ansatte i butikkene til Rema 1000 kjenner regelverket når det
gjelder hvilke krav som stilles til skumslokkeapparater. Vi fikk beskjed om at
slokkeren med for lav slokkeeffekt var tilstrekkelig.
Tekst: Synnøve Haram
I forbindelse med denne saken
ringte Jack Mikal Lockert til tre Rema
1000-butikker.
- I alle de tre butikkene fikk jeg
beskjed om at det var tilstrekkelig
med en håndslokker basert på skum
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
10
i slokkeklasse 13 på 6 liter. En av de
butikkansatte spurte til og med hvor
stor boligen min var. Og det har jo
ikke noe med saken å gjøre i det hele
tatt. Disse slokkeapparatene tilfredsstiller ikke kravene til å være eneste
håndslokker uansett størrelse på
boligen, sier Lockert.
Og altså heller ikke i en liten hybelleilighet.
BRANN
& SIKKERHET
Brannslokking
Home Design
leverer skumslokkerne til Rema 1000:
Vil presisere forskriftskravene
i neste kampanje
Firmaet som leverer skumslokkerne til Rema
1000 sier at de beklager at de ikke har gitt
verken kunder eller ansatte i Rema 1000 god nok
informasjon om at
disse skumslokkerne ikke er tilstrekkelige å
ha som eneste slokkeapparat i boligen. I neste
annonsekampanje vil dette derfor bli presisert.
Tore Høylie er daglig leder i Home
Design som leverer alt av såkalt
non-food – det vil si alt som ikke
kategoriseres som matvarer - til
Rema 1000. Han sier at de også
er klar over at det var uheldig at
de i annonsekampanjen til Rema
1000 ikke presiserte at disse
skumslokkerne ikke har tilstrekkelig
slokkeeffektivitet i forhold til kravene
i forskriftene.
- Vi skulle både ha informert de
ansatte i butikkene og det skulle ha
stått i annonsene at disse slokkerne
kun er ment som supplement til
godkjente slokkere. Det er absolutt
på sin plass at det blir fokus på dette.
Ved neste korsvei i forbindelse med
nye annonser vil dette blir presisert,
sier han.
Han sier også at han har informert
alle ansatte via intranettet.
kjpargeter/yaymicro.com
Tekst: Synnøve Haram
BRANN
& SIKKERHET
Brannslokking
Brannvesenet med bekymringsmeldinger til DSB:
Mange har kjøpt for dårlige skumslokkere
Også flere brannvesen har rapportert inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at de på tilsynsrundene sine kommer over
mange hjem med skumslokkere som ikke holder mål forskriftsmessig
når det gjelder slokkeeffekt. De fleste aner ikke at de har kjøpt inn for
dårlig utstyr, og både brannvesenet og DSB vil derfor at selgere skal
informere kundene sine bedre enn hva tilfellet er i dag.
Tekst: Synnøve Haram
travismaney/yaymicro.com
››
mypstudio/yaymicro.com
Også i DSB er de bekymret for at folk
ikke vet at skumslokkerne de kjøper
ikke tilfredsstiller kravene i forskriftene.
- Vi har mottatt mange bekymringsmeldinger fra brannvesenet som
har vært på tilsyn hjemme hos folk,
og som avdekker at mange har kjøpt
seg skumslokkeapparater som ikke
tilfredsstiller kravene i forskriftene
til slokkeeffekt, og som ikke har fått
opplysninger om dette da de kjøpte
dem, sier Lars Haugrud som er senioringeniør i Avdeling forebyggende
samfunnsoppgaver i DSB.
DSB har også lagt ut en melding på
hjemmesidene sine som informerer
om hva et håndslokkeapparat skal
tilfredsstille når det gjelder slokkeeffekt.
- Et skum- eller vannapparat skal
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
12
enten være på 9 liter eller ha en
slokkeklasse 21A eller bedre hvis
det kun er på 6 liter. Dette gjelder
kun skum- og vannapparatene. Det
finnes ikke noe ABC pulverapparat på
6 kg som ikke tilfredsstiller kravene
i forskriftene på markedet. Så det
er kun når man velger skum- eller
vannapparater at man må være
oppmerksom på at det finnes typer
som ikke er gode nok, sier Haugrud.
Bedre informasjon nødvendig
Han syns ikke det er rart at folk
kjøper feil når de ikke har kunnskap
om hva de skal se etter.
- Disse apparatene er helt like.
Hvis man ikke vet at man må sjekke
at apparatet har en slokkeeffekt på
21A eller bedre, så er det umulig å
se forskjell på dem. Men det er viktig
at forbrukerne får informasjon om
at de ikke må kjøpe et skumapparat
som egentlig er tiltenkt å være
et tilleggsapparat til allerede
tilfredsstillende slokkeutstyr i
boligen, sier Lars Haugrud.
Han understreker at slike apparater
jo ikke er forbudt å selge, men at de
altså kun er tiltenkt som supplement
til andre slokkeapparater man
allerede har i boligen sin.
- Selgerne plikter å gjøre kjøper
oppmerksom på at slike apparater
ikke holder mål. Det er et absolutt
krav at skum- og vannslokkerne
skal være på enten 9 liter eller ha en
slokkeeffektivitet på 21A eller mer om
de er på 6 liter, sier Lars Haugrud.
BRANN
& SIKKERHET
Brannslokking
Medvind for
Solberg Scandinavian
Det er hektiske dager for den lille bedriften Solberg Scandinavian på Radøy
utenfor Bergen. Sammen med Solberg Asia Pacific har man dradd i land
en ny storkontrakt verd rundt 25 millioner. Kontrakten er undertegnet av
australske Airservices, og omfatter 21 av de største flyplassene i landet. Om
kort tid vil også Russland og USA være aktuelle
samarbeidspartnere.
Tekst og foto: Randi Johnsen
- Hektisk, men utrolig morsomt,
sier en fornøyd Jan Solberg.
Styrenestlederen har nettopp satt
benene på norsk jord etter flere
måneder i utlandet. Etter en viktig
konferanse på København Lufthavn,
Kastrup, i august, reiste han til
Australia. Her var han i fem uker før
han dro videre til USA. Få dager etter
hjemkomsten, fikk bedriften besøk av
en liten delegasjon amerikanere som
ønsket en bredere presentasjon av
virksomheten.
- Dette er veldig spennende,
mer kan jeg ikke si i denne
omgang. Derimot er vi nå i ferd
med å sluttføre en kontrakt med
Russland. Utsendinger fra det
russiske statsmiljøet var til stede
under møtet i København, og har
også gjestet Radøy. Med tanke på
all forurensingen i Russland, er det
svært positivt å merke seg at de
nå ønsker å benytte et miljøvennlig
slukkeskum som ikke ødelegger
naturen eller næringskjeden.
Jan Solberg sier videre at det
››
Det er mange røkvarslere på markedet
– ikke alle er like effektive.
PHR 1211 – Verdens første typegodkjente
optiske trådløse brannvarsler med pausefunksjon og varmesensor.
Enkel å montere.
Bestill i dag, i morgen kan
det være for sent!
VARSLER EN
– så varsler alle.
Tel: 63961700
www.deltronic.no
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
13
BRANN
Brannslokking
& SIKKERHET
››
foreligger planer om å bygge en
fabrikk i Russland hvor miljøvennlig
slukkeskum skal fremstilles på
lisens.
Viktig kontrakt
- Hvor viktig er den nye avtalen med
Australia?
- Den er svært viktig for oss.
Femårskontrakten med australske
Airservices sikrer oss ca 25 millioner
kroner, men anerkjennelsen av
produktene våre, Re-Healing Foam og
Artic Foam, er kanskje like viktig.
Solberg forteller at 21 statlige
flyplasser, hvorav fire betjener
Airbus 380, ønsker å benytte det
miljøvennlige slukkeskummet.
I forkant er skummet testet
med tanke på miljømessig og
operasjonsmessige egenskaper.
Det PFOS relaterte slukkeskummet
AFFF som er forbudt i Norge og
vil bli forbudt i EU neste år pga sin
PTB profil, står fortsatt lagret over
hele det store kontinentet. Påbudet
om å rydde opp og deponere denne
miljøtrusselen, vil koste 25$ pr liter.
Jan Solberg var ikke ukjent med
Australia da han reiste dit i slutten
av august. Allerede i 2002 startet den
norske bedriften sitt samarbeid med
3M Australia og forsker Ted Schaefer,
som er en av verdens fremste innen
bransjen. Målet var allerede da å
fremskaffe en effektiv og miljøvennlig
skumvæske uten bruk av organiske
fluorsurfaktanter. I 2007 kjøpte
Solberg Scandinavian alle rettigheter
og patenter fra 3M Australia.
Effektivt
slukkeskum
Den nye teknologien er senere
benyttet ved hovedbrannstasjonen
i Canberra og av vel 2000
brannstasjoner i staten Queensland;
et område som er like stort som hele
Frankrike. Ved de store, alvorlige
australske skogbrannene har man
sett fordelen av et skum som slukker
fra 5 til 15 ganger hurtigere enn vann.
Man ser også fordelen av å bruke
det miljøvennlige skummet innen
oljeindustrien og etanolindustrien i
årene som kommer.
På sin rundreise sammen med
den australske salgssjefen, Ian
Collins, møtte Solberg en rekke
nøkkelpersoner. Blant annet fikk
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
14
MEDVIND: Styrenestleder Jan Solberg i Solberg Scandinavian gleder seg over storkontrakten med
Australias Airservices.
firmaet en kontrakt med det store
oljeselskapet ExxonMobil som nå
ønsker å satse miljøvennlig. Videre
fikk de innpass hos Melbourne
Firebrigade som heretter vil bruke
denne typen brannslukkevæske.
- Melbourne har like mange
innbyggere som det bor i hele
Norge, og miljøfaren ved den gamle
slukketeknologien har fått stor
oppmerksomhet, opplyser Jan
Solberg.
Stor kapasitet
- Vil de nye avtalene føre til produksjonsproblemer?
- Nei, fabrikken som ligger i
Sydney er stor nok. Her kan vi
uten problemer produsere 80.000
liter skumkonsentrat om dagen.
Det betyr med andre ord at vi uten
vanskeligheter kan dekke store
katastrofer på den sydlige halvkule.
Det at et så stort kontinent velger å
satse på en miljøvennlig slukkevæske
vil utvilsomt få ringvirkninger.
- Men salget i Norge går fortsatt
tregt?
- Ja, dessverre er ikke entusiasmen
på topp når det gjelder miljøvennlig
slukkeskum her i landet. Vi
merker tydelig at bransjen er
skeptisk blant annet med tanke
på slukkeegenskapene; dette til
tross for utallige tester viser at den
nye teknologien oppfyller alle krav.
Det er unektelig en tankevekker at
stadig flere større bedrifter i Europa
og Australia stoler på den nye
slukkevæsken, mens Norge fortsatt
sitter på gjerdet og venter, sier Jan
Solberg beklagende.
Miljøvennlige bedrifter
Helt mørket er det likevel ikke. Av
norske bedrifter som ikke deler denne skepsisen, er blant annet Dynea
Kambo i Moss og Dynea Lillestrøm,
Statoil Kårstø, Hydro Aluminium og
Norward Rafnes. Gulen Brannvern
og Lindås Kommunale Brannvesen
har også skiftet ut forurensende
brannslukkevæske med ny miljøvennlig teknologi, mens Tromsø Brann &
Redning holder på med et prøveprosjekt.
- Hva med Artic Foam som dere
fortsatt produserer?
- Dette er et AFFF skum som
inneholder telomerbaserte
fluorinerte forbindelser, men som
ikke er pålagt noen restriksjoner.
Personlig skulle jeg helst sett at
det kom et forbud. Vi vet i dag altfor
lite om miljøkonsekvensene ved
PFC forbindelser og deres PBTprofil. Enkelte forskere mener at
disse stoffene - i likhet med det
forbudte PFOS – også kan være
bioakkumulative.
- Hva ville et eventuelt forbud bety
for Solberg Scandinavian?
- Det er umulig å svare på. Pr i
dag er vi markedsledende med et
miljøvennlig slukkeskum, og vi vet
hva vi er gode for. I tillegg til tre, fire
utenlandske produsenter, er det
etter hvert flere aktører som jobber
med å fremstille konkurransedyktige
produkter – noe vi synes er positivt.
BRANN
& SIKKERHET
Brannslokking
Ulikt syn på
slukkeskum
Mens miljøfaren ved bruk av det konvensjonelle AFFF skummet har fått stor oppmerksomhet mange steder i verden, virker
det som om norske myndigheter sitter på gjerdet og venter på
neste trekk. Det er delte meninger om hva som er miljøvennlig
eller ikke, og enkelte sier klart fra at de misliker det de kaller
”miljøspøkelset”.
Tekst: Randi Johnsen
- Det er ikke mange i vår bransje
som er gode på dette med skum, sier
redaktør av fagbladet Brannmannen,
Lars Brenden som etterlyser mer
informasjon. Han får medhold av
kollega, Kjetil Billdal i Oslo brann- og
redningsetat (OBRE). Billdal som er
seksjonsleder på serviceseksjonen,
sier at produsentene må bli flinkere
til å presentere varene sine.
- Når vi ber om anbud, er både
pris og kvalitet viktige spørsmål.
Ikke alle skumtyper er like effektive.
Lagringsegenskaper må også
vektlegges.
- Har OBRE vurdert å gå over til et
miljøvennlig slukkeskum?
- Så lenge AFFF ikke er forbudt,
forholder vi oss til det. Mange
slukkeskum holder ikke mål,
sier Billdal som også tenker på
mannskapets sikkerhet.
Brann & Sikkerhet har
foretatt en ringerunde til en
rekke brannstasjoner i Norge.
Slukkeskummet som stort sett
benyttes er av typen AFFF. Så
lenge vi ikke har et lovforbud mot
et brannskum med PBT-relaterte
forbindelser, er det liten eller ingen
vilje til å skifte ut dette skummet.
Mange hevder også at AFFFprodukter ifølge produsentens
kartblad, er biologisk nedbrytbart.
Den tyske skumprodusenten Dr.
Sthamer skriver blant annet om
STHAMEX®-AFFF 3 % at ”produktet
er svært lett biologisk nedbrytbart
med ca 99 prosent på 19 dager”.
Det har lenge vært stille fra
Miljøverndepartementet. KLIF,
Klima- og forurensningsdirektoratet,
kan heller ikke gripe inn. Deres
myndighet er begrenset til å føre
kontroll med hva som brukes, og
forholder seg til dagens lovverk.
Valgte Dr. Sthamer
Beredskapssjef Sverre Junker i Asker
og Bærum brannvesen opplyser at
etaten nylig har hatt flere skumtyper
til vurdering:
- I tillegg til skum fra Hofstads,
hadde vi håpet å finne en skumtype
som skulle være effektiv i forhold til
væskebranner med hydrokarboner
og alkohol (f.eks. E85 drivstoff), samt
¬9‡‡¯{¬{‡q ¯9—_¬ ¸¬Æqqy_¸ { W_¸ ‡Œ¬¯_ ¯9„k½‡‡
,¸{k¸_‚¯_‡ . ¯¸•¸¸_¬ ¸{‚¸9 ¯Œ„ Ã_¬‡_¬ y{¯¸Œ¬{¯_ GÆq‡{‡q_¬
,º|lº`ƒ±`ˆ .
r±º9XÅ`|`ˆ »ÌV Ì»nn !,!
-`ƒ`lˆU ¾» »µ µÌ µÌ
ÆÆƞ±º|lº`ƒ±`ˆ{¿ˆ|žˆ
Å`®º A® X`ƒ`® ,º|lº`ƒ±`ˆ . ¿º P9ž »Ì …|ƒƒ|ˆ`® ‚®ˆ`® º|ƒ Å`®ˆ`Å`®X|r` ˜®±`‚º`®ž ,ºÈ®`º
|…–º`±`® ±–‚ˆ9X`® ±… l9ƒƒ`® |ˆˆ ¿ˆX`® ±º|lº`ƒ±`ˆ± l®…Aƒ±G`±º`……`ƒ±`ž
,º|lº`ƒ±`ˆ . G`z9ˆXƒ`® ±–‚ˆ9X`® ƒ–˜`ˆX` r`ˆˆ… z`ƒ` A®`ºž
,¹|l¹`ƒ°`ˆ . z9­ °… |X``ƒ¹ l­…Aƒ A l­`……` 9ƒƒ…`ˆˆÇ¹¹|r Ä|­‚°…z`¹ |ˆˆ`ˆ °‚9X`{ r …|ƒ–Ä`­ˆV
l­ A G|X­9 ¹|ƒ `ˆ ¹­Çrr ¾¹Ä|‚ƒ|ˆr | X`¹ ˆ­°‚` °9…l¾ˆˆž ,¹|l¹`ƒ°`ˆ° G|X­9r °‚9ƒ | l–­°¹` ­`‚‚` Ä>­`
–‚ˆ…|°‚ °¹–¹¹` ¹|ƒ ˜­°`‚¹`­ r ˜A°‚–ˆˆ`ƒ°` ¹|ƒ |ˆ°¹|¹¾°ˆ`­ r `ˆ‚`ƒ¹˜`­°ˆ`­ž
››
BRANN
& SIKKERHET
››
Brannslokking
miljøvennlig og rimelig i innkjøp. Vi
endte da opp med en skumtype som
leveres av Egenes Brannteknikk i
Flekkefjord. Dette er en skumvæske
produsert av Dr. Sthamer, nærmere
bestemt Sthamex AFFF 3 %.
Junker sier videre at etter det
de har fått opplyst, blir denne
skumtypene ansett for å være
miljøvennlig.
- Problemet vårt er imidlertid at
skumvæsken ikke alene er effektiv
mot branner i alkoholbaserte
væsker, deriblant E85 som mange
svenske biler benytter. Ved slike
væskebranner må vi benytte pulver,
sammen med skumvæsken vi
disponerer. Vi kan også be om
assistanse fra Oslo brann- og
redningsetat som har god beredskap
mot brann i alkoholholdige
væsker. De har forholdsvis store
mengder med skumvæske
som benyttes ved branner i
alkoholholdige væskebranner, såkalt
alkoholresistent skumvæske (AR),
opplyser Sverre Junker som er fullt
Foto: Nils Øyvind Andersen
ØVINGSFELT: Dette bildet er fra en øvelse på Haugesund lufthavn Karmøy. Lufthavnen har et
brannøvingsfelt med flybrannsimulator hvor mannskapet øver jevnlig.
klar over den pågående diskusjonen
angående fluorsurfaktanter og miljø.
Re-Healing Foam
Varabrannsjef i Tromsø brann- og
redningstjeneste, Kaj Christiansen,
opplyser at de er i ferd med å teste
ut det miljøvennlige slukkeskummet
Re-Healing Foam, men ennå ikke tatt
den endelige avgjørelsen.
- Det gjenstår å se hvordan
skumvæsken oppfører seg i
vinterhalvåret, sier Christiansen som
i utgangspunktet ønsket å finne et
skum som kunne brukes på samtlige
biler:
- Så langt har det gått bra,
men vi er ennå ikke helt
i mål.
I nabokommunen
til Radøy og Solberg
Scandinavian, ligger
Lindås kommune
med sine vel
20.000 innbyggere.
Utrykningsleder
Lars Øyvind Hillestad
i Lindås og Meland
brannvern kan
fortelle at
brannstasjonen har benyttet ReHealing Foam siden de kjøpte ny
brannbil i 2008: - Vi bruker mye
skum hos oss. Har brukt produktet
på vanlige husbranner og testet det
på brann i kar, men aldri på reelle
petroleumsbranner. Skummet kan
være litt tykt, men det fungerer godt
med vårt utstyr og brukes ofte ved
etterslukking for å korte ned tiden,
sier Hillestad.
Skifter skum
Avinor har nettopp sluttforhandlet
en avtale med Egenes Brannteknikk.
Importøren fra Flekkefjord gikk
seirende ut av anbudsrunden med det
tyske slukkeskummet Moussol FF.
Avtalen omfatter også leveranse av
AFFF som Avinors lufthavner bruker
i dag.
- Begge skumvæskene
tilfredsstiller regelverkskravet
til slokkeegenskaper. Av disse to
skumvæskene er det AFFF som
har de beste slokkeegenskapene
og Moussol FF 3/6 har de beste
miljøegenskapene, opplyser
seksjonsleder for lufthavnstjenester
Nils Øyvind Andersen. Han legger
til at Avinor har samarbeidet med
Egenes Brannteknikk siden 1996.
Miljøavdelingen i Avinor tenker
fremover og ønsket derfor et mer
miljøvennlig skum. Noen av
Avinors lufthavner grenser til
naturreservater som har et
sårbart artsmangfold.
- Ved å bruke Moussol FF
3/6 tar vi bedre hensyn til
dette. Avinor har til hensikt
å fase ut AFFF til fordel for
Moussol FF, sier Nils Øyvind
Andersen.
FORNØYD: - Vi bruker mye skum, og er godt
fornøyd med Solbergs miljøvennlige slukkeskum,
sier utrykningsleder Lars Øyvind Hillestad (til
høyre) i Lindås og Meland brannvern.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
16
110 Slukkeskumfondet deler ut slukkeskum gratis:
Vil øke brannsikkerheten til økonomisk
ressurssvake grupper
BSP AS vil slå et slag for grupper i samfunnet som trenger et supplement til forskriftsmessig slokkeutstyr, men som ikke har økonomi til
å bære den ekstra kostnaden dette innebærer. For hver 20. boks 110
Slukkeskum som selges, går en boks til fondet. Disse boksene vil bli
delt ut til de som fondet syns har størst behov av dem som har sendt
inn søknader. Høsten trekning har akkurat gått av stabelen, og åtte
ulike institusjoner, skole, brannvesen og organisasjoner får bokser
med slukkeskum fra fondet i løpet av kort tid.
Tekst og foto: Synnøve Haram
Selskapet BSP AS har opprettet et
eget 110 Slukkeskumfond.
- Formålet til fondet er å fremme
økt brannsikkerhet blant grupper
i samfunnet som av ulike årsaker
ikke kan benytte seg av tradisjonelt
slukkeutstyr eller utøver en aktivitet
der det å medbringe tradisjonelt
slukkeutstyr er vanskelig, sier René
Depuis som er produktansvarlig i
BSP AS.
Og fondet er tiltenkt de
brukergrupper i samfunnet som ikke
er blant de mest ressurssterke.
- Organisasjoner og institusjoner
sliter ofte med å få ”endene til å
møtes”, og får ikke midler til å gå
utover minimumskravet når det
gjelder brannsikring, sier Depuis.
Av denne grunn bestemte styret
i BSP AS seg for å opprette 110
Slukkeskumfondet, slik at også disse
gruppene kan få en sikrere hverdag.
- For hver 20. solgte boks får 110
Slukkeskumfondet 1 boks til å dele ut
gratis. Det vil si at 5 % av alt salg av
110 Slukkeskum går tilbake til fondet,
sier Depuis. Og det er store summer
det er snakk om. Allerede til første
utdeling nå i oktober hadde BSP over
200.000,- i utsalgspris som ble delt ut
gratis.
Alle kan søke fondet, men det
må søkes på vegne av en gruppe
personer, en institusjon, forening,
stiftelse eller en annen form for
gruppering eller organisering.
- Fondet tar ikke imot søknader fra
privatpersoner, sier Depuis.
Hvert år, i oktober og april,
behandler styret søknadene som er
kommet inn.
- Det er ingen søknadsfrist,
søknadene blir liggende til de
behandles. Søkere som blir tildelt
110 Slukkeskum vil bli kontaktet, og
publisert på www.slukkeskum.no
Og det er den lokale forhandleren av
110 Slukkeskum som vil utføre det
praktiske rundt overleveringen, sier
René Depuis.
De første “vinnerne”
Høstens tildeling fra fondet er
akkurat gjennomført. René Depuis er
svært fornøyd med at hele ti søkere
hadde meldt sin interesse.
- Vi har jo ikke markedsført dette
noe særlig, og likevel kom det inn ti
søknader på under en måned.
Av de ti søknadene så var det
to søknader som ikke oppfylte
kriteriene til fondet. De resterende
åtte søkerne fikk tildelt gratis 110
Slukkeskumbokser, sier Depuis.
Her er de åtte som får bokser med
110 Slukkeskum, og bakgrunnen for
tildelingene:
• Vollene Seniorsenter i Arendal
som ønsker at beboerne skal få et
supplement til de store og tunge
håndslukkerne som mange har
problemer med å håndtere.
• Spydeberg og Hobøl Brannvesen
som i forbindelse med Aksjon
boligbrann ønsker å demonstrere
og gi bort 110 Slukkeskum til de
eldre som et tilleggsprodukt som
kan slukke mindre branntilløp i
boligen.
• Vear skole som er en skole som
bruker naturen aktivt, og ønsker å
ha med 110 Slukkeskum ut på tur.
• Suldal brann- og redningsvesen
som ønsker å tilby de eldre i
kommunen en boks med 110
Slukkeskum.
• Tinn Helsetun som ønsker å utstyre
alle pasientrommene med 110
Slukkeskum, som er lett å få tak i
og bruke.
• Redningsselskapet Ung
Honningsvåg som driver
forebyggende sjørelaterte
aktiviteter som førstehjelp,
sikkerhet i båt, brannsikkerhet,
navigering, sikkerhetsøvelser og
motorlære/vedlikehold av båt.
• Tomter skole ved Foreldreutvalget
som ønsker at barna skal kunne
ha med seg 110 Slukkeskum ut på
tur, og at det er lett tilgjengelig i
klassesituasjonen.
• Hjemmetjenesten i Rollag
kommune som ønsker å utstyre
omsorgsboligene med 110
Slukkeskum fordi flertallet av
brukerne klarer ikke å benytte
slokkeutstyret.
- Alle søkerne vil bli kontaktet
snarest av sin nærmeste forhandler
som står for det praktiske rundt selve
utdelingen. Målet er at alle skal få
sine 110 Slukkeskumbokser i løpet av
november. Fondets midler som ikke
ble delt ut nå i oktober vil bli overført
til neste tildelningsmøte som finner
sted i april 2011, sier René Depuis.
Så da er det bare å sende inn en
søknad. På www.slukkeskum.no
finnes mer informasjon både om
retningslinjer og søknadsskjema.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
17
BRANN
& SIKKERHET
Bybanen
Brannvesenet i Bergen:
Godt utstyrt for å håndtere
ulykker på Bybanen
Bybanen har hatt
startproblemer i form av mindre
hendelser som kollisjoner og
driftsstans. Er sikkerheten
godt nok ivaretatt hvis ulykken
virkelig skulle være ute i for
eksempel i form av en brann i
en tunnel?
Det er brannvesenet i Bergen
som har ansvaret for å
håndtere branner og andre
nødsituasjoner på Bybanen, og
varabrannsjef Karl Otto Nesdal
sier de er godt rustet til å takle
alvorlige hendelser som dette.
Tekst: Synnøve Haram
- Brannvesenet har vært i god dialog
med Bybanen både i planleggings- og
byggefasen, samt nå i driftsfasen. I
hele prosessen har man tatt høyde for
det som er av risikoscenarier. Blant
annet hvordan man skal håndtere
branner og ulike hendelser knyttet til
Bybanen, sier Karl Otto Nesdal som er
varabrannsjef i Bergen.
Det er altså brannvesenet i Bergen
som har ansvaret for å gjøre en jobb
om det for eksempel skulle begynne
å brenne på Bybanen i Bergen. Til
det formål har fylkeskommunen ved
Bybanen AS gått til anskaffelse av en
Unimog redningsbil som både kan
kjøre på veien og på trikkeskinnene.
- Dermed kommer den seg frem
også inne i tunnelene hvis det skulle
oppstå brann der, sier Karl Otto
Nesdal.
Unimogen er til daglig plassert
hos brannvesenet, og de bruker den
også i forbindelse med innsats ved
trafikkulykker og andre nødsituasjoner.
- Det er ikke så ofte den vil bli
brukt i forbindelse med hendelser
på Bybanen. Men det er viktig at
den jevnlig blir kjørt, så derfor er
den utstyrt med frigjøringsutstyr og
løfteutstyr som vi bruker i forbindelse
med andre ulykker, sier Nesdal.
Unimogen som Bergen brannvesen
disponerer er unik. Den er faktisk den
første i sitt slag i Norden. Ingen av
våre naboland har tilsvarende kjøretøy
å sette inn ved branner i tog- eller
trikketunneler.
Tilstrekkelig kapasitet
- Men er Unimog’en egnet i
nødsituasjoner med for eksempel en
avsporet trikk? Og har brannvesenet
det rette utstyret å bruke i slike
situasjoner?
- Unimog’en skal lastes opp
med jekker og nødvendig utstyr
som trengs ved avsporing og andre
ulykker. I tillegg har vi andre kranbiler
tilgjengelig i byen som kan assistere
med spesielle løfte- og slepejobber,
sier Nesdal.
- Er Unimog’en tilstrekkelig utstyrt
når det gjelder slokkeinnsats?
- Ja, den er godt utstyrt for formålet.
Den har vanntank på 1000 liter, og det
er vann utenfor tunnelportalene og
vannuttak for hver 250. meter inne i tre
av tunnelene, sier Nesdal.
Tunnelene
Enkelte har også påpekt at noen av
tunnelene Bybanen går igjennom
ikke er utstyrt med lys. Det er også
blitt stilt spørsmål til hvorvidt det
kan være vanskelig å komme seg
ut av dem om det skulle begynne
å brenne i et vognsett mens det
er inne i tunnelen – for det er ikke
nødutganger i tunnelene - Det er
Bybanen som har definert kravene til
hvordan sikkerheten skal ivaretas i
tunnelene, og det er gjennomført en
analyse av tunnelsikkerheten. Det er
Jernbanetilsynet som godkjenner at
løsningene er tilfredsstillende, og det
er derfor tilsynet som må svare på
om sikkerheten er godt nok ivaretatt
i tunnelene når det gjelder lys. Når
Statens jernbanetilsyn:
Godkjenner drift ut fra tett samarbeid og
Det er Statens jernbanetilsyn som gir
klarsignal til drift av blant annet Bybanen i
Bergen. I forkant av oppstart har Bybanen
AS sendt inn en analyse til tilsynet av hvordan blant annet sikkerheten er ivaretatt. I
tillegg er det god dialog og tett oppfølging
fra tilsynet før godkjenning blir gitt.
Tekst: Synnøve Haram
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
18
Direktør i Statens Jernbanetilsyn Erik Ø. Johnsen
sier at de tar stilling til det
jernbanetekniske på bakgrunn av rullende materiell
og infrastrukturen, og gir
godkjenningene sine ut fra
analysene de har fått oversendt fra driftsselskapene.
- Vi ser om risikoanaFoto: Flemming Dahl
Erik Ø. Johnsen er direktør i Statens jernbanetilsyn.
Foto: Marit Hommedal/
Scanpix
Bybanen i Bergen.
det gjelder evakuering at av
tunnelene i en nødsituasjon er
det lagt opp til en gangpassasje
langs sidene i tunnelene som
man kan ta seg ut langs, sier
Karl Otto Nesdal. Han tror ikke
det vil være problematisk å få
skadede ut av tunnelen i en
nødsituasjon.
- I de to lengste tunnelene på
henholdsvis 660 og 1100 meter
er det installert røykventilasjon.
Tunnelene er definert som er
særskilte brannobjekter som vi
vil føre tilsyn med på ordinær
måte ut fra regelverket, sier
Nesdal.
Han sier og at det er fokus på
å forhindre at folk roter seg inn i
tunnelene.
- Det er lagt grov pukk for
å unngå syklister og gående i
tunnelene. Dersom det likevel
går folk i tunnelene, så vil
lysene tennes og vognføreren
blir varslet.
- Tunnelsikkerhet er stadig
et tema for diskusjon. Men jeg
vil si at sikkerheten i tunnelene
på Bybanen er godt ivaretatt.
Den er et resultat av en prosess
som har pågått i to år, og vi
har hatt en god dialog for å
få den så bra som mulig. Det
finnes jo ikke noe fasitsvar på
sikkerheten i slike tunneler, og
det er en rekke andre tunneler
her i landet som har dårligere
teknisk sikkerhet enn de som
Bybanen passerer igjennom,
sier Nesdal.
Og han avslutter med å si
at brannvesenet stadig får
flere arbeidsoppgaver og
utfordringer, og at etaten må
være fleksibel i forhold til dette.
- Vi må ha egnet
utstyr som for eksempel
Unimog’en. At Bybanen
finansierer den og vi
drifter den er en fin
ordning som er til nytte
for begge parter, samt
for innbyggerne i Bergen,
sier Karl Otto Nesdal.
Godt samarbeid
mellom Bybanen AS
og brannvesenet
Sikkerhetssjef i Bybanen AS Øyvind
Knapskog bekrefter at Bybanen og
brannvesenet har hatt en god dialog og et
godt samarbeid både i forbindelse med
utbyggingen og driften av Bybanen, og at
brannsikkerheten er god.
Tekst: Synnøve Haram
og dialog
lysene ivaretar de krav som
vi forvalter igjennom jernbaneloven. Vi ser etter hva som
er vurdert og hvordan det
er vurdert. Når det gjelder
Bybanen i Bergen har det over
lengre tid vært en tett dialog
med tilsynet både hva angår
infrastrukturen og rullende
materiell. Bybanen har også
drevet testkjøring en tid, og
hvor resultatene har inngått
i dokumentasjonen til oss. Vi
har også vært på befaringer
og møter med prosjektet, slik
at vi kjenner det godt. Vi ser
også grundig igjennom annen
påkrevet dokumentasjon, sier
Erik Ø. Johnsen.
- Vi har valgt standard løsninger på tunnelene
som gjør at sikkerheten er godt ivaretatt. Vi har
evakueringspassasjer på 90 cm på begge sider
av sporet inne i tunnelene som passasjerene kan
gå ut langs, og vi har et lyssystem som enten
tennes automatisk hvis noen skulle forville seg
inn i tunnelene eller man kan tenne det manuelt.
Under ordinær kjøring, så er det imidlertid ikke lys
i tunnelene, sier Knapskog.
Brannvesenet og Bybanen har også hatt
mange felles brannøvelser, og har utarbeidet
sikkerhetsprosedyrer og planer i fellesskap.
- I tillegg har vi jo den skinnegående
redningsbilen som skal brukes i nødsituasjoner
inne i tunnelene, sier Øyvind Knapskog.
BRANN 5–2010
& SIKKERHET
19
BRANN
& SIKKERHET
Opplæring farlig gods:
Nye versjoner av Hazmat
Training 4 og Fire Training 1 klare
En ny versjon av
opplæringsprogrammet for
farlig gods
Hazmat
Training
(versjon
4) er nå
ferdigutviklet,
og klar for gratis
nedlasting. DSB
tilbyr også Fire Training
1 som er et nyutviklet
opplæringsprogram om brann
og brannbekjempelse.
Formålet med programmene er
å bidra til økt kompetanse hos
brannvesenet, andre nødetater og
støtteaktører, men andre kan også
benytte dem.
Både Hazmat Training 4 og Fire
Training 1 er utviklet av den svenske
Myndigheten för samhällsskydd och
beredskap (MSB) i samarbeid med
Slovenia, Spania og de nordiske
landene.
Hazmat Training gir opplæring
i håndtering av ulykker med farlig
gods, og er allerede i bruk i de fleste
brannvesen. Den nye versjon 4, er en
oppgradering og videreutvikling av
tidligere versjoner, blant annet
med flere scenarioer og
øvelsesoppgaver.
Fire Training 1, er
nyutviklet og skal
gi brannvesen og
øvrige redningsetater
basiskunnskaper om
brann som fenomen,
brannutvikling og
brannslokking.
- Opplæringsprogrammene
gir brannvesenet og andre med
beredskapsoppgaver mulighet til
å bygge opp ny kunnskap, og også
mulighet til holde ved like og friske
opp kunnskapen. Selvstudier er
et nyttig supplement til kurs og
erfaring fra faktiske hendelser, sier
senioringeniør Erik Bleken i DSB.
For mer informasjon,
se www.dsb.no
Vet ikke om boligen har
overspenningsvern
Mer enn halvparten av alle
nordmenn er ukjent med om boligen
de bor i har overspenningsvern,
viser en ny undersøkelse.
55 prosent av de spurte vet ikke
om boligen deres er sikret på denne
måten, går det frem av en måling
foretatt av YouGov Norge for Norges
TakseringsForbund (NTF). Bare 45
prosent kan svare ja på at de har
kjennskap til dette.
– Svarene viser at kunnskapen
om elsikkerhet i eget hjem er mye
lavere enn den burde. Det er viktig
å øke bevisstheten rundt dette,
sier fagsjef Svein Hole i NTF i en
pressemelding.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
Overspenningsvern er en
sikkerhetsinnretning for å redusere
faren for at elektrisk utstyr skal bli
ødelagt eller starte branner ved
tordenvær og lynnedslag, eller som
følge av feil på elverkets anlegg.
– Rundt ti prosent av alle branner
i Norge har sammenheng med slike
forhold. Vern mot overspenning
er vesentlig for å sikre hjemmene
våre og hindre omfattende
skader på elektrisk utstyr, sier
Jon Henrik Leere, leder for
ElsikkerhetsForbundet.
ElsikkerhetsForbundet legger nå
opp til et nærmere samarbeid med
takstbransjen for å øke bevisstheten
rundt god elsikkerhet i norske
boliger.
– Når det gjelder overspenningsvern spesielt kan eier selv
sjekke boligens status.
Informasjon om hvorvidt denne
sikkerhetsinnretningen er installert
skal fremgå av kursfortegnelsen
som gjerne er montert på innsiden
av døren til sikringsskapet, sier
Leere.
Ved tvil råder han folk til å ta
kontakt med fagfolk, helst en
NEMKO- eller Veritas-sertifisert
kontrollør.
– Hvis det er lenge siden forrige,
brannforebyggende el-kontroll kan
jo dette være en god anledning til
å få foretatt en grundigere sjekk
av boligens elsikkerhet, sier Jon
Henrik Leere.
Foto: pzaxe/yaymicro.com
20
Foto: Claudio Divizia/yaymicro.com
Undergrunnen i London er utsatt når det
gjelder terroranslag.
London 5 år etter
- fortsatt mange spørsmål
Mer enn fem år etter
terroraksjonen i London
den 7. juli 2005, er en
offentlig gransking omsider
i gang. Blant annet skal
rutinene hos politiet
og MI5 under lupen, og
spørsmålene er mange:
Kunne terroraksjonen vært
unngått? Og hvor trygt er det
å ferdes i London nå, bare
halvannet år før den britiske
hovedstaden skal stå som
vertskap for et av verdens
største arrangementer?
Tekst: Camilla G. Laxton
Det er sommer og sol, og i London
står jubelen i taket. Endelig er det
avgjort: OL i 2012 går til London!
Entusiastisk går praten i alle
nyhetskanaler. På en av stasjonene på
byens berømte undergrunnsnettverk
har en ansatt uttrykket sin glede med
tusj på en hvit tavle: ”London 2012 we won it!”
Det skulle vise seg å bli en kortvarig
lykkerus. Mindre enn 24 timer
senere har fire kraftige eksplosjoner
inntruffet; tre på selve undergrunnen
og én på en buss midt i rusjtrafikken.
52 mennesker mister livet. Rundt
700 blir skadet. Og en hel nasjon er i
sjokk.
Samlet for å minnes
7. juli i år ble det avholdt en
minnestund i London for å markere
femårsdagen for terroraksjonen som
rystet verdensmetropolen. I Hyde
Park samlet en stor folkemengde
seg ved de 52 minnesmerkene som
er reist for hver av de som omkom.
Det ble holdt ett minutts stillhet og
en krans ble lagt ned på vegne av
statsminister David Cameron.
Mange av de pårørende reagerte
på at det ikke var lagt noe offisielt
program for dagen: At hverken
statsminister David Cameron
eller borgermester Boris Johnson
var til stede, ble sett på som en
grell kontrast til USAs offisielle
markeringer av terroraksjonen i New
York.
Graham Foulkes, som mistet
sin 22 år gamle sønn David under
eksplosjonen ved Edgware
Road, rettet skarp kritikk mot
››
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
21
››
Londons nye
hurtigutrykningskjøretøy
- London Fire Brigade har hatt
tre nye hurtigutrykningskjøretøy
siden juni 2010
- Kjøretøyene inneholder et stort
utvalg testutstyr og kan brukes i
respons til kjemiske, biologiske,
radiologiske eller kjernefysiske
hendelser.
- Kjøretøyene bemannes av opptil
4 spesialtrente eksperter, og
stasjoneres på strategiske steder
i London.
Foto: Diane Earl.
Russell Street station.
statsministerens fravær. – Jeg tror
ikke noen av oss prøver å si at vi
ønsker oss en stor årlig markering,
men på femårsdagen synes jeg det
minste statsministeren kan gjøre, er
å komme og legge ned en krans, sa
han til BBC. - Det var et angrep på
hele nasjonen, og jeg synes det er
svært skuffende.
For mange av de etterlatte ble dette
fraværet nok ett slag i ansiktet fra
myndighetene. De har lenge stått på
for å få i gang en offentlig gransking,
ikke minst etter at det ble avdekket
at MI5 satt inne med opplysninger om
terroristene før angrepet. Den lange
ventetiden har gitt grobunn for mye
sinne og frustrasjon.
– Jeg og de andre på
undergrunnstoget tok vare på
hverandre der i mørket. Og vi har
stort sett vandret i mørket siden,
sa Rachel North, som har ledet
kampanjen for en offentlig gransking.
Sliter fortsatt med minnene
Mick Ellis var stasjonsmester ved
en brannstasjon i nord-London da
anslaget fant sted. Sammen med
noen kolleger holdt han på å hjelpe
en pensjonist med en oversvømmelse
i en leilighet da telefonen ringte. Han
var en av de første fra utrykningstjenesten som kom til åstedet etter at
den siste bomben gikk av, ombord
på buss nr 30, like ved Euston stasjon. – Det å gå mot den totalvrakede
bussen var den lengste ferden i mitt
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
22
liv, sa Ellis til avisen London Evening
Standard i sommer. – Det så ut som
en slagmark.
Ellis forteller at det eneste
lysglimtet var at eksplosjonen
skjedde rett utenfor British Medical
Association. En elegant herre i
en kostbar dress dukket opp på
åstedet. Da Ellis spurte hvem han
var, svarte mannen at han var en av
Storbritannias fremste kirurger, med
eksplosjonsskader som spesialfelt.
Lenge følte Ellis seg sterkt preget
av alle inntrykkene han hadde tatt
innover seg denne dagen. Han
søkte hjelp. – Tre måneder senere
var jeg fortsatt ikke helt meg selv.
Jeg sov dårlig og kunne ikke få alle
spørsmålene ut av tankene. Kunne
jeg ha gjort noe annerledes og
kanskje reddet flere menneskeliv?
sier han.
Offentlig gransking i gang
I tiden fremover vil britene nok en
gang komme til å rystes av personlige
beretninger fra den skjebnesvangre
dagen i juli 2005. Den offentlige granskingen kom omsider i gang i midten
av oktober.
Dommer Heather Hallett er tildelt
den vanskelige oppgaven å lede en
så åpen gransking som mulig, uten å
sette rikets sikkerhet i fare. Det er en
oppgave hun er bestemt på å utføre.
Under en rettsavgjørelse tidligere
i år uttalte hun nemlig at hun ville
gå så langt som mulig for å møte
kravene fra ofrenes familier: Hvorfor
- I tillegg til potensielle terrorangrep, tilkalles Londons
hurtigutrykningsteam også til
hendelser der man har med
ukjente og potensielt farlige stoffer å gjøre.
- London Fire Brigade tar seg av
ca. 5000 nødtilfeller knyttet til
farlige stoffer hvert år. Ca. 900 av
disse tilfellene blir behandlet av
hurtigutrykningsteamene.
handlet ikke landets sikkerhets- og
overvåkningstjenester, ut i fra hva de
visste om terroristene på forhånd?
Hver minste detalj skal under lupen
når vitneutsagn fra Mick Ellis og hans
kolleger og Rachel North og de andre
overlevende legges frem. Ledelsen
for politiet, Scotland Yard, MI5 og MI6
skal mest sannsynlig i vitneboksen.
Bildemateriale, lydopptak og alt
teknisk bevis skal nøye gjennomgås
i løpet av den lange prosessen, som
nok først vil avrundes i begynnelsen
av mars 2011.
Hånd i hånd med de grufulle
beretningene om tapt liv, frykt og
panikk, vil vitneutsagnene ikke
minst bære preg av skildringer om
heltemodig innsats. Overlevende,
øyenvitner og beredskapsfolk gikk
alle aktivt inn for å hjelpe folk rundt
seg, uten tanke for egen sikkerhet.
Sikkerhetsrutiner i søkelyset
Allerede etter at USA ble rammet av
terroraksjonen den 11. september
2001, ble søkelyset rettet mot behovet for skjerpet beredskap i London,
dersom en lignende episode skulle
inntreffe. En koalisjon mellom de
største beredskapsavdelingene kom
sammen i mai 2002, under navnet
London Resilience Partnership. For
Offentlig høring
– hovedspørsmål:
Foto: Brendan Routledge
De 52 minnesmerkene.
første gang ble det etablert et omfattende strategisk system som kunne
koordinere planer for hele London.
Terroristangrepet den 7. juli 2005
er det mest alvorlige i britisk historie.
I ettertid har ledere for landets
overvåkningstjeneste innrømmet at
terrorisaksjonen avdekket en del
svakheter når det gjelder landets
sikkerhet. Man har for eksempel pekt
på personalmangel og mangelfull
kommunikasjon mellom de ulike
organene.
Mye arbeid er blitt lagt ned i
å ta lærdom av hendelsen som
rystet den britiske folkesjela, og å
skjerpe sikkerhetsrutinene. Økte
budsjettilskudd har gjort det mulig
å øke bemanningen generelt. I
tillegg er det blitt lagt vekt på å la
staben i større grad gjenspeile det
etniske mangfoldet som finnes i
Storbritannia, slik at man blant annet
kan infiltrere terroristceller. Man
har lagt vekt på å rydde opp i et noe
uoversiktig beredskapssystem, slik at
hvert individs rolle i en krisesituasjon
er klinkende klar.
Usikkerhet på tross av
sikkerhet
Mot slutten av oktober offentliggjorde
de britiske myndigheter en nasjonal
sikkerhetsstrategi. Dokumentet tar
både for seg den stilling Storbritannia
har i verdenssammenheng og landets
nasjonale interesser. Strategiens fire
hovepunkter er å takle terrorisme,
cyber-sikkerhet, internasjonale militærkriser og nasjonale kriser som
oversvømmelser og pandemier.
Innenriksminister Theresa May
uttalte følgende: - En regjerings
første og viktigste oppgave er å
sørge for at Storbritannia og dets
innbyggere er trygge. Det er nettopp
derfor en av de første tingene vår
regjering gjorde, var å opprette et
nasjonalt sikkerhetsråd og utpeke en
rådgiver for nasjonal sikkerhet.
Det henger likevel en
viss usikkerhet i luften. På
innenriksdepartementets egen
hjemmeside får man vite at et
terroristangrep mot Storbriannia for
tiden er høyst sannsynlig. I en annen
Kilde: The Guardian
seksjon på samme nettsted omtales
sikkerheten rundt de kommende
olympiske leker med lovende ord.
En ting er ihvertfall sikkert: I en tid
der Storbritannia møter de tøffeste
budsjettinnstramningene på mange
tiår, har de britiske myndighetene nå
en tøff oppgave foran seg.
Foto:
Brendan
Routledge
Ett av
minnesmerkene i
Hyde Park
Foto: Getty images. Olympic Stadium.
Foto: London Fire Brigade.
Rapid Response Vehicle fra
innsiden.
- Var utrykningstjenestenes
respons bra nok?
Hva skjedde med de individer som
ikke ble drept momentant. Fikk de
bra nok hjelp? Kunne flere vært
reddet?
- Fantes det nok medisinsk utstyr
i undergrunnsnettverket?
Var undergrunnsstasjonene og
togene utstyrt med godt nok
førstehjelps-/medisinsk utstyr?
- I hvilken grad ble redningsoperasjonene hemmet av
kommunikasjonssvikt over og
under jorda?
Et stort antall beredskapsfolk
hadde radioer som ikke fungerte
under jorda. Mobilnettverket var
også overbelastet.
- Burde transportnettverket vært
satt ut av drift tidligere?
Den siste bomben, på buss
nummer 30, ble detonert nesten
en time etter de andre tre.
- Kunne terroristangrepet vært
unngått?
Det har i ettertid vist seg at MI5
satt inne med opplysninger om en
eller flere av terroristene.
- Følg utviklingen på nettstedet
www.independent.gov.
uk/7JulyInquests
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
23
BRANN
& SIKKERHET
•••••••••••••••••
Tromsø har fått en ny og
miljøvennlig brannstasjon
Mandag 6. september 2010 åpnet dørene til den nye brannstasjonen i Tromsø. Stasjonen erstatter
hovedbrannstasjonen i sentrum av Tromsø og bistasjonen som er lokalisert i Tromsdalen.
Stasjonene har vært aktive i 70 år.
Den nye brannstasjonen har kostet Tromsø kommune 155 millioner kroner.
Tekst: Heidi Johnsen/Impression and Expression, Foto: Bjørn Jørgensen/Arctic Photo
- Vi er veldig fornøyd med den nye
brannstasjonen, uttrykker brannsjef
Nils Ove Sollid.
Brannstasjonen som er plassert
en fem minutters spasertur nord for
Tromsø sentrum, har et bruttoareal
på 5200 kvadratmeter fordelt over to
og en halv etasje. I tillegg har den et
øvingstårn.
- Tanken bak øvingstårnet er å
sende kaldrøyk fra en røykemaskin i
bunnen, trekke røyken oppover med en
vifte til toppen og øve på sluknings- og
redningsarbeid, forteller brannsjef Nils
Ove Sollid.
Bygget er tegnet av Stein Halvorsen
Arkitekter og hovedentreprenør har
vært Bjørn Bygg AS.
Klatrevegg
Brannstasjonen har blant annet et
treningsrom med tilgang til en tretten
meter høy klatrevegg som er en del av
øvingstårnet.
- Vi har et bredt spekter av
arbeidsoppgaver. Urban tauredning
er en av dem. Hyppigheten av
taurelaterte oppdrag er lav. Det er
derfor svært viktig å trene på dette.
Klatreveggen gir oss mulighet til å øve
Taket i vognhallen er oppført med BubbleDeck.
Et BubbleDeck består av betong, armering og
hundrevis av plastkuler. De innstøpte resirkulerte plastikkballene reduserer betongmengden
og gjør dermed dekket lettere. Det lette dekket
gir mulighet for store spenn uten forstyrrende
søyler, noe som er ideelt i en vognhall hvor store
biler skal manøvreres.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
24
Brannstasjonen er langstrakt plassert langs en
vei, fem minutters spasertur nord for Tromsø
sentrum. Stasjonen skiller seg ut i topografien
i området med sitt moderne formspråk og
branngule farge.
••••••••••••••••••••
på sikring, rappellering og nedfiring,
forteller brannsjef Nils Ove Sollid.
Plastkuler i taket
I byggeprosessen har miljøvennlige
produkter hatt høy prioritet.
Taket i vognhallen er oppført
med BubbleDeck. Et BubbleDeck
består av betong, armering og
hundrevis av plastkuler. De innstøpte
resirkulerte plastikkballene reduserer
betongmengden. Sammenlignet
med et dekke av massiv betong med
samme tykkelse, sparer BubbleDeckteknologien 35 prosent betong og gir
dermed positive miljøeffekter.
En annen fordel med at
betongmengden reduseres er at
dekket blir lettere. Dette gir mulighet
for store spenn uten forstyrrende
søyler, noe som er ideelt i en vognhall
hvor store biler skal manøvreres.
Produksjonen av BubbleDeck har
foregått i Kabelvåg i Lofoten hos
Betong- og Entreprenørsenteret.
Ved siden av vognhallen er et
vaskerom som er utstyrt med en
kompakt slangevaskemaskin for
brannslangene.
Kompakt slangevaskemaskin
I tillegg til nytt bygg er det investert
i en kompakt slangevaskemaskin.
Brannstasjonen i Tromsø er den første
i Norge som har fått levert og tatt i
bruk et slikt slangevaskeanlegg.
- Tidligere vasket vi slangene
for hånd, og hengte de til tørk i
øvingstårnet.
Den nye
slangevaskemaskinen gjør
arbeidsprosessen svært effektiv og
tidsbesparende, forteller brannsjef Nils
Ove Sollid.
Maskinen er bygd av solide
materialer. Rammeverket er i
aluminium, rustfritt stål og har
galvaniserte rør.
Slangevaskemaskinen er automatisk
og styres via et svært brukervennlig
kontrollpanel. Først vaskes og børstes
slangene, deretter trykktestes og
tørkes de og til slutt rulles de sammen.
Under tørkingen blir de spylt og vasket
innvendig med 60 grader varmt vann.
Denne temperaturen er optimal for å
tørke slangene utvendig. Vanntanken
til maskinen er varmeisolert.
Som følge av dette opprettholdes
temperaturen på testvannet under
hele tørkeprosessen på 60 grader.
Temperaturtapet er kun 4 grader i
løpet av 24 timer. Varmtvannet fra
varmtvannsreservoaret blir resirkulert.
Slangevaskemaskinen er med andre
ord svært energieffektivt.
Slangevaskemaskinen er levert av
Braco AS.
Klatreveggen en gir oss mulighet til å øve på sikring, rappellering
og nedfiring, forteller brannsjef Nils Ove Sollid.
KRISTIANSANDSREGIONEN
BRANN OG REDNING IKS (KBR)
er felles brann- og redningstjeneste for Birkenes, Lillesand,
Vennesla, Søgne, Songdalen
og Kristiansand kommune.
Selskapet skal levere en faglig
solid og kostnadseffektiv
tjeneste. KBR har 170 ansatte og
har hovedkontor i Kristiansand.
2. gangs utlysning
Leder av beredskapsavdelingen
Den fulle utlysningstekst kan leses på vår
hjemmeside www.kbr.no. Det må søkes
elektronisk via angitt link på hjemmesiden.
Søknadsfrist 22.11.10
Kontaktpersoner: Per Stølan, telf. 900 43 500
Egil Pedersen, telf. 982 44 806
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
25
BRANN
& SIKKERHET
Internett
DSB har for dårlige
DSBs hjemmesider står ikke høyt i kurs. Ingen oppføring
av verken navn, e-post eller telefonnummer til ansatte.
Vanskelig å finne en del veiledninger. Vanskelig å finne
regelverk som DSB og BE har felles interesser i. Gammeldagse
utskriftsmuligheter for regelverk. Vanskelig å få oversikt over
nyheter.
Etter halvannet års drift er det fortsatt ikke foretatt noen
brukerundersøkelser, og over 60 % av brannvesenene er
misfornøyde med hjemmesidene til direktoratet.
Tekst: Thor Kr. Adolfsen
DSB lanserte sine reviderte nettsider
våren 2009. Det er Avdeling for
informasjon og samfunnskontakt
med direktør Eva Honningsvåg som
er ansvarlige for sidene. Førstesiden
er ikke bygget opp på tradisjonelt
vis slik de fleste andre nettsidene
er, det vil si med en løpende
nyhetsformidling som en hovedspalte
og diverse knapper på venstre side.
DSB sitt fagfelt er spredt ut over hele
siden. Nesten nederst på siden finnes
regelverk og nyheter.
DSB har helt klart en stor
utfordring i å lage gode nettsider
da de forvalter et stort fagfelt.
– Nettsidene er laget for fagfolk
i bransjer relatert til DSBs
fagområder, forbrukere, journalister
og potensielle ansatte, og skal
formidle relevant informasjon om
DSBs fagområder overfor DSBs
målgrupper. De reviderte sidene har
kostet ca. to millioner kroner. Flere
av investeringene benyttes også av
andre nettsteder i DSB-systemet, sier
Honningsvåg. Hun forteller også at
DSB i løpet av høsten skal revurdere
målgruppene og prioriteringene
av disse, og at det kan bli aktuelt å
gjennomføre brukertester i 2011.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
26
Mange dårlige opplevelser
Som journalist i Brann &
Sikkerhet, ansvarlig for
Norsk brannvernforenings
forlagsvirksomhet,
foredragsvirksomhet og diverse
prosjektarbeid er internett et
særdeles viktig verktøy for meg når
det gjelder generell research. DSB
sine nettsider burde være et hyppig
besøkt nettsted, og blant annet
fungere som en effektiv avlastning for
de ansatte. Sannheten er imidlertid at
jeg kvier meg for å bruke nettstedet,
og prøver heller andre veier fordi jeg
lett roter meg bort og ikke finner
det jeg er på jakt etter. Jeg er visst
ikke den eneste! I mitt arbeid er jeg
i kontakt med svært mange av DSB
sine ansatte. Det er ikke til å stikke
under en stol at de fleste ansatte
også sukker over dårlige nettsider.
Ikke så rart kanskje, når de må bruke
mye av sin tid på å rettlede folk som
ikke finner fram. Her er noen egne
opplevelser:
For dårlig nr.1:
Det første jeg vil gjøre er å kontakte
en jeg kjenner i DSB. Jeg finner
fram til knappen ”Kontakt oss”,
og knappen ”DSB hovedkontor
og adresser”, men jeg finner kun
den generelle e-postadressen
[email protected]. Selv ikke
pressehenvendelser har fått sin egen
e-post. Ikke finner jeg en oversikt
over telefonnumre heller.
Kommentar:
Dette må da belaste sentralbordet
veldig, og irritere de som besøker
sidene.
For dårlig nr. 2:
Forskrift om brannforebyggende tiltak
og tilsyn er endret rett før sommeren.
Midt i september vil jeg finne den
endrede forskriften, som er en av de
mest sentrale i brannvernarbeidet.
Jeg prøver søkerfunksjonen i feltet
øverst til høyre på DSB sine nettsider.
Dette ser ut som en generell
søkerfunksjon der man kan håpe på å
finne det meste.
Jeg taster inn korrekt tittel og
trykker “søk”. Da kommer det en
lang rekke alternativer der mange
av dem overhode ikke har noe
med forskriften å gjøre. Det finnes
en knapp som heter ”Vis treff i
Lovdata”. Jeg prøver den. Da kommer
søkersiden for Lovdata opp som
opplyser at det finnes 25 regelverksdokumenter og 96 dokumenter i
Lovtidend. Jeg trykker på regelverk
og da kommer forskriften opp som
alternativ fire. Hurra jeg fant den!
Nå vet jeg at det finnes en
e hjemmesider
Foto: Synnøve Haram
En undersøkelse viser at mange er
misfornøyde med hjemmesidene til
DSB.
veiledning til
forskriften. Den vil
jeg ha! Jeg prøver
igjen i søkerfeltet på
førstesiden øverst til
høyre. Jeg får på nytt
mange alternativer
som ikke har noe med
dette å gjøre, til og
med gamle høringsdokumenter. Jeg finner
ikke veiledningen.
Jeg vet at det finnes et
oppslagsverk på DSB sine
sider for lover, forskrifter
og veiledninger. Jeg prøver
den funksjonen som er diskret plassert nesten nederst
på siden. Jeg får treff på 4650 treff på
totalt 456 sider. Kaldsvetten kommer kjenner jeg. Hvor lenge må jeg
lete? Jeg scroller nedover siden, og
finner heldigvis raskt publikasjonen
som alternativ nr. fire. Jeg trykker
den, endelig er jeg framme, men nei.
Det er jo veiledningen til den gamle
forskriften.
Jeg ser ingen annen mulighet
enn å plage en jeg kjenner i DSB.
Vedkommende sender meg en lenke.
Da fikk jeg den endelig!
Kommentar: Mye tid går med til
å rote. Det er lett å gjøre feil. Det
skulle være unødvendig å plage en
ansatt for å finne en av de mest
posten.
Kommentar: Hvorfor er
ikke det historiske arkivet
komplett? Uforståelig!
sentrale veiledningene i hele
brannvernarbeidet. Irriterende og
ressursødene!
For dårlig nr. 3:
Jeg vet det er en publikasjon som
heter veiledning om installasjon av
olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy.
Den vil jeg ha tak i. Jeg går direkte
til DSB sitt oppslagsverk for lover,
forskrifter og veiledning og søker.
Men den dukker ikke opp. Jeg må
på nytt kontakte en bekjent i DSB.
Vedkommende sender en lenke, men
publikasjonen er gammel og ligger
antakelig på et gammelt format, så
jeg får den ikke opp. Det ender med
at han må sende publikasjonen i
For dårlig nr. 4:
Jeg ønsker
meg statistikk
over branner i
campingvogner.
Jeg går til den nye
databasen som DSB
har for dette, og søker ordet
”campingvogner”. Jeg får beskjed om
at ordet ikke finnes i basen. Når jeg
derimot søker ”campingvogn” i entall
kommer flere alternativer opp.
Kommentar: Andre søkermotorer
klarer jobben å få med seg både
entalls- og flertallsformene. Hvorfor
greier ikke DSB det?
For dårlig nr 5:
Jeg vil skrive ut veiledning til
forskrift om organisering og
dimensjonering av brannvesen. Et
søk i regelverksdatabasen gjør at
den dukker raskt opp. Jeg er klar
for å sette på utskriftfunksjon og ta
meg en kopp kaffe mens skriveren
går. Men nei, jeg må klikke på hvert
enkelt kapittel og skrive dem ut
separat og sette dem sammen til
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
››
27
BRANN
& SIKKERHET
Internett
››
Foto: Thor Adolfsen
Hvorfor er kun gamle byggeregler lagt inn, og ikke de nye som svært mange etterspør? Hvorfor mangler regelverk som DSB og BE har laget sammen for eksempel
Temaveiledning om brannalarmanlegg?
den publikasjonen jeg vil ha.
Kommentar: Irriterende og håpløst
gammeldags!
For dårlig nr. 6:
Jeg later nå som om jeg er en
vanlig publikummer. Jeg ønsker
å undersøke om det er krav til
røykvarslere i boliger. Jeg søker
øverst til høyre på førstesiden. Flere
artikler om røykvarsler kommer opp,
men selve kravet med en fornuftig
veiledning kommer ikke opp, selv ikke
når jeg skriver ”krav om røykvarsler”.
Kommentar: Ikke lett å være
publikum!
For dårlig nr. 7:
Da regelverksdatabasen i DSB ble
laget, fikk man også inn byggereglene
det vil si plan- og bygningsloven
med forskrifter og veiledninger.
De nye publikasjonene ligger ikke
i databasen. Bare de gamle under
”historisk arkiv”. Skal jeg ha de nye
bestemmelsene må jeg til sidene til
Statens bygningstekniske etat.
Kommentar: Hvorfor har ikke så
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
28
nærliggende etater samme database
for publikasjoner?
For dårlig nr. 8:
Jeg vil finne publikasjonen
Temaveiledning - brannalarmanlegg.
Melding HO-2/98. Dette er en
publikasjon DSB og BE laget
sammen i 1998. Jeg legger inn
fullstendig korrekt tittel, men finner
ikke publikasjonen. Jeg søker på
HO nr. dvs. myndighetenes eget
nummersystem for offentlige
publikasjoner. Ingen temaveiledning
dukker opp som de første
alternativene til tross for korrekt
tittel. Jeg aner ikke om den ligger
i databasen. Jeg kaster meg over
Google og søker. Vips, så kommer
det første alternativet rett inn i
sidene til Statens bygningstekniske
etat og rett til publikasjonen. Som
alternativ tre kommer linken til Norsk
brannvernforening hvor jeg kan kjøpe
publikasjonen.
Kommentar: Irriterende. Hvorfor er
det slik?
61,5 % av brannvesenene
misfornøyde
Brann & Sikkerhet gjennomførte
i september måned 2010 en enkel
undersøkelse til alle landets
brannvesen. Vi ville ha svar på i
hvilken grad brannvesenene var
fornøyd med DSB sine hjemmesider.
Undersøkelsen ble sendt til landets
ca. 380 brannvesen. 148 tok seg tid
til å svare. Dette gir en svarprosent
på 38,9 hvilket må sies å være et
representativt utvalg.
Av de som svarte var 87,2 prosent
ledere i brannvesenet, 8,8 prosent
var saksbehandler mens 4,1 prosent
utgjorde gruppen “annet”.
4,1 prosent av de spurte besøker
DSBs nettsted daglig, 63, prosent
ukentlig, 27,0 prosent månedlig og
5,4 prosent sjeldnere enn en gang i
måneden.
81 prosent av de spurte oppgir at
lover, forskrifter og veiledninger er
førsteprioritet når det gjelder å finne
stoff på DSBs nettsider. 9,5 prosent
oppgir fagartikler som førsteprioritet,
3,4 prosent oppgir brannstatistikk, 4,1
prosent oppgir nyheter fra DSB og 0,7
prosent oppgir kontaktinformasjon.
Foto: Thor Adolfsen
Vanskelig å finne frem er gjengangeren i
kritikken.
Foto: Thor Adolfsen
Mange er på jakt etter sentrale forskrifter og veiledninger, men de kan være vanskelig å finne.
1,4 prosent svarer “Vet ikke”.
På spørsmålet “I hvilken grad mener
du det er lett å finne fram på DSB
sine nettsider?” kommer følgende
resultater frem:
- 0,7 prosent svarer at det er svært
lett å finne frem.
- 37,8 prosent svarer at det er lett å
finne frem.
- 44,6 prosent svarer at det er vanskelig å finne frem.
- 16,9 prosent svarer at det er svært
vanskelig å finne frem.
Det er altså 61,5 prosent som
mener at det er vanskelig eller svært
vanskelig å finne frem på DSB sine
nettsider.
I spørreundersøkelsen var det
også mulig å komme med frie
kommentarer. Svært mange påpeker
dårlig systematisering og vanskelig
å finne frem. Her er et utvalg av
kommentarer:
Tidligere var DSBs hjemmeside i
daglig bruk, men nå er det så mye
annet og ofte gammel informasjon
der. Dersom man leter etter noe
spesielt for brannvesen så finnes det
ikke eller er vanskelig å finne. Gir
opp, og bruker andre steder.
Kvaliteten på en del fagstoff er
bra. Andre steder mangelfullt. Men
hovedproblemet er å finne ting.
Den gamle nettsiden til DSB, med
sine mangler, var langt lettere å finne
fram i.
Svært vanskelig å søke seg
fram til det aller meste. Denne
nettsiden er ikke tilrettelagt for
praktikere. Søkerparameterne til
bruk for å finne blant annet brann- og
ulykkesrapporter er helt bak mål.
Dessverre, men dette er en av de
dårligste nettsidene jeg noen gang
har brukt, totalt skivebom.
Nybegynnere som ikke har benyttet
hjemmesiden tidligere, vil med stor
sannsynlighet få problemer med
å finne frem. Dette har også blitt
diskutert blant kursdeltakere på
brannskolen.
DSB innser at noe må gjøres
Direktør Eva Honningsvåg i
DSBs Avdeling for informasjon
og samfunnskontakt sier at de
har fått både positive og negative
tilbakemeldinger på nettsidene.
– Noen fagmiljøer er godt fornøyd,
mens andre sliter med å finne
fram, spesielt i forhold til regelverk.
Nettstedet benytter flere kilder for å
presentere regelverket. DSB innser
at dette ikke fungerer optimalt, og
vil derfor gjøre forbedringer med
hensyn til dette i løpet av høsten, sier
Honningsvåg. Hun tilføyer at DSB
setter pris på at brannvernmiljøet
engasjerer seg og gir tilbakemelding.
– Vi tar tilbakemeldingene seriøst.
Konstruktive tilbakemeldinger fra
våre målgrupper bidrar til et bedre
nettsted, avslutter direktør Eva
Honningsvåg.
DSB har fått oversendt
undersøkelsen som Brann &
Sikkerhet har utført. Seniorrådgiver
i DSB Tore Kamfjord sier at
undersøkelsen er nyttig for DSB.
– Undersøkelsen bekrefter at
regelverket er for dårlig tilgjengelig.
Dette skal vi forbedre, sier Kamfjord.
På spørsmål om DSB har nok
resurser til å forbedre nettsidene
sier Kamfjord at DSB og Avdeling
for informasjon og samfunnskontakt
utnytter ressursene best mulig.
- Utvikling av nettløsninger
prioriteres høyt, sier Kamfjord.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
29
BRANN
& SIKKERHET
Fyrverkerikurs
Første representanter i klass
Nå er de første kandidatene som jobber med å
skyte opp klasse IV-fyrverkeri sertifisert. Klasse
IV-fyrverkeri er såkalt display-fyrverkeri som
benyttes under store offentlige arrangementer.
Tekst og foto: Synnøve Haram
I oktober gikk det første kurset i klasse IV-fyrverkeri av
stabelen på Sørmarka konferansesenter rett utenfor Oslo.
15 personer fra ulike firmaer og med ulik
erfaringsbakgrunn deltok på kurset. Først fikk de
en teoretisk gjennomgang av fyrverkeriets funksjon
og virkemåte, lover og regler og sikkerhetstiltak
ved oppskyting. Praktisk deltok kursdeltakerne i en
planmessig rigging av et designfyrverkeri. Deltakerne
fikk i oppgave å klargjøre hver sin del, og i hele
arbeidsprosessen ble sikkerhet vektlagt fra start til slutt.
Deltakerne måtte også igjennom en skriftlig eksamen
på 2 timer som de måtte bestå for å bli sertifisert i
kategorien klasse IV-fyrverkeri.
Det er Norsk brannvernforening ved Ivar Bjerke som
står som kursarrangør, men den faglige biten på kurset
er det Kjell Hanshaugen som har ansvaret for. Han
er daglig leder og fyrverkeridesigner i firmaet PyroTech fyrverkeri, og utdannet modellør innen kunst og
formingsfag. Interessen for designfyrverkeri ble vekket
tidlig på 80 tallet, og Pyro Tech har siden den gang skutt
opp fyrverkerier over hele landet fra Kristiansand i sør til
Batteriet
klart til
avfyring.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
30
Vadsø i Nord. Pyro Tech har også fra midten av 90-tallet
oppført mange musikkfyrverkerier i livekonserter med
alle av Forsvarets profesjonelle musikkorps, og hadde
også ansvaret for oppføring av fyrverkeriet til Ragnarock
under OL på Lillehammer i 94. Pyro Tech har også hatt
flere oppdrag for Kongehuset, blant annet kong Haralds
70-årsdag i 2007.
Ivar Bjerke i Norsk brannvernforening er kursarrangør for
fyrverkerikursene.
Kjell Hanshaugen har designet
mange store display-fyrverkeri.
sse IV-fyrverkeri sertifisert
Sikkerhet i fokus
- Fyrverkerikurset fokuserte i hovedsak på sikkerhet
knyttet til oppskyting av display-fyrverkeri eller
klasse IV-fyrverkeri som det heter. Vi så etter hvorvidt
kursdeltakerne hadde et bevisst forhold til å ivareta
sikkerheten ved oppskyting. Og i og med at deltakerne
har ulik fartstid og erfaring innenfor dette faget, så er
det jo forskjeller i hva de vektlegger under avfyring, sier
Hanshaugen.
Den praktiske biten på kurset ble innledet med
oppskyting av raketter med styrepinne som nå er forbudt
for vanlige folk. Deretter ble display-fyrverkeriet avfyrt.
Først måtte alle deltakerne øve en manuell avfyring av en
bombe hver. Deretter fyrte Hanshaugen selv av resten av
batteriet elektrisk.
I fyrverkeriet ble det skutt et utvalg av gulleffekter, glitter
og blinkstjerner, palmer og kometer. Det hele endte i et
finalenummer med effekter fra bakkenivå og opp i 160
meters høyde.
Etter at oppskytingen var avsluttet, måtte deltakerne
vente i en halvtime for å sikre kursdeltakere og personell
mot farene ved eventuelle såkalte foragere eller ”ettersmellere”.
Kjell Hanshaugen og Ivar Bjerke satser på å gjennomføre
flere kurs, det første blir trolig allerede tidlig på våren
neste år.
- Muligens vil et kurs bli arrangert i Stavanger, sier
Hanshaugen.
Ny ARGUS-4 serie
Fra kun
kr 47.500,eks. mva
www.nortronicom.no - tlf. 23 24 29 70
Ulike fartstid og erfaring blant de 15 deltakerne på kurset.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
31
BRANN
& SIKKERHET
Sikkerhet i borettslag
Borettslag slurver
Over 900 borettslag har opplevd brann eller
branntilløp i løpet av de siste fem årene.
Likevel slurves det med systematisk arbeid
innen helse, miljø- og sikkerhet (HMS) i
mange borettslag.
Tekst: Håvard Kleppe
Norsk brannvernforening og Tryg Forsikring har
utarbeidet et undervisningsopplegg for styremedlemmer
i boligselskaper.
- Det er urovekkende når halvparten av styrelederne
innrømmer at de ikke har god nok kjennskap til HMSforskriften. En tredjedel mener at forskriften ikke en
gang er relevant for styrets arbeid. Da må vi inn og bidra,
sier konserndirektør Industri i Tryg, Truls Holm Olsen.
De oppsiktsvekkende resultatene kommer fram i en
undersøkelse blant over 1000 styreledere i borettslag
gjennomført av NBBL for Norsk brannvernforening og
Tryg.
Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening.
Slurver med HMS
- Slurv med HMS øker faren for uønskede hendelser
med både materielle skader og personskader, i verste
fall død. Det er viktig at styrene tar dette ansvaret
på alvor og setter seg inn i hva som kreves av dem,
sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i
Brannvernforeningen.
HMS-forskriften pålegger alle virksomheter å drive
systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å
forebygge uønskede hendelser som branner, vannskader
og personulykker. Forskriften gjelder også borettslag,
sameier og andre boligselskaper. Den innebærer blant
annet at styret skal kartlegge risiko og gjennomføre
tiltak for å hindre uhell.
Nytt undervisningsopplegg
I følge undersøkelsen har bare 47 prosent av
borettslagsstyrene iverksatt tiltak for å oppfylle HMSforskriften. Av disse er det under halvparten som har
gjennomført en kartlegging av farer og problemer.
- I lys av dette vil det nye undervisningsopplegget
Norsk brannvernforening og Tryg har utarbeidet
for styremedlemmer i boligselskaper gi konkrete,
praktiske og pedagogiske hjelpemidler som kan gjøre
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
32
Truls Holm Olsen, Tryg Forsikring.
borettslagene til et enda tryggere sted å bo, sier Truls
Holm Olsen i Tryg.
Opplegget er unikt i sitt slag, og består av en brosjyre
og et gratis e-læringskurs, som gir en grunnleggende
innføring i HMS-arbeid og gode råd om hvordan styret
kan komme i gang.
Mer informasjon finnes på følgende lenker på internett:
www.brannvernforeningen.no/boligselskap
www.youtube.com/watch?v=1mCR8PjfhJ0
med HMS
Boligblokk som ble rammet av brann i 2007.
Brosjyremateriellet.
Nye brannsikringsløsninger
Lufteventiler med brannmotstand
Takfotventil
Securos passive FB-ventiler sørger for
nødvendig lufting samtidig som de
Brannsikker lufting av loft og tak
momentant blokkerer for spredning av brann.
Ventilene krever ingen aktivering og har
Overstrømsventil
ingen detektorer eller bevegelige deler.
Til gjennomføringer i brannklassifiserte
Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.
vegger inne og ute
Hulromsventil
bak utlektet kledning og i spalter
WOW Reklame AS
Ventilert brannstopp for hulrom
eks. i raft
Luftelukeventil
For lufting i fasader
med brannkrav
eks. svalgang
/FQUVOWFJFOt7FSEBMt/PSHFtUFM
GBYtQPTU!TFDVSPOP
w w w. s e c u r o . n o
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
33
BRANN
& SIKKERHET
Nødnett
Skandinavisk TETRA-Forum:
De tre nødetatene er nå kommet på
felles nett på Østlandet.
2010 har vært det store
nødnettåret. I august
ble nettet offisielt åpnet,
og både politikere,
embedsmenn, utbyggere
og brukere ser frem til
at Stortinget skal vedta
at nettet skal bygges ut
også i resten av landet.
Det meste fungerer
bra, selv om brukerne
har enkelte ønsker om
forbedringer av utstyret
og ulike løsninger.
Tekst og foto: Synnøve Haram
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
34
Alle parter klare for
videre utbygging
I oktober gikk Skandinavisk TETRAforum av stabelen i Fredrikstad. Forumet
har befestet sin posisjon som et av de
største arrangementer når det gjelder
nødnettbransjen i verden, og nesten 200
personer deltok. Mange utledninger har
etterhvert funnet veien til Norge, og i år
kom hele 1/3 av deltakerne fra andre land
enn Norge.
2010 har vært et viktig år for nødnettet i
Norge, og er derfor blitt kalt Nødnettåret.
I august feiret Direktoratet for
nødkommunikasjon at nødnettet offisielt
var åpnet. I midten av juni var nemlig alle
de tre nødetatene i Østfold koblet opp på
det nye nettet. Et par uker senere fulgte
brann- og redningsetaten i Oslo opp. I
Oslo er det foreløpig kun brannvesenet og
politiet som er på det nye nettet. Men det
er planlagt at også helseetaten skal koble
seg opp i løpet av kort tid.
Statssekretær Terje Moland
Pedersen innledet konferansen blant
annet med å gi et innblikk i hvordan
stortingspolitikerne forholder seg til
nødnettet:
- Arbeidet med nødnettet har avdekket
at det finnes ganske mange technofriker på Stortinget, og mange av dem
har engasjert seg i forhold til potensielle
løsninger. Noen er gode, og noen ikke
fullt så brukbare, sa han.
Offensiv holdning
Tilbakemeldingene fra brukerne i
Østfold, Follo og Oslo er positive, og
Moland Pedersen ønsker seg en rask
evaluering, slik at Stortinget kan vedta
utbygging i resten av landet til våren.
- Til og begynne med er det kun
nødetatene som skal på nødnettet. Etter
hvert så legger vi opp til at også frivillige
organisasjoner skal komme på, sa
Terje Moland Pedersen.
Regjeringen har et offensivt og
positivt utgangspunkt i forhold til
utbygging i resten av landet.
- Vi satser på at nødnettet er
landsdekkende om 2-3 år. I 2014 skal
vi være i mål, sa Moland Pedersen.
Mange på
Direktør Tor Helge Lyngstøl i
Direktoratet for nødkommunikasjon
har vært med helt siden den spede
starten for nødnettet for 15 år siden.
Han gleder seg over at nødnettet
nå er tatt i bruk i Fase 0, trinn 1 på
østlandsområdet.
- Totalt skal det bygges 1800
basestasjoner og deles ut 40.000
radioterminaler. Hittil er det
bygget 240 basestasjoner og
7000 radioterminaler er i bruk.
I tillegg skal det bygges mange
kommunikasjonssentraler for de tre
nødetatene. I det første byggetrinnet
snakker vi om til sammen 70
sentraler. Politiet er på med alle
sine sentraler, mens brannvesenet
så langt har tatt i bruk 3 av totalt
5 kommunikasjonssentraler.
Når det gjelder helseetaten, så
skal det til slutt være levert 42
kommunikasjonssentraler. Hittil
er 7 sentraler levert, og 3 av dem
er i drift. Det er også dekning i alle
T-banetunneler, 11 jernbanetunneler
og 33 veitunneler. I tillegg er det to
opplæringssentre i drift. Ett i Stavern
for politi og brann, og et mobilt et for
helseetaten som for øyeblikket er
plassert i Follo, sa Lyngstøl.
Krevende avslutning
Utbyggingen av nødnettet gikk tregt
i starten. Blant annet var det mange
sendrektige byggesaksprosesser
rundt omkring. Folk er bekymret for
farlig stråling fra mastene, og vil ikke
ha dem i nabolaget sitt.
- Men etter hvert gikk det mye
raskere. Men det er svært krevende å
bli helt ferdig. Det skjer stadig ting på
teknologifronten, og det dukker hele
tiden opp nye behov og innspill. Det er
ikke sikkert at vi kommer til å komme
100 % i mål når det kommer til
stykket, men vi kan gå i drift selv om
ikke alle basestasjoner er ferdigstilt.
Nettet blir mer enn godt nok likevel.
Det får panserdekning, sa Lyngstøl.
Han sa også at vi her i Norge har
lagt opp til en mye mer omfattende
utbygging enn andre land.
- I resten av Europa har man innført
nødnettet gradvis i de ulike etater.
Her i landet bygger vi ut alt med en
gang, og samhandlingen skal fungere
fra dag en. Det innebærer at vi har
en mye tyngre utbygging og hanskes
med enn andre land, sa Lyngstøl.
Når nødnettet er ferdig utbygd skal
det dekke 80 % av landarealet og tett
opp til 100 % av befolkningen.
Utbyggingen er også komplisert
fordi de ulike etatene bruker
forskjellig type utstyr.
- For eksempel skal brannvesenet
ha touch-skjermer, mens helseetaten
bruker mus, sa Lyngstøl.
Han sa også at ikke alt er på plass
når det gjelder funksjonalitet.
- Vi skal ikke ta med oss feil vi har
avdekket videre i prosessen.
Men trolig vil det
alltid være aktuelt
å finjustere utstyret
noe.
- Vi er veldig fornøyde med
at sluttbrukerne gir positive
tilbakemeldinger og er fornøyde
med nettet. Men vi har store
kostnadsutfordringer fremover. Og vi
har slitt når det gjelder kompetanse
både i forhold til teknologi og på
byggesaksbehandling. I tillegg har
det vært forsinkelser på testingen av
teknologien, sa han.
Nokia Siemens Network har bygget
master som er nesten 1 kilometer
høye, utferdiget 10.000 offentlige
dokumenter, kjørt 2260 systemtester
– og noen pågår fortsatt, hatt 30.000
timer med brukeropplæring på
Økern og sendt 100 byggesaker til 54
kommuner.
- Vi skal optimalisere utbyggingen
i neste fase. Det skal vi
planlegge og håndtere
allerede nå – og ikke neste
år. Det vi allerede har gjort
m
o
.c
icro
o/yaym
av
arbeid i fase 0 kan ganges
il
T
:
o
Fot
Kvalitetssikring
med 7 eller 8 før vi er i mål over
Det er konsulentselskapet Dovre
hele landet, sa Hermansen.
Group som skal kvalitetssikre
Han sa også at man videre fremover
prosjektet i forhold til økonomi og
i større grad vil fokusere på hva
prosjektstyring.
som er godt nok, selv om det ikke
- De skal være ferdig rundt
nødvendigvis er helt fullkomment.
juletider. Forhåpentligvis vil det gå en
- Det vil alltid dukke opp nye
proposisjon til Stortinget på våren, og løsninger og behov når teknikken
så kan beslutningen om å begynne å
tas i bruk. Og det kan vi løse etter
bygge ut trinn 2 komme rett etterpå,
hvert. Vi trenger ikke å vente på at alt
sa Tor Helge Lyngstøl.
er klart. I neste fase vil vi helt klart
Det økonomiske er også i
fokusere mer på brukernytten, sa
skjønneste orden når det gjelder
han. Han nevnte blant annet forenklet
videre utbygging.
byggesaksbehandling og at enkelte
Det er lagt inn en opsjon i
rigide godkjenningsprosedyrer bør
statsbudsjettet som skal finansiere
forbedres for at utbyggingen skal
resten av nødnettet.
kunne gå raskere.
- Så selv om første trinn skal
Brukerståsted
evalueres, så er pengene allerede
der for resten av nettet, sa Tor Helge
Fleming Widell er seksjonsleder ved
Lyngstøl.
ambulansetjenesten i Fredrikstad.
Prosessen videre er allerede lagt.
Han bidro med et realistisk bilde av
- Avtalene med Nokia Siemens
hvordan innføring av nytt nødnett har
Network ligger klare når vedtaket i
vært utfordrende for brukerne.
Stortinget er fattet. Det vil ikke bli
- Opplæringen tok både lang tid
noen nye utlysninger i forbindelse
og tappet oss for ressurser. Når 50
med resten av utbyggingen. Første
personer er borte over lang tid, er det
trinn har vist oss at nettet lar seg
utfordrende å skulle få hverdagen til å
bygge, og at det fungerer bra, sa Tor
gå opp for dem som er i jobb. I tillegg
Helge Lyngstøl.
tok innfasingen ganske tid. Det gikk
lang tid fra vi var på kurs til vi skulle
Neste fase smidigere
begynne å bruke det i praksis. Det
var også problemer med at systemet
Finn Erik Hermansen er
vi skulle bruke på kontrollrommet
administrerende direktør i Nokia
under opplæringen ikke fungerte
Siemens Network som har ansvaret
optimalt. At vi ikke hadde fått
for selve utbyggingen av nettet. Han
tilstrekkelig opplæring skapte jo
sa at selskapet har satt opp en rekke
suksesskriterier for at neste fase skal problemer når vi skulle ta systemet
i bruk. Det var også mye usikkerhet
bli smidigere enn den vi nå er i ferd
med å avslutte.
››
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
35
BRANN
& SIKKERHET
››
Nødnett
når det gjelder hvilke prosedyrer
som skulle følges. I tillegg savner vi
mye av “garnityret” som ørepropper
og bærevester som vi hadde på det
gamle systemet, sa Widell.
Han sa også at det har vært et
problem å få de som er litt oppi årene
til å lære seg det nye systemet, samt
at det var slitsomt å bruke både det
gamle og det nye sambandsnettet i
overgangsfasen før man kunne gå
over til det nye fullt og helt.
Widell var også skeptisk til om
systemet kan kalles avlyttingssikkert.
- Det er åpne høyttalere, og alle
som er i nærheten hører hva som
blir sagt. I tillegg har andre radioer
også tilgang på de frekvensene som
skal benyttes, men dette skal kanskje
endres etter hvert?, sa han.
Han sa også at lydkvaliteten på det
nye systemet er svært bra.
- Det kan ikke sammenlignes med
det gamle systemet. Men etter fire
måneders bruk er vi fortsatt usikre
på en del av funksjonene. Utkalling
er tungvint, og vi opplevde at
informasjon “forsvant” fra skjermene
våre. Ikonene er også for små, og de
blir ikke større om man forstørrer
skjermen, sa han.
Men han er likevel optimist.
- Det nye nødnettet kommer til å bli
veldig bra i fremtiden, avsluttet han.
Even Skredsvig, pensjonert fra DSB, ledet oss myndig igjennom foredragene på TETRA-forum.
Skredsvig har selv vært sentral i utviklingen av nytt nødnett i Norge.
har satt inn utstyr selv, men man
frykter at dette går på bekostning
av sikkerheten til hjelmen. Men noe
er imidlertid i ferd med å skje på
utviklingsfronten for hjelmer.
- Vi tror at vi på sikt vil få oppfylt
ønskene våre når vi formidler til
produsentene hva vi vil ha, sa
Stig-Henning Sørum.
Søndre Follo
Brannvesen IKS (SFB)
er et interkommunalt selskap med ansvar for brannforebyggende arbeid, feiing og brannog ulykkesberedskap i kommunene Frogn, Ås og Nesodden med til sammen ca. 50 000
innbyggere. SFB flyttet i 2010 inn i ny hovedbrannstasjon på Korsegården i Ås kommune
og har i tillegg en brannstasjon på Nesodden. Brannvesenet disponerer moderne lokaler
og utstyr og har 35 heltidsansatte og 28 deltidsansatte. Det vises for øvrig til vår nettside
www.brannvesenet.com.
BRANNINGENIØR
Motorsykkelpolitiet sliter
også
Søndre Follo Brannvesen IKS har ledig stilling som branningeniør på forebyggende
avdeling.
Også politiets motorsykkeltjeneste
har slitt med funksjonaliteten til sitt
utstyr.
- Vi klarer ikke å skru opp lyden
høyt nok til at det overdøver suset
i hjelmene våre, sa Stig-Henning
Sørum som er politibetjent i
Trafikkorpset i Oslo Politidistrikt.
Motorsykkelpolitiet sliter i tillegg
med ubehagelig og høy piping på
headsettet sitt. Lyden på det nye
nettet er derfor ikke blitt bedre for
motorsykkeltjenesten til politiet.
- Den nye radioen er heller ikke
enklere å betjene enn den gamle.
Når vi har hansker på, så er det også
vanskelig å bytte talegruppe i fart, sa
Sørum.
Han sa også at
motorsykkeltjenesten er ivrig på å få
teknologien inkludert i hjelmene sine
slik at de slipper å ha propper i ørene.
Men per dags dato så er det ikke
mulig å få tak i slike hjelmer. Enkelte
Arbeidsoppgaver:
Stillingens hovedarbeidsområde vil være tilsyn med særskilte brannobjekter, oppfølging
av pålegg, brannteknisk byggesaksbehandling, brannteknisk rådgivning, gjennomføring
av kurs/undervisning og utadrettende informasjons- og motivasjonsarbeid. Det må
påregnes foredragsvirksomhet og prosjektarbeid. Andre oppgaver kan legges til stillingen
etter kvalifikasjoner og arbeidsfordeling innenfor avdelingen.
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
36
Kvalifikasjonskrav:
- utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller
særskilt
brannteknisk utdanning på samme nivå, eller
- yrkesutdanning i forebyggende brannvern og erfaring fra brannteknisk byggesaksbehandling
- Førerkort klasse B
Stillingen kan etter vurdering/kvalifikasjoner inngå i overbefalsvakt.
Vi søker etter en person som i tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene ønsker å jobbe
med målrettet informasjon og opplæring, har evnen til å tenke nytt og kan ta i et tak når
det trengs. Du må ha gode samarbeidsegenskaper, godt humør og glimt i øye.
Forøvrig gjelder de vilkår som fremgår av lover, reglement og tariffavtaler. Lønn etter
avtale.
Spørsmål om stillingen kan rettes til brannsjef
Ole Bjørn Kaasa på tlf. 64 93 79 70/ 91 86 12 37
Skriftlig søknad med kopi av vitnemål/attester sendes
innen 15.11.2010 til:
Søndre Follo Brannvesen IKS
Drøbakveien 191, 1430 Ås
LEVERANDØRGUIDEN
Leverandørguidens
undertitler
Adgangskontroll
Alarmoverføring
Batterier
Bekledning
Brannalarmanlegg
Branndører/Porter
Brannbeskyttelse av stål
Branndokumentasjon
Brann- og røykspjeld
Brann- og røykventilasjon
Brann/røykgardiner
Brannsikring, passiv
Brannskillevegger
Brannslokkeanlegg
Brannslokkere
Brannslokkemateriell
Brannstøvler
Brannteknisk rådgivning
Branntepper
Branntetting
Branntromler
Brannventilasjon
Brannvernmateriell
Brannøvelse
Detektor røyk/varme
Dørlukkere
Elsikkerhet
Gasslokkeanlegg
Gassmåling
Grossister
Innbruddsalarmanlegg
ITV/TV-overvåking
Kommunikasjonssystemer
Konsulenter
Kontrollforetak
Kurs og opplæring
Lufteventiler med brannmotstand
Lykter
Låssystemer
Maling, brannhemmende
Nødlyssystem/Skilt
Nøkkelsafer for brannvarslingsanlegg
Panikkbeslag
Pasientsignalanlegg
Piper og ildsteder
Redningsutstyr
Rømningsdørkontroll
Røykventilasjon
Skadesanering/Restverdiredning
Skumanlegg
Sprinklerfirmaer
Stasjonære slokkeanlegg
Stiger/Rømningsveier
Talevarsling
Termografering
Trykksetningsvifter
Vanntåke
Varmesøkende kamera
Vinduer
Åndedrettsvern
Andre
Adgangskontroll
Batterier
Vi fører blant annet:
Sønnico Installasjon AS, avd. Sikkerhet
Malerhaugvn. 25, Pb. 6155 Etterstad, N-0602 Oslo
Telefon: 22 08 80 00 Fax: 22 08 82 70
www.sonnico.no
• Trådløse røykvarslere
fra Nexa og Deltronic
• Parat redningsline
• Branntepper, brannslukker
www.bsp.no
Telefon: 21 55 57 00
Alarmoverføring
Overvåket alarmoverføring
Securinet AS
Kirkegata 45, 2609 Lillehammer
www.securinet.no
Tlf: 61 28 70 00 Fax: 61 28 70 01
Norasonde as, Postboks 144, 2021 Skedsmokorset
Tlf: 64 83 66 00, Fax: 64 83 66 01, www.norasonde.no
Brannalarmanlegg
NÆRING • INDUSTRI • LANDBRUK • BYGÅRD • BOLIG
Østensjøveien 18, 0661 Oslo
Sentralbord: 911 33 700
fi[email protected] - www.safetel.no
Industriveien S 1, 7340 Oppdal
Tlf.: 72 42 49 00 • Fax: 72 42 49 09
E-post: [email protected] • www.elotec.no
Bekledning
Hovedkontor:
Honeywell Life Safety AS
Pb. 3514, N - 3007 Drammen
Tlf.: +47 32 24 48 00
Fax: +47 32 24 48 01
www.eltek-fs.com
avd. brannvern
P.b. 4048, 4004 Stavanger
Telephone: +47 51 84 80 00
Telefax: +47 51 84 80 89
E-mail: [email protected]
Distriktskontorer:
Bergen
Tlf.: +47 55 12 64 00
Stavanger Tlf.: +47 51 63 18 70
Larvik
Tlf.: +47 33 13 10 20
Trondheim
Tlf.: +47 73 96 28 30
Tromsø
Tlf.: +47 77 65 87 00
Hedm./Oppl. Tlf.: +47 62 54 25 75
www.gmc.no
Postboks 438, 1471 Lørenskog
Telefon: 48 22 22 00 Faks: 67 91 76 10
www.schneider-electric.no/buildings
P.b. 25, Haugenstua, 0915 Oslo
Tlf.: 22 10 10 50. Fax: 22 21 55 75.
www.hofstads.no
rubrikkannonse brann&sikkerhet.indd 1
27.10.2009 11:58:27
Divisjon Building Technolgies
Østre Aker v. 90, Pb 1, 0613 Oslo
Tlf 22 63 30 00, www.siemens.no/brann
forts. neste side
BRANN 7 –2010
& SIKKERHET
37
BRANN
LEVERANDØRGUIDEN
& SIKKERHET
forts.. Brannalarmanlegg
Brannsikring, passiv
Branndører/Porter
NOHA NORWAY AS
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
• Brann- og røykventilasjon
• Brann- og røykgardninger
• Åpningssystemer
• Overlyskupler
• Dagslystak
Postboks 22,
3421 Lierskogen
Tlf: 32 24 05 60
Fak: 32 24 05 61
www.bramo.no
SALG - MONTASJE - SERVICE - VEDLIKEHOLD
Sandakerveien 24C, D11
Postboks 4461, Nydalen. 0403 Oslo
Tlf: 22 38 67 00, fax: 22 38 67 77
www.glava.no
Brannalarmanlegg
Installatører
Fredrikstad
Moss
Oslo
Trondheim
Bergen
69
69
22
72
55
39
26
37
81
92
20
70
14
01
60
[email protected]
FG-AUTORISERT ELEKTROENTREPRENØR
P.b. 5131 Majorstuen, 0302 Oslo, Pilestredet 75 D
Tlf. 23 08 52 00 - Fax 23 08 52 01
e-mail: [email protected]
http://inst.elfag.no/elektro-nytt/
20
00
10
00
30
-
Faks
Faks
Faks
Faks
Faks
69
69
23
72
55
34
20
37
81
92
76
82
14
01
60
52
48
15
01
40
www.kaefer.no
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
Fredrikstad
Moss
Oslo
Trondheim
Bergen
69
69
22
72
55
39
26
37
81
92
20
70
14
01
60
[email protected]
20
00
10
00
30
-
Faks
Faks
Faks
Faks
Faks
69
69
23
72
55
34
20
37
81
92
76
82
14
01
60
52
48
15
01
40
69
69
22
72
55
39
26
37
81
92
20
70
14
01
60
[email protected]
20
00
10
00
30
-
Faks
Faks
Faks
Faks
Faks
69
69
23
72
55
34
20
37
81
92
76
82
14
01
60
52
48
15
01
40
www.kaefer.no
Thermax Norge AS
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Brannbeskyttelse av stål
Fredrikstad
Moss
Oslo
Trondheim
Bergen
Brann- og røykventilasjon
Kr.sand 38 14 56 00 • Kragerø 35 98 69 70
Arendal 37 05 81 80 • Stavanger 51 44 42 00
www.kruse-smith.no
TOTAL LEVERANDØR INNEN BYGNINGSMESSIG BRANNSIKRING
www.kaefer.no
TOTAL LEVERANDØR INNEN BYGNINGSMESSIG BRANNSIKRING
• Brann- og røykventilasjon
• Brann- og røykgardninger
• Åpningssystemer
• Overlyskupler
• Dagslystak
Postboks 22,
3421 Lierskogen
Tlf: 32 24 05 60
Fak: 32 24 05 61
www.bramo.no
P.b. 111, 3602 Konsberg
Tlf. 32 77 06 20
www.nerpuz.no
SALG - MONTASJE - SERVICE - VEDLIKEHOLD
P.b. 111, 3602 Konsberg
Tlf. 32 77 06 20
www.nerpuz.no
Brann/røykgardiner
MCT Brattberg gjennomføringer
NOVASIT støpemasse
Nortelco AS • Johan Scarffenbergs vei 95, 0694 Oslo
P.O.Box 166 Manglerud • 0612 Oslo, Norway
Tel.: +47 22 57 61 00 • Telefax +47 22 57 61 30
www.nortelco.no
Branndokumentasjon
• Brann- og røykventilasjon
• Brann- og røykgardninger
• Åpningssystemer
• Overlyskupler
• Dagslystak
- FORENKLER BRANNVERNARBEIDET!
Systemer – Kurs – Faglig bistand - Landsdekkende
SafetyWeb AS, Storgt. 53 A, 0182 Oslo, tlf.: 22 98 81 00
fax: 22 98 81 01, e-post: [email protected], www.safetyweb.no
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
38
Postboks 22,
3421 Lierskogen
Tlf: 32 24 05 60
Fak: 32 24 05 61
www.bramo.no
SALG - MONTASJE - SERVICE - VEDLIKEHOLD
A/S Rockwool, Postboks 4215 Torshov, 0401 Oslo
Tlf.: 22 02 40 00 Fax: 22 15 91 78
www.rockwool.no
LEVERANDØRGUIDEN
Thermax Norge AS
Brannslokkere
Brannteknisk rådgivning
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
NOHA NORWAY AS
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
www.firesafe.no
H.kontor: Tevlingveien 23,
Pb 6411 Etterstad, 0605 Oslo
Telefon 22 72 20 20 Fax 23 17 86 00
firmapost@firesafe.no
Brannskillevegger
Brannslokkermateriell
Ubrennbare sandwichelementer
til innervegger og fasader
www.paroc.no - tlf: 99 53 02 70
Markedets bredeste håndslokkerprogram
fra norges ledende leverandør
Industriveien 26, postboks 44, 1483 SKYTTA
Branntetting
www.firesafe.no
H.kontor: Tevlingveien 23,
Pb 6411 Etterstad, 0605 Oslo
Telefon 22 72 20 20 Fax 23 17 86 00
firmapost@firesafe.no
Brannslokkeranlegg
avd. brannvern
P.b. 4048, 4004 Stavanger
Telephone: +47 51 84 80 00
Telefax: +47 51 84 80 89
E-mail: [email protected]
Postboks 163, 1801 Askim
Telefon: 69 88 35 11, Fak: 69 88 59 95
[email protected]
www.luxb.no
www.gmc.no
NOHA NORWAY AS
NOHA NORWAY AS
– KEEPING IT SAFE –
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
Fredrikstad
Moss
Oslo
Trondheim
Bergen
69
69
22
72
55
39
26
37
81
92
20
70
14
01
60
[email protected]
20
00
10
00
30
-
Faks
Faks
Faks
Faks
Faks
69
69
23
72
55
34
20
37
81
92
76
82
14
01
60
52
48
15
01
40
www.kaefer.no
Kr.sand 38 14 56 00 • Kragerø 35 98 69 70
Arendal 37 05 81 80 • Stavanger 51 44 42 00
www.kruse-smith.no
WWW.NOHA.NO
Thermax Norge AS
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
Thermax Norge AS
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
TOTAL LEVERANDØR INNEN BYGNINGSMESSIG BRANNSIKRING
P.b. 111, 3602 Konsberg
Tlf. 32 77 06 20
www.nerpuz.no
Brannstøvler
MCT Brattberg gjennomføringer
NOVASIT støpemasse
Nortelco AS • Johan Scarffenbergs vei 95, 0694 Oslo
P.O.Box 166 Manglerud • 0612 Oslo, Norway
Tel.: +47 22 57 61 00 • Telefax +47 22 57 61 30
www.nortelco.no
ALFA SKO AS
Mohagalia 1, 2770 Jaren
E-mail: [email protected] www.alfa.no
Annonsere: Brann & Sikkerhet nr. 8.
Materiellfrist: 24.11.10 Utgivelse: 08.12.10. Kontakt: Bjørg Tharaldsen Tlf: 64 92 76 10 – Mobil 909 74 133
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
39
BRANN
LEVERANDØRGUIDEN
& SIKKERHET
Detektorer røyk/varme
Branntetting, forts.
avd. brannvern
Thermax Norge AS
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Vi fører blant annet:
P.b. 4048, 4004 Stavanger
Telephone: +47 51 84 80 00
Telefax: +47 51 84 80 89
E-mail: [email protected]
• Trådløse røykvarslere
fra Nexa og Deltronic
• Parat redningsline
• Branntepper, brannslukker
www.gmc.no
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
www.bsp.no
Branntromler
Tlf. 67 56 79 35
Fax 67 56 79 36
Telefon: 21 55 57 00
Innbruddsalarmanlegg
www.boligbrann.no
[email protected]
NÆRING • INDUSTRI • LANDBRUK • BYGÅRD • BOLIG
NOHA NORWAY AS
Industriveien S 1, 7340 Oppdal
Tlf.: 72 42 49 00 • Fax: 72 42 49 09
E-post: [email protected] • www.elotec.no
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
Strømsveien 323 B - 1011 Oslo - Tlf: 22 81 26 00 - Fax: 22 81 26 01
Landsdekkende forhandlernett.
fi[email protected] www.groveknutsen.no
Brannventilasjon
• Brann- og røykventilasjon
• Brann- og røykgardninger
• Åpningssystemer
• Overlyskupler
• Dagslystak
Postboks 22,
3421 Lierskogen
Tlf: 32 24 05 60
Fak: 32 24 05 61
www.bramo.no
SALG - MONTASJE - SERVICE - VEDLIKEHOLD
Sønnico Installasjon AS, avd. Sikkerhet
Malerhaugvn. 25, Pb. 6155 Etterstad, N-0602 Oslo
Telefon: 22 08 80 00 Fax: 22 08 82 70
www.sonnico.no
P.b. 25, Haugenstua, 0915 Oslo
Tlf.: 22 10 10 50. Fax: 22 21 55 75.
www.hofstads.no
ITV/TV-overvåkning
Brannøvelse
NÆRING • INDUSTRI • LANDBRUK • BYGÅRD • BOLIG
Industriveien S 1, 7340 Oppdal
Tlf.: 72 42 49 00 • Fax: 72 42 49 09
E-post: [email protected] • www.elotec.no
Telefon 66 79 51 51 Fax 67 90 58 77
[email protected], www.everlite.no
NOHA NORWAY AS
– KEEPING IT SAFE –
Brannvernmateriell
Vi fører blant annet:
• Trådløse røykvarslere
fra Nexa og Deltronic
• Parat redningsline
• Branntepper, brannslukker
www.bsp.no
Telefon: 21 55 57 00
Alfaset 1. Industrivn. 4, 0614 Oslo
Tlf. 22 30 51 50 • Faks: 22 30 51 51
[email protected]
www.ernst-nilsen.no
Alt innen brannmateriell, kurs og opplæring
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
40
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
Thermax Norge AS
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
Holund Elektronikk AS
Vestvollveien 6C N-2019 Skedsmokorset
Tlf.: +47 64838200 Fax: +47 63874830
www.holund.no
LEVERANDØRGUIDEN
ITV/TV-overvåkning
Kurs og opplæring
Lufteventiler med brannmotstand
Lufteventiler med brannmotstand
avd. brannvern
Sønnico Installasjon AS, avd. Sikkerhet
Malerhaugvn. 25, Pb. 6155 Etterstad, N-0602 Oslo
Telefon: 22 08 80 00 Fax: 22 08 82 70
www.sonnico.no
P.b. 4048, 4004 Stavanger
Telephone: +47 51 84 80 00
Telefax: +47 51 84 80 89
E-mail: [email protected]
www.gmc.no
Securo AS | Neptunveien 6 | 7650 VERDAL
Tlf. 99 41 90 00 | Fax 74 07 46 61 | [email protected] | www.securo.no
Lykter
Kommunikasjonssystemer
NOHA NORWAY AS
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
Holund Elektronikk AS
Vestvollveien 6C N-2019 Skedsmokorset
Tlf.: +47 64838200 Fax: +47 63874830
www.holund.no
• Varme arbeider sikkerhetssertifikat og sertifisering
• Kontroll og prøving av trykkluftflasker
Velg også blant over
100 kurstitler innen bl.a.
materialteknologi, sveising,
miljø og sikkerhet.
Konsulenter
P.b. 25, Haugenstua, 0915 Oslo
Tlf.: 22 10 10 50. Fax: 22 21 55 75.
www.hofstads.no
Maling - Brannhemmende
+47 934 48 987
www.teknologisk.no
Lynvern og overspenningsvern
• Analyse
• Prosjektering
• Kontroll
• Etterforskning
• Forelesning
• Termografering
ING. E. BRAADLAND A/S
Landstadgt. 1, P.b. 177 - 2001 Lillestrøm
Tlf. +47 63 89 49 10
Fax. +47 63 89 49 41
E-post: [email protected]
www.lynvernkonsulenten.no
E-læringskurs på www.trainingportal.no
- Brannvern ved utførelse av varme arbeider
- FSE Offshore/Industri/Forsyningsanlegg
- HMS for ledere og HMS Grunnkurs (40t)
- HMS for leverandørindustrien
- HMS Kjemikaliekurs + mer enn 150 andre kurs!
www.trainingportal.no/kurskatalog Tlf. +47 913 76 478
BRED ERFARING - OPTIMALE BRANNTEKNISKE LØSNINGER!
www.skansenconsult.no
Oslo
Bergen
Tromsø
22 98 80 80
Stavanger
55 36 14 10
Trondheim
77 63 71 20
Haugesund
Felles faks 22 98 80 81
51 88 66 33
73 56 01 70
52 84 67 00
Thermax Norge AS
Fredrikstad
Moss
Oslo
Trondheim
Bergen
69
69
22
72
55
39
26
37
81
92
20
70
14
01
60
[email protected]
20
00
10
00
30
-
Faks
Faks
Faks
Faks
Faks
69
69
23
72
55
34
20
37
81
92
76
82
14
01
60
52
48
15
01
40
www.kaefer.no
Thermax Norge AS
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
Thermax Norge AS
Kontrollforetak
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
Kontroll & Rådgivning as
FG-godkjent sprinklerkontrollfirma
Ensjøveien 16, Pb 6754 Etterstad, 0609 Oslo
Tlf: 23157100 Faks: 23157101
www.brannvernforeningen.no
Annonsere: Brann & Sikkerhet nr. 8.
Materiellfrist: 24.11.10 Utgivelse: 08.12.10. Kontakt: Bjørg Tharaldsen Tlf: 64 92 76 10 – Mobil 909 74 133
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
41
BRANN
LEVERANDØRGUIDEN
& SIKKERHET
Nødlyssystem/Skilt
Thermax Norge AS
Sprinklerpumper - Brannpumpesystem
Vi tar hånd om alle faser i brannsikringsarbeidet over hele landet
Tlf. 67 97 55 00, Fax. 67 97 55 01
E-post: [email protected], www.thermax.as
NÆRING • INDUSTRI • LANDBRUK • BYGÅRD • BOLIG
Industriveien S 1, 7340 Oppdal
Tlf.: 72 42 49 00 • Fax: 72 42 49 09
E-post: [email protected] • www.elotec.no
Postboks 235 Økern, 0510 Oslo
Brobekkveien 80, N-0582 Oslo
Tlf. 23 17 22 80. Fax 23 17 22 75.
www.ramcopumper.no
Nøkkelsafer for brannvarslingsanlegg
Sprinklerfirmaer
Hovedkontor:
Honeywell Life Safety AS
Pb. 3514, N - 3007 Drammen
Tlf.: +47 32 24 48 00
Fax: +47 32 24 48 01
www.eltek-fs.com
Distriktskontorer:
Bergen
Tlf.: +47 55 12 64 00
Stavanger Tlf.: +47 51 63 18 70
Larvik
Tlf.: +47 33 13 10 20
Stavanger
Tlf. 51 84 90 50 Fax 51 84 90 51
[email protected] www.marvik.no
Trondheim
Tlf.: +47 73 96 28 30
Tromsø
Tlf.: +47 77 65 87 00
Hedm./Oppl. Tlf.: +47 62 54 25 75
TOTALLEVERANDØR AV SIKKERHETSMERKING OG SKILTING
Rolfstangveien 12, 1367 Snarøya
Tlf: 95 23 01 02, Fax: 24 20 18 81
[email protected]
www.brannsikkerhet.com
Pasientsignalanlegg
Hovedkontor:
Honeywell Life Safety AS
Pb. 3514, N - 3007 Drammen
Tlf.: +47 32 24 48 00
Fax: +47 32 24 48 01
www.eltek-fs.com
Storebotn 48, Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø, Bergen
Tlf.: +47 56 15 75 80 - Fax: + 47 56 15 75 81
e-mail: [email protected] - www.intersign.no
Distriktskontorer:
Bergen
Tlf.: +47 55 12 64 00
Stavanger Tlf.: +47 51 63 18 70
Larvik
Tlf.: +47 33 13 10 20
NOHA NORWAY AS
WWW.NOHA.NO
Alle godkjennelser • 6 stk. FG-godkjente ingeniører
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
Schiedel Skorsteiner AS
Karihaugen 89
1086 Oslo, Norge
Tel: +47 22 30 91 70
Fax: +47 22 30 92 70
www.schiedel.no
Sønnico Installasjon AS, avd. Sikkerhet
Malerhaugvn. 25, Pb. 6155 Etterstad, N-0602 Oslo
Telefon: 22 08 80 00 Fax: 22 08 82 70
www.sonnico.no
Skadesanering/Restverdiredning
Postboks 438, 1471 Lørenskog
Telefon: 48 22 22 00 Faks: 67 91 76 10
www.schneider-electric.no/buildings
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
Trondheim
Tlf.: +47 73 96 28 30
Tromsø
Tlf.: +47 77 65 87 00
Hedm./Oppl. Tlf.: +47 62 54 25 75
Piper og ildsteder
– KEEPING IT SAFE –
NOHA NORWAY AS
Landsdekkende forhandlernett
Enebakkveien 307, 1188 Oslo
Tlf.: 22 28 31 10 - døgnvakt
Fax: 22 28 40 09
www.polygon.no
OSLO • DRAMMEN • TRONDHEIM
Hovedkontor: Brobekkveien 80, 0582 Oslo
Tlf: 22 91 74 90 • faks: 22 91 74 89
Drammen tlf: 32 27 60 60 • Trondheim tlf: 73 82 44 30
www.nvs.no
Uelandsgt. 85,
Pb. 3457 Bjølsen, 0406 Oslo.
Tlf.: 22 02 43 00
Fax: 22 02 43 01
RÅDGIVNING
PROSJEKTERING
MONTERING
Strømsveien 62, Boks 28,
2011 Strømmen. Tlf. 63891060
www.sprinkler-service.no
Representant for: Tyco Fire Products
rubrikkannonse brann&sikkerhet.indd 1
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
42
27.10.2009 11:58:27
LEVERANDØRGUIDEN
Sprinklerfirmaer
Varmesøkende kamera
NOHA NORWAY AS
– KEEPING IT SAFE –
Telefon: 51 81 60 00 - Mail: [email protected]
Stavanger - Oslo - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Hamar - Moss
WWW.NOHA.NO
Postboks 235 Økern, 0510 Oslo
Brobekkveien 80, N-0582 Oslo
Tlf. 23 17 22 70. Fax 23 17 22 75
www.sprinklerteknikk.no
P.b. 25, Haugenstua, 0915 Oslo
Tlf.: 22 10 10 50. Fax: 22 21 55 75.
www.hofstads.no
Produksjon og salg av den utfellbare brannstigen
Leverer over hele landet
Vinduer
Stasjonære slokkeanlegg
INERGEN®
BRANNHEMMENDE
VINDUER OG DØRER
Sophus Buggesvei 48, 3269 LARVIK
tlf: 33 11 15 60, fax: 33 11 15 61, www.sorlandsstigen.no
Talevarsling
Tangen 16 | N-4070 Randaberg
Tlf.: +47 5141 9710 | Mobil: +47 9116 3565 | www.fire-eater.com
Natre Manger AS | N-5936 Manger
Tel. +47 56 34 89 40 | Fax +47 56 34 89 51
Hovedkontor:
Honeywell Life Safety AS
Pb. 3514, N - 3007 Drammen
Tlf.: +47 32 24 48 00
Fax: +47 32 24 48 01
www.eltek-fs.com
Stiger/Rømningsveier
Distriktskontorer:
Bergen
Tlf.: +47 55 12 64 00
Stavanger Tlf.: +47 51 63 18 70
Larvik
Tlf.: +47 33 13 10 20
Trondheim
Tlf.: +47 73 96 28 30
Tromsø
Tlf.: +47 77 65 87 00
Hedm./Oppl. Tlf.: +47 62 54 25 75
Trykksetningsvifter
Strømsveien 323 B - 1011 Oslo - Tlf: 22 81 26 00 - Fax: 22 81 26 01
Landsdekkende forhandlernett.
fi[email protected] www.groveknutsen.no
• Brann- og røykventilasjon
• Brann- og røykgardninger
• Åpningssystemer
• Overlyskupler
• Dagslystak
Postboks 22,
3421 Lierskogen
Tlf: 32 24 05 60
Fak: 32 24 05 61
www.bramo.no
SALG - MONTASJE - SERVICE - VEDLIKEHOLD
www.modum.com - [email protected]
Tlf.: 51 81 74 00 Fax: 51 81 74 01
Oslo - Stavanger - Bergen - Trondheim - Tromsø
Utgivelsesplan 2010
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
Materiellfrist
Utgivelse
20.01
24.02
07.04
02.06
25.06
15.09
20.10
24.11
03.02
10.03
21.04
16.06
25.08
29.09
03.11
08.12
Annonsere: Brann & Sikkerhet nr. 8.
Materiellfrist: 24.11.10 Utgivelse: 08.12.10. Kontakt: Bjørg Tharaldsen Tlf: 64 92 76 10 – Mobil 909 74 133
BRANN 7–2010
& SIKKERHET
43
RETURADRESSE:
Norsk Brannvernforening
Pb 6754 Etterstad,
0609 Oslo
PAROC AS Panel System
Nils Hansens vei 2, 0667 Oslo
Tlf. 99 53 02 70
www.paroc.no