Transcript vår lokale Trosopplæringsplan

Plan for
trosopplæring i
Vardeneset
menighet
Om plan for trosopplæring
I 2003 vedtok Stortinget at det skulle innføres en reform av
dåpsopplæringen i Den norske kirke: Trosopplæringsreformen. På
bakgrunn av dette ble det utarbeidet en nasjonal plan for
trosopplæring: Gud gir – vi deler.
Den har som formål å bidra til en systematisk og
sammenhengende trosopplæring som




vekker og styrker kristen tro,
gir kjennskap til den treenige Gud,
bidrar til kristen livstolkning og livsmestring og
utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv
for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne.
Reformen legger til grunn at det blir utarbeidet en lokal plan som
ivaretar disse momentene. Den skal være grunnlaget for at barn
og unge i Vardeneset menighet får et tilbud om trosopplæring
som er systematisk og sammenhengende, både i forhold til innhold
og oppbygning. Tilbudet som gis skal være helhetlig, ha et visst
omfang og være for alle døpte, med det mangfold som det
innebærer. Trosopplæringen skal utformes slik at den enkelte
døpte har et tilbud om ca 315 timer trosopplæring i løpet av 18 år.
Hovedmål
Et mål for trosopplæringen i Vardeneset menighet er å la
alle døpte barn føle en tilhørighet til kirka si. Vi ønsker at
flere barn og unge i Vardeneset bydel skal bruke ordene
”Min kirke”! Vi ønsker at alle barn og ungdom i alderen 0 –
18 år skal vite at de er unike og skapt i Guds bilde - fordi
Gud ville det. At Jesus døde på korset for dem og ønsker
å ha kontakt med dem. Gi dem mulighet til å ha en
levende kristus-tro og en visshet om at Gud har en plan for
livet deres.
Inkluderende fellesskap - levende kristustro!
Grunnlag og særpreg
Vårt mål for planen
Vi ønsker at plan for trosopplæring for Vardeneset menighet skal
bli et verktøy som vil gjøre at prosessen ved utskifting i stab blir mer
effektiv og gir glidende overganger. Det er behov for et
arbeidsverktøy som gjør oss alle bevisste på de valg vi har tatt som
menighet når det gjelder opplæringen av våre medlemmer som
er mellom 0-18 år. Dette gjelder vår grunnlagstenkning om hva vi
som menighet er og ønsker å være, samt hvilke metoder vi ønsker
å bruke i opplæringen.
Vi ønsker at alle som sitter i menighetsrådet, alle involverte
medarbeidere, betalte og ubetalte, skal kjenne til planen, vite hva
som står i den og tilegne seg kunnskap om menighetens
grunnlagstenkning og valg av metode for trosopplæringen. Med
andre ord skal denne planen være et aktivt arbeidsverktøy for alle
involverte. På bakgrunn av dette har vi valgt å gjøre planen så
lesbar som mulig. Den skal også være praktisk og gjenkjennbar for
den enkelte arbeider, slik at alle arbeidere har et eierforhold til
innholdet og jobber bevisst i forhold til den.
Trosopplæring – hva er det?
Når vi snakker om trosopplæring tenker vi på arbeidet vi gjør blant
barn og unge i alderen 0-18 år, både det kontinuerlige arbeidet
og breddetiltakene.
Det kontinuerlige arbeidet er alle klubber og aktiviteter i
menigheten som går gjennom hele året.
Breddetiltakene/punkttiltakene er ”prosjektene” som vi inviterer
hele årskull til og som foregår i en begrenset periode.
Trosopplæringsplanen er vår systematiske plan for opplæring i
breddetiltakene mtp innhold, metode og timeantall.
Selv om det kontinuerlige arbeidet like fullt er trosopplæring, er
breddetiltakene arenaen hvor vi systematisk kan jobbe for å dele
kunnskap med bredden av målgruppen. Det er et mål at det
kontinuerlige arbeidet kjenner til målsetningen for innholdet til ”sin”
aldersgruppe. På den måten kan barn og unge som er med i det
kontinuerlige arbeidet får en enda dypere forståelse for tema som
er beregnet for dem.
Vår pedagogiske grunnstamme
Alle er utstyrt med ulike evner og anlegg, og måten å lære på er
forskjellig. Både barn og ledere har ulike evner og talenter som bør
få utfolde seg i menighetens trosopplæring!
Vi ønsker å bygge på Howard Gardners forskning om de åtte ulike
intelligensene (se vedlegg). Menighetens søndagsskole har
gjennom undervisningsopplegget ”Sprell Levende” hatt denne
forståelsen av pedagogisk virkemidler som sin grunnstamme i flere
år. Dette ønsker vi skal gjelde hele trosopplæringsarbeidet.
For å få til dette må vi på alle trosopplæringsarenaer ha en bevisst
tanke om hva «undervisning» er. I hverdagstalen brukes dette
begrepet oftest om når en person står foran en gruppe og snakker
til dem.
I planen vår har vi en videre definisjon av begrepet «undervisning»:
”(…)Planlagt og systematisk påvirkning som har til hensikt å
fremme visse kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos
eleven, hos den lærende.” ((Pettersen,
1997)Utdanningsforbundet 2007).
Det vil si at når vi snakker om undervisning i denne planen, forstår
vi det som alle metoder (jfr. Gardner) som fremmer læring av
innholdet vi vil formidle.
Det er viktig for oss å bygge et system for planmessig evaluering
blant både deltakere og foresatte til deltakere. Dette for å sikre oss
at vi klarer å formidle det vi ønsker å formidle og når de målene
som er satt til hvert enkelt prosjekt.
Film og media
Vardeneset menighet har lenge hatt et svært aktivt
videoproduksjonsmiljø. I 2007 fikk vi prosjektmidler for å utvikle bruk
av videoproduksjon som del av trosopplæringen.
Vi ønsker å bevare minnene fra trosopplæringstiltakene, og har
som mål å produsere en DVD med film fra tiltakene og sende til
deltakerne. Vi legger ofte med ekstra innhold om tiltakene de har i
vente de neste årene. Vi ønsker å lage filmer som det er gøy for
deltakerne å se i etterkant, gjerne flere ganger! Dette blir et flott
og fysisk minne fra tiltaket, og er en god måte å få bevissthet om
trosopplæringen i hjemmene.
Videoproduksjonen er også en viktig del av ungdomsarbeidet i
menigheten gjennom gruppen «VM Media» som samles ukentlig,
og også er med på videoproduksjonen av tiltak og gudstjenester.
Vi bruker også aktivt sosiale medier og innhold fra internett, og vil
bevisstgjøre barn og ungdom på både mulighetene og
utfordringene i dagens multimediesamfunn.
Organisasjoner i bydelen vår:
Vardeneset er en del av Tasta bydel, vi vil i fortsettelsen bruke
betegnelsen «Vardeneset bydel» og tenker da på «vår» del av
Tasta bydel.
I Vardeneset bydel er Idretten en viktig del av tilbudet til barn og
unge.
Fotball og håndball fra 6 år og oppover i alle aldersklasser og det
er mange foresatte som er med som frivillige og engasjerte
medlemmer.
Det er og skolekorps, turngrupper, fritidsgruppe ved bydelshuset,
svømmegrupper på vardeneset skole som barn og unge kan
engasjere seg i.
Kulturskolen er og mye brukt i bydelen når det gjelder dans, piano,
sang etc. så da er det foreldre som går sammen og frakter barn
og ungdom til disse arrangementene.
Skoler og barnehager:
Det er 3 barneskoler, 1 ungdomsskoler og 8 barnehager i
Vardeneset bydel.
Barnehagene er veldig positive ca 80 % oppslutning på
julegudstjenestene.
Vardenes skole m/sfo må trekkes frem som spesielt positiv til
tiltakene i kirka.
Det er alltid et stort ønske om en bedre dialog mellom kirke, skole,
barnehager og SFO.
Befolkning
I 1997 bodde det nesten 1600 barn under 13 år i Vardeneset
menighet. I dag er det tallet sunket med ca 400. Antallet 13-19
åringer er i samme periode steget med 400, fra ca 400 til ca 800.
De siste ti årene har fødselstallene lagt relativt jevnt på rett under
hundre i året, etter en periode med fødselstall langt over 100.
Befolkningen mellom 20 og 40 har sunket nokså drastisk siden 1997,
samtidig som befolkningen over 40 har økt like drastisk. Dette kan
forklare nedgangen i antall fødsler.
Med tanke på trosopplæringen kan vi ta med oss fra
dette at det er relativt liten utskiftning i befolkningen, det vises i
statistikken at de blir eldre. Levekårsundersøkelsen for 2012
bekrefter dette inntrykket ved å kunne vise til lav flyttehyppighet.
Det betyr at vi i stor grad har barna i menigheten gjennom hele
oppveksten, i motsetning til mer sentrumsnære menigheter der det
er større utskiftning i befolkningen. Når vi etablerer et godt og trygt
forhold til det enkelte barn og dets foreldre har vi den gode
kontakten gjennom hele oppveksten.
Menigheten
Visjonen har følgt oss fra før kirken ble bygd – vi ønsket inkludering
og vi ønsket en levende kristustro! Tror denne visjonen kom
allerede første året til menigheten.
Det som har preget menigheten er en frihet til å prøve ut nye ting.
Det var en verdi som vi hadde med oss lenge, og
trosopplæringsprosjektet var en del av dette. Andre var opptatt
av å lage plan først – vi prøvde ut ting først.
Vardeneset var en ung bydel med en ung befolkning med store
ungdomskull og barnekull. Vi ble skilt ut fra Tasta i 1995 og holdt til i
bydelshuset i fem år før vi fikk egen kirke. Entusiasme og glød var
noe som preget menigheten, engasjement! Kirken ble innviet i
2000 og i de første årene var det et kjempeengasjement og mest
fokus på ungdom. Dette hadde nok mye med presten som hadde
en stor visjon som gikk på ungdom. Menigheten har enda et godt
rykte om et godt ungdomsarbeid.
Det som prosjektet vårt har tilført er at barnearbeidet har fått et
nytt fokus og menigheten i dag har nok et like stort fokus på
barnearbeid som ungdomsarbeid.
Eksempel på fokus på ungdom: ungdomsklokkere, dette var
ganske nytt da vi startet dette. Vi var også tidlig ute med å prøve
ut kveldsgudstjenester + filmprosjektet!
Gudstjenesten
Som i de fleste kirker i DNK, er det en stadig utfordring også for
Vardeneset menighet å finne en gudstjenesteform som samler
hele menigheten på tvers av generasjoner. Her opplever vi
ungdom og barnefamilier som to spesielt utfordrende grupper.
Vi har alikevel én gudstjeneste for ungdom i året som fungerer
veldig bra. Konfirmasjonsgudstjenesten har gjennom mange år
hatt en tradisjon for å høste veldig mange gode tilbakemeldinger
både i forkant og i etterkant. Vi har tenkt mye gjennom hva det er
som gjør at dette fungerer så bra. Godt planlagte gudstjenester
med stor mediaproduksjon som involverer mange frivillige
medhjelpere samt preken og musikk som appellerer til
konfirmantene har mye å si. Vi har også brukt godt kjente salmer
og sanger, og både solosang og postludium er sekulære
populærsanger med godt innhold som passer til tema.
Vi ser at den mest fornuftige ressursbruken for å nå både dagens
og fremtidens ungdommer kan være å gi dagens ungdommer et
godt tilbud på de arenaene der de er tilstede (f.eks.
lørdagsmøtene) og heller fokusere på å lede dagens barn –
morgendagens ungdom – inn i et mer naturlig forhold til
gudstjenesten som deres egen. Det kan gjøres ved å forberede og
kalle dem til medvirkning i form av oppgaver som forsangere,
soloinnslag, band, klokkertjeneste og lignende. I tillegg kan dagens
ungdom ha egne ungdomsgudstjenester, som har gjenkjennbare
elementer fra den vanlige gudstjenesten slik at det er lett å gå fra
den ene til den andre.
Vi ønsker derfor å bruke energien på å få barnefamiliene til å
komme. På den måten kan vi kanskje få bygget opp en kjerne
med ungdommer (av de som er barn i dag) som har en tilknytning
til generasjonen over seg og som vil ha en helt annen tilknytning til
gudstjenesten i fremtiden.
Organisering, rammer og ansvar
Rammer
Stillinger/Stab
Menigheten ble en prosjektmenighet i ”Størst av alt” i 2007. Det ble
da ansatt en trosopplæringsleder i 50% som en slo sammen med
en 50% kateketstilling som menigheten hadde fra før og en
programprodusent i 100%. I tillegg til disse to 100%-stillingene i
trosopplæringen så har vi en egen barne- og ungdomsarbeider i
100% som har hovedansvaret for det kontinuerlige arbeidet blant
barn og unge. Menigheten har også diakon, daglig leder,
sogneprest og kantor – alle i 100%-stillinger. Alle stillinger er i kontakt
med både breddetiltak og det kontinuerlige arbeidet blant barn
og unge.
Kirkebygg
Vi har en forholdsvis ny kirke som har gode lokaler til barne- og
ungdomsarbeidet. Det ble innredet et eget lokalet i kjelleren til
ungdommene – dette ble gjort på dugnad av menighetslemmene
i menigheten. Det er også eget barnerom og egne rom for film og
lydteknikere. Vardeneset kirke er en praktisk god kirke!
Økonomi
Da Vardeneset menighet ble forsøksmenighet i
trosopplæringsreformen med prosjektet TV-Tro i 2007, inneholdt
prosjekttildelingen midler til en full stilling som programprodusent
og en halv stilling som menighetspedagog. Den halve stillingen ble
slått sammen med vår faste halve kateketstilling, og vi har dermed
hatt to fulle stillinger på trosopplæring, i tillegg til menighetslønnet
Barne- og ungdomsarbeider i full stilling som også inngår i
trosopplæringsteamet.
I 2011 gikk Ytre Stavanger Prosti inn i gjennomføringsfasen
av reformen, og prosjektperioden var over. Tilskuddet til
trosopplæringen i Vardeneset ble tilpasset det nasjonale nivået,
og de tilgjengelige stillingsmidlene ble halvert. Vardeneset
menighet gikk inn på en avtale med Stavanger kirkelige fellesråd
om midlertidig å dele på utgiftene for å slippe å omdisponere de
ansatte til andre menigheter. Menigheten skulle bruke innsamlede
trosopplæringsmidler til en halv stilling, og Fellesrådet brukte av
kulturbudsjettet til å dekke 25%. På den måten beholdt
menigheten halvannen stilling til trosopplæring litt lenger, men
siden ordningen er midlertidig, står vi overfor noen utfordringer
med tanke på finansiering i nærmeste fremtid.
Ansvar og organisering
Det øverste ansvaret for å gjennomføre plan for trosopplæringen
ligger hos menighetsrådet.
Menighetsrådet delegerer videre til «Utvidet trosopplæringsteam»
som består av ansatte som jobber i «Trosopplæringsteamet» og
frivillige medarbeidere. Dette teamet organiserer breddetiltakene
som «prosjekter» hvor den enkelte prosjektleder har hovedansvar
for gjennomføring og oppfølging av de andre medarbeiderne. Slik
det er nå så har de fleste breddetiltak en ansatt som prosjektleder
– men det er et mål at vi bygger opp et godt prosjektlederteam
som består av mange frivillige medarbeidere. Vi ønsker at hvert
prosjekt skal ha tydelige, avgrensede ansvarsområder/oppgaver
som skal være lette for folk flest «å gå inn i».
Det er et mål at trosopplæringen vår skal være mer stabs støttet
enn stabs styrt. For å få til dette så må vi ha en plan for systematisk
oppfølging og utrustning av frivillige medarbeidere. De ansatte må
ha en stor del av sin arbeidstid til å legge til rette for frivillig
medarbeiderskap og følge disse opp på en slik måte at det
generer til økt frivillighet. «Prosjektene» skal være organisert på en
slik måte at det er lett å gå inn i oppgavene, enten det er som
prosjektleder eller inn i de mindre oppgavene som ligger.
Prosjektledergruppe
For å klare å gjennomføre dette store arbeidet som nå ligger i
planen så trenger vi å bygge opp en kjerne av medarbeidere som
har eierskap til planen og alle dens aktiviteter. Dette vil vi gjøre ved
å opprette en prosjektledergruppe som samles jevnlig til
planlegging og inspirasjon. Det er viktig at staben har avsatt nok
tid til å jobbe med denne gruppen slik at de som er med får jevnlig
oppmuntring, utrustning og påfyll til å ha det bra i oppgaven. Vi
må jobbe for å få bukt med «tyngende pliktoppgaver» og heller
legge til rette for at medarbeiderne våre har det kjekt sammen og
har det gøy i oppgaven. For å klare dette så vil vi bruke noe av
det samme konseptet som brukes blant ungdomslederne våre i
follow me-konseptet; bygge fellesskap og utruste til tjeneste.
Prosjektledergruppen blir muligens en stor gruppe og vil da måtte
deles opp i mindre for å klare å bygge gode, nære relasjoner. Det
vil jobbes videre med å ha et system på dette av det utvidet
trosopplæringsteamet.
Det dynamiske trosopplæringshjulet
Å drive et godt trosopplæringsarbeid for alle barn og unge i
alderen 0-18 år er et stort arbeid som krever nøye gjennomtenkte
planer og systematiske arbeidsmetoder. I en menighet er det
veldig mange aktører med like mange meninger om både hva
som skal gjøres og hvordan dette skal gjøres. Menigheten blir
derfor nødt til å ta standpunkt på slike valg slik at mest mulig
energi går til gjennomføring av tiltak i istedenfor diskutering av hva
og hvordan.
Vi har derfor produsert ”det dynamiske trosopplæringshjulet” som
sier noe om hvem som har ansvar for hva og hvilke prioriteringer
menigheten har tatt når det gjelder det enkeltes tiltaks viktighet
mtp tilgjengelige ressurser. Hjulet gir allikevel det enkelte
menighetsmedlem mulighet til å ”flytte” et tiltak innover i nivå ved
å ta på seg prosjektlederrollen. På den måten har vi et system som
har gitt en prioriteringsscala fra menighetsrådet men som den
enkelte medlem kan ”overprøve” ved eget engasjement. Dette
systemet vil da sikre menigheten at prioriteringene stemmer med
menighetens iboende engasjement. (se vedlegg)
Egne Trosopplærings–dager på Austre Åmøy
Austre Åmøy er en del av Vardeneset menighet. De yngste barna
som bor på Åmøy kan ikke innlemmes i aktivitetsplanen som
foregår i Vardeneset kirke men må få et eget tilbud i kapellet på
Åmøy.
Aktivitetene vil bli de samme fra 0-5 år og fra 12-18 år, hvor 0-5
åringene vil få sine aktiviteter i kapellet som for eks. 2-årsbok og 4-
årsbok. 1-åringene vil få besøk på døra av prosjektleder som bor
på Åmøy. 3- og 5-åringer vil få tilsendt hilsen i posten sammen med
3 og 5-åringene på Vardeneset
12-18 åringene vil få tilbud om å bli med på aktivitetene som
foregår på Vardeneset sammen med barna/ungdommene der.
For 6-11 åringene vil det bli arrangert 6 T-dager i året – gjerne i
forbindelse med barneklubb som Åmøy kapell har gode erfaringer
med veldig høy oppslutning. Trosopplæringsteamet vil her ha en
undervisningsplan hvor innholdet i planen for denne
aldersgruppen blir gjennomgått i løpet av to år.
1. – 2. samling: 6års opplegg/ dåpsskole
3. samling: 7 års opplegg/ juleverksted
4. – 5. samling: 8 års opplegg/ Tårnagenter
6. samling: 9års opplegg/ Misjonsdag
7.- 8. samling: 10års opplegg/ Gm5
9.- 11. samling: 11års opplegg/Lys Våken + Kode B
12. samling: 6års opplegg/ dåpsskole
Sentrale
dimensjoner i en
helhetlig
trosopplæring for
Vardeneset
menighet
1. Samvirke med hjemmet og familien
Hjemmet og familien kan forstås som foreldre, foresatte, faddere,
søsken, besteforeldre og øvrige familie. Sammen med foreldre og
faddere får menigheten i dåpen et ansvar: Å hjelpe den døpte til
å leve og vokse i den kristne tro. Dette samarbeidet eller
«samvirke» er derfor en grunnstein i trosopplæringen, og det er
viktig å legge til rette for gode relasjoner og godt samspill mellom
de ulike aktørene i menigheten.
Det aller første møte mellom kirke og hjem er invitasjonsbrevet til
dåp og dåpssamtale – det er derfor viktig at dette brevet er
innbydende og gir et positivt inntrykk. Vi vil allerede der presentere
trosopplæringsplanen vår slik at foreldre/foresatte vet hva de kan
forvente av hjelp og samarbeid fra kirken sin om de tar valget om
å døpe barnet sitt.
Dåpssamtalen er et viktig ledd mellom kirke og hjem. Vi ønsker å
ha en god mal for denne samtalen slik at dåpsforeldre får samme
informasjon uavhengig av hvem som gjennomfører denne
samtalen. Det er viktig at vi allerede her bygger gode relasjoner
mellom hjemmet og kirken. Det er også viktig at vi informerer godt
om trosopplæringsplanen slik at foreldrene kan være godt
forberedt på de tiltakene vi har for barnet.
Vi ønsker å hjelpe hjemmet til å drive trosopplæring for barnet og
til å gjøre det lett for dem å være med på praktiske oppgaver i
trosopplæringstiltakene som foregår i kirken. Det er viktig for oss å
være bevisste på å ikke la trosopplæringstiltakene bli et ekstra
stressmoment i en ellers så stresset hverdag.
Dette vil vi gjøre ved å:
Aktivt ta kontakt med foreldre for å få dem med på de forskjellige
tiltakene,
Ha en egen database over foreldre i de forskjellige årskullene som
ønsker å være med på praktiske oppgaver
Være tidlig ute med innbydelser slik at foreldrene kan planlegge
tiltakene inn i kalenderen sin
Ha evaluering blant foreldre hvor de også blir spurt om de vil være
med til neste år
Flittig å bruke video og foto på tiltakene slik at deltakerne kan få
med seg en dvd fra breddetiltaket å se på hjemme. Som et minne
men også som en videreføring av trosopplæring i hjemmet
Ha et bredt spekter i materiell som gis ut ved de forskjellige
aktivitetene som bøker, musikk og filmer.
2. Barn og unges medvirkning
Vi tror at det er viktig at barn og unge får mulighet til å prege
menighetens arbeid, både det kontinuerlige og bredde -tiltakene.
Her ligger også en stor ressurs da barn og unge sitter med en
kompetanse på hva som ”treffer” aldersgruppen når det gjelder
aktiviteter og trosspørsmål. Aktiv medvirkning vil også gi dem
grunnlag for rekruttere nye deltakere gjennom sitt nettverk.
Det er viktig å ha et systematisk opplegg for å følge opp barn og
unge som ledere, og til disippelgjøring. Vi ønsker å ha et slikt
systematisk opplegg for barn og ungdom fra de er 10 år.
Vi har i alle år praktisert ”klokkertjeneste” i gudstjenesten for
ungdommene våre, samtidig har vi nå en utfordring når det
gjelder nyrekruttering. Gjennom å medvirke får barn og unge
eierforhold til gudstjenesten og kan da også være med å bidra
med sine innspill til form og innhold. Gjennom evaluering blant
ungdommene kommer det frem at de som har klokkertjeneste får
mer igjen av gudstjenestedeltakelsen enn de som ikke har hatt
oppgaver i gudstjenesten. Det er viktig at de som har
klokkertjeneste blir trygge i oppgavene de får, og vi har derfor
voksne ”klokker-sjefer” som har dette som sin tjeneste – å ta vare
på og følge opp ungdommene som er klokkere. Vi ser også for oss
en bredere involvering av barn og unge som ministranter,
forsangere, soloinnslag, band og lignende.
Vi ønsker at barn og unge er med og evaluerer både kontinuerlige
og breddetiltak. Vi ønsker hele tiden å sjekke ut hva barn og unge
synes om opplegget, men også hva de faktisk har lært!
Dette er viktig for å få frem hva barn og unge synes om de
forskjellige tiltakene – men også for å sjekke ut om de lærer og
erfarer mer om troen sin.
Dette vil vi gjøre ved å:
Være med i ledertreningskonseptet: ”follow me”
Utfordre ungdommer til å være med som ledere
Arrangere ledersamlinger en gang i måneden, og ha våre ledere
med på fellessamlingene til follow me nettverket
Gi ungdommene praksisplass i menighetens arbeid
Gi dem personlig oppfølging gjennom medarbeidersamtaler.
Fortsette med klokkertjenesten for ungdom, samt inkludere de
yngre også til å ha mer aktivt tjeneste i gudstjenesten.
Aktivt å evaluere tiltak gjennom formelle og uformelle tiltak som for
eks. spørreskjema eller i samtale med stab.
Bruker video som virkemiddel til å evaluere ved å intervjue
konfirmanter eller dåpsskolebarn over hvilke forventninger de har (i
starten av et opplegg) og hva de faktisk har lært (ved oppleggets
avslutning).
Bruke filmsnutter med slike evalueringsintervjuer aktivt i
undervisningsopplegget.
Vi ønsker å oppmuntre barn og unge til delta aktivt i vårt eget
ungdomsråd ved å gi rådet mandat til selv å bestemme over mye
av det som skjer for deres aldersgruppe.
De skal også bli oppfordret til å engasjere seg i Ungdomstinget på
bispedømmeplan, og til å finne kandidat som kan representere
ungdommene i vårt eget menighetsråd.
3. Inkludering og tilrettelegging
Vi ønsker at det skal være lav terskel for å gi beskjed om
tilrettelegging.
Vardeneset menighet ønsker å legge til rette for at alle, uavhengig
av livssituasjon, personlighet og funksjonsevne, skal oppleve seg
inkludert i trosopplæringen.
Et eksempel: Vi velger bevisst å oppfordre alle fjorårets
konfirmanter til å være ledere, og
ikke bare de som er de tilsynelatende «perfekte» lederemnene
som gjør alt rett og oppfører seg slik vi vil. Det er vår oppgave som
ledere å veilede dem, hjelpe dem alle til å finne sine gaver, og
lære dem opp til å bli flinke ledere. Vi ser på det som viktig å ha
ledere med ulike personligheter også, da de har evne til å møte
ulike mennesker.
Vi ønsker å ha et nært samarbeid med barnehager, skoler og
helsestasjon for å lettere samhandle om felles utfordringer i
lokalmiljøet.
Det skal tilstrebes å bruke ulike læremåter og pedagogisk opplegg
slik at det legges til rette for at alle, uansett personlighet, alder eller
funksjonsevne, har en mulighet til å tilegne seg kunnskap og til å
uttrykke sin tro i trosopplæringstiltakene og tilhørende
gudstjenester.
Et eksempel: Bruk av bønnevandring i gudstjenester tilrettelagt for
barn, som er laget spesielt for målgruppa.
Dette vil vi gjøre ved å:
Være bevisste på å gå ut med informasjon om mulig
tilrettelegging i alle invitasjoner og info-materiell. Dette vil både
innebære å lage egne tilpassede opplegg der det er nødvendig
og å gi mulighet for økonomisk støtte på de tiltakene som koster
noe.
I de tilfeller hvor det blir gitt beskjed om at det er behov for
tilrettelegging skal disse bli fulgt opp på en god måte og gjennom
dialog med hjemmet finne ut hvilket opplegg det bør legges opp
til. Vi vil også be om samtykke til å snakke med faglige
instanser/barnehage/skole for best mulig å kunne møte den
enkelte.
Vi er opptatte av å jobbe godt sammen på tvers av
fagkunnskaper i stab. Dette er spesielt viktig når en skal jobbe frem
gode alternativ til barn og unge som trenger spesielt tilpasset
opplegg. Det er diakonen som har hovedansvaret for
oppfølgingen av barn og unge med spesielle behov, men det er
viktig at de blir integrerte med resten av gruppen og ikke blir et
eget tiltak. Det er derfor viktig med nært samarbeid mellom
diakon og den som har ansvar for de enkelte tiltak.
Være bevisste på å legge til rette for at alle får likest mulig
mat/snacks på tross av ulike mat-allerier/-intoleranser. Dette
gjelder også kirkekaffen.
4. Gudstjeneste
Gudstjenester hvor trosopplæringstiltakene deltar i er et viktig
møte mellom hjem og kirke.
Det er viktig at både språk, liturgi og musikk imøtekommer og
appellerer til barn og unge med deres familier. Vi ønsker at alle
skal få en opplevelse over å høre til i menighetens fellesskap, at de
er inkludert og likestilt i det ”vi” som samles for Guds ansikt.
Vardeneset menighet har en liturgi som er utformet med tanke på
både barnas og de voksnes deltakelse, og ønsker å holde på og
videreutvikle dette preget.
Det er viktig å ha et godt samarbeid med skoler og barnehager
om gudstjenester i høytidene. På denne måten kan barn og unge
få lære mer om både gudstjenesten og høytidene.
Dette vil vi gjøre ved å:
Involvere barn, unge og ledere i utførelsen av gudstjenestene.
I tillegg til de forordnede gudstjenestene ønsker vi å ha egne
gudstjenester for barnehager og skoler.
Vardeneset har en tradisjon med ungdomsklokkere og ønsker å
videreføre dette med særlig tanke på konfirmantene som kommer
på de ”ordinære” gudstjenestene.
Vi ønsker at ca halvparten av tiltakene skal delta i en gudstjeneste.
Alle tiltakene skal ha elementer fra Gudstjenesten som en del av
undervisningsopplegget.
5. Diakoni
Et diakonalt perspektiv
Vi vil at det diakonale perspektivet skal ha plass i de ulike
breddetiltakene i Vardeneset. Vi skal ta vare på hverandre og ha
et fellesskap som oppleves trygt og godt for alle barn og voksne.
Det kristne menneskesynet skal gjennomsyre hele
trosopplæringsarbeidet vårt både gjennom undervisning og
handling.
Raushet, omsorg for den enkelte (hver med sine forskjelligheter) og
romslighet for å lære og å utvikle seg som menneske, er verdier
som står sterkt i vår menighets tradisjon. Dette ønsker vi også skal
prege all trosopplæring.
Vi ser på trosopplæringsplanen som en forlenget del av
diakoniplanen. Der står det mer om hva vi tenker rundt diakoni.
Dette vil vi gjøre ved å:
Velge tekster og tematikk som har fokus på nestekjærlighet og
inkluderende fellesskap.
La barn og unge bli sett og møtt med respekt.
Gi barn og unge hjelp til å leve i relasjon til Gud, andre mennesker
og skaperverket.
Gi hjelp til livsmestring, både forebyggende og når vanskeligheter
oppstår.
Møte barn og unge med omsorg.
La barn og unge selv få mulighet til å vise omsorg.
Tilby konkret hjelp til barn og unge i vanskelige situasjoner.
Lage gode møteplasser for foreldrene til barna, med særlig vekt
på foreldrene til de yngste og opp til og med
konfirmasjonsalder.
I noen tiltak vil vi at de diakonale perspektivene skal ha en særlig
plass i undervisningen:
0-1år: Babysang: Fokus på relasjonsbygging, inkluderende
fellesskap og nestekjærlighet
2 år: Krøllesamling og gudstjeneste tilrettelagt for små barn med
utdeling av 2-års bok: Fokus på nestekjærlighet og skaperverket
9 år: Misjonsdag: Fokus på nestekjærlighet og kampen for
rettferdighet
12 år: You Rock: Fokus på livsmestring, det kristne menneskesynet
og nestekjærlighet
14-15år: Konfirmasjonstiden: Fokus på Inkluderende fellesskap, sorg
(livsmestring) og kampen for rettferdighet (fasteaksjonen)
6. Misjon
I misjonsbefalingen i Matt 28, 18-20 får vi som er Jesu etterfølgere
et tydelig oppdrag i å gjøre alle folkeslag til disipler, døpe dem og
lære dem å holde det som er befalt oss.
Vi ønsker gjennom trosopplæringsarbeidet vårt å være misjonærer
for barn og unge på Vardeneset og lære dem selv opp til å dele
budskapet om Jesus videre, både lokalt og globalt.
Å gjøre disipler vil si å hjelpe barn og unge i trosopplæringen vår til
å ha en levende kristustro som gir et inkluderende sinn.
Vi tror at vi som menighet er kalt til å forkynne det gode budskap
gjennom ord og handling både på Vardeneset og utover
Vardeneset. Å elske Gud og sin neste er hovedbudskapet til Jesus
og det er viktig at dette er noe barna får lære i undervisning og
gjennom praktiske gjøremål i de forskjellige breddetiltakene.
Dette vil vi gjøre ved å:
Utvide forståelsen av misjon og disippelskap i undervisningen
Ha fokus på og engasjere seg i menighetens misjonsprosjekt.
Gi dem nærkontakt med misjonsarbeidet gjennom bilder, film og
besøk av/til misjonærer.
Skype med misjonærer eller lokale arbeidere
Ha tett samarbeid med NMSU
Ha misjonsbefalingene som kjernetekst på flere av
trospplæringstiltakene.
Lære barn og unge viktigheten og gleden ved å gi av både tid og
penger.
7. Musikk og kultur
Musikken og andre kunstuttrykk har flere funksjoner inn i
trosopplæringen:
En estetisk dimensjon: Musikk og kunst har en egenverdi som
formidler Guds storhet og skaperverk. Kirken forstår kunst og
kreativitet som en del av forvalteransvaret (se Plan for kirkemusikk
s. 8). Musikk og andre kunstuttrykk er et helt spesielt språk både for
den som formidler og den som er mottaker. Musikk og kultur kan
derfor på en spesiell måte åpne opp for et møte med det hellige,
for nye dimensjoner i tro og verdensbilde og være en hjelp til å
uttrykke det uutsigelige.
En sosial dimensjon: Musikk og kultur er felleskapsbyggende og en
viktig identitetsmarkør. Det er viktig å tenke igjennom hva musikken
(og andre kunstuttrykk) vi bruker i trosopplæringen sier om kirken
og den kristne tro. Det bør være en målsetting både å skape
gjenkjennelse og bekreftelse, men også å gi nye og annerledes
opplevelser og impulser som kan utfordre oss.
En pedagogisk funksjon: Musikk og kultur er redskaper i
trosopplæringen – vi lærer med alle våre sanser. Sanger og salmer
er teologi på vers! Altertavle og kirkerommets symbolikk, dans og
drama i forkynnelsen er andre eksempler her.
Kunstuttrykkene vi bruker i trosopplæringen bør speile tanken om
bredde og kvalitet som vi finner i Plan for kirkemusikk. Barn og
unge bør både bli kjent med kirkens kulturarv og samtidens uttrykk.
Barn og unge er både mottakere, deltakere og formidlere av ulike
kunstuttrykk. Eksempler: lytte til musikk, oppleve altertavlen vår
(som er en billedvev av Else Marie Jakobsen), synge og danse,
dramatisere bibelfortellinger
Dette vil vi gjøre ved å:
Babysang for barn i alderen 0-1 år. Sang og musikk hvor den
sosiale dimensjonen er i fokus.
Barnekor for barn fra 1.klasse og oppover. Barnekoret er et
kontinuerlig tiltak hvor barna lærer kristen tro og praksis gjennom
sangtekster og gudstjenestedeltakelse.
Sanggruppe for konfirmanter. Fokus på et inkluderende sangvalg
fra ungdommens egen hverdag, men en gruppe som også er
med som forsangere på leirer, ungdomsmøter og gudstjenester.
Lovsangsteam for ungdom. Spiller hovedsakelig på de egne
ungdomstiltakene som Laget og MUV, leirer, nyttårsfesten, men vi
ønsker også at disse bandene er med på gudstjenester hvor
ungdommer er spesielt invitert.
Helhetlig tenkning rundt sang- og salmevalg slik at barn og unge
kjenner igjen sanger og salmer fra trosopplæringstiltakene på
gudstjenestene. Eksempelvis brukes samme salmer på
konfirmantpresentasjonen som på selve konfirmasjonsdagen. Det
er ønskelig å lage tilsvarende sang/salmekanon for de andre
aldersgruppene. Øve på gudstjenesteliturgi og salmer på de
tiltakene som munner ut i en gudstjeneste.
La barna bli kjent med kirkeorgelet som tradisjonelt sett er et viktig
instrument i kirkemusikken. Eks. ”orgelsafari” under
trosopplæringsttiltak (Tårnagenter), presentere orgel og
orgelmusikk på familiegudstjenestene, gjerne i samspill med barn
og unge, legge til rette for at barna selv kan prøve å spille og evt.
få orgelundervisning og ha forestillinger og konserter med
orgelmusikk som er rettet mot barn.
Bruke dramatisering i forkynnelsen på familiegudstjenester som
taler til flere sanser og oppmuntrer til aktiv deltakelse.
8. Frivillig medarbeiderskap
Det store trosopplæringsarbeidet vårt kan kun nå sitt fulle
potensiale ved å få til et dynamisk samarbeid mellom menighet
og stab. Det er blitt en stor velsignelse, men også en stor utfordring
for DNK, at staben blir større og har flere lønnede arbeidere.
Begrepet frivillig medarbeider insinuerer ofte at det er stab som
egentlig skal gjøre arbeidet som drives i kirka, men at
menighetsmedlemmer kan hjelpe til dersom stab ikke strekker til. Vi
må prøve å snu forståelsen av ”arbeiderne” i menigheten til at det
er menigheten som er arbeiderne og at stab er til for å støtte og
hjelpe. På den måten tror vi at alle kan få utnytte sine gaver og sitt
engasjement på en best mulig måte.
Hvis en menighets arbeid kun drives av stab, vil en ikke kunne
gjennomføre de fleste tiltak som ligger i de forskjellige lagene i det
dynamiske trosoppæringshjulet. Vi ønsker derfor å bygge opp
trosopplæringsarbeidet med et godt samarbeid mellom
menighetens arbeidere og stab.
Dette vil vi gjøre ved å:
Få frem mangfoldet blant de frivillige (alder, kompetanse, kjønn og
interesser)
La stab ha ansvar for kontinuitet, oppfølging og videreutvikling.
Gi frivillige fullt ansvar/mandat i planleggingen og
gjennomføringen på de enkelte breddetiltakene.
Stab arrangerer årlige medarbeiderfest og nettverkssamlinger (for
prosjektledere) til inspirasjon og informasjon.
Stab har ansvar for systematisk oppfølging av de frivillige ved å ha
klare lister over hvem i stab som skal følge opp hvilken arbeider.
Hver arbeider skal bli kontaktet av stab minst én gang i året evt. i
en medarbeidersamtale for å gi arbeideren mulighet til å komme
med innspill som omhandler arbeidet.
Det skal jobbes frem tydelige arbeidsoppgaver i det enkelte
arbeidet/tiltakene og gis konkrete forespørsler ang involvering av
medarbeidere.
Utvidet trosopplæringsteam skal jobbe frem et prosessdokument
hvor det går tydelig frem med både ansvarsforhold og
arbeidsoppgaver i det enkelte tiltak.
Både stab og menighetens arbeidere prøver å rekruttere frivillige
blant foreldre (som vanligvis ikke går i kirken) på breddetiltak.
9. Samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner
Samarbeid mellom de forskjellige ungdomsorganisasjonene er en
stor styrke for menigheten. Disse er viktige inspirasjonskilder og kan
være med å styrke ungdomsarbeidet vårt. Vi tenker også det er
viktig å samarbeide med andre menigheter som det faller naturlig
å samarbeide med.
Dette vil vi gjøre ved å:
Vi deler både barne- og ungdomsskoler med Tasta menighet så et
samarbeid mellom våre menigheter er særlig ønskelig for
ungdommene som er 15 – 18 år. Vi tror at det er avgjørende at
dette samarbeidet fungerer godt for å få til et vel fungerende
ungdomsarbeid for ungdommene i Tasta og Vardeneset bydel!
Vi har også vår ungdomsklubb som ”Laget” og har i den
forbindelse et godt samarbeid med Lagskonsulenten her i
Stavanger.
Vi ønsker i videre arbeid å samarbeide tettere på NMSU, særlig
ang misjonsprosjektet vårt. Vi har også her allerede vært i tett
kontakt for å finne felles filmprosjekter som kan være til bruk for
begge parter.
Vardeneset menighet har vært med i utviklingen av
ungdomslederkonseptet ”follow me” som nå er blitt en egen
organisasjon. Samarbeidet mellom vår menighet og
organisasjonen vil være tett. Vi er som menighet representert i
styret til follow me og vil på den måten ha påvirkning i
organisasjonen og har også valgt å bruke både tid og andre
ressurser på dette samarbeidet.
10.
Tverrfaglig samarbeid
Å få til et samarbeid mellom de ulike fagpersonene i stab og
mellom de ulike frivillige medarbeidernes faglige kompetanse gir
oss helt unike muligheter.
Det er viktig å få frem de ulike kompetansene som finnes i
menigheten vår – på den måten kan vi berike hverandre og skape
et godt klima for alle.
Dette vil vi gjøre ved å:
Trosopplæringshjulet (se mer om det dynamiske
trosopplæringshjulet under organisering) brukes aktivt ved
langsiktig planlegging i stab.
I dette hjulet er det synlig at alle fagpersoner har en plass i
trosopplæringen og at det er viktig at alle er med. Samspill mellom
prest, programprodusent, diakon og kateket gir for eks. gode
innspill i aktiviteter med tanke på god teologi, tekniske
hjelpemidler, hensiktsmessig undervisning og arbeidet med å få
alle med. Om staben klarer å lære seg å jobbe sammen og bruke
hverandres kompetanse vil dette vise igjen i aktivitetene våre i
form av høy kvalitet på tiltakene.
Få frem fagkompetansen til de frivillige på samme måte! Stab har
flere fagområder som kan brukes – de frivillige ha enda flere.
Trekke inn folk med kompetanse på fagområder som staben ikke
besitter. Dette vil gjøre oss enda sterkere og gi oss enda bedre
kvalitet på tiltakene våre.
11.
Kommunikasjonsarbeid
Det er viktig å ha gode strukturer for å formidle informasjon. Det
handler om at de som koordinerer og drifter trosopplæringen
kommuniserer godt med barn og unge, foreldre, og ulike
samarbeidspartnere lokalt. Det handler også om god
informasjonsflyt mellom medarbeidere i trosopplæringen.
Vi ser at det i tillegg til å bruke utsendelse av diverse brosjyrer og
brev i posten så er det viktig å holde seg oppdaterte på nettsider
og i sosiale medier som facebook (særlig når det gjelder arbeidet
blant ungdom!). Dette er veldig tidkrevende med viktig.
Dette vil vi gjøre ved å:
All informasjon om trosopplæring skal ha et preg som skaper
gjenkjennelse.
Det er utarbeidet en egen trosopplæringsprofil i Stavanger som vi
tar i bruk til brevutsendelser, plakater, overisktsbrosjyrer osv.
Logoen og elementene fra profilen skal brukes aktivt i all
trosopplæringstiltak.
Ha egen folder med alle trosopplæringstiltakene
Ha gruppe på facebook for menigheten og egne grupper for
ungdommene