Transcript Les Magasin - Hemmingstad Gård

Endelig hjemme
et magasin for hemmingstad gård 2012
DRØMMEN OM HEMMINGSTAD
KULTURTILBUD I NÆROMRÅDET
TRENDER OG INTERIØR
BOLIGINFORMASJON
nytt
i
f e lt
g
i
l
,
bo
sund
e
g
u
ha
er
les m
Endelig
hjemme
4 - Endelig hjemme - hemmingstad
les mer om
Vekst og velstand
s 6
Boliginformasjon
s 12
Historien om Hemmingstad s 16
Landskapsarkitektur
s22
Kulturtilbud
s26
Plantegninger
s32
Frokostmeny
s46
Det beste stedet å bo
s 52
Trender
s56
Interiørtips
s60
Haugesunds stjernebro
s 64
Lunsjmeny
s66
Middagsmeny
s76
Et liv i bevegelse
s 92
Salgskontor
s94
Generelle betingelser
s 98
20
Arkitektur
40
Skole
42
Barnehage
84
Næringsliv
Endelig hjemme - hemmingstad - 5
Vek st og Velstand
Fra 1. juli til 1. oktober 2011 økte folketallet
i Haugesund med 215 personer, og endelig
passerte byen 35.000 innbyggere. En jevn
økning lik den vi hadde i 3. kvartal 2011,
ville betydd en folketallsvekst på rundt
2,5 % per år. Det er en slik vekst vi ønsker
for byen vår.
Haugesunds innbyggertall lå stille på ca.
27.000 fra 1960 til 1990. Siden har folketallet økt jevnt og trutt. Likevel merker byen
fortsatt etterdønningene etter den lange
stagnasjonsperioden som sluttet for 20 år
siden. Andelen yrkesaktive var blitt for lav
i befolkningen da folketallet sto stille. De
som via skatteseddelen skulle betale for
barnehage, skole og eldreomsorg, var blitt
for få i forhold til dem som skulle ha tjenestene. Derfor er byens folkevalgte enige om
en ting: Folketallet må aldri mer stagnere i
byen vår!
Haugesund har en unik plassering i Norges
mest vekstkraftige region. Om 15 år er trolig
både Bergen og Stavanger landfaste med
oss. Da er vi i sannhet ”byen i midten”! Vi må
bruke de nærmeste årene godt om vi skal
kunne ta denne posisjonen og skape den
flotte fremtiden som byen vår fortjener.
Det viktigste vi da kan gjøre, er å stimulere
til vekst i antall innbyggere og antall trygge
arbeidsplasser.
6 - Endelig hjemme - hemmingstad
Kommunal boligpolitikk inneholder et sett
av virkemidler. Kommunen er selv en viktig
aktør i markedet. I tillegg skal kommunen
spille på lag med private aktører som vil
bidra til vekst og utvikling. Kommunen
skal også tilby gode tjenester, og det
gjør Haugesund kommune. Våre skoler og
barnehager får gode tilbakemeldinger fra
brukerne når vi annethvert år gjennomfører
våre store innbyggerundersøkelser. Det
samme gjør mange av våre andre tjenester.
Byen vår må vokse i alle retninger,
og Hemmingstadprosjektet er
et godt eksempel på hvordan vi
bør tenke.
Vi ønsker at byen vår både skal fortettes
og utvikles. Omformingen av Hemmingstad
gård fra landbruk til bolig er et godt eksempel
på det første. Det samme vil utviklingen av
Fagerheim bli i neste omgang. Skåredalen
utvikles stadig som bydel, og når området
er ferdig utbygd, vil det bo like mange
mennesker i Skåredalen som i hele Sveio
kommune!
Bystyret er også opptatt av boligbygging i og
rundt sentrum. En tett befolket sentrumskjerne gir byen både liv og røre og ”urbant
trykk”. Det gjør i neste omgang byen enda mer
attraktiv for alle. Også på dette området er vi
avhengige av et tett og nært samspill mellom
kommunen og private aktører. Kommunen skal
yte service og levere gode tjenester. Private
utbyggere skal fremme gode og spennende
prosjekter som sikrer trivsel og gode boforhold.
Byen vår må vokse i alle retninger, og
Hemmingstadprosjektet er et godt eksempel
på hvordan vi bør tenke. Søre bydel får et
løft ved et slikt prosjekt. Kommunen leverer
gode tjenester ved Rossabø, Brakahaug
og Håvåsen skoler og ved Hemmingstad
bydelshus. Vi har gode forbindelser inn i byens
flotte turområder. Slikt samspill vil vi ha i
alle bydelene våre.
Befolkningsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå viser at mennesker vil bygge og bo i byen
vår. Sammen må vi jobbe for at de føler seg
velkomne og blir værende her.
Beste hilsen
Petter Steen jr.
Ordfører i Haugesund
Endelig hjemme - hemmingstad - 7
Hemmingstad
– noe vi kan være stolte av
Berge Sag Gruppen, som ble etablert i
1888, har i tillegg til sin virksomhet som
trelasthandel også drevet som boligprodusent siden 1920. Selskapet har vært i stadig
utvikling siden etableringen og er i dag
regionens største lokaleide innen sitt område.
Da vi inngikk avtalen om kjøp av dette tomteområdet startet vi parallelt søk etter en
partner. Valget falt på Veidekke, som
etter vår mening har nettopp de kvaliteter
vi søker. Beviset på at dette var et riktig
valg ligger i det produktet vi nå sammen
presenterer i markedet. Det er spesielt hyggelig at mesteparten av arbeidet på Hemmingstad blir utført av bedrifter med solid lokal
forankring.
Slik jeg vurderer det, representerer utbyggingen på Hemmingstad det ypperste den
regionale byggenæringen kan prestere.
Når det i tillegg skjer på et så flott område
med en slik beliggenhet, blir det hele bare
enda bedre. Utbyggingen vil i tillegg åpne
opp området for hele nabolaget. Her kan
alle, også de som bor utenfor Hemmingstad Gård, legge kveldsturen i det flotte
parkområdet som vil domineres av alleen i
forkant av det gamle hovedhuset.
8 - Endelig hjemme - hemmingstad
Vi vet alle at noen boligområder skiller seg
ut som mer attraktive enn andre. Jeg er
overbevist om at Hemmingstad vil bli et av
dem. Ikke grunnet prangende luksus, men
på grunn av kvalitet og skikkelighet innpakket i en moderne formgivning. Dette vil
også bidra til å gi eiendommene økt verdi
over tid.
Med Veidekke og Berge Sag som aktører vil
de som kjøper bolig av Hemmingstad Gård
Utvikling AS ha den nødvendige trygghet
uansett hvordan markedet utvikler seg.
Dette kombinert med en visjon om at Hemmingstad Gård skal være et forbilde for hvordan
boligprosjekter skal realiseres i vår region,
vil gjøre et boligkjøp her til en god investering og Hemmingstad Gård til en bra plass å
bo i fremtiden.
Rolf L. Sjursen
konsernsjef Berge Sag Gruppen
– en milepæl for Veidekke Haugesund
Mange vet kanskje ikke at Veidekke
Haugesund har vært en betydelig boligbygger i byen vår. Flere av våre godt etablerte
boligområder er bygget ut av Veidekke, eller
Stoltz Røthing AS som vår lokale virksomhet tilhørte. Tidligere var imidlertid våre
boligengasjement knyttet til spesifikke
leilighetsprosjekt, utført av entreprenørvirksomheten for lokale kunder. For første
gang er nå Veidekke engasjert i utvikling
av et større lokalt boligområde også på
eiendomssiden. Dette er veldig spennende
på flere måter.
For det første har invitasjonen fra Berge
Sag resultert i et sterkt engasjement fra
Veidekke Eiendom AS i Haugesund. Vårt
eiendomsselskap står nå sammen med Berge
Sag om Hemmingstad Gård - det siste store
attraktive sentrumsnære boligområdet i
Haugesund. Dette vil kreve et tett samarbeid, både innen utvikling og utbygging.
Berge Sag er et selskap som passer
Veidekke godt. Lokalt har vi til sammen
snart 225 år med spennende bygningshistorie
å se tilbake på. En historie som har gjort
oss til to av regionens største aktører i vår
bransje. Samtidig har vi ikke vært direkte
konkurrenter til hverandre. Når to komplementære parter nå har funnet hverandre i
et stort og spennende prosjekt, taler dette
for en videreutvikling som jeg ser fram til i
årene som kommer. Et samarbeid som også
vil kunne åpne for nye prosjekt i fremtiden.
Jeg håper at markedet vil ta godt imot vårt
felles prosjekt på Hemmingstad –– et prosjekt som etter min vurdering har mange
unike bokvaliteter, og som det ikke finnes
maken til lokalt. Jeg gleder meg til å være
med på å skape en ny framtid for nye og
gamle boligkjøpere i Haugesund!
Ove Nedrebø
distriktsleder Veidekke Haugesund
Endelig hjemme - hemmingstad - 9
Foto: Haakon Nordvik
Borte bra,
men hjemme best!
Boligkjøp er for de aller fleste av oss livets
viktigste investering. Ikke bare økonomisk,
men også emosjonelt er vår bolig viktig
både for kropp og sjel.
Boligen er rammen rundt livet. Den står for
trygghet, utvikling, glede og håp. Hjemmet
skal være et sted der hver enkelt kan trives
og vokse. Vi markerer vårt personlige område
på hver vår måte, men målsettingen er den
samme; et liv i trygge og hyggelige omgivelser.
Et sted for avslapping og rekreasjon. Vi nordmenn elsker kos, og hjemmene våre gjenspeiler
hjemmekoselig trygghet og glede.
Hemmingstad Gård Utvikling AS har som
målsetting å bygge boliger som gir deg
den riktige rammen rundt livet, både nå og
siden. Vi har lagt mye energi ned i å utvikle
de beste boligene for deg, boliger som kan
følge deg gjennom livets forskjellige faser.
10 - Endelig hjemme - hemmingstad
Dette gjelder alt fra små detaljer i hver
enkelt bolig til helheten for hele området.
Fra måten veier, parkeringsplasser, gatetun, felles hager og lekeplasser er tilrettelagt, via hvordan bygningene ligger i forhold
til hverandre, hvordan bevisst plasseringen
av vinduer er med på å skape private sfærer
og hvordan sollyset faller inn på terrassen,
til de uendelige mulighetene for møblering
av de forskjellige rommene og detaljer i
arkitekturen som både skaper skjønnhet,
men som også gir både spennende og praktiske løsninger.
Fra mange år med praksis som statsautorisert eiendomsmegler på hele det utvidede
Haugalandet, fra Vågslid i øst til Bokn i sør,
Utsira i vest og Fitjar i nord, har jeg nå som
daglig leder i Hemmingstad Gård Utvikling
AS gleden av å presentere din neste bolig på
Hemmingstad Gård.
I dette magasinet, som du nå har foran deg,
vil vi gi deg inspirasjon og kunnskap som kan
hjelpe deg gjennom prosessen i det som kan
bli ditt viktigste valg. En investering for i
dag, og for fremtiden.
Når du står med nøkkelen til døren inn til
ditt nye hjem vil vi at du skal tenke; borte
bra, men hjemme best – og virkelig føle at
du endelig er hjemme.
Lykke til med boligvalget,
vennlig hilsen
Niels Christian Hald
Daglig leder,
Hemmingstad Gård Utvikling AS
Navn NAVNESEN
Stilling: Adslkfjøfda asødlkf
Endelig hjemme - hemmingstad - 11
12 - Endelig hjemme - hemmingstad
DR ØMMEN OM HEMMINGSTAD
I alle år har de grønne markene ligget der. På hver side av
den lange alleen. Nye boliger har dukket opp på alle kanter,
men Hemmingstad Gård har forblitt en urørt grønn oase.
Mange er de som i årenes løp har kjørt forbi og tenkt at her
kunne jeg godt tenke meg å bo. Rett under fjellet og vilter
natur, men allikevel med kort vei til havet og byen. Sentralt,
men allikevel nær naturen.
Endelig blir drømmene til virkelighet. De neste årene skal
det bygges forskjellige typer eneboliger og leiligheter her.
Det blir nydelige personlige hager, terrasser og balkonger.
Flotte parkanlegg, spennende lekeplasser og felles sosiale
rom.
>>>
Endelig hjemme - hemmingstad - 13
Totalt regner man med at Hemmingstad Gård får rundt
tusen innbyggere. Det første spadestikket er allerede tatt,
de første boligene forventes å kunne flyttes inn i senhøstes
2012. Fra de nye stuene på Hemmingstadmarkene, som
strekker seg fra Spannaveien og oppover mot det gamle
hovedhuset, vil det bli latter, gråt og forventninger til
fremtiden, sånn som i livet ellers. Mange mennesker vil
kunne si at de endelig er hjemme.
14 - Endelig hjemme - hemmingstad
Det er de lokale bedriftene Berge Sag og Veidekke
Haugesund, som sammen gjør drømmen mulig gjennom
selskapet Hemmingstad Gård Utvikling AS. Til sammen
har disse to bedriftene over 200 års erfaring innen
byggebransjen, og deres målsetting er å gi deg et godt hjem.
Illustrasjonsfoto: Slettvoll
I å r enes l øp h ar m ange k jør t
for bi og tenk t a t her kunne jeg
godt tenk e meg å bo.
Endelig hjemme - hemmingstad - 15
Historien om
HEMMINGSTAD
16 - Endelig hjemme - hemmingstad
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Opprinnelig var Hemmingstadgården mye
større enn i dag. Grensene gikk til Rossabø
i sør, Ørpetveit og Fedjedalen i øst, Storasund
i nord og helt til sundet i vest.
I 1911 ble den vestlige delen innlemmet i
byen. De områdene som vi i dag kjenner
som Hemmingstad Gård var det Tollak
Skogland (1857-1934) som satte sitt preg på.
Han kjøpte gården i 1912 og utmarksområdene i 1915. Hovedbygningen ble oppført
i 1922, fjøs- og stallbygning i 1918. Sistnevnte ble etter hvert i en sånn forfatning
at den ble pålagt revet, noe som skjedde
vinteren 2010. Hovedbygningen står der
fortsatt, like staselig.
Tollak Skogland, som både var skipper og
skipsreder, la ned mye ressurser i å omforme landskapet fra knauser og lynghei
til dyrkbar mark. Dette ble gjort ved blant
annet å hente jordmasser i Skjold. Han hadde
mange mann i arbeid, inkludert steinhoggere. Store steinknauser ble sprengt bort,
og det ble laget helledekte veiter på kryss
og tvers over jordene.
De flotte steingardene fra fjellet og ned til
Spannaveien ble også bygget på denne tiden.
Midlene kom fra rederivirksomheten, som
var en av de største i Haugesund frem mot
midten av 1920-årene.
Mads Ramstad ved Karmsund Folkemuseum
forteller at de ikke kjenner til tilsvarende
landskapsendringsprosjekt på Haugalandet
som nettopp markene på Hemmingstad,
han mener det må ha vært tusenvis av
jordlass som ble fraktet helt fra Liaheiå
i Skjold og til denne gården i Haugesund.
Han fremhever også Tollaks kone Laura,
som han mener hadde mye av æren for alt
som ble bygget opp i Skoglands navn. Selv
den gang stod det ofte en kvinne bak.
Kalle Bever
Lasse Skjoldal i Velforeningenes Fellesutvalg kan fortelle om en skibakke i området som ble kalt kamelryggen, og om Karl
Strømmen, som bare ble kalt Kalle Bever
fordi han var så sterk.
Kalle Bever skal tidlig ha vært involvert i
det store nydyrkingsarbeidet på Hemmingstad, og kreftene hans kom til sin rett når
stein skulle ryddes og de store steingardene
bygges.
I disse dager skrives ny historie på Hemmingstad Gård. Berge Sag og Veidekke går sammen
om å bygge ut området til hyggelige boliger for
hundrevis av Haugesundere som skal føle seg
hjemme her.
Fortsatt kommer den positive sjelen til de
som jobbet og slet her til å dirre i luften.
De gamle steingardene, alleen og hovedhuset.
Tollak og Laura Skoglands visjon om noe
nytt og bedre er noe Hemmingstads nye
innbyggere kan la seg inspirere av når
de skal starte sine nye liv i nye hjem og
sammen skape en ny fremtid.
Gatenavn
Nå når en storstilt utbygging allerede er i
gang er det valgt ut tre navn til Hemmingstad Vest, som går fra Spannaveien og
opp til hovedhuset. Det er dette området
som skal bygges ut først.
Hemmingstad Allè
Ordet Hemming henger sammen med
mannsnavnet ”Hemming” og endelsen
”stad”, som forteller at her har det bodd
en mann som het Hemming. Den nydelige
alleen som går fra Spannaveien og oppover
mot hovedhuset skal selvsagt bevares,
som gang og sykkelvei. Den vil være åpen
for alle som har lyst til å ferdes i området.
Etter hvert vil det være mulig å gå denne
veien helt opp til turområdene øst for
Hemmingstad. Selv om alleen skal bevares
må trærne dessverre skiftes ut, dette er
noe som er pålagt av kommunen. Den nye
bebyggelsen vil ligge på hver side av alleen, med et parkområde sør for alleen som
også vil være til allmenn benyttelse.
T.H. Skoglands gate
T.H. Skoglands gate blir hovedgaten som
går inn fra Lyngveien mot nord og svinger
siden mot øst. Det var skipsreder Tollak
Skogland (1857-1934), også kalt TH, som i
1912 kjøpte gården og bygget hovedhuset.
Han omformet landskapet fra haug og
hammar til flate jorder.
Valdemar Skoglands gate
Valdemar Skoglands gate tar av mot øst
fra T.H. Skoglands gate. Valdemar var
sønn av Tollak (TH) Skogland og tok over
rederiet etter sin far. Valdemar Skogland
ble en ledende figur i byens næringsliv.
Endelig hjemme - hemmingstad - 17
Vinter og sommer
H auge su n d og H aug a l a nde t ligger midt i sm ør ø y e t n å r de t
gjel der ut flu k t er til sp enn ende st eder.
Røldal skisenter har en kapasitet på 5680 personer per time, og du
kommer deg fra bunn til topp på 10 minutter. Her er to varmestuer,
skiutleie og verksted for ski og snowboard. I høysesongen prepareres
10 kilometer langrensløype mot Røldalssåto som ligger 1422 meter
over havet.
Sauda Skisenter
Sauda skisenter ligger omtrent 5 kilometer fra Saudasjøen, og er et av
de største skisentrene på Sør-Vestlandet. Her er fem skitrekk med en
kapasitet på 5200 personer i timen. Du kan velge mellom flere traseer i
alpinbakkene, eget nybegynnertrekk, snowboardpark med big-jump og
oppkjørte turløper til fjells. Sauda har mange nedfartsmuligheter med
ulik vanskelighetsgrad. Lengste nedfart er 6 kilometer. Under kveldskjøring er nedfart på 900 meter flombelyst. Eget caravananlegg har
oppstillingsplass til 80 vogner.
Foto: Victor Emanuel Andreu/DHH
I tillegg finnes det skianlegg på Haukeli, Hovden, Voss og Maurset. Det
finnes også et sommeranlegget på Folgefonn i Jondal.
Foto: Espen Mills/DHH
Røldal Skisenter
Røldal er regnet som et av de beste områdene i Norge når det gjelder
off-piste og frikjøring. Stolheisen transporterer gjestene opp til 1000
meter over havet, med nydelig utsikt over dalen og bratte fjell. Anlegget
har også kafé, nybegynnerheis og et flott område for piknik og lek i
snøen. To heiser bringer deg videre opp til 1300 meter over havet, hvor
kilometer på kilometer med langrennsløyper og herlige puddertraseer
venter.
Langfoss svever som et brudeslør nedover fjellsiden. Med sine
612 meter er fossen kåret til en av verdens ti vakreste fossefall,
og du vil forstå hvorfor når du ser vannfallets kontrast til den
grønne lauvskogen og de grå bergveggene.
Ytterst på sørspissen av Karmøy med fyrlyktene som siste
skanse ut mot fjord og hav ligger den sjarmerende seilskutebyen
Skudeneshavn, med bebyggelse fra tidlig på 1800-tallet da sildefisket skapte hektisk virksomhet i byen. Til sammen 130 hus og
sjøboder fra denne tiden er fortsatt bevart. –
Preikestolen er Norges best besøkte turistattraksjon til fots.
Fire timer tar turen tur retur. Selve platået ligger 604 meter over
Lysefjorden og måler 25 kvadratmeter.
For mer inspirasjon anbefaler vi å besøke
www.visithaugesund.no
18 - Endelig hjemme - hemmingstad
Voss
Maurset
Bergen
Flesland
Jondal
FOLGEFONNA
HARDANGER
Rosendal
Haukeligrend
Langfoss
Røldal
Oslo
Sauda
Ølensvåg
Hovden
Ryvarden
Haugesund
Helganes
Severdigheter
Skudesnes
Skianlegg
Stavanger
Preikestolen
Sola
Endelig hjemme - hemmingstad - 19
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Moderne varia sjoner
over et hjemmekoselig tema
I forbindelse med utbyggingen av Hemmingstad Gård ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Den anerkjente lokale bedriften Arkitektkontoret Brekke, Helgeland og Brekke AS
vant med sin skisse over hvordan de så for
seg at et hyggelig nytt bomiljø kunne ta plass
her på de velkjente markene midt i byen.
følelsen av å bo i en blindvei. Vi har bygget
opp intime gatetun der de fleste har seks
boenheter. I tillegg har vi holdt rekkene korte,
slik at så mange som mulig får ønskene sine
om å bo i en ende oppfylt. På den måten blir
i hovedsak to av tre, eller noen steder to av
fire boliger beliggende i en endeseksjon.
Skisseforslaget arkitektkontoret leverte
var ikke så veldig forskjellig fra det som nå
er i mål på tegnestadiet, og som etter hvert
skal bli mange menneskers nye hjem.
Dette har bakgrunn i ønsket om at området skal være oversiktlig og med minst mulig
gjennomgangstrafikk forbi de enkelte boligene.
Samtidig kan alle kjøre til døren. Allerede
etter få meter inne på området forsvinner
halvparten av bilene inn til sine respektive
boliger. Alle boligene har plass til egen bil i
carport eller garasjeanlegg. I tillegg er det
satt av plass til gjesteparkering på egen
grunn eller på mindre parkeringsplasser like
i nærheten.
Det blir en visuell utfordring å legge et så
stort antall boliger på disse markene som
har vært et landemerke i denne bydelen i
så mange år, sier arkitekt Thomas Brekke,
prosjektleder for arkitektteamet. – Det er
mange hensyn å ta, samtidig som det er viktig
å skape et godt bomiljø som både fungerer
funksjonelt og estetisk.
og oppover mot hovedhuset. Både opp
langs den gamle alleen, som beholdes akkurat som den er, parken ved siden av alleen og
gateløpene ellers.
Detaljer fra selve hovedhuset har vi avstått
fra å kopiere over på de nye boligene. I stedet
vil disse, med sitt moderne uttrykk, la den
karakteristiske bygningen som mange har
et forhold til fortsatt være hovedhuset på
gården.
Vi har også jobbet mye med boenhetenes
plassering og uttrykk i forhold til hverandre.
Når det gjelder utformingen så har vi latt
boligenes utseende variere innenfor et
tema. Utvendig bruk av treverk i en tofarget
kombinasjon, plassering av garasje, boder
og terrasse sammen med inngangsparti og
vinduer.
Vi har vært på jakt etter å gi
folk muligheten til å bo eksklusivt selv om de skal bo i et stort
boligområde.
Boligdrømmen
For utbygger har det vært viktig at størrelse
og type boliger skal dekke et behov i markedet.
De skal oppfylle boligdrømmen for mange
mennesker, og være basis for et sted der
det skal være godt å bo og godt å vokse opp.
Vi hadde noen utgangspunkt å forholde oss
til. I første omgang ville vi se om den eksisterende reguleringsplanen kunne fungere,
i tillegg hadde utbygger sine ønsker om
blant annet boligtyper.
Hensyn til hovedhuset
Utbygger Berge Sag og Veidekke hadde
ønske om en moderne arkitektur. De hadde
også ønske om en sammenhengende arkitektur for området.
Det var dessuten viktig å beholde alleen sånn
som den var. Det viste seg også at den planlagte buede veien med innkjøring fra Lyngveien
fungerte bra som utgangspunkt for å lage
små intime boområder innenfor det som i utgangspunktet er et stort utbyggingsprosjekt.
Vi ville utvikle et boligområde der alle fikk
For å ta mest mulig hensyn til hovedhusets
posisjon har vi overhodet ikke sett til dette
husets arkitektur når vi har utarbeidet utformingen av bygningene, hvis jeg kan si det
på den måten, sier Thomas Brekke. – Derimot har vi tatt hensyn til de viktige siktlinjene
som går gjennom området fra Spannaveien
-Som arkitekter er det viktig for oss å tilpasse boligene de behovene som de som
skal bo i boligene har, mener Thomas Brekke.
– Når vi utvikler boligområder må vi se på
hvilke behov som skal dekkes når det gjelder
alt fra parkering av bilen til hvor stort et
soverom bør være.
Intime boligområder
83 boenheter har det blitt plass til. 8 frittliggende eneboliger, 41 eneboliger i rekke
og 34 leiligheter er fordelt på markene mellom
Spannaveien og det gamle hovedhuset.
20 - Endelig hjemme - hemmingstad
Vi jobber både utvendig og innvendig. Eneboligene i rekke kan godt oppfattes som
små eneboliger for den som ikke ønsker all
verden av uteplass, selv om alle disse boligene
faktisk har et eget lite uteområde på bakkeplan.
Leilighetene i terrasseblokkene er designet på en sånn måte at de like gjerne kan
oppfattes som rekkehus. Hele veien har vi
tatt hensyn til sol og lys, derfor har også alle
boligene i rekke takterrasse over carporten.
På en del av de største boligene har vi også
utvidet størrelsen på terrassen. I tillegg har
området en stor felles park som går langs
alleen og som alle fritt kan benytte. Dessuten
har alle en lekeplass maksimum femti meter
fra sin bolig.
De nye byggeforskriftene er også strenge
når det gjelder energisparing, dette krever
en nøye gjennomgang av veggtykkelser og
vindusstørrelser. Det er også krav til et ventilasjonsanlegg som veksler varmen. Det
vil si at det utnytter varmen som går ut til
å varme opp luften som kommer inn. Samtidig kan selvsagt vinduene åpnes som før,
dette har også å gjøre med krav til rømmingsvei.
Energi og livsløp
Nye byggeforskrifter trådte i kraft første
juni 2011, og det har gitt både utbygger og
arkitekter ekstra utfordringer.
Enebolig i rekke
Det har blitt bygget mange leiligheter i
Haugesund de siste årene, men Hemmingstad Gård er det eneste boligprosjektet
som legger vekt på små eneboliger i rekke.
-De nye byggeforskriftene krever selvsagt
en nøye gjennomgang av alle funksjoner for
å sikre at vi følger disse. Det er mange funksjonskrav til størrelse på de forskjellige rommene slik at en skal kunne komme seg rundt
i boligen med rullestol. Vi har i tillegg valgt
å ha to av soverommene i parsengstørrelse,
ikke bare fordi det skal være plass til en
dobbeltseng, men også fordi det gir flere
bruksmuligheter. Nesten alle boligene er tilrettelagt for løfteplattform samtidig som
trappen kan beholdes.
- Alle eneboligene, enten de er frittliggende
eller i rekke, har to etasjer, forteller Brekke.
– Alle boligene er løst innenfor tilgjengelighetskravet, som gjør at man kan bo her
resten av livet. Boligens første etasje er utformet på en sånn måte at det er fullt mulig
å bo på ett plan, og alle rom er som tidligere
nevnt tilpasset rullestolbruk. I tillegg er
de aller fleste klargjort for tilgjengelighet
i begge plan, ved at det er avsatt plass for
løfteplattform. De fleste boligene har mellom
tre og fire soverom, dessuten kan man i alle
som går over to plan selv bestemme om
hovedsoverommet skal ligge i første eller
andre etasje.
Vi har vært på jakt etter å gi folk muligheten til å bo eksklusivt selv om de skal bo
i et stort boligområde. Korte gatetun og at
mange bor i enden på en rekke. Vi har prøvd
å gi byggets fasader en retning, og ikke
nødvendigvis vært så opptatt av at alt skal
være symmetrisk. Vi har både jobbet med
å designe attraktive fasader og hyggelige
hjem å bo i, sier Thomas Brekke. – Hemmingstad Gård skal være et godt sted å bo, et
boligområde med kvalitet og gjennomtenkte
løsninger.
Endelig hjemme - hemmingstad - 21
22 - Endelig hjemme - hemmingstad
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Fr a blomstrende vår
til fargespr ak ende høst
Det nye boligfeltet på Hemmingstad Gård blir etter alt å dømme
et fantastisk sted å bo, også når
det gjelder uteområdene. En flott
allé, en fantastisk bydelspark med
en stor lekeplass og et treffområde
designet for hyggelige sammenkomster. Den gamle akebakken
blir liggende intakt til glede for
store og små. I tillegg får hver
bolig sin egen private uteplass
med små hyggelige lekeplasser og
grøntområder i nærområdet.
Alt er lagt til rette for en hyggelig tilværelse
på Hemmingstad Gård, både for alle som
flytter inn i de nye boligene, og også for
naboene som allerede er etablert i området.
Alleen, parken og hovedlekeplassen med
tilliggende møteplass blir nemlig et kommunalt fellesområde.
Det er landskapsarkitekter i Norconsult
i Haugesund, John R. Haavik og May Britt
Vikingstad som har utviklet de synlige uteområdene. Kontoret har også hatt ansvaret
for alt prosjekteringsarbeid med grunnarbeider, samt støy og brannvurderinger.
Norconsult, som har over 2100 ansatte i innog utland, har 18 medarbeidere i Haugesund.
Bedriften er Norges største og Nordens
ledende på tverrfaglig rådgivning rettet
mot samfunnsplanlegging og prosjektering.
- Vår hovedmålsetting har vært å lage hyggelige uteområder for alle som skal bo her, sier
May Britt Vikingstad. – Det er lagt vekt på
universell utforming for å ta vare på alle, vi
har valgt trær og busker som blomstrer og
har spiselig frukt og bær. Spennende lekeområder med forskjellige typer lekeapparater og hyggelige gangveier og sitteplasser,
og til og med en trimløype.
Hyggelige fellesområder
Alleen og den eksisterende porten blir tatt
vare på, men trærne er i en sånn forfatning
at de må skiftes ut. På sørsiden av alleen
kommer et bredt grønt areal som går oppover
mot akebakken nedenfor det gamle hovedhuset.
- Trærne langs alleen blir lønnetrær. Den
samme typen trær vil også bli plantet langs
parkens sørlige grense, mot bebyggelsen.
Ellers vil parken være et åpent område for
ballspill og lek, forteller Vikingstad.
- Alleen vil være en gang- og sykkelsti som
på sikt vil føre opp mot friarealene i utmarken
på østsiden av området. Gjennom selve
parken slynger det seg en sti med grusbelegg. Langs stien vil det være trimstasjoner
i utgangspunktet beregnet for voksne, og
det vil også være benker. Stien ender opp på
østsiden av den nye bebyggelsen, her kommer det vi kaller for en kvartalslekeplass, en
stor lekeplass hele området kan bruke. Det
blir store lekeapparater som for eksempel klatretårn, og en større asfaltert flate
med plass til ballspill. Her blir det også en
hyggelig møteplass for hele området. Det
blir sitteplasser, benker og bord, pergola og
grillplass. En flott plass å ha sosiale sammenkomster i nabolaget. Opp mot akebakken,
som ligger som et friområde mellom boligområdet og hovedhuset, blir det plantet et
kratt av blodpil som er godt egnet til lek.
>>>
Endelig hjemme - hemmingstad - 23
Ut å plukke epler
Hemmingstad Gård vil bli beplantet med
mange spennende trær og busker. Det er
lagt vekt på blomstring om våren og flotte
farger om høsten.
- Vi har valgt ut forskjellige typer busker og
trær, sier May Britt Vikingstad.
– Langs kvartalslekeplassen blir det for
eksempel plantet hjertetrær, nydelige trær
som kan bli ti meter høye med hjerteformede
blader som om høsten lyser i forskjellige
gule og oransje nyanser. Mange steder blir
det også plantet epletrær og morelltrær
med nydelig blomstring om våren og gode
spiselige frukter om høsten. Det er selvsagt
lov å plukke, og trærne tåler også å klatres i.
All vegetasjon skal være barnevennlig og vi
har bevisst ikke valgt trær og planter som
er giftige eller som kan fremkalle allergier.
Lekende barn
I tillegg til kvartalslekeplassen blir det fem
mindre lekeplasser i nærområdene. Maksimum 50 meter fra hver bolig skal det være
en. Noen steder også med små parkinnslag
med støpte betongstier som for eksempel
egner seg godt for trehjulssykkel.
- Vi har valgt forskjellige lekeapparater til
de forskjellige lekeplassene, etter hvert
som barna blir eldre og beveger seg mer
rundt får de nye opplevelser, sier Vikingstad.
- Alle lekeplassene er belagt med et kunststoffdekke som gjør at en kan komme helt
inntil lekeapparatene med rullestol eller
barnevogn, og noen av lekeapparatene er
også utformet sånn at funksjonshemmede
barn kan bruke dem. Rundt hver lekeplass
blir det plantet hekker. Det blir bjørkebladspirea, skrinnespirea eller den litt
lavere japanspirea der det er nødvendig i
forhold til fri sikt.
Enkel fremkommelighet
De gamle steinmurene på Hemmingstad
skal bevares, og dette temaet blir også tatt
opp i uteområdet ellers.
-For å utjevne små høydeforskjeller blir det
noen steder satt opp natursteinsmurer, for
eksempel langs en del av støyskjermen mot
Spannaveien. Her blir det også plantet hekker
av aronia. Langs veiene inne på området blir
det plantet svensk asal. Veien får for øvrig
fotgjengeroverganger der smågatestein
legges på tvers av veien for å markere overgangen. Det er ellers gjort mye for å ivareta
en universell utforming av uteområdet. For
at rullestolbrukere lett skal komme frem er
ingen stigning brattere enn fem prosent.
Alle lekeplasser er lett tilgjengelige for alle.
Det skal være trinnfri adkomst inn til boligene.
Alle veikryssinger får taktile heller med varsel
indikator, det vil si heller med knotter slik
at blinde og svaksynte merker hvor de kan
krysse.
Private hager
Alle eneboligene, både frittliggende og de
som ligger i rekke, har egne små private hager.
- Hagene leveres ferdig med belegningsmateriale, plen og hekker som markerer
grensene, forteller May Britt Vikingstad.
– Det blir asfalt i innkjørselen. Hekkene blir
av typen alperips som blir halvannen til to
meter høy hvis den ikke klippes. Det blir
også noen epletrær i gatetunene. Det fine
med Hemmingstad Gård er at om du trenger
større plass enn din egen hage er det store
friområder å ta av.
Det går fint an å ta familieselskapet ut av
egen hage og dekke bord i parken eller på
møteplassen. Spille badminton en dag det
er vindstille, la ungene fly med drage i de
åpne områdene en dag det blåser litt. Ta et
eple, og bare slenge seg ned i gresset og
slappe av. Hvilket liv det kommer til å bli på
Hemmingstad Gård. Helt sikkert helt herlig!
Det fine med Hemmingstad Gård er at om du trenger større plass
enn din egen hage er det store friområder å ta av.
24 - Endelig hjemme - hemmingstad
Endelig hjemme - hemmingstad - 25
Bareetparsteinkast rett sør for Hemmingstad Gård ligger
Hemmingstad Kultursenter. Senteret er mye brukt av både barn og voksne.
Her er det dans, musikk, foredrag, film og mye mer gjennom hele uken.
26
26- Endelig hjemme - hemmingstad
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Spennende kul turtilbud i nabol aget
Bare et par steinkast rett sør for Hemmingstad Gård ligger Hemmingstad Kultursenter.
Senteret er mye brukt av både barn og
voksne. Her er det dans, musikk, foredrag,
film og mye mer gjennom hele uken. Og når
du trenger en pause kan du slappe av på
Biografen Café.
Det er ikke bare nærområdet som bruker
Hemmingstad Kultursenter, her kommer
det folk fra hele Haugalandet for å utøve
sine fritidsaktiviteter, oppleve kultur eller
rett og slett bare treffe venner og ta en
kopp kaffe eller cola.
De siste årene har senteret hatt et gjennomsnitt på over 70.000 besøkende hvert år.
Her er alt fra babytreff til seniordans. Senteret
som drives i kommunal regi har barn og ungdom som sin hovedmålgruppe, med eldre er
også et satsningsområde.
Fritidsklubben Play er en viktig aktør på
senteret. Det samme er teater, og film har
også blitt et fokusområde de siste årene. Til
daglig kan en treffe på mange forskjellige
mennesker. Kreativ strek samles rundt sine
kunstferdigheter, zumbaen har også nådd
denne bydelen sammen med mange andre
danseformer. Det males på porselen, kikkes
på himmellegemer, eller jordens steinarter.
Hver torsdag er det treff for eldre og andre
som har tid i peisestuen. Det trenes karate
og lånes ut øvingsrom til ungdom som vil
drive med musikk.
party og skumparty. Det drives også med
curling, uteludo og utesjakk.
Play
Ungdomsklubben Play har åpent hver dag
hele uken gjennom. Det er ungdommene
selv som styrer, ti av dem velges hvert år til
styret som fungerer som klubbens øverste
myndighet mellom allmøtene.
Teater
Kultursenteret har to forskjellige teatergrupper, begge ledet av kulturprodusent og
regissør Niels Petter Solberg. Både voksne
og barn inviteres til å bli med på Brosteinsteateret som gjennom årene har satt opp
mange spennende familieforestillinger.
Formålet med klubben er å fremme ungdommens interesser i søre bydel. Klubben
er basert på frivillig medlemskap. En kan bli
medlem fra og med det året en fyller 13.
- Interessen for Play har passert all time
high nå i høst, forteller enhets- og kulturhusleder på Hemmingstad Kultursenter, Jan
Sverre Samuelsen. – Vi har 174 medlemmer.
Hver fredag har vi et gjennomsnittlig besøk
på mellom 100 og 120 ungdommer, omtrent
femti prosent av disse er medlemmer.
Blant tilbudene til ungdomsklubben er
diskotek med forskjellige aktiviteter som
”Grab the mic”, pyjamasparty, popcorn-
I tillegg drives Boals Forumteater for ungdom.
Hovedtanken er at folk gjennom drama og
teaterarbeid skal kunne oppleve transformasjonen fra tilskuer til deltaker. Den passive
tilskuerrollen utfordres. Teaterformen har
sitt utspring fra Brasil og land der mennesker
er politisk undertrykte, men også i Norge har
denne teaterformen sin misjon.
Alle har på et eller annet tidspunkt opplevd
å bli dårlig behandlet, dette er utgangspunktet for forumspill, forteller Samuelsen.
- I 2011 spilte Boal for 1200 besøkende i den
kulturelle skolesekken. Vi har også gjestet
Bergen med forumteateret.
Hver torsdag er det treff for eldre og andre som har tid i peisestuen. Det trenes karate og lånes ut øvingsrom til ungdom som vil
drive med musikk.
>>>
Endelig hjemme - hemmingstad - 27
Film
De siste årene har det blitt stadig større
fokus på ungdom og film på Hemmingstad
Kultursenter, spesielt etter at Haugaland
Vekst fikk betydelig støtte til dette arbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet, og det lokale filmselskapet Genesis
Film etablerte sin virksomhet på senteret.
Det har blitt arrangert flere filmkurs. Ungdommene som lager film får vise det de lager
under konkurransen Filmfokus. Senteret har
investert en halv million i utstyr til utlån, og
her finnes kompetanse til å hjelpe nye filmmakere.
- Hemmingstad Kultursenter er blitt et viktig
sted å møtes for ungdom som er interessert
i film, mener Jan Sverre Samuelsen. – Det er
også her vårt utviklingspotensial ligger.
28 - Endelig hjemme - hemmingstad
Vi har planer om å bygge ut opp mot 800
kvadratmeter studiofasiliteter. Det blir et
profesjonelt studio som også har plass til
ungdomsprosjektet vårt. Formannskapet i
Haugesund har gitt klarsignal. Kommunen
avstår tomt og går inn som aksjonær. Vi er
i ferd med å definere behovene og har fått
midler til dette både fra Haugesund kommune
og Rogaland Fylkeskommune.
Fem lokale kommuner er med på filmprosjektet
Filmtalenter, i tillegg til Haugesund er dette
Utsira, Tysvær, Vindafjord og Bokn.
Foreløpig har vi blitt et slags hovedsete for
prosjektet, sier Samuelsen. – Mottakelsen
fra ungdommene har vært over all forventning.
Tusen ungdommer har vært innom på kurs i
løpet av de to første årene. Omtrent 50 – 60
av dem er aktive brukere her på senteret.
HemmingstadKultursenter ble åpnet våren 1994, og er
etter hvert blitt en betydelig aktør i det kulturelle Haugesund. Et fantastisk
tilbud å ha i nabolaget, gøy for ungene og kjekt for de voksne. Og er du
lei av å lage middag en dag er det bare å ta en tur bort på nabolagskafeen,
Biografen Café.
Endelig hjemme - hemmingstad - 29
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Hjørnesteinsbedriften
fr a ølensvåg
Av og til hender det at en bedrift som er
ment å sette varige spor i samfunnet ser
dagens lys. Flittige hender, solide investeringer, nytenkning og et sosialt engasjement gir en sånn trygghet gjennom
generasjoner at også fremtiden får dra
stor nytte av den erfaring som bedriften
har opparbeidet.
Bergselvo, og dette ble kilden til det forretningseventyret som vi i dag kjenner som
Berge Sag AS.
Det var nok langt fra tankene til gründerne
at deres etablering av mølle og sag i Ølensvåg
i 1888 skulle føre til en virksomhet som
langt over hundre år senere skulle være den
ledende bolig- og hyttebyggeren på Haugalandet.
Driften gikk tungt i begynnelsen. På våren
og sommeren var det skjæring av tømmer
på saga. Utover høsten var det hektisk med
maling på mølla, men på vinteren var det
lite å gjøre. Sildefisket var imidlertid stort
på denne tiden, og bedriften startet med å
lage sildetønner i vinterhalvåret. Prisen var
opptil femti øre for en tønne. Kapasiteten
var omtrent åtte tønner om dagen pr mann
med opptil tolv timers arbeidsdag.
Alt springer ut fra gården Berge i Ølensvåg.
I sitt historiske skrift om familiebedriften
Berge Sag antyder forfatter Endre Heggen
at gården kanskje kan ha en historie som
går tilbake 1500 år før Kristus. Det en vet
er at gården ble delt i to like store deler på
1600-tallet. Gjennom Søra Berge rant elven
30 - Endelig hjemme - hemmingstad
Det startet med en stor mølle som skulle
male både eget og andres korn. I tillegg ble
det stampet vadmelsstoffer. Det aller første
lånet ble tatt opp i Haugesund Sparebank.
I 1908 brant bruket ned til grunnen. Uten
forsikring ble det store tap for eierne, men
mølla og sagbruket ble bygget opp igjen.
I 1912 ble den første motorskøyta kjøpt inn
til bruk i virksomheten. Dette var et stort
fremskritt når det gjaldt tømmertransport.
I 1918 slo nok en brann til, men skadene var
mer begrenset denne gang, og driften fortsatte til tross for tap. I 1921 begynte man å
produsere sin egen strøm! Samtidig startet
trelasthandelen. Kjøp og salg av ferdig høvla
bord og plank. Det ble også en forsiktig oppstart med produksjon av ferdighus. Et hus
på åtte ganger ni meter kostet på denne
tiden ferdig oppsatt med dører, vinduer og
kjøkkeninnredning 3 - 4000 kroner.
I 1930 ble den første båten levert fra Berge.
Bjørg var navnet. Båtbyggerne fikk sjuhundre
kroner for å bygge den femti fots store
skøyta. I tiden som fulgte kom det mange
skuter fra virksomheten, noen nybygde,
andre ombygde eller reparerte. Størrelsene
var opptil 90 fot. En kuriositet er at båten,
Sandy Hook, som ble senket i den populære
filmen Orions Belte, egentlig var MS Hausen
som i 1959 ble kjøpt av Lars og Petter Berge
og bygget om til fraktefartøy i Ølensvåg.
I 1948 ble mølledriften lagt ned, og dør og
vindusproduksjon startet i de tomme lokalen.
Etter hvert som nye markeder ble erobret
har produksjonen av ferdighus økt enormt.
Når det gjelder hyttebygging har det vært
leveranser av ferdighytter til steder som
Seljestad, Svandalen i Sauda, Vinje i Telemark,
Odda og Kvinnherad for å nevne noe. 150
hytter bare på Vågslid i Telemark sier litt om
omfanget. De siste store boligprosjektene
på Haugalandet har vært Sæbøvikjo i Etne
og Alvanuten i Aksdal i tillegg til det store
utbyggingsprosjektet på Moksheim i Karmøy
kommune som fortsatt pågår.
I dag er det fjerde generasjon eiere som styrer
virksomheten. Bedriften har 105 ansatte
som i 2011 vil omsette hus, hytter, tomter og
byggvarer for til sammen 300 millioner.
Mottoet er fortsatt at ingen oppdrag er for
store, og ingen er for små. Solid og nøktern
styring av den daglige driften gir gunstige
vilkår for kundene.
Når salget nå starter på Hemmingstad Gård
betyr det en realisering av det som kanskje
er et av Haugesunds største samlede boligbyggingsprosjekter noen sinne. Kravet til
kvalitet står som alltid i sentrum sammen
med ønsket om at hver enkelt boligkjøper
skal være like viktig som om det bare var
én enkelt bolig som ble bygget. Fortsatt
er Berge Sags visjon å gi folk trygghet i
boligkjøpet. Berge Sag bygger for at det skal
vare. Med seg på laget har de Veidekke AS,
og Haugesund Sparebank er fortsatt med
som finansieringspartner.
Endelig hjemme - hemmingstad - 31
Enebolig
for enhver
Bod
ovn m/
stålpipe
2 m2
Kjøkken/ Allrom
26,6 m2
Entre
Bod
14,7 m2
5 m2
St
34,4
Bad
8,8 m2
Soverom
14,7 m2
PLAN 1. ETASJE
PLAN 2. ETASJE
Bod
ovn m/
stålpipe
Soverom
2 m2
8,9 m2
Gang/ Trapp
Stue
16,7 m2
34,4 m2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING
Bad
TV
6,4 m2
Soverom
ENEBOLIG C
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer
PLAN 2. ETASJEom de forskjellige
informasjon
mulighetene.
Se illustrasjon side 13 og forsiden.
Se plassering på området side 78-79.
32 - Endelig
hjemme - hemmingstadENEBOLIG C
AD GÅRD
- PROSPEKTTEGNING
TEKNISK
vvb
8,3 m2
Soverom
8,2 m2
Terrasse
20,8 m2
ENEBOLIG D
Eksempel på planløsninger. Kontakt
salgskontoret for mer informasjon om
de forskjellige mulighetene.
Bad
6,9 m2
Soverom
9,7 m2
Se illustrasjon av enebolig side 82.
Bod
8,1 m2
Se plassering på området side 78-79.
Soverom
13,9 m2
Gang
12,3 m2
vvb
Bod/ Vask
Entre
5,4 m2
6,4 m2
Terrasse
Stue
45,7 m2
24,3 m2
PLAN 1. ETASJE
PLAN 2. ETASJE
Bad
6,9 m2
Soverom
9,7 m2
Soverom
13,9 m2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING ENEBOLIG D
Gang
11,3 m2
Terrasse
45,7 m2
Kjøkken/ Stue
37,9 m2
TV
ovn m/
stålpipe
PLAN 2. ETASJE
PROSPEKTTEGNING ENEBOLIG D
Endelig hjemme - hemmingstad - 33
ENEBOLIG Ds
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer
informasjon om de forskjellige
mulighetene.
Soverom
9,7 m2
Bad
Bod
6,9 m2
8,1 m2
Soverom
13,9 m2
Se plassering på området side 78-79.
Gang
12,3 m2
vvb
Bod/ Vask
Entre
5,4 m2
6,4 m2
Stue
24,3 m2
PLAN 1. ETASJE
Bad
6,9 m2
Soverom
9,7 m2
Bod
8,1 m2
Soverom
13,9 m2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTE
Gang
11,3 m2
ovn m/
stålpipe
Terrasse
29,4 m2
Kjøkken/ Stue
37,9 m2
Terrasse
TV
16,3 m2
PLAN 2. ETASJE
34 - Endelig hjemme - hemmingstad
MMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING ENEBOLIG Ds
EN NY START
På de gamle markene mellom Spannaveien og hovedhuset på
Hemmingstad Gård vil det de neste årene bli bygget over åtti nye
boliger fordelt på frittliggende eneboliger, eneboliger i rekke og
leiligheter.
Mange av oss drømmer om et nytt hjem, en ny bolig, muligheten til
å starte med blanke ark. Velge ut det første tapetet som kan settes
opp på en helt glatt og ubrukt vegg. Legge klær med tellekanter
inn i nye skap. Lage orden i kjøkkenskapene. Invitere gjester til
innvielsen. Re opp sengene på gjesterommet til barnebarn.
Handle inn sommerblomster til krukkene på terrassen, finne
frem den gamle julepynten for første gang i et nytt hjem.
Alt dette får du mulighet til i din nye bolig på Hemmingstad Gård.
Her finner du store spisekjøkken, hyggelige stuer, soverom med god
plass, delikate bad, solfylte balkonger og terrasser, og ikke minst et
godt nabolag. I tillegg kan vi love kvalitetsmessig arbeid i alle ledd
som et solid fundament i boligdrømmen din.
Endelig hjemme - hemmingstad - 35
Mange mennesker vil kunne si
atdeendeligerhjemme...
36 - Endelig hjemme - hemmingstad
Endelig hjemme - hemmingstad - 37
de t deilige live t
Tenk når du står der i ditt flunkende nye kjøkken. Rent og fint.
Ikke en smule i skuffene. Ikke en fettflekk på kjøkkenviften.
Du sier til deg selv at sånn skal det være alltid.
Etter et deilig måltid kan du slenge deg ned i sofaen med
avisen og en kopp kaffe, sukke lykkelig og bare slappe av.
Høres det ut som en drøm?
Du kommer hjem fra jobben. Det er kanskje mørkt ute. Koselig
inne. Du gleder deg til å lage mat. Krydderglassene står på rekke
og rad, klare til innsats. Det er en glede å sette matvarene på
plass etter handleturen. Så er det bare å vaske hendene og gå
i gang med matlagingen. I ditt nye kjøkken, i ditt nye hjem på
Hemmingstad.
Det er en drøm, men det er en drøm som kan bli virkelig.
38 - Endelig hjemme - hemmingstad
fl est mulig få r bo i en blindga te.
Endelig hjemme - hemmingstad - 39
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Kor t vei TIL SKOL EN
Han med vannkjemmet hår, hun med fletter.
Begge med ransel på ryggen. På vei til første
skoledag. Det blir ikke lange veien om du
bosetter deg på Hemmingstad Gård med
Rossabø Skole som nærmeste nabo. I 2011
hadde skolen 450 elever fordelt på 20
klasser fra 1. – 7. klasse, og 69 ansatte. 160
av elevene har plass på SFO.
Godt miljø
Skolen er kanskje stappfull, gammel og litt
sliten, men rektor Louise Kvitvang strutter
allikevel av stolthet over skolen hun leder.
Hovedsaken er at både lærere og elever trives
så godt, dessuten er foreldrene veldig engasjerte i barnas skolehverdag.
- Vi har et veldig godt elevmiljø, smiler hun.
- Hvert år dokumenteres elevenes trivsel
med elevundersøkelser, men det gode miljøet
er noe både jeg som rektor og lærerne opplever
hver eneste dag. Rossabø har vært med på
Olweus siden programmet mot mobbing
kom til Haugsund. Nå ser vi de positive resultatene av systematisk arbeid over tid.
Idrett og kultur
I 2011 vant elever fra Rossabø skole både
gutte- og jenteklassen i skolestafetten for
byens barneskoler.
- Vi har mange elever som driver med idrett
på fritiden, og også flere ansatte som er
spesielt interessert i idrett, forteller Kvitvang.
– I år var det dessuten mange gode kandidater å velge mellom. Vi gjør uttak i alle klassene både når det gjelder skolestafetten og
bannerkampen. Alle er klar over at dette er
en konkurranse, og alle vil at de beste skal
delta sånn at skolen vinner. De andre er med
på stadion og heier.
40 - Endelig hjemme - hemmingstad
Rossabø skole feiret 100 års jubileum i 2011,
og det var et travelt år for skolen, blant annet
med en stor festforestilling i Festiviteten.
-Vi solgte ut nesten fire forestillinger. Elevene
jobbet kjempehardt med fremføringene
sine, enten det var sang, dans eller andre
ting. Til vanlig har vi månedlige sangsamlinger.
Dessuten arrangeres Rossabø Talenter
i mai. Her plukkes det ett bidrag fra hver
klasse, og så kåres det to vinnere fra 1-4
klasse og to fra 5-7 klasse. Alt fra dans og
sang til instrumentalmusikk. I tillegg lager
avgangselevene hver vår en forestilling som
blir vist på Hemmingstad Kultursenter. Vi
syns det er viktig at elevene får et forhold
til kultursenteret med alle sine tilbud for
ungdom.
Til barnas beste
Stadig er det å lese i avisen at elevkapasiteten
på Rossabø skole er helt sprengt. Da er det
lett for at det blir en utfordring når det skal
bygges flere hundre nye boliger i skolens
område.
-I første omgang ser vi på en grensejustering, forteller Kvitvang. – Spesielt med tanke
på at vår naboskole Brakahaug har ledig
kapasitet. Haugesund kommune har nedsatt en gruppe som skal se på skolekretsgrensene i hele byen. Arbeidet har startet
opp, og jeg er selv med i utvalget. Vi har sett
på hvor dagens grenser går. Statistisk Sentralbyrå har også laget en forventet utvikling
i forhold til befolkningen som vi legger til
grunn.
- Rossabø skole har dyktige ansatte som tar jobben sin seriøst og er
genuint opptatt av at elevene skal ha gode dager både faglig og sosialt.
Jeg tror det er det som gjør at vår skole har et så godt renommé, sier
rektor Louise Kvitvang.
Rossabø skole har dyktige ansatte som tar
jobben sin seriøst og er genuint opptatt av
at elevene skal ha gode dager både faglig og
sosialt. Jeg tror det er det som gjør at vår
skole har et så godt renommé, sier rektor
Louise Kvitvang. – Vi har også et veldig engasjert Foreldrearbeidsutvalg som virkelig
står på for ungene sine. Det er kjempeviktig
for en skole at FAU er engasjert og at vi har
et godt samarbeid mellom hjem og skole.
Uteområdet på skolen er dessverre litt slitent,
men nå står vi på en liste for å bli oppgradert. Nå i første omgang skal lekeapparatene
på det området som er mest brukt av de
yngste elevene skiftes ut.
Det er en selvfølge at barn som bor på Hemmingstad Gård skal gå på Rossabø, samtidig må vi
ved en grensejustering prøve å få til en glidende
overgang i forhold til Brakahaug eller andre
nærliggende skoler. Det er ikke sånn at vi
automatisk ønsker å ta elever som er etablert
på Rossabø ut av sitt vante miljø og plassere
dem på en ny skole.
Det blir spennende å se hvordan utviklingen
vil være når det gjelder barn i barneskolealder etter at de forskjellige områdene på
Hemmingstad Gård blir utviklet. Så får vi
se hvordan den endelige løsningen blir når vi
får mange nye innbyggere i vår skolekrets.
Vi vil uansett gjøre vårt beste for at både
barn og voksne skal trives her.
Endelig hjemme - hemmingstad - 41
42 - Endelig hjemme - hemmingstad
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Glade barn
i Barnehagen
Det ligger mange spennende barnehager i
området rundt Hemmingstad Gård. Flotte
steder der dine barn kan leke og lære, og
bli kjent med andre barn mens du er på
jobb. Fordelene med å velge en barnehage i
nærheten av der du bor er selvsagt mange,
men det viktigste er kanskje at det er en
større sjanse for at barnet ditt kjenner andre i
klassen når han eller hun begynner på skolen.
- I barnehagebruksplanen fra 2007 er det
foreslått ytterligere en barnehage i dette
området, forteller hun. – Ny barnehagebruksplan vil bli utarbeidet i løpet av 2012.
Tor-Hasse Paulsen hos Trygge barnehager
kan bekrefte at de eier en regulert barnehagetomt på østsiden av Hemmingstad Gård, der
de har rammetillatelse til å bygge barnehage
med fire avdelinger.
- Det er stor etterspørsel etter barnehageplass i området rundt Hemmingstad Gård,
men barnehagefaglig rådgiver i Haugesund
kommune, Maren Pedersen, mener at området
ikke er av de med størst press.
- Vi har veldig lyst til å komme i gang med
byggingen allerede i 2012, men har avventet
oppstart av utbyggingen på Hemmingstad Gård, forteller han. - Vi regner med at
mange av barna i vår barnehage kommer til
å være bosatt her.
Hvis alt går etter planen kan det stå en barnehage klar i 2013, mener
Paulsen som oppfordrer alle som tror de kan få bruk for barnehage i
området til å ta kontakt med Trygge Barnehager
Den planlagte barnehagen vil ha et barnehagetilbud til omtrent 68 barn, både store og
små. Akkurat hvor mange barn avhenger av
hvordan aldersfordelingen blir.
- Hvis alt går etter planen kan det stå en
barnehage klar i 2013, mener Paulsen som
oppfordrer alle som tror de kan få bruk for
barnehage i området til å ta kontakt med
Trygge Barnehager. – Det er viktig for oss å
vite hvor mange det er som trenger barnehageplass slik at vi får gjort avtale med kommunen
om at byggingen kan starte i 2012.
Uansett om du vil prøve å få plass i Trygge
Barnehagers planlagte barnehage eller en
av de andre hyggelige barnehagene som er
i nærområdet vil Hemmingstad Gård være
et flott sted for barn å vokse opp. I tillegg
til den flotte parken langs alleen, blir det
mange lekeplasser i kort avstand fra hver
eneste bolig på området.
>>>
Endelig hjemme - hemmingstad - 43
Noenavbarnehageneiområdet:
•
•
•
Fjellstemmen Barnehage ligger på østsiden av Hemmingstad
Gård ved den lille rundkjøringen i enden av Fjellveien. Fjellstemmen
har plass til 67 barn.
Lysskar Foreldrelagsbarnehage i Floraveien er den som i dag ligger
nærmest, i gangavstand mot sørøst. Her er 68 plasser.
Hemmingstad Barnehage i Vallhallgaten på nedsiden av Spannaveien med innkjøring fra Karmsundgaten ved Falck har 50 barn i
sin daglige omsorg.
•
•
•
Amanda Foreldrelagsbarnehage ligger i Rossabøskogen med
innkjørsel fra Spannaveien vis a vis Prix. Her er det plass til 68
glade barn.
I Anna Nilssens Minne, som ligger like vest for høyblokkene i
Fjellveien, går det rundt 90 barn.
IOGT Barnhage ligger rett ved siden av Haugaland Videregående
barnehage og har plass til 39 barn i Bjørgvingaten.
Er du interessert i barnehageplass i Trygge Barnehagers planlagte barnehage? Ta kontakt på [email protected].
44 - Endelig hjemme - hemmingstad
Barnehager
Barne- og ungdomsskoler
Videregående skoler
Haraldsvang
Skeisvang vgs.
Djupadalen
Anna Nilssens Minne barnehage
IOGT barnehage
Vardafjell vgs.
LOKAL KART
Sentrum
Haugaland vgs.
Fjellstemmen barnehage
Rossabø skole
Hemmingstad barnehage
HEMMINGSTAD
Brakahaug skole
Lysskar foreldrelagsbarnehage
Amandasenter
Karmsund vgs.
Amanda Foreldrelagsbarnehage
Oasen senter
Endelig hjemme - hemmingstad - 45
Frokost
46 - Endelig hjemme - hemmingstad
Det kryr av spennende matbutikker i ditt nye nabolag, Meny og ICA
og Rimi rett nede i Karmsundgaten, OBS på Raglamyr. Kiwi, Maxi
og Rema i selve Spanneveien. Vi har bedt tre av de nærmeste om å
foreslå henholdsvis en frokost, lunsj og middagsmeny.
Butikksjef Roger Knutsen i Rimi ved Texaco i Karmsundgaten 75
har foreslått disse deilige rettene til et hyggelig frokostbord.
Tips til et godt frokostbord:
•
•
•
•
•
•
•
Sunny klementinjuice eller den supergode og supersunne
nedkjølte HervikSuperjuice
Bakers mørkt helgebrød, det med den ovale formen
Solgull egg fra Prior, bløtkokt med et lett dryss av salt
Chilikrepsesalat eller kreolsk kyllingsalat fra Matmesteren
Utvalgte Rimi syltetøyprodukter
Kos riskrem med bjørnebærsaus fra Tine som en liten dessert
ICA mørkbrent filterkaffe
KIWI
REMA 1000
HEMMINGSTAD
ICA MAXI
PRIX
RIMI
KIWI
Endelig hjemme - hemmingstad - 47
HEMMINGSTAD
REMA 1000
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Kvalitetsstemplet
Folk flest vil helst ha et best mulig miljø
både inne og ute. På Hemmingstad Gård
har utbygger gjort sitt ytterste for å
tilfredsstille dine behov, både de du har nå,
og de du måtte ha i fremtiden.
Enkel finansiering
Det blir stadig mer fokus på begrepene
universell utforming eller livsløpsstandard,
og energisparing. Fra 1. juli 2011 ble det innført strengere tekniske krav til utforming
også av private boliger. Samtidig har Husbanken
innført ytterligere kvalitetskrav for å innvilge grunnlån. Dette gir store utfordringer
til utbygger som må balansere høyere kvalitet
opp mot et riktig kostnadsnivå.
-Det er ikke lenger sånn som i gamle dager
at det å få lån i Husbanken betydde at man
måtte redusere kvaliteten på boligen og for
eksempel velge linoleumsgulv fremfor parkett,
sier daglig leder i Hemmingstad Gård Utvikling,
Niels Christian Hald.
- I dag er det tvert i mot et krav at boliger
som får lån i Husbanken har en høyere standard
enn de stadig strengere byggeforskriftene.
På Hemmingstad Gård tilstreber vi å tilfredsstille disse kravene, noe som kan gjøre
det enklere å få finansiert kjøpet, uansett
valg av finansieringskilde.
48 - Endelig hjemme - hemmingstad
Godt klima inne
Universell utforming er tilrettelegging av
bolig og omgivelser på en slik måte at de
kan brukes av alle mennesker i en så stor
utstrekning som mulig uten behov for tilpassing. Allerede på 80-tallet ble begrepet
livsløpsstandard innført. Universell utforming
ble introdusert for første gang i Norge i
1997. Regjeringens mål er at Norge skal være
universelt utformet innen 2025.
- Vi ønsker også å trekke frem miljøkvaliteter som lavt energiforbruk og godt inneklima, forteller Niels Christian Hald. - Ved å
bygge energieffektivt reduseres dessuten
utgifter til oppvarming.
Universell utforming
Også ny veileder til plan og bygningslov har
skjerpet kravet til nye boliger, dette gjelder
særlig kravet til redusert energibehov og
økt tilgjengelighet. Boligprosjekter skal
være universelt utformet i henhold til NS
11001 Universell utforming av byggverk del
2: Boliger.
Boenheter over flere plan skal tilfredsstille
kravene til livsløpsstandard på inngangsplanet. Boenheter over flere plan uten alle
hovedfunksjoner på inngangsplanet skal
forberedes for universell utforming.
- I praksis betyr dette at hvis det ikke er mulig
å bo på første plan hvis du sitter i rullestol,
for eksempel ved at kjøkkenet er plassert
i 2. etasje, må det være tilrettelagt for heis i
boligen, forklarer Hald.
- I boligene på Hemmingstad er det satt av
plass til heis (løfteplattform) i tilknytning
til bod.
Redusert energiforbruk
Kriteriene til Husbanken vedrørende redusert energiforbruk er i samsvar med skjerpet
tiltaksmodell om omfordeling basert på
varmetapstall i revidert byggeforskrift av
2010 (Tek 10) som angir mulige løsninger for
blant annet yttertak, yttervegger, golv mot
grunn, vinduer og dører, i form av maksimale varmetapstall som tilsvarer bestemte
isolasjonstykkelser på bygget og kvaliteter
på vinduer.
- Vi kunne ha levert inn byggesøknad for
boligene på Hemmingstad Gård før de nye
reglene trådte i kraft, forteller Niels Christian
Hald, - men vi valgte å innordne oss de nye
forskriftene, som et av de første utbyggingsprosjektene på Haugalandet. Det er
noe vi er stolt av, og vi er overbevist om at
dette kommer til å slå positivt ut for alle
som velger å bosette seg her.
AV
Hva betyr de nye forskriftene for deg som vurderer å kjøpe bolig på Hemmingstad Gård?
• Det betyr at uansett hvilken finansinstitusjon du velger for å finansiere ditt boligkjøp så er boligene godkjente etter Husbankens strenge standard, som er strengere enn norsk lov.
• Det betyr at din nye bolig er energieffektiv. I praksis betyr det lavere strømutgifter for deg.
Du kan allikevel selvsagt åpne vinduet hvis du ønsker det.
• Det betyr at om du ønsker det kan du fortsette å bo i boligen uansett hvordan funksjonsevnen din måtte bli i fremtiden. Du kan enten bo på grunnplanet med alt du trenger der, eller installere heis opp til andre etasje. Du kan bevege deg enkelt rundt uten terskler og med god plass til en eventuell rullestol.
Vik tige k va lit e t sp r emisser fo r
Hem min gst a d G å r d
1. Nye byggeforskrifters (TEK 10 og NS 11001 Universell utforming av byggverk del 2: Boliger)
krav til utforming av bolig og utemiljø når det gjelder energisparing og universell utforming.
2. Husbankens krav for innvilging av grunnlån er enda strengere enn de nye byggeforskriftene.
>>>
Endelig hjemme - hemmingstad - 49
Eneboliger frittliggende og i rekke er godkjent for 80% finansiering i Husbanken. Søknad for leilighetene er til behandling.
Her er dagens (26. januar 2012) rentebetingelser i Husbanken
Terminforfall
Månedlig
Fast
Fast
Fast
Fast
3 år
5 år
10 år
20 år
1,785
2,178
2,862
2,960
Flytende rente
2,570
NB! Det er utbetalingstidspunkt som er grunnlag for Husbankens rentebetingelser. Selv om prosjektet/boligene er godkjent, må også hver lånetaker godkjennes av Husbanken. Selger plikter å bistå med søknaden. Et eventuelt forbehold om
Husbanklån må avtales skriftlig med selger i kjøpetilbud/-kontrakter.
Utdrag fra Husbanken intranett.
50 - Endelig hjemme - hemmingstad
Vi er i gang...
Endelig hjemme - hemmingstad - 51
Navn NAVNESEN
Stilling: Adslkfjøfda asødlkf
52 - Endelig hjemme - hemmingstad
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Det beste
STEDET Å BO
I alle år har de grønne markene ligget der.
På hver side av den lange alleen. Nye boliger
har dukket opp på alle kanter, men Hemmingstad Gård har forblitt en urørt grønn oase.
Et steinkast nordøst, over den gamle steinmuren, bor ekteparet Anne Utne Pettersen
og John W. Pettersen. De har begge to bodd
i området nesten hele sitt liv.
Anne er oppvokst i Stavangergaten og John
på gården rett øst for Kiwi, der låven fortsatt
står. De to traff hverandre på Lillesund Skole.
- På den tiden var det nesten ikke et hus i
hele området, forteller John som bodde på
bestefarens gård og gikk på Rossabø skole
til han var ti år. – Her var bare utmark, jeg
husker godt at vi stjal lubbesild og brant bål.
Et fantastisk område å vokse opp i.
- Vi traff hverandre i sjette klasse, etter at
John hadde flyttet og begynt på Lillesund
der jeg gikk, ler Anne. Vi lekte gamle leker
som for eksempel Brannvakt der vi fikk stå
sammen med den vi hadde lyst til å være
kjæreste med.
Etter hvert ble det giftemål og tre barn.
De flyttet inn på Ginafeltet, bygget hus på
Porshaug, prøvde seg en stund i leilighet
i Lillesund Terrasse, før de flyttet opp til
Fjelltun på Hemmingstad.
- Vi har funnet ut at det er her vi vil være. Vi
liker oss så godt i denne bydelen, sier Anne.
- Her er vi midt i sentrum, mener John. – Det
tar bare drøye tjue minutter å gå til rådhuset.
Dessuten vil jeg påstå at det er et par grader
varmere her om sommeren enn andre steder
i byen, og så godt som aldri tåke.
Anne har nettopp blitt pensjonist etter å ha
jobbet 36 år på Haugesund Folkebibliotek.
John trives så godt i Arbeidstilsynet at han
vil jobbe til han blir 70.
- Det beste med å bo her oppe
er uten tvil roen. Det er så stille
og rolig her.
- Det beste med å bo her oppe er uten tvil
roen, mener Anne. – Det er så stille og rolig
her, og så er det så godt å se ut på fjellet og
trærne. Vi liker også å gå tur, og her er vi rett
ute i naturen med det samme vi går ut døren.
- Det er mange fantastiske turstier bak
Hemmingstad Gård, istemmer John. – Noen
ganger går vi langs fjellryggen og helt inn til
Eivindsvannet.
De har bodd i det koselige huset fra 1980 i
tjue år. Nå vil de gjerne over i en mer lettstelt
leilighet, men vil fortsette å bo i området.
- Vi vil gjerne bo i dette området, men helst
slippe vedlikehold av hus og hage, sier John.
– Vi liker å reise og vil helst ha muligheten til
å reise mer nå når vi får mer fritid. Bare låse
døren og dra akkurat når vi vil, uten å tenke
på ting som må gjøres hjemme. - Samtidig vil
vi ha mulighet for å ha barn og barnebarn på
besøk, sier Anne. – Vi har tre barn og ni barnebarn, men bare en sønn og hans to barn bor
her i byen. Nå vil han gjerne overta huset og
det ville passet oss veldig godt, hvis vi bare
kunne finne en passende leilighet i nærheten.
Og rett i nærheten ligger Hemmingstad
Gård, som fremover kommer til å bli utbygget
med mange nye boliger.
- Den største utviklingen i området fra vår
barndom og til i dag er nok den utbyggingen
som har vært her oppe, sier John. – Vi er
veldig interessert i leilighetene som skal
bygges på Hemmingstad. De kommer til å
bli bygget bare noen hundre meter fra her
vi bor i dag, så de kjekke naboene ville vi jo
beholde. Aller helst vil vi ha en lettvint leilighet
på ett plan.
- Jeg husker godt at vi rant i skibakken
nedenfor hovedhuset om vinteren, minnes
Anne. – Det er godt skibakken blir bevart.
Da kan vi uansett ta med oss barnebarna
der om vinteren.
Endelig hjemme - hemmingstad - 53
a llti d nye horisonter
Mens storbyene speiler seg i sine egne
glassfasader, måler vellykkethet i kaffelatte, selvopptatthet og tilgang på t-bane–
ja da skuer Haugesund mot havet. Alltid
hav, alltid vær, alltid nye høytrykk, lavtrykk, nordavind og tåke som driver inn og
ut, alltid på utkikk. Haugesund ligger som
en siste skanse der land blir til sjø, der kultur
blir til natur og vilt blir vått. Haugesund er
vågestykket som overlevde og ble til et
kunststykke.
54 - Endelig hjemme - hemmingstad
Vi reiste oss på sildabein, vi tok de første
skrittene med en voksende flåte i ryggen
og vi gikk inn i fremtiden med ambisjonene
om å være noe mer.
Haugesund er nemlig ikke som andre byer.
Haugesund er åtti prosent horisont og like
mye fremtidstro. Haugesund er 13-åringen
som står på tå for å rekke opp til disken, for
å kikke inn utstillingsvinduet og få et glimt
av det gode selskap. Noen ganger gjemmer
byen seg bak de rette gatene, bak den enorme
himmelhvelvingen og regnbygene som vasker
byen på eget initiativ. Men bak fasadene
ligger ambisjonene om å alltid strekke seg
etter noe lenger fremme. Og midt opp i alt
dette, bak alle lyder – hører vi denne sterke
og lavfrekvente duren. Kommer den fra
sentrum, kommer den fra Nordsjøhallen,
kommer den fra den uorganiserte konvoien
av små og store skip som glir gjennom
Karmsundet året rundt?
Foto fra Kvalen i Kvalsvik.
Det er så lett å tro at dette er byens hjerteslag, det er så lett å tro at dette er kjernen,
men nei – det er feil. Byens hjerteslag og
jevne puls slår ikke i takt. Byens dur kommer
fra 35 000 hjerter og 70 000 hender som
våkner, spiser frokost, ser været an og som
lar den friske vinden blåse bort eventuelle
bekymringer. Byens hjerteslag er på vei til
jobb, med matpakke, med drømmer – om
nye mål, nye runder med seg selv og en hverdag der alt er nært. Ikke bare idrettslaget,
sentrum og Djupadalen, men også bestemor, skolen og naboen som kanskje vil låne
egg eller sukker.
Bak nærheten og tryggheten vokser også
ambisjonene. For Haugesund elsker den som
prøver seg. Verdensmannen og -kvinnen som
går i bresjen for den store plan, den høye tanke,
og som snubler, faller, børster støv av jakkeslag og reiser seg igjen – klar for en ny runde,
for nye hjemturer, nedturer og oppturer.
For alle haugesundere vet at regnbygene er
korte, at nærmeste horisont aldri er langt
unna og at drømmen kan ligge bak neste
dag.
Tekst: Alexander Urrang Hauge
Foto: Haakon Nordvik
Endelig hjemme - hemmingstad - 55
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
T render :
Du bestemmer
men lytt til boligens karakter
Din gamle bolig. Kanskje har du bodd der
hele livet. Ting har samlet seg opp etter
årevis med et levd liv. Trend har etterfulgt
trend. Litt er kjøpt, litt er arvet, fått i gave.
Litt har vært med helt fra starten. Noe ble
impulskjøpt sist du var i byen. De fleste
boliger som er bodd i er litt lurvete, selv
om alt kanskje er rent og ryddig på overflaten
bobler det mest sannsynlig et enormt kaos
i det skjulte.
Ny bolig. Hvitt lerret. Du må bestemme alt.
Fargen på veggene. Teppene på gulvene.
Møbler. Pynteting. Du står ved en korsvei.
Ta med det gamle, eller la den tiden som er
nå prege ditt nye liv. La de trendene som er
nå vise vei videre inn i ditt nye favorittliv.
Hva er egentlig de sterkeste trendene i dagens
interiørbilde? Hvordan skal du kunne klare å
ta med deg trendene inn i ditt nye liv og samtidig være den du er, uten at du må skifte ham
når nye trender trenger seg på?
Vi har snakket med daglig leder i SH-Interiør
i Oslo, Jannicke Husebye, som gjennom sin
suksessrike import og grossistvirksomhet
har stålkontroll på det som skjer i interiørverden.
SH-Interiør forhandler blant annet merker
som Riviera Maison, Fogia, G&C Interiors,
Marie’s Corner, Blanc d’Ivoire, Lene Bjerre
og svenske All in wood. I tillegg har hun ansvaret
for konsept, sortiment og markedsføring i
Hødnebøkjeden.
Hvilke trender tror du vi får se de neste par
tre årene?
- Jeg tror vi vil se en mykere form for minimalisme. Den glossy, enkle og stramme basen
56 - Endelig hjemme - hemmingstad
- Det er viktig å lytte til sin egen smak og egne preferanser, og
oppsøke faghandelen for å få profesjonell innredningshjelp.
Definer egne behov, er det elegante viktigst eller skal det være
barnevennlig. Jannicke Husebye.
som mange har innredet etter mykes opp
med accessorier. Accessoriene er gjerne
større og tydeligere enn tidligere. Smånips
tones ned.
Vi vil også se et høyere innslag av organiske
og økologiske materialer. Resirkulering av
materialer, for eksempelt gammelt trevirke
fra jernbanesviller, gamle dørblader og lignende
gjenbrukes i møbler.
Patchwork av gamle håndknyttede tepper
eller tremøbler laget av gammel malt plank
eller panel er viktig. Shabby Chic erstattes
av denne gjenbruksstilen. Det industrielle
preget i interiøret holder seg, vi ser for eksempel
at lamper i fabrikkstil blir vanlig som hjemmebelysning.
Hvordan skal en forholde seg til trender
når en flytter inn i ny bolig?
- Det er viktig å lytte til sin egen smak og
egne preferanser, og oppsøke faghandelen
for å få profesjonell innredningshjelp. Definer
egne behov, er det elegante viktigst eller
skal det være barnevennlig? Jeg vil anbefale
å sørge for helhet i boligen fremfor å følge
siste trend.
Lytt til boligens karakter. Har boligen en
funkisstil eller er det en gammel sveitservilla? Hvilke farger er lurt å velge ut i fra for
eksempel lysforhold? Vær åpen for å bruke
kontraster i interiøret for å skape spenning
og inkludere nye trender i interiøret.
Hvordan kan ønsket om et moderne interiør
ivaretas samtidig som nyinnkjøp får en
viss varighet?
- Her er det viktig å velge en nøytral base
som med enkle grep kan tilpasses nye trender
gjennom accessorier, tekstiler, belysning og
dekorasjonsartikler. Velg klassiske design.
De etablerte møbelprodusentene har alle
sine evergreens som ikke går av moten. Ta
for eksempel Corbusier, Eams og Arne Jacobsen.
Et annet eksempel er vår mestselgende
Fogiasofa; Morris, som ble designet for tjue
år siden! Bruk tid på innredningen. Bli kjent
med boligen.
Få basen på plass før accessoriene. Tilpass
innredningen til boligens karakter fremfor å hoppe på en motstridende trend som
ikke passer boligens stil. Velg kvalitet som
holder seg. Kvalitet går aldri av moten, og er
langt mer miljøvennlig enn rimelige kast og
bruk løsninger.
Foto: Privat
Endelig hjemme - hemmingstad - 57
FARGE OG PERSONLIGHET
Jeg tror at hjemmene våre vil få mer farge og personlighet. Folk vil lage sine egne
dekorasjoner og kunstverk. Det blir oppussing av gamle møbler, mer lek og moro, mer
bruk av humor. Nå har vi hatt en periode der interiør er blitt tatt veldig på alvor. Jeg
håper at folk begynner å stole mer på seg selv sånn at de kan få frem seg selv og familien
i interiøret. Vise hvem de er.
Liv Alsaker Sande, redaktør i Vi bygger nytt
FUNKSJON OG BALANSE
Jeg tror at funksjon, design og estetikk vil henge sterkere sammen. Alle tre blir
like viktige. Det at funksjon kommer sterkere vil også bidra til at interiør blir mer
interessant for menn.
Rita Saltvedt, interiørdesigner og daglig leder i Indesign
GJENBRUK OG NOSTALGI
Jeg tror den sterkeste trenden fremover vil ha mer fokus på gjenbruk og nostalgi,
ting som skal kunne fortelle oss en historie eller bringe frem gode minner. Folk
ønsker å være mer i pakt med naturen, og ha det enkelt rundt seg. Personligheten
kommer frem i tingene folk velger å omgi seg med. Det blir mer realisme og stabile
verdier.
Grete Sandal, butikkinnehaver av Huset i Svingen
TEKSTIL OG NATUR
Den sterkeste trenden hos oss er mye bruk av naturmaterialer, for eksempel kommer
bambus sterkt. Gjenbruk av trevirke, moderne møbler i kombinasjon med grove tekstiler
og bord med slitte, grove overflater er også tydelige tegn i tiden. Shabby Chic blir mer
romantisk. Lyse farger holder stand sammen med jordfargene med enkelte elementer
av det sterke, for eksempel blått. Retrotrenden blir styrket.
Finn Arne Roald, varehussjef Living Haugesund
INSPIRASJON FRA NATUREN
Jeg ser en videreføring av det grove og rustikke med mye inspirasjon fra naturen der
skogsgrønt og andre naturfarger ligger som basis. Mye grålig eller naturfarget tre,
som enten er av resirkulert materiale eller behandlet på en måte som gjør at det ser
slik ut, gjerne i kombinasjon med rustfarget jern. Kombineres med røffe tekstiler i
strikk. Den industrielle stilen blir mykere.
Agnete Tønnesen, student Boligmiljø NKI og vikarierende interiørleder Skeidar Haugesund
individualisme
Foto: Geir Øyvind Gismervik
58 - Endelig hjemme - hemmingstad
- Jeg tror rett og slett at det er individualismen som blir den sterkeste trenden fremover.
Vi er i en tid hvor folk kan mye og lar seg inspirere av reiser, kultur, mat, klær og farger.
Vi tilrettelegger for behov og livssituasjon og blir vår egen designer.
Dorthe Bie, interiørkonsulent og eier av Idéhuset i Haugesund
Foto: Living
Endelig hjemme - hemmingstad - 59
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
interiør :
Interiør tips
Flytte i ny bolig. Din første. Eller din siste.
Kanskje kommer du fra en mindre leilighet
til et større hus, eller et stort hus til en mindre
leilighet. Uansett må du gjøre dine valg når
du skal flytte. Beholde stilen. Forandre stilen
totalt. Kjøpe alt nytt. Bare flytte med det
gamle. En kombinasjon av nytt og gammelt.
Det første du må gjøre når du har valgt ut
din nye bolig er å tenke over hvordan du vil
ha det. Hva er ditt behov, og din families
behov? Hvor lenge vil behovene være som
de er når dere står klare til å flytte inn? Vil
behovene forandres over tid?
Hvilken stil liker du? Blir du myk i kroppen
når du ser en gammel og skakk krakk, eller
banker hjertet ekstra hardt når du får øye
på et vakkert designmøbel? Hvilke praktiske
ting må du ta hensyn til? Har du en kanin som
hopper rundt i sofaen eller flere hundre par
sko som trenger et eget hjem i hjemmet?
Det neste du må gjøre er å bestemme om
du vil ha alle dine eiendeler med deg videre
i livet, eller er det på tide å si farvel til noen
av dem? Enten fordi du ikke kommer til å
ha plass til dem i din nye bolig, eller fordi
du bare har dem av gammel vane. Trenger
du egentlig det lille bordet som alltid står i
veien og som, hvis sant skal sies, egentlig er
ødelagt under den fotside duken?
Se nøye på tingene dine. Hvilke er skatter
som det er verd å ta vare på. Hvilke er laget
av sponplater ment å tilfredsstille et midlertidig behov. Er du i tvil om en ting ville bli tatt
i mot av et loppemarked? Kast den, eller i
det minste sjekk om et loppemarked faktisk
vil ta i mot!
Men før du går berserk i møbelbutikken på
jakt etter nye skatter er det en ting å si; de
hjemmene som har mest innredningsmessig
sjel er de som er innredet med en blanding
av gammelt og nytt. Møbler du er glad i
sammen med nye ting du har bruk for. Hjem
med bare nye ting kan fort oppfattes som
sterile og uten sjarm. Kanskje ser de flotte
ut i møbelkatalogen, men ikke så koselige
å bo i. På den andre siden kan fullstappede
hjem som har stått uforandret siden syttitallet kanskje se litt triste ut, nesten som
om noen har forlatt dem i all hast og aldri
kommet tilbake.
Skal du først kjøpe noe nytt er det viktig at
det nye passer til det du allerede har. At du
velger noe som representerer den samme
stilen. Gammeldags, moderne, retro, shabby.
Kanskje bør du også tenke på at det du velger
å møblere hjemmet ditt med skal passe til
boligens stil. Det er ikke sikkert de tunge
fløyelsgardinene passer i din nye moderne
stue, kanskje passer det ikke med gardiner
i det hele tatt.
Kan hende er du ikke interessert i interiør.
En stol er bare noe å sitte i, et bord er bare
noe å ha kaffekoppen på, en gardin er bare
noe du har fordi naboene forventer det. Gjør
som du vil. Du kan alltid gjøre som du vil,
men husk at noen mener interiør kan ha en
utilsiktet effekt på humøret. Rom møblert
med få ting som passer sammen kan gjøre
livet lettere, og kanskje lommeboken feitere,
for den del.
Noeå
tenkepå
• Hvordan vil du ha det?
• Hvilke behov skal dekkes?
• Hvilken stil liker du?
• Beholde gammelt?
• Kjøpe nytt?
• Kombinere nytt og gammelt?
• Hva skal i hvert fall ikke være
på flyttelasset?
60 - Endelig hjemme - hemmingstad
med
6
1
2
4
7
1 ,7 Slettvoll (Indesign) – 2, 4, 8 Living – 3 Ire Möbel (Indesign) –
5 , 6 Ikea.
3
5
8
Endelig hjemme - hemmingstad - 61
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Et lyk k elig
sofavalg
På et eller annet tipspunkt vurderer vi alle
å skifte ut den gamle sofaen med en ny.
Uansett om vi skal flytte eller ikke. Hvordan
sofaen skal se ut, og at den er god å sitte i
er viktige kriterier for valg, men er det nok?
Vi har spurt møbeltapetserer og daglig leder
i Galleri Møbelstoff på Norheim, Gunn Iren
Sørgård hva hennes råd er for å gjøre et lykkelig sofavalg.
1
med en flat hånd mot puten og hånden synker
veldig fort inn, da er puten for myk og holdbarheten blir dårligere.
De putene jeg liker best er de vi kaller for
hamburgerputer. Da omsluttes en hard
kjerne av et mykere materiale, gjerne dun.
Noen puter har ren dun, men fordelen med
kombinasjonen er at du slipper å slå putene i
form, de reiser seg av seg selv. Noen ganger
erstattes dun av syntetisk fyllstoff, og det
kan også være et godt alternativ.
Når det gjelder ryggputer som er fylt med
dun er det et godt tegn hvis det er sydd med
kanaler. Åpne opp og se etter sømmene.
I tillegg gir det en ekstra sikkerhet at skummet
i putene er flammesikkert. Skum som ikke
er flammesikkert brenner veldig fort.
Rammen er alvor
Det er ikke så lett å demontere sofaen i
butikken, så hvordan kan vi få sjekket om
rammen holder mål når den er skjult?
Kikk inni putene
Det er selvsagt viktig at sofaen har den riktige
fargen og formen, men skal den vare en
stund er det også vesentlig hvordan den er
laget. Vet vi egentlig hvordan sofaputene
våre ser ut innenfor stoffet?
-Det hender butikkbetjeningen i møbelbutikker ser rart på meg når jeg åpner og
kikker inni putene, ler hun, - men for meg er
det viktig å vite hva som er der. Mens ryggputene godt kan være myke for best mulig
komfort, er det viktig at seteputene er
harde. Det må ikke være sånn at du nesten
synker gjennom når du setter deg ned.
Skummet som er inni seteputene bør være
hardt. 30 – 35 kilos trykk per kvadratcentimeter eller mer. Det vil si at hvis du trykker
62 - Endelig hjemme - hemmingstad
- Rammen er vesentlig for en god kvalitet,
mener Gunn Iren Sørgård som også forteller at
dette er et kriterium for om det er mulig å
trekke om sofaen. - Det er viktig at rammen
er i solid tre. Det er også viktig at det er
brukt kryssfiner og ikke sponplater. Kryssfiner er sterkere enn spon, og det gjør blant
annet at en eventuell senere omtrekking
går lettere.
Før i tiden ble det bare brukt no-zag i sofabunnen. No-zag er fjører som går som en
slange. Nå kan det være vanskelig å se hva
som er brukt fordi det ofte er satt på et
stoff under. Du kan allikevel sjekke. Ta bort
seteputen og kjenn etter at det er fjører og
ikke bare bånd. En periode var det veldig
vanlig å bruke bånd, men nå er heldigvis
no-zagen på vei tilbake. Et bånd blir som en
elastisk strikk som gir seg etter noen år. Vi
gjør jevnlig reparasjoner på nye sofaer der
båndene har gitt seg.
En annen ting som er viktig å sjekke når det
gjelder bunnen er hvor tett bånd eller fjører
sitter. Jo tettere desto bedre. Sjekk også at
fjørene er festet skikkelig i treverket, hvis
du ikke får til å sjekke dette selv, kan du
spørre betjeningen.
Festeanordningen til beina er også et viktig
element. De fleste bein har skruer på foten
som skrus inn i en mottaker på rammen.
Noen sofaer blir levert med plastbein, men
jeg vil sterkt anbefale tre eller eventuelt stål.
Stoff er mer enn utseende
De fleste som har sett den gamle komiserien ”Alle elsker Raymond” har sikkert
lagt merke til at foreldrene hans alltid har
et gjennomsiktig plasttrekk over sofaen.
Velger du riktig stoff burde ikke det være
nødvendig.
- Når det gjelder stoffet anbefaler jeg at det
er beregnet for hard bruk. Det vil si stoff
som begynner på 25.000 martindale, en
testemetode der en maskin trykker mot et
utspent stoff for å se hvor mange trykk det
tåler. Jo flere martindale desto bedre, men
strengt tatt er det ikke nødvendig med 100 –
200.000 martindale i private hjem, noe som
er kravet til møbler brukt i offentlige rom.
Hvor hard bruk sofaen din trenger å tåle
kommer selvsagt an på hvordan den skal
brukes. Mange ønsker seg naturlige stoffer
som ull, bomull og lin, men etter hvert har
det også kommet mange syntetiske stoffer
som holder høy kvalitet på markedet. Det
aller beste er kanskje kombinasjonsstoffer
der et naturmateriale er blandet med det
syntetiske. En god del syntetiske stoffer
er dessuten flammesikre, trevira CS er for
eksempel alltid flammesikkert. I dag finnes
4
2
5
3
6
8
7
9
10
dessuten mange fine vaskbare stoffer, noe som også kan være et
viktig kriterium for mange.
Pris og kvalitet og Ikea
Hva en ser etter i en sofa har selvsagt sammenheng med prisen du er
villig til å betale. Kanskje liker du til og med den gamle sofaen din så
godt at du vil ta den med til din nye bolig, som den er, eller i ny drakt.
- Som oftest er det en sammenheng mellom pris og kvalitet, mener
Gunn Iren Sørgård, - men så kan det også være noen produkter som
er gode på noe og mindre gode på andre ting. Vi trekker for eksempel
ofte om sofaer fra Ikea. Det er rett og slett fordi de har en solid ramme,
og er enkle å demontere. Stoffene derimot er ikke så holdbare. Det er
ikke alltid nødvendig å kjøpe nytt. Har du en god salong som er mellom tjue og tretti år gammel har den mest sannsynlig en veldig solid og
sterk ramme, og god kvalitet på skumgummien. Da kan det svare seg
å trekke om fremfor å kjøpe ny. Det at du ved omtrekking kan velge
stoff helt fritt blir en hyggelig bonus.
11
1, 6 Ire Möbel (Indesign) – 2 LK Hjelle (Indesign) – 3, 4, 9, 11 Ikea – 5,10 Slettvoll (Indesign) – 7,8 Living
Endelig hjemme - hemmingstad - 63
Haugesunds
stjer nebro
Det er noe som skjer med Haugesund når mørket senker seg. Det er noe som skjer når dagen
blir til kveld. La oss si at du står på Steinsfjellet.
La oss si at du står der sammen med en du er glad
i. Det lukter skog og vestavind. Du kan se Røvær,
Utsira, Feøy og Urterøy. Du kan se heisekranene, pipene, hustakene og telefonstolper
som strekker seg mot den koboltblå himmelen.
Skyggene blir lengre, men sommerkvelden og
temperaturen henger igjen. Og sakte men sik-
64 - Endelig hjemme - hemmingstad
kert glir solen ned bak havet – som en glødende basketball.
Dere ser på hustakene, det varme fargespillet i horisonten og deretter stiger dere ned
fra Byheiene og knusende ro og til bypulsen.
Nede i byen forsvinner det naturlige lyset
og blir erstattet av det myke mørket og et
annet lys.
Byen ligger stille, som en åker av lamper,
lykter og lysende vinduer. I et hus pusser
barna tenner, i et annet hus begynner Dagsrevyen og i et tredje ligger noen tett i tett.
Men ute i byen, våkner en annen verden
opp. Mellom fortauskanter og butikkenes
utstillingsvinduer, mellom brostein og parkbenker som fortsatt er litt solvarme.
I dette universet stiger noe frem. ”Av måneskinn gror ingenting” skrev poeten, men
hadde han rett?
-Så kjekt å se deg, sier et smilende ansikt
-Lenge siden sist, svarer du, og smiler tilbake.
Haugesund i en augustkveld er lun og langs
Smedasundet har livet flyttet seg fra sjø til
land. Risøybroas brospenn hviler som en
lilla stjernebro gjennom nattehimmelen og
de guloransje gatelyktene speiler seg i det
nattsvarte vannet.
Nå ligger utestedene der som lysende stuer.
Hvem er du venn med, hvilken invitasjon takker du ja til og blir med inn – inn i varmen og
kvelden. Myke stemmer og latter klinger
svakt og bølgende over den blanke flate.
De grå gatene er svak skinnende nå.
Husveggene er mykere, de bakte potetene
bedre og veien hjem er kortere. Og i det
du kryper under dyna og lar deg synke ned
i nattas favntak kjenner du bare en liten,
kilende følelse i kroppen før du vandrer inn i
din drømmeby.
Tekst: Alexander Urrang Hauge
Foto: Haakon Nordvik
Endelig hjemme - hemmingstad - 65
Tove Wolhardt, butikksjef
hos Kiwi i Spannaveien 56,
rett nord for Hemmingstad
Gård foreslår en deilig
omelett til lunsj.
Lunsj
66 - Endelig hjemme - hemmingstad
KIWI
REMA 1000
HEMMINGSTAD
Tips til en god lunsj:
Omelett med reker, dill og chili – en lett og rask lunsj som alle kan lage.
Omelettrøre (én porsjon):
2 egg
2 ss vann
¼ ts pepper
½ ts salt
Fyll:
Ca 50 g reker
2 ss hakket dill
½ ts hakket rød chili
Visp sammen egg, vann, salt og pepper.
Pannen skal være så varm at smøret
freser når du legger det oppi. Ha i røren.
Trekk røren sammen mot midten, spesielt
hvis du har en stor steikepanne. Legg reker,
dill og chili på den ene halvparten når røren
nesten er stivnet. La omeletten steike i
noen sekunder, før du bretter den andre
halvparten over. Server gjerne med toast
og salat.
ICA MAXI
PRIX
RIMI
KIWI
REMA 1000
HEMMINGSTAD
ICA MAXI
PRIX
RIMI
KIWI
REMA 1000
HEMMINGSTAD
ICA MAXI
PRIX
RIMI
Endelig hjemme - hemmingstad - 67
Det er en drøm, men det er en
drømsomkanblivirkeligfordeg.
68 - Endelig hjemme - hemmingstad
Endelig hjemme - hemmingstad - 69
Tekst: Alexander Urrang Hauge
Foto: Haakon Nordvik
Den gode pl anen
For Veidekke og samfunnsplanlegger
Bjørnar Måleng handler Hemmingstad
om den gode boligløsningen og attraktiv
beliggenhet. Dessuten markerer de første
innflytterne i 2013 Veidekkes lokale 100
års jubileum.
-Det er jo selvsagt hyggelig at det klaffer
akkurat med den planlagte ferdigstillelsen
av de første boenhetene, men det er ikke
det som er det viktigste, sier Bjørnar Måleng
og trasker noen steg innover den løvdekte
alleen på Hemmingstad. Sammen med Berge
Sag skal Måleng og Veidekke snart går i
gang med utbyggingen av de enorme markene,
som inntil nå har ligget som en liten prærie
mellom to byggefelt.
Det er en vanlig dag på Hemmingstad i
Haugesund. Klokken har passert 10:00. En
svak bris blåser gjennom alleen og markene
på begge sider ligger stille. Den skarpe
høstluften er kald, klar og lukter friskt. Et
steinkast unna har elevene allerede unnagjort første undervisningsbolk og sikter
mot storefri. Fra byen høres et svakt sus.
huset. Midt i alle disse kvalitetene ligger
også historien. Hemmingstad er en plass
som nesten alle kjenner. Vi ønsker å ta vare
på de historiske kvalitetene samtidig som
vi bygger attraktive og gode boliger.
-Noe av det som kjennetegner vårt samarbeid
er at vi er gode på hvert vårt område. Vi er
veldig komplimentære. Vårt samarbeid er
preget av langsiktighet. Vi er ikke investorer
som skal høste kjapp avkastning, men to
seriøse aktører som skal jobbe sammen i en
lang og spennende utbygging.
For Veidekke markerer dette en tilstedeværelse her på Haugalandet, vi er med og
former regionen, sier Bjørnar og ramser opp
Veidekke-prosjekter - firmaet som en gang
het Stoltz-Røthing.
-Smedasundet Amfi, Rabinowitz-kvartalet,
Solvangen, Ramsdalsblokkene og Presthaugblokkene.
-Det viktigste er at vi er med å forme et
stort boligområde hvor vi tar vare på de
gode kvalitetene til Hemmingstad, forteller
Måleng og teller på fingrene.
Hundre år
-Hundre år er lang tid. Måleng forteller at
det er Veidekke nasjonalt som velger hvilke
prosjekter de skal satse på. Hemmingstad
måtte derfor «konkurrere» med andre og
kanskje større boligprosjekter i landet i
Veidekke-systemet.
-Her har du nærheten til skoler, sentrum,
fritidstilbud, men også turområder rett bak
Fra myndighetene er det et krav om høyere
arealutnyttelse når nye boligområder skal
70 - Endelig hjemme - hemmingstad
utvikles. Det betyr at det stilles ekstra store
krav til utbygger og entreprenør for at områdene skal gi gode bo- og livskvaliteter.
Veidekke og Berge Sag sikter nemlig høyt.
-I reguleringsplanen ligger det selvsagt klare
begrensninger for hvor tett man kan bygge
her på Hemmingstad. Vi er mest opptatt av
å bygge boliger som er attraktive for kjøperne.
Vi strekker ikke strikken, for å si det sånn.
Langt i fra. Våre planer ligger langt innenfor, sier Bjørnar med klar stemme.
Bjørnar er fra Østfold, han er utdannet samfunnsplanlegger fra NTNU i Trondheim og
har jobbet på den kommunale siden i sørfylket. Men i 2001 flyttet familien til Haugalandet, flyttet inn i hus i Tysvær og nå sitter
Bjørnar på den andre siden av bordet - som
utbygger.
-Den erfaringen er selvsagt nyttig å ha med
seg, sier Bjørnar og går litt lenger inn i alleen
og peker ut til høyre, mellom de gamle trærne.
-Her kommer det et bredt og grønt friareal.
Her kan man gå tur, leke, løpe og spille fotball. Ved å prioritere et bredere friareale på
den ene siden av alleen får hele området et
større og mer anvendelig friområde. Slike
løsninger gavner fellesinteressene og området,
forklarer Måleng.
Endelig hjemme - hemmingstad - 71
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Veidekkes historie:
IKK E AKKURAT
ASFALT
Veidekke har en todelt historie, den lokale
historien om Stoltz Røthing og historien
om Veidekke som i dag har blitt den største
norskeide entreprenøren i landet. Disse to
bedriftene begynte å samarbeide en gang
på 80-tallet og fusjonerte i 1991. Vi lar prosjektleder i Veidekke Haugesund, Alv Inge
Fjeld fortelle med bakgrunn i sin fartstid i
den lokale bedriften siden 1970, da han var
med på byggingen av Ramsdalsprosjektet,
Haugesunds største boligbyggeprosjekt
til da, bestilt av Haugesund Boligbyggelag.
Stoltz Røthing ble startet i 1913 da Bergensfirmaet drevet av familien Stoltz og Haugesundsfirmaet Røthing drevet av Hilmar
Røthing slo seg sammen etter i noen år å ha
konkurrert i det samme markedet.
I Haugesund skulle kaiene på indre kai i sentrum
bygges ut, og senere kom den nye kaien på
Garpaskjær. Til grunnmuren på rådhuset
ble det flyttet stein fra Mølstrevåg. Så kom
Revmatismesykehuset og utbyggingen av
72 - Endelig hjemme - hemmingstad
Haugesund Sjukehus. Stoltz Røthing var
blitt en tung betongentreprenør.
Etter krigen kom også boligbyggingen og
bedriften var etter hvert involvert i de fleste
store prosjektene i Haugesund. I tillegg
var vi med på tunge anleggsjobber som for
eksempel Hydro Karmøy og Kårstø.
Sent på 80-tallet avsluttet familiene Stoltz
og Røthing samarbeidet, og et par år senere
fusjonerte Veidekke og Røthing etter en del
jobber i fellesskap. Det ble flere næringsbygg, og vi fortsatte med boligbygging. På
det meste var vi lokalt oppe i 250 ansatte.
I dag er vi opp i mot 80 fast ansatte, hvorav
30 er funksjonærer. Hovedkontoret ligger
i det gamle meieribygget i Karmsundgaten
der vi har vært siden 2004. I tillegg har vi
en sjøavdeling ute på Husøy, der vi også har
anleggsmaskineri inkludert en kranlekter.
Veidekke er en interessant og trygg arbeidsplass, som gir muligheter for den som vil.
Mange forbinder kanskje Veidekke med asfalt,
men her lokalt drives det ikke med dette
faget. Hovedaktiviteten er entreprenørvirksomhet fordelt på bolig, næring og sjø.
Det har blitt mange nærings- og boligbygg
opp gjennom årene. Jeg kan nevne eksempler
som Amandasenteret, Sjøfartsdirektoratet, Politihuset, Haugaland Tingrett, TNR,
Møller Bil, Tollpost Globe, Raglamyrsenteret.
I dag holder jeg på med en totalentreprise på
ominnredning av Markedet i sentrum i tillegg til bygging av ny kirke i Skåredalen.
På boligsiden var det vi som bygget Lillesund
Terrasse, Haugesunds første terrasseblokk
av noe størrelse og den første store langs
Smedasundet. Vi bygget også Smedasundet Amfi, Salhusveien 6, Lotheveien,
Rabinowitz leilighetsprosjekt, Solvangen
terrasseleiligheter, Bleikmyr terrasseblokker
i rekkehus, Ramsdalen boligblokker, Presthaug boligblokker, Solvangtunet leiligheter,
Haraldsvangtunet leiligheter, leilighets-
- I dag er vi opp i mot 80 fast
ansatte, hvorav 30 er funksjonærer. Hovedkontoret ligger
i det gamle meieribygget i
Karmsundgaten der vi har
vært siden 2004.
prosjektet i Karmsundgata ved stadion,
Fjellstemmen terrasseblokk og Skåredalsporten.
Veidekke Haugesund er organisasjonsmessig
en del av Region Nordvest som også omfatter Trondheim, Sogndal, Bergen og Møre
og Romsdal. Omsetningen de siste årene har
svingt mellom 250 – 500 millioner. Målsettingen er mellom 500 og 600 millioner i 2015.
Veidekke ble etablert i 1936 og selskapets
formål var entreprenørvirksomhet og legging
av veidekker, derav navnet. I 1948 vant den
lille og nesten ukjente bedriften utbyggingen
av rullerbaner på Sola flyplass.
80-tallet
På 80- tallet startet en utvikling i bygg og
anleggsnæringen. Flere større sammenslåinger så dagens lys. Siden 1982 har 60 nye
bedrifter blitt innlemmet i Veidekkes virksomhet, her i blant også Haugesunds Stoltz
Røthing. Når utbyggingen på Hemmingstad
Gård nå går i gang er Veidekke Haugesund
en del av den største norskeide entreprenøren i landet, og vi gleder oss til å gå i
gang med dette nye, flotte sentrumsnære
boligprosjektet sammen med Berge Sag.
Det kommer til å bli virkeliggjøringen av en
drøm for mange her i Haugesund.
Endelig hjemme - hemmingstad - 73
smak spr øver
av leilighetene
Soverom
6,4 m2
Type: A2
BRA: 88,5
Type: A3
BRA: 88,5
Soverom
8,7 m2
Soverom
6,4 m2
Soverom
Gang
13,3 m2
Bod
Soverom
3,3 m2
13,2 m2
Gang
10,4 m2
10,4 m2
Bod
TV
3,3 m2
Bad
Bad
9 m2
9 m2
TV
vvb
vvb
TEKNISK
RADIATOR
RADIATOR
TEKNISK
Kjøkken/ Stue
Kjøkken/ Stue
39,3 m2
34,8 m2
Terrasse
Terrasse
12,2 m2
12,2 m2
leilighet a3
leilighet a2
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer informasjon
om de forskjellige mulighetene.
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer informasjon
om de forskjellige mulighetene.
Se illustrasjon av leilighetsbygg side 36-37.
Se illustrasjon av leilighetsbygg side 36-37.
HEMMINGSTAD
GÅRD - PROSPEKTTEGNING LEILIGHET A2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING LEILIGHET
A3
Se plassering på området side 78-79.
74 - Endelig hjemme - hemmingstad
Se plassering på området side 78-79.
Soverom
Soverom
8,4 m2
8,4 m2
Gang
Soverom
22,4 m2
Soverom
13,2 m2
Wc
12,4 m2
3,7 m2
Type: B2
BRA: 98,4
Type: C2
BRA: 149,0
Bod
6 m2
Soverom
Gang
TV
14,9 m2
13,6 m2
Bod
3,8 m2
TV
Bad
Bad
9 m2
10,1 m2
vvb
vvb
TEKNISK
RADIATOR
RADIATOR
TEKNISK
Kjøkken/ Stue
Kjøkken/ Stue
70,2 m2
39,3 m2
leilighet B2
leilighet C2
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer informasjon
om de forskjellige mulighetene.
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer informasjon
om de forskjellige mulighetene.
Se illustrasjon av leilighetsbygg side 36-37.
Se illustrasjon av leilighetsbygg side 36-37.
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING LEILIGHET C2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING LEILIGHET B2
Se plassering på området side 78-79.
Se plassering på området side 78-79.
Endelig hjemme - hemmingstad - 75
Stian Ellefsen, Kokk på ICA Maxi i Spannaveien 148
rett sør for Hemmingstad Gård, har foreslått
denne spennende middagsretten.
Tips til en god middag:
Kyllingfilet med ingefær og chili.
Ingefær og chili er to gode smaker til kylling.
Potetsalaten med masse friske krydderurter, løk
og fennikel er en klar favoritt som tilbehør til grillede
kyllingfileter. Stekt brokkoli og blomkål er også topp
å ha til.
Middag
76 - Endelig hjemme - hemmingstad
KIWI
REMA 1000
HEMMINGSTAD
ICA MAXI
PRIX
RIMI
Ingredienser til 4 porsjoner:
4 stk kyllingfilet
Ingefær- og chilimarinade:
½ dl olje
2 båter finhakket hvitløk
1 ss finhakket frisk ingefær
1 stk finhakket rød chili
1 stk finskåret sitrongress
Lun potetsalat:
10 stk poteter
½ stk rødløk
1 stk fennikel
2 ss hakket frisk dill
2 ss hakket frisk gressløk
2 ss hakket frisk kruspersille
4 ss olivenolje
2 ss eddik
½ ts salt
KIWI
REMA 1000
HEMMINGSTAD
ICA MAXI
PRIX
RIMI
2. Kok potetene møre. Avkjøl og skrell dem.
Skjær løk og fennikel i tynne strimler.
4. Pensle grillristen med olje og legg på kyllingfiletene. Snu dem ofte, slik at de ikke
REMA 1000
HEMMINGSTAD
brenner
seg. Grill på middels varme i ca
5 minutter på hver side og la kjøttet hvile
ICA MAXI
litt før servering. (Hvis
du ikke vil grillePRIX
kan
kyllingfiletene like gjerne stekes i panne i
2 minutter på hver side. Legg over lokk og la
dem ettersteke i 6 – 8 minutter, avhengig av
tykkelsen).
3. Varm løk og fennikel i olje til den blir myk
og blank. Tilsett poteter i skiver og bland med
urter. Potetsalaten skal bare være lunken.
5. Vil du ha ekstra grønnsaker passer brokkoli
og blomkål fint. Svitsj med noen minutter i
steikepannen, eller i tinnfolie på grillen.
Slik gjør du:
KIWI
1. Bland alle ingrediensene til marinaden.
Legg kjøttet i en plastpose og hell på
marinaden. Knytt posen og bland godt.
RIMI
Legg posen i kjøleskapet.
Ekstra grønnsaker:
Brokkoli og blomkål
Endelig hjemme - hemmingstad - 77
• Frittliggende enebolig
• enebolig kjede
• leiligheter
78 - Endelig hjemme - hemmingstad
Foto: Genesis Film
• fase 2
Endelig
Endelighjemme
hjemme- -hemmingstad
hemmingstad- -79
79
Illustrasjonsfoto: Kremmerhuset
80 - Endelig hjemme - hemmingstad
priva tlive ts fr ed
Gode naboer er hyggelig, men de fleste av oss har også et behov
for private soner i hverdagen. Dette er noe som arkitektene har tatt
hensyn til under utviklingen av Hemmingstad Gård. Her er boligenes
plassering gjort slik at naboen har minst mulig innsyn til deg, og
omvendt.
Også ute er det lagt mye kreativitet ned i arbeidet med å gi alle
en mest mulig privat balkong, terrasse eller hageflekk. Samtidig er
boligene konstruert slik at alle får mest mulig lys og sol. Gatene er
lagt slik at halvparten av trafikken forsvinner etter bare noen
meter, og flest mulig får bo i en blindgate. Lekeplasser, gatetun
og parkområder skaper ytterligere luft rundt bebyggelsen.
På Hemmingstad Gård har en ønsket å skape en moderne bydel
som samtidig ivaretar historien og særpreget. Ved å tenke helhet
for området og ha en stram regi på både bygninger og uteområder
blir stedet ikke bare en estetisk nytelse, men hver og en får også en
optimal effekt av sin eiendom.
Endelig hjemme - hemmingstad - 81
82 - Endelig hjemme - hemmingstad
Endelig hjemme - hemmingstad - 83
Produksjonsdirektør Bjørn Tollefsen er øverste representant for
Aibel i Haugesund. Han leder alle utførende fag, tilrettelegging av byggefase og byggledelse for Aibel på alle lokasjoner, samt verftet i Haugesund
og alt som ellers skjer i Haugesund, inkludert Aibel Industri som leverer
rørlegger og elektrotjenester både til bedrifter og private på Haugalandet.
84
84- Endelig hjemme - hemmingstad
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Foto: Haakon Nordvik
Br a for Aibel
– br a for Haugesund
Helt siden byens hjørnesteinsbedrift het
HMV er det blitt sagt at om det går bra for
Haugalandets største privateide arbeidsplass, går det bra for Haugesund. Nå går
det virkelig bra.
Aibel som er en stor serviceleverandør
til olje og gassmarkedet har i dag 2000
ansatte med base i Haugesund, og skal i
løpet av kort tid rekruttere mange nye medarbeidere.
- Det er ikke lett å spå om fremtiden, sier
produksjonsdirektør Bjørn Tollefsen, - men
vi kan i hvert fall slå fast at de neste fem
årene blir en høykonjunkturperiode for vår
bransje. Vi har aldri noen gang vært så mange
ansatte i Haugesund som det vi er i dag.
Bedriften har mange prosjekter på gang.
Bygging av dekket til plattformen Gudrun
for Statoil, som er hovedprosjektet for
tiden, skal leveres medio 2013. I tillegg
er Aibel, som er representert på mange
felt offshore og på land har lokasjoner fra
Hammerfest i nord til Stavanger i sør, den
største leverandøren av vedlikehold og
modifikasjon til Statoil.
- Vi vant også nettopp et nytt oppdrag for
Statoil der vi skal levere tre moduler til
Trollplattformen i 2015. I tillegg har vi vunnet
en kontrakt fra ABB for en vindplattform,
det vil si en plattform som samler opp
strøm fra vindmøller og sender den til land,
forteller Tollefsen. – Vi har behov for folk
innenfor alle fagområder fremover. Det blir
mange faste ansettelser i tillegg til innleid
arbeidskraft.
Når det går bra for Aibel blir det i tillegg
oppdrag til lokale underleverandører. I disse
dager blir det også bygget et nytt kontorbygg på Risøy med Caiano som utbygger og
Veidekke som entreprenør. 300 kontorplasser
er klare i første fase. Ytterligere 330 kommer
på plass i september 2012.
- Nye ansatte blir hentet inn både lokalt og
fra andre steder i landet. Det kan være nyutdannede eller utflyttede Haugalendinger
som vil hjem igjen, men også andre som i
utgangspunktet ikke har en tilknytning til
vår region. Vi har et viktig samarbeid med
Høyskolen Stord Haugesund når det gjelder
rekruttering av nyutdannede, og vi samarbeider også med Haugaland Vekst, som de
siste årene har hatt stor fokus på å få utflyttede Haugalendinger hjem.
Når folk vurderer å flytte på seg er de opptatt av hvordan livet på deres nye bosted
kommer til å fungere. Derfor er det utrolig
viktig at vi i Haugesund har et boligmarked som fungerer godt. Det er også viktig
at vi har et godt barnehage- og skoletilbud,
mulighet for offentlig transport og et godt
fritidstilbud. Folk vil bo sentralt og praktisk
i forhold til disse tingene. En av Haugesunds
store fordeler fremfor store byer som Oslo,
Stavanger, Bergen og Trondheim er korte
avstander som en tidsbesparende faktor.
Dette må vi utnytte for å få folk til å flytte
hit hvor vi har kort vei til alt, både jobb og
gode fritidstilbud.
På Hemmingstad Gård kommer det i årene
fremover til å bli bygget flere hundre boliger
fordelt på eneboliger, enebolig i rekke og
leiligheter.
- Hemmingstad Gård er en positiv faktor for
oss, konstaterer Bjørn Tollefsen. – Vi er avhengig av at det i vårt område hele tiden er
et visst utbyggingsnivå, og har stor tro på
dette boligprosjektet. Våre ansatte krever
hele spekteret av boligbehov, fra den første
boligen og fremover til dekning av de behov
som endrede livssituasjoner gir gjennom
livet. Unge folk i dag bytter dessuten også
oftere bolig enn tidligere, noe som gjør det
enda viktigere med et fungerende boligmarked. Vi blir hele tiden utfordret på forhold rundt bolig, transport, skole og fritid
når folk vurderer jobb hos oss som medfører
at de må flytte til Haugesund.
Endelig hjemme - hemmingstad - 85
Tekst: Ingeborg Kringeland Hald
Bo li gen s
vik ti gst e r om
Kjøkkenet er fortsatt boligens
viktigste rom og hjemmets sosiale
samlingspunkt. Her lager vi
mat sammen, spiser, gjør lekser,
surfer på nettet, leser avisen, ser
på tv, samles til koselig samvær.
Måltidene varer lenge og når vi
har gjester kommer vi sjelden
ut av kjøkkenet hvis det er her
spisebordet er plassert.
Også på Hemmingstad Gård er det tatt hensyn
til den utvidede funksjonen kjøkkenet har
fått de siste årene. I leilighetene er det en
åpen kjøkkenløsning, i øvrige boliger er det
et stort kjøkken og allrom i tillegg til stuen.
hov, men mange ønsker seg en hel skapvegg der
tekniske løsninger er skjult og både komfyr og
oppvaskemaskin kommer opp fra gulvet. Da
kan også et ønske mange har om kjøkken
uten overskap bli realistisk.
- Vi tror løsningen med et kjøkken/allrom i
tillegg til stuen dekker et behov som dagens
familier har, sier daglig leder i Hemmingstad
Gård Utvikling, Niels Christian Hald. – Vi tror
også at størrelsen på et rom med en så omfattende funksjon som kjøkkenet er viktig,
derfor er alle våre storkjøkken mellom 23
og 34 kvadratmeter. Med stor og god plass
på kjøkkenet blir det også enklere for kjøper
å velge den kjøkkeninnredning som passer
best i forhold til sine behov. Selv om vi setter
en ramme for valg av kjøkkeninnredning, blir
det allikevel store valgmuligheter.
De aller fleste, det vil si nesten åtti prosent
av Norema sine kunder på landsbasis, velger
hvitt kjøkken, gjerne i klassisk stil.
Tone Strøm er salgsleder hos Norema Kjøkkenstudio i Haugesund, som også forhandler
baderomsinnredning og garderober.
olo
Foto: EvaS
- Trenden med allrom og åpen kjøkkenløsning
har ført til at mange ønsker å innrede med
en gjennomgående stil gjennom hele huset,
forteller hun. – Har du en åpen kjøkkenløsning kan vi fortsette den valgte kjøkkeninnredningen inn i stuen slik at du for eksempel
får en hylleseksjon eller tv-benk i samme
stil som kjøkkenet, selvsagt tilpasset stuen.
Ønsker kunden å ta den gjennomførte stilen
videre til bad og garderober er også dette
mulig.
Hva en velger når det gjelder kjøkkenløsninger er selvsagt avhengig av plass og be-
86 - Endelig hjemme - hemmingstad
- Vi ser at selv om kunden i utgangspunktet
gjerne spør etter en kul og fargerik kjøkkeninnredning, ender valget ofte på hvitt og klassisk, sier Strøm. – Det gjelder også her på
Haugalandet. Et kjøkken er en stor investering som skal vare i mange år, da kan det være
lurt å velge en nøytral løsning og heller piffe
opp stilen med tilbehør. Dagens trend med
tapet og pleksiglass over benkeplaten er for
eksempel lettere å forandre på enn keramiske
fliser, så her går det an å gjøre spreke valg.
En annen trend som holder seg er valg av
skuffer istedenfor underskap. Skuffer fås
også i sytti centimeters dybde for den som
har plass til det. Når det gjelder benkeplater
kommer stein mer og mer, mens vasken fortsatt som oftest er av stål.
- Når det kommer til stykket, har det praktiske
avgjørende betydning, mener Tone Strøm, og i dag er det aller meste av tekniske finesser
og hjelp til å holde orden i skuffer og skap
mulig å få til. Når det er sagt, er det estetiske
selvsagt også veldig viktig, det er vesentlig
at et rom vi oppholder oss så mye i fungerer
visuelt.
Endelig hjemme - hemmingstad - 87
Illustrasjonsfoto: Norema: Areal Hvit Grep
Enebolig
i K jede
Sovero
Soverom
Entre
8,3 m2
8,3 m2
4,7 m2
Terrasse
9,7 m2
Soverom
Soverom
Soverom
13,2 m2
13,2 m2
13,2 m2
Gang
Gang
10,2 m2
10,2 m2
Gang
Bad
Bad
9,7 m2
Terrasse
5,9 m2
7,4 m2
20,5 m2
3 m2
m2
TEKNISK
TEKNISK
Bod
Bod
Bad
5,9 m2
vvb
vvb
TV
TV
ovn m/
stålpipe
ovn m/
stålpipe
Bod
8,1 m2
Bod
Kjøkken/ Allrom
8,1 m2
Stue
Stue
22,7 m2
27,2 m2
27,2 m2
PLAN 1. ETASJE
PLAN 2. ETASJE
PLAN 2. ETASJE
Enebolig kjede A1/a2
Eksempel på utvalget i planløsninger Kontakt
salgskontoret for mer informasjon om de
forskjellige mulighetene.
HEMMINGSTAD
GÅRDA2
- PROSPEKTTEGNING ENEBOLIG A2
HEMMINGSTAD GÅRD
- PROSPEKTTEGNING
ENEBOLIG
Se illustrasjon av enebolig side 4 og 39.
Se plassering på området side 78-79.
88 - Endelig hjemme - hemmingstad
F1
A1/A2
>>>
Endelig hjemme - hemmingstad - 89
ENEBOLIG kjede F1
Bad
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer
informasjon om de forskjellige
mulighetene.
9,6 m2
Bod
8,1 m2
Soverom
Se illustrasjon enebolig side 14 og 89.
13,2 m2
Gang
Se plassering på området side 78-79.
8,2 m2
Bod
3,1 m2
Terrasse
51,1 m2
Kjøkken/ Allrom
34 m2
Entre
4,1 m2
PLAN 1. ETASJE
PLAN 2. ETASJE
Soverom
Bad
7 m2
Soverom
9,6 m2
Soverom
10 m2
9,7 m2
TEKNISK
Soverom
vvb
Soverom
Soverom
13,2 m2
13,2 m2
10 m2
7 m2
Bad
Soverom
Gang/Trapp
5 m2
8,2 m2
HEMMINGSTAD GÅ
Soverom
9,7 m2
9,2 m2
Gang
TV
TEKNISK
Soverom
Bod
vvb
VALGFRI VEGG
5,9 m2
vvb
51,1 m2
TEKNISK
Soverom
TV
13,2 m2
Bad
Terrasse
51,1 m2
ovn m/
stålpipe
Terrasse
ovn m/
stålpipe
3,1 m2
Stue
Gang/Trapp
Stue
5 m2
9,2 m2
26,6 m2
28,7 m2
Kjøkken/ Allrom
34 m2
TV
Entre
4,1 m2
Soverom
VALGFRI VEGG
5,9 m2
vvb
TEKNISK
ovn m/
stålpipe
51,1 m2
Terrasse
Alternativ 2. Etasje
51,1 m2
TV
PLAN 2. ETASJE
Stue
ALTERNATIV 2
PLAN 2. ETASJE
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING ENEBOLIG F1
ALTERNATIV 2
PLAN 2. ETASJE
90 - Endelig hjemme - hemmingstad
Stue
26,6 m2
28,7 m2
N 2. ETASJE
ovn m/
stålpipe
Terrasse
ENEBOLIG kjede E1
Eksempel på utvalget i planløsninger
Kontakt salgskontoret for mer
informasjon om de forskjellige
mulighetene.
Entre
5,9 m2
Soverom
13,2 m2
Soverom
10 m2
Soverom
13,2 m2
Se plassering på området side 78-79.
Gang
11,1 m2
Bad
Bad
Bod
5,9 m2
7,4 m2
3,2 m2
TEKN
Terrasse
52,7 m2
ovn m/
stålpipe
TV
Bod
Stue
28,7 m2
8,1 m2
Kjøkken/ Allrom
31,3 m2
PLAN 1. ETASJE
PLAN 2. ETASJE
Soverom
7 m2
Soverom
Entre
Soverom
9,7 m2
10 m2
5,9 m2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING
EN
Soverom
TEKNISK
vvb
Soverom
Soverom
13,2 m2
13,2 m2
10 m2
7 m2
Bad
Soverom
Gang/Trapp
5 m2
Soverom
9,7 m2
10,2 m2
Gang
TV
TE
11,1 m2
VALGFRI VEGG
Bad
Bad
5,9 m2
7,4 m2
Bad
vvb
Soverom
Soverom
52,7 m2
Bod
ovn m/
stålpipe
Terrasse
13,2 m2
TEKNISK
Terrasse
52,7 m2
TV
13,2 m2
Stue
ovn m/
stålpipe
Bod
3,2 m2
28,7 m2
8,1 m2
Gang/Trapp
Stue
5 m2
10,2 m2
26,6 m2
TV
Kjøkken/ Allrom
31,3 m2
VALGFRI VEGG
Bad
Bad
5,9 m2
7,4 m2
vvb
TEKNISK
PLAN 1. ETASJE
Terrasse
52,7 m2
Alternativ
2. Etasje
TV
ovn m/
stålpipe
52,7 m2
PLAN 2. ETASJE
Stue
ALTERNATIV 2
PLAN 2. ETASJE
28,7 m2
ovn m/
stålpipe
Terrasse
Stue
26,6 m2
HEMMINGSTAD GÅRD - PROSPEKTTEGNING ENEBOLIG E1
m
PLAN 2. ETASJE
ALTERNATIV 2
PLAN 2. ETASJE
Endelig hjemme - hemmingstad - 91
Et liv i
bevegel se?
Hvis du med god samvittighet kan si ja, jeg
beveger meg ”plenty” i løpet av en dag er
du en av de heldige eller flinke. Faktum er
at de fleste av oss beveger seg alt for lite.
Jeg er kiropraktor, og ser noen av dere på
kontoret hver dag. Hei sann! Det er travle
tider og mange har liten tid til trening, og
så er det ofte slik at de som trenger det
mest, har minst tid.
Jeg vet dere har hørt det før, men trening
trenger ikke ta mye tid. Jeg har inntrykk
av at for mange tenker treningsstudio når
de hører ordet trening. Kanskje flere heller
burde tenke ”mosjon”! Ja, det er kanskje litt
80-talls, men det lyder mindre komplisert,
92 - Endelig hjemme - hemmingstad
krever ikke medlemmsskap og assosieres
med aktiviteter ute. Her kan alle finne løsningen
på hvordan få tid til å trene. Dette kan du
nemlig gjøre hvor som helst, selv om noen
steder er bedre tilrettelagt enn andre.
god porsjon kule ”pappa-poeng”. Når det
gjelder treningsmuligheter er Hemmingstad som en pose Twist for sjokoladefans;
pent innpakket og noe for en hver smak! Jeg
vet, jeg bor i området.
Hemmingstad er en perle! Også når det gjelder
treningsmuligheter. Fine friområder med
fjell og skog gir variert terreng, noe som
er ypperlig for kondisjonstrening. Her kan
man legge opp til en rolig fjelltur og gå i
tur og mark, eller ta en intens intervalløkt i
motbakke. Hvis snøen kommer er det bare
å spenne på seg skiene, eller man kan trekke
barna opp bakken på akebrett, og dermed
sikre intervalltrening og muligens også en
Men vent! Det kommer flere gode nyheter
for de som bor i nærheten av Hemmingstad.
Det er lagt inn planer om å bygge et helt
flott utendørs ”treningsstudio”. Kort fortalt
vil dette bestå av en rekke stativ i forskjellige
lengder, fasonger og høyder. Det er basert
på prinsippet at du bruker din egen kroppsvekt (eller deler av den) som motstand når
du trener styrke. Samtidig får du også trent
stabilitet, som de fleste vet er viktig for å
Hvis du med godsamvittigh
etkan si ja, jeg beveger meg ”plenty”
i løpet av en dag er du en av de heldige eller flinke.
bidra til en god rygghelse Det er enkelt å
regulere hvor tungt det skal være, slik at
man kan tilpasse styrketreningen etter nivå
og ambisjoner. Ulike forslag til treningsprogram vil bli satt opp på stativer, fra det helt
grunnleggende til mer utfordrende. Dermed
kan man enkelt fullføre en allsidig treningsøkt uten noe som helst kunnskap om styrketrening fra før. Enkelt, men moro!
Treningsbuffeen blir komplett, allsidig, lett
tilgjengelig og helt gratis! Og slik får du inn
en god økt på 40 minutter. Trening: 30 min.
Avsvetting, tøyning og et glass vann: 4 min.
Dusj: 3 min. Tørk: 2 min. Påkledning 1 min.
Ferdig!
Hvis det finnes noen som trenger enda en
grunn til å mosjonere, foruten forebygging
av hjerte-kar sykdommer, diabetes og en
rekke andre lidelser, så kommer det en til
her… Forskning viser at trening ute gir både
fysiske, men også store mentale gevinster.
La meg sitere deler av konklusjonen i denne
forskningen; ”de som mosjonerer ute opplever en forbedring i velbefinnende. De får
mer energi og blir mer positive. De blir også
mindre anspente, sinte eller deprimerte”.
Supert! Tar vi med oss ektefelle/ partner på
en utetrening så har vi potensial til å spare
inn 15 på mindre krangling. Det hjelper på i en
travel hverdag!
Dermed har jeg gitt dere et veikart til effektiv
utetrening og samtidig sørget for bedre harmoni
i familien. Jeg oppfordrer alle til ”et liv i bevegelse” det er tross alt mottoet til Norsk Kiropraktorforening.
Mvh
Jon Erie Prytz
Kiropraktor,
Medlem i Norsk Kiropraktorforening
93
Velkommen til oss på salgskontoret for
hemmingst ad gård
Salgskontoret vårt ligger i lokalene til Berge
Sag på Raglamyr. Her treffer du som regel
prosjektselger Nils Terje Solberg som gledelig presenterer all ønskelig informasjon om
den nye bydelen som nå reiser seg på Hemmingstad. Stikk gjerne innom på sparket, eller
avtal tid på forhånd så slipper du ”kø”. Vi
har tegninger, beskrivelse og prisliste som
du kan ta med hjem, men all informasjon
inklusive gjeldende prisliste/solgtoversikt
finner du også på
www.hemmingstadgård.no.
På salgskontoret finner du smakebiter av
materialer fra boligene både utvendig og
innvendig, sånn at du kan sjekke ut kvalitetene fysisk og ikke bare på bilder. Det
samme gjelder for tilvalgsmulighetene. Det
å gi din nye bolig ditt eget særpreg er den
mest kreative og spennende prosessen ved
det å bygge nytt. Du kan forme din nye hverdag hvis du vil, men du trenger ikke gjøre et
eneste tilvalg, alle boligene er allerede ferdig
utstyrt både inne og ute.
Uteområdene, fra private terrasser og hager
til lekeplasser og offentlig parkanlegg, er
en viktig del av den nye bydelen. Vi viser deg
hvordan det blir. For at du skal kunne plukke
ut din favorittbolig kan vi tilby en filmpresenta-
sjon og en rusletur i vår 3D-modell på storskjerm. Der kan du oppleve hvor boligene
ligger på feltet og i forhold til hverandre,
eller hva du ser fra terrassen.
Boligene har forhåndsgodkjent 80% husbankfinansiering. Vi hjelper deg gjerne med
en gjennomgang av familieøkonomien og
oversikt over finansieringen ved et eventuelt
kjøp av bolig.
Salgskontoret finner du hos Berge Sag i
Berg-bygget på Raglamyr, i etasjen over
Jula og med parkering rett utenfor døren. Vi
ønsker alle interesserte hjertelig velkommen!
www.hemmingstadgard.no
Prosjektselger
Nils Terje Solberg
982 29 321
[email protected]
Daglig leder
Niels Chr. Hald
982 29 326
[email protected]
Åpningstid: 0800 – 1600 eller etter avtale.
94 - Endelig hjemme - hemmingstad
Prosjektselger Nils Terje Solberg har 24 års erfaring
fra salg, hvorav 12 år fra hussalg. Han presenterer
prosjektet og bidrar med viktige og gode råd til alle
som vurderer å kjøpe ny bolig.
Endelig hjemme - hemmingstad - 95
FOR ENKL E T B ESKRIV ELSE
• Alle eneboligene og leilighetene er godkjent for 80%
husbanklån
• Kjøkken, baderomsmøbel og garderobeskap leveres av
Norema-kvalitet
• Eneboligene er oppført i tre bindingsverk med
hvitgrunnet kledning
• Vegghengt toaletter og 90cm dusjbue på alle bad
• I carporter og i inngangspartier vil kledningen ha
kontrastfarger iht fargeplan
• Leilighetsbygg er oppført i tre og betong med
kontrastfarger iht fargeplan
• Takrenner eneboliger i blank aluminium
• Vinduer leveres med energiglass, hvitmalte både
utvendig og innvendig
• Ytterdører eneboliger leveres som hvite med vrider i
børstet stål
• Ytterdører leiligheter leveres i farge iht fargeplan og
med vrider i børstet stål
• Utvendig spylekran for eneboliger
• El-instalasjon med tavle, jordfeilbryter, overbelastningsvern, overspenningsvern, komfyrvakt
tomrørsanlegg for bredbånd samt mulighet for dag og
nattsenking
• I leilighetsbygget leveres heis som går fra garasjeanlegg til boligetasjer
• Det leveres vedovn i eneboliger annen etasje, type
”Shape-2” fra Nordpeis, med sort stålpipe
• Balansert ventilasjon med varmegjenvinning og eget
styringspanel.
• Innerdører er slette og hvite med vridere i børstet stål
• Varmepumpe leveres med innedel i kjøkken/allrom
i første etasje
• Himling i eneboligene er sparklet og hvitmalte gipsplater
• Det leveres vannbåren varme til radiator i leilighetene
• I leilighetene er taket pusset og malt betong
• I eneboligene leveres komplett sentralstøvsuger med
tilbehør. Sentralen plasseres i sportsbod med uttak i
hver etasje samt eget uttak i carport for støvsuging
av bil.
• I eneboligene er innervegger kledd med sparklet og
malte gipsplater.
• Yttervegger i leiligheter i pusset og malt betong
• Innerveggene er isolert
• Listfri overgang mellom gipset vegg og himling
• Innvendig listverk gulv, dører og vinduer er slette og
hvite
• Trapp består av hvitmalte vanger og trespiler, trinn og
håndrekke er eikebeiset
• Det leveres 3-stavs Eikeparkett i Kährs-kvalitet på
gulvet i alle oppholdsrom
• Fliser og varmekabler på gulv i våtro, samt i entrèen på
eneboliger
• Baderomsplater med flismønster på veggene i baderom
• Det leveres 2 stk seriekoplede røkvarslere og et 6kg
ABC brannslukking-pulverapparat
• Private og fellesområder leveres ferdig opparbeidet
med bl.a. natursteinsmurer, asfalt, belegningssteiner,
levegger, beplantning og isådd plen
• Eneboligene har 2 parkeringsplasser, hvorav 1 i carport
• Leilighetene blir tildelt 1 fast parkeringsplass i
felles lukket garasje i tillegg til fellesparkering
• Haugesund kommune vil ha ansvar for drift og vedlikehold av gater, allèn og kvartalslekeplassen
• Det tas forbehold om at denne forenklede beskrivelsen
kan avvike noe fra endelig leveransebeskrivelse
… endelig hjemme!
Følg med på web...
...og på Facebook
96 - Endelig hjemme - hemmingstad
Bolig
Miljø
jektet
Pros
Hjem
stad
ing
Hemm
tand
og vels sjoner
t
s
k
e
V
ia
ne var
Moder strende vår
m
Fra blo til skolen
i
e
Kort v
arn
b
Glade stemplet
ts
Kvalite ud
ilb
t
r
Kultu
e
Ledern edriften
rb
y
t
Even
nen
de pla alt
o
g
Den
asf
kkurat
Ikke a
n
atenav
Nye g
l
e
ib
rA
Bra fo nd by night
su
e
g
Hau
n
Bolige
rtips
Interiø g s
g
eli
Trenin
k
Et lyk
t
tem
Frokos
s
Du be rt
o
Lunsj
p
Trans on
g
k
r
Midda jem
Megle
h
På vei er på nett
kt
Prosje
A
R
F
T
L
A
ME
M
E
J
H
G
I
L
E
D
N
E
www.Hemmingstadgard.no
FRA
FRA
nd
g velsta
Vekst o
nd
og velsta
m vekst
o
r
e
m
s
Le
kte
2011 ø
5
ktober
li til 1. o
med 21
Fra 1. ju i Haugesund erte
t
ss
folketalle og endelig pa En…
.
er,
person 00 innbyggere
5.0
byen 3
FRA
nd
g velsta
Vekst o
FRA
g
ergeSa
Leder B
FRA
n
Historie
rien
om histo
Les mer
rne
om lede
Les mer
FRA
eidekke
Leder V
FRA
ingstad
Hemm
bud
Kulturtil
ne
rtilbude
m kultu
o
r
e
m
s
Le
r
tt sør fo
inkast re
par ste rd ligger
t
e
re
a
å
B
G
enter.
ingstad
Hemm stad Kul- turs både
v
ing
Hemm r mye brukt a et dans,
te
d
Sentere oksne. Her er mye
v
g
barn og redrag, film o
..
, fo
musikk om hele uken
nn
mer gje
97
Endelig hjemme!
Heldigvis finnes det flere etablerte boligområder i Haugesund med mange av de
samme kvalitetene Hemmingstad har.
Sentral, men rolig beliggenhet. Nærhet til
barnehager og gode skoler på alle trinn,
flott turterreng, levende bydelshus og
ulike butikker. Gangavstand til sentrum og
sjølivet… Men Hemmingstad er det eneste
nye boligfeltet med alle disse kvalitetene.
Velkommen hjem!
Kort prosjektbeskrivelse
På Hemmingstad har vi satt oss høye mål;
gjennomføre en type boligfeltplanlegging/bygging som kanskje ikke tidligere er gjort
på Haugalandet. Vi ønsker å skape en moderne
bydel som samtidig ivaretar historien og
særpreget. Ved å tenke helhet for området,
og med en bevisst stram regi på boliger og
uteområder ønsker vi å sikre hver bolig best
mulig kvalitet og attraktivitet.
Uteområder med store private terrasser,
felles gatetun og nærlekeplasser og offentlig
allè som etter hvert vil strekke seg helt fra
Spannavegen i vest til akebakken og skogbrynet i øst, bydelspark med kvartalslek/
trivselspark og egen aktivitetssti med både
enkle treningsapparater og hvilebenker. Utformingen av uteområdene legger til rette
både for egen rekreasjon og sosiale aktiviteter – valget er ditt.
98 - Endelig hjemme - hemmingstad
Bebyggelsen i første fase av delfelt 1, som
ligger mellom Spannavegen og hovedhuset,
består av 25 moderne, arealeffektive eneboliger med gjennomtenkte fasader og
planløsninger. Av disse er 8 frittliggende på
ca 165 kvm BRA og 17 kjedet med mellomliggende carport, på ca 135 kvm BRA. 3-5
soverom og 2 bad, separat stue og kjøkken
og STORE terrasser. I tillegg 22 selveide leiligheter fra 90 til 150 kvm i nesten rekkehuspreget bebyggelse beliggende i skråningen
på nordsiden av hovedhuset. Garasjeanlegg
med heis. Livsløpstandard. Tidsriktig innredning og overflater, gode tilvalgsmuligheter inne. Alle boliger er basert på ny og
strengere TEK og Husbankstandard, som
sikrer boligen ekstra gode kvaliteter. Fase
B som legges ut for salg senere, består av
24 eneboliger i rekke fra 120 til 135 kvm, og
12 leiligheter på 90 til 100 kvm i skråningen
på sørsiden av hovedhuset.
Hver enebolig har 2 parkeringsplasser, hvorav 1 i carport. Det er avsatt 1,5 parkeringsplass
pr leilighet, hvorav 1 i felles låsbart garasjeanlegg tildeles hver leilighet av selger. Det
vil til leilighetene være mulig å kjøpe ekstra
parkeringsplass under tak, alternativt
disponeres resterende plasser av sameiet
(avgjøres av selger).
Private og felles uteområder er planlagt
av landskapsarkitekt og leveres ferdig
opp-arbeidet med bl.a. natursteinsmurer,
asfalt/belegningsstein, levegger, beplantning
og isådd plen. Uteområder må avhengig av
sesong påregnes ferdigstillet senere enn
overtagelse av bolig.
Eiendomsforhold, eierseksjonssameier,
huseierforening
Tomten er regulert i henhold til plan av RL
1666, datert 31. august 2011. Alle tomter
skilles ut fra gnr 34 bnr 363 (under fradeling)
i Haugesund kommune. Hver eneboligtomt
skilles ut på eget bruksnummer. Hver sameietomt inkluderer tilliggende gatetun og
skilles ut på egne bruksnummer. Bygninger
seksjoneres i god tid før overlevering. Bruk
av sameiets tomt reguleres av sameiets og
evt huseierforeningens vedtekter. Ca areal
for hver tomt fremgår av prislisten, endelig
areal kan avvike.
Kjøp av bolig på Hemmingstad omfatter
også andel av fellesareal på annet enn
egen/sameiets tomt, som gjesteparkering,
nærlekeplasser og trafikkskjermen mot
Spannavegen. Kjøper, evt gjennom sameiet
har rett og plikt til å være medlem i Hemmingstad huseierforening (us) som skal ivareta
drift og vedlikehold av fellesarealene, samt
delvis ivareta drift og vedlikehold av gatetunene. Selger fastsetter vedtekter for
huseierforeningen. Alle kjøpere plikter å
rette seg etter huseierforeningens vedtak
og vedtekter, herunder delta med en forholdsmessig andel av nødvendige driftsutgifter mv.
Området er planlagt for nedgravde renovasjonsstasjoner på avsatte plasser som
fremgår av detaljplan; på p-plass rett nord
for alleen, ved innkjøringen til Valdemar
Skoglandsgate og ved parkeringsplassen
ved leilighetsbygget sør for hovedhuset. Da
HIM så langt ikke har lagt til rette for tømming
av denne type containere, vil de avsatte
plassene fungere som samlestasjoner.
Gater, alleen og kvartalslekeplassen mv
opparbeides også av utbygger og overføres
Haugesund kommune som også overtar
ansvaret for drift og vedlikehold.
Felleskostnader er kostnader ved eiendommen
som ikke er knyttet til den enkelte bruksenhet. Både omfang og fordeling vil bli påvirket av sameiets og/eller huseierforeningens
egne vedtak.
Seksjonerte leiligheter har ofte for eksempel
følgende felleskostnader; forretningsfører/
revisjon, styrehonorar, forsikringer, drift
og vedlikehold, kommunale avgifter, energi
fellesarealer/-anlegg, vaktmestertjenester/
renhold, digital tv/tlf/bredbånd, huseierforening, andre driftskostnader. Fordeling
av kostnader gjøres dels pr seksjon og dels
i forhold til sameiebrøk. Seksjonerte eneboliger i rekke velger ofte å legge noen av
postene over som felleskostnader. Frittliggende eneboliger har normalt ikke felleskostnader utover huseierforeningen.
Kommunale avgifter, renovasjonsavgift og
ligningsverdi er pt ikke beregnet for de nye
boligene.
Tilvalg og endringer, alternative planløsninger
Det foreligger tegninger for alternative
planløsninger for flere av boligtypene der
spesielt muligheter for større stue eller
flere soverom er hensyntatt, kontakt prosjektselger for mer informasjon!
Boligmagasinet ”endelig hjemme” er ment
å gi leseren en bred presentasjon av hva
Hemmingstad har å by på, både innenfor og
utenfor steingardene. Da ”endelig hjemme”
er trykket før detaljprosjekteringen er
sluttført, vil beskrivelser gitt i tegninger,
illustrasjoner, bilder, tekster og annen informasjon om boliger, uteområder og omgivelser
kunne avvike fra leveransen. Gjengitte tegninger
er ikke i kurant målestokk og egner seg
ikke for målinger. Endelig beskrivelse kan
gjennomgås med prosjektselger og følger
som kontraktsvedlegg til kjøpekontrakt
NS2427/28 som benyttes i prosjektet.
Kjøper vil få anledning til å gjøre tilvalg og/
eller endringer i henhold til egen tilvalgs-/
endringsprosess som utarbeides av selger.
Prosessen vil inneholde en runde til leverandør
av kjøkken/garderobe/bad, rørlegger, elektriker og evt flislegger. Det vil bli satt en
seneste frist for tilvalg/endringer. Tilvalg/
endringer vil kunne ha en konsekvens både
for pris og ferdigstillelse, og skal avtales
skriftlig. Det vil bli opplyst en uttrekkspris
for innredningen på kjøkken og bad. Endringer
i fasader kan ikke påregnes. Kjøper kan ikke
kreve å få utført tilvalg/endringer som vil
endre vederlaget med 15 % eller mer.
Endelig hjemme - hemmingstad - 101
Hemmingstad Gård Utvikling AS Longhammarveien 36, 5536 Haugesund www.hemmingstadgard.no
Redaktør: Niels Christian Hald, Berge Sag - Byrå: Steinar Iversen Reklamebyrå - Foto: Haakon Nordvik - 3D-illl.: Arkitekt Alejandro Emmelhainz - Trykk: HBO Haugesund
Velkommen
hjem...
Tlf.: 98 22 93 21