Transcript Svar på kritikk i Fædrelandsvennen

tirsdag 4. november 2014
SEND INN
KRONIKKER må være på maks 5000 tegn med mellomrom.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte.
Manuskripter og bilder returneres bare etter avtale.
Oppgi fullt navn, adresse og telefon.
Adresse: debatt @fvn.no
Kun forhåndsbestilte kronikker honoreres.
debatt
MITT VALG
Bedre å
bygge barn
enn å
reparere
voksne
Krenkelser, mobbing og høye
krav til det perfekte ungdomsliv kan utløse stress og
dårlig selvbilde.
●●Dette skoleåret vil trolig mange
elever og lærere i Vest-Agder oppleve at elevenes psykososiale problemer går ut over konsentrasjonen og læreevnen.
Majoriteten av ungdomsskoleelevene i Kristiansand er fornøyd med skolen, venner, familien og lokalmiljøet. Likevel er 17
prosent plaget av ensomhet og
11 prosent har depressivt stemningsleie. Hele ti prosent opplever voldstrusler og syv prosent
mobbes. Dette er høye tall (Ungdata-undersøkelsen 2014). I VestAgder svarer over ti prosent av elvene at noen gjorde narr av dem
eller ertet dem slik at de ble lei
seg. Krenkelsene skjedde fra to eller tre ganger i måneden til flere
ganger i uken. Kun 14 prosent av
disse mener at skolen gjorde mye
for å hjelpe dem, viser Elevundersøkelsen 2013 på 7. og 10. skoletrinn (Utdanningsdirektoratet).
Som skoleeiere plikter kommunene og fylkeskommunene å oppfylle elevenes rett til et godt og inkluderende læringsmiljø.
MITT VALG er et pedagogisk
verktøy som forebygger krenkelser, mobbing, og skaper bedre trivsel og læringsmiljø i klassen. Programmet er tilrettelagt
for barnehager, grunnskoler og
videregående skoler. Nasjonalt
har lærere erfart at MITT VALG
forebygger problematferd og bidrar til å styrke barn og unges
selvbilde. Klassemiljøet og læringseffekten blir bedre. Foreldre og barn får et verktøy som gjør
det lettere å snakke om utfordringer. Programmet er en norsk versjon av Lions Quest og anbefales
av Utdanningsdirektoratet. Det er
kostnadsfritt for skoleeierne og finansieres av Lions Norge og Helsedirektoratet.
Profesjonelle instruktører fra
stiftelsen holder MITT VALGkurs for ansatte som jobber med
barn og unge. Lionsklubbene tilrettelegger kursvirksomheten.
Hittil har mer enn 40 000 ansatte deltatt på kursene. 600 000
barn og unge har vært inkludert
i opplegget. Ingen tilsvarende tiltak i Norge kan vise til like høy aktivitet.
Skoler som prioriterer bygging
av sosial og emosjonell kompetanse kan vise til bedre akademiske resultater (CASEL-studier). MITT VALG styrker sosial og
emosjonell kompetanse. De unge
lærer å ta gode valg for livet. Det
gir bedre forutsetninger for god
• 21
mening
DEBATTINNLEGG må være på maks 2500 tegn med mellomrom.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte.
Manuskripter og bilder returneres bare etter avtale.
Oppgi fullt navn, adresse og telefon. Fædrelandsvennen betinger
seg retten til å lagre og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form.
Adresse: debatt @fvn.no
UTSTILLING
38
Kultur
læring, og virker forebyggende i
forhold til rus og psykiske problemer.
Daglig leder Ivar
Tollefsrud og styreleder
Rune Johansen i Stiftelsen
Det er mitt valg
Fædrelandsvennen
fredag 31. oktober 2014
utstilling. «Knust i det offentlige rom»
Internt på Kristiansand Kunsthall
Det er krevende å kuratere en utstilling. Ikke bare skal man finne kunstnere
som er interessante, men de skal også levere relevante verk. «Knust i det offentlige rom»
er den andre i en serie utstillinger og publikasjoner under ledelse av duoen Freuchen/Tenningen.
OMDØMME
Stakkars
ordfører
↑Andreas Töpfers tegninger «Pawel gesetz».
↖Gaabriels Johann Kvendseths destrue-
rer donerte kunstverk i «Uskarpt». Jeg ser at Kristiansands
ordfører har engasjert eier
og sjef for et av landets mest
anerkjente reklamebyråer til
å finne ut hvorfor
Kristiansand har så dårlig
omdømme.
●●Pussig nok ser det ikke ut til at
man har vært i nærheten av sannheten i det hele tatt. Jeg skal hjelpe dere litt på vei.
Det dårlige omdømmet kommer først og fremst av at Kristiansand aldri kan få nok selv, på
bekostning av distriktene. Det er
nok av eksempler på dette; noe
av det siste er sykehussaken, der
Kristiansand vil legge ned sykehusene i Flekkefjord og Arendal,
og der man faktisk er tatt med
buksene nede. Agendaen har
vært lagt på forhånd, fremgangsmåten er gjort for å gi det hele et
skinn av demokrati.
Tidligere har man gjort det
samme med sykehusene i Mandal og Farsund.
Se på politiet – der legger man
etter hvert ned mer og mer i distriktene, mens man sentralt øker.
Dette er ikke noe nytt – slik har
det vært i mange år. Kristiansand
la hindre i veien for at man skulle
drive handel i blant annet Flekkefjord. Vil man ha et godt omdømme, må man som «storebror» vise
omsorg for de som er små (og svake). Det man tydeligvis ikke har
skjønt, er at man må ha et sterkt
og godt distrikt, for at man skal
være stor selv. Utrolig at man kan
virre rundt i tåkeheimen uten å se
skogen for bare trær.
Det kunne være moro å vite
hvor mye den saken med reklamebyrået koster Kristiansand
kommune. Man kunne jo begynne med at politikerne i Kristiansand gikk inn for å beholde de to
andre sykehusene på Sørlandet.
Det ville være et skritt i riktig retning. Men slikt er vel for mye å
håpe på.
Kåre Haugen
Flekkefjord
Mer debatt
V
←Et gjennomskinnelig foto er spent opp på
et stillas. Det er del av verket «Moss Karateklubb» av Terje Nicolaisen, bak kan vi skimte «1:1:1» av Anders Smebye.
←←Hedvig Malmbekk Winges verk uten
tittel.
Johan otto Weisser
kunstanmelder
[email protected]
Game of Life II:
Knust i offentlig rom
Kristiansand Kunsthall
25.10.14 – 21.012.14
● Gabriel Johann Kvendseth, Signe
Lidén, Terje Nicolaisen, Magnhild
Øen Nordahl, Anders Smebye, Jon
Benjamin Tallerås, Andreas Töpfer
og Hedvig Malmbekk Winge
● Kuratert av Jan Freuchen og
Sigurd Tenningen
D
et er krevende å kuratere en utstilling.
Ikke bare skal man
finne kunstnere som
er interessante, men de skal også
levere relevante verk. «Knust i det
offentlige rom» er den andre i en
serie utstillinger og publikasjoner
under ledelse av duoen Freuchen/
Tenningen.
Utstillingen er delt i to, den
største delen er viet de åtte kunstnerne som alle arbeider med «det
animerte kunstverket, i to av ordets betydninger: besjelet og
karikert.» Den andre delen er
Freuchen og Tenningens egne
kommentarer til historien om
den offentlige kunsten i Kristiansand de siste 30 årene. Her ironiseres det fritt og lett nedlatende
over alt og alle. Uten at man kan
beskylde kuratorene for å mene
noe. I prosjektrommet er tre
glassmontre hvor det er samlet
kopier av utklipp fra aviser, som
handler om noen av disse saken
som utstillingen tar opp. Dessverre er det bare en visuell sammenstilling, publikum får ikke stoff til
å gjøre seg opp noen egen mening
eller ta stilling til det som presenteres.
Fædrelandsvennen fredag 31. oktober
«Her er Harold» får deg til å le av livet
Denne tilnærmingen fungerer
likevel på et punkt. I videorommet vises Freuchen og Tenningens verk «Tomme sokler», klipp
fra You-Tube som viser statuer som veltes av rasende folkemengder. Lenin, Stalin og andre
mer eller mindre kjente diktatorer rives ned fra sokkelen. Dette
er vi vant til å se som frigjørende,
og helt på sin plass. Til vi ser de
gamle Buddha-skulpturene som
ble sprengt av islamister, til protester fra en halv verden. Det er
en sammenstilling som plutselig
flytter fokus. Elegant.
Andreas Töpfers «Pawel gesetz» er tegning og collage lagt
under en glassplate. I små skisser prøves en rekke ulike figurer
ut. Et eksempel er en rytterstatue
hvor hesten er byttet ut med en
due. Eller en skisse av den samme t-banevognen dekket av graffiti hvor det under den ene står
Hurra for
Harold! – VG
«1980 vandalisme», og under
den andre «2010 kunst». Et interessant og åpent verk som påkaller refleksjon.
Hedvig Malmbekk Winge har laget en stor installasjon uten tittel. Tekstiler er hengt opp fra tak
og vegger i dype draperier. Over
dette er det helt flytende leire som
så har tørket. Det dannes fine krakeleringer og rommet defineres
på nytt av dette verket. Forankringen i utstillingens tema er imidlertid vag.
Magnhild Øen Nordal har laget «BERGEN», seks verk i lettbetong, antigraffitivoks, spraymaling, rammet inn i kirsebærtre.
Hver bokstav har en farge som
delvis er vasket bort. Graffiti satt
i forhold til det innrammede maleriet er greit nok, men ikke noe
hodet går i spinn av.
Innerst i lokalet er restene av
Gabriel Johann Kvendseths per-
En haug med
knuste bilder
– BA
HER ER
HAROLD
Basert på en roman
av Frode Grytten
En film av Gunnar Vikene
Bjørn Sundquist i
praktslag – Aftenposten
Får latterkulene til å
trille – Dagsavisen
Det er med forbløffelse vi
Se den påOtto
kino nå!Weissers
leser Johan
anmeldelse av utstillingen
«Knust i offentlig rom» på
Kristiansand Kunsthall,
30. oktober.
Her demonstreres det hvor
galt det kan gå når kritikeren
ikke er villig til å gå inn i utstillingen som nysgjerrig medskaper, men forventer å bli presentert for en fiks ferdig fortelling.
Weisser har åpenbart trippet
hurtig og utålmodig forbi verkene uten å finne annet enn
banaliteter. Men ser han ikke
at blikket han selv anlegger på
verkene er nesten rørende banalt? Som kritiker leter han etter sammenhenger mellom enkeltdelene, men makter ikke å
løfte blikket fra sitt eget dogmatiske kunstbegrep, der verkene
eksisterer i en lukket sfære uten
forbindelser til verden utenfor.
Utstillingen er ikke ment som
en samling eksempler på kunst
i offentlig rom, men som et utgangspunkt for å tenke rundt
grunnene til at utsmykninger
påkaller så mye affekter og kontrovers. Her byr utstillingen på
et rikt dokumentarisk materiale som kunne kommet kritikeren til hjelp. I stedet serverer han en generell påstand om
at kuratorene ironiserer «fritt
og lett nedlatende over alt og
alle». Det er bemerkelsesverdig at Weisser, som ikke bare
har vært Fædrelandsvennens
faste kunstkritiker i en stor del
VG
BA
Nettavisen
Verdalingen
Cinema
Fædrelandsvennen
formance fra åpningsdagen. Han
har fått kunstverk donert fra kollegaer for å ødelegge dem, og har
samlet ulike redskaper til dette.
Pil og bue , slegge, machete, økser, hekksaks osv. Restene er delvis montert i et hjørne, og delvis
dekket av et nett; «Uskarpt» tematiserer ødeleggelse som grunnlag
for nytt liv.
Trykksaken som følger utstillingen har bidrag som beskriver
noen av prosjektene som er representert, men kuratorene gjør
ingen forsøk på å formidle hva
som er problemstillingen, eller
noe forsøk på å sette det inn i en
større ramme, ut over et hav av
referanser. Det er synd. Knust i
det offentlige rom er vel verd oppmerksomhet. Det er forøvrig påfallende at der det er nitide kildehenvisninger til tekst, er det
ingen til fotografi. Hvordan skal
vi forstå det?
FØR 299,-
199,-
mod. 1974 jente og 1970 gutt
av den perioden som utstillin- vinsen i 2001:
«Det er en samwww.eurosko.com
gen dekker, men som også har menstilling som plutselig flytSørlandssenteret • Vennesla • Vågsbygd • Eva Sko • Sandens
vært direkte involvert i flere av
ter fokus. Elegant.»
de omtalte billedstridene, både
En fristes til å spørre: Mener
som forsvarer og anklager, vå- Weisser virkelig at dette er tanpendrager og duellant – det er kevekkende, mens fjerningen
bemerkelsesverdig at nettopp av Tori Wrånes’ skulptur «FanWeisser ikke får mer ut av det- tasihjelmen» (der han selv bite materialet.
dro) fra en kommunal barneEn ufin leser vil her kunne hage i 2012 ikke er det? Eller
mistenke at kritikeren møter også: Hva med kristiansanderseg selv i døren og slett ikke øn- nes nådeløse ødeleggelse og
sker å innlate seg på noe vide- fordømming av kunstverkene
re bekjentskap. En mer taktfull på Bragdøya i 1991 og innslaget
observatør ville muligens stille av et av de mest originale og
spørsmål ved analyseverktøy- morsomme verkene i den lokaet som brukes. Motviljen mot å le kunsthistorien, Gullkalven
se materialet mot en større po- Gunvald? Hvorfor denne trangen til å gjøre koplinger som
DD Det er bemerkelsesligger lengst mulig unna, mens
verdig at nettopp Weistematiseringen av det nære og
ser ikke får mer ut av
lokale feies til side som nedladette materialet.
tenhet og harselas?
Skivebommen er i dette tilfellet så grov at det grenser til selvskudd. Med Weissers egne ord:
«Hvordan skal vi forstå det?»
litisk og kulturell bakgrunn er
nemlig bent fram uforståelig. Jan Freuchen og Sigurd
Med utstillingsserien «Game of Tenningen, kuratorer for utstilLife» (2012-) forsøker vi å skri- lingen «Knust i offentlig rom»
ve en alternativ historiografi for
Kristiansand – sett gjennom billedkunsten, arkitekturen, byplanleggingen og underholdningsindustrien. Den eneste
koplingen Weisser gjør til en
virkelighet utenfor galleriveggene, er også den mest fjerntliggende, nemlig videoklippet der
afghanske islamister sprenger
Buddha-statuer i Bamyina-pro-