Transcript Les hele bilaget her.

Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
n Røde tall på bunnlinjen:
Sviktende rutiner
får skylda
Side 4
n Felles prosjektering:
Omstilling gjennom
økt erfaring Side 10
n Jobb og utdanning:
BIM-kompetanse
ettertraktet Side 14
BuildingSMART
En tema-utgivelse fra Value Publishing
Byggenæringen skusler vekk potensialet
Gevinsten glipper
BuildingSMART-teknologien er tatt
i bruk bredt og stadig flere lykkes
rent teknologisk, men de aller fleste sliter
med å overføre suksessen til bunnlinja.
Thor Ørjan Holt, Multiconsult
Skal byggebransjen komme
seg videre nå er det essensielt
at aktørene ser på erfaringene fra
andre næringsgrener og lærer av de
som har anvendt denne typen modeller og verktøy i årtier.»
Knut Mohn, Forsvarsbygg
Hver enkelt aktør gjør en
god jobb, men kommuniserer dårlig med de andre fagene.
Sten Sunesen, buildingSMART Norge
Gode erfaringer fra den «virtuelle byggeplassen»
Software
Innovation
HAR DU FULL KONTROLL OVER ALL
DOKUMENTASJON I BYGGEPROSJEKTENE?
TEKNISK DOKUMENTHÅNDTERING OG PROSJEKTKONTROLL
Kontakt: Beate Størkson, Mobil: 952 21 127 • [email protected] • www.software-innovation.no
TM
Side 19
2
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
Lykkes på bunnlinjen
– Fokus på byggenæringens behov
konsekvens av dette er at hver
enkelt aktør ofte gjør en god
jobb, men kommuniserer dårlig
med de andre fag. Dermed
oppstår feil og misforståelser som
skaper dyre forsinkelser, ombygginger og lavere kvalitet på de
ferdige.
Vi må få prosjektene til å
jobbe sammen som en helhetlig
organisasjon med felles mål. Den
foreslåtte løsningen fra buildingSMART, er å kunne utveksle data
fritt mellom de ulike programvarer. Dette oppnås ved å bruke
åpne standardiserte formater til
Leder
Steen Sunesen,
Daglig Leder i
buildingSMART Norge
b
uildingSMART er en internasjonal dugnad som skal
løfte hele byggeindustrien
ut av dens problemer med
kvalitet, høye priser og fallende
produktivitet.
Byggeindustrien er den
største og siste industrigren i
verden som ennå
ikke for alvor har tatt
spranget over i den
digitale alderen. Det
har inntil for få år
siden ikke vært mulig
å få den fragmenterte byggeindustri
til å jobbe sammen
om å bruke digitale
prototyper som basis
for effektivisering
og kvalitetsheving av byggeri og
anlegg. Byggeindustrien er en
av de største industrier i verden.
Bortsett fra få store bygg kan
hver enkelt bygg ikke sammenliknes kostnadsmessig med
hva det koster å produsere for
eksempel et skip, en boreplattform eller å utvikle en ny biltype.
Men antallet av bygg som hver
dag settes i produksjon overgår
langt de andre store industriene
i samlet omsetning. Det er med
andre ord et enormt økonomiske
insitament for at buildingSMART
lykkes. Ikke bare på det tekniske
nivå, men også på bunnlinjen av
prosjektene og av alle
bedriftene i bransjen.
1995 jobbet på å utvikle et internasjonalt klassifikasjonssystem
for entydig å kunne beskrive bygningskomponenter. På tvers av
fag og faser i prosjektene. Dette
system har nå vært implementert i programmene som brukes
til å tegne/modellere bygg og
kvalitetssikre og teste dem i en
del år. Og erfaringene begynner å
gi tilbakemeldinger om hvordan
den nye teknologien skal brukes.
Utfordringene som byggeindustrien står overfor løses ikke
alene med teknologi. Langt ifra.
Det er prosessene som utnytter teknologien som
sikrer at prosjektene
og bedriftene får det
forventende avkast
av investeringene. Og
disse prosesser holder
på å bli utviklet i disse
årene.
Derfor arbeider
building-SMART
Norge på at de store
faggruppene i norsk
byggenæring skal utvikle standarder for tverrfaglig samhandling.
Og her er det viktig at vi får alle
med. Vi skal sikre at avtalene er
forankret i fagenes organisasjoner. Dette er viktig for at avtaler
oppfattes som legitime og faktisk
vil bli brukt.
buildingSMART har siden
1995 jobbet på å utvikle et internasjonalt klassifikasjonssystem
for entydig å kunne beskrive
bygningskomponenter. På tvers
av fag og faser i prosjektene.
Åpne standarder
tverrfaglig utveksling.
Åpne formater har en stor
fordel for brukerne. Åpne formater løser brukerne fra deres
avhengighet av enkelte programvare leverandører. Hvis en annen
programvare kan løse oppgaven
bedre og rimeligere så er det
mulig å endre programvare. Det
gir en bedre konkurranse situasjon og skjerper utviklingen til
fordel for markedet.
Tverrfaglighet
De digitale prototypene kalles i
buildingSMART for BIM - Bygnings Informasjons Modell. Disse
Hele det bygde miljø
Vi skal samtidig arbeide for å
utvide buildingSMART til å
omfatte større del av verdikjeden
enn hittil. Bruk av digital data
i driftsfasen har stort potensial.
BIM gir mulighet for rikere og
raskere høst av data til driftsfasen. Samtidig er det mulighet for å utvikle verktøy som
kan gi mye bedre kontroll
med f.eks. energibruk. Ikke
bare på nybyggeri men på hele
den eksisterende
bygningsmassen.
Samfunnsmessig er det energioptimalisering av den
eksisterende bygningsmasse som
vil gi størst gevinst.
Og vi skal jobbe på å omfatte
også veg og anlegg i de effektiviserende prosesser. Dette vil kreve
utvikling av både standarder og
teknologi. Og det vil ta tid. Men
Vi må få prosjektene
til å jobbe sammen som en
helhetlig organisasjon med
felles mål.
Byggenæringen kjennestegnes ved å være
meget fragmentert. Et
byggeprosjekt utvikles
av folk med ulike roller:
Byggherre, bruker, arkitekt,
ingeniør, entreprenør, underleverandører og myndigheter for
bare å nevne de viktigste. Hver
aktør har sine ansvarsområder og
bruker ulike data programvarer.
Disse har hittil ikke kunne
kommunisere kompleks bygningsinformasjon sammen. En
modeller skal ikke forveksles
med 3D. En BIM er en struktur
av bygningsinformasjon som kan
ha tre-dimensjonell geometri.
Men modellen består primært
av objekter som representerer
virkeligheten og som beskriver
nødvendige egenskaper.
buildingSMART har siden
Steen Sunesen: Daglig Leder i buildingSMART Norge.
vi skal få til å løfte kvaliteten i
hele det bygde miljø.
Det viktigste er å lykkes.
Når buildingSMART skal implementeres i byggeprosjekter er det
rette for prosjektet organiseres
med nødvendig kompetanse, en
gjennomføringsmodell og leveranseplaner som bruker buildingSMART for det det er verdt og
et sett av avtaler som sikrer at alle
aktørene støtter hverandre. Det viktigste
er ikke å starte stort
men å starte med det
man vet man kan
gjennomfører og så
prosjekt for prosjekt
bygge opp kompetanse og ambisjonsnivå.
Og det er især viktig at byggherren skjønner hvordan man
høster fruktene fra teknologiene.
viktig å forstå for alle parter at
teknologien er et kraftfullt verktøy i hendene på den som forstår
å bruke det. Og det er især viktig
at byggherren skjønner hvordan
man høster fruktene fra teknologiene. Byggherren skal legge til
TM
BuildingSMART | 1. utgave fra Value Publishing
Tekst: Morten Iversen
Grafisk Form: Torgeir Vikan
Distribueres med: Dagens Næringsliv
Trykk: Dagblad-trykk
For informasjon ta kontakt med:
Value Publishing AS
Telefon: 22 93 08 80
[email protected]
E-post redaksjon: [email protected]
Value Publishing utvikler, finansiere og publiserer temaorienterte bilag som distribueres med markedsledende aviser i nordisk presse. Value Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle
fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig
kontekst, dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi
for deg som annonsør. Value Publishing er et innovativt selskap med målsetning å bli den ledende
produsent av temaorienterte bilag med høy redaksjonell kvalitet i nordisk presse.
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
Vi støtter
buildingSMART
Bli en del av fellesskapet – meld deg inn i buildingSMART Norge
[email protected] www.buildingsmart.no
3
4
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
KRABBEFART: buildingSMART-modellene har i mange prosjekter blitt noe man må levere i tilegg til de tradisjonelle 2D-leveransene på papir.
Barnesykdommer og urutinerte organisasjoner preger BIM-utviklingen:
– Vi må krabbe før vi
kan lære oss å gå
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
E
t av de store problemene er
at næringen som sådan mangler erfaring. Ting går derfor
tråere enn de kunne ha gjort. Når
du gjør ting for første gang blir det
gjerne fomling og feilvalg. Skal vi
bringe den tekniske triumfen ned
på bunnlinja tror jeg det er essensielt at flere får brukt teknologien i
reelle prosjekter og på den måten
opparbeide seg et stadig mer solid
erfaringsgrunnlag, sier Thor Ørjan
Holt, leder for BIM utvikling i Multiconsult, en virksomhet som har
jobbet med buildingSMART teknologien i mer enn 20 prosjekter.
Selv om Multiconsult har ferdigstilt flere prosjekter fundert på
prinsippene rundt buildingSMART
- og har mange på gang – er det bare
et sted mellom 50 og 100 av over
1 100 ansatte som har kommet seg
over «krabbe»-stadiet og er i stand
til å utnytte teknologien. Å trekke
ut de gevinstene og synergieffektene alle ser ligger i tankegangen,
Dette sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult. Han mener buildingSMART-tekno-logien er tatt i bruk og
at man egentlig lykkes stadig bedre rent teknologisk, men at alle sliter med å overføre suksessen til
bunnlinjen.
viser seg stadig vanskeligere å få til
i praksis.
– Det er først når vi klarer å finne
en effektiv modell for samhandling - internt og eksternt - bygd på
«best practice», vi kan begynne å
høste det vi har sådd. Som det er
nå må vi effektivisere oss 10 prosent i de pågående prosjektene for
komme ned på timebruken fra før
vi begynte å bevege oss i retning av
buildingSMART, sier Holt. Mye av
den ekstra tiden går med på opplæring av våre medarbeidere.
Det leveres fortsatt mye på
2D. Utveksling av 2D tegninger,
sidemannskontroller ved hjelp av
papir, manuelle tverrfaglige kontroller og tradisjonelle 2D leveranser er
bare noen få av mange eksempler
på dette. Når de nye verktøyene og
prosessene skal ta over for disse er
ifølge Holt fortsatt lengre frem i
tid. Av denne grunn har building
SMART-modellene i mange prosjekter blitt noe man må levere i
tilegg til de tradisjonelle 2D-leveransene på papir.
– Et solid skritt framover kommer
vi ikke før modeller kan erstatte noen
av de tradisjonelle prosessene og
leveransene.. Rådgiverne er kun et
ledd i denne verdikjeden. Den store
verdien i et prosjekt vil først kunne
skapes når byggherrer, rådgivere og
entreprenører sammen har bygd nok
kompetanse til å effektivisere måten
vi jobber sammen på.
«Learning by doing» er viktig i
denne sammenhengen. For i bunn
og grunn handler det om at man må
gjennom læringsprosessene mange
ganger som ett team for skape den
nødvendige tryggheten og erfaringen, den som til slutt, en gang
i fremtiden, vil gi de etterlengtede
rasjonaliseringene.
– Å bygge kompetanse bredt ute
hos alle aktører er avgjørende for
suksess eller fiasko. Entreprenørene
og de andre aktørene vil jo også
måtte gjøre mange prosjekter før de
kan begynne å overføre erfaringer
til nye prosjekter og føle seg trygge
nok til å sakte men sikkert ta i bruk
mer effektive arbeidsmetoder. Det
tar flere år før et påbegynt prosjekt
er i havn og teamet kan gyve løs på
nye oppgaver, sier Holt.
Å finne ut hva som IKKE fungerer er i denne sammenhengen også
viktig. Alle de store rådgivningsfirmaene har stort sett operert med BIM i
flere år ifølge Holt. På denne tiden har
man vært igjennom en rekke stadier
og dype endringsprosesser. Det er den
samme prosessen entreprenørene nå
må igjennom for å kunne utnytte BIM
til deres fordel.
– Jeg ser ikke bort fra at det må
et generasjonsskift til. Det er jo ikke
uvanlig at dyktige entreprenører har
brukt førti år på å lære seg faget og
løse alle tenkelige utfordringer med
2D-tegninger. Den dyktigheten og
ekspertisen er det ikke bare bare å
erstatte, ei heller ønskelig. Dessuten koster det. Mange entreprenører
må – i tilegg til verktøyene - kjøpe
seg nye menneskelige funksjoner,
ikke minst administrativt. Investeringer som det kanskje vil ta så
mye som tre år å få tilbake. Men det
må til. Det er først når alle – i hele
verdikjeden - har fått gjort de nødvendige justeringene og skaffet seg
erfaringer utover «krabbe»-stadiet,
vi som næring vil se resultater på
bunnlinja, avslutter Holt.
n Kan halvere energibruken i bygg
Norske bygg bruker i dag 80 terawatt-timer strøm i året. I følge en
offentlig nedsatt arbeidsgruppe kan dette halveres. I en rapport
som ble overlevert kommunalminister Liv Signe Navarsete i slutten
av august mener arbeidsgruppen å ha nøkkelen til hvordan man
allerede i det kommende tiåret kan spare 10 terawatt-timer. Dette
er mer enn Oslo bys samlede årsforbruk. Energieffektivisering av
eksisterende bygg er i følge arbeidsgruppen det mest effektive
Kilde: regjeringen.no
strakstiltaket.
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
5
IFD, neste naturlge steg i
bruken av åpen BIM
Gjesteartikkel
Lars Bjørkhaug
Produktansvarlig i Catenda
BuildingSMART standarden IFC
sier mye om hvordan objekter er
representert geometrisk og hvordan de er koblet sammen mens
mye av informasjonen fremdeles
er prisgitt hvordan objekter og
egenskaper er navngitt i modellen. Som eksempel vil IFC fortelle
deg hvordan veggen er
bygget opp, og tykkelsen
på hvert lag, men du må
lese navnet på hvert lag for
å forstå hva den består av.
mulig løsning. Som første steg
på veien vil en kobling av interne
biblioteker mot IFD kunne løse
mange av utfordringene.
IFD gjør det mulig å navngi
objekter, egenskaper og typer på
en måte som forståes av maskiner
nærmere en fullverdig standardisering av informasjonen i en
BIM. Det vil gjøre det enklere
og sikrere å overføre informasjonen mellom systemer i og med
at både avsender og mottaker
spesifiserer eksakt hva det er som
overføres ved å koble mot en
eksempel er kunnskapsøk fra
Catenda, der en bruker kan gjøre
automatisk oppslag i Byggforskserien fra en BIM. I den kommende
versjonen av Montørhåndboka fra
Elforlaget er IFD nøkkelen forenklet gjenfinning og navigasjon,
både på den mobile og nettbaserte
versjonen.
IFD gjør det mulig å navngi objekter, egenskaper og typer på en måte som forståes av maskiner
og personer på tvers av systemer og språkgrenser.
M
ange forbinder BIM med
informasjon knyttet til
en 3D modell. Det er i og
for seg riktig, men 3D geometri er
bare en av mange måter å representere informasjonen i en BIM
på. En BIM kan like gjerne være
en kostnadskalkyle, miljøregnskap
eller fremdriftsplan for prosjektet.
Bruk av BIM handler primært om
å modellere informasjonen i byggeprosjektet, og geometri er bare
en del av denne informasjonen.
At suksessen ved
utveksling av informasjon i en
BIM fremdeles beror mye på
hvordan objekter og egenskaper
er navngitt, er en utfordring som
gjenstår å løses. En måte å løse
problemet på er å enes om en
gitt måte å navngi objekter på i
et prosjekt. Mye av navngivingen vil imidlertid være diktert
av det interne objektbiblioteket
i programvaren som brukes og
vil variere fra programvare til
programvare og mellom versjoner. Et felles objektbibliotek for
BA næringen er skissert som en
og personer på tvers av systemer
og språkgrenser. For å få dette
til gjør IFD det samme som den
Norske stat har gjort for å indentifisere sine innbyggere, nemlig å gi
hver enkelt av oss et unikt identifikasjonsnummer. Det er så denne
IDen som utveksles mellom
systemer. Et skattesystem bygget
opp på identifikasjon av personer
fra navn ville aldri fungert.
Ved å koble programvarespesifikke objektbibliotek mot IFD
vill en komme et godt stykke
entydig identifisert objekt i IFD.
IFD er et bibliotek i kontinuerlig
utvikling og har allerede adskillig
mer objektinformasjon enn det
IFC alene kan tilby i dag. Veien
til å legge inn mer informasjon er
også kort.
IFD forenkler også koblingene
av BIM mot ekstern informasjon.
IFDsignon er et slik eksempel der
NOBB, EFO og NRF går sammen
om å lage et felles buildingSMART basert søkegrensesnitt
mot sine varedatabaser. Et annet
Innovasjon Norge har støttet BuildingSmart
gjennom BIT programmet, OFU/IFU,
Treprogrammet og Nettverksprogrammet.
Innovasjon Norge skal bidra til at næringslivet i
Norge utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse
og innovasjon. Vi skal utvikle distriktene og styrke
og profilere norsk næringsliv i Norge og i utlandet.
Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i
Norge og trekke utenlandske turister hit.
Vi gir lokale ideer globale muligheter
IFD er åpent tilgjengelig og støttes fullt og helt
av dagens versjon av IFC.
Som bruker kan fremskynde bruken av IFD
ved å etterspørre støtte i programvaren du bruker. Det vil både du
og dine kunder ha mye igjen for i
fremtidige prosjekter.
Om forfatter: «Catenda as, en
knoppskyting fra SINTEF byggforsk,
har som målsetning å bringe nyttig
kunnskap direkte inn i BIM og buildingsmart- baserte byggeprosesser.
Lars Bjørkhaug er produktansvarlig
i Catenda har mange års erfaring
med forsking og utvikling av buildinSMART standardene.
6
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
«IFC 2x4» på trappene
Ny standard vil forandre
hverdagen
Implementeringen av IFC i de ledende programvarene for byggenæringen har åpnet en helt
ny verden av muligheter. Suksessen har ført til
ønsker og krav om en utvidelse av teknologien
til å dekke enda flere områder. Den forestående
versjonen av IFC er svaret på dette.
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
N
este versjon av IFC spesifikasjonen er planlagt ferdig
i løpet av høsten år og skal
sendes inn til ISO for godkjennelse som «International Standard
ISO16739.» Det er ventet av versjon
2x4 vil inneholde en rekke utvidelser i forhold til gjeldene versjon.
Utvidelser som på mange måter vil
gjøre hverdagen enklere for alle.
– Det norske buildingSMARTmiljøet har vært sterkt delaktige i
å få på plass ting som vi anser som
viktige for norsk bygg- og anleggsbransje i den oppdaterte standarden.
Blant annet har det vært viktig for
oss å få full støtte for «International
Framework for Dictionarys» (IFD),
n Hva er IFC?
«Industry Foundation Classes» (IFC) er en standard
som definerer utveksling av
informasjon knyttet til en
bygning, dennes bestanddeler og dens omgivelser,
og sørger for konsistent
overføring av informasjon
gjennom byggeprosessen
mellom de forskjellige dataprogrammene, enten det er
snakk om et tegneprogram
eller beregningsprogram.
IFC er en åpen veldokumentert internasjonal standard som alle kan bruke, i
motsetning til proprietære
- altså leverandøreide dataformater. Formatet
sørger for at data eksporteres som objekter og ikke
som linjer og lag og gjør det
mulig å skape elektroniske
bygningsobjekter med
kjente karakteristika. For
eksempel vil et veggobjekt
vite at det er en vegg, og
kjenne de karakteristika
som gjør det til en vegg.
Veggobjektene kan derfor
kommuniseres til en hvilken
som helst applikasjon
som kan lese formatet og
beholder sine karakteristika
på tvers av applikasjoner og
grensesnitt.
noe som muliggjør klassifisering og
nøyaktig overføring av egenskaper
i gitte objekter. Dette er helt avgjørende for en god og konsistent kobling mot de prosjekterte løsningene
- med sine funksjonskrav - og inn
mot varedatabaser innholdende
produsentspesifikke produkter
som oppfyller disse kravene, sier
daglig leder Bjørn K. Stangeland i
Data Design System, en kompetansebedrift som gjerne vil fremme det
tverrfaglige samspillet i byggebransjen.
Tradisjonelt bruker ingeniørene på bygg et kartesisk koordinatsystem hvor man angir et objekts
plassering i X, Y og Z. IFC2x4 har
støtte for flere andre typer koordinatsystemer - inkludert kartkoordinater - som åpner for at man
kan georeferere de enkelte byggene
eksakt i forhold til både terreng og
hverandre, og samtidig bedre kommunikasjonen og dataflyten med de
systemer og formater som brukes
av anleggsbransjen. Statens Bygningstekniske Etat (BE) har vært
en sentral pådriver for å få realisert dette.
– Måten elektriske installasjoner
i bygg beskrives på er også kraftig
forbedret, noe som gjør det mulig
å få ut bedre beregninger og simuleringer. «Foreningen for El og ITbedriftene» har sammen med oss
vært pådrivere for dette fra norsk
side, sier Stangeland.
Når standarden foreligger i
ny versjon blir det opp til brukermiljøene å trykke på for å få programvareleverandørene til å implementere støtte for den nye standarden. Dette er helt nødvendig for å få
en rask utrulling. Veldig mange av
de utenlandske programvarehusene
FORBEDRINGER: Blant annet måten elektriske installasjoner i bygg beskrives på er også kraftig forbedret, noe
som gjør det mulig å få ut bedre beregninger og simuleringer.
har en syklus på mellom 18 og 24
måneder for sine større oppdateringer. Det kan med andre ord ta lang
tid fra et ønske fra brukermassen
blir besluttet prioritert inn i programvarepakkene, og til de faktisk
er utviklet, testet, dokumentert og
klar i en ny versjon.
– I praksis betyr dette at mange
må belage seg på å vente en god
stund før de får tilgang til IFC2x4
i det grensesnittet de benytter til
International Framework for Dictionarys»: Muliggjør klassifisering og nøyaktig overføring av egenskaper i gitte objekter.
daglig, men i og med at presset har
vert sterkt fra Norge for å få med
mange av utvidelsene, er det et realistisk håp at norske programvareleverandører er blant de aller første
til å levere en ny og bedre standard i
sine applikasjoner, til glede for sine
kunder. Flere Norske leverandører
har da også allerede implementert
støtte for IFC2x4, basert på betaversjonene som er ute til høring og
testing i disse dager. «DDS-CAD
Viewer» er for eksempel et gratis,
nedlastbart program som har
implementert støtte for den nye
versjonen, sier Stangeland.
BuildingSMART International har det overordnede ansvaret
for den endelige sertifisering av
programvaren. For tiden pågår det
en omfattende sertifisering av løsninger og teknologi basert på den
gjeldende IFC2x3 versjonen. Det er
ifølge Stangeland grunn til å anta at
neste sertifisering vil kunne finne
sted i løpet av to år. Imens jobber
buildingSMART med å lage spe-
sifikasjoner for hvordan man skal
bruke IFC for helt spesifikke formål.
Blant annet driver man å trekker ut
relevante deler av den fulle standarden og lager et forenklet IFC-XML
skjema gitte formål som for eksempel mengdeuttak og overføring til
bestillingssystemer. Løsninger
som skal gjøre implementasjonen
vesentlig enklere og raskere enn i
dag. Godt er det. Mye av den programvaren som i dag brukes rundt
om kring, trenger ikke å støtte hele
standarden
– Avansert geometri i takkonstruksjoner er kanskje ikke det mest
interessante om man skal gjøre en
kortslutningsberegning for et elektrisk anlegg, og derfor tilgjengeliggjøres og dokumenteres nå det som
faktisk er relevant for en gitt prosess
som en egen del-standard. Arbeidet
med det man kaller «simplified IFCXML» er basert på IFC 2x4 og vil mest
sannsynlig være en spydspiss i jobben
med å få full støtte – raskest mulig – i
de markedsledende programverktøyene, avslutter Stangeland.
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
7
8
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
«Information Delivery Manual» (IDM):
Entydig beskrivelse av kravet
til prosesser og innhold
De største synergieffektene ved bruk av åpen BIM ligger i tverrsnittet av de ulike leddene i verdikjeden. Å hente ut disse gevinstene forutsetter klare og gjennomsiktige spilleregler for alle aktører. IDM
er det verktøyet som skal rydde vekk usikkerheten som hersker i vår fagoppdelte byggenæring.
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
B
IM er en måte å tenke på
og handler om å utvikle en
byggeprosess som gjennom
informasjonsutveksling innenfor
gitte rammeverk gir en stødigere
og mer velsmurt byggeprosess, og
til syvende og sist gir bedre bygninger med mindre feil. Derfor har
hele byggeprosessen blitt langt mer
informasjonsintensiv og informasjonsstrømmen er i dag en del av
selve infrastrukturen i et prosjekt.
En innsatsfaktor helt på linje med
materialer, arbeidskraft og bruk av
avanserte dataprogrammer. Oppi
denne sammenhengen er IDM
verktøyet som skal styre og definere
hvor og hvordan den respektive
informasjonen blir levert,
ut fra hvor i prosessen du
er, hva du forespør og hva
du er i stand til å forstå.
– Formålet med dette
prosjektet er å utvikle en
metode og et rammeverk som kan benyttes
for å beskrive informasjonsutveksling i byggeprosessen slik at alle
relevante aktører kan få
og lese informasjonen
tilpasset rolle, sier Jan
Karlshøj, lektor ved avdeling for bygningsdesign,
ved «Danmarks Tekniske
Universitet» (DTU) og
IDM koordinator i buildingSMART International.
hjelp av disse verktøyene skal så identifiserte prosesser
dokumenteres slik
at denne informasjonen beskrives
forståelig for alle
involverte parter.
– Du kan sammenligne det med
ett telefonnummer.
I dag er det ingen
Jan Karlshøj: Lektor
som lenger husker
ved avdeling for
dem, man søker
bygningsdesign, ved
i adresseboka på
«Danmarks Tekniske
fornavn, etternavn
Universitet» og IDM
eller firma og trykkoordinator i building
ker «ring». Hvorpå
SMART International.
telefonen kobler seg
opp via sentraler og ymse telefonnett med nummeret som den unike
Med IDM har ønsket vært å identiteten systemet forholder seg
utvikle en metode og et ramme- til. Til slutt kommer du igjennom til
verk som kan benyttes for å beskrive det mennesket du i utgangspunktet
informasjonsutvekslingen. Ved søkte. Selv om telefonnummeret er
krumtappen i kommunikasjonen, er
det ingen som lenger tenker på det
og telefonoppringninger fungerer
like fint helt uavhengig plattform,
sier Karlshøj.
Kvaliteten på informasjonsmodellen blir aldri bedre enn
kvaliteten på elementene i informasjonsmengden. Å skape en bedre
modell krever derfor en bedre – og
bredere - forståelse av alle forretningsprosessene som inngår i byggebransjen slik at utvekslingen baseres på en felles, entydig forståelse av
hva som forventes.
IT@work
- en konferanse om ISO-standarder og det moderne arbeidslivet
IT-standarder får maskinvare, programvare og IT-systemer til å snakke sammen.
Nettopp derfor er standarder så viktige for å utvikle globale markeder og takle globale utfordringer.
IT-standardene fra ISO er viktige rammeverk for det moderne arbeidslivet. Dette kan du lære mer om
på den internasjonale konferansen IT@work 16. september på Radisson BLU Scandinavia Hotel i regi
av Standard Norge og ISO. Lær blant annet om hvordan internasjonal byggenæring
gjennom buildingSMART og bruk av ISO-standarder øker effektiviteten
og bedrer kvaliteten i byggeprosessen.
Konferansen holdes i forbindelse med ISOs generalforsamling som i år arrangeres i Oslo.
Meld deg på i dag på www.standard.no/isoga2010 eller følg oss på webcast 16. september.
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
SIKRE DATA:
– Man kan ikke
bare be om å
få bygget et
hus. For at man
skal kunne få
et noenlunde
felles bilde av
«huset» må
man spesifisere
størrelse, kledning, dørtype,
takdekking og
farge.
- En IDM er en spesifikasjon av relevant informasjon for en definert
oppgave, avlevert i en forespurt form. For å få dette
til å fungere er man helt
avhengig av å vite hvilken
informasjon man skal ha,
og fra hvem, sier Karlshøj.
informasjon ut fra behov. For å få
til dette må også den som etterspør
vite hva han skal ha og være i stand
til å presist beskrive det. Dette er
en utfordring som er har blitt større
ved bruk av digitale modeller og
som ikke eksisterte når man hang
over todimensjonale tegninger og
diskuterte løsninger, sier Karlshøj.
For å få til dette benytter IDM både tekstlige
beskrivelser og modeller for
å lage klare definisjoner av
prosesser og informasjon. «Business Process Modelling Notation»
brukes for å modellere prosessene, mens «Industry Foundation
Classes» benyttes for å beskrive
informasjonselementene som skal
utveksles.
– IDM gjør hele BuildingSMART-konseptet mer brukerorientert. Det handler om å distribuere
Problemet har imidlertid
vært at ulike roller operer med
forskjellige termer og ofte på helt
ulike «nivåer» i prosessen. Informasjonsbehovet bør derfor styres ut fra
hvilken situasjon man er i. Det er da
helt avgjørende at man er i stand til
å lage en «kravspesifikasjon» ut fra
eget behov.
– Det finnes i dag mange standarder for leveranser og berikelse
av ulik informasjon. Det åpne
overføringsfomatet IFC får stadig
mer «rom» for påfyll av metadata
n Hva er IDM?
IDM er et system og rammeverk
som skal gi riktig informasjon
til ett gitt formål levert i korrekt
format til rett mottaker med tidsmessig presisjon. For å nå dette
ambisiøse målet er følgende
verktøy helt nødvendige.
Prosess Map (PM): PM’n Inneholder en oversikt over informasjonsflyten i en avgrenset oppgave og viser hvem som utveksler
hvilken informasjon til hvem når.
En god PM kan for eksempel peke
på kloke omdisponeringer i selve
prosjekteringsprosessen.
Exchange requirements (ER): ER
er en spesifisering og oversikt
over hvilken faglig informasjon
som utveksles, hvordan denne
er definert og hvor den finnes,
koblet opp prosseskartet (PM).
Hvis man ikke har en PM kan
man gjennom beregningsme-
9
som igjen kan gi et mer detaljert og
nyansert bilde av den enkelte komponent. Mange benytter da også
muligheten til å berike IFC-filene,
uten at dette nødvendigvis fører til
større forståelse. En ikke-teknikker
trenger en helt annen type informasjon enn en teknikker, sier Karlshøj,
som gjerne sammenligner prosessen med å bygge et hus.
– Man kan ikke bare be om å
få bygget et hus. For at man skal
kunne få et noenlunde felles bilde
av «huset» må man spesifisere størrelse, kledning, dørtype, takdekking
og farge. Allerede her ved det rent
visuelle ytre – altså lenge før man i
det hele tatt har tenkt på rominndeling, etasjeløsninger og interiør
– sitter man med tusenvis av muligheter for feil og avvik i forhold til
utgangspunktet, og i forhold til
de ulike fokusområdene, avslutter
Karlshøj.
toder fra standarder foreta
en reverse engineering for å
definere ER, men da er det viktig
at faglig informasjon er presis og
godt definert.
Functional Parts (FP): FP er ment
å koble byggfaglig informasjon
(ER) mot et hvilket som helst
dataskjema. I buildingSMARTsammenheng vil disse skjemaene
i stigende grad være knyttet til
IFC 2x3 eller IFC 2x4.
Selvaagbygg - en ledende aktør i norSk boligbygging gjennom 60 år
Selvaagbygg er entreprenørselskapet i Selvaag Gruppen. Selskapet har bygget over 50.000 boliger i storOslo siden Ekeberghuset sto ferdig i 1948. Selskapet arbeider med prosjektering og bygging av mange, store
og spennende boligprosjekter i Oslo og omegn, deriblant Tjuvholmen og Lørenbyen. I tillegg er selskapet
en offensiv totalentreprenør med eget prosjekteringsmiljø, som tar oppdrag for byggherrer utenfor Selvaag
Gruppen for bygging av boliger og næringsbygg.
Vil du være med på å utvikle fremtidens BIM?
Selvaag deSign Søker bim-anSvarlig
Selvaag Design er prosjekteringsavdelingen i Selvaagbygg. Vi har
lang erfaring med BIM, og er blant de ledende aktører i Norge på
feltet. Selskapet er opptatt av å utvikle seg og ligge i front.
Vi søker en inspirerende, nytenkende og systematisk BIM-ansvarlig til å
videreutvikle Selvaag Design til å levere optimale prosjekteringsløsninger.
Du får muligheten til å jobbe i nært samarbeid både med byggherre og
entreprenør, og dermed muligheten til å utvikle BIM til å bli et effektivt
prosjekterings-og styringsverktøy i hele prosjektets verdikjede. Som
BIM-ansvarlig har du ansvar for videre strategi, support og opplæring av
egne ansatte, samt teknologiovervåkning og systematisering av biblioteket.
Vi ser for oss at du har erfaring fra gjennomføring av byggeprosjekter og
kan vise til gode resultater. Du har god faglig og teoretisk bakgrunn, og er
en dyktig modellerer. Vi benytter Autodesk sine modelleringsverktøy som
hovedverktøy.
Søknadsfrist: 17.09.2010
Tiltredelse: Snarest
Arbeidssted: Lørenvangen 22, Oslo
Søknad med CV sendes på e-post til [email protected] innen 17.09.2010
Kontaktpersoner:
Konst. Daglig leder Selvaag Design, Tove C. Hæreid på
e-post: [email protected] eller telefon: +47 90 75 23 19
BIM-ansvarlig Selvaag Design: Geir Hjerpaasen på
e-post: [email protected] eller telefon: +47 98 21 86 30
10
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
BIM til mer enn bygg:
– Vi må omstille oss gjennom
Dette sier Inger Hokstad i BA-nettverket. Hun er luta lei av å høre om den
fine teknologien og vil ha handling. Hokstad ser at BIM åpner for store
muligheter på mange områder og vil ha en bred utrulling. Nå.
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
U
tviklingen av buildingSMART standarder har hatt
stor suksess i prosjektering
av bygg. Nå må imidlertid fokuset
utvides. Tiden er moden for å dra
med hele byggenæringen. Anlegg,
veg, landskap vann og avløp inkludert. Og da helst gjennom hele
verdikjeden, fra prosjektering til
driftsfase. Hokstad vil at «BIMbegrepet» skal utvides til å romme
workarounds der åpne standarder
ikke er gode nok, samt andre formater der IFC ikke passer, for eksempel innenfor utomhus, landskap og
infrastruktur.
– Det må gå an å tilstrebe åpne
standarder samtidig som man diskuterer seg frem til «beste vei å gå»
der teknologien ennå ikke strekker
til. Det er ingen grunn til å vente, for
noen. Vi trenger bevissthet og kompetanse på 3D og BIM i ledelsen
hos alle aktører. Det er ikke nok at
Statsbygg og Forsvarsbygg sitter på
eminent kompetanse,
hvis ikke bransjen
som helhet gis – og
griper - muligheten
til å utvikle seg og bli
konkurransedyktig i
et stadig mer globalisert marked, sier Hokstad, daglig
leder i BA-nettverket.
– På disse områdene er det oljeflott, men nå må de – og de mange
som har diltet etter – komme seg og gassnæringen som henger etter.
I deres modeller fins det neppe en
videre.
– De mest spennende BIM- gjeldene kontrakt for hvordan den
prosjekterte modellen forholder
prosjektene i dag er uten tvil de
reelle prosjektene hvor entrepre- seg til ekvivalentene av veger, vann,
avløp, grøfter, fundamenter, kabler
nør bruker modellen for kalkulasjon, tilbudsgrunnlag, planlegging og kummer gjennom hele byggeav byggefasen og i selve byggefasen. fasen. Vet du at mange i dag sitter
med to PC’er inne i
Prosjekter hvor entregravemaskinen med
prenør holder modelfølere på grabben som
len oppdateret, beriker
gjør at de kan modelden med informasjon
lere terrenget rett fra
og hvor den vokser
bygningsmodellen og
til å bli en vesentlig
plassere alle installaog viktig del av den
sjoner med centimeendelige leveransen av
ternøyaktighet, sier
det ferdige produktet.
Hokstad.
Det spennende med
de reelle BIM’ene er
Inger Hokstad i BAnettverket.
Kursen må legges
summen av de ulike
om drastisk mener
fag-BIM’ene. Det nye
er ikke digitale modeller eller BIM, Hokstad. Selv om BIM står for
det nye er at alle fag kan sammen- «Bygnings Informasjons Modell»
stilles – og informajsonsbehovet betyr ikke dette nødvendigvis at
likestilles - i én samordnet modell, det kun er til bygging av boliger,
kontor, museum eller universiteter.
sier Hokstad.
Teknologien er overførbar til alle
Byggenæringen henger etter områder hvor noe skal bygges. Som
andre storforbrukere av digitale et spesielt godt eksempel på hva
modeller hevdes det. Som eksem- hun mener trekker Hokstad fram
pel nevnes olje- og gassbransjen. « Ring 3 Ulven-Sinsen-prosjektet»
Et prosjekt som - etter
et drøyt tiår med tautrekking og høringer
ble både vedtatt og
finansiert - omsider
er i full gang.
– Da de endelig
skulle starte opp innså de deltaEn bransje som i årtier har skrytt
av sine modeller og integrerte ope- kende parter at den tekniske utvikrasjoner. Sikkert fint det, men disse lingen hadde løpt fra prosjektet
modellene inkluderer ingen tanker og at man manglet en god visuell
modellpresentasjon for bruk som
for arbeidsprosessene som har med
omforming av terrenget å gjøre, eller beslutningsgrunnlag og til å optimalisere løsninger. Det ble derfor
vanlig landbasert infrastruktur.
Tiden er moden for å dra med
hele byggenæringen. Anlegg, veg,
landskap vann og avløp inkludert.
Det ligger ingen bebreidelse
mot Statsbygg eller buildingSMART
i dette fra Hokstads side. Tvert imot
presiserer hun at det de har gjort er
bevilget penger og bestilt en digital
modell, sier Hokstad.
BIM-koordinator og prosessansvarlig i arbeidet med 3D-modellen,
Torbjørn Tveiten fra ViaNova Plan
og Trafikk, forteller at en av grunnene til at nettopp dette prosjektet har lyktes så godt er den tette
oppfølgingen fra alle deltagende
aktører. Det avholdes tverrfaglige
møter hver uke med prosjekteringsgruppa og Statens vegvesen
hvor 3D-modellen gjennomgås.
Til hver gjennomgang oppdateres
og suppleres de ulike fagmodellene
og konflikter loggføres og utbedres
fortløpende, med det mål for øyet
om at dataene som sendes til entreprenør skal være feilfrie.
– Vi brukte innledningsvis mye
tid på å velge ut og diskutere oss
fram til hvilke data som skulle produseres for de ulike fagene for å få
til en effektiv dataflyt i hele verdikjeden. Økern er et komplisert samferdselsprosjekt og det ville rett og
slett ha vært umulig å klare seg uten
en slik tverrfaglig 3D-modell som
Kunnskap skaper muligheter - Kjennskap skaper tillit!
BA-Nettverket er en uhøytidelig og trivelig arena
med fokus på 3D og BIM, og samspill mellom alle
fag, inne og ute, over og under bakken. Vi kartlegger hvor hvert enkelt fag står. Deretter tar vi
tak, og er aktive i prosesser som forbedrer samspill
mellom fag i felles informasjonsmodell.
ak
BA-Nettverket arrangerer nettverkstreff med aktuelle tema. Hvert nettverkstreff og møte er en liten
dose kunnskap og kjennskap. Vi utvikler et godt
«flaske
klima og går sammen om å fjerne utvalgte “flaskehalser» og finner “omforente
«omforente arbeidsmetoder”
arbeidsmetoder» for
for å
halser”
å jobbesmartere.
smartere.
jobbe
Ved relativt hyppige treff og møter blir vi rett og
slett trygge på hverandre, og tør å være åpne og
ærlige overfor hverandre. Vi endrer fokus fra
tegning til BIM
og intelligente
3D-modeller,
hvor
3D-modeller,
hvor informasjon
kan
informasjon
kan
hentesfra
digitalt
direkte fra modelhentes digitalt
direkte
modellene.
lene.
BA-Nettverket finansieres av medlemskap, samt
BA-Nettverket
av medlemskap,
noe fra Norges finansieres
Forskningsråd.
(Også støttetsamt
av
noe
fra Norges Forskningsråd.
(Også støttet
av
Byggekostnadsprogrammet
i 2005/6.)
I tillegg
Byggekostnadsprogrammet
i 2005/6.)
tillegg
kommer en pris pr. treff for lokale,
matI etc.
kommer
pr. treff+ for
matDet
etc.forI prakI praksis en
ca.pris
kr 1000,mvalokale,
pr. treff.
sis
ca. kr
mva pr.
treff. tegner
Det foretventes
at
ventes
at 1000,de som+ønsker
å delta
medlemsde
som ønsker å delta tegner et medlemsskap.
skap.
Resultater:
• Ny
Ny håndbok
håndbok fra
fra Vegdirektoratet:
Vegdirektoratet: Krav
Krav til
til
digitaleleveranser
leveranser/Modelldata
digitale
(Presenteres 17. juni.)
• Målestokkriktig
Målestokkriktig kartgrunnlag
kartgrunnlag EUREF89NTM
EUREF89NTM
• (Klar
Endret19.
fokus
mai)fra tegning til modell i mange
• prosjekter.
Endret fokus fra tegning til modell i mange
prosjekter.
Vi moderniserer bransjen i
Vi
moderniserer
bransjen
fellesskap
skritt for
skritt.
skritt for skritt.
Vi diskuterer, deler
Vi
diskuterer,
kunnskap,
og deler
lærer mye!
kunnskap, og lærer mye!
Kontakt ba-nettverket:
[email protected]
Inger Hokstad, tlf. 90175571
Se hva som skjer på:
www.ba-nettverket.no
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
11
m reelle prosjekter
n Dette er
«Ring 3 Ulven Sinsen»
E22 ved Økern, vil når den
er ferdig en gang i 2014,
bestå av lokalveier på
overflaten, og et hovedveinett bestående av
betongkonstruksjoner som
vil ligge nedgravd.
Økerntunellen blir en 320
m lang betongtunnel med
to felt i retning Østre Aker
vei, og ett felt mot sentrum. I tillegg bygges det
et omfattende rundkjøringssystem med ramper
som er ment å ivareta
forbindelsen mellom Ring
3 og Østre Aker vei.
et rendyrket BIM-prosjekt: «Ring 3 Ulven-Sinsen» tatt skrittet fullt ut
og blitt et rendyrket BIM-prosjekt. Et prosjekt hvor alle involverte prosjektaktører tar helt og fullt ansvar for sine respektive deler av prosessen og
prosjekterer alt gjennom 3D-modellen.
inneholder alle fag for å kontrollere
det totale anlegget som nå bygges.
På «Enterprise 03» - som også var
en del av hele utbyggingen – ble
det ikke benyttet en slik tverrfaglig
3D-modell.at det har vært. Her er
det registrert og effektuert mange
hundre endringsanmodninger som
en kunne unngått, i Enterprise 22
er målet å redusere dette til et minimum, sier Tveiten, til daglig ansatt
som 3D-ansvarlig i ViaNova Plan
og Trafikk, et selskap som jobber
med mange ulike kompliserte sam-
ferdselsprosjekt og har spesialisert
på å benytte 3D-modeller i hele
planprosessen.
Som en følge av dette har «Ring
3 Ulven-Sinsen» tatt skrittet fullt ut
og blitt et rendyrket BIM-prosjekt.
Et prosjekt hvor alle involverte
prosjektaktører tar helt og fullt
ansvar for sine respektive deler av
prosessen og prosjekterer alt gjennom 3D-modellen. Den er blitt det
eneste, fortløpende beslutningsgrunnlaget alle involverte parter
forholder seg til. Og godt er det når
man tenker på at det kjapt koster
en byggherre 55.000 kroner ekstra
i snitt for hver endringsanmodning
fra entreprenøren. Mangel på forpliktende og tverrfaglig samhandling koster samfunnet milliardbeløp
hvert eneste år.
– Med fokus og forpliktelser rundt
3D-modellen har man oppnådd en
helhetlig kvalitetssikring av prosjektgjennomføringen; først i prosjekteringsfasen - og senere for byggherren
i forbindelse med gjennomføringen.
Selv om det ikke snakkes direkte om
det, er de 3D-prosjektene som Vegvesenet gjør i «Ring 3 Ulven-Sinsen
prosjektet», en form for BIM-prosjektering som er helt på høyde med det
beste som gjøres andre steder byggebransjen. Hvis vi ønsker å jobbe mer
effektivt om 10 år, må noen begynne
å gå den riktige veien. Vi kan ikke
vente i 10 år og plutselig være omstilt.
Vi må alle sammen gå de små skrittene som gjør at vi er der vi vil være
når framtiden ubønnhørlig er her,
avslutter Hokstad.
”BIM er alt”
Ved Lørentunnelens
utløp skal det bygges
en betongkonstruksjon
i overgangen mellom
tunnel og overflate. Denne
delen av Lørentunnelen er
totalt 150 m lang med to
løp á tre felt; hvorav 125
m av dette bygges i E22. I
tillegg vil rampen mellom
Østre Aker vei og Ring 3
bli støpt som en 310 m
lang betongtunnel, frem
til den går over i fjell og
møtes med vestgående
løp av Lørentunnelen. I
tilegg er det en rekke lednings- og kabelarbeider,
som gjøres.
Til dette arbeidet regner
Veidekke med å bruke
blant annet 5 700 tonn
armeringsjern, 66 000
m2 forskalingsmaterialer
og 5 400 tonn asfalt.
Kilde: Veidekke.no
Mer enn 10.000 brukere innen bygg
& anlegg
Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anvendelsen skyter fart og
idéene om utnyttelse av BIM’en utover det å modellere i 3D er mange og
gode. En godt strukturert BIM er uomtvistelig en god kilde til input for
mange av arbeidsprosessene både under prosjektering, bygging og
forvaltning.
Vi hjelper din bedrift å sette BIM-kunnskap i system
Vi tilbyr erfarne BIM-koordinatorer som i praktisk prosjektgjennomføring
sørger for godt samspill og gode resultater. Men vi tilbyr også markedsledende IT-løsninger for GIS, byggeteknikk, anbud & kalkyle, klimagassberegning, prosjektstyring og FDV tilpasset den nye BIM-hverdagen.
Fremtiden er nå. Velkommen til BIM i praksis.
Les mer på www.isy.no - eller kontakt Jørn Romberg, 99 00 82 41, [email protected]
Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og
markedsfører helhetlige IT-løsninger for
prosjektering, bygging og forvaltning.
12
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
«International framework for Dictionaries» definerer virkeligheten:
Én allmenngyldig «ordbok» for
IFD vil endre måten vi behandler komponenter
som inngår i et bygg på. Dette vil forandre alt.
Hva skjer for eksempel i det øyeblikket enhver
bygning kan brytes ned i enkeltkomponenter som
med et tastetrykk kan kjøpes til markedets absolutt beste pris?
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
M
ålet med «IFD Library» er
at all programvare som i
dag benyttes i byggenæringen, får muligheten til å «snakke
sammen» med en kvalitetssikret
terminologi på en åpen standard
som vil bli forstått på tvers av de
respektive applikasjonene og plattformene. På den måten ønsker
man å støtte byggenæringens
eksisterende arbeidsprosesser og
samtidig senke terskelen for å ta i
bruk buildingSMART. Norge har i
en rekke år vært en pioner i arbeidet
med konseptuel, teknisk og organisatorisk utvikling av IFD Library.
Teknologien begynner nå så smått
å nærme seg et modenhetsnivå som
tillater at den tas i bruk.
– Gradvis vil IFD Library - i
samspill med de andre teknologikomponentene i buildingSMART
- skape en lang rekke nye foretningsmuligheter for den norske
byggenæringen og ikke minst for
softwareleverandørene , sier Jacob
Mehus, Markedssjef i Standard
Norge en organisasjon som er den
største av fire som jobber med å
utvikle standarder innenfor sine
respektive fagområder. Standard
Norge har ansvar for - og eneretten til - å fastsette «Norsk Standard»
på alle områder bortsett fra elektro-,
post- og telestandardiseringer og er
den norske representanten i CEN og
ISO.
Målsetningen har vært å
utvikle et åpent, internasjonalt
og flerspråklig referansebiblio-
nye foretningsmuligheter: Gradvis vil IFD Library - i samspill med de andre teknologikomponentene i
buildingSMART - skape en lang rekke nye foretningsmuligheter for den norske byggenæringen og ikke minst for
softwareleverandørene
tek, basert på prinsippene fra den
internasjonale standarden «ISO
12006-3» og støtte opp om en bred
implementeringen av buildingSMART-teknologien i hele byggog anleggsnæringen. Som en del av
dette arbeidet skal det også utvikles
en foretningsmodell som gjør IFD
Library selvfinansierende.
– Utvikling, drift og vedlikehold
av IFD Library vil gradvis måtte
dekkes av de som bruker teknolo-
gien og innholdet. En sannsynlig
foretningsmodell er en lisensbasert
brukerbetaling knyttet til programvaren som benytter IFD Library teknologien. Dette vil kun bli relevant
dersom IFD Library makter å redu-
Link signatur satser på buildingSMART
Vi behersker framtidens skarpeste verktøy
LINK signatur er helt i tet når det kommer til effektiv og
bred anvendelse av BIM, framtidens skarpeste verktøy for
arkitekter. Kontoret har i årevis lagt stor vekt på å utvikle
og bruke felles systemer og verktøy.
E
ffektiviseringsgevinsten og produktivitetsøkning vil bli stor når
bransjen for øvrig tar dette i bruk,
forteller Sveinung Skjelstad, leder av
BIM-gruppen i LINK signatur, Norges
største arkitektkontor med 240 medarbeidere fordelt på 14 kontorer i Norge
og Sverige.
Samarbeider med
tunge aktører
LINK signatur har deltatt i flere «pilotprosjekter» sammen med Statsbygg,
Forsvarsbygg, Skanska og Multiconsult.
I tiden fremover, vil arkitektene prioritere samarbeidet med entreprenørene
ytterligere. Arkitektkontoret mener det
er viktig å levere modeller som i størst
mulig grad legger til rette for beriking
og informasjonsflyt i hele prosessen.
– Vår erfaring er at flere aktører nå
deltar i en tidlig fase med nyttige innspill og konkrete forslag til løsninger
bygd på solide, eksakte og etterrettelige
erfaringer. Dette gir tettere samkjøring
mellom de prosjekterende parter, kan
gi bedre prosesser og åpner for effektive kollisjonskontroller på alle plan. Vi
kan for eksempel simulere energibruk,
levere modeller til bruk i kalkulasjonsprogrammer og sjekke ut kravene til
universell utforming, sier Skjelstad.
Lang erfaring
LINK signatur har lang erfaring med å
prosjektere i 3D og inn legge informasjon i modellene. Ved å utvikle samarbeidet med de tunge aktørene på rådgivningssiden i pilotprosjekter, har LINK
signatur tatt et langt skritt videre.
LINK signatur har en rekke kontorer rundt om i Norge som besitter
spisskompetanse på BIM. Blant de
prosjekter hvor det framtidsrettede
arkitektkontoret har brukt BIM, kan
følgende med fordel nevnes: Universitetet i Stavanger, Midtbygda skole,
Persbråten videregående skole,
Blandingsgassboden ved Håkonsvern, Handelshøyskolen i Bergen og
Skandionkliniken i Stockholm og
Västerås centrallasarett.
Nordahl Grieg skole (Illustrasjon: LINK Signatur).
– Etter hvert vil modellene kunne
berikes gjennom alle faser og til slutt
inneholde komplett informasjon om
hele det ferdige bygget. Noe som vil
gi dynamiske modeller med et liv også
etter overlevering, et fantastisk hjelpemiddel i forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsfasen. Det er mange gode programmer på markedet som alle bidrar
med å løse forskjellige oppgaver for
forskjellige fag. Et viktig kriterium for
suksess er at disse programmene kan
kommunisere. Da må vi arbeide med
åpen, internasjonal standard ( IFC).
Som arkitekter vil vi vil gjerne bidra til
videre utvikling, og er derfor i stadig
dialog med våre programleverandører
om utfordringer, avslutter Skjelstad.
www.link-signatur.no
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
hele bransjen
sere kostnadene, øke inntektene og
skaper nye forretningsmuligheter,
sier Mehus.
Nytten i IFD Library ligger
først og fremst i at den gir bransjen og leverandørene en entydig
terminologi og en sammenheng
mellom terminologi, komponenter og software. I buildingSMARTvirkeligheten vil det være stadig
større mengder informasjon - fra
stadig flere kilder - som må være
tydelige på hva informasjonen som
foregår via den grunnleggende
tekniske infrastrukturen og sluttbrukeren forholder seg bare til det
som er relevant for vedkommende
i det grensesnittet han er vant til å
jobbe i.
– IFD Library gjør det mulig å
knytte prosjektspesifikke data til en
buildingSMART-basert bygningsinformasjonsmodell. IFD Library
vil koble to - eller flere programmer
og digitale informasjonskilder - ved
å tildele hver komponent en unik
identitet og lage applikasjoner som
BIM generert i en CAD-programvare til helt andre datakilder, som
for eksempel elektroniske varedatabaser som NOBB og EFO. Det
blir også mulig å på en helt annen
måte utnytte eksisterende kunnskapssystemer i en IFC-BIM, fra
leverandører som Norske Standarder og Byggforsk.
– Dette vil gjøre det langt enklere
å utvikle og benytte digitale regelsjekkere. Elementer og komponenter fra en cad-generert IFC-BIM kan
plutselig brukes til presis beskrivelse
og påfølgende nøyaktige kalkyle, både når det gjelder
pris og mengde. Alle former
for avanserte simuleringer,
beregninger og analyser, kan
med tilgang på biblioteket
gjøres på et tidlig stadium. I
og med at alle objekter har en
unik identitet, vil det dessuten være
langt enklere å oversette dataene i
en IFC-BIM til andre språk, sier
Mehus.
Alle former for avanserte simuleringer,
beregninger og analyser, kan med tilgang på
biblioteket gjøres på et tidlig stadium.
utveksles faktisk er. Meningen og
innholdet i det som sendes må
bli forstått korrekt av mottageren.
IFD Library er ment å sikre denne
semantiske interoperabiliteten i
buildingSMART-sammenhenger.
Selve IFD Library er usynlig for
sluttbrukeren. Rammeverket er en
integrert del av programvaren hvor
koblingen mellom IFD Library og
den kommersiell programvaren
kan hente dem ut og gi dem mening
i et gitt grensesnitt. De færreste som
bruker verktøyene vil forholde seg
til det konseptuelle og teknologien
bak. Brukerne vil være fullt opptatt
av programvarens grensesnitt og de
store mulighetene dette åpner for,
sier Mehus.
Mye blir mulig med IFD Library.
Du kan blant annet knytte en IFC-
Det overordnede ansvaret
for utviklingen av rammeverket på
internasjonalt plan har siden 2007
blitt håndtert av IFD Library Group.
En organisert del av buildingSMART International. IFD Library
13
«IFD Library»: Målet med «IFD Library» er at all programvare som i
dag benyttes i byggenæringen, får
muligheten til å «snakke sammen»
med en terminologi som vil bli
forstått på tvers av de respektive
applikasjonene og plattformene.
Group har i dag fire partnere; USA,
Canada, Nederland og Norge. Det
er meningen at partnergruppen
gradvis skal åpnes opp for nye partnere etter hvert som den internasjonale organisasjonen stabiliserer seg.
Gruppen har i tillegg til partnere
også «Observers» og «Afilliates.»
– De viktigste aktivitetene
både nasjonalt og internasjonalt
er utvikling av innhold, teknologi
og produkter. Nasjonalt har utviklingsarbeidet vært støttet av blant
annet Byggekostnadsprogrammet,
Innovasjon Norge, Forsvarsbygg
og BAE-næringen selv. For tiden
er det størst fokus på å legge inn
innhold med generiske produkter
og produktegenskaper som åpner
for en kobling mellom en IFC-BIM
og varedata fra varedatabaser. Det
jobbes imidlertid også iherdig med
å utvikle innhold på flere andre
områder, også blant de andre partnerne internasjonalt, mens teknisk
utvikling fokuseres nå først og
fremst rundt mindre forbedringer
og vedlikehold, avslutter Mehus.
n Pågående
IFD Library
prosjekter:
Det pågår en rekke utviklingsprosjekter for å lage
kommersielle produkter
basert på bruk av teknologien og innholdet.
• EPM Technology – som
utvikler en offline løsning
for IFD Library ved navn
«EDMdesktop.»
• SINTEF Byggforsk - utvikler av en kunnskapsapplikasjon som benytter IFD
Library som base.
• I tillegg jobbes det
nasjonalt og internasjonalt
med flere andre initiativer
å beskrivelser for bruk til
kobling mot varedatabaser,
mapping av klassifikasjoner
og digitale regelsjekkere,
hvor IFD Library trolig vil
være en sentral komponent.
Skap
fremtidens
infraløsninger
med oss!
Leif Tronstads plass 4 | 1337 Sandvika | telefon 67 81 70 00 | www.vianova.no
14
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
Yrkesutdanning i buildingSMART-verktøyene:
BIM trenger fagfolk – fagfolk
trenger BIM
På Oslo Fagskole kan du nå bli BIM-tekniker i løpet
av et snaut år. Kanskje ikke så dumt, alle som vil
jobbe innenfor bygg- og anleggsnæringen i fremtiden må nemlig forholde seg til digitale modeller
uansett hvor i verdikjeden de befinner seg.
BuildingSMART
E
tter to år med utdanningstilbudet «BIM-tekniker» på
Fagskolen i Oslo har antallet søkere eksplodert. Selv ikke
det faktum at skolen har utvidet
BIM-tekniker-studiet fra 20 til 40
plasser, er nok til å ta i mot de 84
søkerne. Oslo Fagskole har i noen
år nå tilbudt en kort og yrkesrettet
utdanningen som bygger videre på
svenne- eller fagbrev. Du kan også
ta utdanningen dersom du har autorisasjon innen et fag eller minst fem
års yrkespraksis. BIM-søkerne er da
også i det store og hele håndverkere
fra ulike grener som ønsker å lære
seg framtidens verktøy.
– Vi legger vekt på at studentene
får utvikle seg i sitt respektive fag.
Rørleggere får for eksempel holde på
med vann og avløp, mens tømrerne
bryner seg på bærekonstruksjoner,
sier Ingolf Sundfør, koordinator for
studiet ved Fagskolen. At antallet
søkere er såpass høyt er utelukkende
positivt. Det gir oss bedre kvalifiserte og mer motiverte studenter,
noe som helt klart vil komme hele
bygg- og anleggsnæringen til gode
på lang sikt.
På skolebenken hos «BIM-tekniker» ved Fagskolen finner du alt
fra tømrere og elektrikere til rørleggere og ventilasjonsmontører, som
I fjorårets BIM-klasse har nesten alle fått jobb: Som lærere, som BIM-koordinatorer eller prosjektledere
hos større entreprenører, i arkitektfirma, hos RIB og hos programvareleverandører.
alle skal lære seg å modellere i 3D,
berike informasjonen og kvalitetssjekke modellene. I år er det to
klasser med BIM-teknikere. Den
ene vil lære å modellere tekniske
installasjoner som rør, ventilasjon
og elektro. Mens den andre vil
konsentrere seg om selve bygningskroppen. For å sikre en mest mulig
realistisk læringsprosess utveksler
klassene data seg imellom på IFCformatet .
– «BIM-tekniker» er et studium
hvor kandidatene lærer seg byggfaglig tegning fra grunnen av. Da
gjerne med programmer som Solibri, SketchUp, ArchiCAD, Revit,
DDS, Autocad og redigeringspro-
EGENSKAPER
Rask og enkel integrasjon av
3D-visning i produkter og systemer
Utviklerverktøy for både produktutviklere og systemintegratorer
Plug-in for nettlesere muliggjør
avanserte nettjenester
Rask overføring og lasting av store
3D BIM-modeller
2-veis hyperkoblinger mot eksterne
datakilder
OCTAGA ENTERPRISE ER INTEGRERT MED SOFTWARE INNOVATION - PROARC BIM, NOSYKO – DROFUS, JOTNE EPM - EDMSERVER™, HOLTE
BYGGSAFE – SMARTKALK, JOINT COLLABORATION – PROSJEKTHOTELL, TECHNIA – ENOVIA PLM
OCTAGA™ 3D-VISNING I DITT BIM-SYSTEM
OCTAGA ENTERPRISE SDK ER ET VERKTØY SOM GJØR DET ENKELT Å
INTEGRERE 3D-VISNING I BIM PRODUKTER OG SYSTEMER.
Last ned demo fra
FOR MER INFO, KONTAKT: [email protected] - WWW.OCTAGA.COM - TLF: 99 300 333
BIM Annonse Bilag DN Sept2010.indd 1
WWW.OCTAGA.COM
01.09.2010 15:36:27
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
viktig ressurs: BIM-teknikerne som gikk ut for ett og to år siden er allerede en viktig ressurs for en
effektiviseringssugen og stadig mer presset bygningsbransje.
grammer som Photoshop og Flash,
bare for å nevne noen. En en av
elevene fra årets kull summerte opp
alle programmene han hadde lært
seg og kom til at han i løpet av tiden
på skolen hadde tilegnet seg dype
kunnskaper i mer enn 20 programmer. Det ligger store besparelser på
å ta i bruk BIM i arkitektkontor.
Teknologien må imidlertid tas i
bruk på en mer proff måte. Mange
har kjøpt dyre programmer, men
ikke investert i arbeidstakerne for
å få dem til å bruke programmene
effektivt. Det som om de har kjøpt
en spikerpistol for å effektivisere
driften og bruker spikerpistolen
som en vanlig hammer og klager
over at det går sakte, sier Sundfør.
Store muligheter ligger og
venter på den som gidder å lære seg
dagens 3D-programmer. Programmer som gir utrolige muligheter til
å visualisere, kvalitetssikre og simulere det ferdige bygget, lenge før det
første spadetaket er tatt. Til tross
for dette er 2D det dominerende
formatet på arkitekthøyskolen.
Dumt i grunnen, i løpet av de aller
nærmeste årene vil alle prosjekter
kreve digitale, standariserte BIMmodeller.
– Med BIM-kompetanse står
du langt sterkere på fremtidens
arbeidsmarked. Har du kunnskap
og erfaring fra byggeplasser, vil du
etter et år ikke bare være i stand til
å lage og behandle modeller, du vil
skjønne teknologien og være i stand
til å se dybden i de ulike prosjektene.
Det virkelige liv ligger til grunn
for studiet og det består derfor av
en kombinasjon av undervisning,
selvstendig arbeid og prosjekter.
Relevante besøk hos - og fra næringslivet knytter studentene til
virkeligheten. Av de 36 studentene
som tar kurset i år har de fleste erfaring fra byggenæringen og plukker
raskt opp de problemstillingene og
løsningene som dukker opp.
– Så godt som alle de som har
villet, har fått seg jobb hos entreprenører, ferdighusfirmaer, arkitekter,
ingeniørkontor og programvareleverandører. Ja enkelte har til og
med nådd et nivå som gjør at de
har fortsatt å undervise i BIM på
Fagskolen selv, sier Sundfør.
Fjorårets studenter har i tilegg
til å være flittige foran PC’n også
laget sitt eget BIM-nettverk. På sine
nettsider skriver de blant annet. «Vi
ønsker et forum der fagfolk med tekniske spørsmål får en arena de kan
bruke til å heve sin egen og andres
kompetanse.(…) På sikt kan dette
bidra til at bruken av BIM i Norge
blir mer utbredt, i tillegg til en kompetanseheving i bransjen generelt.
Motivasjonen for oss er muligheten
for å heve vårt eget og andres kompetansenivå i tillegg til det faktum at
bruk av BIM er spennende og utfordrende. Forumet på denne siden vil
etter hvert bli en stor kunnskapsbase
for BIM i praktisk bruk.»
– En BIM-tekniker vil i fremtiden være en viktig ressurs for en
effektiviseringssugen og stadig mer
presset bygningsbransje. Det er ikke
mange der ute i dag som kan vise til
solid, praktisk erfaring fra næringen
og samtidig beherske de mest sofistikerte tegnemetodene og verktøyene som finnes, avslutter Sundfør.
15
Vil bli kamp
om kompetent
arbeidskraft
Bygg og anleggsnæringen står foran store
rekrutteringsutfordringer. Arbeidsmarkedet vil
bli preget av en rift om kvalifisert arbeidskraft.
TEKST: Morten Iversen
E
n tredjedel av framtidens
arbeidsstyrken vil jobbe
innen helse og omsorg.
Dette vil prege alle andre bransjer,
byggenæringen inkludert. Det
blir derfor avgjørende å satse på
rekruttering av ungdom og unge
voksne.
- Selv god rekruttering inn til
utdanningene, vil neppe være tilstrekkelig til å dekke et fremtidig
behov for kompetent arbeidskraft.
Her vil både BIM og involverende
byggeprosesser være viktige
bidrag, skriver administrerende
direktør i BNL, Ketil Lyng, i en
kronikk på bygg.no.
Direktøren forventer et fortsatt behov for høy arbeidskraftinnvandring og ønsker den velkommen. Samfunnet og næringen
har imidlertid en stor utfordring
i å få integrert den utenlandske
arbeidskraften i utdanningssystemet og høyne kompetansen, slik
at de kan gli inn i de prosessene
næringen benytter seg av.
– Rekruttering av tilstrekkelig
og rett kompetanse vil til syvende
og sist være avhengig av at næringen har et godt omdømme. Selv
god rekruttering inn til utdanningene, vil neppe være tilstrekkelig
til å dekke et fremtidig behov for
kompetent arbeidskraft. Produktivitetsøkning er nødvendig, og
næringen må arbeide aktivt med
nye metoder for prosessgjennomføring av prosjektene. Her vil både
bygningsinformasjonsmodellering
i prosjektering (BIM) og involverende byggeprosesser være avgjørende bidrag. Å sikre tilgang på
kompetent arbeidskraft og kapasitet innen byggenæringen, vil
kreve en systematisk og langsiktig tilnærming i et tett samarbeid
innen næringen og med myndigKilde: bygg.no
hetene, sier Lyng.
Statsbygg velger fremtidens arbeidsverktøy
Statsbygg har som mål å være ledende på bruk av teknologi. Vi vil i løpet av 2010 gå over til å arbeide
med og samhandle med våre leverandører ved hjelp av BIM. Vi er i gang med flere prosjekter med
BIM, både i nybygg og i ombygginger.
Les mer om BIM og få nyttige lenker på www.statsbygg.no/bim og www.buildingsmart.no
www.statsbygg.no
16
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
Digitale 3D-modeller er gammelt nytt i mange andre næringer
Forsvarsbygg går videre
fra BIM-modellen
Forsvarsbygg har som mål å benytte internasjonale, åpne standarder og buildingSMART-tankegangen i alle relevante prosesser. Dette innebærer
i dag langt mer enn visualisering og feilsjekking.
Nå er det selve informasjonen og informasjonsflyten som skal styre implementering og prosess.
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
D
en tiden er over da vi bare
kunne forholder oss til
digitale 3D modeller. Nå er
det selve informasjonen og informasjonsflyten - på åpne standarder - som skal være styrende for
gjennomføringen av implementeringsprosessene av våre små og
store byggeprosjekter med building
SMART i bunnen, sier Knud Mohn
i Forsvarsbygg.
Mohn er av den oppfatning
at digitale 3D modeller er gammelt nytt innenfor områder som
for eksempel prosessindustri og
oljenæringen. Skal byggebransjen
komme seg videre nå er det essensielt at aktørene ser på erfaringene
fra andre næringsgrener og lærer
av de som har anvendt denne typen
modeller og verktøy i årtier.
– 3D-modellen kan til en viss
grad speile byggbarhet, byggeplassdrift og er velegnet til å renske ut
potensielle byggfeil - og bare det
gir store besparelser på investeringer i byggebransjen - men i bunn
og grunn lite informasjon som kan
nyttegjøres i byggets levetid. Det er
GIH-bygget på Bardufoss: Et kontorbygg på nærmere 1800 kvadratmeter, hvor det i arkitektkonkurransen
ble krevd en digital modell av leirplanen og selve kontorbygget.
Selvaagbygg - en ledende aktør i norSk boligbygging gjennom 60 år
Selvaagbygg er entreprenørselskapet i Selvaag Gruppen. Selskapet har bygget over 50.000 boliger i storOslo siden Ekeberghuset sto ferdig i 1948. Selskapet arbeider med prosjektering og bygging av mange, store
og spennende boligprosjekter i Oslo og omegn, deriblant Tjuvholmen og Lørenbyen. I tillegg er selskapet
en offensiv totalentreprenør med eget prosjekteringsmiljø, som tar oppdrag for byggherrer utenfor Selvaag
Gruppen for bygging av boliger og næringsbygg.
Vil du være med på å utvikle fremtidens BIM?
Selvaag deSign Søker bim-anSvarlig
Selvaag Design er prosjekteringsavdelingen i Selvaagbygg. Vi har
lang erfaring med BIM, og er blant de ledende aktører i Norge på
feltet. Selskapet er opptatt av å utvikle seg og ligge i front.
Vi søker en inspirerende, nytenkende og systematisk BIM-ansvarlig til å
videreutvikle Selvaag Design til å levere optimale prosjekteringsløsninger.
Du får muligheten til å jobbe i nært samarbeid både med byggherre og
entreprenør, og dermed muligheten til å utvikle BIM til å bli et effektivt
prosjekterings-og styringsverktøy i hele prosjektets verdikjede. Som
BIM-ansvarlig har du ansvar for videre strategi, support og opplæring av
egne ansatte, samt teknologiovervåkning og systematisering av biblioteket.
Vi ser for oss at du har erfaring fra gjennomføring av byggeprosjekter og
kan vise til gode resultater. Du har god faglig og teoretisk bakgrunn, og er
en dyktig modellerer. Vi benytter Autodesk sine modelleringsverktøy som
hovedverktøy.
Søknadsfrist: 17.09.2010
Tiltredelse: Snarest
Arbeidssted: Lørenvangen 22, Oslo
Søknad med CV sendes på e-post til [email protected] innen 17.09.2010
Kontaktpersoner:
Konst. Daglig leder Selvaag Design, Tove C. Hæreid på
e-post: [email protected] eller telefon: +47 90 75 23 19
BIM-ansvarlig Selvaag Design: Geir Hjerpaasen på
e-post: [email protected] eller telefon: +47 98 21 86 30
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
informasjonen og informasjonsflyten som kan benyttes videre, som
blir krumtappen, og det her de store
gevinstene kan hentes, sier Mohn.
For en profesjonell eiendomsforvalter som Forsvarsbygg, er det viktig å tilpasse personell, prosesser og systemer slik
at de kan nyttegjøre seg digital
informasjonsflyt. På den ene siden
gjelder det å skynde seg langsomt,
samtidig som det er viktig å ha
konkurransedyktig og fremtidsrettet kompetanse i forhold til behov
og etterspørsel i alle ulike faser av
verdikjeden, fra ide via avhending,
drift og til sanering.
– Vi har valgt å spisse konkrete
problemstillinger og teste disse
ut i pilotprosjekter. De delene av
prosjektene som viser seg å være
suksesser, vil vi deretter forsøke å
få standardisert og implementert i
alle prosjekter, sier Mohn.
Et av disse signalbyggene er
GIH-bygget på Bardufoss. Et kontorbygg på nærmere
1800 kvadratmeter, hvor
det i arkitektkonkurransen ble krevd en digital
modell av leirplanen
og selve kontorbygget.
Konkurransedeltakerne
ble også bedt om å levere
digital energiberegning.
En modell som også ble benyttet i
forhold til kollisjonskontroll, kontroll av byggbarhet, mengdeuttak og
visualisering. Dette forbildeprosjekt
er ment å danne grunnlag og berede
veien for fremtidens lavenergibygg,
hvor anvendelse av buildingSMART
står sentralt. Bygget skal stå ferdig
høsten 2012.
– I denne sammenhengen er
det viktig at underleverandørene
er i stand til å levere kvalitet og
substans på de plattformene - og i
de grensesnittene - informasjonen
blir etterspurt. Samhandling i nye
konstellasjoner på felles lærearenaer er sentrale stikkord her. Det
er derfor med stor glede jeg ser at
alle de fem arkitektkontorene som
var med på prekvalifiseringsrunden
faktisk har levert i forhold til de kravene vi satt i arkitektkonkurransen.
Konkurransen ble med dette reell
og ikke et labratorieeksperiment i
hvordan levere bygningsdata elektronisk. Med reell mener jeg at det
var innholdet, substansen og kvaliteten som ble bedømt, sier Mohn.
En ny æra har med dette begynt.
Anvendelsen av buildingSMARTkonseptet har gått fra en teknologifase til en kunnskapsspredningsfase
strømmer som er nyttig
for de mange respektive
formålene.
– Med en bedre informasjonsflyt, basert på de
åpne internasjonale standardene for byggverk,
kan vi få bedre oversikter,
bedre kvalitetssikring, mer
presise leveranser, flerfaglig samhandling og jevn
arbeidsflyt. Vi kan i dag
også mengdeuttak ut fra
bygningsmodellene, slik
at vi nå kan gjennomføre
åpne anbuds-konkurranser
mot entreprenører, hvor alt
materialet er på digital lest,
blandingsgassbod: Bygningen med alle bygningskomponenter og møblement,
tekniskrom med ventilasjons aggregat, føringsveier for luft og elektro. Illustrasjon
og modellen er utstyrt med
Link Signatur AS.
materialspesifikasjoner, noe
som gir et godt grunnlag for
disposisjon for entreprenørene, også
materialbestilling, byggeplassdrift er ikke på mer enn 330 kvadratmei «regnefasen.» De tekniske fagene
og prissetting av selve utførelsen, ter, men det er knyttet en rekke problemer til den tekniske utførelsen som for eksempel VVS, elektro og
sier Mohn.
og sikkerhetskravene er enorme. byggautomasjon er tradisjonelt
dimensjonert av utførerleddet og
Dette er nytt for byggebran- Når bygget står ferdig skal det
sjen. Faktisk så nytt at Forsvars- blant annet være eksplosjonssikkert. dermed prosesstyrt. For å imøtebygg laget en egen utviklingsarena BuildingSmart-tankegangen skal komme den kompleksiteten dette
gjennomsyre og være gir, er vi helt avhengig av at informaledende for alt arbeidet sjonen er konsistent og tilgjengelig i
fra anbud via utførelse de riktige formater og at alle fagene
til avhending og drift. blir koordinert. For å få til den sømIFC modellen er benyt- løse informasjonsutvekslingen dette
tet til kollisjonskontroll, krever er vi avhengige av å benytte
sjekk av byggbarhet,
åpne buildingSMART-standarder
materialuttak, uttak av helt fra planlegging og inn i driftsfremdriftsplan og frem- fasen, inkludert de økende kravene
fagene energi og miljø opplever. Vi
i samarbeid med Norsk teknologi driftstyring i utførelsesfasen.
– Vi har også engasjert EBA- kan framover konsentrere oss fullt
og dets medlemmer, for å lande et
fyrtårnprosjekt i form av teknisk Bergen direkte i prosessene og i og helt om innholdet, standardisere
avansert «blandingsgassbod› på gjennomføringen av dem. I tillegg og berike det, i alle ledd – til alles
Haakonsvern. Blandingsgassboden vil vi stille uavhengige eksperter til glede, avslutter Mohn.
Med en bedre informasjonsflyt, basert på de åpne
internasjonale standardene for byggverk, kan vi få
bedre oversikter, bedre kvalitetssikring, mer presise
leveranser, flerfaglig samhandling og jevn arbeidsflyt.
i løpet av de siste to-tre årene. Nå
er bygningsfagkompetansen oppe
og går – noe ustødig her og der
riktignok - og tiden er kommet for
å få diskutere hvilke informasjons-
17
Innovasjon Norge har støttet BuildingSmart
gjennom BIT programmet, OFU/IFU,
Treprogrammet og Nettverksprogrammet.
Innovasjon Norge skal bidra til at næringslivet i
Norge utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse
og innovasjon. Vi skal utvikle distriktene og styrke
og profilere norsk næringsliv i Norge og i utlandet.
Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i
Norge og trekke utenlandske turister hit.
Vi gir lokale ideer globale muligheter
18
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
Vil vise at BIM kan utgjøre en forskjell
Skanskas Trond Valeur er av den oppfatning at
det først og fremst er entreprenørene som på
vegne av hele bransjen kan redusere kostnadene
ved å følge buildingSMART-tankegangen.
BuildingSMART
til noe, sier Trond Pettersen Valeur,
teknisk direktør i Skanska.
Dagens digitale modeller
bærer i seg en mulighet til å langt på
TEKST: Morten Iversen
vei å eliminere feilene. Men da må
man involvere det utførende leddet
et er en gjengs oppfatning på så tidlig som overhodet i mulig. Det
tvers i bygg- og anleggsnæ- er i dette leddet de faktiske kunnringen at en drøy tredjedel skapene og erfaringene om byggbaav alle timer som legges ned på en rhet og produksjon sitter. Sammen
byggeplass renner ut i
med de prosjekterendes
«ikke produktiv» tid. Når
kunnskaper og byggman i tilegg vet at cirka
herrens involvering vil
15 prosent av dette skylman ved å bruke BIM og
des feil og feilsjekking
buildingSMART kunne
så skal det ikke store
hente ut gevinstene i
matematikkunnskaper
produksjonen.
til for å se at det er på
– Med de buildingbyggeplassen er et stort
SMART-verktøyene vi
potensial til å redusere
i dag besitter har vi alle
Trond Valeur:
kostnader.
muligheter for renske
Teknisk direktør
– Den mest nærligbort feil og unøyaktighei Skanska.
gende kilden ligger i å
ter. Hvis entreprenørene
renske ut alle feilene i prosjekte- er med fra starten har vi allerede
ringsfasen og tilrettelegge for en på et tidlig tidspunkt mulighet til
mest mulig hensiktsmessig arbeids- å industrialisere prosessen, slik at
flyt. Når håndverkere, formenn og elementene som skal inngå kan
underleverandører bruker mye tid produseres i våre fabrikker og
på å finne ut hva de skal gjøre eller lages etter våre mål og standarder.
hva det var som gikk galt, sier det At menneskene som er sentrale
seg selv at det er et potensial til å få i prosessen fra vår side får bidra
D
GEVINST: Det er i det utførende leddet potensialet for penger ligger.
med kunnskap og erfaringer. Får
man til et utvidet samspill mellom
de prosjekterende og det utførende
leddet har man store muligheter til
å redusere uproduktiv tid i produksjonen, sier Valeur.
– Bare på mengdeberegningene
er det store penger å tjene. Med hjelp
av BIM får vi veldig god presisjon på
hva som kommer til å gå med av de
ulike materialene. Dette er igjen lett
randører. I dag er det mulig å sende
modellen til for eksempel ventilasjonsprodusenten og el-installatøren,
da helst beriket med informasjon om
når og hvor på byggeplassen de ulike
installasjonene skal
leveres. Det er
mange eksempler
på hvordan BIM
og buildingSMART
utgjør en forskjell. Det er fremdeles
mye som skal gjøres for at vi henter
ut alle gevinster, men med tettere
og presis samhandling i bransjen
vil dette komme raskere enn mange
tenker, avslutter Valeur.
Bare på mengdeberegningene
er det store penger å tjene.
Intelligente 3D modeller åpner for en rekke
muligheter. Med hjelp fra
entreprenøren kan dagens modeller
brukes til å simulere alt fra energibruk, Co2-utslipp, mange ulike analyser og til krasjkontroller på tvers
av alle fag. Resultatet vil bli billigere
prosjekter og bedre kvalitet.
overførbart til pris og man kan på en
helt annen måte beregne hva de ulike
mulige løsningene til slutt vil koste.
Dessuten kan vi hente mye på en
smidigere logistikk ved å være tidlig
ute med bestillinger hos underleve-
IT@work
- en konferanse om ISO-standarder og det moderne arbeidslivet
IT-standarder får maskinvare, programvare og IT-systemer til å snakke sammen.
Nettopp derfor er standarder så viktige for å utvikle globale markeder og takle globale utfordringer.
IT-standardene fra ISO er viktige rammeverk for det moderne arbeidslivet. Dette kan du lære mer om
på den internasjonale konferansen IT@work 16. september på Radisson BLU Scandinavia Hotel i regi
av Standard Norge og ISO. Lær blant annet om hvordan internasjonal byggenæring
gjennom buildingSMART og bruk av ISO-standarder øker effektiviteten
og bedrer kvaliteten i byggeprosessen.
Konferansen holdes i forbindelse med ISOs generalforsamling som i år arrangeres i Oslo.
Meld deg på i dag på www.standard.no/isoga2010 eller følg oss på webcast 16. september.
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
19
Gode erfaringer med bruk av BIM i komplekst bygg:
Lykkes med den «virtuelle
byggeplassen»
Søppeforbrenningsanlegget på Klemetsrud bygges
nå om for å innfri framtidens strenge krav til et
kretsløpsbaserte avfallssystemer. Anlegget er i sin
helhet prosjektert og utført digitalt med omfattende bruk av building-SMART-tankegangen.
BuildingSMART
TEKST: Morten Iversen
D
et er mange forhold og mål
som skal ivaretas ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg når det står ferdig engang
neste år. Anlegget som koster tett
opp i mot tre milliarder skal ikke
bare håndtere oslobefolkningens
matavfall, søppla skal utsorteres,
gjenvinnes og gi miljøvennlig
biogassdrivstoff til mer enn 200
busser. Plastemballasjen skal materialgjenvinnes og kapasiteten for å
energigjenvinne restavfall utvides.
Hafslund Fjernvarme bygger dessuten et biobrenselanlegg som skal
produsere fornybar energi fra treflis
og biobrensel. Rambøll har fått æren
av å være prosjekterende for alle fag
gjennom hele prosjektet.
– Dette er det tredje store anlegget vi bygger i Norge hvor vi utelukkende benytter oss av digitale
modeller. Det spesielle med anlegget på Klemetsrud er at bygget på
mange måter blir reist «rundt» det
omfattende maskineriet. I tilegg til
all byggeteknisk informasjon, har
vi vært nødt til å forholde oss til
data fra maskinleverandørene,
sier Tore Bjønnstu, avdelingsleder
«anlegg og industri» i Rambøll, en
av Nordens ledende leverandør av
kunnskapsbaserte tjenester innen
plan, design og teknikk, med cirka
1100 medarbeidere fordelt på 27
kontorer bare i Norge. På verdensbasis har virksomheten 9000 medarbeidere lokalisert i 20 land.
Mange løse tråder er derfor
prosjektlederen vant til å hanskes
med. Ikke bare har det vært tvingende nødvendig å berike den digitale modellen med data fra alle de
ulike byggetekniske fagene, også
maskinleverandørens tegninger og
data har måttet inngå som objekter.
For å få til dette har selve modellen
blitt skapt i den finske programvareleverandøren Teklas software
«Structures.» Og selv om mange av
underleverandørene benytter seg av
ymse 3D-verktøy, kan alle følge med
på utviklingen og oppdateringene
på den «virtuelle byggeplassen»
gjennom et webgrensesnitt.
– Vi tilpasser og utveksler
3D-modellen fortløpende, utfører
kollisjonskontroller og gjør de nødvendige tilpasningene. Modellen
med sin informasjon er premissgivende for alle prosesser gjennom hele
byggefasen. Det vil garantert komme
oppdateringer helt fram oppstarten
av anlegget, sier Bjønnstu.
Klima- og miljøgevinstene fra
prosjektet er ventet å bli mange og
store. Utbyggingen vil på den ene
siden gi en mer effektiv og miljøvennlig avfallsbehandling med de
positive miljøeffektene som følger
med. Prosjektet vil dessuten øke
materialgjenvinningen og redusere
det totale utslippet av klimagasser
og lokal luftforurensning fra mindre
fyringskjeler.
Selve prosjektet består av 4 delprosjekter. Ett som skal tilpasse
anleggets bygg og infrastruktur
til de nye oppgavene. Ett som skal
munne ut i et sorteringsanlegg for
både Klemetsrud og Haraldrud
enegrigjennvinningsanleg som skal
motta husholdningsavfall og sortere
ut matavfall basert på optisk identifisering og ett som skal bli et biogassanlegg for biogassproduksjon
og produksjon av biogjødsel.
– Det er i delprosjekt 4 - ny ovnslinje – jeg personlig har vært mest
aktiv. Denne forbrenningslinjen vil
mer enn doble dagens kapasitet og
sikrer en god mottaksevne samt
kontinuerlig energiproduksjon. I
forhold til dette prosjektet har vi
levert rådgivning og prosjektledelse
for alle elektromekanisk leveranser.
Vi har også bistått med tverrfaglig
rådgivning og 3D-prosjektering av
bygningen og CFD-analyser i forbindelse med luktspredning og ventilasjon. I og med at dette er vårt tredje
store prosjket begynner vi å få mye
erfaring som kan overføres. Dette
gir synergieffekter som har ført til
rasjonalisering. Men det er fortsatt
rom for forbedring og det er mitt håp
at vi etter hvert kan stille større krav
til kvaliteten – og formatet – til den
ulike informasjonen fra de respektive aktørene, avslutter Bjønnstu.
energigjenvinningsanlegg: Når Klemetsrud energigjenvinningsanlegg står ferdig engang neste år skal anlegget ikke bare håndtere oslobefolkningens matavfall, men søppla skal utsorteres, gjenvinnes og gi miljøvennlig
biogassdrivstoff til mer enn 200 busser.
n Gjelsten tjener grovt på søppel
Å håndtere spesialavfall har
blitt en gullgruve for Bjørn Rune
Gjelsten. For syv år siden kjøpte
Gjelsten det statseide selskapet
Norsk Avfallshåndtering (NOAH)
for 80 millioner kroner og skøyt
inn et ansvarlig lån på 15 millioner kroner. Etter seks års drift
kan Gjelstens avfallsselskap vise
til et samlet resultat før skatt
på over 375 millioner kroner for
NOAH-konsernet. En femdobling
av resultatet før skatt i forhold til
den han faktisk betalte for selskapet, tilsvarende en avkastning på
nesten 370 prosent.
– Dette markedet vil være
i vekst i årene som kommer.
Utfordringen vår er å se etter
ytterligere kapasitet og vi undersøker lokaliteter både i Norge
og utenfor landet, sa Sælør, til
Dagens Næringsliv i slutten av
august.
Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing
ÅPNE DIGITALE
INFORMASJONSMODELLER
(BIM)
– også åpne for eksisterende bygg
Nytteeffekten av bygningsrelatert digital informasjon
(buildingSMART) i nye byggeprosjekter er neppe
overvurdert, det er kun snakk om når de ulike aktørene i
næringskjeden finner sin måte å utnytte potensialet på, og
dette effektiviserer byggebransjen. Når flere ledd i kjeden
beriker modellen, tilføres alle aktørene verdi. Ikke kun
kortsiktig verdi, men en bærekraftig byggenæring og gjennom
dette bærekraftige bygg til nytte for hele samfunnet. Dette
handler om samspill mellom alle aktørene, samt samspill
mellom teknikk og bygningskropp. Og ikke minst handler det
om samspill mellom ulike tekniske installasjoner. Dette har
vært kjent lenge som elektronisk samhandling, men med
buildingSMART har vi fått nøkkelen til å hente ut verdiene.
Likevel vil det ta lang tid før Norges bygningsmasse er kartlagt
som digitale bygningsmodeller. Vi mener at potensialet av å
modellere eksisterende bygg er undervurdert.
Gjennom BIM-prosjektet for Forsvarsbygg på Sessvollmoen fikk YIT utfordringen med gå løs på et eksisterende bygg. Bygg 103 var et flerbruksbygg
oppsatt etter metoden med delte entrepriser. Det var ingen grunn til å tro at noen av de tekniske entreprisene var beheftet med kontraktuelle
mangler ved overtakelse. Like fullt var leietakerne ikke fornøyd med bygget, det tekniske samspillet mellom installasjonene var ikke godt nok
ivaretatt. BIM ble valgt som en mulig angrepsvinkel, og da kanskje vel så mye med en ”M” for ”modellering” og mindre på ”modell.” Nye
forretningsprosesser måtte på plass i form av et nytt språk og en ny form for dialog med kunden Forsvarsbygg og deres kompetente driftspersonell.
Vi samarbeidet også godt med en av våre konkurrenter som hadde det faglige ansvaret for noen av de andre tekniske installasjonene. Ved å
angripe objektet sammen med kunde, bruker og konkurrent med en felles strategi og på en ny måte, gjorde vi oss gode erfaringer med BIM. Som
med all annen læring, avdekket vi også mindre positive ting. Prosessen førte til mer fornøyde brukere, bedre dialog med Forsvarsbygg og god
læring på entreprenørsiden.
www.voice.as
20