Transcript Levende Vann

Innhold:
Høst tid...........................................................s. 2
Seminar i Tyskland........................................s. 3
Italia - i trosheltenes spor.............................s. 5
Levende Vanns Sommerleir........................s. 7
En sommer full av glade barn.....................s. 8
EBS: sommerens aktiviteter,
avslutning & nytt skoleår..............................s. 12
Camp-meeting i Westerwald.....................s. 13
En klar, frisk bris blåser gjennom tretoppene.
Farget løv danser i luften og minner oss om
at høsten er kommet. Hver årstid har sin
sjarm, og bringer sitt særegne budskap om
Guds kjærlighet og Hans plan for oss. Mens
jeg var ute og jogget i dag tidlig, la jeg
merke til at åkrene jeg passerte var høstet.
For bare noen dager siden sto høstemodne
kornaks i sitt gylne skrud. Bonden har sikkert
fulgt nøye med og visst akkurat når det var
tid for å høste. Jeg ble minnet på bildet Johannes maler i Åpenbaringsboken: ”Og jeg
så, og se, en hvit sky, og på skyen satt En
som lignet Menneskesønnen. På sitt hode
hadde Han en gullkrone og i Sin hånd en
skarp sigd.” (Åp. 14:14)
Bibelseminar i Bulgaria.................................s. 15
Arrangementer og aktiviteter,
Oppdatert web-side....................................s. 16
LV-info:
Daniel og Silvia Pel,
Bølbekkveien 8, 2860 Hov, Norge.
E-mail: [email protected]
Tlf.: +47 61 12 22 48 / Mobil: +47 930 20 036
Stine Gro Struksnæs,
Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge.
E-mail: [email protected]
Mobil: +45 22831844 / +42 0608558457
Bank-opplysninger:
Danmark:
NORDEA, Jernbanegt. 27, 4690 Haslev, DK
Kontonr.: 8967658880
IBAN-nr.: DK0820008967658880
Reg. nr.: 2750 / Swift-kode: NDEADKKK
Internasjonalt:
DnB NOR, Bank ASA, 0021 Oslo, Norway.
Kontonummer: 16380938808
IBAN-nummer: NO1416380938808
Swift-kode: DNBANOKK
Side 2
Design: Silvia Pel / Trykk: Øko Tryk, Danmark
Norge:
Postbanken, kontonr.: 05400857263
Vi ser Jesus idet Han kommer igjen som kongenes Konge med en skarp sigd i hånden.
Dette bildet males i ramme av de tre englebudskapene, som gis rett før denne beskrivelsen. De tre englebudskapene i Åpenbaringen 14 baner vei for innhøstningen. Disse
budskapene skal berede et folk til å møte
sin Frelser og Konge. Når det gylne kornet
et fullstendig modent og funkler i høstsola,
venter ikke bonden lenger. Umiddelbart setter han i gang med å høste den dyrebare
avlingen. Slik er det også med oss – når vi
tillater Gud å arbeide i våre liv slik at Åndens
frukt (Gal. 5:22-23) modnes i oss, forberedes
vi for høsten ved Jesu annet komme. Ofte
tenker og sier vi at vi venter på at Jesus
skal komme igjen. I virkeligheten er det Han
som venter på oss. Kornet venter ikke på
bonden, men bonden venter på kornet! Når
kornet er modent, svinger han sigden. Jesus venter med lengsel på å svinge sigden
og høste jorden. Han venter på at vi skal
tillate Rettferdighetens Sol å modne oss slik
at vi kan være en del av avlingen.
Åpenbaringen 14 omtaler to innhøstninger. Den andre høsten som beskrives er
et trist skue (Åp. 14:17-20). Det er en innhøstning som symboliserer dem som går
fortapt. Denne avlingen er også fullmoden
– ikke med Åndens frukt, men med kjødets
gjerninger (Gal. 5:19-21). I endetiden er vi
enten en del av den ene eller andre innhøstningen. Jesus fortalte en lignelse om
hveten og ugresset som skulle vokse sammen inntil høsten (Matt. 13:24-30). Etterpå
kom disiplene til Ham og spurte om meningen med lignelsen (Matt. 13:36-43). Jesus
forklarte at det kom til å bli to innhøstninger i endetiden. De rettferdige er framstilt
ved hveten, mens de urettferdige er framstilt som ugresset.
Med disse klare bildene fra Skriften forstår
vi at vi er på vei mot et klimaks. På slutten
av Åpenbaringsboken sier Engelen til Johannes: ”Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham
fortsatt være uren! Den som er rettferdig,
la ham fortsatt være rettferdig! Den som
er hellig, la ham fortsatt være hellig!” (Åp.
22:11). I dag bestemmer vi hvilken avling
vi vil være del av. I de beslutningene vi tar
fra dag til dag forbereder vi oss for den
ene eller den andre høsten.
I en tid med nasjonalt frafall i Israel, uttalte
profeten Jeremia disse tragiske ordene:
“Høsten er forbi, sommeren er over, men vi
er ikke frelst!” (Jer. 8:20). Min bønn
er at dette ikke må sies om oss.
La oss i stedet slippe Jesus til
i livene våre, slik at Han kan
utføre et arbeid i oss som vi
ikke kan utføre for oss selv.
Husk at Han venter på deg!
Av Daniel Pel
Av Silvia Pel
I slutten av mars var vi invitert til å holde et par seminarer i
Syd Tyskland. Første stopp var Marienberg SDA menighet
som ligger i byen Nürnberg. Daniel talte over temaet: ’En
gjenoppdagelse av det sanne Gudsbildet.’ Dette er et
tema som har opptatt oss mye den senere tiden, og som
egentlig er svært relevant og grunnleggende. Hvis vi har
et forvrengt Gudsbilde, vil vår tilbedelse være forgjeves.
Idet vi har reist rundt omkring i verden og sett utallige
former for religionsutøvelse, har det slått oss hvor smertelig
få som kjenner den levende Gud som er åpenbart i Skriften. Du har ytterkanten på den ene siden – mennesker
som har latt sitt Gudsbilde bli formet av tradisjon og overtro. De vrenger sjelen i et forsøk på å oppnå Guds gunst,
men er fanget i et feil Gudsbilde. De famler forgjeves etter
freden bare Frelseren kan gi.
På den andre siden har du dem som søker etter individualisme og frigjøring. De ønsker ikke å underkaste seg Pottemakeren. I stedet for å bli formet i Guds bilde, inntar de
selv Pottemaker-rollen og skaper Gud i sitt bilde. På den
måten introduserer de en modernisert og mer sofistikert
form for avgudsdyrkelse. I stedet for metall-bilder, former
de mentale bilder – falske framstillinger av hvem Gud er
og hvordan Han skal tilbes. Det er ganske enkelt å tilbe
en gud man selv har formet – en gud som er tilpasset ens
behov og forestillinger.
Vi står alle i fare for å gjøre dette. I gudstilbedelsen følger
vi vårt kjødelige hjerte, vi utformer en gudstjenestemodell
vi liker og er tilfreds med – og så sier vi at vi gjør det for Jesus. Men dette er ikke Bibelens modell. Når Gud innstiftet
helligdomstjenesten, gikk Han ikke i meningsmåling blant
folket for å finne ut av hvordan de ønsket å tilbe. Nei, Han
ga dem en guddommelig inspirert plan – og framgang
og fred kom bare når denne planen ble nøye etterfulgt.
Det var virkelig inspirerende å bli kjent med menigheten i
Marienberg – et voksende og aktivt fellesskap med flere
kjernefamilier og ildsjeler som er engasjert i sjelevinnende
arbeid. Vi var glad for å bli bedre kjent med flere av
nøkkelpersonene i virksomheten ’Amazing Discoveries’,
og høre om hvordan Gud hadde velsignet dem i arbeidet for menneskers frelse. Vertskapet vårt var Henry og
Solvejg Stober. Vi er takknemlige for at de har viet sine talenter til Herrens verk. Henry er profesjonell natur-fotograf.
Under en av hans mange reiser på kryss og tvers i verden
for å samle foto-materiale, snublet han over en møteserie
Side 3
av Walter Veith i Australia. Budskapet fra professoren som tidligere var hårdnakket evolusjonist, men
nå nidkjær kreasjonist, gikk rett til hjertet. En drøm begynte å ta form: Hvorfor ikke bruke naturfotograf-talentet til ære for Skaperen? For å gjøre en lang historie kort, holdt Henry Stober og Walter Veith sin først turné i Tyskland og
Østerrike i fjor. Med lanseringen av naturfilmen ’Skapelsen’ som trekkplaster, flokket nesten 10.000 mennesker seg for å lytte til Bibelens budskap. Hvis dere ønsker å finne ut mer om arbeidet til Amazing Discoveries, kan dere gjerne besøke web-siden deres: www.
amazingdiscoveries.org
Fra Nürnberg bar det videre til Wolfratshausen. En av våre tidligere elever fra Bibelskolen har det siste året arbeidet som Bibelarbeider der, sammen med en kamerat. Det er ikke en enkel arbeidsmark, men de brenner for å dele Bibelens budskap og Herren har
velsignet deres anstrengelser.
I løpet av uka holdt vi et par helseforedrag knyttet sammen med mini-kokekurs i to av de lokale helsekostforretningene. Dette var en
ypperlig måte å komme i kontakt med lokalbefolkningen på. Flere interesserte møtte opp, det var en god atmosfære og forsamlingen lyttet oppmerksomt.
Jeg snakket om frontallappen – dette vitale organet som er sete for vår moral, åndelighet og viljestyrke. Den bemerkelsesverdige
historien om jernbaneformannen Phineas Gage, som gjennom en tragisk ulykke fikk sprengt ut deler av frontallappen, satte fart i
vitenskapelige studier knyttet til dette viktige organet.
Omfattende undersøkelser viser at en skadet frontallapp kan skape negative personlighetsforandringer. Det kan gi seg utslag i
alt fra rastløshet, hyperaktivitet, manglende selvbeherskelse, konsentrasjonsvansker og apati til
svekkede moralske begreper, følelsesmessig ubalanse og depresjon.
Flere av disse symptomene florerer i dagens samfunn, og man kan stille seg selv spørsmålet: Er
det andre faktorer enn fysisk skade gjennom lobotomi eller ulykker som kan svekke frontallappen? Svaret er et utvetydig ja. Vår livsstil påvirker frontallappen. Nytelsesmidler, som alkohol,
tobakk eller kaffe har en direkte påvirkning. Men også matemner som inngår i et vanlig kosthold
– slik som sukker, kjøtt og ost – har en negativ innvirkning på denne delen av hjernen.
I dagens samfunn blir vi til stadighet bombardert gjennom media og underholdningsbransjen.
Både den rytmiske musikken som er så utbredt og de hyppige og pirrende impulsene fra TVskjermen har blitt påvist å svekke frontallappen. Et naturlig og balansert kosthold knyttet sammen med en aktiv livsstil – der både kropp og hjerne blir stimulert på en sunn måte – vil derimot
styrke frontallappen.
Frontallappen er kommunikasjons-organet mellom Gud og mennesket. Det
setter menneskerasen i særklasse. Vi er skapt i Guds bilde med evnen til å
velge, resonnere og bedømme. Fra Skaperens side er vi utstyrt med en samvittighet og moralske og åndelige begreper. I Åpenbaringsboken leser vi om
dem som vil seire til slutt at de har Faderens navn skrevet på sin panne. Hans
karakter gjenspeiles i det organet som har å gjøre med vår personlighet og
åndelighet. For at vi til fulle kan gjenspeile Faderens bilde, trenger vi å ta
vare på frontallappen, og bidra til å styrke den gjennom våre valg, vaner
og livsstil.
Den siste week-enden holdt Daniel et seminar i Wolfratshausen SDA
menighet. Oppmøtet var godt, og vi hadde flere besøkende fra forskjellige
bakgrunner. På sabbaten var salen sprengfull. Vi er takknemlige til Gud for
at Hans Ord kunne bli forkynt med kraft og at menneskehjerter ble berørt.
Må vi alle underkaste oss Pottemakeren og la Ham forme oss etter Sitt
bilde, som er åpenbart i Skriften!
Side 4
Av Daniel Pel
“Dette var nettopp hva jeg trengte å høre!”, sa ei dame til meg idet
jeg kom ned fra talerstolen. Det er alltid en velsignelse å oppleve
at Den Hellige Ånd forbereder veien, slik at Bibelens sannheter gir
gjenklang i menneskehjerter og møter deres umiddelbare behov. I
sin uendelige visdom leder Gud omstendighetene i livet vårt slik at
vi kan høre Hans stemme tale til oss gjennom Ordet. Til gjengjeld ønsker Han at vi skal være Hans talerør, slik at budskapet kan formidles
på rett tid og sted til nettopp dem som trenger det.
Denne gangen var Italia det utpekte stedet. Vi var blitt invitert til
å tale i en menighet i Milano, nord i Italia. Oppmøtet var godt og
stabilt fra seminarets begynnelse torsdag kveld til avslutningen søndag ettermiddag. Sabbaten var høydepunktet. Folk kom fra nær
og fjernt og menigheten var fullpakket. En av søstermenighetene i
byen lukket faktisk for å overvære seminaret. Det var en varm sommerdag i Italia, men på tross av sommervarmen ble folk igjen og
uttrykte sin glede over å få lytte til forkynnelsen av Guds Ord.
På ettermiddagen var det tilrettelagt for gatemisjon i byen. Slike
tiltak var blitt prøvd ut tidligere, men vanligvis var det bare en håndfull som stilte opp. Til arrangørenes store overraskelse var det bortimot 50 unge og eldre som ville være med på misjonsframstøtet denne
sabbats ettermiddagen! Det var litt av et syn idet byens gater så ut
til å sverme av ivrige misjonærer, engasjert på forskjellig vis – fra
bokbord og meningsmåling til personlige samtaler og utdeling av
innbydelser til kveldens offentlige møte. Det var oppmuntrende å
se entusiasmen blant dem som var med på misjonsframstøtet. For
flere av dem var det første gang de var med på noe slikt.
Idet jeg vandret gjennom Milanos gater, sammen med en ung
kamerat jeg hadde blitt kjent med i løpet av week-enden, kom vi
til domkirken. Dette er en enorm katedral med utallige skulpturer
og overveldende utsmykning. Helt øverst på katedralen er det en
enorm statue av Maria med utstrakte armer. Jomfru Maria sies å
være byens beskytter idet hun skuer utover den fra domens tinde.
Det er trist at så mange har latt menneskeverk ta Jesu plass. Jomfru
Maria har trådt i stedet for Kristus, og prestene gjør krav på å kunne
tilgi synd. Skulpturer og symboler, ritualer og tradisjoner har trengt seg
mellom mennesket og Gud. Kristi karakter overskygges og Hans Ord
trenges i bakgrunnen. Når jeg sto og kikket opp på Maria-statuen som
Side 5
tronet over Milano, fikk det meg til
å tenke. Jeg lurer på hvor mange
som ser forbi den statuen til himmelen der vår eneste virkelige beskyttelse er å finne. Det er godt å
vite at Gud opp igjennom tidene
har hatt sine trofaste etterfølgere
som søker Ham alene for veiledning i livet.
Like før vi kom til Milano, hadde
vi privilegiet å besøke Valdenserdalen nord-vest i Italia.
Nedtegnelsene om Valdenserne er et utrolig kapittel av historien som åpenbarer trofastheten og overgivelsen til et folk som var villig til å følge Gud samme hva det skulle koste.
Lenge før reformasjonen i Europa, hadde Gud
et særskilt folk bortgjemt blant fjellfestningene
i Nord Italia. Dette folket holdt fast på Guds
uforfalskede Ord, noe som gjorde dem til gjenstand for intenst hat og forfølgelse. De erklærte
at Romerkirken var det frafalne Babylon som
beskrives i Åpenbaringsboken, og satte livet på
spill for å stå imot hennes korrupsjon. Mange ble
drept for sin tro fordi de ikke var villig til å gå på
kompromiss med sannheten. Gud hadde forberedt et hjem for dette folket
i de ville fjellkjedene som tjente som en naturlig, beskyttende festning mot
fienden. Vi fikk se noen av de enkle hjemmene og beskjedne kirkene de
tilbad i. Når forfølgelsen var på sitt verste møttes de i hemmelighet i huler
og grotter. Her tilba de og oppmuntret hverandre i troen. Det
var et høytidelig øyeblikk idet vi krøp inn i en av disse hulene,
og tenkte på erfaringene til disse trosheltene.
Silvia og jeg var ikke alene på denne turen. Det var i grunn en
spesiell tur siden mange av elevene og vennene våre fra Bibelskolen var med. Før vi reiste til Milano og Valdenserdalen var
vi invitert til bryllupet til Teele og Zoran – begge tidligere elever
ved Bibelskolen. Zoran fra Italia og Teele fra Estland møtte
hverandre på Bibelskolen og det var en fantastisk opplevelse
for oss å være vitne til hvordan Herren ledet dem sammen.
Jeg ble bedt om å tale i bryllupet deres, og fikk god anledning
til å reflektere over livene deres og dele hvordan Gud hadde
knyttet dem sammen i tjenesten for Ham. Det var nesten som
en gjenforening av Bibelskolen idet flere av elevene fra de siste årene var gjester i bryllupet. Det var en uforglemmelig
dag – og det var også den påfølgende dagen da vi besøkte Valdenserdalen sammen. Idet vi sto der inne i hulen
var det flere som begynte å synge ’Nærmere deg, min
Gud!’, og snart sang alle med. Lovprisning og bønn steg
opp til Gud fra den mørke hulen, akkurat som for mange
hundre år siden. Det er min bønn at Gud må reise opp
korsets helter også i dag – og at vi kan være en av dem.
Vi er takknemlige for tiden og erfaringene vi fikk i Italia og
ber om at det arbeidet Gud utfører blant nåtidens trofaste
Valdensere må vokse og ha framgang.
Side 6
Av Silvia Pel
Av Daniel Pel
Sjuende år på rad ble Levende Vanns Sommertreff avholdt på Vatnar Leirsted, i ekte Telemarks-idyll. Gjestetaleren vår dette året var Samuel Riemesma, en ung og brennende forkynner fra Holland. Noen av dere har
stiftet bekjentskap med Samuel fra tidligere LV-nytt. Han er utdannet på Bibelskolen ARISE og arbeider til daglig
som Bibel-arbeider i staten Washington, USA. Samuel brenner etter å formidle sannhetene i Guds Ord og stimulere til dypere studie og sterkere forbindelse med Vår Herre. Dette skinte tydelig igjennom talene hans. Sammen med Amber delte han også levende og personlige vitnesbyrd fra Bibelarbeidet de har vært involvert i den
senere tiden.
I år hadde sommerstevnet et dramatisk forspill, som bare enda tydeligere viste åndskampen som raser. Sammen med Sissel, vår trofaste kjøkkenhjelp på sommertreffet, dro jeg ned en dag i forveien for å forberede mat
etc. til stevnet. Like over midnatt ble vi plutselig vekket av en skjærende alarm. Jeg spratt ut av senga og løp
mot kjøkkenet. Idet jeg åpnet døra, oste røyken imot meg. Hjertet banket og jeg famlet meg fram for å finne
opphavs-stedet. Vaktmesteren var også på pletten, og til vår fortvilelse måtte vi stadfeste at det hadde begynt
å utvikle seg brann i loftsrommet over kjøkkenet. Vi grep til brannslokningsapparat og hageslange, ringte 110
og påkalte Vår Herre. De neste minuttene var lange og intense. Etter knapt 15 minutter var det fullt mannskap
på stedet – politi, røykdykkere og det hele. Det var en intens kamp mellom brannfolkene og flammene. Vi sto hjelpeløse og så på – kunne ikke gjøre stort annet enn
å be og tenke ut ny meny og evakueringsplaner for stevnet. Vi så taklampa deise
ned, etterfulgt av takplater og isolasjon. Menneskelig sett var det vel ikke mye håp
for at vi kunne gjennomføre stevnet – i hvert fall ikke bespise 70 mennesker fra et
herjet og forbrent kjøkken! Men Herren er sterkere og kan beseire alle hindringer.
I løpet av en time fikk brannfolkene flammene under kontroll. Vi var spente på å
inspisere omfanget av skadene. Miraklenes Gud hadde holdt sin Allmakts hånd
over kjøkkeninventaret og selv maten vi hadde forberedt. Ikke et korn var skadet! Vi knelte ned i takknemlighet til vår trofaste Herre. Etter opprydning, besøk av elektriker og noen små provisoriske reparasjoner, kunne vi
faktisk bruke kjøkkenet resten av stevnet.
Vi opplever ofte i vårt arbeid at like før Gud vil utrette noe
stort, setter den Onde krampaktige anstrengelser i verk for å
hindre Herrens velsignelser. Når vi merker denne motstanden
lærer Gud oss at vi må trenge oss nærmere inn til Ham og gå
på med sterkere besluttsomhet og forøket mot. Jesus skuffer
aldri. Alle ting tjener til det gode for den som elsker Ham.
Levende Vanns Sommerleir ble en sann velsignelse. Vi gledet
oss over ånden som rådet, fellesskapet, vitnesbyrdene, sangen
og forkynnelsen.
Av Stine Gro Struksnæs
“La de små barn komme til Meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til.” Luk. 18:16
Denne sommeren har vært helt spesiell. Helt fra slutten av juni til sent i august har jeg nesten konstant hatt det store privilegiet å
være sammen med disse små som ikke skal hindres i å komme inn i Guds rike.
Som flere av dere vet har jeg fått en særlig god venn, Vojta, og vi deler en felles interesse for å hjelpe barn og unge til å finne
gleden i å tjene Jesus og lære av Ham. Vojta og hans familie har et fantastisk deilig hjem ute på landet. Når jeg sier deilig, er
det ikke fordi det er noe som helst luksus. Tvert i mot. Her ute lever vi på mange måter som man gjorde flere årtier tilbake - med
utedo, uten innlagt varmt vann, og skal vi ta bad eller lage mat, er det først tid for å gjøre opp i ovnen. Det lille, varme kjøkkenet
er hjertet i huset. Det er et bittelite kjøkken, men det er utrolig hvor mange og hvor mye det kan romme! Men der det er hjerterom
der er det også husrom. Og slik er det her.
Huset ligger langt ute i skogen, og litt lenger oppe ved skogkanten ligger 7 små camping hytter. Det var Vojtas bestemor som i sin
tid skaffet stedet og ønsket å drive misjonsarbeid her, og de siste somrene har hyttene blitt flittig brukt. Siden 2006 har Vojta, hans
familie og en god venn av familien, Jens Giller, drevet en sommerskole her, kjent under navnet “Kopna Project”. Detter året var
et unntak. Det sedvanlige “Kopna Project” som gjerne varer i omkring 7 uker var avlyst på grunn av mangel på elever, men det
var likevel ikke tomt for gjester og arrangementer på Kopna denne sommeren.
Familie-leirer på Kopna
I slutten av juni og begynnelsen av juli arrangerte vi to famlie-leirer her på Kopna. Opplegget var fullstendig for barn, men sammen med deres foreldre. Vi ønsket at hele familier skulle oppleve noe sammen - noe som barna kunne forstå og sette pris på,
og foreldrene kunne lære av. “Vi lærer av naturen,” var mottoet, og opplegget spant
seg rundt hage, skog og de åtte helsenøklene. Vi var på skattejakt i skogen og fant
åtte skatter, vi lekte butikk og snakket om hva som var sunt og usunt, vi satte ut planter
i hagen og vannet dem, vi bygde hytter i skogen og dro opp vann fra brønnen. Vi ristet
brød på ilden og hørte Bibelhistorier rundt bålet. Flere av foreldrene var ikke adventister.
Noen var ikke kristne i det hele tatt, men Gud var der og virket på dem. I en av familiene
var mannen adventist og kona slett ikke kristen. Det var likevel tydelig at Gud ved Sin
Ånd hadde virket lenge, for kona elsket å lære om og å praktisere gode helsevaner, ja, hun og mannen hadde vært veganere i flere år allerede. Her hadde vi
noe felles å snakke om, og hun syntes det var spennende å se hvordan vi lekte
helsebudskapet inn i barna. Jeg la også merke til den fantastiske måten hennes
mann behandlet henne på - han tvang ikke ting på henne, men viste henne
utrolig mye kjærlighet. Til tross for at de hadde et godt ekteskap på så veldig
Side 4
8
mange måter, var det en tung sten om brystet at hun
ikke hadde tatt imot Jesus. Men manges bønner, og
særlig hans steg opp for henne under dette treffet, og
stille og fredelig arbeidet Ånden med hennes hjerte. De
hadde to skjønne barn, en gutt og ei jente som ivrig deltok i forskjellige aktiviteter.
På sabbaten hadde vi en helt spesiell sabbatskole. Sønnen til Vojtas kusine - Ronny (7) - hadde arbeidet flittig
i forkant av treffet og laget flotte tegninger. Til hver familie var det en Bibelhistorie, og hver familie hadde sin egen
rute i skogen som ledet frem til en klippe ved et nydelig
utkikkspunkt hvor vi alle møttes. Langs ruten til hver familie
hang tegningene hulter til bulter, og nå måtte familiene sortere dem og legge fram historien sin for de andre familiene. Jeg la merke til at kvinnen jeg nettopp fortalte om holdt seg litt på avstand. Sabbaten ble litt “for åndelig”
for henne. Men mannen presset henne stadig ikke. Han viste kjærlighet og ba.
Den samme mannen hadde også fortalt om treffet til sin arbeidkollega, og han
kom med hele sin familie til det andre treffet vi hadde. De var ikke adventister,
men gjennom denne mannen hadde de hørt om sabbaten og tatt den imot som
en gave fra Gud. Det var virkelig en fin familie. Det var så nydelig å se en far som
var så praktisk og så kjærlig med sin familie. Spesielt den dagen vi lærte om “overlevelse” i skogen, så jeg i ham en riktig far. For en flott hytte de bygget! Og for et fint
og praktisk bål - hvor de kokte brennesle som de hadde plukket på veien i litt vann
de hadde trukket opp fra brønnen.
Barna på Levende Vanns Sommerleir
Så var barneleirene over - bare noen få dager før Levende Vanns Sommerleir. Og hva møtte jeg på sommerleiren: Barn!
Denne gangen hadde vi valgt å dele opp barna i to grupper, slik at både store og små kunne få mer ut av det, særlig
de store barna. Jeg hadde en veldig fin gruppe med barn i 10-15 årsalderen. Silvia har laget en spennende bok for barn
som tar opp Daniels bok kapittel 1-7. Det er en bok med spørsmål, oppgaver og aktiviteter, og de fleste svarene finnes på
klistermerker som skal klistres på riktig plass i boken.
To av jentene kom ikke fra adventisthjem, men deres far, som også var med på leiren, ønsker å bli døpt. Det var så fint
å se hvordan de andre barna som kjenner historiene om Daniel ut og inn hjalp til med å formidle noe av det de visste
videre til de to venninnene sine. Vi hadde også fine samtaler relatert til barnas virkelige utfordringer i hverdagen. Barna
likte bøkene, og de arbeidet med dem i grupper. Etter treffet ble faren og de to jentene med oss hjem, og pappa og jeg
hadde dåpsundervisning med faren. Jentene fulgte også med på det aller meste. De satt i timevis og fikk dyp Bibelundervisning. Fantastisk å oppleve. Be for disse fine jentene og deres pappa!
Tilbake til Kopna - frøet spirer
Så gikk det noen dager igjen før jeg var tilbake i Tsjekkia. Og hvem møtte jeg her? Familien fra barneleiren hvor kona ikke
var kristen. Noe måtte ha talt til henne og gitt henne lyst nok til å komme tilbake sammen med mannen og barna. Før
Vojta og jeg skulle i gang med vårt neste arrangement, hadde Vojtas mor og søster og en av deres venninner arrangert
et seminar om familieliv - denne gangen rettet til foreldre. Jeg brukte en del tid disse dagene til å forberede meg til vårt
Side 9
5
neste prosjekt, men likevel hadde jeg jo også tid til å snakke med de besøkende. Det var tydelig at kvinnen hadde problemer
i begynnelsen. Denne gangen var det MØTER, ikke lek i naturen. Hun hadde bedt om at de kunne reise hjem på fredagen
slik at hun slapp sabbaten, men i løpet av dagene som gikk skjedde det noe med henne - så merkverdig at det var til å ta og
føle på. Hennes mann var overbegeistret. De kunne be sammen! Hun ville bli over sabbaten! Stille hadde Ånden virket lenge.
Virket gjennom hennes manns tause eksempel og kjærlighet. Virket gjennom naturen og deres sunne livsstil. Virket gjennom
kjærlige smil og handlinger hun hadde sett hos mennesker her på Kopna. Virket gjennom Ordet. Nå begynte frøet å spire. Og
senere denne sommeren har de kommet til to sabbatsarrangementer, og mannen forteller oss at de har andakter sammen
med barna og at de kan be og holde sabbat sammen! Er ikke Gud god?! Det nytter å arbeide for familier - og ennå mer nytter det når medlemmene i familiene arbeider for hverandre - ikke så mye ved ord som ved liv.
Kurs i helsemisjon på Kopna
Selv om det vanlige sju ukers “Kopna Project” var avlyst, ønsket Vojta likevel å holde et mindre kurs her fra den 1.-19. august,
og det viste seg at det var mulig å få elever på kort varsel. Gud sendte oss fem fine elever - alle fra Tsjekkia. Igjen skulle vi ha
med barn å gjøre, for elevenes alder spendte fra 11 til 61! To av de eldste barna fra en av sommerens leirer hadde bestemt
seg for å komme tilbake. Fanda (11) var riktignok ikke ordinær elev, men deltok likevel i det meste. Søsteren, Gabi (12) deltok
med full elev-status og tok del i både prøver og oppgaver som de andre.
Allerede da hun kom hit i sommer forsto jeg at det var noe spesielt med denne jenta. Barnas far var død i en ulykke, og moren
var opprinnelig ikke adventist, men en misjonær kom i kontakt med storesøsteren, som etter en tid ble adventist, og hun delte
troen med resten av familien. I sin unge alder var Gabi allerede i ferd med å gjøre karriere på dansegulvet. Hun var Tsjekkias
beste hip-hop danser i sin aldersgruppe. Men Ånden virket i hennes liv, og hun kunne ikke få det hun opplevde i Adventkirken
på sabbaten til å stemme med det hun opplevde i danse-miljøet dagen etter. Den freden og gleden hun opplevde ved å
være i kirken og møte Gud trakk henne mer, og hun var villig til å oppgi sin karriere. Nå hadde hun allerede begynte å kolportere på egen hånd eller sammen med broren sin. Hun ønsket virkelig å komme til Kopna og lære mer denne sommeren,
og Gud åpnet veien for henne.
Moren er enslig og det er lite med penger, men en tidligere Kopna-elev som kjenner familien var villig til å hente barna i deres
hjemby og kjøre den flere timer lange veien hit til Kopna. Gabi trengte noen penger til oppholdet på Kopna, og i kirken sabbaten før hun skulle reise, kom en vennlig eldre dame hen til henne og ville gi henne en sabbatsgave - hun hadde følt hun
skulle det. Det var en stor oppmuntring for Gabi. Også andre var villige til å bidra til barnas opphold. Barna trivdes og i tillegg
til det sedvanlige programmet var det nesten hver kveld god-natt stund med de yngste elevene i hytta deres med bønn og
en oppbyggende historie (hvis det ikke var blitt for sent for historier!).
Skoleperioden ble en givende tid for oss alle. Vi studerte Guds Ord, anatomi og massasje, hydroterapi, urter og omslag og mye
annet. I tillegg til Gabi og hennes lillebror hadde vi nok en ung elev. Hun var 19 år og hadde også et utrolig vitnesbyrd å dele.
Gud hadde reddet henne ut av direkte okkultisme, og nå etter oppholdet på Kopna ønsker hun å finne en misjonsskole hvor
hun kan lære mer om helse-misjonsarbeid.
Våre andre to elever var godt voksne - en kvinne og en mann. Det var tydelig at de begge to fikk noe ut av oppholdet. En av
ukene hadde vi også en helsegjest hos oss, og elevene fikk mulighet til å praktisere noe av det de hadde lært. Vår eldste elev
- en mann på 61 år - hadde vært en meget god massasje elev, og helsegjesten gledet seg over hans gode massasje, og var
glad for å være sammen med oss og nyte god terapi, felleskap og sunn veganmat.
Møte med en Cornelius
På søndagene i skoleperioden dro vi på misjonstur til Zlin - en større by i nærheten, og også her velsignet Gud rikt. Vi gikk fra dør til dør og delte ut brosjyrer - både om helse og
frelse. Den første søndagen møtte vi en ung mann som var interessert i å vite mer om det åndelige. Vi inviterte ham til Kopna, og
et par dager etter kom han hjem til oss og hadde en lengre
åndelig samtale med Vojta.
Den neste søndagen var jeg ute ved dørene sammen
med Vojta og Fanda. Før vi dro ut hadde jeg holdt en
andakt om Peter og Cornelius - hvordan Gud forberedte
dem begge hver i sær og ledet dem sammen. Vi ba om
at Gud måtte sende oss en Cornelius denne dagen. Vi
hadde ikke banket på særlig mange dører før en middelaldrende kvinne åpnet opp for oss. Jeg forstår ikke så
mye av språket ennå, så jeg sto der og smilte og iakttok hva
som hendte. Etter en stund kom hennes gamle mor til døren.
Det viste seg at moren hadde store smerter i beina sine. Vojta
tilbød at jeg kunne gi henne massasje. Det skulle litt vennlig
overtalelse til, men datteren mente også det ville være
godt, og til sist var moren også villig. Vi ble med inn i stuen, ble tilbudt noe å drikke, og olje til massasje ble funnet
Side 610
fram. Det var en god tone mellom oss, og midt i det hele kom også sønnen til
den gamle dama på besøk. Han sa ikke så mye, men iakttok det hele - mer
nøye enn vi hadde forestilt oss. Den gamle kvinnen syntes hun fikk en utmerket massasje og datteren forsynte oss med diverse (mer eller mindre) spiselige
gaver som vi kunne ta med hjem før vi tok vennlig farvel.
Fanda, Vojta og jeg gikk videre, og litt lenger nede i gaten kom vi i snakk med
et annet par. Da vi kom ut på gaten igjen, så vi at en sto der og ventet på oss
- det var sønnen til den gamle damen. Han hadde tålmodig ventet på at vi
skulle bli ferdig så han kunne snakke med oss. I løpet av besøket hos moren og
søsteren hadde han forstått at vi tok imot helsegjester på Kopna. Han hadde
en slik byrde for søsteren sin. Hun hadde allerede besøkt et annet behandlingssted
for å få hjelp, men uten særlig nytte - “men jeg er sikker på at hvis hun kommer til dere
vil det være godt for henne”, sa han. Utrolig! Her gikk vi noen få timer en søndag med
vår 11 år gamle elev, og Gud ville gi oss en helsegjest! Mannen kom selv etter oss på
gaten! Og vi hadde bedt om en Cornelius. Nå er det avtale: Hun skal komme hit i begynnelsen av oktober. Be for henne, oss og dette oppholdet!
Flere barn... i Tyskland
Meget tidlig om morgenen den 19. august - ennå før de fleste av våre elever hadde forlatt
Kopna, bar det videre til Tyskland. Silvia skulle være ansvarlig for den eldste barnegruppen på en Hoffnung Weltweit’s sommerleir, og hun hadde spurt om jeg ville være hennes medhjelper. Nå skulle hun få to
hjelpere i stedet for en. Vojta var villig til å hjelpe til igjen, og det var en spesiell velsignelse for guttene på leiren. Det er så ofte
jenter og damer som tar seg av barna, og sjelden at en ung mann gjør det med en slik brennende iver for de unges frelse.
Vi hadde en ganske stor og meget livlig gruppe, og hadde mange utfordringer og mange fine opplevelser sammen. Særlig
gledelig var det at flere av barna ønsket å være med fra dør til dør et par av ettermiddagene. Vi gikk omkring og sang for folk
og ga dem bøker med fine bokmerker som ungene laget.
Det var særlig en av guttene som gjorde stort inntrykk på meg. Han var 13 år og liten av vekst, men det var tydelig at han
hadde en langt dypere erfaring med Gud enn de aller fleste på hans alder. Han hadde hatt en troende bestemor, lærte
å be og tok imot Jesus i barnslig tro. Han begynte å be for faren sin, og Gud ledet også ham til omvendelse. Vi kunne se at
denne unge gutten hadde en positiv innflytelse på de andre guttene. Særlig ivrig var han for misjon. Det var virkelig noe han
brant for. Han arbeidet ivrig med å lage bokmerker med fine tekster på, og elsket å gå fra dør til dør. Iveren var smittende.
Om kvelden når vi måtte dra hjem, ga han tydelig uttrykk for at han gjerne ville ha fortsatt - og det mente han virkelig. Den
siste dagen hadde vi to “Mot Historiens Klimaks” igjen som ikke var gitt bort. Han ønsket seg den ene - for den så spennende
ut og han ville gjerne lese den. Selvfølgelig fikk han en. En annen yngre gutt fra barnemøtet ble “smittet” og ville gjerne ha
den andre boken.
Neste morgen satt jeg sammen med den ivrige 13-åringen ved frokostbordet. Jeg hadde oppmuntret ham til å fortsette arbeidet hjemme, og nå fortalte han meg at han allerede hadde vært ved stevnets bok-utsalg og fått tak i bøker! De hadde enda
gitt ham dem gratis. “Men nå må jeg se å få tjent litt penger”, sa han. Penger til å tjene andre! I dag har Vojta fått mail fra
gutten. Han skriver at han går fra dør til dør nesten hver dag og har fine erfaringer. Fantastisk! Må Gud velsigne denne gutten
og alle de andre barna på stevnet! Jeg vet at Silvia også hadde flotte erfaringer med en gruppe av jentene. Barn, bøker og
sang fra dør til dør - det er virkelig en fin misjonsaktivitet!
Neste skritt
Jeg takker Gud for barn, og jeg takker Gud for en givende sommer! Nå er sommeren ved å være over, og høsten nærmer
seg. Nye marker står klare til høst. Her på Kopna er det både åndelige og fysiske marker. Jeg er ved å gå inn i en ny fase i
mitt misjonsarbeid. Hvordan Gud helt vil legge det til rette vet jeg ikke, men jeg ber om at Han må lede meg skritt for skritt. En
ny fase er det av flere grunner. Både fordi jeg nå arbeider mye her på Kopna sammen med Vojta og hans familie, og fordi
jeg fra neste år av ikke kommer til å være en del av Stiftelsen Levende Vann. Silvia og Daniel har ønsket å drive Stiftelsen som
et ektepar med de forenklinger det gir. Jeg takker Gud for den tiden jeg har hatt i Stiftelsen og for de velsignelsene Gud har
skjenket meg siden Stiftelsen ble dannet i 2003. Jeg ønsker Silvia og Daniel Guds visdom og ledelse i det videre arbeidet med
Stiftelsen, og jeg regner med at dere fortsatt vil få små hilsener fra meg i dette bladet selv om jeg ikke er et medlem av selve
Stiftelsen.
Idet jeg trer ut av Stiftelsen ønsker jeg å sende en spesiell takk til alle dere som støttet Levende Vanns arbeid de årene jeg
arbeidet i Danmark - både økonomisk og ikke minst med forbønn og rent menneskelig. Det var en velsignet tid, og jeg har så
mange gode minner! Jeg har stadig en byrde for dette landet, og ber om at Gud må lede arbeidet og kontaktene der videre.
Jeg er takknemlig for at en Bibelgruppe stadig møtes der, og for at noen av mine gode venner driver helsekurset videre.
Jeg vil sette stor pris på deres forbønn i denne viktige tiden av mitt liv hvor nye beslutninger skal tas og en ny framtid formes. En
ting vet jeg: Jeg ønsker at Gud må danne og forme meg slik at jeg kan arbeide mest mulig ydmykt og effektivt for Ham. Jeg
ber om at “Han som har begynt den gode gjerning i dere [meg], vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” Fil. 1:6. Jeg hører gjerne
fra dere på [email protected]. Må Gud velsigne dere alle rikelig!
Side
11
Side
Side11
7
Av Daniel Pel
Idet vi ser tilbake på sommerens høydepunkter, må vi inkludere inspirasjonsuken på den Europeiske Bibelskolen som ble holdt fra 19. til 24. juli.
Siden vi ofte reiser selv og taler rundt omkring, står vi i fare for å glemme
alt arbeidet som ligger bak organiseringen av konferanser, seminarer og
inspirasjonshelger. Vi ble minnet på dette i år siden vi var med i planleggingen og organisasjonen som skulle til for å gjennomføre en vellykket inspirasjonsuke.
Talerne dette året var Christian Berdahl og Phil Mills – begge fra USA. Christian talte over temaet musikk og underholdning og hvordan vi som kristne
skal forholde oss til disse områdene i livet. Herren har virkelig utstyrt ham
med evnen til å formidle ting på en interessant måte og foredragene hans
fant gjenklang spesielt hos den yngre garde. På kvelden hadde vi leirbål, der det var en mer uformell atmosfære, og ungdommene kunne stille
spørsmål til talerne. De unge ruget på mange spørsmål, og noen ganger
dro kveldmøtene ut til nattestid. Ungdommene kunne bare ikke få nok!
Phil Mills talte over noen av de siste scenene i Jesu liv, og deres dypere betydning for oss. Som lege delte han også verdifull innsikt innenfor rammen
av helsemisjonsarbeid. Begge talerne ble tydelig brukt av Gud og forsamlingen satte pris på den åndelige
føden. Som et av treffets høydepunkter
kan vi nevne de to konsertene Christian holdt. På
en utrolig måte har han tatt to av Ellen Whites syner og levendegjort dem gjennom oppløftende sang og musikk. Det var i sannhet en forsmak på himmelen.
Den siste weekenden i august var vi tilbake på Bibelskolen etter noen uker
på reisefot. De nye elevene hadde nettopp ankommet og skulle få oppleve sin første sabbat i Skotselv SDA menighet. Denne sabbaten var en
høytids-sabbat med gjeste-taler Derrol Sawyer fra Amerika. Vi ble kjent
med Derrol i 2007 / 2008 da vi arbeidet sammen i New Zealand og Australia under en evangelisk møteserie i Christchurch, samt som talere
på 3 forskjellige Bibel-leirer. I tillegg hadde vi nettopp vært talere sammen på en Bibel-leir i Tyskland, og det passet seg slik at han kunne
Side 8
12
Side
legge hjemreisen om Norge og tale på tema-sabbaten om musikk
i regi av Skotselv menighet. Selv om
Christian Berdahl hadde talt over
samme tema under inspirasjonsuken en måned i forveien, kunne vi
merke hvordan Gud brukte begge
talerne og musikerne på en unik
måte slik at de fikk formidlet dette
viktige temaet. De komplimenterte
hverandre og berørte temaet fra
forskjellige vinkler. Det var tydeligvis
Av Silvia Pel
et tema som engasjerte, for til gudstjenesten var Skotselv menighet
stappfull med over 200 deltagere.
Hvis du ikke hadde anledning til å
delta på tema-sabbaten, kan du
lytte til møtene på nettsiden til Skotselv SDA menighet: www.adventkirkenskotselv.no
I slutten av august var vi tilbake på det idylliske leirstedet
’Westerwald’ i Tyskland. Tradisjonen tro arrangerte stiftelsen ’Hoffnung Weltweit’ sitt årlige sommerstevne. Oppmøtet var godt som vanlig, med et stabilt deltagerantall
på om lag 200 i løpet av uka, som nådde sitt høydepunkt
på vel 300 om sabbaten.
Siden slutten av august har vi undervist på Bibelskolen. Vi har en ny, fin
gjeng med dyrebare ungdommer
som er ivrige etter å lære hvordan
de kan vokse i troen og dele den
med andre. Dette året har vi 14
elever fra flere forskjellige land. Vi er
nå i evangelisme kurset og graver
dypt i Guds Ord sammen med elevene. I løpet av høsten underviser
Silvia i kristen livsstil, helse evangelisme, samt hjelper til med utadvendte
På formiddagen kunne man besøke forskjellige seminarer, mens ettermiddagen var avsatt til ungdomsmøter,
diverse kurstilbud, sosialt samvær og misjonsrapporter. På
kvelden var alle samlet til kveldmøte i storsalen.
Daniel holdt et av seminarene på formiddagen. Han
snakket om hvordan vi kan ha åndelig klarsyn og evne til
å skjelne det falske fra det ekte i denne forvirrede tiden
vi lever i. Seminaret var 4-delt og hvert møte kastet lys
over dette høyst aktuelle temaet. Vi kan bare gi en liten
smakebit av studiene her, men håper å legge ut lydfilene
på web-siden vår så snart de er redigert.
misjonsaktiviteter. Jeg underviser
En av morgenene grep Daniel fatt i historien om Elisja som
i profetiene i Daniel og Åpenbar-
ba om en dobbel del av Herrens Ånd. Jesus ser i dag et-
ingsboken og berører også et bredt
ter et folk som liksom Elisja vil tjene i Elias ånd og kraft. Han
utvalg
trospunkter.
venter på å lede oss inn i denne erfaringen skritt for skritt
Elevene får innføring i hvordan de
liksom den unge profetdisippelen. På tross av hindringer
kan studere Bibelen selv og gi Bibel-
og advarsler fulgte Elisja trofast sin mester fra Gilgal helt til
studier til andre. Vi går også igjen-
han ble rykket opp i en ildvogn. Gilgal betyr sirkler. Gud
nom boken ’Utdannelse’ og ser på
ønsker å føre oss ut fra livets negative sirkler til Betel, Guds
prinsippene for sann utdannelse.
hus. Gjennom samværet med Gud vil vi bli smittet av Hans
Undervisningen på EBS, i tillegg til
vellukt, som er betydningen av Jeriko, profetenes neste
andre misjonsoppgaver, holder oss
stoppested. Herren vil lede oss gjennom Jordans vann
mer enn beskjeftige, men vi griper
- som symbolsk sett minner oss om den åndelige døden
løftet i 5. Mosebok 33:25 som sier at
fra selvet. Når selvet er dødt, vil Jesus kle oss i Sin rettfer-
”som dine dager er, skal din styrke
dighets kappe og la oss få del i Åndens fylde – akkurat
være”. Vi setter pris på deres bøn-
som Elisja fikk sin bønn oppfylt idet han så Elia fare opp til
ner for arbeidet med elevene, og
himmelen og grep kappen hans som et tegn.
av
Bibelens
ønsker av hele vårt hjerte at de må
bli formet til mektige redskaper i
Herrens hender.
Det er Mesterens store glede å oppfylle vår bønn idet vi
tør å gripe løftene og stille store, tillitsfulle forventninger til
Vår Herre. Bare når vi er besjelet av Guds Ånd er vi sikre
Side13
9
Side
i den farefulle tiden vi lever i. Øyensalven som blir
tilbudt vår menighetsepoke vil gi oss åndelig klarsyn
slik at vi kan skjelne mellom ekte og falske åndsmanifestasjoner.
Under formiddags-seminarene var det også et eget program for
barna i forskjellige aldersgrupper. Stine Gro og jeg sto ansvarlig
for programmet for barna i alderen 8-12. Vojta, som Stine Gro
arbeider sammen med i Tsjekkia, stilte også spontant opp og
var en enestående medhjelper. Det var en utfordring å skulle
holde barnemøtene på tysk, men ved Guds nåde ble vi fort knyttet sammen med barna, og
de så ikke ut til å bry seg stort om at språket vårt ikke var perfekt. Å arbeide med barn er et
ansvarsfullt oppdrag. Vi vet at hensikten med å holde barne-program på våre leirmøter ikke
bare er å underholde barna, men å arbeide for deres frelse. Vi hadde laget et aktivitets-hefte
over Daniels bok, som viste seg å være et populært og nyttig redskap. Historiene i Daniels bok
gir grunnlag for jordnære, karakterdannende lærdommer og profetiene utfordrer og inspirerer
tillit og håp. Barna var utrolig engasjert og vi hadde flere herlige utvekslinger i forbindelse med
’snakk om’-oppgavene som dro Bibelfortellingene ned på et personlig og praktisk plan. Boka
var ellers lagt opp med spørsmål fra Bibelfortellingene, med tilhørende klistremerker som ga
svar. Noen av barna måtte nesten bremses i sin iver etter å fullføre disse oppgavene. Aktivitetene, oppgavene og lekene var også stort sett relatert til temaet.
Et par ettermiddager tok vi med barna til de omkringliggende landsbyene for å besøke folk og
synge for dem. Dette ble et veldig velsignet innspill – og gleden var gjensidig. Vi gikk ganske
enkelt fra dør til dør, fortalte at vi kom fra Bibel-leir på ’Erholungsheim Rehe’, bygdas velkjente
leirsted, og at vi hadde lyst til å glede dem med en liten sang. Barna sang med
glede og entusiasme budskapet fra Første Johannesbrev om at Gud er kjærlighet.
Det varmet og vant folks hjerter. Under barnemøtene hadde barna laget bokmerker. Etter sangen fikk alle som ville velge seg en bok sammen med et fargerikt bokmerke med en Bibeltekst.
Vi hadde flere fine samtaler og oppmuntrende erfaringer. Ei dame fortalte at hun
husket jeg hadde vært på døra hennes for et år siden og sunget sammen med
en gruppe ungdommer og voksne. Besøket hadde tydeligvis satt større spor enn
vi ante. Hun hadde tatt imot boka ’Mot Historiens Klimaks’ med stor interesse ut i fra beskrivelsen vi ga. I løpet av året hadde hun lest igjennom hele boka. Den hadde gjort et sterkt inntrykk på henne. Hun
hadde tatt et personlig valg for Jesus og bekreftet det ved å gå i
pakt med Ham i dåpens vann.
Hvilket privilegium når Guds folk kan komme sammen i frihet for å få
åndelig påfyll, styrkes gjennom fellesskapet og inspireres ved forente
anstrengelser for å dele Guds kjærlighet!
Side 14
10
Av Daniel Pel
Jeg kunne ikke forstå eller lese et ord av språket, men smilene deres fikk meg til å føle meg hjemme. Bulgaria – et bortgjemt land sør-øst i Europa – var reisemålet vårt denne gangen. Vi fløy til Bukaresti, hovedstaden i Romania, og ble hentet
på flyplassen. Etter et par timer passerte vi grensen til Bulgaria og ankom Ruse, en by nord i landet. Vi ble tatt hjertelig
imot av brødre og søstere i Kristus. Kommunikasjon var en utfordring. Noen kunne snakke litt engelsk, men de fleste vegret
seg for å prøve. Tzveta, som var initiativtageren til møtene, var travelt opptatt med å oversette fram og tilbake mellom
bulgarerne og oss. Hun har vært elev ved Bibelskolen for noen år tilbake og har siden arbeidet i Norge. Det var gjennom
Tzveta vi ble invitert til å tale på denne inspirasjonshelgen i Ruse, spesielt tilrettelagt for ungdommer. Det var imidlertid ikke
bare ungdom fra Ruse som kom, men også unge og eldre fra andre deler av landet.
Idet jeg skulle opp for å tale fredag kveld, følte jeg ikke en fullstendig frihet. Av en eller annen grunn fløt ikke tankene
og ordene som jeg hadde ønsket. Det hender at jeg opplever dette som taler. Jeg tror det får meg til stadig å føle min
avhengighet av Gud. Det får meg til å stole på Hans opprettholdende kraft og gir meg en større trang til å be og forberede hjertet mitt. Jeg kjempet i bønn den kvelden, og ba både for meg selv og forsamlingen. Jeg tryglet Gud om å
bruke meg som sitt talerør.
Neste dag var salen fullpakket – det var Guds hellige sabbatsdag. Silvia hadde morgenandakten og ledet studiet under
sabbatskolen. Ungdommene var oppmerksomme og deltok i studie-aktivitetene. Etterpå var det min tur til å holde gudstjenesten. Jeg opplevde at Ånden var i virksomhet. Han løsnet tungen min og tankene og ordene fløt fritt. Den Hellige
Ånd virket på hjertene og jeg kunne merke at overbevisningens piler traff dem. Jeg talte om full overgivelse til Gud, og om
hvordan vi må gi opp områder i livet vårt som vi fortsatt ønsker kontroll over selv. Jeg
appellerte til ungdommene om å gjøre Kristus Herre over alle livets områder.
På ettermiddagen delte Silvia og jeg våre personlige vitnesbyrd, og det slo meg hvor
mye en enkel livshistorie kan bety for enkelte. Ungdommene var veldig oppmerksomme og tydelig berørt av hva Gud kan utføre når vi tillater Ham å lede i livene våre.
Under kveldsmøtet framstilte jeg den store striden, og vektla hvilken brikke vi spiller i den
kosmiske konflikten mellom godt og ondt. Vi så på vår identitet og vårt kall i lys av åndskampen. Idet jeg skuet utover forsamlingen, la jeg merke til en ung mann som fulgte
nøye med på alt jeg sa. Etterpå kom han opp til meg og sa at budskapet
var nettopp hva han trengte. Jeg priser Gud for Hans veiledning og har
nok en gang fått bekreftet at uten Hans hjelp er mine ord til ingen nytte.
Neste dag delte Silvia og jeg flere studier, som ble tatt godt imot.
Idet vi kom til slutten av weekenden kunne vi merke at ungdommene åpnet opp mer og mer. Språket var fortsatt en barriere, men
vi hadde flere meningsfulle samtaler. Vi er takknemlige for hvert
enkelt menneske som kom til møtene, for vi vet at de er dyrebare i
Guds øyne og at Han har betalt en uendelig høy pris for dem. Det
er vår bønn at vi vil møte dem ved livets tre der vi kan snakke det
samme språket og dele gjenløsningens historie med hverandre
gjennom en hel evighet.
Side 15
11