Maritastiftelsen inntar Buskerud fengselet soM åpner dører

Download Report

Transcript Maritastiftelsen inntar Buskerud fengselet soM åpner dører

N r. 2 – 2011 – 19. årgang
SIDE 3
Maritastiftelsen inntar Buskerud
SIDE 4
Fengselet som åpner dører
SIDE 12
Kambodsja - lidelsens land
Foto: Jofrid Landa
Nyhetsmagasin fra MaritaStif telsen
Leiv O. Holstad
Maritastiftelsens
grunnlegger
:: MaritaStiftelsen:
Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det
forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger,
Leiv O. Holstad, startet i 1975.
:: Visjon:
Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe
dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt
liv uten rus.
:: Forebyggende arbeid:
Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen
og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever,
foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv
andre land i Europa.
Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre
målgruppen og konsekvensene av deres egne valg.
Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen,
har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
:: Oppsøkende arbeid:
Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum.
I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom
gateteam og fengselsarbeid.
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting
i bruktbutikken.
:: Botilbud for ungdom:
Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på
Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging
samt arbeidstrening.
:: Rehabilitering:
Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi
kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige
steder i Norge.
:: Arbeidstrening og oppfølging:
Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som
er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning og oppfølging legges til rette individuelt.
:: Internasjonalt:
Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og
Island.
:: Teen Challenge:
Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge,
som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.
www.teenchallenge.com
:: Økonomi:
Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved
statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig
av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
Telefon:
Telefax:
E-post: Webside:
Fnr:
Bankgiro: Ansv. redaktør: Trykk:
Layout:
(+47) 22 04 54 00
(+47) 22 04 54 10
[email protected]
www.marita.no
NO 971275898
3000 17 15050
Leiv O. Holstad
07 Gruppen AS
Zoran Zivancevic
Mange nye
satsninger i Marita
Jeg gleder meg over at det vokser og gror
i og rundt Maritastiftelsen.
I artikkelen om det som skjer i Gjøvik
fengsel, kan du lese om en ny virkegren
i vårt forebyggende arbeid gjennom
samarbeid med politiet i Oppland. Stig
Morten Seierstad, som vi skrev om i forrige nummer av Maritanytt, er en sentral
brikke i dette. Han har også tatt initiativ
til en nystartet ungdomsklubb på Grünerløkka i Oslo (se side 14).
Vi er godt i gang med en nysatsning i
Buskerud (les artikkelen ” Maritastiftelsen inntar Buskerud” på side 3), noe som
kommer til mer enn å doble arbeidstreningstilbudet vårt. Gjennom et tett og godt
samarbeid med ”Monsterbedriften”, har i
tillegg også flere fått oppfølging og arbeidstrening. (Les mer side 10)
Det var også kjempegøy å være til
stede på vårens konsert på Sub Scene da
Marita Ung sitt musikkverksted viste oss
noe av det de hadde lært (se side 8).
Det skjer også nye ting utenfor Norges grenser. Jeg har i mange år tenkt på
Kambodsja, et land hvor befolkningen
har gjennomgått ufattelige lidelser. Vi kan
ikke frelse verden, men vi kan i alle fall
sørge for at noen som ellers ikke ville fått
det, får en mulighet til et verdig liv.
David Wilkerson
Som mange vet, er Maritastiftelsen en
del av den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge (TC). Den 27.
april i år omkom grunnleggeren av TC,
David Wilkerson (79) i en bilulykke. Vi
har et nært samarbeid med TC og sørger sammen med resten av TC-familien.
I 1958 fikk David Wilkerson et kall fra
Gud til gatene i New Yorks getto. Der
møtte han Nicky Cruz, en innvandrer
fra Puerto Rico, som var lederen for en
kriminell gjeng med ungdommer. Nicky
og flere andre ble frelst og fikk livet radikalt forandret, noe som førte til en positiv
revolusjon i flere av gjengene i området.
Noen av de som ble frelst var heroinavhengige og trengte mye omsorg og oppfølging, Dette presset frem behovet for
et rehabiliteringssenter med et kristent
program. Det første TC-rehabiliteringssenteret ble startet i Clinton Avenue i
New York, og programmet ble kalt Den
Hellige Ånds terapi. Siden har det vokst
frem over 180 senter i USA og mer enn
tusen TC-programmer i over 80 land.
I 1958 var det ingen fagfolk som
trodde at det var mulig for en nedkjørt
heroinavhengig å bli rusfri, men dette
visste heldigvis ikke David Wilkerson.
Han var en landsens pinsepredikant fra
Pennsylvania med en brennende tro på
at ingen ting er umulig for Gud, noe han
også fikk oppleve i et miljø som også de
kristne holdt seg langt unna på den tiden. David Wilkerson var den som brøt
løgnen om at ”en gang narkoman, alltid
narkoman”. Dette har også andre miljøer
utenfor de kristne rekkene nytt godt av.
Historien ble kjent gjennom boka The
Cross and the Switchblade (Korset og
Springkniven) som er solgt i mer enn 15
millioner eksemplarer og oversatt til over
30 språk. Enda flere har sett filmen med
samme navn som kom ut i 1970.
Vi i Maritastiftelsen er stolte av å være
en del av denne verdensomspennende
bevegelsen. Vi sørger i dag sammen med
resten av Teen Challenge-familien over
tapet av vår ”bestefar” David. Han hadde
ennå mye mer å gi, selv om han ble 79.
Himmelen har blitt rikere, men vi fattigere ved hans bortgang.
Av Jonatan G. Hansen
Maritastiftelsen inntar
Buskerud!
Maritastiftelsen åpner ny bruktbutikk med tilbud om arbeidstrening i
Mjøndalen. Bygningen ligger rett ved siden av E 134, og er betraktelig
større enn bruktkbutikken vi har i Markveien i Oslo. Navnet på den nye
butikken er enda ikke bestemt, men nytt navn er under utvikling. Maritastiftelsen overtar lokalene 1. juni, og oppstarten for arbeidet forventes å
skje i august/september 2011.
Ifølge avdelingsleder Sarita Kristiansen, er dette
et tilbud om arbeidspraksis med oppfølging til
mennesker som er i en vanskelig livssituasjon.
- Ønsket er å tilby en ny start til verdifulle mennesker som av forskjellige årsaker har vært ute
av arbeidslivet en stund og/eller har hatt utfordringer med å tilpasse seg det normale arbeidsliv
og sosiale fellesskap, sier Sarita.
Planen er at den nye bruktbutikken skal selge
varer som butikken mottar fra givere, på samme
måte som Maritabutikken i Oslo. Varene kan
være alt fra møbler til bøker, men også vesker og
sko. - Med bakgrunn og inspirasjon fra flere Second Hand-butikker i Sverige som har begrenset
åpningstid, har vi valgt å bruke denne modellen
som et utgangspunkt. Vi tenker å holde åpent på
lørdager i første omgang. For å få arbeidet i gang
er vi avhengig av frivillig arbeidskraft. Vi har et
tett samarbeid med menighetene i nærområdet,
både i forhold til frivillige medarbeidere og nettverksbygging for målgruppen.
Driften og arbeidet ellers vil foregå gjennom
ukedagene, og det vil være fokus på et personlig
og skreddersydd opplegg for de i arbeidspraksis. - Vi ønsker å skape et positivt arbeidsmiljø
med en sammensetting av ansatte, frivillige og
personer i arbeidspraksis, sier Sarita. - En av
våre målsettinger er at de relasjonene som blir
etablert i arbeidsmiljøet kan bli en hjelp til å
etablere positive nettverk på fritiden.
For oppdateringer og mer informasjon om
arbeidet i Mjøndalen, se www.marita.no
MARITANYTT
:: Nr. 2 – 2011
3
Av Jofrid Landa
Fengselet
som
åpner
dører!
Foto: Jofrid Landa
Det er fredag den 13. mai. En flokk med lystige og forventningsfulle mennesker er endelig på vei inn stengte porter og dører som åpnes til det lille
fengselet midt i Gjøvik sentrum. En hyggelig fengselsbetjent tar vel i mot oss.
Bildene jeg har i hodet av fengsel som et mørkt og utrivelig sted innenfor lås
og slå, fordufter raskt. Noe med atmosfæren gjør at dette kunne vært et hvilket
som helst kontorlokale, om det ikke var for gitteret foran vinduene. Teamet fra
Maritastiftelsen er igjen klar for bibelgruppe i fengselet, og jeg har fått være
med for å snakke med noen av de innsatte om livet i Gjøvik fengsel.
4
MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011
Fengselet som åpner dører
En fengselsbetjent geleider oss til rommet
der kaffe og medbrakt bakst kommer på
bordet i det gutta kommer inn døra. Gjensynsgleden er stor mellom de innsatte og
Marita-teamet. Praten går løst og fast til
kaffe og kake, før fengselsbetjenten viser
André Sønsteby og undertegnede inn til
et annet besøksrom for et intervju.
mye, forteller Andre, som vet det likevel
har vært tungt for dem. – Men jeg ser dem
jo nesten oftere nå i fengselet, smiler han
spøkefullt, - det var sjelden jeg så dem hver
uke før.
det føles godt å ha noe å tro på og kunne
få hjelp til å ta de riktige valgene på veien
videre, forteller han.
Hvordan har det endret deg som menneske?
- Jeg har nok fått et mer åpent sinn og jeg
føler meg ikke lenger alene. Det har også
André har tatt privatisteksamen i fengse- gitt ham et nytt perspektiv på livet. – Selv
let for å bli helsearbeider, ettersom han om jeg sitter i fengsel, ser jeg at det finnes
Bokset seg i fengsel
er interessert i å kunne jobbe med folk. mange som har det mye verre enn meg.
22-åringen fra Kapp utenfor Gjøvik, hadde Han er glad for å være på Gjøvik og syns André mener at vi alle i Norge har et valg,
aldri trodd at han skulle sitte i fengsel: - dagene flyr fort.
noe som er et budskap han ønsker å forIngenting tilsa at jeg skulle havne i fengsel,
midle til ungdom. – Uansett om du har
sier André. Med en far som bokser, ble
Hva er annerledes med Gjøvik fengsel?
hatt en tøff oppvekst, så kan du velge å ta
boksing en naturlig del av Andrés liv al- - På Ullersmo fengsel, hvor jeg satt inne en
de riktige valgene som å fullføre skole og
lerede fra han var bare åtte år gammel. Et måned, var jeg bare et nummer i rekka. Her jobbe, mener André.
NM-sølv og to sølv fra Nordisk mesterskap
på Gjøvik opplever du gjensidig respekt,
André ble kjent med Stig Morten og
har det blitt. – Jeg trente i et godt miljø
du blir tatt vare på av fengselsbetjentene Maritastiftelsen i fjor høst, og har alltid
rundt Raufoss skole, forteller André. Inntil
og kan ha seriøse samtaler med dem og det vært med på bibelgruppesamlingene. –
for tre år siden var han aktiv i boksemiljøet, er et godt miljø. Det er nok en fordel at det Det betyr mye for meg, forteller André
før han gikk lei og kuttet det ut.
er et lite fengsel, med kun 24 innsatte, for fornøyd, - folka i Maritastiftelsen setter
Boksingen ble det som likevel indirekte
pris på deg som du er. - Stig Morten er
i de større fengslene er det vanskelig å få
førte André i trøbbel. Han sitter inne på
den oppfølgingen du trenger, sier André. også et bra forbilde, fortsetter han. - Han
grunn av vold i fylla. – Ettersom jeg var lokal
Han har fått god oppfølging fra Nav. I be- har sittet inne lengre enn meg og har klart
kjendis, var jeg utsatt for at folk prøvde seg
med å provosere meg. Og i fylla får man
Latteren sitter løst i bibelgruppa i
dårlig dømmekraft, sier André, som er klar
Gjøvik fengsel. F.v.: Anne Lund Risnes,
Stian Lunder, André Sønsteby, Gunn
på at det er første og siste gang han skal i
Akerholdt og Kim Akerholdt.
fengsel. – Jeg har lært mye av det og fått en
erfaring jeg tar med meg videre.
Ikke bare et nummer i rekka
Foto: Jofrid Landa
Deler sin erfaring med ungdom
Dagen før vi møtes, var André for første
gang på besøk i to klasser på Kapperud
Ungdomsskole på Gjøvik sammen med
Stig Morten Seierstad fra Maritastiftelsen,
nettopp for å dele sin erfaring om det å
sitte inne. – Jeg var veldig nervøs, sier
André, - men det var all right og lett å prate
med ungdommene. Stig Morten har fått
meg på andre tanker og hjulpet meg til å
endre livet. Jeg drømmer om å jobbe for
å forebygge at ungdom havner i samme
situasjon som meg, når jeg om noen år har
fått litt mer erfaring, sier André.
André har sittet inne på Gjøvik i litt
over et halvt år, og håper på å komme ut i
slutten av juni. Han har fått tillit til å være
”utegutt” i fengselet og får lov til å sysle
utfor fengselsmurene; klippe plenen og
ordne. Siden han er fra området, har han
også fått mye besøk av både familie og venner i fengselet. – Familien kjenner meg og
har vært veldig støttende, noe som betyr
gynnelsen fikk han også ukentlig besøk av
presten i Gjøvik, inntil kirka måtte kutte
budsjettet og sluttet med besøkstjenesten,
noe André er lei seg for.
Livsforvandlende opphold
seg, så hvorfor skal ikke jeg klare det? Hvis
alt går etter planen, skal André begynne å
jobbe i Monsterbedriften når han slipper
ut av fengselet. (Les mer om Monsterbedriften side 10).
Livet har endret seg på flere måter etter Hva savner du mest når du sitter i fengsel?
at André kom i fengsel. Han ble kristen i - Friheten til å gjøre det jeg vil når jeg vil,
fengselet. –Det skjedde bare plutselig, for- kommer det kontant fra André. – Jeg savteller han, - Jeg har ikke noen bakgrunn fra
ner å kunne sende SMS til folk når jeg vil
kristent miljø, men det var et riktig valg og og gå på butikken alene. Siden jeg er en
MARITANYTT
:: Nr. 2 – 2011
5
Fengselet som åpner dører
Heldig fengselsfugl
Stian forteller at han har hatt gode perioder
i livet, helt til han har gått utpå igjen og
glemt hvor han havner.– Periodevis har
jeg drevet med rus og det utspant seg kriminalitet fra rusen. Det kriminelle utvikla
seg til noe oppsiktsvekkende, jeg fortsatte
der jeg slapp og det ble verre og verre. Det
så mørkt ut for Stian, som havnet i det ene
fengselet etter det andre. Ett år har han
sittet på Gjøvik fengsel, og her blir han til
september 2012. Men han har vært heldig.
I februar 2010 slapp han ut fra Kongsvinger
fengsel, men ble satt inn igjen allerede i
mai 2010. – Da tenkte jeg at nå må jeg
gjøre noe med livet mitt, for så kult er det
ikke, utbryter Stian! – Jeg hadde begått
grovt væpna ran og kunne ha fått siktelse
på 21 års fengsel. Etter to rettssaker og påstand på sju år, ble jeg frikjent og politiet
anket. Jeg fikk to år og elleve måneder, så
det gikk min vei denne gangen.
Det spesielle fengselet
Nå er noe annerledes. - Jeg vil noe annet
nå, forteller Stian smilende, - jeg ønsker å
ha et godt liv! Gjøvik fengsel har åpnet nye
muligheter for Stian. – Allerede tre dager
etter at jeg ble satt inn på Gjøvik fengsel,
ble jeg kontakta av Nav! Det er helt spesielt
6
MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011
å være her, forteller han. Stian har fått mye
hjelp av det gode samarbeidet fengselsledelsen har med Nav, skole og helse. – Alle
har tro på meg, forteller han entusiastisk. –
Det er veldig avgjørende for motivasjonen,
for alle trenger å vite at noen har tro på
dem. Mange vil noe, men systemet i Norge
er så vanskelig og det kan ta opptil et år
å komme på rehabilitering. Når du ruser
deg, planlegger du ikke så langt frem og
i ventetida drepes motivasjonen. I andre
fengsler er du også kun en liten brikke. De
kan ikke en gang navnet ditt etter et år, sier
Stian, som mener mange kunne vært reddet dersom de hadde møtt samme system
som på Gjøvik. – Fengselet her er lite og
oversiktlig, sier Stian, - og folk tar seg tid
og bryr seg.
entusiastisk og sa de ønsker å hjelpe meg,
det er moro! Det har bare snudd fordi noen
har tro på meg. Nå vet han at han vil bli
fulgt opp, ha noen å prate med og ha et
sikkerhetsnett rundt seg når han kommer
ut. – Støtten fra venner og familie er også
en sterk motivasjonsfaktor, sier han. – Man
lærer av sine feil, avslutter Stian, - jeg har
forandret meg og nå ønsker jeg å ha et godt
liv og ta riktige valg for meg selv.
Vi blir avbrutt av en fengselsbetjent på
callingen som sier at vi bruker for lang tid
på intervjuene, dersom vi skal komme oss
ut av fengselet i tide, og vi må le litt mens
vi blir nødt til å avrunde samtalen.
Hva betyr det at Maritastiftelsen kommer
på besøk?
– Dagene i fengselet blir like, så det er godt
Jobb som venter utenfor murene
at det skjer andre ting som denne samtaStian har fått utredning for AD/HD, noe
legruppa, sier Stian, som ikke kjente til
som han mener burde vært gjort mye tid- Maritastiftelsen fra før. - Stig Morten snakligere. Han holder på med skole og skal
ker ofte om ting jeg tar med meg videre og
ta fagbrev som anleggsmaskinarbeider. – grubler på – det er kjempepositivt! Venner
Dette er mye mer enn jeg kunne drømt
som har sluppet ut herifra har ved hjelp av
om, smiler han. Nav Gjøvik har samarbei- Maritastiftelsen fått lagt til rette for etterdet med Nav Aurskog-Høland, og ordnet
vern og jobb. Det er så bra, sier Stian bejobb til Stian når han kommer ut, gjennom
geistret. - Mange mister motivasjonen og
kvalifiseringsprogrammet i Nav. – I første
gir opp på veien fordi Nav bruker for lang
møte med Nav Aurskog-Høland, var det
tid. Maritastiftelsen har mer holdningen:
med to fra Nav i fengselet som var på min ”Dette skal vi ordne – vi kjenner noen…”, og
de er ikke opptatt av å fokusere på det neside, forteller han. – Hjemkommunen ble
gative, men de hjelper deg på veien dersom
du vil noe selv, avslutter Stian.
Fengselsbetjenten dukker opp for å
hente oss, mens han forsikrer oss om at
det var de andre på gruppa som maste om
at vi måtte bli ferdige og ikke han!
Det blir klemming og avskjed i gruppa,
før vi loses ut i gangen der mobiler og vesker
er låst inn. En i Marita-teamet er på full vei
ut, men tar i en låst utgangsdør, idet fengselsbetjenten kommer oss til unnsetning.
Vi glemte visst at vi var i fengsel igjen. Men
selv om dørene fremdeles holdes forsvarlig
låst og lukket inne i Gjøvik fengsel – så er
det ingen tvil om at dette fengselet lukker
opp dørene på utsiden for de innsatte. Idet
porten bak oss går igjen, føler jeg meg sikMaritastiftelsen er jevnlig
ker på at de innsatte i Gjøvik fengsel en dag
på besøk i Gjøvik fengsel.
skal få trå ut i friheten gjennom den samme
Stig Morten Seierstad
(t.v.) fra Marita “in action”.
porten, vel vitende om at de har mennesker
Bent Roger Ewald følger
som tror på seg og som heier de frem på
interessert med.
veien til et nytt liv utenfor murene!
Foto: Jofrid Landa
veldig sosial person, så har det vært tungt
ikke å kunne ha kontakt med folk. André
føler livet ble satt på pause da han ble satt
inn i fengsel; - Man lever i en boble her,
forteller han og kikker lengtende ut gjennom gittervinduet; - Jeg gleder meg til å
bli fri og få livet igjen!
André forsvinner sammen med fengselsbetjenten, som raskt kommer tilbake med
neste mann – som ikke er hvem som helst.
Stian Lunder ble nemlig ”norsk rikskjendis”
i påsken, da VG laget reportasje om ham.
– Både jeg og familien har fått masse positiv tilbakemelding på det, sier han, mens
jeg smiler og forsikrer ham om at artikkelen
i Maritanytt vil dra kjendisstatusen til nye
høyder. Stian er 35 år og kommer fra Aurskog-Høland. - Foreldrene mine er forsiktige
optimister nå. I mange år har jeg holdt på
å tulle, og ikke forstått hvilken påkjenning
det har vært for dem. Det har gjort inntrykk
å skjønne at de har vært plaget av spørsmål
som; Hva skjer nå? Hva driver han med?
Takk til
Stor etterspørsel etter
Maritastiftelsen!
- Jeg sender en takk for at jeg har livet i gave. Jeg er i
mitt niende år som rusfri. Lever et godt liv i Gud sine
velsignelser. Gud bar meg gjennom døden inntil jeg
møtte Ham igjen. Nå er det dagen i dag og livet nå
som teller. Maritastiftelsen var en del av mitt gamle
liv. Kafeen var et trygt sted å være der man møtte
omtanke og varme. Der fant jeg en bit blant flere
som var nødvendig for å ha tillitt til livet på ny.
Jeg sitter som nyutdannet vernepleier, 9 år rusfri
og er 49 år gammel. Jeg vet jeg er et unntak som
bekrefter regelen om døden her i dette livet. Jeg
bruker mye tid til å arbeide med rusavhengighet, gjennom foredrag og undervisning. Skal
livet mitt ha mening, må jeg bruke det gamle
til noe positivt. Kan noe av det jeg sier være
til hjelp for en annen, så er jeg takknemlig.
En takk til trosbærere ved Maritastiftelsen.
AVTALEGIRO
Vi i Maritastiftelsen får ofte slike gladmeldinger. Det er ingen ting som gjør oss
mer glad enn slike bekreftelser på at det
vi holder på med blir til hjelp. Øystein
ønsker å dele dette med alle, for som
han sier: - Ingen får hjelp om man ikke
står fram. Skam hører rusen til, jeg har
gjort opp for meg selv. Forsonet meg
med Gud, min familie, mine venner
og samfunnet jeg lever i.
bibler blant
utenlandske
kvinner i
prostitusjon
- Varm takk til Bibelselskapet!
Maritastiftelsen har i flere år drevet oppsøkende arbeid i Oslo
blant utenlandske kvinner i gateprostitusjon. Da vi startet dette
arbeidet, kalte vi det ”Prosjekt Ny karriere”, en indikasjon på hensikten med tiltaket, nemlig å legge til rette for en annen ”karriere” til
de av jentene som ønsket seg dette. Vi har også fått bevitne at en del
har sluttet med prostitusjon. Den utadrettede delen av tiltaket drives
blant annet ut fra Maritakafeens lokaliteter og kalles ”Marita Women”.
Mange av disse jentene kommer fra en kristen bakgrunn, og setter
stor pris på kontakten de får med Maritastiftelsens medarbeidere. Ikke
bare fordi de på Maritakafeen får hjertevarme og et pusterom i en tøff
hverdag, men også på grunn av andaktene som er en del av opplegget.
Vi får flere tilbakemeldinger på at dette er et populært innslag. Mange
har spurt oss om det er mulig å få tak i en bibel på deres eget språk, og
en slik forespørsel ville vi selvfølgelig forsøke å etterkomme. Vi ønsket å
kunne gi en bibel gratis til de som ønsket seg det, og forespurte derfor ulike
leverandører om å gi oss et godt tilbud.
Bibelselskapet har vært veldig sjenerøse. De ga oss flere bibler gratis på
ulike språk, i tillegg til et utrolig godt tilbud på en større leveranse av engelske
bibler i pocketutgave. Alle biblene forsvant i løpet av null komma niks, til stor
glede for jentene på gata. Etterspørselen var enda større enn vi hadde regnet
med, derfor var det mange som ikke fikk og de måtte smøre seg med litt mer
tålmodighet. Nå er i midlertidig ny leveranse ankommet fra Bibelselskapet til
stor begeistring for enda fler.
Marita Women er supertakknemlige og på vegne av mange takknemmelige
gatejenter, rettes en stor takk til Bibelselskapet for rausheten!
Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk
av Avtalegiro.
Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.
Fordelene ved Avtalegiro er:
Fordelene
vedbelastes
Avtalegiro
er:
automatisk.
Du slipper å betale
■■Kontoen
belastes
automatisk.
betale
■■Kontoen
giroen i banken/nettbanken.Du
Du slipper
varsles åminst
syvgiroen i banken/
nettbanken.
Du
varsles
minst
syv
dager
før
forfall
dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. – som vil være den
20.■■iDu
mnd.
kan stoppe tjenesten når du vil
■■Du kan stoppe tjenesten når du vil
Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med
Det oss
er enkelt
komme
i gang
ta 54
kontakt
medepost
oss enten på telefon
entenå på
telefon
22 –04
00 eller
22 04
54
00
eller
epost
[email protected]
for
å
få
tilsendt
skjema som
[email protected] for å få tilsendt skjema som
du må
underskrive
og
sende
tilbake
til
oss.
du må underskrive og sende tilbake til oss.
av Jonatan G. Hansen
En stemningsfull aften på
Sub Scene
Fredag 20. mai var det igjen duket
for konsert med Maritastiftelsens
musikkverksted på Sub Scene i
Oslo sentrum. Det har gått et halvt
år siden forrige gang ungdommene
fikk mulighet til å vise frem sine
musikalske evner, og nå var det
igjen på tide å by opp til dans!
8
MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011
Foto: Marcus Løken
Suzanne og Benjamin
i aksjon.
Denne gangen virket det som om det var
enda flere tilhørere i salen enn det har vært på
tidligere konserter, og lokalet til Sub Scene fylte
seg bra opp mens klokken nærmet seg ni. Med
sceneteppet trukket for og scenen fylt av røyk,
ble showet dratt i gang av søskenparet Suzanne
og Benjamin med Eystein og Alikhan på gitar.
Stemningen ble ikke dårligere når Marius Zupfer Skjærstad (fra Marita Nytt nr. 4/10) kom inn
med sine scream på vokalen og bidro til å løfte
taket ytterligere.
Etter at det første bandet var ferdig, sto
medlemmene i neste band, bestående av Vilja,
Sebastian, Egill og Carl, klare. De fremførte en
låt av det svenske bandet The Hives og høstet
stormende applaus for sin opptreden. Konserten fortsatte med to hardere låter fra en gruppe
som ønsket å spille litt røffere musikk. Med tung
rytme og mye vreng fremførte de to låter som
de bokstavelig talt ble svette av å spille.
Helt til slutt var det søstrene Maria og Viktoria sin tur til å spille på Sub Scene. Stemningen
i lokalet ble en annen da jentene entret scenen
med akustisk gitar og keyboard. Lysene ble senket, og publikum falt til ro da Maria spilte og
sang den første sangen på egen hånd. På neste
låt fikk hun med lillesøster på keyboard og publikum var musestille da de fremførte en låt av
bandet First Aid Kit. Publikum ga gjensvar med
høylytt applaus og viste tydelig at dette hadde
vært en positiv konsertopplevelse.
Maria skapte god
stemning denne
kvelden.
Foto: Marcus Løken
Tyngde og trøkk
fra gitarene.
Foto: Marcus Løken
Mens noen av oss sørget for opprigging av gitarforsterkere, trommesett, mikrofoner osv,
sørget blant annet vår eminente sivilarbeider
Marcus Løken (19) og medarbeider Martin
Rosenhoff (25) for å lage taco til de 20 personene som hadde møtt opp for å gjøre denne
kvelden ekstra spesiell. Stemningen blant de
til stede var god og avslappet, men som alltid
småspent før dørene skulle åpnes og konserten
skulle starte.
Musikkverkstedet har nå vært et tilbud til
ungdom i Oslo siden 2006, og vi opplever at
tilbudet er ettertraktet med flere nye deltakere
hvert år. Det er naturlig at ungdommer benytter
seg av tilbudet i et par år for så å gjøre andre
ting i sine liv, og vi føler oss privilegert som
får muligheten til å møte og bli kjent med så
mange flotte, unge mennesker. Med det sier
musikkverkstedet takk for i år, og vi gleder oss
til å starte opp igjen til høsten.
MARITANYTT
:: Nr. 2 – 2011
9
Foto: Jofrid Landa
Av Jofrid Landa
10
MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011
Våg å tro på mennesker!
River opptil 80 bad i måneden
heller se på mulighetene enn på feilene. folk i jobben, drømmen er jo å få folk
Hvem skulle tro at denne mannen egentlig Miljøet er en gevinst for de som jobber, sier inn i annen stilling de ønsker etter hvert.
er utdannet fotograf? Thomas overtok en Thomas, som ikke hadde fortsatt med dette
Noen har likevel blitt værende i firmaet
arbeidet hadde det ikke vært for nettopp
jobb med riving av bad i 2004. Prosjektet
i over to år, for de trives så godt selv om
gikk så bra at han fortsatte jobbingen, fo- det gode arbeidsmiljøet blant gutta. Han
det er en drittjobb, forteller Thomas. Og
toutdanningen ble raskt hobbyvirksomhet mener også fritiden er avgjørende. – Det er drittjobb ER det; boring og riving, støv
og Monsterbedriften etablert. Thomas le- en grense for hva man kan følge opp i løpet og dritt og bæring av til sammen tonnevis
der i dag bedriften sammen med en annen, av jobb, sier han. - Derfor er det så viktig
av materiale som skal kastes. Et hardt
og i løpet av de første månedene av 2011, med kristne og andre positive miljøer som fysisk arbeid – ja rett og slett skikkelig
har 14 personer vært i jobb i bedriften i
har opplegg for fritida.
mannfolkarbeid!
kortere eller lengre perioder. Monsterbedriften river på det mest effektive i gjen- Gir folk en sjanse
Hva er utfordringer med Monsterbedriften?
nomsnitt 80 bad i måneden.
Monsterbedriften utfører sitt arbeid ho- - Uforutsigbare stunder, kommer det
Navnet ”Monsterbedriften” har sitt ut- vedsakelig i Oslo, men også noe i Dram- spontant fra Thomas. - I begynnelsen lå
mensområdet, og det dreier seg oftest om jeg ofte søvnløs natt til mandag, og tenkte:
spring fra filmen med samme navn, som
handler om en fantasiby, Monstropolis, prosjekter i borettslag. De har ingen egen ”Kommer alle på jobb i morgen?”. Men etder monstre skremmer menneskebarn til
avtale med Nav om arbeidstiltak, men ter hvert slipper man slike bekymringer
å gråte. Helt til man finner ut at latter gir dette og annet samarbeid om arbeidstre- når de ansatte har vært der en stund. En
mer energi enn gråt, og det kommer et ning er noe som de ønsker å få til på sikt. annen utfordring med et slikt arbeid er at
vendepunkt i monstrenes liv. Thomas øn- – I Norge er det ca 80 000 arbeidsledige, alle jobber kun 50-70 %, ettersom riving av
sker gjennom arbeidet i Monsterbedriften
samtidig som vi leier inn folk fra utlandet bad i markedet skjer særlig i begynnelsen
å gi tillit til mennesker som ingen andre
til bygningsarbeid, forteller Thomas, som
av uka. – Vi har nok jobb å gjøre, men jeg
har tro på gjennom et positivt arbeidsmiljø. tror at flere arbeidsledige i Norge kunne
skulle jo ønske vi kunne tilby folk jobb
kommet seg i jobb hvis de bare ble gitt også i slutten av uka og fulltid for de som
Økt etterspørsel gjennom
en sjanse. – Flere forteller blant annet om
ønsker det, sier Thomas.
hvor vanskelig det er å komme seg i arbeid
Maritastiftelsen
I Monsterbedriften jobber det et mangfold
når de kommer ut av fengsel, sier Thomas
Oppfordrer bedrifter til å tenke
av mennesker. Noen har vært arbeidsle- og fortsetter: – Jeg driver jo business, selv annerledes
dige lenge og kommer i kontakt med
om jeg er mer fleksibel og bruker ekstra - Jeg ønsker ikke å avfeie folk, men at vi
sammen heller kan prøve å finne løsninMonsterbedriften gjennom Nav. Siden mye tid og penger på å holde lengre på
samarbeidet med Maritastiftelsen kom i folk enn andre bedriftsledere ville gjort.
ger, for da ser jeg at flere blomstrer i jobb,
gang i fjor, har Stig Morten Seierstad fra
sier Thomas, som forteller at han selv lærer
Maritastiftelsen jobbet i Monsterbedriften
Drittjobb som gir glede
mye av gutta!
og bidratt sterkt med å rekruttere nye folk Thomas er fra Vestfossen i Buskerud, er gift
Thomas har et brennende ønske om å
kunne inspirere andre bedrifter til å tenke
til jobbprosjektene. Ikke minst har samar- og har ett barn. Han synes det går fint å
beidet resultert i at jobb i Monsterbedriften kombinere jobben med familielivet, særlig mer vidt om hvem de har i jobb. - Jeg vil
har blitt etterspurt fra innsatte i fengslene. etter at han siden i fjor har jobbet mer med
oppfordre andre bedrifter til å gjøre det
(Les mer i artikkelen om André i Gjøvik kontorarbeid og mindre på prosjektene. samme som oss, sier Thomas. – Det er
Men han innrømmer at han savner miljøet mulig å gjøre noe stort for noen som ikke
fengsel side 4.)
Thomas er glad for samarbeidet med
på rivinga og må stadig innom prosjektene
har jobb, tro på folk og gi folk en sjanse.
Maritastiftelsen og særlig for at Stig Mor- for å møte gutta.
Har man først gitt noen en første sjanse,
får man respekt tilbake og personen møten stadig får med flere til å jobbe i MonHva er det som er så spesielt med jobben?
ter opp på jobb i motsetning til om han
sterbedriften.
– Bakgrunnen til folk er uinteressant for - Det beste med jobben er samholdet med
ikke gis en sjanse. Alle bedrifter burde ha
meg, sier Thomas, som ikke mest opptatt gutta sier Thomas, - vi har mye moro
en visjon om å være rausere med å tro på
av CV’en til folk, men mer av at folk er sammen, spøker og tuller. Tross tungt fy- mennesker når de ansetter og lære seg å
motivert for jobben. - Det er et hardt fysisk sisk arbeid er det veldig mye latter på jobb. bli ”rundere”, avslutter Thomas, og legger
arbeid, og derfor må folk få prøve seg om
- Drømmen er å kunne tilby folk mer til med glimt i øyet; - og det neste i samdet er en jobb som de orker, forteller Tho- jobb og kunne sysselsette flere via andre
arbeidet blir derfor å utfordre daglig leder
mas. Han er en leder som ønsker å bli kjent tiltak, sier Thomas, som har en giv et- i Maritastiftelsen til å ta et tak i Monstermed menneskene han ansetter og backe
ter å hjelpe. – For meg er det ikke viktig
bedriften: ”Dag B. Jacobsen gjør ting han
dem opp. – Jeg ønsker å være fleksibel og
at jeg nødvendigvis skal holde lenge på ikke kan!”
MARITANYTT
:: Nr. 2 – 2011
11
Foto: Leiv O. Holstad
Lidelsens land
Kambodsja -
kaller på vårt
engasjement!
Alle mennesker har samme
verdi og like stor rett til et
godt liv uansett hvor på
kloden de er født. Derfor
er Maritastiftelsen i dag
virksom utover Norges
grenser, blant annet på
Balkan, i Hviterussland,
Russland, Danmark, Island
og Sørøst Asia. Hensikten
med vårt internasjonale
engasjement er den samme
som i Norge, nemlig å
forhindre at ungdom
begynner å ruse seg og
hjelpe mennesker med
bakgrunn i rusproblematikk,
prostitusjon eller kriminalitet
til å få et bedre liv. I
Kambodsja er nøden og
ropet etter hjelp stor!
12
MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011
Av Leiv O. Holstad
Jeg dro derfor i april i år til Kambodsja.
Oppdraget var tredelt. Først og fremst skulle jeg sammen med Erik og Kjersti Tronrud, som vi samarbeider med i Manila,
undervise på en årlig lederkonferanse for
de ca 350 lederne i World Relief Cambodia.
Erik var med på å starte opp Maritakafeen
og var leder for denne i mange år, før han
og Kjersti dro til Manila som misjonærer.
(http://www.mercy2asia.blogspot.com).
En annen hensikt med turen var å følge
opp Hiep Tran, som ble frelst i fengselet
hvor han sonet i åtte for å ha skutt et større
antall personer utenfor nattklubben ”Baronen og Baronessen” i Oslo i 2001. Etter endt
soning ble han utvist fra Norge og nå bor
han i Vietnam. I etterkant av Kambodsja-turen har Hiep uttrykt stor takknemlighet for
det han fikk oppleve på de mange møtene
vi hadde. Han har nå bestemt seg for å begynne på en bibelskole i Vietnam som Erik
og Kjersti har hjulpet oss å finne fram til.
World Relief
Den verdensomspennende organisasjonen
World Relief har siden 90-tallet, i samarbeid
med kristne menigheter, drevet et utstrakt
arbeid blant barn og HIV-smittede i Kambodsja. Som en sideeffekt av dette, har det
vokst opp mer enn 1000 ”cellegrupper” (små
kristne fellesskap i private hjem) i alle de
fem regionene av landet. Det var både spennende og inspirerende å møte lederne for
dette flotte arbeidet og kunne bidra med
undervisning og ledertrening. World Relief sine folk uttrykte stor begeistring for
undervisningen og vi alle fikk et fornyet
møte med Gud. Jeg ble også invitert tilbake.
Teen Challenge Kambodsja
Sist, men ikke minst skulle jeg besøke det
nystartede rehabiliteringssenteret til vår
søsterorganisasjon Teen Challenge Cambodia for å finne ut om Maritastiftelsen
kanskje skal engasjere seg på en eller annen
måte der. Noen mener at vi bør begrense
oss til vårt eget land, Norge, men når man
tenker på hvor rike og privilegert vi er
sammenlignet med veldig mange andre
deler av verden, ville dette ha vært svært
egoistisk. Det noen betaler for et par jeans
her hjemme, er nok til å dekke to måneds-
Foto: Leiv O. Holstad
Foto: Erik Tronrud
Hiep og Leiv utenfor Angkor
Wat, tempelbyen som er noe av
ryggraden i Kambodsjas historie.
lønner for en av de som jobber på Teen
Challenge (TC) sitt rehabiliteringssenter i
Kambodsja. Det som er lite for oss, betyr
veldig mye i land som Kambodsja.
Jeg skulle ønske at du som leser dette
kunne vært til stede da jeg møtte ekteparet
Samnang og Heng i Phnom Penh. De har
brukt narkotika i mange år, har fire barn
og befinner seg aller nederst på den sosiale
rangstigen i landet. De to minste guttene
deres på 4 og 6 år, ”jobbet” som tiggere på
gata, den eldste sønnen som er 12 sitter i
fengsel, anklaget for forsøk på væpnet ran,
og hva datteren på 10 gjorde for å bidra
til familieøkonomien, er det best ikke å
tenke på. Ingen av disse barna har noe som
helst peiling på det som er en selvfølge for
barn i Norge, slikt som skolegang og det å
kunne spise seg mett hver dag. Da jeg traff
dem, hadde de så smått begynt på det jeg
håper vil føre til et nytt liv for denne fortvilte familien. De to minste guttene hadde
blitt tatt hånd om av TC sine gatearbeidere
og plassert på deres rehabiliteringssenter
utenfor byen. De har ennå ikke noe sted
Samnang og Heng møter de to minste sønnene sine på Teen
Challenge’s rehabiliteringssenter. Disse guttene på 4 og 6 år,
“jobbet” som tiggere i Phnom Penh før de ble plukket opp av
TC sine medarbeidere.
for kvinner og kunne derfor ikke hjelpe
moren og datteren, noe de er veldig fortvilet for. Faren valgte å bli på gata sammen
med kona og datteren mens de venter på
at TC skal starte et sted også for kvinner
og familier. Da jeg besøkte rehabiliteringssenteret, som ligger ca 2 timers kjøring
utenfor sentrum i Phnom Penh, fikk også
Samnang, Heng og datteren deres være
med for å besøke de to minste guttene. Det
var rørende å se gjensynsgleden og tårene
hos denne fortvilte familien. På tross av
deres ekstreme livssituasjon, kunne vi se
at kjærligheten var ekte og levende.
Enormt behov for omsorg og hjelp
for misbrukte kvinner
- Mens vi har arbeidet blant gutter og
menn har vi sett at det er like stort behov
for hjelp til unge jenter og kvinner, sier Koy
Chhim, som er leder for TC Kambodsja.
– Det viser seg at en høy prosentdel av
de narkotikaavhengige jentene har blitt
påført store emosjonelle skader på grunn
av sexhandel, human trafficking, utnytting, voldtekt og annet misbruk. Å se disse
store behovene gjør at vi bare blir nødt til
å ta ansvar for å berge disse unge jentene
og kvinnene. Hele åtte av ti rusavhengige
jenter har blitt seksuelt misbrukt og utnyttet som sexslaver (Source: Baseline Survey
Questionnaires by Teen Challenge).
Når jeg ser hva Koy og hans medarbeidere i TC Kambodsja har fått til på to år,
har jeg ingen tvil om at de er de rette til
gjøre denne jobben. De totale utgiftene for
å kunne starte et sted hvor også disse unge
kvinnene kan få hjelp, vil koste ca 30.000
pr måned. Vi i Maritastiftelsen har lovet å
bidra med kr 5000 månedlig, i en treårsperiode. Kanskje du som leser dette ønsker å
være med på dette ved å gi en gave eller å
støtte dette prosjektet med et fast månedlig
beløp? Tenk om vi sammen kunne gjøre det
mulig å dekke alle utgiftene til å starte dette!
Kontakt oss gjerne dersom du kjenner at
dette er noe du vil være med på, enten ved
å gi en engangsgave, eller støtte prosjektet
med et fast månedlig beløp. La oss sammen
være med på å gi de laveste på rangstigen
i dette sårede landet en sjanse til et verdig
liv. Gud velsigne deg!
MARITANYTT
:: Nr. 2 – 2011 13
Av Jonatan G. Hansen
Ny
Grünerløkka
Foto: Jonatan G. Hansen
ungdomsklubb på
I samarbeid med politiet og Salemkirken
i Oslo var Maritastiftelsen med på å starte
opp en ungdomsklubb i begynnelsen av
april i år. Klubben er lokalisert i Salemkirkens kjellerlokaler i Sannergata på Grünerløkka. Lokalene har fått et ansiktsløft
siden forrige gang de ble brukt til ungdomsklubb, og den har allerede fått god
mottakelse i nærmiljøet med besøk hver
fredag. Yngve Gramsett, ansatt i Salemkirken, sier at ungdomsklubben er et resultat
av godt samarbeid mellom flere aktører.
Sammen med pastor Øivind Crompton
har han vært pådriver for å få i gang ungdomsklubben.
Emil (t.h.) og David
(t.v.) er gode kamerater som trives på
ungdomsklubben.
14
MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011
- Det har tidligere vært klubb her i Salem.
I en periode på 1 ½ år var det stille, og vi
hadde da ikke et klubbtilbud for de unge.
Menigheten har hele tiden hatt et sterkt
ønske om å kunne bruke lokalene til noe
nyttig, i stedet for at de sto tomme. Vi fikk
kontakt med Maritastiftelsen og Stig Morten Seierstad, og hadde flere samarbeidsmøter der vi formet tilbudet, sier Yngve.
- Vi ønsker å være med og kunne dele ut
og vise kjærlighet i praksis. Vise at vi bryr oss
om ungdommene. Selvfølgelig er Jesus med i
hjertene våre, og vi ønsker å være medmennesker og støttespillere for ungdommene
vi treffer på. Det at vi samarbeider med
Maritastiftelsen, og at vi begge er til stede i
dette arbeidet som en mulighet til å nå ut
med en hjelpende hånd fra menighetens
side. Her samarbeides det på tvers av generasjonene ved at de eldre stiller opp med
kaker og vafler til klubben. Det er den yngre garde som er medarbeidere og som har
rollen som støttespillere og medvandrere
for ungdommene.
Hvilke tanker og drømmer har dere for tilbudet videre?
- All erfaring tilsier at klubben vil fylles opp raskt, behovet for et slikt sted er
stort. Drømmen er å se at vi når fram
til ungdommene i byen og at tankene vi
hadde da vi satte oss ned sammen blir
brus og annet her. Det er også mange sitteplasser og da får alle plass! For meg er
fredag kongedagen, fordi da er det ungdomsklubb i Salem. Fint at det er nærme
der folk bor også. Her på klubben er den
beste DJen min kamerat David (13). Det
er fordi han er den eneste DJen her, og han
er flink med musikk.
Yngve Gramsett, en
av pådriverne for den
nye ungdomsklubben.
klubben hver fredag kveld, gjør at vi er flere
og står sterkere. Politiet er også en samarbeidspartner, og ifølge Yngve er et av målene
med klubben å forebygge kriminalitet blant
ungdom i bydelen. - De tidligere klubbene vi
har hatt i Salem har strandet på grunn av for
få ledere. Tanken er at vi som samarbeider
skal bidra med medarbeidere. Det har vært
en fin start med besøk hver gang, og vi legger
arbeidet videre i Guds hender og stoler på
at han kaller flere arbeidere.
Hvilken tilknytning har ungdomsklubben til
Salemkirken?
- Menighetens visjon er “Med Jesus i sentrum, og hjertet i verden”. Vi ser derfor
til et reelt prosjekt. Det å kunne utvide
tilbudet til også å inneholde en ”etter
skoletid-klubb” med tilbud flere dager
i uken er et stort ønske fra vår side. Per
dags dato er klubbtilbudet kun åpent på
fredagskveldene, men dette ønsker vi
altså å utvide.
I ungdomsklubben treffer jeg to unge
karer og spør om de har lyst til å si litt om
den nystartede ungdomsklubben.
Emil (11) sier:
– Fin klubb for barn som har foreldre
som er på jobb. Man får nye venner, og
det er masse å gjøre her. Det er flinke folk
som passer på deg. Yndlingsaktivitetene er
biljard og ishockey. I tillegg får man kjøpt
Foto: Jonatan G. Hansen
Foto: Jonatan G. Hansen
På klubben finnes både airhockey
og andre artige aktiviteter.
David (13) sier:
– Klubben er bra for å få ungdommer
vekk fra gata. Barn kan finne på mange
dumme ting når de ikke har noe bedre å
gjøre. Jeg inviterer med meg venner hit, og
har fått med meg flere. Mange vil komme
tilbake, de syns det er fint her og hyggelige
voksne som kan passe på. Jeg synes det er
en trygghet for barn og ungdom at det er
voksne her, da det kan bli en del bråk på
andre ungdomsklubber.
MARITANYTT
:: Nr. 2 – 2011 15
Postabonnement B
Mer å lese på
RETUR:
www.marita.no
MaritaNytt
Holsts gate 6,
N-0473 Oslo
Takk!
Vi vil med dette takke alle dere som har gitt en
gave til Maritastiftelsens arbeid. Slike bidrag har
dobbel betydning. Det viktigste er at pengene
gjør det mulig for oss å hjelpe flere – men det
har også motiverende betydning for alle som
jobber frivillig. Vi kjenner at vi har mange med
oss, og vi tolker din gave som en oppmuntring
og et ”klapp på skulderen” – at du har tro på det
arbeidet vi driver.
Vi ønsker alle en god sommer!
Hilsen alle oss i Marita
Vi trenger
brukt og nytt!
Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du
vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.
Du kan også levere direkte i åpningstiden.
Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00
Lørdag: kl 10.00 – 16.00
MaritaBruktbutikk
Tlf. 22 38 19 20
Markveien 67, Oslo
E-post: [email protected]