Transcript Marita Nytt, nr 3 2012

Nyhetsmagasin fra MaritaStiftelsen
FOTO: Bjørn Olav Thune
SIDE 6
SIDE 8
SIDE 10
Ida
Dere reddet livet mitt!
Bjarne Staalstrøm
Livet roper på deg!
En datters hjertesukk
Pappa ruser seg
Nr. 3 – 2012 – 20. årgang
Leiv O. Holstad
Maritastiftelsens grunnlegger
MaritaStiftelsen:
Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det
forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger,
Leiv O. Holstad, startet i 1975.
Visjon:
Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe
dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus.
Forebyggende arbeid:
Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen
og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever,
foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv
andre land i Europa.
Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne
valg.
Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
Ikke slutt
å drømme!
Jeg blir så imponert når jeg møter eldre
viste Farao hvordan han skulle forberede
mennesker som fortsatt har drømmer for
seg for de kommende vanskelighetene
Oppsøkende arbeid:
fremtiden. Les artikkelen om Bjarne Staal-
slik at folket i Egypt ikke ville lide skade
Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige
gjennom gateteam og fengselsarbeid.
strøm på side åtte så skjønner du hva jeg
av tørkeperioden. Bibelhistorien forteller at
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting
i bruktbutikken.
mener. Han er 89 år, har et langt og pro-
mens det brøt ut hunger i landene rundt
duktivt liv bak seg, men har verken sluttet
Egypt, var det flust opp av korn og brød
å drømme eller å gjøre noe med drøm-
i Egypt. Josefs evne til å gjøre drømmer
mene sine. Han har skrevet ni bøker om
om til praktiske planer berget også man-
Botilbud for ungdom:
jakt, fagkunnskap, eksistensialisme og fi-
ge av nabolandene siden de kunne kjøpe
Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på
Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging
samt arbeidstrening.
losofi, og har fortsatt flere ufullførte bok-
korn i Egypt.
Rehabilitering:
manus liggende. Nå forbereder han seg
for årets elgjakt!
Maritastiftelsen – en
drømmefabrikk
Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor
vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.
Fra drøm til strategi
Alle de flotte medarbeiderne i Maritastif-
Da apostelen Peter holdt sin berømte tale
telsen, blant andre Stig Morten som du
Arbeidstrening og oppfølging:
på ”Pinsefestens dag”, siterte han en pro-
kan lese om i artikkelen på side fire, har
Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker
som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppfølging legges til rette
individuelt.
feti fra profeten Joel der det står at når
et høyt fokus på dette å hjelpe folk til å
Gud utøser sin Ånd over mennesker, vil
finne sin drøm og tilrettelegge for at de
”sønnene og døtrene profetere (positive
kan starte med å virkeliggjøre den.
Internasjonalt:
forutsigelser om framtiden), de unge vil få
Det er ikke alle som har funnet drøm-
Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark
og Island.
syner (visjoner) og de gamle skal drømme
men sin. Noen har gravlagt den fordi de
drømmer” (Apostlenes gjerninger 2,17).
møtte hindringer i eller utenfor seg selv
Teen Challenge:
Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som
har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.
www.teenchallenge.com
Økonomi:
For å kunne skape endringer i verden,
som fikk dem til å gi opp. Om du er en av
må man først ha en drøm (en visjon) og ha
dem, vil jeg gjerne oppmuntre deg til å
evnen til å gjøre drømmen om til gangbar
vekke drømmen til liv igjen. Uten en drøm –
strategi. Bibelhistoriens Josef er et godt
uten å ha positive ønsker, er livet uten håp
eksempel på dette. Han ble uskyldig
eller mening. Som Bjarne Staalstrøm sier
fengslet i Egypt, men på tross av motgang,
det: Livet blir aldri meningsløst så lenge
levde han nær Gud som lærte ham å tyde
du kan gjøre tilværelsen bedre for et med-
Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved
statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av
gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
drømmer. Ryktet om dette kom ut og førte
menneske. Selv så jeg bare negativt på
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
ham inn på teppet til verdens mektigste
fremtiden i min ungdom, men da Gud kom
mann som på den tiden var Farao. Josef
inn i livet mitt skjønte jeg at han hadde tro
tydet Faraos drøm. Den handlet om sju
på meg og hadde mange positive planer
kommende gode år som ville bli etterfulgt
for livet mitt. Det har han for hvert eneste
Telefon:
Telefax:
E-post: Webside:
Fnr:
Bankgiro:
Ansv. redaktør:
Trykk:
Layout:
(+47) 22 04 54 00
(+47) 22 04 54 10
[email protected]
www.marita.no
NO 971275898
3000 17 15050
Leiv O. Holstad
07 Gruppen AS
Zoran Zivancevic
av sju år med tørke og mulig hungersnød.
menneske på kloden, også for deg som
Han presenterte også en god strategi som
leser dette.
Stopp Pressen!
selvfinansiert og så tjene penger som
igjen åpner for mulighet til videreutvik-
Gutta fra Monsterbedriften
og Maritastiftelsen jobber
for fullt på nytt botilbud
ling av prosjektet.
Medarbeidere
Det er Gunn og Trond Akerholdt og Stig
Morten Seierstad som skal lede og drifte
bofellesskapet, i samarbeid med Thomas
Doull, leder for Monsterbedriften.
Gunn har vært avdelingsleder for Marita Ung og Marita Bo gjennom flere år.
Sammen med sin mann, Trond, har hun
jobbet med mennesker med livskontrol-
Endelig
virkelighet!
Av Bjørn Olav Thune
lerende problem, deriblant rusmisbrukere
og kriminelle de siste 40 årene.
Trond er avdelingsleder for fengselsarbeidet i Maritastiftelsen. Han har jobbet
i feltet rus og kriminalitet de siste 40 årene. Han har blant annet jobbet i oppsøkende arbeid i rusbelastede og kriminelle
miljøer, på avrusningsinstitusjoner, som
rehabiliteringsansvarlig på tre forskjellige
Et helbredende og inkluderende bo- og arbeidsfellesskap er i ferd med å bli virkelig i Maritastiftelsen.
Dette realiseres på eiendommen Elstangen nå i høst. Flere i Marita-systemet har lenge drømt om å kunne
sette i gang med botilbud for en annen målgruppe enn det botilbudet vi allerede har. Behovet for det har
vært overmodent i lang tid. På jakt etter et egnet sted har flere eiendommer blitt sett på og budt på, men
det har ikke lyktes. I sommer har det endelig åpnet seg en mulighet på Sundvollen nær Tyrifjorden.
Takket være Tord Moe og Cecilie Laesko-
Formål
rehabiliteringssenter i tillegg til ettervern-
gen, eiere og drivere av Sundvolden Hotel,
Botilbudet skal være et sted hvor vi kan
og fengselsarbeid.
blir det nå mulig for oss å komme i gang.
bo sammen i et varmt, inkluderende og
Stig Morten er prosjektleder i det fore-
De har hjerte for mennesker som sliter el-
helbredende fellesskap; som gode med-
byggende arbeidet i Maritastiftelsen. Han
ler har det vanskelig. Deres engasjement
vandrere og rollemodeller. Være et sted
har tatt et oppgjør med gammel livsstil
og støtte for å hjelpe Maritastiftelsen til å
hvor folk får hjelp når de trenger det, ikke
og har en sentral rolle i samarbeidspro-
gjennomføre sitt boprosjekt ved blant an-
senere!
sjektet med politiet i Vestoppland rettet
net å stille eiendommen Elstangen til vår
disposisjon, viser dette på en genuin måte.
mot ungdom som har påtaleunnlatelse.
Hovedmål
I tillegg til dette er han også formann i
Vårt hovedmål er å kunne gi mennesker
Monsterbedriften.
Målgruppen for dette tilbudet er men-
muligheter og tro på dem samtidig som
Thomas er leder for Monsterbedriften,
nesker som har kommet litt ut på et ”si-
å ansvarliggjøre den enkelte for eget liv
en visjonær, kreativ, jordnær bedriftsleder
despor.” Det kan være de som kommer til
og lykke. Vårt kortsiktige mål er å kunne
med et genuint hjerte for å hjelpe men-
oss gjennom samarbeidet med politiet i
gi husrom og ærlig arbeid til ”de som vil
nesker. I tillegg til at han er leder for Mon-
Vestoppland (Prosjekt Valg), mennesker
endre livet sitt positivt” i tillegg til de som
sterbedriften, er han profesjonell fotograf.
som har sittet i fengsel, vært på rehabili-
allerede kommer til oss nå. Et av våre
Se artikkelen ”Våg å tro på mennesker”
tering eller som av andre årsaker trenger
langsiktige mål, men likevel ikke lengre
på www.marita.no
tilbudet vårt.
enn en treårsperiode, er at vi skal være
FOTO: Trond Akerholdt
MARITANYTT | Nr. 3/2012
3
Drømmedag
med Stig
Av Bjørn Olav Thune
Morten
En av de siste skoledagene i juni fikk
fast gjennom dagen. Lærerne Anne og
Maritastiftelsen besøk fra Snertingdal
Valborg berømmet opplegget og takket
skole. Stig Morten Seierstad, leder av
så mye for dagens bytur, som var plan-
det forebyggende arbeidet blant rus-
lagt av Gunn Akerholdt og Stig Morten.
og kriminalitetsbelastet ungdom, kom-
Gunn var med på å starte Marita Bo for
mer selv fra Snertingdal. Tidligere i sko-
fem år siden, og hun er med på det fore-
leåret har han delt sin historie med dem
byggende arbeidet sammen med Stig
og har siden fått en super kontakt med
Morten; skoleopplegg, besøk og sam-
elevene og lærerne på skolen.
taler med ungdommer som har påtale-
Denne dagen var det lærerstreik i
byen. Selv var jeg ute på oppdrag med
Stig Morten
og hans far
Leif Magne
unnlatelse, og samtale- og bibelgruppe
i Gjøvik fengsel. Denne dagen skulle
Gunn ”holde styr på” alle elevene fra
Maritabutikkens møbeltransport. Plutse-
Snertingdal skole. De lærerne jeg snak-
lig fikk jeg øye på Stig Morten i en gate
og han hadde en lang hale med elever
Det var Stig Mortens far, Leif Magne
med seg og han sto og snakket og ges-
Seierstad, som sponset elevenes buss-
et fra Maritastiftelsen, og Gunn forklarte
tikulerte med noen streikevakter.
tur til Oslo. Gjennom Maritastiftelsens uli-
det slik: – Det som er så bra med Marita-
Stig Morten har tidligere sittet i feng-
ke satsningsområder møter vi ofte for-
stiftelsen er at vi ser hverandre og skyver
sel, og Trond Akerholdt, lederen av feng-
eldre som er glade for å få ungene sine
hverandre fram. Det skjer så mye spen-
ket med var tydelig imponert over team-
selsarbeidet vårt, besøkte ham jevnlig
rusfrie tilbake i et meningsfylt liv. Stig
nende hver uke og jeg gjør så mange
mens han satt inne. Det ble en god rela-
Morten setter stor pris på støtten han har
ting nå som jeg aldri turte før.”
sjon som etter hvert førte til at Stig Mor-
fått fra faren og andre i familien, noe han
ten begynte å jobbe i Maritastiftelsen, i
stadig løfter fram.
Studioopptak
På turen rundt omkring i byen fikk de
Maritabutikken på slutten av soningen
og videre i det forebyggende arbeidet
Drømmekurs
også besøke studioet til Tommy Aker-
etter soning. Han har fått utvikle seg på
Hva har vi snakket om i dag? utfordret
holdt, en av sønnene til Gunn og Trond.
en veldig god måte. Ikke bare har han
Stig Morten elevene mot slutten av da-
Tommy spiller trommer i bandet Turbo-
blitt ferdig med rus og kriminalitet, men
gen. Noen ga rask og høymeldt respons
neger. Flere av elevene spiller i band og
senere i høst skal de ha en lokal konkur-
Les mer om Stig Morten i Maritanytt Nr 1-2011. Se artiklene
Forfulgt av sannheten/Med behov for spenning og action og Vindu
til forandring for ungdom. www.marita.no/Maritanytt.
ranse der vinneren får spille inn demo
i dette studioet. Den andre sønnen til
Gunn og Trond, Kim, var med og guidet
elevene. Kim er ansvarlig for musikkverkstedet Marita Ung driver, og mange av
han er også en ressurs for andre, for kri-
mens andre rakte hendene i været. – La
elevene kjente ham igjen som tromme-
minelle så vel som for lovlydige ungdom-
ingen ta fra deg drømmen din! ropte en
slager i Oslo Ess, siden de holdt konsert
mer. Nå lærer han andre å finne drøm-
av guttene. Det virket absolutt som om de
i Gjøvik tidligere i år. Noen av elevene fra
men sin og hvordan de konkret kan få
hadde fått med seg hovedpoenget, noe
Snertingdal spilte på musikkverkstedets
oppfylt denne.
Stig Morten hadde spikret ettertrykkelig
sommerkonsert. (Se side 14-15).
4
MARITANYTT | Nr. 3/2012
Her er Stig
Morten i sitt ess
og underviser
ungdommer om
å drømme
En takk fra elever og lærere
Hei Stig Morten, Gunn og dere andre vi møtte i Oslo:
Vi tar sommerferie i dag, og etter en oppsummering er vi enige om at et av
høydepunktene dette året var turen til Maritastiftelsen i Oslo. Maken til
mottagelse, gjestfrihet og energi!
Et av inntrykkene som vi satt igjen med etter turen var Stig Mortens oppfordringer om å drømme. Når man tenker på det virker det selvfølgelig, men vi
har skjønt at det må ryddes plass til drømmene, la de få en viktig rolle i
våre liv. Vi er alle enige om at vi skal drømme mye i sommer. Og til høsten
skal vi fortsette å drømme. Vi skal dyrke drømmene våre og bruke det som inspirasjon i hverdagen. Og vi skal jobbe for å nå drømmene!
Et annet inntrykk fra turen er hvor imponert vi er over det dere gjør for
så mange rundt omkring, gjennom Maritastiftelsen og dens samarbeidspartnere.
Vi er stolte av å ha fått lov til å få et innblikk i dette, og av å ha blitt
kjent med dere.
Med dette ønsker vi dere alle en riktig god sommer! Hils Kim, Tommy, Trond
og de andre fra oss.
Hilsen fra oss på 8. Trinn ved Snertingdal skole (9. Trinn hilser også)
FOTO: Jofrid Landa
22. juni 2012
MARITANYTT | Nr. 3/2012
5
Ida Dere reddet
livet mitt!
Av Bjørn Olav Thune
Fredrikstad viste seg fra sin beste
side denne formiddagen med knallvær og 23 varmegrader. Leiv og
jeg skulle møte Ida Dutheil (28 år)
på brygga og ha en prat om hva
Maritastiftelsen betydde i livet hennes
for mange år siden, den gang Marita
Ung-arbeidet var i startfasen.
Ida kommer rett fra trening, antrukket i
tidligere gått på skole sammen med en
lys shorts og rosa seilerskjorte. Hun er
av de ansatte i Marita Ung, Kim Akerholdt,
begynte hun å bruke kokain og amfetamin, men hun tok aldri heroin. Etter hvert
klar for en liten lunsj. Mens vi koser oss
og syntes han var grei. Jeg hadde mye
ble dette oppsøkende arbeidet en ny
med parmesansalat på brygga, tar Leiv
kontakt med Marita Ung-folka. De tok
virksomhet som i dag er kjent som Ma-
ordet: – At vi sitter her i dag startet egent-
meg med på bowling, biljard og andre
rita Ung.
lig med en kommentar du la inn på Fa-
ting som matlaging. Jeg dro også med
– At vi traff deg var nok også noe av
cebook i sommer, Ida. Jeg skrev om de
meg venninna mi, Benedicte, men hun
årsaken til at vi begynte å lete etter et
flotte medarbeiderne vi har i Maritastiftel-
døde dessverre av en overdose senere.
botilbud for yngre mennesker. Du ga oss
sen og du kommenterte det med ordene:
Det er jo den veien det ofte går til slutt.
et spark i baken, humrer Leiv.
”Dere reddet livet mitt”. Vi vil gjerne høre
Ida har hatt mye dårlig samvittighet for
mer om din vei fra rus til hva livet ditt har
dette. Hun hadde alltid passet på henne,
Rehab og arbeidspraksis
blitt til i dag?
men så gikk det galt . – Jeg snakket mye
Ida fikk hjelp til å møte barnevernets
med deg om det, Leiv, og jeg forsto at jeg
uteteam som ordnet ting for henne. – Trond
Marita Ung og Ida
ikke kunne ta skylda for det, minnes hun.
Akerholdt i Maritastiftelsen hjalp meg med
– Det var mamma som kjente til Maritastif-
Det fantes et yngre rusmiljø som ikke
sosialkontoret slik at jeg fikk komme på
telsen. Hun viste meg nettsiden deres hvor
passet inn med de tyngre misbrukerne
avrusing på M3 og videre på rehabilite-
det sto om Marita Ung. På den tiden, på
som gikk på Maritakafeen. Derfor begyn-
ring på Langørjan gård som Buestiftelsen
begynnelsen av 2000-tallet ruset jeg meg.
te noen av kafémedarbeiderne å oppsø-
drev. Dette var i 2002 og jeg var der i ett
Jeg ville gjerne ut av det, men var ikke helt
ke de yngre rusmiljøene rundt Oslo City
år. Ingrid Thue og Anders Voldrønning fra
motivert. Samtidig hadde jeg veldig mye
og Akerselva. Det var her Ida vanket på
Maritastiftelsen besøkte meg både på
imot kristendom, sier Ida. – Jeg hadde
denne tiden. Allerede som 12-13 åring
avrusing og på rehab, husker jeg. Ingrid
6
MARITANYTT | Nr. 3/2012
FOTO: Bjørn Olav Thune
Ida- Dere reddet livet mitt!
ble en god venninne. Ida snakker varmt
er det ikke alle som gjør, skyter Leiv inn.
Først begynte hun på en snekkerut-
om ettervernet og arbeidspraksisen hun
– Den sprekken ble noe positivt for
dannelse, men hun studerer nå til inge-
hadde i Maritabutikken. – Merete Dahle
meg, fortsetter Ida. – Jeg fikk også en
niør. Som voksen har hun fått konstatert
Houthuyzen var leder på Maritabutikken
sterk opplevelse av korsfestelsen. Den
AD/HD og om de yngre år sier hun nå
da. Vi hadde ulike meninger om politikk
hendelsen ble min siste rusopplevelse
i ettertid: – Jeg var klin gæren, som de
gærneste av gutta, og pushet grensene
og hadde mange friske diskusjoner, men
og jeg fikk et helt nytt bilde av Jesus.
ble gode venner. Roar Skumlien som job-
Grunnen til at jeg hatet kristne før, var
til det ytterste også når det gjaldt vold.
ber på transporten var venn av foreldrene
fordi jeg opplevde det moraliserende og
Jeg har jobbet med å tilgi meg selv for
mine, så jeg kalte ham bare for onkel Roar.
påtvunget tidligere i oppveksten. Folka
alt jeg påførte familien min og andre. Når
i Maritastiftelsen fikk meg til å forstå at
du ruser deg tenker du kun på deg selv,
Var ute og henta møbler på bilen med ham
det var annerledes og greit å være kris-
og skjønner ikke hvilken skade du påfø-
ten. De var interessert i meg og ville ikke
rer andre.
bare frelse meg. Jeg tok vel imot Jesus
Ida Dutheil og Leiv
Holstad i en god
samtale langs brygga i
Fredrikstad
for første gang da jeg var 19, tror jeg,
Mistet ti venner på Utøya
men dette var en helt ny opplevelse. Det
Du har jo også et politisk liv, Ida? – Ja,
var jo ikke Jesus jeg hadde vært sint på.
jeg er politisk aktiv som sekretær i Fred-
En ny identitet
periode var jeg også nestleder i Fred-
Hva med veien videre etter dette? spør
rikstad AUF, siden både lederen og nest-
rikstad Sentrum Arbeiderpartilag. En
vi. – Jeg fikk meg nytt telefonnummer,
lederen ble skutt på Utøya 22. juli i fjor.
bodde hos mamma og pappa, gikk på
Jeg mistet ti venner på Utøya. Ida blir
jobb og var sammen med Maritafolka.
stille og sier at hun har mistet venner
Ida gikk i Filadelfiamenigheten i Oslo
på overdoser, men dette var en helt an-
på den tiden da Egil Svartdahl var pas-
nerledes opplevelse. – At unge men-
tor der, og merket Guds kjærlighet der.
nesker som ikke lever et risikofylt rusliv
Hun flyttet til Fredrikstad 21 år gammel
dør på den måten gir et større sjokk. –
og har rukket å bli 28 år gammel. Hun
Først nå har jeg kommet meg litt opp et-
har en nydelig datter som begynte på
ter depresjonen og sjokket. Jeg jobbet
skolen i august.
veldig mye med AUF etter dette og det
– Jeg identifiserer meg ikke lenger
er godt å gjøre noe. Vi må ikke glemme
flere ganger. Han hadde en skikkelig al-
med rusmisbrukere, derfor er det egent-
alle de som overlevde Utøya. Det er vik-
vorsprat med meg en gang, kan jeg huske,
lig litt rart å snakke om dette. Det er så
tig å støtte opp om dem.
sier hun smilende.
stor forskjell på livet mitt da og nå. Det tok
Ida var politisk aktiv også da hun ruset
jo noen år før tankegangen ble normal,
seg, men det ble vanskelig å kombinere det.
En ”positiv” sprekk
men det er ikke meg i dag. Ida forklarer
– Det var lettere å komme ut av rusen med
Etter hvert fikk Ida jobb gjennom NAV.
det som å stå på den helt andre siden.
et nettverk, og mine politiske venner har
Så skjedde det noe som skulle bli Idas
Derfor kan det være lettere å snakke med
også betydd mye der. Hjertesakene mine
aller siste rusopplevelse og hun omtaler
andre om det uten å identifisere seg med
er rusomsorg, psykiatri og de som faller
denne sprekken som avgjørende. – På
det. Hun har også gitt noe tilbake gjen-
utenfor. Barn og unge som vokser opp
én dag tok jeg tilsammen tre gram amfe-
nom å prate med folk på Varmestuen i
med foreldre som ruser seg er jeg veldig
opptatt av, og miljøpolitikk.
tamin pluss piller og en kompis av meg
Fredrikstad, og hun synes det er bra å
ga meg seks syrelapper (LSD). Jeg skul-
fortelle om det til Maritanytt, selv om hun
le bare tatt én, men jeg heiv innpå alle
ikke vil gjøre det til media generelt.
Ida har fått mange meldinger på telefonen under intervjuet, så det er nok
seks, forteller Ida. – Jeg lå i leiligheten
Ida får styrke og næring til troen i Nor-
i flere dager og så djevler og demoner,
dens katolske kirke i Fredrikstad. – Jeg
ut og ta noen situps og trene litt med ei
ropte på Gud og Jesus. Jeg fikk ringt til
liker å være stille for Gud, lytte litt og
venninne, sier Ida, før hun gir oss en god
pappa og han kom og hentet meg. De
oppleve Ham i stillheten, selv om jeg er
klem og vi stikker hver til vårt.
ba for meg og jeg ble lagt inn på lege-
en sprudlende jente ellers, sier hun. Det
En ting har vi skjønt etter denne pra-
vakta hvor de ga meg morfin.
er vel det mange søker å finne når de
ten. Denne jenta har et liv og hun har delt
mediterer. Kjæresten hennes er også en
sin historie i håp om at en eller flere også
av diakonene i kirken.
kan få smaken på det gode liv!
– Du kan jammen være glad for at du
kom ned igjen fra en sånn tripp, for det
flere som venter på henne. – Nå skal jeg
MARITANYTT | Nr. 3/2012
7
Livet roper på deg!
Av Bjørn Olav Thune
Bjarne Staalstrøm er
89 år, har et langt og
produktivt liv bak seg,
men har verken sluttet å
drømme eller å gjøre noe
med drømmene sine.
Bjarne Staalstrøm donerer
royalty for sin nylig utkomne
bok på Hermon forlag til
Maritastiftelsen. Livet roper
på deg er den oppmuntrende
tittelen på hans nye bok. – Boken
er en rehabiliteringsbok, den er
lettlest og handler om å finne
fram til et meningsfylt liv, sier
Bjarne selv om boken.
– Jeg har glede av at pengene går til et
annet sted enn min bankkonto, sa Bjarne Staalstrøm da jeg ringte ham og avtalte et intervju. Dagen kom og jeg ble
tatt godt imot. Bjarne viser meg først inn
i skriverommet sitt. Her er det bunker av
manus som han jobber med og flere påbegynte bokprosjekter og oversettelser.
Han viser meg opp i stuen, hvor veggene er utsmykket med mye jakt- og natureffekter. Gevir fra skogens konge har
også fått sin plass, så det er tydelig en
jeger som bor her. Spyd og jaktgjenstander fra afrikansk kultur fins også.
Et langt og innholdsrikt liv
Staalstrøm er fra Krokstadelva og har i
mange år vært pastor i frimenigheten
Salem i Mjøndalen. Som pensjonist er
han nå aktiv både som filosof, forfatter
og storjeger. 89 år gammel går han fortsatt på elgjakt. Han har utgitt ni bøker
om jakt, fagkunnskap, eksistensialisme
og filosofi. Han har også alltid hatt et
hjerte for tiltak som hjelper rusmisbrukere. Gjennom den nye brukthandelen
8
MARITANYTT | Nr. 3/2012
FOTO: Bjørn Olav Thune
Livet roper på deg!
i Mjøndalen har Maritastiftelsen etablert
som het Morten spurte meg: Hva er vit-
høre når de begynner å spinne på tan-
seg i hans lokalmiljø.
sen hvis det ikke er noe liv etterpå? Det
ken om hva de skal være her etter for?
Som pastor, cand teol, poliklinisk sje-
er ikke sekulariseringen som er proble-
Bjarne mistet kona si 12. mai i år. Hun
lesørger og etterhvert psykoterapeut har
met i vår tid, men tomheten som ikke
døde etter 10 år med Alzheimer. - For-
han hatt samtaler med folk i alle livssi-
kan gi svar på eksistensielle spørsmål.
fatterskapet har holdt meg i live og så
tuasjoner i en hel mannsalder. – Jeg dri-
trener jeg kroppen. Den fysiske helsa er
ver jo terapeutvirksomhet og må rydde
Det handler om en person
huset vårt, så det må holdes ved like, sier
plass hver uke til samtaler med mennes-
Bjarne henviser til Rollo May, forfatteren
Bjarne og smiler. Jeg legger merke til
ker som sliter, for eksempel med depre-
av boken Myter og identitet: behovet
ergometersykkelen som står midt i stua.
sjoner og angst. Omsorg for mennesket
for myter i vår tid. – Han sier at vi ikke
– Naturen er det beste rekreasjonsstedet.
er noe det ikke behøves mindre av med
kan leve uten myter. Vi må ta sjansen
Du må få med at jeg skal på elgjakt i høst,
årene. ”Det se’kke sånn ut”, sier krok-
på myter. Når vi får lov til å tro på det
ivrer han. Bjarne har tenkt seg en tur på
stadelvingen undrende og konkluderer:
kristne budskapet er vi spesielt heldige.
hytta ved Hagatjern og tilbyr meg skyss
– Jeg beklager at velferdssamfunnet nok
Det handler om kjærlighet på tross av.
ned til Marita Brukthandel i Mjøndalen.
ikke gir mennesker et mer meningsfylt liv
Den kjærlighet som Jesus demonstrerte
På inngjerdingen rundt hundehuset i ha-
uansett hvor mye brød og sirkus, penger
gjennom forsoningsverket, spør ikke om
gen henger det flere elg​gevir. Elghund-
og velstand vi har. I vår trygge velferd
våre prestasjoner og kvalifikasjoner, den
tispa Trixie ligger og døser i hundehuset
forventet vi nedgang i angstproblemene,
inviterer oss til å ta imot. Jaktlaget jeg er
og myser mot meg i sola. Den gleder seg
men slik ble det ikke. Vi stenger gleden
med i kaller meg for prest og de utfordret
nok til elgjakta i høst.
ute med ting i stedet for å glede oss
meg en gang til å si noe. Da sa jeg til
over de små gode ting, se det vakre og
dem at kristendom handler til syvende
skjønne og sette pris på livet.
og sist om en person. Da foreslo de at
Bjarne sier om boken: – Livet roper på
det måtte jo være Jesus Kristus det, da.
deg er om det følsomme estetiske men-
Om boken
Eksistensielle spørsmål
Ja, det er ham, svarte jeg. En jaktkame-
neske som tillater seg å være ekte på
– Å drive sjelesorg uten å vite om men-
rat, som ikke regner seg som spesielt
følelser. Det kan gråte og le, ha sans for
neskets helhetlige situasjon er ikke bra,
troende, sa at uten Jesus blir det kaos,
skjønnhet og kan bytte ut penger med
hevder Bjarne. – Mennesket er ikke
og det var det ikke en eneste en som
kjærlighetens formål. Den omhandler
skapt til å være alene, men leve i for-
protesterte på.
fred, indre ro og lidelsesspørsmålets
”hvorfor”. Den tar også opp tvilens for-
hold til andre, innbakt i sosialt fellesskap,
og for vår utvikling, positivt eller nega-
En ny begynnelse
deler, som setter ting på prøve og stiller
tivt, er det er viktig hva slags fellesskap
Det beste grunnlaget for omsorgsar-
spørsmål. Andre tema er Gud og fornuf-
vi vokser opp i, slår han fast. Filosofen
beid er troen på Jesus. Rehabilitering
ten, ulike typer angst, oppbygging av en
Immanuel Kant kom med utsagnet ”Ett
av mennesker som tror og får begynne
ny personlighet og hvordan vi kan legge
menneske (alene) er intet menneske”.
på nytt, restaureres ved uforbeholden
om livet vårt.
Han har dekket på til to personer i
stuen. Ferdigsmurte rundstykker med
nåde og kjærlighet som gis til de som
strekker hender ut etter hjelp.
Anbefalingen sier: – I ditt indre har
du en grensesprengende tørst etter livet.
brunost og sirup, hvitost og druer lå på
Den tyske filosofen og teologen Ernst
Den er både din ulykke og din lykke. Din
ulykke er den på grunn av alle drømme-
fatet. Det er så fascinerende å lytte til
Block, sier det slik: – På enhver avslut-
denne erfarne mannen at jeg helt glem-
ning i livet har Gud gjort det slik at det
ne som aldri gikk i oppfyllelse. Men den
mer å forsyne meg, så han byr på kaf-
finnes en ny begynnelse.
er din lykke i de stundene din tørst møtte
fe og Farris og ber meg spise, før han
Menneskeforakt skal ikke finnes i vårt
LIVETS KILDE. Han visste det, Han som
liv og virke. Hvert menneske er skapt i
sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet...”
– Mange unge er forvirret i dag for de
Guds bilde og har en egenverdi. Vi må
Om noen tørster – han komme til Meg å
har ikke den nødvendige livssynskunn-
finne fram til alle de gode egenskapene
drikke!” (Joh. 14,6; 7,37). Kroppen din
skapen. Gamle kristne verdier tas bort
og verdiene i mennesket. Derfor er vår
er en ufattelig ressurs som er skapt for
fra skoleverket og de unge sitter tilbake
jobb å gi det en sjanse til å leve det livet
livet. På tross av sykdom og skrøpelig-
med tomheten. De eksistensielle spørs-
det er skapt til å leve.
het kjemper kroppen med deg på livets
fortsetter:
målene som ”hvem er vi, hvor kommer
Livet blir aldri meningsløst så lenge
side. Livet roper ustanselig på deg. Ta
vi fra og hvor skal vi?” stilles fortsatt av
du kan gjøre livet bedre for et medmen-
vare på håpet og livsmotet. Svar på li-
de unge. Det er et primærbehov. En gutt
neske. Dette trenger eldre mennesker å
vets anrop: Her er jeg!
MARITANYTT | Nr. 3/2012
9
Av Jofrid Landa
Pappa
ruser
seg
– Kan man virkelig velge rus
fremfor barna? spurte Ida
(17 år) seg da hun fant ut
at pappa var rusmisbruker.
Mange barn og ungdommer
i Norge er vitne til at foreldre
eller andre nære pårørende
ruser seg og stiller akkurat
det spørsmålet. Noen får
hjelp, mens andre ikke blir
sett. Ida ønsker at flere
ungdommer skal våge
å fortelle sin historie om
pårørende som har et
rusproblem og gjøre sitt for
å bidra til et rusfritt miljø.
at det var lovlige medisiner. Inntil den
han hadde et problem, men klarte ikke
dagen hadde Ida ikke skjønt at pappa
å gjøre noe med det, viljen var ikke der,
ruset seg, bare trodd han var slik han
forteller Ida. – Jeg trodde det var min
var. – Slik vil ikke jeg bli, bestemte Ida
oppgave å ta kontakt med pappa, når
seg for da hun fikk vite sannheten om
det egentlig skulle vært omvendt.
pappa.
Men en dag fikk plutselig Ida telefon
fra ei jente som sa: ”Hei, Ida”. Det var
Brutte løfter
lillesøstera. – Da gråt jeg, smilte og lo
Et par år etter skilte foreldrene seg og
igjen, forteller Ida. Etter dette ga foster-
Ida ønsket å være hos pappa, men ble
mora henne lov til å ringe og treffe lil-
boende hos mamma. Faren flyttet og lov-
lesøstera, noe som var godt og betryg-
te henne at hun skulle få komme på be-
gende for henne.
søk og ga flere løfter som han ikke holdt.
Han fikk seg ny kjæreste med en gang,
Besøksforbud
som også var rusmisbruker. Sammen
Helsesøster og lærere på ungdomsskolen
fikk de en datter, og Ida en halvsøster,
visste om Idas situasjon, og hun fikk hjelp
som stemoren nektet henne å se. Ungen
av en ungdomspsykolog. – Det var bra
ble senere etterlatt av foreldrene i Oslo
at mamma og lærerne visste hvorfor jeg
mens de dopa seg og barnevernet grep
kunne ha en dårlig dag, sier Ida. – Men
inn. – Jeg kunne ikke skjønne hvordan
det var fryktelig kjipt å prate om det. Fa-
de kunne gjøre noe så vondt mot et lite
milie kan greie å stå sammen, men man
barn, forteller Ida. Hun var lei seg for
trenger også hjelp fra det offentlige, sier
at hun ikke fikk treffe halvsøsteren og
Ida. – Barnevernet og politiet ga god
siden barnevernet hadde taushetsplikt,
hjelp til oss, men vi følte oss ikke alltid
fikk hun ikke vite noe om hvordan det
trygge hjemme. Vi var redde for at pappa
gikk med henne. – Jeg var jo storesøs-
plutselig skulle komme på døra. I perio-
teren, sier Ida oppgitt.
der fikk ikke Ida ha kontakt med pappa
selv om hun ønsket det. – Jeg synes det
Flaut og vondt
burde ha vært annerledes, mener Ida.
I begynnelsen sperret Ida seg inne, da-
– Alle barn som vil, burde få lov til å besø-
gene var tunge og slitsomme. Hun hadde
ke foreldre som ruser seg, så lenge det er
det vondt fra topp til tå. – Bare én kunne
under tilsyn av en person fra barnevernet.
endre på det. Men han ville ikke, forteller
Ida. Hun tenkte kun på hva faren hadde
Våg å snakke med noen
ødelagt og klarte ikke å le. Karakterene
Ida lærte seg tidlig mye om rusa perso-
raste, hun sluttet på fotball og med an-
ner og kan lett avsløre hvem som har tatt
dre fritidsaktiviteter. På skolen prøvde
en joint. – Jeg ønsker å lære av det som
hun å skjule det som skjedde hjemme.
har skjedd og bruke det til å arbeide mot
Da vennene spurte om hvor faren hennes
narkotika, sier hun.
var, svarte hun bare at: ”han er sikkert i
– Jeg skulle ønske at alle hadde sett
Oslo”. – Jeg syntes det var flaut, for alle
det som jeg har sett, sier hun. Hun har
andre snakket jo om snille pappaer som
blitt mer bevisst på å bruke erfaringene
tok dem med på ferie og sånn.
sine og deler de med andre ungdom i
– Han er jo en fantastisk person når
bloggen sin, noe hun får både positive
og negative tilbakemeldinger på. – Noen
Først da Ida gikk i 5. klasse fikk hun
han ikke ruser seg, fortsetter Ida. – Men
vite at pappa var rusmisbruker. Hun fant
han lovte stadig ting han ikke klarte å
mener jeg kun sier det for å få oppmerk-
noe metadon hjemme, som hun trodde
holde. Flere ganger kom faren hjem rusa
somhet, forteller Ida. – Men flere har sagt
var hostesaft, men spurte mamma hva
eller han kom ikke hjem i det hele tatt.
til meg at det er bra at jeg er så åpen om
det var. – Mamma ble skikkelig rar, hun
Han var stressa og utålmodig og kun-
hvorfor jeg er imot narkotika. De ser at
visste ikke hva hun skulle si, men sa
ne bli sint og eksplodere. – Han visste
jeg kan gjøre en innsats mot narkotika.
10 MARITANYTT | Nr. 3/2012
Pappa ruser seg
Nå oppfordrer Ida ungdom i samme
Er du pårørende til rusmisbrukere og
situasjon til å prate om det. – Jeg er
trenger noen å snakke med
vant med å ha noen rundt meg jeg kun-
på tlf/chat? Kontakt:
ne snakke med om det. Man må bare
Pårørendesenteret: tlf 5153 1111
våge å gjøre det, selv om det er flaut
www.parorendesenteret.no
og man ikke har lyst. Våg å si det til læ-
Rustelefonen: tlf 08 588
reren eller helsesøster, sier Ida. – Det
www.rustelefonen.no
finnes flere som er i samme situasjon.
Kirkens SOS: tlf 815 33 300
Ida har skrevet ned mye av det som har
www.kirkens-sos.no
skjedd i notater, dagbok og blogg. – Få
Maritastiftelsen: tlf 22 04 54 00
det ut uansett, oppfordrer Ida. – Ung-
www.marita.no
dom er ikke alltid flinke til å prate om
Retretten: tlf 906 90 286
det som skjer hjemme, men det er vik-
www.retretten.no
tig å dele historien din, fordi man ikke
er alene, sier Ida.
Engasjer ungdom
Maritastiftelsen har to ganger vært på be-
Gruppepress
søk på skolen til Ida. – Dere er så enga-
Stadig møter Ida på narkotika i ulike mil-
sjerte og gjør en kjempejobb innen temaet
jøer. – I visse settinger er det enklere å få
ungdom og rus, og jeg er svært glad for å
tak i narkotika enn alkohol, mange ung-
se at så mange vil bidra til et rusfritt miljø!
dommer ruser seg og røyker en joint på
Etter sist besøk sendte den engasjerte jen-
fest, sier hun. – Man sier hasj ikke er far-
ta en e-mail til Maritastiftelsen, der hun ut-
lig og så begynner man siden på sterke-
fordrer oss til også å la ungdom selv delta
re stoffer. Jeg skulle ønske alle ungdom-
på foredrag. For Ida brenner for at ungdom
mer hadde fått en skrekkopplevelse med
selv må dele sine historier om rus i familien.
rus, mener Ida. Hun tror miljø og gruppe-
– Ungdom hører mest på ungdom! Vi kan
press virker negativt inn på at ungdom
synes det er kjedelig å høre på foredrag
ikke klarer å si nei. – Det er ikke lett å si
fra voksne. Men Maritastiftelsen er skikke-
nei når gjengen står og røyker deg opp i
lig flinke, så det gjelder ikke dere, ler hun.
ansiktet, fortsetter hun. – Ungdom er vel-
– Personer som ikke har hatt rus i familien,
dig nysgjerrige når det gjelder rus. For
vet ikke hvordan det er for de som har slitt
det første er det jo ulovlig, og det kan
og sliter med dette. Det kan da være en
gjøre det mer spennende. For det andre
oppvekker for andre å høre det fra ung-
så vet de ikke hvordan det fungerer, noe
dom som har familiemedlemmer med et
som fører til at flere prøver, sier Ida. – Og
rusproblem. Når flere deler opplevelsene
prøving fører til mer. Det er viktig at ung-
sine om hva det gjør med oss som enkelt-
dom ser hvor farlig narkotika er, at det
personer, er det flere som kan tenke at slik
skader både seg selv og andre.
vil ikke jeg bli, avslutter Ida, som håper at
hun i fremtiden vil se flere ungdommer som
ønsker å gjøre en forskjell.
Illustrasjonsfoto: © Tim Newman | www.istockphoto.com
MARITANYTT | Nr. 3/2012 11
Et hverdagsfellesskap
av glade
givere
Av Bjørn Olav Thune
Kristent Fellesskap Oslo er én giver av
mange som har støttet Maritastiftelsen med
en gave det siste året. Maritanytt tok en
prat med Robert Erlandsen, en av lederne i
menigheten.
Erlandsen jobber også som adm.dir i OX
Norge, som er et verdipapirforetak som
forvalter formuer og driver med økonomisk
rådgivning. Jeg møter ham i Stortingsgaten
22 hvor de har kontorer. Vi ser ut av vinduet
i sjette etasje rett over til Nasjonalteateret.
Over en kaffekopp røper han at han ikke er
helt ukjent med historien bak arbeidet som
Leiv Holstad startet i Maritastiftelsen tilbake
i 1984: – Jeg var med på å starte Ten Center Stavanger midt på 70-tallet og husker
godt da den første Maritafilmen kom, og
Robert Erlandsen
anbefaler Maritastiftelsen.
Her leser han Maritanytt
på skjermen sin på www.
maritastiftelsen.no
Hans-Inge Fagerviks sang “Farvel Marita”
gikk over landet. I Stavangerdistriktet var
jeg også med på skolebesøk og det oppsøkende arbeid som ble drevet.
Robert spør etter noen tidligere narkomane fra 70-tallet som han lurte på hvor
at et par av dem jobber i Maritastiftelsen
Jeg er nysgjerrig og spør: Kan du fortelle litt mer om fellesskapet deres?
KrF og med i fylkestinget. Den senere
i dag. – Jeg hørte Leiv Holstad på årets
– Vi er flere unge familier som møtes i
tiden har jeg sammen med andre vært
“Bønn for Oslo” (en tverrkirkelig bønneuke
hjemmene i den forholdsvis nyoppstar-
med på å starte opp en kristen tenketank som vi har kalt Tankesmien Skaper-
var blitt av, og jeg kunne med glede fortelle
bodde vi i Bergen og da var jeg leder av
hvor ulike menigheter og kirker kommer
tede menigheten. Det er tre områder
sammen for å be for Oslo by, red.anm.)
hvor det bor mest folk: Kampen, Veitvet
kraft (www.skaperkraft.no). Målet er å bi-
forteller Robert. – Han kommuniserte nø-
og Storo/Grefsen. Vi legger stor vekt på
dra til refleksjon, debatt og engasjere
den som finnes i vår egen by og behovet
hverdagsfellesskap. Fra min tid i Ten Cen-
til positiv samfunnsbygging. Som sønn
for hjelp og det var naturlig for ledelsen i
ter så jeg at hvis man hadde hatt rusmis-
av Alma og Tom Erlandsen, pastorpar
Kristent Fellesskap Oslo å støtte Marita-
bruk og utfordringer i livet kunne ikke en
i pinsebevegelsen, vokste Robert opp
stiftelsen med et beløp. Vi har ingen store
gudstjeneste på søndagen dekke beho-
med fem søsken. Alle søsknene og de-
utgifter til kirkebygg siden vi stort sett sam-
vet. Vi har alle sammen behov for felles-
res familier er troende og om dette sier
les i hjemmene rundt i bydelene. I tillegg
skap i hverdagen selv om vi kan skjule det
han: – Vi har fått en rik arv hjemmefra.
har vi en fellessamling på Disen Gård an-
til tider. Som menighet ønsker vi å være
Jesus ville vi skulle ta oss av de minste
nenhver søndag. Lave kostnader gir stør-
et supplement til de andre kristne menig-
iblant oss og huske på de fattige. Ikke
re muligheter til å gi, forklarer Erlandsen.
hetene i byen.
alle er i nærkontakt på en slik måte som
dere i Maritastiftelsen er, som gir av sin
Kristent Fellesskap Oslo har en fordelings-
tid og arbeidskraft, men vi kan alle være
til folk i sosial nød, 1/3 til misjon og bruker
Du har også hatt andre
oppgaver og verv?
1/3 på intern kursing og opplæring, fortel-
Jeg er daglig styreleder i en stiftelse for
disse ord gir Robert Erlandsen utfordrin-
ler Erlandsen.
fadderbarn i Etiopia. Før vi flyttet til Oslo
gen videre.
nøkkel på innkomne gaver der de gir 1/3
12 MARITANYTT | Nr. 3/2012
med og støtte på ulike måter, og med
FOTO: Bjørn Olav Thune
Leiv om
Av Bjørn Olav Thune
Kambodsja
Leiv Holstad gir her en liten oppdatering om det som skjer
gjennom arbeidet på jentesenteret vi har bidratt til å starte i
Kambodsja. Det startet i en liten leilighet, men de har nå leid
en større eiendom i utkanten av Phnom Penh.
– Det er meget enkle forhold, men alle
så ut til å trives da jeg var der tidlige-
”Rose”, som jeg skrev om på leivhol-
re i år! Noe av det som imponerer meg
stad.no 24. mars, har nå født sitt barn,
med arbeidet i Kambodsja, er at de hele
og det gikk/går bra med dem begge.
tiden tenker på hvordan de kan starte
Det har også kommet inn flere nye jen-
virksomhet som gir beboerne noe å leve
ter og barn på senteret.
av etter at de har gjennomført opplegget
Somaly ble født på gata. Hennes fa-
på senteret, sier Leiv. – Aktivitetene er
milie overlevde ved stjeling og narkotika-
systue, frisøropplæring, makeup shop,
salg. Begge foreldrene var avhengige av
kurs i å drive skjønnhetssalong og or-
methamfetamin og alkohol. Hun ble fun-
ganisk hagebruk (grønnsaksdyrking).
net på gata, møkkete og dekket av fluer.
Mange av dem har knapt nok sett en
Ayoy ble født ved jernbaneskinnene
Tid for fellesskap på
jentesenteret utenfor
Phnom Penh. De har
funnet et tilfluktssted
og nytt håp, reddet fra
gaten og rusen.
symaskin før de kom til senteret, men
og der vokste hun opp med mor, far og
de er snare til å lære.
storebror. Faren misbrukte henne fra hun
Pou rømte hjemmefra 16 år gammel
var 10 år gammel. I tillegg mishandlet mor
da foreldrene hennes ville gifte henne
Lederen for dette arbeidet heter Koy
inne i henne ville forsvinne da.
Chhim, en meget flink og arbeidsom
og bror henne fysisk. Hun har sniffet lim
bort til en 60 årig mann. Hun levde på
kar! De har en god webside som du fin-
for å bli ruset siden hun var 6 år.
gaten noen år før hun giftet seg med
ner på: http://cambodiateenchallenge.
weebly.com/womens-program.html
Yani ble voldtatt 9 år gammel av sin
en mann som ruset seg og mishandlet
storebror og drakk og brukte narkotika
henne. Hun hadde ingen steder å gå og
Det er mulig å klikke seg inn på leiv-
i noen år. 13 år gammel overhørte hun
ingen som elsket henne. Pou forteller i
holstad.no og se en video fra jentesen-
at stemoren ville at faren skulle selge
siste rapport: På gaten ble jeg oppsøkt
teret. Etter å ha sett den har jeg bare en
henne til prostitusjon. Da rømte hun
av teamet fra Teen Challenge og invitert
kommentar: Om ikke videoen rører hjer-
hjemmefra.
til et gruppemøte. De fortsatte å komme
tet ditt, så er det laget av stein! Vi gjengir
Sim ble alltid slått av mennene i fa-
disse små klippene her i tekstform, som
milien og det fikk henne til å hate sin fe-
met. Jeg ble interessert og spurte om de
en forsmak på historiene, som selvsagt
minitet og ikke lenger like menn. Å leve
kunne hjelpe meg og de tok imot meg.
er sterkere i lyd og bilde.
på gata og å stjele var måten hun tjente
De har gitt meg bibelundervisning, trøstet
Eng er firebarnsmoren i den lille fa-
penger til sin heroinavhengighet på.
til meg og informere meg om program-
og veiledet meg og lært meg å ta ansvar
milien jeg møtte i 2011 som rørte hjer-
Nouch ble tvunget ut i prostitusjon
i livet mitt. Jeg er også så glad for at jeg
tet mitt sånn at jeg fikk satt igang det-
av sin mann. Hun danset på de lokale
får lære å bli skredder. På den måten har
te senteret. Det er Eng du ser først på
barene. Et arr som dekker baksiden av
jeg et håp om å ha et yrke når jeg blir ut-
videoen.
låret hennes er etter en gangster som
eksaminert fra Teen Challenge.
Hun rømte fra familien sin av grun-
knivstakk henne på jakt etter penger.
ner hun ikke vil nevne, og hadde ikke
Denne smerten fra fortiden vil hun alltid
som nå er i en legende prosess og som
noe annet alternativ enn å leve på gata
bære med seg.
finner håp i noe mer enn avhengighet.
i Pnom Penh. De ruset seg på alkohol og
Nat ble foreldreløs 10 år gammel og
Dette er noen små glimt fra jenter
Kvinnene lærer nå å kjenne Guds kjær-
narkotika. De solgte stoff og hun samlet
levde på gatene. 10 menn voldtok henne
lighet og slik blir de virkelig fri fra gatene,
søppel på dyngene hvor hun og hennes
da hun var 15 år. Hun begynte å kutte
stoffene, alkohol og mishandling. Frihe-
fire barn kjempet for å overleve.
seg opp på armene og håpet at smerten
ten begynner med Kristus.
FOTO: Teen Challenge Kambodsja
MARITANYTT | Nr. 3/2012 13
Elise hadde samme
bandet, forsterket av
Alexander på gitar.
Rulet på
Av Bjørn Olav Thune
Sub Scene
i Oslo
Gutta Alexander,
Sondre og Egil spilte
for Cathrine.
Maritastiftelsen driver et musikkverksted i lokalene til Sub
Scene hver tirsdag, og to ganger i året har ungdommene
fra Marita Ung en konsert der vokalister og band framfører det de har øvd på siste halvår. Instruktørene er dyktige
bandmedlemmer som jobber i Marita Ung. Maritanytt
var på sommerkonserten.
Sub Scene er et rusfritt, all-ages kul-
på sommerens happening, noe de
turhus i Oslo sentrum. Der arrange-
takket ja til på strak arm. Både de
res konserter, festivaler, tema- og
og andre band hadde med seg en
klubbkvelder og andre arrangemen-
supportergjeng av foreldre.
ter. Sub Scene drives av Sub Church,
Trommeslageren Sindre var i fyr
som er en tverrkirkelig kristen organi-
og flamme: – Vi i We Shatter Our
sasjon, drevet på frivillig basis.
End syns det var skikkelig morsomt
Hva det betyr for ungdommene å
å spille på SubScene. Selve arran-
kunne få opptre på en slik scene fikk
gementet var veldig bra satt opp,
jeg et tips om da jeg møtte Tina bak
og det var bare en ren fornøyelse
disken på Sub Café. – Så gøy at du
å spille der, lyden og lyset var av
kommer og tar bilder av banda! Jeg
topp kvalitet. Menneskene rundt var
husker hva det betydde for meg å
vennlige og vi ble tatt i mot på en
bli publisert da jeg gikk på musikk-
hyggelig måte. Det som var litt kjipt
verkstedet og spilte på scenen for
var at vi måtte dra like etter vi had-
noen år siden, sier Tina. Det er så
de spilt, for det hadde vært skikkelig
bra at dere tar bilder og skriver om
artig å høre på de andre artistene
konserten i Maritanytt. Tina spilte på
også. Det frister veldig med en gjen-
trommer den gang, husket jeg. Jeg
takelse, cheers to Maritastiftelsen!
skred til verket med enda større iver
etter denne oppmuntringen.
14 MARITANYTT | Nr. 3/2012
Victoria Gustavsen fra Gjøvik leverte også varene i sin vokalframfø-
Bandet ”We Shatter Our End”
relse. Dette var hennes aller første
med medlemmer fra Hov, Odnes,
konsertopptreden noensinne. Opp-
Snertingdal og Lillehammer åpnet
land Arbeiderblad har skrevet om
sommerkonserten på Sub Scene
henne tidligere i en Marita Ung re-
i Oslo tirsdag 12. juni. Gjennom
latert sak. Man blir sett her på Marita
samarbeidet og det forebyggende
Ung. Det er mye godord og klemmer
arbeidet Stig Morten Seierstad og
både under og etter konserten av
Maritastiftelsen driver i Vestoppland
venner og foreldre, anerkjennelse
fikk bandet invitasjon til å være med
og ros som kommer godt med.
FOTO: Bjørn Olav Thune
Victoria Gustavsen hadde komp
som bestod av instruktørene
Markus Lind Aase (Gitar) og
Nikolai Pyke (slagverk)
AV kaller denne jenta seg.
Sebastian og Markus spilte til
henne.
We Shatter Our End består av:
Vokal: Stefan Vorkinn (18), Bass/
vokal: Andreas Mosether Gjefle (15),
Gitar: Damien Chinsongkram (15),
Gitar: Anders Hagen (14), Trommer:
Sindre Brennhagen Haugen (14)
Victoria Lunde ble
akkompagnert av
Alexander Monsen på
akustisk gitar
MARITANYTT | Nr. 2/2012 15
Postabonnement B
Sjekk nye websider på
RETUR:
www.marita.no
Maritanytt
Holsts gate 6,
N-0473 Oslo
Bli Trainee i Maritastiftelsen!
Har du lyst på et spennende og annerledes år?
Maritastiftelsen tilbyr nå i samarbeid med HLT - Høyskolen for Ledelse og Teologi (http://hoyskolen.org), et nytt Trainee program, der du kombinerer praksis i
Maritastiftelsen med enkelte fagemner ved HLT eller i tilknytning til en bachelorgrad i ”Teologi og Ledelse” på HLT. Oppstart mulig fra vårsemesteret 2013.
Ta kontakt med Maritastiftelsen om du er nysgjerrig: Trond Akerholdt, Email:
[email protected]; tlf. +47 99 52 51 99, www.marita.no.
Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi
bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.
For Oslo:
Maritabutikken, Markveien 67,
Tlf. 22 38 19 20
E-post: [email protected]
Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 -17.00,
lørdag: kl. 10.00 – 16.00
For Mjøndalen:
Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A rett etter
brannstasjonen/legesenteret
Telefon: 32 87 67 67, E-post: [email protected]
Åpningstider: Tirs 17.00 - 20.00, lørdag kl. 11.00 - 14.00.
Varer kan også leveres utenom åpningstiden: Man-fre
kl. 09.00 - 15.00
Skattefrie gaver til MARITASTIFTELSEN
Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for
å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.
Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr.år fra din skattbare
inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun
for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må
du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.
Ta kontakt med oss på
tlf 22 04 54 00 eller epost
[email protected] for å få
tilsendt fullmaktskjema, eller last
det ned på www.marita.no
Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.
Denne siste setningen kan gjerne være med I info sammen med fullmaktskjema.