Transcript Den 25. timen - monolog for gutter

”Den 25. timen”
Av Per Olov Enquist (Svensk tittel: I lodjurets timma)
Gutten:
Han kom tilbake for å hente meg. Vi lå og viska til hverandre hele den
natta. Det var jo siste natta før de skulle komme og ta han med seg for
alltid. Og ut på morgenen lå vi for det meste stille og så på hverandre.
Og da bestemte jeg meg. Jeg sa til Valle: Nå tror jeg jeg våger. Hvis du
går først, så skal jeg ta motet til meg denne gangen. Og så sa han:
Jeg vet at du ble redd forrige gang, da du satte fyr på morfars hus.
Men nå er det noe annet, sa han. Jo, jeg ble jo så redd den gangen
også skamma jeg meg så fælt etterpå. Først komme seg ut herfra og
rømme hele veien opp til morfars hus. Og så hadde jeg tenkt og
rømme hele veien opp til morfars hus. Og så hadde jeg tenkt å stå i
soveværelsesvinduet og se utover rognen og nypehekken den kalde
kulpen mens det brant ned. For huset sto jo tomt da. Men så kom all
den svarte røyken og det ble for jævlig. Og så åpna jeg vinduet og
klatra ned brannstigen. Men alle sa bare: Det er så lett, du skal ikke
være redd. Det er så lett å dø.