Tor Wigum

tekst og foto år.

G bruke en hel sommerferie på å slite vettet av oss på denne måten, var ganske enkelt eventyrlyst. Bård og jeg hadde gått og gnagd på drømmen om å ro Norge på langs i robåt i flere Høsten 2008 bestilte vi båten fra en båtbygger, og fikk med oss sis temann på laget, Vegar. Da var det ingen vei tilbake.

16 Før vi la av gårde tenkte vi mye gjennom hva som ville møte oss på turen. Vi hadde en ydmyk hold ning både overfor dem som har rodd lange turer før oss, men ikke minst overfor vær og vind.

For noen år siden ble en mann funnet omkommet ved sin forliste robåt utenfor Nordkapp, etter første dag på havet i et forsøk på å nå Lin desnes. I tillegg har både seilere og andre småbåter møtt sin skjebne langs Norskekysten. Disse tragedi ene og knallharde faktaene minnet oss på hvor sårbare vi ville være i en åpen robåt.

Det var tre spente karer som ble sluppet av på Lindesnes i midten av juni med båt og utstyr for en hel sommer på havet. Det blåste friskt rundt fyret. Etter en relativt rolig første etappe la vi oss til for natten på Hidra. I løpet av dagen hadde vi gjort oss så mange nye erfaringer med båten at vi nesten hadde glemt å spise.

Naturen bestemmer

Den første delen av turen vår var preget av mye vind og flere meter høye bølger. Det var frustrerende å få første ufrivillige hviledag etter

Blikkstille: Vi ror i drømmeforhold over Lopphavet! Fullt fokus på roingen like sør for øyen Silda i Finnmark. Nærmest kamera: Bård, deretter Vegar og Tor.

bare én dag i båten. Men naturen bestemmer. Vi klarte heldigvis stort sett å bevare vår sunne fornuft, selv om vi rodde i forhold som nok var på gren sen av det forsvarlige uten for Jærens Rev. Her fikk vi flere brottsjøer inn i båten.

Vi stirret stivt fremover og dro det vi var kar om i årene for å komme

Norge på laNgs i robåt

Sommeren 2009 rodde jeg og to kompiser fra Lindesnes til Nordkapp i en Oselver. Turen var på 2150 km og tok totalt 34 døgn.

Nordkapp Lindesnes oss i land. Mye sjø betyr også sjø syke, i hvert fall for Bård. Sør landskrabbene ble nok begeistret for et par porsjoner halvfordøyd Real Turmat, servert gulpende fra ripen.

Etter hvert bedret vindforholdene seg noe, og vi så vårt snitt til å komme oss videre. I Haugesund tok vi oss en stopp og gikk hjulbeint opp på Egon hvor vi bestilte pizza.

Idylliske dager

Etter en uke på sjøen kom vi til Bergen. Det var litt spesielt å komme ”hjem” og likevel bare ha unnagjort en syvendedel av hele turen. Men det var ikke tid for hjemlengsel. I Bergen merket vi at samtlige mann hadde gått ned flere kilo i vekt, så vi ble enige om å prioritere peanøttsmør og sjokolade litt har dere i tiden fremover.

Etter hvert som vær og vind sta biliserte seg, økte vi dagsetappene. Det var en god følelse å kjenne hen der og rygg bli gradvis sterkere og vant til lange arbeidsdager ved årene.

Gjennom Sogn og Fjordane fikk vi noen idylliske og varme dager, med mye roing innaskjærs i trange sund og fjorder. Vi nøt livet. Da vi rundet Stadt, fikk vi for første gang erfare fallvinder fra land. Dette er relativt sterke fra landsvinder som kan oppstå etter solnedgang. Fra å være flott og vindstille mens solen var oppe, blåste det plutselig opp etter sol nedgang.

Stadts majestetiske fremtoning, med høye fjellvegger som går rett i havet, fikk oss til å kjenne en sterk ærefrykt. Det fikk oss til å føle oss ekstra små da havet plutselig gikk hvitt rundt oss. Men vi ble en solid erfaring rikere. Da vi kom til Ålesund senere den kvelden, la vi oss til for natten på gjestebryggen midt i sentrum. Vi kjøpte oss en feit burger for å feire dette delmålet på turen.

Lumske lyn

Været langs kysten endrer seg raskt. Et værskifte kan være skjebnesvan gert for en liten robåt dersom man er midt i kryssingen av et åpent havstykke. Vi hadde derfor under hele turen jevnlig kon takt med værmeldingen. 17

Under åpen himmel: Vi overnatter på en gjestebrygge midt i Ålesund sentrum.

Bro: Cockpiten fremst i båten- med kart kompass og GPS.

Forts. fra foregående side

Dessuten sørget vi for å prate med kjentfolk hver gang vi var i land, slik at vi holdt oss orientert om lokale strøm- og vindforhold. Underveis gjorde vi oss en erfaring vi gjerne skulle vært foru ten, nemlig at det stort sett blåste nordavind. De totale medvindsda gene våre kunne vi telle på en hånd! Litt sør for Hustadvika fikk vi erfare at det ikke bare er havet man må ha respekt for på en tur som denne. Da vi var midtfjords, begynte lynet å slå ned i fjellene rundt oss. Da uværet trakk innover mot oss, fikk vi farten opp. De fem kilometerne inn til land ble unna gjort på rekordtid, i total taushet – avbrutt av banning. Vi var lite interessert i å opp holde oss i en båt under slike for hold og kom oss til havn. Vi fikk akkurat satt opp en gapahuk før himmelen åpnet seg og lysshowet begynte.

Etter hvert som vi kom nordover, begynte tidevannet å spille en sta dig større rolle for fremdriften i båten. Vi rodde ca. 1 knop saktere i motstrøm enn i medstrøm, dess uten krevde det mer krefter å ro motstrøm. Vi bestemte oss derfor for å legge om døgnrytmen og ro når tidevan net var med oss. Vi fikk derfor to roøkter og to hvilepauser i løpet av døgnet. Den nye ordningen innebar at vi aldri fikk mer enn ca. fire timers hvile om gangen.

18

i all slags vær: Været skifter fort, og det er langt mellom folk i Finnmark.

startskUddet: Lindesnes fyr.

Vi setter båten på sjøen ved

Som regel sov vi i lavvo, eller under åpen himmel på flytebrygger langs veien. Men innimellom fant vi ulåste haust som vi tok oss fri heten til å låne.

sjarmøretappen

Det var godt å komme til Nord land etter sure og vindfylte dager i Trøndelag. Helgelandskysten var den delen av Norge som gjorde sterkest inn trykk på oss. Her er det massevis av små øyer med lune viker og flotte sandstrender, samt et rikt dyreliv. Lundefugl og sel boltrer seg i havet, og i luften svever hav ørnen. Nordkapp lyste i det fjerne, og vi økte dagsetappene for å holde tidsskjema. Den lengste etappen hadde vi fra Kjerringøy til Ram sund – 140 km. Den ble såpass lang fordi vi så fram til en hviledag på hytta vår i Harstad. På denne etap pen ble imidlertid Vegar febersyk, så han måtte pakke seg inn i sove posen og legge seg i baugen. Vi fortsatte uten ham gjennom hele Vestfjorden og klappet til kai i Ramsund etter 28 seige timer ved årene. På hytta fikk vi sovet ut i seng for første gang siden Bergen. Det føltes godt, men vi ble raskt utålmodige etter å komme videre. Etter tre dagers landligge i Harstad var Vegars sykdom endelig over. Vi var klare for innspurten mot Nordkapp.

Etter å ha rodd over Lopphavet med overlevelsesdraktene på, var vi på vei inn Sørøysund da vann lageret begynte å minke. Ut i havet sildret det mange bekker, men der var verken folk eller brygger i mils omkrets. Et forsøk på å gå i land ble nesten fatalt da en dønning kastet oss inn i fjæresteinene. Vi kom oss akkurat klar av noen svære kampesteiner som truet med å knuse båten vår. Så vi rasjonerte på vannet og rodde videre. Været skiftet på femøringen og vi ble regelrett tvunget inn i en fjord, hvor vi pent måtte bli til vin den stilnet. I Hammerfest tok vi oss noen timers hvile i en ulåst arbeidsbrakke. Værmeldingen var bra for det neste døgnet, så utpå natten rodde vi videre på tidevan net. Stemningen i båten steg i takt med at målet nærmet seg. Mager øya møtte oss med blikkstille vann, ikke hverdagskost i de traktene. Vi nådde Nordkapp i strålende sol skinn ved midnatt, nesten fem uker etter starten ved Lindesnes. Målgangen vår kunne ikke vært bedre. På et blunk var alt slitet og de tunge dagene glemt. Vår gode venn Alfred hentet oss med sjarken sin utenfor Nordkapp og sammen tøffet vi innover mot Honnings våg. Vi feiret med en feit burger og pils i Honningsvåg. Dessuten smakte det godt med en dusj. Den første dusjen siden Bergen!

Sjekk www.roturen.com hvor vi førte blogg og la ut bilder under veis.