Transcript prostitusjon - Norsk forening for klinisk sexologi

Nr. 1 JUNI 2012 Tidsskrift for Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Årgang 10.
Stalking
Prostitusjon
Pornutopia
Ny rapport om terapi
Erotomani
Hekta på kjærlighet
Presentasjon av redaksjonen
Redaksjonen består av fire forskjellige fagpersoner. I tillegg til våre jobber skriver vi artikler og
inviterer andre fagfolk til å skrive i Sexologi. Det betyr mye at fagfolk og medlemmer av NFKS
sender inn stoff. Vi veksler på å ha ansvar for Sexologis temanumre.
Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (1997). Spesialist i klinisk psykologi
(2005). Fordypning i psykoterapi med barn og ungdom og i familieterapi. Arbeidserfaring fra blant annet
BUP, barnevern, sengepost i psykisk helsevern for barn og unge, helsestasjon for unge, sikkerhets, fengselspsykiatri og –rettspsykologi. Arbeider nå som assisterende seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs
Hospital og har en deltids privatpraksis i Trondheim. Utgitt boka Selvskading – en praktisk tilnærming
(2006), har skrevet flere kapitler i lærebøker og publisert en rekke artikler i ulike tidsskrifter. Han har en
fagblogg på psykologivirkeligheten.blogspot.com. Øverland er tilknyttet Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen BI.
Gøril Brevik Melbye er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør –Trøndelag. Hun studerte Sexologi og
funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved
Høgskolen i Østfold (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning og botiltak. Har arbeidet ved
Kapellveien habiliteringssenter i Oslo. I dag masterstudent i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Andreas Persson er utdannet sykepleier ved Høgskolan i Göteborg og psykiatrisk sykepleier fra Karolinska Institutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus og helsestasjon for
ungdom i Sverige. Tar fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i Helse Bergen (SOS-pol.),
ved Engen helsestasjon for ungdom. Han har privatpraksis på Agora psykologkontor som sexologisk rådgiver.
Stine Kühle-Hansen er utdannet lærer fra Høgskolen i Oslo (1995). Hun studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved Høgskolen i Østfold (2010). Følger
en master i museumsformidling der temaet er seksuell helse. Hun har arbeidserfaring fra barnehage,
grunnskolen og barnevern. Produserer undervisningsmateriell og lager sexologiske utstillinger for skoler,
museer, vitensentre og konferanser. Arbeider i dag som daglig leder ved Amoroteket, har en fagblogg og
står bak www.sexologikatalogen.no.
Redaktør, IT– og layoutansvarlig: Stine Kühle-Hansen
Forsidefoto: Linn Knutsen
Leder i NFKS: Anne Kristin Dobbe
Kontakt: [email protected]
2
Sexologi : Prostitusjon 2012
The White Slave av Savios Vintage
TEMA: PROSTITUSJON
2 Presentasjon av redaksjonen
4 Forord
5 Sex-kjøps-Loven og trafficing av forsker Niclas Jakobsson
6 Puella Publica—Prostitusjon på 1800-tallet av Joacim Sollum
9 Ung prostitusjon av Anne Grytbakk
13 Albertines søstre i Trondheim av Svein Øverland
14 Den norske sexkjøpsloven av Ingvil Thallaug
16 Helse og prostitusjon av Camilla Johannessen
20 Fortellinger fra sexkjøp av Lennart Lock
22 Pornutopia av Knut Kolnar
25 Ulovlig kjæresteopplevelse av anonym prostituert
26 No Fucking av anonym som kjøper seksuelle tjenester
VIRKER TERAPIEN?
28 Professorer i sexologi av Stine Kühle-Hansen
30 Jubileumskonferanse ved UiA, 8.- 9. juni
32 Forskningsoppsummeringen av Dagfinn Sørensen
36 Organisering av sexologisk behandling i Norge av Elsa Almås
39 Nytelsesfestivalen i Grimstad 2. –4. august
40 Hekta på et håp om kjærlighet av Sissel Gran
42 Erotomani av psykolog Svein Øverland
46 Psykologistudiet av Hilde Wiede Aasland
47 Nytt fra fagforumet av Gøril Brevik Melbye
49 Til minne ord om Grethe Rønvik
50 Lederen i NFKS har ordet av Anne Kristin Dobbe
51 Innmeldingsskjema NFKS
Chesterfield stol
MEDLEMSNYHETER
PROSTITUSJON
F
orord
TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, REDAKTØR I SEXOLOGI OG DAGLIG LEDER I AMOROTEKET
I dette nummeret har vi stoff om Forskningsoppsummering som ble lansert 3. mai på hele åtte sider. Alle som er interessert i
sexologisk terapi eller rådgivning bør lese denne oppsummeringen fordi der finner dere forskning som er relevant for deres
praksisfelt. Etter seks år har Kunnskapssenteret omsider levert forskningsoppsummering som i sin tid var en bestilling fra
Helsedirektoratet i nært samarbeid med Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Er du en av dem som har ventet på resultatene? Oppsummeringen er omfattende med sine 247 sider, lettlest og unik i sitt slag i verden. Vi leser at seksualterapi stort sett
har effekt og kan være god hjelp for vanlige seksuelle problemer. Det står også hva sexologisk terapi og rådgivning ikke
hjelper så mye for og hvilke pasientgrupper som kan få det verre. Oppsummeringen kan gi oss et bedre grunnlag når media
spør — hva hjelper sexologisk terapi og rådgivning for? Synsing kan bli erstattet med fakta. Forskningsoppsummeringen
synligjør samtidig at det er lite dokumentert hvilke metoder som brukes. Men alt i alt—Forskningsoppsummeringen dokumenterer at sexologisk terapi kan gi positive effekter.
Redaksjonen i Sexologi gratulerer faggruppen fra NFKS med psykolog Dagfinn Sørensen i spissen for flott
oppfølging av rapporten. Foreningens veteraner har i mange år vært en aktiv pådriver for at sexologisk terapi
og rådgivning skal kvalitetssikres! Denne rapporten er en seier i den sammenhengen. Redaksjonen vil også
gratulerer alle dere medlemmer som jobber med sexologisk terapi eller rådgivning! 3. mai var en historisk
dag for dere!
I tillegg til vanlig medlemsnytt har vi også denne gangen en temadel i bladet. Denne gangen har prostitusjon blitt aktualiser t.
Vi har invitert forskere, masterstudenter, behandlere, prostituerte og kunder til å bidra med sine perspektiv. Du kan lese noen ”ekte formuleringer”, nærmest leserbrev fra ”mannen i gata”. Terskelen for å delta i dette bladet skal ikke være høy. Vi
trenger å høre ulike perspektiver. Redaksjonen har ikke tatt et standpunkt for eller imot prostitusjon. I den grad det ene eller
andre synet virker dominerende så skyldes det tilfeldigheter. Vi mangler dessverre psykologenes perspektiv og tilnærming
til prostitusjon. Ingen av de ti psykologene vi spurte tok utfordringen denne gangen. Er det et tegn på at prostitusjon sjelden
er et tema i terapirommet? Forskning forteller at 13 % av norske menn en eller annen gang har om kjøpt seksuelle tjenester.
De, partneren eller selger kan tenkes sittende i en stol i et terapirom, hvordan tas dette opp? Vi håpet på en sniktitt! Sexologi
ser frem til tekstbidrag fra deg. Filmskapere prøver på sine måter å vise hva som skjer i terapirommet og soverommet. Har
du lyst til å lage en filmomtale av f. eks de prisbelønte filmene ”A Dangerous Method”, til David Cronenberg eller ”Shame”,
av Steve Mcqueen? Se filmene og send filmomtalen til [email protected]. Vi vil høre dine meninger!
God lesing og god sommer!
redaktør
Stine Kühle-Hansen
4
Sexologi : Prostitusjon 2012
H
vordan påvirker loven rundt sexkjøp forekomsten av trafficking?
TEKST: NIKLAS JAKOBSSON, FORSKER 2 VED NOVA
Det teoretiske grunnlaget for min og mine kollegers forskning
kan enkelt oppsummeres: Handel med mennesker for seksuell
utnyttelse er en økonomisk aktivitet, som drives av kriminelle
organisasjoner for profitt. Dette fenomenet eksisterer bare så
lenge det er lønnsomt. Lønnsomhet avgjøres i stor grad av faktorer i de nasjonale markedene for kommersiell utnyttelse, og
et sentralt element i dette rammeverket, er lovene rundt markedet. Et forbud mot kjøp av sex vil øke kostnadene til prostitusjon da det blir vanskeligere å utføre gateprostitusjon, og da
prostitusjon vil kreve større grad av diskresjon. Et forbud mot
kjøp av sex reduserer også behovet for å kjøpe sex når folk er
redde for å bli tatt, og når stigmatiseringen av prostitusjon øker.
Dette teoretiske rammeverket fører til prediksjonen om at
strengere lover mot prostitusjon vil redusere mengden trafficking. For å teste denne teoretiske hypotesen tar vi i to uavhengige datakilder om forekomst av trafficking til ulike land. Ved
hjelp av disse dataene viser vi at i europeiske land der det er
ulovlig å kjøpe og/eller selge sex er forekomsten av trafficking
veldig mye lavere sammenlignet med land der prostitusjon er
lovlig. Dette gjelder også når vi kontrollerer for andre faktorer
som inntektsnivået til og størrelsen på landet. Med dagens data
kan vi ikke med sikkerhet si at forbudet mot sex fører til redusert trafficking. Det kan for eksempel være at land med lite
trafficking ville hatt lite trafficking selv om prostitusjon var
tillatt. Data som presenteres i tidligere forskning tyder derimot
på at traffickingstrømmene til Sverige har sunket som et resultat av loven som ble innført. De teoretiske mekanismene får
sterk støtte gjennom intervjuer med både svensk og utenlandsk
politi, samt etterforskningsmateriale rundt traffickingsaker. Det
finnes for eksempel båndopptak av kriminelle utnyttere som
direkte ytrer at lønnsomheten til virksomheten i Sverige har
sunket. Et stort problem med å undersøke effektene av den
svenske sexkjøploven er mangelen på systematisk datainnsamling før loven ble implementert. Siden vi samlet data i både
Norge og Sverige før og etter at Norge innførte forbud mot
kjøp av sex i 2009, kan vi si mer om effektene av den norske
loven. Disse bør ikke avvike særlig fra virkningene av loven i
Sverige. Ved å sammenligne endringer i et land der en lov
endres med endringene i et lignende land, der ingen lovendring
har skjedd i samme periode, økes troverdigheten til resultatene
markant. Det vi finner er at folk i anonyme undersøkelser rapporterer at de kjenner færre som har betalt for sex de siste månedene etter at loven ble endret. Vi finner også at nordmenn
kjente flere personer som hadde kjøpt sex før, sammenlignet
med etter at den norske loven ble endret, mens tallene ikke ble
redusert for svenskene i denne perioden. Resultatene kan selvfølgelig være preget av underrapportering når kjøp av sex er
blitt ulovlig, selv om undersøkelsen er anonym, og det spørres
om venner man kjenner, ikke om en selv. Forskningen peker
likevel i retning av at prostitusjonsloven kan ha hatt en effekt
på mengden av sexkjøp. En evaluering av de kortsiktige effektene av sexkjøpsforbudet i Bergen viser at mengden gateprostitusjon har sunket betraktelig, at mengden internettannonser for
prostitusjon har sunket, og at ingen nye arenaer for prostitusjon
har blitt oppdaget. Det er også bemerket at antallet ærender det
nasjonale norske ROSA-prosjektet har (som hjelper ofre for
trafficking) økte i 2009, sammenlignet med 2008 for tvangsarbeid, men sank for trafficking med seksuelle formål. Det er
selvsagt mer forskning som gjenstår på dette området. Først må
vi vurdere effektene på lengre sikt. Vi trenger også bedre datasett for å avgjøre effekten av prostitusjonslover med større
sikkerhet. Dessverre er dataene på dette området dårlige, spesielt i forhold til andre internasjonale forbrytelser som narkotika
og våpenhandel. Nedprioriteringen av statistikkinnsamling for
utnyttede kvinner og barn må ende dersom kampen mot problemet skal bli løst på best mulig måte! Vi planlegger å fortsette vår forskning i de kommende årene. Men allerede nå viser
vår forskning indikasjoner på at loven har hatt en innvirkning
på mengden prostitusjon og mengden trafficking.
Niklas Jakobsson, www.niklasjakobsson.com
Niklas Jakobsson
PROSTITUSJON
P
uella Publica – Skjøgen i det moderne
Norge
TEKST: JOACIM SOLLUM , MASTERSTUDENT VED KULTURSTUDIER, UIO
Foto: Statsarkivet
”Ve den som første er fanget i den, og det hviler dessuten
en stor skyld over kristenheten, over oss. Det er skrik fra
folkedypet som skriket fra Sodoma og Gomorra, det er de
stumme og de åpenbare usedelighetens syndere, som roper
opp til Gud!” Ordene tordner fra sognepresten i Bergen,
Sigvald Skavland, under årsfesten til byens redningshjem
for prostituerte kvinner. Året er 1884 og debatten om problemet prostitusjon raser over hele landet. Usedeligheten
vokser som et kreftsår på samfunnet, og om ingenting gjøres, kan alle vente seg straffen.
Fra midten av 1800-tallet vokste byer som Bergen og Kristiania i et formidabelt tempo. Industrialisering og urbanisering satte sine spor i byene, og den voksende arbeiderklassen preget samfunnet. Antallet bordeller steg i takt med
fabrikkpipene, og prostitusjon ble mer synlig i bybildet enn
tidligere. Med tanke på den enorme befolkningsøkningen i
byer som Kristiania, som vokste fra 33.200 innbyggere i
1845, til 255.000 i 1900, var økt prostitusjon en helt naturlig del av denne. Markedet økte i takt med etterspørselen,
for prostitusjon hadde eksistert i byene fra de første handelsbryggene ble bygd. Men prostitusjon økte også i takt
med fattigdom og rusproblemer blant deler av befolkningen.
En følge av økt prostitusjon var spredning av veneriske
sykdommer. Syfilis ble en vanlig kjønnssykdom fra 1700tallet av, og den spredde seg særlig blant byens prostituerte.
Omfanget av denne sykdommen ble så stor på 1800-tallet,
at den også fant veien inn til den gifte kvinnen fra borgerskapet. Ektemannen tok med seg sykdommen fra bordellet
og kunne trenge inn i hvilken som helst familie. Med tanke
på 1800-tallets strenge normer for kjønn og seksualitet,
hvor kropp og sex ble skjult, må en slik sykdom ha vært
ekstremt skammelig. Usedeligheten var i ferd med å ødelegge samfunnets viktigste institusjon, ekteskapet. For å
hindre sykdomsspredning, innførte myndighetene i Kristiania den reglementerende prostitusjon i 1840, inspirert av
lignende tiltak i Bergen og andre europeiske byer.
Den nye ordningen ble også kalt den offentlige prostitusjon,
og skulle gi myndighetene kontroll over byens prostituerte.
Staten tok ansvar for sine borgeres helse, og innførte en
plikt for de prostituerte, at de jevnlig måtte gå til politilegen
6
Bilde av tre prostituerte i 1870-årene i en dristig positur,
bildene ble trolig brukt som reklamekort. Rett og slett en
markedsføring.
for visitasjon. Den prostituerte fikk en egen visitasjonsbok
hvor hennes helse og oppførsel ble notert. Det var etter
norsk lov, ulovlig for en kvinne å prostituere seg (mannen
ble tatt ut av den nye kriminalloven i 1842), men så lenge
hun fulgte politiets spilleregler, fikk hun utøve sin virksomhet i fred. Det var lovlig så lenge en holdt seg ”ren”. Mannen var satt helt utenfor reglementeringen, kontrollen og
reglene gjaldt bare kvinnene. Bordeller fikk også operere
fritt, så lenge de var under myndighetenes kontroll. Den
prostituerte måtte etter hvert underlegge seg flere og flere
regler, fra 1876 fikk de for eksempel ikke lengre vise seg i
de større handelsgatene. Hun fikk heller ikke lov til å ha
menn over natten i sin egen leilighet. Politiet overvåket
også de prostituertes fritid. Og ble ikke reglene fulgt, kunne
politiet sende kvinnen til tukthuset i opptil 6 måneder, eller
gi bøter. Politibetjentene i hovedstadens gater hadde mye
makt over de prostituerte under denne perioden.
Offentlig prostitusjon i hovedstaden gikk over flere år uten
noen særlig motstand, med unntak av noen geistlige. Men
på begynnelsen av 1880-tallet eksploderte det. Organisasjoner som Sedelighetsbevegelsen ble etablert, som arbeidet
aktivt mot fyll og hor i samfunnet, og som ønsket å motarbeide myndighetenes håndtering av prostitusjonsproblemet.
De utfordret politiet og leger med moralske argumenter mot
offentlig prostitusjon. Legene og politiet mente en slik kontroll var den eneste muligheten til å holde ”kloakken” under
kontroll, mens motstanderne oppfattet reglementeringen
som umoralsk. At myndighetene tillot at den skadelige use-
Sexologi : Prostitusjon 2012
Arbeidersamfundet og Sosialdemokratene kjempet også mot
den offentlige prostitusjon. Dette var i ledd med kampen om
å bedre arbeiderklassens økonomiske kår. De mente at kvinnene havnet i prostitusjon grunnet dårlige levekår. Med lave
lønninger ved flere av fabrikkene, og arbeiderklassekvinnenes generelt ”triste” tilværelse, var det ikke rart at noen
kvinner tok den enkle veien. Og trolig hadde de rett i det, en
kvinnelig dagarbeider i 1880 tjente gjennomsnittlig 78 kroner i året, mens en bordellpike kunne tjente rundt 20 kroner
i uken. Ofte var kosthold og losji da inkludert i lønnen. De
mest vellykkete prostituerte på denne tiden var de såkalte
”hemmelige prostituerte”, de bodde i egne leiligheter og
hadde få og eksklusive kunder. De kom sjelden under politiets radar, og kunne tjene mellom 80 og 100 kroner i uken.
For noen kvinner førte salg av seksuelle tjenester til et liv i
luksus, mens andre igjen prostituerte seg for en øl. Mange
av gatejentene var svært fordrukne.
Christianias litterater var også opptatt av debatten rundt den
offentlige prostitusjon, og dens dobbelmoral hvor kvinner
og menn ikke ble behandlet likt. Bjørnstjerne Bjørnson ønsket like sedelighetskrav for kvinner og menn. I stykket En
hanske fordømmer Bjørnson mannens rett til sex før ekteskapet. I følge datidens teologer, var et sedelig liv vanskeligere for menn enn for kvinner, siden hans drifter var så mye
sterkere enn hennes. Det var rett og slett ikke mulig å stille
like sedelighetskrav. Byens bohemer mente denne skjevheten i sedelighetsmoralen førte til at noen kvinner måtte
”ofres” for å tilfredsstille de usedelige mennene seksuelt.
Hans Jæger og Arne Garborg ønsket en aksept for utenomekteskapelig samliv, de mente at kjærlighetstrang og seksualdrift førte mennene til prostituerte. Mange unge menn
hadde ikke råd til å gifte seg, så en prostituert ble et billigere
alternativ for tilfredsstillelse. Bohemenes ønske om ”fri
kjærlighet” tok mest hensyn til mannen, da seksualnormene
ikke ville forandre seg over natten. Mannen hadde mye større mulighet for seksuell utfoldelse enn kvinnen. Bohemene
ble kraftig motarbeidet av kvinnesakskvinnene. De avviste
derimot å diskutere seksualmoralen; kvinnen var undertrykt
i samfunnet og dette var grunnen til prostitusjon. Punktum.
Debatten om den offentlige prostitusjon hadde to klare innfallsvinkler; den ideologiske om seksualmoralen, og prostitusjon som et fenomen sprunget ut av de økonomiske forholdene. Men det hele toppet seg med utgivelsen av Christian Krohgs Albertine i 1886. Boken viser hvor uheldig reglementeringssystemet var for kvinnene som måtte igjennom
denne offentlige kontrollen. Særlig maktskjevheten mellom
Foto: Utdanningsetaten
deligheten fikk bre seg fritt om i samfunnet, var utilgivelig.
Prostitusjon var et råttent sår i samfunnet, som ville føre til
dens utslettelse. Det var bare et totalforbud mot prostitusjon
som ville redde både helse, familielivet og samfunnet som
helhet. Mange kristne filantroper ønsket å redde kvinnene
ved misjonering i gatene, eller å sende dem til redningshjem
som de såkalte Magdalenahjemmene. Her fikk kvinnene
hjelp til å omvende seg fra skjøger til dyktige tjenestepiker.
Maleri av Axel Stephanson fra 1920. Viser bordell på hjørnet av Bakkegata/Strandbakken i det gamle Vika. Rådhuset
ligger der i dag. Slike bordeller var det eneste sted en kunne kjøpe seg øl etter klokken tolv på kvelden. De ble populære hus.
kvinnen og politimannen blir skildret gjennom Albertines
tur til visitasjon. I boken ender maktforholdet tilslutt med et
overgrep. Boken ble beslaglagt mot store protester. Sosialdemokratene framholdt hvor viktig pressefrihet var for å
fremme en opinion mot prostitusjonen. Innskrenking av
pressefrihet ble sett på som et angrep mot arbeiderklassen.
Redaktør Olaf Thommessen ledet kritikken og i leste høyt
fra boken foran to tusen tilskuere i Arbeidersamfundet, og
som igjen førte til en massiv demonstrasjon i januar 1887,
der rundt fire tusen mennesker skal ha deltatt. Kritikken var
rettet mot statsminister Johan Sverdrup. Som følge av denne massive kritikken opplyste statsministeren at han ville
gjøre alt for å få avskaffet dette onde som boken hadde
angrepet. Når året var omme hadde Sverdrup avskaffet den
reglementeringen.
Men hvor var de prostituerte kvinnene midt oppe i all denne
debatten? De arbeidet på bordellet, på gaten eller i sin leilighet. Noen satt på tukthus, mens andre var kommet på et
av byens redningshjem, hvor et fåtall kvinner fikk hjelp til å
komme seg ut av prostitusjonsmiljøet. Vi vet dessverre lite
om de prostituerte. Dette var kvinner som sjelden førte dagbok eller fikk komme til orde i offentligheten. Det lille vi
vet, har vi fått fra politiets journaler, fra sykehusene og fra
redningshjemmene. En typisk prostituert på 1800-tallet var
ung, over halvparten av kvinnene var under tyve år. Det var
ikke uvanlig å finne jenter ned i fjortenårsalderen på bordellet. Nesten alle kom fra arbeiderklassen. Men deres karriere var ikke lang, halvparten av de prostituerte sluttet etter
under to år. En gjennomsnittkarriere varte i under fire år.
Men selv få år i yrket var skadelig. Mange fikk kjønnssykdommer som syfilis og gonoré. De var vanskelige, ofte
umulige å helbrede og kunne føre til sterilitet. Flere ble
også gravide og dro til kvakksalvere for abort. Slike inngrep kunne føre til infeksjoner og senere sterilitet. De som
var hardest rammet av alkoholisme var de som sjeldent
kom seg ut av yrket. Selv om det var mange triste skjebner
blant de prostituerte, var det en god del som kom seg unna
med helsen i behold. Noen fikk seg en mer normal jobb,
PROSTITUSJON
Prostitusjonen i Kristiania forandret seg ikke stort etter at
den offentlige prostitusjonen opphørte i 1888. Særlig i Vaterland var det flere prostituerte som brukte restaurantene
for å møte kunder, mens nede ved Piperviken gikk gateprostitusjonen sin vante gang. Politiet fortsatte sine kontroller
og dro inn de kvinnene de mistenkte var prostituert. Særlig
var innføringen av løsgjengerloven viktig. Debatten om
hvordan problemene prostitusjon og venerisk sykdom skulle behandles, fortsatte også. Det som ga en nedgang i antall
prostituerte var bedre offentlige tiltak mot fattigproblemet,
men trolig også en holdningsendring rundt kjønn, sex og
ekteskap var skylden. Syfilisen ble begrenset gjennom blant
annet kontroller, bedre behandling av sykdommen og ikke
minst den industrielle fremstillingen av kondomer.
Foto: Privat eie
flere ble gift (noen med en kunde), mens andre igjen reiste
vekk fra byen og kanskje helt over til Amerika for å søke
lykken der.
Joacim Solum
Albertine i politilegens venteværelse av Christian Krogh (1885-1887). Maleriet henger i Nasjonalmuseet.
8
Sexologi : Prostitusjon 2012
U
ng prostitusjon
TEKST: ANNE GRYTBAKK BARNEVERNPEDAGOG. MASTER I SOSIALT ARBEID NTNU
”Jeg gledet meg ikke, men det var spennende. I ettertid har jeg skjønt at jeg solgte sex,” sa Ida.
Jeg er barnevernpedagog og har skrevet en masteroppgave
om tema i sosialt arbeid ved NTNU. ”Jeg ville ikke være
et offer heller.”( 2011). Informantene er jenter jeg har hatt
kontakt med i flere år gjennom mitt arbeid ved Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) og UngPro i Kirkens
bymisjon i Trondheim. Oppgaven er en kvalitativ studie av
fem jenter og deres seksuelle erfaringer i lys av normbrudd,
spenningssøken og sjølskading.
UngPro er en videreføring av en kartlegging av ungdomsprostitusjon i Trondheim i 2003-2004.Rapporten ”Følelser
i drift”(Borgestrand, Grytbakk, 2004) avdekket salg og
bytte av seksuelle tjenester blant ungdom under 18 år.
Søkelyset på barn og ungdom som eksponerer seg seksuelt
på ulike arenaer og voksne som utnytter deres seksuelle
nysgjerrighet engasjerer og berører oss. Nye kommunikasjonskanaler og nye risikosituasjoner har oppstått. Internett
er en arena hvor kontakter etableres og møter avtales. Noen
unge viser seg fram mot betaling via webkamera og noen
legger ut sexy bilder av seg selv og ber om respons. Internett har også ført til nye muligheter for barn og ungdom å
søke kunnskap om sex og til og utforske og eksponere seg
seksuelt. En gruppe unge debuterer tidlig og er seksuelt
nysgjerrig på måter som voksne ikke forstår og ikke liker.
Det er ikke enkelt å definere hva utfordrende seksualitet er
eller å forklare hva en seksuell gråsone betyr. Det kan
handle om seksuell utprøving, seksuell spenningssøken,
Foto: Privat eie
Å ha fokus på barn og unge som seksuelle aktører medfører
utfordringer. De seksuelle praksiser er stadig i endring
(Pedersen 2005). Voksne som søker etter barn og ungdom
for å tilfredsstille sin seksualitet, får nye ideer om hvordan
de kan komme i kontakt. Ungdom som søker spenning,
seksuell erfaring og goder, kommer noen ganger i kontakt
med eldre ungdom eller voksne som har noe å tilby som
oppleves som viktig for ungdom. Det kan handle om emosjonell støtte, trygghet, intimitet, oppmerksomhet, men
også penger, rusmidler og seksuell erfaring. ”Kunnskap om
sex gir litt makt, og spesielt hvis du har gjort det” sier Ida.
Hun sikter til hvordan ungdoms status øker i kraft av seksuell erfaring.
Anne Grytbakk
seksuell utnytting, sjølskading, normbrudd, prostitusjon,
grooming og seksuelle overgrep. Min erfaring er at det ofte
handler om flere forhold som opptrer samtidig.
”Ikke var det en voldtekt, men det var heller litt alt mulig,
både godt og vondt, frivillig og litt press” sa Ida om sitt
forhold til en mann. Hun mottok penger og gaver fra han.
Forholdet var hemmelig og den første tiden foregikk det
kun online. Ida var egentlig ute etter en som kanskje kunne
adoptere henne, fordi hun savnet en far. At det gradvis ble
et seksuelt forhold var ikke Ida forberedt på. Det er ingen
tvil om at hun ble utnyttet og at hun ble dratt inn i et forhold hvor en voksen betalte for å ha sex med henne. Hun
har fortalt hvor spennende det var å snakke om sex med en
hun stolte på. Spenningen ble vel stor da hun skulle møte
han på et hotell for første gang.
”Jeg ville aldri i verden gjort det i dag. Han var selvsagt
bare opptatt av sex, også brutal sex, mens jeg helst ville
prate. Han lurte meg jo trill rundt.” Hun selv oppfattet seg
som en moden, smart og oppegående jente på den tiden.
Ida er i dag opptatt av hvordan voksne har forholdt seg til
hennes historie. Hun synes det er rart at ingen forsto hva
som foregikk og grep inn. Samtidig gir hun uttrykk for at
hun ikke har likt voksnes voldsomme reaksjoner og voksnes behov for å definere på vegne av henne. Ida sier hun
PROSTITUSJON
ønsket spenning og sex, men hun tror hun ville vært mer
forsiktig om foreldrene hadde fulgt bedre med og brydd seg
mer om henne.
En stor utfordring og et viktig spørsmål er hvordan voksne
skal beskytte ungdom mot seksuell utnytting uten og samtidig avfeie deres ønske om å selv ta ansvar.
Det kan innenfor disse tema være lett å ty til stereotypier
for å synliggjøre fenomener. Hegna og Pedersen (2002) har
intervjuet ungdom om tema salg og bytte av seksuelle tjenester. De forteller at det er stor variasjon i ungdoms fortellinger omkring dette, stort slingringsmonn og rom for fortolkning når det gjelder å fastsette hva det handler om. Når
går kroppen og seksualiteten over fra å inngå i en kjærlighetsrelasjon til å bli en kapitalform i en bytterelasjon?
(Ibid: 12).
Et hovedfunn i oppgaven er at de unge jenter i stor grad ble
overlatt til seg selv i oppveksten. Når foreldre og andre
ansvarlige voksne svikter i forhold til å gi omsorg og oppmerksomhet har jentene søkt mot andre miljø. I utgangspunktet søkte de etter omsorg og hjelp til og hanskes med
små og store problemer samtidig som de også var seksuelt
nysgjerrige. De mennesker de har møtt har på ulike måter
utnyttet deres tillit og det har utviklet seg til seksuelle forhold som jentene ikke hadde særlig kontroll over. De har
alle fått gaver, penger eller rusmidler. Det viktigste i følge
informantene var at noen brydde seg. Som tenåringer var de
opptatt av at de ville ordne opp selv, noe de mente de var i
stand til det. I dag er de over 20 år og de undrer seg over at
ingen voksne så hva som skjedde.
Jentene i min undersøkelse var i alderen 13-14 år da de fikk
kontakt med eldre ungdom eller voksne menn. Det seksuelle var ikke det jentene i utgangspunktet var mest opptatt av.
Det synes som at den seksuelle nysgjerrigheten økte når
tema ble brakt på banen av den voksne.
Et fellestrekk er at informantene hadde sin seksuelle debut
tidlig. Alle, bortsett fra ei, debuterte seksuelt da de var mellom 13 og 14 år. Informantene forteller at de har deltatt i
såkalte ”doktorleker” med andre barn eller eldre ungdommer. Ei har opplevd seksuelle overgrep i barneårene. Tidlig
pubertet er i faglitteraturen framstilt som en mulig risiko
(Pedersen, 2005). Anna debuterte da hun var 13 år. Hun
forteller: I løpet av barneårene hadde jeg mye kontakt med
naboguttene. Spesielt en som var 3 år eldre og noen andre
og da...de brukte å ta ganske mye på meg…sånn seksuelt.
Akkurat da, det var vel et lite overgrep, men det var også
litt doktorlek.
Seksualitet handler i stor grad om kropp og lyster. En av de
viktigste kroppsfilosofer er franskmannen Maurice Merleau
-Ponty som var en av de viktigste bidragsyterne til den fenomenologiske tradisjon (Skårderud, Isdahl 1998). Han
mener at kroppen ikke er en ting, men alltid en tvetydighet.
Kroppen kan i følge Merleau-Ponty ikke splittes mellom
natur og kultur, slik vi blant annet kjenner hos Freud. Alt er
samtidig natur og kultur (ibid). Sansningen er grunnfenomenet i hans betraktning om mennesket. Unge jenters seksuelle utprøving vil i større grad enn gutters være overvåket. Kvinners seksuelle ”sårbarhet” er en sentral dimensjon
som flere kjønnsforskere berører.
Anna begynte å selge sex da hun var 15 år. Hun forteller at
det å ha store bryster og være ”seksuelt flink” ble kommentert som positivt av de som kjøpte sex av henne. Anna beskriver det hun kaller en spesiell type spenning. At hun hadde
ulike frivillige seksuelle erfaringer fra tidligere gjorde at
hun syntes sex var spennende.
Både incestbevegelsen og prostitusjonsforskning er opptatt
av offerbegrepet. Retten til å være offer leder gjerne også til
plikten til å være offer. En av jentene sier at hun ikke ville
fortelle hvor vanskelig hun hadde det i et voldelig seksuelt
forhold, fordi hun ikke ønsket å framstå som et offer. Å
være offer er negativt og ikke noe en 16 åring vil være sier
hun.
Veldig mange var overrasket over at jeg var så flink…Og
derfor var det mange som så på meg som mer moden enn
jeg kanskje egentlig var. Anna synliggjør en form for stolthet over å få respons på sine seksuelle ferdigheter, samtidig
som hun advarer nettopp mot den risiko tidlig utvikling kan
være. For som hun og flere av informantene har gjentatt:
Det er mange voksne menn der ute som ikke har noe problem med å ha sex med mindreårige. Hun brukte internett
og responsen var enorm.
At ungdom har hemmelige forhold med voksne, tar i mot
penger og gaver for å ha sex eller blir presset til sex er forhold vi er automatisert til å fortolke inn i overgrep, utnytting og prostitusjonsforståelsen. Det er ofte riktig. Men kan
overgrep og prostitusjonsforståelsen noen ganger stå i veien
for nye alternative forståelser? Eller er den tanken bare en
fordekking av det faktum at dette uansett handler om voksnes utnytting av unge mennesker?
Anna sier hun tror hun tjente inn ca. 25 000 kroner til sammen den tiden hun solgte sex. Hun sier at det eneste som vil
føre til at hun skal selge sex igjen er om hun blir blakk. Det
er en enkel måte å få tak i penger på, selv om du ikke liker
det sier hun. Anna betviler at hun vil gjøre det, men samtidig presiserer hun at det for noen er en enkel løsning for å
få tilgang på penger. Anna mener at det å selge sex var en
form for sjølskading. Hun mener hun ikke har tatt skade av
det, tvert imot har hun i dag et spennende og aktivt sexliv.
10
Larsen og Pedersen (2005) drøfter bruken av begrepene
ungdomsprostitusjon og overgrep. De viser hvordan ordet
overgrep tydeliggjør et maktmisbruk mens ord som selger
og kjøper er langt mer verdinøytrale. Om vi velger å bruke
overgrep står vi i fare for å miste grep om ungdommene
som aktører i eget liv (ibid: 29). Et poeng kan være at ungdom selv kan velge hvilket begrep de vil bruke uten at ansvarlige voksne mister fokus på hva det dreier seg om. Det
kan være hensiktsmessig å la de unge få presentere sine
Sexologi : Prostitusjon 2012
Foto: Linn Knutsen
erfaringer gjennom sine begrep og sin forståelse. Voksnes
tolkning vil alltids komme til ordet.
Ungdom jeg har møtt er usikre på hva de egentlig har vært
med på og hvilke begrep som passer inn. Ofte er det en stor
forskjell på hvilke begrep foreldre og fagfolk bruker og det
ungdom bruker. Jenta på 15 år mener hun har fått en eldre
erfaren kjæreste, mens mor og far ser en overgriper. Gutten
som insisterer på at han bedriver seksuell utprøving med
voksne erfarne menn, mens foreldrene ser grov seksuell
utnytting og betaling for sex av sin sønn.
Avhengig av alder vil barn og unge som opplever overgrep
i større eller mindre grad mangle begrep om hva som hender (Mossige i Haavind og Øvreide 2007).
Mossige mener det er overgrepshendelsenes mening og
ikke framstillinger om hva som faktisk skjedde barna søker
etter. Hermstad (2010) sier at dersom det er slik at seksuelle
overgrep på den ene siden er makt – og overgrepshandlinger, men på den andre siden likevel er handlinger der offeret
har et medansvar, kan grensene mellom frivillig og ufrivillig sex bli vanskelig å få øye på. Når det gjelder ungdom
som er seksuelt nysgjerrig og pågående, kan det noen ganger være hensiktsmessig og i større grad søke etter den unges
opplevelse av mening rundt det som har skjedd, enn å ha
hovedfokus på overgrepet. Voksne kan komme til å overse
eller feiltolke ungdoms historie og beveggrunner. Det er
viktig å skille på hvilke begrep ungdom bruker og hva gjeldene juridiske og moralske standarder sier om de forhold
som omtales. Ungdoms beskrivelser av hva de har opplevd
representerer et mangfold og handler i stor grad om emosjonelle begreper. De bruker begreper som et kjæresteforhold, en spennende nettvenn, en foreldreperson, en hemmelighet, en leksehjelper, en hobbypsykolog, men også en
overgriper, pedofil jævel og en stakkar. Begrepene prostituert og overgrepsoffer favner sjelden den unges opplevelse.
Begrepenes innhold og forståelsen ser ut til å endres i tråd
med alder og modning. Slik kan det se ut som at det er lite
hjelp i lovverk og aldersgrenser om ikke de unge får
”oversatt” innholdet i tråd med egen kompetanse.
Det kan synes som det er en ambivalens mellom synet på at
ungdom er kompetente aktører og den tilbøyelighet voksne
har til å objektivere jenter og tilby de offerstatusen når de
overskrider grensene som er satt. Et interessant spørsmål er
hvordan samfunnet oppfatter jenter som er spesielt utforskende i forhold til egen seksualitet?
To jenter på 16 år som jeg kjenner fortalte om et møte med
en voksen mann de har blitt kjent med på nettet. De omtaler
han som ”litt rar og tilbakestående”. Avtalen var at de skulle
utføre oralsex mot at de fikk sprit og røyk i betaling. De
mente det var en god avtale. Jentene utførte jobben kjapt og
fikk med seg sprit og røyk. Så kan en jo selvsagt undre seg
over hvem det er som utnytter hvem?
Informantene i studien har alle mottatt ting eller vederlag
for å ha sex. Andelen ungdom som bevisst selger sex er
marginal. Det bekreftes av nasjonale og internasjonale studier (Hegna og Pedersen 2002, Trondheim kommune 2005,
Ungdomsstyrelsen 2009).
Etter at jeg begynte å arbeide med dette har jeg erfart at
flere unge enn jeg var kjent med, opererer i en seksuell gråsone, noen i meget ung alder og at voksne er seksuelt pågående og inviterende. Eldre ungdom og voksne benytter gamle og velkjente triks på nye arenaer og noen unge tar betalt
for sex, noen blir grundig lurt og noen seksuelt utnyttet.
Ungdom synes mange voksne er naive. De unge etterlyser
voksne med mer kunnskap, innsikt og kompetanse til å
snakke om og forebygge omkring disse fenomenene. Det er
gode forslag.
På neste side finner du litteraturlisten til Grytbakk.
PROSTITUSJON
Litteratur
Borgestrand, Jannicke og Grytbakk, Anne(2004) : Følelser i
drift. BUS- rapport
Har du lest en bok som du vil tipse leserne om? Vi tar imot
bokomtaler og tips til litteratur, filmer og artikler. Kanskje
har du lest ”Ekteseng og bordell”, fra 1997, av historiker
Bodil Stenseth. Vil du anmelde den? Send inn ditt bidrag!
Foto: British Museum
Grytbakk, Anne (2011) : ”Jeg ville ikke være et offer heller.
En kvalitativ studie av fem jenter og deres seksuelle erfaringer i lys av normbrudd, spenningssøken og sjølskading”
Masteroppgave i sosialt arbeid. NTNU
Hegna, Kristin og Pedersen Willy (2002) : Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet?: Om ungdom under
18 år som selger seksuelle tjenester. Oslo NOVA-rapport
5/02
Hermstad, Knut (2010) : Forbrytelse og selvforståelse. Tapir akademiske forlag
Mossige (2008) I: Haavind, Hanne og Øvreide, Haldor
(2008) : Barn og unge i psykoterapi. Gyldendal akademisk
forlag
Pedersen, Willy (2005) : Nye seksualiteter. Universitetsforlaget
Skårderud, Finn, Isdahl (red) (1998) Per J: Kroppstanker –
Kropp - kjønn – identitet.
Universitetsforlaget
Ungdomsstyrelsen (2009) : SE MIG. Unga om sex och internett. Fritzes ett Wolters Kluwer -företag
Trondheim kommune (2005) : Ungdomsundersøkelsen
2005. Hovedrapport. Trondheim kommune. Utviklingstjenesten
12
Relieff: Queen of the Night (1750 – 1800 f. Kr.)
Sexologi : Prostitusjon 2012
A
lbertines søstre i Trondheim
TEKST: SVEIN ØVERLAND, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI
I Trondheim ligger et lite kjent og lite besøkt museum som
i det siste har vist noen spennende utstillinger. Norsk rettsmuseum er det nasjonale museet for justissektoren og tar
også mål av seg til å fortelle "også om lov og rett i vår egen
samtid". Og det har de virkelig fått til med utstillingen
”Maktens ansikter”. Som utstillingslokaler og bakteppe
brukes Tinghuset i Trondheim. Lokalene er kun noen trappetrinn fra en av byens hovedgater, men likevel lite besøkt
av ”folk flest”. Det er selvsagt en grunn til det. Den monumentale bygningen innbyr ikke akkurat til å stikke innom
for å ta en titt. Her foregår det til daglig små og store rettssaker, og bygget signaliserer da også makt og alvor. Kontrastene fremhever utstillingens tema. Lokalet preges av
Tinghusets hvite og kjølige rom. Rasjonalitet, beherskelse.
Men lokalet er seksjonert i små tilbaketrukne og mørke
deler som gir assosiasjoner til en speilverden av hemmeligheter og det forbudte. Både tekst og gjenstander er i dystre
og dunkle farger. Montrene viser hvordan samfunnet har
brukt registrering for å få kontroll over sine avvikere. Fortidens bruk av brennjern og nåtidens bruk av fotobokser blir
beskrevet som eksempler, men det er alle fotografiene av
forbrytere og prostituerte som er viet mest plass. Bildene er
nærgående, tidvis gir dette en følelse av at man er en kikker. Fotografiene er tatt av Politiet for å gjenkjenne forbryterne og de prostituerte. Derfor fremhever fotografiene det
unike, det spesielle, det som gjør personen lettere å gjenkjenne for en seinere anledning.
kjenner til fra ”Albertine”, så krevde myndigheten at de
prostituerte gjennomførte jevnlige legeundersøkelser. Den
offisielle begrunnelsen var for å kontrollere spredningen av
kjønnssykdommer, men det ga utvilsomt også muligheten til
en generell kontroll over de prostituerte.
De prostituerte hadde begrensinger blant annet i forhold til
hvor de kunne bo og hvordan de kunne kle seg. Samfunnet
ville hindre dem i å spre sin umoral til ærbare kvinner. Politilegen førte en visitasjonsbok der resultat fra undersøkelser
og andre relevante merknader ble ført. Den var til bruk for
legen og ikke tilgjengelig for andre. Registeret med de prostituerte var derimot åpent også for andre. Fotografiene
gjorde det mulig for Politiet å holde oversikt over de prostituerte og registeret kunne blant annet brukes av en smittet
mann for å utpeke hvem han hadde blitt smittet av. Når den
prostituerte flyttet eller ble ærbar (giftet seg), kunne hun
hente fotografiet "sitt", men navnet hennes ble stående.
Utstillingen består for det meste av fotografier og små tekster, men viser også noen interessante gjenstander deriblant
datidens undersøkelsesskol for den gynekologiske undersøkelsen fra et typisk politilegekontor.
Alt i alt er dette en utstilling som gjør historien levende.
Særlig gjør fotografiene av de prostituerte inntrykk. Rettsmuseet har lagt ut en miniversjon av utstillingen på sine
hjemmesider:
http://www.norsk-rettsmuseum.no/
maktensbilder/index.html
Forbryterne forsøker derimot noen steder å gjøre seg mindre gjenkjennelig ved å skjære grimaser. Fotografiene av de
prostituerte er derimot tydelig tatt hos en profesjonell fotograf. Bildene viser flott kvinner i stolt positur. Kun høyt
tilknappede bluser og usyndige blikk. For en amatør som
meg er det ingenting som ”avslører” dem som prostituerte. I
mine øyne ser de ut som typisk representanter for borgerskapets kvinner fra den tiden.
Bildene av forbrytere ble samlet i forbryteralbum. En av
disse er utstilt og oppslått slik at man kan se og lese i den.
En stor, lærinnbundet bok stappfull av bilder og små karakteristikker. Ved siden av forbryteralbumet ligger et register
over prostituerte i Kristiania. I utgangspunktet ligner de på
hverandre, men det var en stor forskjell. Prostitusjon var
ikke ulovlig på midten og slutten av 1800-tallet. Men de
prostituerte ble registrert av andre grunner. Som de fleste
Sexologi : Prostitusjon 2012
13
PROSTITUSJON
D
en norske sexkjøpsloven, Nasjonalt
normarbeid og global politikk
TEKST: INGVIL THALLAUG ØVERLI , MASTERSTUDENT VED INSTITUTT FOR KRIMINOLOGI OG RETTSSOSIOLOGI, UIO
I ettertid er mange innen prostitusjonsfagfeltet av den
oppfatning at dette førte til en hastig prosess, hvor det
ikke ble satt av nok tid til høring og nyansert kunnskapsinnhenting om de faktiske forholdene. Underveis i prosessen påpekte flere aktører at lovsystemet allerede hadde gode rettslige virkemidler for å kunne etterforske og
straffe bakpersoner innen menneskehandel og hallikvirksomhet. Det samme gjaldt all type utnytting av og vold
mot personer som selger seksuelle tjenester. Likevel fikk
forslaget om en sexkjøpslov gjennomslag hos regjeringen og det politiske flertallet på stortinget. Bakgrunnen for dette handler blant annet om lover som verktøy
for holdningsendring og nasjonale normative verdier.
Kjøp og salg av seksuelle tjenester er blitt forsøkt regulert på ulike måter opp gjennom tidene, gjennom løsgjengerparagrafen, sedelighetslovgivning og i de senere
år gjennom straffeloven. Siden begynnelsen av 90-tallet
har det skjedd store endringer i den rettslige reguleringen av feltet. Først gjennom straffeloven § 202, den
såkalte hallikparagrafen, som rammer den som fremmer
andres prostitusjon eller leier ut lokaler enten under forståelse av at lokalene skal brukes til prostitusjon eller
utviser grov uaktsomhet i så måte. Menneskehandel omfattes av straffelovens § 224 og rammer den som ved
vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon utnytter en
annen person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer. 1.
januar 2009 trådte så den såkalte sexkjøpsloven i kraft i
Norge. Lovteksten i straffelovens § 202 a lyder:
14
Foto: Linn Knutsen
Prostitusjon er et tema som vekker reaksjoner i norsk
politikk og samfunnsdebatt. Den norske debatten som
endte med en kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling bar preg av sterke meninger og følelser. Særlig fikk oppfatningen av at man stod ovenfor en
stor utfordring når det gjaldt menneskehandel og prostitusjonsrelatert migrasjon fotfeste i media og den politiske dagsorden.
Illustrasjonsbilde
”Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den
som
Skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling
ved å yte eller avtale vederlag
Oppnår seksuell omgang eller handling ved at et slikt
vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
På den måten som er beskrevet i bokstav a eller b får
noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til
seksuell omgang.
Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en
særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter
andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år”.
Lovgiverne hadde i dette tilfellet en målsetning om at en
kriminalisering ville redusere antallet kunder i prostitusjonen, både gjennom lovens kortsiktige avskrekkende
effekt på individnivå og dens holdningsendrende effekt
på nasjonalt nivå. Målet om en holdningsendring i befolkningen innebærer tanken om at en lovendring vil
Sexologi : Prostitusjon 2012
sende signaler og skape enighet om at prostitusjonskjøp
ikke er akseptabelt. Den avskrekkende effekten henger
sammen med straffens allmennpreventive virkning, og
teorien om at trussel om straff vil hindre personer i å
begå den straffbare handlingen. Hvorvidt målsetningene
om holdningsendring og avskrekkende effekt har fungert
som regjeringen håpet, gjenstår for det meste å se. Men
et viktig moment når det kommer til markedet for prostitusjon er at grunnene til både å kjøpe og selge seksuelle
tjenester er mangfoldige og komplekse, og tiltak på dette
feltet, både rettslige og sosiale, har store utfordringer når
det kommer til å nå ut til alle involverte.
I Norge har prostitusjon tidligere i stor grad blitt forstått
som et samfunnsproblem som bør tilnærmes via sosialpolitiske hjelpetiltak. Med en kriminalisering av kjøperen
skjer i følge kritikere av loven en rettsliggjøring av feltet
som dreier fokus vekk fra grunner til å selge sex som kan
omfatte problematikk knyttet til fattigdom, rus, vanskelige levekår, begrensede valgmuligheter med mer. Det er i
følge disse svært viktig at vi ikke mister av syne at selv
om etterspørselen synker, vil det fortsatt være kvinner og
menn som har dette som inntektskilde med få muligheter
til å skaffe penger på andre måter.
Kvinner og menn som selger seksuelle tjenester bryter
ikke norsk lov, loven forbyr personer å kjøpe seksuelle
tjenester. Likevel kunne det ikke komme som en overraskelse at loven også rammer dem som selger sex. Sosialarbeidere og forskere advarte på forhånd om at dette ville
føre til en enda vanskeligere situasjon for selgersiden.
Argumentene mot en kriminalisering handlet om problemer med håndheving av loven, og at en kriminalisering
av kjøperne ikke kunne unngå å ramme de som av ulike
grunner selger seksuelle tjenester. Påstanden her var at et
lovforbud ikke ville lykkes i å fjerne eller redusere markedet for salg av seksuelle tjenester, men bare presse det
En evaluering av loven er på trappene, og frem til den er
klar er det vanskelig å si noe entydig om konsekvensene
den har for aktørene i prostitusjonen. Det som muligens
har vært det viktigste politiske poenget med sexkjøpsloven, har vært å sende et signal til Norges befolkning om
at kjøp av sex ikke er akseptert, og til det internasjonale
samfunn om at Norge ikke er en fristat for prostitusjon. I
så måte gjenstår det å se om dette langsiktige normarbeidet kan rettferdiggjøre en rettsliggjøring av et felt hvor
majoriteten av de som selger seksuelle tjenester allerede
har svært vanskelige livsvilkår.
Kilder:
Tveit, Marianne og May-Len Skilbrei (2008): Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Fafo-rapport.
Jahnsen, Synnøve: ”Norge er ikke en øy”: Mediedekningen av kriminaliseringsdebatten i Norge i Holmström, Charlotta og May-len Skilbrei (2008): Prostitution i Norden. Forskningsrapport. Nordiska ministerrådet, Köpenhamn 2008.
Skilbrei, May-Len: Rettslig håndtering av prostitusjon
og menneskehandel i Norge i Holmström, Charlotta og
May-len Skilbrei (2008): Prostitution i Norden. Forskningsrapport. Nordiska ministerrådet, Köpenhamn 2008.
Foto: Privat eie
Debatten om kundekriminalisering har med jevne mellomrom vært oppe i media og politikk i mange år, særlig
i forbindelse med at Sverige innførte forbud mot sexkjøp
i 1999. Men det var først når menneskehandel og prostitusjonsrelatert immigrasjon kom på dagsorden, at det
politiske flertallet snudde i sitt syn. I 2006, da nigerianske prostituerte i økende grad syntes på nye steder i bybildet i Oslo, ble det en voldsom mediedekning om temaet.
Politikere som tidligere hadde vært negative til en kundekriminalisering, snudde i sin oppfatning og kom med
uttalelser om at man hadde ”nådd en grense”. Selv om
man fra flere hold ble advart om de mulige negative konsekvensene av en kriminalisering, veide til slutt argumentene til fordel for loven tyngst.
inn i andre former, utsette selgerne for ytterligere press,
og få markedet til ”å gå under jorda”.
Ingvil Thallaug Øverli
PROSTITUSJON
H
else og prostitusjon
TEKST: CAMILLA JOHANNESSEN, PROSENTERET, AVDELINGSSYKEPLEIER OG SEXOLOGISK RÅDGIVER PÅ HELSEAVDELINGEN.
Helseavdelingen ved Pro sentret består av 3.2 sykepleierstillinger og lege to kvelder i uken. Vi har drop-in tilbud 25
timer pr uke. Vårt hovedfokus er seksuell og reproduktiv
helse og rusrelatert helse. I fjor hadde vi 724 personer
innom helseavdelingen, antall konsultasjoner ble 6302, det
høyeste antall noen sinne. Vår største pasientgruppe er kvinner fra Nigeria (339), de norske pasientene utgjør 19 % av
pasientene (135) og Thailand er tredje største gruppe (104)
Andre land vi har tosifret antall pasienter fra er Romania,
Bulgaria, Estland og Litauen. En norsk pasient kom i gjennomsnitt 16 ganger til oss på helse, en utenlandsk pasient i
gjennomsnitt 7 ganger. I 2011 ble det tatt 450 blodprøver,
353 urinprøver og foretatt 178 gynekologiske undersøkelser. På tross av at kvinnene oppgir at presset på å ikke bruke
kondom er økt, ser vi relativt lite seksuelt overførbare infeksjoner.
Det at vi er et drop-in tilbud gjør spennet i konsultasjoner
stort, til oss kommer folk med alt fra flis i fingeren til potensielt livstruende tilstander som krever innleggelse om livet
skal reddes. På dagene vi er kveldsåpne, det vil si fra klokka
12-20, kommer mellom 20 og 40 kvinner innom oss. Alle
16
Foto: Privat eie
Den senere tiden har prostitusjon igjen fått stor plass i media i anledning debatten som kom i kjølvannet av kvinnegruppa Ottars forslag til 8.mars parole om å legge ned Pro
Sentret. Prostitusjon er et tema som vekker mange følelser i
befolkningen generelt og blant feminister spesielt. Å jobbe
med kvinner og menn med prostitusjonserfaring byr på
mange utfordringer, noen av disse skal jeg prøve å belyse
her. Vi gjør langt mer enn å servere en kopp te og å dele ut
kondomer og glidekrem som Ottar påsto i media. Prostitusjon har vært på den politiske agenda i lang tid, å jobbe med
prostituerte fordrer at en skal forholde seg til politiske vedtak og føringer. Brukergruppen ved Pro Sentret er meget
sammensatt og det er stor variasjon i hvilke rettigheter de
har. Vi vil også fremover la Menneskerettighetserklæringens artikkel 25 være vårt utgangspunkt, og yte hver
enkelt best mulig helsehjelp innenfor våre rammer. Vi vil
også bidra til å melde fra om uakseptable konsekvenser av
systemer eller ordninger som krenker våre pasienters rettigheter.
CAMILLA JOHANNESSEN
kommer til sykepleier først, så vurderer vi om de trenger
legetilsyn. De ulike etniske gruppene fordrer egne
problemstillinger, mye er likt men det er en forutsetning
for å gjøre et godt arbeid at vi har kunnskap om de ulike
kulturene vi møter.
NIGERIA
Nigeria er Afrikas mest folkerike land med sine ca. 170
millioner innbyggere fordelt på 36 stater. De nigerianske
kvinnene som kommer til oss er i hovedsak fra Edo, Ondo
og Delta state sørvest i landet. De er kristne, med varierende grad av tro på juju (afrikansk vodoo). En kvinne i
Nigeria får i snitt seks barn, det å være fruktbar er ekstremt viktig og mange av konsultasjonene med kvinnene
handler om menstruasjon, reproduktiv helse og seksuell
helse. Kvinnene er i alderen 18 til i femtiårene, med en
hovedtyngde mellom 23-33. Noen er analfabeter fra
landsbygda, mens andre er universitetsutdannet. Det de
fleste har til felles er at de er eldste søster i en større barneflokk. En pasient sa til meg;
« I carry the burden of beeing the oldest sister ” De er
sendt til Europa, oftest via Italia og Spania, noen visste at
prostitusjon ventet dem, mange trodde de skulle passe
Sexologi : Prostitusjon 2012
barn, være frisør, syerske o.s.v.
Det skal nevnes at finanskrisen som har rammet SørEuropa har rammet disse kvinnene ekstra hardt. Mange av
våre pasienter har vært veletablert med jobb i for eksempel.
industrien, bolig og barn, men som innvandrere er de blant
de første som mister jobbene når arbeidsledigheten stiger.
Dette gjør at vi nå møter mange kvinner som må bryte opp
igjen, mange gir uttrykk for at det er svært tøft å gå fra
«normal job « til livet som gateprostituert. De fleste har
forsørgelsesplikt for familien i Nigeria og eventuelt også
barn/ ektefelle i Europa.
REPRODUKTIV HELSE
I fjor hadde vi 71 gravide kvinner (89 året før), 56 av disse
var fra Nigeria. Noen velger å beholde barnet, men de fleste
bistår vi med svangerskapsavbrudd. Alle våre pasienter blir
spurt om prevensjonsbruk når de kommer til oss, og vi tilbyr gratis prevensjon (p-piller, plaster, p-ring og spiral).
Kunnskapsnivået om hvordan en unngår å bli gravid er
mangelfull hos mange, vi har blant annet lært at flere kvinner bruker Apocilin i den tro at det beskytter mot graviditet.
Mange har en forhistorie med flere aborter bak seg og havner i en vond spiral hvor deres frykt for å ha blitt skadet av
abort gjør at de tester sin fruktbarhet, blir gravide igjen og
tar så ennå en ny abort. Vi har som mål å følge alle kvinnene til abort, vi ser at vi har en viktig funksjon som støtte og
tolk i møtet med det offentlige helsevesen. I de foregående
år har Pro Sentret dekket aborter med midler fra Helsedirektoratet, men i fjor fikk vi ikke tildelt disse midlene med
henvisning til prioriteringsforskriften. Ullevål sykehus vurderte svangerskapsavbrudd som en helsehjelp som kan vente og fortsatte med sin praksis med å avkreve forhåndsbetaling. Vi ba Helsedirektoratet om en avklaring, og svaret
deres var tydelig på at abort regnes som nødvendig helsehjelp som ikke kan vente. Dette har nå nylig ført til at kvinnene får utført abort uavhengig av betalingsevne, men de
blir fakturert etter at inngrepet har skjedd. Det har vært en
stor lettelse for oss å få denne avklaringen, nå opplever vi at
abortrettighetene gjelder for alle uavhengig av oppholdsstatus. De fleste kvinnene som kommer til oss finner ut at de er
gravide ved at vi tar HCG i urinen, men vi opplever flere
ganger i året å få inn kvinner som er gravide i andre og tredje trimester. Der abort ikke er et valg, hjelper vi til med
videreformidling til svangerskapsomsorgen. Noen gravide
får i tillegg ekstra oppfølging hos oss.
En rumensk ung jente kommer til oss fordi hun har en kul
på magen som vokser. For oss er det tydelig at hun er gravid, og undersøkelser bekrefter dette. Da hun blir informert
om at kulen er et foster blir hun svært fortvilet og ber oss
fjerne det. Vi får henne til gynekologisk avdeling som fastslår at svangerskapet har gått over abortgrensen i nemd.
Allikevel får hun møte i nemd, som gir henne avslag på
svangerskapsavbrudd. Hun får et alvorlig sammen brudd,
truer med å drepe seg selv og barnet, og blir av den grunn
tvangsinnlagt. Etter kort tid slippes hun ut, og forsvinner
fra oss.
INTRAVAGINAL VASK
Legene hos oss har ofte rapportert om at kvinnene som
kommer til gynekologisk undersøkelse har tørre slimhinner
i vagina. Dette skyldes i all hovedsak at de vasker vagina
med vann og ofte såpe / shampo / sitron. Dette utgjør en
risiko for å få infeksjoner, og øker mottakeligheten for å bli
smittet av seksuelt overførbare infeksjoner. I mange land er
det en tradisjon å vaske vagina, utflod sees på som noe
urent, og for kvinner i prostitusjon blir denne tradisjonen
forsterket, behovet for å vaske seg øker. Vi bruker mye tid
på å forklare hva som er normalt med det kvinnelige
kjønnsorgan, vi bruker våre anatomiplakater for å peke og å
forklare. Gjennom disse samtalene får vi formidlet mye
nyttig kunnskap om kvinnenes helse og kropp.
KJØNNSLEMLESTELSE
Alle kvinner som kommer til gynekologisk undersøkelse
blir kartlagt i forhold til kjønnslemlestelse. Vi begynte dette
arbeidet i 2009 etter at flere av vår pasienter hadde født
døtre, og vi begynte å tenke på hva de selv mente om denne
tradisjonen. I tillegg vet vi at temaet er tabubelagt og uløselig knyttet til kvinners seksualitet. Vi ønsket å bidra til å
bryte dette tabuet, samt å gi råd og hjelp til de kvinnene
som opplever fysiske og/eller emosjonelle plager knyttet til
dette. De fleste kvinnene vi har kartlagt har fått utført det
som kalles klitoridektomi (fjerning av klitoris) og / eller
excisjon (fjerning av de små kjønnsleppene). Vi har ikke
møtt kvinner som er infibulert, slik skikken er i blant annet
Somalia hvor kvinnene også lukkes. I 2010 var 90 kvinner
til GU, 60 av disse var «cut». I fjor var 53 kvinner til GU,
40 av disse var «cut». De fleste oppgir å ha blitt «cut» som
babyer, som regel i løpet av første tre leveuker. De som har
blitt kjønnslemlestet som barn husker dette som en svært
traumatisk hendelse, og vil selv ikke gjøre dette mot sine
døtre. D fleste svarer at de ikke har noen problemer knyttet
til å være «cut», på tross av at 50 % i 2010 svarte at de ikke
oppnådde orgasme. Kvinnene har ulike tanker omkring
kjønnslemlestelse, mange av svarene handler om kontroll av
kvinner seksualitet og lyst.
Joy på 27 sier : « I have a sister, she is not cut and she
sleeps with anyone. When you are cut, the man has to work,
touch you, kiss you and wake you up.»
Faith på 33 hadde spurt familien om hvorfor hun var cut, de
hadde svart at de som ikke var cut alltid ville ha sex. De
som svarer oss at de selv vil kjønnslemleste egne døtre begrunner dette med at det er tradisjon, at det forhindrer at de
blir kåte og at det ser rent og pent ut.
Mary er ny hos oss, på slutten av konsultasjonen sier hun at
hun har et problem med underlivet. Hun sier ”I will show
you”, og når hun drar ned buksene sier hun ” I am so sorry
”. Mellom kjønnsleppene henger det en plommestor kul, jeg
PROSTITUSJON
sier til henne at hun må bli undersøkt av legen. Hun blir
undersøkt, legen har aldri sett noe lignende og vi får henne
videre til en spesialist. Kulen var en slags cyste som hadde
vokst gradvis etter kjønnslemlestelsen. Mary hadde ingen
helserettigheter i Norge, men legen fikk med seg noen og de
opererte henne gratis. Mary som hadde vært flau og skamfull i mange år, ble svært glad for å ha fått et tilnærmet
normalt kjønnsorgan. Det eneste hun ikke forsto var hva de
hadde latt henge igjen mellom de store kjønnsleppene. Det
var legens rekonstruksjon av labia minor.
stitusjon er en handling og ikke en egenskap er viktig. Vi
jobber mye med avskamming. Mange av de vi møter lever
et dobbeltliv hvor ingen i deres nære omgangskrets er klar
over hva de gjør, og mange sier at de skammer seg. Skam er
en absolutt psykisk helseutfordring som hos flere fører til
psykosomatiske plager, noe som vi møter på daglig. Mange
kommer til oss med «bodypain», «chestpain», søvnproblemer og forstoppelse, hos de fleste er dette psykisk betinget.
Tett oppfølging over tid med fokus på egne følelser og livshistorie er nødvendig for å imøtekomme disse plagene. Det
er en utfordring å få til dette da våre pasienter er svært mobile, i fjor var 44 % av de vi møtte nye for oss.
SEXOLOGISK RÅDGIVNING
Tilbudet om sexologisk rådgivning har blitt benyttet i stadig
større grad. Noen av pasientene blir henvist fra legen etter at
det foreksempel har dukket opp seksuelle problemstillinger
i forbindelse med GU. Problemstillingene er varierte, men
mange handler om konsekvenser av å prostituere seg i forhold til egen seksualitet. Av hensyn til taushetsplikten kan
jeg ikke presentere caser detaljert. Utbredte problemstillinger er manglende lyst, spesielle tenningsmønstre, enten hos
den prostituerte eller hos kunder han/hun møter, overgrep
og legningsspørsmål.
I august startet prosjektet Pro Mann på Pro Sentret rettet
mot menn som selger sex. Her foregår det meste av arbeidet
på internett via vår chattefunksjon på hjemmesiden eller på
chattesider hvor menn avtaler å ha sex med hverandre.
Mange av mennene som vi har kommet i kontakt med har
hatt behov for sexologisk rådgivning. Av mennene vi møter
på nettet, oppgir svært mange å leve i heterofile forhold og
de har sex med menn uten andres kjennskap til dette. I denne gruppen ser vi at det er en stor mangel på kunnskap om
sikker sex, og vi gir mange smitteforebyggende råd. Internett er en arena hvor alle varianter av seksualitet finnes, vi
blir eksponert for sider av seksualiteten som er krevende å
forholde seg til, som for eksempel incest og pedofili. Å ha
sexologisk rådgivning på nett er en ny form å jobbe på, som
oppleves annerledes enn når en møtes ansikt til ansikt.
En kvinne tar kontakt via nettet, hun er redd for å bli avslørt
som prostituert. Det viser seg at hun er gift og har barn, og
nylig har begynt å selge sex via nettet uten at noen andre
vet om dette. På spørsmål om hvorfor hun har begynt å
selge sex, svarer hun ”For å oppleve nærhet” Det viser seg
at mannen hennes ønsket å begynne med S/M, dette har
etter hvert utviklet seg slik at han utøver seksuell vold mot
henne, og hun klarer ikke sette grenser.
SKAM OG FARE
Stigmatiseringen av prostituerte ser dessverre ikke ut til å
minske i styrke. Når kvinner kommer til oss og uttrykker at
de føler seg skitne eller gir uttrykk for at de er et dårlig
menneske, er det viktig å ta tak i dette. Å snakke om at pro-
18
Mari er en ressurssterk jente i tyveårene, hun begynte å
ruse seg da hun gikk i niende klasse, og debuterte på strøket
da hun var sytten. Hun sier at hun ikke klarer å stjele, og
betegner seg selv som for redd til å kunne livnære seg gjennom dealing. Hun har vært til et utall avrusninger, og forsøkt ulike behandlingsopplegg uten å lykkes i å bli rusfri. I
perioder har hun valgt å være ”pulverhore” som hun selv
kaller det, det vil si at hun blir sammen med en gutt som har
tilgang til stoff. Mange av samtalene med henne handler om
skam. Hun forteller meg blant annet om hvor forferdelig
hun har følt seg inne på avrusning hvor flertallet av de innlagte er menn. ”Jeg har jo liggi med over halvparten av
dem, i tillegg vet de at jeg er ei hore, hvordan skal jeg klare
å holde meg nykter når jeg skammer meg så fælt? Jeg tror
det er skammen som kommer til å ta livet av meg, ikke dopet”
Flere kvinner forteller oss at de utsetter seg for en større
risiko nå enn tidligere. Markedet er presset, kvinnene trenger penger til rus, familie eller bakmenn. Kvinnene forteller
at de for eksempel tar tur med to menn, noe de aldri gjorde
før, eller blir med menn de har en dårlig magefølelse på.
Flere føler seg også tvunget til å utføre seksuelle handlinger
uten kondom, og atter andre beskriver at de flytter egne
grenser for hva slags seksuelle tjenester de tilbyr. I fjor registrerte vi en økning i antall kvinner som kom til oss etter å
ha vært utsatt for vold voldtekt. I 2012 vil Pro Sentret gjennomføre en ny kartlegging av brukernes voldsutsatthet.
Jobben som sykepleier og sexologisk rådgiver på Pro Sentret byr på mangfoldige utfordringer. Å få møte så mange
flotte, sterke kvinner og menn fra ulike kulturer er et privilegium. De valg prostituerte har gjort skal møtes med respekt. Mange befinner seg i en svært sårbar situasjon, og
gjennom arbeidet vårt kan vi bidra til å hjelpe til med å løse
noen problemer ved blant annet helsehjelpen de får gratis.
Ikke minst kan vi være et medmenneske som møter de uten
fordommer for det de gjør, eller har gjort.
Sexologi : Prostitusjon 2012
Foto: Utdanningsetaten
Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for
hans og hans families helse
og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale
ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet,
enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold
han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle
barn skal ha samme sosiale
beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
Norsk prostitusjonsmarked i 2011:
Ca. 2700 solgte seksuelle tjenester
Gate-markedet ca. 1000 personer (80 % utenlandske)
De fleste norske prostituerte er rusavhengige
Inne-markedet ca. 1700 personer, og øker i omfang
Ca. 87 % av norske menn har ikke kjøpt seksuelle tjenester
211 personer ble anmeldt for sexkjøp, det var en nedgang
på 18.5 % fra året før.
Kilde: Prosenteret
En prostituert smykker dagens rådhus nede ved gamle
Vika, i Oslo. Hun poserer på hjørnet av bygget.
Phryne var en berømt kurtisane i gamle Hellas. Her føres hun frem for Areopagos, malt av Jean-Léon Gerome , 1861
PROSTITUSJON
F
ortellinger om sexkjøp
TEKST: LENNART LOCK, PROSJEKTLEDER KAST NORGE, SPESIALIST I SEXOLOGISK RÅDGIVNING NACS
Menn kjøper sex, kvinner selger. De siste tiårsårs kjønnsdebatt har tegnet et bilde av sexkunder som en kynisk overgriper som manifesterer kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Er det
rom for nye fortellinger og alternative forklaringsmodeller på en gammel fanesak?
De fleste mennene vi har vært i kontakt med forteller om
ambivalens i forhold til sexkjøp. Lyst og seksuell nytelse er
en del av bildet, men avmakt og fortvilelse er for mange et
motiv for sexkjøp. At menn seksualiserer andre sterke følelser de ikke vet hvordan de skal håndtere passer dårlig med
bildet av hvorfor menn kjøper sex.
To kundehistorier
«Morten» debuterte seksuelt med en prostituert da han var
18. Nå er han 33. Han forteller:
- Første gang jeg kjøpte sex var sammen med en kompis. I
gjengen jeg vanket hadde alle hatt sex lenge. «Kristian»
hadde vært i FN-tjeneste hvor han fikk smaken på “betalfitte”. Han introduserte meg for en prostituert han selv
brukte.
- Det var en surrealistisk opplevelse. Så mange følelser på
en gang; spennende, deilig, men også en følelse av avmakt.
Jeg skammet meg, angret. Var jeg mann nå? «Kristian» og
gutta var stolte av meg. Første og siste gang sa jeg til meg
selv. Det gikk et par år, vi kom i jobb, og begynte å ta en
årlig guttetur til et sted i Europa. Alle i gjengen kjøpte sex,
foruten «Rune». Han hadde ikke noe imot at vi andre gjorde det, men han ville ikke selv. «Rune» ventet på en bar
mens vi andre boltret oss.
- Nå har jeg samboer, en fin jente. Vi har det godt sammen,
jeg vil oss, virkelig. Jeg drar fortsatt på guttetur en gang i
året. Alt er som før, «Rune» venter på en bar like ved. Jeg
har lyst til å sitte der sammen med han, men det blir så mye
pes fra de andre. Og det er jo ikke til å komme ifra at det
fortsatt er litt spennende.
20
Foto: Linn Knutsen
KAST Norge henvender seg til kunder i prostitusjon, og
består av sexologisk rådgiving, chat og telefonveiledning.
Målsettingen er å skape en arena hvor kunder kan snakke
om deltagelse i prostitusjon uten skam. Fokus på seksuell
helse og mestring fører for mange kunder til at de identifiserer alternativ til sexkjøp. Siden oppstart i 2011 har over
350 personer tatt kontakt for hjelp.
Illustrasjonsbilde
«Knut»
Arbeidsdagen nærmer seg slutten. Lett hektisk stemning,
deadline om to timer. De rekker det ikke, ser ut som det blir
overtid. Det passer dårlig. «Knut» har allerede gjort avtale
med massasjeinstituttet. Han fikk en SMS tidligere på dagen: «Lang tid siden. Du komme massasje?»
Han hadde lovet seg selv at han ikke skulle tilbake. Det
hadde gått to måneder nå. Flere ganger hadde han vært
nære på å bestille en time, man klarte å la være. Når lysten
tok overhånd gikk han på toalettet for å onanere. Det pleide
å hjelpe. Hvordan skal jeg komme fra, tenker han? Faen.
«Emma» har falt i barnehagen, og «Tove» står fast på operasjonsstuen. Hun kommer ikke fra. Jeg må hente «Emma».
Sorry. Jeg jobber hjemmefra resten av dagen, lyger «Knut»
før han setter kurs mot massasjeinstituttet. Denne gangen
klarte han ikke motstå fristelsen.
Fra offer til overgriper
Frem til kvinnebevegelsen satte sexkjøp på dagsorden på 60
og 70 tallet ble sexkunder ansett som offer for sin egen
seksualdrift. Falne fristerinner de ikke kunne motstå hadde
skylden. I 1986 kom boken Bakgater som tegnet et bilde av
sexkunden som en kynisk overgriper som representerte den
mektige i kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Boken fikk
stor betydning for prostitusjonsdiskursen, og bildet av kunden er i stor grad fortsatt gjeldene.
Sexologi : Prostitusjon 2012
13 % av norske menn har kjøpt sex en eller flere ganger i
løpet av livet, mot 40 % i Spania. En dansk studie viser at
1,7 % av den mannlige befolkning har kjøpt sex innenfor
det siste året. Til sammenligning er dette tallet 11 % i Spania. Spania to ganger og to ulike tall. Dette virker uklart.
Mange feminister vil forklare disse statistiske forskjellene
med at likestilling og maktstrukturer spiller en viktig rolle i
prostitusjonsmarkedet siden tradisjonelle kjønnsroller står
sterkere i Sør-Europa enn i Norden. Denne analysen er vi
enig i, men alene er det en for enkel forklaringsmodell på
prostitusjon. Sexkunden konstrueres som en homogen gruppe. Den enkelte kunde blir bærer av maktstrukturer på et
samfunnsnivå de ikke kjenner seg igjen i. Dette er til hinder
for å forebygge prostitusjon fordi kundene ikke identifiserer
seg med bildet som skapes, og derfor ikke ser seg selv som
aktør i prostitusjonsmarkedet.
Et mer nyansert bilde av kunden vil i større grad kunne
bidra til å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester.
Det er et stort sprang mellom strukturelle og individuelle
forklaringsmodeller på prostitusjon. Samfunnet vil vinne
mye på å snakke med individet i arbeidet med å forebygge
prostitusjon. Når kundene selv kan identifisere seg med
bildet som skapes av han, vil dette stimulere til engasjement og egenrefleksjon. Vi må anerkjenne kundens ønske,
evne og vilje til å endre atferd. Vi må tørre å se kunden
med nye øyne, som noe annet enn en overgriper, noe annet
enn et offer.
Foto: Linn Knutsen
Skam, stigma og kriminalisering er sanksjoner som kan
begrense etterspørselen etter seksuelle tjenester, da særlig
for potensielle kunder. For menn som kjøper mye sex kan
slike sanksjoner føre til at de fortsetter å kjøpe sex til tross
for at de ønsker å slutte. Redsel for at de skal bli avvist av
venner, legen eller andre samtalepartnere fører til taushet.
De forholder seg ikke aktivt til at de kjøper sex, og refleksjonen over hva sexkjøp betyr for dem uteblir. Bevissthet
om dette er vesentlig for å fremme seksuell helse, og identifisere alternativer til sexkjøp. KAST leverer et målrettet
tiltak som er tilpasset denne gruppe, og senker således terskelen for kontakt. Mange av våre klienter rapporterer at de
ikke har oppsøkt helsevesenet for smittesjekk. Enda flere
sier at de ikke er vært åpen om sexkjøperfaring, og dermed
får mangelfull informasjon og prøvesett (prøvesett = test for
seksuelt overførbare infeksjoner). Manglende åpenhet fører
til at de ikke får tilbud om samtaler rundt betydningen av
sexkjøp, og dermed heller ikke får tak i motivasjonen til å
avstå fra nye kjøp. KAST Norge fyller her en nisje som
ingen andre dekker.
sin deltagelse i prostitusjon. Den enkelte sexkunde opplever ikke alltid at han er den som har makt i sexhandelen,
eller at han har et reelt valg.
Illustrasjonsbilde
Brukerne av tiltaket sier de er lettet over å ha blitt møtt
åpent og inkluderende. Møtet med KAST Norge har bidratt
til at klientene har fått en refleksjon rundt egen praksis, og
derigjennom fått økt bevissthet om egne følelser, og sikrere
sexpraksis, knyttet til sexkjøp.
Etter samtaler med KAST har «Morten» alliert seg med
kameraten «Rune». Han får hjelp til å stå imot gruppepresset når han er på sin årlige guttetur. «Knut» har begynt i
familieterapi, og valgt å være åpen om at han kjøper sex.
Konen har tatt det svært tungt, men ønsker å redde ekteskapet. «Knut» får oppfølging for sexavhengighet.
Nyanserte bilder
Prostitusjon er et komplekst fenomen, som krever nyanserte
forklaringsmodeller. Dersom samfunnet ønsker å redusere
etterspørselen etter seksuelle tjenester, må vi innse at menn
som kjøper sex er en sammensatt gruppe. Noen har stor
glede av sexkjøp, men mange lever ikke særlig godt med
Lennart Lock
PROSTITUSJON
P
ornutopia
TEKST: KNUT KOLNAR, DR. ART I FILOSOFI
Knut Kolnar, jobber ved institutt for Media, kultur og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI
Bergen. Han har skrevet bøkene Mannedyret – Begjær i moderne film (Spartacus, 2005) om
mannsroller begjær, vold og seksualitet og Pornutopia – Glamour, kjendiskult, porno-chic, livstilssex, konsum og begjær (Tapir, 2011) som tar for seg dagens seksualiserte medielandskap. Vi
har spurt han om hva det er han egentlig tar for seg i den siste boken med den noe forunderlige tittelen Pornutopia.
Foto: Privat eie
Hva er egentlig Pornutopia for noe?
Pornutopia er en slags samfunnsdiagnose, og peker på en
samfunnsform som hyller begjærene i sine konsumvennlige
utgaver, produserer kaskader av drømmer og fantasier og
lover umiddelbar tilfredsstillelse av alle behov som fundamental menneskerett.
Hva gjør du for å stille denne ”diagnosen”?
I Pornutopia bruker jeg sex og populærkultur som innfallsvinkel i en kulturanalyse hvor pornografien brukes både
som et vindu mot vår egen tid og som et speil som reflekterer trender, strømninger og måter å være mennesker på.
Rammen er vår tids medie- og konsumsamfunn. Et av konsumsamfunnets sentrale spørsmål er hvordan en skal få
folk til å arbeide mer enn de trenger for å kjøpe ting de
ikke behøver?
Svaret er verken kompliserte eller vanskelige; det må produseres et kontinuerlig underskudd på identitet. Folk må
oppleve at de ikke er tilstrekkelige og gode nok, at de alltid
er et hestehode bak seg selv og at målstreken er langt der
fremme et sted.
Det tilfredse mennesket er konsumsamfunnet største fiende. Det vet hva det vil, hva det føler, hva som gjør det godt
og hva det bør skygge unna. Noe som gjør det vanskelig å
forføre, og utsette for avanserte former for gruppe-, identitets- og livsstilspress.
I Norge og store deler av den vestlige verden har vi de siste
tretti-, førti årene gått fra et industrisamfunn til et konsumsamfunn. Det er også en overgang fra et behovsdrevet til et
begjærsdrevet samfunn. Behovene har en viss endelighet
over seg, mens begjærene er uendelige.
I den kontekst har vi også gått fra et undertrykkelse- til et
22
Knut Kolnar
pirringsregime når det gjelder sex og begjær. I det såkalte
undertrykkelsesregimet var sex et dramatisk sosialt anliggende knyttet til sex skam, tabu, og kulturelle som individuelle rødmeflekker. I pirringsregimet er imidlertid det
begjærende mennesket kult, hipt og en sofistikert erotisk-cv
er en god investering i tidsriktig identitet. Pornografien og
porno-chic trenden spissartikulerer på mange måter de begjærsmønstre som opprettholder konsumsamfunnet.
Vi har hørt mye snakk om at pornografien påvirker
mennesker og kultur på helt nye måter i dag. Hva er det
egentlig som skjer?
Det skjer en hel masse på en rekke felt. Ikke minst på nettet
hvor nærmest enhver form for seksuelle preferanser og
Sexologi : Prostitusjon 2012
tenningsmønstre har egne fora og nettsider. Noe betrakter
dette som en begjærets og pornografiens demokratiseringsprosess, mens andre ser det som en postmoderne forfallshistorie.
assosiasjoner både til Hakims begrep om erotisk kapital
og Bourdieus mer tradisjonelle begreper om økonomisk
-, kulturell-, og sosial kapital. Hva vil du me d dette nye
begrepet?
Det jeg har konsentrert meg mest om er den såkalte porno
chic trenden. Porno chic refererer til de måter pornografien
renner over i mainstreamkulturen på, -hvordan den blir en
del av kroppsbildeindustrien, i alt fra reklame, filmer, realityprogrammer, ukeblad, MTV, glansede magasiner, etc.
Assosiasjonene dine er for så vidt helt riktige. Det jeg gjør
med begrepet glamourkapital er å koble det til porno chic
trenden, mediesamfunnet og triangelet kropp, sex og karriere.
I denne versjonen blir rekvisitter fra det pornografiske universet til identitetsmarkører for vanlige mennesker. Disse
spenner fra holdninger, mentaliteter, verdier, og ikke minst
til ulike krydrede innslag i erotiske menyer og seksuelle
skript, til brasiliansk voksing, glamourmus, pornopunger,
stramme selvbrunende, hårløse molekylstrukturer, bestemte
positurer etc.
Du har et helt kapittel om fetisjer hvor du snakker om
alt fra Sex Pistols, Madonna, Freud, Marx, Gianni Versace og Baudrillard. Hvorfor denne interessen for fetisjer?
En stadig mer sentral del av porno chic trenden er fetisjenes
inntog i tidens scener og billedskjermer. Det finnes knapt en
artist eller pop gruppe som ikke bruker fetisjer, gjerne fra s/
m tradisjonen som ble innledet med Madonnas bok Sex
(1992), for å spisse det artistiske uttrykket, tegne forskjelle
kunstneriske portretter og pirre, underholde og sjokkere
publikum.
Forståelsen og bruken av fetisjer har en lang og broket historie. Fra å besverge naturmakter i primitive samfunn, eller i
Karl Marx sin tapning hvor de som varer manipulerer mekanismene for verdsetning, til Freud som ser fetisjen som en
måte å håndtere seksualangst på.
I pornografien derimot skal fetisjene fokusere og stimulere
seksuell appetitt, de åpner et rom for begjær hvor reservasjoner, ”second thoughts ” blir transformert til lyst og erotisk pågangsmot. Og de kan være ingredienser i et erotisk
psykodrama som utfordrer personlige grenser så vel som
kulturell konformitet.
Fetisjene har sterk visuell appell, og signaliserer både individuell og erotisk autonomi. Når fetisjene så vandrer fra
pornografien og over i populærkulturens billedgallerier,
beholder de noe av sin pirringseffekt, samtidig som de kobles til bygging av identitet og image, og i noen tilfeller brukes de til å kode sosial bevissthet og fronte ulike typer opprør. Fetisjene knyttes til rebellen, til flørt med dekadanse og
seksuell eksperimentering, og de refererer til et tilsynelatende uuttømmelig reservoar av tvilsomme gleder som unndrar
seg sivilisasjonens dagsklare lys og ransakende blikk.
Du lanserer også begrepet Glamourkapital, som gir meg
Glamourkapital er en måte å bygge karriere via media ved
blant annet å koble kropp og sex til et taktisk begjær. Det
spenner fra Deiligst.no, reality-TV og døgnfluekjendiseri
kulturen, til mer seriøse aktører som med stor visuell kompetanse flørter stilsikkert med tidens trender i sex og kropp.
Intensjonen er å få innpass i ulike typer kjendiskult, noe
som kan bekrefte identitet og åpne karriere dører. Det kan
være mer uskyldige ting som Tone Damli Aabergs ”look
Back”, til
større realitetsbommerter som ble presentert i dokumentaren Pornstar om den norske pornoprodusenten Rocco, hvor
det var tydelig at flere av jentene drømte om at pornografien kunne være en inngangsport til den nasjonale glamourog kjendiskulten. Forgrunnsfigurer i den kontekst er Aylar
og Jan Thomas. Aylar har gått fra hard core til røde løpere
og glamourstjernestatus, mens Jan Thomas spilte inn homsepornokalkunen Mojave etter anbefalinger fra medierådgiverne om at det kunne sette fart på karrieren.
Begrepet peker også på at likestillingsprosessene har begynt å gjøre sitt inntog i kroppsbildeindustriens verden.
Menn i den metroseksuelle tradisjonen bygger identitet ved
å fremstille seg til begjær, og inngår i den klassiske pin up
tradisjonen når de, som Thorstein Helstad som sixpack
orientert posterboy, reklamerer for boksershorts og eget
image. Menn kan nå være minst like blonde som sine kvinnelige kollegaer i sex, porno og kropp.
Du lanserer også noen helt andre perspektiver på pornografi enn de tradisjonelle og setter et annet fokus på
forholdet menn og pornografi. Kan du gi leserne et lite
innblikk?
Det som er skrevet om pornografi i Norge og som har fått
bredt kulturelt gjennomslag er skrevet av kvinner om
menn. Det dreier seg om objektivisering av kvinnekropp og
at menns seksualitet er kjernen i den patriarkalske undertrykkingen av kvinnen.
Snur vi på denne pornoflisen og undersøker pornografiens
opphav fra menns ståsted så åpnes et ganske annet erotisk
landskap. Da er pornografien strukturelt knyttet til mannsrollen, og kravet om at mannen (også i våre likestillingsorienterte tider) må ta det seksuelle initiativ og har ansvaret
for å ta regien på den erotiske settingen. Det er nødt til å gå
PROSTITUSJON
galt innimellom. Det innebærer at menn havner i ulike erotiske havarier, av mer eller mindre seriøs alvorlighetsgrad,
alt etter hvilken avvisningstoleranse den enkelte har. I parforhold som butter erotisk er visen svært ofte at ”han har
alltid mer lyst enn henne”. I denne kontekst blir pornografien en nervedempende selvhjelp til menn som har vært ute
på den erotiske glattisen.
Mens reklamen fremstiller oss som utilstrekkelige er vi alltid mer enn nok og tilstrekkelig i oss selv i pornografien.
Pornografien fremstår da som en begjærets science fiction
sjanger, og det eneste sted hvor det marxistiske slogan om
”yte etter evne og motta etter behov” virkelig gjelder. Pornografien fungerer således som brukskunst for folket med
balanserende bivirkninger av katharsisk art.
Et annet aspekt ved pornografien er at den opphever attraktivitetens tradisjonelle regler. Her kan fattig, uutdannet,
smådvask mann få rik, sofistikert kvinne med byens strammeste molekylstrukturer. Det eneste som trengs er et intenst
begjær og en smule erotisk pågangsmot. I pornografien blir
således begjæret en demokratiserende størrelse som river
ned tradisjonelle klasseskiller og livsstilsbarrierer, og forteller verdens mistrøstige menn at det er håp i hengende erotisk snøre for gud og hvermann.
Du skriver at verden i økende grad fre mstår som en stor
erotisk bufe. Hva legger du i det?
Media, -filmer, tv-serier, magasiner, avisreportasjer, nettkultur, etc., fremstiller ofte verden som en stor erotisk bufe.
Kroppene er stramme, lysten intens og de serielle orgasmene har en kosmisk karakter.
På den andre siden strever vanlige folk med å få livet til å
henge sammen og den forhandlingsorienterte hverdagserotikken til å bli i alle fall sånn passe til å leve med. Det oppstår nye spenninger i individ og kultur som det krever
mange indre og ytre forhandlingsrunder for å mestre å forsone seg med.
I anledningen spør mange seg: Har jeg fått nok? Går jeg
glipp av noe? Lever jeg opp til tidens erotiske idealer? Er
lysten intens og sterk nok? Er livet et annet sted? Er jeg et
godt hestehode bak mitt seksuelle lystpotensial?
Lengselen etter herlighetene i den erotiske bufeen kolliderer ofte med det faktum av de fleste av oss er romantikere
eller skapromantikere, som drømmer om lykke med den
eneste andre. Det at begjæret er udifferensiert mens kjærligheten er eksklusiv skaper paradokser som gir norske menn
og kvinner nye, og ofte krevende utfordringer.
I pornografien er også likestillingen reell på en annen måte
enn i ”den virkelige verden”, hvor attraktivitetens regler
styres av intrikate bytteforhold mellom en rekke kapitalformer, som økonomisk, kulturell, erotisk, vaginalkapital, etc. I
pornografien derimot byttes lyst mot lyst.
24
Sexologi : Prostitusjon 2012
U
lovlig kjæresteopplevelse til salgs
TEKST: ANONYM KVINNE FRA NORGE
Foto: Linn Knutsen
De fleste som bestiller en avtale med meg, på
www.realescort.eu/, ønsker seg en GFE – the GirlFriend
Experience. Dette er en spesiell tjeneste som eskorter på
innemarkedet tilbyr. Ved en slik avtale så får kunden en
følelse av at jeg er kjæresten hans for den tiden han har
bestilt meg. Vi småprater gjerne litt, bruker god tid på forspill, kysser og har myk sex. Personlig kjemi og intimitet er
i fokus ved slike avtaler. Noen tar meg med på hytteturer,
kino, middager, shopping og kortere reiser i inn- og utland.
Jeg synes slike avtaler er utrolig hyggelige. Spesielt søtt er
det med overrekkelsen av betaling. Disse kundene ønsker jo
helst ikke å føle at de betaler for min tid. En typisk kommentar ved avtalens begynnelse er ”jeg bare legger de her,
jeg”, og så legger han, litt sjenert, pengene på en hylle i
rommet eller i veska mi på mest mulig umerkelig vis. Akkurat som om betalingen ikke fant sted. Dette er en morsom
kontrast til de kundene som ønsker at jeg skal være deres
svært forføreriske elskerinne, og som tenner på å gi meg
pengene. Den type kunde ser meg i øynene, legger pengene
i hånden min og sier ”vær så god” og smiler lurt.
Illustrasjonsbilde
Kjæresteopplevelsen har antageligvis blitt en populær tjeneste fordi mange menn ønsker å distansere seg fra den
kriminelle og stigmatiserte Horekunden. Da jeg begynte
med å selge seksuelle tjenester for et halvt år siden, trodde
jeg at jeg utelukkende skulle selge sex. At jobben gikk ut på
å tilfredsstille den Kåte Mannen. Men der tok jeg i alle fall
delvis feil. De som ønsker en avtale med GFE, ønsker først
og fremst nærhet, intimitet, mye hudkontakt, å bygge en
hyggelig relasjon over tid, varme og å bli likt og elsket. Ja,
jeg tillater meg å bruke ordet elsket. Jo flere kunder jeg
treffer, jo mer blir jeg sint, provosert og lei meg på deres
vegne i forhold til at deres ønsker om å ville betale for slike
opplevelser er kriminalisert i norsk lov.
Det fins ingen annen lov, som diskriminerer kjønn og seksualitet, så mye som sex-kjøpsloven. Sexkjøpsloven kriminaliserer først og fremst menn sin rett til å være seksuelle
vesen, fordi det er flest menn som kjøper sex. Og den stigmatiserer feilaktig alle sexarbeidere som ofre for vold og
menneskehandel. Kjøp og salg av gledelige tjenester mel-
lom mennesker er en selvfølge at skal være lov. Og jeg
kunne forresten gjerne ha tenkt meg å ha en arbeidsgiver,
eller hallik som det kalles i loven. En bedrift, lokale, agent
eller noen som kan bidra til økt sikkerhet for kundene og
meg. Jeg skulle også ønske at fagfolk innen medisin, sexologi, juss og politi kunne utarbeide et sertifiseringskurs slik
at man kunne bli sertifisert sexarbeider. I et land der vi
ønsker rettigheter for alle, så må salg av seksuelle tjenester
anerkjennes som et yrke, og ikke en offerstatus.
Gledespiken
PROSTITUSJON
N
o fucking!
TEKST: ANONYM MANN FRA NORGE
Min erfaring med å kjøpe tjenester fra prostituert startet
etter et livslangt fravær av intimitet og erotikk. Jeg var 44
år i 2000 og ukysset, jeg savnet nærhet med dame. På en
reise i utlandet, med en kamerat, ble jeg introdusert med
denne strukturen og muligheten for å kjøpe intimitet. Mine
erfaringer med kvinner startet etter denne reise. Før dette
hadde jeg ikke tatt på kvinner, knapt holdt en arm.
Jeg har hatt totalt 35 ulike kvinner i løpet av 8 år. Jeg har
vel opplevd ca. 60 timer, altså hatt flere timer med samme
kvinner. Og primært asiatiske kvinner. Jeg synes de er
minst profesjonelle. Jo mer profesjonelle jo mindre har jeg
lyst på dem. Det er det jeg finner ut av når jeg snakker med
dem. Jeg sier også at jeg vil de skal føle seg fri til å velge
det de vil. Det virker på meg som om de har det behagelig
når vi ligger siden av hverandre. Noen ganger når jeg sier at
her er drosje til penger hjem takker de nei, og sier at de har
fått nok penger.
Jeg angrer ikke på min første erfaring, heller ikke mine
senere prostitusjonserfaringer. Min andre gang var da jeg
var alene på reise. Jeg har jo sett dette spillet utenfra på
film, lest om det og sett litt av hvert selv om jeg ikke er en
utelivsmann. Jeg er utdannet og kulturell, vel jeg vil ikke gå
nærmere inn på det. Min akademiske verden er i alle fall
fjern fra utelivet og sjekkesteder. Faktisk har jeg bare vært
26
Min måte, ja, jeg står ved slike barer. I asiatiske land får jeg
alltid en. Jeg ser etter en beskjeden dame. Jeg har brukt
timer bare med å stå å vente og se. Jeg har altså ikke gått
med den første og beste, jeg må like damen. Når jeg treffer
en jeg liker går vi sammen enten til mitt hotellrom eller til
hennes sted. Ideelt sett skulle jeg jo gjerne ha gjort mine
erfaringer i Norge. Men det tror jeg ikke er noe hyggelig.
Jentene går på rus, er uflidde og ser rett og slett ikke gode
ut. Jeg har aldri våget å kjøpe i Norge fordi jeg har lest at
det kan stå en mafia bak jenta. Alternativet i Norge hvis jeg
skal være forsiktig er å prøve innemarkedet, men det er
ikke etter min smak, det blir for kaldt. Jeg er ikke interessert i praktisk luksussalg.
Jeg vil heller treffe noen fortapte sjeler i ulandet. Det er noe
helt annet. Når jeg spør om de vil holde meg i hånden gjør
de det med den største selvfølge. De kan gi en omfavnelse.
Utfordringen er det språklige. Asiatiske damer, ja noen av
dem kan nesten ikke engelsk. Jeg må si og forklare at jeg
vil ikke så mye - «no fucking». Når vi forlater hotellet der
jeg bor holder noen meg i armen som om vi er et gammelt
ektepar. Det beste er å gå tur arm i arm fordi det er det nærmeste jeg kommer en kjæreste. Dette går aldri hjemme i
Norge. En prostituert ville synes det var sært eller ubehagelig i Norge.
Foto: Linn Knutsen
Jeg er enebarn og vokste opp i en svært religiøs familie. Jeg
hadde hva jeg vil kalle misoppfatninger om hva og hvordan
man kunne ta på hverandre. Jeg hadde heller ikke tatt på
menn. I sosiale kontekster hadde jeg drevet sport, men jeg
hadde ingen fysisk kontakt med andre der heller. Min oppvekst og familie var snill så det var ingen vold og sånt, men
alt kroppslig var et ikke-tema, det lå mellom linjene at det
var noe umoralsk. Det kroppslige eksisterte liksom ikke i
livet. Jeg anser meg for å være hensynsfull og kanskje litt
beskjeden. Før var jeg kristen, i dag er jeg ikke det. Jeg har
vel kanskje hele tiden sett på meg selv som en gutt eller
mann som ikke var tiltrekkende på kvinner. Jeg har nok
fremdeles ikke noe tro på at jeg er en mann som kvinner har
lyst til å være sammen med. Ikke er jeg høy, og ikke er jeg
spesielt kjekk etter dagens bilder. Hvordan kan liksom noen
kvinner være sammen med meg? Alt dette er selvfølgelig
misoppfatninger, men de har blitt forsterket jo eldre jeg har
blitt. Jeg tenker i dag at det er greit at jeg ikke blir gift. Alle
blir ikke det.
på disco tre ganger i mitt liv, og det fordi noen venner har
insistert. I dag som 56 åring får jeg nærhet ved å kjøpe det.
Skal innrømme at jeg noen ganger har vært litt redd, det er
strenge regler i utlandet også, noen steder enda strengere
enn hjemme.
Illustrasjonsbilde
Sexologi : Prostitusjon 2012
Jeg ønsker selv å tolke erfaringene mine i en positiv retning. Jeg har hatt en drøm siden mitt første besøk på baren,
og det er å finne en kjæreste og at jeg kan fylle et behov.
Det er bra at kjemi også kan foregå mellom hvem som
helst. Det som betyr mye for meg er at hun smiler. Sånt
husker jeg. Jeg gir mye for å gjøre henne glad. De fleste jeg
har erfaringer med har et barn. Hvis vi er hos henne er det
plassert i et nabohus. Jeg er hele tiden oppmerksom på hennes følelser og ulike responser. Hun hadde fått pengene
uansett, hvis jeg merker at kjemien ikke stemmer så får hun
beholde pengene og jeg vinker og viser at jeg vil gå ut. Mitt
poeng med å gjøre dette er å få mest fysisk kontakt uten
fucking. Det er ikke sånn jeg har mest lyst på eller savn
etter.
Jeg har i mitt liv hatt tre samleier, men det var ikke ønsket
fra min side. Når dette har skjedd tror jeg hennes erfaringsbakgrunn har overbevist henne at det er slik man skal gjøre
for en mann. For min del skjedde det mer som press fra
henne. Kanskje gjorde hun det for å få mer penger, de to
andre tror jeg insisterte på samleiet fordi de syntes det var
sært at jeg ikke skulle ha det. Senere har jeg vært nøye med
at det ikke gikk den veien. Tre ganger har jeg gått lenger
enn jeg har ønsket å gå, altså kommet inn i henne. Jeg føler
at det ikke har vært et misbruk av henne eller meg. Jeg vil
ikke at de skal risikere noe med kroppen sin, men noen er
veldig pågående med det der. Og det er vanskeligere å argumentere for mitt nei til fucking til de som er svake i engelsk. Jeg liker de forsiktige og beskjedne. Og de beste opplevelsene har vært med en liksom fri venninne. Vi har tilbrakt to tre dager sammen, vært liksomkjærester.
senere hjem til familien slik at jeg kunne se hva pengene
har gått til. Jeg undersøker historiene deres for å se om de
er sanne. Det å hjelpe med penger er ikke mitt behov for å
rettferdiggjøre mine handlinger. Men det finnes mange
andre dårligere ting å gjøre enn å gi penger til en dame.
Hadde vi gjort det samme uten betaling hadde det ikke vært
ulovlig eller straffbart.
Jeg driver bare med klemming og liker mye kyssing, jeg vil
bli befølt og oppleve noe nært. Hvis jeg ikke hadde betalt
etterpå så hadde dette ikke vært galt. Da jeg var kristen
mente jeg alt slikt var galt uansett. Nå tenker jeg ganske
annerledes. Det er allikevel mye som hindre meg å gjøre
dette i Norge. Jeg skulle ønske det fantes koseklubber i
stedet. Kjøpe kosing og kyssing i utlandet er min løsning.
Hilsen en som kjøper
Fire ganger har jeg hjulpet familier til de prostituerte. Det
har gitt meg en stor glede fordi da betyr jeg noe for noen.
To av dem har reist hjem til sin landsby og invitert meg
Land
% kjøpere
(N)
År
Norge
13.0
564
1992
Finland
9.9
664
1992
Sverige
12.7
1475
1997
Danmark
13.1
1466
1992
Spania
38.6
409
1992
Storbrit.
6.6
6053
1991
Nederland
14.3
392
1989
Sexologi : Prostitusjon 2012
Adam og Eva i paradis, malt 1526 av Lucas Cranach
27
MEDLEMSNYTT
P
rofessorer i sexologi
TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN
Ekteparet Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad traff hverandre for mange år siden.
Sammen har de skrevet mange fagbøker og fulgt seks klasser, ca. 190 sexologistudenter ved
Universitetet i Agder. Noen kaller studiet et selvtillit-studie og andre mener det er det beste
studiet de har tatt. Noen sier det var for mye om det skeive. Nå er paret utnevnt professorer.
Intervjuet ble raskt besvart fra Triora i Italia, mens de ventet på å gå ut og spise på Palazzo Botelli.
Er dere de eneste professorene i sexologi Norge?
Elsa: JA, DET TROR JEG NOK.
Hva følte dere og hvordan feiret dere utnevnelsen?
Elsa: Jeg følte en viss ærefrykt og stolthet, og håper at jeg
kan være en verdig representant for sexologien. Vi feiret
med alle professorene på fakultet for Helse og Idrett. Veldig fint å bli innlemmet i et slikt fellesskap, og flott å utveksle erfaringer på tvers av faggrenser. Jeg tror nok også
vi fikk presentert sexologifaget på en bra måte. Kanskje
var de litt misunnelige på vårt fagområde?
Esben Esther: DET VAR JO EN HØYST VELKOMMEN,
MEN EGENTLIG GANSKE UTILSIKTET BIVIRKNING AV MANGE ÅRS ARBEID. JEG HAR JO HATT
MANGE KAMPER MED HELSE-BYRÅKRATIET,
UTEN FAGLIG STØTTE FRA ANDRE ENN ELSA,
FØLTE NOK UTNEVNELSEN SOM EN SLAGS OPPREISNING. BEGGE FØLTE VI DETTE SOM ET VIKTIG STEG FRAMOVER FOR SEXOLOGI FAGET. VI
FEIRET MED CHAMPAGNE – MANGE GANGER.
Hvor mange bøker har dere skrevet sammen?
Elsa: TO, PLUSS REVISJON AV SEXOLOGI I PRAKSIS.
Dere skriver fagbøker, har dere noen gang fabulert om
å skrive en roman?
Elsa: Vi har laget en roman som kan fortelles, men ikke
skrives. Den kan muligens fungere som musikal! Vi lager
også barnebøker, men i svært privat regi!
Esben Esther: ANTAKELIG HAR jeg STØRST AMBISJONER I DEN RETNINGEN – MEN ELSA HAR ALLTID MER PÅ LAGER ENN HUN VIL UT MED.
Dere har fremført «Kjønnsbegeistring» på en rekke
teater og scener verden over. Blir dere aldri slitne?
Hva gjør dere som klarer å holde et så høyt tempo og
produsere så mye?
Elsa: HM! Vi blir jo slitne, men det er nok en fordel å
jobbe sammen. Da kan vi falle sammen i sofaen samtidig,
eller bestemme at vi sover litt lenger om morgenen. Tran,
vitaminer, variert kost og fysisk aktivitet såpass at vi får
blodsirkulasjonen i gang er sannsynligvis også viktig.
Elsa: VET IKKE, MEN PREBEN HERTOF ER PROFESSOR I SEXOLOGI I DANMARK.
Esben Esther: JEG TROR KJÆRLIGHETEN TIL DET
VI GJØR, KJÆRLIGHETEN TIL HVERANDRE OG
FRAVÆRET AV KONKURRANSE OSS I MELLOM
GJØR AT VI KONTINUERLIG OG GJENSIDIG STIMULERES OG INSPIRERES.
Esben Esther: KERSTIN SJØGREN FUGL-MEYER ER
NYLIG (ETTER OSS) BLITT PROFESSOR I SEXOLO-
Har dere en morsom anekdote om deres skriveprosess
som dere vil dele med leserne?
Hvor mange professorer i sexologi er det i Sverige,
Danmark, Finland? Og i verden per i dag?
GI I SVERIGE.
Hva sa Peben Hertoft da dere fortalte at dere var blitt
professorer?
Elsa: NÅR VÅR GODE VENN FILOLOGEN LESTE
DEN SISTE BOKEN, UTBRØT HAN: JEG KAN IKKE
SE HVEM SOM HAR SKREVET HVA!
Elsa: Vi har ikke snakket med Preben, men du minner meg
på at det må vi selvfølgelig gjøre. Tror nok han blir glad.
(Og det ble han, da de ringte senere!)
Esben Esther: VI KAN TIDVIS DISKUTERE HVEM AV
OSS SOM FNT PÅ AKKURAT DEN FLOTTE FORMULERINGEN.
28
Sexologi : Prostitusjon 2012
Foto: Stine Kühle-Hansen
Hvor mange bøker har dere skrevet hver?
Elsa: TO HVER.
Har dere en ny bok i anmarsj som vi kan glede oss til?
Elsa: Vi gikk lei på et tidspunkt, nå skriver vi for det meste
vitenskapelige artikler. Det er ingen konkrete bokplaner,
men det begynner å krible litt igjen.
Esben Esther: VI HAR ET STORT MANUS, SOM VI
KANSKJE EN VAKKER DAG TAR NED TIL EN BOK.
Hvor mange studenter har dere til nå fulgt ved UiA?
Elsa: VI HAR UTEKSAMINERT CA 160, OG HAR 35
TIL INNE NÅ.
Hva betyr det for studentene og studiet ved UiA at dere
nå har blitt professorer?
Elsa: Vi tror det betyr høyere status for faget, og flere muligheter for utvikling av forskningsprosjekter. Vi håper
selvsagt at myndighetene vil støtte utvikling av en mastergrad, og aller helst at vi blir nasjonalt kompetansesenter i
sexologi!
Esben Esther: DE HAR STIMULERT OSS PÅ ALLE VIS,
OGSÅ AKADEMISK. DET SAMME KAN VI SI OM
MILJØET SOM OMGIR OSS PÅ UNIVERSITETET, OG
ALLE DE SEXOLOGISK SVÆRT OPPEGÅENDE
MENNESKENE VI HAR MØTT I INN- OG UTLAND.
Hva har vært deres individuelle fanesaker i alle disse
arbeidsårene?
Elsa: BYGGE SEXOLOGIUTDANNING, DE SOM KALLES FORSTYRRET ER DET SOM FORSTYRRER!
(KJØNNSIDENTITET), FÅ MYNDIGHETENE TIL Å
TA ANSVAR FOR BEHANDLING AV PROBLEMER
ANGÅENDE KJØNN OG SEKSUALITET, NY FANESAK: FÅ FLERE MEDISINERE TIL Å TA SEXOLOGIUTDANNING.
Hva tenker dere nå som Kunnskapssenteret 3. mai kom
med rapporten som dokumenterer at Seksualterapi kan
være god hjelp for vanlige seksuelle problemer?
Elsa: Vi tenker at det er viktig at sexologer nå kjenner sin
besøkelsestid, og at NFKS tar initiativ til videre arbeid med
å etablere sexologi som fag. Jeg tror ikke at det gjør seg
selv, vi må være til stede og gi faglige føringer for videre
arbeid. Jeg jobber med en kronikk, som ”Sexologi” også
kan få en kopi av, men jeg håper en av de større avisene
kan trykke den, så politikere og byråkrater kan lese den.
Esben Esther: DEN EN VIKTIG – SVÆRT VIKTIG,
FORDI
DEN
VIL
PÅVIRKE
DE
HELSE/
SEKSUALPOLITISKE PROSESSENE. MAN MÅ IMIDLERTID LESE DEN MED FORSTAND. EN RAPPORT
SOM ER FOKUSERT PÅ DET POSITIVISTISK GANGBARE, VIL NØDVENDIGVIS IKKE FANGE DE MER
EMOSJONELT FINSTILTE PROBLEMSTILLINGENE.
Esben Esther og Elsa foran studenter på en eksamensfest i 2012
Rapporten understreket at det var lite tilgjengelig og
mangelfull dokumentasjon på HVORDAN terapien ble
utført. Hvordan kan sexologistudiet ved UiA og andre
utdanninger ta denne oppfordringen / utfordringen?
Elsa: Der har vi selvfølgelig mye å bidra med. Jeg synes
hele rapporten er et godt eksempel på begrensningene til
forskningsbasert kunnskap – det er svært mye god og viktig kunnskap som faller utenfor. Bl.a. er det viktig å tydeliggjøre nivåene i PLISSIT-modellen og vise at sexologisk
behandling ikke er det samme som psykoterapi. Psykoterapi ligger på IT-nivået, og det er mange viktige og enkle
intervensjoner som kan ha god effekt før en kommer dit.
Esben Esther: DER MAN I RAPPORTEN BESKREVET
SEXOLOGISK BEHANDLING, KOMMER DENNE
GODT UT. SEXOLOGIEN HAR MANGE BEHANDLINGS-VERKTØY SOM BRUKES AV DE SOM HAR
LÆRT DEM. SLIK SETT HAR SEXOLOGIEN MYE Å
BIDRA MED I ET: SÅ GJØR VI SÅ, NÅR VI JOBBER
MED SEKSUELLE PROBLEMER OG UTFORDRINGER.
Hvordan ser dere på samtiden - hva er de største utfordringene?
Elsa: UNNGÅ UNDERGRAVING AV DET ARBEIDET
SOM ER GJORT. SAMLE SEXOLOGIFELTET.
Esben Esther: SAMLE SEXOLOGIFELTET. I DAG ER
DET MER SAMLET PÅ OVERFLATEN ENN HVA
REALITETEN SYNES Å VÆRE I DYBDEN.
Hvordan ser dere på fremtiden - hva er de største utfordringene?
Elsa: ORGANISERE BEHANDLINGSTILBUD I FORHOLD TIL KJØNN OG SEKSUALITET. UTVIKLE
FORSKNING.
JUBILEUMSKONFERANSE
FOR SEXOLOGISTUDIET VED UNIVERSITETET I AGDER
8. -9. juni 2012
Sted: Universitetet i Agder, Campus Grimstad. Jon Lilletuns vei 9, Grimstad
Forståelse og behandling av seksuelle tenningsmønstre.
PROGRAM:
Fredag 8.juni 2012 kl 14.00-18.30. Moderator: Elsa Almås
13.00-14.00: Registrering og kaffe
14.00- 14.30: Velkommen
14.30-15.00: Fra diagnose til diversitet - et historisk perspektiv v/Christian Graugaard.
15.00-15.15: Refleksjon: Thore Langfeldt
15.15-15.30: Pause
15.30 - 16.00: Ikke patologisk forståelse av seksuelle tenningsmønstre v/Elsa Almås
16.00 - 16.45: Tenningsmønstre som språk v/Esben Esther P. Benestad
16.45 - 17.00: Refleksjon: Rikke Pristed
17.00 - 17.30: Pause m/kaffe
17.30 – 18.30: Symposium: Overgrep som tenningsmønster
Foredrag 20 min: Thore Langfeldt
Foredrag 20 min: Rikke Pristed
Paneldebatt: 20 min: Thore Langfeldt, Rikke Pristed, Esben Esther Pirelli Benestad
19.30: FESTMIDDAG MED DANS
30
Sexologi : Prostitusjon 2012
Lørdag 9.juni 2012 kl.10.00-18.00. Moderator: Esben Esther Pirelli Benestad
10.00- 10.15: Presentasjon av dagens program
10.15-11.15: Presentasjon av KAST-prosjektet: Lennart Lock
11.15-11.30: Refleksjon v/Sven Axel Månsson
11.30-12.00: Pause m/kaffe
12.00-13.30: Symposium: Kjøp av seksuelle tjenester
Foredrag 20 min: Lennart Lock
Foredrag 20 min: Sven Axel Månsson
Foredrag 20 min: Liv Jessen
Paneldebatt: 30 min: Lennart Lock, Sven Axel Månsson, Liv Jessen, Lennart Lock, Rikke Pristed
13.30-14.30: LUNSJ
14.30-16.00: Symposium: Forvaltning av seksuelle tenningsmønstre
Foredrag 20 min: Elsa Almås
Foredrag 20 min: Thore Langfeldt
Foredrag 20 min: Rikke Pristed
Paneldebatt: 30 min: Elsa Almås, Thore Langfeldt, Rikke Pristed, Lennart Lock, Sven-Axel Månsson
16.00-16.30: Avslutning
19.00: Hageselskap med tapas hos Elsa og Esben Esther for dem som blir en natt til.
Elsa Almås, psykolog, førstelektor ved Universitetet i Agder.
Esben Esther P. Benestad, lege, førstelektor ved Universitetet i Agder.
Christian Graugaard, lege, Ph.D. forsker, Universitetet i København
Liv Jessen, spesialkonsulent, Pro-senteret i Oslo
Thore Langfeldt, psykolog, Institutt for Sexologi og Terapi, Oslo.
Lennart Lock, leder for KAST-prosjektet, Oslo
Sven Axel Månsson, professor, Universitetet i Malmø.
Rikke Pristed, psykolog, Sexologisk Klinik, Randers
MEDLEMSNYTT
F
orskningsoppsummeringen
TEKST: DAGFINN SØRENSEN, PSYKOLOG OG AUTORISERT SPESIALIST I KLINISK SEXOLOGI NACS
På lanseringen 3. mai holdt Dagfinn Sørensen en tale om den norske folkehelsa og
Kunnskapssoppsummeringen. Deler av talen er gjengitt her. Han var leder av det
eksterne fagutvalget som samarbeidet med Kunnskapssenteret om rapporten.
Kunnskapsoppsummeringen var en bestilling fra Helsedirektoratet. Målet var å se
om det er effekter av seksualterapeutiske intervensjoner på seksuelle problemer.
Jeg har hatt gleden av å få bidra til kunnskapsoppsummeringen om effekter av seksualterapeutiske intervensjoner på seksuelle problemer, gjennom å lede den eksterne
ekspertgruppen, som har bistått Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten i arbeidet, på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Før jeg sier hva jeg tenker denne kunnskapsoppsummeringen kan bety for sexologien, vil jeg innlede med å si litt
om tilstanden for den norske seksualfolkehelsa.
På tvers av alle diagnoser og manglende helsetilstander
berøres også den seksuelle helse. Sykdommer i seg selv,
behandlingen av dem, og det å være syk, gir seg i de fleste
tilfelle også negative utfall i forhold til seksuell utfoldelse
og opplevelse. Dette gjelder både somatisk og psykisk sykdom. Seksuelle problemer kan også i seg selv være årsak til
redusert fysisk og psykisk helse, og kan i enkelte tilfelle
faktisk medføre annen sykdom, samlivsbrudd og tap av
arbeidsevne. Dette gjelder uavhengig av om årsaken til de
seksuelle problemene i utgangspunktet er somatisk sykdom
eller organisk skade, eller om de skyldes psykiske lidelser
eller andre psykososiale forhold. Store, dramatiske livshendelser og livsomveltninger kan også påvirke den seksuelle
helsetilstand. Det samme gjelder endringer knyttet til de
ulike livsfaser.
Med andre ord er den seksuelle helse forbundet med det
meste og det meste er forbundet med seksuell helse. Det
eneste seksuell helse imidlertid ikke synes å være knyttet
til, er et tilfredsstillende offentlig helsetilbud.
Det finnes en rekke internasjonale studier som viser at forekomsten av seksuell funksjonsproblematikk, samt andre
seksualrelaterte problemer, er svært høy - opp i mot 25 % i
befolkningen. Disse tallene er sannsynligvis sammenlignbare for Norge. Dette betyr at 1 av 4 på ett eller flere tidspunkt i livet opplever en forstyrrelse av sin seksuelle helse-
32
tilstand, som ville kvalifisert til en diagnose og behov for
behandling. Riktignok vil ikke alle som har en objektivt
diagnostiserbar seksuell funksjonssvikt automatisk oppleve
dette som en subjektiv plage. Mange kvinner kan for eksempel oppleve tap av seksuell lyst i forbindelse med
svangerskap og småbarnstid. Selv om graden og varigheten
av lystreduksjonen i enkelte tilfelle kan kvalifisere til en
diagnose, vil hennes opplevelse av dette som påregnelig i
forhold til omstendighetene, innebære at hun ikke nødvendigvis opplever det som et problem. Det er derfor heller
ikke alle som søker behandling når de opplever store endringer i sin seksuelle fungering.
Likevel kan man ut i fra prevalensen av seksuelle funksjonsproblemer i befolkningen ubestridelig snakke om et
seksuelt folkehelseproblem.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse
slik: “Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig,
psykisk og sosialt velbefinnende i forhold til seksualitet:
ikke kun fravær av sykdom, funksjonssvikt eller manglende
helse. Seksuell helse forutsetter en positiv og respektfull
tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, så vel
som muligheten til å ha nytelsesfulle og trygge seksuelle
erfaringer, fri for tvang, diskriminering eller vold”.
En så vid definisjon viser med all tydelighet at seksuell
helse ikke kan avgrenses bare til et behandlingsnivå, men at
den også omfatter samfunnsmessig og politisk tilrettelegging av gode seksuelle levekår for alle. Dette gjøres da også
på ulike områder, som for eksempel gjennom seksualundervisning i skolen, tiltak mot uønskede svangerskap og mot
seksuelt overførbare infeksjoner, og det gjøres gjennom
arbeid mot seksuelle overgrep, samt gjennom endringer i
lovverk som gir homofile og lesbiske like rettigheter som
for heterofile. Dette bidrar i stor grad til å forebygge at
mange unngår å utsettes for seksualitetens ”skyggesider”,
Sexologi : Prostitusjon 2012
Foto: Privat eie
men etter min mening ikke til å forebygge at mange mennesker likevel utvikler seksuell problematikk
Et systematisk, kvalifisert og helhetlig seksuelt helsetilbud
for de som sliter med seksuelle problemer, er ikke en skaltjeneste i det offentlig norske helsevesen. Riktignok gjøres
det mange kompetente seksualterapeutiske intervensjoner i
primær- og spesialisthelsetjenestene. Ulike legespesialister,
spesialutdannede sykepleiere, psykologer og annet helsepersonell, utfører daglig rådgiving og behandling av sykdomsrelaterte seksuelle problemer, gjennom medikamentell
og annen medisinsk behandling, gjennom rådgiving om
bruk av tekniske hjelpemidler og rådgiving på psykososiale
aspekt ved seksuell problematikk. Innen psykisk helsevern
og habiliterings- og rehabiliteringstjenestene gjøres også
seksualterapeutiske intervensjoner, og fastlegene rådgir og
behandler daglig i forhold til de seksuelle og seksualrelaterte problemer deres pasienter presenterer.
Problemet er at dette er et tilfeldig tilbud. Det forutsetter
langt på vei at den enkelte helsearbeider har interesse for,
og kompetanse på, ivaretakelse av seksuell helse, og tilbudet er verken lovpålagt eller forankret i helseforetakene
eller i den enkelte kommunale helse- og omsorgstjeneste.
Mange sexologisk skolerte behandlere og rådgivere velger
også å drive sin virksomhet i privat regi, ettersom det offentlige ikke har øremerkede stillinger for dem.
Dette betyr tre ting: Et adekvat helsetilbud i forhold til seksuelle problem er avhengig av hvem du treffer på i det offentlige helsevesenet, hvor du bor i landet, og om du eventuelt har råd til å betale for det.
Forskning tyder på at seksuell fungering og tilfredshet med
sexlivet er betydningsfulle faktorer i det som predikerer
tilfredshet i parforhold og risiko for samlivsbrudd. Det er
sannsynligvis slik at seksuelle problem er én av hovedårsakene til at folk ikke klarer å leve sammen over tid og går fra
hverandre. Det å ivareta den seksuelle helse vil derfor kunne bidra til å redusere antall samlivsbrudd, noe som helt
klart vil ha en stor samfunnsøkonomisk gevinst, for ikke å
snakke om hva det vil spare av personlige belastninger for
de involverte parter.
Både helsepersonell og helsepolitikere synes å oppfatte
seksuell helse som sekundært til andre manglende helsetilstander, og til andre livskriser. De synes å tro at seksuelle
problem løser seg av seg selv, når den ”primære” årsak er
borte. Dette er ikke tilfelle. Seksuelle problemer kan oppstå
som følge av andre manglende helsetilstander og kriser,
men de kan vedvare og forverres, selv etter at den opprinnelige manglende helsetilstand er behandlet eller krisen overstått. Noe av forklaringen ligger i seksualitetens mange
funksjoner og i de psykologiske konsekvenser av funksjonsbortfall. En tilfredsstillende seksuell fungering og tilfredshet med egen seksualitet er sterkt knyttet til oppfatningen
og opplevelsen av normalitet og til intimitet og kjærlighet.
Dagfinn Sørensen
Seksualiteten kan sies å være biologisk fundert, men sosialt
konstruert. Et hvert individ sosialiseres inn i det et gitt samfunn definerer som normene for hva som er ”normal” og
”naturlig” seksualitet, og avvik fra normene er ensbetydende med opplevelse av å være unormal. Vi sier også at
”kjærlighet legitimerer sex og sex bekrefter kjærlighet”, i
betydningen av ”sex = kjærlighet” og at ”fungerer du ikke
seksuelt, fungerer du ikke som partner”. Med andre ord er
adekvat seksuell fungering en forutsetning for opplevelsen
av å være en fullgod partner i en intim relasjon. Når den
seksuelle helse svikter oppstår ikke bare en ”teknisk” funksjonssvikt, men også en opplevelse av å være unormal og å
”svikte” partneren sin. Opplevelsen av anormalitet skaper
skam og det å ikke kunne tilfredsstille partner utløser skyldfølelse. Begge deler kan bidra til å opprettholde og forsterke det seksuelle problemet, for ikke å snakke om de andre
negative ringvirkninger dette skaper for relasjonen og for
selvbilde og selvfølelse, hos begge de ”berørte” parter. Man
vet også at partneren til personer med seksuell funksjonsforstyrrelse også påvirkes negativt, og faktisk i noen tilfelle
utvikler egen seksuell problematikk.
Det å ikke bidra til utvikling av et systematisk seksuelt helsetilbud etter min oppfatning derfor et direkte bidrag til å
skape uhelse.
Derfor er den kunnskapsoppsumme ring som legges
frem i dag svært viktig.
Den har stor betydning for helsemyndighetene, for helsepersonell, og ikke minst for mennesker som sliter med seksuelle problemer. Kunnskapsoppsummeringen gir gjennom
sine overordnede funn en klar indikasjon på at seksualterapeutiske intervensjoner er en særskilt kompetanse og at
den har effekt. Den beskriver en rekke ulike seksualspesi-
MEDLEMSNYTT
fikke intervensjoner, i forhold til alle de vanligste seksuelle
problemområdene, og viser at mange av disse har effekt,
utover «tradisjonell» behandling eller ingen behandling.
Dette både i forhold til å bedre det spesifikke seksuelle
problemet, bedre tilfredshet i parforholdet, og i forhold til å
øke livskvalitet. Den viser at seksualterapeutiske intervensjoner, både i form av rådgiving og behandling, kan defineres som en særskilt kompetanse man ikke har integrert i
norsk offentlig helsevesen per i dag. Dette kan gi helsemyndighetene en underbygning for en klarere prioritert satsning
på å bygge opp seksuelle helsetjenester, både ved opprettelse av stillinger for sexologiske rådgivere og behandlere i
det offentlige helsevesen, samt gjennom å gi driftstilskudd
og trygderefusjon til godkjente private seksualterapeutiske
helsetilbud.
For oss som allerede tilbyr sexologisk rådgivning og behandling gir kunnskapsoppsummeringen gode argumenter
for økt offentlig satsning på utbygging av et seksuelt helsetilbud. Det finnes som sagt per i dag ikke øremerkede stillinger for sexologisk kompetent helsepersonell i det offentlige helsevesen og det gis ikke driftstilskudd og trygderefusjon til private seksualterapeutiske helsetilbud. For uten å
bekrefte at de metodene de fleste av oss benytter faktisk har
effekt – noe vi lenge har trodd, men ikke kunnet hevde å
vite for sikkert- vil nok mange av oss i tillegg ha stort utbytte av å se hvordan andre har tilnærmet seg behandling av
de ulike seksuelle problemområdene. For ikke-sexologisk
skolert helsepersonell, vil kunnskapsoppsummeringen forhåpentligvis gi nyttig kunnskap om seksuelle problemområder og seksualterapeutiske intervensjoner, og i beste fall
stimulere til at flere skaffer seg slik kompetanse.
Aller viktigst er imidlertid kunnskapsoppsummeringen for
mennesker som sliter med seksuelle problemer. Den synliggjør hva seksualterapeutiske intervensjoner er og at de har
effekt. Dette kan gi håp til mennesker med seksuelle problemer, om at deres problemer kan løses eller plager mildnes. Kunnskapsoppsummeringen synliggjør også at seksualterapeutisk kompetanse er en særskilt kompetanse og
dette kan hjelpe mennesker med seksuelle problemer til å
finne frem til kvalifiserte behandlere i «jungelen» av mer
eller mindre seriøse behandlingstilbud.
Det må påpekes at kunnskapsoppsummeringen også avdekker at det er gjort for lite og for dårlig forskning på ulike
seksualterapeutiske intervensjoner, på de ulike seksuelle
problemområdene. Dette gjelde spesielt i Norge, der vi ikke
fant noen brukbare studier. Dette kan dels skyldes at forskning på ikke-medisinsk behandling har «druknet» i forskning på medikamentell behandling, men også at ikke tildeles ressurser til slik forskning. Det er derfor mitt håp at
kunnskapsoppsummeringen vil bidra til at myndighetene
også vil bevilge midler til mye og god forskning fremover.
Det er selvfølgelig mye kunnskap blant sexologisk kompetent helsepersonell, som ikke er oppsummert i denne over-
34
sikten, men vi kan si at den er en «base-line» - dette er det
vi med rimelig grad av sikkerhet kan si at vi faktisk vet.
Den øvrige kunnskap vi mener oss å besitte, må i fremtiden
kunne gjøres til gjenstand for kvalitativt sunn etterprøving.
Det er derfor viktig at vi som drive seksualterapeutisk arbeid på en systematisk og god måte dokumenterer og beskriver vår virksomhet, slik at denne kan underkastes Dette er
viktig for å kvalitetssikre de seksualterapeutiske intervensjoner som gjøres. Det er også svært mangelfull forskning
på seksuell problematikk hos «utsatte» befolkningsgrupper,
som for eksempel personer med kronisk alvorlig somatisk
og psykisk sykdom, og mennesker med fysiske eller psykiske utviklings- og funksjonsforstyrrelser. Det samme gjelder
utsatte for seksuelle overgrep. Fra klinisk praksis vet vi at
disse gruppene har høy forekomst av seksuell problematikk.
Det er mitt håp at denne kunnskapsoppsummeringen skal
kunne bidra til økt forskning på disse områdene, slik at
disse gruppene også skal kunne motta et kvalitetssikret
seksuelt helsetilbud. Vi vet lite om forekomst av seksuelle
problemer i den stadig økende innvandrer- og flyktningepopulasjonen i Norge. Disse befolkningsgruppene kan ha særskilte utfordringer i forhold til seksuell helse og behov for
et tilpasset seksuelt helsetilbud. Dette bør etter mitt skjønn
også være en del av en økt offentlig satsning på seksuell
helse.
Vi har per i dag ingen fullgod utdanning for sexologer og
heller ingen offentlig godkjenningsordning. Sexolog er da
heller ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg
sexolog og tilby rådgiving og behandling av seksuelle og
seksualrelaterte problem, uten formelle krav til kompetanse.
På en rekke norske høyskoler og universiteter tilbys imidlertid et stadig økende antall sexologiske emner og kurs,
blant annet et toårig desentralisert deltidsstudium i sexologisk rådgivning ved Universitetet i Agder. Norsk Forening
for Klinisk Sexologi arbeider for en kvalitetssikring av
seksualterapeutiske tjenester og kan i dag autorisere spesialister i klinisk sexologi og spesialister i sexologisk rådgiving, gjennom det nordiske samarbeidet i Nordic Association for Clinical Sexology. Per i dag er det rundt 20 autoriserte spesialister i klinisk sexologi og rett i underkant av 80
autoriserte spesialister i sexologisk rådgiving i Norge. Vi er
med andre ord godt i gang med å formalisere kompetansekrav, men utdanner og autoriserer i prinsippet folk til stillinger som ikke finnes i det norske helsevesenet.
Ett hvert statlig helseforetak burde etter min mening opprette stillinger for kliniske sexologer og sexologiske rådgivere
som kan serve de ulike pasientgruppene man vet har økt
sannsynlighet for seksuelle problem relatert til sin sykdom,
både i forbindelse med innleggelse for behandling og i poliklinisk oppfølging. I norske sykehus har man for eksempel
både sosionomer og fysioterapeuter som driver virksomhet
på tvers av sykehusavdelingene, og dette burde etter min
oppfatning også vært tilfelle med hensyn til ivaretakelse av
pasientenes seksuelle helse. De kommunale helsetjenestene
Sexologi : Prostitusjon 2012
Det er mitt håp at denne kunnskapsoppsummeringen vil
bidra positivt til at både helsemyndighetene og fagmiljøene
i fellesskap gjør en økt innsats for å endre på dette, og på
den måten bidra til å bedre den norske seksuelle folkehelsa.
(Deler av teksten er tidligere publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 4 – 2010)
Kunnskapsoppsummeringen kan lastes ned her:
http://www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/
Terapi+kan+ha+god+effekt+p%C3%
A5+seksuelle+problemer.15403.cms
Foto: Office.com
burde også kunne gi et systematisk seksuelt helsetilbud
gjennom opprustning av den eksisterende fastlegeordningen
og de øvrige helse- og omsorgstjenestene. Dette spesielt
rettet mot de som utvikler seksuell problematikk, uten at det
foreligger psykiske lidelser, somatisk sykdom eller organisk
skade, som årsak. Disse pasientene faller etter min erfaring
mellom to stoler: De er ikke rettighetspasienter ved helseforetakene, og de er ikke berettiget som mottakere av kommunale helsetjenester, utover sin fastlege, helsestasjonen, i
forbindelse med svangerskap og småbarnstid, samt familiekontoret, når det er annen krise i samlivet. De er per i dag
prisgitt at det finnes private seksualterapeutiske virksomheter der de bor og at de er i stand til å betale for behandling.
MEDLEMSNYTT
O
rganisering av sexologisk behandling
i Norge
TEKST: PROFESSOR ELSA ALMÅS, PSYKOLOG OG AUTORISERT SPESIALIST I KLINISK SEXOLOGI NACS
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten leverte i mai
2012 en rapport der de oppsummerer tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om effekter av behandling av seksuelle problemer (Landmark, et al., 2012). Rapporten omhandlet ikke medisinsk/farmakologisk behandling av seksuelle problemer, da denne type forskning anses som godt
dokumentert av andre.
Rapporten er laget på oppdrag av Helsedirektoratet. Rapporten konkluderer med at det er forskningsmessig grunnlag
for at psykologisk/sexologisk behandling har effekt på
behandling av seksuelle problemer. Det er imidlertid en
del forhold som det kan være nødvendig å se nærmere på.
Undertegnede har vært med på gjennomgangen av artikler
for å komme frem til de arbeider som tilfredsstiller kravene
om forskningsmessig evidens, det vil si at det stilles krav
til eksperimentelle design, der man sammenligner grupper
som skal være tilfeldig sammensatt (randomisert) og dermed sammenlignbare (kontrollert). Studiene skal også være
prospektive, det vil si at man på forhånd har en hypotese
der man prøver ut en gitt metode og ser om den har effekt.
Dette er viktig forskning, men den har sin begrensning
fordi den utelater viktige elementer i forhold til utvikling
av behandlingsmessig kvalitet.
Norsk Psykologforening har sluttet seg til konklusjonene
fra den amerikanske psykologforeningen, som sier at det er
tre faktorer man må ta hensyn til i vurderingen av evidensbasert psykologisk praksis, nemlig vitenskapelige utprøvde
metoder, terapeutens kliniske kompetanse, og klientens
egne ressurser (Presidential Task Force on Evidence-Based
Practice, 2006). I tillegg kan man føye til at det også er
viktig å følge med i forskning generelt, fordi det stadig
dukker opp ny kunnskap som det kan være viktig å ta hensyn til i behandling. Noen eksempler på dette, er forskning
omkring komplekse traumer (van der Kolk, McFarlane, &
Weisæth, 1996), forskning omkring kommunikasjon mellom kropp og hjerne (Damasio, 1999) forskning om epigenetikk, speilnevroner, og nevrobiologiske faktorer som kan
være av betydning for utvikling av kjønnsidentitet (Zhou,
Hofman, Gooren, & Swaab, 1995).
I utvelgelsen av publiserte rapporter som tilfredsstilte kravene til reliabilitet, kontroll og prospektivitet, var det
36
mange viktige kliniske artikler som måtte utelates. Dette er
artikler som kan omhandle faktorer som er viktig i forhold
til hvordan terapeuter skal forholde seg til sine klienter, det
kan være artikler som beskriver erfaringer fra terapi som
kan være nyttig for andre, og det kan ikke minst være artikler som utvikler tenkning og forståelse av terapi. En type
tenkning som har vært av betydning er forståelsen av at
psykoterapi krever en annen type logikk, en biomedisinsk
tekning representerer. Tradisjonell biomedisin er opptatt av
årsak-virkning (linearitet): Hvilken medisin hjelper i forhold til hvilke sykdomstilstander? Innen psykoterapi, ser vi
at vi ofte må ta hensyn til en rekke faktorer som kompliserer behandling. Man må ta hensyn til motivasjon, intellektuell kapasitet, tidligere erfaring og hvilken livssituasjon klienten befinner seg i. Det er for eksempel lite hensiktsmessig å iverksette seksualterapi i forhold til par som bygger
hus! Når man arbeider med slike forhold, krever det en
sirkulær logikk, som baserer seg på systemteoretisk tenkning, det vil si at en tar hensyn til at det er mange faktorer
som er i samspill, og som påvirker de intervensjoner en
måtte iverksette. Man kan sammenligne det med å bake:
man må dosere ulike ingredienser på en riktig måte, og ta
tid til heving og steking for å få et godt resultat!
Et nyttig redskap i forhold til tilnærming til seksuelle problemer, er PLISSIT-modellen, som er utviklet av Jack Annon (Annon & Robinson, 1976). Modellen kan brukes til å
sortere hvilken type intervensjon som er hensiktsmessig i
forhold til seksuelle problemer. Seksuelle problemer er på
mange måter forskjellige fra psykiske problemer generelt.
En forskjell er at seksuelle problemer eksisterer innen normalbefolkningen, det vil si hos friske personer. Problemene
gir seg oftest ikke uttrykk i annen enn et seksuelt problem,
som kan være forstyrrende nok, men som krever svært
enkle intervensjoner. I følge PLISSIT-modellen, vil de fleste seksuelle problemer kunne løses ved at en gir tillatelse
(Permission) til å være seksuell. Dette kan gjøres ved at
noen sier at for eksempel nattlige sæduttømming er normalt, eller at noen sier at det er vanlig å onanere. Neste
nivå i PLISSIT-modellen omfatter begrenset informasjon
(Limited Information), som innebærer at man formidler
kunnskap som er nødvendig for å fungere seksuelt tilfredsstillende. Slik kunnskap kan være at jenter kan trenge
Sexologi : Prostitusjon 2012
Der dette ikke er tilstrekkelig hjelp, kan det være nyttig å gi
noen forslag til hva en kan gjøre (Specific Suggestions).
Dette er det nivået vi utdanner sexologiske rådgivere til ved
Universitetet i Agder. Sexologiske rådgivere er rekruttert
fra en rekke helseprofesjoner. Tradisjonelt har leger og psykologer vært ledende aktører, men nå dominerer sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, helsesøstre og andre mindre grupper
av helsepersonell. Sexologisk rådgivning er det nivået der
klienter kan trenge hjelp fordi problemene har låst seg fast,
og en trenger noen å snakke med som kan sette seg litt mer
inn i situasjonen. Dette kan gjelde lystproblemer, reisningsproblemer, problemer med seksuelle tenningsmønstre,
kjønnsidentitet, problemer med seksuell identitet
(homoseksualitet, biseksualitet), problemer med seksualitet
i forhold til sykdom eller funksjonshemming, eller problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dette er vanligvis problemer som kan oppstå hos friske og generelt velfungerende mennesker, som kan trenge litt ekstra oppmerksomhet og hjelp fra helsepersonell som de møter, eller oppsøker. Noen ganger, men absolutt de færreste tilfeller, er
det behov for mer spesialisert terapeutisk kunnskap. Det
kan være behov for psykoterapeutisk kunnskap, men også
andre typer spesialisert kunnskap som nevrologi, endokrinologi, kirurgi, eller spesialisert kunnskap om læring og
utvikling hos psykisk utviklingshemmede, eller spesialisert
fysioterapeutisk kunnskap. Dette nivået kalles i PLISSITmodellen for intensiv terapi (Intensive Therapy), og er det
nivået sexologiske rådgivere skal henvise til når det er behov for det. I utdanningen legges det stor vekt på å bevisstgjøre studentene i forhold til både å anerkjenne den kunnskapen som ligger i egen profesjonalitet, og å vite at det
finnes andre, tilstøtende profesjoner som kan inneha kompetanse som klienten kan ha behov for.
Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
viser at den mest effektive behandling for seksuelle problemer, er tilnærminger som fokuserer på de seksuelle problemene, fremfor å fokusere på angst, kommunikasjon eller
liknende. Seksualterapi er en tradisjon som har utviklet seg
siden 1960-årene, og som har omfattende dokumentasjon på
effektivitet. Seksualterapi kan praktiseres på rådgivernivå,
men det kan være nødvendig med supervisjon eller muligheter for å henvise til spesialist i klinisk sexologi. Det nordiske sexologimiljøet har utviklet felles autorisasjonsregler
for Spesialister i sexologisk rådgivning, Spesialister i klinisk sexologi og Spesialister i seksuell helseopplysning
(Fugl-Meyer, Almås, Benestad, & al., 2002). Denne autori-
Foto: Privat eie
lengre tid enn gutter for å bli klar til sex, eller at en god
måte å legge grunnlag for å få orgasme, er at en nyter seksualiteten. På disse nivåene er det mange aktører som kan
gjøre en god jobb: Helsesøstre, jordmødre, lærere. Cupido
er også en god kilde til nyttig informasjon, men også til
tillatelse og inspirasjon til å glede seg over seksualiteten
sin.
Elsa Almås
sasjonsordningen sikrer at sexologene har den nødvendige
teoretiske bakgrunn, veiledning og praksis for å kunne ta
imot seksuelle problemer til behandling.
Studier omkring behovet for sexologisk behandling viser at
rundt 6% av befolkningen har seksuelle problemer som de
har behov for hjelp til å løse (Dalen, 2008). I dag er det
tilfeldig om en vil finne hjelp, og enda mer tilfeldig om en
finner den typen hjelp som det er behov for. Klinisk erfaring viser at mange har gått til nytteløs behandling i helsevesenet, enten fordi de aldri har turt å snakke om sine seksuelle problemer, eller fordi slike problemer har vært avvist, fordi helsepersonellet ikke har hatt den nødvendige
kompetansen. Det er grunn til å regne med at mange problemer ville kunne avhjelpes dersom helsepersonell hadde
spurt sine klienter om seksualitet, og det hadde vært steder
å henvise til for slike problemer.
For å få en mest mulig effektiv organisering av sexologisk
behandling, er det nødvendig at helsepersonell generelt har
en viss kunnskap og kompetanse i forhold til å ta opp og
snakke om seksuelle problemer på P- og LI-nivå. Det bør
også finnes sexologiske rådgivere på en del felter innen
norsk helsevesen: gynekologiske og urologiske sykehusavdeling, kreftomsorg, habilteringsavdelinger, psykiatri, familierådgivning, helsestasjon, svangerskapsomsorg. I tillegg
ville det være ønskelig med regionale kompetansesentra der
en kunne få mer spesialisert rådgivning eller terapi, det vil
si at disse blir bemannet med både spesialister i sexologisk
rådgivning og spesialister i klinisk sexologi.
For å ivareta utdanning og forskning på disse områdene,
ville det være hensiktsmessig å etablere et nasjonalt kompetansesenter i sexologi, som også kan supervisere de regionale kompetansesentraene.
Norsk Forening for Klinisk Sexologi har siden begynnelsen
på 1980-tallet arbeidet for å fremme behandling av seksuelle problemer. Ett av problemene har vært at sexologi som
fagfelt faller både innenfor og utenfor andre eksisterende
MEDLEMSNYTT
fagfelt. Det er for psykologisk til at man kan overlate det til
medisinerne, og det er for medisinsk til å overlate det til
psykologene. Det kreves derfor en politisk innsats for å
kunne organisere sexologisk behandling, og i tråd med den
utviklingen som vi ser internasjonalt, ser det ut til at den
mest farbare veien er å utvikle sexologi som et selvstendig
fag.
Vi har etter hvert mye faglig sexologisk kompetanse. Myndighetene har nå fått den dokumentasjon de har spurt etter i
forhold effekten av behandling av seksuelle problemer. NÅ
trenger vi en politisk innsats for å komme videre!
Damasio, A. (1999). The Feeling of What Happenes: Body
and Emotion in the Making of Consciousness.
Fugl-Meyer, K., Almås, E., Benestad, E., & al., e. (2002).
Nordic Sexology: Education and Authorization. Scandinavian Journal of Sexology, 4(1), 61-68.
Landmark, B. F., Almås, E., Bruborg, K. G., Fjeld, W.,
Haaland, W., Hammerstrøm, K., et al. (2012). Effekter av
seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer
(No. Nr x-2012). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Referanser:
Presidential Task Force on Evidence-Based Practice, A. P.
A. (2006). Evidence-based practice in psychology. American Psychologist, 61, 271-283.
Annon, J., & Robinson, C. H. (1976). The Use of Vicarious
learning in the Treatment of Sexual Concerns. I J. Lo
Piccolo & L. Lo Piccolo (red.), Handbook of Sex Therapy
(s. 35-56). New York and London: Plenum Press.
van der Kolk, B., McFarlane, A. C., & Weisæth, L. (1996).
Traumatic Stress. The Effect of Overwhelming Experience
on Mind, Body and Society. New York, London: The Guilford Press.
Dalen, E. (2008). Undersøkelse om nordmenns seksualvaner. Oslo: Synovate/MMI.
Zhou, J., Hofman, M. A., Gooren, L. J. G., & Swaab, D. F.
(1995). A sex difference in the human brain and its relation to transsexuality. Nature, 378(November 1995), 6870.
Foto: Stine Kühle-Hansen
38
Sexologi : Prostitusjon 2012
Office.com
N
ytelsesfestivalen i Grimstad
INGRESS: STINE KÜHLE-HANSEN
Diktet - NYTELSENS MORALPREKEN har professor Esben Esther Pirelli Benestad skrevet i 2012.
Kanskje kan du høre hin deklamere det på nytelsesfestivalen i Grimstad? I år er festivalen fra
2. - 4. august. Alle er velkomne!
Det nytes i Sør Og sikkert i Nord
Gjør som vi gjør,
Som vi gjorde i fjor
Som lar velbehag flyte,
Som lar syt bli til lyte.
La det bli endel
Av den store moralen
Å vokse seg helgjennom nytelses fest – festivalen
For her nyter vi ofte,
her nyter vi gjerne.
Med baken på tofte
og saltvann rundt tærne.
Rødt som det røde
i blodige steker
Rødt som ditt kinn
Når du nyter og leker.
Her slikker vi solen
Når den er på plass
Og i regn nyter stolen
I hjemmets palass.
Rødt som litt tenning
i elskovens rus,
rødt som en himmel
i kveldsbrisens brus.
Når livet er lekende,
lekkert og lett,
og solen er stekende,
magen er mett.
Rødt er en farge som
Pirrer i lysten.
Rødt som i fyrtårn
På Sørlandskysten.
Da nærer vi lysten
til alt det vi må,her nede på kysten
er vi blant de få -
Rødt som litt lava
Fra langt inni jorden.
Rødt som et bål
Med en stripe på fjorden
Som festivalerer
til nytelsens pris.
Til oss - gratulerer! På mange slags vis.
Rødt er til glede
i elskov og fester.
Fra innerst til ytterst
På vertskap og gjester.
For vi blir fornyet
i Nytelsens rom.
Vi nyter selv bryet, Den blir ikke tom
Som i frisinn kan nyte,
Festivalen blir rød nå
I året vi er i.
La året bli året
Vi også er nær i.
I ET:
NYT FOR Å YTE
I ÅR 2012:
Vil vi gjerne se rødt på Nytelses festivalen.
Rødt som en rødvin
Som henger på glass
Eller som roser
I bøtter og lass.
MEDLEMSNYTT
H
ekta på et håp om kjærlighet
ANMELDT AV: SVEIN ØVERLAND, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI
I 2010 kom boka ”Hekta på et håp om kjærlighet” ut. Den er skrevet av tekstforfatter Nora
Skaug og psykolog Sissel Gran. Siden da har boka solgt godt og forfatterne har etablert en egen
nettside og forum for de som vil snakke om det å være hekta. http://hektablogg.blogspot.com/
Det skrives mye om kjærlighet, men lite av det er godt.
Nå må jeg innrømme at jeg ikke er noen storforbruker av
selvhjelpslitteratur om kjærlighet eller kommunikasjon. Så
i forbindelse med denne anmeldelsen har jeg hastelest en
stabel med tilsvarende bøker for å få en følelse av sjangeren. Det ga følgende konklusjoner:
1 – at bøkene i hovedsak retter seg mot kvinner, at det meste er synsing, at innholdet ofte er preget av selvfølgeligheter, og at bøkene i verste fall kan føre leseren dypere inn i
offerrollen.
2 – at jeg og andre menn burde ha lest dem.
Sammen med bøkene tok jeg også med meg en selvinnsikt
ut av biblioteket. Jeg følte meg dum og lite maskulin av å
bli sett sammen med haugen av bøker. Jeg forsøkte å skjule
titlene, og kjente det omtrent på samme måte som da jeg 15
år gammel skulle kjøpe kvisekrem eller pornoblader. Kanskje er det bare meg, men med fare for å fremstå som
kjønnskonservativ, så tror jeg at det gjelder de fleste menn.
Hva sier dette i så fall om menn, samfunnet, kjønnsroller
og våre tanker om kjærlighet?
Men uansett og heldigvis er ”Hekta” ei god bok, og jeg
lærte mye nytt av å lese den. Grunnen er nok at den skiller
seg ut på flere måter sammenlignet med resten av bunken
jeg har pløyd gjennom. Jeg tror (igjen er jeg på usikker
grunn) at det norske markedet er mer kresent enn det amerikanske, og boka ville neppe ha blitt en suksess uten å ha
hatt noe nytt å bringe. Boka er nemlig en sjangerblanding
på mange måter. Den er en blanding av Noras nære dagboknotater og Sissels faglige innspill. Boka kan derfor
klassifiseres både som god skjønnlitteratur og faglitteratur.
Og den har krysset grensen fra papir til nett gjennom bloggen http://hektablogg.blogspot.com/.
Også fagdelen av boka er ganske ”blanda drops”. Her blir
ulike teoretiske perspektiver beskrevet for å forstå hekt,
blant annet tilknytningsteori, atferdspsykologi, psykobiolo-
40
gi og moderne sjekketeori. Jeg må innrømme at ikke jeg har
tenkt på ”sjekketeori” som noe seriøst, men i fagdelen av
boka omtales dette som virksomme teknikker. Her presenteres også en egen forståelse av hekt som bygger på de
andre teoriene. Hekt defineres som: ”En nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke
innslag av panikk og avhengighet”. Selv har jeg nettopp gitt
ut en bok om ”stalking”. Stalking kan ha mange former,
men kan også betegnes som ”Vond kjærlighet/”Bad Love”
fordi den ikke tar hensyn til den andre enten fordi man feilaktig tror at kjærligheten blir gjengitt eller fordi man ønsker
å skade. Det interessante i denne sammenheng er at definisjonen på hekt også ligner på definisjonen på stalking. Men
der stalking er et begrep som henspiller på psykopatologi,
har hekt en tydelig normalpsykologisk basis. Sissel Gran og
Nora Skaugs avgrenser hekt fra Bad Love på følgende måte: ” Vond, konfliktfylt kjærlighet skiller seg fra hekt –
fordi begge parter har en visshet om at de hører sammen til
tross for alle prøvelser”. I tillegg innfører boka et helt nytt
begrep; Franking. Franking viser til ”utilsiktet hekting”,
altså at noen kan få andre til å bli hektet på seg uten en
gang å ville det eller ville noe ondt med det. Pussig, morsomt, interessant, - og en tanke jeg ikke tidligere har sett
beskrevet.
Sexologi : Prostitusjon 2012
Foto: Privat eie
Så, for å konkludere: Boka kjennetegnes, foruten en gjennomstrålende sympati med de som er hekta, nettopp av at
forfatterne lar være å innta en sykeliggjørende eller paternaliserende holdning til ”ofrene” for hekt. Dette er etter min
mening bokas virkelige styrke og det som skiller den fra
dårlig faglitteratur. Bokas innhold, mål og normalpsykologiske perspektiv blir innledningsvis godt beskrevet på denne måten:
”Dette er en historie om å bli hekta på et annet menneske,
men det er ingen historie om masochisme eller psykopatisk
maktutøvelse. Det er en rapport fra et ganske alminnelig,
slitsomt hekt der uforutsigbarhet, utydelighet og glimt av
lykke skaper en komplisert kobling mellom to individer.
Verden er full av kjærlighetssøkende kvinner og menn, og
når vi er på den reisen, er sjansen for kommunikasjonskluss
og mistolkning stor”.
Nora Skaug
Foto: Privat eie
Men for min egen del, - som ikke er hekta, er det blandingene mellom sjangre og teorier som gjør at jeg liker boka og
prosjektet. Det er forfriskende å lese en bok som omtaler
tilknytningsteori og ”Pickup artists” i samme åndedrag, og
som unngår en bedrevitersk holdning. Det gjør innholdet
både mer levende og mer tilgjengelig.
Etter å ha lest boka sitter jeg derfor igjen med følgende
konklusjon:
1 - ”Hekta på et håp om kjærlighet” retter seg i hovedsak
mot kvinner, men presenterer både relevante teorier og nye
tanker, og at den kan hjelpe leseren ut av offerrollen.
2 – at også menn og kvinner som ikke er hekta bør lese den.
Sissel Gran
E
rotomanic: fra ”old mad psychosis” til
”Bad love”.
TEKST: SVEIN ØVERLAND, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI
Erotomani er et fenomen i skjæringspunktet mellom
respect their appearance is like those raised stills where
normalpsykologi og psykopatologi. Det ble første gang
the fire cannot be seen from the outside. But look under-
beskrevet både i faglitteraturen og skjønnlitteraturen for
neath, or place your hand on a ladys heart and you shal
flere hundre år siden, men det er likevel vanskelig å få
find a geat brazier burning brightly” (Ferrand 1626, i
en god oversikt over emnet. Fenomenet viser til en feil-
Foucault 2006, s. 280). Fra tiden frem til forrige år-
aktig forståelse av at ens kjærlighet blir gjengjeldt på
hundre beskrives Erotomani som "old maid's psycho-
tross av at mottageren av kjærligheten tydelig kommuni-
sis"og "erotic paranoia", og fokuset er på ”forvillet ro-
serer det motsatte. De fleste av oss vil gi oss eller be-
mantikk og seksualitet”. I 1919 beskrev derimot den
skjemmet trekke oss tilbake når vi opplever avslag i
franske psykiater de Clerambeault et syndrom der særlig
kjærlighet. Men den erotomane oppleves heller avslaget
eldre ugifte kvinner utviklet vrangforestillinger om at
som en oppmuntring til ytterligere kontaktforsøk. Han
menn fra høyere sosiale lag var forelsket i dem (Meyer
eller hun tolker derimot enhver handling fra den utvalg-
2003). Her gis det en tydeligere beskrivelse basert på
te som en bekreftelse på at kjærligheten er gjensidig. At
observerbare kriterier. Atferden ville i dag blitt klassi-
den erotomane blir oversett, kan eksempelvis tolkes som
fisert som stalking, men det var sjelden at de truet eller
om den andre kun er blyg. Ja, selv at den utvalgte kjefter
skadet sine ofre. Kvinnene ble beskrevet som å forfølge
eller truer den erotomane, tolkes som bevis på ”deres”
og ”tilfeldigvis” være i nærheten av sine utvalgte, eller å
kjærlighet. Det forklares heller med at ”han sier det
simulere sykdom eller nød for å appellere til kontakt.
motsatte av hva han mener fordi han forstår at vi må
Hvem er den erotomane?
holde kjærligheten vår hemmelig”, ”hadde hun ikke
vært så glad i meg, så hadde hun ikke vist et så lidenskapelig utbrudd” eller ”kjærligheten vår er så sterk at han
er redd for sine egne følelser”.
I motsetning til beskrivelsene av ”old maids psychosis”
og ”de Clerembeaults syndrom” finnes erotomani hos
begge kjønn og alle samfunnslag. Tidligere trodde man
at den utvalgte/offeret kom fra et høyere sosialt lag, ofte
De første vitenskaplige beskrivelsene klassifiserte lidel-
var en kjendis, og i praksis var uoppnåelig. Men flere
sen som en ”kjærlighetssykdom” hos nevrotiske kvin-
undersøkelser viser heller at offeret ofte er personer den
ner. I verket ”Maladie d'amour ou Mélancolie érotique”
erotomane har truffet i det daglige eller tilfeldig. Typiske
fra 1623 av den franske legen Jacques Ferrand behand-
ofre kan være saksbehandlere på sosialkontor, leger,
les kjærlighetens ”skadevirkninger” hos kvinner. Der
terapeuter, politimenn eller personer ansatt i servicesekt-
forklares fenomen som erotomani, hysteri, hypokondri
oren. Mullen, Pathé og Purcell (2000) hevder at ansatte i
og komplisert sorgreaksjon hos enker som utslag av
helsesektoren er i en særlig risikogruppe ettersom de
indre gasser eller varme som spres i kroppen. Ferrand
både kommer i kontakt med sårbare grupper og fordi
hevder der at selv om kvinner skjuler sin kjærlighet
innsatsen kan mistolkes som uttrykk for mer enn kun det
bedre enn menn, så brenner den dess sterkere. ”In which
profesjonelle. De oppsummerer forskningen på følgende
42
Sexologi : Prostitusjon 2012
Foto: Privat eie
måte: ”Anyone can become the object of the disordered
affections of the erotomanic and, although the high risk
groups do have high status, they do not account for all
the victims” (Mullen, Pathé og Purcell 2000, s. 153).
Diagnostikk og forståelse.
”de Clerembeaults syndrom” er fremdeles en betegnelse
som benyttes for å beskrive en spesiell variant av Erotomani, men syndromet har ingen formell status som psykisk lidelse. Erotomani beskrives derimot både i ICD og
DSM-systemene som en undergruppe av Vrangforstillingslidelser (Paranoide psykoser). I ICD10 beskrives
Svein Øverland
Vrangforestillingslidelse på følgende måte: ”Lidelse
kjennetegnet av utvikling av enten en enkeltstående
fastslå om erotomanien er ”primær” eller ”sekundær”.
vrangforestilling eller et sett beslektede vrangforestil-
Det kan være at erotomanien har vært til stede for utvik-
linger som vanligvis er vedvarende og noen ganger også
lingen av de psykotiske symptomene eller at erotoma-
livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt,
nien skyldes restsymptomer fra schizofrenien. Behand-
men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet,
ling av erotomani består dessuten ofte av antipsykotisk
erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller
medikasjon, så skillet mellom de to tilstandene er ofte
sykdom (ikke-bisarre vrangforestillinger). Både klar og
diffust både når det gjelder diagnostikk, klassifikasjon
vedvarende hørselshallusinose (stemmer), symptomer på
og behandling. Ved sekundær erotomani i kombinasjon
schizofreni, som vrangforestillinger om kontroll eller
med bipolar lidelse, vil erotomanien oftest ledsage de
markert følelsesavflatning, eller klare holdepunkter for
maniske episodene og frafalle ved bedring eller depressi-
hjernesykdom
ve episoder. Med andre ord vil en ny erotomani også
er
uforenlig
med
denne
diagno-
sen” (forfatterens understrekning).
returnere med en ny manisk fase.
Erotomani forekommer både i ”ren form” og i kombina-
Sekundær erotomani forekommer også ved en rekke
sjon med andre vrangforestillinger eller organiske lidel-
organiske lidelser og tilstander, for eksempel sekundært
ser. Når erotomani forekommer sammen med andre psy-
til rusindusert delir og postoperative forvirringstilstan-
koselidelser, brukes betegnelsen ”sekundær erotomani”.
der. Anderson m.fl (1998) fremhever såpass ulike til-
Sekundær erotomani er vanligst hos personer med psy-
stander som hjerneslag (både infarkt og blødning), erver-
koselidelser som akutt paranoid psykose, vrangforestil-
vet hjerneskade, epilepsi, hormonforstyrrelser, hjernes-
lingslidelse, schizofreni og bipolar lidelse (manisk-
vulst, etanolforgiftning, svangerskapsforstyrrelser, HIV-
depressiv lidelse). Betegnelsen ”sekundær” viser til at
infeksjon, utviklingshemming og demens.
erotomanien opptrer som en del av grunnlidelsen og at
den derfor i de fleste tilfeller vil frafalle når grunnlidel-
Men hva med kjærligheten?
sen (for eksempel mani) bedres. Betegnelsen ”primær”
Selv om Erotomani kan klassifiseres innenfor det psyki-
viser derimot til at erotomanien ikke kan forklares med
atriske spekteret, bør man selvsagt her som ellers være
en alvorlig psykisk lidelse. Denne inndelingen er derimot
forsiktig med å sykeliggjøre varianter av normalpsykolo-
ikke enkel å gjøre i klinisk praksis. Det er for eksempel
giske fenomener. Sexologer, psykologer og pedagoger
mulig å utvikle en schizofreni med sekundær erotomani,
vet at kjærligheten kommer i mange former. I dagligta-
men at erotomanien består selv etter vellykket behand-
len skiller vi blant annet mellom romantisk kjærlighet,
ling av schizofrenien. Det er i slike tilfeller vanskelig å
morskjærlighet og altoppofrende kjærlighet. Kjærlighet
Foto: Linn Knutsen
kan knyttes til mennesker, dyr, fedreland og til og med
til ideer. De fleste av oss har opplevd ulykkelig kjærlighet og vet hvor smertefullt det kan være. I slike situasjoner er det vanlig å fantasere om hevn, om å bli tatt til
nåde igjen, eller enda bedre; - å vinne kjærligheten triumferende tilbake etter å ha bevist sin troskap og kjærlighet mot alle odds. I bøker og film, i eventyr og sagn,
er dette nettopp et hyppig tema. Nicol (2006) viser til at
kjærlighet er et ekstremt mangetydig begrep. Kjærlighet
viser til en rekke ulike tilstander mellom to personer;
romantiske, seksuelle, tvangsmessige, platoniske, idylliserende, og voldsomme typer. Kulturer over hele verden
har anerkjent kjærlighet som å inneha en særlig drivkraft
og at ulykkelig kjærlighet kan rettferdiggjøre uheldige
handlinger. De fleste vil ha sympati med en person som
Illustrasjonsbilde
opplever ulykkelig kjærlighet. Fra vår egen verdensdel
Den erotomane stalkeren har en opplevelse at han/hun
vet vi at såkalt ”crime passionelle” i Frankrike kan med-
har krav på noe tilbake. Det kan være oppmerksomhet,
føre straffenedsettelse nettopp fordi man oppfatter at
respekt, anerkjennelse eller en eller annen form for kon-
kjærlighet innebærer en ”anti-logisk” komponent.
takt.
Men de fleste vil også være enig i at kjærlighet dypest
Fikseringen øker i intensitet og fører til at stalkeren blir
sett handler om å sette den annens behov foran sitt eget.
tiltagende fremmedgjort fra andre personer og samfun-
Ved Erotomani derimot, nektet den erotomane å ta den
net generelt. Enten kan fikseringen i seg selv medføre at
utvalgtes perspektiv. Istedenfor insisterer han eller hun
stalkeren mister interessen for venner og forpliktelser,
på at sitt eget syn er det eneste riktige. Men kjærlighet,
eller den kan innebære reising og økonomiske utlegg
gjengjeldt eller ikke, handler om å ville den andre vel. I
som gjør det vanskelig å følge opp dagliglivets rytme.
god kjærlighet lar man hensynet til den andre være det
Uansett er resultatet at fikseringen tar mer og mer over
viktigste. Ved erotomani presses den utvalgte, og opple-
livet, og fører til tiltagende isolering og funksjonstap.
ver det heller som ”bad love”. Meloy, Sheridan og Hoffmann (2008, s. 5) formulerer dynamikken slik: ” How-
Mullen, Pathé og Purcell karakteriserer den erotomanes
typiske feiltolkninger på følgende måte:
ever, those who pathologically fixate have established a
debt, and believe that payment is due”. I verste fall kan
den insisterende erotomane skade den utvalgte for å
oppnå kontakt. Erotomanien dreier fra fiksering til stalking. Begrepet ”Fiksering” har sin opprinnelse i det
En overbevisning om at kjærligheten er gjensidig uten at
den utvalgte har gjort noe som skal tilsi at det er riktig,
eller på tross av at den utvalgte har demonstrert det motsatte.
latinske ordet ”figo”, som kan oversettes med å ”være
En tendens til å omfortolke all atferd til den utvalgte til
bundet” eller ”bundet fast”. Å være fiksert på noe eller
å bekrefte at de to har et kjærlighetsforhold.
noen, er ikke i seg selv sykelig. Man kan være fiksert i
en ide, en hobby eller en person, uten at det i seg selv
fører til at man sjenerer omgivelsene. Å være fiksert på
den andre er en naturlig del av det å være forelsket,
særlig dersom forelskelsen gjengjeldes. Ved erotomanisk stalking ser man derimot en patologisk fiksering:
44
En opptatthet av (det feilaktige) kjærlighetsforholdet
slik at dette blir det sentrale elementet i den erotomanes
liv.
I tillegg er de følgende to momentene ofte til
stede: 1) En overbevisning om at (det feilaktige) kjærlighetsforholdet til sist vil ende lykkelig. 2) Gjentatt
forsøk på kontakt.
Sexologi : Prostitusjon 2012
Det siste kriteriet viser i praksis til stalking og til sam-
Konklusjon.
menhengen mellom de to begrepene. Det finnes mange
Erotomani har som alle andre psykologiske fenomener
andre årsaker til stalking enn erotomani, og langt fra alle
sannsynligvis eksistert like lenge som det har eksistert
personer med erotomani utøver stalking. På den annen
kjærlighet mellom mennesker. Utviklingen av sosiale
side bør kjennskap om at en person har erotomani med-
medier, mobiltelefon og epost gjør det enklere både å
føre at man bør ta dette som en av flere risikofaktorer
komme kontakt med nye mennesker og presse sin kon-
som øker sannsynligheten for samtidig utvikling av stal-
takt på andre. En av konsekvensene er nok dessverre at
king.
Erotomani sannsynligvis blir et økende problem i årene
Forekomst og prognose av erotomani.
som kommer. Det anbefales derfor at relevante faggrup-
I Retterstøl og Opjordmoens oppfølgingsstudie av seks
per øker sin kompetanse på området.
pasienter med erotomani og erotomaniske grensetilstander (1991) baserte de seg på et utvalg av 1802 pasienter
som ble innlagt innenfor samme periode ved norske psykiatriske sykehus. Dette utgjør 0,3 prosent av populasjonen. Kennedy m. fl (2002) gjennomførte en grundig undersøkelse av femten pasienter med erotomani ved bruk
av semistrukturert intervju, diagnostikk og klassifikasjonskriterier for erotomani. Gruppen hadde en klar overvekt av sekundær erotomani. Resultatene viste at de fleste var sosialt isolert, uten kjæreste og arbeidsløse. 40 %
hadde en nærstående slektning med vrangforestillinger
eller en full psykoselidelse. Halvparten hadde utført stalking.
Forsiden til boka
MEDLEMSNYTT
P
sykologistudiet
TEKST: HILDE WIEDE, AASLAND, PSYKOLOGSTUDENT
De fleste utdanningene ved høgskoler og universiteter i Norge tilbyr ikke studentene sexologi
eller seksualkunnskap. Denne mangelen er velkjent for de fleste av oss. Fremover vil redaksjonen i samarbeid med pedagogisk sexologisk fagforum synliggjøre prioriteringer av seksualkunnskap i studier. Vi vil invitere studenter til å skrive hva de tenker om sitt studie og utdanningsstedets prioriteringer.
Gjennom et studentprosjekt gjorde jeg og noen medstudenter en undersøkelse for å finne ut hvor stor plass sexologi får i utdanningen av psykologer i Norge.
Vi fant ut at det så å si ikke er sexologi eller noe om seksualitet i psykologiutdanningen i Norge i dag. Noen av årsakene som oppgis er at det er få som forsker på det, at feltet
har lav status og man har lagt seg på en linje der undervisningen ikke skal være tematisk, men mer metoderettet.
Så hvordan er status ved de ulike universitetene i dag?
Ved universitetet i Tromsø er sexologi en del av helsepsykologi og i dette faget underviser tannlege og seksualvaneforsker Bente Træen. Sexologi tilbys også på bachelor- og
masternivå. Tidligere tilbød universitetet i Trondheim fag
om sexologi. Leif Kennair var en av dem som underviste i
disse fagene, men det gjør han ikke lenger på grunn av
vervet sitt som instituttleder. Ved Universitetet i Bergen
tilbys sexologi som to valgfrie emner. Til sammen er de på
3 studiepoeng og emnene er svært populære blandt studentene.
Konsekvenser
En annen konsekvens av den manglende kompetansen er
at det kan føre til lite utforsking rundt seksualiteten til en
klient, og lite åpenhet. Kanskje til og med unngåelse av
seksuelt relaterte problemer. Man kan også ende opp
med å kun behandle symptomer fremfor å behandle det
faktisk underliggende problemet som har ført til at symptomene har oppstått. Seksualitet og psyke kan være adskilt, man kan ha en helt velfungerende seksualitet selv
om du sliter psykisk og omvendt. Men det kan også være
en link, og den burde vi være klar over.
I tillegg er det viktig at studentene blir utfordret på dette
området i utdannelsen, hvis ikke vil vi ikke ha noen forutsetning for å vite hvordan vi selv vil reagerer i settinger
hvor seksualitet blir tatt opp. Vi snakker ikke om seksualitet på skolen, med foreldre og mange snakker ikke engang
om sex med venner. Vi har lært at alle mennesker har
implisitte holdninger som vi ikke erkjenner og/eller er klar
over. Og dette vi er ikke være noe annerledes for oss,
bare fordi vi er psykologer.
Foto: Aftenposten
Ved Universitetet i Oslo er det per i dag ingen emner som
har sexologi som hovedtyngde. Thore Langfeldt sier at da
emnet ble tatt vekk for 7-8 år siden fikk han ingen begrunnelse for hvorfor. Leder av programrådet ved Psykologisk
Institutt Nora Sveaass uttaler at ”Hvis vi skulle hatt et kurs
om sexologi nå, så måtte det vært i stedet for noe annet”.
sen og behandlingen de har behov for.
Mulige konsekvenser av at sexologi blir utelatt som tema
på psykologistudiet er mange. En av konsekvensene kan
være at nyutdannede psykologer som ikke er kompetente
nok når de får klienter som har problemer knyttet mot sexologi. Klientene vil dermed ikke bli møtt med den forståel-
46
Sexologi : Prostitusjon 2012
N
ytt fra fagforumet
TEKST: GØRIL BREVIK MELBYE, VERNEPLEIER OG MEDLEM AV PEDAGOGISK SEXOLOGISK FAGFORUM I NFKS
Vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) tilbyr studentene fordypning i emnet «Sexologi og funksjonshemming». Studentene har hatt tilbudet siden 2008.
Tonje Strøm er en tidligere vernepleierstudent som har
benyttet seg av tilbudet.
grundige emnene innenfor sexologi. Faget er på 30 studiepoeng og omfatter både undervisning og praksis.
-Fordypningen ga meg økt fokus på nødvendigheten av
informasjon og opplæring av tjenestemottakere. Seksualitet er et grunnleggende behov hos alle mennesker, selv om
ikke alle har evne til å vise det, sier Strøm.
Studentene kan velge fordypningen under utdanningens
tredje år og praksis er en stor del av tilbudet.
Gerd Hilde Lunde, lektor ved HIOA Institutt for Atferdsvitenskap har sammen med sin leder Karen Engeland vært
pådriverne for å opprettholde dette tilbudet.
– Fram til nå har det vært ca 5 studenter som har valgt
fordypningen hvert år og det kan se ut til at tilbudet blir
mer populært nå som det har blitt mer kjent blant studentene, sier Gerd Hilde Lunde. For 2012 har de 7 studenter i
fordypningstemaet.
Strøm valgte emnet fordi hun innså at seksualitet kunne
være en kilde til frustrasjon.
- Jeg hadde møtt tjenestemottakere der en kunne anta at
manglende kunnskap om samliv og seksualitet var en kilde
til frustrasjon. Denne fordypningen ga meg økt fokus på
nødvendigheten av informasjon og opplæring av tjenestemottakere, sier Strøm.
En vernepleier kan arbeide med mennesker med ulike
funksjonsnedsettelser. Jobben deres er spesielt knyttet til
personer med utviklingshemming, men vernepleieren finner man også i arbeid med blant annet mennesker med
fysiske funksjonshemninger, rusproblemer og psykiske
lidelser.
Rammeplanen til vernepleierutdanningen sikrer at alle
vernepleierstudenter i landet undervises i sexologi, men
hvor mye undervisning studentene faktisk får praktiseres
ulikt. Dette varierer mye og kan være alt ifra et helt fag til
en halv dag med undervisning i sexologi i løpet av en 3-årig
bachelor-utdanning.
Emnet «Sexologi og funksjonshemming» er et av de mer
– Studentene skal finne en problemstilling mens de er i
praksis ut ifra praksisstedets behov. Problemstillingen kan
for eksempel være å øke klienters kunnskap om seksualitet, tilrettelegge for enkelt- eller gruppeundervisning og
bidra til å skape et seksualvennlig miljø for personer eller
grupper som har problemer med dette i dag, sier Lunde.
Strøm fikk selv erfare resultatene av teorien da hun var i
praksis.
- I min fordypningspraksis holdt jeg kurs for en mann med
diagnosen lett psykisk utviklingshemming, der jeg fikk ta i
bruk materiell jeg var blitt kjent med gjennom studiet.
Mannen scoret bedre på tester etter opplæringen, forteller Strøm.
I tillegg til praksis har studentene 9 uker
med teoretisk fordypning, samt 2 uker i forkant med teori
om samfunnsvitenskapelig metode. – Emnet er på totalt
20 uker til sammen, siste vårsemester. I år har vi i tillegg til
bacheloroppgaven utviklet kurs for ansatte ved studentenes praksissted om hvordan de kan utarbeide prosedyrer i
forhold til seksuelle overgrep, tekniske hjelpemidler og
igangsetting av kurs i bolig og i bydel, forteller Lunde.
Strøm mener at hun har hatt veldig bra utbytte av å lære
mer
om
sexologi
og
funksjonshemming.
- Etter min mening bør langt flere helse- og sosialarbeidere
kurses på området for at temaet seksualitet skal få større
fokus i vårt arbeid med tjenestemottakerne. Dette gjelder
også fokus på hygiene. Vi har lettere for å gå inn og hjelpe
klienter der de har utfordringer knyttet til hygiene, fremfor å gi dem tidkrevende opplæring, avslutter Strøm.
MEDLEMSNYTT
Institutt for atferdsvitenskap
Sexologi og
funksjonshemming
Sexologi er et fagområde som ofte er forsømt i
forskning om livskvalitet for mennesker med
funksjonsnedsettelser. Mange tjenesteytere har
derfor ikke tilstrekkelig kompetanse på dette
området.
Fakta om studiet
48
Studieopplegg :
Studiepoeng:
Antall semestre:
Studiested:
Studiestart:
Studieavgift:
deltid - 3 samlinger à 3 dager
15
2
Kjeller
Høst 2012
kr 12.000,- totalt
Søknadsfrist:
Kvalifikasjonskrav:
15.04.2012
Treårig høgskoleutdanning
innen helse- og sosialfag
Sexologi : Prostitusjon 2012
T
il minne om Grethe Rønvik!
MINNEORD: TORILD MOSSING BREISTEIN, WENCHE FJELD, PETER ZACHARIASSEN
Grethe gikk ut av livet så alt for tidlig, bare 62 år gammel. 10. januar kom meldingen om at Grethe døde på sykehuset i Kristiansand etter en akutt allergisk reaksjon ved bruk av kontrastvæske under medisinsk undersøkelse. Tilbake står familie, venner, kollegaer og bekjente i stor sorg.
Grethe var født i Kristiansand og utdannet fysioterapeut i Oslo. Der traff hun Aksel, som hun giftet seg med og fikk fire bar n
sammen med. Familien flyttet til Bodø og Grethe jobbet på ulike arenaer før hun fikk en stilling i Fylkesteamet for HVPU
(Helsevernet for psykisk utviklingshemmede). Denne jobben førte henne inn i Habiliteringstjenesten i Nordland i 1991 og
der arbeidet hun fram til hun så brått døde.
Grethe var en av pionerene hva angår mennesker med utviklingshemming og retten til et seksualliv. Hun samarbeidet med
NFU (Norsk Forbund for utviklingshemmede) og reiste rundt med ”SUSS-kofferten” (undervisningsmateriell fra Helsetilsynet) og gjorde en uvurderlig innsats med å danne grunnlaget for at Habiliteringstjenestene i dag har fått fokus og kompetanse
på seksualitet og funksjonshemning.
Tidlig på 90-tallet tok Grethe Seksualveilederutdanning i Danmark, og var også i det første kullet som gjennomførte videreutdanning i sexologisk rådgivning ved Høgskolen i Agder. Etter fullført eksamen i 2003 fikk hun autorisasjon fra NACS
(Nordic Association for Clinical Sexology) som spesialist i klinisk sexologi.
I 1997 ble NFSS (Nettverk Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv) etablert. Grethe var med i det første interimstyret og
satt som kasserer i styret fram til 2008. Selvsagt ble Grethe æresmedlem i nettverket. Hun var alles mentor og den vi kontaktet hvis vi sto fast i vanskelige saker. Grethe var den som fikk forankret NFSS i Sosial- og helsedirektoratet og dermed gjorde det mulig for fagpersoner i Habiliteringstjenestene å utvikle nettverket til å bli så sterkt som det er i dag.
Grethe har hatt en viktig rolle innen det sexologiske miljøet i Norge, og satt i styret for NFKS (Norsk Forening for Klinisk
Sexologi), der hun også gjennom en årrekke ledet årsmøtene med en ubestridelig autoritet. Hun har hatt en stemme som har
blitt hørt langt inn i det sexologiske fagmiljøet, og har preget de ulike miljøene ved sin sterke faglige integritet, sin lange
erfaring, sin kunnskap og ikke minst med sin personlighet: Grethe var modig, hun var frimodig, vital og tydelig, engasjert,
raus, omsorgsfull og varm - og hun delte gjerne av sin kunnskap!
I oktober i fjor fikk Grethe oppleve at hennes stemme, hennes arbeid og engasjement også ble belønnet med en pris: Cupidoprisen 2011, som ble tildelt NFSS. Hun var umåtelig stolt over denne prisen – ikke kun på egne vegne, men særlig for nettverkets del!
For vi som står igjen og skal fylle det enorme tomrommet etter Grethe er det en trøst i å tenke på, at intet ville gledet henne
mer enn vissheten om at vi gjør vårt ytterste for å føre hennes store engasjement og arbeid videre gjennom nettverksbygging
og ved å være tydelige stemmer.
Foto: Privat eie
Grethe vil bli dypt savnet
Minneordene har tidligere i år
stått på trykk i CUPIDO og
blitt lest opp av Peter under
årsmøtet til NFKS, 3 mars.
L
ederen i NFKS har ordet!
TEKST: ANNE KRISTIN DOBBE, LEDER AV NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI
Norsk Forening for Klinisk Sexologi sitt Årsmøteseminar og Årsmøte gikk av stabelen lørdag 3. mars 2012. På seminaret
var det totalt 45 deltagere som fikk med seg ett meget interessant og lærerikt foredrag av urolog Raymond Mortensen. Han
snakket blant annet om livsstilpåvirkning av seksualitet, metabolsk syndrom, effekt av testosteron, medikamentelle påvirkninger på seksualitet og hvor viktig det å fungerer i et samliv er. Pedagogisk Sexologisk fagforum holdt også ett meget interessant foredrag om de ulike utdanningsinstitusjoners undervisning om seksualitet.
På Årsmøte hadde NFKS gleden av å gratulere og overrekke blomster til Norges første professorer innen fagfeltet sexologi,
Elsa Almås og Espen Esther Pirelli Benestad.
Styret har besluttet å bevilge penger til en oppgradering av nettsidene til NFKS. Sidene har vært svært ustabile, og vi har
opplevd at sider og undersider faller ut.
Kunnskapsoppsummeringen om effekten av ikke medikamentell behandling av sexologiske problemstillinger ble lansert
3.mai. Oppsummeringen er både interessant og lærerik og anbefales lest! Styret er i ferd med å legge en strategi for hvordan
vi best mulig kan benytte resultatene i arbeidet for våre nå over 200 medlemmer. Har du ideer eller lyst til å gjøre en innsats
for fagfeltet er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i styret.
Foto: Privat eie
God sommer!
Med vennlig hilsen
Anne Kristin Dobbe
Leder NFKS
Anne Kristin Dobbe
Nyheter og kalender på nettsiden vår!
www.klinisksexologi.no
Se programmet på kommende NACS konferanse her:
34th Conference of the Nordic Association for Clinical Sexology (NACS).
October 4. -7., Helsinki Finland
Håper vi ser deg der!
50
Sexologi : Prostitusjon 2012
NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI
NORWEGIAN SOCIETY FOR CLINICAL SEXOLOGY
INNMELDINGSSKJEMA FOR NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI
Navn:……………………………………………………………………………………………..
Adresse:………………………………………………………………………………………….
E-post:…………………………………………………………………………………………....
Telefon:……………………………………………………………………………………........
Innmeldingsdato/år:…………………………………………………………………………
Yrke:……………………………………………………………………………………………….
Utdannelse:……………………………………………………………………………………..
Arbeidssted:…………………………………………………………………………………….
Motivasjon for ønsket medlemskap:
…..............................................................................................................................................................................
................................................................................................................................................................................
................................................................................................................................................................................
................................................................................................................................................................................
................................................................................................................................................................................
........................................................................................................................................................
Kontingent i Norsk Forening for Klinisk Sexologi:
Individuelt medlemskap: 750 kroner
Studentmedlemskap: 500 kroner for fulltidsstudenter
Send søknaden til NFKS / Torunn Bratvedt Larsen, Tønsberggata 6, 0464 Oslo
Søknaden din blir behandlet av styret i NFKS, og vi kontakter deg så fort som mulig.
Søknad mottatt dato/år:
Organisasjonsnr. 984 573 715
Leder
Anne Kristin Dobbe
Vestliveien 4
5260 Indre Arna
E-post: [email protected]
Kasserer
Torunn Bratvedt Larsen
E-post: [email protected]
Sekretær
Tore Borg
Arendalsgate 14
0463 Oslo
E-post: [email protected]
S
exologi - fagblad for vitenskapen
TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, REDAKTØR FOR ÅRET
Bladet drives av Norsk Forening for
Klinisk Sexologi (NFKS). Vi håper
andre spesielt interesserte vil bli medlemmer. Se medlemsskjema i bladet.
Det er mange i Norge som arbeider
profesjonelt innen undervisning, forebygging, behandling og terapi.
Foreningen består av leger, prester,
psykologer, sykepleiere, sosionomer,
fysioterapeuter, barnevernspedagoger,
vernepleiere, lærere, førskolelærere, og
andre fagfolk som arbeider for å bedre
den seksuelle helse eller for å i vareta
de seksuelle rettigheter.
Få temaer er så personavhengige som
seksualitet. Norsk sexologisk fagmiljø
har siden 70-tallet jobbet målbevisst
for å profesjonalisere de som jobber
innen utdanning, skole og helsesektor.
NFKS er også del av andre formelle
nettverk både nordiske, europeiske og
internasjonale. Dette bidrar til å kvalitetssikre fagfeltet.
En viktig oppgave for NFKS er å få
vitenskapen sexologi til å bli nevnt i
media og i samfunnet forøvrig.
Foreningens nettside gir også informasjon om hvilke kurs- og utdanningsmuligheter som finnes og kommer.
Medlemskontingenten er på 750,- og
gir rabatter i enkelte butikker.
Studentmedlemskap koster 500;
www.nfks.no/medlem.html
Les for øvrig foreningens statutter: www.nfks.no/statutter.html
52
Medlemmer i NFKS får også gratis
abonnement på Cupido-magasinet!
Sexologi : Prostitusjon 2012