Transcript ÅRSRAPPORT 2012

Å RS RA PPO R T 2 0 1 2
1
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON
SHETLAND FRØYA
TRÆNA STOREGGA
VESTERÅLEN RØST
NORDKAPP VIKING
HJELMSØY SKOLPEN
2
3
Gi noen en fisk, og han blir mett
hele dagen. Lær noen å fiske, og
han blir mett hele livet.
KINESISK ORDTAK
Innholdsfortegnelse
06 Leder ved Adm. direktør
Sveinung Flem
12 Styret, Årsmøteutsendinger og
andre tillitsvalgte
15 Representantskapsmøte
22 Styrets beretning
29
Regnskap og noter
30 Nøkkeltall - grafisk
32 Resultatregnskap og balanse
34 Noter
40 Revisjonsberetning
42 Sunnmøre og Romsdal
fiskesalslags hjelpefond
43 Tilskuddsregnskap
45 Driftsrapport
Surt og råttent
6
SVEINUNG FLEM
ADM. DIREKTØR
At bismaken som jeg omtalte i fjorårets leder har ingen grunn til å skifte mening. Samtidig
skulle fordufte som dugg for solen, kunne
fortsetter Fiskeri- og kystdepartementet å
ikke forventes. De økonomiske problemene i
refordele kvoter fra konvensjonell til not – mot
våre viktige markeder i «euroland» lar seg ikke
råd fra alle faginstanser. Noe som flerdobler
løse med et knips i lufta. Synkende kjøpekraft, beskatningen av bestanden. Forstå det den
økende arbeidsledighet og innstramming som kan – jeg gjør det ikke. Særlig ikke når
i offentlige budsjetter har gått igjen siden vi ellers ønsker å fremstå som verdensmester
finanskrisen satte inn høsten 2008. Som en
i fiskeriforvaltning. Det gir ikke bare bismak
stor eksportnasjon av alle slags produkter, – det smaker direkte surt.
ikke minst sjømatprodukter, kommer vi ikke
Å oppsummere 2012 som råttent og surt
unna krisen. Men derfra til at markedsprisene
er ikke hyggelig, men dessverre sant. Kanskje
skulle kollapse fra sommeren 2012 – fra alle- kunne ordbruken vært en annen om vi kunne
rede lave nivåer – lar seg ikke alene forklare
se lyset etter inngangen til 2013. Etterspørseav markedssvikt i «euroland». Det må riktig- len og prisen på hyse er et svakt bluss. Om
nok tilføyes at eksportørene også har møtt
vi er litt ukritisk kan vi kanskje driste oss til
utfordringer i andre viktige markeder, som
å mene at seimarkedet ser litt bedre ut, men
Kina og Brasil, men prisfallet som oppstod det vet vi egentlig ikke før til høsten når klippsommeren 2012, skyldes nok først og fremst
fisken skal selges til Brasil. Mørkest er det for
tilbudssiden – signalene om fortsatt betydelig
torsken, og aller mørkest for den litt større
vekst i torskekvotene i 2013. Tilsynelatende
fisken som tradisjonelt benyttes til klippfisk.
skapte dette panikk blant aktørene. Fokus ble Ikke rart det. Det store markedet for klipprettet mot å få fisk ut av lager uten (for store) fisktorsk er Portugal. Men det er et lite land i
tap, og i alle fall ikke «kjøpe på seg» mer fisk økonomisk krise. Det kan ikke absorbere den
før prisen har kommet ned på et trygt nivå store tilførselen av torsk som kommer med
(hvis et slikt finnes).
økte kvoter. Det har definitivt vært en styrke at
Fra torsk smittet dette over på hele hvit- klippfiskindustrien historisk har stått seg godt
fiskmarkedet, og kollapsen var et faktum. i konkurransen om råstoffet. Klippfisken kan
Dermed ble det et trist 2. halvår. For å si det
nok fortsatt få større utbredelse i eksisterende
med et populært uttrykk – et råttent marked. markeder, men potensialet er trolig begrenDet eneste lyspunktet jeg finner, er at prisene
set. Det er også et beklagelig faktum at norsk
på hyse løftet seg på slutten av året og kom til- klippfiskindustri taper markedsandeler. Høyt
bake til nivået ved begynnelsen av året. Større
norsk kostnadsnivå kombinert med at yngre
interesse igjen fra kinesisk foredlingsindustri
forbrukere ønsker mer bearbeidede produkter
kombinert med kvotenedgang i 2013 er sann- er hovedårsakene. Kanskje har fokus på «hel
synligvis hovedårsakene.
fisk» også vært for stor hos norske klippfiskDen andre bismaken fra fjorårets leder – produsenter på bekostning av nytenkning og
synkende seikvantum – har heller ikke forduf- produktutvikling?
tet. Snarere tvert om. Nedgangen i 2012 ble på
Utfordringen er at vi trenger nye markeder
ytterligere 18 000 tonn, og omsatt seikvantum og nye anvendelser for torsk, men de bygges
i 2012 var mer enn 40 000 tonn (35%) lavere
ikke over natten. Hørt det før, sa du? Ja, blant
enn i toppåret 2008. Vi har lenge stilt oss
annet i 2009 rett etter at finanskrisen slo inn
kritisk til forvaltningen av seibestanden og over oss. Da ble det gjennomført en harmo-
nisering av markedsavgiften som medførte
at Sjømatrådet fikk til disposisjon ca 20 mill.
kr. mer pr. år til markedsføring av hvitfisk. Vi
mente da som nå at økningen var for liten,
og tiden er inne for på nytt å vurdere om det
brukes nok penger til generisk markedsføring
av villfanget fisk. Men både vi og andre mente
den gangen at midler måtte øremerkes også til
å utvikle nye markeder. Som jeg skrev i tilsvarende leder for 3 år siden: «Markedsrisikoen
må reduseres, vi må se og lære av det de har
fått til med laksen». Jeg tror alle er enige i at
det har skjedd for lite, vi har sovet i timen!
Men nå er torskeprisen på en historisk bunn
til fiskernes lett forståelige fortvilelse, likevel,
muligheten til å gjøre torsken kjent blant nye
kjøpergrupper har heller aldri vært større!
Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Om markedsvurderinger skal tillegges
vekt ved de årlige kvotefastsettelser, er en
interessant, men fremmed diskusjon. Jeg
husker at dette så vidt var luftet allerede i
2009 etter at finanskrisen slo inn for fullt og
vi fikk det første krakket i torskeprisene. Hva
om vi allerede da hadde satt kvotene lavere
av markedsmessige grunner? Hvordan ville
de påfølgende årene da ha blitt? Det er også
ganske sikkert at vi isolert sett ville tjene på å
gjemme kvoteøkningen for 2013 i havet, men
hva skulle vi da ha gjort i 2014, 2015? Det er
besnærende å tenke seg at vi sammen med
russerne kunne regulere torskemarkedet fra
tilbudssiden ved å la deler av den potensielle
kvoten stå igjen i havet. Og for torsk ville dette
antagelig ha virket, i alle fall på kort sikt. Men
jeg tror likevel det er et blindspor. Utfordringene må løses på markedssiden. Vi må glede
oss over at vi har en stor bærekraftig bestand
som vi må høste optimalt. Så må vi kanskje
heller leve med at torskens eksklusivitet og
prisfortrinn i markedet ikke blir like stor som
den har vært.
7
10
Det er med store hjerter som
med store hav; de fryser aldri til.
UKJENT
SUROFI
2012
11
Styret
2012
Årsmøteutsendinger og
andre tillitsvalgte 2012
12
KNUT STØBAKK, STYRELEDER
EINAR REMØY, NESTLEDER
Giske
Ålesund
Varamann:
Svein Giske
Kåre Giske
Varamedlem:
Dag Arne Gjøsund
Bjørn Giske
ORDFØRER
Jan Ole Stokke, Langevåg
v.m. Eivind Gaugstad, Øyvind Stokke
VARAORDFØRER
Hallgeir Holmeset, Grytastranda
ØVRIGE
FRIDTJOV VORREN
ARVE TEIGE
Hjørungavåg
Bølandet
Varamedlem:
Helge Lønes
Vidar Hareide
Varamedlem:
Tore Hauge
Martin Leinebø
BODVAR ÅSBØ
OLA INGE GRØNNEVET
Bud
Hareid
Varamedlem:
Hans Ole Inderhaug
Arthur Sølvik
Varamedlem:
Webjørn Barstad
Knut Grønnevet
TROND H. MAGNUSSEN
KJELL LORGEN
Ålesund
Ellingsøy
Varamedlem:
Leif-Richard Sande
Ola Engeset
Varamedlem:
Leif Steinar Alnes
Leif-Egil Grytten
TERJE BLOMVIK
EVA SØVIK URI
Fiskarstrand
(Ansatte representant), Ellingsøy
Varamedlem:
Leif Midtflø
Helge Remøy
Varamedlem:
Marit Furnes
Ragnhild Skog
Magne Grytten, Vatne
v.m. Lidvar Bjørnøy, Ronald Dyb
Christer Remø Leinebø, Fosnavåg
v.m. Halvard Leine, Leif-Richard Sande
Bjørn Giske, Giske
v.m. Jarle Valderhaug, Kurt Skjong
Frode Kvalsvik, Fosnavåg
v.m. Willy Andre Kvalsvik, Kjell Inge Hole
Ståle Otto Dyb, Godøy
v.m Per Morten Aarseth, Kai Ytterland
Kjetil Måløy, Ålesund
v.m. Kåre Giske, Ivar Bjørnevik
Martin Leinebø, Leinøy
v.m. Tore Hauge, Hans Kvalsvik
Tormund Grimstad, Valderøy
v.m. Stian Skjong, Pål Arne Roaldsnes
Hans Ole Inderhaug, Bud
v.m. Roy Gjerstad, Karl Otto Risbakk
Ingmund Pedersen, Elnesvågen
v.m. Stig Jansen, Kai Even Solheim
Runar J. Kvalsund , Nerlandsøy v.m. Svein Tore Sætre, Arve Teige Geir Arve
Sandøy, Sandøy
v.m. Kjell Ove Solheim, Kjell Ragnar Risbakk
Bernt Åsbø, Hustad
v.m. Rune Janbu, Svein Ole Myrbø
Ståle Vidar Gjerde, Bud
v.m. Svein Tormod Pedersen, Kåre Håksnes
Sindre Johan Dyb, Godøy
v.m. Per Oscar Rotnes, Kåre Egil Dyb
Tore Roaldsnes, Vigra
Janne Grethe Strand Aasnæs, Oslo
Leif Steinar Alnes, Godøy
Fred Ove Urkedal, Vatne
Jack Remøy, Fosnavåg
Dag A. Gjøsund, Valderøy
Eivind Volstad, Ålesund
Nummeriske vararepresentanter:
Magne Dyb, Pål Roaldsnes, Kjell Lorgen,
Knut Grønnevet, Jan Erik Fiskerstrand,
Atle Vartdal, Per Kjell Vågsholm, Jørn Remøy,
Ole Edvardsen d.y. Olav K. Remøy, Øystein
Hurlen, Kjell Arve Grytten, Lise Strand,
Kjetil Holmeset, Arild Alnes, Ronald Dyb
Helge Lønes, Hareid
Vidar Hareide, Nerlandsøy
Steinar Krøvel, Fiskåbygd
Erling Viseth, Ørskog
Nummeriske vararepresentanter: Vebjørn
Hellton, Inge Henden Førde, Jarle Østringen,
Tracy Hichey, Knut Åge Sandnes
KONTROLLNEMNDA
LEDER
Kjetil Holmeset, Vatne v.m. Jørgen Ervik, Knut Vartdal
LØNS- OG VALGNEMND
LEDER
Hans Sande, Bølandet
v.m Leif Midtflø, Tore Hauge
Øvrige medlemmer:
Helge Lønes, Hareid
v.m. Fridtjov Vorren, Jermund Hide Ståle
Vidar Gjerde, Bud
v.m. Ronny Groven, Arthur Sølvik
Ståle Dyb, Godøy
v.m. Sindre Dyb, Leif Steinar Alnes
Jarle Valderhaug, Vigra
v.m. Bjørn Giske, Tormund Grimstad
Fred O. Urkedal, Grytastranda
v.m. Magne Grytten, Ole Edvardsen d.y.
Tore Roaldsnes, Vigra
v.m. Lise Strand, Dag Arne Gjøsund
HJELPEFONDET
Fredd Nilsen, Skodje
v.m. Jermund Hide
Oddvar Urkedal, Vatne
v.m. Narve Engeseth
Vigdis Torheim, Ålesund
v.m. Janita Arhaug
ØVRIGE MEDLEMMER
Per Jan Giske, Ellingsøy
v.m. Vidar Alnes, Øyvind Stokke
Remi Teistklubb, Vevang
v.m. Reidar Finnøy, Kjell Ove Solheim
REVISOR
KPGM Ålesund
v/Statsautorisert revisor Rune Grøvdal
LAGERS OFFENTLIGE KONTROLLØR
Tingrettsdommer Bjørn Inge Rørstad
13
Årsmøte i Surofi
11.05.12
14
Møtet ble avholdt på Quality Hotell Waterfront
i Ålesund. Møtet startet kl 10.00. Åpning med
klarinettsolo av Terje Tafjord. Til åpningen ble
«Mellom bakkar og berg ​ut mot havet» sunget.
Styrelederen bad om ett minutt stillhet til minne
om de som har gått bort siden siste årsmøtet.
Styreleder Knut Støbakk hilste alle velkommen.
Sak 2C OPPROP AV UTSENDINGER/
GJESTER
REPRESENTANTSKAPET 2012
Øvrige:
MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG:
Styreleder refererte forretningsorden sålydende:
Bernt Åsbø, Hustad
Bjørn Giske, Giske Geir Arve Sandøy, Sandøy
Halvard Leine, Fosnavåg
Hans Ole Inderhaug, Bud
Jarle Valderhaug, Valderøy
Kai Even Solheim, Hustad
Kai Ytterland, Valderøy
Kåre Giske, Ellingsøy
Leif Richard Sande, Martin Leinebø, Leinøy
Rune Janbu, Bud
Ståle Otto Dyb, Godøy Ståle Vidar Gjerde, Bud
Tormund Grimstad, Valderøy
Jan Ole Stokke
FORRETNINGSORDEN
AALESUND REDERIFORENING:
1.Årsmøtets forhandlinger er offentlige i
den utstrekning årsmøtet ikke selv vedtar
noe annet.
2. Årsmøtets forhandlinger ledes av møteleder og andre møteleder. Disse ordner selv
innbyrdes fordelingen av arbeidet.
3. Møteleder skal, når han finner det påkrevet, foreslå at taletiden blir innskrenket
og likeledes foreslå strek satt med de
inntegnede talere.
4.Forslag må innleveres skriftlig til møteleder og undertegnes av forslagstilleren.
Forslag til vedtak kan ikke fremsettes,
eller trekkes tilbake, etter at strek er satt.
5.Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets vedtekter bestemmer noe annet.
6. Hvis noen av utsendingene forlanger det,
skal valgene foregå skriftlig.
7. Gjester har talerett.
8. Mobiltelefoner skal være avslått i møtesalen. Forretningsorden godkjent.
Atle Vartdal
Dag A Gjøsund, Valderøy
Jack Remøy, Fosnavåg
Jan Erik Fiskerstrand
Jørn Remøy
Magne Dyb
Ole Edvardsen d.y
Tore Roaldsnes, Vigra
Sak 1 ÅPNING AV ÅRSMØTET
- TALE VED STYRELEDER.
Styreleder Knut Støbakk holdt åpningstalen.
Sak 2A
GODKJENNING AV INNKALLING
Møtet satt kl. 10.30
Sak 2B
FORRETNINGSORDEN
NORSK SJØMANNSFORBUND:
Helge Lønes, Hareid
Steinar Krøvel, Fiskåbygd
Vidar Hareide, Nerlandsøy
I følge Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
sine vedtekter skal årsmøtet bestå av 28 medlemmer med personlige eller nummererte
varamedlemmer.
GJESTELISTE
Fiskeri- og kystdepartementet
Geir Evensen
Fiskeridirektoratet, region M & R
Kristin Skarbøvik
Terje Sørland
Aalesund Rederiforening
Paul Gustav Remøy
Petter Geir Smådal
Øystein Hurlen
Fiskebåtredernes Forbund
Beate Nørvåg
Norges Fiskarlag
Reidar Nilsen
Møre og Romsdal Fiskarlag
Ole Morten Sorthe
Janita Arhaug
Leif Midtflø
Havforskningsinstituttet
Tore Jakobsen
Norges Sjømatråd
Karin Olsen
KPMG
Rune Grøvdal
Sparebanken Møre
Einar Fiskerstrand
Johnny Dyb
Inge Furre
Vest-Norges Fiskesalslag
Magnar Aasebø
Norges Råfisklag
Jan Erik Strøm
Norges Sildesalgslag
Lena Brungot
NSL
Jon Lennart/Per Mjelva
FHL
Jorulf Straume
FHF
Rita Maråk
Presse:
Norsk Fiskerinæring
Hans Morten Sundnes
Fiskeribladet/Fiskaren
15
16
Einar Lindbæk
Sunnmørsposten
Svein Aam
Norsk Sjømat
Jurgen Meinert
SUROFI
Sveinung Flem, Jon Jarlson Grimstad, Ragnhild Skog, Marit Furnes, Vigdis Torheim.
KONTROLLNEMDA
Leder: Anders Solheim, Bud
Øvrige medlemmer: Per Jan Giske, Ellingsøy
HILSNINGSTALER
Fiskeridepartementet ved Geir Evensen
han hilste også fra Kystdepartementet og
Embetsverket.
Norges Fiskarlag ved Reidar Nilsen han hilste
og fra Møre og Romsdal Fiskarlag og Norges
Fiskarlag i Trondheim. Vestnorges Fiskesalgslag ved MagnarAasbø takket for innbydelsen.
Han hilste også fra de ansatte og styreformannen. Han hilste også fra Norges Sildesalgslag
Og Norges Råfisklag.
Aalesund Rederiforening ved Petter Geir Smådal.
Sak 4
PRIS- OG
OMSETNINGSFORHOLD
– PRISOPPLEGG FOR 2012.
Sak 5
VALG
A.
B.
C.
D.
Valg av styreleder og nestleder.
Valg av styremedlemmer.
Valg av valgnemd/lønnsnemd
Valg av kontrollnemnd.
Sak 6 LØNNSNEMNDAS
INNSTILLING FOR 2012.
Møtelederen refererte saklisten.
LØNNS- OG VALGNEMD
Sak 2E
Formann: Hans Sande, Bølandet
Jan Ole Stokke og Atle Vartdal
HJELPEFONDET
Sak 2D GODKJENNING AV SAKLISTEN
Til å underskrive protokollen: Tore Roaldsnes
Saklista godkjent
Sak 2G
SAKLISTE
Sak 1:
ÅPNING AV ÅRSMØTET
– TALE VED STYRELEDER
Representantskapet forslo: Martin Leinebø,
leder Bjørn Giske, Vidar Hareide, Jan-Erik
Fiskerstrand og Tormod Grimstad. Sakslisten
ble godkjent.
Pause ble tatt fra 10.50
Fredd Nilsen, Skodje
VALG AV FØRSTE OG ANDRE
MØTELEDER
REVISOR
KPGM Ålesund
V/Statsautorisert revisor Rune Grøvdal
LAGETS OFFENTLIGE KONTROLLØR
Tingrettsdommer Bjørn Inge Rørstad
STYRET
Styreleder:
Knut Støbakk, Giske
Nestleder:
Einar Remøy, Ålesund
Øvrige styremedlemmer:
Leif Steinar Alnes
Fridtjov Vorren, Hjørungavåg
Terje Blomvik, Fiskarstrand
Arve Teige, Bølandet
Trond Magnussen, Ålesund
Bodvar Åsbø, Bud
Eva Søvik Uri, Ellingsøy
(Ansatte representant)
Sak 2 KONSTITUERING
A. Godkjenning av innkallingen.
B.Forretningsorden.
C. Opprop av utsendinger og gjester.
D. Godkjenning av sakliste.
E. Valg av møteleder.
F. Valg av utsending til å medunderskrive protokollen.
G. Valg av redaksjonsnemnda.
Sak 3 ÅRSMELDING OG REGN-
SKAP FOR ÅR 2011.
A. Revisors beretning.
B. Melding fra kontrollnemnda.
Sak 2F VALG AV UTSENDINGER
TIL Å MEDUNDERSKRIVE
PROTOKOLLEN.
VALG AV REDAKSJONSNEMND.
Møtet satt kl 11.00
KJØREPLAN
Kl. 10.00
Sak 1: Åpning av årsmøtet
Tale ved styreleder
Sak 2: Konstituering
Kl. 11.00
Fagseminar:
Erfaringer etter seisesongen – hva tror forskerne
om bestanden?
Innleder: Seniorforsker Tore Jakobsen, Havforskningsinstituttet Markedet for norsk hvitfisk
– status og forventninger.
Innleder: Ingrid Hansen, Norges Sjømatråd
Kl. 13.00 Lunsj
Kl. 14.00
Den økonomiske utvikling internationalt og i Norge. Hva skjer med den norske kronen og renten?
Innleder: Sjeføkonom Inge Furre, Sparebanken Møre Sak 4: Pris og omsetningforhold
- Prisopplegg for 2012. Jon Grimstad
Sak 3: Årsmelding og regnskap 2011
Sak 5: Valg
Sak 6: Lønnemndas innstilling for år 2012.
Ca. kl. 16.30-17.00: Middag
FAGSEMINAR
Salgssjef Jon Grimstad hadde en kort innledning om seikvantum landet i SUROFI.
Erfaring etter seisesongen – hva tror forskerne om
bestanden?
Innleder: Seniorforsker Tore Jakobsen, Havforsknings​instituttet.
Møteleder ga ordet fritt.
Kommentarer og spørsmål ble stilt av Jan Ivar
Maråk og Hans Sande. Tore Jakobsen svarte
på spørsmål.
Styreleder overrekte «klippfiskgave» og takket
for innlegget.
Møtet hevet kl 11.50
Møtet satt kl 12.07
Marked for norsk hvitfiskstatus og forventninger.
Innleder: Ingrid Hansen, Norsk Sjømatråd
Møteleder gav ordet fritt
Ole Morten Sorthe, Audun Maråk og Fredd
Nilsen kommenterte og takket for ett meget
godt innlegg. Jon Grimstad og Vidar Hareide
fortsatte med kommentarer.
Jorulf Straume kommenterte og stilte spørsmål til Jon Grimstad og Geir Evensen. Jon
Grimstad 2.gang og Geir Evensen kommenterte. Styreleder overrakte «klippfiskgave» til
Ingrid Hansen og takket for innledningen.
Tormund Grimstad søkte om permisjon pga
reise fra kl 14.30.
Møtet hevet for lunsj kl. 12.50
Møtet satt kl 14.00
Den økonomiske utviklingen internationalt og
i Norge. Hva skjer med den norske kronen og
renten?
Innleder: Sjefsøkonom Inge Furre, Sparebanken Møre.
Inge Furre informerte om at det kunne stilles
spørsmål underveis i innledningen.
Knut Støbakk, Geir Evensen, Sveinung Flem,
Paul Gustav Remøy, Jorulf Straume, Jon Grimstad, Fredd Nilsen og Ole Morten Sorthe, stilte
spørsmål underveis og Sveinung Flem 2.gang.
Styrelederen takket for innlegget og overrekte
Inge Furre gave med «Klippfiskpakke».
Sak 4:
PRIS- OG OMSETNINGSFORHOLD – PRISOPPLEGG FOR 2012.
Salgssjef Jon Grimstad holdt innledningen:
Styret vil tilrå representantskapet å gjøre følgende vedtak:
Hovedtrekkene i det etablerte pris- og omsetningssystemet i salgslaget opprettholdes.
Salgslaget bør til en hver tid arbeide for å
finne de mest formålstjenlige omsetningsformene for de ulike flåtegrupper, fiskeslag og
anvendelser
Møteleder ga ordet fritt: Ingen spørsmål.
Styrets forslag enstemmig vedtatt.
Møtet hevet kl 15.15
Møtet satt kl 15.27
SAK 3:
ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2011.
Møteleder gikk gjennom årsberetningen vedr
omsetning og priser etc fra punkt 1 til punkt
12 i årsmeldinga.
Jorulf Straume hadde kommentar til provisjonen på Russefisk.
Regnskap. Adm.dir. Sveinung Flem gikk
gjennom regnskapet for SUROFI for 2011, og
utviklingen i første kvartal 2012.
Statsautorisert revisor Rune Grøvdal kommenterte regnskapet.
Sak 3A: REVISORS BERETNING
UTTALELSE OM ÅRSREGNSKAPET
Vi har revidert årsregnskapet for Sunnmøre
og Romsdal Fiskesalslag SA som viser et
overskudd på kr 3 008 371. Årsregnskapet
består av balanse per 31. desember 2011,
resultatregnskap og kontantstrømoppstilling
for regnskapsåret avsluttet per denne datoen,
og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens
regler og god regnskapsskikk i Norge, og for
slik intern kontroll som styret og daglig leder
finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge
av misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om
dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk
i Norge, herunder International Standards on
Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi
etterlever etiske krav, og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av
handlinger for å innhente revisjonsbevis for
beløpene og opplysningene i årsregnskapet.
De valgte handlingene avhenger av revisors
17
18
skjønn, herunder vurderingen av risikoene
for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter
eller feil. Ved en slik risikovurdering tar
revisor hensyn til den interne kontrollen som
er relevant for selskapets utarbeidelse av et
årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som
er hensiktsmessige etter omstendighetene,
men ikke for å gi uttrykk for en mening om
effektiviteten av selskapets interne kontroll.
En revisjon omfatter også en vurdering av om
de anvendte regnskapsestimatene utarbeidet
av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av
den samlede presentasjon av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
nal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)
3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk
finansiell informasjon», mener vi at ledelsen
har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og
oversiktlig registrering og dokumentasjon av
selskapets regnskapsopplysninger i samsvar
med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Ålesund, 16. mars 2012
KPMG AS
Rune I Grøvdal
Statsautorisert revisor
Sak 3B: MELDING FRA KONTROLL
NEMNDA FOR ÅRET 2011.
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som
beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene
i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente
med årsregnskapet og er i samsvar med lov
og forskrifter.
Formann Anders Solheim leste opp meldinga
fra Kontrollnemnda:
Kontrollnemnda har hatt 2 møter og det var
på kontoret i Ålesund. Vi har hatt samtaler
med adm dir og tillitsvalgte for de ansatte.
Medlemmene i nemnda har også snakket med
styreformannen. Alle spørsmål som ble stilt av
nemnda fikk vi svar på. Regnskapet for 2011
ble gått igjennom av adm dir. Alle spørsmål av
nemnda ble tilfredsstillende besvart.
Revisor gikk gjennom revisjonsrapporten
for 2011 og revisjonsberetning for 2011 ble
fremlagt. Vi har ingen merknader til drifta av
salslaget og meiner: «Drifta i Sunnmøre og
Romsdal Fiskesalslag er etter vårt syn i samsvar med gjeldende lover og regler og at vedtak
og retningslinjer fra representantskapet og
styret, er gjennomført av administrasjonen».
Vi viser til revisjonsberetningen for 2011 og
godkjenner det fremlagte årsregnskapet.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som
beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi
har funnet nødvendig i henhold til internasjo-
Ålesund 28.03.2012.
Vidar Alnes
Anders Solheim
Jørgen Ervik
Konklusjon
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettvisende
bilde av den finansielle stillingen til Sunnmøre
og Romsdal Fiskesalslag SA per 31. desember
2011 og av resultater og kontantstrømmer for
regnskapsåret, som ble avsluttet per denne
datoen i samsvar med regnskapslovens regler
og god regnskapsskikk i Norge.
UTTALELSE OM ØVRIGE FORHOLD
Vidar Alnes Anders Solheim Jørgen Ervik
Møteleder gav ordet fritt til kommentarer
Ingen kommentarer. Møteleder
Sak 3C: REGNSKAP HJELPEFONDET
Adm.dir Sveinung Flem redegjorde for regnskapet til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags
Hjelpefond for 2010. Ordføreren gav ordet
fritt, og følgende hadde ordet:
Ingen merknader til regnskapet Ordføreren
refererte styrets forslag til vedtak. C:
Representantskapet godkjenner det fremlagte årsregnskapet for 2010 for Sunnmøre og
Romsdal Fiskesalslags Hjelpefond. Enstemmig godkjent.
Sak 5: VALG: MØTE I VAL- OG
LØNNSNEMNDA
Formann Hans Sande refererte meldinga fra
Val- og Lønnsnemnda:
Møtet vart halde på lagets kontor fredag 27.
april og disse møtte: Tore Roaldsens, Fredd
Ove Urkedal, Ståle Vidar Gjerde, Jarle Valderhaug og Hans Sande.
Solveig Strand har bedt om fritak som første
varamedlem i styret. Ny varamedlem Webjørn
Barstad.
Møteleder kommenterte at stedfortreder for
Solveig Strand gjelder for ett år.
19
SAK 6 LØNNSNEMDAS INNSTILLING FOR ÅRET 2012
Formann Hans Sande refererte Lønnsnemndas innstilling:
Styreformann
kr
55.000
Nestformann
”
20.000
Styremedlemmer
”
15.000
1. Møteleder
”
5.000
2. Møteleder
”
3.000
Møtegodtgjørelse
representantskapets medlemmer
”
3.000
Møtegodtgjørelse
styremedlemmer og nemnder
”
3.000
Sekretær årsmøtet
”
3.000
VALG AV VAL- OG LØNNSNEMND
Helge Lønes
v.m Fridtjov Vorren, Gjermund Hide
Ståle Vidar Gjerde
v.m Ronny Groven, Arthur Sølvik
Ståle Dyb
v.m Sindre Dyb, Leif Steinar Alnes
Jarle Valderhaug
v.m Bjørn Giske, Tormund Grimstad
Fredd Ove Urkedal
v.m Magne Grytten, Ole Edvardsen d.y
Reise- og kostgodtgjørelse dekkes etter statens reiseregulativ.
VALG AV STYRELEDER
Knut Støbakk
Spesielt inviterte gjester uten organisasjon bak seg, dekkes reise og opphold av salgslaget.
VALG AV NESTLEDER
Einar Remøy
VALG AV STYREMEDLEMMER
Knut Støbakk
v.m Svein Giske, Kåre Giske
Einar Remøy
v.m Dag Arne Gjøsund, Bjørn Giske
Fridtjov Vorren
v.m Helge Lønes, Vidar Hareide
Terje Blomvik
v.m Leif Midtflø, Helge Remøy
Trond H Magnussen
v.m Leif Richard Sande, Ola Engeset
Styreleder Knut Støbakk takket for tilliten ved å bli gjenvalgt som styreformann. Han takket også styret for godt samarbeid i året som gikk,
møteleder og nestleder for vel utført møte. Og han takket sektærene for
godt utført arbeid.
Jan Ole Stokke
Tore Roaldsnes
20
21
Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945
og driver førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr med hjemmel i
Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar S­ urofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til
ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en
betydelig informasjonsvirksomhet.
Styrets beretning
22
VIRKSOMHETEN
Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA
(Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har
som formål å drive førstehåndsomsetning av
viltlevende marine ressurser med hjemmel i
Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av
1952. Surofi er et samvirkeforetak i henhold
til bestemmelser i samvirkeloven.
I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar
Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt
knyttet til ressurskontroll og innkreving av
offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.
Fisker, fanger eller oppdretter som leverer
viltlevende marine ressurser gjennom Surofi
og som har bolig eller forretningsadresse i
Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av
foretaket. Virksomheten drives fra kontorer i
Ålesund sentrum.
Styret bekrefter at det er grunnlag for
fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under
den forutsetning.
OMSETNING OG MARKED
Omsetningen i 2012 var 2,018 mill. kr. Dette
er en nedgang på 293 mill. kr. eller nærmere
13% fra rekordåret 2011. Likevel er en omsetning på over 2 mrd. kr. tilfredsstillende sett i et
historisk perspektiv. Omsatt kvantum av fisk
og skalldyr gikk ned med nær 24 000 tonn
(11%) til 189 000 tonn.
Dette er det laveste kvantum Surofi har
hatt siden 2004. Av den totale omsetningsverdi utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 37
mill. kr. (1,8%). Tilsvarende i 2011 var 34 mill.
kr. (1,5%). I tillegg til fisk og skalldyr omsatte
Surofi 23 000 tonn alger (tare). Volumet er
nær halvert sammenlignet med 2011.
Verdien av landingene utgjorde ca 4 mill. kr.
og utgjør således en ubetydelig del av den
totale omsetning. Nedgangen i omsetningen
av fisk og skalldyr skyldes først og fremst ned-
Styret konstaterer at usikkerheten i markedet er større og at
flere kjøpere har økonomiske
problemer. Selv om det heller
ikke i 2012 har vært kredittap
av betydning, har styret besluttet å avsette ytterligere 1 mill.
kr. til å møte mulige kredittap i
kundefordringene i fremtiden,
slik det også ble gjort i 2011.
gang i kvantum. Og det er særlig seien som har
sviktet. Omsatt kvantum av sei var i 2012 78
000 tonn (rund vekt), en nedgang på 18 000
tonn. Siden toppåret 2008, da Surofi omsatte
120 000 tonn sei, har det vært kontinuerlig
nedgang, og det bratteste fallet var i 2012.
Omsatt kvantum i 2012 er det laveste på 10 år.
Styret er bekymret for utviklingen i seifisket,
og spørsmålet om seibestanden og forvaltningen av denne var også tema under salgslagets
årsmøte i mai 2012. Mesteparten av seifisket
foregår under sesongfiskeriet utenfor Møre i
første del av året. I denne perioden var det gode
omsetningsforhold med stor etterspørsel og
prisene steg videre sammenlignet med 2011.
I andre halvår falt prisene på sei som følge av
en generell svikt i hvitfiskmarkedet. For året
som helhet var gjennomsnittsprisen på sei
omsatt i Surofi likevel ca 2% høyere enn året
før, og nær 50% høyere enn den var i 2008.
Som følge av fallet gjennom andre halvår 2012
kan det fastslås at deler av denne oppgangen
er i ferd med å bli reversert.
Omsetningen av torsk passerte 50 000
tonn i 2012, en økning på 3% fra 2011. I takt
med økte torskekvoter er torskekvantumet i
Surofi nær fordoblet siden 2008. Høye kvoter
medfører imidlertid at havfiskeflåten får dårligere tid til å ta kvotene, og andre endringer
i driftsmønsteret har gjort det mindre aktuelt
å ta en lengre tur til Møre for å losse, selv om
prisene normalt er høyere her. Selv om kvantumet har økt noe også siste år, har Surofi derfor
ikke fått full uttelling for de økte torskekvotene
i 2012. Det samme gjelder for hyse hvor landingene i Surofi sitt distrikt er omtrent uendret. For lange og brosme fortsatte kvantumet
å gå ned i 2012. Lineflåten finner dette fisket
i liten grad regningssvarende med de prisene
og fangstratene de har oppnådd de senere år.
For brosme var omsatt kvantum i 2012 på vel
4 000 tonn det laveste som er registrert på svært
mange år. Styret er tilfreds med at året 2012
totalt sett ga en tilfredsstillende omsetning for
Surofi. Omsetningssituasjonen i første halvår
var gjennomgående positiv med priser som
var stabile eller svakt stigende. Andre halvår
var imidlertid en skuffelse. Svikten i markedet
og et sterkt fall i prisene kom overraskende.
En utløsende faktor var utsiktene til fortsatt
stor økning i torskekvotene for 2013, som ble
kjent rundt halvårsskiftet. Dette falt sammen
med fortsatt dårlige økonomiske utsikter i
viktige markedsland og midlertidige problemer i foredlingsindustrien i Kina. Sammen
utløste dette et prisfall på torsk, som også dro
andre arter med seg. Etter at minsteprisene
på torsk først ble satt ned i Nord-Norge måtte
Surofi følge etter, og omsetningssituasjonen
utover høsten var vanskelig og foregikk
på klart lavere priser enn tidligere på året.
Denne situasjonen har vedvart inn i 2013
med økt styrke.
ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT
Som følge av lavere omsetning gikk provisjonsinntektene ned fra 16,7 mill. kr. i 2011
til 14,6 mill. kr. i 2012. Dette utgjorde 0,72%
av omsetningen, det samme som året før.
Andre driftsinntekter kom på 2,5 mill. kr.
mot 2,3 mill. kr i 2011. Den største enkeltposten er inntektsføring av inndratte midler.
Disse inntektene benyttes til å finansiere
kontrollvirksomheten som salgslaget utfører
i henhold til bestemmelser i havressursloven.
Driftskostnadene var i 2012 på 17,8 mill. kr.,
en nedgang fra 18,0 mill. kr. året før. Av de
totale driftskostnader utgjorde personalkostnadene 8,9 mill. kr. en nedgang på 0,2 mill.
kr. fra 2011. Én stilling har vært delvis ubesatt
i forbindelse med permisjon.
Andre driftskostnader kom på totalt 7,2
mill. kr., litt lavere enn året før. Kostnadene
til kontrollvirksomheten er den største posten
og utgjorde i 2012 1,6 mill. kr., en økning på
0,2 mill. kr. fra 2011. Denne kostnaden har
en motpost under andre driftsinntekter (inntekter fra inndratte midler). Inntektene dekket
denne kostnaden fullt ut, mens det har vært
underdekning i de foregående år.
Styret konstaterer at usikkerheten i markedet er større og at flere kjøpere har økonomiske
problemer. Selv om det heller ikke i 2012 har
vært kredittap av betydning, har styret besluttet
å avsette ytterligere 1 mill. kr. til å møte mulige
kredittap i kundefordringene i fremtiden, slik
det også ble gjort i 2011. Avsetningen ligger i
posten andre driftskostnader.
Surofi har besluttet å delta i et spleiselag
sammen med Fiskeri- og kystdepartementet,
Sjømatrådet og Norges Råfisklag for å øke
markedsinnsatsen på torsk i 2013. Surofi
deltar med et beløp på 0,5 mill. kr., som er
belastet regnskapet for 2012 under posten
andre driftskostnader. Avskrivninger i varige
driftsmidler var i 2012 på knapt 1,7 mill. kr., en
økning på vel 0,1 mill. kr. fra 2011.
Som følge av fallet i inntektene, ble driftsresultatet negativt med 0,8 mill. kr., mot et positivt
driftsresultat på 1,1 mill. kr. i 2011. Svikten i
driftsresultatet ble kompensert av større netto
finansinntekter, som økte fra 4,0 til 5,8 mill.
kr. Økningen skyldes at kjøpere har betalt etter
forfall og som følge av det blitt belastet med
forsinkelsesrenter. Resultatet før skatt utgjorde
5,0 mill. kr. i 2012, det samme som året før. Med
fradrag av skattekostnaden på 2,2 mill. kr. kom
årsresultatet på 2,8 mill. kr. mot 3,0 mill. kr. i
2011. Surofi hadde pr. 31.12.2012 en egenkapital
på 69,2 mill. kr., tilsvarende 47% av totalkapitalen. Totalkapitalen svinger mye gjennom året i
takt med salget og utestående kundefordringer.
På grunn av den vanskelige markedssituasjonen i slutten av året og synkende prisnivå, var
totalkapitalen unormalt lav ved årsskiftet. Styret
understreker betydningen av å ha en høy egenkapital og en god likviditet i den utfordrende
markedssituasjonen vi nå står overfor.
benyttes til å finansiere utestående fordringer
til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr. hos vår
bankforbindelse. Driftskreditten har vært
benyttet i store deler av året. Trekkbehovet
varierer med aktiviteten, med en topp i slutten av vintersesongen (mars/april).
Surofi er direkte utsatt for markedssvingninger, siden provisjonsinntektene beregnes
som prosent av omsetningsverdien. Endringer i landet kvantum og prisnivå har derfor
stor betydning for inntekter og resultat.
ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ.
Surofi hadde i 2012 13 ansatte, tilsvarende 12,6
årsverk. På grunn av permisjon har en stilling i
salgsavdelingen ikke vært besatt i 2012. I 2012
var sykefraværet 1,0%, en nedgang fra 7,1%
året før. Det ble ikke registrert noen personskader. Surofis virksomhet forurenser ikke det
ytre miljø.
LIKESTILLING
FINANSIELL RISIKO
Risikoen i utestående kundefordringer er den
største finansielle risikoen i Surofi. Risikoen
er først og fremst knyttet til de kjøpere som
stiller sikkerhet i form av kredittforsikring,
hvor Surofi har 10% egenrisiko. Endringer
i markeds- og finansielle forhold skjer fort,
noe utviklingen i 2012 er et godt eksempel på.
Styret vurderer risikoen for å bli påført kredittap som større nå enn hva tilfellet har vært de
foregående år. Styret har både nå og tidligere
vært opptatt av å ta forholdsregler for å møte
en slik utvikling. Det er derfor besluttet å øke
avsetningen til mulige fremtidige kredittap
med ytterligere 1 mill. kr. i 2012, slik at denne
avsetningen pr. 31.12.2012 utgjør 4 mill. kr.
Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på
61,6 mill. kr., en forbedring på 2,3 mill. kr.
fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen
Pr 31.12.2012 består bemanningen av 9 kvinner og 4 menn. Av styrets 10 medlemmer er én
kvinne (representant for de ansatte). Den lave
kvinneandelen i næringen gjør det vanskelig
å få en god kjønnsmessig balanse i styret.
Styret vil likevel anmode eierorganisasjonene
om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til
ulike tillitsverv i Surofi.
DISKRIMINERING
Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i
Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av
arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser
bestreber selskapet seg på å legge til rette for
personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av
etnisitet, religion mv gis like rettigheter og
muligheter for utvikling.
23
FREMTIDSUTSIKTER
Bestands- og kvotesituasjonen for de tre artene sei, torsk og hyse er samlet sett
fortsatt tilfredsstillende, der en økning i torskekvoten på ca 100 000 tonn (30 %)
kompenserer for nedgang i hyse- og seikvoten. For Surofi har imidlertid nedgang
i seikvantum større betydning enn oppgangen i torskekvoten på grunn av at
torsken i stor utstrekning landes i Nord-Norge. Styret forventer derfor totalt sett
ytterligere nedgang i kvantum av disse artene i 2013. Ved inngangen til 2013 er
prisnivået vesentlig lavere enn ved inngangen til 2012 på de fleste hvitfiskarter
og omsetningssituasjonen er vanskelig, særlig på torsk. Dette er forårsaket av
stor kvoteøkning samtidig som viktige markedsland fortsatt er i økonomisk
krise. Styret forventer at vi vil ha utfordrende markedsforhold utover i 2013 og
at prisnivået vil forbli lavt i tiden fremover. Styret forventer at omsetningen i
2013 vil bli klart lavere enn i 2012, og at dette også vil avspeile seg i et vesentlig
svakere økonomisk resultat for Surofi. Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2012.
Ålesund, 26. februar 2013
Knut Støbakk
Styreleder
Einar Remøy
Nestleder
Terje Blomvik
Ola Inge Grønnevet
StyremedlemStyremedlem
Kjell Lorgen
Styremedlem Trond H. Magnussen
Styremedlem
Arve Teige
Styremedlem
Bodvar Åsbø
Styremedlem
Eva Søvik Uri Ansattes representant Fridtjov Vorren
Styremedlem
Sveinung Flem
Adm. dir.
25
26
27
28
Vi som er fiskere, vet at etter en
høy bølgetopp, kommer det en
større bølgedal.
KJELL INGE RØKKE
Regnskap og noter
2012
29
PRISUTVIKLING PR KG RUNDFISK
OMSATT I SUROFI DE SISTE 5 ÅR
12
10
KRONER
8
6
4
2
0
2009
2010
2011
2012
OMSETNING I KVANTUM (HØYRE AKSE) OG VERDI (VENSTRE AKSE) DE SISTE 5 ÅR
31
RESULTATUTVIKLING I SUROFI DE SISTE 5 ÅR
4500
2500000
4500
250000
4000
4000
225000
3500
3500
2000000
200000
3000
3000
175000
2500
2500
150000
1000000
1500
2000
125000
1000
100000
TUSEN KRONER
TUSEN KRONER
2000
TONN RUND VEKT
1500000
TUSEN KRONER
30
2008
500
1500
1000
500
75000
0
0
500000
50000
-500
-500
25000
-1000
0
2008
2009
2010
-1500
2008
2011
2009
2012
0
-1000
2010
2011
VERDI
KVANTUM
-1500
2011
2008
2009
2010
2011
2011
ÅRSRESULTAT
ÅRSRESULTAT
DRIFTSRESULTAT
DRIFTSRESULTAT
NETTO FINANSINNTEKTER
NETTO FINANSINNTEKTER
BALANSE
EIENDELER
2012
2011
ANLEGGSMIDLER
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner etc
note 5
Sum varige driftsmidler
RESULTATREGNSKAP
note 12
Andre langsiktige fordringer
32
5 609 437,00
5 360 648,00
1 164 540,00
1 164 540,00
840 006,00
679 903,00
Sum finansielle driftsmidler
2 004 546,00
1 844 443,00
Sum anleggsmidler
7 613 983,00
7 205 091,00
96 268 725,00
136 162 067,00
2012
2011
Kr
Kr
2 018 083 061,00
2 310 901 200,00
Fordringer
-2 018 083 061,00
-2 310 901 200,00
Kundefordringer
Driftsinntekter og driftskostnader
note 4
OMLØPSMIDLER
note 2
-Brutto fiskekjøp
Provisjon
5 360 648,00
Finansielle driftsmidler
Investeringer i aksjer
Brutto omsetning
5 609 437,00
14 576 168,00
16 709 353,00
Andre fordringer
3 335 958,00
410 816,00
Andre driftsinntekter
2 450 343,00
2 333 873,00
Sum fordringer
99 604 683,00
136 572 883,00
Sum driftsinntekter
17 026 511,00
19 043 226,00
39 713 217,00
36 761 404,00
Sum omløpsmidler
139 317 900,00
173 334 287,00
Sum eiendeler
146 931 883,00
180 539 378,00
Annen egenkapital
69 172 011,00
66 322 103,00
Sum opptjent egenkapital
69 172 011,00
66 322 103,00
Sum egenkapital
69 172 011,00
66 322 103,00
53 846 701,00
84 896 129,00
2 150 666,00
2 035 186,00
Lønn og sosiale kostnader
note 3
note 11
note 4
Andre driftskostnader
Ordinære avskrivninger
note 5
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Bankinnskudd og kontanter
8 894 682,00
9 061 875,00
7 220 357,00
7 335 797,00
EGENKAPITAL
1 663 453,00
1 554 405,00
Opptjent egenkapital
17 778 492,00
17 952 077,00
-751 981,00
1 091 149,00
Finansinntekter/finanskostnader
note 9
note 10
KORTSIKTIG GJELD
Finansinntekter
note 6
6 723 421,00
4 440 045,00
Finanskostnader
note 7
942 897,00
487 666,00
5 780 524,00
3 952 379,00
Netto finansposter
Resultat før skattekostnader
5 028 543,00
5 043 528,00
Skyldig fiskere og andre leverandører
Betalbar skatt
note 8
Skyldig offentlige avgifter
10 245 214,00
11 606 633,00
Annen kortsiktig gjeld
11 517 290,00
15 679 327,00
77 759 871,00
114 217 275,00
146 931 883,00
180 539 378,00
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld og egenkapital
Skattekostnader
Årsoverskudd
note 8
2 178 636,00
2 035 157,00
2 849 907,00
3 008 371,00
2 849 907,00
3 008 371,00
0,00
0,00
Overføringer
Annen egenkapital
Ålesund, 26. februar 2013
Knut Støbakk
Einar Remøy
Terje Blomvik
Styreleder
Nestleder
StyremedlemStyremedlem
Kjell Lorgen
Trond H. Magnussen
Arve Teige
Styremedlem Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Ola Inge Grønnevet
Fridtjov Vorren
Bodvar Åsbø
Eva Søvik Uri
Sveinung Flem
Ragnhild Skog
Styremedlem
Ansattes representant
Adm. dir.
Regnskapssjef
33
34
NOTE 1
REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av
vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når
faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det
kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år
etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer
til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Tilsvarende prinsipper legges
normalt til grunn for gjeldsposter. Enkelte poster er vurdert etter andre regler, og redegjøres for nedenfor: NOTE 2
Omsetning
Avgiftspliktig omsetning
2012
2011
kr
kr
1 942 727 630,00
2 233 738 665,00
Avgiftsfri omsetning
37 096 592,00
34 172 397,00
Eksport
33 967 901,00
35 277 763,00
Tare
NOTE 3
4 290 938,00
7 712 375,00
2 018 083 061,00
2 310 901 200,00
2012
2011
14 010 197,00
16 095 928,00
Provisjonsinntekter
Provisjon av avgiftspliktig omsetning
Provisjon av avgiftsfri omsetning
259 721,00
256 291,00
Provisjon av eksport
254 760,00
264 585,00
Provisjon Tare
Gjennomsnitt provisjonsats
51 490,00
92 549,00
14 576 168,00
16 709 353,00
0,72
0,72
FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til
forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte
fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke
antatt tap. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er fordelt
linært over antatt økonomisk levetid. PENSJONER
Selskapet har etablert foretakspensjon i samsvar med gjeldende regelverk. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det renskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av inntekts- og formueskatt.
NOTE 4
LØNNSKOSTNADER/ANTALL
ANSATTE/GODTGJØRELSER/
LÅN TIL ANSATTE/NÆRSTÅENDE PARTER.
Antall årsverk i år 2012 var 11,6.
Lønnskostnader på 5 mill kr er redusert med kr 294.864,- som er
belastet kontrollvirksomheten i tråd med brev fra Fiskeri- og kystdepartementet av 18.jan 2008.
Lønn til daglig leder kr 1.110.503,- er inkludert skattepliktig del av gruppelivsforsikring, IPA, behandlingsfors.og elektronisk kommunikasjon.
Annen godtgjørelse som bil, diett etc utgjør kr 3.589,-. Kostnader til
foretakspensjon var kr 121.590,-.
Godtgjørelse til styret kr 567.440.- hvorav kr 55.000.- er lønn til styrets
formann. Revisjonshonorar utgjør kr 229.888,- hvorav kr 131.688,gjelder bistand og rapportering ved møter og annet arbeid.
Daglig leder har ett langsiktig lån hos selskapet, stort kr 20.480,-.
Rentesatsen har vært 2,75% tom april mnd og 2,25% resten av
året. Restløpetid er 2 år og 4 mnd. Samlede lån til øvrige ansatte
utgjør kr 769.526,-.
Selskapet har ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som ikke
er balanseført. Samtlige ansatte er med iordningen. Selskapet
er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en foretakspensjon som oppfyller
kravene til denne lov. Kostnadene til foretakspensjon var i år
2012 kr 463.046,-. Foretakspensjonens premiefond pr. 31.12.12
var kr 840.585,- Selskapet tar del i den generelle AFP ordningen
med de plikter og rettigheter dette medfører. Premie til IPA innskuddspensjonsavtale utgjorde kr 304.887,-. Som nærstående
parter regnes selskapets ledelse og styremedlemmer.
35
36
NOTE 5
NOTE 8
Varige driftsmiddel
Omb. Kontorlokalet
kr
Edb-utstyr
kr
Sum
kr
1 009 386
18 600 782
19 610 168
Tilgang
0
2 467 330
2 467 330
Avgang
0
0
0
1 009 386
21 068 112
22 077 498
Samlede avskrivinger
-526 600
-15 941 261
-16 467 861
Formuesskatt
Bokført verdi
482 786
5 126 651
5 609 437
Sum skattegjeld pr 31.12.
53 643
2 164 698
2 218 341
Årets skattekostnad fremkommer slik:
Anskaff.kost
01.01.12
Anskaff.kost
31.12.12
31.12.12
Årets avskrivninger
Betalbar skatt
Resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller
2012
Finansinntekter
2011
kr
kr
-5 797 568,00
-2 937 451,00
Rente bank m.m
-573 550,00
-581 095,00
Rente ved forskudd til fiskere
-352 303,00
-921 499,00
-6 723 421,00
-4 440 045,00
Rente fra kjøpere
Rente til kjøpere
Sum
NOTE 7
Finanskostnader
Renter kassekreditt
Div.renteutgifter/gebyrer
Sum
-6 465 034,00
667 466,00
2012
2011
kr
kr
934 541,00
485 467,00
8 356,00
2 199,00
942 897,00
487 666,00
kr
kr
5 028 543,00
5 043 528,00
319 156,00
587 249,00
1 570 386,00
909 140,00
Grunnlag betalbar skatt
6 918 085,00
6 539 917,00
Inntektsskatt
1 937 064,00
1 831 177,00
Feil tidligere år
NOTE 6
2011
Endring midlertidig tidsforskjeller
Betalbar skatt på årets resultat
Permanente avskrivningsdifferanser gjelder kontrollinvesteringer, år 2012 pålydende kr 554 888,-
2012
Avsatt for mye/lite tidligere år
213 602,00
204 009,00
2 150 666,00
2 035 186,00
2 150 666,00
2 035 186,00
28 000,00
-30,00
-29,00
2 178 636,00
2 035 157,00
Betalbar skatt på årets resultat og formue
2 150 666,00
2 035 157,00
Sum betalbar skatt
2 150 666,00
2 035 157,00
253 457,00
254 638,00
Fordringer m.m
-3 986 614,00
-2 917 409,00
Regnskapsm avsetning til Markedsfond og Miljømerking
-1 095 482,00
-595 482,00
Sum
-4 828 639,00
-3 258 253,00
Utsatt skattefordel som ikke balanseføres
-1 352 019,00
-912 311,00
2012
2011
kr
kr
Skattetrekk
355 359,00
381 628,00
Sum
355 359,00
381 628,00
Årets totale skattekostnad
Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt:
Anleggsmidler
NOTE 9
Bankinnskudd og kontanter
Inklusive i regnskapslinjen er det bundne bankinnskudd:
Selskapet er innvilget en kassakreditt på 150 mill. kr pr 31.12.12
Som sikkerhet er det pantsatt kundefordringer med kr 150 mill.
37
NOTE 14
2012
DRIFTSKOSTNADER
Kontrollvirksomhet
Selskapet er pålagt kontrolloppgaver i henhold til havressursloven og råfiskloven.
Verdien av inndratte midler kan benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten.
38
NOTE 10
Egenkapital
Egenkapital 31.12.11
Årets resultat
Årets resultat
66.322.103
2 849 907
69 172 010
66.322.103
2 849 907
69 172 010
Sum
NOTE 11:
2012
Egenkapital 31.12.12
2011
Kundefordringer
Tilgode kjøpere o.a...........................
Overtakelse av egne fangster m.v........
Sum
96 268 725,00
136 162 067,00
3 335 958,00
410 816,00
99 604 683,00
136 572 883,00
2012
2011
Inntekter fra kontrollvirksomheten
-1 642 605,00
Kostnader i forbindelse med kontrollvirksomheten
1 642 605,00
Inndratte midler var i 2012 kr 700.465,- høyere enn kostnadene for kontrollvirksomheten. Inntektene bokføres i samme størrelsesorden som utgiftene. Inndratte
midler som ikke er benyttet til kontrollvirksomhet i 2012, kan brukes til å dekke
kontrollkostnader i senere år.
Transaksjoner med faglag/eierorganisasjoner
39
kr
Møre og Romsdal Fiskarlag
30 000,00
Norges Kystfiskarlag
10 000,00
Sjømatfestivalen/Kystens dag
Totalt
5 000,00
45 000,00
Kundefordringer er redusert med en samlet regnskapsmessig nedskrivning på 4 mill kr.
Nedskrivningen utgjør ca 4,02% av samlede kundefordringer.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
NOTE 12
Antall
Fiskernes Hus AS
Sunnmørshallen-Ålesund AS
Den Norske Matfestival
Pålydende
2012
2011
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad
5 028 543
5 043 528
90 aksjer
kr 1000.-
599 400,00
599 400,00
Periodens betalte skatt
-2 063 186
-1 146 866
500 aksjer
kr 1000.-
500 000,00
500 000,00
Ordinære avskrivninger
1 663 453
1 554 405
554 888
547 768
2 aksjer
kr 10.000,-
20 000,00
20 000,00
Ordinære avskrivninger kontrollvirksomheten
Unidos AS
1 aksje
kr 13.140.-
13 140,00
13 140,00
Endring i kundefordringer og leverandørgjeld
8 843 915
-10 185 716
Andel CatchCertificate SA
1 andel
kr 32.000,-
32 000,00
32 000,00
Endring i andre tidsavgrensningsposter
-4 446 635
2 475 789
1 164 540,00
1 164 540,00
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
9 580 978
-1 711 092
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
-2 467 130
-2 627 226
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-2 467 130
-2 627 226
-4 162 037
4 051 868
Sum
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
NOTE 13: LEIEKONTRAKTER:
Leieperiode
Selskapet leier kontorlokaler i Ålesund
1/6 1994
==>
Årlig leie
360.784,00
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld
Tilbakebet. av andelskapital
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
0
-900
-4 162 037
4 050 968
2 951 811
-287 350
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 01.01
36 761 404
37 048 754
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31.12
39 713 218
36 761 404
40
41
42
43
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAGS
HJELPEFOND REGNSKAP 2012
44
RESULTATREGNSKAP
NOTE
Utbetalt stønad
TILSKUDDSREGNSKAP ÅR 2012
2012
2011
-30 000,00
0
Andre omkostninger
-1 600,00
-15 480,00
Opptjente renter
11 850,00
-12 629,00
Årets resultat
-19 750,00
-2 851,00
Føringsmidler fra år 2011
Til disposisjon i år 2012
400.000,00
62.284,00
462.284,00
Midlene er brukt som følger
BALANSE
Eiendeler
–
Bankinnskudd
Sum eiendeler
1
–
Føring av fersk fisk
480 154,51
499 904,51
Føring av krabbe til produksjon
480 154,51
499 904,51
Rest føringstilskudd overført til år 2013
Totalt
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Grunnkapital
2
Annen egenkapital
Sum Egenkapital
100 000,00
100 000,00
2
380 154,51
399 904,51
2
480 154,51
499 904,51
NOTE 1
REGNSKAPSPRINSIPPER
Regnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små selskaper. Årsregnskapet består av resultat og
balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet er basert på de grunn-
leggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger
regnskapslovens definisjoner.
NOTE 2
Egenkapital
Grunnkapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Egenkapital 1.1
100 000,00
399 904,51
499 904,51
Årets resultat
-19 750,00
-19 750,00
Egenkapital 31.12
100 000,00
380 154,51
Ålesund, 14.01.2013
Styret i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag Hjelpefond
Fredd Eldnor Nilsen
Styreleder
45
Tildelt i fiskeriavtalen for 2012
Oddvar Urkedal
Vigdis Torheim
StyremedlemNestleder
480 154,51
I tillegg er det utbetalt 30 øre pr kilo krabbe som er belastet fiskerne.
50.000,00
356.436,00
55.848,00
462.284,00
46
Det fins ingen elv og intet hav
som ikke folk har hatt lyst til
å krysse.
HANNE SOPHIE GREVE
Driftsrapport 2012
50 Omsetningsstatistikk (1)
62 Markedsutvikling (2)
63 Minstepriser (3)
65 Omsetningssystemet
– auksjoner og kontrakter (4)
65 Nøytrale fryselagre (5)
66 Kvalitet (6)
66 Miljødokumentasjon (7)
66 Føringsordninger (8)
66 Kontrollvirksomhet (9)
67 Systemutvikling (10)
67 Organisasjon og bemanning (11)
67 Informasjon og markedsføring (12)
47
48
49
1.1 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL TIL ULIKE ANVELDELSER
For den nære historie oppgir Surofi vanligvis kvantum i rund vekt. Grafen her viser imidlertid
kvantum i produktvekt (blå søyler), fordi vår eldre statistikk ikke inneholder rundvekt-kvantum.
Det fremgår at kvantumet på midten av 1990-tallet var vesentlig høyere enn i de senere år.
Den delen av råstoffet som landes fersk og som går videre til fersk anvendelse, er fortsatt liten.
Det har ikke vært noe tegn til at denne andelen stiger, tvert imot falt andelen litt igjen i 2012. Dette
skyldes delvis at det kystnære ferskfisket har et svært begrenset omfang i vårt distrikt, og i stor
grad består av sei, som bare i svært liten grad har fersk anvendelse. I forholdet mellom frysing og
salting, som er de to viktigste anvendelsene, var forholdet også i fjor relativt stabilt. 60% av råstoffet
gikk til frysing, marginalt lavere enn i 2011. Dette er produkter som i all hovedsak landes fryst og
ikke bearbeides i Norge. Andelen som gikk til salting (i hovedsak klippfiskproduksjon) holdt
stand og økte litt i 2012. «Mel/olje» og «Annen anvendelse» må ses sammen og er i hovedsak
ulike krillprodukter.
2010
Fersk
2011
2012
3,75 %
Frysing
123 861
57,93 %
133 036
61,22 %
116 350
60,33 %
Salting
79 304
37,09 %
69 713
32,08 %
66 574
34,52 %
%
0
0,00 %
0,02 %
0
0,00 %
Hermetikk
VERDI
I ØRE
0,00 %I MILL KR / GJ.PRIS
0
0,00
0
4 715
2,17 %
1 022
213 825
1600
1,11 %
0,07 %
43
1400
146
800
2 368
600
400
Totalt
1946 1956 1966 1976 1986 1987 1988 1989 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Annen Anvendelse
200
0
Mel/Olje
0,03 %
1200
64
1000
Farse
0,47 %
-73
-0,04 %
2 762
217 321
1,43 %
192 842
ÅR
Garn
Liner
Autoliner
Teiner
Juksa
Trål
Reketrål
Snurrevad
3,58 %
6 418
3,33 %
28 641
13,39 %
28 542
13,13 %
24 185
12,54 %
1 105
0,52 %
1 196
0,55 %
1 132
0,59 %
28 332
13,25 %
13,34 %
21 307
11,05 %
362
0,17 %
0,15 %
445
0,23 %
28 999
330
1 679
0,79 %
1 130
0,52 %
635
0,33 %
145 941
68,25 %
148 311
68,25 %
137 284
71,19 %
2 579
1,21 %
88
0,04 %
693
0,36 %
777
0,36 %
687
0,32 %
691
0,36 %
KVANTUM I 1000 TONN SLØYD KAPPET VEKT
217 320
1400
120
1200
100
1000
80
800
60
600
40
400
20
200
0
220
0
52
200
0,11 %
180
0,00 %
160
140
0
245
120
100
80
60
213 826
40
Totalt
2012
7 790
0,03 %
180
140
2011
0,00 %
200
1600
2,03 %
0
2200
160
4 337
70
220
1800
2010
20
Annen Redskap
0
Oppdrett
2400
2000
Den største endringen fra 2011 til 2012 er fallet i andelen fra autoline. Etter en del år der andelen
har ligget på ca 13%, falt denne i fjor til 11% av totalt kvantum. Nedgangen i landingene fra
autoline var ca 27% fra 2011. Det er grunn til å peke på tre årsaker til dette: Fisket etter lange og
brosme, som normalt landes i vårt distrikt, er betydelig redusert. Flere linebåter har i større grad
brukt garn som redskap. Og for det tredje landes mer av fangstene i Nord-Norge på grunn av de
store kvotene på torsk og hyse. Selv om også landingene fra trålflåten er redusert, får trålflåten
større og større betydning for omsetningen i Surofi, med en andel på over 71% i 2012. Dette er
klart høyere enn den historisk har vært.
Not
KVANTUM
HISTORIKK 1946-2011
1.2 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL FOR ULIKE FANGSTREDSKAPER
Redskap brukt
51
HISTORIKK 1946 – 2012
HISTORIKK 1946-2011
7 229
2400
4,04 %
2200
8 790
2000
3,78%
1800
8 080
0,00 %
1946 1956 1966 1976 1986 1987 1988 1989 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
ÅR
0,03 %
192 842
KVANTUM
VERDI
GJ.PRISER
0
KVANTUM I 1000 TONN SLØYD KAPPET VEKT
Til anvendelse
VERDI I MILL KR / GJ.PRIS I ØRE
50
Gjennomsnittsprisen pr produktkilo (rød graf) gikk i gjennomsnitt for året opp også i 2012. Dette
i motsetning til prisen pr kilo rund, som gikk litt ned. Denne forskjellen skyldes marginale endringer i produktmiks (bearbeidingsgrad) på landingene fra det ene året til det andre. For øvrig
snudde prisutviklingen sterkt i negativ retning fra 1. til 2. halvår, noe som ikke avspeiles i denne
grafen. Det grønne feltet i grafen viser verdiutviklingen. Total omsetningsverdi gikk ned med nær
300 mill. kr. I en historisk sammenligning er omsetning på over 2 mrd. kr. fortsatt et høyt nivå.
VERDI
1.3 HISTORISK OVERSIKT
GJ.PRISER
1. OMSETNINGSSTATISTIKK
1.4 OMSATT I KVANTUM PR FISKESLAG, UTVIKLING 2010 – 2012
KVANTUMSUTVIKLING
2010-2012.
TONN
I RUND
VEKT
KVANTUMSUTVIKLING
2010 – 2012.
TONN
I RUNDT
2012
77 913
41,3 %
TORSK
50 217
26,6 %
HYSE
31 243
16,6 %
BLÅKVEITE
4 274
2,3 %
LANGE
5 808
3,1 %
SNABELUER
4 427
2,3 %
BROSME
4 369
2,3 %
REKE
769
0,4 %
KRILL
2 134
1,1 %
UER
1 270
0,7 %
LYSING
SEI
1 557
0,8 %
KVEITE
T O R S K 0,1 %
236
BREIFLABB
HYSE
500
BL
LANGE
0,3 %
77 913
50 217
4 1 ,3 %
2 6 ,6 %
31 243
1 6 ,6 %
4 274
2 ,3 %
SNABEL
5 808
UER
3 ,1 %
OMSETNINGSVERDI I 2011.
2 311 MILL.
KR.
B R O STOTALT
4 427
ME
2 ,3 %
REKE
4 369
2 ,3 %
K R IL L
769
0 ,4 %
OMSATT KVANTUM IUE2012.
TOTALT 1882680
R
1 3 4 TONN I RUND VEKT.
1 ,1 %
L Y S IN G
1 270
0 ,7 %
K V E IT E
1 557
0 ,8 %
B R E IF L
236
ABB
0 ,1 %
D IV .F IS
500
K
0 ,3 %
4 435
2 ,4 %
OMSET
N IN G S
VERDI
I 2011.
T O TA L T
2 311 M
IL L . K R
.
DIV. FISK
Å K V E IT2,4 %
4 435
E
DIV.FISK
VEKT
120000
53
(BIPRODUKT ER IKKE MED)
BREIFLABB
KVEITE
LYSING
UER
KRILL
REKE
90000
SEI
BROSME
SNABELUER
LANGE
TONN
52
2010
Alle kvantum i de to grafene ovenfor er i rund vekt. Omsatt kvantum av sei gikk mye ned i 2012,
og var mer enn 40 000 tonn lavere enn det var i rekordåret 2008. Samtidig har kvantum av torsk
og hyse gått opp. Kvantumet av torsk økte også i 2012, mens kvantumet av hyse var tilnærmet
uendret. Seiens andel av det totale kvantum var i fjor så vidt over 40%, mens den var over 60%
om vi går noen år tilbake. De tre «store» artene, sei, torsk og hyse utgjorde i fjor 84% av det
totale kvantum, noe mer enn året før. De øvrige artene utgjør hver for seg relativt små kvantum,
og det er særlig verdt å nevne den fortsatte tilbakegangen for lange og brosme. Fisket begrenses
av dårlig lønnsomhet. Landingene av brosme var i fjor på et historisk lavt nivå, mens vi må ti år
tilbake for å finne like lave landinger på lange.
2011
Grafene nedenfor viser omsatt kvantum av alle fiskeslag med omsetningsverdi større enn 10
mill. kr. i 2012. Tilsvarende spesifikasjon er benyttet i pkt 1.5 og 1.6 nedenfor.
SEI
BLÅKVEITE
60000
HYSE
30000
0
SEI
TORSK
HYSE BLÅKVEITE LANGE SNABEL BROSME REKER
UER
KRILL
UER
LYSING
KVEITE BREIFLABB
2010
2011
2012
TORSK
1.5 OMSATT VERDI PR FISKESLAG, UTVIKLING 2010 – 2012
VERDIUTVIKLING 2010 – 2012
2012
710 291
35,3 %
TORSK
589 564
29,3 %
HYSE
SEI
BLÅKVEITE
TORSK
LANGE
HYSE
SNABELUER
BLÅKVEITE
BROSME
LANGE
REKE
SNABELUER
KRILL
BROSME
UER
REKE
LYSING
KRILL
KVEITE
UER
BREIFLABB
LYSING
DIV.FISK
KVEITE
BIPROD.
BREIFLABB
283 788
710 291
98 331
589 564
66 893
283 788
48 367
98 331
37 241
66 893
24 182
48 367
20 676
37 241
12 976
24 182
12 389
20 676
11 491
12 976
11 019
12 389
31 837
11 491
54 747
11 019
14,1 %
35,3 %
4,9 %
29,3 %
3,3 %
14,1 %
2,4 %
4,9 %
1,8 %
3,3 %
1,2 %
2,4 %
1,0 %
1,8 %
0,6 %
1,2 %
0,6 %
1,0 %
0,6 %
0,6 %
0,5 %
0,6 %
1,6 %
0,6 %
2,7 %
0,5 %
DIV.FISK
31 837
1,6 %
BIPROD.
54 747
2,7 %
55
OMSETNINGSVERDI I 2012. TOTAL 2 013 MILL KR. (EX. TARE)
BIPROD.
DIV. FISK
900000
BREIFLABB
KVEITE
LYSING
800000
UER
KRILL
REKE
SEI
700000
BROSME
SNABELUER
600000
TUSEN KRONER
54
2011
2010
Omsetningsverdien av sei fulgte i fjor i stor grad nedgangen i kvantum og kom på vel 700 mill.
kr., en nedgang på 17%. Sei utgjorde 36% av total omsetningsverdi. Verdien av torsk gikk også
ned ( -7%), men på grunn av noe økt kvantum, steg andelen av total omsetningsverdi til vel 30%.
Det var også relativt mange andre fiskeslag som hadde tilbakegang i omsetningsverdi. Både
prisfall og kvantumsnedgang bidro til dette. Unntakene var snabeluer, reke og lysing.
SEI
LANGE
BLÅKVEITE
500000
400000
HYSE
300000
200000
100000
0
SEI
TORSK
HYSE BLÅKVEITE LANGESNABELUERBROSME
REKE
KRILL
UER
LYSING
KVEITE BREIFLABB
2010
2011
2012
TORSK
50
40
30
20
10
0
2010
2011
2012
SEI
2012
57
PRISUTVIKLING
2009-2011
PRISUTVIKLING
2010 – 2012
KRONER PR KG I RUND VEKT
56
2010
Grafen viser pris pr kg (rundvekt) for viktige fiskeslag de tre siste år. Prisene gikk i 2012 ned
med i gjennomsnitt 1,4% på årsbasis. Som det fremgår av grafen, varierer prisutviklingen mye
fra art til art. Prisen på sei steg på årsbasis med 2%, mens prisen på torsk sank med 10%.
Siden grafen viser gjennomsnittsprisene for året, avspeiler den bare i en viss grad effekten
av det kraftige prisfallet i andre halvår. Eksempelvis landes det meste av seien i første halvår,
derfor slår ikke prisfallet mot slutten av året nevneverdig ut i gjennomsnittsprisen. Nærmere
gjennomgang viser at prisen på sei sank med ca 2 kr/kg (rund) fra 1. til 2. halvår, det vil si 20%. På
torsk er sesongmønsteret mer fordelt mellom 1. og 2. halvår. Effekten av prisfallet slår derfor mer
ut i gjennomsnittsprisen. Fra 1. til 2. halvår gikk prisen på torsk også ned med 2 kr/kg (rund),
det vil si 16%. Hyse har, selv om det var betydelige svingninger på høsten, stort sett holdt seg i
pris gjennom 2012.
2011
1.6 PRISUTVIKLING PR. FISKESLAG 2010 – 2012
TORSK
HYSE BLÅKVEITE LANGE
SNABEL BROSME
UER
REKE
KRILL
UER
LYSING
KVEITE BREIFLABB
1.7 PROVISJONSSATSER – OMSETNINGSFORDELING
Det var nedgang både i kvantum og verdi for både fersk, fryst og ombordtilvirket i 2012. Fryst
HG gikk ned med 12%, mens det var noe større nedgang for fersk (- 15%) og ombordtilvirket
(- 17%, skyldes nedgang i krill). I verdi var det minst nedgang for fersk (- 10%), noe som skyldes
at fersklandingene i hovedsak skjer i vintersesongen, og dermed ikke ble påvirket av prisfallet
senere på året. De ferske landingene utgjorde i 2012 15% av kvantum og 12% av verdi. Andelen
av ombordtilvirket var i fjor 18% målt både i kvantum og verdi. Ombordtilvirket filét viste en
liten nedgang i fjor (se omsetningsstatistikk helt bak i rapporten), men med den flåtefornyelsen
som nå pågår i trålflåten forventes denne andelen å gå ned til fordel for HG. I 2012 utgjorde
fryst HG 67% av kvantum og 70% i verdi.
Fersk
Frysing
1,20 %
0,75 %
Ombordtilvirket
0,30 %
OMSETNINGSKVANTUM
RUND
VEKT
I TONN
PR PROVISJONSGRUPPE
OMSETNINGSKVANTUM
RUND
VEKT
I TONN
PR PROVISJONSGRUPPE
1600000
131250
1400000
112500
1200000
93750
1000000
75000
800000
56250
600000
37500
400000
18750
200000
0
OMBORDTILVIRKET
FRYST
0
FERSK
2010
2010
2011
2011
2012
2012
OMBORDTILVIRKET
2012
59
OMSETNINGSVERDI
PR PR
PROVISJONSGRUPPE
OMSETNINGSVERDI
PROVISJONSGRUPPE
150000
2011
2010
2012
2011
2010
Satsene har vært uendret siden 01.05.2005
TUSEN KRONER
58
Følgende provisjonssatser gjelder ved omsetning gjennom Surofi
FRYST
FERSK
60
61
62
63
2 MARKEDSUTVIKLING
2.1 ETTERSPØRSEL OG PRISER
Sesongfiskeriet etter sei vinteren 2012 ga
vesentlig mindre fangster enn året før, og allerede ved utgangen av 1. kvartal lå landingene
i Surofi 10.000 tonn bak 2011. Fersklandingene alene gikk ned med nær 3000 tonn. For
fersk torsk var kvantumet litt høyere enn året
før, og dermed også høyere enn det som har
vært normalt i vårt distrikt tidligere. På sei var
prisene gode. Dette må ses i sammenheng
med klart lavere kvantum enn tidligere, som
også førte til at eksportprisene både på fryst sei
og klippfisksei holdt seg godt oppe utover vinteren og våren. For øvrige viktige arter var det
generelt stabile priser gjennom vinteren. På
torsk var det tendens til noe fallende priser helt
i starten av vintersesongen, men disse kom
opp igjen og stabiliserte seg på et litt høyere
nivå utover senvinteren og våren. Med denne
prisutviklingen gikk også omsetningen greitt
unna gjennom sesongen. For notfanget sei
fikk vi utover våren problemer med omsetningen. Få kjøpere og flere av disse i en vanskelig
økonomisk situasjon gjorde det vanskelig for
båtene å gjennomføre fisket.
Prisene falt på trålhyse og på den minste
fryste seien utover våren. Dette er et vanlig
mønster, men vi kunne observere at mindre
etterspørsel fra foredlingsindustrien i Kina var
en sterkt medvirkende årsak, som var nytt i
forhold til tidligere år. På torsk var klippfiskog saltfisklagrene relativt store, og da rådene
om sterkt stigende torskekvote for 2013 kom,
var det utløsende for et kraftig prisfall i torskemarkedet. Dette dro med seg prisene også på
andre arter nedover, og det var generelt svak
etterspørsel etter de fleste fiskeslag utover
sommeren og høsten. Prisene på fryst sei,
torsk og hyse var ved utgangen av 3. kvartal
+/- 4 kr/kg lavere enn det var ved avslutningen av vintersesongen. Prisene på linefanget
torsk holdt seg noe lenger på et høyere nivå,
men fikk en skikkelig knekk mot slutten av
året. Lyspunktet var linefanget hyse, som
gjennom hele året holdt seg på et akseptabelt
nivå. Grunnen til det er at linefanget hyse i
større grad er et nisjeprodukt, med mindre
prisfølsomme markeder. Utover i 4. kvartal
var førstehåndsmarkedet fortsatt nervøst,
men prisene stabiliserte seg, i alle fall i første
omgang. Prisen på sei holdt seg, unntatt for
0,9-, som i denne perioden i vesentlig grad
gikk til ryggseiproduksjon. Prisen på tråltorsk
var stabil, mens prisene på linetorsk falt betydelig. Lyspunktet var hyseprisen, der prisene på
trålfanget hyse frem mot jul steg og kom tilbake
til samme nivå som i begynnelsen av året.
Også prisene for andre arter var preget
av den negative prisutviklingen, men i varierende omfang. Prisene på lange og brosme
viste således en moderat nedgang. Fisket etter
disse artene har også vært begrenset og kvantumet har fortsatt å gå nedover. Etterspørselen
etter fryst blåkveite, som målt i verdi var det
fjerde viktigste fiskeslaget i Surofi i 2012, er
generelt god. Også der har det vært et merkbart
prisfall, men prisene må fortsatt anses som
tilfredsstillende.
Ferskmarkedet for andre arter har også
i 2012 vært utfordrende. Markedet for lysing
har vært svakt med fortsatt laber etterspørsel
fra det viktigste enkeltmarkedet, Spania. Prisen har holdt seg på et lavt nivå. Markedet etter
breiflabb har også vært dårlig og prisen var
lavere enn i 2011. Omsetningen av hummer
ble gjennomført på en tilfredsstillende måte,
men det er en utfordring å selge hummeren
i førjulstida da den konkurrerer med lutefisk
og julemat på menyen. Vi kan også konstatere at MSC-merking har stor betydning for
førstehåndsomsetningen. Det er generelt
vanskelig å selge sei, torsk og hyse som ikke
er miljøsertifisert.
2.2 KJØPERKORPSET – GARANTIER
Det var til sammen 75 kjøpere som handlet for
mer enn 1 mill. kr. hos Surofi (egenovertakelser
holdt utenfor) i fjor, 9 færre enn foregående
år. Det har de senere år vært en tendens at de
aller største kjøperne har kjøpt en stadig større
andel av det volum Surofi omsetter. Selv om
endringene fra det ene året til det andre er små,
ser vi at denne tendensen fortsatte også i 2012.
Den andelen som gikk til klippfiskindustrien
endret seg lite i fjor. Andelen i begge de to siste
årene er imidlertid klart lavere enn årene før
der igjen. Dette må ses i sammenheng med
at klippfiskindustrien har møtt vanskelige
markedsforhold i sine hovedmarkeder, men
kanskje også at norske klippfiskprodusenter
har tapt markedsandeler til lavkostland, først
og fremst Kina. Nedgangen i kvantum av sei,
som er en typisk «klippfiskart» forklarer nok
også noe av denne nedgangen.
Kjøperne stiller sikkerhet for sine kjøp
gjennom kredittforsikring og bankgarantier.
Surofi har en kredittforsikringspolise med
Giek Kredittforsikring AS. De fleste kjøperne
har etter hvert valgt å benytte seg av denne
ordningen, blant annet fordi den gir kjøperne en bedre likviditetssituasjon. De totale
kredittforsikringsrammer og bankgarantier
varierer gjennom året fra 250 til 400 mill.
kr., avhengig av sesong. Rammene er høyest
i siste del av vintersesongen. Utnyttelsen av
rammene varierer gjennom året fra ca 30 til
60% av innvilget ramme for kjøperkorpset
samlet. Surofi har et godt forhold til Giek
Kredittforsikring. Søknader om nye rammer,
utvidelser eller fornyelser av eksisterende
rammer behandles på en rask og kompetent
måte. Ved utgangen av 2012 var tre kjøpere i
mislighold overfor Gieks polisevilkår. Likviditetssituasjonen hos noen kjøpere synes å være
strammere og trolig påvirket av den vanskelige
markedssituasjonen i andre halvår i fjor. Ser vi
isolert på omsetningen av ferskfisk, var mottakskapasiteten i 2012 på linje med tidligere år med
unntak av notsei. Det er bare for krabbe at fangst
må føres ut av distriktet til produksjonsanlegg.
Dette har imidlertid fungert fint med tre lokale
mottaksstasjoner og større volum enn tidligere.
3. MINSTEPRISER
Prisforhandlingene for 2012 ble gjennomført den
23.01.2012. Heller ikke denne gangen lyktes det
å bli enig på alle punkt. Det ble oppnådd enighet
om prisene på alle fiskeslag og produkter med
unntak av de tre største sorteringene på torsk.
Minsteprisen på sei økte. For øvrig var minsteprisene på de fleste fiskeslag og produkter uendret.
På de tre sorteringene av torsk hvor det ikke ble
oppnådd enighet, fastsatte Surofi minsteprisen,
for øvrig uendret fra året før.
På grunn av den negative markedsutviklingen utover i andre halvår satte Surofi ned
minsteprisen på torsk fra 28.09.2012. Prisene
på mindre partier av tråltorsk og torsk som
ikke var MSC-godkjent var på dette tidspunkt
64
3. MINSTEPRISER
Følgende minstepriser ble gjort gjeldende fra 24.01.2012:
Følgende minstepriser ble gjort gjeldende fra 17.01.2013:
Kr/kg
Kr/kg
Torsk – sløyd uten hode – o/6 kg
19,50
Torsk – sløyd uten hode – o/6,0 kg
14,50
Torsk – sløyd uten hode – 2,5 – 6 kg
16,50
Torsk – sløyd uten hode – 2,5 – 6,0 kg
12,00
Torsk – sløyd uten hode – 1 – 2,5 kg
14,75
Torsk – sløyd uten hode – 1 – 2,5 kg
11,00
Torsk – sløyd uten hode – 1 kg -
10,50
Torsk – sløyd uten hode – 1 kg -
10,00
Storsei – sløyd uten hode – o/2,3 kg
10,75
Storsei – sløyd uten hode – o/2,3 kg
10,50
4,33
Hyse - sløyd uten hode – o/0,8 kg
10,00
Lyr - sløyd u/hode (salting) - o/2,3 kg
10,75
Lyr sløyd u/hode (salting)o/2,3 kg
10,50
Lyr - sløyd u/hode blankisa, fersk anv - o/2,3 kg
14,00
Sei – rund u/1,6 kg (notfanget)
Hyse - sløyd uten hode – o/0,8 kg
10,00
Lyr sløyd u/hode blankisa, fersk anv o/2,3 kg
Sei – rund u/1,6 kg (notfanget)
Hyse - sløyd u/hode - fisket med garn - o/0,8 kg
6,00
Kvitlange - sløyd uten hode - o/2,0 kg krokfanget
Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg
annet redskap
14,00
10,00
Hyse - sløyd u/hode - fisket med garn o/0,8 kg
Kvitlange - sløyd uten hode - o/2,0 kg krokfanget
Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg
annet redskap
4,33
12,00
5,00
10,50
8,00
Blålange - sløyd uten hode - o/2,0 kg
8,00
Blålange - sløyd uten hode- o/2,0 kg
6,00
Brosme - sløyd uten hode - 0/1,5 kg
11,00
Brosme - sløyd uten hode- 0/1,0 kg
8,00
Breiflabb - haler - o/1,0 kg
55,00
Breiflabb-haler - o/1,0 kg
55,00
” - frosne haler – o/1,0 kg
35,00
Breiflabb m/hode - o/4,0 kg
20,00
Breiflabb m/hode - o/4,0 kg
20,00
Kveite uten hode over 4 kg
30,00
Kveite uten hode over 4 kg
30,00
Blåkveite over 2 kg
23,00
Blåkveite o/5kg Japsekutt u/spor
25,00
” ” 1 – 2 kg
18,00
” ” 3 – 5 kg ”
23,00
” under 1 kg ”
13,00
” ” 2 – 3 kg ”
21,00
Torskerogn (hel)
7,00
” ” 1 – 2 kg ”
19,00
Seirogn (hel)
5,00
” ” under 1 kg ”
15,00
Torskerogn (hel)
7,00
Torskerogn (sund)
3,50
Seirogn (hel)
5,00
Seirogn (sund)
2,50
ikke mulig å få solgt til de tidligere gjeldende
minsteprisene, og markedsutviklingen videre
viste at en slik tilpasning av minsteprisene
var nødvendig. Utover dette ble det gjort en
endring i minsteprisen fra 30.11.2012, da den
egne minsteprisen for krokfanga lange ble
suspendert.
Minsteprisene på hummer for sesongen
2012 ble holdt uendret fra 2011: 190 kr/kg for
hummer mindre enn 1 kg, 150 kr for 1 – 2 kg
og 90 kr for 2 kg +.
På bakgrunn av det store prisfallet i
andre halvår 2012 og nervøsiteten i markedet,
spesielt på torsk, innhentet Surofi en relativt
omfattende markedsrapport på torsk og sei i
forkant av prisforhandlingene for 2013. Usikkerheten om markedsutviklingen var på tross
av dette uvanlig stor, og vi lyktes ikke å bli enig
med kjøperorganisasjonene om minsteprisene da forhandlingene ble gjennomført den
17.01.2013. Ved starten av seisesongen viste
det seg vanskelig å få omsetningen i gang, og
Surofi besluttet derfor den 18.02.2013 å redusere minsteprisen på sei. For at de båtene som
ønsket å levere sei og torsk rund ble minsteprisen på rund sei og torsk suspendert i løpet
av sesongen. Det ble også innført ei fiskerfinansiert føringsordning for å muliggjøre
lokale leveringer for videre transport til klippfiskindustrien i Ålesunds-området. Den egne
prisen for blankisa lyr til fersk anvendelse ble
også suspendert på grunn av svak etterspørsel
i ferskmarkedet i Europa.
Vintersesongen 2013 har således vist seg
å bli mer utfordrende enn det som kunne forventes, og det er primært stor tilførsel av torsk
kombinert med vanskelige markedsforhold
som er årsaken, og som også smitter over på
andre arter.
Nøytrale fryselagre
Besøksadresse
Atlantic Industrier AS
Tonningsgt, Ålesund
Ellingsøyterminalen AS
Ellingsøy
Ellingsøyterminalen AS, avd Vest
Skarbøvika
Norway Pelagic ASA, avd. Liavåg
Hareid kai, Hareid
Frigocare Ålesund AS
Breivika, Ålesund
Longvagruppen AS
Gangstøvika, Ålesund
Sperre Fryseterminal AS
Ellingsøy
Sunnmøre Fiskeindustri AS
Brogata, Ålesund
Tyrholm & Farstad AS
Skutvika, Ålesund
Vartdal Fryseri AS
Vartdal
4. OMSETNINGSSYSTEMET – AUKSJONER
OG KONTRAKTER
Av Surofis totale omsetning målt i verdi ble i
2012 73% (80% av totalt kvantum) omsatt gjennom vår egen salgsavdeling, mens 27% (20% av
totalt kvantum) ble overtatt og solgt videre direkte
av rederiene. Fordelingen har vært svært stabil
de senere år, og endret seg bare marginalt også
i 2012. Egenovertatt fangst omfatter i hovedsak
filétprodukter, reke og produkter av krill. For
egenovertatt fangst ivaretar Surofi rapporterings- og kontrolloppgaver samt innkreving av
ulike offentlige avgifter. Det er fortsatt auksjon
som er basisen i omsetningssystemet. Av det
som ble omsatt gjennom vår salgsavdeling, ble
77% auksjonert i 2012 målt i verdi (78% målt
i kvantum). Det auksjoneres hele fangster, eller
for havfiskeflåten pakker hvor fangsten er fordelt på fiskeslag og sorteringer som auksjoneres
enkeltvis. Auksjonen foregår dels på telefon, dels
elektronisk. Telefonauksjon benyttes for produkter som vanligvis selges til industrien, mens
tradingvarer (dvs. produkter som normalt videreselges uten bearbeiding) omsettes elektronisk
(via internett). Vårt elektroniske auksjonssystem
(Surofi Web), som nå har vært i drift i over t0 år,
er enkelt i bruk og har stor driftsstabilitet. Surofi
flyttet flere arter/produkter over fra telefon- til
webauksjon også i 2012. Kjøperorganisasjonene
har anmodet om at alle auksjoner flyttes over på
elektronisk auksjon, og dette er en anmodning
som Surofi vurderer. Utenom auksjonen, som
delvis skjer etter landing ved nøytrale fryselagre
(lagerauksjon) og delvis mens fangsten fortsatt
er ombord (kjølauksjon), er det etablert ulike ordninger med kortsiktige forhåndskontrakter. For
kystflåten kan det inngås kontrakter pr uke og
for havfiskeflåten turkontrakter. I 2012 utgjorde
omsetning gjennom kortsiktige forhåndskontrakter ca 330 mill. kr. (23% av det som totalt ble
omsatt gjennom salgsavdelingen), som er ca 120
mill. kr. lavere enn i 2011. Andelen gikk litt ned
i 2012, mens auksjon økte. Surofi har siden 2005
hatt en ordning som gjør det mulig å inngå langsiktige kontrakter, det vil si kontrakter med mer enn
2 måneders varighet og faste priser. Langsiktige
kontrakter har vært lite benyttet. Omsetningen ved
langsiktige kontrakter var i fjor bare 7 mill. kr.
5. NØYTRALE FRYSELAGRE
Andelen som landes ved nøytrale lagre har vært
svakt økende gjennom de senere år. Så også i
2012 da 85% av totalt landet kvantum (rundvekt)
i Surofi ble landet ved nøytrale fryselagre, mens
bare 15% ble levert direkte på kjøpers kai. Øverst
på siden er en oversikt over nøytrale lagre som
p.t. er godkjent i henhold til Surofis regelverk.
Noen av de godkjente lagrene har liten
aktivitet som nøytrale fryselagre. Samarbeidet
med lagrene fungerer svært bra. Det webbaserte systemet for utfylling av landingssedler
har vært i drift i mange år og er godt innarbeidet. Kapasiteten ved lagrene er god, og det er
bare unntaksvis at det er problem for båtene å
få losseplass. Auksjoner fra nøytrale lagre gjør
det mulig å splitte opp fangstene i enkeltpakker på en måte som optimaliserer verdien av
fangsten, samtidig som reder kan lande hele
fangsten på samme sted.
Det har vært og er fortsatt et problem at
det er en god del feilsortering og feilmerking
av varer under lossing. Vi sammen med
aktørene i bransjen har hatt fokus på dette, og
inntrykket er at antall reklamasjoner som følge
av feilsortering/feilmerking har gått noe ned
gjennom det siste året. Det er viktig at lossearbeiderne og de som arbeider på lagrene får
god opplæring og har erfaring slik at denne
type feil kan unngås. Nye større havfiskefartøy
satser på palletering om bord. Dette vil bidra
til å redusere denne type feil under lossing.
65
D E N G J E L D E N D E O R G A N I S A S J O N S P L A N E N S E R S L I K U T:
ADM. DIREKTØR
SALGSSJEF
OPPGJØRSA N V S VA R L I G
66
6. KVALITET
Opplæring i fangstbehandling om bord er viktig for å sikre god kvalitet på fisken som føres
i land. Dette må ha kontinuerlig fokus, og det
er særlig viktig at nytt mannskap har et tilbud
om god opplæring i fangstbehandling. Surofi
har arrangert kvalitetskurs i samarbeid med Ålesund Videregående Skole siden 2004. Kursene
arrangeres dels eksklusivt for hele mannskap/
skift, dels med deltakere fra ulike fartøy/rederier.
Kursene fokuserer på behandling av fangsten om
bord og da særlig på rengjøring og kutt. Surofi
dekker kursavgift og utgifter til råstoff.
I 2012 var det imidlertid ingen slike kurs,
selv om det var tilbud om det. En god grunn
kan være at det har vært god stabilitet i mannskap om bord i fartøyene de siste årene, slik
at behovet for opplæring har vært mindre.
Vi er også kjent med at enkeltrederi selv har
organisert og avholdt kvalitetskurs for sine
mannskaper.
Etter Surofis vurdering har kvalitet blitt
mer fokusert om bord i båtene, og antallet
reklamasjoner på grunn av kvalitetsmangler
er relativt lite. Vi har imidlertid sett noen
eksempler på trålere med for store hal der
kvaliteten har blitt forringet før prosessering.
Feilkutt er det også en del eksempler på.
Det er stadig flere rederier som nå selv
fremlegger kvalitetsdokumentasjon før fisken
selges. Dette er positivt, fordi det reduserer
grunnlaget for etterfølgende reklamasjoner.
7. MILJØDOKUMENTASJON
Fokuset på å dokumentere at produkter av villfanget fisk er høstet fra bærekraftige bestander,
har gjennom de siste årene blitt stadig større.
Den ledende standarden på dette området er utviklet av Marine Stewardship Council (MSC). Det
er i dag ca 190 fiskerier over hele verden som er
sertifisert etter MSC-standarden, herunder flere
av verdens største fiskerier av hvitfisk, som pol-
lock i Beringsjøen og hoki utenfor New Zealand.
Det første norske fiskeriet som ble sertifisert
etter denne standarden, var sei, som ble godkjent
i juni 2008. Senere har det norske fisket etter
norsk vårgytende sild, nordsjøsild, makrell (p.t.
suspendert), nordøst arktisk torsk og hyse samt
rekefiske i Barentshavet blitt godkjent.
Det er nå besluttet å søke om resertifisering av det norske seifisket siden den første
5-års sertifiseringsperioden utløper i 2013.
Selv om det er en relativt liten andel av produktene
som faktisk merkes med MSC-merket i butikk,
er handelskjedene opptatt av at fisket skal være
sertifisert. Surofi ser dette tydelig på auksjonene
når det skal omsettes fisk fra ikke-sertifiserte
fiskeri. Det er merkbar mindre deltagelse på
disse auksjonene, og prisene blir normalt lavere.
Salgslagene og Norges Sjømatråd ble i
2012 enig om en felles finansieringsmodell
for resertifisering og årlige revisjoner. Denne
består i at Sjømatrådet dekker 50% av kostnadene mens salgslagene dekker den andre
halvparten forholdsmessig etter omsetning
av de aktuelle fiskeslag. Denne fordelingen vil
således gjelde for resertifiseringen av sei.
Sjømatrådet, salgslagene og Norges Fiskarlag diskuterer også hvordan oppfølgning
knyttet til vilkår for de ulike MSC-sertifikater
skal følges opp, men disse diskusjonene er
ikke fullført.
8. FØRINGSORDNINGER
Også i 2012 ble det i statsbudsjettet bevilget
33 mill.kr. til føringsordninger. Bevilgningen har
ikke blitt økt de senere år, på tross av at behovet
for føring har blitt større de senere år.
Surofi har historisk sett fått tildelt en svært
liten andel av de årlige bevilgningene, noe som
skyldes distriktets begrensede geografiske
størrelse og en god dekning av fiskemottak
i ulike deler av distriktet. Surofi fikk tildelt
0,4 mill. kr. av rammen for 2012, tilsvarende
1,3% av totalrammen. Dette var 0,05 mill. kr.
mindre enn året før. I tillegg ble et mindre
beløp av restmidler fra 2011 godkjent overført
til 2012.
Mesteparten av midlene er brukt til å føre
krabbe ut av distriktet. Krabbefisket har tatt
seg opp de siste årene, men det er dessverre
ingen aktive produksjonsanlegg innenfor distriktet. I tillegg fikk aktuelle ferskfiskmottak/produsenter føringstilskudd for videre transport av fisk til klippfiskanlegg i distriktet. Dette
ble gjort for å sikre den minste flåten lokal
avsetning av hele fangsten. Behovet for denne
ordningen er økende, men dessverre er tilgjengelige midler for små til å dekke behovet.
9. KONTROLLVIRKSOMHET.
Surofi ivaretar kontrolloppgaver med hjemmel i
råfiskloven og havressursloven. Kontrollplikten
var frem til 2010 særlig knyttet til at fastlagte
kvoter ble overholdt. Ved forskrift av 12. mars
2010 om inndragning av fangst og anvendelse
av inndratte midler ble salgslagene pålagt en
betydelig utvidet inndragningskompetanse på
områder hvor kompetansen tidligere lå hos Fiskeridirektoratet. Dette gjelder ulovlig bifangst,
fangst høstet i fredningstid, fangst i strid med
reglene for sports- og rekreasjonsfiske og fangst
utover turkvote.
Surofi har tilstrekkelige ressurser og god
kompetanse til å ivareta pålagte kontrolloppgaver. Vi gjør kontinuerlige forbedringer i våre
IT-system for å forenkle kontrollarbeidet og
har også nødvendig tilgang til Fiskeridirektoratets system.
I 2012 ble det gjennom ei egen forskrift
innført ei nasjonal, obligatorisk merkeordning for hummer. Ordningen ble etablert
etter en prøveordning som Surofi innførte i
2011. Merkingen innebærer at det settes på
et taggmerke på all lovlig omsatt hummer.
Merket følger hummeren helt ut til forbruker.
SAKSBEHANDLER
OPPGJØR
Hvert merke har et løpenummer som gjør det
mulig å spore hummeren tilbake til sluttseddel. Målet med ordningen er å begrense den
ulovlige omsetningen av hummer. Selv om
ordningen foreløpig har en for kort historie
til å trekke bastante konklusjoner, er det god
grunn til å hevde at ordningen har vært vellykket. Kostnadene med ordningen er også små.
10. SYSTEMUTVIKLING
Surofi igangsatte høsten 2010 et forprosjekt med
sikte på å utvikle et nytt faktura- og avregningssystem til erstatning for et gammelt system som
var i ferd med å gå ut på dato. Forprosjektet ga
som resultat en beskrivelse av funksjonskrav,
løsningsforslag, omfang og kostnader. Etter at
styret godkjente utviklingsprosjektet og bevilget
nødvendige midler i juni 2011, ble prosjektavtalen med leverandørene inngått 27.09.2011.
Utviklingsarbeidet har pågått gjennom 2012 og
systemet ble satt i drift i henhold til plan og innenfor budsjett fra 01.01.2013. Det nye faktura- og
avregningssystemet er fullt integrert med våre
øvrige system og gir langt bedre muligheter for
å forbedre utvekslingen av data med våre kunder.
Vårt elektroniske auksjonssystem Surofi
Webauksjon har nå vært i full drift i mer enn
to år, og har fungert svært bra. Surofi har så
langt ventet med å tilpasse systemet til bruk fra
smarttelefon og nettbrett, men har dette under
løpende vurdering. Vi planlegger en videreutvikling av auksjonssystemet som er tilpasset til
salg av små partier, der auksjon ikke alltid er
det mest hensiktsmessige. Arbeidet med dette
vil starte, og om mulig fullføres, i 2013. Surofi
har gjennomført en sikkerhetssjekk av auksjonssystemet med assistanse fra et eksternt
selskap som er spesialister på området. Som
følge av dette gjennomføres noen endringer
for å gjøre systemet enda mer robust.
2010 var første driftsår med utstedelse av
fangstsertifikater i henhold til en ny forord-
K ONTROLLANSVARLIG
REGNSKAPSSJEF
ning ved eksport av fisk til EU. Fangstsertifikatene på norsk fisk utstedes elektronisk av
CatchCertificate SA, som salgslagene etablerte
i fellesskap i 2009. Sluttseddeldata fra Surofi
har blitt rapportert løpende og uten problemer
også gjennom 2012.
Rapportering av seddeldata til Fiskeridirektoratet er under omlegging til ny plattform.
Denne endringen gjennomføres i løpet av 2013.
Mange kunder, både på kjøper- og fiskersiden,
etterspør mer utveksling av data elektronisk.
Dette er et arbeid som vil få ytterligere prioritet
utover i 2013 og en videreutvikling av våre
hjemmesider www.surofi.no, vil stå sentralt i å
forbedre grensesnittet mot våre brukere.
11. ORGANISASJON OG BEMANNING
Det er ikke gjort endringer i organisasjonen i
2012 og bemanningen er den samme. Bemanningsplanen er således fortsatt på totalt 12,6
årsverk, men på grunn av permisjon har den
faktiske bemanningen vært noe lavere.
Hele salgsavdelingen inngår i et rotasjonssystem for å sikre størst mulig fleksibilitet i
forhold til varierende behov gjennom ulike
sesonger og også for å gi variasjon i arbeidsoppgavene. Alle salgskonsulentene inngår i
turnus med vakt utenom ordinær arbeidstid.
12. INFORMASJON OG MARKEDSFØRING
Surofi har i mange år vært en av hovedsponsorene for Den norske Matfestivalen i Ålesund.
Slik også i 2012. Målet er å bidra til en sterkere
profilering av sjømatnæringen under festivalen.
Rekrutteringsseminaret som Surofi arrangerer i
samarbeid med Aalesunds Rederiforening, Opplæringskontoret for Fisk og Møre og Romsdal
Fiskarlag har vært svært vellykket og har fått stadig
større oppslutning blant 9. klassingene i distriktet.
Surofi har også bidratt med råvarer til
andre festivaler i Ålesund i 2012. Dette bidrar
til å markedsføre god sjømat overfor et stort
SALGSKONSULENTER (6,6)
publikum. Avtalen Fiskesprell, som har som
mål å fremme bruk av sjømat blant norske
barn og ungdommer, er fornyet for ytterligere tre år, det vil si frem til 2015. Gjennom
avtalen, som er et samarbeid mellom Sjømatrådet, flere departementer og de norske
fiskesalgslagene, finansieres innkjøp av fisk
og fiskeprodukter som råstoff til svært mange
barnehager og til heimkunnskapstimene i
norske ungdomsskoler.
Surofi er en av stifterne av Klippfiskakademiet, som ble åpnet i 2012. Formålet til
stiftelsen er å fremme og markedsføre norsk
mat fra sjø og land. Det er bygget et undervisningskjøkken, som benyttes til restaurant- og
kokeopplevelser, eventmiddager og matkurs/
kompetanseformidling. Det har vært stor aktivitet i Klippfiskakademiet siden dette ble åpnet.
Surofi deltok i finansieringen av en film om
norsk klippfisk, som ble sendt på TV 2 i januar
2013. Filmen viste et bredt bilde av norsk klippfisk både historisk, produksjon, markeder og
ikke minst anvendelser.
Avtalen om bedriftsmedlemskap og sponsoravtale med Redningsselskapet ble videre
forlenget i 2012. Begrunnelsen for avtalen er
at Redningsselskapets virksomhet er av uvurderlig betydning for fiskere og andre som har
sitt yrke på havet.
67
OMSETNINGSSTATISTIKK 2012
68
KVANTUM I TONN RUND VEKT
fiskeslag
VERDI I 1000 KR
PRIS KR/KG
2011
2012
(+/-)
(+/- %)
2011
2012
(+/-)
(+/- %)
2011
2012
(+/-)
(+/- %)
sei
96 310
77 913
-18 397
-19 %
860 787
710 291
-150 496
-17 %
8,94
9,12
0,18
2,0 %
torsk
48 595
50 217
1 622
3%
632 684
589 564
-43 120
-7 %
13,02
11,74
-1,28
-9,8 %
hyse
31 978
31 243
-735
-2 %
299 995
283 788
-16 207
-5 %
9,38
9,08
-0,30
-3,2 %
blåkveite
4 528
4 274
-254
-6 %
121 200
98 331
-22 869
-19 %
26,77
23,01
-3,76
-14,0 %
lange
7 799
5 808
-1 990
-26 %
90 614
66 893
-23 721
-26 %
11,62
11,52
-0,10
-0,9 %
snabeluer
2 341
4 427
2 086
89 %
29 562
48 367
18 805
64 %
12,63
10,93
-1,70
-13,5 %
brosme
6 423
4 369
-2 054
-32 %
55 257
37 241
-18 016
-33 %
8,60
8,52
-0,08
-0,9 %
reke
663
769
105
16 %
11 023
24 182
13 159
119 %
16,62
31,45
14,84
89,3 %
krill
5 539
2 134
-3 405
-61%
43 479
20 676
-22 803
-52 %
7,85
9,69
1,84
23,4 %
uer
2 049
1 270
-779
-38 %
24 936
12 976
-11 960
-48 %
12,17
10,22
-1,95
-16,0 %
lysing
1 299
1 557
258
20 %
9 945
12 389
2 444
25 %
7,65
7,95
0,30
3,9 %
kveite
287
236
-51
-18 %
11 922
11 491
-432
-4 %
41,51
48,65
7,15
17,2 %
breiflabb
458
500
42
9%
11 383
11 019
-364
-3 %
24,83
22,02
-2,81
-11,3 %
flekksteinbit
715
730
15
2%
7 153
6 738
-415
-6 %
10,00
9,23
-0,77
-7,7 %
lyr
558
362
-195
-35 %
6 695
4 650
-2 045
-31 %
12,01
12,83
0,82
6,8 %
vassild
1 312
1 343
31
2%
5 091
4 386
-705
-14 %
3,88
3,27
-0,62
-15,9 %
blålange
246
249
3
1%
1 725
1 639
-86
-5 %
7,00
6,58
-0,42
-6,0 %
gråsteinbit
172
160
-12
-7 %
1 261
958
-303
-24 %
7,34
5,99
-1,35
-18,4 %
skjellbrosme
160
126
-33
-21 %
944
721
-223
-24%
5,92
5,71
-0,20
-3,5 %
blåsteinbit
214
171
-43
-20 %
929
553
-376
-40 %
4,34
3,23
-1,10
-25,5 %
annet
676
820
144
21 %
10 140
12 192
2 052
20 %
15,00
14,87
-0,13
-0,9 %
212 323
188 680
-23 644
-11 %
2 236 724
1 959 045
-277 679
-12 %
10,53
10,38
-0,15
-1,4 %
4 997
4 162
-835
-17 %
65 982
54 747
-11 235
-17 %
13,20
13,15
-0,05
-0,4 %
2 302 706
2 013 792
-288 914
-13 %
alger
41 274
22 617
-18 657
-45 %
7 811
4 291
-3 520
-45 %
0,19
0,19
0,00
0,3 %
totalt
253 597
211 296
-42 301
2 310 517
2 018 083
-292 434
9,11
9,55
0,44
4,8 %
totalt fisk og skalldyr
biprodukt
verdi fisk og skalldyr
HERAV FILÉTPRODUKTER
torsk
12 143
11 002
-1 141
-9,4 %
141 702
121 279
-20 423
-14,4 %
11,67
11,02
-0,65
-5,5 %
hyse
10 721
11 373
652
6,1 %
102 759
107 061
4 302
4,2 %
9,58
9,41
-0,17
-1,8 %
9 274
8 995
-279
-3,0 %
90 736
80 082
-10 654
-11,7 %
9,78
8,90
-0,88
-9,0 %
32 138
31 370
-768
-2,4 %
335 197
308 422
-26 775
-8,0 %
10,43
9,83
-0,60
-5,7 %
sei
totalt
Natt og dag, vinter og sommer
er den over meg - denne dragende hjemlengsel etter havet.
HENRIK IBSEN
69
SHETLAND FRØYA
TRÆNA STOREGGA
VESTERÅLEN RØST
NORDKAPP VIKING
HJELMSØY SKOLPEN
70
71
HAVNEVIK FOTO: TONY HALL, ERLEND VARTDAL OG SCANPIX
72
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG
Besøksadr.: Nedre Strandgate 4, 6004 Ålesund, Postadr.: Postboks 408, 6001 Ålesund
Tel 70 10 24 00, Fax 70 10 24 51 www.surofi.no