Transcript Studietur til Sveits og Østerrike 2014

Rapport
Studietur Sveits og Østerrike
14. - 18.aug ust 2014
1
Forord
Med bakgrunn i Best på Grovfôrprosjektet (2011- 2013), kulturlandskapssatsing i kommunen, EUprosjektet REGARDS et Fjellandbruksprosjekt der deler av Oppdal er med, og med stor etterspørsel
etter studietur fra våre medlemmer, begynte vi høsten 2013 å planlegge tur til Sveits og Østerrike.
Bakgrunnen for at det var nettopp denne destinasjonen som ble valgt, er at dette området kan på
mange måter sammenlignes med vårt område. De har mange av de samme utfordringene som vi har
her hos oss, både når det gjelder produksjon (sau, kjøtt- og mjølkeproduksjon) og lokal foredling av
egenproduserte produkter. Og så har vi dette med setring og kulturlandskap, noe vårt område er
svært rikt på. Hvordan skal vi drive skjøtsel på en best mulig måte og som fungerer? Her er det mye
verdifull kunnskap vi kan hente ifra Sveits og Østerrike. Dette dannet bakteppet for vårt valg av
destinasjon og planlegging av studieturen.
Til hjelp i planleggingen, guiding og gjennomføring av turen, hadde vi med oss Susanne Jäggi, som er
bosatt på Røros, men som kommer fra Sveits og har derigjennom verdifulle lokalkunnskaper.
En grundig og godt planlagt tur, sammen med en gjeng helt supre deltagere, gjorde at dette ble en
svært minnerik studietur som det nok vil gå gjetord om i flere år framover, samt lette på smilebåndet
i en tungstund!
Tusen takk til Susanne som gjorde en strålende jobb, både i forkant av turen og som turguide!
Tusen takk til turdeltagerne, dere gjorde denne studieturen til en svært minnerik og lystbetont tur!
Hva hadde vi vel vært uten dere?!
Tusen takk til den supre sjefen Torhild, som sa ja til at vi kunne starte planleggingen av turen!
Og til slutt, men ikke minst, Tusen takk til våre sponsorer: Fjellandbruksprosjektet 2014-2016,
Etterutdanning for bønder (EB), Gjensidige Oppdal-Rennebu Brannkasse, Oppdalsbanken og
Felleskjøpet! Uten dere hadde det ikke blitt noen studietur.
Oppdal, 15.desember 2014
Torhild S. Mjøen og Anne Karin E. Botnan
2
Innhold
1. Forord
2. Program og kart
3. Deltagerliste
4. Reiseskildringer
5. Økonomisk rapport
3
2- Program og kart
Program
Torsdag 14.august
Kl 08:30: Avreise med buss fra Oppdal.
Kl 12:20- Avreise fra Værnes
Kl 16:45- Ankomst Zürich (via Amsterdam). Her blir vi hentet med buss, og stopper
underveis for å spise på tur til Landquart.
Landquart (Øst- Sveits): overnatting på landbruksskolen Plantahof
Fredag 15.august
Vi har med oss Anders Michel denne dagen. Han er fagansvarlig for småfe ved
Plantahof.
Kl 07:15: Frokost
Kl 08:00: Avreise til Klosters – Dorf. Herfra tar vi taubane til Madrisa, og en liten
gåtur på ca. 15 min. til setra Alp Albeina : Her får vi orientering om seterbruket
generelt.
Kl 11:45: Lunsj på Bergrestaurant Madrisa, hvor vi får servert tradisjonsretten ”Plain
in pignia”.
Kl 13:15: Etter lunsj tar vi taubanen nedi gjen, og drar videre til Klosters Dorf –
Davos for en kort stopp, før vi drar videre gjelet Zügenschlucht (5- 10 min. fottur).
Kl 16:00: Gårdsbesøk hos saueflokken til Marco Camastral, Rossboden Chur. Tema:
sauegjeting, vokterhunder, beitebruk mm.
Kl 17:30: Kort stopp på Plantahof, før vi drar videre til landsbyen Jenins.
Kl 18:00: Middag i Jenins. Her får vi oppleve regionale tradisjoner og spesialiteter
både i form av mat (”capuns”) og musikk.
Landquart: overnatting på landbruksskolen Plantahof
Lørdag 16.august
Kl 07:15: Frokost
Kl 08:00- 12:00: Besøk på bondemarkedet i den gamle bykjernen i Chur. Dere
disponerer her tiden selv inkl. lunsj.
Kl 12:30: Etter lunsj drar vi videre til Bregenz, Østerrike, og besøk på vingården
Möth. Her få vi omvisning på vingården, prøvesmaking av vin og vi spiser på
gårdsrestauranten. Hit kommer også Melanie Steinbacher (Mag. ved Universitetet i
Innsbruck, hun var på besøk her i Oppdal i fjorsommer ). Vi får informasjon om
REGARDS- et prosjekt om fjellandbruket . (Dette er et samarbeidsprosjekt mellom
bl.a Norge og Oppdal (NTNU), Tyskland, Frankrike og Østerrike.)
Ut på ettermiddagen/kvelden: drar vi til byen Hohenems, for overnatting.
4
Søndag 17.august
Kl 08:00: Frokost
Kl 09:00: avreise for besøk på setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau. Dette er en seter
som bl.a driver med osteproduksjon.
Kl 13:00: Lunsj i St. Gallenkirch, en liten fjellandsby som ligger i dalføret Montafon.
Kl 14:00: Gårdsbesøk på Maisäss (vårseter) Rüthi i Gargellnerdalen. Her får vi
informasjon om «Montafoner Steinschaf» som er en tradisjonell regional sauerase
som det jobbes med å bevare ifra Martin Mathies.
Ut på ettermiddagen/kvelden blir det middag og overnatting i St. Gallenkirch.
Mandag 18.august
Kl 07:00: Frokost
KL 08:00: Avreise for gårdsbesøk hos Reinhard Hofer, som er mjølkeprodusent i
Lustenau.
Kl 12:00: Lunsj og omvisning på «blomsterøya» Mainau ved Bodensee.
Kl 17:35- Flyavgang fra Zürich
Kl 22:50- Ankomst Værnes, bussen plukker oss opp og kjører oss hjem.
KartKart- reiserute
5
3- Deltagerliste
Blant deltageren var det både storfe- og saueprodusenter. Noen av dem er koblet opp mot REGARDS
prosjektet, som er et samarbeidsprosjektprosjekt om fjellandbruket mellom bl.a Norge (NTNU),
Frankrike og Østerrike. Andre er med i kulturlandskapsprosjektet som er i kommunen.
Snøve, Anna Marit
Snøve, Hans
Haugan, Tone Kristiansen
Haugan, Ingvald
Kletthammer, Andrea
Kletthammer, Håvard
Mellem, Gjertud
Mellem, Jo
Bjerkaas, Anita Schive
Bjerkaas, Stig Hindseth
Sneva, Ingunn Hagen
Hoås, Erik Liabø
Hindseth, Ingar
Hindseth, Martin
Storli, Wenche
Storli, Hallvard
Botten, Elin Tove
Myrhaug, Roar
Sundt, Anniken Spørck
Hårstad, Nils Petter
Mjøen, Eivind S.
Mjøen, Torhild S.
Botnan, Arne- Egil
Wognhild, Sivert
Botnan, Anne Karin E.
Jäggi, Susanne- Turguide
6
4- Reiseskildringer
Torsdag 14.august
Ca kl halv ni forlot bussen parkeringsplassen på Oppdal, med 23 turklare deltagere med godt humør,
klare for en studietur til Sveits og Østerrike. Flyet gikk fra Værnes ca kl halv ett, og etter en
mellomlanding i Amsterdam, ble vi møtt av Susanne Jäggi og bussen, på flyplassen i Zürich i Sveits
utpå ettermiddagen.
Denne dagen ble en transportdag fra Oppdal i
nord til Landquart i Øst- Sveits. Og allerede på
bussturen fra flyplassen forsto vi at denne turen
skulle kunne by på mange opplevelser. Vi kjørte i
2 timer, til området som heter Landquart i ØstSveits, der vi ble innkvartert på landbruksskolen
som heter Plantahof. Her ble vi møtt av Anders
Michel, faglærer i småfe og meieribruk, som
sørget for både innlosjering på skolen og en sosial
sammenkomst etterpå.
Landquart ligger på 550 moh og har 7000 innbyggere. I dalbunnen produseres det vin, mais og gress,
som de høster 5 ganger. Oppe i fjellet produseres det melk og kjøtt, både av storfe, sau og geiter.
Området er en kjent reiserute mellom Tyskland og Italia. Her er det godt vann og frisk luft, i tidligere
tider gjorde dette at folk i området hadde god helse, noe som i sin tur førte til overbefolkning, og
mange utvandret til USA og Russland. Senere ble det anlagt tuberkulosesanatorium her.
7
Fredag 15.august
Setra Alp Albeina, Madrisa
Vi våknet til ett noe tungt skydekke, men det stoppet hverken humøret eller opplevelseslystne
turdeltagere. Vi dro nå til et sted midt oppe i en dal som heter Kloster-Dorf, ca 20 min busstur fra
Davos. Som seg hør og bør, så kommer man nesten ikke utenom en gondoltur i alpene. Og gondoltur
ble det, med blandede opplevelser. Oppe på Madrisa fikk vi se noe av det Sveits er kjent for, en
alpinbakke. Men vårt mål var setra Alp Albeina, 15 min å gå fra alpinbakken. Dessverre la det
tungeskydekket, en demper på utsikten. Men når det kom noen glimt, kunne vi ane, at her var det
utsikt!
Setra Alp Albeina er ei sommerseter med 108 mjølkekyr, og noen geiter og griser. Dette var en
fellesseter for 7 gårdsbruk, i tillegg hadde de med ei ku eller to fra ni andre besetninger. Setra var eid
av kommunen. Det var 4 ansatte på setra, en «sveiser!» som hadde hovedansvaret, to jenter til hjelp
og en gjeter. Både sjefen og gjeteren hadde utdannelse i dette. Vi fikk høre at det er vanskelig å få
tak i arbeidsfolk til disse setrene, fordi det er sesongarbeid. Det er i dag seterysterkurs på Plantahof.
Produksjonen var 1 tonn smør og 7 tonn ost, samt griser som ble oppfôret på myse og litt kraftfor.
Kyrne fikk ikke kraftfor når de var på setrene, dette fordi en ønsker at beitene skal bli maksimalt
brukt. Rundt denne setra var det 10 km med gjerde, og gjeteren sørget for å styre beitinga slik at
beitene ble god utnyttet. Produksjonen ble fordelt på de som eide buskapen etter hvor mye kyrne
melket. Produktene måtte de så sørge
for å selge selv. Det er stort marked på
høsten der produktene blir vurdert og
premiert, dette er stor prestisje for de
som jobber på setrene.Vi fikk se
ysterommet, ostelageret og grisene og
avsluttet selvsagt med smaksprøver fra
osten de lager på setra, med vin som
de produserer på Plantahof. Dette til
toner spilt på alpehorn!
8
Så spaserte vi tilbake til Bergrestaurant Madrisa, til lunsj med tradisjonsretten «plain in pignia», om
en skal prøve seg på en tolkning kjøttpai, dvs innbakt potet og skinke.
Davos og gjelet Zügenschlucht
Gode og mette, og trygt nede igjen fra fjellet, gikk bussturen videre til en liten stopp i Davos. Endelig
fikk vi se skibyen som er så kjent! Her er det høy kjendisfaktor med Hiltonhotellet på plass. Så gikk
turen videre til gjelet Zügenschlucht der vi fikk en strekk i beina og en liten høydeskrekk for noen.
Fjellene imponerte og tilsvarende høyden på juv og daler. Små gårdsbruk som klamrer seg fast oppi
liene er imponerende, og det å se hvordan alt arealet der det kan vokse gras, blir beita og landskapet
holdt åpent. I området Davos høster de en slått pluss beite.
Sauebruk med fokus på sauegjeting, vokterhunder og beitebruk, Rossboden, Chur
Utpå ettermiddagen kom vi fram til Rossboden, som ligger ved byen Chur, hvor vi besøkte
gårdbrukeren Marco Camastral. Han har ca 250 vinterfôra sauer og leier jord av hæren, der sauene
beiter for å holde nede alt gresset. Dette er viktig for å hode arealet åpent, og for å minske
brannfaren. Når vi kom på besøk var alle lamma slakta. Han har svært tidlig lamming, dvs i desember,
dette for å kunne slakte de før den vanlige slaktesesongen starter. Dyrene er økologiske, og han får
ca 15 CHF pr kilo, (110,- kr). Nå i august gikk sauene i ei fjellside der det meste av «gjerdene» var
naturlig pga terrenget, og med tre vokterhunder til å passe på. Hundene hadde fôringsautomater i
området, men bonden var hos de minimum 15 min hver dag. Vokterhundene er av rasen
Pyreneerhund. Han har prøvd italiensk vokterhund, men var ikke fornøyd med den rasen.
Vokterhundene må passe sauene mot ulveangrep, da de eneste ulvene som er i Sveits er i fjellet her.
De tre hundene er vokst opp i saueflokken, og ved angrep vil lederen gå mot faren, mens de to siste
samler flokken. Hundene går aldri mer enn 2-300 meter fra flokken. Dette området er
rekreasjonsområde for folk, og det er en utfordring med turgåere som er redd hundene og
løshunder.
9
Jenins
Middagen denne dagen ble inntatt i en eim av fjøslukt,
i en liten landsby, Jenins, ikke langt fra Plantahof. Her
fikk vi oppleve regionale tradisjoner og spesialiteter
både i form av mat (”capuns”) og lokal folkemusikk.
Både velkomstplakaten og menyen var spesielt skrevet
til oss. Sveitserne kan dette med å være vertskap, her
har vi også litt å lære!
Lørdag 16.august
Omvisning på Planthof
Siste frokosten på Plantahof. Og for de interessert gav
Andreas ei omvisning i det nye fjøset på
skolen. Her fikk vi se både et nytt fint
fjøs med undervisningsrom, og store
høytørker!
Kyrne var på setra, så vi fikk bare se
ungdyra.
Bondens marked i Chur
Etter frokost gikk bussen til byen
Chur. Det var tid for et besøk på
bondemarkedet i den gamle
bykjernen her. Bondens marked bød
på mengder av friske grønnsaker,
kjøtt og oster i alle varianter, så her
var det noe å finne for enhver.
Deltagerne disponerte her tiden selv,
og mange av dem brukte tiden til å
lete opp og kjøpe typisk sveitsiske
kubjøller, men i mindre format, til å
ha på «bjøllteksa».
10
Vingården Möth, Bregenz, Østerrike og møte om REGARDS-prosjektet
Etter lunsj dro vi videre til Bregenz i Østeriket, på besøk på vingården Möth. Her fikk vi omvisning på
vingården, samt prøvesmake noe av den lokalprodusert vinen med et godt måltid i
gårdsrestauranten. Möth produserer årlig 15 000 liter vin, på 13 daa med 5 ulike typer vindruer som
de høster i slutten av september. Plantene kan bli 40 år gamle og bare noen få blir byttet ut hvert år.
De vokser uten gjødsel, og trives best på sandjord med mindre enn 350 mm nedbør pr år. (Dette er
omtrent som i Oppdal!) Men også +10 oC om vinteren og ingen snø, så da innså vi at det er en grunn
til at vi ikke kan dyrke vindruer. En ny utfordring de har fått er kirsebæreddikflue. Möth deltar i
konkurranse med to av sine viner, og håper på å få fast leveranse til Swiss Air.
På vingården møtte vi Melanie Steinbacher, som arbeider ved universitetet i Innsbruck med
REGARDS prosjektet. Dette er et prosjekt om fjellandbruket i Østerrike, Frankrike og Norge. Melanie
var på besøk på Oppdal i fjorsommer, og møtte der en del av turdeltagerne, ettersom Oppdal er en
del av dette prosjektet. Der i sola, under vinrankene (årets mest eksklusive klasserom) fikk vi høre om
dette prosjektet. Dette er et studie i tre land av tre forskjellige situasjoner. I området i Frankrike har
antall gårder gått ned fra 50 til 8 på 50 år, i området i Østerrike er antallet stabilt, mens det i Oppdal
går litt ned.
I Østerrike ser en at der turismen står sterkt, fører det til en ok kombinasjon med muligheter for noe
arbeid utenom gården. Noen prøver med utleie av rom, men mange steder er det for lite turister. Det
er vanlig med 5-15 melkekyr, men antallet pr bruk er økende. Det er ofte spesielle kuraser det blir
satset på, og en produksjon med lite kraftfôr. De spesielle kurasene er med på å gi bøndene en sterk
identitet, noe også unge mennesker føler, de vil derfor ikke gå over til sau. Økonomisk er inntekta
tredelt; 1/3 kommer av produksjonen, 1/3 fra tilskudd fjellandbruket og 1/3 fra vanlige tilskudd til
jordbruket. I områder der de kan dyrke vin og grønnsaker velger gårdbrukerne det. Seterdrifta er i
nedgang, gjengroing og med større skredfare, er en konsekvens. Reiselivet har prøvd å betale
gårdbrukere for å holde frem, men det er vanskelig å få de unge til å fortsette å drive.
11
I den franske delen er det nå 8 gårdsbruk i drift, og de driver alt arealet sammen. Her er krav om
løsdriftfjøs. Strengere krav til utearealer for å drive økologisk med mer, gjør at mange har gitt opp.
Også fôrproduksjonen er vanskeligere med endring i været. Her har de spesialisert seg på oppfôring
av livdyr som de etter 3 år selger til Roquefort. De unge vil ikke fortsette å drive.
I Oppdal er det to trender: det ene er at flere går over fra melk til sau, og det andre er salg av
hyttetomter. Salg av hyttetomter er begynnelsen ut av landbruket for mange. Bakgrunnen for at flere
går over til sau, er ønske om mindre arbeid og mer fritid.
En sak alle har felles, er at tilskuddet for bratt areal bare går etter flyfoto, noe som nok slår mer
drastisk ut i Sveits og Østerrike enn i Norge. Dette er en stor sak for bondelagene der. En tendens en
ser i alle tre land, er at statusen for landbruket er økende blant den yngre befolkningen, flere er villig
til å kjøpe varer direkte fra bonden mm.
Vi takker Melanie for at hun stilte opp for oss, og ønsker henne velkommen tilbake til Oppdal.
Etter besøket på vingården gikk ferden til hotellet i Hohenems, hvor det etter hvert ble middag.
Søndag 17.august
Setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau
Etter frokost gikk turen til setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau.
Det var en busstur som bød på en del opplevelser både når det
gjelder bygninger: hus og fjøs under samme tak, bygnings
teknikk: hus kledd etter gammel tradisjoner med tresponfliser (!)
og luftfart: Zeppelin luftskip.
Flotte gårder og landskap fikk vi se, ikke så høye fjell som i Sveits, men et flott kulturlandskap. Det er
135 setre i denne delstaten. Setra ligger på ca 1000 moh. Det var «38 firbente» hjelpere på setra, og
de var der fra slutten på mai til slutten på september. Vanlig størrelse på besetninga i området var 13
kyr, og 23 kyr er regnet som «fulltid». Det første huset som hadde stått her, skulle være fra 410 år
tilbake (ca 1604), mens dagens hus var på 5 etasjer (!) og var bygd i 1926. Vi var tidlig ute denne
dagen, ettersom vi var invitert til å bli med på ystinga. Med godt humør og håndverk, fikk noen av
turdeltagerne være med å lage ost, både i det
å samle ostemassen så vel som å bære ved til
fyring under ystekaret. 32 kg ost ble tatt ut av
gryta, og ble til 2 store oster.
Mysen gikk til grisefôr.
12
Ved setra var det bratte lier på begge sidene av dalen. De hadde
«sommersetre» høyere oppe i lia, men de var ikke lenger i bruk,
annet enn som hamning til ungdyra. Et areal på ca 100 daa oppover
lia, må de slå med ljå, ikke for å sanke fôr, men for å slå den giftige
ormebregnen som vokser der. Ormebregnen er veldig glatt og fører
til at det kan bli store snøras om vinteren. Her kommer det 3000 mm
nedbør pr år, og med 2m snø (6-9 meter nysnø), noe som gir stor
snøskredfare. I dette området er det populært å gå på
landbruksskole; det er 90 elevplasser og de går i 3 år, mens det er
140 som søker om opptak hvert år.
Montafoner Steinschaf
Etter å ha inntatt lunsj i en liten fjellandsby som ligger i dalføret Montafon ved St. Gallenkirch, dro vi
på gårdsbesøk på Maisäss (vårseter) Rüthi i Gargellnerdalen i Østerrike, ikke så langt unna dalføret
Montafon. Her fikk vi informasjon om "Montafoner Steinschaf" som er en tradisjonell sauerase som
det jobbes mye med å bevare. Martin Mathies, 21 år gammel, guidet oss gjennom ettermiddagen.
Mye skog og fjell i området. Seterveien førte over fjellet til Nord-Italia. Området har vært retoromansk. Om vinteren er dyrene på gården. Fra mars flytter de til vårseter. De har dobbeltfjøs kufjøs + et lite rom for sau/geit. Vanlig med ammekyr, sau, bier samt høns.
Gård, vårseter og seter har som oftest forskjellige
eiere, noe som skjer ved generasjonsskifter.
Kulturlandskapet er intakt.
Montafoner steinschafrasen er utrydningstruet. Før
2.verdenskrig var rasen veldig utbredt. Senere ble
den utvannet. Redusert fra 10.000 til 2.000 og
ganske spredt etter krigen. Fra 1990 oppgang - for å
berge rasen. I dag finnes det 400 individ, og den er
på tur oppover. Hitler utryddet svarte værer, da
rasen skulle være hvit (ren).
Avlen ble konsentrert på kjøtt, så andre raser ble
foretrukket. Kjøttkvaliteten er topp, men slaktene
små med topp ull. De er sykdomsfrie motstandsdyktige. Individene var større før og ble
brukt som melkedyr. Slaktevekt 6 måneder ca. 14-15 kilo. Lønnsomheten er høy og den har gode
moregenskaper. Lammesnittet er 2, men har morsinstinkt og melk til å fø opp 3 lam. I kantonen
Voralberg er det 10.000 sau, derav 400 Montafoner steinschaf.
140 av 440 bruk er avlsbruk. Hvert bruk har ca. 30-40 sauer. Det er 2 sauesetre i Montafon.
Ved Rhinen slås det 6 ganger pr. år. 1 gang pr. år på vårseter. Det er over 100 forskjellige arter i
enga på vårsetra. Kronhjort hjelper å holde fjellbeitet åpent, samt snøskred. 1/3 av arealet har
grodd igjen de siste 50 år. De minste brukene har de øverste og vanskeligste beiter. De slutter og
beitene gror igjen. Kulturlandskap får tilskudd og pløyes ikke.
Vi fikk servert eplesider, spekepølse og spekekjøtt samt brød - alt lokalt fremstilt. De hadde også et
utvalg av varer lagd fra sauerasen Montafoner steinschaf.
( Motafoner Steinschaf, refr. Tone Kristiansen Haugan
13
St.Gallenkirch
Etter besøket på Maisäss, dro vi til St.Gallenkirch for middag og overnatting. Dette var en liten,
trivelig og typisk skilandsby. Maten var god og servicen likeså, men spesialskrevet meny til oss!
Mandag 18.august
Reinhard Hofer, mjølkeprodusent i Lustenau, Østerrike
En tidlig start på dagen, for avreise for gårdsbesøk hos
Reinhard Hofer, som er mjølkeprodusent i Lustenau. Gården
ligg på 400 moh, har 30 uker vekstsesong, 2000 mm nedbør.
Familien har drevet garden lenge, og Reinhardt startet med
10 kyr i 1961, så utvidet han til 21 kyr i 1981, og så til 35 kyr i
1995. Nå hadde han utvida til 70 kyr og skulle til å sette inn
melkerobot. Dette er en veldig lik utviklingen i Norge. Nesten
hele familien var sysselsatt på gården. Med 700 daa jord, der
500 daa var med gras, 5-6 slåtter og 150 daa mais, ble det en
fôrrasjon med 50% gras og 50% mais. 300 daa eier han selv,
mens resten leie han av 60-70 andre eiere!! Besetningen
besto av Holstein og Braunvieh (braun swiss), som melket
10500 og 9000 liter pr år i snitt. Melkeprisen var på 41 cent
(3,6 kr). I tillegg til grovfôr fikk kyrne 10 kg mask (avfall etter
ølbrygging), 1,5 kg proteinkonsentrat og litt vanlig kraftfôr.
Ikke nok med en stor melkeproduksjon, så var det også et
hønseri på gården og et biogassanlegg. Biogassanlegget fikk
de tilskudd til de første 13 åra, med en ekstra strømpris på 6
cent pr kwh (0,5 kr). Dette fordi det er økologisk strøm
produsert på gylle. Tilskudda på dette bruket er ikke så ulikt
andre: 1/3 arealtilskudd, 1/3 husdyrtilskudd og 1/3 kulturlandskapstilskudd, totalt 20 000 euro (170
000 kr). Det som gjorde et stort inntrykk hos en del i
turfølget, var de litt spesielle treskoene som alle gikk i her.
Dette førte til nøye studie, prøving og diskusjon om tresko
også i Oppdalsstrøk.
Blomsterøya, Mainau
ved Bodensee, Tyskland
Etter gårdsbesøket gikk
ferden videre til lunsj og
omvisning på
blomsterøya, Mainau, i
Bodensee.
Nå var det tid for litt Tysk høykultur, et slott mm måtte vi ha
med. Dette er ei helt spesiell øy, og det arkitektoniske sentrumet
er slottet i sørtysk barokkstil. Der levde grev Bernadottefamilien
som har nære bånd til den nåværende svenske kongefamilien.
Mer enn slottet ble vi nok imponert over rosehagen, og alle de
andre blomstene i området rundt slottet.
14
Hjemreise
Utpå ettermiddagen gikk flyet fra Zürich, via Amsterdam og hjem,
til Norge. Bussen plukket oss opp på Værnes og fraktet oss hjem
igjen. Etter en tur med høy og munter stemning på bussen til
enhver tid, var det nå tid for å fordøye inntrykk. Fem land på en
dag krever sitt, også for hardbarkede gårdbrukere ifra fjellstrøka i
Sør- Trøndelag (Østerrike, Sveits, Tyskland, Nederland og Norge).
På alle gårdbesøkene våre, bussjåfør samt Andreas fikk hver sin
geitost med dertil hørende ostehøvel.
Takk til Tone, Anita, Arne- Egil og Eivind, som tok på seg de
ærefulle oppdrag å takke for oss på de ulike gårdsbesøkene!
Generell oppsummering fra studieturen:
-
-
Ugras finnes ikke, dette er urter som beriker grovfôret. Og derav blir det ikke sprøytet mot
det heller.
Det finnes ikke jerv i alpene. Her er det ulv, bjørn og korp som er de største utfordringene på
sauebrukene.
Dyrkamark snues sjelden, ettersom det bl.a blir gitt tilskudd til ikke å pløye.
Sveits er et svært demokratisk og litt strikt land; ved store
avgjørelser, så skal alle kanton være enige (26 kantoner).
Det var ingen permanente gjerder å se noe sted! På den
ene vårsetra så vi deler av en steinutgard, ellers gikk det i
strømtråd som blir flyttet etter hvert.
Mjølkekuene i Østerrike har en utrolig nakkemusklatur mtp
den vekta av den store bjølla de går med.
Alpene byr på mye god mat og drikke, noe turdeltagerne
«klagde på», etter at buksene hadde blitt trangere.
Alpene byr på et helt utrolig og frodig landskap, med bla
vindyrking opp mot 2000 moh!
Snøskredsikring er utbredt i de mange fjelltoppene.
Turismen har stor innvirkning på landbruket i alpene.
Den sveitsiske bussjåføren imponerte stort med sin kjørestil i trange fjellpass!
Tohjulstraktoren må frem igjen! Tohjulstraktoren er flittig brukt til å pusse alle kanter.
Vi kan på det varmeste anbefale studiebesøk i Sveits og Østerrike!
15