Transcript FYR-håndbok for Troms - Breivika videregående skole

HÅNDBOK I YRKESRETTING AV
FELLESFAGENE
Innhold
Innhold ..................................................................................................... 2
1. Strukturkart FYR Troms 2014 – 2016 ...................................................... 3
2. FYR – et nasjonalt prosjekt .................................................................... 4
3. FYR – i den videregående skolen............................................................. 4
4. Hva elevene kan forvente av FYR ............................................................ 5
5. Rektor/skoleledelsen sin rolle ................................................................. 5
6. FYR-koordinatorenes rolle ...................................................................... 6
7. FYR-skolekontaktenes rolle .................................................................... 6
8. Samarbeide programfag – fellesfag ......................................................... 6
9. FYR-koordinatorene på besøk? ............................................................... 7
10.
FYR engelsk ...................................................................................... 7
11.
FYR naturfag ..................................................................................... 9
12.
FYR norsk ....................................................................................... 10
13.
FYR matematikk .............................................................................. 12
14.
Eksempel på undervisningsopplegg .................................................... 13
15.
NDLA – slik legger man inn undervisningsopplegg (fyr.ndla.no) ............. 29
16.
FYR-koordinatorene i Troms .............................................................. 30
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
2
1. Strukturkart FYR Troms 2014 – 2016
Kunnskapsdepartementet
Utdanningsdirektoratet
Prosjektdirektør
Dag Johnsen
Oppfølgingsprosjektet
Lennart Hartgren
Overgangsprosjektet
Knut Alfarnæs
Statistikkprosjektet
Kjetil Helgeland
Troms fylkeskommune
Utdanningssjef
Controller
Spesialrådgiver
Troms fylkeskommune
Oppfølgingsprosjektet
Troms fylkeskommune
Overgangsprosjektet
Troms fylkeskommune
FYR Knutepunktskolen
FYR koordinatorer
Engelsk
Naturfag
Norsk
Matematikk
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
3
2. FYR – et nasjonalt prosjekt
Målet er å skape økt motivasjon og forståelse av fellesfagene, slik at flest mulig
elever består også disse.
Gjennom et yrkesfagløft vil regjeringen styrke arbeidet med økt
gjennomføring og kvalifisering av gode fagarbeidere gjennom en omfattende
omstrukturering av fag- og yrkesopplæringen. Det er lagt opp til økt tilskudd til
lærebedriftene og økte ambisjoner for offentlige virksomheters inntak av
lærlinger. Regjeringen har foreslått rett til påbygging etter bestått fag- og
yrkesopplæring, kvalifiseringsmuligheter for å få læreplass eller påbygging, nye
modeller for Vg3 i skole og forsterking av arbeidet med å yrkesrette og gjøre
fellesfagene i videregående opplæring mer relevante.
Ovenstående avsnitt er sakset fra uttalelser gitt av den nye kunnskapsministeren
publisert på departements internettsider.
Prosjektet startet opp november 2011 og vil etter en prolongering gå ut
desember 2016.
Prosjektet er organisert med 4 koordinatorer i fagene engelsk, naturfag, norsk og
matematikk gjennom en knutepunktskole og tette bånd inn mot fylkenes
utdanningsetater samt kunnskapsdepartementets prosjektleder.
3. FYR – i den videregående skolen
Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular
som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans
for den enkeltes yrkesutøvelse.
Hensikten må være å motivere elevene og gi dem den kompetansen de trenger i
videre skolegang, som arbeidstakere og som deltakere i samfunnet.
Alle videregående skoler med yrkesfag i fylket oppnevner av sin rektor en
FYR skolekontakt i fagene engelsk, naturfag, norsk og matematikk.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
4
4. Hva elevene kan forvente av FYR
Elevene i den videregående skole, som har søkt seg inn på en yrkesfaglig linje,
har en forventning om at fellesfagene er nedtonet i forhold til tidligere skoleløp.
Bare på den bakgrunn vil det å legge til rette for at fellesfagene yrkesrettes,
være av stor betydning for elevens gjennomføring av fellesfagene. FYR vil være
til hjelp med å nå kompetansemålene i de læreplaner som gjelder, gjennom en
motiverende yrkesretting av fellesfagene.
I alle fellesfag har vi kompetansemål som ikke lar seg yrkesrette. Da er det viktig
å lage undervisningsopplegg som er relevante og tilpasset elever på yrkesfag.
Mange av oppleggene i FYR er både tilpasset og utprøvd med tanke på dette.
5. Rektor/skoleledelsen sin rolle
Rektor er brobygger
Rektor er viktig i FYR arbeidet.
Rektorene bør iaktta det særlig viktige moment det er at det etableres faste
møtetidspunkter mellom fellesfaglærere og programfaglærere.
Det er den enkleste måten å holde trykket oppe i den samhandlinga yrkesretting
er.
Altså: faste, timeplanfestede samarbeidsmøter mellom programfag og fellesfag
minst månedlig, med krav om referat.
Rektor har også ansvaret for å oppnevne 4 skolekontakter i fagene engelsk,
naturfag, norsk og matematikk, og legge til rette for kontaktenes arbeide med
FYR innad på skolen og med fylkes-koordinatorene.
Rektor må innpasse FYR arbeidet i sin skoles handlingsplan og sette krav om
utarbeidelse og publisering/deling av yrkesrettede undervisningsopplegg.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
5
6. FYR-koordinatorenes rolle
FYR koordinatorene utnevnes med minst 25 % ressurs av knutepunktskolens
rektor.
FYR-koordinatorene står for nettverksoppbygging innen sine fag på alle skoler i
fylket med yrkesfag. Da gjennom samarbeide med skolenes skolekontakter,
rektorer, fagseksjoner etc.
FYR-koordinatorene arrangerer samlinger av ulik karakter for skolekontakter,
lærere, skoleledere.
Gjennom samlinger og møter informerer om FYR arbeidet og de muligheter som
foreligger og kan utmeisles i segmentet mellom programfag og fellesfag.
FYR-koordinatorene har et særlig ansvar for deling og publisering av
yrkesrettede undervisningsopplegg. Dette gjøres gjennom nettstedet fyr.ndla.no.
Opplæring av fylkets lærere i bruk og publisering av dette nettstedet.
FYR-koordinatorene holder seg orientert og deltar på nasjonale samlinger
arrangert av departementet og de respektive nasjonale fagsentra. Informasjon,
opplæring og føringer gitt på slike samlinger videreføres til eget fylkes
læringsmiljø.
7. FYR-skolekontaktenes rolle
Disse kontaktene holder kontakt og informasjon om FYR arbeidet overfor egen
skoles lærekrefter. Kontaktene danner et fruktbart nettverk med
fylkeskoordinatorene, med gjensidig utveksling av undervisningsopplegg for
deling og publisering.
Skolekontaktene bør arbeide tett med sin skoles fagseksjoner, teammøter og
fellesmøter og i særlig grad fremme samarbeidsformer mellom fellesfaglærere og
programfaglærere.
Skolekontaktene oppnevnes av rektor.
8. Samarbeide programfag – fellesfag
For at eleven skal finne dette hensiktsmessig er et samarbeid mellom
programfag og yrkesfag veldig viktig. Om en oppgave kan vurderes i flere fag er
dette en vinn-vinn situasjon for eleven. For å få dette til må et samarbeid
mellom programfaglærer og fellesfaglærer finne sted. Her må oppgaver lages og
tilpasses og vurderingskriteriene må være felles. Dette forutsetter et tett
samarbeid mellom programfag og fellesfag, gjennom hele skoleåret.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
6
9. FYR-koordinatorene på besøk?
I de kommende årene, vil koordinatorene gjerne, ja, mer enn gjerne besøke din
skole. Innholdet i et slikt besøk kan være et arbeidsseminar hvor vi sammen ser
på utvikling av undervisningsopplegg – gjerne 3-4 timer avsatt. Men vi tar gjerne
et miniseminar med informasjon fra vårt arbeid etterfulgt av en diskusjon/debatt
om temaet FYR – utvikling/hensikt/evaluering/statistikk.
Fellesfaglærere, programfaglærere samlet eller gruppert, vi stiller opp på din
skole.
I tillegg til skolebesøk, vil vi invitere til ulike work-shops og seminarer.
Vi vil også vurdere å invitere til seminarer avholdt regionsvis i fylket.
10.
FYR engelsk
Faglig koordineres arbeidet gjennom FREMMEDSPRÅKSENTERET, og en oppnevnt
faglig leder. Se fremmedspraksenteret.no.
Å beherske engelsk er viktig, også i yrkesfag. Våre elever skal ut i et
arbeidsmarked som er mye mer internasjonalt enn tidligere. Stadig flere
bedrifter har kontakt utenfor landets grenser. Da er det naturlig at
kommunikasjonen foregår på engelsk. Næringslivet selv sier at man bør styrke
engelskundervisningen i norsk skole, nettopp for å være bedre rustet for et
stadig mer internasjonalt marked.
Dagens yrkesfagelever trenger undervisning i engelsk, ikke bare i form av ordog begrepslæring, men også innenfor det å kommunisere i ulike situasjoner.
Læreplanen sier at eleven skal både forstå og være i stand til å bruke et bredt
ordforråd, både generelt og faglig. Han skal også forstå muntlige og skriftlige
fremstillinger om allmenne emner, så vel som faglige emner knyttet til eget
utdanningsprogram. I tillegg skal også eleven lese og skrive fagtekster med
tilknytning til eget utdanningsprogram.
Å vite hvordan man skal ordlegge seg når man må ringe en leverandør, eller å
kunne legge inn en bestilling, vil være viktig. I tillegg vil man stadig oftere møte
medarbeidere fra andre land som bare er på arbeidsplassen for en kort periode.
Da er det naivt å tro at man bare skal kunne kommunisere på norsk.
Engelsk på yrkesfag bør fokusere både på innlæring av fagtekniske ord og
begreper, men også på en allmenndannende del. Undervisningen bør i stor grad
være relevant for det yrket eleven satser på. Da er det lettere for eleven å se
hvorfor faget er viktig. Kunnskap om sosiale og kulturelle forhold,
samfunnsforhold og verdier i andre land, vil gjøre eleven tryggere i forhold til
hvordan man møter og forholder seg til mennesker fra andre land.
Da er det opp til den enkelte lærer å kunne tilrettelegge undervisningen på en
slik måte at eleven ser det hensiktsmessig og nødvendig å lære. Jeg opplever at
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
7
elever er mer lydhørt når jeg yrkesretter. Jeg får også mer materiale til
vurdering både skriftlig og muntlig, når undervisningen legges tettere opp mot
programfaget. Elever vil som oftest kunne produsere mer når han får mulighet til
å bruke sitt programfag som utgangspunkt til skriftlig eller muntlig arbeid. I
tillegg får jeg større aksept fra elevene når vi kommer over på tema som ikke lar
seg yrkesrette i samme grad.
“FYR (Fellesfag med yrkesretting og relevans) er et prosjekt initiert av
Kunnskapsdepartementet og skal ha fokus på yrkesretting av fellesfaga. Elevene
skal oppleve undervisninga som en del av forberedelse til yrkeslivet. Dette vil
kreve godt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere. Relevans er
den andre komponenten og omfatter blant anna å nytte seg av fagstoff,
læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i undervisninga som er
relevant for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.”
Sitatet er hentet fra Fremmedspråkssenteret som har fått ansvar for
engelskdelen i prosjektet FYR. Sammen med 19 fylkeskoordinatorer rundt om i
landet bidrar vi til å bygge opp et nasjonalt faglig nettverk av lærere som
underviser på de ulike yrkesfaglige studieprogrammene.
Fremmedspråkssenteret ble etablert i 2005 og er underlagt
Kunnskapsdepartementet som har delegert oppfølgingsansvaret til
Utdanningsdirektøren. Fremmedspråkssenteret er et nasjonalt ressurssenter for
fremmedspråk i grunnopplæringen. Senteret arbeider for at
fremmedspråkopplæringen skal ha høy kvalitet, og at undervisning blir tilpasset
alle elever og gis et praktisk og variert innhold.
Fremmedspråkssenteret kaller inn de 19 fylkeskoordinatorene til faglig samling. I
disse samlingene inviterer senteret egnede foredragsholdere som skal bidra til
faglig input. Her har vi blant annet hatt foredrag om CLIL-metoden som
alternativ undervisningsform for svake elever, og om Cooperative Learning, en
metode for å få elever muntlig aktiv i timene. På fagsamlingene brukes en stor
del av tiden til å lage undervisningopplegg som publiseres på www.fyr.ndla.no
Siden skriftlig eksamen i engelsk er sentralgitt, har ikke engelskgruppa mye
påvirkningskraft for hvordan denne skal se ut. Derimot har vi vært
høringsinstans når det gjelder muntlig eksamen. I fellesskap med
Fremmedspråkssenteret har vi levert inn våre innsigelser i forhold til dette.
I Troms har Fyr-koordinatorene reist rundt og besøkt alle videregående skoler
med yrkesfaglig utdanningsløp. På hver av disse skolene har man også en
kontaktperson i hvert fag, også i engelsk. Skolekontakten er vårt
forbindelsesledd og har i oppgave å holde Fyr-tanken oppe på egen skole. Målet
er å motivere for stadig mer yrkesretting av engelskfaget. I tillegg ønsker vi å få
flere lærere til å ville dele sine gode undervisningsopplegg, ikke bare lokalt men
også regionalt og nasjonalt.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
8
Eksempel på undervisningsopplegg: se under kapittelet EKSEMPEL PÅ
UNDERVISNINGSOPPLEGG
11.
FYR naturfag
Faglig koordineres arbeidet gjennom naturfagsenteret. Se naturfagsenteret .no Prosjekt- FYR-naturfag
I naturfag vektlegges kunnskap som er viktig for alle. Hva som kan vektlegges i
naturfaget vil være forskjellig i forhold til programområdene. Yrkesrettingen har
som mål å vise koblinger mellom naturfaget og yrkesfaget.
Det er tre hovedområder i naturfaget som eleven skal jobbe med.



Vitenskapelig metode. Hvordan finner vi ut noe nytt på en systematisk
måte. Problemstillinger kan hentes fra yrkesfaget.
Kunnskap om næringsstoff og helse er viktig for alle, og kan bidra til
effektive arbeidstakere.
Kunnskap om miljøet og om bærekraftig utvikling hjelper elever til å forstå
tema som beskrives i media. Eleven skal kunne vurder informasjon som
kommer gjennom media , og delta i diskusjoner der bærekraftig utvikling
er tema. Som kunnskapsrike og ansvarsbevisste borgere skal man så
kunne ta gode miljømessige valg.
I arbeidslivet er f.eks avfallshåndtering viktig, og et av målene i naturfag
er å forklare hvorfor det er viktig.
Grunnleggende ferdigheter i naturfag, som skriving lesing, regning og digitale
ferdigheter.Elevene skal kunne benytte naturfaglig begreper, både skriftlig og
muntlig. Et opplegg bør derfor ha med noen naturfaglige begreper.
Deling av læreplan mål og fremdriftsplaner.
I starten av et samarbeid bør programfaglæreren og naturfaglæreren samarbeide
for å finne ut hva som kan være et utgangspunkt for et opplegg som involverer
begge fag. Deretter må man finne læreplanmål i begge læreplanene som kan
gjelde for opplegget. Man kan også legge inn andre lokale mål som man synes
er viktig uten at de blir hovedmålene.
Læringsressurser.
Det finnes mange ressurser i Naturfag på internett. En av oppgavene til
naturfaglæreren er å sortere i ressursene for å finne de gode oppleggene.
Dersom man ha gode opplegg basert på nettressurser så bør slike opplegg deles
Naturfag kom med i prosjektet 1.1 2013. Det har derfor ikke blitt delt like
mange opplegg som i de andre fagene.
Det er viktig å sortere blant de mange oppleggene som presenteres av andre.
Eksempel på undervisningsopplegg: se under kapittelet EKSEMPEL PÅ
UNDERVISNINGSOPPLEGG
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
9
12.
FYR norsk
Faglig koordineres arbeidet gjennom LESESENTERET og SKRIVESENTERET, med
hver sin oppnevnt faglige leder. Se lesesenteret.no og skrivesenteret.no.no.
“Skriving på yrkesfag er like viktig, mangfoldig og utfordrende som skriving på
andre klassetrinn og programområder. Noen vil se på det som mer utfordrende
fordi elever som velger ei praktisk utdanning, ikke ser for seg at lesing og
skriving er viktig for framtida deres. I dag er det ikke slik. Moderne arbeidsliv
stiller store krav til skriveferdighet, både for planlegging, dokumentasjon og
kommunikasjon. Dessuten skal elevene på yrkesfag også bli aktive
samfunnsborgere, foreldre, kanskje politikere. Skolen er et øvingsrom for
framtida, og skriveferdighet er viktig for alle.
Skriving hører alle fag til, også de praktiske programfaga. Elevene må lære å
skrive tekster de får bruk for i yrket sitt; rapporter, arbeidsplaner og andre
presentasjonstekster som er fagspesifikke. Denne skriveopplæringa kan med
fordel foregå i et tverrfaglig samarbeid mellom programfaglærere og lærere i
fellesfag. Det kan øke motivasjonen hos elevene og gjøre skriveopplæringa mer
meningsfylt. Sammen kan for eksempel norsklærer og programfaglærer finne
gode eksempeltekster og utarbeide tydelige rammer for de tekstene elevene skal
skrive”.
Teksten over er hentet fra skrivesenteret.no sin presentasjon av FYR- prosjektet.
Skrivesenteret leder norskdelen av FYR-prosjektet. Fylkeskoordinatene i norsk
jobbet i starten av prosjektet med spredningsarbeid, dvs. skolebesøk der vi har
presentert prosjektet og forsøkt å få satt i gang arbeidet på skolene. På hver
skole er det skolekontakter som driver arbeidet framover. Vi var innom nesten
alle videregående skoler og starta et arbeid vi håpet skulle resultere i endret
praksis på skolene, både når det gjaldt temaer som ble opp i norskfaget, deling
av opplegg og samarbeid mellom norskfaget, programfagene og de andre
fellesfagene.
Etter rundene på skolene har vi hatt et arbeidsseminar, der skolekontaktene
møttes med medbrakte opplegg. Parvis jobba deltakerne med å ferdigstille
oppleggene til opplasting i norskmappa på FYR-norsk. Oppleggene ble lagt ut av
fyrkoordinator i midten av mai.
Skrivesenteret har hele tiden sagt at de ønsket at prosjektgruppa i norsk skulle
jobbe med mer enn spredningsarbeid av FYR-tanken og innsamling av opplegg.
Dette har gjort at arbeidet i norskgruppa har endra seg til også å dreie seg om
andre aktuelle ting. Vi har jobba og vil fortsetter å jobbe med å tolke den
reviderte læreplanen og se hvordan vi kan gjøre den mer tilgjengelig for våre
elever. Eksamen er et annet område vi har jobba med. Eksamenssett fra hele
landet ble samlet inn. Her var de utrolig mye variasjon i både form og innhold.
På siste samling laga vi et eksamenssett og skrev mønstertekster til alle
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
10
oppgaver. Skrivesenteret vil lage et hefte som vil bli tilgjengelig neste år. Her vil
eksamensoppgavene og mønstertekstene komme. Når det gjelder eksamen, så
kan jeg røpe at den vil bli etter modell av eksamen på studieforberedende, med
en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave. Oppgavene skal være på ca. 200
og 500 ord og eksamenstid på fire timer. Men dette kan endre seg. Neste
samling for fylkeskoordinatorene vil ta opp vurdering av norsk på yrkesfag.
Selv om mye er nytt når det gjelder arbeidet i FYR sentralt, håper en at skolene
jobber som før, med å samarbeide og få mye god undervisning til nytte og glede
for både lærere og elever. Når en starter å jobbe med opplegg er det viktig å ta
høyde for arbeidet med grunnleggende ferdigheter, dvs. å knytte alle opplegg til
de grunnleggende ferdigheter. På skrivesenteret.no finner en opplegg
fyrkontaktene i norsk har utarbeidet. “FYR-koordinatorene for norskfaget viser
med sine undervisningsopplegg vei for hvordan lærere på yrkesfag kan jobbe
med relevans og yrkesretting i alle fag. Hvert opplegg følger samme mal, men
har ulikt innhold og målgruppe. Den gir deg en kort presentasjon av opplegget,
viser konkrete læreplanmål, vurdering og sluttprodukt. Alle oppleggene beskriver
hvordan de er knyttet til de grunnleggende ferdighetene “ lesing, skriving og
muntlighet. “
Det er etter hvert kommet mange bra opplegg på FYR.ndla.no. Opplegget “ En
reise på verkstedet” er laga og utprøvd på TIP av Ann – Torill Haugseth på
Sjøvegan vgs. og utarbeidet for FYR rommet i samarbeid med Kenneth Mikalsen
på Stangnes vgs. Det er tatt med som et eksempel på opplegg som ligger på
FYR.ndla.
Et annet eksempel fra Troms er opplegget “Mat i påsken”
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/3414. Dette er laget og prøvd ut av
Monica Sætermo , Breivika vgs.
Lenken til opplegget “Min språkhistorie”
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/2790 viser et opplegg som er
beregnet for alle programområder og viser både relevans og yrkesretting.
Det anbefales på det varmeste at alle som jobber med skriving på yrkesfag, å gå
inn på FYR.ndla og se på oppleggene som ligger der.
Eksempel på undervisningsopplegg: se under kapittelet EKSEMPEL PÅ
UNDERVISNINGSOPPLEGG
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
11
13.
FYR matematikk
Faglig koordineres arbeidet gjennom MATEMATIKKSENTERET, og en oppnevnt
faglig leder. Se matematikksenteret.no.
Yrkesretting matematikk baserer seg på alle de “skjulte” regneoperasjoner vi
finner i de enkelte programfag – altså yrkesfag.
Ved å gå igjennom læreplanmål i yrkesfagene og læreplanmål i matematikk,
finner man nesten hele pensumet til matematikk.
Undervisningsopplegg som da i tid, favner begge leire, vil gagne elevens innsikt
og forståelse av matematikk som et verktøy. Og da i samarbeid kunne vurdere
eleven både i yrkesfag og matematikk, for samme utførte arbeid.
I begrepet yrkesretting ligger det at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som
brukes i undervisningen skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. I tillegg
innebærer yrkesretting også å forklare hvordan kompetanser fra matematikk blir
brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen
innenfor de relevante yrkene.
En konsekvens av dette er at det må bli en arena for matematikklærere og
programfaglærere for deling av kompetanse.
Begrepet relevans strekker seg lengre, selv om yrkesretting kan være et
eksempel på noe eleven oppfatter som relevant. Hva elever oppfatter som
relevant vil være ulikt fra elev til elev. Men poenget må være at vi møter eleven
på hans eller hennes ” banehalvdel”, skaper motivasjon og gir eleven
kompetanse til å lykkes som elev, framtidig arbeidstaker og aktiv
samfunnsdeltaker.
Eksempel på undervisningsopplegg: se under kapittelet EKSEMPEL PÅ
UNDERVISNINGSOPPLEGG
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
12
14.
Eksempel på undervisningsopplegg
Engelsk
Undervisningsopplegg i FYR: Teknikk og industriell produksjon, vg1:
Sikker bruk av vinkelsliper:
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/3275
Beskrivelse
Et tverrfaglig opplegg i muntlig engelsk, norsk og programfag på
TIP. Elevene skriver manus til – og lager en instruksjonsvideo på engelsk der de
skal forklare sikker bruk av vinkelsliper på verksted. Opplegget tar utgangspunkt
i en video om bruk av vinkelsliper, og læringsaktivitetene forgår både i engelsk-,
norsk-, og programfagstimene. Elevene lærer strategier for ordinnlæring og
øver skriftlige, muntlige (kommunikasjon) og digitale ferdigheter. Et elevprodukt
er inkludert i opplegget.
Læringsaktiviteter
Læringsmål: Elevene skal kunne bruke engelsk fagterminologi og lage og
presentere en instruksjonsvideo om et faglig emne på TIP. De skal ha kunnskap
om verktøy og maskiner på verksted og kunne velge ut hva som er viktig å
informere om. De skal forstå hva som kreves i en instruksjon.
Forberedelser: Noe vokabular bør være klart fra lærers side. Elevene har
klargjort utstyr før filming og har laget et manus på forhånd.
Læringsaktiviteter: Oppgaven gis etter gjennomgått kapittel om verktøy og
maskiner, og sikkerhet på verkstedet. (Her: The Tools You Need, fra Workshop
vg1 Teknikk og industriell produksjon.)
I klasserommet: (2 engelsktimer) I engelsktimene: Elevene
ser videoen Ultimatehandyman: Angle Grinder Safety (YouTube) om sikker bruk
av vinkelsliper. Elevene jobber med ordinnlæring og velger selv en
ordlæringsstrategi fra heftet – se Ressurser (evt. kan lærer velge en strategi som
alle skal lære å bruke).
Ord og uttrykk eleven vil få bruk for letes frem og skrives opp. (Eks: attach,
assemble, avoid, join, change, safety guidelines, grinding disc, cutting disc, work
area, work piece, unplug the electrical cord, safety guidelines, dust
mask, eye protection, etc.)
Samtale om hvordan en slik video skal være, hvem som er målgruppa, hva som
kreves i en instruksjon, og om hvordan man best kan ordlegge seg i en
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
13
instruksjon. Her kan man bruke ordbøker, internettsider, utdrag fra lærebøker
etc. Ut fra disse skriver elevene sitt manus til videoen. Dette kan eventuelt
settes opp som et script, der hver «scene» får plass i en rute i en tabell med
stikkord for hvilken scene det gjelder og tilhørende nøkkelord som støtte for hva
som skal sies (for svakere elever kan man skrive hele setninger).
I norskfaget: • Gjennomgang av hvordan en instruksjon lages, med tanke på
form, struktur og språk.
I programfag-timene: Gjennomgang av sikker bruk av vinkelsliper, med fokus
på bruk og sikkerhet. Forberede og lage video på verksted. Elevene jobber parvis
og forbereder selve instruksjonen. De skriver manus og bestemmer roller til
filmen. Her kommer engelsklærer inn og hjelper ved behov til med riktig språk.
På verkstedet filmes instruksjonen. I etterkant legges det på lyd og kommentarer
på engelsk. Her kan engelsklærer være tilstede ved behov. Siden lydopptak skal
gjøres, er det viktig at eleven får veiledning i riktig uttale.
I engelsktimene: (2 timer) Når filmen er ferdig, blir den presentert for hele
klassen, med norsk-, engelsk- og programfaglærer til stede. Vurderes med
karakter
Etterarbeid: Skrive en kort arbeidsrapport på norsk.
Ressurser
Video: Ultimatehandyman: Angle Grinder Safety (YouTube)
Skjæveland og Mossige: Læringsstrategier i flere fag, Lesesenteret, UIS. Dette
heftet, som bestilles fra www.lesesenteret.no, gir gode tips til hvordan elevene
kan jobbe med ordinnlærings-strategier. Se særlig s.22-27. PDF-versjon av
heftet
Forfattere: Reidar Opheim, Arvid Stenveg og Kirsti Thomassen
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
14
Engelsk II
Undervisningsopplegg i FYR: Medier og kommunikasjon
Make your own Haiku Poetry!
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/3362
Beskrivelse
Elevene lærer om haiku som sjanger og lager en klasseutstilling av haikudikt på
engelsk. Diktene skal settes inn i layout i ett av Adobeprogrammene som
elevene er kjent med (Photoshop, Illustrator eller InDesign). Etter en innledende
forelesning om sjangeren, jobber elevene individuelt, med lærer som
veileder. Grunnleggende ferdigheter som dekkes i dette prosjektet er skriving,
lesing og bruk av digitale verktøy. Opplegget kan tilpasses andre
programfagområder der elevene da bruker Power-Point eller et annet
presentasjons-/designverktøy.
Bilde: Elevarbeid. Gjengitt med tillatelse.
Læringsaktiviteter
Læringsmål: Mål for prosjektet er at elevene skal:




Lære seg hva som er sjangertrekkene i et tradisjonelt haikudikt. De skal bli
bevisste på rytme og det å telle stavelser i lyrikk
trene seg i å kondensere språket sitt (å si mye med få ord) og i å bruke språklige
bilder
øve seg i å anvende de velkjente komposisjonsprinsippene fra programfagene
også i engelskfaget
utvide det engelske ordforrådet sitt
Forberedelser: Dersom eleven har god kjennskap til Adobeprogrammene
(Photoshop, Illustrator eller InDesign) når dette prosjektet igangsettes, så er det
en fordel. Det er ikke ideelt å gjøre dette arbeidet før litt ut på høsten på VG1
(erfaringsmessig har ikke elevene programfagferdighetene som trengs til da).
Det er også en fordel om elevene har arbeidet med foto i programfagene og tatt
egne bilder, slik at de kan bruke disse i layouten sin, og dermed unngå
copyright-problematikk. Elevene kan med fordel lese noen eksempler på
haikudikt på forhånd (sil gjerne ut kvalitet på forhånd). Læreren bør gå i en
dialog med aktuelle programfaglærere for å finne ut om elevene har gått
gjennom de nødvendige fagområdene/programvarene i programfagene.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
15
Faktadel om lyrikk. Her er brukt teksten How to Read and Understand Poetry i
læreverket Workshop Media og kommunikasjon VG1K (s. 40) (en annen relevant
tekst om lyrikk kan anvendes).




Opplegget starter med en grunnleggende introduksjon til den tradisjonelle
japanske poesiformen Haiku, og til den engelske terminologien (what is a
syllable, etc).
Elevene får utdelt et arbeidsark med teoridel og arbeidsoppgave. Bruk tid på å
gå nøye gjennom oppgaven, repetere, og sørge for at alle forstår (det er mye å
huske på). Oppgaven inneholder klare vurderingskriterier fordi erfaringsmessig
er dette en type oppgave som kan være vanskelig å tidsdisponere for elevene.
Elevene går de i gang med arbeidet. Beregn ca. 3 timer til å ferdigstille
produktet, litt avhengig av hvor effektivt de jobber. Aktiv lærerveiledning er
nødvendig.
Avslutning: Vise frem arbeidene i klassen og diskutere dem, samt henge opp
samtlige dikt på utstilling i gangen.
Dette er relativt sett et lavterskel-opplegg, og behovene for differensiering er
ikke overveldende. Ikke alle elevene er like sterke i Adobe, men samtlige klarer å
utforme et dikt på 17 stavelser av en viss kvalitet og å lime dette inn i enten
Photoshop, InDesign eller Illustrator, arbeide noe med design og å konvertere til
pdf.
En eventuell tilpasning kan skje gjennom ekstra lærerveiledning, eller samarbeid
elever imellom.
Ressurser
Dokument med informasjon om haikudikt og arbeidsoppgave for elevene,
utformet av læreren.
Kilde til utforminga av informasjonsskrivet
Vurderingsark
- Se henvisningene oppgitt på undervisningsopplegget publisert på
fyr.ndla.no
Forfatter: Tonje Sollied Johansen
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
16
Naturfag
Målinger på en liten varmepumpe
http://fyr.ndla.no/nb/link/4688
Opplegget er en omarbeidet utgave av opplegget som ligger på
fyr.ndla.no
Vi skal finne ut hvor effektiv denne pumpa er ved å bestemme forholdet
mellom mottatt varmenergi på varmsiden og tilført elektrisk energi. Dette
forholdet kaller vi varmefaktoren
Utstyr
- Varmepumpe med begerglass
- Stoppeklokke
- Litermål
- 2 termometere
- Effektmåler
-
Ev. magnetrører
2 termometere
Effektmåler
Ev. magnetrører
Angi på figuren:
• På hvilken side avgis varmeenergi?
• På hvilken side skjer fordampning?
• På hvilken side er det høyt trykk?
• På hvilken side tilføres varmeenergi?
• På hvilken side skjer det
kondensering?
• På hvilken side er det lavt trykk?
• Hvilken vei pumpes varmeenergien?
Ventil
Kompressor
Prosedyre
For å finne mottatt energi må vi måle vanntemperaturen på varm side over
tid.
For å finne tilført elektrisk energi måler vi elektrisk effekt over litt tid.
For virkelig å se at vi pumper varmeenergi gjør vi også målinger på den kalde
siden.
Gjør følgende: Sett ett lite begerglass (0,5 liter) rundt kobberrørspiralen på
venstre side, som er den kalde siden, og ett stort begerglass på høyre side (1,0
liter). Bruk magnetrører på varm
side om slik finnes.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
17
1. Fyll opp begerglasset til venstre med 0,5 liter vann. Noter massen til
vannet på kald side i lista under.
2. Fyll opp begerglasset til høyre med 1,0 liter vann. Noter massen til vannet
på varm side i lista under.
3. Mål lufttemperatur ved oppstart.
4. Mål temperaturen i begge begerglassene og noter i tabellen. Det er viktig
å røre godt under målingene siden det varme vannet har en tendens til å
samle seg øverst, og det kalde nederst i beholderne.
5. Start kompressoren, start klokka og les av effektforbruket på
effektmåleren. Noter i tabellen.
6. Les av temperaturene og effekten med 1 minutters mellomrom og noter i
tabellen.
7. Avslutt målingene etter 4 minutter.
Målinger
Massen til vann på varm side:… .kg, Massen til vann på kald side:… kg
Lufttemperaturen ved oppstart:……………………..°C
Tid fra start
Oppstart
Temperatur (°C)
Varm side
°C
effekt (Watt)
Kald side
°C
W
0 min
1 min °C °C W
2min °C °C W
3 min °C °C W
4 min °C °C W
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
W
W
W
W
W
Beregning av pumpas varmefaktor:
Vi skal nå beregne pumpas varmefaktor:
1. Beregn temperaturøkningen på varm siden: ________grader
Temperaturøkningen er sluttemperatur minus starttemperatur.
2. Beregn temperaturreduksjon på kald siden: ________grader
Temperaturreduksjon er starttemperatur minus sluttemperatur.
3. Beregn gjennomsnittlig elektrisk effektforbruk: _________W
Se på effektmålingene og anslå et gjennomsnitt.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
18
4. Måleperiode:__________sek
Spesifikk varmekapasitet c0 = 4180 J/(kg ⋅ grad)
5. Beregn mottatt energi fra kondensatoren (varm side):
Mottatt energi= 4180 J/kg ⋅ massen av vannet i kg ⋅ temperaturøkningen
=……………….J
6. Levert elektrisk energi til kompressoren (pumpa):
Tilført elektrisk energi (pumpa) = Effekt i W⋅ tid i sekunder……………….J
7. Vi kan nå beregne varmefaktoren til pumpa som forholdet mellom mottatt
energi på varmsiden og tilført elektrisk energi:
VF =
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
19
Norsk
Undervisningsopplegg i FYR: Teknikk og industriell produksjon, vg1:
EN REISE PÅ VERKSTEDET
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/3394
-En presentasjon av et arbeidsområde
Grunnleggende ferdigheter
Opplegget mobiliserer digitale, muntlige, skriftlige- og leseferdigheter.
Forberedelse til presentasjon (2 skoletimer):
Arbeid parvis. Velg ut et spesifikt arbeidsområde på verkstedet. Bruk læreboka
og bruk ulike lesestrategier til å gjøre deg godt kjent med stoffet knyttet til det
aktuelle arbeidsområdet. Husk at presentasjonen skal foregå på verkstedet, hvor
du demonstrerer arbeidsprosessen. Presentasjonen skal vare maksimalt i ti
minutter.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
20
Lag en disposisjon over hva presentasjonen skal inneholde. Husk å strukturere
presentasjonen (bruk «den gylne hånda» som rettesnor).
Forbered så på å være tilhørere til de andre sine presentasjoner. Husk at du skal
være aktiv tilhører og skrive logg underveis. Denne skal brukes til
skriveaktiviteter i etterkant av presentasjonene.
Presentasjonen (2 – 4 skoletimer):
Presentasjonen foregår på verkstedet, og er en muntlig og delvis praktisk
demonstrasjon av arbeidsområdet.
Husk at du som tilhører skal skrive logg fra de andre presentasjonene. Her kan
du også ta bilder for senere bruk i det skriftlige etterarbeidet.
Etterarbeid (2 skoletimer, eventuelt med en ukes innleveringsfrist etter
hjemmearbeid):
Velg enten a), b) eller c):
a. Skriv EN rapport fra et av arbeidsområdene (med støtte i logg).
b. Skriv en artikkel for en skoleavis for ungdomsskoleelever, hvor du
presenterer programområdet ditt. Her kan du bruke bilder du har tatt
under presentasjonen.
c. Lag en reklameannonse- eller plakat for programområdet ditt. Målgruppa
skal være elever i ungdomsskolen.
Vurdering:
Både det muntlige og skriftlige arbeidet skal vurderes med karakter.
Forfattere: Ann-Torill Haugseth og Kenneth Mikalsen
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
21
Norsk II
Undervisningsopplegg i FYR: Restaurant- og matfag
Artikkel om påskemat
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/3414
Tverrfaglig samarbeid mellom fellesfaget norsk og programfagene råstoff
og produksjon, kosthold, ernæring og helse og servering, bransje og miljø
(programområde for kokk- og servitørfag, Vg2)
Kan brukes i muntlig sammenheng seinere: Eleven bruker det de har
skrevet til å lage en muntlig presentasjon/foredrag om tema.
Presentasjon
Tanken med opplegget er at elevene skal få bruke det de
lærer om temaet tradisjonsmat i programfaget råstoff og
produksjon (og andre aktuelle programfag) til å skrive en
artikkel i norsk.
Elevene får jobbe med eksempelartikler om temaet før de får
skrive en artikkel selv.
Elevene kan seinere presentere temaet muntlig, da som
gruppearbeid.
Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene:
Elevene skal øve på lesing og skriving i de to involverte fagene, å uttrykke seg
muntlig og på bruk av digitale verktøy i prosessen med å innhente informasjon
og med å utforme produktet.
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
22
Forslag til gjennomføring
- introduksjon til tema i programfaget råstoff og produksjon: en dobbeltime
- jobbing i norskfaget med sjangertrekk (artikkel) og lese eksempeltekster
om tema: en dobbeltime
- skrive artikkelen: en dobbeltime
-
-
om det skal brukes i muntlig sammenheng seinere, så kan begge lærerne
vurdere framlegget; programfaglæreren ser på det faglige innholdet,
fagkunnskap og begrepsforståelse, mens norsklæreren ser på
formuleringer, begrepsforståelse, oppsett i artikkelen: trenger iallfall en
dobbeltime til å forberede presentasjonen og en dobbeltime til
framføringer
tips til lese- og skrivestrategier:
Førlesingsstrategi
Det går an å dele ut bestemte artikler om temaet. Før elevene får lese
disse, kan de få bruke litt tid på å se på overskrifter i teksten(e), bilder,
utheva tekst, og reflektere rundt dette. Dette kan være med på å få fram
eventuell bakgrunnskunnskap de har om emnet.
Skrivestrategi
Idémyldring i plenum (eventuelt individuelt), arbeid med spørsmål til
teksten(e), lage disposisjon.
Sluttprodukt
Artikkel og gruppearbeid med framføring. Kan eventuelt framføres for en annen
klasse. Må prøves ut, det kan skape mer læring mellom elevene.
Vurdering
Skriftlig: karakter i norsk, norsklæreren vurderer formuleringer, språk og oppsett
i artikkelen. Programfaglæreren kan også bruke artikkelen for å se hva elevene
kan om emnet.
Muntlig: programfaglæreren ser på det faglige innholdet, fagkunnskap og
begrepsforståelse, mens norsklæreren ser på formuleringer, begrepsforståelse,
oppsett i artikkelen.
Forfatter: Monica Sætermo
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
23
Matematikk
Undervisningsopplegg i FYR: Restaurant- og matfag
Produksjon og beregning fra slakt til lammerull
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/2912
Beskrivelse
Når man slakter et lam er det viktig å huske at man ikke alltid kan bruke hele
vekten til slaktet. Noe av vekten forsvinner når bein fjernes, og kjøttet skjæres
rent for blant annet fett og talg(avskjær). Dette kaller man svinn.
Svinnet kan oppgis i prosent, eller som vekt i gram(g) eller i kilo(kg)
Læringsaktiviteter
Svinnberegninger og utregninger inntjening med budsjett, overslag etc.
Kan benyttes også bare i matematikk-timen - i så fall burde 2-3 skoletimer
holde.
Bog
Lammeslakt
Lår
Slagside u/ben 350 g
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
24
Når man slakter et lam er det viktig å huske at man ikke alltid kan bruke hele
vekten til slaktet. Noe av vekten forsvinner når bein fjernes, og kjøttet skjæres
rent for blant annet fett og talg(avskjær). Dette kaller man svinn.
Svinnet kan oppgis i prosent, eller som vekt i gram(g) eller i kilo(kg)
I tabellen under ser du hvordan vekten kan fordele seg på lammeslakt som er
partert:
Tabell
Lam
Nr. 1
Slaktevekt i kg
19
Nr. 2
Lår
Helt lår:
3,5 kg
Utbeinet rent kjøtt:
2 230 g
Bein fra lår:
550 g
Skank
Bog
430 g
1,9 kg
Steik uten skank
(ikke utbeinet):
2.6 kg
Annet
Slagside
(brukes til kjøttrull):
350 g
500 g
Oppgave 1
a. Hvor mange kg veide beinet fra låret på lam nr. 1?
b. Hvor mange kg av slaktevekten er igjen på lam nr.1 etter at lår, skank og
bog er skåret vekk? (Husk: Lammet har 2 lår, 2 boger og 4 skanker)
c. Hvor mye avskjær ble skåret vekk pr. lår på lam nr. 1?
Hvor mange prosent tilsvarer dette?
d. Hvor mange kg ville låret med skank ha vært på lam nr. 2?
e. Hva vil utbeinet steik (2 230 g) fra lam nr.1 veie etter steiking når
steikesvinnet beregnes å være 20 %?
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
25
Oppgave 2
Når man er i gang med juleforberedelsene vil man blant annet ha veid opp
slagsider, kuttet kjøtt, veid opp fyll og blandet sammen ingredienser til sying av
kjøttrull. Kjøttrullen selges til mange advendtsglade kunder.
Til kjøttrullene på Rå beregnes det med følgende ingredienser:
1 slagside : ca. 400 g
Kjøtt fyll fra lår: 650 g
Fyll:
Krydder og løk: 150 g
Salg:
Utsalgspris. 119 kroner pr. kilo rå kjøttrull.
a. Hvor mange kg veier alle ingrediensene samlet til en rå kjøttrull?
b. Hva blir utsalgsprisen per kjøttrull?
c. Hvor mange kilo krydder og løk må brukes til 20 kjøttruller?
d. Hva blir inntekten dersom det blir solgt 200 kjøttruller?
e. Hvor mange kjøttruller blir det laget dersom det totalt lages rull av 260 kg
kjøtt (uten slagside)fra oppskriften ovenfor?
f.
Hvor stor blir inntekten fra dette dersom alle disse kjøttrullene blir solgt?
Forfattere: Unni Hofsø, Gerd Anne Ludvigsen, Ninna Myrvang (foto) ved Rå vgs,
Borkenes
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
26
Matematikk II
Undervisningsopplegg FYR: Elektrofag
Parallellkobling av resistanser, formelregning
http://fyr.ndla.no/nb/teachingprogramme/3508
Beskrivelse
Elevene skal parallellkoble resistanser, beregne total resistans, og måle om de
har regnet riktig. Oppgaver med parallellkobling.
Læringsaktiviteter
Oppgave der man kombinerer praktiske målinger med teoretiske beregninger.
Utstyr: 5 resistanser, for eksempel 15 Ω (3 stk.), 10 Ω og 27 Ω.
Koblingsbrett (Ikke helt nødvendig)
Universalinstrument m/måleledninger (Instrumentet stilles på Ω.)
Verdier på resistansene.
R1
R2
R3
R4
R5
15 Ω
15 Ω
15 Ω
10 Ω
27 Ω
Parallellkobling av like resistanser.
a) Koble R1 og R2 i parallell med hverandre, mål over begge resistansene.
Resultat__________
b) Koble R1, R2 og R3 i parallell med hverandre, mål over alle tre resistansene.
Resultat__________
c) Forklar hva som skjer med den totale resistansen RP, i parallellkoblingen etter
hvert som vi kobler flere like resistanser i parallell med hverandre.
d) Kan du lage en formel for parallellkobling av like resistanser?
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
27
Parallellkobling av ulike resistanser.
a) Koble R1 og R4 i parallell med hverandre, mål over begge resistansene.
Resultat__________
b) Koble R4 og R5 i parallell med hverandre, mål over begge resistansene.
Resultat__________
c) Forklar hva som skjer med den totale resistansen RP, i parallellkoblingen.
d) Undersøk om formelen nedenfor stemmer med resultatene du fikk når du
målte resistansen i parallellkoblingene i oppgave a og b.
Oppgaver parallellkobling
Formelen for den totale resistansen i en parallellkobling er gitt ved
1. Du kobler to resistanser i parallell med hverandre, R1=330 Ω og R2=470 Ω.
Tegn skjema. Regn ut den totale resistansen, RP, for parallellkoblingen.
Koble opp og mål om du har regnet riktig.
2. Du kobler to resistanser i parallell med hverandre, R1=10 kΩ, R2=22 kΩ.
Tegn skjema. Regn ut den totale resistansen, RP, for parallellkoblingen.
Koble opp og mål om du har regnet riktig.
3. Du kobler to resistanser i parallell med hverandre, R1=3,3 kΩ og R2=560
Ω.
Tegn skjema. Regn ut den totale resistansen, RP, for parallellkoblingen.
Koble opp og mål om du har regnet riktig.
4. Du kobler tre resistanser i parallell med hverandre, R1=10 Ω, R2=22 Ω og
R3=47 Ω.
Tegn skjema. Regn ut den totale resistansen, RP, for parallellkoblingen.
(Tips: Regn først ut for to av motstandene, og bruk det resultatet du får
sammen med den tredje motstanden.) Koble opp og mål om du har regnet
riktig.
5. Du kobler tre resistanser i parallell med hverandre. R1=1,2 kΩ, R2=2,2 kΩ
og R3=330 Ω.
Regn ut den totale resistansen, RP, for parallellkoblingen.
Koble opp og mål om du har regnet riktig.
Forfatter: Gro Esekielsen
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
28
15.
NDLA – slik legger man inn undervisningsopplegg
(fyr.ndla.no)
Har du et undervisningsopplegg – stort eller lite – som du gjerne vil dele med
dine kollegaer?
Dette kan være tips, en videosnutt, en youtube video, en interessant lenke eller
et opplegg du har som egner seg til undervisning yrkesrettet i fellesfag med
relevans til en eller flere programfag, ja, da går du til internettsiden: fyr.ndla.no
– der er nettbildet slik:
Oppe til høyre står det ”logg inn for å dele” trykk der, og du kan videre velge å
logge deg inn med ditt Fronter brukernavn/passord eller en konto du har på
Google, Twitter, Facebook eller Windows live ID.
Logg deg inn, og du får disse valgene:
Her velger du det som passer for deg, velger du undervisningsopplegg, kommer
det opp en side der du lager en TITTEL, en BESKRIVELSE og deretter mulighet til
opplasting av en fil. De fleste laster opp et word-dokument med
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
29
undervisningsopplegget klargjort på forhånd – og da henviser man bare til fila i
beskrivelsen.
Man kan også fylle ut på nettsiden litt om UTSTYR/RAMMER og om
LÆRINGSAKTIVITETER, om OMFANG (tid) REFLEKSJON/VURDERING og
FORFATTER (skriv gjerne bak forfatter hvilken skole forfatterne er representert
ved)
Rubrikken STIKKORD er gunstig å fylle med relevante ord som omfanger
opplegget, da av hensyn til søking på nettet av andre i ettertid.
Lisens kan man jo som de fleste gjør, velge ”del på samme vilkår”.
Trykk så på NESTE nederst til venstre – og du får opp en side der du velger
kompetansemålene for fellesfaget og tilhørende programfag. Kompetansemålene
ligger ferdig til valg her.
Så er det bare å trykke PUBLISER eller dersom du vil se og avvente litt – trykker
du LAGRE UTKAST.
Bare forsøk deg – her kan ikke noe ødelegges. Om du plages, kontakt en av oss!
16.
FYR-koordinatorene i Troms
Engelsk:
Kirsti Thomassen [email protected] mobil 93032232
Naturfag:
Frode Aspenes
Norsk:
Lillian Anderssen [email protected] mobil 97652650
Matematikk: Dag Vassbotn
[email protected]
[email protected]
mobil 91351967
mobil 40400365
TROMS FYLKESKOMMUNE FELLESFAG – YRKESRETTING – RELEVANS
30