Transcript Fra toppen av Haugen: 2014-sesongen - Panorama

Fra toppen av Haugen:
2014-sesongen
Kjetil K. Haugen
c 2014 Kjetil K. Haugen
Copyright P UBLISERT AV H ØGSKOLEN I M OLDE . ISBN: 978-82-7962-194-2
Lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0. Du kan gjøre akkurat hva
du vil med denne boka så sant du holder deg til bestemmelsene i lisensen. Du kan finne lisensen
på http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0.
Første utgave, Desember 2014
Hva
Hvem
Hvorfor
Hvordan
Humor
Takk
Bilder og figurer
Teknikaliteter
1. Forord
1.1
Hva
Fra toppen av Haugen er en konstruksjon som oppstod litt tilfeldig i søken etter et pseudonym for
et sett av artikler skrevet av undertegnede gjennom fotballsesongen 2014. Artiklene omhandler i
all hovedsak fotball, gjerne med et forsøk på provokasjon, og med hovedvekt på hjemmelaget
og dets prestasjoner. Hjemmelaget er Molde Fotballklubb og tilfeldighetene var hyggelige
denne gangen, ettersom hjemmelaget presterte over alle forventninger i 2014-sesongen. Serie og
cup-gull er ikke hverdagskost i denne lille merkelige byen på nordvestlandet i Norge.
Selve toppen av Haugen er også en imaginær konstruksjon antagelig plassert langt oppe i
lia over Høgskolen halvveis opp til Varden. Utsikten som omtales i svulstige ordelag i artiklene
(og i noen grad framgår av bildene i boka) er høyst maginær, men som oftest observert fra mitt
kontorvindu, og altså ikke fra toppen av den imaginære Haugen.
1.2 Hvem
Forfatteren, undertegne, er egentlig fra Kristiansund, tidligere RBK-fan på sin hals og etter en
langvarig og smertefull snuoperasjon etterhvert MFK-patriot så god som noen. Jeg er egentlig
forsker, professor og var i denne perioden også prorektor ved Høgskolen i Molde (HiMolde).
Sånn sett må dette prosjektet ubetinget sies å ha vært langt utenfor komfortsonen. Det har
imidlertid vært morsomt, og har gitt meg interessant kunnskap og lærdom om journalistiske
virkemidler - ikke minst takket være vår “husjournalist”; Arild Waagbø.
Rektor Hallgeir Gammelsæter fortjener også motvillig takk, ettersom han i noen grad – med
mildt press – har vært delaktig i at prosjektet både ble initiert og gjennomført.
1.3
Hvorfor
Hovedårsaken til at boka ble skrevet var opprettelsen av en høgskoleavis ved HiMolde, høgskoleavisa Panorama [Waa14]. Dette organ, usedvanlig entusiastisk drevet av “husjournalist” og
redaktør Arild Waagbø hadde vel som hovedhensikt å skape blest om aktiviteten ved HiMolde,
gjerne i et visst formidlingsperspektiv. Det å formidle forskning på en god måte er slett ikke
ensbetydende med å skape god forskning og selv om denne boka i utgangspunktet var ment å
spille en slik rolle må jeg nok, med fasiten i hånd, innrømme at forskningsformidlingsinnholdet
4
Kapittel 1. Forord
kanskje ikke ble helt slik som planlagt. I forkant av arbeidet planla jeg å anvende en rekke
av mine egne (og noen andres) forskningsartikler som basis for innholdet. Hensikten var (på
tegnebrettet) å utnytte fotballsesongen til å formilde interessant og relevant forskning relatert
sportøkonomi primært, og sport management sekundært. I starten ble nok planen rimelig godt
fulgt opp, men etterhvert som hjemmelaget presterte bedre og bedre må jeg nok innrømme at
forskningsformidlingen kom i andre rekke mens fotballen selv tok kommandoen.
1.4
Hvordan
Boka løper sekvensielt gjennom sesongen, med et par artikler før seriestart og i all hovedsak en
artikkel etter hver serierunde. Utviklingen i tabellen følges syklisk og de 30 serierundene har
dermed fått hvert sitt bidrag. I noen av seriepausene har landslagets innsats blitt kommentert,
mens sommerpausen (VM) har gitt et visst innslag av internasjonal fotball. Med innspurten i
cupen inneholder boka 34 enkeltbidrag totalt.
1.5
Humor
Boka er i all hovedsak skrevet humoristisk. Ironi brukes flittig og provokasjonen er aldri langt
unna. Et siktemål har vært å forsøke å utfordre etablerte fotballsannheter og kanskje til og med å
bestride/avlive endel klassiske myter. Jeg håper denne oppsummeringen av allerede publisert
materiale kan ha interesse for nye lesere. Det er uansett nyttig og tilfredsstillende å sammenstille
denne arbeidsmengden mellom 2 permer.
1.6
Takk
For uten Arild Waagbø, som utvilsomt har vært den viktigste støttespiller for boka, og rektor
Gammelsæter som har bidratt med endel riktige og viktige beslutninger, er det umulig å ikke
takke hjemmelaget. Det faktum at laget har spilt over evne gjennom hele sesongen har selvsagt
gjort arbeidet mer givende og morsomt enn om prestasjonene eksempelvis hadde vært mer på
nivå med fjorårssesongen.
For øvrig er det mange kolleger som har bidratt, mer eller mindre bevisst. Følgende bør
nevnes og takkes for relevante og tidvis svært interessante fotballdiskusjoner: Olav Hauge, Bjørn
Guvåg, Oskar Solenes, Kjell Marius Herskedal, Harald Hjelle, Irene Lange Sætre og Asmund
Olstad, som sent men godt har fått øynene opp for skjønnheten i fotballspillet.
Avslutningsvis fortjener alle ivrige ikke-profesjonelle fotballstatistikere en stor takk. Spesielt
er det naturlig å framheve Lars Aarhus som pliktoppfyllende og nøyaktig har etablert RSSSF
Norway - Norwegian football statistics [Aar14]. Denne informasjonsbasen har vært avgjørende
for informasjonsinnhenting i denne boka. Takk Lars, fortsett slik!
1.7 Bilder og figurer
De fleste bildene i boka er tatt av forfatteren, dette gjelder spesielt alle versjonene av Moldepanoramaet som benyttes i de løpende tippeligatabellene. I noen grad anvendes også egne fotografier
som illustrasjon for de ulike kapitlene. De øvrige bildene er enten kopier av bilder relatert nettreferanser til de ulike sakene eller “åpne bilder” fra Creative Commons arkivet - igjen stor takk til
Arild Waagbø for søking og ytterst relevant utplukking. Øvrige figurer og grafiske framstillinger
står for undertegnedes egen regning.
1.8
Teknikaliteter
Boka er skrevet i LATEXog en såkalt “template” med det klingende navnet The Legrand Orange
Book [Leg14] har vært anvendt for layout.
Molde, desember 2014, Kjetil K. Haugen
Innhold
1
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
1.1
Hva
3
1.2
Hvem
3
1.3
Hvorfor
3
1.4
Hvordan
4
1.5
Humor
4
1.6
Takk
4
1.7
Bilder og figurer
4
1.8
Teknikaliteter
5
2
Kunstig gress og ekte utsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
2.1
Kunstgress
17
2.2
Solskjær og Skullerud
17
2.3
Treningskamper
17
3
Fotballønninger til besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
3.1
Lønn som fortjent?
19
3.2
Hoseth! Hoseth!
19
3.3
Lønnsdata og lønnsberegninger
19
3.4
Sykepleierlønn
20
3.5
Messi og Nesbø
20
3.6
En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen
21
3.7
Send barna på fotballtrening
22
4
Gamle spøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
4.1
Profilert uforstand
23
4.2
Hegnars synspunkter
23
4.3
RBKs styre
24
4.4
Prisoner’s Dilemma i fotballen
24
4.5
Rike onkler er uenige med Hegnar
24
5
Besittende og hissig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
5.1
Drillo
31
5.2
Sesongstarten
31
5.3
Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012
32
5.4
Sesongene har vært ulike
32
5.5
Ballbesittende eller gjnombruddshissig
32
5.6
Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet
33
6
Sportsidioter og andre tullinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
6.1
Fotballintellektuell
37
6.2
Alle idretters mor
38
6.3
Stein, saks og papir
38
6.4
Aktivitetens strategiske rikdom
39
6.5
Verdens mest komplekse spill
39
7
Betalings(u)villighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
7.1
Gode prestasjoner
43
7.2
Pauseunderholdning?
43
7.3
Sjeldne muligheter
44
7.4
Kisscam
44
7.5
Hva med SMS-demokrati?
44
7.6
Nøkkelen er kommunikasjon
45
8
Bekjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
8.1
Northug og Perry konspirerer
53
8.2
Å hei å hei å hei å hååååå
53
8.3
Storhetstida ved Nidelvens bredder
54
8.4
Transisjonsperioden
54
8.5
En gang XXX-er mulig YYY-er
54
9
Tall og tøys, og ikke bare Egil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
9.1
Lett misfornøyde moldensere
57
9.2
2,135 poeng
57
9.3
Forsiktig inn i gullstriden
58
9.4
Historien bak situasjonen
58
10
Tre kamper som ikke kan tapes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
10.1
Kjernen i opprør [Ste14]
63
10.2
Suverent best
63
10.3
Medløpspasningen
64
10.4
Makro eller mikro
64
10.5
Fraktal geometri
65
11
Frem- og baksnakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
11.1
Skullerud og Jonevret
69
11.2
Landslagskopiering
69
11.3
Gode lag som taper bevisst?
70
11.4
Ungdommelig pågangsmot
70
12
Den som kun tar spøk for spøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
12.1
Landslagspause
73
12.2
Stephen Hawking gjør ting han ikke kan
73
12.3
Et øyeblikks alvor
74
12.4
NFF ikke sjansen
74
13
Å vinne på dårlige dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
13.1
Hjemmelag nesten uten dårlige dager
79
13.2
Magnus Carlsen hadde en dårlig dag
79
13.3
Hjemmelagets dårlige dager
80
14
Langrennsdød eller Brasil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
14.1
Fotball VM i Brasil
83
14.2
St. Hansaften i 1998
83
14.3
Seminar
83
14.4
Død over langrenn
84
14.5
Saken er Brasil
84
14.6
Uventet russisk kreativtet
84
14.7
Ned med UDI!
85
15
Matematikk og Pisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
15.1
Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen
87
15.2
Kristin og Kristin
87
15.3
Norge har lite å skamme seg over
87
15.4
Fra toppen av Haugens “nye” læreplan
88
15.5
Et lite tillegg fra “anonym” kommentator
88
16
Løgn og fanteri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
16.1
VM-skuespill
91
16.2
Skuespill og “uncertainty” of outcome
91
16.3
Det som skiller oss fra dyra
92
16.4
Hjemmelaget vant mot naboene i sør
92
17
Søt statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
17.1
Katakombene
95
17.2
39 poeng på 16 kamper
95
17.3
RBKs gullalder
95
17.4
“Spooky”
95
17.5
Neste kamp blir viktig
96
17.6
Ansvaret forblir der det hører hjemme
96
17.7
KissCam er borte
96
18
Noen kommer, noen går . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
18.1
Kjøpelystne utlendinger
101
18.2
Årets andre mot RBK
101
18.3
Griske utlendinger
101
18.4
Begavet løgner
102
18.5
Liflige spekulasjoner
102
19
Fra toppen av tabellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
19.1
Tabellen har vært hyggelig lesing
105
19.2
Konservative fotballtabeller
105
19.3
Dynamisk tabell
105
19.4
Enkelt å følge lagenes formutvikling
106
19.5
Supplement til eksisterende tabeller
107
20
Straffe skal være mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
20.1
Snipp-snapp-snute
111
20.2
Egne erfaringer
111
20.3
Følelsen av håpløshet
111
20.4
Straffesparkforskning
112
20.5
Nær straffesparkhistorie
112
20.6
Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark
113
20.7
Braatt mot AK
113
21
Penger ut av vinduet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
21.1
Norsk fotball i internasjonal motvind
117
21.2
Ingen norske lag i gruppespill
117
21.3
Kreative finansieringsløsninger
118
21.4
Oljepenger
118
21.5
En andel i Messi
118
21.6
Gjenreising
119
22
Ruben bærer lyset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
22.1
Manglende motstand fra nabo i sør
123
22.2
Nykomponert midtforsvar
123
22.3
Ruben løste alle problemer
124
22.4
Besiktas skrangler med pengene
124
22.5
2 millioner euro
124
22.6
Etter FAE kommer Brann
124
23
Gå mann! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
23.1
Mellom sju fjell
129
23.2
Det ser veldig bra ut
129
23.3
På “Stadion” i 1988
129
23.4
Ingen dårlig dag
130
24
Gamle sitater og nyere historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
24.1
Trond Sollied om doping
131
24.2
Juventus og Agricola
131
24.3
Doping også i Oxford
131
24.4
Fra toppen av Haugen er uenig
132
24.5
Tilbake til Trond
132
24.6
Øye for øye
132
25
Fotball eller tuba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
25.1
Ledelsen opprettholdes
137
25.2
Håholmen
137
25.3
Høgmos “record”
137
25.4
Hva kan gjøres?
138
25.5
Fra toppen av Haugen tar skylda
139
26
Medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143
26.1
Mye ble avgjort i helga
143
26.2
Historisk prestasjon så langt
144
26.3
Spillemessig ypperlig
144
26.4
Blir det gull?
144
26.5
Michelsen og Solskjær
144
26.6
Mer i vente
145
27
Spådommer går aldri i oppfyllelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
27.1
Forecasting i logistikken
149
27.2
Etterpåklokskap er uangripelig
149
27.3
Sølvet er sikret
149
27.4
Tabelltipping
150
28
Gledesdrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
28.1
Seriegull, men gledestårer med bismak
155
28.2
Nedrakking
155
28.3
Strand og Hoftun
155
28.4
Stavrums ressursfordeling
156
28.5
Faktisk ressursfordeling
156
28.6
Over mål
157
28.7
Epilog
157
29
Håpet tennes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
29.1
EM-sluttspillet i 2016
161
29.2
MFK-spillere preger landslaget
161
29.3
Vel optimistiske sportsjournalister
162
29.4
Kan kampoppsettet redde Norge?
162
30
Som forventet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
30.1
For lite press
165
30.2
Professoral og belærende
165
30.3
Marginer og adrenalin
165
30.4
Cupfinale neste viktige kamp
166
30.5
Kapital framgang målt mot fjoråret
166
30.6
Et mål av sjelden kvalitet
166
30.7
Neste hjemmekamp blir bedre
166
30.8
Store “CL”-ambisjoner i 2015
166
31
Downperioder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
31.1
Fotballkunst
169
31.2
Pakking
169
31.3
Prøveprosjekt
169
31.4
Sogndal mot MFK
170
31.5
Dowperiodeteorien
170
31.6
Se opp for fartskontroller
171
32
Sentrallinja . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175
32.1
Se bak resultatene
175
32.2
taktisk fingerspitzgefühl
176
32.3
Lang kveld
176
32.4
OK med tap
176
32.5
Toppet lag?
176
33
Lille-Ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
33.1
Bugge Pettersen fikk medalje
179
33.2
Sjokolade i gullpapir
179
33.3
Forsiktig NFF, forsiktig
179
33.4
Sluttspill
180
33.5
“Mekanisme-design” [Wik14b]
180
33.6
Idrettens kjerneverdier
180
33.7
David og Goliat
181
34
Treffsikkerhet per ressursenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
34.1
Melankoli
183
34.2
Avansert spådomskunst
183
34.3
Måling av treffsikkerhet
183
34.4
Svakheter og matematiske finurligheter
184
34.5
Hjemmelekser
184
34.6
“Small is efficient’?’
185
34.7
Epilog
186
35
Sesongen er over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
35.1
Gjenglemt fotball
187
35.2
Defensivt fyrverkeri i siste hjemmekamp
187
35.3
Strategier for forbedring
187
35.4
Kjøpe billig og selge dyrt - ikke lurt
188
35.5
Risikabel og dyr
188
35.6
Abstinensfrihet
188
36
Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
Bibliografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
Bøker
191
Artikler
191
Internettkilder
192
Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195
Nullte serierunde
Lag
Aalesund
Bodø/Glimt
Brann
Haugesund
Lillestrøm
Molde
Odd
Rosenborg
Sandnes Ulf
Sarpsborg 08
Sogndal
Stabæk
Start
Strømsgodset
Viking
Vålerenga
K
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
V
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
U
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
T
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
+
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
P
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kunstgress
Solskjær og Skullerud
Treningskamper
2. Kunstig gress og ekte utsikt
2.1
Kunstgress
Hjemmelaget har ikke bare skiftet trener i år, også underlaget som fotballen skal spilles
på er nytt. Hva innebærer dette for MFKs sjanser i årets sesong? Blir fotballen kunstig
eller kan vi se fram mot ekte fotballkunst?
Som bildet ovenfor antyder er utsikten fra kontoret mitt vakker i dag, nøyaktig én dag før
hjemmelagets siste treningskamp mot AaFK og sju dager før serieåpningen mot VIF. Været får
vi som kjent ikke gjort så mye med, men en viktig endring siden fjoråret har funnet sted – nytt
underlag; kunstgress.
2.2
Solskjær og Skullerud
Den spillestilen som etter hvert ble innøvd under Solskjær var tidvis både vakker og effektiv,
men den var nok også rimelig følsom for banelegemets kvalitet. Et kunstgressdekke er nok sånn
sett viktig om en ønsker å videreføre spillestilen fra OGS’ dager; i alle fall i starten og slutten av
sesongen. Nå har jo imidlertid Solskjær reist til Cardiff, og har øyensynlig nok problemer der
han er, mens vi må jobbe videre på og med kunstgresset.
Den nye treneren Skullerud har ut i fra mine ringe spillestils-observasjoner et noe mer
nyansert syn på fotball en Solskjær, vi ser langpasningen noe oftere nå. Personlig tror jeg nok
det er positivt, men nytten av kunstgress blir kanskje noe mindre. Sjøl er jeg allergisk mot gress
og hilser sånn sett endringen velkommen. (Jeg er foreløpig ikke allergisk mot kunst-gress, men
hvem vet hva fremtiden bringer.)
2.3 Treningskamper
Første motstander i årets sesong er VIF. Laget slo fjorårets seriemester Strømsgodset 6-1 her
forleden, og det er kanskje illevarslende nyheter for årets sesongstart. De med hukommelsen i
behold erindrer muligens fjorårets innledning – tung og mager. På den annen side viser årets sju
foreløpige oppkjøringskamper kun ett tap (mot Lokomotiv Moskva). En må imidlertid legge til
at de samme kampene også inneholder 0 (3 tidlige seire mot besynderlig motstand i januar bør vi
neppe legge vekt på nå) seire og en skal kanskje være litt forsiktig med hensyn til optimismen.
Hjemmelaget har imidlertid vær svært aktive på overgangsmarkedet inn mot seriestarten og flere
lovende kjøp er registrert her fra toppen av haugen.
18
Kapittel 2. Kunstig gress og ekte utsikt
Jeg tror nok, avslutningsvis, at hjemmelaget tabellplassering verken blir først eller sist i år,
men er dog forsiktig optimist.
God kamp!
Lønn som fortjent?
Hoseth! Hoseth!
Lønnsdata og lønnsberegninger
Sykepleierlønn
Messi og Nesbø
En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen
Send barna på fotballtrening
3. Fotballønninger til besvær
3.1
Lønn som fortjent?
Tjener fotballspillere mer enn sykepleiere? Om så er, bør de det? Er det ok at Jo Nesbø bli rik på
sitt forfatterskap, mens Lionel Messi er en overbetalt snylter? Mer om dette og litt av hvert annet
i dagens Fra toppen av Haugen.
Med usvikelig sikkerhet oppstår det perioder i enhver fotballkamp der hjemmelaget pådrar
seg egne tilhengeres vrede (for øvrig også i hjemmelagets siste hjemmekamp) ved mindre
vellykkede prestasjoner. Jeg kan faktisk ikke huske en eneste kamp jeg har overvært hvor alle
har vært fornøyd med absolutt alt hele tiden. Jo, det var riktignok et par kamper i Kjell Jonevrets
regjeringstid. Var det mot Brann tro, eller Start, eller kanskje begge ved nærmere ettertanke?
3.2
Hoseth! Hoseth!
Men, selv i slike kamper der sluttsifrene nærmere seg tosifret oppstår det situasjoner der publikum
ikke er like fornøyd med hjemmelaget. Ofte tyr da massene til et velkjent våpen: “Hoseth! Hoseth!
Du som tjene milliona må da for f**n greie å slå cornern inn i feltet!” (Forresten tusen takk til
kollega Irene Lange Sætre, for at hun minte meg på lønnsutskjelling i en sjeldent inspirerende
lunsjdiskusjon her forleden.)
3.3
Lønnsdata og lønnsberegninger
Som figuren ovenfor antyder, er det ikke bare de trofaste sliterne på Aker stadion som har
meninger om fotballspilleres lønn. Denne oppfatningen synes å være gjeldene fra topp til bunn,
fra toppen av NFF til kommentarfeltene i VG. Så la oss ta en nærmere titt på denne fascinerende
problemstillingen. Det første spørsmålet som bør analyseres er (faktisk) om fotballspillere tjener
mye i det hele tatt. Vi kan faktisk støtte oss litt på forskningen her, ettersom professor Christer
Thrane ved Høgskolen i Lillehammer gjorde en undersøkelse på lønnsnivået i Tippeligaen i 2009
(Se Determinanter for lønn og lønnsvariasjon i Tippeligaen [Thr12].)
Han fant blant annet at gjennomsnittslønna da var på omkring en million kroner, men med
stor variasjon – minimumslønn på 121.000 mens maksimum var på 5.098.000. En kan saktens
akseptere at en gjennomsnittslønn på en million kan sies å være høyt i Norge. Det en imidlertid
må huske på, er at dette lønnsnivået gjenspeiler Tippeligaen – toppen av isfjellet. (Se for øvrig
Kapittel 3. Fotballønninger til besvær
20
Nærmere på Yngve Hallens uttalelse i figuren. Tittelen antyder at det høye lønnsnivået gjelder alle
fotballspillere, men ingressen er langt mer presis og begrenser “lønnsproblemet” til Tippeligaen.)
Det finnes fotballspillere på flere nivåer under toppnivået som også har planer om å være
profesjonelle og som faktisk meget vel kan defineres som det. Her vil selvsagt den faktiske
definisjonen av hva en profesjonell fotballspiller er være viktig, men jeg tar meg – som alltid –
friheter, og vil definere en profesjonell fotballspiller som en person som enten tjener alle sine
penger ved å utøve fotball eller som har som eneste mål å oppnå dette (og som kanskje må spe
på med litt ekstrainntekter).
De eventuelle ekstrainntektene som oppnås kan selvsagt ikke regnes inn i en endelig beregning av norske fotballspilleres gjennomsnittslønn. Nå har jeg selvsagt begrenset informasjon om
hva spillere i (det som tidligere het) Adecco-ligaen eller enda lavere nivå tjener. Det som i alle
fall synes rimelig sannsynlig er at deres inntekt i gjennomsnitt er langt lavere enn i Tippeligaen.
I en eventuell endelig beregning av gjennomsnittslønna er det med andre (primært) mengden
av spillere under tippeliganivået som avgjør. La meg gjøre en enkel gjetning. Om for eksempel
snittlønna under Tippeligaen er på 200 000 kroner, mens antallet spillere under Tippeliganivå,
som i henhold til min definisjon kan sies å være profesjonelle er tre ganger så mange, vil vi
enkelt kunne fastslå et gjennomsnittsinntekstestimat (målt i millioner) til å være:
0, 25 · 1 + 0, 75 · 0, 2 = 0, 4
Altså en gjennomsnittslønn på 400 000 kroner. Resonnementet bygger selvsagt på at gjennomsnittsmillionen i 2009 ikke har endret seg vesentlig fram til i dag, noe som kanskje ikke er
så langt fra sannheten. I den grad leseren finner mine forutsetninger for tvilsomme eller mitt
resonnement for eksotisk, kan jeg berolige med at en fremstående (riktignok anonym) fotballeder
bekrefter at dette neppe er langt fra sannheten. (Her må for øvrig kollega Oskar Solenes takkes
for å ha innhentet denne dyrebare informasjonen.)
3.4
Sykepleierlønn
Da blir neste steg, som den intelligente og framsynte leser sikkert allerede har gjettet, å vurdere
om den faktiske gjennomsnittslønna i norsk fotball på 400 000 kroner innebærer et høyt lønnsnivå
eller ikke. For å kaste lys over dette problemet må vi foreta en sammenligning. Jeg velger (litt,
men kanskje ikke helt tilfeldig) sykepleierne. Sykepleierforbundets egne nettsider angir fire
hovedkategorier for sykepleieres gjennomsnittslønn: Sykepleier, spesialsykepleier, sykehus og
kommunehelsetjenesten. Den laveste av disse lønnskategoriene utgjorde 395 100 kroner i 2008,
og med et meget konservativt anslag på lønnsøkning fram til i dag bør dagens gjennomsnittslønn
for sykepleiere klart overstige 400 000 kroner.
Vi har med andre ord kommet fram til den kanskje noe uventede konklusjonen at sykepleiere
tjener i gjennomsnitt mer enn fotballspillere. Det burde være gode nyheter for sykepleierne,
skjønt jeg tviler litt på om de vil oppfatte et slikt funn positivt. Det kan selvsagt være interessant
nok i seg selv å fastslå at myten om “lønnsadelen” norske fotballspillere kanskje kan avkreftes,
men hovedpoenget her er nok snarere å trenge enda litt mer inn i problemet. Det er åpenbart en
utbredt holdning at fotballspillere tjener (for) mye, og da må vel det folk egentlig mener heller
beskrives som at enkelte fotballspillere tjener (for) mye.
3.5
Messi og Nesbø
Lionel Messi innkasserte om lag 250 millioner kroner i 2012, ifølge France Football. Det er
neppe noen som vil opponere mot at dette er en høy lønn. Det interessante spørsmålet er vel om
dette er en for høy lønn, og hva er i så fall det.
3.6 En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen
21
En pussig ting i Norge er at få stiller spørsmål ved at Jo Nesbø skriver bestselgere som
selvsagt innebærer høy lønn. Det synes heller ikke som om andre kunstneriske høytlønte oppnår
folkets vrede, enten det nå er skuespillere eller malere. Dersom denne observasjonen er korrekt,
er det ikke generell misunnelse som preger folkets oppfatning av fotballspillerens lønnsnivå.
Vi må dermed lete etter andre forklaringer. Bare så det er sagt, her beveger vi oss antagelig
mer over i sosiologien, så her blir mine spekulasjoner av langt mer amatørmessig karakter. Jeg
vil vel allikevel driste meg til å tro at folkets erfaring med hvordan fotball spilles, og ikke minst
bør spilles, kan spille en ikke ubetydelig rolle her. De fleste har nok noe erfaring – kanskje ikke
alltid mestrende – knyttet til litteratur, musikk og malerkunst. Uttrykk av typen “Dette kunne
aldri jeg fått til!” er nok adskillig nærmere innenfor disse kunstneriske uttrykkene enn innenfor
fotballen.
For i fotballen vet nemlig alle hva som skulle ha vært gjort, og ikke minst hvordan. Den
ensidige misunnelsen mot fotballspillerne kan dermed kanskje tilskrives en smule uforstand
knyttet til hvordan denne edle beskjeftigelsen best kan utføres. Men, kjære leser, nå må du
ikke glemme at fotballspillerne altså ikke tjener mer enn sykepleiere! Paradoksalt nok rammes
fotballen av egen popularitet her. Jo mer populær fotballen er, jo flere vil ta del i den og ofte
konkludere omtrent som følger: “Hadde jeg bare satset ordentlig, så kunne jeg faktisk nådd riktig
så langt.”
En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen
La oss vende tilbake til temaet. Digresjoner, som den over, kan av og til være hyggelige, men
bør selvsagt benyttes med måte. Altså, om det er slik at enkelte fotballspillere tjener veldig
mye, hvordan kan det ha seg? De fleste som ikke kjenner svaret her henfaller ofte til å prøve
å forklare fotballønninger ut i fra etterspørselsforskjeller, med utsagn av typen: “Hvordan kan
fotballspillere tjene så mye mer enn sykepleiere, når vi har mer bruk for sykepleiere?” De fleste
økonomer som kan litt sportsøkonomi vil da raskt påpeke at det er ikke etterspørselsforskjeller
om er hovedpoenget her, men tilbudsforskjeller. Figuren under forsøker å illustrere dette poenget.
Figur 3.1: En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen
Price
PF
PN
PF >> PN
Supply of football players
3.6
De
m
an
Dem
an
d fo
r fo
o tb
Market price for football players
is much higher than
market price for nurses
d
fo
rn
ur
se
s
all p
laye
rs
Supply of nurses
Quantity
Før jeg via figur 3.1 forsøker å forklare hvorfor enkelte fotballspillere tjener veldig mye
22
Kapittel 3. Fotballønninger til besvær
mer enn sykepleiere, så la meg ile til å fortelle at her gjør vi en ekstrem forutsetning. Vi
forutsetter implisitt at arbeidsmarkedene for sykepleiere og for veldig gode fotballspillere er i
perfekt konkurranse. Dette er selvsagt ikke tilfelle, men som økonomer flest tar vi fram våre
markedskryss når det tjener hensikten og forkaster dem (jeg er ofte den første til å gjøre nettopp
dette) i motsatte tilfelle. Faktisk er vel arbeidsmarkeder for kunstnere generelt, og fotballspillere
spesielt, antagelig de markedene som er minst perfekte. Nok om det. Av og til helliger hensikten
middelet – eller var det omvendt.
I figuren forekommer fire rette linjer. To tilbudskurver og to etterspørselskurver for to
arbeidsmarkeder: Fotballspillere (de gode) og sykepleiere. Ser vi først på etterspørselskurvene
ser vi at etterspørselen etter sykepleiere hele tiden ligger over etterspørselen etter fotballspillere,
noe som innebærer at noen (samfunnet kanskje) har større betalingsvillighet for sykepleie enn
fotball. Mer interessant er tilbudskurvene. Som figuren viser forutsetter vi at tilbudskurven for
(veldig gode) fotballspillere er veldig bratt, mens den samme for sykepleierne er veldig flat. Dette
betyr (fritt oversatt) at det ikke er veldig vanskelig å lage høvelige sykepleiere.
Jeg vet selvsagt at mine kolleger som utdanner sykepleiere ved Høgskolen i Molde vil være
rykende uenige i en slik påstand. Mitt svar må nok da bli at de har liten erfaring i få fram
spillere som kan utføre det Messi og Hoseth (på sitt beste) kan. Medikamentlæring kan nok falle
vanskelig for noen, men Messis balltempo i føring av ball er – med respekt å melde – på en helt
annen planet. Brattheten i tilbudskurven for fotballspillere betyr da det motsatte. Det å lage en
ekstra Messi er nærmest umulig og svært kostbart.
I henhold til standard økonomisk teori dannes nå frikonkurranselikevekter (markedspriser) i
de to markedene i skjæringen mellom hvert par av tilbuds- og etterspørselskurver merket med PN
(N betyr nurse her) og PF i figuren. Og ikke overraskende, PF er mye høyere enn PN . Eller om
man vil: De gode fotballspillerne tjener langt mer enn de høvelige sykepleierne.
3.7
Send barna på fotballtrening
De av leserne som ikke for lengst har sluppet taket har nok skjønt poenget. Det faktum at det er
en bitte liten fraksjon av mulige fotballspillere som kan nå Messis nivå (i enhver populasjon)
overstiger samfunnets større behov for sykepleiere (eller forsåvidt ingeniører og hjernekirurger).
Knappheten overstiger etterspørselsforskjellen, om man vil.
Og hva så? Problemet her er ikke å forstå, vil nok mange si, men å akseptere. Dette er jo
urettferdig. Joda, det er det nok, men økonomiske mekanismer er ikke rettferdige. Det er kanskje
derfor vi har politikere?
Imidlertid kan denne analysen (om man tror på den) gi noen reguleringssvar. Om vårt
samfunn ikke skulle akseptere at fotballspillere i gjennomsnitt tjener noe mindre enn sykepleiere
– mens de best lønte tjener langt mer enn professorer – fins det veldig enkel medisin. Vi må få
rotert tilbudskurven for fotballspillerne med klokka. Det kan vi for eksempel få til ved å utdanne
flere. NFF er vel i gang, er de ikke? Flere ballbinger og hjelpeprosjekter i Vietnam. Til slutt gir
dette resultater i form av langt flere gode fotballspillere og den “uheldige” virkningen av den
bratte tilbudskurven forsvinner.
Så her er det bare å sende barna på trening. Iallfall om en irriterer seg over lønna til Mange
Hoseth.
Profilert uforstand
Hegnars synspunkter
RBKs styre
Prisoner’s Dilemma i fotballen
Rike onkler er uenige med Hegnar
4. Gamle spøkelser
4.1
Profilert uforstand
Jeg har kommet til at det kan være greit å få trykt ut gamle spøkelser i rimelig tid før
seriestart. Det å irritere seg over (profilerte) menneskers uforstand er sjelden et godt utgangspunkt for å nyte fotball.
I så måte representerer utklippet over fra NRK [LR09] en “irritasjonshøydare” slik jeg ser
det. Klippet er riktignok ikke av ny dato, men dette representerer en type synsing som fullstendig
ufortjent påvirker opinionens holdninger til “the beautiful game” – fotballen, og som dessverre
synes å vedvare, også i dag.
4.2
Hegnars synspunkter
Det at Hegnar er representanten her er selvsagt ikke tilfeldig. Her forsøker han å forklare hvorfor
fotballøkonomien ikke fungerer slik han mener den bør fungere ved å skylde på manglende
kompetanse hos fotballedere. Som den intelligente leser sikkert har forstått, er jeg rungende
uenig med Hegnar her. Nå er jeg riktignok relativt ofte uenig med denne herren, men akkurat i
denne saken mener jeg han framstår som direkte stupid. Nå kan det selvsagt tenkes at Hegnar har
vikarierende motiver her, kanskje det egentlige målet er økt salg av Finansavisen og ikke velment
rettledning til den norske fotballfamilien. Uansett hva motivet måtte være, slik argumentasjon
kan ikke stå uimotsagt.
Hegnars hovedargument synes å være at fotballederne ikke forstår hva de holder på med.
Det brukes relativt sterke verbale skyts som “manglende økonomisk innsikt” og “styrer som
skjønner noe”, noe som bør kontrolleres litt nærmere. Er det slik at styrene i norske Tippeligaklubber ikke skjønner noe og har manglende økonomisk innsikt? Som økonom selv vil jeg nok
akseptere manglende økonomisk innsikt. Det har i alle fall undertegnede og antagelig de aller
fleste på planeten, inkludert Hegnar. Hegnars poeng må nok dermed tolkes som om Hegnar selv
representerer økonomisk innsikt i motsetning til fotballederne. En slik påstand er det mulig å
teste. Det vil selvsagt føre alt for langt (her) å gjøre dette vitenskapelig, Tippeligaen består tross
alt av 16 lag og omkring 100 styremedlemmer. Men, vi kan jo gjøre en liten stikkprøve. RBK har
de seneste årene levert røde tall i sine regnskaper, og en liten titt på styremedlemmer og deres
eventuelle manglende kompetanse kan kanskje være av interesse. RBKs styre med virkning fra
27/2-2014 består av følgende personer:
24
4.3
Kapittel 4. Gamle spøkelser
RBKs styre
Ivar Koteng (styreleder), Leif Inge Nordhammer (nestleder), Bård Benum, Morten Loktu, Bente
K. Malmo, Vegard Heggem, Kirsti Brækkan og Ola By Rise (styremedlemmer).
Vi kan selvsagt ikke gå veldig detaljert til verks her, men vi kjenner raskt igjen to navn,
Heggem og By Rise som tidligere profilerte spillere (i By Rises tilfelle også trener). De har
antagelig ikke veldig sterk økonomifaglig kompetanse, men framstår på ingen måte som idioter.
Koteng og Nordhammer er suksessfulle næringslivsaktører henholdsvis innen eiendom og
oppdrett. De to kvinnelige innslagene har solid bransjeerfaring. Brækkan eksempelvis som
økonomisjef i både RBK og VIF. De to siste styremedlemmene kjenner jeg personlig, den
ene (Benum) som kollega fra min tid i SINTEF, og den andre (Loktu) som klassekamerat fra
NTH-linjen for teknisk fysikk. Loktu er tidligere administrerende direktør i SINTEF og høyt
profilert direktør i Statoil, mens Benum har rik ledererfaring og er nå administrerende direktør i
Powel AS. Benum er for øvrig sivilingeniør med eksamen fra Industriell økonomi ved NTNU –
kanskje Norges mest profilerte kombinerte teknisk-økonomiske utdanning.
Det er vanskelig å følge Hegnars inkompetanseargumentasjon med denne beskrivelsen i
bunn. Jeg vil vel nærmest si – umulig. RBKs styre framtrer slik jeg ser det nærmest som perfekt,
med bred erfaring fra næringsliv, offentlig forvaltning, forskning og akademia og ikke minst fra
bransjen. Jeg ville bli grenseløst overrasket om det var denne styresammensetningen og dens
“manglende kompetanse” som hadde noe som helst forklaringskraft på fem år med røde tall i
RBK (med unntak av 2012 der et tomtesalg øyensynlig reddet regnskapet).
Jeg vil våge påstanden om at et bytte mellom Trygve Hegnar og hvem som helst i dette
styret på ingen måte ville ha garantert endring av røde tall – snarere tvert i mot. Og hvorfor
kan jeg påstå noe slikt? Jo, svaret er kanskje enklere og mer nærliggende enn en skulle tro.
Fotballbransjen er forskjellig fra andre bransjer og denne forskjellen er i denne sammenheng
antagelig svært betydningsfull. I normale markeder kan en tilpasse seg i et langt mer fleksibelt
rom enn i fotballmarkeder. Produserer en biler, kan en velge å produsere billige (og kanskje
dårlige) biler, men allikevel tjene gode penger om prisen er satt riktig og konkurransesituasjonen
tillater det.
4.4
Prisoner’s Dilemma i fotballen
I idrettsbransjen generelt, og fotballbransjen spesielt, eksisterer ikke slike tilpasningsmuligheter.
Pengene tilfaller de som vinner eller ender blant et fåtall på toppen av tabellen, og som dermed
kan kvalifisere seg til europeisk gruppespill. Dette igjen kan gi enda mer og mye større inntekter.
Med et slikt bakteppe tvinges fotballklubbene til å bruke penger på spillerkjøp for å ha en flik av
sjanse til å ende opp med “premien”. Fagterminologisk omtaler vi ofte dette som en “prisoner’s
dilemma” -situasjon, som altså kjennetegnes ved at klubbene egentlig ville ønske å bruke mindre
på økonomisk utmattende spillerkjøp om de var trygge på at deres lokale motstandere ville
forplikte seg til det samme. Men, det skjer ikke, fordi bindene avtaler i denne typen marked,
verken er lovlige eller implementerbare.
4.5
Rike onkler er uenige med Hegnar
Heldigvis finnes det eksempler på kommunale aktører, private sponsorer og andre mer eller
mindre selvoppnevnte “sugar daddies” som er uenige med Hegnar og – som historisk – har vist
seg villige til å konvertere alle røde tall til blå. Fakta er for øvrig åpenbare her. Ingen norske
fotballklubber har ennå gått konkurs (muligens med unntak av Lyn), og i alle fall ikke på en slik
måte at driften har opphørt. Så her taler markedet med meg og mot Hegnar, det markedet som
Hegnar vanligvis er så glad i å rose.
4.5 Rike onkler er uenige med Hegnar
25
Dette var det godt å få skrevet ut. Nå kan jeg legge full konsentrasjon i å vurdere hjemmelagets
sjanser og muligheter i første serierunde mot VIF førstkommende fredag. Dette blir spennende.
Lesere som er mer enn normalt interesserte i denne måten å beskue fotballbransjen på kan
for eksempel se nærmere på [SH08], [SH10], [HS10], [PHS14]
Første serierunde
Lag
Sarpsborg 08
Stabæk
Strømsgodset
Molde
Rosenborg
Viking
Bodø/Glimt
Haugesund
Lillestrøm
Odd
Sandnes Ulf
Aalesund
Start
Vålerenga
Brann
Sogndal
K
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
V
1
1
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
U
0
0
0
0
1
1
1
1
1
1
1
1
0
0
0
0
T
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
+
3
3
4
2
2
2
1
1
1
1
1
1
2
0
0
0
0
0
2
0
2
2
1
1
1
1
1
1
4
2
3
3
P
3
3
3
3
1
1
1
1
1
1
1
1
0
0
0
0
Andre serierunde
Lag
Stabæk
Lillestrøm
Sarpsborg 08
Strømsgodset
Odd
Molde
Start
Vålerenga
Rosenborg
Viking
Aalesund
Bodø/Glimt
Haugesund
Sandnes Ulf
Sogndal
Brann
K
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
V
2
2
1
1
1
1
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
U
0
1
1
1
1
0
0
0
2
2
2
1
1
1
1
0
T
0
0
0
0
0
1
1
1
0
0
0
1
1
1
1
2
+
5
5
4
4
3
3
5
3
3
2
2
2
2
2
1
1
1
2
1
2
2
2
5
3
3
2
2
4
4
5
4
5
P
6
4
4
4
4
3
3
3
2
2
2
1
1
1
1
0
Drillo
Sesongstarten
Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012
Sesongene har vært ulike
Ballbesittende eller gjnombruddshissig
Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet
5. Besittende og hissig
5.1
Drillo
Diskusjonen om fotball skal spilles ballbesittende eller gjennombruddshissig har ridd
norsk fotball som en mare i mange år.
Helt siden Drillos første periode som landslagssjef (1991), der noe mange vil betegne som
en ekstremt gjennombruddshissig stil ble introdusert, har debatten rast. Bør fotball spilles raskt i
lengderetning eller bør laget kjæle med ballen og bevege seg mot mål ved hjelp av mange (og
gjerne) intrikate pasninger?
Med utgangspunkt i ytterst begrenset observasjonsmateriale (hjemmelagets to første kamper
i Tippeligaen) ble ideen om å belyse denne problemstillingen - kanskje fra en litt uvanlig vinkel
– født. Utsikten (og dermed forhåpentligvis også innsikten) er for øvrig fortsatt veldig god fra
toppen av Haugen, på tross av at småfuglene har gjort sitt inntog.
5.2
Sesongstarten
Hjemmelagets sesongstart må vel i anstendighetens navn oppsummeres som blandet, etter en
hjemmeseier og ett bortetap. De største optimistene trøster seg med at bortestatistikken mot Odd
alltid har vært ille, mens de fleste pessimistene ser med gru fram mot neste kamp - borte mot
serieleder Stabæk. En ting de fleste allikevel synes å eniges om, er at hjemmelagets trenerbytte
har gitt endringer i spillestilen. Den nærmest søvndyssende, ekstremt ballbesittende og avgjort
lite gjennombrudds-hissige stilen under Solskjær, har øyensynlig blitt erstattet av tidvis lengre
pasninger og løp i bakrom.
Dette er også undertegnedes konklusjon, riktignok etter kun to kampers observasjonsmateriale, hvor av en ble sett på en irriterende dårlig nettstream. Enkelte onde tunger hevder at
hovedårsaken til Solskjærs suksess med hjemmelaget var at motstanderne ble så trøtte av ikke å
ha ballen at de sovnet i de avgjørende situasjonene. Personlig er jeg ikke enig i en slik tolking.
Men, som sagt, jeg ser klare forandringer i hvordan hjemmelaget framstår. Jeg tok meg faktisk
i, under den første hjemmekampen, å se likheter med hvordan en spilte (på det beste) under
Jonevret.
32
5.3
Kapittel 5. Besittende og hissig
Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012
For de av oss som sysler med idrettsrelatert forskning er datasituasjonen spesiell. Innenfor
idretten er prestasjonsdata (produktdata) svært lett tilgjengelig, mens økonomidata er vanskeligere
tilgjengelig, noe som ofte er motsatt i mer tradisjonell virksomhet. Øverst er en standard tabell
over MFKs sluttstilling i de tre sesongene; 2009, 2011 og 2012. Den velinformerte leser vil
antagelig umiddelbart gjenkjenne disse tre åra som Jonevrets beste sesong (2. Plass i 2009), samt
Solskjærs to gull-sesonger (2011 og 2012). Med utgangspunkt i tabellen er det ikke enkelt å si
noe om hvilken spillestil MFK har benyttet med de to ulike trenerne. Sammenlignes eksempelvis
2009 og 2011, ser vi at antall seire er likt, antall poeng er nesten likt, mens antall plussmål i noen
grad går i favør av 2009-sesongen. Antall plussmål går i mindre grad i favør av 2009-sesongen
målt mot 2012. Her oppnådde imidlertid Solskjærs gutter noe mer poeng. Nå er selvsagt ikke
fotballtabeller ment som utgangspunkt for sammenligning av spillestil, så denne informasjonen
burde ikke overraske.
Går vi imidlertid bare aldri så lite dypere inn i materien og betrakter antall seire og gjennomsnittlig antall plussmål per seier, framkommer faktisk ganske store forskjeller. I 2009 sesongen
og 2011 sesongen vant MFK 17 kamper i begge sesongene. I 2009-sesongen vant MFK i gjennomsnitt (de kamper de vant) med 1.7 mål, mens tilsvarende registrering i 2011-sesongen var på
1.3 mål. Forskjellen på 1.3 og 1.7 virker kanskje ikke overmåte stor, men forskjellen på 0.4 er
faktisk ganske stor om en gjør tilsvarende analyser for andre lag. Enda tydeligere blir kanskje
dette om vi ser på andelen av seire som endte i ett-måls-seier. Sammenlikner vi for eksempel
2009 og 2012-sesongene var andelen ett-måls-seirer på ca. 35% (2009), mens den var på hele
64% (2012). Altså, nesten dobbelt så stor andel av seirene kunne tilskrives ett måls overvekt
under Solskjær enn under Jonevret.
5.4
Sesongene har vært ulike
Tallenes tale er ganske klar. MFK har, om de ikke har hatt ulik spillestil, i alle fall generert sine
poeng på nokså ulikt vis. Dette er selvsagt ingen nyhet for de fotballfaglig erfarne. Selv en amatør
som meg så jo svært så tydelig at Solskjær endret spillestilen radikalt i forhold til Joenvrets måte
å spille på. Poenget med denne lille analysen er vel snarere å indikere at fotballdata faktisk kan
gi mer informasjon enn en umiddelbart kan forestille seg.
5.5
Ballbesittende eller gjnombruddshissig
Dessverre gir ikke analyser av typen ovenfor noe informasjon om det interessante spørsmålet.
Hvordan bør fotballen spilles? Ballbesittende eller gjennombruddshissig? Spørsmålet er nærmest
å sammenlikne med hva er best av kylling og fisk. Vi mennesker er gjerne slik at vi tenderer
til å forenkle kompleksitet, og jo mer kompleks problemstillingen er, jo mer besynderlig kan
forenklingen framstå. Svaret er vel allikevel egentlig enkelt; en bør spille gjennombrudds-hissig
om en har nytte av det og ditto bruke ballbesittelse.
Uheldigvis innebærer bare et slikt svar et nytt spørsmål. Når har vi mest nytte av de ulike
måtene å spille på? En 100% suksessfull ballbesittende strategi vil i alle fall med stor sannsynlighet sikre uavgjort. Dersom motstanderen ikke får låne ballen og vi ikke lager selvmål, blir det
vanskelig for motstanderen å lage mål, noe som vanligvis må til for å vinne. Men i virkelighetens
verden finnes det selvsagt ingen 100% suksessfull ballbesittende strategi. Vi så nylig et utmerket
eksempel på akkurat det. Barcelona syntes å bli lullet inn i en tro på at motstanderen, Atletico
Madrid (AM), ville tillate dem å spille sitt vanlige vakre, men av og til litt kjedelige pasningsspill
i de første 10 minuttene av CL-kvartfinalen. Etter 10 minutter tro plutselig AM til og spilte
Barcelona rundt som jeg aldri har sett laget bli rundspilt før. Fire stangskudd og ett mål resulterte
dette i, og mesterlaget fra den spanske kystbyen så mildt sagt sjokkerte ut.
5.6 Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet
5.6
33
Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet
Konklusjonen er vel enkel. Aller helst bør alle fotballag kunne variere måten å spille på, (ikke
bare i de to forenklede dimensjonene diskutert ovenfor) fortrinnsvis også uforutsigbart for å
maksimere sannsynligheten for å oppnå det resultat som ønskes. Heldigvis er ikke fotballspillere
maskiner, for maskiner er det som må til for å oppnå en slik målsetning.
Uansett, vi ser fram til fortsettelsen og finsikter Skulleruds taktiske valg. Heia Molde!
Tredje serierunde
Lag
Strømsgodset
Molde
Stabæk
Sarpsborg 08
Rosenborg
Viking
Lillestrøm
Bodø/Glimt
Start
Vålerenga
Odd
Haugesund
Aalesund
Sandnes Ulf
Brann
Sogndal
K
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
V
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
0
0
0
0
0
U
1
0
0
2
2
2
1
1
1
1
1
2
2
2
1
1
T
0
1
1
0
0
0
1
1
1
1
0
1
1
1
2
2
+
6
5
5
5
5
3
5
6
6
4
3
3
2
3
2
3
2
2
3
2
3
2
3
6
6
4
4
5
4
6
6
8
P
7
6
6
5
5
5
4
4
4
4
4
2
2
2
1
1
Fotballintellektuell
Alle idretters mor
Stein, saks og papir
Aktivitetens strategiske rikdom
Verdens mest komplekse spill
6. Sportsidioter og andre tullinger
6.1
Fotballintellektuell
Mange har undret seg over fotballens overlegne popularitet. Forklaringene er mange, men
jeg synes kanskje de spill-teoretiske aspektene er oversett som en sentral forklaringsfaktor.
Mange liker å hevde at fotball er et spill “der 22 menn løper rundt etter en ball, og tyskerne
vinner til slutt”, men så enkelt er det da slett ikke. Kanskje er det slik at fotballens mulighet for
utskjelt defensivt spill nettopp er det som gjør fotballen langt mer populær enn andre idretter?
Mine nærmeste omtaler meg som sportsidiot, det er visstnok noe som ifølge tabloid-psykologene
treffer menn over 50. Jeg kan innrømme at jeg er over gjennomsnittlig interessert i fotball.
Jeg er også nokså glad i skihopping og spenningen i skiskyting. I VM og OL kan jeg nok
se noen timer av både langrenn, kombinert eller friidrett og jeg kan også like estetikken i en
dvelende 10-tusen meter på skøyter. I sjeldne tilfeller kan jeg vel til og med falle for fristelsen til
å zappe innom litt Formel-1 eller snowboard, men noen sportsidiot er jeg selvsagt ikke. Idiot
er for øvrig et begrep jeg ikke trives med i denne sammenhengen, jeg vil vel snarere bruke
betegnelsen sportsintellektuell, eller kanskje enda bedre - fotballintellektuell.
Mange vil nok hevde at sports- eller fotballidioti er to sider av samme sak. Der må jeg nok
si meg svært uenig. Det er nemlig umåtelig stor forskjell på fotball og egentlig all annen idrett,
i alle fall med hensyn til interesse eller etterspørsel, som vi økonomer liker å kalle det. Denne
interesseforskjellen framstod svært tydelig i hjembyen og nabokommunen for to helger siden.
På denne fredagen spilte hjemmelaget (for øvrig en utmerket kamp) mot hovedstadslaget, mens
flere olympiske mestere konkurrerte i nabokommunen om norgesmestertittelen i kombinert. I
følge informert arrangørhold var det knapt nok betalende tilskuere som bivånet OL-heltene,
mens speaker på Aker stadion samme kveld kunne melde om nærmere 9000 solgte billetter
og sesongkort. Det samme kunne forøvrig speaker melde om sist helg, da Sarpsborg 08 var
motstander.
Andre enn undertegnede har identifisert en slik forskjell. I en presentasjon foran fotball VM
i Japan/Korea i 2002 sammenlignet en viss D. Moon OL i Atlanta (96) med fotball VM to år
før (USA 94) og to år etter (Frankrike 98) med hensyn på antall TV-seere. Hans tall antyder at
begge fotballmesterskapene hadde om lag dobbelt så mange TV-seere som OL i Atlanta. (Se for
eksempel [Hau12b].)
38
6.2
Kapittel 6. Sportsidioter og andre tullinger
Alle idretters mor
Dette virker kanskje ikke så dramatisk, men tar en med i betraktningen at OL i Atlanta bestod av
271 forskjellige øvelser framstår sammenligningen som dramatisk. Det er med andre ord liten
tvil om at fotball sånn sett kan betraktes som alle idretters mor, der TV-seernes etterspørsel med
god margin overstiger samlet etterspørsel etter alle andre OL-idretter. Hvordan kan det ha seg
at fotballen står i en sådan særstilling? Hva er det med fotballen som gjør den ikke bare mer
populær enn alle andre idretter, men så mye mer populær at den er mer populær enn alle andre
idretter til sammen?
Mange griper tak i kostnadsargumentet. Fotball kan utføres ved hjelp av begrensede ressurser,
en åpen plass og en ball samt noen mennesker er alt som skal til. Dette i motsetning til de
fleste andre idretter som krever kostbart utstyr som skøyter, hoppski, velpreparerte løyper,
alpinsko og ski, hoppbakker, etc. Det andre klassiske argumentet som trekkes fram kan vi kalle
ferdighetsargumentet. Fotball krever ikke nødvendigvis store fotballfaglige ferdigheter for bidrag.
En ungdom uten særlig kunnskap om verken finter eller bakrom kan bidra svært effektivt for
eksempel ved (tilfeldigvis) å stå ved stolpen på en corner og redde en åpenbar scoring. Samtidig
er ferdigheter i fotball viktig – kvalitet kan utvikles, men det er kanskje ikke så avgjørende som i
andre idretter. Det er eksempelvis lite en hockey-spiller uten grunnleggende skøyteferdigheter kan
bidra med, for ikke å snakke om en håndballspiller som ikke kan kontrollere tre-skritts-regelen.
Utforkjøring eller skihopping uten grunnleggende skiferdigheter kan i beste fall beskrives som
tragikomisk. Kanskje med mest vekt på tragisk.
Fysiske forutsetninger (ofte genetisk betinget) spiller i mange idretter en avgjørende rolle
for suksess; vekt i sumo-bryting, styrke i sprint/indexsprint, høyde i basketball, spenst i skihopp
osv. Fotballen er antagelig den idretten som åpner for suksess mest uavhengig av genetisk
spisskompetanse. Høy eller lav, tykk eller tynn, sterk eller svak, de fleste kan ha eller utvikle
egenskaper som kan kompensere for manglende genetisk utrustning.
6.3
Stein, saks og papir
Argumentene ovenfor sier noe om hvorfor flere barn og unge kan trekkes til fotballen enn andre
idretter. I prinsippet er det selvsagt ikke likhet mellom denne dimensjonen og tilskuerdimensjonen.
Mange vil nok hevde at det ene fører til det andre. Det at mange har spilt fotball selv påvirker
antagelig tilskuertilbøyeligheten positivt, men dette kan ikke være hele forklaringen. Det er nok
av eksempler på aktiviteter av idrettslig karakter som mange har benyttet mye tid på i barne- og
ungdomsåra, men som ikke innebærer kjøp av sesongkort i voksen alder. Stein, saks og papir er
et eksempel på en aktivitet som egentlig har alle egenskaper diskutert ovenfor, men som neppe
kan sies å ha popularitet i nærheten av fotballen. Det arrangeres riktig nok VM i denne øvelsen,
men antall tilskuere er relativt begrenset. En fullgod logisk forklaring på fotballpopulariteten
krever med andre ord flere argumenter.
Sportsøkonomer bruker mye tid både på å definere og forklare begrepet “uncertainty of
outcome”. På norsk kan det kanskje oversettes til utfallsusikkerhet. Begrepet er knyttet til det
faktum at idretten inneholder et sterkt og tydelig konkurranseelement, og sier noe om hvor
sannsynlig det er at utøver A slår utøver B og omvendt. Ofte benyttes begrepene ferdighet versus
lotteri for å forklare dette begrepet.
En idrett der ferdighetsaspektet veier tungt – der den beste stort sett vinner – har lav utfallsusikkerhet, mens en idrett der lotteri er dominerende har høy utfallsusikkerhet. De fleste
sportsøkonomer vil hevde at en populær idrett bør ha passende utfallsusikkert, verken for høy
eller for lav. Det er ikke særlig spennende å se en fotballkamp der vinneren av kampen er utpekt
på forhånd. Det er heller ikke særlig spennende å se en boksekamp mellom to nøyaktig like gode
boksere, der vi mer effektivt kan predikere resultatet ved å slå mynt og krone.
6.4 Aktivitetens strategiske rikdom
6.4
39
Aktivitetens strategiske rikdom
Mer viktig enn selve utfallsusikkerheten er nok årsaken. Grovt sett kan vi antagelig dele årsakskomplekset knyttet til utfallsusikkerhet inn i to hovedkategorier; ekstern eller intern utfallsusikkerhet. Ekstern utfallsusikkerhet framkommer i idretter der faktorer utenfor aktiviteten kan ha
avgjørende betydning som overstyrer ferdighet. Det klassiske eksemplet her er skihopping, der
vind kan snu opp ned på enhver resultatliste med eller uten det poengkompensasjonssystemet
som anvendes i dag. Det jeg vil definere som intern utfallsusikkerhet kan kanskje heller omtales
som aktivitetens strategiske rikdom. (En med kunnskap i spill-teori vil antagelig heller bruke
begrepet strategirom.). Strategirommet for en idrett avhenger positivt av antall spillere, størrelsen
på banen, tidsutstrekningen av aktiviteten og ikke minst reglene som definerer aktiviteten.
Litt enkelt sagt, kan vi kanskje si at en idrett der regelverket begrenser deltagernes aktivitet
mye vil ha mindre strategirom enn en idrett der bevegelsesfriheten er større. I denne dimensjonen
ser vi klare forskjeller mellom fotball og andre lagidretter. I fotball er det lov og mulig å spille
defensivt. En vellykket defensiv strategi i fotball gjør det mulig for et dårlig lag, enten via
tilfeldigheter eller via en kløktig innledende strategi, å ta ledelsen mot et godt lag. Gjennom
like kløktig implementasjon av en defensiv strategi, kan det dårlige lag vinne kampen. Dersom
kampen er en semifinale i cupen, kan da for eksempel Follo bli cupmestere, eller i alle fall spille
finale på Ullevaal.
De fleste andre lagidretter, som har noe størrelse på verdensbasis, har store begrensninger på
muligheten for defensivt spill. I håndball, basketball og volleyball er det forbudt å spille passivt
(eller defensivt). I ishockey er det tillatt å spille defensivt (slå puck til hverandre i egen sone),
men vi ser det aldri. Årsaken burde være åpenbar. Risikoen for at motstanderlaget vinner pucken
blir for stor og verdien av å spille defensivt blir for liten til at slike strategier vil implementeres.
Det faktum at andre lagidretter har færre spillere, mindre baner og kortere spilletid bidrar selvsagt
heller ikke positivt til den strategiske rikdommen.
Vender vi tilbake til stein, saks og papir ser vi vel nå forskjellen i forhold til fotball. Fotballen
har et nærmest uendelig strategirom. 22 spillere fatter beslutninger relatert til skudd, pasning,
dribling (samt en rekke av mulige valg innen hver av disse kategoriene) og implementerer disse
på en stor bane i 90 minutter – av og til i 120 minutter etterfulgt av en straffesparkkonkurranse,
mens i stein saks og papir velger hver spiller en av tre mulige strategier som avgjør spillets utfall.
6.5
Verdens mest komplekse spill
Mitt poeng er at fotball – som antagelig er verdens mest komplekse spill – har alle de positive
egenskapene som skal til for å bli en verdensvinner både med hensyn til deltagelse og ikke minst
popularitet fra etterspørrerne. Det er ikke tilfeldig at Magnus Carlsen er fotballfan. Han ser nok
fotballens kompleksitet som langt større enn den han finner i eget aktivitetsvalg – sjakk, og det
har han fullstendig rett i. Kanskje han til og med var mer opptatt av onsdagens kamp mellom
Real Madrid og Bayern enn sin egen kamp i Aserbajdsjan-turneringen på samme dag? Tapet mot
Fabiano Caruana kunne kanskje tyde på det.
Ingen fotballkamper er like, selv om mange ynder å hevde så. Vi kan muligens være tvilende
til Magnus’ valg av Real Madrid som favorittlag, men vi bør være 100% enige med ham i at
fotball er den perfekte kombinasjonen av lettfattelighet og kompleksitet.
Så, til alle de som bruker for mye tid på fotball, fortsett med det. Dere har valgt den riktige
idretten å interessere dere for. En herlig kompleks blanding av ferdighet, samspill, sosiale
kontrakter og et spill som byr på de største faglige utfordringer. Det faktum at alle kan bli
fotballspillere, gjenspeiles vel også i det faktum at alle som er interessert i fotball også er
fotballeksperter. Vis meg den aktivitet (utenom fotballen) som har slike egenskaper. Fotballen
må da være den perfekte sosialdemokratiske oppfinnelsen.
40
Kapittel 6. Sportsidioter og andre tullinger
Og akkurat nå er Tippeligaen i gang med et hjemmelag som synes å prestere. Samtidig
kjemper Solskjær en heroisk kamp mot nedrykk i Cardiff, Champions League drar seg til og
Manchester United er på jakt etter ny trener.
Hva mer kan en fotballidiot (unnskyld, fotballintellektuell) be om?
Fjerde serierunde
Lag
Strømsgodset
Molde
Viking
Vålerenga
Start
Odd
Rosenborg
Stabæk
Bodø/Glimt
Sarpsborg 08
Lillestrøm
Brann
Aalesund
Haugesund
Sandnes Ulf
Sogndal
K
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
V
3
3
2
2
2
2
1
2
1
1
1
1
0
0
0
0
U
1
0
2
1
1
1
3
0
2
2
1
1
2
2
2
1
T
0
1
0
1
1
1
0
2
1
1
2
2
2
2
2
3
+
9
10
5
7
8
5
7
6
8
6
5
4
3
3
3
4
3
3
2
4
7
5
5
5
8
7
5
6
6
7
9
11
P
10
9
8
7
7
7
6
6
5
5
4
4
2
2
2
1
Gode prestasjoner
Pauseunderholdning?
Sjeldne muligheter
Kisscam
Hva med SMS-demokrati?
Nøkkelen er kommunikasjon
7. Betalings(u)villighet
7.1
Gode prestasjoner
I pausen ble publikum presentert for en noe underlig seanse – KissCam.
Hjemmelaget har blitt kåret til Tippeligaens beste arrangør de to siste sesongene, og har
ikke vært dårligere enn nummer tre på lista de seks siste sesongene. Dette skulle tilsi at en må
lete lenge etter en bedre tilrettelegger av fotballopplevelsen i Norge. Fra toppen av Haugen
er undertegnede ikke udelt enig i en slik påstand, og dette har kanskje mindre med personlig
produkttilfredshet å gjøre enn innledningen skulle tilsi.
9-0 seieren over Surnadal i første runde i NM framstår sett utenifra kanskje ikke så voldsomt
viktig, men jeg vil allikevel tro at tre mål av den lokale frelser Svendsen og fire av den hjemvendte
sønn Diouf har skapt tilfredshet nede på Aker stadion. De fleste fotballspillere i dag er veldig
opptatt av målkontoen. Dette noe magiske konseptet antar jeg har med selvtillit å gjøre og
indikerer vel at det antas lettere å lage mål nå om en har laget mål for kort tid siden.
Men, dette er slett ikke poenget her. Poenget er vel at ettersom MFKs sesonginnledning synes
svært lovende, både med hensyn på prestasjoner i serie og cup (det tredje mål i seriekampen mot
Sandnes-Ulf hadde for øvrig noe sjeldent estetisk, nærmest lyrisk over seg), så vil en bitteliten
kritisk røst kunne aksepteres.
7.2
Pauseunderholdning?
På hjemmekampen mot Sarpsborg 08 (5-1) var representanter Fra toppen av Haugen tilstede.
Dette er slett ikke uvanlig, men i pausen ble publikum presentert for en noe underlig seanse –
KissCam. Dette konseptet innebærer at et videokamera koblet til de to storskjermene på stadion
fokuserer inn på minst to publikummere – fortrinnsvis av forskjellig kjønn – med siktemål å få
disse til å utføre et kyss. Bildet ovenfor viser dessverre ikke akkurat denne seansen, men en av
storskjermene i vakker vestvendt belysning mot Seilet burde gjøre illustrativ nytte. Det faktum at
jeg misliker denne leken trenger selvsagt ikke å bety at ikke andre elsker den, men jeg tillater
meg å tvile.
Mer interessant er det kanskje å stille følgende spørsmål: Gitt at en har storskjermer på
stadion, hvordan kan og bør disse utnyttes best for å aktivisere publikum - da fortrinnsvis
for å oppnå noe mer enn rent pausefyll? Det en antagelig ønsker å oppnå er vel å forbedre
arrangementskvaliteten, kanskje ikke bare for å trekke flere mennesker til stadion, men kanskje
44
Kapittel 7. Betalings(u)villighet
også for å avsløre og utnytte litt ekstra betalingsvillighet.
7.3
Sjeldne muligheter
I en småby som den nåværende hjembyen er, samles nesten 10000 mennesker grovt sett annenhver
helg i cirka halvparten av året. Regner vi med 15 hjemmekamper i serien, noen cupkamper og
litt Europacup kan dette med litt optimistiske briller utgjøre om lag 20 hjemmekamper i året. En
samler altså i nærheten av 200 000 mennesker gjennom mer enn to timer i løpet av sesongen. De
med lokal kjennskap til folkemengdene som frekventerer Molde sentrum innser selvsagt hvilken
sjelden prestasjon dette faktisk er.
7.4
Kisscam
Med dette som bakteppe kan jeg ikke fri meg fra tanken om at et fotballpublikum i seiersrus
vel må være den enkleste kunde en kan tenke seg. Jeg er sikkert naiv, men med den infrastrukturen som eksisterer (les storskjerm) burde det være mulig å tilby annen og sannsynligvis
mer inntektsbringende aktivitet enn KissCam. Det klassiske problemet med utstrakt kjøp og
salg på en fotballbane er selvsagt fotballen, men også de noe trange kommersielle forholdene. Enkelte utenlandske arrangører har gjort dette til en veritabel logistisk kunst, med barer
og spiserestauranter plassert på de merkeligste avkroker på stadion. Jeg tror ikke dette er den
moderne løsningen. Vanskelighetene med å få gjennomført omfattende transaksjonsvirksomhet
med penger, lommebøker og køer har norske fotballarrangører all mulig erfaring med, fra Sør
Arena i sør til Alfheim i nord.
7.5
Hva med SMS-demokrati?
Nei, moderne problemer krever moderne løsninger. Det er selvsagt vår tids aller største forbannelse jeg tenker på – mobiltelefonen. Denne dingsen, alltid til stede, alltid for hånden har
nemlig egenskaper som muliggjør transaksjoner. Nei, jeg tenker ikke på NFC og andre moderne
betalingsløsninger, nei, noe så prosaisk som SMS. Jeg tror at publikum på en fotballkamp kan
være interessert i å bruke penger før, i pausa og etter kampen på aktiviteter som er relatert
fotballkampen de tross alt er tilstede for å bivåne.
La oss bare som enkelt eksempel ta den klassiske “Dagens MFK-spiller”. Fra tidenes morgen
har en såkalt lokal jury foretatt denne viktige beslutningen totalt udemokratisk og uten innflytelse
fra brorparten av ekspertene som er tilstede – publikum. Hva om en hadde opprettet et enkelt
datasystem som registrerte SMS-er der publikum hadde blitt invitert til fortløpende å stemme
på dagens MFK-er, og kombinert dette med dynamisk å oppdatere resultatene på storskjermen
under kampen.
Jeg tror dette ville ha aktivisert publikum, og med en passende avtale med en passende
leverandør ville det i tillegg kunne gitt klingende mynt i kassen gjennom prisen på akkurat disse
SMS-ene. Dette er selvsagt ikke særlig revolusjonerende, kun en kopi av allerede vel etablert
praksis i TV-kanalene, men mulighetene for å utvikle et lignende opplegg enda mer fotballnært
er selvsagt veldig til stede.
Hva med å la publikum delta aktivt i trenergjerningen; hvilken spiller bør byttes ut først,
når, og med hvem? For ikke å snakke om spill og tipping, hvorfor skal bettingsselskapene ha
monopol på spill på fotballproduktet. Hvem er nærmere til å ta deler av dette markedet enn
produsenten selv?
7.6 Nøkkelen er kommunikasjon
7.6
45
Nøkkelen er kommunikasjon
Dette er selvsagt bare noen få ideer å ta tak i, jeg er uansett veldig sikker på at nærmest
hvilken som helst erstatning for KissCam vil få min tilslutning. Nøkkelen her er selvsagt
kommunikasjonen mellom arrangør/produsent og kundene/publikum. Det er i grunnen merkelig
at arrangøren som samler så mange mennesker over så lang tid ikke har vært mer kreativ med i å
eksperimentere med produkter av typen jeg har nevnt over. Her burde det være store muligheter.
Enkelte vil nok hevde at min eneste hensikt med disse forslagene er å bli kvitt KissCam. Det
kan nok være noe sant i det, men det er ikke bare så enkelt. Jeg ser faktisk fram til den dagen da
publikums røst ikke bare høres på tribunen og på Løkta etter kamp, men kan synliggjøres for
publikum der og da – på stadion. Vi har alle hørt mantraet; mer demokrati. La oss få det også på
banen.
Heia Molde!
Femte serierunde
Lag
Strømsgodset
Molde
Viking
Rosenborg
Stabæk
Sarpsborg 08
Vålerenga
Start
Odd
Lillestrøm
Bodø/Glimt
Sogndal
Brann
Aalesund
Haugesund
Sandnes Ulf
K
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
V
4
4
3
2
3
2
2
2
2
1
1
1
1
0
0
0
U
1
0
2
3
0
2
1
1
1
2
2
1
1
3
2
2
T
0
1
0
0
2
1
2
2
2
2
2
3
3
2
3
3
+
11
13
7
12
8
9
7
8
6
5
9
7
6
3
3
4
4
4
2
7
6
7
7
9
7
5
10
11
11
6
10
12
P
13
12
11
9
9
8
7
7
7
5
5
4
4
3
2
2
Sjette serierunde
Lag
Molde
Viking
Strømsgodset
Rosenborg
Vålerenga
Odd
Stabæk
Lillestrøm
Sarpsborg 08
Start
Bodø/Glimt
Haugesund
Sandnes Ulf
Sogndal
Brann
Aalesund
K
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
V
5
4
4
3
3
3
3
2
2
2
1
1
1
1
1
0
U
0
2
1
3
1
1
0
2
2
1
2
2
2
1
1
3
T
1
0
1
0
2
2
3
2
2
3
3
3
3
4
4
3
+
15
9
11
14
10
8
9
7
9
8
10
6
6
8
7
4
4
3
7
8
7
7
8
6
9
11
12
11
13
13
14
8
P
15
14
13
12
10
10
9
8
8
7
5
5
5
4
4
3
Sjuende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Viking
Vålerenga
Rosenborg
Lillestrøm
Sarpsborg 08
Odd
Stabæk
Start
Aalesund
Bodø/Glimt
Haugesund
Brann
Sandnes Ulf
Sogndal
K
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
7
V
6
5
4
4
3
3
3
3
3
2
1
1
1
1
1
1
U
0
1
3
1
3
2
2
2
0
2
3
2
2
2
2
1
T
1
1
0
2
1
2
2
2
4
3
3
4
4
4
4
5
+
17
13
10
13
14
9
11
9
9
9
6
10
7
8
7
8
4
7
4
7
10
6
10
8
11
12
9
14
13
15
15
15
P
18
16
15
13
12
11
11
11
9
8
6
5
5
5
5
4
Northug og Perry konspirerer
Å hei å hei å hei å hååååå
Storhetstida ved Nidelvens bredder
Transisjonsperioden
En gang XXX-er mulig YYY-er
8. Bekjennelser
8.1
Northug og Perry konspirerer
Etter siste helg - hvor en trøndersk nasjonalhelt gråt og angrende bekjent sine synder og hjemmelaget satte det trønderske flaggskipet på plass, er teamet på toppen av Haugen
klinkende enig om at den helga må ha vært blant de aller verste i trøndersk historie.
Enkelte (konspiratoriske kolleger) mer enn antyder at Perry umiddelbart etter tapet mot MFK
ringte opp skihelten og befalte ham om å utføre handlinger av en slik karakter at de mediemessig
kunne skjule det åpenbart pinlige tapet mot lillebror fra Molde. Denne teorien har ikke full
tilslutning på toppen av Haugen, men skiheltens noe dristige omgang med dyre kjøretøy har i
alle fall slukt medieinteressen. Ikke bare på bekostning av lillebror fra hjembyen, men det har
også satt både Dalai Lama, Syria, Irak og Ukraina fullstendig i medieskyggen. Det faktum at
en slik hendelse, så til de grader vender medias interesse vekk fra presumptivt viktige saker, er
selvsagt en sak som i seg selv kan fortjene både oppmerksomhet og spalteplass, men fra toppen
av Haugen har vi blikket rettet i en helt annen retning i dag – nemlig i retning av bekjennelser.
Det har seg nemlig slik at på den øverste toppen av Haugen befinner det seg en person
som nå finner tiden moden til å avsløre en dyp - og antagelig for de bredere lag - godt skjult
hemmelighet.
8.2
Å hei å hei å hei å hååååå
Jeg har vært RBK-tilhenger.
Ja, ikke en slik som raver rundt i Moldes gater og synger “Hater Molde!”, selvsagt ikke, men
allikevel i en lang periode levende opp- og betatt av laget fra trønderhovedstaden. Jeg har egentlig
siden barnsben vært interessert i fotball. Jeg spilte aktivt helt opp til junioralder, har faktisk også
deltatt i Norway Cup, hvor laget fra den opprinnelige hjembyen til og med greide å spille uavgjort
mot Lillestrøm i en gruppespills-kamp. Etter gymnaset, som 18 åring, ble imidlertid veien lagt
nordover til militærtjeneste og etter hvert studier ved en nordligere teknologisk høyborg. De
neste 18 årene ble av ulike årsaker tilbrakt der, og ettersom jeg fortsatt er 54 (i skrivende stund)
år vil de matematikkyndige raskt kunne regne seg fram til at jeg har tilbrakt nøyaktig 3 ganger 18
år i henholdsvis litt nord, litt lengre nord og øst og de siste 18 åra her i den nåværende hjembyen.
(Digresjon: Trenden skulle vel da tilsi at det er på tide å flytte videre til neste by, men det er en
annen sak som ikke behøver oppmerksomhet i denne runden.).
54
8.3
Kapittel 8. Bekjennelser
Storhetstida ved Nidelvens bredder
Med fotballinteresse og tilholdssted i trønderhovedstaden fra ca. 1979 til 1997 kan en vel
vanskelig forestille seg at ikke Lerkendal etter hvert ble et fast tilholdssted. Jeg har sett RBK
spille vemodig vakker fotball mot både Real Madrid, Arsenal og Valencia (i Valencia). Jeg har
sett Harald Martin Brattbakk debutere som RBK-spiller og Nils Arne Eggen bli båret rundt
Lerkendal av jublende spillere. Jeg har også observert den transformasjon som Trondheim som
by gjennomgikk som et resultat av å bli ett lag å regne med i europeisk fotball. Og min faglige
interesse for fotballen, og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning, har nok i stor grad
blitt vekket av disse opplevelsene. Da kursen etter hvert ble satt sør-vestover mot den nåværende
hjembyen, fulgte selvsagt fotballinteressen med på veien. Et relasjonelt forhold til en fotballklubb
lot seg, for mitt vedkommende heller ikke snu sånn umiddelbart. Jeg innså imidlertid raskt, at en
framtid her som RBK-patriot, neppe var en verken lur eller gjennomførbar strategi. En kan si
mye pent om innbyggere og by, men toleranse relatert preferanser for RBK kan ikke moldenserne
beskyldes for å ha.
8.4
Transisjonsperioden
Så, jeg gjennomførte en beslutning: Jeg måtte bli MFK-patriot. Dette viste seg å være et relativt
tidkrevende og utfordrende prosjekt. Jeg vil vel anslå at det tok bortimot 10 år, men jeg lyktes til
slutt, og er i dag MFK-fan. Jeg har ikke tall på (eller jo, det har jeg vel – ca. 10 ganger) hvor
mange kamper mellom disse to lagene jeg har sittet på Aker stadion og kløpet meg i låret for ikke
å juble når RBK har banket MFK. Jeg føler vel i dag at omslaget kom etter det forrige nedrykket
til 1. divisjon, antagelig fordi det innebar både et spille- og generasjonsskifte. Sånn sett har jeg
antagelig veldig mye å takke Kjell Jonevret for. Ettersom jeg har strevet noe med å gjennomføre
dette prosjektet, har jeg selvsagt søkt råd i lokalmiljøet.
Ved en nærværende utdanningsinstitusjon har kombinasjonen av sterk fotballinteresse og
geografisk tilhørighetsendring vært forekommende blant flere tidligere kolleger. Jeg har selvsagt
søkt råd på toppen, og uten å nevne navn er det spesielt to personers reaksjoner jeg har bitt
meg merke i. Begge var tidligere rektorer, og en drev det faktisk så langt at han endte på den
absolutte toppen i norsk fotball. Begge har opprinnelige tilhørighet lengre syd med mer eller
mindre framtredende skarring som dialektisk kjennetegn. Jeg husker jeg spurte begge hvordan
opplevelsen, med det fotballmessige utgangspunkt de hadde var med hensyn til tilhørighet til
hjemmelaget. Min overraskelse var stor da begge svarte at de begge umiddelbart ble MFKtilhengere ved første besøk på gamle Molde stadion.
8.5
En gang XXX-er mulig YYY-er
Hvordan kan denne informasjonen lede opp mot en konklusjon? Jo, vi kjenner alle myten om “en
gang XXX-er – alltid XXX-er”. Virkeligheten er nok også her langt mer kompleks. Det finnes
helt sikkert de som aldri vil kunne bytte ut favorittlaget. Det finnes åpenbart de som raskt kan
tilpasse patriotskap, og det finnes slike som undertegnede, som må jobbe litt med saken.
Men når jobben er gjort og det nye laget er kommet under huden, har en lært noe og oppnådd
mye. Fotball er viktig som sosial arena. Den skaper kontakt og interesse. For meg personlig har
denne prosessen kun vært positiv. Skulle jeg falle for fristelsen til å flytte til Madrid, Liverpool,
Barcelona eller Milano (tida er kanskje inne snart), så vet jeg nå at med litt arbeid vil et nytt
favorittlag kunne etableres.
Skjønt, for Barcelonas vedkommende burde dette gå langt raskere enn 10 år.
Åttende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Viking
Rosenborg
Vålerenga
Lillestrøm
Stabæk
Sarpsborg 08
Odd
Bodø/Glimt
Start
Brann
Sogndal
Aalesund
Haugesund
Sandnes Ulf
K
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
V
6
5
4
4
4
4
4
3
3
2
2
2
2
1
1
1
U
1
2
4
3
2
2
0
2
2
2
2
2
1
3
2
2
T
1
1
0
1
2
2
4
3
3
4
4
4
5
4
5
5
+
19
15
11
16
14
11
12
13
9
12
10
9
10
6
8
7
6
9
5
10
8
6
13
13
10
15
14
15
16
10
15
17
P
19
17
16
15
14
14
12
11
11
8
8
8
7
6
5
5
Lett misfornøyde moldensere
2,135 poeng
Forsiktig inn i gullstriden
Historien bak situasjonen
9. Tall og tøys, og ikke bare Egil
9.1
Lett misfornøyde moldensere
Det er kanskje ikke bare hjemmelaget og dets prestasjoner som har interessert et nasjonalt
publikum denne uken.
Etter helgas kamp mot fjorårets seriemester syntes vel mange romsdalinger å forlate stadion
med et lett misfornøyd ansiktsuttrykk. Fra toppen av Haugen er utsikten rimelig god, og dermed
også mulighetene for et mer nyansert blikk på situasjonen. Joda, dommeren idømte etter all
sannsynlighet et frispark i skuddavstand fra mål på overtid som slett ikke var noe frispark. Dette
ble den direkte foranledningen til Strømsgodsets utligningsmål, men om hjemmelaget hadde
satt i alle fall en av de mange fete sjansene som ble skapt, i alle fall i første omgang, ville
sannsynligvis publikum gått hjem med et bredt smil om munnen. Poenget mitt i dag er vel
kanskje at det burde de gjort selv etter helgas “fadese” mot fjorårets seriemester.
Enkelte ganger anvendes sosiale medier fra toppen av Haugen. Jeg liker å legge ut tabellplasseringer til et gullskjema på to poeng i snitt per kamp. Nokså ofte blir jeg spurt om hvor dette
totallet kommer fra. “Er du sikker på at to poeng i snitt gir seriegull?” er et typisk spørsmål jeg
får. I denne utgaven av fra toppen av Haugen tenkte jeg å se litt nærmere på dette magiske totallet.
Selvsagt gir ikke to poeng i snitt per kamp garanti for seriegull i Norge, ikke i noen annen liga
heller for den saks skyld. Men, all statistikk tyder på at to poeng per kamp holder. Denne gangen
har undertegnede gått nokså vitenskapelig til verks, og store deler av finalen i 71 grader Nord
gikk direkte tapt fordi tida ble brukt til febrilske oppslag i gammel støvet fotballstatistikk.
9.2
2,135 poeng
Resultatene er imidlertid klare. I perioden fra 1987 til og med 2013 er gjennomsnittlig poengsum
oppnådd av vinneren på 2,135 poeng (tre desimalers nøyaktighet). Jo, jeg hører reaksjonen – “da
holder de jo ikke med to poeng”. Joda, det gjør det. Ser vi på snittpoengsummen per kamp for
toerne i Tippeligaen i samme periode, framkommer nemlig 1,883 poeng, og da vil jo to poeng i
snitt per kamp mer enn holde for å oppnå flere poeng enn det laget som ender på 2. plass. Oppnår
en mer poeng enn dette laget, vinner en som kjent. Faktisk så burde skjemaet mitt endres fra to
til 1,885 poeng, men det er vel å dra statistikken litt vel langt.
Det er selvsagt også gode logiske grunner til at to poeng per kamp-skjemaet er fornuftig. To
poeng per kamp kan nemlig innebære at en vinner hjemme og spiller uavgjort borte, noe som i
58
Kapittel 9. Tall og tøys, og ikke bare Egil
alle fall sikrer at en presterer poengmessig bedre (individuelt) enn alle motstandere. Det sikrer
selvsagt ikke ligaseier, men som tallene diskutert ovenfor antyder, holder det i alle fall mer enn
godt nok i gjennomsnitt.
Som alltid fra toppen av Haugen, snirkler vi oss litt inn mot dagens hovedtema, og i dag har
vi muligens lyktes bedre enn noen gang. Hva har så dette med kampen mot SIF og publikums
eventuelle unødvendige skuffelse å gjøre? Kanskje ikke all verden, men tross alt litt. Hjemmelaget
har som kjent åpnet godt i årets sesong, fasiten innebærer seks seire, en uavgjort og ett tap,
som etter åtte kamper altså har gitt 19 poeng. Før helgas kamp (etter sju kamper) lå MFK på et
poengsnitt per kamp på uhyrlige (18/7=) 2,571 poeng per kamp, mens uavgjort mot SIF reduserte
snittet til 2,375. En kan jo saktens lure på om hjemmelaget noen gang har prestert på et slikt nivå
tidlig i sesongen. Fra toppen av Haugen har vi, som tidligere nevnt, god utsikt og det viser seg at
joda, det har MFK. Både i sesongene 95 og 98 hadde MFK 19 poeng (eler mer) etter åtte kamper,
mens toppsesongen (i nyere tid etter at 3-1-0-systemet ble innført) fant sted i nevnte 1998 da en
etter åtte kamper hadde 20 poeng – et eventyrlig poengsnitt på 2,5.
9.3 Forsiktig inn i gullstriden
En viktig ting å merke seg her, er at ingen av hjemmelagets to gullsesonger hadde noe i nærheten
av slike åpninger. Tvert i mot, hjemmelaget snek seg forsiktig inn i gullstriden bakfra. Er det
ikke fornuftig å skaffe seg så mange poeng en kan hele tida da, vil vel mange innvende. Joda,
isolert sett, med en forutsetning om at kommende motstandere spiller uten å ta hensyn til MFKs
poengsnitt fram til nå, er dette innlysende korrekt.
Men, om en antar at et “overlegent” lag underveis i et seriespill kan få tøffere motstand –
eventuelt mer defensivt orienterte motstanderlag – enn en ellers ville ha gjort, holder selvsagt
ikke dette resonnementet. Og her er vel mitt poeng: Kanskje kan en liten downperiode for
hjemmelaget bare være positivt i det lange løp? En liten justering av poengsnittet ned mot to,
kanskje til og med i mellomfasen ned mot 1,9 vil kunne roe motstandere litt ned og lokke dem
til å spille litt mer offensivt enn de ellers ville ha gjort. I så måte kan til og med et tap i dag
mot LSK forsvares, skjønt et uavgjort resultat i den kampen er nok optimalt. Jeg er derfor slett
ikke særlig misfornøyd med uavgjort mot SIF, snarere tvert i mot. Jeg antar at Tor Ole tenker de
samme djevelsk utspekulerte, nærmest konspiratoriske tanker som meg, og at søndagens resultat
var nøyaktig som planlagt. Fra toppen av Haugen bøyer vi oss i hatten (eller var det støvet) av
nyvunnet respekt.
9.4
Historien bak situasjonen
Avslutningsvis kan vi ikke dy oss for å si et par ord om Egil. Som de fotballinteressert leserne muligens har fått med seg har et annet lokalt fotballag, Meek, representert ved Dr. Med. Egil Jonsbu,
fått nasjonal mediedekning i siste uke. Utsikten fra toppen av Haugen er alltid upåklagelig, og
lite unngår radaren, heller ikke Egils noe uventede medieoppmerksomhet. Undertegnede kjenner
Egil personlig, og var nokså overrasket da Bernt Hulsker i “Foppal” (VG-TV) kommenterte en
noe uvanlig fotballmessig opptreden fra den lokale helt. Gå på løp midt i en kamp og samtidig
føre en mobiltelefonsamtale er selvsagt ikke hverdagskost.
Hulsker mumlet noe om at dette var slikt Meek fant på, og at Egils opptreden skyldes rene
taktiske vurderinger om hvordan skape mest mulig blest om egen person og laget. Dette måtte
selvsagt undersøkes nærmere. Jonsbu har aldri framstått som djevelsk utspekulert, i alle fall ikke
på egne vegne, og det er med stor glede at fra toppen av Haugen nå kan presentere historien bak
situasjonen. Et dybdeintervju gjennomført umiddelbart før kampen mot SIF (vi er svært effektive
når vi må) avslørte hva som egentlig skjedde. Jonsbu førte en viktig samtale om pasienters ve og
9.4 Historien bak situasjonen
59
vel midt inne i et Meek-angrep, og valgte da å gjennomføre denne viktige samtalen framfor å
prioritere det fotballmessige.
Det er med tungt hjerte undertegnede må innrømme dette: enkelte ganger finnes det viktigere
ting enn fotball. Men, det er heldigvis sjelden.
Her kan du se det omtalte Foppall-innslaget.
Niende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Viking
Vålerenga
Rosenborg
Stabæk
Lillestrøm
Odd
Bodø/Glimt
Sarpsborg 08
Start
Sogndal
Brann
Aalesund
Sandnes Ulf
Haugesund
K
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
V
7
6
4
4
4
5
4
4
3
3
2
2
2
1
1
1
U
1
2
5
3
3
0
2
2
2
2
3
2
2
4
3
2
T
1
1
0
2
2
4
3
3
4
4
4
5
5
4
5
6
+
21
19
13
16
17
15
12
11
14
14
12
12
10
8
9
9
7
10
7
10
13
14
8
11
16
17
16
18
17
12
19
17
P
22
20
17
15
15
15
14
14
11
11
9
8
8
7
6
5
Kjernen i opprør [Ste14]
Suverent best
Medløpspasningen
Makro eller mikro
Fraktal geometri
10. Tre kamper som ikke kan tapes
10.1
Kjernen i opprør [Ste14]
En fallen storhet sliter og sliter, til glede for noen og sorg for andre. Hva er det som skjer
i Norges hovedstad (mellom 1030 og 1217)? Også i jubileumsåret da . . .
I byen ved den langsomtflytende elva der den mest brukte frasen er “Æ veit itj”, sies det
at det er tre kamper som ikke kan tapes. Hjemmekampen på 16. mai (uansett motstander),
hjemmekampen mot den etter hvert mer og mer irriterende lillebroren fra sør, og selvsagt en
eventuell cupfinale mot den samme lillebroren. I sesongene 2013 og 2014 har den noe falmede
storheten midt i landet greid nettopp det. I tur og orden er alle disse kampene tapt med 0-2, 1-3
og 2-4.
Fra toppen av Haugen antas det at dette (for trønderne) må føles som en skjebne i nærheten
av døden – kanskje ikke verre enn – men i alle fall svært nær. Det sies ofte at den beste glede
er uretten som ikke rammer deg selv (eller var det omvendt eller noe liknende?), og det er nok
ganske mange fotballinteresserte, med tilholdssted utenfor den omtalte regionen, som har gnidd
seg i hendene over denne uvanlige utviklingen.
Med den gode utsikten vi nesten alltid har fra toppen av Haugen, henfaller vi selvsagt aldri
til skadefryd. Her opp råder objektiviteten, og spørsmålet om hvordan dette kunne skje, hvordan
kunne Norges flaggskip “ÆRBEKÅ” ende opp slik, må studeres litt nærmere.
10.2
Suverent best
Som de fleste kanskje vet var RBK Norges suverent beste fotballag i perioden fra 1988 til 2004,
men ser vi de siste 26 årene under ett (fra 1988 fram til i dag), framstår også RBK som mildt
sagt suverene. I denne perioden vant RBK 18 av 26 mulige seriemesterskap, 69,2%. Det er få
ligaer rundt i verden som kan vise tilsvarende dominans over en så vidt lang periode. Hvordan
oppnådde så RBK en slik eventyrlig suksess? Jo, det er selvsagt et viktig fotballfaglig spørsmål,
og fra toppen av Haugen må jeg igjen minne om at amatørskapet råder, så det neste er og blir
personlige betraktninger.
Mange vil nok peke på Nils Arne Eggen (NAE) som en viktig årsak. Jeg er helt enig i det.
Eggen trente RBK i mange perioder, men lyktes spesielt i periodene 1988-1987 og 1999-2002.
I disse periodene var uttellingen 100% på seriemesterskap. Hvilken spillestil var det så som
RBK benyttet under Eggen? Nils Arne, norsklektor og poetisk interessert, framstod aldri med
64
Kapittel 10. Tre kamper som ikke kan tapes
et spesielt klart budskap i min øyne. Jeg har vel i ettertid kommet til den konklusjonen at NAE
kanskje ikke ønsket å avsløre sine hemmeligheter. Det har vært mye snakk om “godfot”, “vi
gjør hverandre bedre”, 4-3-3, medløpspasninger og mer eller mindre høytidelige postulater. Etter
nitide studier av gamle RBK-kamper både i norsk serie og i Europa tror vi på toppen Haugen at
hemmeligheten er avslørt. Det dreier seg om medløp.
10.3 Medløpspasningen
En medløpspasning innebærer at en spiller (i fart) spiller ballen til en annen spiller i fart
i lengderetningen, som gjentar denne operasjonen helt til en passende sjanse oppstår med
påfølgende avslutning på mål. Poenget med pasningsspill i fart i lengderetningen er at dersom
motstanderlaget ikke dekker opp alle våre spillere (markeringsorientert forsvar) vil det være
svært vanskelig å forsvare seg mot et lag som flytter ball og spillere i høyt tempo mot oss.
Dette er selvsagt åpenbart. Jeg hører allerede innvendingene, hvorfor spiller da ikke alle lag
markeringsorientert forsvar, de fleste spiller jo sone? Jo, svaret på det er også ganske enkelt.
Dersom vi har rimelig gode enkeltspillere på vårt lag, vil en markeringsorientert motstander
nærmest skape fri vei mot mål om en av våre spillere velger ikke å spille en medløpspasning
videre, men isteden drible seg forbi. Et soneorientert forsvar er dermed både mer fleksibelt og
robust med hensyn til å unngå åpenbare målsjanser. Men, og det er poenget her, det gir slett
ingen garanti for ikke å bli overspilt av et lag som mestrer medløpsfotball. Og, det var akkurat
hva RBK gjorde i de gode gamle dager.
Alt dette synes enkelt. Hvorfor spiller da ikke alle lag og spesielt RBK, som vel har et
styrevedtak på akkurat det, medløpsfotball? Igjen er svaret forbausende enkelt. Medløpsfotball
er ekstremt vanskelig å få til. Det å slå en presis 50-meterspasning fra egen halvdel til en spiss i
ro er vanskelig nok for vanlig dødelige, men en tilsvarende pasning til en spiller i fart er selvsagt
kapitalt mye vanskeligere. Ikke bare er du i fart selv, men du må også i pasningsøyeblikket kunne
beregne farten rimelig korrekt til den spilleren som skal motta pasningen. Det å få elleve spillere
til å samhandle og få et slikt system til å fungere krever nitide øvelser, god tid og uendelig
tålmodighet. Dagens RBK-publikum framstår kanskje ikke som uendelig tålmodige (se faksimile
fra rbnett over), og vår ringe påstand om hvorfor det har gått galt med RBK er nok så vidt enkel
som manglende tålmodighet, og kanskje heller ikke full forståelse av hvordan medløpsfotball
skal spilles.
10.4
Makro eller mikro
Fotball kan tilnærmes makro- eller mikroorientert. En makroorientert tilnærming vil ofte resultere
i systemer der Knut spiller til Jens, som spiller tilbake til Knut som i sin tur slår langt til Johan. Vi
kan tenke oss en slags “reverse engineering”-tilnærming der vi starter med ballen i motstanderens
mål og konstruerer ulike veier fram til vi starter med ballen. Problemet med en slik tilnærming
– hvor prinsipielt korrekt den enn måtte være – er at fryktelig mye kan gå galt på veien. En av
pasningene til Knut slås feil, motstanderne forhindrer Johan fra å komme i posisjon osv.
En mikroorientert tilnærming vil derimot fokusere på ballinnehaver og fokusere på hva
denne skal gjøre med ballen i neste trekk. Sånn sett kan hele medløpsfotballkonseptet enkelt
defineres ved at så lenge spilleren som har ballen gjør ting riktig og altså spiller ballen videre
til en medspiller i medløp i lengderetningen, vil sjanser til slutt måtte oppstå og en del sjanser
gir som kjent mål til slutt. Poenget her er at det holder egentlig å lære spilleren at de skal slå
pasningen i medløp til medspiller. Hvilken medspiller de spiller til er heller kanskje ikke så
viktig.
10.5 Fraktal geometri
10.5
65
Fraktal geometri
Denne måten å se fotball mikrorientert på, bringer tankene fra toppen av Haugen i retning fraktal
geometri. Fraktal geometri viser at en gjentagelse basert på et minimum av informasjon kan
generere de mest komplekse grafisk mønstre. På samme måten kan vår enkle medløpsdefinisjon
generere de mest komplekse fotballbevegelser og de aller vakreste angrep. Angrep som kan
framstå som djevelsk godt planlagt, men som kanskje ikke er det allikevel.
Når jeg skuer ut fra toppen av Haugen i dag, ser jeg moldepanoramaet klart og tydelig i det
klare solskinnsværet. Vi får la leserne vurdere om de verbale ferdigheten kanskje ikke ble fullt så
klare i dag, og i så måte håpe at laget fra Trondheim fortsatt ikke har avslørt Nils Arne Eggens
enkle formel.
Skjønt det er vel helst andre lag Molde skuer ned på fra toppen av tabellen.
Tiende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Stabæk
Viking
Odd
Vålerenga
Rosenborg
Lillestrøm
Bodø/Glimt
Sarpsborg 08
Sogndal
Start
Brann
Aalesund
Sandnes Ulf
Haugesund
K
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
V
8
6
6
4
5
4
4
4
4
3
3
2
2
1
1
1
U
1
2
0
5
2
4
4
3
2
3
2
3
2
4
4
3
T
1
2
4
1
3
2
2
3
4
4
5
5
6
5
5
6
+
22
20
17
13
13
18
18
14
16
15
14
13
11
9
9
9
7
12
15
8
12
12
14
10
17
18
19
18
19
14
19
17
P
25
20
18
17
17
16
16
15
14
12
11
9
8
7
7
6
Skullerud og Jonevret
Landslagskopiering
Gode lag som taper bevisst?
Ungdommelig pågangsmot
11. Frem- og baksnakk
11.1
Skullerud og Jonevret
Fra toppen av Haugen blir vi av og til noe slitne av den utstrakte nedsnakking av eget
lag eller fremsnakking av motstanderlaget som fotballtrenerne tydeligvis elsker. I denne
utgaven ser vi mer enn litt nærmere på denne praksisen.
Forleden så vi en svært “snill” versjon av denne praksisen, der Skullerud og Jonevret – før
kampen mellom hjemmelaget og Viking – snakket opp hverandres og ned egne lag. Det er noe
strevsomt paradoksalt med denne praksisen ettersom selvtillit ellers spiller en så vesentlig rolle.
Hvorfor skal fotballtrenere før viktige kamper bruke så mye tid og ressurser på å snakke ned
eget og opp motstanderlaget dersom eget lags selvtillit er så viktig? Får hjemmelaget spillere
høyere selvtillit av å høre hvor gode Viking er? Nei, selvsagt ikke, og som alltid er fra toppen av
Haugen på jakt etter den egentlige årsakssammenhengen og ikke sjelden finner vi den også.
Ofte forklares en slik praksis med et ønske fra treneren om å ta press vekk fra egne spillere.
Vi er ikke så gode som alle synes å tro, tvert i mot, vi er egentlig ganske så dårlige . . . ” Vi har
fryktelig mange skader og våre beste spillere må få nødvendig hvilke. Spissen vår har vært på
landslagsoppdrag denne uka og er sliten og i dårlig form. Pressen florerer med slike uttalelser og
som den årvåkne leser antagelig allerede har skjønt, kjøpes ikke “press”-argumentasjonen av
undertegnede. Tvert imot tror jeg at denne praksisen har helt andre årsaker som er knyttet til valg
av spillestil og ikke minst det ene lagets følsomhet for motstanderlagets valg av spillestil.
11.2
Landslagskopiering
Under VM i Frankrike i 1998 uttalte Frode Grodås heseblesende etter uavgjort og 2-2 mot
Marokko at “De spilte jo som oss?!”. Det Grodås antagelig viste til var at Marokko akkurat i
denne kampen valgte å spille nokså likt slik det norske fotballandslaget spilte på denne tiden,
med høyt press og lange baller; altså ikke slik Norge tydeligvis hadde forventet med en mer
ballbesittende stil. Selv om Grodås i dette intervjuet ikke var veldig tydelig på det, er det
vanskelig å ikke tolke ham i den retning at hadde Marokko spilt slik de vanligvis spiller, så ville
Norge vunnet kampen lett. Og at Marokko altså valgte å spille annerledes fordi motstanderen var
Norge og at laget dermed valgte en strategi tuftet på kjennskap til motstanderens prefererte måte
å spille på. Dette er selvsagt verken særlig overraskende eller sensasjonelt. Dersom et lag spiller
annerledes enn det de vanligvis gjør, begrunnet i at det øker sjansen for et hyggelig resultat, er
70
Kapittel 11. Frem- og baksnakk
vel det neppe mer enn det som kan forventes. Det interessante i denne sammenheng er selvsagt
ikke at Marokko “klarte” uavgjort mot Norge i denne kampen ved å endre sin vanlige spillestil,
men hva Norge eventuelt kunne ha foretatt seg for å unngå at Marokko valgte denne spillestilen.
11.3 Gode lag som taper bevisst?
På dette tidspunktet rundt 1998 var Norge skyhøyt foran Marokko på FIFA-rankingen og var
dermed (per definisjon) et langt bedre lag enn Marokko. Og her er vi nok ved sakens kjerne.
Et godt fotballag som møter et mindre godt ønsker gjerne ikke at det “dårlige” laget velger
en spillestil der hovedpoenget er å forsvare seg, demme opp mot eller nøytralisere den gode
motstanderens sterke sider. Et mulig våpen det gode laget har mot en slik strategi, er å prøve å
narre motstanderne til å tro at de kanskje ikke er så gode allikevel, eller enda bedre faktisk bli
litt dårligere enn de kan være. Dette høres kanskje underlig ut. Kan det virkelig lønne seg for et
lag å gjøre seg dårligere enn de faktisk kan være? Svaret er et ubetinget ja. Dersom en med en
slik strategi oppnår at motstanderlaget velger en mer normal motstrategi som (nødvendigvis) gir
det beste laget en samlet større fordel enn tapet ved å redusere egen spillestyre, kan faktisk en
slik strategi være optimal. For lesere som virkelig er interessert i en dyptgående analyse av slike
problemstillinger kan en “bittelitt” mer vitenskapelig framstilling finnes på; (for øvrig inkludert
en langt mer ungdommelig utgave av undertegnede:) The Norwegian soccer wonder: a game
theoretic approach [Hau10]
11.4
Ungdommelig pågangsmot
Den eldre og mer erfarne Haugen, er nok en anelse uenig med artikkelforfatteren i at VestTyskland og Argentina bevisst tapte åpningskampene mot henholdsvis Algerie og Kamerun i
mesterskapene i 1982 og 1990 for med all mulig tydelighet å signalisere at egne lags kvalitet vår
langt under pari, men (som et apropos) både Vest-Tyskland og Argentina endte som kjent opp
som finalister i disse mesterskapene.
Med kjennskap til denne argumentasjonen forstår vi bedre hvorfor fotballtrenere, med veldig
god grunn, forsøker å framstille eget lags ferdighetsnivå på 0-punktet. Om det finnes en liten flik
av sannsynlighet for at motstanderne dermed i mindre grad tilpasser sine spillesystemer til oss
som motstandere, vil en slik kjedsommelig baksnakking bli akkurat så vanlig som den har blitt.
På tross av dette tror alle på toppen av Haugen at hjemmelaget har godt av en liten “landslagspause”, så får vi se hva Per Mathias kan få til mot tøff internasjonal motstand. Heia Norge!
Ellevte serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Odd
Vålerenga
Lillestrøm
Stabæk
Rosenborg
Viking
Bodø/Glimt
Sogndal
Sarpsborg 08
Start
Aalesund
Brann
Haugesund
Sandnes Ulf
K
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
11
V
8
6
6
5
5
6
4
4
5
4
3
2
1
2
1
1
U
2
3
2
4
3
0
5
5
2
2
4
3
5
2
4
4
T
1
2
3
2
3
5
2
2
4
5
4
6
5
7
6
6
+
23
21
14
21
19
18
19
15
19
15
15
13
9
13
10
9
8
13
12
14
11
20
15
11
19
19
18
19
14
22
18
20
P
26
21
20
19
18
18
17
17
17
14
13
9
8
8
7
7
Landslagspause
Stephen Hawking gjør ting han ikke kan
Et øyeblikks alvor
NFF ikke sjansen
12. Den som kun tar spøk for spøk
12.1
Landslagspause
Når Tippeligaen tar landslagspause oppstår en viss rastløshet på toppen av Haugen. Men
som fanden velger vi ofte substitutter når vi må.
I forrige uke var det norske landslaget på fære, men det som foregikk der var så vidt traurig
at vi så oss nødt til å skue videre utover. Utsikten fra toppen av Haugen er som kjent god, men
konkrete grep må av og til utføres for å skaffe riktig utsynsvinkel. Denne gangen slapp et innlegg
på nrk.no/sport gjennom nåløyet, og ettersom Tippeligaen (om ikke lenge) kommer til å få en
enda lengre pause er det kanskje ikke overraskende at dagens tema knytter seg til fotball VM i
Brasil.
12.2
Stephen Hawking gjør ting han ikke kan
I følge NRK sport [Høg14] har den berømte fysikeren Stephen Hawking fasiten for engelsk
VM-suksess. Undertegnede lot seg både forbløffe, imponere og etter hvert frastøte av innholdet i
artikkelen som angivelig presenterer en logit-regresjon utført av Hawking der sannsynligheten
for å vinne VM og å avgjøre i en straffesparkkonkurranse er avhengige variable, mens en rekke
mer eller mindre eksotiske uavhengige variable som skallethet, hårfarge, draktfarge etc utgjør
forklaringsvariablene.
Etter å ha lest dette innlegget satt undertegnede igjen med en litt merkelig følelse. Mener
virkelig Hawking at Englands sjanser til å avgjøre en straffesparkkonkurranse i VM øker om en
bare velger skallete eller lyshårete spillere som straffesprakeksekutører? Mener han at fargen
på Englands drakter påvirker vinnersjansene i en kamp? Selvsagt kan en tenke seg at skallete
spillere kan ha visse blendingseffekter på motstanderens keeper og at røde draktfarger kan ha
både sære psykologiske eller visuelle egenskaper, men en kan saktens like godt konstruere
motsatte argumenter. Derfor følte jeg et tvingende behov for å gå dypere inn i materien og valgte
naturlig nok å se nærmere på utgangspunktet for påstandene; The Paddy Power Blog [Haw14].
Etter en kjapp gjennomlesning av originalen syntes det åpenbart at dette må oppfattes som en
ren spøk. Dette framkommer imidlertid slett ikke så klart i den norske utgaven, og det kan være
fristende å spekulere en smule på årsaken. Det er selvsagt mulig at den norske journalisten ikke
forstod at dette var en spøk, men jeg tillater meg å tvile litt på det. Dermed gjenstår den alternative
forklaringen der den norske journalisten velger å framstille dette som “forskningsresultater”,
74
Kapittel 12. Den som kun tar spøk for spøk
som ettersom de er framsatt av en (det mange mener bør bli) nobelprisvinner i fysikk, av enkelte
kanskje kan tillegges praktisk vekt. Nå tviler jeg meget sterkt på at Per Mathias Høgmo vil
planlegge, det riktignok litt rustne norske fotballandslagets framtidige vekst, basert på denne
typen resultater, men risikoen for at aktører med beslutningskraft i fotballverdenen biter på er jo
tilstede. Dette er selvsagt ikke noe stort poeng, men indikerer at medias håndtering av “forskning”
innebærer et visst ansvar.
12.3
Et øyeblikks alvor
Dagens hovedtema er imidlertid av noe mer alvorlig karakter og er på mange måter nært relatert
til denne historien. Det Hawking nemlig gjør, riktignok spøkefullt, er å anvende statistikk som
utgangpunkt for strategisk beslutningsstøtte i fotballen. Det er to prinsipielle og viktige problemer
knyttet til å gjøre dette, Det første, og kanskje mest iøynefallende, er knyttet til data og relevans
av disse. Fotballen er gunstig (i forskningsøyemed) fordi sportslige data er lett tilgjengelig og
stort sett av riktig god kvalitet. Problemet med å anvende data (og spesielt landskampdata) ala
det Hawkings gjør ovenfor, er imidlertid relevans. Gir det mening å anvende statistiske data
for hvordan Norge spilte på 80 og 90-tallet i med henblikk på beslutningsstøtte dag? Norge har
eksempelvis spilt 4 landskamper mot Brasil, med to seire og to uavgjort som fasit. Skulle vi følge
Hawkings eksempel ville enhver rimelig sannsynlighetsestimering knyttet til en kamp i dag, kun
basert på disse dataene, gi den rene meningsløshet. Poenget er enkelt, Norge i dag, er åpenbart et
helt annet lag enn de lagene som utførte disse historiske kraftprestasjonene. Det samme gjelder
selvsagt også for dagens engelskmenn, der de blankskallede neppe er bedre straffeskyttere enn
de mørkt kruset hår. (Det burde i så fall være langt mer effektivt å ta ut de beste straffeskytterne
og barbere disse.) Spesielt tvilsomt er det selvsagt å anvende landslagsdata, rett og slett fordi
mengden av kamper ofte er begrenset, og gjerne registrert med relativt lang tids mellomrom.
Det andre, og etter undertegnedes mening langt mer alvorlige problemet er knyttet til
motstandernes reaksjon, eller snarere mangel på sådan. Det å registrere hva som har blitt gjort,
med henblikk på å endre strategiske beslutninger gir kanskje ikke all verdens mening med mindre
en faktisk tar hensyn til hvordan kommende motstandere reagerer på våre beslutningsendringer.
Det skulle tatt seg ut om England bare har stilt med lyshårete spillere, mens Ghana har stilt med
irrgrønt hår på alle sine 11. Drillos strategi på 80 og 90-tallet var selvsagt kritisk avhengig av at
de lagene Norge spilte mot fortsatte å spille “pent” gjennom midtbanene, slik at Norges fremste
angrepsvåpen – brudd i gunstig posisjon – ga fordel. Fra toppen av Haugens eneste medarbeider
har skrevet mye om dette, et relevant eksempel for de mer analytisk interesserte kan iakttas
i [Hau07].
12.4
NFF ikke sjansen
Avslutningsvis kan vi ikke dy oss for å undres over fotballforbundets manglende evne til å se
muligheter. Istedenfor å omfavne de homofile og tapetsere Ullevål i regnbuens farger under
helgas kamp mot Russland, valgte de en uklar taktikk med både nei og ja. Tenk hvilke muligheter
Norge kunne hatt her; til å markere alvor og kanskje til og med få noen flere tilhengere; også
internasjonalt.
Tolvte serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Vålerenga
Odd
Rosenborg
Lillestrøm
Viking
Stabæk
Bodø/Glimt
Sogndal
Sarpsborg 08
Start
Sandnes Ulf
Aalesund
Brann
Haugesund
K
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
V
9
7
6
6
5
5
4
6
5
4
3
3
2
1
2
1
U
2
3
4
3
5
3
6
0
2
3
5
3
4
5
2
4
T
1
2
2
3
2
4
2
6
5
5
4
6
6
6
8
7
+
27
23
24
14
22
20
16
19
19
15
16
15
10
9
15
11
10
14
14
12
16
14
12
22
20
19
19
20
20
17
26
20
P
29
24
22
21
20
18
18
18
17
15
14
12
10
8
8
7
Trettende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Odd
Rosenborg
Vålerenga
Lillestrøm
Viking
Bodø/Glimt
Sogndal
Stabæk
Sarpsborg 08
Start
Aalesund
Haugesund
Sandnes Ulf
Brann
K
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
13
V
9
7
7
6
6
6
5
5
5
6
3
3
2
2
2
2
U
3
3
3
5
4
3
6
3
3
0
5
3
5
4
4
2
T
1
3
3
2
3
4
2
5
5
7
5
7
6
7
7
9
+
28
23
15
26
24
23
20
20
17
20
16
17
12
15
10
15
11
17
12
18
16
14
13
21
19
26
23
24
17
20
23
27
P
30
24
24
23
22
21
21
18
18
18
14
12
11
10
10
8
Hjemmelag nesten uten dårlige dager
Magnus Carlsen hadde en dårlig dag
Hjemmelagets dårlige dager
13. Å vinne på dårlige dager
13.1
Hjemmelag nesten uten dårlige dager
Man sier gjerne at et fotballag som vinner på dårlige dager vinner trofeer. Implisitt i en
slik påstand ligger det åpenbart en forutsetning om at man da også vinner på gode dager.
Da er det kanskje ikke så rart at man kan innkassere liga- eller cupseire. Vinner man
på de fleste dager vinner man gjerne de fleste kampene og slikt gir jo både ligapoeng og
turneringsavansement.
Hjemmelaget har gledet oss på toppen av Haugen med svært få dårlige dager denne sesongen.
Etter Pinsehelgas Brann-kamp har vi scoret flest mål (28) og sluppet inn færrest (11). Vi har ikke
tapt på de 10 siste (3 uavgjorte og 7 seire), og står oppført med 30 poeng, 6 mer enn Strømsgodset
på 2. plass. Avstanden ned til historiske konkurrenter som RBK og Brann er på henholdsvis 7 og
smått utrolige 22 poeng til Bergens stolthet. Hvordan skal dette ende? Jo, det kan vel (teoretisk
sett) fortsatt ende hvor som helst på tabellen, skjønt fra toppen av Haugen er vi nok tross alt mer
optimistiske.
Det som kanskje har kjennetegnet hjemmelaget denne sesongen er fraværet av de dårlige
dagene. Joda, MFK har hatt dårlige perioder i kampene, men de helsvarte forestillingene har,
kanskje noe overraskende, uteblitt.
13.2
Magnus Carlsen hadde en dårlig dag
Helga ga allikevel er klassisk eksempel på gevinst på en dårlig dag. Riktignok ikke fra fotballens
verden, men fra Stavanger og “Norway Chess”. I kampen mellom verdensener Carlsen og den
nest høyest rankede, Armeneren Aronian, greide Magnus å snu en ganske så vanskelig stilling
gjennom et dronningbytte, og etter det så han seg slett ikke tilbake. Avslutningen - i beste Carlsen
- stil framstod elegant, nådeløs og uhyre gjennomtenkt. En kan ikke annet enn å bli imponert.
Slik spiller en sann mester, han vinner også på en dårlig dag. Den stedlige representanten ble
så imponert at han gjorde noe han ellers aldri har for vane, han “twitret” offentlig. TV 2 har
nemlig et system der de følger “#2sjakk” og legger ut noen av seernes kommentarer. Hele toppen
på Haugen bevet når Fin Gnatt i studio (morsomt navn for øvrig) plutselig tok inn min tweet.
(Se bilde øverst.). Undertegnede har for øvrig et litt spesielt forhold til sjakkens wonderboy.
Jeg studerte sammen med og publiserte min første artikkel [CH94] sammen med onkel Fredrik
(Carlsen, professor i økonomi ved NTNU) og føler vel sånn sett at jeg har et slags forhold til
80
Kapittel 13. Å vinne på dårlige dager
verdensmesteren. Sjakk er selvsagt et latterlig enkelt spill sammenlignet med fotball, men det
har tros alt sine sider.
13.3
Hjemmelagets dårlige dager
Spørsmålet er vel om hjemmelaget har de egenskaper som Magnus så tydelig demonstrerte i
“Norway Chess”. Hva skjer når den dårlige dagen og kampen kommer, greier MFK å vinne,
eller i alle fall spille uavgjort på slike dager? For slike dager kommer i løpet av et 30-kampers
ligaspill. Vi kan jo håpe at finspillet fortsetter, men realismen tilsier nok at slike dager vil ramme
hjemmefavorittene i blått og hvitt. Vi får bare håpe at et nokså ungt hjemmelag greier å håndtere
også slike situasjoner. Fra toppen av Haugen er vi selvsagt realistiske optimister. (Hva nå enn det
måtte bety?) Uansett om vi har godt utsyn fra toppen av Haugen, er vi som de fleste andre ikke
utstyrt med synske evner. Så, vi som har lever får se, som vi “nesten-avholdsfolk” ofte liker å
uttrykke oss. Spennende blir det i alle fall.
Et aldri så lite svar fikk vi kanskje i gårsdagens kamp mot Bodø/Glimt. Hjemmelaget reddet
i alle fall uavgjort på en avgjort dårlig dag.
For de mer sjakkinteresserte kan vi denne uka tilby et utdrag fra vår faste sjakkspalte. Her
burde den grenseløse kompleksitetsforskjellen mellom alle spills mor; fotball og sjakk med all
mulig tydelighet framkomme (se 100 år uten å finne vinneroppskriften i sjakk [Mat13]).
Fjortende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Rosenborg
Odd
Vålerenga
Lillestrøm
Viking
Bodø/Glimt
Sogndal
Stabæk
Sarpsborg 08
Start
Aalesund
Brann
Haugesund
Sandnes Ulf
K
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
V
10
8
7
7
6
6
5
5
5
6
4
4
3
3
2
2
U
3
3
5
4
5
3
6
3
3
0
5
3
5
2
4
4
T
1
3
2
3
3
5
3
6
6
8
5
7
6
9
8
8
+
31
24
31
17
26
24
20
21
17
20
18
20
14
17
18
10
11
17
21
14
18
17
15
23
22
28
24
25
17
27
25
24
P
33
27
26
25
23
21
21
18
18
18
17
15
14
11
10
10
Fotball VM i Brasil
St. Hansaften i 1998
Seminar
Død over langrenn
Saken er Brasil
Uventet russisk kreativtet
Ned med UDI!
14. Langrennsdød eller Brasil
14.1
Fotball VM i Brasil
TOSCANSKE REFLEKSJONER: Med utsyn over et bølgende italiensk landskap (fra
toppen av Haugen har gjennomført en temporær forflytning) kan en i disse VM-tider ikke
unngå å minnes den gangen Norge var bedre, i alle fall så gode at vi deltok.
Festen i Brasil går altså i noen grad uten at gamlelandet deltar. Det er selvsagt mulig å følge
mesterskapet fra TV-stolen, eller reise til Brasil og vifte med norske eller andre flagg, men det
blir noe lett hult over det hele.
14.2
St. Hansaften i 1998
Undertegnede kan fortsatt fornemme stemningen en natt i Marseille St. Hansaften i 1998, når
nærmere 20 000 nordmenn vandret fra Stade Velodrome intenst syngende på “Ja, vi elsker” etter
den etterhvert så omtalte seieren mot Brasil. Selv om vi fra toppen Haugen forholder oss strengt
analytisk og kvantitativt til de fleste relevant problemstillinger, innser selv vi at slike opplevelser
har en verdi – langt utover det målbare. Derfor framstår VM i Brasil dessverre med en litt besk
undertone. Higet etter lignende opplevelser nå og i framtida med Norge – kanskje ikke som en
helt sentral aktør – men i alle fall som en deltager, er sterkt etter mange nokså magre år. Norge
deltok som kjent sist i EM-sluttspillet i 2000, for 14 år siden.
14.3
Seminar
Fra toppen av Haugen har derfor tatt saken, og har (tett før avreise til Italia) invitert til et seminar,
en workshop – eller kanskje til og med noe i nærheten av et symposium – med tittelen; “Hvordan
kan Norge oppnå regulær kvalifisering til EM og VM i fotball?” Seansen, – som dessverre
hadde begrenset deltagerliste – ga mange gode ideer, noen åpenbare, som bedre trener, kanskje
utenlandsk, bedre spillere (!), mer struktur i forberedelser (flere samlingsdøgn) etc. Problemet
med de fleste av disse forslagene er dessverre at de er velprøvde og har (med unntak av Drilloepoken) gitt få resultater. Derfor besluttet symposiets leder (undertegnede) en ekstra runde i
tenketanken. Vi må få opp nye, radikale – kanskje til og med revolusjonerende ideer – for med
en flik av sannsynlighet å kunne drømme litt mer om den fagre målsettingen.
84
14.4
Kapittel 14. Langrennsdød eller Brasil
Død over langrenn
Symposiet reagerte prompte: “Vi må ta knekken på langrenn!”
Langrenn er som kjent en svært populær sport i Norge, og tar unna store deler av den andelen av
ungdomskullene som ikke henfaller til finere kulturelle aktiviteter som dataspilling og dagdriveri.
Forslagsstillerens logikk er enkel: Om vi kan kapre den andelen av disse kullene til fotballen,
må det vel være noen individer som har egenskaper som kan bidra positivt til å heve fotballandslagets kvalitet i framtida. Tendens til bifall kan observeres blant symposiedeltagerne. Dermed
måtte vi ta stilling til neste (åpenbare spørsmål): “Hvordan ta knekken på langrenn?” Her kom
løsningen forbausende kjapt. Undertegnede liker ikke å skryte, men av og til bør sannheten
komme fram. Jeg innså raskt at klimaproblemene ville komme oss til unnsetning. Ettersom ingen
av symposiedeltagerne (på dette tidspunkt var det vel strengt tatt bare undertegnede igjen) har
noen som helst tro på at koordinerte globale løsninger på klimaproblematikken har et fnugg av
sjanse til å lykkes, vil selvsagt drivhuseffekten løse dette problemet. Langrenn behøver som kjent
snø, og snø blir det i følge ekspertene etter hvert så lite av at langrennssporten vil dø helt uten
vår hjelp.
14.5
Saken er Brasil
Javel, problem solved, eller kanskje likevel ikke? Det bor dessverre bare fem millioner mennesker
i Norge, og selv om enkelte unntaksland som Uruguay og Kroatia synes å kunne holde et relativt
stabilt høyt fotballmessig nivå på tross av lave innbyggertall, føler nok vi på toppen av Haugen
at våre tiltak ikke gir stor nok robusthet i forhold til måloppnåelse. Derfor ble en ny runde i
tenketanken initiert med et både radikalt og kreativt forslag som utfall: “Hva med å åpne grensene
for ensidig arbeidsinnvandring fra Brasil?”
Slike forslag mottas alltid med rungende bifall på toppen av Haugen. Om vi for eksempel
importerer to til fem millioner brasilianere i form av normale brasilianske lykkejegere, vil vi
både øke populasjonen og etter all sannsynlighet skape grobunn for en rekke nye landsmenn
med ekstremt potensial relatert til utviklingen av fotballandslaget. En innvending – knyttet til
relevansen med hensyn til om disse brasilianerne virkelig vil ønske å flytte til Norge – ble raskt
avfeid.
Norge er jo så rikt at alle fattige mennesker, i alle fall i følge UDI, brenner etter å flytte hit så
raskt som overhodet mulig.
Og Brasil er som kjent, på tross av overraskende høy økonomisk vekst de senere åra, fortsatt
et land der brorparten av innbyggerne slett ikke er rike.
14.6
Uventet russisk kreativtet
På dette tidspunktet, når symposideltageren er i ferd må å slå sammen macen og putte snusboksen
i lomma, dukker det opp en deltager som har lest feil på innkallingstidspunktet, men som
faktisk lanserer et relevant synspunkt. Han (forøvrig en russisk PhD-student) mener at i det
miljøet som fra toppen av Haugen springer ut i fra, bør holde den faglige fanen enda høyere
og kreve mer effektivitet i de foreslåtte tiltakene. Langrennssporten dør av seg selv og der er
effektivitetspotensialt tatt ut maksimalt. “But,” som han sier, på engelsk med en svak russisk
aksent, “Why not simply import Brazilian players when they are mature, by offering them
Norwegian citizenship. Then you’ll avoid all political debate on the negative effects of increased
immigration and you can choose the players you want. This is a win-win solution,” avslutter han.
Toppen av Haugen blir overrasket over både friskheten og frekkheten i forslaget – og ikke så
lite imponert, men innser raskt at dette slettes ikke er noe vinn-vinn forslag. Hvilken glede skal
en da ha av å vandre gatelangs i Marseille nynnende på den norske nasjonalsangen? En burde da
heller lære seg den brasilianske, og den er som kjent slett ikke enkel å lære.
14.7 Ned med UDI!
14.7
85
Ned med UDI!
Nei, toppen av Haugen har konkludert. Skal vi få fart på norsk landslagsfotball, så må vi få
fram bedre fotballspillere. Dette innebærer selvsagt bedre trening og færre talenter til alle
konkurrerende idrettsgrener, men fremfor alt må populasjonen økes. Det må sies å være et
tankekors at når Norge for aller første gang i historien har kommet i en situasjon der utlendinger
har lyst til flytte hit, så bruker vi hårreisende ressursmengder på å stenge dem ute. Et lands
rikdom er til syvende og sist kun definert av det antall mennesker som bor der. Da er det enkelt å
slutte seg til at flere mennesker gir større rikdom – selvsagt ikke bare på fotballbanene, men i
alle fall der.
Fortsatt godt VM.
Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen
Kristin og Kristin
Norge har lite å skamme seg over
Fra toppen av Haugens “nye” læreplan
Et lite tillegg fra “anonym” kommentator
15. Matematikk og Pisa
15.1
Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen
De fleste husker nok resultatene fra fjorårets PISA-undersøkelse. Jeg har noen meninger om
saken – kanskje noe farget av humøret på det tidspunktet – men kanskje likevel lesverdige.
Det argumenteres som om det å lære matematikk er som å lære å spille fotball. Har du et
hull så blir det umulig å ta igjen. Dette er selvsagt det reneste tøv og skremselspropaganda. Tvert
i mot, min påstand er at matematikk er det enkleste av alle fag å lære om igjen. Dette bunner i at
matematikk egentlig er det enkleste av alle fag (eller språk – som jeg liker å omtale det som), og
ettersom det er et rent logisk og egentlig svært så fattig språk, er det selvsagt prinsipielt mulig å
lære når som helst, enten man har prøvd å lære det før – og mislyktes – eller ikke. Problemet
er egentlig ikke å lære matematikk, men å lære å anvende matematikk. Dette er dessverre langt
vanskeligere, og det virket ikke som dagens debattanter i det hele tatt har reflektert over denne
forskjellen.
15.2
Kristin og Kristin
Noen synes å mene (forhenværende statsråd Kristin Halvorsen) at begge deler både kan og bør
læres samtidig. Det har jeg fryktelig liten tro på. Det blir som å gi en fiolin til et hvilket som
helst barn og forvente at kunsten skal kunne strømme ut av instrumentet med et minimum av
øvingstimer.
Andre synes å mene at bare vi tester elevene nok (forhenværende statsråd Kristin Clemet)
så blir alt bra, noe som selvsagt er det reneste sludder. Testing gir sjelden læring – bortsett fra
eventuelt å kunne prestere bedre under press (selvsagt ikke unyttig lærdom), men det er vel strengt
tatt ikke det som er poenget her. Prestasjonspsykologi hører neppe hjemme i matematikken.
15.3
Norge har lite å skamme seg over
Aldri har vel en såpass positiv test avfødt så mye styr. Norge befinner seg altså på nivå med
Danmark, klart foran Sverige og Island, men klart bak Finland. Og hva så? Hvem kjenner
berømte finske matematikere?
Ikke jeg i alle fall. Har finnene oppnådd noe som helst å skryte av på vitenskapens område
bortsett fra god kjennskap til doping av langrennsløpere – riktignok med stor grad av avsløring –
Kapittel 15. Matematikk og Pisa
88
eller et rimelig kortvarig mobileventyr. Nei, Finland bør vi passe oss vel for å kopiere. Vanskelig
å forstå er de også (finnene), enten de taler morsmål eller engelsk. PISA-undersøkelsen tester
som kjent ikke kunnskap i fremmedspråk og jeg har en stygg mistanke om at finnene neppe ville
ha framstått så gloriøst om det hadde vært tilfellet.
Aller øverst på PISA-lista befinner det asiatiske tospannet Sør-Korea og Japan seg, viden
kjent for sterke bidrag i matematikken (nei, nå ble jeg kanskje vel ironisk). Kort sagt, skal vi la
en undersøkelse som bærer en bys navn, mest kjent for besynderlig ingeniørkunst i form av et
skjevt tårn, lede oss i realfagvisdommens retning? Mitt svar er et rungende NEI.
15.4
Fra toppen av Haugens “nye” læreplan
La oss droppe prøvene, de obligatoriske innleveringene, gruppearbeidene og særoppgavene. La
oss minimere antall eksamener – for ikke å snakke om midtveisevalueringene (et skikkelig fy-ord
i mitt pedagogiske vokabular) – og gjenvinne friheten til å lære.
Læring er dypest sett individuell og krever litt strev, smerte og møye. Dersom utgangspunktet
for læring er hygge, blir det lite læring.
15.5
Et lite tillegg fra “anonym” kommentator
Mer om Pisa: Oversikten i figur15.1 angir antall nobelprisvinnere per capita for ulike land. En
kan jo ta en titt på Finland og sammenlikne med øvrige nordiske land. Her gjelder altså følgende
sammenheng (i alle fall grovt sett): Jo bedre score på Pisa, jo dårligere forskningsresultater i
form av toppnoteringer (nobelpriser). Dette burde kanskje ikke være så overraskende; åndssvak
pugging gir neppe grobunn for dyp forståelse og kreativitet. Vi bør kanskje være glade for at
Pisa-scoren ikke er så høy:-).
Figur 15.1: Antall nobelprisvinnere per capita [Wik14a]
Femtende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Odd
Rosenborg
Vålerenga
Lillestrøm
Viking
Sogndal
Start
Bodø/Glimt
Sarpsborg 08
Stabæk
Aalesund
Haugesund
Brann
Sandnes Ulf
K
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
V
11
9
8
7
6
6
5
5
5
5
4
6
3
3
3
2
U
3
3
4
6
6
4
7
4
3
3
6
0
5
4
2
4
T
1
3
3
2
3
5
3
6
7
7
5
9
7
8
10
9
+
32
25
20
33
28
24
20
17
22
21
18
20
14
20
17
11
11
17
14
23
20
17
15
22
26
26
24
30
18
25
28
26
P
36
30
28
27
24
22
22
19
18
18
18
18
14
13
11
10
VM-skuespill
Skuespill og “uncertainty” of outcome
Det som skiller oss fra dyra
Hjemmelaget vant mot naboene i sør
16. Løgn og fanteri
16.1
VM-skuespill
Etter en tids avbrekk i utlandet og en lang VM-turnering er utsikten fra toppen av Haugen
bedre enn noen sinne. Vi her oppe antar at de sportslige aspektene er vel referert i VM, og
unnslår oss derfor ytterligere sportslige kommentarer.
Vi skal riktignok ikke slippe turneringa i Brasil helt ennå. Som alltid i VM rettes fokus utover
fotballen, denne gangen ble “filmingen” i fotballen et tema, noe det selvsagt også har vært før.
Denne gangen skiller seg imidlertid noe ut, ettersom spillerne ikke bare har blitt bedre til å spille
fotball, men kvaliteten på skuespillerprestasjonene må sies å være langt over forventet og milevis
unna tidligere historisk erfaring. Vi skal ikke være dømmende og påstå at enkelte land har vært
flinkere på de skrå bredder enn andre, men bildet gir kanskje allikevel en forsiktig indikasjon.
Filming i fotballen er intet nytt fenomen. Denne utskjelte praksisen er vel kjent og – i takt
med skuespillerprestasjonenes rasende kvalitetsutvikling – stadig vanskeligere for dommerne
å håndtere. Det mest bemerkelsesverdige med begrepet er kanskje navnet, som er svært lite
dekkende. Filming antyder aktivitet bak kamera, men dette fenomenet foregår i høyeste grad
foran kameraet. Vi tenker selvsagt på den aktiviteten som innebærer skader som ser langt
alvorligere ut enn de er, eller frispark og straffespark som egentlig ikke er i nærheten av å skyldes
regelbrudd.
Fra toppen av Haugen observerer vi, kanskje i noen grad med en smule overraskelse, den
totale fordømming av denne typen aktivitet. Det er ikke måte på hvor potensielt ødeleggende
gode skuespillerprestasjoner kan være for sporten både på kort, mellomlang og lang sikt. Enkelte
kommentatorer blir så beruset av egen harme at de antyder at aktiviteten – om den ikke kommer
til en avslutning – kan bli lede til fotballens død.
16.2
Skuespill og “uncertainty” of outcome
Som alltid har Fra toppen av Haugen en langt mer nyansert oppfatning. Jeg kan til og med være
tilbøyelig til å se skjønnheten i juks og bedrag på fotballbanen. Selvsagt bare dersom det er
utført med eleganse og stil. Hva kan så årsaken være til dette aparte standpunktet? Jo, det er på
ingen måte komplisert. Som vi tidligere har diskutert i denne spalten er et uhyre viktig element i
fotballen forekomsten av tilfeller der David slår Goliat. Det kan ikke skje for ofte, men det bør
skje av og til. Sportsøkonomien kaller dette “uncertainty of outcome”. Da burde den intelligente
92
Kapittel 16. Løgn og fanteri
leser, og de er det som kjent veldig mange av i denne spalten, umiddelbart skjønne hvor jeg
ønsker å dra.
Jo, dersom det er enklere å øve på å filme frispark enn å bende ballen i mål over muren, vil
det åpenbart kunne være lønnsomt for et dårlig lag heller å øve på filming enn frispark.
Dersom det å late som en skade er verre enn den egentlig er kan sikre seier og avansement i
sluttminuttene av en kamp der MFK møter Basel i nest siste kvalifiseringsrunde før gruppespillet
i Champions League, kan det være uhyre vel anvendt ressursbruk. Vi har med andre ord litt sans
for skuespill her på toppen av Haugen. Det hender vi øver litt i pausene mellom den strabasiøse
forskningsinnsatsen. Det vi imidlertid ikke har sans for er at de gode lagene også bedriver filming.
Det har de da slett ikke bruk for. Men slik er vel verden. Skal en akseptere filming fra noen, må
vel alle få forsøke seg.
16.3 Det som skiller oss fra dyra
Egentlig kan vi vel karakterisere filming på fotballbanen som fysisk løgn. Enkelt forskere,
gjerne med tilholdssted i spillteorien, hevder at løgnen er det ypperste tegn på menneskets
fullkommenhet. Noen få (la oss ikke nevne navn) sier at i ytterste konsekvens er evne til løgn
og forstillelse det eneste som skiller oss fra dyrene. Dette setter kanskje Moses (eller var det
Abrahams?) nedgang fra Sinai med de ti bud – inkludert det åttende – i et litt spesielt lys.
Men tenk på hvordan verden hadde vært om alle til enhver tid på død og liv skulle fortelle
sannheten? Bestemors vafler, tantes småkaker og kollegaens hårsveis . . . Eksemplene er utallige.
Fra toppen av Haugen kan vi av og til være tilbøyelige til å mene at hadde Abraham (det var vel
kanskje ham?) benyttet sjansen og fjernet det åttende bud, så kunne til og med vi bekjent oss til
statsreligionen.
16.4 Hjemmelaget vant mot naboene i sør
Avslutningsvis et par ord om hjemmelaget. Grunnet ferieavvikling har teamet fra toppen av
Haugen hatt visse problemer med å følge de lokale heltene så godt som vi vanligvis gjør.
Innsatsen mot nabobyen i sørs lag – sundet med ekle, svarte, lange fisker – har likevel ikke gått
upåaktet hen. Vi må nok dessverre innrømme, at selv om hjemmelaget vant, så framstod ikke
innsatsen helt slik vi kunne ønske. Når i tillegg Gulbrandsen får sin femte strekkskade og Ekbo
og Hovland er solgt, framstår kanskje ikke laget fullt så sterkt som vi kunne ønske når tida med
stormskritt nærmer seg årets viktigste kamper – Europa League kvalifiseringen. Vi har imidlertid
fortsatt tiltro til apparatet og Tor Ole, og antar at overgangsvinduets åpning 15. juli vil gi håp
om forsterkninger som kan bøte på denne nagende tvilen. Møt opp på Europaliga-kampene (de
er forøvrig svært så rimelige) og støtt laget fram og inn i gruppespillet. Det vil være den beste
investering en MFK-tilhenger kan gjøre denne sesongen.
Heia Molde!
Sekstende serierunde
Lag
Molde
Rosenborg
Strømsgodset
Odd
Vålerenga
Lillestrøm
Viking
Start
Sarpsborg 08
Sogndal
Stabæk
Bodø/Glimt
Haugesund
Aalesund
Brann
Sandnes Ulf
K
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
V
12
8
9
8
7
6
5
6
5
5
6
5
3
3
3
2
U
3
6
3
5
6
5
8
3
6
4
1
3
5
5
3
4
T
1
2
4
3
3
5
3
7
5
7
9
8
8
8
10
10
+
35
34
25
20
30
24
20
24
21
17
21
22
20
16
18
12
12
23
19
14
20
17
15
27
26
23
31
28
25
21
29
29
P
39
30
30
29
27
23
23
21
21
19
19
18
14
14
12
10
Katakombene
39 poeng på 16 kamper
RBKs gullalder
“Spooky”
Neste kamp blir viktig
Ansvaret forblir der det hører hjemme
KissCam er borte
17. Søt statistikk
17.1
Katakombene
Vi lider ikke av støvallergi på toppen av Haugen. Vi strever riktignok med de fleste andre
tenkelig allergier i – det som for andre må oppfattes som – århundrets beste sommer.
Derfor har vi tatt turen nede i katakombene dypt under Haugen, der den eldste og mest
støvete statistikken ligger lagret.
17.2
39 poeng på 16 kamper
Hjemmelagets poengfangst så langt i sesongen har vært over alles forventninger. Spillet har
kanskje ikke alltid – spesielt i det siste – vært like overbevisende. Men poengfangsten, da. 39
poeng på 16 kamper er aldeles strålende etter tolv seire, tre uavgjorte og ett tap. Dette tilsvarer et
poengsnitt på 2,4375, noe som er helt i toppen både nasjonalt og internasjonalt.
17.3
RBKs gullalder
I sakens anledning har vi altså gjort et dypdykk i statistikken. Grunnet det fine været har vi
begrenset oss til kun å se på de siste 25 åra, men resultatene er interessante. Det viser seg nemlig
at det kun er ett lag som er i nærheten av å ha registrert en lignende poengfangst i løpet av de 16
første kampene. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse (sparking av Perry gjorde vel
heller ikke det), men laget er altså “ÆRBEKÅ”.
I løpet av de siste 25 åra, inkludert RBKs aller beste perioder, framstår tre sesonger med
RBK-åpninger som interessant sammenligningsgrunnlag - sesongene 1994, 1995 og 2003, som
antydet i figur 17.1.
Dette er de tre beste sesongene – poengmessig etter 16 kamper – RBK har spilt i denne
perioden. Det mest interessante å merke seg er kanskje det besynderlige faktum at RBK i disse
sesongene oppnådde 39 poeng etter 16 kamper også etter tolv seire, tre uavgjorte og ett tap.
Nøyaktig det samme som MFK har oppnådd i år.
17.4
“Spooky”
Litt “spooky” dette, eller hva? Skjønt, fra toppen av Haugen er vi verken overtroiske eller
tilhengere av Åndenes makt. Her er det naturvitenskapelige prinsipper som gjelder og vi heller
Kapittel 17. Søt statistikk
96
Figur 17.1: Knallgode RBK-sesonger
vel til å tro at dette muligens er i nærheten av en maksprestasjon i norsk toppseriesammenheng.
17.5
Neste kamp blir viktig
Hva så med fortsettelsen? Allerede til helga kommer nettopp trønderlaget på besøk. De ytterste
optimistene vil nok hevde at nå har vi sjansen til å avgjøre en gang for alle. Seier mot RBK vil
nemlig gi en tabell-luke på tolv poeng til RBK, noe som antagelig blir helt umulig å ta igjen.
Fra toppen av Haugen betrakter vi imidlertid situasjonen langt mer forsiktig og kritisk, og vil
være ytterst fornøyde om et uavgjort resultat blir realisert her. Dette vil holde avstanden til RBK.
Godset, Odd og VIF kan riktignok i beste fall (for dem) ta inn et par poeng, men spenningen
beholdes derved litt lenger. Vi skal også erindre at MFK deltar i to andre, minst like viktige
turneringer, og nå er tida inne for å anvende knappe ressurser optimalt.
17.6
Ansvaret forblir der det hører hjemme
Egentlig er vi ganske så fornøyde med å betrakte situasjonen fra toppen av Haugen, uten operativt
og reelt ansvar. Dette er ikke enkle avveininger. Spesielt ikke i en situasjon der skadesituasjonen
er ugunstig. Uansett, vi har den største tiltro til Tor Ole og hans team, som uten tvil vil gjøre de
nødvendige vurderinger, refleksjoner og analyser slik at vi – publikum – kan se andre halvdel av
tippeligasesongen 2014 lyst i møte.
17.7
KissCam er borte
Avslutningsvis må vi også si oss aldeles strålende tilfredse med den arrangementsmessige
utviklingen vi har observert i det siste. Borte er kiss- og dance-cam. Nå bestemmer publikum via
17.7 KissCam er borte
97
SMS hvem som er hjemmelagets beste spiller. Fra toppen av Haugen er vi ikke snauere enn at vi
tror vi kanskje har en bitteliten finger med i spillet (se kapittel 7).
Fortsett slik, MFK. Litt informasjon underveis om hvem som leder så langt vil muligens
trigge flere til å SMS-e. Det faktum at undertegnede ble vinner av første konkurranse – etter å
ha stemt på Daniel Chima Chukwu – synes muligens litt spesielt, men jeg sendte enda en SMS
på slutten av kampen der Tommy Høylands nummer var behørig lagt inn, så vi får vel tro at fru
Fortuna slo både godt og korrekt til i dette tilfellet.
Syttende serierunde
Lag
Molde
Strømsgodset
Odd
Vålerenga
Rosenborg
Viking
Lillestrøm
Sarpsborg 08
Start
Sogndal
Stabæk
Bodø/Glimt
Haugesund
Aalesund
Brann
Sandnes Ulf
K
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
17
V
13
10
9
8
8
6
6
6
6
5
6
5
4
3
3
2
U
3
3
5
6
6
8
6
6
3
4
1
3
5
6
3
4
T
1
4
3
3
3
3
5
5
8
8
10
9
8
8
11
11
+
38
28
23
33
35
21
25
25
25
18
23
25
25
17
18
13
13
20
15
22
26
15
18
29
32
26
34
32
26
22
30
32
P
42
33
32
30
30
26
24
24
21
19
19
18
17
15
12
10
Kjøpelystne utlendinger
Årets andre mot RBK
Griske utlendinger
Begavet løgner
Liflige spekulasjoner
18. Noen kommer, noen går
18.1
Kjøpelystne utlendinger
Med den største sikkerhet avler suksess i den norske fotballhverdagen nye utfordringer.
Når norske lag presterer over evne, noe hjemmelaget så til de grader har gjort så langt
denne sesongen, banker kjøpelystne utenlandske klubber hardt på døra med klare mål
om å hente lokale helter.
Fra toppen av Haugen har sett på saken og konkluderer – kanskje noe overraskende – med at
en slik utvikling muligens gir flere muligheter enn begrensninger.
18.2
Årets andre mot RBK
Seieren mot de gamle mesterne fra byen ved Nidelva har knapt nok sluttet å vibrere i sinnet før
ryktene om lokale helter med ønsker om nye utenlandske utfordringer spres med usvikelig kraft.
På toppen av Haugen hadde vi nok ønsket å kjæle enda litt mer med Singhs perfekte langskudd
eller Nylands feberredninger i første omgang, men hverdagen og plikten kaller. På slike dager er
det gjerne ekstra fristende å tro at alle trær vokser inn i himmelen. Selvsagt er det ikke slik. Skal
Nyland til Arsenal? Ender Linnes i Istanbul. Vil Forren prøve seg utenfor den lune småbyens
grenser en gang til? Spørsmålene er mange; svarene er, for oss utenfor kontorene på Aker stadion,
få.
Ett svar har vi imidlertid allerede fått. Hoseth gikk til Stabæk. Takk for alt du har gjort for
hjemmelaget, Magne. Måtte du få rikelig med spilletid, dog ikke mot hjemmelaget!
18.3
Griske utlendinger
Denne typen problemstillinger er på ingen måte er nye. De som husker tilbake til RBKs glansdager kan neppe glemme Nils Arne Eggens lange og tidvis følelsesladde utgreinger om griske,
kapitalistiske storklubber som tappet små norske klubbers arvesølv og ledet naive norske unggutter ut i mammons (og det som verre var av) fristelser.
I en globalisert fotballverden, der bytte av penger mot ungt talent er avgjørende for de store
klubbenes suksess, er dette på ingen måte overraskende. Enkelte kan nok, som Eggen (sa, men
kanskje ikke mente), føle at når en nå endelig har fått komponert et lag som er i flyten og presterer,
er det sørgelig å måtte ta sjanser på å selge unna viktige brikker i en velfungerende lagmaskin.
102
Kapittel 18. Noen kommer, noen går
Dessverre er nok virkeligheten slik at det er og blir uunngåelig. En må huske at hovedgrunnen til
at MFK de fire siste sesongene har fått så vidt mange underskrifter fra lovende unge fotballspillere,
er disse spillernes forventning om at laget fra rosebyen er det beste utgangspunktet for spill i
større klubber der ute; der lønnen er høyere, kvinnene vakrere og champagnen mindre besk. Sånn
sett er selvsagt det faktum at utenlandske klubber etterspør MFK-spillere det ultimate beviset på
at hjemmelaget har lykkes.
18.4
Begavet løgner
Det er et annet interessant poeng her også. I RBKs glansdager (fra toppen av Haugen har vi alltid
mistenkt N. A. Eggen for å være en begavet løgner), ble ikke bare unge norske spillere solgt til
utlandet. De ble solgt for svært store summer. I dagens marked kan en muligens drømme om slikt,
men om en i tillegg til å prestere i hjemlandet kan ta suksessen over på det europeiske fastlandet,
er det slett ikke umulig at røvertoktene mot Aker stadion kan snus til svært så innbringende
forretning.
En typisk konsekvens av fotballmessig suksess er også individuell suksess i laget. Noen må
jo lage de målene som avgjør kampene, og noen må forsvare seg mot motstandere som Real
Madrid, Legia Warszawa eller Porto.
Salgsverdien på unge nordmenn er åpenbart kritisk avhengig av å stille ut disse positive egenskapene via en velfungerende lagmaskin i store europeiske turneringer. Det var ikke alle tidligere
RBK-ere – som ble solgt til svært så gode priser i hine, hårde dager – som ble supersuksessfulle
i Celtic, Glasgow Rangers eller Liverpool.
18.5
Liflige spekulasjoner
Nå når sola bryter fram og bader toppen av Haugen med de vakreste stråler, er vel vår konklusjon
nokså enkel. Ønsker en å beholde de talentfulle spillerne i småbyen gjennom kontraktstiden,
finnes det kun én løsning; å oppnå samme status som de internasjonale klubbene en konkurrerer
med talentet om. Dette gjelder både på lønns- og på prestasjonssiden. Vi er ambisiøse på toppen
av Haugen, men selvsagt ikke naive. Slike målsetninger er – om ikke uoppnåelige – så i alle fall
nesten. I så måte blir vel norske klubbers strategi å fortsette som før; det vil si å speide godt etter
både lokale, nasjonale og globale spillere. Skaffe de rette signaturene, men fortsatt å forvente
og (selvsagt også) stimulere til videresalg til større klubber. En slik strategi fordrer å fylle etter.
Med forventning om at mange spillere kan forsvinne fra klubben må en sørge for å fylle etter
med nye spillere hele tiden. Dette er særskilt utfordrende om en har en avansert spillestil. En
avansert spillestil fordrer nemlig lang tid og trening for å inkludere nytt blod, og en må da enten
ha et særlig pedagogisk trenerapparat eller henfalle til enklere spillestiler.
Hvorom allting er, er vi som alltid positive til de til enhver tid regjerende kreftene i hjemmelagets storstue. Vi nærer få bekymringer for at dagens regime ikke skulle håndtere disse
utfordringene enkelt, selv om de – fra vår tilbaketrukne posisjon – vel egentlig framstår som
nokså utfordrende. Det faktum at hjemmelaget de seneste sesongene har valgt en stor stall med
utstrakt bruk av utleie, indikerer med all mulig tydelighet at dette på ingen måte er fremmede
problemstillinger for apparatet på Aker stadion.
Slik vi ser det, gjenstår nå kun ett lite steg for hjemmelaget; suksess i Europa. Foreløpig kan
nok gruppespill i Europaligaen sies å være mer enn bra nok, men på litt sikt må en nok inn i noen
gruppespill i Champions League. Joda, vi brukte begrepet lite steg. Dette steget er nok lengre
enn som så, men slett ikke umulig. MFK spilte tross alt i denne gjeveste av alle ligaer i 1999, da
med et langt mindre profesjonelt utgangspunkt. La oss ikke bare håpe på seriegull i år, men også
hell og lykke i neste års trekning. Det kan MFK definitivt trenge om dette lille (men antagelig
akk så vanskelige) steget skal tas og bringe storlagene tilbake til Aker stadion.
Attende serierunde
Lag
Molde
Odd
Strømsgodset
Vålerenga
Rosenborg
Lillestrøm
Viking
Sarpsborg 08
Start
Stabæk
Haugesund
Sogndal
Aalesund
Bodø/Glimt
Brann
Sandnes Ulf
K
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
18
V
13
10
10
8
8
7
6
6
6
7
5
5
4
5
3
2
U
4
5
4
7
6
6
9
6
4
1
5
5
6
3
3
4
T
1
3
4
3
4
5
3
6
8
10
8
8
8
10
12
12
+
39
26
29
38
36
29
26
25
26
27
27
19
19
26
21
14
14
16
21
27
30
21
20
31
33
35
26
27
23
34
34
35
P
43
35
34
31
30
27
27
24
22
22
20
20
18
18
12
10
Tabellen har vært hyggelig lesing
Konservative fotballtabeller
Dynamisk tabell
Enkelt å følge lagenes formutvikling
Supplement til eksisterende tabeller
19. Fra toppen av tabellen
19.1
Tabellen har vært hyggelig lesing
I dagens utgave av denne forunderlige spalten er det fotballtabellen som settes under lupen.
Dette – som oftest så traurige – informasjonsmedium, har i denne sesongen riktignok vært
svært så hyggelig lesing, men det er selve tabellens utforming – og ikke minst informasjonsinnhold – som vi ser litt nærmere på denne gangen. Fortsatt med upåklagelig utsikt fra toppen av
Haugen.
19.2
Konservative fotballtabeller
Fotballen er neppe kjent som den minst konservative blant idrettene. Fantomdresser i hurtigløp
eller fellesstart i langrenn er eksperimenter fotballen – antagelig med rette – ikke har forsøkt
å kopiere gjennom fantasifull nyutvikling av teknologi eller regelverk. Tvert imot. Fotballens
uhyrlige popularitet har nok snarere tvunget konkurrerende idretter til forandring og sånn sett
tillatt fotballen å bevare seg selv og sin konservatisme, nærmest i fred og ro. Som i de fleste
idretter er ikke bare selve idrettsutøvelsen viktig, men også resultater, prognoser, tabeller, rykter
og annet snadder. Fotballtabellene er antagelig like gamle som ligaspillet. I gamle dager –
når en strevde med å finne motstandere til en enkelt kamp – var åpenbart behovet for denne
typen informasjon begrenset. Men etterhvert som seriesystemer utviklet seg ble, behovet for
en oppdatert tabell – en liste som viste hvordan de ulike lagene hadde prestert til dags dato –
nødvendig. Et kjapt, dog ikke fullstendig dypdykk, i tabellhistorien, antyder begrenset kreativitet
knyttet til nyutvikling. Vi kan nok med stor grad av sikkerhet konkludere med at ligatabellen
har sett nærmest uforandret ut helt fram til i dag. Sorterte lag, med poeng og målforskjell, er
stort sett det kreative uttrykket som media har tillatt. Riktignok har enkelte antydet en mulig vei
framover, gjennom introduksjon av formindikatorer. (Se for eksempel Alt om fotballs [Alt14]
tabell, der fargekoder gir et svakt dynamisk uttrykk.)
19.3
Dynamisk tabell
Det er nettopp denne mangelen på dynamikk som etter hvert har skapt irritasjon på toppen av
Haugen. En klassisk fotballtabell gir nemlig et svært så statisk bilde av situasjonen. Hvordan det
Kapittel 19. Fra toppen av tabellen
106
enkelte lags form har endret seg, og ikke minst, hvordan ulike lags tabellutvikling har vært, gir
de klassiske tabellene svært begrenset informasjon om. For enkelte på toppen av Haugen, som
tidvis forsøker å bedrive seriøs forskning i denne verden, er dette et kjedelig irritasjonsmoment
ettersom spørsmål knyttet til hvordan ting har endret seg krever studier av flere enn en tabell.
Tidvis ganske mange, faktisk. Informasjonstilgangen i dag – med internettet – muliggjør enkel
og billig informasjonsinnhenting, men vi sitter allikevel med en følelse av at vi kanskje kunne
lansere alternative metoder for bedre å ta vare på relevant fotballinformasjon.
På grunn av allergi har vi ikke katt på toppen av Haugen. Vi er dermed ytterst sjeldent
begeistret for å kopiere katta rundt grøten. La oss komme til saken.
Figur 19.1: Årets tabell i ny innpakning
Figur 19.1 skisserer vårt ydmyke forslag til en ny struktur på ligatabellen. En smule forklaring
behøves kanskje? Istedenfor å registrere poeng, registrer denne tabellen gjennomsnittlig poeng
per kamp for hver serierunde. Dette gjøres for alle lag. Og langs den første aksen kan vi dermed
lese av alle lags posisjon på tabellen til enhver tid – nå og tidligere i sesongen. Dermed kan vi
også enkelt sammenligne formutvikling for ulike lag direkte via tabellen. Enkelte vil kanskje
spørre: Hvorfor er tabellen delt inn i fire grupper? Hadde det ikke vært enda mer effektivt å
samle alle lagene i en og samme figur? Et ytterst relevant spørsmål, men vi har valgt løsningen
ovenfor for å unngå kallenavnet spagettitabellen. Vi mener det er en fornuftig avveining mellom
effektivitet og lesbarhet. Eksemplet i figur 19.2 burde mer enn antyde hvorfor vi har delt ligaen
opp i fire prestasjonspuljer.
19.4 Enkelt å følge lagenes formutvikling
Et kjapt blikk på vår anbefalte tabell gir – etter vår ringe oppfatning – rask og effektiv relevant
informasjon som klassiske tabeller i liten grad bidrar til. Vi ser for eksempel nederst til høyre
(i figur 19.1 at de fire dårligste lagene til og med serierunde 17 (tabellen er utarbeidet i uke
31), stort sett har vært jevnt dårlige hele sesongen. Vi observer også at Stabæk har hatt en klar
nedadgående trend gjennom nærmest hele sesongen, mens Sogndal har prestert bedre og bedre
over samme tidsrom. Vi kan kanskje til og med skimte et lite omslag for Haugesund, godt gjemt
bak Branns miserable sesonginnsats foreløpig. Hjemmelagets eneste signifikante feilskjær – i
19.5 Supplement til eksisterende tabeller
107
Figur 19.2: Spagettitabeller
runde to – er godt synlig, forøvrig fulgt av en bemerkelsesverdig stabilitet på det høyest mulige
prestasjonsnivå. Det er vel også mulig med Fra toppen av Haugen-briller å se at Strømsgodset
har hatt en viss nedadgående trend. Gode nyheter, mener vi på toppen av Haugen. Det at VIF
muligens har hatt en forbedring tilsvarende Strømsgodsets forverring, er kanskje ikke like gode
nyheter.
19.5 Supplement til eksisterende tabeller
Uansett. Poenget burde være enkelt. Moderne tider krever kanskje av og til moderne hjelpemidler,
og her på toppen av Haugen er undertegnede veldig sikker på at dette innebærer en forbedring.
Vårt tabellforslag innebærer riktignok noe mindre informasjon enn tradisjonelle tabeller. Målforskjell og hjemme og bortestatistikk har vi glatt oversett. Men vi er vel mer tilbøyelige til å
lansere dette som et supplement enn et utelukkende alternativ. Uansett, dette er det fritt fram for
å bruke – helt patentfritt – og dermed burde ikke rettighetsproblemer hindre fotballidioter i å ta
det bruk.
Lykke til!
Nittende serierunde
Lag
Molde
Odd
Strømsgodset
Rosenborg
Vålerenga
Lillestrøm
Viking
Sarpsborg 08
Stabæk
Start
Haugesund
Bodø/Glimt
Sogndal
Aalesund
Brann
Sandnes Ulf
K
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
19
V
13
11
10
9
8
7
6
6
7
6
5
6
5
4
4
2
U
5
5
4
6
8
7
10
7
2
4
6
3
5
6
3
5
T
1
3
5
4
3
5
3
6
10
9
8
10
9
9
12
12
+
41
27
29
39
40
29
27
27
29
28
28
27
19
19
22
14
16
16
22
32
29
21
21
33
37
36
27
34
28
24
34
35
P
44
38
34
33
32
28
28
25
23
22
21
21
20
18
15
11
Snipp-snapp-snute
Egne erfaringer
Følelsen av håpløshet
Straffesparkforskning
Nær straffesparkhistorie
Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark
Braatt mot AK
20. Straffe skal være mål
20.1
Snipp-snapp-snute
Forrige uke dreide seg – for hjemmelaget – mye om straffespark, eller snarere mislykkede
sådanne.
Ettersom fra toppen av Haugen-redaksjonen har hatt mer enn vanlig interesse for denne
minimale – men dog svært så betydningsfulle delen av det edle spillet – finner vi det naturlig å
bruke litt spalteplass for å se nærmere på noen aspekter ved dette enslige sparket på ballen, som
kan ha de mest overveldende konsekvenser.
20.2
Egne erfaringer
Undertegnede har tatt ett straffespark på fotballbanen i løpet av en kortvarig, men ikke suksessrik
fotballkarriere. Det dreide seg om en eller annen turneringskamp, sannsynligvis på smågutteeller guttenivå. Benevnelsene er antagelig annerledes i dag, men det dreide seg altså om en
aldersgruppe betydelig under myndighetsnivå. I denne tiden, for nokså mange år siden, var
dagens (ifølge Kjetil Rekdal) snillistiske fotballpolitikk fremmed. I så måte var det å avgjøre en
turneringskamp på lave alderstrinn ved hjelp av straffespark mer enn naturlig. Jeg kan fortsatt
fornemme den enorme overraskelsen denne situasjonen innebar.
20.3
Følelsen av håpløshet
Jeg hadde trent mye på straffespark, primært på den banen der denne hendelsen inntraff – Idrett i
Kristiansund – og rakk vel verken å bli særlig nervøs eller tenke noe videre over hva dette innebar
før straffesparkkonkurransen var et faktum. Jeg kan fortsatt fornemme lukta av koksgrus og det
regnvåte ettermiddagslyset i sekundene før det var min tur til å skyte. Overraskelsen var enorm.
Min egen kropp var totalt ugjenkjennelig. Det kjentes som om forbindelsen mellom kropp og
hjerne var revet tvers av.
Jeg kan fortsatt fornemme denne totale håpløshetsfølelsen. Hvordan skulle jeg greie å løpe
fram til 11-meteren? Om jeg (på tross av at det kjentes helt umulig) allikevel skulle befinne meg
foran ballen, ville jeg få til å skyte? Det å treffe mål – langt mindre plassere ballen i hjørnet –
syntes fullstendig utenfor enhver rekkevidde.
Denne vesle anekdoten sier mye om hvilken mental belastning det å ta et avgjørende straffespark kan være. Fotballhistorien er full av eksempler på presumptivt eksellente straffesparkekse-
Kapittel 20. Straffe skal være mål
112
Figur 20.1: Straffebom og selvmål [SB14]
kutører som har bommet grovt i svært så avgjørende situasjoner. Det at Vegard Forren misser på
et avgjørende straffespark mot ukrainerne er dermed kanskje ikke så overraskende. Forrens egen
uttalelse om at straffespark skal være mål (se bildet over) bør kanskje omskrives litt. I mindre
viktige kamper skal straffe være mål, men når viktigheten øker blir keeperne bedre, målet mindre
og skuddstyrke og plasseringsevne avtar med bemerkelsesverdig høy hastighet.
20.4
Straffesparkforskning
En del forskere – også undertegnede – har skrevet mer eller mindre dypsindig om hvordan
straffespark bør tas, eller kanskje snarere om hvordan likevektsutfallet i en straffesituasjon bør
bli mellom eksekutør og keeper under rasjonalitetsforutsetninger. Grovt sett er forskerne enige,
og nobelprisvinner John Nash’s betydningsfulle resultat fra 1950 kommer til anvendelse her.
Straffesparkeksekutører og keepere skal nemlig randomisere i Nash-likevekt. Dette betyr, litt
enkelt sagt, at for med sikkerhet å unngå at motstanderen (keeper eller eksekutør, avhengig av
hvem vi betrakter) kan gjette hva som skjer, skal begge slå mynt og krone om hvordan de skal
agere. Skytteren bør dermed med en viss sannsynlighet velge f.eks. å skyte til høyre, venstre
eller midt i mål. Vi skal ikke gå mer detaljert til verks her. For eventuelle lesere, som kan ha
mer enn rudimentær interesse, kan min artikkel Estimating performance characteristics through
observed Nash equilibria [Hau12a] gi mer innsyn i hva vi egentlig snakker om.
20.5 Nær straffesparkhistorie
Uansett er det ikke de teoretiske betraktninger som er hovedpoenget her. Ser vi litt nærmere på
hjemmelagets nære straffesparkhistorie, er det vel tre viktige situasjoner jeg kan erindre. Alle
20.6 Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark
113
gjelder europeisk spill og sentrale aktører er Andreas Lund, Magne Hoseth og (selvsagt) Vegard
Forren. Tider og steder er 25/8-1999 på Mallorca, 8/8-2012 i Basel og i forrige uke i Molde.
Som Fra toppen av Haugens velinformerte lesere godt vet, scoret Andreas Lund på Mallorca og
sendt hjemmelaget inn i det første og foreløpig siste gruppespill i Champions League, mens de to
andre situasjonene hadde motsatte konsekvenser. Til Magne og Vegards trøst og forsvar bør vi i
anstendighetens navn bemerke at den finansielle og sportslige status – og ikke minst konsekvens
– var av en helt annen og mindre dimensjon i 1999 enn i de to andre tilfellene. Enkelte vil kanskje
kort oppsummere at Magne Hoseth og Vegard Forren potensielt snøt MFK for omkring 125
millioner kroner ved disse straffemissene. Fra toppen av Haugen er vi (som vanlig) av en helt
annen oppfatning.
Dersom et individ utsettes for en situasjon der en uhyre kort prestasjon avgjør om det blir
null eller enorme inntekter, bør de fleste feile. Det å håndtere denne typen spillsituasjon kan
ingen med fornuft forvente at normale mennesker skal greie.
20.6
Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark
Det taler, slik vi ser det, dermed til herrene Forren og Hoseths fordel at de ikke satte disse
straffesparkene i mål. Ethvert rasjonelt tenkende menneske bør knekke sammen under slike
forutsetninger. Vi skal kanskje ikke trekke fram John Carews overlegne straffespark for Valencia
mot Bayern München i Champions League finalen i 2001, selv om det nok er litt fristende. John
C. var ung, og antagelig litt for uerfaren, til å bli fornuftig skrekkslagen. For ikke å sette Andreas
Lund i vanry, får vi vel også tilskrive scoringen tidsepokens manglende finansielle viktighet.
Konklusjonen er enkel: fotballspillere med fornuftig utviklede sjelsevner bør bomme på slike
straffespark.
20.7
Braatt mot AK
Avslutningsvis er det kanskje noen lesere som lurer på hvordan det gikk med Fra toppen av
Haugens skrekkslagne straffespark for Il Braatt mot Averøykameratene (med skjebnetung ironi
for øvrig Magne Hoseths moderklubb) en regnfull septembersøndag på 70-tallet. Joda, det gikk
som det måtte. Det ble ikke mål. Merkelig nok kom jeg meg fram til ballen, jeg fikk også avfyrt
et skudd; overraskende hardt og til og med velplassert. Det endte i treverket 20 cm under høyre
kryss, men mål ble det altså ikke.
Tjuende serierunde
Lag
Molde
Odd
Strømsgodset
Rosenborg
Vålerenga
Lillestrøm
Viking
Sarpsborg 08
Stabæk
Bodø/Glimt
Start
Haugesund
Aalesund
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
V
14
12
11
9
8
8
7
6
7
6
6
5
5
5
5
2
U
5
5
4
6
8
7
10
7
2
4
4
6
6
5
3
6
T
1
3
5
5
4
5
3
7
11
10
10
9
9
10
12
12
+
43
30
32
40
41
31
31
27
30
28
30
28
22
21
25
15
16
17
24
35
31
22
23
35
40
35
39
30
24
32
35
36
P
47
41
37
33
32
31
31
25
23
22
22
21
21
20
18
12
Norsk fotball i internasjonal motvind
Ingen norske lag i gruppespill
Kreative finansieringsløsninger
Oljepenger
En andel i Messi
Gjenreising
21. Penger ut av vinduet?
21.1
Norsk fotball i internasjonal motvind
Fra informerte kilder har fra toppen av Haugen-redaksjonen fått nyss om det mest berømte slagordet i Finansdepartementet: “Vi har mange vinduer i FD, og det spiller ingen
rolle hvilket vindu vi hiver pengene ut av”. I dagens spalte imøtegår vi denne påstanden
og slår et slag for en offentlig opprusting av norsk fotball.
Som de flest nok har observert, står det ikke så bra til med norsk fotball i sin alminnelighet.
For å sitere en nær kollega i en nær avis: Klubbene feiler i Europa. Norske spillere feiler i Europa.
Norske trenere feiler i Europa. Tilskuertallene har bare gått nedover siden 2007. TV-avtalen har
vært en katastrofe. [Gam14a]
Det er mulig våre kjære rektor framstiller virkeligheten vel pessimistisk her, men utsagnet
reflekterer utvilsomt viktige realitetsobservasjoner. Fra toppen av Haugen er vi selvsagt mer
regionalt og lokalt fokusert, og vi kunne ikke unngå å irritere oss noe over hjemmelagets
Europa-exit forleden.
21.2
Ingen norske lag i gruppespill
Det faktum at ingen norske lag deltar i europeiske gruppespill denne sesongen gjør selvsagt ikke
saken bedre. Hva er problemet? spør kanskje noen. Problemet er at norske fotballag rett og slett
er dårligere enn sine europeiske konkurrenter, og ettersom både trenere og øvrig infrastruktur
etter alle solemerker er mer enn godt nok, er – i alle fall vår mening at – det rett og slett er
spillermateriellet som er for dårlig. Det faktum at vi både har for få og (relativt sett) for dårlige
norske fotballspillere, har vi allerede diskutert i denne spalten (se kapittel 14) og det er derfor
ikke tema her. Klubblagene har imidlertid en kjempefordel i forhold til landslaget. De kan (i
prinsippet) kjøpe utenlandske spillere og (igjen i prinsippet) fra øverste hylle. Det er riktignok
noen regler som begrenser en slik adgang, men i praksis burde ikke disse reglene forhindre
klare muligheter for signifikant å øke kvaliteten på norske klubblag. Tar vi en kjapp titt på de
utlendingene som faktisk spiller i Norge, ser vi relativt raskt at kvaliteten på disse dessverre ikke
er det den burde. Skal en hevde seg sånn noenlunde i europeisk konkurranse må en nok opp noen
nivå.
Det begrensede innslag av “norske” spillere i sommerens VM mer enn antyder at utenlandske
spillere i Norge slettes ikke holder det nivået som kan heve norsk klubbfotball til nødvendig
118
Kapittel 21. Penger ut av vinduet?
konkurransedyktig nivå.
21.3
Kreative finansieringsløsninger
Ja vel, sier kanskje enkelte lesere. Hva gjør vi så med dette? Jo, mulighetene er mange. Det
private markedet har etter hvert vist seg gjerrig, kanskje med rette etter utallige redningsaksjoner
opp gjennom åra. Enkelte eliteserielag (VIF og LSK) har ikke engang skaffet hovedsponsor
midtveis i 2014-sesongen. Sånn sett synes ikke utsiktene særlig lyse for å kryste noen ekstra
milliarder ut av dette markedssegmentet.
Hva med offentlige penger? Debatten går som kjent friskt knyttet til et eventuelt vinter-OL i
Oslo i 2022. Herligheten skal koste rundt 30 milliarder og kommer etter alle solemerker til å koste
minst 50. Enkelte politiske aktører hevder at dette er for dyrt, og at vi har mye bedre anvendelse
for slike summer. Fra toppen av Haugen er hjertens enige i slike påstander, men kanskje ikke like
enig i hva som er beste alternativanvendelser. Vi kan ikke fri oss fra tanken på hva 30 (eller 50)
milliarder kunne gjort med kvaliteten på norske klubblag. Tar vi for enkelhets skyld og fordeler
50 milliarder blant 50 norske klubber blir det en milliard på hver. På tross av prisnivået på gode
fotballspillere, kunne slike penger åpenbart gitt kvalitetsheving i spillermateriellet – antagelig til
et mer konkurransedyktig nivå.
Joda, vi hører innvendingene. Dette blir både urettferdig, dyrt og – om rettferdighet skal
gjelde – må jo alle klubbene få. Og om alle klubbene får, blir det så lite igjen at virkningen
forsvinner. Det er tross alt langt mer enn 50 fotballklubber i Norge.
21.4
Oljepenger
Fra toppen av Haugen har som vanlig godt utsyn, og innser nok at slike argumenter tross alt er
tungtveiende nok til å kullkaste en plan som antagelig er vel luftig. Noen av oss tenker imidlertid
gjennom sakene, og denne gangen har disse noen tenkt hardt og lenge på jakt etter løsninger.
Hva med oljefondet? Her snakker vi mer enn 50 milliarder – langt mer. Etter sigende eier
Norge nå både gater i London og Paris og forretningsbygg i Brussel. Hva hadde vært så galt om
denne investeringsporteføljen også kunne inneholde noen internasjonalt meritterte fotballspillere?
Kunne vi ikke slått litt på stortromma og åpnet for at staten (det er vel vi) kunne kjøpt et par
tusen gode fotballspillere og fordelt disse (gjerne på omgang eller etter årlig loddtrekning for å
tekkes de som er opptatt av rettferdighet) slik at vi stod litt bedre rustet til den årlige CL- og ELkvalifiseringen. Fra toppen av Haugen har vi alvorlige problemer med å se at slike investeringer
skulle bryte med noen av fondets hardt prøvde etiske regler. Kjøp av fotballspillere vil i alle
fall verken føre til mer CO2-utslipp eller mer våpen til verken arabere eller israelere. En annen
hyggelig bieffekt av en slik strategi ville selvsagt vært at disse spillerne hadde tilhørt folket. De
hadde vært VÅRE spillere.
21.5
En andel i Messi
Tenk å kunne eid en andel i Lionel Messi – det hadde vært kult det! I tillegg kunne vi stoppet
munnen på Finansdepartementet, ettersom disse pengene åpenbart ikke kan karakteriseres som
å havne utenfor vinduet. Eierskap til fotballtalent er kanskje verken den sikreste eller mest
profitable investering vi kan finne, men det skal en ikke ubetydelig investering i analyser til for å
bevise det motsatte.
21.6 Gjenreising
21.6
119
Gjenreising
Vi har nok av penger, så vi kan unne oss både pose og sekk. OL i Oslo kan gå som planlagt –
eller avlyses av gledesdrepende politikere – og norske lag kan igjen gjøre oss stolte i Europa. Det
snakkes så mye om Norge som verdens rikeste land. Har vi ikke engang råd til å holde oss med
gode nok fotballag, så kan vi etter min mening like godt gi bort pengene. Skal vi virkelig sitte her
og se på at svensker, dansker og andre fattigland gjentatte ganger slår oss i denne edleste av alle
idretter? Svaret mitt er et rungende NEI. La oss gjenreise norsk fotball – koste hva det koste vil.
Heia Norge!
Tjueførste serierunde
Lag
Molde
Odd
Strømsgodset
Rosenborg
Lillestrøm
Vålerenga
Viking
Stabæk
Bodø/Glimt
Sarpsborg 08
Start
Haugesund
Aalesund
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
V
15
13
11
10
9
8
7
8
7
6
6
5
5
5
5
2
U
5
5
4
6
7
9
11
2
4
7
4
6
6
5
4
7
T
1
3
6
5
5
4
3
11
10
8
11
10
10
11
12
12
+
48
34
34
42
32
44
33
33
30
27
31
29
22
21
28
17
16
18
27
35
22
34
25
42
36
37
43
32
29
33
38
38
P
50
44
37
36
34
33
32
26
25
25
22
21
21
20
19
13
Manglende motstand fra nabo i sør
Nykomponert midtforsvar
Ruben løste alle problemer
Besiktas skrangler med pengene
2 millioner euro
Etter FAE kommer Brann
22. Ruben bærer lyset
22.1
Manglende motstand fra nabo i sør
Helgas kamp mot naboene i sør ble selvsagt behørig overvært, dekket og analysert av Fra
toppen av Haugens noe tynt besatte redaksjon. I motsetning til de andre kommentatorenes
voldsomme fokus på Martin Linnes, ble vårt fokus ganske så annerledes.
På tross av sunnmøringenes famlende angrepsspill, lot vi oss besnære både av forsvarsmessig
organisering, laguttak og ikke minst utførelse i denne kampen.
Kampene mot klubben med de uvanlige trøyefargene er alltid viktige. Forbausende nok har
naboene i sør hatt svære problemer med å lykkes, og har etter sigende ikke slått hjemmelaget på
mer enn 10 år. Dette er overraskende, fordi lokaloppgjør i fotballen ofte har vist tendenser til
å utligne kvalitetsmessige forskjeller. RBKs gjentatte problemer med lilleputtnaboen Ranheim
er muligens et klassisk eksempel. Uansett, disse kampene imøtesees med stor interesse, og Fra
toppen av Haugen er selvsagt alltid tilstede – om mulig. Denne gangen ble kampen overvært
med familiært følge – sønnen. Han uttalte (etter kampen) til og med at han syntes det kanskje ble
litt kjedelig når MFK var så overlegne. Jeg var nær ved å utdele en verbal og ironisk drepende
ørefik, men tok meg selvsagt i det. Avkommets rasjonalitet og intuitive forståelse av “uncertainty
of outcome” må en selvsagt oppmuntre, og slettes ikke kritiseres.
22.2
Nykomponert midtforsvar
Hvorom allting er, redaksjonen forsøker gjerne å ha et visst analytisk fokus før de fleste kampene
og denne gangen var kandidaten for analyse forsvaret – nærmere bestemt midtstopperparet. Ettersom Vegard Forren var suspendert, og Even Hovland vel befinner seg i Tyskland, framstod denne
dagens midtforsvar som både nykomponert og spennende. Vi skal være ærlige og innrømme (det
gjør vi sjelden i denne spalten) at vi hadde bange anelser til unge Gabrielsen. Joda, han har hatt
et par innhopp som back, men hans offensive kvaliteter i den rollen har kanskje ikke vært helt på
det nivået vi er vant til med Flo og Linnes.
Derfor gikk vi med noe bange anelser til stadion denne søndagen. Jeg er gjerne forsiktig
pessimist og hadde utmeislet resultatet 2-2 i hodet for å ikke bli altfor skuffet om det skulle
ende med tap. Stor var derfor overraskelsen, og ikke minst gleden, da Ruben G. startet sin
midtstoppergjerning. Vi var selvsagt mindre skeptiske til Toivio. Han har jo spilt fast en stund,
men midtstopperne opererer som kjent ikke alene. To må samarbeide, og dette samarbeidet må
124
Kapittel 22. Ruben bærer lyset
fungere perfekt for at motstandernes angrep kan nøytraliseres. Enkelte vil muligens hevde at
motstanderen denne kvelden spilte uten angrep, men den kritiske analysekompetansen på toppen
av Haugen benyttet falkeblikket til å se langt bak resultatet.
22.3
Ruben løste alle problemer
Gabrielsen spilte strålende. Vi kunne faktisk ikke se en feil, ikke en eneste. Derfor var ikke bare
utfallet i 5-0 seieren denne kveldens beholdning. Faktisk så vi med våre egne øyne at MFK kan
fungere uten både Hovland og Forren. Hvilken glede og forsikring for framtida!
22.4 Besiktas skrangler med pengene
Internasjonal interesse for MFKs spillere er nemlig dessverre fortsatt ikke terminert for sesongen.
Det internasjonale overgangsvinduet stenger (uheldigvis) ikke før den 31. denne måneden, og
i følge tyrkiske medier er ikke Besiktas’ interesse for Martin Linnes kjølnet det minste etter
praktkampen mot Ålesund, snarere tvert i mot. Enkelte undrer seg kanskje på om undertegnede
har spesielle evner og kunnskaper i det klassiske tyrkiske språk. Denne myten kan avlives umiddelbart. Jeg har riktignok tilbrakt mer tid enn vanlig i dette landet grunnet et tidvis påtrengende
behov for helsemessig støtte, men de tyrkiskspråklige ferdighetene er nok ikke av en slik kvalitet
at overgangssummer og overgangsrykter lar seg oversette flytende.
Jeg har imidlertid (som de fleste andre) tilgang på Google Translate, og ettersom denne
saken framstår som viktig akkurat nå, har redaksjonen brukt mer enn fornuftig tid på å tråle
tyrkiske nettsteder. Disse studiene har tidvis gitt motstridene signaler, men etter nitide studier,
sammenstillinger og tankearbeid framstår saken omtrent som følger:
22.5
2 millioner euro
Besiktas har tilbudt hjemmelaget to millioner euro. MFK forlanger tre. Her synes dermed
differansen mellom tilbud og etterspørsel som betryggende. Uheldigvis har vi også fått nyss om
lønnstilbudet til Linnes, for tyrkerne synes mer åpne om slikt. Ifølge de samme kildene er dette
på 900.000 euro per år. Hensyn tatt til tyrkiske skatteregler (om slike skulle finnes) kan dermed
unggutten innkassere cirka ti ganger høyere lønn enn det han antageligvis har i dag. Noe som vel
må være fristende. Joda, alle fornuftige råd om hvor vanskelig det er for norske spillere å lykkes
i dette kjempelandet, hylende supportere og mangel på privatliv til tross, jeg hadde nok slått til
om det hadde vært meg. I så måte kan en jo lure på om det var særlig lurt av hjemmelaget å stille
ut Martin Linnes på den måten han framstod mot AaFK. To mål og en målgivende pasning kan
ikke ha bidratt til annet enn å øke Besiktas’ betalingsvilje, kanskje til og med opp mot de tre
euromillionene som kanskje kan avgjøre endelig transaksjon.
22.6
Etter FAE kommer Brann
Men, vi har som alltid den største tillit til apparatet, og vet (i skrivende stund) at en forsikring
vinker i nær framtid; landskamp mot FAE. Vi som har fulgt landslaget den siste tiden kan ikke
se annet enn famling, og famling er antagelig det beste som – med MFK øyne – kan skje i
Linnes-saken.
Uansett, hovedpoenget i dette innlegget var ikke Linnes-saken, men Ruben og Rubens bæring
av lyset og håpet for framtidas MFK-årganger. Vi tok oss den lille friheten å sitere Ole Paus i
hans udødelige “Ruben bærer lyset” fra albumet “Blues for Pyttsan Jespersens pårørende” fra
1973 og håper Ruben bærer lyset videre med fasthet og kvalitet.
22.6 Etter FAE kommer Brann
125
Tross alle kompliserende viderverdigheter – kampen mot ålene var en nytelse fra først til sist.
La oss håpe det fortsetter slik. Sårede bergensere venter i nær framtid.
(Takk til kollega Bjørn Guvåg for interessante og relevante diskusjoner i sakens anledning.)
Tjueandre serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Lillestrøm
Strømsgodset
Vålerenga
Viking
Bodø/Glimt
Stabæk
Sarpsborg 08
Start
Aalesund
Haugesund
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
22
V
16
13
11
10
11
8
7
8
8
6
7
6
5
5
5
2
U
5
6
6
7
4
9
11
4
3
8
4
6
6
5
4
8
T
1
3
5
5
7
5
4
10
11
8
11
10
11
12
13
12
+
49
36
44
34
34
47
34
34
34
29
34
24
29
23
28
18
16
20
36
22
29
38
27
39
43
39
45
29
34
36
39
39
P
53
45
39
37
37
33
32
28
27
26
25
24
21
20
19
14
Mellom sju fjell
Det ser veldig bra ut
På “Stadion” i 1988
Ingen dårlig dag
23. Gå mann!
23.1
Mellom sju fjell
Hjemmelagets kamper i byen mellom sju fjell er alltid innholdsrike, så også denne gangen.
Riktignok ble det ikke flust med mål, men Fra toppen av Haugen er vi ikke så opptatt av
antall mål. Vi er imidlertid mer enn opptatte av sluttresultatene. Og i enda større grad av
hvordan resultatene oppnås, med stil, kvalitet, styrke og kontroll.
23.2
Det ser veldig bra ut
Etter hjemmelagets seier i Bergen må laget som er nummer to på tabellen ta igjen åtte poeng
på åtte kamper. Dette synes som en ganske så formidabel oppgave, spør du meg. En alternativ
måte å se det på er at Odd må vinne tre kamper som Molde må tape i løpet av de sju gjenstående,
ettersom lagene møtes på Aker stadion i siste serierunde, og MFK kan avgjøre med seier selv om
Odd skulle være ett poeng foran. Iherdig speiding Fra toppen av Haugen indikerer få muligheter
for et slikt utfall. Misforstå meg rett. Jeg deler ikke ut seriegull for tidlig, jeg påpeker kun at
temmelig mye må skje før folk skal heise flaggene i Skien i november. Den øvrige konkurransen
synes nærmest avgjort. Trønderne ligger per dato på tredje plass, 14 poeng bak, og selv om dette
laget (nabolaget) har hatt tradisjon for friske opphentinger før, er det lite som tyder på spillerne
med tilholdssted langs Nidelven skal kunne oppnå fordums storhet i år.
23.3 På “Stadion” i 1988
Tilbake til Bergen. Undertegnede har faktisk også litt erfaring som fotballpublikum i Bergen.
Som doktorgradsstudent ved NTH fikk jeg drevet gjennom å gjennomføre fagdelen ved NHHs
daværende Høyere Avdeling. Som et ledd i dette tilbrakte jeg ett år i denne akk så fargerike byen.
Som de fleste Kristiansundere i utlendighet søkte jeg tilflukt med bysbarn, bysbarn med sans for
Brann og ikke minst Brann stadion. Mine preferanser var på dette tidspunkt som kjent i en annen
leir, men jeg tok mot til meg og slo følge opp mot Stadion.
Jeg kan fortsatt huske overraskelsen fra mitt første møte med bergenspublikummet. De sang,
brølte og viftet med bengalske lys. Erfaringene fra Lerkendal var på langt nær så vidløftige,
og jeg ante at dette var en annen tilnærming til fotballen. Enda større ble overraskelsen, da en
afroamerikansk utseende kraftkar, reiste seg opp ti meter til høyre for meg, midt i første omgang,
130
Kapittel 23. Gå mann!
og brølte på klingene bergensk: “Gå mann, dommaren e homo!” På denne tiden (1988) var det
multikulturelle fellesskapet i Norge av en ganske annen dimensjon enn i dag, og det faktum at
utlendinger i det hele tatt snakket norsk – langt mindre klingende bergensk – framstod svært så
eksotisk for provinsielle Haugen. Jeg husker knapt noe ellers fra kampen, hvem Brann spilte mot,
om det ble mål eller i hvilken retning de kom, men denne uttalelsen har brent seg fast.
Jeg tror kanskje jeg lærte noe viktig om fotball denne bergensettermiddagen. Fotball er viktig.
Faktisk så viktig at det kan viske ut de største kulturelle skiller.
Jeg kan også huske at jeg forlot Brann stadion denne dagen, sikkert bærende på en paraply,
med nyoppdaget visdom i hjertet, om fotballens herlige dualitet, kamp og forbrødring på tvers
av rase, religion og seksuelle preferanser. Kall meg naiv, men som fersk doktorgradsstudent i
Bergen må det vel litt naivitet aksepteres.
23.4
Ingen dårlig dag
Så tilbake til helgas kamp. Enkelte kommentatorer har antydet at Molde vant på en dårlig dag.
Fra toppen av Haugen har vi som vanlig meninger på tvers av mainstreamen. Slik jeg så kampen
(jeg fikk riktignok kun med meg de siste 40 minuttene av andre omgang), så jeg et hjemmelag
(på bortebane) med absolutt kontroll. Det defensive spillet fungerte perfekt, og Brann strevde og
strevde og strevde uten å få til noe som helst. Det må være herlig å være fotballtrener og lede et
lag som til de grader følger kampplanen.
MFK spilte kanskje årets kamp denne helga. Riktignok vant de med kun ett mål, men det er
som kjent mer enn nok.
Trond Sollied om doping
Juventus og Agricola
Doping også i Oxford
Fra toppen av Haugen er uenig
Tilbake til Trond
Øye for øye
24. Gamle sitater og nyere historie
24.1
Trond Sollied om doping
De fleste dopingeksperter mener at det lite å hente på å anvende doping i fotballen. Trond
Sollied, mangeårig trener både i Norge og i utlandet, er imidlertid av en ganske annen
oppfatning. Han uttalte til VG i 2004: – Inntil det motsatte er bevist er man uskyldig.
Men det er vel ingen som er så naiv og tror at det ikke finnes doping i fotball. Til og med
apekatter skjønner det.
Vi skal selvsagt i liten grad fokusere på Sollieds apekatt-teori [SO03]. Vi har riktignok stor
respekt for apekatter her på toppen Haugen, men at de skal være fullt informert om et eventuelt
dopingproblem i fotballen stiller selv vi oss undrende til.
24.2
Juventus og Agricola
Bakgrunnen for Sollieds uttalelser, referert ovenfor, er en gammel dopingsak knyttet til den Italienske storklubben Juventus. Den dreide seg om bruk av EPO i perioden fra 1994 til 1998 [Hug04].
I denne perioden hadde en viss klubblege – Agricola – foret spillerne med dette kondisjonsfremmende stoffet, og etter sigende også mange andre stoffer innen- og utenfor WADAs daværende
og nåværende liste av forbudte substanser. I så måte hadde kanskje Trond et poeng. Kanskje er
doping mer brukt (eller kanskje vi skal si misbrukt) enn mange har trodd – også i fotballen.
24.3
Doping også i Oxford
Rundt omkring tidspunktet for Sollieds uttalelser publiserte Oxford-professoren Julian Savulsecu
(samt medforfattere) en artikkel i British Journal of Sports Medicine. I denne artikkelen argumenterer Savulescu varmt for å tillate doping. Savulescu er filosof og er opptatt av rettferdighet og
sikkerhet for idrettsutøverne. Hans argumenter kan ved første øyekast synes tilforlatelige. Det kan
jo ikke være rettferdig at rike Norge skal kunne sende sine skiløpere på kostbare høyfjellshotell
for høydetrening, mens fattige øst-europeere ikke engang skal kunne bruke EPO for å oppnå
tilsvarende effekt på de akk så verdifulle blodlegemene.
Samtidig mener han, og det har undertegnede full forståelse for, at ulovlig bruk av doping
nødvendigvis må innebære at kontroll med ulike substanser og virkninger – og ikke minst
bivirkninger – er rimelig vanskelig å gjennomføre, og et illegalt velfungerende dopingmarked
132
Kapittel 24. Gamle sitater og nyere historie
må nødvendigvis innebære en større helserisiko for utøverne, enn et velkontrollert og – regulert
dopingregime.
24.4
Fra toppen av Haugen er uenig
Joda, det er slett ikke vanskelig å akseptere Savulescus argumentasjon. Problemet er nok likevel at
han glemmer det aller viktigste. Skal det være noe poeng i å oppnå rettferdighet og god helse for
idrettsutøvere, må slike utøvere finnes. Nåvel, vi er vel alle kjent med at slike finnes i dag, enkelte
av oss observer dem rutinemessig hver fjortende dag på Aker stadion. Spørsmålet er vel heller om
de vil finnes i en verden som aksepterer Savulescus argumentasjon. Undertegnedes hovedpoeng,
er nettopp at tilbudet av kommende idrettsutøvere antagelig vil kveles fullstendig dersom doping
tillates. For dersom doping tillates blir det med usvikelig sikkerhet også obligatorisk. Doping
virker nemlig. Dette vil mao. bety at alle unge idrettsutøvere som velger idrett må regne på et
eller annet tidspunkt å utsettes for anabole steroider, EPO og veksthormoner. Det vil rimeligvis
foregå i kontrollerte former, men vis meg den far eller mor som frivillig vil sende barna sine på
sprinttrening med slike underliggende forutsetninger.
Joda, motargumentene gjaller helt opp hit til toppen av Haugen. Folk, og folk er foreldre,
er helt sikkert troende til også å utsette sin barn for systematisk dopingbruk. Selv om utsikten
fra toppen av Haugen i dag faktisk er ganske så tåkete, tror undertegnede likevel litt mer på
menneskeheten og holder fast ved at lovlig – og dermed obligatorisk – doping ikke er en god idé
for å utvikle og fremme barne-, ungdoms- og breddeidrett.
For en mer vitenskapelig gjennomgang av problemstillingen – se: Why we should allow performance enhancing drugs in sport [SFC04] Og mitt svar: Why we shouldn’t allow performance
enhancing drugs in sport [Hau11].
Enkelte lesere har muligens etter hvert forstått at innspillene fra toppen av Haugen sjelden
er “lineære”; altså at de starter på toppen og slutter på slutten, og at argumentasjon og saksfremstilling enkelt kan spores sekvensielt i dokumentet. Slike er det ikke, og slik blir det heller
ikke. Tvert i mot, her kjører vi sterkt ikke-lineær saksframstilling med krokveier og intrikate
kuvendinger. La oss derfor vende tilbake til starten.
24.5
Tilbake til Trond
Hva hadde nå egentlig Trond Sollied med dette å gjøre? Joda, i perioden fra 1994-1998 var
han RBK trener. Han var riktignok ikke RBK trener for de to mest interessante kampene i
perioden – kvartfinalene i Champions League i 1996/97 sesongen mellom RBK og (ja nettopp)
Juventus. I henhold til overveldende bevis (flyktig) referert ovenfor var altså Juventus, laget
som avanserte til semifinalene denne sesongen, kraftig dopet. I idrettsverdenen innebærer en
retrospektiv dopingavsløring vanligvis bortfall av oppnådde prestasjoner. Dette skjedde ikke
i dette tilfellet. RBK skulle mao. ha spilt semifinale i Champions League denne sesongen, og
hvem vet hva det kunne ha resultert i? Kjennere av denne spalten vet at undertegnede ikke lenger
har sterke følelser for de gamle mesterne fra Trøndelag. Men, følelsene for norsk fotball i sin
alminnelighet er sterke, og avstanden fra kvart- til semifinale i denne turneringen er ganske så
stor. Vi har altså blitt frarøvet en historisk idrettsprestasjon på linje med de aller største idrettslige
prestasjoner andre nordmenn har prestert, og slik frarøving er noe vi slettes ikke er begeistret for
på toppen av Haugen.
24.6
Øye for øye
Det faktum at vårt etter hvert mindre stolte fotballandslag også denne gangen skal opp mot
italiensk motstand – i den kommende EM-kvalifisering, skaper ideer. Vi er selvsagt ALLTID
24.6 Øye for øye
133
lovlydige her på denne vakre toppen, så en øye-for-øye strategi er uaktuell. Men kanskje vi
kunne utnytte den positive effekten av doping tross alt? Hva med å vurdere placebo-doping?
Placebo-effekten er som kjent sterk, kanskje til og med ekstra sterk i et tilfelle som dette. Vi
kunne jo fore våre stolte landslagsmenn med sukkerpiller, under dekke av at disse sukkerpillene
inneholdt langt mer virksomme substanser. Substanser som både gir bedre adrenalinkontroll,
spenst, større corner- og frisparkpresisjon og bedre generell samhandling for den saks skyld.
Joda, vi innser at når hemmeligheten er avslørt er også en eventuell placebo-effekt allerede
oppbrukt, men vi har jo ingen reell påvirkningskraft på annet enn vår kjære leserkrets.
La oss allikevel og på tross av dystre spådommer håpe at Per “Messias” kan ta noen steg
med landslaget. Om dette ikke skulle føre fram er vi jo tross alt svært så heldige her i småbyen.
Hjemmelaget er fortsatt i den beste tenkelige posisjon for heder og ære i november.
Heia Norge og Molde!
Tjuetredje serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Lillestrøm
Strømsgodset
Vålerenga
Viking
Stabæk
Sarpsborg 08
Bodø/Glimt
Aalesund
Start
Brann
Haugesund
Sogndal
Sandnes Ulf
K
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
23
V
17
14
12
10
11
9
7
9
7
8
6
7
6
5
5
2
U
5
6
6
7
4
9
11
3
8
4
7
4
4
6
6
8
T
1
3
5
6
8
5
5
11
8
11
10
12
13
12
12
13
+
52
40
47
36
35
51
35
37
31
35
25
36
32
30
24
18
18
21
37
25
33
39
31
45
39
42
30
48
40
38
37
41
P
56
48
42
37
37
36
32
30
29
28
25
25
22
21
21
14
Ledelsen opprettholdes
Håholmen
Høgmos “record”
Hva kan gjøres?
Fra toppen av Haugen tar skylda
25. Fotball eller tuba
25.1
Ledelsen opprettholdes
Hjemmelaget raser videre mot heder og ære. Å følge gutta i blått og hvitt er selvsagt
alltid hovedprioriteten på toppen av Haugen. Det faktum at guttene spilte LSK av banen
i første omgang, for så (dessverre litt som vanlig) å slippe LSK inn i kampen i 2. omgang,
er likevel ikke ukas hovedpoeng. Landslaget har startet EM-kvalifiseringen, og noen få
kommentarer knyttet til denne opplevelsen kan umulig unngås.
25.2
Håholmen
Landslaget tapte første kamp i EM-kvalifiseringen, til alt overmål hjemme. Riktignok var
motstanderen Italia, et historisk godt landslag, men likevel. Det norske landslagets relativt ferske
trener, Per Mathias Høgmo, er på sett og vis en bekjent. Moderinstitusjonen gjennomførte nemlig
et lite opplæringsstunt rettet mot fotballnæringen i 2008. For undertegnedes vedkommende var
bidraget knyttet til en seanse på vakre Håholmen, der klubbdirektører samt et engere utvalg
av toppfigurer i NFF, inkludert Karen Espelund, Per Mathias Høgmo og Nils Johan Semb ble
introdusert til økonomisk-administrative mysterier.
Klubbdirektørlista inkluderte Lars Bohinen, Jan-Åge Fjørtoft, Erik Hoftun og Egil Østenstad,
for å nevne noen. Alle profilerte landslagsspillere, og fortsatt rimelig unge Haugen var nok litt
starstruck under seansen. Jeg fikk et særs godt inntrykk av de fleste deltakerne, ikke minst Per
Mathias, som før middagen underholdt med en gammel historie fra en bankett etter en landskamp
mot Finland. Selve historien lar seg ikke gjenfortelle skriftlig på en morsom måte, men inneholdt
aktører som John Carew, Jon Arne Riise (i sin debutkamp for landslaget), Per Ravn Omdal og en
tuba. Per Mathias framviste et usedvanlig talent for imitasjonens kunst, samtidig fikk i alle fall
undertegnede et klart inntrykk av en leder med stor sans for kvalitet og kunnskap. Jeg har med
andre ord svært liten grunn til å predike mangler i landslagstrenerens kunnskap eller kompetanse
for den jobben han innehar akkurat nå.
25.3
Høgmos “record”
Tallenes tale er imidlertid drepende, og vi på toppen av Haugen er ikke kjent for å underslå
betydningen av tall. Per Mathias Høgmos Norge har per dato spilt tolv landskamper. Fasiten er
138
Kapittel 25. Fotball eller tuba
en seier, fire uavgjorte og sju tap – det siste mot Italia i forrige uke. Samlet innebærer dette en
poengscore på 0.58 per kamp. Dessverre lite å skryte av. Til sammenligning hadde Egil Olsen i
sin første periode et poengsnitt på 2.3 per kamp. Avstanden er formidabel.
Figur 25.1: Poengsnitt i EM/VM-kamper for det norske landslaget: 1970-2005 [Hau12b]
Figur 25.1 gir kanskje enda større grunn til bekymring. Her er flere norske landslagstreneres
prestasjoner tilgjengelig, og det er kun Tord Grip som er registrert lavere enn dagens utgave av
landslaget. Tilleggsinformasjon om at data i denne figuren kun er basert på kvalifiseringskamper
til EM og VM (privatlandskamper og treningskamper er ikke inkludert) forteller dessverre om et
norsk landslag i sportslig krise.
25.4
Hva kan gjøres?
Hva er så årsakene til dette? Og kanskje enda viktigere: hva kan og bør gjøres? Tja, selv på
toppen av Haugen finnes det begrensninger i kunnskapsnivå og kreativitet. Hadde vi hatt svar på
dette spørsmålet ville vi antagelig vært rike, noe vi selvfølgelig ikke er. Uansett: Per Mathias har
tatt en sjanse. Han har villet utvikle landslaget mot en mer tradisjonell spillestil der ballinnehav
og pasningsspill er viktig. Få synes å huske at Egil Olsen antagelig tok en adskillig større sjanse
når han introduserte sin meget spesielle spillestil. Fra toppen av Haugen har vi sans for å ta
sjanser. Vi er faktisk tilbøyelig til å si at forandring krever at sjanser tas. En skal passe seg vel for
å sette likhetstegn mellom resultat av beslutninger og utfall. Det er slettes ikke slik at dårlige
resultater impliserer dårlige beslutninger når utfallene er usikre. Sånn sett har vi fortsatt tro på
Per Mathias’ idé. Men bedre spillere kreves, og prosjektet krever nok også mer tid. Jeg så for
øvrig U-lagets kamp mot Portugal. Riktignok et tap der også, men spillet var særdeles løfterikt,
og med litt mer marginer kunne (og burde) Norge avgjort kampen til sin fordel. Det er kanskje
allikevel håp, riktignok på noe lengre sikt.
Avslutningsvis har jeg grublet litt over mine egen påvirkning på fotball-Norge og har gått
tilbake i støvete forelesningsnotater for å se hva jeg faktisk foredro tilbake i 2008, til aktører
som har og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av norsk fotball. Resultatene er både
merkelige og kanskje til og med nedslående. Jeg brukte (tydeligvis) mye av tida til diskutere
25.5 Fra toppen av Haugen tar skylda
139
OPEC! (Se figur 25.2.)
Figur 25.2: Oljeprisutvikling og OPEC
25.5
Fra toppen av Haugen tar skylda
Hva var det jeg tenkte på? Hvordan kan kunnskap om kartelldannelser og stabilitet av slike gi
bedre landslagsprestasjoner i fotball? Riktignok ble innholdet etter hvert mer fokusert på fotball,
men jeg frykter at min kunnskapsoverføring har bidratt negativt. Fra toppen av Haugen er vi
selvsagt villig til å påta oss all skyld. I alle fall om fordeling av skyld kan virke positivt framover.
La oss derfor fylke oss om landslaget og se positivt framover, neste kamp mot Malta blir viktig.
Kan vi håpe på seier?
(Som alltid: Takk til gode kolleger som gjerne deltar i mer eller mindre fotballfaglige
diskusjoner. Denne gangen har vår nyslåtte dekan – Oskar Solenes – vært spesielt viktig i å
utvikle tankene bak bidraget.)
Tjuefjerde serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Lillestrøm
Strømsgodset
Vålerenga
Viking
Sarpsborg 08
Stabæk
Aalesund
Start
Bodø/Glimt
Haugesund
Brann
Sogndal
Sandnes Ulf
K
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
V
18
14
12
11
12
9
7
8
9
7
8
8
6
6
5
2
U
5
6
6
7
4
9
11
8
3
7
4
4
6
5
6
9
T
1
4
6
6
8
6
6
8
12
10
12
12
12
13
13
13
+
54
40
48
38
39
51
35
34
37
28
37
35
32
33
25
19
18
23
39
25
33
41
32
40
48
30
48
46
39
41
40
42
P
59
48
42
40
40
36
32
32
30
28
28
28
24
23
21
15
Mye ble avgjort i helga
Historisk prestasjon så langt
Spillemessig ypperlig
Blir det gull?
Michelsen og Solskjær
Mer i vente
26. Medaljer
26.1
Mye ble avgjort i helga
Den ellers værmessig noe grå helga ga en sjelden mulighet til å zoome kameraet inn mot
Aker Stadion. Bildet som framkom bærer bud om store prestasjoner. Fargen på lyset kan
ikke mistolkes; og undertegnede, som ellers vanligvis er grunnleggende pessimistisk, lar
denne gangen optimismen råde.
Denne uka hadde jeg egentlig planer om en dypsindig analyse av Solskjærs vekst og fall
i det store utland, men hjemmelagets prestasjon, og ikke minst de nærmeste konkurrentenes
mangel på sådanne, ledet tankene i helt andre retninger. Medalje i årets Tippeliga er nemlig, med
bakgrunn i helgas resultater sikret.
Figur 26.1: Tabellutsnitt etter 24. serierunde
Som tabellutsnittet i figur 26.1 viser, kan verken LSK eller Strømsgodset passere MFK{indexMFK
på den endelige tabellen. 40+18 er som kjent 58, som er mindre enn 59. Det å sikre medaljer
seks runder før slutt er en enestående prestasjon. Det samme er selvsagt 59 poeng på 24 kamper.
I tillegg er vi kun ett fattig poeng fra å sikre sølvet i samme slengen. (Da under forutsetning om
at RBK ikke tar igjen de 29 plussmålene som Molde har per i dag.)
144
26.2
Kapittel 26. Medaljer
Historisk prestasjon så langt
En aldri så liten sammenligning kan ikke skade. I de to øvrige gullsesongene (2011 og 2012)
hadde MFK henholdsvis 48 og 49 poeng etter 24 spilte kamper, og poengmessig har altså
hjemmelaget prestert mer enn 20% bedre enn begge disse sesongene. Ser vi på RBKs gullalder
(etter 1995, det første året hvor det ble spilt mer enn 24 kamper i toppdivisjonen), varierer RBK
fra 42 til 60 poeng med ett gjennomsnitt på 52.2 poeng etter spilte 24 kamper. Vi kan m.a.o.
trygt slå fast at de blåhvite har prestert svært nær “lokomotivets” historiske prestasjonsnivå i år.
Kuriøst nok har eksempelvis gutta fra Aker stadion allerede sanket mer poeng enn de totalt gjorde
i sin første gullsesong i 2011. Som de inngrodde pessimister vi tross alt er, må vi nok skynde
oss å legge til at i 2009-sesongen, den sesongen RBK satte poengrekord i 16-lags versjonen av
Tippeligaen, lå RBK foran oss med ett poeng på tilsvarende tidspunkt. Dette betyr selvsagt ikke
at ikke MFK også kan ta denne skalpen, men vi ligger altså etter RBK foreløpig.
26.3 Spillemessig ypperlig
Enda mer imponerende enn årets poengfangst var nok spillet mot VIF i helga. Etter å ha spilt
Vålerenga av banen i første omgang, slo MFK over på sikre gir, og kun et par slengsjanser på
overtid var VIFs beholdning i kampen. Selv om MFK “bare” vant 2-0, var opplevelsen fra toppen
av Haugen maksimal. Jeg mener at dette var årets kamp fra hjemmelagets side. Situasjonen var
viktig, motstanderne var i presumptivt god form, og bortebanen var tradisjonelt meget vanskelig.
På tross av alt dette vant MFK sikkert, mens de nærmeste motstanderne feilet i tur og orden.
Mesterlig, spør du meg.
26.4
Blir det gull?
Blir det gull, spør nok de fleste lesere seg. Joda, på tross av klassisk pessimisme – vi tror på gull
her på toppen av Haugen. De fleste vil nok anføre at kun tynn teori kan sørge for at Odd passerer
de lokale helter denne sesongen. Men, tynn teori er akkurat det, og selv om sannsynligheten
for blå-hvitt seriegull antagelig – ifølge Norsk Regnesentral – er umåtelig høy, kan man faktisk
fortsatt mislykkes.
Men, og det er vel poenget, selv hele korpset av pessimister på toppen av Haugen er enige
nå. Vi tror på gull!
26.5
Michelsen og Solskjær
Vi innledet litt om Solskjærs fall i Cardiff. En interessant utvikling, selvsagt. Fra toppen av
Haugen har vi nok likevel bitt oss mest merke i KBKs reaksjon på hendelsen. Det utbasuneres i
pressen at Solskjær er velkommen og kan velge og vrake posisjon i klubben etter eget forgodtbefinnende om han velger å vende nesen hjem til nordmørsbyen enda en gang. Vi er skeptiske
til en slik strategi. KBK har prestert ualminnelig godt i årets førstedivisjon, de slo eksempelvis
opprykksfavoritt TIL 1-0 i helga. Hadde jeg vært trener i KBK nå og hett Christian Michelsen
(hvilket navn forresten), ville jeg neppe bifalt en sådan desavuering av egen innsats. Sjansene
for at KBK skal spille kvalifisering om opprykk om en måneds tid er faktisk mer enn tilstede.
Kanskje ender vi opp med Brann som motstander i avgjørende kamp om Tippeligaplass i 2015.
Da må selvsagt Michelsen lede laget uten innblanding. Vi kan faktisk ende opp med tre lag fra
Møre og Romsdal i Tippeligaen neste år.
26.6 Mer i vente
26.6
145
Mer i vente
Det hadde vært noe det; Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre i edel kappestrid på øverste nivå. Et
klart og rungende svar på den smålige fogderidebatten som ellers raser i avisspaltene.
Semifinalen mot Stabæk blir spennende og vanskelig kamp, men hjemmelaget synes sterke
nå. Vi har i alle fall tro på en jevn forestilling. La oss håpe at våre hjertebarn drar det lengste
strået. Det er lenge siden noen tok “the double” i Norge.
Tjuefemte serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Strømsgodset
Lillestrøm
Vålerenga
Stabæk
Viking
Sarpsborg 08
Start
Aalesund
Bodø/Glimt
Haugesund
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
25
V
19
15
13
13
11
9
10
7
8
9
7
8
6
6
6
3
U
5
6
6
4
7
9
3
11
8
4
7
4
6
6
5
9
T
1
4
6
8
7
7
12
7
9
12
11
13
13
13
14
13
+
56
44
51
41
38
52
39
36
35
40
28
36
33
29
33
21
19
23
39
34
27
43
48
34
43
49
33
48
43
41
45
43
P
62
51
45
43
40
36
33
32
32
31
28
28
24
24
23
18
Forecasting i logistikken
Etterpåklokskap er uangripelig
Sølvet er sikret
Tabelltipping
27. Spådommer går aldri i oppfyllelse
27.1
Forecasting i logistikken
Når undertegnede og andre underviser i logistikk, starter vi gjerne undervisningen i forecasting med følgende uttalelse: “Det er en ting vi kan være sikre på, og det er at de etterspørselsprognosene vi genererer aldri vil treffe faktisk etterspørsel.” Slik er det gjerne i
fotballens verden også. Det å forutsi hva som kommer til å skje, er sjelden enkelt.
Bildet ovenfor, fra en artikkel på NRKS nettsider [Dan14], antyder vel at sjarmen med
spådomskunst kanskje ikke nødvendigvis er knyttet til treffsikkerhet. Regelverket i fotballen gjør
det som kjent uhyre usannsynlig med tre seriemestere.
27.2
Etterpåklokskap er uangripelig
Med dagens kunnskap (etterpåklokskap er som kjent uangripelig) kan vi selvsagt slå fast at ingen
av disse lagene vinner gull i år. Det faktum at Deila har byttet beite til Celtic, og dermed både
kan og skal sikre seriemesterskap i Skottland, rokker på ingen måte ved denne konklusjonen.
27.3
Sølvet er sikret
Det faktum at MFK halte i land seieren mot Bodø/Glimt i helga, og dermed for øvrig også sikret
dårligst sølvmedaljer (i horisontalt regn og storm i kastene), er antagelig en større prestasjon
enn de fleste er klar over. Fintspillende lag, som hjemmelaget, er nemlig ganske så mye mer
utsatt i sterk vind enn mer tradisjoneltspillende norske lag. Når motstanderen i tillegg kommer
fra Nordlands hovedstad, vet alle – med et minimum av lokalkunnskap – at erfaring med vind og
effektiv kontringsfotball er noe bodøværingene definitivt bør ha. Sånn sett er vi på toppen av
Haugen usedvanlig fornøyd med denne seieren.
Utrolig nok kan det dessverre se ut som om seieren blir nødvendig. “Ikke-kjøpe-laget” fra
Skien slutter nemlig aldri å overraske. Poengsummen grenlendingene har oppnådd så langt ligger
nemlig absolutt på nivå med det som har vært tilstrekkelig for å vinne Tippeligaen de siste
sesongene. Gjennomsnittlig poengsum som vinnerlaget oppnådde etter 25 kamper i sesongene
2011-2013 var nemlig (52+51+50)/3=51 poeng, nøyaktig det poengantallet Odd har oppnådd så
langt. (Statistikk er en føyelig vitenskap, den kan tilpasses enhver målsetning.)
150
Kapittel 27. Spådommer går aldri i oppfyllelse
Odd har med andre ord prestert helt på skjema til å kunne innkassere sitt aller første seriegull1 ,
men hjemmelagets kraftprestasjon synes å forhindre dette.
27.4
Tabelltipping
På toppen av Haugen er vi alltid seriøse, hardtarbeidende, og tidvis også høyttenkende, men aldri
hoverende. Slik adferd overlater vi ydmykt til andre både lokalt og nasjonalt. Sånn sett synes det
riktig å innvie publikum i årets tabelltips. Vi har gjerne en liten (høyst lokal) konkurranse, alltid
klart innenfor arbeidsmiljølovens strenge bestemmelser og kopien av e-posten nedenfor antyder
at Fra toppen av Haugens bidrag i år kanskje ikke kommer til å treffe særlig godt. (For øvrig takk
til kollega Hauge som er fast seremonimester.)
Figur 27.1: Fra toppen av Haugens tabelltips
Som bildet ovenfor (figur 27.1) antyder inneholder undertegnedes spådommer flere grove
bommer. For øyeblikket ligger kun Strømsgodset på den tabellplassen jeg tippet – 4. plass. Det
blir spennende å se om jeg treffer på en eneste plassering. Brann og Bodø Glimt ble mer enn
optimistisk plasserte, mens Odd og Stabæk har overrasket meg særdeles positivt. Enkelte lesere
vil nok kanskje reagere på at hjemmelaget kun ble tippet som nummer to, men vi får skylde på
en kledelig pessimisme her. Uansett, som eksemplet antyder, oraklet på Haugen er nok som de
fleste andre orakler; slett ikke sannspådd.
Vi kan nok uansett konkludere med at Odd og deres svært så fargerike trener har prestert
over evne. Vi skal som kjent møte denne gjengen i cupfinalen i slutten av november, og teamet
på toppen av Haugen har benyttet de siste dagene til litt fintenking knyttet til rettferdighet og
annet snusk. Kan tida være inne for å unne Odd en cupfinaletriumf? Skal vi en gang for alle
1 Odd vant riktignok den ikke ferdigspilte prøveserien 1914-1916, men uoffisielle mesterskap ser vi selvsagt bort i
fra her oppe i høyden.
27.4 Tabelltipping
151
slenge fra oss “ska-ha ska-ha”-stemplet i denne vakre småbyen? Selvsagt skal vi ikke legge oss,
men kanskje allikevel akseptere et eventuelt tap med beundring, snarere enn tristhet, sinne og
frustrasjon.
Vi møtes på Ullevål!
Tjuesjette serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Strømsgodset
Lillestrøm
Vålerenga
Start
Stabæk
Sarpsborg 08
Viking
Aalesund
Bodø/Glimt
Haugesund
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
26
V
20
15
14
13
11
10
10
10
8
7
7
8
7
6
6
3
U
5
7
6
5
7
9
4
4
9
11
8
5
6
6
5
9
T
1
4
6
8
8
7
12
12
9
8
11
13
13
14
15
14
+
58
46
53
41
38
54
42
40
35
37
30
37
35
30
34
21
20
25
39
34
29
44
50
49
43
36
35
49
43
43
47
45
P
65
52
48
44
40
39
34
34
33
32
29
29
27
24
23
18
Seriegull, men gledestårer med bismak
Nedrakking
Strand og Hoftun
Stavrums ressursfordeling
Faktisk ressursfordeling
Over mål
Epilog
28. Gledesdrap
28.1
Seriegull, men gledestårer med bismak
Fra toppen av Haugen-redaksjonen har knapt rukket å tørke gledestårene etter seriegullet før sentralt plasserte gledesdrepere begynner å spre usannheter og dårlig fordøyde
synspunkter om hjemmelaget over alle hjemmelag.
Denne gangen er det – kanskje ikke helt uventet – Nettavisenes redaktør, Gunnar Stavrum,
som forsøker seg på en økonomisk og sportslig analyse. Med sjeldent vidsynt argumentasjon
setter vi denne uka Stavrums barnslige forsøk på å initiere en “by/land-konflikt” under lupen,
og som forventet; hans vel eksotiske forsøk på å stemple hjemmelaget som et endimensjonalt
resultat av økonomisk doping faller på sin egen urimelighet.
Fra toppen av Haugen lar vi oss ikke lett irritere. Denne uka ble imidlertid et unntak.
Nettavisens redaktør – Gunnar Stavrum – publiserte nemlig et innlegg i sin blogg under tittelen
Kjøpte gullet hjem til Molde [Sta14] på mandag.
28.2 Nedrakking
I innlegget rakker Stavrum uhemmet ned på hjemmelagets tapre krigere, trener og støtteapparat. Hovedargumentasjonen synes å kretse rundt for få moldensere på laget, og urettferdig
kapitaltilførsel. Innlegget skjemmes først og fremst ved et ensidig blikk på Molde, uten å se
særlig på de øvrige lagenes spillergrupper. Det er kanskje ikke så overraskende at Molde med
et innbyggertall på 26 000 har færre lokale gutter på laget en f.eks. Brann, RBK eller VIF som
kommer fra byer med mer enn 10 ganger så mange innbyggere. Mener virkelig Stavrum at
norske fotballag kun skal få kjøpe spillere fra egne nærområder? Dette er en underlig politikk.
Den logiske konsekvensen av et slikt system vil jo lede til ekstreme ineffektiviteter i utvikling av
norsk fotball generelt og norske talent spesielt.
28.3
Strand og Hoftun
Tenk deg at alle trønderske fotballtalenter kun skulle få spilt for RBK i gullalderen. Dette ville
ha betydd at verken Roar Strand eller Erik Hoftun kunne ha hatt de utviklende oppholdene begge
faktisk hadde i Molde. Begge ble som kjent svært så suksessrike RBK-spillere etter hvert, men
et tvangsmessig opphold på RBKs 2.lag – eventuelt i Ranheim – ville kanskje ikke ha gitt de
Kapittel 28. Gledesdrap
156
resultatene som faktisk ble oppnådd. Roar Strand er som kjent den norsk fotballspilleren som
har spilt flest kamper i Champions League. Misforstå meg rett, det er selvsagt ikke noe galt i
å befolke norske fotballag med norske (og gjerne lokale) spillere, men poenget må vel være å
utnytte den markedsmekanismen som faktisk eksisterer for å bygge best mulige lag.
28.4
Stavrums ressursfordeling
Stavrums neste poeng er knyttet til ressursfordeling. Innleggets overskrift mer enn antyder at
MFK er rikere enn de fleste andre klubber. Dette er jo selvfølgelig det reneste vås. De siste
tilgjengelige budsjettallene (2013) viser at denne tabellen toppes av RBK (195 mill.), med Brann
(110 mill.) og VIF (107 mill-) på de neste plassene. Hjemmelagt fra Norges vakreste by befinner
seg kun på delt 4. plass sammen med Viking (99 mill.). Det er grunn til å merke seg at RBK altså
budsjetterte med mer enn det dobbelte i finansiell ressursbruk sammenlignet med MFK. Det
neste og kanskje mer interessant spørsmålet er knyttet til om det å kjøpe seg til suksess faktisk
er mulig. Joda, om VIF hadde kjøp alle spillerne på Barcelona, samt støtteapparatet, ville de
nok vunnet Tippeligaen, men det eksemplet er vel mer konstruert enn realistisk. Ta en titt på
figur 28.1 nedenfor:
Figur 28.1: Budsjett 2013 vs poeng etter 26. runde i Tippeligaen 2014
28.5
Faktisk ressursfordeling
Her har vi plottet oppnådd poengsum i Tippeligaen så langt i år mot klubbenes budsjett for
2013 sesongen. Joda, dette ville selvsagt blitt mer korrekt med 2014-tallene, men som antydet
ovenfor er ikke disse tallene enkelt tilgjengelige. (NFF har øyensynlig valgt en mer hemmelig
finansiell linje enn tidligere.) Uansett, figuren er vel nokså tydelig. Som de blå punktene glassklart
antyder, er sammenhengen mellom finansiell styrke (gjennom budsjett) og prestasjon gjennom
poengfangst usedvanlig vanskelig å identifisere. Riktignok gir en enkel lineær regresjon i den
blå haglskuren riktig stigningsvinkel, men R2 er altså bare på ca. 0,17. Noe som altså betyr
at kun 17% av årets sportslige resultater kan forklares med finansiell styrke målt via budsjett.
28.6 Over mål
157
Den overveiende delen av variasjonen i observasjonsmaterialet – 83% – forklares altså dermed
ikke via økonomi. Det er altså de gode beslutningene gitt pengemengden som avgjør. Eller om
man vil; korrekt, kanskje til og med nær optimal, utnyttelse av de ressursene en faktisk har. En
praktisk tolking ville altså da være at De blå-hvite faktisk har gjort ting riktig, mens RBK, VIF
og kanskje aller mest Brann har gjort det meste feil. Odd har antagelig gjort ting minst like riktig
som MFK, men hva så?
28.6
Over mål
Nei Gunnar Stavrum, denne gangen mistenkes du for å skyte langt over målet med vitende og
vilje. Du er jo en intelligent kar, som åpenbart vil kunne forstå Fra toppen av Haugens enkle,
men hardtslående argumentasjon. Kanskje var antall klikk på bloggen viktigere enn en rettferdig
og sannferdig analyse denne uka?
Om du faktisk mente det du skrev, ønsker hele teamet her oppe i høyden deg lykke til med
din nye modell for utvikling av norsk fotball, der fødested forbyr deg å spille i andre lag enn den
lokale klubben og Rema- eller DNB-penger er mer verdt enn Røkke-penger.
28.7
Epilog
I vår moderne tidsalder med nettpublisering gis det gjerne mulighet for å kommentere innlegg.
Ettersom Gunnar Stavrum i noen grad ble kritisert i dette innlegget er det kanskje ikke så
overraskende at han tro til med et par kommentarer. Se figurene 28.2, 28.3, 28.4, 28.5 og 28.6
for å følge (deler av) meningsutvekslingen som fant sted i etterkant:
Figur 28.2: Gunnar Stavrums 1. kommentar
158
Kapittel 28. Gledesdrap
Figur 28.3: Fra toppen av Haugens svar
28.7 Epilog
159
Figur 28.4: Gunnar Stavrums 2. kommentar
Figur 28.5: Fra toppen av Haugens avsluttende svar
160
Kapittel 28. Gledesdrap
Figur 28.6: Gunnar Stavrums avsluttende kommentar
EM-sluttspillet i 2016
MFK-spillere preger landslaget
Vel optimistiske sportsjournalister
Kan kampoppsettet redde Norge?
29. Håpet tennes?
29.1
EM-sluttspillet i 2016
Er det allikevel håp om norsk deltagelse i EM i Frankrike i 2016? Kan vi håpe på å se norske flagg vaie i Marseille eller Paris? Vil norske forfattere, skuespillere og øvrige kjendiser
valfarte til Gallia for litt gratis reklame knyttet til mesterskapsfotball?
Spørsmålene er mange, og svarene er foreløpig ukjente. De siste dagers prestasjoner fra våre
beste menn har kanskje tross alt tent et lite håp. Når det er pause i Tippeligaen tvinner vi litt fingre
på toppen av Haugen. Selv ikke en forbedret utsikt (vi har flyttet våre mentale kontorer til en ny
haug) kan endre dette faktum. Substitutter som landslag og Champions League lindrer de verste
abstinenser, men ikke mer enn det. Heldigvis er Aker stadion befolket av hjemmelaget kommende
helg, som nyslåtte seriemestere. Kampen mot Haugesund blir antagelig et verdig klimaks på en
usedvanlig verdig sesong. En sesong der rekordene har haglet i takt med hjemmelagets nærmest
ufattelige hang til å produsere trepoengere.
29.2
MFK-spillere preger landslaget
Men, tilbake til landslaget. Høgmos gutter (for øvrig med et usedvanlig sterkt innslag av moldespillere) har vunnet to EM-kvalifiseringskamper på rad, og har – ifølge de ivrigste sportsjournalistene – festet grepet om tredjeplassen i gruppa. Dette er muligens en sannhet med modifikasjoner,
ettersom seieren mot Bulgaria skjedde på hjemmebane og med knappest mulig margin. Seks
poeng på tre kamper gir jo det magiske “to poeng per kamp”-snittet, som normalt ikke bare fører
til gullmedaljer i seriespill, men som også som oftest vil sikre avansement fra kvalifiseringsspill
inn i sluttspill. Så, hva er problemet?
Problemet er egentlig enkelt. Seier hjemme mot Bulgaria må nok oppfattes som et minimumskrav. Gruppa består tydeligvis av tre subgrupper, der Kroatia og Italia synes å være “uslåelige”
– eller ifølge norske sportsjournalister allerede kvalifiserte. Midtgruppa består av Norge og
Bulgaria, mens bunnen dannes av Aserbajdsjan og Malta. Så dersom alt går etter oppskriften vil
Norge og Bulgaria sanke tolv poeng hver mot bunnlagene, og null poeng mot topplagene. I så
fall er matematikken enkel. Norge må da minst spille uavgjort i bortekampen i Sofia, noe som
kanskje kan bli vanskelig nok.
162
29.3
Kapittel 29. Håpet tennes?
Vel optimistiske sportsjournalister
Nå går sjelden ting etter oppskriften i fotball, og takk for det. Vi kan dermed forventet at både
Bulgaria og Norge kanskje kan knipe et poeng eller to mot både Kroatia og Italia, noe som
selvsagt kan forstyrre den enkle analysen ovenfor. Men, og dette er vel poenget. Sportsjournalistenes optimistiske “Norge har festet grepet om tredjeplassen” er kanskje vel optimistisk. Sett
fra toppen av Haugen er nok situasjonen adskillig nærmere foreløpig uavgjort mellom Norge
og Bulgaria om tredjeplassen i kvalifiseringsgruppa. I tillegg bør en kanskje også legge seg på
minnet at en tredjeplass i gruppa på ingen måte sikrer sluttspillplass. I beste fall framkommer vel
en mulighet for såkalt playoff.
Norge har som kjent ikke særlig gode erfaringer med playoff-kamper inn mot mesterskap.
Slike kamper har gjerne den kjedelige konsekvensen at en møter gode lag.
En playoff-mulighet er selvsagt veldig mye mer verdt enn en fjerdeplass, men sjansen for
sluttspillplass er som antydet foran ikke nødvendigvis særlig stor. Norge må nok, tror jeg, skaffe
seg poeng mot topplagene i gruppa. Starten med hjemmetap mot Italia spolerte den første av
slike sjanser, men det er fortsatt tre muligheter igjen, borte og hjemme mot Kroatia og borte mot
Italia.
29.4
Kan kampoppsettet redde Norge?
Trekningen har imidlertid vært raus mot Norge. I siste runde av kvalifiseringsspillet møter vi
Italia borte. Vi kan jo håpe at Italia allerede er kvalifisert på det tidspunktet og sånn sett godt i
gang med sluttspillplanleggingen allerede. Dette kan gi mulighet for norsk poeng, og ettersom
Bulgaria møter Aserbajdsjan i denne runden åpner dette for en liten fordel til Norge.
La oss benytte Fru Fortuna til fulle denne gangen og heie intenst på Italia i kvalifiseringen.
Det kan paradoksalt nok gi oss en bitteliten mulighet for å se våre beste menn i Frankrike i 2016.
Tjuesjuende serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Strømsgodset
Lillestrøm
Vålerenga
Sarpsborg 08
Stabæk
Start
Viking
Aalesund
Haugesund
Bodø/Glimt
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
27
V
20
16
15
14
11
10
9
10
10
7
8
8
8
6
6
4
U
5
7
6
5
7
9
9
5
4
12
8
6
5
6
5
9
T
2
4
6
8
9
8
9
12
13
8
11
13
14
15
16
14
+
59
50
56
43
39
56
37
41
43
38
32
37
40
30
35
22
22
28
41
35
31
47
44
50
52
37
36
44
53
44
49
45
P
65
55
51
47
40
39
36
35
34
33
32
30
29
24
23
21
For lite press
Professoral og belærende
Marginer og adrenalin
Cupfinale neste viktige kamp
Kapital framgang målt mot fjoråret
Et mål av sjelden kvalitet
Neste hjemmekamp blir bedre
Store “CL”-ambisjoner i 2015
30. Som forventet
30.1
For lite press
Et hjemmetap mot poengtrengende Haugesundere var verken særlig overraskende eller
skuffende. Når presset er borte er det slett ikke overraskende at prestasjonen faller.
På vei til helgas hjemmekamp – som alltid sammen med eldstesønnen – uttalte undertegnede:
- Denne kampen taper Molde.
- Hvorfor det? spurte sønnen. – De vinner jo nesten alltid.
- Jo, kjære sønn. Når en først har lært seg å prestere under press, er det nesten umulig å
huske hvordan en skal prestere uten press.
30.2
Professoral og belærende
Jeg var i litt professoral og faderlig (til og med en anelse belærende) stemning denne litt sure
lørdagskvelden. Dette noe flåsete utsagnet er selvsagt litt vel enkelt, men en flik av sannhet inneholder det nok. Det faktum at sju av hjemmelagets seriemestre hadde vært på landslagsoppdrag
og prestert under om mulig enda høyere press, samtidig med at Tor Ole valgte å hvile både
Fredrik G., Chima C., Jonna T. og Harmet S., eller om man vil – 40% av førstelaget – hjalp
selvsagt heller ikke til. Når man i tillegg lar lagets benjamin, Eirik Hestad, ta straffespark på
stillingen 0-0 rette før pause, er selvsagt utfallet gitt. Heller ikke dette skjedde uten en treffsikker
faderlig og professoral prognose om utfallet rettet til sønnen. Unge Hestad spilte for øvrig aldeles
utmerket (årsbeste av denne lokale juvelen!) og MFK spilte slett ingen dårlig kamp.
30.3
Marginer og adrenalin
Men denne gangen var altså ikke de berømte marginene tilstede. Det er kanskje nettopp slik
det er; marginene og flyten lever kanskje i litt dårligere kår når det normale adrenalinpresset
plutselig er forduftet. Spillerne går kanskje inn i kampen med en følelse av at nå skal vi endelig
ha det skikkelig artig og kose oss. Kos og moro er sjelden et godt utgangspunkt for å prestere.
Den ubehagelige nervøsiteten vi opplever i pressede situasjoner er jo nettopp ubehagelig for at vi
skal være 100% skjerpet og prestere opp mot det ytterste vi kan.
166
30.4
Kapittel 30. Som forventet
Cupfinale neste viktige kamp
Har publikum grunn til å føle seg snytt? En kan saktens stille et slikt spørsmål når de nyslåtte
seriemesterne vender hjem for å møte sitt trofaste publikum til fest i nest siste hjemmekamp i
årets seriespill. Fra toppen av Haugen føler vi oss (selvsagt) på ingen måte snytt. Tvert imot. Det
taler aldeles perfekt til hjemmelagets fordel å tape mot Haugesund. Det kan antagelig tenkes at
enkelte bergensere er rykende uenige, for Haugesunds poenggevinst denne søndagen gjør Branns
overlevelsessjanser i Tippeligaen nærmest mikroskopiske. Hjemmelaget derimot, har for lengst
gjennomført sin prestasjon, og neste viktige prestasjon er cupfinalen 23. november. Da er presset
og adrenalinet tilbake i fullt monn, og jeg tipper vi ser blåhvite i en langt skarpere utgave den
søndagen.
30.5
Kapital framgang målt mot fjoråret
Oppi all ståheien i denne sesongen skal en kanskje heller ikke glemme at det er vel et år siden
undertegnede satt og skar tenner på Aker stadion i tilsvarende oppgjør og så den ene ballen etter
den andre passere Ørjan Nyland. Den gangen stoppet ikke Haugesund før de hadde satt inn fem
mål. Kampen den gang endte 5-1, og sånn sett er jo årets prestasjon en voldsom framgang.
30.6 Et mål av sjelden kvalitet
I helgas 1-2 tap satte Fredrik G. i tillegg inn et overtidsmål av en annen verden. Det var noe
uovertruffent over denne scoringen. Et slags halvveis omvendt brassespark, av nærmest Zlatanske
dimensjoner. Det er sjelden vi ser slikt i Tippeligaen og det bekrefter at toppnivået hos enkelte av
våre spillere er skyhøyt over de fleste norske konkurrenter.
30.7
Neste hjemmekamp blir bedre
Hva så med resten av sesongen? Kan vi forventet manglende flyt og marginer i de tre gjenværende
kampene? Her på toppen av Haugen tror vi ikke helt på det. Siste hjemmekamp mot Odd blir
i alle fall en helt annen affære som preludium til en episk cupfinale kort tid etter. Her dukker
garantert adrenalinet opp igjen, og verdien av å signalisere styrke før årets knallavslutning på
Ullevaal blir plutselig stor. Når det gjelder de to øvrige gjenstående kampene husker vi bare så
vidt at Strømsgodset gjenstår på bortebane, mens den siste kampen har vi helt glemt. Kan det
være Bodø/Glimt tro?
30.8
Store “CL”-ambisjoner i 2015
For øvrig har hele Fra toppen av Haugen-redaksjonen for lengst startet planleggingen av neste
års Champions League-kvalifisering. Vi tror at 2015 blir et nytt merkeår i MFKs historie der
gruppespill i Europas gjeveste turnering absolutt bør være innen rekkevidde. La oss inderlig håpe
at årets investering i seriegull kan realisere den store gevinsten, spill mot de aller beste. Da skal
til og med gamle giktbrudne undertegnede vurdere å pakke mac-en i reiseveska og reise ut til en
bortekamp. Skulle det aller mest utrolige skje; at våre stolte spillere tar seg forbi gruppenivået,
og når en kvartfinale, skal jeg personlig fyre opp hele min samlede forsknings-produksjon i den
kjekke grillen vi har stående her på toppen av Haugen. Da får klima være klima og en smule
økning i CO2-utslippene påregnes uten synderlig anger.
Vi møtes i Barcelona, om ikke allerede på Ullevaal.
Tjueåttende serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Strømsgodset
Lillestrøm
Vålerenga
Sarpsborg 08
Stabæk
Aalesund
Start
Viking
Haugesund
Bodø/Glimt
Sogndal
Brann
Sandnes Ulf
K
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
28
V
21
17
16
14
12
10
9
10
9
10
7
9
9
6
6
4
U
5
7
6
5
7
9
10
6
8
4
12
6
5
6
5
9
T
2
4
6
9
9
9
9
12
11
14
9
13
14
16
17
15
+
60
52
59
45
43
57
38
42
34
44
39
40
42
30
36
23
22
29
42
38
32
49
45
51
37
56
39
46
54
45
51
48
P
68
58
54
47
43
39
37
36
35
34
33
33
32
24
23
21
Fotballkunst
Pakking
Prøveprosjekt
Sogndal mot MFK
Dowperiodeteorien
Se opp for fartskontroller
31. Downperioder
31.1
Fotballkunst
Hjemmelaget når stadig nye høyder. Nå er de i tillegg i stand til å “time” svake perioder
til tidspunkt der konsekvensene er marginale. Dette er fotballkunst. Jeg sier ikke mer.
31.2
Pakking
Som de sier på utenlandsk: “All good things must come to an end.” Dette gjelder både en
eksepsjonell fotballsesong, men også undertegnedes engasjement på toppen av Haugen. Jeg er
nå i ferd med å pakke sammen fjernskrivere, høyhastighets internett-linjer, flatskjerm TV-er
og diverse datautstyr som har vært nødvendig for å holde seg fullt oppdatert her på toppen av
Haugen. Det er ikke småtterier som trengs for å kunne studere live-sendinger og opptak fra alle
verdens fotballhjørner. Uansett, jeg må nok innrømme at det er knyttet en smule vemod til et slikt
oppbrudd, men livet går videre; også etter at november er gjennomført. Den 23/11 spilles nemlig
sesongens siste kamp, og umiddelbart etter den datoen vil toppen av Haugen framstå uberørt og
ubesudlet av menneskehender – helt uten spor av den intense aktiviteten som har pågått her, helt
siden mars i år.
31.3
Prøveprosjekt
Det planlegges m.a.o. nedlegging av denne spalten, den var jo uansett kun et prøveprosjekt,
primært for å skaffe litt “bunnstoff” til Panorama. Når Panorama og dets innhold nå betraktes
(med sedvanlig utsikt fra toppen Haugen) er det slett ikke vanskelig å innse at eventuelle
barnesykdommer og mangel på innhold er et for lengst tilbakelagt stadium. De fleste aktørene på
toppen av Haugen har jo øvrige forpliktelser, som forskning, formidling og undervisning, og et
annet forslitt utenlands uttrykk synes passende: “The show must go on.”
Vi er aldri særlig begeistret for klisjeer her oppe, men av og til faller vi for fristelsen og
lar det unevnelige skje. Vi lar klisjeene runge. Men, for de som måtte føle seg en smule irritert
– eller sagt på en annen måte – har hatt glede av denne lille spalten, et knippe gode nyheter
venter. Nedleggelsen skjer ikke umiddelbart. Den opprinnelige kontrakten inneholdt 30 spalter
(en for hver serierunde), men ettersom heltene i blått og hvitt til alt overmål har spilt seg fram
til cupfinale, gikk jeg (dog etter sterke overtalelser fra enkelte i nærmiljøet) med på å fullføre
sesongen.
170
Kapittel 31. Downperioder
Dette er faktisk bidrag nummer 30 i serien, og ettersom det faktisk kun har vært spilt
28 serierunder skjønner den intelligente leser at hjemmelagets prestasjoner denne sesongen
har frambrakt slik eufori at undertegnede har blitt fristet til å overoppfylle kontrakten. Og ja,
hjemmelaget har definitivt overprestert.
31.4
Sogndal mot MFK
I helga sto Sogndal for tur. Et lag vi egentlig har spilt resultatmessig relativt jevnt med historisk.
Bortestatistikken mot Sogndal (siden 1982, da Sogndal spilte på høyeste nivå i Norge for første
gang) noterer 15 kamper der MFK har vunnet seks, spilt fire uavgjort og tapt fem. Med årets
meritter i bakhånd, og til tross for et marginalt feilskjær mot Haugesund i forrige runde, var nok
forventningene til MFKs prestasjoner skyhøye. Steffen Iversen snakket nesten lyrisk på Cmore
om hevn og revansj, og de øvrige selvutnevnte ekspertene på TV var ikke i tvil. MFK kom til å
spille Sogndal av banen. Selvsagt skjedde ikke det. Enkelte rimelig objektive kommentatorer
vil nok omtale MFKs 1-0 seier som et ran. Og selv jeg, kraftpatrioten på toppen av Haugen,
har visse problemer med å konkludere annerledes. Men, dette var før jeg tenkte ordentlig
over saken. Det nøkkelordet som rant meg i hu var “downperioder”. MFK har hatt særs få
downperioder denne sesongen. Enkelte vil muligens si ingen. To tap, fem uavgjorte og 21 seire
vitner om få downperioder. Men, det skarpe Fra-toppen-av-Haugen-blikket har identifisert en
liten downperiode. Det ulykksalige tapet mot ukrainerne som effektivt stoppet videre spill i
Europa, falt nok sammen med et par andre kamper der prestasjonen kanskje ikke var helt på topp.
Det har m.a.o. vært mulig å identifisere en kort periode (to-tre kamper) der hjemmelaget vaklet
litt i prestasjonen.
31.5
Dowperiodeteorien
Det er grunn til å tro at de fleste fotballag har slike downperioder. Både Barcelona og Real
Madrid har sjelden gått gjennom sesonger uten mer eller mindre kortvarige kampsekvenser der
verken spill eller resultater har vært kvalitetsmessig på høyde med hva som har blitt prestert
tidligere i sesongen. Selv de gamle mesterne fra byen ved Nidelven har i sine uovervinnelige år
ikke alltid vært på parti med godfoten. Jeg kan erindre enkelte sesonger der RBK eksempelvis
startet veldig tregt.
Fra toppen av Haugens (per dato) eneste medarbeider har etter hvert laget en liten teori om
denne saken:
Downperioder kommer, det dreier seg om å komme ut av dem, og ikke minst prøve å få lagt
dem til perioder der konsekvensene er minimale.
Det mest interessant som kampen mot Sogndal brakte av informasjon er vel erkjennelsen
av at laget med stor L er inne i en bitte liten downperiode. Godt spill og dårlig resultat mot
Haugesund ble avløst med dårlig spill og godt resultat mot Sogndal. Det vi imidlertid kan
berolige heftig opprørte cupfinalesupportere med, er at dette er nettopp et eksempel på at Molde
har løst gåten. Downperiodene kommer, men når de inntreffer på ufarlige tidspunkter så er de, ja
nettopp, ufarlige. Alle med hjerter for de blå-hvite kan dermed gå cupfinalehelga lyst i møte. Fra
toppen av Haugen kan nærmeste garantere at i kampen mot Odd vil hjemmelaget igjen framstå i
sin sedvanlige drakt/prakt. Når vi i tillegg opplever at en gammel helt som Bugge Pettersen gjør
årets keeperprestasjon i sin comeback kamp, har vi slett ingen ting å frykte.
Ikke bare kan MFK spille godt når det trengs, man også spille dårlig (og til og med vinne)
når det trengs som minst. Dette er åpenbart fotballkunst på høyt nivå. I den grad det hadde vært
støvete på toppen av Haugen, hadde vi bøyd oss i det. Vår beundring for Tor Ole Skullerud
begynner etter hvert å nærme seg grenseløshet. Vi får da bare bære over med at KBK gikk
31.6 Se opp for fartskontroller
171
på en aldri så liten smell mot Hødd i helga. Vi tror allikevel at det ender med kvalifisering til
tippeligaen og det kan jo bli interessant i fotballfylket over alle fotballfylker.
31.6
Se opp for fartskontroller
Så kjære MFK-patriot. Her er det bare å reise til Oslo. Vær forsiktig med fartskontrollene, for
undertegnede har gått på limpinnen i begge de cupfinalene han har overvært. Hjemmelaget vil
definitivt imponere og spille sitt sedvanlige elegante, men tidvis også gjennombrudshissige spill.
Vi kan likevel ikke garantere seier, men det er vel hele poenget, er det ikke? Hvem gidder å kjøre
i kø til Oslo for å se et allerede definert utfall. Et par små intermessoer mot Strømsgodset og
Odd gjenstår selvsagt før den store kampen. Men disse er uvesentlige nå.
God kamp på Ullevaal.
Tjueniende serierunde
Lag
Molde
Odd
Rosenborg
Strømsgodset
Lillestrøm
Vålerenga
Aalesund
Sarpsborg 08
Viking
Haugesund
Stabæk
Start
Bodø/Glimt
Brann
Sogndal
Sandnes Ulf
K
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
V
21
17
17
15
13
10
10
9
8
10
10
10
9
7
6
4
U
5
7
6
5
7
9
8
10
12
6
6
5
5
5
6
10
T
3
5
6
9
9
10
11
10
9
13
13
14
15
17
17
15
+
60
52
60
47
47
58
38
38
40
41
42
47
42
38
31
26
24
30
42
38
32
53
38
46
39
46
52
59
58
52
47
51
P
68
58
57
50
46
39
38
37
36
36
36
35
32
26
24
22
Se bak resultatene
taktisk fingerspitzgefühl
Lang kveld
OK med tap
Toppet lag?
32. Sentrallinja
32.1
Se bak resultatene
Pressen lar seg overraske over det de oppfatter som et MFK i oppløsning. Fra toppen av
Haugen er vi på ingen måte enige. Her må sportsjournalistene se bak resultatene, på lag
og spill. Fotball kan ikke forstås tabloid, til det er spillet som gudene har gitt oss alt for
komplekst.
Lokalpressen har, som bildet over antyder, fått det for seg at MFK er i oppløsning. Sett bort i
fra det enkle faktum at her oppe (over tregrensa) har vi liten sans for å snakke ned hjemmelaget i
forkant av årets viktigste kamp, mener vi definitivt at her tar sportsjournalistene feil. Allerede når
lagoppstillingen mot Strømsgodset ble kjent fikk undertegnede lett bange anelser. Faksimilen av
en SMS-samtale (se figur 32.1) med professorkollega Olstad (de første 5 minuttene av kampen)
indikerer vel dette nokså klart.
Figur 32.1: SMS-dialog med professor Olstad
176
32.2
Kapittel 32. Sentrallinja
taktisk fingerspitzgefühl
Allikevel spilte MFK en langt bedre kamp enn mot Sogndal sist. Laget skapte mer enn nok
sjanser til å ende opp med poeng. I så måte synes planen fram mot cupfinalen å være klar. La
flest mulig få prøve seg og la de viktigste spillerne hvile. Fra toppen av Haugen oppfatter vi
dette som taktisk fingerspitzgefühl av aller beste merke. La nå poengrekorden til RBK ligge.
Trønderne har hatt nok skuffelser de siste åra. Vårt mål må være å vinne “the double”.
32.3
Lang kveld
Hva kan vi så forvente i årets siste seriekamp, på hjemmebane mot 2-er eller 3-er Odd? Jo, i
alle fall en lang kveld. To lag skal nemlig få medaljer og gullet vet vi hvem som får. Når det
gjelder sentrallinja i denne kampen, er mitt tips at Bugge Pettersen står også denne kampen. Han
mangler – så vidt vi her oppe har brakt på det rene – én kamp for å motta gullmedalje for tredje
gang med Molde.
32.4 OK med tap
Når det gjelder øvrig lagoppstilling er vi mer usikre. Selvsagt ville det smake godt for hjemmepublikum at gullmedaljene følges opp med en fortjent og spillemessig overlegen hjemmeseier i
kampen, men sannsynligheten er vel da rimelig stor for at Odd taper sølvmedaljene. Det er slett
ikke sikkert at et tap (til) for Odd nå gir maksimal mulighet for MFK i cupfinalen. Tvert imot, en
seier for Odd i denne kampen, kan faktisk være riktig gode nyheter for hjemmelaget. Da vil Odd
i forkant av finalen på Ullevål ha oppnådd noe, sølvmedaljer, og vil antagelig senke skuldrene
litt.
32.5
Toppet lag?
Vi tror nok allikevel at Tor Ole kjører et lag som har større prestasjonsmuligheter enn mot SIF.
Årets siste kamp, hjemmebane, gullmedaljer, gullkonfetti og fyrverkeri tilsier det. Men, vårt
poeng er enkelt: Et tap i denne kampen trenger slett ikke å bety noe negativt for den kommende
kampen i Oslo, snarere tvert imot. Uansett, vi har (som alltid) usvikelig tro på Skulleruds taktisk
disposisjoner og ser med lett hjerte fram mot årets viktigste kamp. Det er altså ikke den første
kampen mot Odd.
Heia Molde.
Trettiende serierunde
Lag
Molde
Rosenborg
Odd
Strømsgodset
Lillestrøm
Vålerenga
Aalesund
Sarpsborg 08
Stabæk
Viking
Haugesund
Start
Bodø/Glimt
Brann
Sogndal
Sandnes Ulf
K
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
30
V
22
18
17
15
13
11
11
10
11
8
10
10
10
8
6
4
U
5
6
7
5
7
9
8
10
6
12
6
5
5
5
6
10
T
3
6
6
10
10
10
11
10
13
10
14
15
15
17
18
16
+
62
64
52
48
49
59
40
41
44
42
43
47
45
41
31
27
24
43
32
42
35
53
39
48
52
42
49
60
60
54
49
53
P
71
60
58
50
46
42
41
40
39
36
36
35
35
29
24
22
Champions League
Europa League
Europa League
Europa League
Nedrykk (tap mot Mjøndalen i kvalifisering)
Nedrykk
Nedrykk
Bugge Pettersen fikk medalje
Sjokolade i gullpapir
Forsiktig NFF, forsiktig
Sluttspill
“Mekanisme-design” [Wik14b]
Idrettens kjerneverdier
David og Goliat
33. Lille-Ligaen
33.1
Bugge Pettersen fikk medalje
Med sentrallinja på plass og et optimalisert laguttak vant hjemmelaget årets siste Tippeligakamp mot Odd på beste vis.
Vi får selvsagt aldri vite om en mindre kraftfull strategi ville ha hatt positiv eller negativ
innvirkning på årets neste, siste og viktigste kamp, men vi fikk i alle fall rett i at Bugge Pettersen
spilte kampen mot Odd. Riktignok var Bugges bidrag begrenset, han fikk vel bare 2 minutter på
overtid, men gullmedaljen hans og til resten av laget var ytterst fortjent.
33.2 Sjokolade i gullpapir
Hjemmelaget introduserte en artig gimmick foran gullfeiringskampen mot Odd, også publikum
skulle få medaljer. Medaljens beskaffenhet var noe uklar i forkant, og undertegnede (midt inne i
flyttesjauen på toppen av Haugen) visste vel ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg hadde kanskje et
vagt håp om noe metall, eller til nød en sjokoladebit i gullpapir. Med utgangpunkt i den faktiske
pappskiva vi fikk, kunne jeg kanskje smake på en marginal følelse av skuffelse.
Men, ved nærmere ettertanke; nå må fokus rettes mot kommende sesong, med nye spillere
og ny assistenttrener og ressursene kan selvsagt ikke sløses bort på tøysete medaljer til publikum.
RBK, VIF, Odd og Strømsgodset (kanskje til og med Brann) vil stille sultne og sterke til neste
sesong og hjemmelaget må fortsette sin endeløse kontinuerlige forbedringsprosess. Uansett,
festen på Aker stadion ble gjennomført med både spille- og arrangementsmessig verdighet.
33.3
Forsiktig NFF, forsiktig
Ellers har denne uka vært skjemmet av utilbørlige hollandske forslag. Et firma ved navn Hypercube har nemlig levert en (potensielt) viktig rapport knyttet til framtidig ligastruktur i Tippeligaen.
I tillegg til en del åpenbare forslag av typen; de beste spillerne i Tippeligaen må ikke selges ut
av landet, økt fokus på talentutvikling og flere lørdags- og søndagskamper, dukket det opp et
forslag om reduksjon av antall lag i Tippeligaen, eventuelt også kombinert med sluttspill. Dette
er egentlig to forskjellige forslag som hver for seg og (gud forby) til sammen, kan ha drastiske
konsekvenser for norsk fotball.
Utgangspunktet for denne aktiviteten synes å være tuftet på en observert nedgang i interessen
for Tippeligaen både på banen og i TV-sofaen. Det faktum at NFF, enkelte vil uttrykke med
180
Kapittel 33. Lille-Ligaen
en viss grådighet, solgte TV-rettighetene til noen ukurante kanaler samt at infrastrukturen på
norske stadioner så smått begynner å eldes, vil etter manges og undertegnedes mening kanskje
være vel så viktige forklaringsvariable som for mange lag i ligaen eller mangel på sluttspill. En
relativt lokalt nyskrevet og internasjonalt publisert forskningsartikkel kan i noen grad belyse
“stadion-effekten” i norsk fotball. Se nedenfor:
Research Note: A regression that probably never should have been performed – the case of
Norwegian top-league football attendance [HHG14]
33.4
Sluttspill
Sluttspill er noe undertegnede mener hører hjemme i ishockey og håndball. Disse latterlig enkle
lagidrettene må selvsagt etter beste evne forsøke å konkurrere med alle idretters mor – fotballen,
men så vidt vi har kunnet observere fra toppen av Haugen; foreløpig med ringe hell.
Faglig sett ligger nok problemstillingen om sluttspill eller ikke knyttet til avveiningen mellom
å gjøre kamper mot slutten av sesongen mer interessante mot å tape interesse tidlig i sesongen.
En lignende avveining er åpenbar med hensyn til antall lag i ligaen. Reduseres antall lag oppnår
en økt kvalitet og muligens spenning i flere kamper på topp-nivået, men også redusert interesse
for de lagene som vil måtte gå et nivå ned.
33.5 “Mekanisme-design” [Wik14b]
Begge disse problemstillingene kan kategoriseres innenfor det vi kaller mekanisme-design.
Mekanisme-design, som Eric Maskin for øvrig mottok Nobelprisen i økonomi for så sent som i
2007, er et fascinerende og ikke minst vanskelig område innenfor økonomisk teori. Det dreier seg
om å designe spilleregler i et spill slik at regulator ønsker å optimere en eller annen målsetning.
Problemene oppstår gjerne fordi det å endre spillereglene også medfører endring av spillernes
strategiske likevektsvalg, og at det å “holde styr på” at spillerne ikke endrer sin måte å spille på i
en uønsket retning kan være svært vanskelig. Med vår sedvanlige utsikt Fra toppen av Haugen,
tillater vi oss kanskje å være litt tvilende til om hollenderne i Hypercube har full kontroll og
oversikt over eventuelle uønskede bieffekter av sine forslag.
33.6
Idrettens kjerneverdier
Vårt hovedankepunkt mot disse forslagene er likevel ikke av økonomisk-teoretisk natur. Det er
kanskje mulig (selv om vi i noen grad er nokså tvilende) at en både kan forbedre kvaliteten i norsk
fotball og samtidig også generere større betalingsvillighet for fotballproduktet ved å innsnevre
det øverste nivået. Det er snarere de mer filosofiske og i noen grad normative betraktninger som
gjør at slike forslag finner dårlig klangbunn på toppen av Haugen.
Reduseres antall lag i ligaen vil åpenbart færre få lov til å spille på det øverste nivå. Ettersom
de beste er de med flest ressurser (normalt) vil dette åpenbart innebære at de “fattige” klubbene
i enda større grad henvises til et ubetydelig liv i lavere divisjoner. En reduksjon av antall lag
innebærer altså en slags omvendt Robin Hood-politikk, kanskje ikke så ulikt det regjeringa
bedriver med formueskatten.
Jeg mener vel at en slik innfallsport nærmest bryter med kjerneverdier i idretten, fredelig
kappestrid innenfor rammen av fair-play og like rettigheter for alle. Et sluttspill vil nok også til
en viss grad kunne angripes med lignende argumentasjon. De beste vil da (som oftest) i større
grad kunne garantere sluttspillplass, og dermed bli gjengangere i sluttspillene, noe som både gjør
de rike rikere, og antageligvis også i seg selv faktisk kan skape minkende interesse.
33.7 David og Goliat
33.7
181
David og Goliat
Noe av hovedpoenget i norsk fotball er jo nettopp at David av og til – kanskje til og med i viktige
kamper – slår Goliat. Dersom David notorisk befinner seg på den halvdelen av tabellen som ikke
er i sluttspillet, eventuelt i lavere divisjoner, forsvinner jo nettopp denne fascinerende muligheten
som jeg, og flere med meg, tror nettopp er noe av magien i fotballen. Den magien som har gjort
fotballen til verdens suverent mest populære idrett.
La oss derfor ikke introdusere denne typen eksperiment i norsk fotball. Dette passer utmerket
i hockey, håndball eller i Belgia. Her i Norge trenger vi ut- og vidsyn for å kompensere for alle
fjellene. Jeg regner med at NFF er fornuftige nok til å kaste denne rapporten på bålet, eventuelt
begrave den langt nede i en skuff.
Melankoli
Avansert spådomskunst
Måling av treffsikkerhet
Svakheter og matematiske finurligheter
Hjemmelekser
“Small is efficient’?’
Epilog
34. Treffsikkerhet per ressursenhet
34.1
Melankoli
Opprydding og vasking er på det nærmeste avsluttet på toppen av Haugen. Både vær og
utsikt er som vanlig upåklagelig, men en avsluttet Tippeliga-sesong gir alltid en svak besk
smak i munnen.
Denne gangen er imidlertid denne smaken langt mindre besk enn vanlig ettersom hjemmelaget ikke bare vant, men til og med presterte poengrekord. I denne ukas artikkel skal vi
summere opp årets Tippeliga gjennom nærmere studier av ekspertenes forventninger i forkant,
mer konkret; en aldri så liten analyse av eksperttipsenes treffsikkerhet.
34.2
Avansert spådomskunst
I Norge, og i de fleste andre land der fotball er signifikant underholdning, anvendes ikke ubetydelig tid og ressurser knyttet til spådommer om neste års ligatabeller. I sakens anledning,
og ettersom Fra toppen av Haugen-redaksjonen tidligere har antydet (se kapittel 27) at denne
spådomskunsten slett ikke er enkel, skal vi analysere årets avsluttede Tippeliga med hovedfokus
på disse eksperttipsene og ikke minst deres treffsikkerhet.
VG har heldigvis gjort jobben relativt enkel for oss og samlet de fleste viktige medias tips i
en kjekk oppstilling [Sve14].
For fullstendighetens skyld har vi lagt til Fra toppen av Haugen-redaksjonens egne, samt
Lars Tjærnås sine tips. Med dette utgangspunktet, inneholder altså våre data 19 (17 fra VG
samt to ekstra) tabeller, samt den korrekte sluttabellen. Vi blir både titt og ofte beskyldt for
latskap og forskningsmessig unnfallenhet her oppe på toppen, og har derfor denne gangen fulgt
forskningskodeksen til punkt og prikke. Vi åpner nemlig for at leserne selv kan laste ned våre
fullstendige analyser for kontroll.
34.3
Måling av treffsikkerhet
For å vurdere de ulike tippernes treffsikkerhet – tipperne her er stort sett store medieaktører
som TV2, NRK, Nettavisen osv. – må vi foreta noen beslutninger. Det er åpenbart svært så
mange muligheter her. En ekstremt enkel mulighet kan eksempelvis være å telle opp antall
treff og rangere ut i fra maksimalt antall treff. Vi synes imidlertid denne metoden blir litt vel
Kapittel 34. Treffsikkerhet per ressursenhet
184
enkel, spesielt ettersom nesten ingen treffer på mer enn to lag. Sånn sett vil en klassisk metodikk
begrunnet i å finne samlet “avstand” fra “målet” antagelig både være fornuftig og tilstrekkelig
rettferdig for å skille kvalitetstipperne fra resten. En “avstand” vil i denne sammenhengen typisk
munne ut i å beregne differansen mellom faktisk plassering for et lag og tippet plassering. Om
jeg eksempelvis har tippet Molde på andreplass og RBK på førsteplass (foran årets sesong) finner
vi da to slike avstander; 1 − 2 = −1 og 2 − 1 = 1. For å beregne en samlet “avstand” (legge
sammen individuelle avstander) må vi ta høyde for at en slik avstand typisk vil kunne bli negativ.
(Som eksemplet ovenfor for øvrig viser.)
Enkelte ganger vil en tipper tippe et lag høyere enn det ble, andre ganger motsatt. Det
vanligste trikset for å håndtere slike negative “avstander” er å kvadrere alle. Dette er populært i
matematikken fordi det åpner for deriverbarhet av de resulterende funksjonene og tillater at en
enklere og mer tilgjengelig del av matematikkens verktøykasse kan anvendes. Problemet med
kvadreringsmetoden er imidlertid at den gir større vekt til “stygge bom”, noe som kanskje er
vel og bra, for eksempel i meteorologi, hvor det å melde stille om det blir storm antagelig er
progressivt verre enn å melde litt eller litt mer regn. I vår situasjon er det imidlertid lite som taler
for at de stygge bommene bør vektlegges mer enn andre. Derfor vil vi slå et slag for å anvende
absoluttverdi (bare fjerne alle fortegn) før samlet avstand finnes ved å summere alle avstander.
Så, for å sammenligne (og faktisk kåre årets norgesmester i tabelltipping) tar vi hver tabell
for de ulike mediene, beregner differansen mellom tips og faktisk plassering for alle lag og
summerer alle disse tallene. Den som da har oppnådd lavest samlet verdi, har tippet best og
fortjener seieren.
34.4
Svakheter og matematiske finurligheter
Det er imidlertid en liten svakhet med denne metoden. Vi får riktignok rangert deltagerne i
vår uoffisielle konkurranse, men den individuelle kvaliteten på vårt måleinstrument blir dårlig.
Poengsummene gir nemlig liten individuell informasjon, og som vi ofte ønsker å gjøre i statistikken vil vi gjerne “normere”. Normering vil her for eksempel kunne innebære å transformere
de verdiene vi finner over i et “rom” som er begrenset av 0 og 1. Dette kan vi relativt enkelt
oppnå her ved å dividere vår observasjoner på den dårligst tenkelige måten å tippe på. Det burde
være åpenbart at dette er å tippe nummer 1 som nummer 16, nummer 2 som nummer 15 osv.,
men det å bevise dette er faktisk ikke så enkelt. Det er antagelig relativt enkelt i tilfellet med
kvadratsummen, men mer komplisert med summen av absoluttverdiene. En brutal metode ville
innebære å løse to ikke-lineære optimeringsproblemer med heltallskrav, men jeg ville tro at en
strategi basert på å ta utgangspunkt i min foreskrevne løsning ovenfor for så å vise at denne er
optimal, er enklere.
34.5
Hjemmelekser
Jeg lar uansett den opplyste leser får prøve seg på disse bevisene, framfor å beskrive løsningen.
Om det fortsatt er matematisk eventyrlystne lesere igjen kan det vises (relativt enkelt) at disse
2
dårligst tenkelige tipsutfallene kan uttrykkes ved følgende formler: (Her angir Smax
den dårligst
mulig tippede kvadratavvikssummen, mens |S|max tilsvarende for absoluttavvik. N angir lag i
ligaen og var altså 16 for inneværende sesong.)
N
1
2
Smax
= ∑ [i − (N − i + 1)]2 = N(N + 1)(N − 1)
3
i=1
34.6 “Small is efficient’?’
185
og
N
|S|max = 2 · ∑ (2i − 1) =
i=1
N2
2
Hvorom allting er, poenget her er at med oppskriften ovenfor kan vi enkelt beregne og
rangere de ulike redaksjonenes tips og kåre vinnere og tapere. Figur 34.1 gjør nettopp dette.
Figur 34.1: NM i tabelltipping - sluttresultater
Rektor skrev så vakkert her forleden om Davids suksessrike kamp mot Goliat innenfor
universitets- og høgskolesystemet [Gam14b].
34.6
“Small is efficient’?’
Kan det tenkes at vi har avslørt noe lignende om norske mediers sportsredaksjoner? Er det også
her slik at “small is not only beautiful, but also efficient”? Vi skal ikke våge oss på noe svar.
186
Kapittel 34. Treffsikkerhet per ressursenhet
Vi merker oss for øvrig at rektor mener denne spaltenkanskje er noe aparte. Vi har ikke helt
supre følelser for betydningen av dette ordet, men kan trøste rektor med at slutten er nær. Våre
eventuelle aparte kommentarer vil i løpet av en ukes tid opphøre inntil videre. Det må jo være
gode nyheter.
Men nå er det snart cupfinale. Heia Molde!
34.7
Epilog
Rektor Gammelsæter mente seg mistolket i min tolking av ordet aparte. Som seg hør og bør lar
vi ham komme til orde i form av en sluttkommentar i figur 34.2.
Figur 34.2: Gammelsæters sluttkommentar
Gjenglemt fotball
Defensivt fyrverkeri i siste hjemmekamp
Strategier for forbedring
Kjøpe billig og selge dyrt - ikke lurt
Risikabel og dyr
Abstinensfrihet
35. Sesongen er over
35.1
Gjenglemt fotball
Den gjenglemte fotballen på den gamle og litt frostsprengte grusbanen på Sellanrå får
stå som et symbol på at sesongen 2014 er avsluttet. Jeg tar en siste titt på den storslagne
utsikten Fra toppen av Haugen og tar meg i å tenke på det praktfulle skuet gårsdagens
fyrverkeri ved Aker stadion var.
35.2
Defensivt fyrverkeri i siste hjemmekamp
Søndagens avslutning av jubelsesongen kulminerte med et smell. Og hvilket fortjent smell det var.
Hjemmelaget spilte stort i cupfinalen mot Odd og leverte årsbeste defensivt. Kopien av resultatet
fra hjemmekampen mot samme motstander var utvilsomt fortjent og de eneste prognosene for
neste sesong som kan gi en anelse bekymring er sammensetningen av spillerstallen framover.
Denne spalten er, som sesongen, avsluttet. Hva som skjer ved neste korsvei er umulig å si,
men om hjemmelaget skulle kvalifisere seg til Champions League neste år har teamet på toppen
av Haugen store planer. Bortekamper på dette nivået er en sjelden opplevelse, og personlige
erfaringer med slike “events” frister utvilsomt til gjentagelse.
35.3
Strategier for forbedring
Men – og dette overrasker oss litt på vei ned fra siste tur til toppen av Haugen for en stund –
enkelte kommentatorer har fått det for seg at MFK nå skal “presse” spillerne til å bli. En slik
strategi har undertegnede begrenset tro på. Fotballspillere spiller klart best når de trives, og
opphold i en liten klubb i en liten by mot sin vilje gir sjelden trivsel. Vi kan skryte av natur og
moldensere akkurat så mye vi vil, om Nyland får tilbud fra Manchester United skal han selvsagt
få dra dit om han vil. Råd om risikoen ved en slik beslutning må han gjerne få, men en slik sjanse
får man sjelden og bevisstheten om tapte muligheter kan meget vel ødelegge lovende karrierer.
Det å bygge en fremtidig strategi får å skape et fotballag som jevnlig deltar i Champions
League er på ingen måte enkelt. Noen enkle og riktig så åpenbare svar finnes imidlertid, hvor
kvaliteten på spillerstallen antagelig er det aller viktigste. For norske lag, som gjennomgående
har beilende kjøpere til de spillerne som en sjelden gang utmerker seg, innebærer det å beholde
de viktigste og beste spillerne åpenbart en utfordring. De av oss som har levd en stund kan ennå
188
Kapittel 35. Sesongen er over
erindre Nils Arne Eggens tirader om de utenlandske rå-kapitalistiske kjøperne som skummet
fløten av trøndersk talentutvikling i RBKs storhetsperiode.
35.4
Kjøpe billig og selge dyrt - ikke lurt
I noen grad kan vi frykte tilsvarende utover vinteren også for hjemmelagets vedkommende.
Floskler om å kjøpe billig og selge dyrt, som vi av og til høre representanter for hjemmelaget
forfekte, er etter min oppfatning ikke den type strategi som er forenlig med slike mål. Jeg tror for
eksempel at det som til slutt tok knekken på RBKs storhetstid nettopp var knyttet til anvendelsen
av lignende strategier. RBKs spillere ble nemlig svært så populære på 90-tallet. Men det RBK –
etter min mening – gjorde feil da, var å ikke erstatte disse spillersalgene med gode nok spillere.
Skal en ha en målsetning om å lykkes jevnlig i Europa, blir det å selge den beste for så å
kjøpe inn et par ungdommer med potensial ingen god strategi. Her må en faktisk ta sjanser, også
økonomisk. Uansett, en bør i alle fall velge å kjøpe færre spiller av høy kvalitet enn mange unge
med potensial. La oss derfor håpe at hjemmelaget tenker riktig nå. Skal derfor Nyland selges,
må en keeper på omtrent samme nivå bli erstatningen. Alt annet vil dessverre ikke duge. En skal
ikke glemme at en inngangsbillett til Champions League har en verdi på ca. 100 millioner, og
det er flere en konkurrerer med som – i alle fall tradisjonelt – har vist evne til å ta risiko.
35.5
Risikabel og dyr
Moralen er egentlig enkel, men både risikabel og kostnadskrevende. Suksess i europeiske
gruppespill krever evne til å ta finansiell risiko i form av spillerkjøp i forkant. Det å selge de
beste spillerne en har uten å erstatte dem med spillere som er minst like gode, gir dessverre
ingen høy sannsynlighet for å lykkes i det spillet. Vi tror likevel at apparatet på Aker stadion har
innsett dette og sørger for at en uttalt målsetning om suksess i Europa innebærer troverdighet, en
troverdighet som innebærer å åpne pengesekken snarere enn å lukke den.
35.6
Abstinensfrihet
Det er et visst vemod knyttet til vår endelige nedstengning av Fra toppen av Haugen. Men, som
kollega Solenes så vakkert formulerte det: “Du slutter i alle fall på toppen, Haugen, når du
avslutter ditt spalteprosjekt i Panorama.” Og det har han jo rett i.
Vi ønsker alle våre lesere en meste mulig smerte- og abstinensfri periode fram mot mars
2015, i trygg forvissning om at kvaliteten på hjemmelaget blir minst like god i kommende sesong.
Bøker
Artikler
Internettkilder
36. Etterord
Denne boka avsluttes her. Hjemmelaget reiser videre inn i en ukjent, dog lovende framtid.
En målsetning som har blitt diskutert etter sesongen, har vært spill i Europa. Kvalifisering
inn i Champions League synes å være en gjengs framtidsdrøm for de fleste forståsegpåere og
tilhengere.
Joda, Real Madrid, Barcelona eller Chelsea og Liverpool på Aker stadion høres unektelig
forlokkende ut. Real Madrid spilte jo faktisk på Aker stadion i 99-sesongen, hvorfor skal vi ikke
greie det igjen?
Dessverre er nok ikke mulighetene like gode som de var på 90-tallet. Mye har skjedd
siden epoken hvor RBK og MFK (i en sesong) spilte mot motstandere fra aller øverste hylle i
fotballeuropa. Nåløyet for å komme inn har eksempelvis blitt langt trangere. I 90-åras CL spilte
kun ett lag fra de beste nasjonene, mens i dag deltar både 2, 3 og tidvis 4 lag fra Spania, Italia,
Tyskland og England. Riktignok har antallet lag som går inn i gruppespillet økt, men samtidig har
antallet nasjoner i Europa vokst omtrent i samme takt, og utvidelsene med flere lag fra de beste
landene innebærer at den prestasjonen som kreves for å entre turneringen har økt signifikant i
kvalitet. Sammenholdes dette med at norske klubblag – nok har blitt bedre absolutt sett – men
utvilsomt klart dårligere relativt sett, kan i alle fall stabil deltagelse i CL synes uoppnåelig i
dag. Det er selvsagt ikke dermed sagt at ikke MFK kan kvalifisere seg inn i CL i et enkelt år vi snakker jo kun om 4 kamper som må vinnes og om vi tillater oss å anvende fotballens aller
største klisje; fotballen er vel fortsatt rund.
Skal derimot hjemmelaget nå det nivået som trønderlaget (stabilt) hadde i den nevnte
perioden må en nok endre filosofi og mål radikalt. En tilværelse med innkjøp av talentfulle
norske ungdommer og halvgode utlendinger vil nok dessverre ikke kunne realisere denne typen
drøm. Personlig synes jeg vel det må sies å være et paradoks at om land som Ukraina (Shaktar
Donetsk) greier å nå et slikt nivå, burde det også være mulig for Norge. Men, dette krever
antagelig tilstrekkelige ressurser inn i fotballen til at lønnsnivået i alle fall i noen grad innebærer
konkurransemuligheter med Ukraina, Hellas, Tyrkia eller Kypros. Penger burde det vel strengt
tatt være nok av i gamlelandet, og da burde vel egentlig oppgaven være rimelig enkel: Kanaliser
penger inn i norsk fotball slik at de økonomiske forutsetninger er på nivå med konkurrentene.
Personlig tar jeg det rolig om en slik omprioritering innebærer reduserte overføringer til håndball,
langrenn eller alpint, men derom er kanskje meningene mer delte.
Jeg tror altså ikke at norsk klubbfotball kan vokse særlig i kvalitet om en selger de beste
190
Kapittel 36. Etterord
spillerne ut av Norge, og replasserer disse med spillere på lavere nivå. Konkurrentene ute benytter
jo motsatt strategi, enhver spiller som selges ut replasseres av en bedre spiller (om mulig). I et
slikt perspektiv er det selvsagt ikke særlig overraskende at norske lag kjemper hardere og hardere
i konkurransen mot europeiske topplag.
Det er vel egentlig litt underlig, er det ikke, at den eneste norske arbeidskraften (muligens
sammen med direktører i store private konsern) som er konkurransedyktige i et internasjonalt
arbeidsmarked, er fotballspillerne. Slik bør det absolutt ikke være. Skal vi greie å rekruttere
de riktige utenlandske (og norske) spillerne til norske lag må vi sørge for at lønnsnivået er på
nivå med konkurrentene. Om Martin Linnes kan bytte ut MFK-lønna med 10-gangen i Besiktas
sier det seg selv at framtiden for norske klubbers kvalitet er dyster. Da hjelper det dessverre lite
å introdusere både sluttspill og 10-lagsserier. Saken er egentlig ganske klar spør du meg. Mer
penger må tilflyte norsk fotball for at kvaliteten kan heves. La oss håpe at norske private og
offentlige investorer kjenner sin besøkelsestid. 5 nordmenn øverst på resultatlista betyr ingenting
for oss som mener at langrenn er en kjedelig lek. Fotball derimot, er blodig alvor.
Bibliografi
Bøker
[Hau12b]
Kjetil K. Haugen. Always Change a Winning Team. 1. utgave. NO-7005 Trondheim,
NORWAY: Tapir Academic Press, jan. 2012, sider 15–21 (se sidene 37, 138).
Artikler
[CH94]
F. Carlsen og K. K. Haugen. “Numerical computation of subgame perfect equilibria
in a game between a sponsor and a bureau”. I: Public Choice 79 (1994), sider 257–
280 (se side 79).
[Hau07]
K. K. Haugen. “An improved award system for soccer: A (game-theoretic) comment”. I: Chance MAGAZINE 20.1 (2007), sider 22–24 (se side 74).
[Hau10]
K. K. Haugen. “The “Norwegian soccer wonder” - a game theoretic approach”. I:
Scandinavian Sport Studies Forum 1.1 (2010), sider 1–26 (se side 70).
[Hau11]
K. K. Haugen. “Why we shouldn’t allow performance enhancing drugs in sport”. I:
British Journal of Sports Medicine - BLOG (apr. 2011) (se side 132).
[Hau12a]
K. K. Haugen. “Estimating performance characteristics through observed Nash
equilibria”. I: Mathematics for Applications 1.2 (2012), sider 145–158 (se side 112).
[HHG14]
K. K. Haugen, A. Hervik og H. Gammelsæter. “Research Note: A regression that
probably never should have been performed ? the case of Norwegian top-league
football attendance”. I: European Journal of Sport Studies Published ahead of print,
doi: 10.12863/ejssax2x2-2014x1 (2014) (se side 180).
[HS10]
K. K. Haugen og H. A. Solberg. “The financial crisis in European football - a
game theoretic approach”. I: European Sport Management Quarterly 10.5 (2010),
sider 329–343 (se side 25).
[PHS14]
H. Preuß, K. K. Haugen og M. Schubert. “UEFA financial fair play: the curse
of regulation”. I: European Journal of Sport Studies 2.1 (2014), sider 33–51 (se
side 25).
192
BIBLIOGRAFI
[SFC04]
J. Savulescu, B. Foddy og M. Clayton. “Why we should allow performance enhancing drugs in sport”. I: British Journal of Sports Medicine 38 (2004), sider 666–670
(se side 132).
[SH08]
H. A. Solberg og K. K. Haugen. “The international trade of players in European
club football - The consequences for national teams”. I: Int. J. of Sports Marketing
and Sponsorship 10.1 (2008), sider 79–93 (se side 25).
[SH10]
H. A. Solberg og K. K. Haugen. “European club football - Why enormous revenues
are not enough?” I: Sport in Society 13.2 (2010), sider 329–343 (se side 25).
[Thr12]
C. Thrane. “Determinanter for lønn og lønnsdannelse i Tippeligaen”. I: Beta 26.2
(2012), sider 94–104 (se side 19).
Internettkilder
[Alt14]
Altomfotball. Tippeligaen 2014. http://www.altomfotball.no/element.do?
cmd=tournamentTable&tournamentId=1&useFullUrl=false. Des. 2014 (se
side 105).
[Dan14]
S. A. Danielsen. Alle tre tror de blir seriemestere. http://www.nrk.no/sport/
fotball / de - tipper - gull - til - eget - lag - 1 . 11628126. Mar. 2014 (se
side 149).
[Gam14a]
H. Gammelsæter. Norsk fotball og fotballekspertise. http : / / www . tk . no /
meninger/article7534452.ece. Aug. 2014 (se side 117).
[Gam14b] H. Gammelsæter. Om stort og smått. http://panorama.himolde.no/2014/11/
17/om-stort-og-smatt/. Nov. 2014 (se side 185).
[Haw14]
S. Hawking. Stephen Hawking: How to take the perfect penalty. http://blog.
paddypower . com / 2014 / 06 / 30 / stephen - hawking - how - to - take - the perfect-penalty/. Mai 2014 (se side 73).
[Hug04]
R. Hughes. SOCCER : Juventus doping conviction casts aura of doubt on sport.
http://www.nytimes.com/2004/11/27/sports/27iht-juve_ed3_.html?
_r=3&. Nov. 2004 (se side 131).
[Høg14]
K. Høgås. Stephen Hawking har fasiten for engelsk VM-suksess. http://www.
nrk.no/sport/hawkings-formel-for-england-suksess-1.11745852. Mai
2014 (se side 73).
[Leg14]
M. Legrand. The Legrand Orange Book. http://www.latextemplates.com/
template/the-legrand-orange-book. Des. 2014 (se side 5).
[LR09]
A. Lote og O. Rolfsrud. - Klubbene blir styrt av amatører. http://www.nrk.no/
sport/fotball/-- klubbene- blir- styrt- av- amatorer- 1.6637537. Jun.
2009 (se side 23).
[Mat13]
G. Mathisen. 100 år uten å finne vinneroppskriften i sjakk. http://forskning.no/
fritid-sport-data/2013/11/100-ar-uten-finne-vinneroppskrifteni-sjakk. Nov. 2013 (se side 80).
[SB14]
S. E. Smørdal og P. Bakke. Forren bommet på straffe og sendte Molde ut med
selvmål. http://www.tv2.no/a/5881626. Aug. 2014 (se side 112).
[Sta14]
G. Stavrum. Kjøpte gullet hjem til Molde. http://stavrum.blogg.no/1412576317_
kjpte_gullet_hjem_til.html. Okt. 2014 (se side 155).
193
[Ste14]
C. Stendal. RBKs supporterleder: - Rosenborg er kjedelig å se på. http://www.
rbnett . no / 100Sport / fotball / eliteserien / article436666 . snd. Mai
2014 (se side 63).
[SO03]
M. Stokstad og P. Opsahl. Mistenker Juventus for doping. http://www.vg.no/
sport/fotball/italiensk-fotball/mistenker-juventus-for-doping/
a/76826/. Sep. 2003 (se side 131).
[Sve14]
K. E. Svegaarden. Her er 17 mediers tabelltips. http://www.vg.no/sport/
fotball/norsk-fotball/her-er-17-mediers-tabelltips/a/23332294/.
Nov. 2014 (se side 183).
[Wik14a]
Wikipedia. List of countries by Nobel laureates per capita. http://en.wikipedia.
org/wiki/List_of_countries_by_Nobel_laureates_per_capita. Des.
2014 (se side 88).
[Wik14b]
Wikipedia. Mechanism design. http://en.wikipedia.org/wiki/Mechanism_
design. Des. 2014 (se side 180).
[Waa14]
A. J. Waagbø. Panorama, uavhengig nettavis ved Høgskolen i Molde. http://
panorama.himolde.no. Apr. 2014 (se side 3).
[Aar14]
L. Aarhus. RSSSF Norway - Norwegian football statistics. http://www.rsssf.no.
Des. 2014 (se side 4).
Register
Symbols
Ørjan Nyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
økonomisk doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
økonomisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Ålesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
Åndenes makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
årets kamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
åttende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
“Blues for Pyttsan Jespersens pårørende” 124
“Foppal” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
“Ja, vi elsker” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
“Norway Chess” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79, 80
“Ruben bærer lyset” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
“ÆRBEKÅ” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63, 95
“by/land-konflikt” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
“godfot” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
“normere” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
“prisoner’s dilemma” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
“reverse engineering” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
“ska-ha ska-ha” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151
“small is not only beautiful, but also efficient”
185
“stadion-effekten” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
“sugar daddies” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
“the beautiful game”. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
“the double” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145, 176
“to poeng per kamp” . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
“uncertainty of outcome” . . . . . . . . . . . . . . . 38
0-te serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
11-meteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
3-1-0-systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
71 grader Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Lars Tjærnås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
A
AaFK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17, 124
Aalesund . . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
absoluttverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
Abstinensfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Adecco-ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
adrenalin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
Agricola . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Aker stadion . . 19, 37, 43, 54, 102, 129, 143,
161, 179, 187–189
Alfheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Algerie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Alle idretters mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
alpinsko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
anabole steroider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
andre serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Andreas Lund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
antall lag i ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
196
REGISTER
Arild Waagbø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3, 4
Aronian . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
arrangør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Arsenal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Aserbajdsjan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
Asmund Olstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
assistenttrener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Atlanta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Atletico Madrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
attende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
Averøykameratene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
B
Bård Benum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
bakrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31, 38
ballbesittende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Barcelona . . . . . . . 32, 54, 156, 166, 170, 189
Basel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
basketball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Bayern M. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Bayern München . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Belgia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
Bente K. Malmo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
Besiktas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124, 190
Bjørn Guvåg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 125
blå-hvite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Bodø Glimt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Bodø/Glimt15, 27, 29, 35, 41, 47, 49, 51, 55,
61, 67, 71, 75, 77, 80, 81, 89, 93, 99,
103, 109, 115, 121, 127, 135, 141,
147, 149, 153, 163, 167, 173, 177
Brann . . . . . . . . 15, 19, 27, 29, 35, 41, 47, 49,
51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 79, 81, 89,
93, 99, 103, 106, 109, 115, 121, 127,
135, 141, 144, 147, 150, 153, 156,
163, 167, 173, 177
Brasil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 83
British Journal of Sports Medicine . . . . . . 131
Brussel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
budsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156
Bugge Pettersen . . . . . . . . . . . . . 170, 176, 179
Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
byen mellom sju fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
C
Cardiff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Celtic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102, 149
Champions League . 113, 132, 156, 161, 187,
189
Champions League-kvalifisering . . . . . . . 166
Chelsea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
Chima C. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
Christer Thrane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Christian Michelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
CL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
CL-kvartfinalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Cmore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
CO2-utslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
cup-gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
cupfinale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
cupfinalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166, 176
cupfinalen mot Odd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
D
Dalai Lama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Daniel Chima Chukwu . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
David og Goliat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
defensivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Deila . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
deriverbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
Diouf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
DNB-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
doktorgradsstudent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87, 131
Dowperiodeteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Dr. Med. Egil Jonsbu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Drillo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Drillo-epoken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
E
egen sone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Egil Østenstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
Egil Olsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Eirik Hestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
197
REGISTER
EL-kvalifiseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
ellevte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
EM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
EM i Frankrike i 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
EM-kvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
EM-kvalifiseringskamper . . . . . . . . . . . . . . 161
EM-sluttspillet i 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 189
EPO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Eric Maskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Erik Hoftun. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137, 155
etablerte fotballsannheter . . . . . . . . . . . . . . . . 4
ett-måls-seier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38, 149
etterspørselskurve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . 117, 119, 170, 188
Europaligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Even Hovland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
F
første runde i NM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
første serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Fabiano Caruana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
fair-play . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Fantomdresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
fartskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171
fellesstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
femte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
femtende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
ferdighetsargumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
FIFA-ranking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Fin Gnatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Finansavisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Finansdepartementet. . . . . . . . . . . . . .117, 118
finansiell risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
finte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
fjerde serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
fjernskriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
fjortende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
flatskjerm TV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
Flo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
fogderidebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Follo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
forecasting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
Formel-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
formueskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
formutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
Forren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
forskningskodeksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38, 39
fotball VM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37, 73
fotballfaglige ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . 38
fotballfan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
fotballidiot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
fotballintellektuell . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37, 40
fotballkunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
fotballsesongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
fotballtabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Fra toppen av Haugen3, 19, 43, 57, 58, 63, 69,
79, 80, 83, 105, 113, 117, 118, 123,
129, 138, 166, 176, 183, 187
fra toppen av Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
fraktal geometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
France Football . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Fredrik Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Fredrik G . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
Fredrik G.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .165
friidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Frode Grodås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Fru Fortuna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162
fru fortuna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
G
Gallia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
Ghana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
gjennombruddshissig . . . . . . . . . . . . . . . 31, 32
gjennomsnittslønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Glasgow Rangers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
gledesdrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
gledesdreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
globalisert fotballverden . . . . . . . . . . . . . . . 101
grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
gruppearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
gruppespill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117, 188
gruppespillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
gullmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176, 179
Gunnar Stavrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
H
Hødd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171
198
REGISTER
Høgskolen i Molde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Høyere Avdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
håndball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180, 181
Hallen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Hallgeir Gammelsæter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Harald Hjelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Harald Martin Brattbakk . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Harmet S. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
Haugesund . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 161, 163, 166, 167,
170, 173, 177
Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
heltallskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
HiMolde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
hjemmelaget . . 4, 17, 19, 31, 37, 43, 69, 117,
169, 179, 189
hjemmetap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
hockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
hoppbakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
hoppski . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Hoseth . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 22
hovedsponsor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
hurtigløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Hypercube . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179, 180
I
Idrett i Kristiansund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
Idrettens kjerneverdier . . . . . . . . . . . . . . . . 180
ikke-lineære optimeringsproblemer . . . . . 184
Il Braatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Industriell Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
innlevering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
internett-linjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
investeringsportefølje . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
Irak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Irene Lange Sætre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 19
ishockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39, 180
Island . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137, 161, 189
Ivar Koteng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
J
Jan-Åge Fjørtoft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37, 88
Jo Nesbø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 21
John Carew . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113, 137
John Nash . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
Jon Arne Riise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
Jonevret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31, 54, 69
Jonna T. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
jubelsesongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
Julian Savulsecu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Juventus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
K
Kamerun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Karen Espelund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137
kartell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
KBK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144, 170
Kirsti Brækkan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
KissCam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43, 96
Kisscam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
Kjøpe billig og selge dyrt . . . . . . . . . . . . . . 188
Kjell Marius Herskedal . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Kjetil K. Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Kjetil Rekdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
knapphet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
kollega Hauge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
kollega Solenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
kombinert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
kontinuerlig forbedring . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
kraftpatriot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Kristiansund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Kroatia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
kunstgress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
kvalifiseringsspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
Kypros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
L
læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
løyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
lagidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
landslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
landslagspause . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
langpasningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Langrennsdød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Lars Bohinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
199
REGISTER
Legia Warszawa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Leif Inge Nordhammer . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
lengderetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Lerkendal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
Lerkendal Stadion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
ligatabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
Lille-Ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Lillestrøm . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
linjen for teknisk fysikk . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Linnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
Lionel Messi . . . . . . . . . . . . . . . 19, 20, 22, 118
Liverpool . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54, 102, 189
logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
logit-regresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Lokomotiv Moskva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
LSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118, 137, 143
Lyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
M
Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
Målforskjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
målkontoen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
mac-en . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
Madrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Magne Hoseth . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Magnus Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
makroorientert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Mallorca . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Malta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139, 161
Manchester United . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
marginer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
markedsmekanisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156
Marokko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Marseille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Martin Linnes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .123, 190
Matematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
matematikkens verktøykasse . . . . . . . . . . . 184
Medløpsfotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
medløpspasning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Meek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Mekanisme-design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
meteorologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
MFK . 43, 53, 58, 80, 96, 124, 129, 144, 149,
156, 170, 175, 187, 189
MFK-patriot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3, 54, 171
midtveisevaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
mikroorientert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Milano . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
minimumslønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Molde . . 5, 15, 27, 29, 33, 35, 41, 44, 47, 49,
51, 55, 61, 65, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 113, 115, 121, 127,
129, 133, 135, 141, 147, 153, 163,
165, 167, 170, 173, 177, 184, 186
Molde Fotballklubb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
moldepanoramaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Morten Loktu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
myter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
N
Nash-likevekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
nedadgående trend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
Nettavisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
NFC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
NFF . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 22, 137, 179, 181
NHH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
Nidelven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129, 170
niende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61, 67
Nils Arne Eggen . . . . . . . . . . 54, 63, 101, 188
Nils Johan Semb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
nittende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
Nobelprisen i økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . 180
nobelprisvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
Nordmøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Norge . . . 69, 74, 83, 117, 119, 133, 161, 181
Norges vakreste by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156
norgesmester i tabelltipping . . . . . . . . . . . . 184
norsk fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
norsk klubbfotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
Norsk Regnesentral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
Northug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Norway Cup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
NRK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
NTH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
NTNU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24, 79
Nyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101, 187, 188
O
Odd . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 31, 35, 41, 47, 49,
51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89, 93,
200
REGISTER
96, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 129,
135, 141, 144, 147, 150, 153, 163,
167, 170, 173, 176, 177, 179
OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
Ola By Rise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Olav Hauge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Ole Paus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
oljeprisutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
Olstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175
OPEC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
oppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Oskar Solenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 20, 139
Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119, 171
overgangsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Oxford . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
P
Panorama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169, 188
Paris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
pasningsspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
patentfritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
pengesekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Per Joar Hansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Per Mathias Høgmo . . . . . . . . . . . . 70, 74, 137
Per Ravn Omdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
perfekt konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Pisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
placebo-doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Placebo-effekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
playoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162
plussmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
poengsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
populasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Porto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Portugal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
Powel AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
prestasjonspuljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
prestere under press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
profesjonell fotballspiller . . . . . . . . . . . . . . . 20
professor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
professoral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
prognose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
puck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
R
Røkke-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
randomisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
Ranheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123, 155
RBK . . 23, 24, 54, 63, 79, 95, 102, 132, 143,
156, 170, 179, 184, 188, 189
RBK-fan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
RBK-patriot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Real Madrid . . . . . . . . . . 39, 54, 102, 170, 189
reduksjon av antall lag i Tippeligaen . . . . 179
regelverket i fotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
rektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
Rektor Gammelsæter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
ressursenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
risikabel og kostnadskrevende . . . . . . . . . . 188
Roar Strand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
Robin Hood-politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Rosenborg . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
Ruben Gabrielsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
S
særoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
sølvmedaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176
Sør Arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Sør-Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Sandnes Ulf . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 43, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
Sarpsborg 08 . . 15, 27, 29, 35, 37, 41, 43, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
sekstende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Sellanrå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
selvmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32, 112
semifinale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Sentrallinja. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .175
seriegull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
Shaktar Donetsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
sikre gir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
Singh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
SINTEF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
sjakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
201
REGISTER
sjette serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
sjuende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
skøyter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Skien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129, 149
skihopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
skihopping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
skiskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Skottland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
Skullerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17, 33, 69, 176
sluttspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161, 179
SMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44, 97
snillistisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
snowboard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Sofia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
Sogndal . . . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 106, 109, 115, 121, 127,
135, 141, 147, 153, 163, 167, 170,
173, 176, 177
Solskjær . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17, 31, 143, 144
spådomskunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
spagettitabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
Spania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
spesialsykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
spill-teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
spillerkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24, 188
spillestil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
sport management . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
sportøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
sportsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
sportsidiot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
St. Hansaften i 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Stabæk . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 31, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 106, 109, 115, 121, 127,
135, 141, 145, 147, 150, 153, 163,
167, 173, 177
Stade Velodrome . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Start . . . . . . . . . . . . . 15, 19, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
STATOIL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Stephen Hawking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
storskjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Strømsgodset . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47, 49,
51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 79, 81, 89,
93, 99, 103, 107, 109, 115, 121, 127,
135, 141, 143, 147, 150, 153, 163,
167, 171, 173, 177, 179
Straffebom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
straffespark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111, 165
straffesparkkonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . 73
strategirom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
styre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
suksess i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
sumo-bryting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Sunnmøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Svendsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Sykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Syria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
syttende serierunde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99
T
tabellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
tabloid-psykologene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
The Paddy Power Blog . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
TIL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
tilbudskurve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Tippeligaen19, 20, 23, 57, 156, 166, 179, 183
tjueåttende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
tjueandre serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
tjueførste serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
tjuefemte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
tjuefjerde serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141
tjuende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115
tjueniende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
tjuesjette serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153
tjuesjuende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . 163
tjuetredje serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
Toivio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
tolvte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Tommy Høyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Tor Ole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58, 165, 176
Tor Ole Skullerud . . . . . . . . . . . . . . . . . 96, 170
Tord Grip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
Toscana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
tre-skritts-regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
tredje serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
treffsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
trettende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
trettiende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177
Trond Sollied . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Trygve Hegnar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23, 24
tuba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
202
REGISTER
TV 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
TV-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
TV-rettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
TV2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
Tweet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Tyrkia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123, 189
U
UDI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
uforutsigbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Ukraina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53, 170, 189
Ullevål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 176
Ullevaal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39, 166, 171
undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
utfallsusikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
V
Vålerenga . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,
49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,
93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,
141, 147, 153, 163, 167, 173, 177
Valencia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54, 113
Varden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Vegard Forren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112, 123
Vegard Heggem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Vest-Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
VG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 183
VG-TV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Vietnam. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
VIF . . 17, 24, 25, 96, 107, 118, 144, 156, 179
Viking . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47, 49, 51, 55,
61, 67, 69, 71, 75, 77, 81, 89, 93, 99,
103, 109, 115, 121, 127, 135, 141,
147, 153, 156, 163, 167, 173, 177
vinter-OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
VM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73, 117, 138
VM-rusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
volleyball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
W
WADA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
win-win . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
Z
Zlatan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166