Transcript Referat seksjon kunstløp

Norges Skøyteforbund
REFERAT FRA SEKSJONSMØTE KUNSTLØP 2012
Sted:
Rica Hotel Gardermoen
Tid:
Kl. 1330-1600
Til stede: Mona Adolfsen (ordstyrer), Lise Røste Jensen (ansvarlig Teknisk Kunstløp),
Kolfinna Magnusdottir (ansvarlig Breddeidrett), Ellen Åsberg (Sarpsborg
Skøyteklubb), Siri Hagen (Stavanger Kunstløpklubb), Per-Erik Martinussen (Oslo
Skøiteklub), Lisbeth L. Netland (Loddefjord Idrettslag, kunstløp), Ingebjørg
Lægreid (Hordaland Skøytekrets), Jann-Erik Pedersen (Oslo Idrettslag Skøyter),
Christina Ahlkvist (Nordnorsk Skøytekrets), Bjørg Ellen Ringdal
(forbundssekretær), Jorunn P. Oksvang (Romerike Kunstløpklubb), Petter Bjørn O.
Larsen (Storhamar Kunstløp), Petter Gjersem (Akershus og Oslo
Skøytekrets/Asker Kunstløpklubb), Torkild Bøe (Asker Kunstløpklubb), Marianne
Aarnes (referent)
I tillegg var Vibecke Sørensen (president) og Nils Einar Aas (generalsekretær) til
stede under siste del av møtet.
__________________________________________________________________________
Saksliste:
1.
Status stevneavvikling (v/Lise Røsto Jensen)
2.
Terminlisten (v/Lise Røsto Jensen)
3.
Status elektronisk system, resultatservice (v/Lise Røsto Jensen)
4.
Ny trenerutdanning, videre arbeid (v/Kolfinna Magnusdottir)
5.
BASIC-LM (v/Lise Røsto Jensen)
6.
Orientering om toppidrettssatsing, kunstløp (v/Vibecke Sørensen)
7.
Info fra DUK (v/Marianne Aarnes)
8.
Forslag fra Moss Kunstløpklubb
9.
Forslag fra Oslo Skøiteklub
10. Eventuelt
Norges Skøyteforbund • The Norwegian Skating Association • Fèderation Norvègienne de Patinage sur Glace
Postadresse: 0840 OSLO • Besøksadresse: Idrettens Hus, Sognsveien 73, 0855 OSLO
Telefon: +47 21 02 97 20 • Telefaks: +47 21 02 97 21 • E-post: [email protected] • www.skoyteforbundet.no
Bank: 5134.06.09550 • 8200.01.41263 • Organisasjonsnummer: 935 244 056
1
Status stevneavvikling (v/Lise Røsto Jensen)
1.1
Innledning
Mange ønsker å arrangere stevner. Flere ønsket opptil tre stevner i fjor. Veldig positivt, men
gjorde kabalen vanskelig, og alle fikk ikke det de ønsket. Ingen tilbakemeldinger om
endringer, og terminlisten er publisert.
1.2
Elektroniske stevner
Det har vært vanskelig å få arrangører til elektroniske stevner. Det har ikke vært god nok
opplæring hos arrangørklubbene da NSF har hatt teknisk support til stede ved alle stevner
sist sesong. Det vil være en NSF-representant til stede på alle elektroniske arrangementer,
og det er da viktig at klubbene har noen til stede for å lære hvordan dette fungerer, slik at
flere kan arrangere slike stevner.
1.3
Kompetanseregistrering ifm. Ungdoms-OL i 2016
I forbindelse med at Hamar skal arrangere Ungdoms-OL i 2016 er det behov for frivillige.
Hele kunstløps-Norge må stille til dugnad, ikke bare de to klubbene på Hamar. Det er derfor
viktig at skjema med info om hvem som kan hva fylles ut og sendes inn. Det er kun Asker,
Bærum, Sarpsborg og Bergen som sendte inn skjema forrige sesong.
1.4
Elektronisk utstyr
Det er viktig at vi passer på det elektroniske utstyret som har en verdi på ca. kr 600 000. Det
må pakkes godt ned etter bruk.
1.5
Arrangørveileder
Arrangørveilederen oppdateres hver sesong. Det er en del mangler, så den vil bli gått
gjennom, og det vil bli lagt til mer info slik at den blir mer nøyaktig. Et utkast vil bli sendt ut på
høringsrunde for å få den best mulig.
1.6
Personlig påmelding, elektronisk løsning
Det har kommet frem forslag om å gjøre stevnedeltakere personlig ansvarlige for å melde
seg på til stevner. Det har vært mange problemer med etteranmeldinger, og et elektronisk
påmeldingssystem vil lette jobben både for stevnearrangøren og for klubbene som har meldt
på løpere.
Med dagens ordning har det vært problemer å få inn betalinger fra klubber. Det bør kanskje
være slik at man først er påmeldt når betaling er registrert. En del klubber velger å betale
lavere beløp enn antall påmeldte i tilfelle avmeldinger. Det er ikke greit å spekulere i hvem
man melder på. Man kalkulerer pris ut fra antall påmeldte. Mange har meldt seg på for
deretter å trekke seg. Klubben har endt opp med å måtte betale for disse.
Noen opplever å ha et system som fungerer godt. De har en ansvarlig som mottar
påmeldinger, klubben betaler arrangøren og viderefakturerer så løperne.
Det at det ikke er lik praksis i klubbene gjør det problematisk. Det viktigste er at man får satt
en deadline. Det foreslås at klubbene velger den løsning som passer best for neste sesong
når ny elektronisk løsning er på plass på ”Min idrett” (https://minidrett.nif.no/). Ved personlig
påmelding bevisstgjøres løpere, trenere og foreldre hvilke stevner man skal være med på, og
det er bra for de som skal motta påmelding. Min idrett har p.t. ikke hatt en betalingsløsning
eller løsning på gruppebetaling, men det finnes en kontrollmulighet for klubbene til å få en
oversikt over hvem som har meldt seg på til stevnene. Det vil derfor fremdeles være mulighet
for en oppfølgingsrolle for påmeldingsansvarlig i klubbene.
Utfordringer ved personlig påmelding: Noen kommer til å glemme å melde seg på og vil
oppleve smerten ved ikke å få være med.
Forslag til løsning: Den interne fristen kan settes et par dager før deadline, slik at det er
anledning til å ta en sjekk og å minne løperne på fristen. Ansvaret vil deretter hvile på hver
enkelt løper som skal delta på stevnet. (Det vil være en god læring og bevisstgjøring.)
Antall uformelle stemmer vedr. ny og gammel påmeldingsordning:
Ny ordning: 10
Gammel ordning: 2
Avholdende: 1
NSF kommer tilbake med info om hva som blir løsning for sesongen 2012-2013.
2
Terminlisten (v/Lise Røsto Jensen)
2.1
Innledning
Terminlisten ble publisert 20. mai. Det er p.t. ikke kommet tilbakemeldinger på endelig liste.
2.2
LM/NM
Det er besluttet å arrangere LM/NM før jul av hensyn til de beste løperne som har
mesterskap etter jul og tidligere ikke har hatt den optimale opptreningen i forkant. Det har
også vært utfordrende i forhold til uttak til internasjonale stevner og mesterskap at LM/NM
har vært sent i sesongen. De aller fleste land har tilsvarende stevne før jul. Vi tar med oss
erfaringen vi får i kommende sesong og tar en ny vurdering på bakgrunn av denne.
De klubbene som har hatt juleshow før jul og har fått inn inntekter ved dette, må nå tenke litt
annerledes. Mulighet for nyttårsoppvisning i stedet for juleshow? Noen klubber mente det var
uproblematisk å ha både show og mesterskap i samme måned.
2.3
Stevnetidspunkt
Stevner i forkant av LM/NM har hatt mer trykk enn stevner etter. Disse er derfor mer
attraktive for arrangørklubbene. De klubbene som har hatt lav deltakelse til sine stevner over
flere sesonger har derfor blitt prioritert i terminoppsettet denne gangen.
Hamar IL skal i januar 2013 arrangere en interklubb-konkurranse. Egen invitasjon vil bli
sendt ut.
2.4
Elementstevne
Elementstevnet er utviklet som et ledd i et forsøk på å utvide konkurransetilbudet. Løpere
som ikke hevder seg bra i vanlig konkurranseform, kan ha mulighet for å hevde seg her.
Neste sesong blir elementstevnet, som er et endagsstevne, arrangert av Oslo Skøiteklub. Vi
kjører denne stevnevarianten en sesong til og ser hvordan konseptet kan utvikles.
Det ble ytret ønske om å få til en mer publikumsvennlig variant av elementstevnet, slik at det
både appellerer mer til løperne og for at arrangørklubben skal ha mulighet til å få litt
inntjening.
Forslag til endring: Tydeligere annonsering av poeng.
3
Status elektronisk system, resultatservice (v/Lise Røsto Jensen)
3.1
Ny ressursperson
Sebastian Janiszewski får den nye oppgaven som ressursperson etter Helge Kastet. Han har
lenge hatt lignende ansvar i Polen, så det er flott at Sebastian nå er tilgjengelig for oss. Han
kan mye om Cutter-funksjonen, IceCalc og alt det andre tekniske. Han kan foreløpig ikke
norsk, så kommunikasjonen med han må gå på engelsk. Han elsker skøyter og gleder seg til
å ta fatt på jobben.
3.2
Elementskjemaer og resultatpublisering
Elementskjemaene vil ha samme løsning som i fjor og ligge sentralt. Resultatpubliseringen
vil også ligge sentralt som i fjor. Det vil bli holdt seminar for stevnearrangører da mange føler
seg usikre. Seminaret vil sannsynligvis bli holdt i september/oktober.
Pål Dale har gjort en kjempedugnadsjobb og lagt ut mange resultater, videovisninger og
Element Scores på www.rinkresults.com. Også VM er linket opp her.
4
Ny trenerutdanning, videre arbeid (v/Kolfinna Magnusdottir)
4.1
Trenerkurs
NIF har laget en ny mal for trenerutdanning. Det jobbes nå med å konvertere denne
trenerløypa i kunstløp.
Trenerutdanning er en stor utfordring da trenere har forskjellig bakgrunn. Det stilles krav til at
trenere skal ha utdanning, også instruktører på lavere nivå. En trener må være godkjent som
trener 2 for å kurse trener 1. Trener 3 oppnås fra idrettshøyskole. Trenere som har vært med
på ISU-prosjektet har kommet på ganske høyt nivå, men hvordan kan disse klassifiseres?
Det vil bli sendt ut spørsmål til klubbene for å finne ut hvilket nivå de forskjellige trenerne
ligger på.
Tanken bak trenerutdanningen er at all idrett i Norge skal ha samme grunnlag.
4.2
Kursopplegg
Kursopplegget er ikke fastlagt, men det vil være en kunstløpsspesifikk del hvor det er
mulighet for at vi kan få kjøpt tilgang til et opplegg fra Sverige. Kostnadene er heller ikke
fastlagt. Det vil antakelig påløpe mest på reise for de som ikke bor i Oslo.
Det kan for enkelte være en utfordring å ta trenerkurs dersom de bor langt unna kursstedet.
Det kan være at noen moduler kan tas lokalt og kanskje samkjøres med andre idretter.
Vi trenger flere gode trenere med kompetanse og god kvalitet på alle nivåer, og det kan være
positivt om vi får noen knagger å henge det på. Å oppnå god kvalitet på alle nivåer er den
største utfordringen for å komme seg videre.
4.3
Samarbeid mellom trenere
Alle trenere har ønsker og ambisjoner om å få løperne sine opp på et høyere nivå. Trenere
plukker løpere og motsatt. Trenere bør bli flinkere til å samarbeide for ikke å bremse
utviklingen. Trenere innehar forskjellig kunnskap og kvaliteter som kan utnyttes og deles med
hverandre både når det gjelder trening på is og på barmark. Samarbeidet er nøkkelordet.
Det ble under seksjonsmøtet ytret at det oppleves som veldig bra å snakke om dette og at
det så vidt vites ikke har vært et tema tidligere. Det er viktig med samarbeid både internt i
klubbene og klubbene imellom. Det forsøkes å få til litt samarbeid på tvers av klubbene i
Oslo og Akershus-området.
5
BASIC-LM (v/Lise Røsto Jensen)
5.1
Spørreundersøkelsen vedr. 15+ (nå Basic)
Det ble sendt ut spørreundersøkelse til utøverne ifm. den tidligere klassen 15+ i fjor. Det var
mange spørsmål, bl.a. om konkurransetilbud, hvorfor løpere faller fra, hva som kan gjøres for
at de skal bli værende lenger i sporten etc.
Noen av tilbakemeldingene gikk på at de opplevde 15+ som lavstatusklasse og at de ikke ble
prioritert av klubben sin.
Det som skåret høyest var ønsket om et godt treningstilbud. Mulighet for deltakelse i NM
skåret også ganske høyt.
Hovedinntrykk fra spørreundersøkelsen: Klubbene gir ikke gode nok tilbud til løpere som ikke
vil trene 100 %. De stiller i bakerste rekke både hos klubbene og trenerne. Hvordan skal vi
løse dette? Vi må fange opp og ta vare på de som ikke lenger henger med på lasset og kun
vil trene 80 %. Bedømmingen bør tilpasses dagens dommersystem. (Gjennomført.) 15+ bør
arrangeres sammen med konkurranser for eldre utøvere. (Også gjennomført.)
5.2
Basic i LM
Det åpnes nå opp for å inkludere Basic i LM ved å ha med én oppvarmingsgruppe som et
prøveprosjekt. Seks løpere har mulighet for å kvalifisere seg til mesterskapet.
Kvalifiseringskravet vil antakelig være på nivå rundt Debs-krav i friløp eller noe i underkant.
Vil komme tilbake til dette. Landsmester/Norgesmester-tittelen vil ikke bli tildelt denne
klassen.
Man må minimum ha konkurrert i klassen Springs for å delta i Basic for at nivået ikke skal
være for lavt.
5.3
Punkter fra diskusjon vedr. løpere som slutter og Basic-klassen
- Får tildelt de dårligste treningstidene; trening før skoletid eller før skolen er ferdig for dagen.
Når det gjelder rekruttering, snakker man om at barna ikke er sultne nok til å trene.
Problemet er kanskje foreldre som ikke er nok engasjerte. Det må tilrettelegges bedre for
løperne. Dyrt å importere gode trenere, derfor dyrt å være med.
- Enkelte klubber har positiv erfaring med å danne showgruppe og har klart å skaffe mange
publikummere til show. F.eks. faste showtreninger én gang i uken slik at deltakerne kan bli
med i klubbarbeidet og etter hvert kanskje bli trenere.
- Det trengs flere tiltak overfor løperne. Noen vil bare gå på skøyter, og noen ønsker å
konkurrere litt. Det er pr. i dag få tilbud.
- Før var mange interessert i å trene veldig mye, men nå syntes de ikke noe om å være med i
Junior og Senior og få masse -3. Hva med å følge Sveriges eksempel hvor de har Junior B
og Senior B med noen lavere krav?
- Vi kan ikke dele opp de få løpere vi har i mange klasser. Da blir det ikke noen konkurranse til
slutt. Bedre da å samle flere i klassen Basic.
- Det er også et problem at klubbene definerer den nye klassen som en lavstatusklasse. Det
skal være de samme rammer og tilbud som for de andre klassene. Det er viktig at man
snakker positivt om Basic. Det er vi selv/klubbene som påvirker og bestemmer dette.
- Nå er det en gyllen sjanse til å promotere Basic-klassen. Hvis det fungerer i LM/NM i år er
det lett å promotere denne klassen for forbundet.
- Treningsholdningen er der og de er villige til å betale. Tenk på økonomien i dette.
- Hva med de som nesten ikke kommer opp i Cubs, store løpere som gjerne vil være med?
- Aldersklasser kunne vært en god idé. Noen ønsker å være med, men vil aldri kunne plassere
seg. Noen kommer jo ikke engang inn.
- Det gjelder nok ganske få løpere. Det er ikke ønskelig å ha veldig strikse aldersklasser.
- Vi må invitere aktuelle løpere til å delta i Basic-klassen. Det er et ledelsesproblem. Vi må
lage rammer å invitere dem inn i.
- Vi må ha en åpen, inkluderende og differensiert idrett. Alle skal få være med. Ikke noe
problem å holde store løpere i Springs. Er det flere har de det hyggelig sammen.
- For 30 år siden hadde vi samme utfordring. Da var Senior B et alternativ. Det er i dag ca. 390
lisenser, så ikke spesielt mange utøvere. Vi kan heller ikke vente å få så mange løpere i
Basic, men ved å ha muligheten, gir vi flere mulighet. Vi må ha tålmodighet. Kan ikke
forvente at den ene klassen får mange deltakere.
- Basic-løpere er rollemodeller for de yngre.
6
Orientering om toppidrettssatsning, kunstløp (v/Vibecke Sørensen)
Det er et hovedmål å få delta i OL i 2014. Sist gang Norge deltok var i 1964. Vi hadde en
kvalifisert utøver i 1994, men de norske kravene var ikke inne. En ting er kravene fra det
internasjonale forbundet, det andre er kravene fra Norge. Det har senere år også vært en
ungdomskvote. Kravet for å få delta i OL 2014 er finaleplass i VM i 2013 ellers er det en
ekstra mulighet gjennom en kvalifiseringskonkurranse høsten etter VM. Det vil være en seier
for norsk kunstløp og Skøyteforbundet om vi klarer å oppnå målet om OL-deltakelse. Vi må
jobben sammen mot dette målet og ha tro på at vi kan klare det. Vi må se til og lære av
erfaringer vi har på hurtigløpssiden og jobbe mot toppidrettsmodellen vi har der Vi er
avhengig av et fellesskap og samarbeid for å oppnå suksess.
Vi har oppnådd det fleste av våre målsetninger de siste sesonger bortsett fra de som gjelder
plassering i mesterskap, finaleplass i VM etc. Det har blitt gjort evalueringer sammen med
trenere, s trenere, utøvere, Olympiatoppen og trenerkoordinator. Samarbeidet med
Olympiatoppen som startet i 2006 og vil fortsette fremover. Utøverene er i en stadig positiv
utvikling men trenger ytterligere individuell oppfølging og tilrettelegging for videre fremgang.
Olympiatoppen bidrar med kompetanse og ressurser innen områder der det vurderes
spesiell behov. . For å få støtte settes det også krav, og Olympiatoppen vil at løperne i mest
mulig grad møtes og har samlinger. Dette er i tråd med den modellen vi har i hurtigløp og
ikke minst med den norske toppidrettsmodellen som norsk idrett har suksess med. Tidligere
var Marek Chrolenko vår ressursperson mot Olympiatoppen, og nå er det Ela Magnusson
som har denne rollen.
Kompetansen og lærdom vi innhenter fra samarbeidet med olympiatoppen må tas vare på og
videreformidles til klubber og øvrige utøvere og trenere. Vi har et spesifikt mål om OL Sochi
2014, men har også mål og muligheter i olympiske leker etter Sochi 2014. Vi har
talentgrupper og stasing også gjennom ISU prosjektet vi er en del av. Det arrangeres felles
samlinger flere ganger i året der nettopp videreformidling av erfaringer og kunnskap er
sentralt. Det er også utviklende o inspirerende for utøvrene å få trene med de beste. Vi har
utøvere som er fokuserte og målbevisste og er gode rollemodeller. Selv om kunstløp er en
meget individuell idrett må man ha evnen til å jobbe sammen som lag, gjøre hverandre bedre
og glede seg over hverandres fremganger og prestasjoner
.I tillegg til elitelaget og utviklingslag som er tatt ut, vil det være mulighet for at det blir tatt ut
en juniorgruppe. For uttak til juniorgruppe er minstekravet stabil dobbel Axel.
Ruth Charlotte Ludeña som har vært ansatt som trenerkoordinator til nå, har trukket seg.
Anna Poushkova er engasjert som ny koordinator. Hun er tidl landslagsutøver, har trenerog idrettsutdanning og skal være en administrator som jobber opp mot bl.a. Ela Magnusson.
Anna skal også være koordinator mot Olympiatoppen og koordinator mot forbundssekretær
Bjørg Ellen Ringdal mht. reiser etc. Hun skal ikke være ansvarlig for
representasjonsoppgaver og uttak mv.
Et toppidrettsutvalg vil oppnevnes om kort tid.
Plasser i JGP neste sesong: Gutter: 2 JGP og jenter: 4 JGP. I tillegg vil det bli tatt ut til
internasjonale konkurranser på ISUs liste.
7
Info fra DUK (v/Marianne Aarnes)
7.1
Invitasjon til kurs for nye spesialister, kontrollere og trenere
Invitasjon til kurs 8.-9. september for nye spesialister og kontrollere er sendt ut. Det er også
åpent for trenere. Det er så langt påmeldt 10 trenere fra 4 klubber, 5 spesialister og 1
kontroller.
Noen klubber har meldt på mange trenere, mens andre klubber ikke har vist interesse i det
hele tatt. Dommerpanelet får ofte mange henvendelser etter konkurranser, så vi hadde
regnet med flere interesserte trenere.
7.2
Opprykk og godkjenning av dommere og spesialister/kontrollere
Overdommer sender inn evaluering på hver enkelt dommer etter hvert stevne. DUK
gjennomgår tilbakemeldingene og vurderer opprykk og godkjenning av dommere før neste
sesong starter. Det er i tillegg satt krav til en viss aktivitet for opprettholdelse av nivå for
dommere, spesialister og kontrollere. Opprykk og godkjenning for neste sesong vil bli
offentliggjort snarlig.
7.3
Behovet for nye dommere, spesialister, kontrollere og trenere
Vi har pr. i dag nok dommere, så det vil ikke bli noen nye dommerkurs i år da det er viktig at
de som allerede er dommere får nok aktiviteter for å opprettholde sin dommerstatus.
Det er derimot behov for trenere, og vi trenger også et par spesialister og kontrollere. Det vil
bli holdt eksamen for interesserte spesialister og kontrollere før 2013/2014-sesongen, slik at
det er mulig vi vil få nye medlemmer i teknisk panel neste sesong. Da flere har vist interesse
for spesialistrollen, vil det bli gjort en vurdering på bakgrunn av eksamensresultatet hvem
som får mulighet til å bli med videre hvis flere enn det vi har behov for har bestått eksamen.
Vi håper at kunnskapen uansett vil oppleves som verdifull ved at man kanskje ønsker å være
i miljøet og bidra med den kunnskapen man har opparbeidet, f.eks. i en trenerrolle, eller som
spesialist ved senere behov.
8
8.1
Forslag fra Moss Kunstløpklubb
Innledning
Moss Kunstløpklubb hadde en gjennomgang i sin klubb fra idrettskretsen mht. prioriteringer.
Det fremkom at fokuset måtte ligge på følgende tre faktorer:



Tilgang på is
Trenersituasjon
Økonomi
MKK mener at disse faktorene er viktige for klubbene og at det derfor er viktig å diskutere på
ledermøtet. De hadde i igangkjøringsfasen gjort mye galt, men også mye rett og mener det
vil være nyttig med workshop da det er fint å lære fra hverandre. (MKK var ikke til stede på
møtet.)
8.2
-
Innspill fra salen
Hvem krangler om istid? Det kan være veldig forskjellig fra sted til sted.
Hvordan foregår fordelingen? Det er veldig mye politisk spill rundt fordelingen.
Hvordan skal vi prøve å posisjonere oss?
Hva er kjernetiden for våre grupperinger?
Hvordan har utviklingen vært?
Hva er de største utfordringene? Kampen mot ishockeyen blir bare hardere og hardere. Vi
må passe på å være på hugget. Hvis vi ikke kommer inn i hallen fra starten kommer vi aldri
inn i hallen.
Når det gjelder isfordelingssaker, kan ikke Skøyteforbundet være en aktiv del i klubbenes
isfordeling, men det kan gi råd og si noe på generelt grunnlag.
9
9.1
Forslag fra Oslo Skøiteklub
Innledning v/Per-Erik Martinussen fra OSK
Oslo Skøiteklub ønsker at Norges Skøyteforbunds styre igangsetter utredning og prosess for
engasjement av ny landslagstrener i kunstløp. Det er ønskelig at man ser på ulike modeller
for organisering og finansiering av dette. Det foreslås at begge seksjonsmøtene diskuterer
en mulig omfordeling av de økonomiske ressursene mellom hurtigløp og kunstløp for å få
dette til og at innspill fra seksjonsmøtene vurderes av styret i det videre arbeidet. I tillegg
foreslås at seksjon kunstløp diskuterer dette mer detaljert under sitt møte. Ideer herfra
referatføres som innspill til styret.
OSK er én av få klubber som har både kunstløp og hurtigløp. Forbundet har en lignende
modell. Det er gode løsninger for toppidrett i begge grener, og det er metoder for at kunstløp
kan få mer midler. Det er et ønske at det lages mulige modeller, og at dette er en prosess
som kan igangsettes. På samlingene dekker trenerne ofte sin egen løper i stedet for å
samarbeide. Det ønskes én topptrener fra utlandet som klubbtrenerne forholder seg til under
samlingene. Det bør ses på organisering, finansiering og økonomisk fordeling, klubber,
forbund og sponsorer. Fordelingen internt i forbundet. Kun 10 % satses på kunstløp. Det
betyr ikke at alt skal hentes fra NSFs budsjett, men noe må kanskje hentes ved hjelp av
overordnet prosess.
9.2
Innspill fra diskusjonen
Presidenten:
Det er et ønske å gi midler til kunstløp, og vi gir midler til kunstløp. Faktum er at toppidretten
er fullfinansiert via sponsormidler, og det er et fatum at det er hurtigløp som i vesentlig grad
generer disse inntektene. Vi prøver å selge kunstløp til sponsorer, og vi prøver å få solgt
egne merker kun for kunstløp. Vi må selge kunstløp som kunstløp og se nye muligheter
fremover. Dette vil bli enklere hvis vi får resultater og utøvere som vises på TV
Da Michael Huth var her, viste trenerne stor respekt og noterte på samlingen. Vi har hatt
flere internasjonale trenere på besøk oppgjennom årene. Det viktigste er at trenerne ser på
denne kapasiteten som en ressurs og inspirator. Vi kan ikke bare plassere en autoritet inn i
miljøet og tro at det er løsningen. Vi må først forbedre det vi har og jobbe frem en modell
med ev. et felles ønske om en landslagstrener.
AKK:
Det som det legges opp til nå er det beste jeg har sett gjennom disse årene. Har tro på at vi
må øke støttefunksjonen. Mental trening er viktig.
OSK:
Hvordan skal vi få til samarbeidet trenere imellom? Vi trenger hjelp til å få dem til å
samarbeide.
Nordnorsk Skøytekrets:
Det må sponsorinntekter til. Det må investeres i dag for å komme videre i fremtiden. Det må
omfordeling til, og det bør satses enda litt mer på kunstløp hvis det går bra i hurtigløp.
Presidenten:
Budsjettet har økt veldig mye i forhold til det budsjettet kunstløp hadde for noen år siden. Vi
kan ikke bare ta noen og gi til noen andre. Hurtigløp ønsker også mer.
Hamar:
Det må tiltak til for å få samlet gruppen når den har blitt splittet; det handler om å få samlet
trenerne og spørre hva hindrer samarbeidet?
Presidenten:
Ja, vi må inn på banen og prate med trenerne.
OSK:
Siden vi ikke har noen på OL-nivå i kunstløp, så får vi ikke hjelp. Noen ganger må listen på et
høyere nivå for å løfte kunstløp.
Presidenten:
Det er ikke et poeng å få ny landslagstrener nå.
OSK:
Det er ikke ment som kritikk av opplegget som er nå. Det lages ikke en kunstløper på en
sesong. Det er ønske om villighet til å ta noen diskusjoner og se muligheter for fremdrift og
ny landslagstrener på sikt.
Presidenten:
Konfliktene i hurtigløp har gitt oss erfaring som er nyttig. Resultatet fra erfaringene vil dryppe
litt på kunstløp. Vi må begynne med en endringsprosess og få trenerne på samme
banehalvdel og jobbe sammen.
Ordstyrer:
Alle er enige om hvor vi ønsker å komme.
SSK:
Hva med å se på Sverige-modellen?
Presidenten:
Vi har et nært samarbeid med Sverige og skal se på hvordan de har jobbet der og hvorfor de
får det til der.
Generalsekretæren:
Det har aldri vært brukt mer ressurser på kunstløp enn det har vært nå. Det kan sikkert bli
bedre. Hvis vi får utøvere på finalenivå, vil sponsorene komme. Det er ikke alt som koster
penger. Samhandling og samarbeid trenger ikke midler. Det gjelder å få det vi har til å
fungere for å fortsette å få midler.
OSK:
Penger løser ikke alt alene. Enig i det. Et trekantsamarbeid hvis vi skal få dette til å fungere
godt: Skøyteforbundet, trenere og klubbene. Klubbene finansierer trenerne, og vi har tre
trenere på landslagsnivå. Det blir en utfordring når alle trenerne er på samlingen og det
mangler trenere på klubbtreningen.
Presidenten:
Det er viktig at trenerne tar med seg den erfaringen de får på samlingen videreformidler
kunnskap til klubbene. Det er ikke, og har aldri vært, et krav at alle personlige trenere deltar
på samlinger.
Hedmark Skøytekrets:
Det er dårlig samarbeid klubbene imellom. Det er ikke mulig å få med seg videre gode løpere
hvis de ikke har noen å bryne seg på i egen klubb.
Presidenten:
Det er en utfordring som også er kjent fra hurtigløp. De har gjort noen grep der og vi skal
lytte til erfaringene deres for å få til en forbedring i kunstløp.
10
Eventuelt
Det ble ikke tatt opp noe mer ut over ovennevnte.