Reise

Narvik

EN NYTELSE: Til venstre ser du offpistområdet Mørholla, så skianlegget i Fargenes fjellet og byen, på en andre siden av fjorden fjellet Den sovende Dronning (Skjomtind 1575 moh.) og skibakken på Ankenes. Narvik har det meste. Bilde: Rune Dahl

Byfjellet

Bombet under krigen. lurt av terra Securities. Velsignet med det råeste frikjøringsterrenget du kan nå fra en skiheis i Nord-europa. Velkommen til Narvik.

fri flyt / 28

Reise

Narvik Ord Erlend Sande – Denne linja tror jeg faktisk ikke jeg har kjørt før!

sier Ronny Dahl. Du verden! En linje som Narviks mest berømte frikjører aldri har vært borti. Det dreier seg om en variant av en variant, en vei ned fra et punkt mellom Linken, toppstasjonen på heisanlegget og Mørkholla, som ligger noen hundre meter lengre oppe langs ryggen.

Stian Garnes legger sporet først, traverserer under en bergnabb og speider etter en farbar vei videre. Det er skikjøring som krever konsentrasjon, et lite stykke brattkjøring, før vi kan suse utfor den store åpne fjellsida. Det er puddersnø, det er en herlig mestringsfølelse, det er helt riktig å være akkurat her nå.

Planen var å dra Chamonix eller La Grave denne

uka, en etterlengtet rett-før-påske-uke satt av til reportasjetur. Jeg hadde til og med billett til Ge néve. Men velinformerte kilder fortalte om fønvind. Det var ikke noen vits. Fra nord, derimot, kom det rapporter om fine forhold. Ronny Dahl var selvsagt på plass. – Længe sia sist, sier han, og gir meg en bjørne klem som bare tettbygde, skjeggete karer kan gi. Ronny Dahl hadde garantert vunnet castingen til en film om en evig skiboms, som lar humla suse og lever for de sjelfulle svingene. Den tilårskomne Toyotaen med passasjersete nesten nede i veiba nen, understreker inntrykket, og når han forteller at han «for tida bor hos hjemme hos modern og fadern», kan du tro at brikkene faller på plass. Men sannheten er at Ronny er villaeier som driver med oppussing og pendler Oslo og Narvik og holder på å pusse opp hus. Mens andre frikjørere har snekret eller surfet på Bali, har Ronny Dahl sørget for å følge studieprogresjonen ved det som tidligere het Landbrukshøgskolen, nå kalt Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Nå jobber han med å plan legge boligfelt og veier, med fleksibelt arbeidssted og mulighet for å ta ettermiddagene på ski. – Jeg er mye i Oslo, men i mars drar jeg stort sett til Narvik og blir der hele våren, sier han.

Ronny herjet i frikjøringskonkurranser for ti år

siden, Stian er ung og lovende, og, jeg skal lage reportasje. Men ingenting av dette spiller noen rolle nå. Her er vi bare tre skikjørere som gjør det vi liker best. Det er skygge og håpløse fotoforhold, men finfin snø. Vi slipper oss ned det bratte henget mot Vassheim og fortsetter i bekkedalen ned mot bebyggelsen - masse bra terreng og dypere pudder her! - og dundrer nedover brøytekantene i gata ned mot dalstasjonen. Rekker vi en tur til? Ja! Vi vraker den sakteflytende gondolen og hiver oss på tekro kene. Først én, så én til, så en travers i ulendt ter reng, og en ny stolheis, før vi kan stakke oss bort til Linken-heisen som bringer oss til toppen. Det er ikke slik kanadiske konsulentselskaper prosjekte rer skisentre, men det gjør nytten for oss som bare vil opp for å få enda enda en fin nedkjøring. 29 / fri flyt

HJEMMEKJÆR: Ronny Dahl har lagt utallige svinger i Mørkholla og passer på å få den beste delen av sesongen i hjembyen. Bilde: Thomas Kleiven GONDOLEN: Svevende trans port er med på å gi Narvik internasjonalt preg, men t-krokene er kjappere. Bilde: Thomas Kleiven TURVANT: Ronny Dahl trasker oppover ryggen fra toppen av heisanlegget. Bilde: Erlend Sande fri flyt / 30 Narvik er en by fordi den isfrie havna egnet seg for å skipe jernmalm fra Kiruna ut på verdensmar kedet. Kontroll over Narvik var sentralt for tyskerne under andre verdenskrig, og det foregikk harde kamper her i 1940. På krigsmuseet midt i sentrum snakker vi den siste store rystelsen som rammet byen. De tapte 200 millioner kroner på investerin ger gjennom Terra Securities, og dermed er både museet og andre som er avhengig av kommune budsjettet utsatt for sparekniven. Nå leter det kom munale selskapet Narvikgården etter en investor som kan ta tak i skisenteret. Narvik er som før, Mørkholla er som før, men det har liksom vært litt stille i det siste. Før var det mye snakk om Narvikmafiaen. Det var Ronny Dahl selvsagt, som braste rett utfor fjellsidene med sine Linken telemarkbindinger - Made in Narvik. Så kom den enda dristigere Terje Nordgård Larsen, som valgte de høyeste klippene i frikjøringskonkurranser og til og med vinne big airkonkurranser, på pur fart og høyde. Men i parken ble han overgått av Robin Fagerli, som gikk fra spadebygde spretthopp i Narvik til norgeseliten i jibbing og filming med Matchstick Productions. Magasinet Ultrasport hadde de tre, Ronny, Terje og Robin, i svarte dresser på forsiden, for å under streke poenget. – Det var vel heller andre folk som syntes det var et passende navn for oss. Jeg tror det var fotografen Christian Åslund som begynte å snakke om det, sier Ronny Dahl.

– Hva var det som gjorde at dere narvikinger kunne dominere sånn på den tida?

– Jeg vet ikke helt, men vi hadde kjørt mye på ski og var vant til kjøre, lange store strekk. Dessuten var vi keen på å vise oss frem. Så møtte vi andre folk som var gode på ski, og det genererer at man blir enda bedre på ski, sier han. Det virker som Ronny tar Narvikmafiaens fall med knusende ro. Kanskje kan den snart slå tilbake. – Det kommer en del nye kjørere som kan markere seg nå. Det er mange flinke jenter, det er artig, sier han.

Kjæresten Pia Nic Gundersen, med bakgrunn fra alpint på toppnivå, er en av jentene du kan fort kan bli frakjørt av i Narvik. Men i dag er hun opptatt med skole. Når vi pakker sammen for dagen, hilser jeg på Kjetil Singstad, tidligere markedsansvarlig for Nar vikfjellet, fremdeles reiselivsmann. Han sier noe om «gullalderen», men forsvinner før jeg rekker å spørre han når gullalderen var, hva som foregikk da og hvorfor den tok slutt.

– Det var vel fra 1997- 1998 og noen år framover, sier Singstad på telefon. Norge har mange skisteder som kunne ha vært noe mer enn de er, som hadde fortjent liv og røre,

skiskolelærere, afterski, men som ikke har det. Men ingen av dem har fått mer internasjonal opp merksomhet enn Narvik. På den tida kom de alle sammen, Matchstick Productions, Dominique Perret, Perfect Moment. Ronny Dahl og de andre lokale heltene hadde nok å strekke seg mot. Forutsetningen var skapt helt på slutten av 1980-tallet, da de bygde stolheisen Linken opp til 1002 meter over havet. Narvik fikk landets råeste utforløype. I den grad folk var interessert i det. – Man trodde at en verdenscuparena var det som skulle til for å trekke folk. Men et konkurranse anlegg gir ikke kommersiell suksess, konstaterer Singstad. Naturen og frikjøringsmulighetene, derimot! Den ferske diplommarkedsføreren tok fatt på oppgaven med ustoppelig energi. Han satte opp busser fra Luleå i Sverige, inngikk samarbeid med nabodesti nasjonen Riksgränsen, samlet folk i gamme oppe i fjellet, holdt pistvisning og overbeviste regionaviser om at når amerikanske skiblader skrev om skikjø ring i Narvik, så burde de også. Han utviklet også ekspertise innen afterski og helsteking av gris. Selv de mest snusfornuftige svenske studentene ble revet med. Markedssjefen var hands on. – Trikset var servere den første ølen til samme pris som den koster på Rema, da er folk i gang. Det første året vi hadde helgrilling av gris var vi oppe i Fossen, i et lokale uten pipe. Folk luktet helgrilla gris hele helga, men det var bare moro, sier Singstad. Narvik ble nevnt i samme åndedrag som La Grave. Snowboardfotograf Jeff Webb fikk publisert bilder av lokale helter som Vegard Stormo og Torgeir Norkild. Malmbyen var på vei til å bli et skisted. Men så kom noen sesonger med dårlig snøforhold. Strategien ble endret. Lufta gikk ut av ballongen. Nå går anlegget med tap, år etter år. Singstad job ber nå med andre deler av reiselivet i regionen, og vil ikke kritisere de som driver Narvikfjellet i dag.

Reise

Narvik

GIRL POWER: Pia Nic Gundersen har allerede debutert i Freeride World Tour, og er en av flere dyktige skijenter som herjer i Fagernesfjellet. Bilde: Rune Dahl

Nye NarVIK-NaVN Nora Kvalsvik (16)

Går første året på idrettslinja i Narvik

Stian Garnes (24)

Industrielektriker

er ti år eldre. får plass.

Stian liker seg best når han kan kjøre store fjell, og det finner han i Narvik.

– Her er alt lett tilgjengelig, og det er ekstremt bra å bo her når du liker å kjøre på ski. Jeg er på ski så ofte jeg kan, og alt er lett tilgjengelig fra byen. Skikjøringen gir meg mye, og her er det mye variasjon. Det er få andre plasser du kan reise rett fra jobb og kjøre store fjell, og det er lett å komme til bra skikjøring. Dermed blir det mange gode dager på ski. Skimiljøet er også bra her, alle kjører med alle. Den ene dagen kjører jeg på ski med noen som er ti år yngre, dagen etter med de som

Hvilke ambisjoner har du som skikjører?

– Det viktigste er å ha det artig på ski, og konkur ranser kjører jeg fordi jeg synes det er gøy. Jeg skal være med i Sogndal, og så får jeg se hvor jeg koselig skimiljø.

med skikjøringen.

Når ikke Nora spiller fotball, står hun på ski. – Er du interessert i ski er Narvik stedet å bo. Det er helt fantastisk, fra døra hjemme til jeg har på meg ski på beina går det fem minutter! Jeg kan bare springe opp på fjellet akkurat når jeg vil. Har det snødd masse er det et lett valg å dra på topp turer, men er det dårlig føre tar jeg turen i bakken, og jeg trives også med railing og hopp i parken. Det er akkurat sånn jeg vil ha det. Her trenger du heller ikke avtale med noen for å dra i bakken, og det er alltid noen som vil være med, og det er et

Hvilke ambisjoner har du som skikjører?

– Jeg har alltid bare kjørt som det passet, og aldri vært på noen alpintrening. Frikjøring begynte jeg med for to-tre år siden, å kjøre ordentlig utenfor løypa. Jeg kan godt tenke meg å bli med på frikjø ringskonkurranser når jeg blir 18, som er grensa for å kunne delta. Jeg klatra mye før, og trente meg helt lei, så jeg er litt redd for å gjøre det igjen

Grete Soleng Iversen (20)

Tar opp fag på privatgymnas i Tromsø

jeg er god for.

Hvordan er det å bo i Narvik?

Grete har vokst opp i Narvik, og drar ofte hjem for å ofte å kjøre på ski.

Hun ble i fjor en del av teamet til Steepzone, og er glad for å kunne lære av andre dyktige kjører.

– Ambisjonene som skikjører er å videreut vikle skikjøringen min! Jeg skal delta i den norske freeridecupen, og håper jeg får til å vise hva – Narvik er omringet av herlige fjell og spektaku lær natur. Byen har mye å tilby både sommer som vinter. Skikjøringen i Narvikfjellet når forholdene klaffer er fantastisk! En 30 minutters gange fra stolheisen kommer man til «Mørkholla» og «Tred jetoppen». Derfra er det helt rå offpist-kjøring! Det finnes også utrolig mange fine toppturer i området rundt byen. Skimiljøet her blir bare større å større for hvert år, alle kjenner alle, og det er artig å se hvor høyt nivå det er på de yngre kjørerne. 31 / fri flyt

Nye NarVIK-NaVN line Klippenvåg (17)

Går andre året på idrettslinja i Narvik

Hvordan er det å bo i Narvik?

er med. Det er bra!

Fotball, vannski og slakk line er noen av aktiviteten Line driver med i Narvik, men først og fremst er det skikjøringen som gjelder. – Skikjøring er høy depunktet i Narvik, det er ingenting som slår den! Jeg begynte da jeg var sju år med vanlig kjøring, og etterpå har det blitt mer og mer. Jeg kjører twintip, men kommer det puddersnø er det jo helst ut på tur, men jeg kjører alt mulig fra skogsløyper til park, løssnø og toppturer. Jeg har aldri hatt noen store mål om å nå noenting, skikjøringen er bare noe jeg gjør som avslapning fra hverdagen. Jeg har foreløpig ikke planer om konkurranse, men kjører på ski så ofte jeg kan, noe som varierer utfra trening og skolearbeid. – Her er det fantastiske fjell med mye mulig heter, jeg synes ikke det er mye som kan måle seg! Når vi er i anlegget finner vi også de beste plassene uten mange andre folk. Fra toppen av anlegget kan du gå videre opp til Mørkhola, og på en halvtime har du åpne puddersletter foran deg. Det er heller ikke lange veien hjemmefra, fem minutter så er jeg i heisen. Skimiljøet er også veldig bra, det har alltid vært flest gutter, men i det siste har det blitt litt flere jenter som

Christoffer Paulsen (22)

Studerer medisin i Slovakia,

er lys øverst.

Hvordan er skimiljøet?

Med Narvik som hjemsted har Chris toffer alltid hatt det gøy på vinteren. – Narvik er trivelig, og det er supert med naturen her, med fjellet rett ved byen. De siste årene har det manglet pipe, men det driver de og jobber med. Men uansett er det utrolig morsomt her, og om du drar videre fra heisen og opp til Mørkholla, har du veldig gode frikjøringsmuligheter når forholdene tillater det. Sesongen kan ha litt treg start, men det kommer seg utover. Høysesongen begynner i midten av februar, for øverste bakken må vente til det kommer mer snø siden det ikke er snøkanoner der. Mørketida spiller også en rolle, siden det ikke – Skimiljøet er veldig bra, her finnes det skikjørere i alle aldre som er med og kjører. Rett og slett god stemning, og alle kjenner alle selv om det er mange skifolk. Siste årene har jeg vært mest parkrotte, og reist rundt, men i Narvik prøver jeg å få til mer pudderkjøring. Som gammel alpinist har jeg kjørt minst mulig konkurranser etter at jeg la opp, og mine mål har alltid vært å ha det artig på ski.

fri flyt / 32

Reise

Narvik

UNIKT: Kombinasjonen av fjord, fjell og puddersnø er det ikke mange som slår. Pia Nic Gundersen har retning mot havet. Bilde: Rune Dahl – Men de burde gjøre noe med åpningstidene, sier han. I gamle dager var det åpent til klokken 21 på lyse vårkvelder, slik at folk kunne få en full skidag bare ved å stikke litt tidlig fra jobb. Nå er åpningstidene er et tilbakevendende tema. Ikke åpner det tidlig nok til at eventuelle tilreisende turister kan få formiddagspudder på ukedagene. Ikke er det åpent lenge nok utover kvelden til at de lokale får full pakke. Selv er jeg i høyeste grad rammet av dette, men siden det er nok av eposter å svare på, sikrer det trådløse bredbåndet på hotellet at jeg ikke rekker å lure på hva jeg skal finne på. Hotellet i seg selv sier noe om hvor få skigjestene i Narvik er for tiden. Det er ingen ting her som minner om at Narvik er et skisted, bortsett fra at lokalavisa som ligger i resepsjonen har Aksel Lund Svindal på forsiden. Han har vært på alpin-NM og blogger entusiastisk om naturen ved Ofotfjorden. Den ser ut som et postkort, badet i gyllen et termiddagssol, når vi setter utfor nedkjøringen mot Øra, på motsatt side av Mørkholla. Det er herlig cruisingterreng, snøen ligger feit og tung under skisålene. Hvorfor kjøres det ikke oftere her, egentlig? Svaret på det får vi litt lengre nede. Det er kratt og villniss, basking som kaller fram bann skap og galgenhumor. Drevne folk har sin fulle hyre med å holde flyten her. For meg ender det opp med at den ene skia bråstopper i noe hardt som ligger like under snøoverflaten. Det er restene av en gjer destolpe. Det nærmeste vi kommer rekkverkkjøring i dag. Mens jeg plukker opp utstyret og børster snøen av meg, har Ronny funnet svar på hvordan vi kommer oss tilbake til byen og anlegget. – Morsan kommer og henter oss. Hun er akkurat ferdig på jobb, gliser Ronny. Folk godt opp i tredveårene blir ikke så ofte kjørt til og fra aktiviteter av sine mødre, men du verden så praktisk og hyggelig. Det er bare 48 kilometer fra Narvik til Riksgrän sen, det vesle skistedet hvor alle svenske ski- og bretthelter samles på våren. Her ble Free Radicals startet. Her vant Jesper Rönnbeck de første fre eridekonkurransene på 90-tallet. Her fløy Ingemar Backmann høyt i lufta, og JF Cusson viste fram new school. Det sier seg selv at Narvikmiljøet har hentet mye inspirasjon herfra. Med heiskortet Arctic Pass kan du kombinere Narvik, Riksgränsen og Abisko og Bjørkliden. Jeg bestemmer meg for å ta turen oppover og svin ger av på E10 mot Bjørnefjell med Ronnys gamle Toyota. Planen er ikke bare å få kjørt noen svinger i Narvik, men også å treffe noen skihelter fra Narvik. Terje Nordgård Larsen og Robin Fagerli har tatt seg noen dagers skiferie. Riksgränsen har tørr kald snø, og jeg finner noen felter hvor den ligger urørt. Men når jeg ringer Terje er han blitt syk og har dratt hjem til Narvik. Robin er visst utenfor dekning, og dessuten begynner jeg å få dårlig tid. Jeg kjører tilbake til Narvik og plukker opp Ronny utenfor kontoret i sentrum. Vi rekker ikke den første stolen til toppen, men det er ikke så langt unna. Vi kjører et par turer først, men denne gangen er målet Tredjetoppen, lengst oppe på ryg gen som du når fra toppstasjonen på Linken. Det en ganske lang gåtur, eller hike, som det gjerne heter. Feller og Duke-bindinger kunne vært en fordel, men i stedet går vi på beina, slik de fleste Narvik-freeridere gjør. Svenske Mikael af Ekenstam er med. Den tidligere Free Radicals-stjernen flyttet

Reise

Narvik

NarVIKS maGISKe NordSIde

fjellryggen fra skianleggets toppstasjon på fagernestoppen og opp til tredjetoppen er utgangspunkt for noe av det mest spektakulære heisnære skiterrenget i Norge. Bruk denne guiden til å planlegge Narvik-turen, men vær for all del forsiktig. Både skavel brudd og skred er faremomenter du må være svært oppmerksom på. tredjetoPPeN (1272 moh) tIl Øra

4

aNdretoPPeN (1160 moh) mØrKholla

2 3

VaSSheIm

fri flyt / 36

TRAKT: De fleste linjene på Narviks nordside ender opp i en bekkedal som fører tilbake mot skisenteret. Her er det plass til mange spor. Bilde: Rune Dahl

1

faGerNeStoPPeN (1007 moh)

(1) NED FRA LINKEN: Du kan finne bratt og fin løssnøkjøring bare noen stavtak fra avstigningen på den øverste stolheisen, Linken. Ruta går ned langshøyspentlinja, holde til venstre. Lokalkjente advarer mot skredfare. Når terrenget flater ut er det greit å skrå tilbake og ta en tur til på direkten. (2) MØRKHOLLA: Narviks mest kjente nedkjøring nås med en drøy halvtimes gange videre langs ryggen fra Linken-hei sen. Mørkholla er er et søkk inn i fjellsiden, slik at terrenget blir en skålform, som samler vindtransportert snø fra alle retninger og ikke slipper den ut igjen. Du når det klassiske topphenget ved å gå videre oppover ryggen fra toppen av stolheisen. Fra den første høyden („Andretoppen“) kan du se inn i Mørkholla. Men du går videre langs ryggen til du kom mer inn i søkket. Det er som regel store skavler på toppen av Mørkholla, men det finnes et punkt hvor man vanligvis kommer seg ned uten å droppe. I toppen er det bratt og krevende kjøring, så blir det noe slakere, med mulighet for å droppe utfor skavler. Dalen vider seg ut til i et stort område, hvor du kan velge mellom solvendt og solskjermet snø. Et terhvert kommer du ned i en elvedal som leder deg ned mot lavlandet. Du kan velge mellom å kjøre helt ned til gondolba nen (og få maks høydeforskjell) eller skrå inn tidligere, slik at du når en av t-krokheisene litt lengre opp.

(3) TREDJETOPPEN: Hit kommer du med 15-20 minutters gange videre fra innkjøringen til Mørkholla. Du kommer til en varde, og ser inn i Mørkholla. Starten kan være vanskelig å finne, så vær forsiktig. Det er to alternativer, til venstre og høyre for en stor skavel. Når du kommer inn i gryteforma sjonen er det bratt i starten og blir slakere etterhvert. Du kommer ned i det samme området som nedkjøringen fra Mørkholla. (4) NED TIL ØRA: Denne sørvendte siden kan nås både fra Andretoppen og fra Tredjetoppen. Vurdér skredfaren nøye. Ta retning kjørers venstre (motsatt av Mørkholla) og kjør ned over store åpne sider. Ruta ender i et elveløp, og etterhvert blir det tettere skog og muligheter for å rote seg bort. Du ender opp på veien til Beisfjord og trenger skyss tilbake.

Vi tar også med to populære ruter midt i heisanlegget:

(5) BLACK KIDS: Lokale entuasiaster skulle hugge ut en barnevennlig løype til kjørers venstre for den nederste stolheisen. Den endte opp med å bli i bratteste laget, derav navnet. Et fint alternativ når Linken ikke går. Muligheter for klippedropp. (6) GONDOLTRASéEN OG HØYSPENTTRASEEN: Skogskjøring er mulig flere steder, og et godt valg er å ta utgangspunkt i gondolbanen. Traseen under gondolen er fin, det samme er traseen under høyspentledningen. 37 / fri flyt