Transcript Analyse av mesterbrev- ordningen

17.12.2014
Analyse av mesterbrevordningen
Utarbeidet for Mesterbrevnemnda
2
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
For information on obtaining additional copies, permission
to reprint or translate this work, and all other correspondence,
please contact:
DAMVAD
[email protected]
damvad.com
Copyright 2013
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
3
Innhold
Sammendrag
5
Executive summary
7
1
Innledning
8
2
Mesterbrevordningen
9
2.1
9
3
4
5
4
Mesterutdanningen
Kjennetegn ved mesterne
13
3.1
Tildelinger av mesterbrev
13
3.1.1 Nye mestere
13
3.1.2 Fra svenn til mester
14
3.2
Passivstillelser
15
3.3
Aktive mestere
17
Mestere fordelt på næringer
19
4.1
Mesterbedriftene
19
4.2
Mesterbedrifter er ikke som andre bedrifter
22
4.2.1 Sysselsetting
23
4.2.2 Omsetning
27
4.2.3 Verdiskaping
30
4.2.4 Produktivitet
32
4.2.5 Lønnsomhet
34
4.2.6 Konkurser
36
Anbefalinger videre
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
37
Sammendrag
Denne rapporten gir en systematisk oversikt over

forekomst av mestere, fordelt på næringer og typer
Markedsføringsverdien, både overfor kundene
og andre virksomheter i bransjen
virksomheter. Analysen har to formål: For det første
skal den gi en bedre forståelse av omfang og årsa-

Flere søknads- og godkjenningsprosesser in-
ker til nedgangen i antall aktive mestere. For det
nenfor bygge- og anleggsvirksomhet krever ut-
andre studerer analysen hva som kjennetegner
danning som svarer til krav til mesterutdanning
mesterbedrifter sammenliknet med andre bedrifter.
eller høyere. I noen tilfeller kan det tenkes at behovet for godkjennelser i større virksomheter
Rapporten er utarbeidet av DAMVAD på vegne av
dekkes av ansatte med høyere utdanning. For-
Mesterbrevnemnda. Bakgrunnen for analysen er at
holdet mellom mestere og ansatte med høyere
det de siste årene vært en nedgang i antall nye mes-
utdanning er sammensatt og kan med fordel
tere, samtidig som flere mestere har pensjonert seg
studeres nærmere
eller av andre grunner valgt ikke å stå som aktiv
mester.

Lederkompetanse og økonomisk forståelse
blant mellomledere verdsettes av enkelte ar-
Analysen bekrefter at det totale antallet aktive mes-
beidsgivere
tere går ned. Det er imidlertid forskjeller mellom de
ulike mesterfagene og det ser ut til at antallet bygg-
Det er imidlertid ofte av liten betydning for den en-
/tømrermestere og rørleggermestere fortsetter å
kelte virksomhet om det er én eller flere mestere an-
øke.
satt i virksomheten. Samtidig er det mesteren selv
som er ansvarlig for å registrere og opprettholde
Det er også en sterkere nedgang i etterspørselen
mestertittelen gjennom betaling av årsavgift. For
etter mesterutdanningen enn i antallet mestere to-
mesteren er gevinsten typisk knyttet til å få mer ad-
talt. Mesterne har ulik utdanningsbakgrunn og flere
ministrativt ansvar (og gjerne lederansvar) eller mu-
har nå gått veien via teknisk fagskole. Fallende re-
ligheten til å starte egen virksomhet.
kruttering til mesterutdanningen er derfor ikke nødvendigvis et problem, men bekrefter at innholdet i
Analysen tyder også på at mesterbedriftene er mer
mesterutdanningen kan være modent for revurde-
stabile og robuste enn andre virksomheter. De er i
ring og oppgradering. Her er imidlertid bildet nyan-
mindre grad påvirket av konjunktursvingninger,
sert. På den ene siden er denne typen kompetanse
både i oppgangs- og nedgangstider. Mens mester-
verdsatt og viktig både for mellomledere i større
bedriftene opplever svakere vekst i antall ansatte,
virksomheter og for de som ønsker å starte egen
verdiskaping og i omsetning, har de høyere vekst i
virksomhet. På den andre siden er det ikke helt
produktivitet, bedre lønnsomhet og færre konkurser
samsvar mellom mesterordningens markedsfø-
enn andre virksomheter.
ringsverdi, som assosieres med teknisk fagkompetanse, og utdanningens vektlegging av ledelse og
Analysen har tre anbefalinger. For det første bør en
økonomi.
revurdering av mesterutdanningen veie lederutdanning mot fagutdanning og i større grad sikre sam-
Mestertittelen er fortsatt av betydning for virksom-
menheng mellom virksomhetenes etterspørsel og
hetene. Det er særlig tre typer gevinster som løftes
innholdet i mesterutdanningen. For det andre kan
fram av virksomhetene selv:
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
5
rekruttering til og videreføring av mestertittelen styrkes gjennom å flytte ansvaret for årsavgiften fra
mesterne selv til virksomhetene de jobber i, og i
større grad fokusere på mestertetthet i disse virksomhetene. For det tredje er det behov for bedre
statistikk i form av registrering av alle mesteres firmatilknytning.
6
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
Executive summary
This report presents an analysis of the Norwegian
Recommendations include: reconsider the educa-
Master Craftsmen system. Two main questions are
tion and its emphasis on management skills, trans-
addressed. First, we measure the falling trend of ob-
fer responsibility for paying the individual master’s
taining and keeping master titles and discuss possi-
annual fee from the individual master to the
ble explanations to the trend. Second, we study the
firm, and enhance statistics in the form of registra-
businesses that hire masters and compare them
tion of all master’s company affiliation.
with those that do not, exploring whether systematic
differences between the two can be traced.
We make three main observations. First, the analysis confirm a decline in the total number of masters,
yet in construction and plumbing numbers are on
the rise. In addition, the number of students enrolled
in master training is falling faster than the number of
certified masters, indicating that many find alternative routes to achieve the master title. The decline
may relate to the strong emphasis on administrative
and economic skills in the training, as opposed to
more technical competencies.
Second, firms value the master title as a quality indicator that enables effective marketing and access
to permits and contracts, and in some vases project
management skills. Yet, since using the master title
on a firm level requires only one master regardless
of firm size, there is limited incentive to educate and
support more than one master. At the same time,
the individual master is responsible for maintaining
the title by paying the annual fee. For the individuals, the value of the master title is primarily in terms
of obtaining a position or starting their own business.
Thirdly, firms with masters appear more robust than
other firms do. While displaying lower growth in
turnover and employment, master firms have higher
productivity level and fewer bankruptcies than firms
without one or more master employed.
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
7
1
Innledning
Denne rapporten gir en systematisk oversikt over
Mesterregisteret benyttet her baserer seg på data
forekomst av mestere, fordelt på næringer og typer
som forelå per august 2014. Siste år i regnskapsda-
virksomheter. Analysen skal bidra til en bedre for-
tabasen er 2013. Analysen er gjennomført i perio-
ståelse av omfang av og årsaker til nedgangen i an-
den fra september til november 2014.
tall aktive mestere.
Rapporten er utarbeidet av DAMVAD på vegne av
Mesterbrevnemnda. Bakgrunnen for analysen er at
det de siste årene vært en nedgang i antall nye mestere, samtidig som flere mestere har pensjonert seg
eller av andre grunner valgt ikke å stå som aktiv
mester.1
Mesterbrevnemnda er en sentral aktør i arbeidet
med å sikre håndverksfagenes kvalitet, kompetanse, karrieremuligheter og status. Indirekte skal
ordningen dermed også bidra til økt rekruttering.
For å finne mulige årsaker til nedgangen i antall aktive mestere har vi blant annet sett på utviklingen i
antall nye og aktive mestere på tvers av fag, kjønn
og region. Analysen gir et bilde av hva som karakteriserer mesterbedriftene (geografi, størrelse, næring, økonomisk utvikling etc.) og mesterne selv,
samt perspektiver på ansettelse av mestere og
hvilke eventuelle fordeler virksomhetene har av ordningen.
Analysen bygger på en kobling av mesterregisteret2
og DAMVADs regnskapsdatabase, supplert med
dybdeintervju.3 Vi har også benyttet Mesterbrevs
spørreundersøkelse blant uteksaminerte mestere
for å si noe om årsaker til at de valgte mesterutdanningen og i hvilken grad de har nytte av utdanningen
i sitt daglige arbeid.
1
Mestere som ikke lenger er aktive (betaler årsavgift) benevnes heretter
som passivstilte mestere
2
Mesterbrevs oversikt over alle mestere i perioden 1987-2014. Dette blir
oppdatert fortløpende
8
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
3
Vi har gjennomført seks intervju med virksomheter/ansatte tilknyttet næringen 41.200 Oppføring av bygninger (på bakgrunn av antall mesterbedrifter)
2
Mesterbrevordningen
Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring
2.1
Mesterutdanningen
(mesterbrevloven) ble vedtatt av Stortinget 20. juni
1986 og trådte i kraft 15. januar 1987. 4
Folkeuniversitetet (FU) er operatør for mesterutdanningen. I 2013 ble det tilbudt kurs 21 steder i landet. 6
Det er i henhold til mesterbrevloven kun personer
Utdanningen gjennomføres slik at det er mulig å ta
som tildeles mesterbrev som har rett til å kalle seg
den ved siden av full jobb, enten som kveldskurs el-
mester. Mesterbrev kan tildeles til personer som til-
ler som nettstøttet undervisning kombinert med
fredsstiller nærmere fastsatte kvalifikasjonskrav.
samlinger.
For å kvalifisere må man:

Ha fag- eller svennebrev i et mesterfag, og
Mesterutdanningens særpreg er at den utvikles og

Ha arbeidet i mesterfaget i minst 6 år eller minst
holdes løpende oppdatert i samarbeid med partene
2 år etter fag- eller svenneprøve, og
på bransjenivå. At utdanningen kan gjennomføres
Ha bestått eksamenene i mesterutdanningen
samtidig som kandidatene er i full jobb innebærer at
eller tilsvarende godkjent utdanning i Norge el-
de bidrar til verdiskaping også underveis i utdan-

ler i utlandet (Fagskole, Vea, NEAK,
m.fl.)5
Mesterbrevordningen skal sikre status og styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene.
Den skal videre sikre etablering og sunn drift av virksomhetene og ivareta forbrukernes interesser.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som forval-
ningen.7
FIGUR 2.1
Avlagte mestereksamener i faglig ledelse1) og nye
mestere. 2004-2013
1 400
1 400
1 200
1 200
1 000
1 000
800
800
ter loven. Mesterbrevnemnda er av departementet
600
600
oppnevnt som styre for ordningen og deres oppga-
400
400
ver består i å:
200
200

0
Bestemme hvilke fag som skal omfattes av ord-
0
ningen

Bestemme kravene til utdanning og praksis

Bestemme innholdet i mesterutdanningen
Avlagte mestereksamener (faglig ledelse)

Tildele mesterbrev
Tildelinger av mesterbrev

Bestemme om retten til å benytte mestertittelen
skal trekkes tilbake (ved mislighold eller grov
forsømmelighet)

Kilder: Mesterbrev og mesterregisteret
Note: Økningen i tildelinger i 2008 og 2009 skyldes overgangsordningen
for bilfagene (se forklaring i avsnitt 3.1.1)
1) Det er etter eksamen i faget faglig ledelse man kan søke om mesterbrev
Ilegge overtredelsesgebyr ved misbruk av mestermerket og -tittel
For å kunne begynne på mesterutdanningen må
man ha fag- eller svennebrev i et mesterfag. Før
man kan begynne på det andre året (faglig ledelse)
4
5
http://www.mesterbrev.no/emner/om/
http://www.mesterbrev.no/krav-til-utdanning-og-praksis/
6
7
Årsrapport 2013, Mesterbrevnemnda
Meld. St. 39 (2012-2013) Mangfold av vinnere
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
9
må man ha minimum ett års praksis i faget. Selve
styrket lederkompetanse. Dette er svært nyttig for
mesterutdanningen gir en faglig og merkantil kom-
de som ønsker å etablere egen virksomhet. Videre
petanse som gir kunnskap og innsikt i å utvikle, lede
er det nyttig for litt større virksomheter, hvor det er
og drive virksomhet.
behov for prosjektledere (mellomledere) som kan ta
ansvar for lønnsomheten i de ulike prosjektene.
Mesterutdanningen har i dag to hovedmoduler. Felles for alle som ønsker å ta utdanningen er etable-
Sistnevnte gjelder spesielt i bygge- og anleggsnæ-
ring og ledelse, mens faglig ledelse avhenger av
en virksomhet kan ha, og hvis virksomheten kan
studentenes håndverksfag. I den første delen må
markedsføre seg som mesterbedrift på bakgrunn av
alle gjennom organisasjon og ledelse, markedsfø-
én av de ansattes mesterbrev, er insentivene for å
ring og økonomistyring. Hovedmålet med den andre
understøtte ytterligere mesterutdanning begrenset.
ringene. Det er likevel begrenset hvor mange ledere
delen er å gi en videreføring i de faglige ledelsesoppgavene og emnene som er spesielle for de enkelte
håndverksfagene.8
FIGUR 2.2
Nye mestere etter lærested. Prosent.
2004-20141), 2)
100 %
100 %
80 %
80 %
60 %
60 %
40 %
40 %
20 %
20 %
0%
0%
Det har de siste årene vært fallende rekruttering til
mesterutdanningen (jf. figur 2.1). Antall nye mestere
følger imidlertid ikke helt den samme utviklingen og
antall tildelinger av mesterbrev gikk noe opp fra
2012 til 2013. Dette skyldes en økning i antall søkere med annen utdanning, særlig fra teknisk fag-
skole. I tillegg har det de siste årene vært økt rekruttering fra Norges Eiendomsakademi. Sistnevnte tilbyr en nettbasert utdanning i byggeledelse innenfor
tømrer-, murer- og rørleggerfaget.11
Intervju tyder på at den reduserte andelen nye mestere med bakgrunn fra mesterutdanningen i noen
ningen, sammenliknet med andre utdanninger som
2014
2013
2012
2011
2010
2009
Mangler
Annen utdanning
Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Utenlandsk mesterbrev
Teknisk fagskole
Realkompetanse
Overgangsordning bilfagene
Norges Eiendomsakademi
Høyskole
Folkeuniversitetet (Mesterutdanningen)
delig økning i andelen nye mestere fra teknisk fag-
grad kan forklares ved innholdet i mesterutdan-
2008
halvparten av de nye mesterne, viser tallene en ty-
2007
2004
gangsordningen for bilfagene10 utgjorde om lag
2006
Med unntak av årene 2008 og 2009, hvor over-
2005
skole (jf. figur
2.2).9
Kilde: Mesterregisteret
1) Skolebakgrunn er kun registrert i mesterregisteret f.o.m. 2004
2) Tallene for 2014 er foreløpige
også gir rett til å søke om mesterbrev. Mesterutdanningen er en merkantil utdanning ment å skulle gi
8
9
10
http://www.mesterbrev.no/mesterutdanningen/
Mesterbrev
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
10
11
Se avsnitt 3.1.1
http://www.neak.no/utdanning/takstutdanning/byggeledelse/
Svarene i spørreundersøkelsen12 som gjennomfø-
Statistisk sentralbyrås framskrivninger viser at etter-
res blant studentene på mesterutdanningen, indike-
spørselen etter arbeidstakere med fag- og yrkes-
rer at mesteren i større grad benytter det de har lært
i faglig ledelse i sitt daglige arbeid, sammenliknet
opplæring vil øke fram mot 2030. Innenfor bygge-
med i hvor stor grad de benytter seg av det de har
lært i etablering og ledelse.13 Våre intervju tyder på
kunnskap fått økt betydning i takt med innføring av
at det også er faglig ledelse (yrkesteori) det er størst
for en arbeidsstokk på alle nivåer som har god fag-
behov for at de ansatte får videreutdanning i.
kunnskap og som raskt kan tilegne seg nødvendig
og anleggsvirksomhet har formell kompetanse og
nye krav til bygg og byggeprosesser. Det er behov
informasjon og kunnskap.14 Samtidig opplever vi en
FIGUR 2.3
I hvilken grad har du nytte av det du lærte i etablering og ledelse i ditt daglige arbeid? 2006-2013
100 %
100 %
80 %
80 %
60 %
60 %
40 %
40 %
20 %
20 %
0%
0%
5
4
3
2
ende opplæring, og i andelen av disse som velger
fag- og yrkesopplæring.
FIGUR 2.4
Aktive mestere fordelt på faggrupper. 1. kv. 2014
3%
1%
3%
2%
20062007200820092010201120122013
6= I meget stor grad
nedgang i totale fødselskull som går inn i videregå-
1= I svært liten grad
47%
I hvilken grad har du nytte av det du lærte i faglig
ledelse i ditt daglige arbeid? 2006-2013
100 %
100 %
80 %
80 %
60 %
60 %
40 %
40 %
20 %
20 %
78%
7%
13%
6%
0%
0%
20062007200820092010201120122013
6= I meget stor grad
5
4
3
2
1= I svært liten grad
18%
Estetiske fag
Bilfag
Verkstedhåndverksfag
Næringsmiddelfag
Møbel- og trefag
Grafiske fag
Bygg-/tømrerfag
Rørleggerfag
Andre byggfag
Kilde: Mesterbrev
Kilde: Mesterregisteret
12
14
13
Gjennomføres av Mesterbrev
Fram t.o.m. 2008 het disse fagene hhv. fellesfag og yrkesteori
Meld. St. 39 (2012-2013) Mangfold av vinnere
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
11
Om lag fire av fem mestere er utdannet innen bygg-
Det er små variasjoner mellom fagene i hva som er
fag (jf. figur 2.4). Uavhengig av hvor mesterne har
hovedgrunnen til at de tok mesterutdanningen (jf. fi-
utdannet seg har derfor ordningen stor betydning for
gur 2.5).16 Uavhengig av fag er egenutvikling hoved-
kompetanse og faglig oppdatering i bygge- og an-
forklaringen. På spørsmål om hva som var grunnen
leggsnæringene.
til å ta utdanningen er det imidlertid mulig å velge
flere alternativer. Hvis det er de samme som har
Spesielt for bygge- og anleggsnæringene er behovet for
ansvarsrett.15
svart at de skal starte/overta virksomhet, som har
I veiledningen for vurdering av
svart ansvarsrett, underbygger dette betydningen
faglige kvalifikasjoner ved søknad om ansvarsrett
av mesterbrev for (små) nyopprettede virksomheter.
(byggesaksforskriften) vises det til utdanning som
svarer til krav til mesterutdanning eller fagskole med
fagplan for linjefag både for tiltaksklasse 1 og 2.
FIGUR 2.5
Årsak til å ta mesterutdanningen. Tømrer- og rørleggermestere.1) 2004-2013
100 %
Tømrermestere
Rørleggermestere
100 %
100 %
80 %
80 %
80 %
80 %
60 %
60 %
60 %
60 %
40 %
40 %
40 %
40 %
20 %
20 %
20 %
20 %
0%
0%
0%
0%
Annet
Tittelen er viktig mtp. kundene
Egenutvikling
Ansvarsrett
Ønsker stilling som faglig leder
Skal starte/overta bedrift
100 %
Annet
Tittelen er viktig mtp. kundene
Egenutvikling
Ansvarsrett
Ønsker stilling som faglig leder
Skal starte/overta bedrift
Kilde: Mesterbrev
Note: Det er mulig å velge flere alternativer
1) Det er kun små forskjeller i hva mestere innenfor andre fag svarer
15
Ansvarsrett er en rett til å påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som
krever tillatelse etter plan- og bygningsloven
12
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
16
Tallene for studenter på mesterutdanningen er basert på Mesterbrevs
egne spørreundersøkelser blant de uteksaminerte mesterne
3
Kjennetegn ved mesterne
Mesterregisteret gir en fullstendig oversikt over ak-
mestere) har vi valgt å beholde bygg-/tømrermester
tive mestere i perioden 1987-2014. Med aktive mes-
og rørleggermester som egne grupper, mens andre
tere menes personer med mesterbrev og som har
mesterfag er samlet.
betalt årsavgiften inneværende år.
3.1.1 Nye mestere
Med utgangspunkt i mesterregisteret har vi sett på
Det ble i 2013 tildelt 537 nye mesterbrev, fordelt på
endringer i tildelinger, passivstillelser og aktive mes-
30 mesterfag. Antall nye bygg-/tømrermestere og
tere over tid. Videre har vi sett på variasjoner mel-
andre mestere gikk opp fra 2012 til 2013, mens an-
lom mesterfag, kjønn og geografi.
tall nye rørleggermestere gikk ned (jf. figur 3.1).
3.1
Bygg-/tømrermester og rørleggermester utgjorde
Tildelinger av mesterbrev
hhv. 57 pst. og 15 pst. av de nye mesterne i 2013.
Blant de andre fagene var murmester, malermester
Siden opprettelsen av mesterbrevordningen har det
og blikkenslagermester de største fagene.
blitt tildelt 43 163 mesterbrev, i vel 70 ulike mesterfag. På bakgrunn av fagenes størrelse (målt i antall
FIGUR 3.1
Antall nye mestere etter mesterfag. 1987-20141), 2)
16 000
1 400
14 000
1 200
12 000
1 000
10 000
800
8 000
600
6 000
400
4 000
200
2 000
Bygg-/tømrermester
Rørleggermester
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
0
1987
0
Andre
Kilde: Mesterregisteret
Note: Økningen i 2008 og 2009 skyldes overgangsordningen for bilfagene (se forklaring i avsnitt 3.1.1)
1) Tallene for 1987 og 1988 vises på venstre akse
2) Tallene for 2014 er foreløpige
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
13
I juni 2007 vedtok Mesterbrevnemnda å legge bilfa-
1987 var gjennomsnittsalderen blant de nye mes-
gene inn under mesterordningen. Bestemmelsen
terne 44 år og i 1988 39 år. Siden det ikke var mulig
trådte i kraft 1. januar 2008. Det ble besluttet en
å få mesterbrev før 1987 er det naturlig at gjennom-
overgangsordning som innebar at eiere og faglige
snittsalderen var høyere i disse årene enn den har
ledere med fagbrev i ett av bilfagene kunne søke
vært i årene etter. Siden 1989 har gjennomsnittsal-
om
mesterbrev.17
deren blant nye mestere variert mellom 33 og 35 år,
med unntak av 2008 og 2009 hvor overgangsord-
Foreløpige tall for
201418
tyder på at fordelingen
ningen for bilfagene dro gjennomsnittsalderen opp
mellom fagene ikke vil endres nevneverdig.
til 40 år.
Fylkesfordelingen av de nye mesterne i 2013 viser
På tvers av mesterfagene er det noe variasjoner i
at Akershus, Hordaland og Oslo hadde flest nye
gjennomsnittsalderen ved tildeling av mesterbrev,
mestere, fulgt av Rogaland og Sør-Trøndelag. Det
hvor dame- og herrefrisørmester har den laveste
er også i disse fylkene det er flest mestere fra før.
gjennomsnittsalderen med 32 år. For de to store fagene bygg-/tømrermester og rørleggermester er
FIGUR 3.2
Nye mestere etter kjønn. 1993, 2003 og 2013
gjennomsnittsalderen hhv. 37 og 38 år. De to sistnevnte fagenes gjennomsnittsalder er imidlertid påvirket av tildelingene ved opprettelsen av ordningen
og er i dag 32 år for begge fagene.
3.1.2 Fra svenn til mester
Dato for avlagt fag-/svenneprøve er inkludert i mesterregisteret f.o.m. 2004. For mestere som fikk mesterbrev før 2004 har vi derfor ikke oversikt over antall år mellom fag-/svenneprøve og mesterbrev.
Data ti år tilbake i er likevel nok til å vise at gjennomsnittsalderen for avlagt fag-/svenneprøve er vel så
Kilde: Mesterregisteret
stabil som alderen ved tildeling av mesterbrev. Uavhengig av mesterfag ser det ut til at de aller fleste
De nye mesterne er i all hovedsak menn. I 1993 og
avlegger fag-/svenneprøven innen de er 24 år. Mes-
2003 utgjorde kvinnelige mestere hhv. 9 og 11 pst.
terne skiller seg dermed ikke fra andre som også
av de nye mesterne, mens de i 2013 kun utgjorde i
avlegger fag-/svenneprøver samme år (jf. figur 3.3).
overkant av 5 pst.
I gjennomsnitt har det tatt nesten ni år fra avlagt fagForuten de første årene med ordningen, og i årene
/svenneprøve til tildeling av mesterbrev for de som
hvor bilfagene ble inkludert, har gjennomsnittsalde-
har fått mesterbrev i perioden 2004-2013.19 Sett i
ren ved tildeling av mesterbrev vært relativt stabil. I
sammenheng med kravet om arbeidserfaring og at
17
http://gammel.nbf.no/Opplaring/2008/mesterbrev_i_bilfagene_er_en_realitet.htm
14
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
18
19
Rapporten bygger på data fra mesterregisteret per august 2014
Tallene for 2014 er foreløpige og derfor holdt utenfor
mange oppgir egenutvikling som hovedgrunn for å
siste årene har vært manglende betaling av årsav-
ta mesterutdanningen, er ikke dette overraskende.
giften (jf. figur 3.5). Det er grunn til å tro at mange
Intervju tyder på at mesterbrev er noe de ansatte
av de dette gjelder ikke lenger ser det som nødven-
vurderer når de har jobbet en stund og tanken på å
dig å stå som aktiv mester, selv om de fortsatt ut-
starte sin egen virksomhet eller ønsket om å få mer
øver samme yrke som før. Blant mesterne som gir
administrativt ansvar gjør seg gjeldende.
beskjed om årsak til passivstillingen, er den største
årsaken pensjonering.20
3.2
Passivstillelser
Antall passivstillelser (mestere som ikke lenger står
som aktive) varierer fra år til år og det er ikke en klar
trend i utviklingen. I 2013 ble 875 mestere passivstilt
(jf. figur 3.4). Hovedgrunnen til passivstillelser de
FIGUR 3.3
Alder ved avlagt fag- og svenneprøve. Bestått. 1998-20131)
100 %
100 %
90 %
90 %
80 %
80 %
70 %
70 %
60 %
60 %
50 %
50 %
40 %
40 %
30 %
30 %
20 %
20 %
10 %
10 %
0%
0%
0-20 år (alle)
21-24 år (alle)
25 år eller eldre (alle)
0-20 år (mestere)
21-24 år (mestere)
25 år eller eldre (mestere)
Kilder: Statistisk sentralbyrå og mesterregisteret
Note: Mesterne er også inkludert som en del av totalen (krever registerdata for å skille ut disse)
1) Gitt kravene til erfaring for å kvalifisere til mesterbrev, er mesterne registrert med avlagt fag-/svenneprøve i perioden 2011-2013 unntak. Disse tallene
er derfor ikke representative for framtidige mestere som avla fag-/svenneprøve i denne perioden
20
Mesterbrev
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
15
Så lenge antall nye mestere er lavere enn antall
FIGUR 3.4
Antall passivstillelser etter mesterfag. 1988-20141)
mestere som passivstiller seg vil antall aktive mes-
1 600
1 600
mestere). En måte å opprettholde antall aktive mes-
1 400
1 400
tere på er derfor å sørge for at de som fortsatt er
1 200
1 200
yrkesaktive som mestere ser verdien av å stå som
1 000
1 000
aktiv mester.
800
800
600
600
400
400
200
200
0
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
0
Bygg-/tømrermester
Rørleggermester
Andre
Kilde: Mesterregisteret
1) Tallene for 2014 er foreløpige
FIGUR 3.5
Grunn til passivstillelse. 1988-20141)
100 %
80 %
80 %
60 %
60 %
40 %
40 %
20 %
20 %
0%
0%
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
100 %
Pensjonist
Ikke betalt
Andre
Kilde: Mesterregisteret
1) Tallene for 2014 er foreløpige
16
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
tere reduseres (se avsnitt 3.3 for omtale av aktive
3.3
Aktive mestere
Selv om det totale antallet mestere avtar, har det siden innføringen av ordningen vært en økning i antall
Det har siden begynnelsen av 2000-tallet vært en
bygg-/tømrermestere og rørleggermestere. Dermed
kontinuerlig nedgang i antall aktive mestere (jf. figur
er det avgang i de andre mesterfagene som forkla-
3.6). Det var en økningen i 2008 og 2009 som følge
rer den totale reduksjonen.
av overgangsordningen for bilfagene, men dette
veier ikke opp for differansen mellom passivstillelser
Alle fylker har opplevd en nedgang i antall aktive
og nye mestere.
mestere i perioden mellom 2009 (når overgangen
for bilfagene var fullført) og 2013. Det er imidlertid
I 2013 var det 18 196 aktive mestere i Norge, fordelt
betydelig variasjon i reduksjonen mellom fylkene.
på 67 fag. Foreløpige tall for 2014 viser en nedgang
Den har vært størst i Nordland, Østfold og Troms
i antall mestere til 17 596. Det er Hordaland, Akers-
(mellom -8 og -9 pst.), mens Nord-Trøndelag,
hus og Rogaland som har flest aktive mestere,
Akershus og Aust-Agder i andre enden har hatt en
mens Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøn-
nedgang mellom 1 og 3 pst. i samme periode.
delag har færrest.
FIGUR 3.6
Antall aktive mestere etter mesterfag. 1987-20141)
20 000
20 000
18 000
18 000
16 000
16 000
14 000
14 000
12 000
12 000
10 000
10 000
8 000
8 000
6 000
6 000
4 000
4 000
2 000
2 000
Rørleggermester
Andre
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
0
1987
0
Hjelp
Kilde: Mesterregisteret
Note: Økningen i 2008 og 2009 skyldes overgangsordningen for bilfagene
1) Tallene for 2014 er foreløpige
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
17
FIGUR 3.7
Aktive mestere etter fylke. 20141)
Kilde: Mesterregisteret
1) Tallene for 2014 er foreløpige (fylkesfordelingen påvirkes trolig lite)
Gjennomsnittsalderen til mesterne som er aktive i
dag er 51 år. Den varierer noe med mesterfag, og
bygg-/tømrermesterne har en litt lavere gjennomsnittsalder enn blant de andre fagene. Om lag en
firedel av de aktive mesterne er 60 år eller eldre, og
nærmer seg pensjonsalder.
18
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
4
Mestere fordelt på næringer
For å se på mesternes næringstilknytning har vi
4.1). Forholdet mellom antall mestere og virksom-
koblet mesterregisteret med DAMVADs regnskaps-
heter har vært stabilt de siste ti årene og det er i
database, som inneholder regnskapsinformasjon
gjennomsnitt 1,2 aktive mestere per virksomhet.
for alle regnskapspliktige virksomheter i perioden
2003-2013. Koblingen mellom denne databasen og
Næringsfordelingen til virksomhetene med aktive
mesterregisteret er virksomhetenes organisasjons-
mestere er naturlig nok nært knyttet til mesternes
nummer.21
fagbakgrunn. Typisk for virksomheter med én eller
4.1
flere mestere er at de er små virksomheter22, tilhører næringene 41.200 Oppføring av bygninger og
Mesterbedriftene
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid (jf. figur
Over halvparten av mesterne med næringstilknyt-
4.2) og er lokalisert i Hordaland, Oslo eller Akers-
ning har vært tilknyttet en regnskapspliktig virksom-
hus.
het i perioden 2003-2013. I 2013 tilsvarte dette
5 420 aktive mestere. Samme år var det 4 735 virksomheter med én eller flere aktive mestere (jf. figur
FIGUR 4.1
Antall mesterbedrifter og aktive mestere tilknyttet disse. 2003-2013
6000
6000
5000
5000
4000
4000
3000
3000
2000
2000
1000
1000
0
0
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Virksomheter
2009
2010
2011
2012
2013
Mestere
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
21
Hvis mesterne ikke har oppgitt virksomheten de er tilknyttet klarer vi
derfor ikke si noe om deres næringstilknytning. Det er i tillegg flere mestere
som er registret med organisasjonsnummer, men som er tilknyttet en ikke-
regnskapspliktig virksomhet. Disse er ikke inkludert i denne delen av analysen, siden vi ønsker å se på utvikling i utvalgte økonomiske størrelser
22
Mesterbedriftene har i gjennomsnitt 16 ansatte per virksomhet (ekstremobservasjoner hold utenfor)
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
19
DATAGRUNNLAG
Om lag halvparten av de aktive mesterne de siste årene har eller har hatt en firmatilknytning i form av
registret organisasjonsnummer (i 2013 var 8 998 av 18 196 mestere registrert med et organisasjonsnummer). Dette holder også på tvers av mesterfagene (bygg-/tømrermester, rørleggermester og andre).
Stikkprøver indikerer at antall mestere tilknyttet en virksomhet kan være høyere, de har bare ikke rapportert
til Mesterbrev hvor de er ansatt. En kartlegging av deres næringstilknytning krever mer detaljert statistikk
på individnivå og ligger utenfor rammene til denne analysen.
Det er også flere mestere som av ulike grunner velger ikke å betale årsavgiften, og dermed ikke teller som
aktive mestere. Dette vil ikke påvirke antall mesterbedrifter så lenge minst én av mesterne tilknyttet samme
organisasjonsnummer er registrert som aktiv mester.
FIGUR 4.2
Mesterbedriftenes næringsfordeling. Prosent. 2003-2013
100%
100 %
90%
90 %
80%
80 %
70%
70 %
60%
60 %
50%
50 %
40%
40 %
30%
30 %
20%
20 %
10%
10 %
0%
0%
2003
2004
2005
Andre
2006
2007
2008
2009
2010
2011
43.911 Blikkenslagerarbeid
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
43.320 Snekkerarbeid
45.200 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler
43.990 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
43.341 Malerarbeid
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid
41.200 Oppføring av bygninger
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
Note: Næringer med mindre enn 100 virksomheter er slått sammen til «andre»
20
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
2012
2013
En betydelig andel av virksomhetene med én eller
svarende). Dette er selvfølgelig bare relevant innen-
flere mestere har eksistert en stund. Om lag 60 pst.
for byggfagsnæringene, men det er også her de
av mesterbedriftene var allerede etablert innen
fleste mesterne er sysselsatt. I tillegg er de aller
2003.
fleste mesterne tilknyttet små virksomheter (jf. figur
4.3).
Det kreves kun at minst én av virksomhetens ansatte må stå som aktiv mester for at den skal kunne
markedsføre seg som mesterbedrift. Virksomhetene vi har snakket med i forbindelse med dette prosjektet har alle flere mestere ansatt enn det som
kommer fram av mesterregisteret. Det er grunn til å
FIGUR 4.3
Mesterbedrifter etter størrelse. Prosent.
2003-2013
100 %
100 %
90 %
90 %
80 %
80 %
tro at dette gjelder flere virksomheter, og dermed at
70 %
70 %
det riktige antallet mestere per virksomhet er noe
60 %
60 %
høyere enn det som kommer fram av datagrunnla-
50 %
50 %
get.
40 %
40 %
også motivasjonen for å fortsette å betale årsavgiften begrenset. For den individuelle mesteren kan tittelen være av betydning for å bli ansatt, og deretter
kun dersom man ønsker å søke ny jobb eller starte
egen virksomhet.
Spesielt innenfor bygge- og anleggsnæringene kan
det tenkes at mesterbrev er viktigere for mindre virksomheter enn for de større. Intervjuer tyder på at
større virksomheter ofte dekker nødvendig kompetanse gjennom andre (og ofte høyere) utdanninger
enn mesterutdanningen, i tillegg til eventuelle mestere. Forholdet mellom mestere og høyere utdanning kan med fordel utredes nærmere.
Som nevnt tidligere vises det til utdanning som svarer til krav til mesterutdanning ved søknad om an-
Små
Mellomstore
Store
2013
2012
2011
mesteren selv og hans/hennes arbeidsgiver, er
2010
0%
2009
mestertittelen har begrenset betydning både for
2008
10 %
0%
2007
10 %
2006
på det relativt høye antallet passivstillelser. Hvis
2005
20 %
2004
30 %
20 %
2003
30 %
Denne observasjonen kan også være en forklaring
Null
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
Note: Med «Null» menes at det ikke er registrert antall ansatte i Foretaksregisteret og skyldes trolig manglene innrapportering i Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret). Små (under 20 ansatte), mellomstore
(20-100 ansatte) og store (over 100 ansatte)
Hordaland, Akershus og Oslo huser 30 pst. av de
små mesterbedriftene. Til sammenlikning er nesten
den samme andelen av de store bedriftene lokalisert i Oslo alene (se figur 4.4).
I Oslo utgjør også de store bedriftene en større andel av totalt antall mesterbedrifter og en betydelig
høyere andel av mesterne i Oslo er ansatt i mellomstore og store bedrifter, sammenliknet med de
andre fylkene.
svarsrett. Mesterbrev er med andre ord nødvendig
om man ønsker å etablere/overta en virksomhet,
men ikke ønsker å ta høyskoleutdanning (eller til-
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
21
4.2
Mesterbedrifter er ikke som andre bedrif-
nettopp mesterne, men det er like fullt interessant å
ter
se om mesterbedriftene skiller seg fra de andre.
Mesterbedriftene er i gjennomsnitt betydelig større
Vi vil i det kommende definere en mesterbedrift som
enn øvrige virksomheter i de samme næringene,
en virksomhet som i ett eller flere år i perioden 2003-
målt i sysselsetting, omsetning og verdiskaping.
2013 har hatt én eller flere mestere ansatt. Dette
gjør vi for å sørge for at det er de samme virksom-
Mesterbedriftenes utvikling tyder på at de er mer
hetene som sammenliknes per år. Gitt at mesterbe-
stabile og robuste enn andre virksomheter. De ser
driftene i bygge- og anleggsnæringene utgjør godt
ut til i mindre grad å være påvirket av konjunktur-
over halvparten av mesterbedriftene vil sammenlik-
svingninger, både i oppgangs- og nedgangstider.
ningene stort sett dreie seg om disse.23
Mens mesterbedriftene opplever svakere vekst i antall ansatte, verdiskaping og i omsetning, har de
Manglende rapportering om firmatilknytning og pas-
høyere vekst i produktivitet og bedre lønnsomhet
sivstillelser av andre grunner enn pensjon gjør at vi
enn andre virksomheter.
antakeligvis inkluderer noen mesterbedrifter i gruppen «andre virksomheter». Gitt at mesterne som
For sammenlikningsformål er det interessant å se
passivstiller seg av andre grunner enn pensjon, gjør
på om det er forskjeller mellom virksomhetene som
dette fordi det allerede er ansatt én eller flere mes-
har én eller flere mestere ansatt og de som ikke har
tere i virksomheten, vil imidlertid passivstillelser på-
det. Det er viktig å påpeke at en ren sammenlikning
virker antall aktive mestere i større grad enn antall
ikke kan svare på om eventuelle forskjeller skyldes
mesterbedrifter.
FIGUR 4.4
Geografisk fordeling av mesterbedriftene. Andel av totalt antall virksomheter per gruppering. 2013
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
Note: Den høyeste andelen (26,9 pst.) store mesterbedrifter tilhører Oslo
23
Det er nødvendig med et visst antall virksomheter for at vi skal kunne si
noe velfundert om hva som kjennetegner dem
22
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
4.2.1 Sysselsetting
i næringen 43.320 Snekkerarbeid til 23 ansatte per
Mesterbedriftene sysselsatte til sammen 142 574
virksomhet innenfor 45.200 Vedlikehold og repara-
personer24
sjon av motorvogner, unntatt motorsykler.
i 2013, fordelt på 200
næringer25.
Hvis vi
kun ser på de åtte største næringene (målt i antall
mesterbedrifter) sysselsatte disse 53 664 personer
Flertallet av de 200 næringene mesterbedriftene til-
samme år, hvorav 3 816 (om lag 7 pst.) var registrert
hørte i 2013, sysselsatte svært få mestere. Måler vi
som aktive mestere.
næringens størrelse i totalt antall ansatte (mestere
og andre) vil vi derfor få et feil bilde av de viktigste
Mesterbedriftene i de åtte største næringene hadde
mesternæringene. Det er de samme næringene
i gjennomsnitt 16 ansatte i 2013. Til sammenlikning
som i figur 4.2 som sysselsetter flest mestere.
hadde de øvrige virksomhetene, i de samme
næringene, i gjennomsnitt syv ansatte samme år.
Et annet mål på mesternes betydning for en næring
Fordelt på næring varierte antall ansatte i mesterbe-
kan være næringens mestertetthet (mestere i for-
driftene fra i gjennomsnitt ti ansatte per virksomhet
hold til antall ansatte).
FIGUR 4.5
De ti næringene med størst mestertetthet1). Prosent. 2003-2013
16%
16%
14%
14%
12%
12%
10%
10%
8%
8%
6%
6%
4%
4%
2%
2%
0%
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0%
2013
43.342 Glassarbeid
95.240 Reparasjon av møbler og boliginnredning
95.250 Reparasjon av ur, gull- og sølvvarer
74.901 Takseringsvirksomhet
43.341 Malerarbeid
43.911 Blikkenslagerarbeid
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid
81.300 Beplantning av hager og parkanlegg
33.130 Reparasjon av elektronisk og optisk utstyr
43.320 Snekkerarbeid
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
1) Mestere som andel av alle ansatte
24
Alle sysselsatte i mesterbedriftene (mesterutdannede og andre)
25
Etter det laveste nivået (5-siffer) i Standard for næringsgruppering
(SN2007)
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
23
Andelen mestere kan øke enten ved at antall mes-
I perioden fra 2003 til 2008 var det kraftig økning i
tere øker (mer enn en eventuell økningen i øvrige
igangsatt bruksareal både til bolig og andre bygg
ansatte) eller at antall ansatte uten mesterbrev går
enn bolig.27 Dette ga tydelig utslag i sysselsettingen
ned (mer enn en eventuell reduksjon i antall mes-
i bygge- og anleggsnæringene. Sammenlikningen
tere). Figur 4.5 viser utviklingen i mestertettheten til
tyder imidlertid på at det påvirket sysselsettingen i
de ti næringene med høyest andel mestere i 2013.
de andre virksomhetene i større grad enn mester-
Åtte av de ti næringene har opplevd en nedgang i
bedriftene. Antall virksomheter, foruten mesterbe-
mestertettheten, sammenliknet med 2003. Både innenfor Rørlegger- og ventilasjonsarbeid og Blikken-
driftene, i bygge- og anleggsnæringene mer enn fordoblet seg fra 2003-2008.
slagerarbeid har antall mestere økt, men økningen i
andre ansatte har vært høyere.
En næring som har hatt vekst i både total sysselsetting og andelen mestere er 74.901 Takseringsvirk-
FIGUR 4.6
Sysselsatte innvandrere1) i bygge- og anleggsvirksomhet etter landbakgrunn. 2001-2013
40 000
40 000
35 000
35 000
30 000
30 000
Flere av næringene med høyest mestertetthet er re-
25 000
25 000
lativt små næringer (målt i total sysselsetting). For å
20 000
20 000
15 000
15 000
10 000
10 000
5 000
5 000
somhet.
sammenlikne utviklingen i mesterbedriftene med
øvrige bedrifter, har vi derfor valgt å se på et utvalg
av næringene med flest mesterbedrifter.26 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler er en av næringene som i dag har flest mes-
0
0
2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013
terbedrifter. Disse dukket imidlertid ikke opp som
Øst-Europa ellers
mesterbedrifter før i 2008, som følge av overgangsordningen for bilfagene. Derfor er denne næringen
utelatt i flere av de kommende sammenlikningene.
Mesterbedriftene sysselsetter over halvparten av
arbeidsstokken innenfor Rørlegger- og ventilasjons-
EU-land i Øst-Europa
Andre land
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Note: Østeuropeiske land er inkludert i egen kategori for EU-land i ØstEuropa fra det året landet ble medlem av EU
1) Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt
innvandret til Norge.
arbeid, Blikkenslagerarbeid og Malerarbeid. Felles
for alle næringene er at mesterbedriftenes syssel-
Innvandringen til Norge har økt betydelig etter årtu-
settingsandel har falt i perioden fra 2003 til 2013.
senskiftet, og spesielt etter EU-utvidelsene i 2004
og 2007.28
Fallet i sysselsettingsandelen skyldes at de andre
virksomhetene har hatt en høyere vekst i sysselset-
For en del arbeidstakere som utfører samme typer
tingen enn mesterbedriftene (jf. figur 4.7).
jobber som arbeidsinnvandrere blir konkurransen
26
Med bakgrunn i diskusjonen om at mestere passivstiller seg hvis bedriften allerede har en aktiv mester, gir dette et mer riktig bilde av de viktigste
næringene
24
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
27
https://www.ssb.no/byggeareal
https://www.ssb.no/forskning/demografi-og-levekaar/befolkningsutvikling-flytting-og-dodelighet/mer-regional-spredning-av-arbeidsinnvandring
28
skjerpet.29 En studie av norsk byggesektor fra 2010
fant at lønnen blant norske arbeidstakere blir 0,6
pst. lavere når andelen innvandrere i en yrkesgruppe øker med 10 pst., og at samtidig med økt
bruk av utenlandsk arbeidskraft i bygg og anlegg,
forsvinner en rekke innlendinger fra bransjen.30
Sammenliknet med mesterbedriftene er det en betydelig høyere andel blant de øvrige virksomhetene
som ikke har registrert ansatte og en mye lavere andel mellomstore virksomheter. En mulig forklaring
på førstnevnte, hovedsakelig i bygge- og anleggsnæringene, kan være at disse virksomhetene i
større grad enn mesterbedriftene benytter seg av
innleid arbeidskraft. At flere av de øvrige virksomhetene tidvis ikke har omsetning underbygger
dette.31
29
NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor
Bratsberg, B. og Raaum O. (2010) Immigration and Wages: Evidence
from Construction. CReAM Discussion Paper Series Nr. 06/10
30
31
Ingen ansatte (eier teller ikke som ansatt) og omsetning lik null i flere av
årene kan være en indikasjon på at virksomheten leier inn arbeidskraft for
å gjennomføre vunnede prosjekter og ellers er en «hvilende» virksomhet
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
25
FIGUR 4.7
Vekst i antall ansatte. Indeks (2003=100). 2003-2013
41.200 Oppføring av bygninger
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid
300
300
300
300
250
250
250
250
200
200
200
200
150
150
150
150
100
100
100
100
50
50
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.341 Malerarbeid
450
450
400
400
350
350
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Andre virksomheter
43.990 Annen spesialisert bygge- og
anleggsvirksomhet
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.320 Snekkerarbeid
500
450
450
400
400
350
350
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
26
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
Mesterbedrifter
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
500
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
4.2.2 Omsetning
omsetningen uten nødvendigvis å ansette flere. Økt
Mesterbedriftene står for halvparten eller mer av
tilfang av prosjekter i kombinasjon med bruk av un-
omsetningen i flere bygge- og anleggsnæringer (jf.
derentreprenører øker virksomhetens omsetning,
figur 4.8). I tillegg har de i gjennomsnitt en betydelig
uten en økning i antall ansatte. Dette kan forklare
høyere omsetning enn de øvrige virksomhetene.
hvorfor forskjellen i omsetningsvekst mellom de to
Mesterbedriftenes andel av den totale omsetningen
gruppene (mesterbedrifter og andre) er større enn
har imidlertid falt de siste ti årene. Også her har de
forskjellen i veksten i antall ansatte.
øvrige virksomhetene hatt høyere vekst enn mesterbedriftene.
Aktiviteten i bygge- og anleggsnæringene avhenger
i stor grad av den økonomiske situasjonen i samfun-
Mens det er vanskelig å øke sysselsettingen uten
net for øvrig. Det er veksten i omsetningen før og
tilhørende økning i inntjening er det fullt mulig å øke
FIGUR 4.8
Mesterbedriftenes omsetningsandel etter næring. Prosent. 2003-2013
100%
100%
90%
90%
80%
80%
70%
70%
60%
60%
50%
50%
40%
40%
30%
30%
20%
20%
10%
10%
0%
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0%
2013
41.200 Oppføring av bygninger
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid
43.341 Malerarbeid
43.990 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
45.200 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler
43.320 Snekkerarbeid
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
43.911 Blikkenslagerarbeid
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
27
etter den siste finanskrisen et eksempel på (se figur
4.9).
Mesterbedriftenes størrelse og deres utvikling i
både antall ansatte og omsetning indikerer at de, i
større grad enn øvrige virksomheter, er svært stabile virksomheter. Mesterbedriftenes utvikling ser ut
til å være mindre påvirket av konjunktursvingninger,
både i oppgangs- og nedgangstider.
28
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
FIGUR 4.9
Vekst i omsetning. Løpende priser. Indeks (2003=100). 2003-2013
41.200 Oppføring av bygninger
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid
450
450
400
400
400
400
350
350
350
350
300
300
300
300
250
250
250
250
200
200
200
200
150
150
150
150
100
100
100
100
50
50
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.341 Malerarbeid
450
450
400
400
350
Mesterbedrifter
43.990 Annen spesialisert bygge- og
anleggsvirksomhet
400
400
350
350
350
300
300
300
300
250
250
250
250
200
200
200
200
150
150
150
150
100
100
100
100
50
50
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.320 Snekkerarbeid
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
450
450
400
400
350
350
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Mesterbedrifter
350
350
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
29
4.2.3 Verdiskaping32
Gitt definisjonen av verdiskaping er det vanskelig å
I de to store mesternæringene (41.200 Oppføring av
sammenlikne to grupper basert på denne størrel-
bygninger og 43.221 Rørlegger- og ventilasjonsar-
sen, foruten utviklingen over tid. For flere av de ut-
beid) har mesterbedriftene samlet høyere verdiska-
valgte næringene vi ser på her, står mesterbedrif-
ping enn de øvrige virksomhetene (jf. figur 4.10).
tene for mer enn halvparten av verdiskapingen.
Samtidig står noen av dem også for mer enn halv-
Utviklingen i verdiskaping har vært svakere for mes-
parten av sysselsettingen. Vi må derfor se på hvor
terbedriftene enn de øvrige virksomhetene i de ulike
godt virksomhetene i de to gruppene utnytter res-
næringene.
sursene, altså hvor produktive de er.
FIGUR 4.10
Verdiskaping etter næring og bedriftsstørrelse. Mill. kroner. 2013
25 000
70 000
60 000
20 000
50 000
15 000
40 000
30 000
10 000
20 000
5 000
10 000
0
0
41.200
43.221
43.320
43.341
43.911
43.990
45.200
96.020
Andre
(høyre
akse)
Små (andre bedrifter)
Mellomstore (andre bedrifter)
Store (andre bedrifter)
Null (andre bedrifter)
Små (mesterbedrifter)
Mellomstore (mesterbedrifter)
Store (mesterbedrifter)
Null (mesterbedrifter)
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
Note: Siden øvrige virksomheter i «andre» betyr alle andre virksomheter i regnskapsdatabasen er disse utelatt i denne sammenlikningen. Næringskodene
tilhører følgende næringer: 41.200 Oppføring av bygninger, 43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid, 43.320 Snekkerarbeid, 43.341 Malerarbeid, 43.911
Blikkenslagerarbeid, 43.990 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 45.200 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler og
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
32
Verdiskaping er et mål på den merverdi som en virksomhet, næring eller
et land skaper i løpet av en gitt periode. For virksomheter framstår verdiskaping som salgsinntekt (omsetning) fratrukket produksjonskostnader
30
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
(kjøpte varer og tjenester). Her beregnes verdiskaping som summen av
virksomhetenes lønnskostnader og driftsresultat før av- og nedskrivninger
FIGUR 4.11
Vekst i verdiskaping. Løpende priser. Indeks (2003=100). 2003-2013
41.200 Oppføring av bygninger
43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid
350
350
400
400
300
300
350
350
250
250
300
300
250
200
250
200
200
200
150
150
150
150
100
100
100
100
50
50
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.341 Malerarbeid
Mesterbedrifter
43.990 Annen spesialisert bygge- og
anleggsvirksomhet
500
500
450
450
400
400
400
400
350
350
350
350
300
300
300
300
250
250
250
250
200
200
200
200
150
150
150
150
100
100
100
100
50
50
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.320 Snekkerarbeid
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
500
500
450
450
400
400
350
350
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Mesterbedrifter
350
350
300
300
250
250
200
200
150
150
100
100
50
50
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
31
4.2.4 Produktivitet
Når vi sammenlikner to grupper av virksomheter in-
Arbeidskraftproduktiviteten i mesterbedriftene er
nenfor samme næring er det imidlertid grunn til å tro
høyere enn i de øvrige virksomhetene, for nesten
at de er omtrent like kapitalintensive. Hvis mester-
alle de utvalgte næringene (jf. figur 4.12). I tillegg
bedriftene har høyere verdiskaping per ansatt tyder
har utviklingen vært svært lik de andres utvikling, og
dette på at deres ansatte samlet skaper større ver-
for noen næringer bedre (jf. figur 4.14).
dier enn øvrige virksomheter i næringen.
FIGUR 4.12
Verdiskaping per ansatt. Tusen kroner. 2013
700
700
600
600
500
500
400
400
300
300
200
200
100
100
0
0
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
Note: Siden øvrige virksomheter i «andre» betyr alle andre virksomheter i
regnskapsdatabasen er disse utelatt i denne sammenlikningen. Næringskodene tilhører følgende næringer: 41.200 Oppføring av bygninger,
43.341 Malerarbeid, 45.200 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner,
unntatt motorsykler, 43.990 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 43.320 Snekkerarbeid, 43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid,
43.911 Blikkenslagerarbeid og 96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
Verdiskaping per ansatt er et uttrykk for hvor produktiv arbeidskraften er, og muliggjør sammenlikning av verdiskaping i virksomheter av ulik størrelse. Arbeidskraftproduktiviteten er imidlertid ikke
uten videre sammenliknbar på tvers av næringer.
Årsaken er at ulike virksomheter kan ha ulik bruk av
maskiner og annet kapitalutstyr som påvirker verdiskapingen. Normalt vil kapitalintensive virksomheter ha høyere verdiskaping per ansatt enn mindre
kapitalintensive virksomheter. Slik må det også
være, skal virksomhetene få dekket sine kapitalkostnader.
32
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
FIGUR 4.13
Vekst i arbeidskraftproduktivitet. Løpende priser. Indeks (2003=100). 2003-2013
41.200 Oppføring av bygninger
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
43.221 Rørlegger og ventilasjonsarbeid
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
Andre virksomheter
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
Mesterbedrifter
Andre virksomheter
43.341 Malerarbeid
150
150
140
140
130
130
120
120
110
110
100
100
90
90
80
80
70
70
Andre virksomheter
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
Mesterbedrifter
96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
Mesterbedrifter
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
Andre virksomheter
43.320 Snekkerarbeid
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
43.990 Annen spesialisert bygge- og
anleggsvirksomhet
Mesterbedrifter
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
70
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
33
4.2.5 Lønnsomhet
Mesterbedriftene er i gjennomsnitt langt mer lønnsomme enn de øvrige virksomhetene, målt i gjennomsnittlig driftsresultat. Det er mesterbedriftene innenfor Oppføring av bygninger og Vedlikehold og
reparasjoner av motorvogner, unntatt motorsykler
som hadde høyest driftsresultat per virksomhet i
LØNNSOMHET
Driftsresultat er virksomhetens salgs- og driftsinntekter, minus driftens kostnader (varekostnad,
lønnskostnader og andre driftskostnader). Driftsresultatet viser lønnsomheten av selve virksomheten.
Driftsmargin forteller hvor mye virksomheten får
igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt).
2013 (jf. figur 4.13).
FIGUR 4.14
Gjennomsnittlig driftsresultat. Tusen kr. 2013
Gruppen av virksomheter som utgjør sammenlikningsgrunnlaget er svært sammensatt, og vi vet at
flere er store og veletablerte virksomheter. Når vi
45.200
ser på helheten ser vi likevel at mesterbedriftene er
41.200
mer modne33, større og har en mer stabil inntjening.
43.221
I tillegg har en typisk mesterbedrift høyere lønnsomhet enn de øvrige virksomhetene i bygge- og an-
43.341
leggsnæringene. Utviklingen til mesterbedriftene ty-
43.911
der på at de evner å tenke langsiktig og er mer ro-
43.320
buste mot endringer i markedene, sammenliknet
43.990
med de andre virksomhetene.
96.020
0
500
1 000
Andre virksomheter
1 500
2 000
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
Note: Næringskodene tilhører følgende næringer: 45.200 Vedlikehold og
reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler, 41.200 Oppføring av bygninger, 43.221 Rørlegger- og ventilasjonsarbeid, 43.341 Malerarbeid,
43.911 Blikkenslagerarbeid, 43.320 Snekkerarbeid, 43.990 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet og 96.020 Frisering og annen skjønnhetspleie
Driftsresultatet til virksomheter innenfor bygge- og
anleggsvirksomhet er svært konjunkturavhengig (jf.
figur 4.15). Det kan se ut til at det tok mesterbedriftene litt lenger tid å snu trenden med fallende driftsresultat etter finanskrisen, men de hadde i nedgangsperioden etter 2008 høyere driftsmargin enn
de øvrige virksomhetene i de utvalgte bygge- og anleggsnæringene.
33
34
De har i snitt eksistert lengre enn de øvrige virksomhetene
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
FIGUR 4.15
Driftsresultat (mill. kr.) og driftsmargin (høyre akse) innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Løpende priser.
2003-2013
7 000
7%
6 000
6%
5 000
5%
4 000
4%
3 000
3%
2 000
2%
1 000
1%
0
0%
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Driftsresultat (andre virksomheter)
Driftsresultat (mesterbedrifter)
Driftsmargin (andre virksomheter)
Driftsmargin (mesterbedrifter)
2012
2013
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
35
4.2.6 Konkurser
øvrige virksomhetene som gikk konkurs i denne pe-
Totalt 200 av 5 983 mesterbedrifter (alle næringer)
rioden.
har gått
konkurs34
i perioden fra 2003 til 2013. Det
utgjør 3,3 pst. av mesterbedriftene. I årene med
flest konkurser (2007 og 2009) stod mesterbedriftene innenfor Oppføring av bygninger for halvparten
av konkursene.
FIGUR 4.16
Årlige konkurser. Mesterbedrifter. 2003-20131)
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
FIGUR 4.17
Konkurser i forhold til antall virksomheter. Prosent.
2003-2013
6%
6%
5%
5%
4%
4%
3%
3%
2%
2%
1%
1%
0%
0%
Andre virksomheter
Mesterbedrifter
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
1) Det tar noe tid fra siste året en virksomhet leverte regnskap til det får
status konkurs. Tallene for 2012 og 2013 (ingen konkurser) må derfor anses som foreløpige
Kilder: DAMVAD og mesterregisteret
1) Det tar noe tid fra siste året en virksomhet leverte regnskap til det får
status konkurs. Tallene for 2012 og 2013 (ingen konkurser) må derfor anses som foreløpige
Foruten virksomheter innenfor Oppføring av bygninger er mesterbedriftene som har gått konkurs
spredt på en rekke næringer.35 Vi har derfor bare
sett på forskjellen i konkurser mellom mesterbedriftene og andre virksomheter i denne næringen (se
figur 4.17).
Både mesterbedriftene og de andre opplevde en
veldig økning i antall konkurser under finanskrisen.
I forhold til antall virksomheter totalt i de to gruppene
var det imidlertid en betydelig høyere andel av de
34
Virksomheter som både har status slettet i Foretaksregisteret og årsak
til status er konkurs (virksomheter kan gå konkurs uten, men ikke bli slettet). Vi har satt konkursåret til siste år de opptrer i regnskapsstatistikken
36
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
35
Nesten en firedel av mesterbedriftene som har gått konkurs mangler
næring
5
Anbefalinger videre
Analysen bekrefter at det totale antallet aktive mes-
Hvis målet er å opprettholde antall aktive mestere,
tere går ned. Det imidlertid forskjeller mellom de
kreves det både at rekrutteringen av nye mestere
ulike mesterfagene og det ser ut til at antallet bygg-
ikke svekkes, og at godkjente mestere forblir i ord-
/tømrermestere og rørleggermestere fortsetter å
ningen. Flere forhold kan bidra til rekruttering av
øke. Det er også forskjell i utviklingen i antall søkere
mestere, uavhengig av utdanningsbakgrunn. En ty-
til mesterutdanningen og antall nye mestere. Analy-
deliggjøring av verdi for virksomhetene av å ansette
sen viser forskjeller i robustheten til mesterbedrif-
mestere, eller videreutdanne allerede ansatte, kan
tene sammenliknet med andre bedrifter. Mesterbe-
blant annet vise til robusthet i form av lønnsomhet
drifter svinger mindre med konjunktursvingninger
og produktivitet.
men har jevnt høyere produktivitetsvekst og opplevde i løpet av finanskrisen færre konkurser. Ana-
Antall aktive mestere kan også opprettholdes ved å
lysen har tre anbefalinger.
redusere antall mestere som hvert år velger ikke å
stå som aktiv mester, selv om de utøver samme
For det første bør en revurdering av mesterutdan-
yrke som tidligere. En overflytting av ansvaret for re-
ningen veie lederutdanning mot fagutdanning og i
gistrering og årsavgift fra mester til virksomhet kan
større grad sikre sammenheng mellom virksomhet-
være hensiktsmessig for å unngå passivstillelser.
enes etterspørsel og innholdet i mesterutdan-
For virksomhetene er årsavgiften et svært begren-
ningen. Det er en sterkere nedgang i etterspørselen
set beløp, men kan gi utslag på den enkeltes hus-
etter mesterutdanningen enn i antallet mestere to-
holdningsinntekt. En slik omlegging bør ta høyde for
talt. Mesterne har ulik utdanningsbakgrunn og flere
at verdien for virksomheten øker med antall mes-
har nå gått veien via teknisk fagskole. Fallende re-
tere. For eksempel kan det vurderes om mestertett-
kruttering til mesterutdanningen er derfor ikke nød-
het også burde måles og kommuniseres i større
vendigvis et problem, men bekrefter at innholdet i
grad.
mesterutdanningen kan være modent for revurdering og oppgradering. Et viktig spørsmål i denne
Mestertittelen er fortsatt av betydning for virksom-
prosessen er vektleggingen av merkantil kompe-
hetene. Intervju tyder på at mestertittelen ikke bare
tanse og ledelse. Her er bildet nyansert. På den ene
er viktig for å signalisere at virksomheten har de
siden er denne typen kompetanse verdsatt og viktig
nødvendige kompetansen til forbrukerne eller i an-
både for mellomledere i større virksomheter og for
budskonkurranser, men også overfor andre virk-
de som ønsker å starte egen virksomhet. På den
somheter i bransjen. I valget av underentreprenører
andre siden er det ikke helt samsvar mellom mes-
ser de helst etter andre mesterbedrifter.
terordningens markedsføringsverdi, som assosieres med teknisk fagkompetanse, og utdanningens
Det er særlig tre typer gevinster som løftes fram av
vektlegging av ledelse og økonomi.
virksomhetene selv:
For det andre kan rekruttering til og videreføring av

mestertittelen styrkes gjennom å flytte ansvaret for
Markedsføringsverdien, både overfor kundene
og andre virksomheter i bransjen
årsavgiften fra mesterne selv til virksomhetene de
jobber i, og i større grad fokusere på mestertetthet i
disse virksomhetene.

Flere søknads- og godkjenningsprosesser innenfor bygge- og anleggsvirksomhet krever utdanning som svarer til krav til mesterutdanning
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
37
eller høyere. I noen tilfeller kan det tenkes at be-
som i dag ikke har et organisasjonsnummer regi-
hovet i større virksomheter dekkes av ansatte
strert i mesterregisteret. I tillegg til å forenkle even-
med høyere utdanning. Forholdet mellom mes-
tuell omlegging av systemet for årsavgift, vil dette
tere og ansatte med høyere utdanning er sam-
forbedre kvaliteten på framtidige analyser og/eller
mensatt og kan med fordel studeres nærmere
løpende oppdateringer av mesterbedriftenes næringsfordeling og økonomiske utvikling.

Lederkompetanse og økonomisk forståelse
blant mellomledere verdsettes av enkelte arbeidsgivere
Så lenge det er minst én aktiv mester i virksomheten, kan virksomheten markedsføre seg som mesterbedrift. Insentivene for høyere mestertetthet er
dermed begrenset. Samtidig er det mesteren selv
som er ansvarlig for å registrere og opprettholde
mestertittelen gjennom betaling av årsavgift. For
mesteren er gevinsten typisk knyttet til å få mer administrativ ansvar (og gjerne lederansvar) eller muligheten til å starte egen virksomhet. Den enkeltes
insentiv til å videreutdanne seg til mester vil i mange
tilfeller dermed avhenge av arbeidsgivers ønske om
og verdsetting av en slik utdanning og tittel.
For det tredje er det behov for bedre statistikk i form
av registrering av alle mesteres firmatilknytning.
Blant regnskapspliktige virksomheter vi i dag vet har
mestere ansatt, er det i snitt 1,2 mestere per virksomhet. Telling av antall virksomheter framfor antall
mestere vil derfor ikke utgjøre veldig stor forskjell i
synliggjøringen av deres betydning for næringen.
Inkluderes også mesterne tilknyttet virksomheter
som kun er registrert i Enhetsregisteret36 var det i
snitt én mester per virksomhet i 2013 (8 998 mestere fordelt på 8 218 virksomheter).
Vi anbefaler derfor at det gjøres en innsats for å
kartlegge firmatilknytningen til de aktive mesterne
36
Enhetsregisteret dekker både regnskapspliktige og ikke-regnskapspliktige virksomheter
38
ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN | DAMVAD.COM
DK-1209 Copenhagen
Grensen
N-0159
Waterfront
ar
iadukten
23