Transcript Sinn & Samfunn

Nr. 3 – 2013
31. årgaNg
M a g a s i N u t g i t t av M e N ta l H e l s e
Pris: Kr. 60,-
En KildE
til aktivitet
Et godt liv
krever en god
grunnmur
Bakgård
som gjør en
forskjell
Christian Ingebrigtsen:
Vi må inkludere de
som står på utsiden
Å blI Sett
Dette nummeret av Sinn & Samfunn har Verdensdagen for
psykisk helse, Se hverandre – gjør en forskjell, som tema.
Å gi barn og unge et godt grunnlag for en god fysisk og psykisk
helse er en forutsetning for å mestre eget liv. Dette innebærer
blant annet å legge vekt på den enkeltes ressurser, evner og muligheter. En slik basis er det Birgit Semundseth ønsker å bidra
til gjennom Barnas plattform. Et nettkurs som gir foreldre og
andre voksne et verktøy som skal styrke barns selvfølelse og
selvtillit.
De som ikke har noen plass å gå, går til Sakhi, sto det i ei avis
en gang.
Kilden aktivitetssenter som så dagens lys på begynnelsen av
70-tallet, var Sakhis store lidenskap.
I nærmere 30 år sto han på for ungdom som trengte å bli sett og
som av ulike grunner var kommet på avveie.
Noe av den samme funksjonen som Kilden hadde, har Bakgården i Stavanger og Rampen Racing i Kristiansand. Her står fellesskap og samhold i førersetet for ungdom som ikke finner seg
helt til rette i andre aktivitets- og fritidstilbud.
Christian Ingebrigtsen, kjent fra A1, er profilen i dette nummeret. Han forteller om mobbing og lav selvfølelse, til tross for
berømmelse og en allsidig karriere.
Foran høstens valg, har vi spurt de politiske partiene våre om
hva de vil satse på når det gjelder det psykiske helsetilbudet i
kommunene, eller mangelen på et slikt tilbud.
God lesning – og RIKTIG GOD SOMMER!
ansvarlig redaktør
Se hVerandre
– gjør en
forSkjell
Jeg tar sjansen på å dele et sitat med
dere denne gangen også. Her har dere
noen kloke ord fra Jens Bjørneboe,
om de spennende mulighetene som ligger i det å se hverandre:
«Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med
virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens
og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.»
Det som er temaet for Verdensdagen for psykisk helse i år gjør
det helt naturlig å fokusere på et av Mental Helses kjerneverdier: «respekt». Ordet kommer fra latin og betyr «å se om igjen,
se på ny». Å behandle andre mennesker med respekt er å vise
dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Det å vise en annen
respekt er å se den andres ressurser og muligheter.
Helseminister Jonas Gahr Støre uttalte i januar at å bli sett, hørt
og tatt vare på gir motstandskraft. Det har blitt presentert mye
forskning under etiketten resilience som bygger opp rundt det
utsagnet. Recilience er et begrep som kanskje best oversettes
med nettopp «motstandskraft» på norsk. Ettersom forebygging
flagges høyt i folkehelsesatsingen, er nettopp et samfunn som
fremmer motstandskraft viktig for en helseminister. Fra mitt
ståsted er nok det aller viktigste at et økt fokus på omgivelser
som fremmer motstandskraft, er et samfunn som både forbygger og rehabiliterer psykiske helseproblemer.
Verdensdagen 2013 skal blant annet bidra til å «øke bevisstheten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk
helse.» Den skal også «synliggjøre sosiale arenaer og fellesskap
som kan bidra til inkludering og relasjonsbygging.» Innenfor
disse rammene kan gode arenaer både for barn, unge og voksne
finne et utstillingsvindu. Her er det rom for å synliggjøre lokalsamfunn med gode læringsmiljøer, fritidstilbud, arbeidsmiljøer
og møteplasser som bygger motstandskraft.
Motstandskraft er noe som bygges på mange kanter i samfunnet,
og vi har lange tradisjoner med dette. I Norge deltar vi for eksempel i ulike vaksinasjonsprogrammer helt fra vi er bitte små.
Disse gis ofte i form av sprøyter, og skal øke vår motstandskraft
mot ulike sykdommer. Som regel gjør dette stor nytte, selv om
det innimellom kommer uønskede bieffekter. Men når det kommer til psykiske helseproblemer, er det ingen sprøyte å gi.
Vaksinasjonsprogrammet mot psykiske helseproblemer kommer i form av å se hverandre - og vise hverandre respekt og
omtanke. Det som imidlertid er viktig å huske, er at revaksinasjon er noe som må skje fortløpende, dette er ikke en vaksine du
får én gang i livet.
Anne Grethe Klunderud, landsleder Mental Helse
2
sinn & samfunn
3 – 2013
Innhold SInn & Samfunn 3-2013
nYheter
6
Pasient- og
pårørendemappe
19 Partiene svarer
- enquete
7
verdensdagen
26 rampen racing
tema: Se hVerandre
– gjør en forSkjell
8
28 Diskriminerer
diskrimineringsombudet?
å styrke selvfølelsen og selvtilliten hos barn
45 tilbyr dialog om
vanskelige tema
10 røde Kors
11 vålerenga
ProfIl
22 å være litt
annerledes
12 Bakgården – et
unikt treffsted
artIkler/rePortaSjer
15 Kilden
lIkemannSSIde
29 likemenn
på bibliotek
og kjøkken
17 Kilden – på
brukernes
premisser
Utgiver
Mental Helse
Postadresse:
storgata 38, 0182 Oslo
telefon: 09875
e-post: [email protected]
Web: www.mentalhelse.no
Annonser:
Faktureringsservice sør as
Postboks 864 – 3007 Drammen
telefon: 32 24 44 33
3 – 2013
Ansvarlig redaktør:
grethe ettung
Redaksjon:
Hilde Kullerud
tonje rock løwer
Frilansere i dette nummeret:
guro Waksvik
Grafisk design og produksjon:
thure trykk as – skien
Opplag: 18 000 – issN 0800-5230
Sinn & Samfunn
utgave 3 – 2013, årgang 31
avskrift og kopiering av sinn & samfunn
kan skje ved å oppgi kilden. innsendte
bidrag og kommentarer samsvarer ikke
nødvendigvis med organisasjonens syn.
redaktøren forbeholder seg retten til å
forkorte innsendte bidrag.
Forsidefoto: siv Haram
www.thure-trykk.no
svanemerket trykksak
lisensnr 241 764
sinn & samfunn
3
SmÅStoff
TekST: Grethe ettung
[email protected]
brukerne mer Integrert
(Illustrasjonsbilder: Colourbox)
afI-raPPort: de VanSkelIge oVergangene
Rapporten av forsker Sveinung Legard (Arbeidsforskningsinstituttet - AFI), gir
en oversikt over utfordringer som unge med nedsatt funksjonsevne møter i overgangen mellom utdanning og arbeid, og hvordan norske myndigheter forholder
seg til disse utfordringene. Rapporten viser at overgangen for mange unge funksjonshemmede er svært vanskelig. Faktorer som fremmer overgangen til høyere
utdanning og arbeid, er god oppfølging og tilrettelegging i ung alder samt innsats
fra familien. Faktorer som hemmer overgangen, er mangel på tilrettelegging og
tilgjengelighet i utdanning og arbeid, problemer med koordinering av tjenester og
brudd i overgangen til voksenlivet, samt utfordringer med å kombinere jobb og
studier med dårlig helse.
Rapporten kan bestilles eller lastes ned fra www.afi.no
Brukerne er blitt mer integrert i utviklingen av psykiske helsetjenester. Det mener
leder for nettverk av brukere, praktikere
og forskere i Agder som i tre år har samarbeidet om å utvikle og anvende brukernes kunnskap i tjenestene. Nettverket har
rundt 35 medlemmer: erfaringsformidlere, brukere av kommunale tjenester,
pårørende, aktive i brukerstyrte sentre,
brukerorganisasjoner, ansatte i psykisk
helse- og rusfaglig arbeid i kommunene
samt forskere fra Universitetet i Agder.
-Samarbeidet mellom brukere og praktikere med veiledning fra forskere har vi
erfart er en god arbeidsmåte, og vi har
hatt omtrent etthundre prosent gjennomføring av påbegynte prosjekter. Praktikere
og brukere har dokumentert egen praksis,
utarbeidet rapporter og skrevet artikler,
forteller prosjektleder Tove Johnsen til
napha.no
jobbhuSet fÅr unge bort fra SoSIalhjelP
Antall unge på sosialhjelp er redusert med 30 personer på bare få
måneder i to bydeler i Trondheim. Årsak: Alle 18-25-åringer som
søker sosialhjelp må først innom det nye Jobbhuset for å kartlegge
ressursene sine og delta på jobbkurs. -Jobbhuset har gjort absolutt
alt i livet mitt bedre. Før var jeg isolert i leiligheten min, slet med
psykiske plager og hadde lite nettverk. Nå har jeg fått utfordringer,
et sosialt nettverk, og mer tro på meg selv, sier Mie.
Hun er en av ungdommene som har fått hjelp fra Jobbhuset, et tilbud
opprettet i januar i år i samarbeid mellom NAV Midtbyen og NAV
Østbyen. Mie har fått hjelp til å finne praksisplass hos en ordinær arbeidsgiver. Hun har også begynt å legge langsiktige planer for livet
sitt, som innebærer både utdanning og jobb, skriver napha.no
4
sinn & samfunn
3 – 2013
SmÅStoff
tIPS tIl de SÅrbare Samtalene
Når livet er vanskelig, som ved skilsmisse, sykdom
og sorg, kan medarbeidere være for sårbare til å tåle
det vanlige trykket på jobben. Ledere kan imidlertid være en god støtte i slike faser, og de kan bidra til løsninger som gjør at medarbeiderne klarer
å opprettholde en viss produktivitet i stedet for å bli
sykmeldt. Det skriver forskeren Jean Vennestrøm
i et innlegg hos lederweb.dk. Vennestrøm gir i artikkelen flere råd på veien, blant annet at du som
leder ikke skal forstå, men hjelpe. Vis medfølelse,
vær tålmodig og gjør det klart at du ønsker å hjelpe.
Videre skal du som leder ta ansvar. Vis at du tar ansvar for organiseringen av arbeidssituasjonen. Ved
å gjøre det, støtter du medarbeiderne og viser at de
ikke står alene.
fleSt medlInger om hørSelStaP I 2012
gode erfarInger med tIltak mot
ufrIVIllIg deltId
Økt stillingsandel og kompetanse, lavere sykefravær og økt bevissthet rundt temaet. Det er noen av erfaringene fra satsingen
mot ufrivillig deltid, melder idebanken.org
Til sammen er 47 prosjekter tildelt midler via regjeringens
satsing for å redusere omfanget av ufrivillig deltid i perioden
2011-2013. Satsingen kan vise til økte stillingsandeler, lavere
sykefravær og holdningsendringer. - Det bekrefter at vi er på
riktig vei. Vi trenger flere i jobb, og vi trenger å snakke om en
heltidskultur, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.
Av de 31 prosjektene som ble satt i gang i 2011 rapporterer hele
27 at ansatte har fått økte stillingsandeler. Hvor mange som har
fått økt stillingsandel, og hvor mye den har økt, varierer fra prosjekt til prosjekt.
3 – 2013
Arbeidstilsynet mottok i fjor 2762 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom. Flest diagnoser var knyttet til hørselstap,
sykdommer i åndedrettsystemet, sykdommer i muskel- og skjelett og psykiske belastningslidelser. Industri, bygg- og anlegg
og Forsvaret er totalt sett næringene med hyppigst antall meldinger. Hovedvekten av meldingene (43 prosent) gjelder aldersgruppen 40-54 år, og flertallet gjelder menn. I tilknytning til
psykiske lidelser er det ingen spesielle diagnoser som peker seg
ut, men det dreier seg som oftest om problemer i relasjoner på
arbeidsplassen, høy arbeidstakt, stor arbeidsmengde og uspesifisert vold, trusler og aggressivitet. Yrkene omsorgsarbeidere,
sykepleiere og annet pleiepersonell og næringene offentlig administrasjon og helse og sosialtjenester melder hyppigst.
sinn & samfunn
5
nYheter
Ny informasjonsmappe til pasienter
og pårørende
Målfrid J. Frahm Jensen har selv erfart at det er behov for
nyttig informasjon samlet på ett sted. Hun håper mappen
blir et viktig hjelpemiddel.
PASIENT- OG PÅRØRENDE-MAPPE: Målfrid J. Frahm Jensen og Anvor Lothe ved Stavanger
Universitetssjukehus har vært blant pådriverne til den nye mappen for pasienter og pårørende.
TekST OG FOTO: Guro Waksvik
- God og lett tilgjengelig informasjon har
vært en mangelvare, både for pasienter
og deres pårørende, sier medlem og tidligere tillitsvalgt i Mental Helse, Målfrid J.
Frahm Jensen.
Hun er ansatt som erfaringskonsulent i
psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og har lang erfaring både som pasient, pårørende, tillitsvalgt og ansatt. Frahm Jensen er en av
pådriverne bak mappen.
- Alle som legges inn på sykehuset, en
av rusinstitusjonene eller på et av de dis-
6
sinn & samfunn
triktspsykiatriske sentrene i Helse Stavanger og deres pårørende, skal nå få hver sin
informasjonsmappe.
I tillegg til et velkomstbrev innholder
mappen informasjon om behandlingsmetoder, rettigheter, klagemuligheter,
viktige telefonnumre og en oversikt over
lettlest litteratur fra Stiftelsen Psykiatrisk
Opplysning.
Nybrottsarbeid
Arbeidsgruppen er tverrfaglig satt sammen, og består av både fagfolk og folk
med pasient – og pårørendeerfaring.
- Først var planen å lage to forskjellige
mapper. Vi begynte med en informasjonsmappe til de pårørende, forteller klinisk
sosionom ved familiepoliklinikken på
SUS, Anvor Lothe.
Mappen til de pårørende var ferdig i 2011.
Da arbeidet med en tilsvarende mappe til
pasientene begynte, fikk Frahm Jensen
ideen om å lage en felles mappe for begge
målgruppene.
- Noen pårørende har kritisert at vi lagde
en mappe for begge. Men for oss er det
viktig at alle får den samme grunnleggende informasjonen. Nå får pasientene
vite hvilken informasjon pårørende får og
omvendt. Det handler blant annet om tillitsskapende åpenhet, sier Frahm Jensen.
Hver enkelt enhet skal legge ved sin egen
informasjon om rutiner, tilbud og serviceerklæringer. Blir pasienten innlagt på
tvang, skal også brosjyren ”Uten samtykke, men med rettigheter i psykisk helsevern” legges inn i mappen.
- Det vil alltid være noe som kan forbedres. Vi vil gjerne ha forslag til forbedringer fra pårørende, pasienter og ansatte,
og vil så langt det er mulig ta disse med i
neste opplag.
Medbestemmelse
- Informasjonsmappen er viktig i forhold
til medbestemmelse. Uten informasjon er
det vanskelig å vite hva en skal være med
på å bestemme, slår Frahm Jensen fast.
Mappen gir også informasjon om individuell plan (IP), individuell opplæringsplan (IOP) og kriseplan. Alle som har behov for langvarig og koordinerte tjenester
har rett til en IP. Selv om det ikke foreligger en IP, kan pasienten få utarbeidet en
kriseplan.
For å kvalitetssikre innholdet i mappen
har jurist og sjefslege gått gjennom all informasjonen. Videre er Landsforeningen
for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)
brukt som kilde til gode råd for pårørende.
- Nå håper vi at andre helseforetak følger etter. Mappene er et viktig ledd i godt
samarbeid mellom ansatte, pasienter og
pårørende, sier Frahm Jensen.
3 – 2013
nYheter
Se hVerandre – gjør en forSkjell
tema for verdensdagen
for psykisk helse 2013 er:
Se hverandre – gjør en
forskjell, og hovedmålgruppen er barn og unge.
TekST OG FOTO: Grethe ettung
[email protected]
- Psykiske helseplager koster det norske
samfunnet 60-70 milliarder kroner i året.
Likevel er det den personlige kostnaden
som er størst, og det er derfor det er så
viktig med fokus på tidlig forebygging,
sier prosjektleder Rikke Philippi.
Sammen med prosjektmedarbeider Siv
Haram, koordinerer hun Verdensdagen
som er finansiert av Helsedirektoratet.
en internasjonal begivenhet
Verdensdagen for psykisk helse er en
internasjonal begivenhet. Initiativet til å
markere dagen ble tatt i 1992 av World
Federation of Mental Health og Verdens
Helseorganisasjon – WHO.
Mental Helse har siden 2003 koordinert
arbeidet med Verdensdagen i Norge i
samarbeid med Helsedirektoratet.
- Verdensdagen har spredt seg til mer enn
150 land og er den største globale markeringen for psykisk helse. 10. oktober er en
offisiell FN-dag, og i Norge markerer vi
Verdensdagen over fire uker rundt denne
datoen, opplyser Haram.
Bakgården, kilden og A1
Vi har valgt Se hverandre – gjør en forskjell som tema i dette nummeret av Sinn
& Samfunn. Det har medført et besøk i
Bakgården, et unikt tilbud for ungdom
som ikke finner seg helt til rette i de tradisjonelle aktivitets- og/eller fritidstilbudene. Vi har møtt Sakhi, grunnlegger og
daglig leder av Kilden aktivitetssenter
som startet opp tidlig på 70-tallet, og som
i nærmere 30 år utgjorde en viktig del av
hverdagen til unge mennesker som av ulike årsaker var kommet på avveie. Vi har
intervjuet unge mennesker med interesser
3 – 2013
ÅRLIG MARKERING: Verdensdagen for psykisk helse holdes over hele verden den 10. oktober.
Rikke Philippi og Siv Haram er henholdsvis prosjektleder og - medarbeider for Verdensdagen i Norge.
som spiller en viktig rolle i livene deres,
og vi har studert Barnas plattform, et kurs
for foreldre som legger til rette for sunne,
sterke og trygge barn.
Christian Ingebrigtsen, tidligere A1-medlem
er profilen i denne utgaven. Han forteller
at det å bli verdensstjerne ikke har så
stor innvirkning på selvfølelsen som man
skulle tro.
sinn & samfunn
7
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
hVordan fÅ trYgge,
- Jeg vil gi barn en god grunnmur og en sterk
plattform. Det vil gi et solid grunnlag for et
godt liv, sier Birgit semundseth.
TekST OG FOTO: Grethe ettung
[email protected]
Det vil Semundseth gjøre via nettkurset
Barnas plattform, som gir foreldre og andre voksne verktøy som bidrar til å øke
selvfølelsen og selvtilliten hos barn. Kurset er beregnet på barn mellom 3 og 12 år.
Bruke egne ressurser
Birgit Semundseth er lisensiert mental
trener og har undervist mange tusen nordmenn i hvordan bruke egne ressurser på
best mulig måte. Det var tilbakemeldinger
fra mange av kursdeltakerne som ga henne ideen om å utvikle Barnas plattform.
- Det er lett og det tar liten tid å inkludere verktøyene i hverdagen, sier Birgit Semundseth.
- De sa at disse metodene og verktøyene
skulle de gjerne ha lært fra barnsben av.
Det ble drivkraften min til å utvikle dette
kurset for barn, forteller hun.
”Vi har brukt kurset i flere måneder, og
jeg ser tydelig at det har hjulpet femåringen til å få venner etter at han startet i
ny barnehage. Rett og slett fordi øvelsene
hjelper han å forstå at det er ok å være
seg selv, og at han absolutt er god nok i
alle settinger.”
(Elisabeth, to-barns-mor i Sandnes)
8
sinn & samfunn
Mestring og psykisk styrke
Kurset bygger på positiv psykologi som
vektlegger begreper som lykke, livskvalitet, mestring, optimisme og psykisk
styrke. De praktiske rådene og verktøyene
som Semundseth har utviklet, skal styrke
barnas selvfølelse og selvtillit.
- Selvfølelse handler om hvordan vi har
det inni oss. Har vi det godt med oss sjøl,
unner vi også andre alt godt, poengterer
hun.
Å bli møtt med anerkjennelse, vil gi barna
en forståelse av at de har stor verdi nettopp fordi de er den de er. Et barn med høy
selvfølelse vil lett oppnå gode relasjoner
til andre barn.
Sliter barnet med en lav selvfølelse derimot, utvikler det lettere negativ atferd,
som for eksempel det å mobbe.
- Barnet plager andre barn for å kunne
føle seg bedre inni seg selv.
- Hva med selvtillit?
- Selvtillit handler om å ha tro på seg selv.
Dette er blant annet viktig i skolesammenheng når barn skal lære å utvikle seg
rent faglig, at de rett og slett har tro på at
de duger og får ting til.
- Er det mulig å få for mye av selvfølelse
og selvtillit?
- En god selvfølelse vil aldri gå over i
noe negativt om den blir for sterk. Når
det gjelder selvtillit er det litt annerledes.
Enkelte kan ha for stor selvtillit i forhold
til hva de faktisk kan. Men både voksne
og barn har som oftest for lav selvtillit i
forhold til hva de virkelig er i stand til å
prestere. Det å ha verktøy som kan styrke
selvtilliten, vil derfor være verdifullt.
Fire verktøy
Semundseth benytter fire verktøy/metoder i Barnas plattform. De vektlegger
gode ting som skjer i hverdagen, anerkjennelse, hensiktsmessige tankemønstre
og massasje.
STYRKER BARN:
Nettkurset Barnas
Plattform styrker
barns selvfølelse og
selvtillit. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
- Du er opptatt av at barn skal ha et hensiktsmessig fokus. Hva legger du i det?
- At barna skal få med seg de gode hendelsene som skjer i løpet av dagen. Det
gjør at de får kjenne på de gode følelsene,
som igjen medfører gode handlinger. Et
uhensiktsmessig fokus er når de kun henger seg opp i det som er negativt. Derfor
er det så viktig å være seg dette bevisst
både som barn og voksen.
Semundseth viser til professor i psykologi, Robert A. Emmons ved Universitetet
i California, som er den i verden som har
forsket mest innen dette området. Han med
flere har nå dokumentert at om du bevisst
går inn for daglig å finne ting som du kan
være takknemlige for, så kan du forvente å
øke din livsglede og ditt velbefinnende, inkludert bedre søvn og mer energi. I studiene
ble forsøkspersonene oppfordret til å skrive
ned fem ting hver dag som de var takknemlig for. De av forsøkspersonene som opplevde tragedier og/eller sykdom, oppnådde
de samme positive resultatene ved å være
bevisste på de gode tingene i livet.
Positivt selvsnakk er også noe som vektlegges i Barnas plattform. Det er en kognitiv psykologisk teknikk som har vært
mye brukt av idrettsutøvere, men også i
helserelaterte settinger.
3 – 2013
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Sterke og glade barn
”Jeg har brukt Barnas plattforms verktøy/metoder i flere mnd. nå for min sønn
på 5 år, og vi liker det veldig godt. Morgenen etter den aller første dagen med
CD- verktøyet kom han inn til meg og sa:
“Mamma, jeg er et verdifullt barn!” Og
den positive utviklingen bare fortsatte.
Flere ganger har jeg opplevd at han plutselig sier ting som: Mamma, vet du hvorfor han (Northug) vant det skiløpet? Det
er fordi han har tro på seg selv!”
(Elisabeth, to-barns-mor i Sandnes)
Massasje
Massasje utgjør et av verktøyene Semundseth anbefaler.
- Massasje skaper gode følelser, og det er
en kilde til nærhet mellom barn og voksne. Særlig for de barna som synes det er
vanskelig å ta imot, og for de foreldrene
som synes det er vanskelig å gi, er massasje et godt hjelpemiddel. Dessuten blir
barna gode og trøtte, de ber om å bli lagt,
konstaterer Semundseth med et smil.
Å avslutte dagen med massasje, skaper en
god rutine. Nærhet er noe man ikke kan
få for mye av.
- Det å skape gode, nære relasjoner voksne og barn imellom, legger grunnlaget for
et godt liv for de små.
3 – 2013
”Vi har benyttet tre minutters massasje
hver kveld på vår femårige datter. Det
er en utrolig koselig rutine som hun spør
etter og som vi kommer til å fortsette å
bruke.”
(Annelise, Stavanger)
Ferskvare
Barnas plattform er også myntet på de
barna som har det godt med seg selv og
omgivelsene.
- Det er viktig å legge til rette for at de
skal fortsette å ha det bra. Selvfølelse og
selvtillit er ferskvare, det kan skje ting
som endrer på dette. Derfor bør også disse
barna få mulighet til å styrke sin mentale
helse, påpeker Semundseth.
Eldstesønnen vår på 12 år setter pris på
både massasjen og tankemønstrene, og
han er den av guttene våre som er mest
trygg på seg selv. Vi synes det er flott å
gjøre noe for han så han kan fortsette
å være en trygg og fornøyd gutt! (May,
Sogn og Fjordane)
Mobbing
- Kan verktøyene i Barnas plattform bidra
til å forebygge mobbing?
- Absolutt. Barn som mobber har det ikke
bra med seg selv. Det er viktig å få gjort
noe med disse barnas selvfølelse. Barn
som har det bra, mobber ikke andre. På
samme måte kan verktøyene bidra til å
bygge opp selvfølelsen til barn som blir/
har blitt mobbet, slik at de får følelsen av
å være verdifulle.
Det er viktig at barn som sliter med usikkerhet og dårlig selvfølelse blir fanget
opp tidlig.
- Både skoler og barnehager har tatt i bruk
verktøyene, og jeg er glad for å bli invitert
til foreldremøter over hele landet, sier Semundseth.
kurs og oppfølging
Kurset Barnas plattform har en undervisningstid på 1 time og 4 minutter. I tillegg
blir deltakerne fulgt opp etter en uke, etter
tre uker og etter tre måneder.
- Da får de en inspirasjons-mail ifra meg
hvor jeg frisker opp temaene og legger
ved andres erfaringer med kurset, avslutter Semundseth. //
Kurs med nedlastbar MP3 fil som inneholder 3. min massasje og de hensiktsmessige tankemønstrene koster kr. 298,Les mer på www.barnasplattform.no
sinn & samfunn
9
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Gleden av
å glede andre
engasjert og aktiv i røde Kors ungdom, røde Kors Hjelpekorps og
røde Kors Omsorg, er Kristoffer espeland (18) en travel ung mann.
TekST: Siv Haram
Litt tilfeldig ble Kristoffer med en venninne på et Røde Kors- møte i Haugesund.
At han et knapt år senere skulle sitte med
en helt spesiell lunsjinvitasjon i hendene
ante han ikke.
Å gjøre en forskjell
- Første gangen jeg var med til Røde Kors
var egentlig ikke særlig spennende, forteller Kristoffer åpenhjertig.
- Det var først etter to, tre ganger jeg innså
hvor interessant dette arbeidet var.
Kristoffer ønsket å gjøre noe med fritiden
sin og bestemte seg for å bli aktiv som frivillig.
- Jeg ville gjøre en forskjell.
Kristoffer er aktiv i Røde Kors-sammenheng
og trives med det. (Foto: privat)
Hekta på spill
På barneskolen var det fotball som gjaldt.
- Problemet var at jeg ikke var spesielt
interessert i fotball, konstaterer han.
Mange aktiviteter medførte også kostnader, noe som gjorde det vanskelig for
Kristoffer å delta.
- Det er det som er så bra med å være med
i Røde Kors, det er helt gratis,
I ungdomsårene brukte Kristoffer store
deler av sin våkne tid til å sitte foran dataskjermen. Han spilte til langt på natt nesten hver eneste dag.
- Jeg spilte med andre over nettet, og det
var jo til en viss grad sosialt. Jeg fikk øvd
mye på engelsken min, men de sosiale
egenskapene ble ikke særlig utfordret,
innrømmer han.
Fellesskap og trivsel
Som ung gutt har Kristoffer kjent mye på
det å være ensom. Hans oppfordring til
andre som føler seg ensomme, er å snakke
om det.
- Det hjelper. Snakk om det, og forsøk å
finne en plass hvor du selv trives.
Kristoffer har funnet sin plass.
10
sinn & samfunn
- På fritiden er jeg mye på Røde Korshuset. Der er det alltid folk fra tidlig morgen
til sent på kveld, og du er alltid velkommen.
I tillegg møter han hele tiden nye mennesker gjennom aktivitetene til Røde Kors,
og har det sosialt med ungdomslaget
utenom møtene.
Mestring
- Gjennom året har jeg opplevd mye mestringsfølelse, og det har vært utrolig kjekt.
Engasjert og aktiv i Røde Kors Ungdom,
Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors
Omsorg, har Kristoffer blitt en travel ung
mann. Han har lært mye både om og av
organisasjonen, og vokst som person.
- Jeg som før bare satt gjemt bak en datamaskin, takler nå å stå foran større forsamlinger og holde foredrag. Det er ganske kult.
I slutten av mai tok Kristoffer og flere frivillige med seg 90 eldre på kafe og kino i
Haugesund sentrum.
- Alle storkoste seg, smiler Kristoffer som
vektlegger viktigheten av å gjøre en god
sak for andre.
en sjelden invitasjon
- Høydepunktet så langt er brevet jeg mottok i går, forteller Kristoffer entusiastisk.
Sammen med lederen av Røde Kors Ungdom Haugesund, fikk han beskjed om
møte opp på Røde Kors- huset. Der ventet en spent forsamling med to brev, ett til
hver av de engasjerte ungdommene som
bruker mye av tiden sin på andre mennesker gjennom sine verv.
Kristoffer dro kjensel på merket på konvolutten.
- Vi fikk beskjed om å sette oss ned før vi
åpna brevene. Det var ikke så dumt, for
oppi brevet lå en lunsjinvitasjon hjem til
kronprinsparet på Skaugum, ler Kristoffer.
- Jeg tror jeg har klart å gjøre en forskjell,
oppsummerer han fornøyd. //
3 – 2013
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Christoffer Johannessen Westberg (22) er ivrig medlem
av Klanen, vålerengas uavhengige supporteres klubb.
Vål’enga
– du er min rellion
[email protected]
Frelst ble han som 14-åring da tante Ingrid
tok han med seg til Ullevaal Stadion for
første gang.
- Det utviklet seg fra interesse til lidenskap ganske raskt, konstaterer han.
endelig kampdag
Alt annet skyves vekk når Vål`enga-gutta
skal innta gressmatta.
- Når det er kampdag, kjenner jeg det inni
meg fra jeg står opp om morgenen.
Er det bortekamper, for eksempel i Stavanger, tar tilhengerne natta til hjelp. Forrige gang var supporterbussen hjemme i
Drøbak klar til start klokka 24.00, og den
nådde oljebyen klokka syv om morgenen.
Etter en lang natt med diskusjoner, sanger, en smule søvn og en øl eller flere, var
alle klare for å se siddisene bli slått ned i
fotballskoa.
- Hva skjer hvis Vålerenga taper en kamp?
- De fleste prøver å ha motet oppe fram
mot kampslutt. Vi må støtte spillerne,
kommer det resolutt.
Da lyder ”Vi vil alltid være her!”, taktfast
fra tribunen.
Men å tape, det er hardt. Og lagene det
er verst å tape for er Lillestrøm, Brann og
Rosenborg.
- Lillestrøm er hatlag nummer èn. Taper vi
for Lillestrøm, er jeg ikke tilsnakkendes
på ei uke!
Vestbredden og Gaza
Det er ingenting å si på fellesskapet og
samhørighetsfølelsen i Klanen under kampene. Alle har sine faste plasser.
På ”Vest bredden” befinner de eldste seg,
de som alltid har vært der.
- Du tar ikke en annens plass der, for å si
det sånn.
På ”Gaza” befinner den yngre garde seg.
3 – 2013
Ifølge Christoffer, er det de som lager
mest lyd. Begge sidene har imidlertid forsangere, så kamp- og supporterånden er
det ingenting å si på.
Når ballen finner veien mellom målstengene, jubles det inn i himmelen.
- Da klemmer du den nærmeste du finner!
Rødt kort mot rasisme
Rasisme var i mange år et problem på tribunene i Norge, også hos Vålerenga. Klanen har tatt et klart standpunkt mot alle
former for rasisme, og har nedfelt i vedtektene sine at alle som utfører rasistiske
handlinger i forbindelse med Vålerengas
kamper eller i andre sammenhenger der
personen kan kobles opp mot enten Vålerenga IF eller Klanen, umiddelbart ekskluderes fra Klanen.
- Jeg synes det er flott at Klanen var en
av de første klubbene som gikk mot rasisme. Det var i 1997. Nå vil de også ta
tak i ukvemsord som går på det å være
homofil, opplyser Christoffer.
Som en følge av arbeidet mot rasisme, ble
Klanen i 2005 tildelt en ærespris av stiftelsen Benjamins Minnefond. Fondet ble
opprettet i navnet til Benjamin Hermansen etter at han ble drept av nynazister på
Holmlia i Oslo.
Scenesprell
Når Christoffer ikke følger Vål`enga på
kamper, er det Drøbak Studiescene som
trekker. Han startet som hjelpemann bak
scenen, da var han 14. Etter hvert fristet
rampelyset mer og mer.
- Jeg eier ikke sangstemme, men er god
på monologer.
Det ryktes at Christoffer har et komisk
talent, og at det benyttes flittig.
- Hva er det som gjør at du fortsetter, er
det miljøet eller er det trangen til å stå på
en scene?
- Tilhørigheten og det at det er gøy. De
IHUGA MEDLEM: Christoffer, Klan-medlem
og scenekunstner.
(Foto: Drøbak Studiescene)
TekST OG FOTO: Grethe ettung
fleste har vært med i mange år, og vi blir
godt kjent med hverandre. Selv aldersspennet, fra 18 år til over 60, er udelt positivt. Vi treffes også utenom studiescenen.
- Hva betyr mest da, klanen eller studiescenen?
- Klanen, kommer det kontant.
- Fram mot revyoppsetninger, går mye av
fritida med til innøving av roller. Mens
Klanen, den gjelder 365 dager i året. Du
får en tilhørighet til klubben som kan
sammenlignes med en egen religion. Søndagene er hellige, da er det kamp! //
sinn & samfunn
11
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Fellesskap og samhold
i Bakgården
samholdet og det sosiale er viktigst. Det er ungdommene i
Bakgården enige om. For susanne, silje, Kristian og Mattias
utgjør klubben en viktig forskjell.
TekST OG FOTO: Guro Waksvik
- Jeg var langt nede, og selvtilliten var på
bånn. Nå er den på topp. Jeg føler jeg stråler og sprer glede. Det gjør godt å se at
andre bli glade, forteller Silje.
- Før Bakgården kjente jeg ingen. Jeg satt
hjemme alene, sjenert og uten venner. Nå
er det motsatt. Bakgården har på kort tid
gjort en stor forskjell, fortsetter Susanne.
Hun fikk høre om Bakgården via helsesøsteren på skolen, mens Silje ble introdusert via en venninne. Silje var blant de
første som ble med i klubben da den så
dagens lys i 2010. Hun er nå med i styret.
- Jeg var veldig sjenert. Nå er det tvert
imot, ler hun.
- Jeg også. Men her ble jeg tatt godt imot
fra første gang. Jeg følte meg velkommen,
sier Susanne.
- Bakgården er bra for oss som ikke har
hatt det så lett andre steder. Mange av oss
har hatt det vanskelig, sier Kristian.
Rådgiveren på skolen fortalte ham om
Bakgården. Kristian sa ja med det samme,
og har aldri angret på det.
- Det beste med Bakgården er at jeg har
fått flere venner enn jeg kunne forestille
meg. Da jeg begynte var vi bare i underkant av 20 medlemmer. Siden har klubben
eksplodert, forteller han.
Mattias hørte første gang om Bakgården
da Georg Vervik kom og presenterte klubben på skolen.
- Jeg var litt skeptisk i starten, men så bestemte jeg meg for å gå på en bowlingkveld. Det var farlig morsomt. Før hadde
jeg det dårlig. Jeg var mye alene, og hadde
12
sinn & samfunn
få venner. Nå har jeg truffet mange som
forstår problemet fordi de har det slik selv.
Bakgården er en utrolig kjekk klubb, og
annerledes enn andre treffsteder for ungdom. Medlemmene er mennesker som sliter litt. Jeg sliter fremdeles, men er mye
bedre enn jeg var, slår Mattias fast.
et unikt treffsted
Bakgården er en annerledes fritidsklubb
for ungdom mellom 16 og 25 år i regi av
Stavanger kommune. Mange av ungdommene har foreldre med rusrelatert bakgrunn. Noen har ADHD, Asberger eller
lignende, mens andre har en vond mobbebakgrunn, sosial angst, er ensomme eller
har vært i feil miljø.
- Det er akkurat denne blandingen som
gjør klubben unik, sier fritidsleder Georg
Vervik.
Han står bak konseptet, som startet så
smått i 2010 med 20 medlemmer. I dag
har klubben over 200 medlemmer, og stadig kommer det nye til.
- Vi prøver å skape en inkluderende, kreativ møteplass for ungdom som ikke finner
seg til rette i andre fritidstilbud. Til å begynne med er de fleste sjenerte, og de har
en lav selvfølelse. Vi legger ikke press på
noen, og de kan ta den tiden de trenger.
Det eneste jeg ber om er at de deltar i aktivitetene, sier han.
Hver torsdag åpnes dørene, og ungdommer fra hele distriktet kommer for å prate,
spise god mat, gå på kino, reise på turer,
spille spill eller rett og slett bare ha det
hyggelig sammen. I tillegg er det ofte arrangementer i helgene.
- Her hos oss kan du være den du er. Men
jeg forutsetter ”normal” folkeskikk. Gjennom felles aktiviteter kommer følelsen av
tilhørighet. Da kan du gå med hodet høyt
hevet. Da er du en del av noe viktig, konstaterer Georg.
Flere av foreldrene forteller at de ser en
enorm forskjell. Ungdommer som har
sittet alene hjemme helg etter helg får et
nettverk, og blir invitert med ut. De forteller også at selvmordstanker reduseres.
- Jeg tror noe av årsaken til at vi lykkes
er at vi legger vekt på kvalitet. Vi henter
inn profesjonelle fagfolk, som for eksem-
3 – 2013
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Bakgården er bra for oss som ikke har
hatt det så lett andre steder.
FELLESSKAP: - Her hos oss kan du være den du er. Men
jeg forutsetter ”normal” folkeskikk, sier fritidsleder Georg
Vervik. Fra venstre Silje, Georg, Mattias, Susanne og
Kristian.
pel kjendiskokken Arve Serigstad. Nylig
lærte han oss å lage fiskekaker fra bunnen
av. I fjor var noen av oss med på Tall Ships
Race som mannskap. Det var populært.
Vi tilbyr også kompetansegivende kurs
og aktiviteter. Da kan Bakgården være et
springbrett på veien videre.
Godt samhold
- I forrige uke var vi i Kristiansand. Det
var topp. Ellers ønsker vi oss mer fysisk
aktivitet. Målet er å få folk ut slik at de
ikke isolerer seg. Vi liker utfordringer. Alt
skal ikke være flatt, sier Silje.
- Ja, vi liker aktiviteter som er vanskelige.
3 – 2013
Så blir vi bedre og bedre for hver gang,
legger Susanne til.
I vinter laget ungdommene en kabaret, og
Silje sto på scenen for første gang.
- Her i klubben har jeg lært å være den jeg
er. Jeg har lært å stråle, sier hun.
Ingen ler av deg selv om du tabber deg
ut. Vi blir modigere hele tiden. Vi har et
bra samhold. Alle blir inkludert, og ingen
dømmer hverandre, fortsetter Susanne.
Hun har ikke våget å stå på scenen ennå,
men regner med at tiden snart er moden
for det. Medlemmene er opptatt av å ta
vare på hverandre, og at alle skal være
med på å lage et godt miljø.
- Hvis jeg føler meg litt nede kjenner jeg
meg bedre med det samme jeg kommer
inn døren. Hadde jeg ikke hatt Bakgården
tror jeg kanskje jeg ville vært innlagt nå,
medgir Susanne.
Ungdommene møtes utenom klubben
også. De tar en kaffe hjemme hos hverandre, ser film eller finner på andre sosiale
aktiviteter.
- Ogna-turen var topp. Georg fikk med
seg en profesjonell komiker. Han viste oss
triks og tips, og satte oss i gang med å lage
sketsjer. Det var gøy, forteller Mattias.
- Det beste med Ogna, var at ble jeg kjent
med Ane. Neida, hun er bare en god
sinn & samfunn
13
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
vi har et
bra samhold.
alle blir inkludert,
og ingen dømmer
hverandre.
RESPEKT: - Vi har alle dyp respekt for hverandre. Vi legger ikke vekt på de psykiske vanskene,
men på å lage en møteplass der alle kan bli synlige, sier fritidsleder Georg Vervik i Bakgården.
venninne, forsikrer Kristian.
- Det er best er å være singel. Jentene nå
er så kravstore.
- Bakgården betyr mye og har ført til en
stor forbedring i livet mitt. Jeg har fått
mange flere kontakter. Så skjer det så mye
rart og morsomt, sier Mattias.
Hjemme har ungdommenes familier merket positive endringer.
- De sier jeg er i bedre humør. Før var
jeg negativ mot familien. Nå går det mye
bedre, sier Silje.
- Enig. For meg går det bedre på skolen
også, fortsetter Susanne.
ensomhet
- Georg er som en onkel for oss, sier Silje.
- I jobben er jeg ikke bare fagperson, jeg
er først og fremst medmenneske. De ringer meg døgnet rundt. De trenger noen de
14
sinn & samfunn
kan stole på, forteller fritidslederen.
I en fersk rapport peker Helsedirektoratet
på at det gjøres for lite for å skape sunne
møteplasser for barn og unge.
- Undersøkelser viser at hver femte ungdom har nedsatt stemningsleie. Det vil si
at de ikke føler seg sett, hørt og forstått.
Det fører til ensomhet. Det er et skrikende
behov for møtesteder som Bakgården, slår
Georg fast.
Klubben bygger på prinsippene om brukermedvirkning og språket som brukes er
medlemmenes eget.
- Vi har alle dyp respekt for hverandre. Vi
legger ikke vekt på de psykiske vanskene,
men på å lage en positiv arena. En møteplass der alle kan bli synlige.
Bakgården er blitt et populært møtested
for ungdommer som har litt større utfordringer i livene sine enn andre. Georg er
ikke i tvil om at Bakgården har en god
forebyggende effekt. Å få endene til å møtes er derimot en kontinuerlig utfordring
for klubben.
- Det hadde vært mye lettere å jobbe forebyggende hvis jeg fikk mer tid til hver
enkelt. Jeg er alene med en assistent i en
liten deltidsstilling. Det er for lite. Ofte
har jeg over 30 ungdommer på et enkelt
arrangement.
Helgene kan være kjedelige for mange
av ungdommene. Nå søkes det om midler
til å sette i gang med et eget fredagsarrangement. Gjennom Mental Helse søkes
det også midler fra ExtraStiftelsen for å
få profesjonelle instruktører og kursledere
til å hjelpe til med å sette opp en kabaret.
- En kabaret kan ha stor betydning for
ungdommenes selvtillit og utvikling av
talent. Når ungdommer som tidligere har
blitt mobbet og utestengt våger å stå fram
på en scene og prestere noe foran andre,
har det stor betydning for troen på en selv,
understreker Georg Vervik. //
3 – 2013
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Fra slottsparken til Kilden
varme, klokskap og tilgjengelighet var ”redskapene”
ungdommene ble møtt med på Kilden.
TID: Alle ungdommer skulle hatt et Kilden med en ildsjel eller flere, som hadde tid til dem, tålmodighet og forståelse. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
TekST: Grethe ettung
[email protected]
- Vi håper erfaringene fra Kilden
aktivitetssenter, og filosofien som lå til
grunn, vil inspirere helse- og sosialarbeidere, politikere og myndigheter til å
hjelpe mennesker som er i ubalanse med
seg selv på rett kjøl i livet sitt. Enten det
gjelder rusmisbruk eller hvilke som helst
andre kilder til ubalanse, er det ikke gode
nok tilbud innen rusomsorgen og innen
psykisk helsevern i dag. Det sier Ujagar
Singh Sakhi og Grethe Nordhelle som
sammen har skrevet boka Kilden – ny
kompetanse til å hjelpe mennesker på avveie i sitt eget liv. I boka beskrives skritt
for skritt hva de enkelte stadier i menneskets selvrealiseringsprosess innebærer i praksis. Den er full av eksempler på
hva denne viktige prosessen helt konkret
innebærer.
3 – 2013
Fra rus til kilde-bruk
Sakhi grunnla Kilden aktivitetssenter
på Kjeller i 1972 som et tilbud for unge
mennesker som av ulike grunner var
kommet på avveie. Da Kilden ble nedlagt
i 2000, hadde mange unge mennesker
valgt å kutte ut rusen og funnet sin kilde
til et nytt liv takket være aktivitetssenteret og ildsjelen Sakhi.
Mange av ungdommene Sakhi kom i
kontakt med, hadde Slottsparken i Oslo
som sitt faste tilholdssted. De opplevde
at de ikke passet inn i storsamfunnet. De
mestret ikke tilværelsen, enten opplevelsene stammet fra familieforhold, skole
eller arbeidsliv. I stedet ble bruken av
rusmidler det som ga dem en form for
tilhørighet og et fellesskap.
Sakhi, med bakgrunn som lærer fra India, bestemte seg som ung mann å gå til
fots gjennom mange land. Han endte til
slutt opp i Christiania i Danmark, hvor
han arbeidet med rusmisbrukere. Etter
hvert kom han til Norge og ble kjent med
miljøet i Slottsparken.
- Ungdommene som kontaktet Sakhi
tilhørte ikke den harde kjernen av rusmisbrukere, men de var i risikosonen.
Samtidig var de idealistiske ungdommer
som hadde behov for læring og utvikling,
poengterer Nordhelle.
et sted å være
Et sted å være sto øverst på ungdommenes ønskeliste. Siden en del av dem kom
fra Lillestrøm, hadde de lenge mast på
kommunen om å skaffe dem et tilholdssted der. Kommunen krevde imidlertid at
de måtte fremskaffe en ansvarlig person
som kunne styre driften. Nå hadde de
funnet Sakhi som hadde sagt seg villig,
og han ble akseptert av de kommunale
sinn & samfunn
15
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
Ujagar Singh Sakhi, cand.polit. og psykologisk rådgiver. Ledet Kilden aktivitetssenter.
Forfatter av boka Kilden. (Foto: privat)
myndighetene. Skedsmo kommune eide
et fritidshus på Kjeller hvor det var ledige
lokaler som de kunne benytte.
- Ungdommene pusset opp lokalene, og
aktivitetene ble satt i gang etter hvilke
ønsker de selv hadde. De jobbet med keramikk, tekstil, lærarbeid, fotografering,
musikk og matlaging, forteller Sakhi.
På Kilden var det lov å prøve og å feile.
Ønsket ungdommen veiledning innen en
av aktivitetene, hentet Sakhi hjelp utenifra. Alle mulige profesjoner la veien
innom Kilden.
- Samfunnet støttet opp om ungdommene. De trodde på dem fordi de var
levende bevis på at det var mulig å endre
seg, sier Nordhelle som selv fulgte Kilden
som observatør over lengre tid.
Lavere list
Ungdommen opplevde at de lyktes med
aktivitetene sine. De inspirerte hverandre til å sette i gang.
- Lista lå ikke så høyt, og de så at det
var flere av deres egne som hadde greid å
forsere den, kommenterer Sakhi.
Samholdet på Kilden var unikt, brukerne
opplevde hverandre nærmest som en familie. Ungdommen hadde skapt noe de
var sammen om, brukt egne evner og ressurser.
- De ble sett av andre og derigjennom
opplevde de seg selv på en ny og positiv
måte, påpeker Nordhelle.
Gjennom aktivitetene erfarte ungdommene at de etter hvert kunne søke seg inn
på ulike yrkesretninger og videreutvikle
kunnskapen de hadde opparbeidet seg.
Å bygge stillaser
- Vi hjalp dem å finne sin identitet gjennom ulike aktiviteter. For oss var det viktig å legge til rette for et faglig mangfold,
16
sinn & samfunn
slik at de via aktivitetene kunne finne nye
veier å gå. De fleste hadde ikke hatt noen
rundt seg som støttet dem eller trodde på
dem. Det var viktig å forstå dem, og se
hva de hadde mistet, sier Sakhi.
Det at flere personer etter hvert så ungdommene, styrket selvbildet deres og
fikk fram de gode egenskapene og ferdighetene deres.
På spørsmål om ungdommene sviktet
han noen gang, til tross for tilliten de var
i ferd med å bygge opp eller hadde bygget opp, svarer Sakhi bekreftende.
- Jeg trodde ikke ett hundre prosent på
dem hele tiden, men jeg hadde toleranse
overfor dem og jeg var støttende. Det
var de som forsøkte seg, men jeg straffet
dem ikke. For meg var det viktig å bygge
stillaser rundt dem som gjorde dem trygge nok til å våge, og vise dem at det er
lettere å klatre ett trinn enn ni på èn gang.
Grethe Nordhelle, psykolog og advokat.
Forfatter av boka Kilden. (Foto: privat)
- Det var utrolig
hva ungdommene
kunne bidra med
bare de fikk lov.
Å hjelpe andre
Kildens filosofi innebar at alle har unike
kvaliteter, og det gjelder å tilrettelegge
for at den enkelte kan oppdage og realisere dem. I tillegg ble det å være noe
utover seg selv, være noe for andre, vektlagt. Ungdommene fra Kilden lærte å
opptre hjelpende overfor andre, uten å
forvente noe tilbake. De besøkte blant
annet folk som satt i fengsel og som var
innlagt på sykehus. På vinteren hogg de
ved og handlet for eldre mennesker.
Mange av ungdommene som hadde vært
en del av miljøet på Kilden, begynte senere som frivillige hjelpere på aktivtetssenteret for å gi noe tilbake
- Det var utrolig hva ungdommene kunne bidra med bare de fikk lov til å bidra,
smiler Sakhi.
Finne sin indre kilde
Det å realisere talentene som lå i disse
ungdommene, krevde tålmodighet. På
ulike typer aktivitetssentre blir en gjerne
presentert for ferdige opplegg, mens på
Kilden var det hele tiden ungdommen
som tok initiativet til å starte opp/prøve
ut nye ting.
- Jeg har mest tro på tiltrekning. Når de
unge tiltrekkes av noe, søker de hjelp og
vil vite hvordan de skal oppnå det de ønsker, sier Sakhi.
- Vi må fjerne det negative og se at det
er mulig å endre seg, at det er mulig å
fjerne seg fra de gamle mønstrene, legger Nordhelle til.
- Vi ønsket å bidra til at ungdommen fant
sin indre kilde. Når den indre kilden er
blokkert, finner de ikke ut hva de vil.
Påfyll
Etter nærmere 30 år som utrettelig leder
av Kilden, har Sakhi i dag privat praksis som psykologisk rådgiver, og han er
fremdeles like engasjert.
- Hvor henter du selv påfyll?
- Fra en kraft over mennesket, en kosmologisk kraft, konstaterer Sakhi.
Og han legger til: Det du gjør av gode
gjerninger, får du ett hundre og ti prosent
tilbake, ofte fra uventet hold også.
- Samtidig er det viktig å sette grenser,
poengterer Nordhelle.
Hun påpeker at Sakhi ivaretok primærbehovene sine samtidig som han kunne
ta natta til hjelp dersom det var krise.
Selv da han stiftet familie og etter hvert
fikk fire barn, viet han mesteparten av tiden sin til Kilden.
- Men jeg spiste alle måltider sammen
med familien. Dessuten har jeg en veldig
tålmodig kone! //
3 – 2013
se HveraNDre – gJør eN FOrsKJell
et gODt steD å være
vi møter ”Monika” et sted i Oslo. Hun forteller gjerne om Kilden og hva årene der
betydde for henne, men ber om å få være anonym.
TekST: Grethe ettung
[email protected]
I dag er Monika en voksen kvinne med
høyere utdannelse og en godt betalt jobb.
- Det var absolutt ingen selvfølge at det
skulle gå slik. Jeg fullførte ikke skolen,
brukte heller tida på kriminell virksomhet
om natta, forteller hun.
Stønad og trøtte morgener
Monika mottok sosialstønad på den tiden
og et av vilkårene for stønad, var at hun
skulle møte på Kilden klokka 9.00 alle
ukedagene.
- Jeg bodde på hybel og det å komme
seg opp om morgenen ved egen maskin,
kunne være tøft nok, konstaterer hun med
et smil.
Etter hvert ble imidlertid besøkene på
Kilden en fast rutine i hverdagen.
- Det å bli en del av Kilden og følge rutinene og livet der, i stedet for å være ute
om natta, fungerte godt for meg.
For Monika representerte Kilden et åpent
og godt sted å være.
- Stedet ga meg en ro og en trygghet
psykisk sett. Kilden var preget av et fordomsfritt miljø. Du møtte ingen moraliserende pekefinger. Du kunne være deg selv,
bare du var rusfri og overholdt reglene
som vi unge selv utarbeidet, fastslår hun.
På sporet av seg selv
Kombinasjonen av Sakhi og de andre ungdommene på Kilden, gjorde at Monika
fant seg godt til rette. Aktivitetssenteret
var basert på frivillighet. Ungdommene
måtte selv ta initiativ til endring dersom
de ønsket det. Monika kunne tenke seg
å lære seg et praktisk yrke og formidlet
dette til Sakhi.
3 – 2013
TRODDE PÅ MEG: - Sakhi mistet aldri troen på meg, noe som betydde svært mye for meg på den
tida, forteller ”Monika”. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
- Da jeg kom i kontakt med Sakhi, opplevde jeg å møte en person som støttet meg
i ett og alt. Han greide å skaffe meg en
lærlingeplass da jeg ytret ønske om det.
Etter ett år ga imidlertid Monika opp
praksisen. Hun beskriver seg selv som en
type som brøt avtaler hele tiden og som
hadde vansker med å fullføre ting.
- Men Sakhi mistet aldri troen på meg,
noe som betydde svært mye for meg på
den tida.
Etter hvert fikk Monika lyst til å lære mer.
- Jeg hadde jo ikke en gang ungdomsskolen, men nå var jeg motivert for mer
kunnskap.
Sakhi kontaktet en lærer som på frivillig
basis kom og underviste Monika og en til.
Det resulterte i at Monika fullførte videregående via voksenopplæringen.
- Etter hvert kom du på sett og vis på
sporet av deg selv, og så støttet Sakhi deg
ubetinget.
Tålmodighet og tillit
Monika har bare godt å si om Sakhi, både
som menneske og som leder.
- Han må være det mest tålmodige mennesket jeg har møtt. Han ga aldri opp, og
han var aldri dømmende. Jeg ser nok på
han som en slags far, men en far som ikke
var moraliserende. Han viste oss alle tillit,
og vi visste alle at han ville oss vel.
Monika sammenligner Sakhi med saksbehandleren hun måtte forholde seg til når
det gjaldt sosiale stønader.
- Vedkommende var veldig moraliserende, og den gangen fungerte ikke det i
forhold til meg i det hele tatt. Sakhi var
hans motsats, poengterer hun.
På spørsmål om hvor Monika hadde vært
i dag uten Kilden, svarer hun kontant:
- Det hadde gått dårlig. Jeg hadde aldri
vært der jeg er i dag uten Sakhi og Kilden.
Det har også gått bra med de ungdommene
Monika ble kjent med på Kilden.
- Det er takket være Sakhi og hans måte
å lede Kilden på. Dessuten hadde ikke
Sakhi kontortid. Det var så betryggende
alltid å vite at det var en dør å banke på.
Det er det den dag i dag. //
sinn & samfunn
17
PolItIkk
saMHaNDliNgsreFOrMeN:
god intensjon – for dårlig resultat
- Mental Helse var svært positive til lanseringen av samhandlingsreformen, og vi deler
målsettingen med reformen. vi trodde faktisk at samhandlingsreformen skulle bli den
gode løsningen.
lar seg gjennomføre”. I mellomtiden blir
gapet mellom kommunal satsing på somatiske og psykiske helsetjenester større
og større. Dette skjer samtidig med at tilbud i spesialisthelsetjenesten bygges ned.
Tonje Rock Løwer,
kommunikasjonsleder i
Mental Helse.
TekST: Tonje Rock Løwer
[email protected]
Samhandlingsreformen skulle satse mer
på forebygging, flytte tjenestene nærmere
der folk bor, gi flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem, samt
bedre samhandling og mer brukermedvirkning i tjenestene. Alt dette er helt i
tråd med Mental Helses politikk.
Mental Helse har siden før iverksettelsen
av samhandlingsreformen, uttrykt at det
må finansielle virkemidler til for at kommunene skal satse på psykiske helsetjenester. Uansett må det i hvert fall ikke være en
skjevfordeling av økonomiske virkemidler
for psykiske og somatiske*) tjenester, men
det er fremdeles situasjonen.
To av de viktigste økonomiske virkemidlene er: kommunal medfinansiering
av spesialisthelsetjenesten og betaling
for utskrivningsklare pasienter. Disse to
virkemidlene ble i oppstarten av samhandlingsreformen kun gjort gjeldende
for somatiske helsetjenester, men skulle
på sikt også gjelde psykiske helsetjenester. Status er at dette ikke skjedde i 2012,
ikke i 2013 og vi kan lese i ”Kommuneproposisjon 2014” at det heller ikke skjer
i 2014. Svaret fra regjeringen er: ”Det tas
sikte på en gradvis innføring så snart det
18
sinn & samfunn
Kommunal medfinansiering betyr at
kommunene må betale for innleggelse av
sine pasienter til spesialisthelsetjenesten.
Beløpet er maks 30.000,- per pasient.
Dette gjelder kun innen somatikk. Betaling for utskrivningsklare pasienter
betyr at kommunene må betale kr. 4.000
per pasient per døgn for de pasienter som
er utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten hvis de ikke kan ta imot vedkommende i kommunen. Dette gjelder kun
innen somatikk.
SATSING: For at kommunene skal satse på
psykiske helsetjenester, trengs finansielle
virkemidler. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Tenk deg følgende situasjon: Kommunen har to store pasientgrupper. Den ene
gruppen har vondt i kne, rygg eller innehar andre somatiske lidelser. Den andre
gruppen har angst, depresjon og/eller
andre psykiske helseproblemer. Den ene
gruppen må kommunene betale for når
de er på sykehus, mens den andre grup-
pen er det gratis å ha på sykehus. Hvilken
gruppe tror du kommunene da sørger for
å bygge opp egne tilbud for?
Mental Helse påstår at kommunene vil
prioritere å bygge opp gode lokale tilbud
for somatiske pasienter, fordi det koster
kommunen at denne gruppen legges inn
på sykehus og det koster kommunene
ikke å kunne ta imot dem fra dag én når
de er utskrivningsklare fra sykehus. Siden
kommunene ikke må betale for pasienter
til psykisk helsevern, er dette et tilbud
kommunene ikke prioriterer å bygge opp
selv. For kommunen er det gratis og enklest at flest mulig av disse heller blir lagt
inn i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke
av hensyn til best mulig behandling, men
fordi økonomiske virkemidler gjør at kommunene ”tvinges” til å velge det. Mental
Helse mener at denne finansieringsordningen er et av de største hinderne for at
kommunene ikke satser nok på å bygge ut
lokale psykiske helsetjenester.
Samhandlingsreformen mangler samhandling. Det er grunn til å tro at tjenestene er enda mer fragmenterte nå enn
før samhandlingsreformen. Samhandling
uteblir fordi somatikk og psykisk helse
ikke stiller med like forutsetninger. Med
økt fokus på helhetlig behandling, kvalitetsmessig gode tjenester og brukeren i
sentrum er det svært beklagelig at regjeringen ikke velger økonomiske virkemidler som stimulerer til akkurat det resultatet.
På de neste sidene kan du lese hva profilerte politikere fra de politiske partiene
mener om psykiske helsetilbud og finansiering av dette området. //
*)Somatikk: den delen av medisinen som
refererer til den fysiske delen av kroppen
3 – 2013
PolItIkk
TekST: Tonje Rock Løwer
[email protected]
StortIngSValg:
PolItISke PartIer om det PSYkISke helSetIlbudet
Den 9. september er det stortingsvalg i Norge. vi har henvendt oss til alle partier som er
representert på stortinget i dag og stilt to spørsmål:
1. Når og på hvilken måte vil ditt parti sørge for at kommunene får økonomiske
virkemidler som stimulerer til å satse på psykiske helsetilbud i kommunen?
2. Hva tenker ditt parti må inkluderes i oppbyggingen av et godt, kommunalt
psykisk helsetilbud?
VenStre
Spørsmål 1:
Venstre ønsker en omfordeling av ressurser mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og en generell styrking av primærhelsetjenesten med mer ressurser og
mer kompetanse. Helse skapes der folk
bor og virker, derfor er Venstre enig i at
kommunene skal overta mer av ansvaret
også innen rus og psykiatri, slik Samhandlingsreformen legger opp til. Samtidig har Venstre vært bekymret for den
nedbyggingen vi ser både i kommunene
og spesialisthelsetjenesten, som følge av
stor usikkerhet med finansieringsordningene. Derfor vil Venstre opprettholde tilbudet i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som kommunene
Trine Skei Grande, leder i Venstre. (Foto: Venstre)
3 – 2013
sikres tid og ressurser til å få bygget opp
egen kompetanse. Venstre mener også at
det må gjennomføres ulike pilotprosjekter
innen psykisk helsevern før kommunene
får tilført nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen.
Spørsmål 2:
Forebygging, behandling og rehabilitering
av psykisk sykdom bør i hovedsak skje på
kommunalt nivå. For Venstre er det viktig med et bredt, godt og variert psykisk
helsetilbud i kommunene, og det oppnår
man best ved at offentlige, private og ideelle organisasjoner tilbyr varierte tjenester. Viktig helsefremmende arbeid gjøres
i dag av frivillige, derfor er det viktig
for Venstre å gi frivilligheten gode rammevilkår. Viktige forebyggende tiltak er
styrking av helsestasjonene og langt flere
nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten. I tillegg til primærforebygging er
det viktig med god tilgang til psykologer i
kommunene som har tett kontakt med poliklinikker og ambulante team, slik at flere kan få behandling i sitt nærmiljø. Venstre vil opprette et kommunalt lavterskel
psykologtilbud med statlig tilskudd, med
mulighet for behandling uten henvisning,
og vil opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatrisk senter
(DPS). Venstre ønsker bedret tverrfaglig
behandlingstilbud for personer med kombinerte rus- og psykiske problemer. For
å likestille psykisk og somatisk sykdom
vil Venstre gjenoppta og styrke opptrappingsplanen for psykisk helse.
Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet. (Foto: Frp)
fremSkrIttSPartIet
Spørsmål 1:
Fremskrittspartiet vil sikre tilstrekkelig
tilbud innen psykisk helse ved å gjennomføre en ny opptrappingsplan som
inneholder øremerkede midler. Det er
helt avgjørende dersom man skal unngå
en nedprioritering som følge av samhandlingsreformen. Frp er også kritisk til at
helseforetakene ikke lenger har plikt til å
prioritere vekst i rus/psykiatri, og vil derfor pålegge helseforetakene dette i fremtiden.
Spørsmål 2:
Det viktige er en bred tilnærming med
mange faglige aspekter. Derfor blir ikke
sinn & samfunn
19
PolItIkk
denne listen uttømmende, behovet vil
også kunne variere fra kommune til kommune og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er også avgjørende. Frp
mener fokuset bør være på forebygging,
tidlig intervensjon og sammenhengende
behandlingsforløp. Frp vil derfor fremheve skolehelsetjenesten og psykologtjenesten som avgjørende i det kommunale
tjenesteapparatet. Rask tilgang til kyndig
hjelp og veiledning er avgjørende. Ulike
lavterskeltilbud bidrar også positivt. Tilgang til spesialkompetanse og samarbeid
med DPS er også viktig. Det avgjørende
er at pasienten ikke merker overgangen
mellom ulike forvaltningsnivå, men at
pasientflyten er effektiv og uten stans i
behandlingen. Oppfølging må være individuelt tilpasset og støtteapparatet må
ikke forsvinne etter endt behandling dersom det er behov for videre oppfølging.
Frp ønsker derfor en egen behandlingskoordinator som følger pasienten gjennom
hele behandlingsforløpet.
arbeIderPartIet
Spørsmål 1:
Arbeiderpartiet deler bekymringen for
at kommunalt arbeid med psykisk helse
og rus skal nedprioriteres til fordel for
somatiske tilstander. Det er derfor viktig
å presisere at både rus og psykisk helse
har vært og er en viktig del av samhandlingsreformen – selv om vi ikke har de
økonomiske virkemidlene på plass ennå.
Argumentene for å innføre økonomiske
virkemidler for psykisk helsevern og rus
er kanskje sterkere enn for somatikk.
Innfasingstempo av økonomiske virkemidler må avveies mellom behovet for å
få på plass virkemidler og kommunenes
muligheter til å håndtere denne problemstillingen. Dette er regjeringen i dialog
med KS om.
Omstilling er nødvendig for å kunne bruke ressursene bedre – også på det psykisk
helsefeltet. Vi må utnytte ressursene bedre gjennom lavterskeltiltak, omstilling og
utvikling av bedre arbeidsmåter.
Vi mener at mer av de samlede ressursene
må gå til å behandle folk i eget miljø. Da
kan vi nå mange flere, forebygge bedre
og gi en mer helhetlig oppfølging enn
ved innleggelse på sykehus. Dette gjelder
også de med omfattende hjelpebehov.
Spørsmål 2:
Arbeiderpartiets mål er at mennesker
med en psykisk lidelse skal kunne leve et
20
sinn & samfunn
Wenche Olsen, sitter i Helse- og omsorgskomitéen forArbeiderpartiet. (Foto: Ap)
verdig og mest mulig vanlig liv. Psykiske
lidelser kan ofte forebygges. Gjennom
gode oppvekstmiljøer og godt arbeidsliv,
gjennom arbeid med sårbare risikogrupper og god oppfølging av dem som allerede er rammet. Regjeringen satser innenfor
alle disse områdene.
Selv om forebygging i stor grad må skje
i andre samfunnssektorer, så har helsetjenesten en viktig rolle i å gi tidlig og virksom hjelp.
Her er noen viktige ting vi vil vektlegge:
• Styrkingavkommuneøkonomien
• Satsepåpsykologerikommunene
• Forebyggendesatsingiskolen
• Videreføresatsingenpåarbeidog
psykisk helse og inkluderende
arbeidsliv
• Styrkehelsestasjons-ogskolehelsetjenesten
• StøtteutviklingenavACT-teamene
• UtvideberedskapenvedDPSutover
ordinær arbeidstid
• Arbeidemedutviklingenav
ambulante tjenester innenfor
psykisk helsevern og TSB
krIStelIg
folkePartI
Spørsmål 1:
Det er uheldig at psykisk helse ikke har
blitt prioritert de siste årene. KrF foreslo
videre øremerking av midler til psykisk
helse etter opptrappingsplanen, men dette
stemte den rødgrønne regjeringen imot.
Det trengs en ny opptrappingsplan med
øremerkede midler. Dette må samordnes
ved at rus og psykisk helse inkluderes i
samhandlingsreformen.
KrF vil at det skal startes pilotprosjekter for å prøve ut finansieringsordninger
innen psykisk helse. Det betyr forsøk i
noen kommuner for å teste ut hvordan de
virker, og om de vil stimulere til å satse
på psykisk helsetilbud i kommunene. Det
er viktig å vite hvordan disse slår ut før
de innføres i hele landet. Sintef-rapport
fra 2013 påpeker at forebygging og lavterskeltiltak kan rammes dersom finansieringsordningene for samhandlingsreformen innføres på psykisk helse. Vi vet
det er avgjørende å lykkes med forebygging og tidlig innsats for å klare en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenestene.
Line Henriette Hjemdal
Helsepolitisk talskvinne, Kristelig Folkeparti.
(Foto: Lillian og Lena, KrF)
Spørsmål 2:
KrF mener det må utredes en permanent finansieringsordning for psykologer
i kommunene. Disse bør inngå i andre
kommunale tjenester, som helsestasjon,
skoler, hjemmetjenesten, etc. En viktig
oppgave for disse, vil være å forebygge
psykiske lidelser, og sikre tidlig innsats
ved utvikling av sykdom.
Det er viktig at spesialisthelsetjenesten
ikke bygger ned sine tilbud, mens kommunene bygger opp sine tilbud. Ambulante team fra spesialisthelsetjenesten
vil spille en viktig rolle i kommunenes
psykiske helsetilbud, både ved å overføre
kompetanse, og å bidra til et lokalt forankret tilbud.
3 – 2013
PolItIkk
tid lønnsomt å investere i det å gi mennesker bedre muligheter. Vi er også opptatt av
å legge godt til rette for frivilliges innsats i
det psykiske helsearbeidet. Å kunne være
aktiv i idrett, mosjonere, dyrke friluftsliv
og andre fritidsaktiviteter er avgjørende
viktig for god psykisk helse. Oppbyggingen må også basere seg på brukerkompetanse. Høyre ønsker å gjeninnføre regelen
om at veksten i psykiatri i spesialisthelsetjenesten må være større enn veksten i
somatikk.
Erna Solberg, leder i Høyre. (Foto: Høyre)
høYre
Spørsmål 1:
En tydelig satsing på psykisk helse er den
beste investeringen i folkehelse vi kan
gjøre. Høyre mener det psykiske helsefeltet best kan rustes i kommunene med
flere allmennpsykologer og bedre utbygde
lavterskeltilbud. I vårt alternative budsjett
prioriterte vi 20 mill. kr til allmennpsykologer i kommunene. Det er beregnet stor
grad av underdiagnostisering av psykiske
problemer som angst og depresjon hos
fastlegene. Da mener vi svaret er at antallet psykologer i kommunene må bygges opp. For å komme tidlig inn i forhold
til barn og unge som sliter med psykiske
plager, vil Høyre styrke helsestasjoner
og skolehelsetjenesten, styrke barne- og
ungdomspsykiatrien, samt bygge ut det
psykiske helsevernet til barn og unge. Vi
mener det bør igangsettes pilotprosjekter
med ulike økonomiske virkemidler i samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, slik at vi får prøvd ut
ulike modeller før vi bestemmer hvordan
ordningen skal være nasjonalt.
Spørsmål 2:
Høyre har tro på at lavterskeltilbud som
helsesøster- og helsestasjonsvirksomheten og et bedre utbygd allmennpsykologtilbud er viktige tiltak for å bedre den
psykiske helsen. Vi ønsker også et tydelig
kvalitetsløft i det psykiske helsevernet. Vi
vil at de faglige kravene til innhold i tilbudet skal vektlegges mer, og minst like mye
som kvantitative mål. Vi vet dette krever
investeringer i fagfolk og i kunnskap.
I det store samfunnsregnskapet er det all-
3 – 2013
SoSIalIStISk
VenStrePartI
Spørsmål 1:
SV mener det er en stor utfordring at
psykisk helse ikke er innlemmet i finansieringsordningene for samhandlingsreformen, og at det kan føre til at psykisk
helse taper kampen om ressursene. Vi
ønsker å legge psykisk helse under Samhandlingsreformens finansieringsløsninger så snart vi kan være sikre på at beregningsgrunnlaget er faglig holdbart. SV
vil heller ikke utelukke mer øremerking
til psykisk helsehjelp i kommunene. Øremerkingen i opptrappingsplanen var et
smart grep, og vi ser at for psykisk helsevern for barn og rus er nå antall personer
i kø nærmest halvert. Spesielt mener SV
det er viktig å bygge opp gode lavterskelstilbud. Vi vil også etablere finansieringsordninger som fremmer ambulante tjenester og hjemmebehandling.
Spørsmål 2:
Et god kommunalt psykisk helsetilbud
må bygges på forebygging, god tilgjengelighet på fagfolk og lavterskelstilbud det
er lett å oppsøke. Forebyggingsarbeidet
må være bredt, og omfatte samarbeid
mellom skole, barnehage, barnevern,
arbeidsplasser, idrett og flere. Det forebyggende arbeidet må fange opp folk både
tidlig i livet og før problemer utvikler seg.
SV vil styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 1500 nye stillinger. Det
er et eksempel på en tjeneste som kan gi
viktig psykisk helsehjelp på et lavterskelnivå. I Sortland kommune driver de for
eksempel et utmerket prosjekt med forebygging gjennom et samarbeid om undervisning helt ned i barnehagen, om hva
som er passende og upassende oppførsel,
for å forhindre seksuelle overgrep som
igjen ofte leder til psykiske helseproblemer. Slike prosjekter må vi ha mer av.
Samtidig må kommunene i samarbeid
med spesialisthelsetjenesten gi så mye av
helsehjelpen som mulig nært der folk bor,
og med så tilgjengelig hjelp som mulig.
Brukerstyrte plasser bør være en utvidet
satsning for de fleste som arbeider med
psykisk helsehjelp.
SenterPartIet
Partiet har ikke svart på henvendelsen. Vi
gjengir derfor kun direkte sitater fra partiets ”Prinsipp- og handlingsprogram 20132017”.
Senterpartiet vil aktivt følge opp intensjonene i samhandlingsreformen og styrke
kommunenes økonomi for å bedre deres
muligheter til å forebygge og tilby lokal
behandling.
Reformene innen spesialisthelsetjenesten
har i stor grad vært begrunnet med utfordringene innen de somatiske fagområdene. Konsekvenser for det psykiatriske behandlingstilbudet og rusomsorgen er i for
liten grad vurdert. Senterpartiet ønsker en
gjennomgang av sykehusreformen hvor
organisering og finansiering av behandlingstilbudet innen somatikk, psykiatri og
rus sees i bedre sammenheng.
Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk
Venstreparti. (Foto: SV)
sinn & samfunn
21
ProfIl
Han teite
fra siggerud
Med et folkehav av hylende
A1- fans foran seg, tenkte
Christian automatisk at de
hylte til bandkollega Ben,
ikke til ham.
STAKKARS DEG:
TekST OG FOTO: Siv Haram
- Selvtilliten min var god fordi jeg kunne
det jeg holdt på med, men selvfølelsen
forble uendret tross suksessen, forteller
Christian ettertenksomt.
At mobbingen han ble utsatt for som ung
har satt sitt preg på livet, er han ikke i tvil
om.
På kontoret
I fellesskap med kaniner, hester, høner og
en hane har Christian kontor på idylliske
Abildsø gård i Oslo. Her har han arbeidsro
til å gjøre det han kan best, skape musikk.
Med innslag av country smyger toner fra
den siste låta han jobber med gjennom
22
sinn & samfunn
hovedhuset på gården.
- Teksten handler faktisk en del om Verdensdagens tema i år, smiler Christian
mens han håndterer sitt lille studio med
vante fingre.
Bilder og priser fra den allsidige artistens
karriere pryder kontorets fire vegger. Vitnesbyrd om en helt spesiell reise som kun
en liten promille av verdens befolkning
får være med på.
Skoleflink i pisserenna
Christian har alltid vært, og er fortsatt,
veldig opptatt av å bli likt. Som ung var
han spesielt opptatt av å bli likt av lærerne.
- Jeg skjønte for seint at det ikke var lurt
å skryte av at du hadde fått S på en prøve,
sier Christian som tror en av grunnent til
at han ble et mobbeoffer var fordi han var
skoleflink. Og litt annerledes.
På ungdomsskolen opplevde han å bli
dytta ned i pisserenna og låst inn i skap.
Grove overgrep som ingen tok affære
overfor, og som Christian aldri sa ifra om.
- Nei, det jeg tenkte aldri på, sier han nærmest spørrende.
Men det absolutt verste, var å gå forbi et
hus hvor det var fest, og oppleve at alle
andre enn han var der. Som ambassadør
for organisasjonen MOT*) er ekskludering hovedsaken han fronter i samtale med
ungdommer.
- Jeg snakker om hvor viktig det er å se de
rundt seg. Vi må ha mot til å tørre å inklu-
3 – 2013
Vendepunktet for meg var den dagen noen snakket stygt til meg, og jeg endelig begynte å tenke ”stakkars deg, som må tråkke på meg for å føle deg bedre”.
dere de som står på utsiden. Det er en tøff
oppgave, spesielt som ung.
annerledes, mens i USA var jo det å være
annerledes unikt.
Unikt annerledes
Allerede på ungdomsskolen visste Christian at han måtte reise ut i verden for å
realisere drømmene sine.
- Jeg hadde et brennende ønske om å bevise at jeg var verdt noe, sier Christian
oppriktig.
- Jeg ville vekk fra Siggerud, vekk fra
Norge, til et sted hvor ingen visste at jeg
var «han teite fra Siggerud», fortsetter
han.
Da var det deilig å komme til Norges motsvar på janteloven, USA.
- Det var helt fantastisk. I Norge var jeg
Spottet på gata
Da A1 avsluttet sin reise, og Christian flyttet
tilbake til Norge, opplevde han igjen mobbing. Denne gangen av voksne mennesker.
- Du møter de som enten elsker deg eller
hater deg. Voksen mennesker kunne gå opp
til meg på gata og spotte meg, forteller han.
Med tiden har det blitt færre episoder, men
for et halvt års tid tilbake opplevde Christian nok et overgrep.
Han sitter på Pascal og drikker kakao i fred
og ro. Da dukker det opp en gjeng 30-åringer. Helt uten forvarsel tar de tak rundt halsen til Christian og kjører knyttneven hardt
3 – 2013
vi må tørre
å drømme og
tørre å sette
oss mål.
sinn & samfunn
23
24
sinn & samfunn
3 – 2013
ProfIl
- Den dagen jeg forlater denne verden,
tar jeg ikke med meg en eneste hit.
over hodet hans, frem og tilbake. De ler og
«tuller».
Hjemme i leiligheten sin på Bislett ligger
Christian på gulvet og gråter etter overgrepet som har funnet sted.
- Det er jo totalt uakseptabel oppførsel, sier
han hardt.
Christian siterer presidentfrue Eleanor
Roosevelt møysommelig når han deler sin
tanker om mobbere i dag:
- Ingen kan få deg til å føle deg underlegen
uten ditt eget samtykke. Vendepunktet for
meg var den dagen noen snakket stygt til
meg, og jeg endelig begynte å tenke ”stakkars deg, som må tråkke på meg for å føle
deg bedre”.
Med hovedrolle i eget liv
Christian innrømmer selv å ha vært nær
den berømte veggen flere ganger.
- Heldigvis ser jeg på livet som en film,
og når det står på som verst, spør jeg meg
selv: Hvis dette er min film, hva skjer nå?
Og med dette som bakteppe velger Christian å bla videre til neste kapittel, kanskje
han oppdager noe helt nytt der?
- Det gjelder å holde ut, konstaterer han.
Følelsesmennesket Christian
- Å være kjendis er helt klart ulempen ved
det å drive med musikk for meg. Men skal
du kunne leve av musikken, må du faktisk
godta det å være kjendis.
For Christian er det særlig et paradoks
at han som artist må være hardhudet og
tåle kritikk fra alle kanter, mens han på
samme tid er et følelsesmenneske.
- Hadde jeg ikke vært et uhelbredelig følelsesmenneske, hadde jeg ikke vært i
stand til å lage musikk. Musikk er følelser.
Problemet er at følelsesmennesker ikke er
hardhudet, sukker han.
Kritikk vil alltid kreve sin plass i musikkbransjen, men Christian nyter også godt av
mye positiv oppmerksomhet.
- Det kommer ofte folk opp til meg på gaten som helt enkelt ønsker å si at de setter
sånn pris på meg og musikken jeg lager.
Velsignelse i forkledning
Christian beskriver seg selv som snill, perfeksjonist og målrettet. Han er også kjent
for å være en jordnær kar. Han beskriver
det som ”en velsignelse i forkledning”.
- Dårlig selvfølelse har helt klart gjort at
jeg er jordnær, forteller han, men sier også
at gode venner og familien hjelper han
med å holde bakkekontakten.
- Å være med familien er noe av det beste
jeg vet, da kobler jeg av. Og heldigvis har
jeg venner som tar vare på meg.
Christian har også i sin suksessrike karriere sett seg nødt til å omdefinere begrepet
suksess.
- Den dagen jeg forlater denne verden, tar
jeg ikke med meg en eneste hit. Det jeg får
med meg er hva jeg har lagt igjen - i form
av vennskap, relasjoner, kjærlighet og magiske øyeblikk.
Må gå veien selv
Christian jobber beinhardt med musikken
sin. Motivasjonen for arbeidet, er å inspirere andre mennesker til å ta tak i eget liv.
- Jeg vil dele de opplevelsene jeg selv erfarer gjennom musikk, og håper de berører
andre slik at de handler annerledes, sier
Christian entusiastisk.
- Hvis jeg gjennom musikken kan bidra til
å utløse en eneste god handling hos en enkelt person, ja da er alt verdt det.
I handling legger han at noen omsider tar
den telefonen, eller besøker den personen
han lenge har tenkt å besøke.
- Jeg vil formidle at selv om du havner
utenfor, er det håp i det at alt er mulig, hvis
man jobber hardt og ikke gir opp. Vi må
tørre å drømme og tørre å sette oss mål,
fortsetter han og smiler bredt.
- Det som gjør deg annerledes, er det som
kan gi deg suksess. Og når en vanlig gutt
fra Siggerud klarer å henge på plakater på
pikerom verden over, ja – da er alt mulig. //
*)MOT er en organisasjon som jobber for
og med ungdom. Målet er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø.
Initiativtakere til å starte MOT i 1997 var
Atle Vårvik og Johann Olav Koss.
A1: I 1999 ga bandet ut sitt debutalbum “Here We Come”,
og de fire singlene fra albumet plasserte seg alle blant de seks
beste på de britiske hitlistene. (Foto: Cecilie Harris)
3 – 2013
sinn & samfunn
25
Hjelper ungdom til
mestring med bilcross
roy gundersen ønsket å bruke bilinteressen sin til å hjelpe ungdom. en søknad om midler
via Mental Helse til extrastiftelsen bidro til at idéen ble til virkelighet.
TekST: Hilde kullerud
[email protected]
- Når vi åpner verkstedet klokka 18.00,
har ungdommene ofte vært her en time
allerede. Jeg ønsker å gi dem en pause fra
hverdagen, og et sted hvor de føler de kan
lykkes, sier Roy Gundersen på Rampen
Racing i Kristiansand.
Til vanlig jobber han i pedagogisk-psykologisk tjeneste ute på skoler, og ser at
mange barn og ungdommer sliter med
hverdagen.
- Det er mange som sliter med tapsfølelse,
at de føler de ikke får til noe på skolen.
Det er trist når skolen har blitt så viktig
som den er i dagens samfunn. Jeg mener
vi må innse at vi lærer ulikt, noen lærer
med henna og andre med hue, sier Roy.
Grunnlag for å mestre
Da Roy var 15 år startet interessen for bil
og motor. Den viktige rollen hobbyen fikk
for ham i både ungdomstida og voksen-
livet, ga idéen til å starte Rampen Racing,
et verksted hvor ungdom får opplæring i
mekking og samtidig blir del av et positivt
sosialt fellesskap.
- Jeg har drevet med motorsport siden1982, og det har hjulpet meg mye. Jeg
hadde aldri greid å komme meg gjennom
studier uten hobbyen, så tenkte jeg at kanskje kan dette hjelpe andre også, forteller
Roy.
Prosjektet ble startet allerede i 2002. Med
midler fra ExtraStiftelsen, søkt på via
Mental Helse, ble tilbudet utvidet og videreutviklet. Ungdommene i prosjektet
har Roy i hovedsak rekruttert fra skoler
gjennom jobben i pedagogisk-psykologisk tjeneste. Etter hvert har også barnevernet fått øynene opp for tilbudet og sender flere av sine ungdommer til Rampen
Racing, men også andre ungdommer besøker verkstedet. Et viktig mål er å skape
et grunnlag for å mestre i framtiden.
- For hver ting ungdommene gjør galt så
FILMING: Rampen Racing skal promoteres. (Foto: Rampen Racing)
26
sinn & samfunn
prøver jeg å tenke på at grunnen ofte ligger utenfor dem selv, og fokuserer på å
skape følelsen av å få til noe. Det er flere
som har startet her som har søkt seg videre til jobber innen motor, påpeker Roy.
Go-cart og bowling
Rampen Racing er en bilcrossklubb for
deg som trenger en pause i hverdagen. Vi
er en gjeng glade ungdommer som liker
fart og spenning og liker å mekke, står det
på nettsidene til Rampen Racing. En viktig del av verkstedet er å skape et positivt,
sosialt fellesskap. Roy forteller at motorsport har vist seg å være godt egnet til å
skape en møteplass fordi den har en høy
status blant ungdommene han ønsker å
nå. I tillegg til mekking og billøp, tar Roy
og de andre ansatte på verkstedet med seg
ungdommene på forskjellige sosiale aktiviteter.
- Vi kjører gokart, drar på bowling og ved
sesongavslutning har vi vært og spist pizza. Det er veldig all right for alle sammen,
sier Roy.
For ham selv har hobbyen vært viktig for
å takle utfordringer i livet, og han mener
at ungdommene vil kunne ha stort utbytte
av motorsport utenfor verkstedet og billøpene. Blant annet har Roy fått til et godt
samarbeid med skolen, og ser at hobbyen
kan bidra til å snu en negativ utvikling hos
deltakerne.
- Skolene som har elever hos meg lar
elevene inkludere Rampen racing i skolearbeidet, som ved presentasjoner av hobbier, fortellinger, skrive stil og lignende.
På den måten bidrar motorsporten til mer
motivasjon i forhold til skole også, konstaterer han.
Orden og struktur
Et viktig bakteppe for mekkingen og bilarbeidet, er at ungdommene skal få posi-
3 – 2013
- vi må innse at
vi lærer ulikt, noen
lærer med henna og
andre med hue.
MEKKING: Det mekkes over en lav sko på Rampen Racing. (Foto: Rampen Racing)
tive erfaringer med å mestre og å være en
del av et sosialt fellesskap. Dette innebærer samtidig god trening i ferdigheter som
å ta hensyn, hjelpe andre og oppføre seg
høflig. I tillegg forteller Roy at han stiller
strenge krav til orden og rutiner på verkstedet.
- Vi er opptatt av at ungdommene skal
holde orden på ting rundt seg. Bruker de
verktøykassa, skal alt leveres tilbake i god
stand, og man skal spørre pent om å få
låne ting. Gjennom dette lærer ungdommene å ta hensyn. Det er flere som kommer innom verkstedet som sier de aldri
har opplevd så høflige ungdommer før.
Verkstedet har blitt et populært tilbud og
har i tillegg blitt en lokal møteplass. Hver
torsdag er det mekkekveld, og da kommer
ofte naboer og andre voksne i nærmiljøet
innom.
- Det å kombinere praktisk arbeid med
sosiale aktiviteter fungerer veldig godt.
Garasjen har blitt et sosialt samlingssted.
Den har en kosekrok, sånn som det skal
3 – 2013
være i en garasje. Etter hvert har også
de voksne som møtes her, dratt på turer
sammen.
Stolthet og mestring
I tillegg til midler fra ExtraStiftelsen, har
Rampen Racing fått private sponsorer og
vennetjenester. Det har blant annet muliggjort en egen kleskolleksjon, bestående av
collegegensere og caps med logo.
- Da ser vi litt mer proffe ut, noe jeg tror
ungdommene setter stor pris på. De tar jo
ikke av seg de genserne, men bruker dem
også på skolen. Det tar jeg som et tegn på
at Rampen Racing er et sted for stolthet,
trivsel og mestring, sier Roy.
Han mener det er viktig å gi et tilbud som
møter ungdommen der de er, og bruker
egen nettside og underholdningsforum
som You Tube som en del av arbeidet.
Blant annet har han fått på plass en 20 minutter lang film med mål om å rekruttere
flere jenter til bilsporten. I tillegg til et
stort engasjement for arbeidet, mener Roy
viktige årsaker til suksessen er vekten han
har lagt på detaljer og god organisering.
- Det er viktig å tenke konkret og planlegge så godt som mulig, du må prøve å
være i forkant. Det er ingen ungdommer
som kommer sammen, og så blir alle automatisk venner. De som kommer hit har i
tillegg mange brutte relasjoner bak seg, så
du må vite hva du holder på med, avslutter han. //
BILLØP: Bilene får bokstavelig talt kjørt seg. (Foto: Rampen Racing)
sinn & samfunn
27
likestillings- og diskrimineringsombudet diskriminerer
LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) diskriminerer mennesker med
psykiske lidelser. LDO skal være en pådriver i likestillingsarbeidet for ALLE
diskrimineringsutsatte grupper i Norge,
dvs. religion, etnisitet, alder, kjønn, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne fysisk og psykisk.
På tross av at folk med psykiske funksjonshindringer etter loven er omfattet
av diskrimineringsvernet, er disse totalt
fraværende på LDO `s hjemmesider og i
deres nyhetsarkiv. Usynliggjøring er diskriminering og maktutøvelse.
Mediene som stadig ensidig fremstiller psykisk syke som farlige og tikkende
bomber forsterker samfunnets utstøtningsmekanismer og gir næring til fordommer mot grupper som til alle tider har
slitt med å bli likestilt i samfunnet. Ingen
reaksjoner og kommentarer fra LDO som
vi forventer er de diskrimineringsutsattes
vaktbikkje.
Jeg henstiller til alle interesseorganisasjonene i psykisk helsevern om å oppfordre
LDO til å inkludere folk med psykiske
funksjonshemninger i likestillingsarbeidet. Nytter ikke dette, kan alternativet
være å opprette et eget ombud for folk
med psykiske utfordringer.
(Innlegget er noe forkortet.)
Gunn Pound, leder Mental Helse Stovner
svar fra lDO:
gleMt av alle?
Da jeg ble ombud, kom jeg med lang erfaring fra et av de mørkeste og mest skjulte
kapitlene i Norges nære diskrimineringshistorie.
Jeg hadde sett den systematiske negative
forskjellsbehandlingen folk med psykiske
lidelser utsettes for. Jeg hadde møtt utallige eksempler på hvordan folk undertrykkes, usynliggjøres, umyndiggjøres, latterliggjøres og også farliggjøres på grunn av
sin psykiske helse. Jeg hadde erfart hvor
vanlig det var i arbeidslivet å legge søkeren med “hull i CV`en” nederst i bunken,
hvordan Per plutselig ikke lenger var Per,
men han med bipolar lidelse. Jeg hadde
hørt historiene om at fordommene ofte var
langt tøffere å bære enn symptomene på
lidelsen. Og jeg hadde møtt mange flotte
folk som hver eneste dag arbeidet for at
åpenhet, synliggjøring og myteknusing
var veien å gå for å hindre utestenging
og diskriminering. De ti årene i Rådet for
psykisk helse ga meg den viktigste erfaringen – og den største kamplysten – for å
arbeide mot diskriminering.
Men i likestillings- og diskrimineringsverdenen var det lite fokus på den type
forskjellsbehandling.
I Norge har vi liten tradisjon for å jobbe
mot diskriminering av folk med nedsatt
funksjonsevne generelt og folk med psykiske lidelser spesielt. Verken myndighetene, mediene, organisasjonene eller vi i
Likestillings- og diskrimineringsombudet
har klart å løfte psykisk helse inn i menneskerettighets- og antidiskriminerings-
28
sinn & samfunn
arbeidet. Illustrerende nok er det fortsatt
helse- og omsorgsministeren som snakker
om folk med nedsatt funksjonsevne, mens
antidiskrimineringsministeren stort sett er
stille.
levner ingen tvil om at folk med psykiske
helseutfordringer er særlig utsatt for diskriminering – og at statene forplikter seg
ekstra til å ivareta deres menneskerettigheter og vern mot diskriminering.
Det er lett å skylde på alle de andre. Og si
at det er deres feil at likestillingskampen
for folk med psykiske funksjonsnedsettelser er kommet så kort. Men det vil være
å kaste stein i glasshus. Selv har jeg sittet
for mye for stille i den offentlige debatten (eller mangelen på den!) om psykisk
helse og diskriminering. Derfor ble jeg
ekstra truffet av Gunn Pounds innlegg
på Nye meninger om at Likestillings- og
diskrimineringsombudet diskriminerer.
Jeg burde bruke mer av min tid til å slåss
for mennesker som historisk sett har vært
- og er - særlig utsatt for diskriminering,
trakassering og negative fordommer i vårt
samfunn.
Jeg tar utfordringen om å bidra til økt
oppmerksomhet om den diskrimineringen
folk med psykiske funksjonsnedsettelser
utsettes for. Men jeg trenger drahjelp fra
flere av dere. Jeg trenger hjelp fra enkeltmennesker som opplever diskriminering.
Si ifra til oss. Jeg trenger hjelp fra organisasjonene. Fortell om diskrimineringen,
fortell om at vi har et vern mot diskriminering også for folk med psykiske lidelser
i Norge. Og ikke minst trenger jeg hjelp
av våre politikere. Bruk den ferske FNkonvensjonen til å sette Norge i førersetet
i kampen mot diskriminering av mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser.
Tiden er overmoden.
Visst har vi sagt vårt i flere høringer, og vi
har støttet enkeltmennesker som sier i fra
- som Natalie Eriksen. Hun klaget til oss
da hun mistet jobben i Fredrikstad kommune etter at hun fortalte om psykiske
lidelser i ungdomstiden. Det var diskriminering.
3. juni ratifiserer Norge FNs konvensjon
mot diskriminering av mennesker med
nedsatt funksjonsevne. Den konvensjonen
Sunniva Ørstavik,
likestillings- og
diskrimineringsombud
(Foto: LDO)
3 – 2013
lIkemannSSIde
likemenn på
bibliotek og kjøkken
gode plasser å være – og lære
TekST: Grethe ettung
[email protected]
- Vi driver ikke oppsøkende virksomhet
her på biblioteket, men vi har plakater på
bordet som forteller hvem vi er, sier Bjørg
Pettersen, en av fire likemenn i Mental
Helse Sandefjord.
Den siste torsdagen i måneden, fra klokken 13.00 til 15.00, er det bare å ta kontakt
på Sandefjord bibliotek. Det var Læringsog mestringssenteret i Sandefjord som
sørget for at Mental Helse og andre brukerorganisasjoner fikk tilbud om å benytte
biblioteket til informasjon og veiledning.
Her kan innbyggerne møte personer som
har lang erfaring i å håndtere utfordringer
i hverdagen i tilknytning til endret helseog livssituasjon. Biblioteket har laget en
liste som viser hvilke organisasjoner som
til enhver tid er å treffe der.
evner og muligheter
- Det er gjerne godt voksne mennesker
som er villige til å møte oss. De yngre er
noe mer tilbakeholdne. Videre er det flest
kvinner som tar kontakt, opplyser Pettersen.
Også de som ikke er medlemmer av Mental Helse er velkommen til å delta.
Dersom noen ønsker en likemannssamtale, avtaler de et møte i Hvidtgården hvor
blant annet Lærings- og mestringssenteret
holder til.
- Biblioteket egner seg ikke for den type
samtale, påpeker Pettersen.
Hun og hennes likemenn er opptatt av å
styrke den enkeltes evne og muligheter til
å ta tak i egen endringsprosess.
- Det kan være krevende, men også svært
givende, avslutter Bjørg Pettersen.
3 – 2013
kjøkkenpraten
I Farsund-Lyngdal er Kjøkkenpraten et
nytt tilbud, mens den har holdt på noen år
i Kristiansand.
Navnet kommer fra folks sykehusopphold, hvor de kom i kontakt med personalet, blant annet de på kjøkkenet. De
syntes det var hyggelig å kunne slå av en
prat med dem, derav Kjøkkenpraten. Det
forteller regionsekretær for Mental Helse
Vest-Agder, Aileen Bjørnstad.
Gruppene møtes en gang i uka, to timer
per gang.
- De som melder seg til en kjøkkenprat
presenterer seg selv i gruppa, og greier de
ikke mer enn det, så er det greit. Det er
viktig å bli sett selv om de ikke sier noe,
påpeker Bjørnstad.
Lederne legger vanligvis fram et dagsaktuelt tema. Når deltakerne får dette presentert, får de gjerne behov for å melde
inn sine opplevelser og erfaringer.
Deler erfaringer
I gruppene skal det fokuseres på erfaringsutveksling, ikke på rådgivning.
- Det betyr at vi kan dele erfaringer dersom det er flere av oss som har opplevd
lignende problemstillinger/situasjoner,
men vi skal ikke gi råd som sådan, kommenterer Bjørnstad.
Hun påpeker at det skal være trygt i gruppene, samtidig som den enkelte blir utfordret fordi vedkommende får innspill fra
de andre.
- På den måten kan de komme seg videre.
Gruppene blir gode plasser for både utfordringer og mestring.
Bjørnstad poengterer at det å være leder
for en gruppe også kan være en god måte
å komme seg videre på. En leder er heller
ikke alene, men har en bisitter som følger
med og som kan bidra til gode møter. //
POSITIVT: Å kunne dele erfaringer og
opplevelser med andre, kan være positivt.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
lIkemannSarbeId
• Likemannsarbeiderfrivillig,ulønnet
arbeid.
• Likemannsarbeidkomistandsomet
tiltak i regjeringens handlingsplan for
funksjonshemmede.
• Organisasjonerkansøkeomlikemannsmidler årlig.
• Detforutsettesatorganisasjonene
klarer å rekruttere frivillige til å utføre
tjenestene.
sinn & samfunn
29
SIden SISt
Møteplassen gleden
mental helSe
med egen aPP
«Glæden» i Vestergate er ikke lagt ned hva innholdet i
navnet gjelder.
en App, en applikasjon, er
enkel å bruke på mobilen
og den gir deg viktig informasjon raskt.
- vi vil starte arbeidet med å utvikle en Mental
Helse-app i løpet av sommeren. Målet vårt
er at en Mental Helse-app skal være tilgjengelig senest til landsmøtet i november, sier
kommunikasjonsleder i Mental Helse, tonje
rock løwer.
FRA GLÆDEN TIL GLEDEN: På Møteplassen Gleden treffes folk til kaffesamvær og aktiviteter.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Av Grethe ettung
Nå er stedet der kafé glæden ble drevet, blitt
Møteplassen gleden. Her møtes folk til kaffesamvær to formiddager i uka, og til middag en ettermiddag i uka. Det er aktiv Fritid
i lillesand som står bak dette og flere andre
aktivitetstilbud. tilbudene er blitt så populære at initiativtakerne nå ønsker seg mer hjelp.
Tre år
- vi startet for tre år siden med fredagskafé
på røde Kors-huset, forteller grethe Bygland
i Mental Helse til lillesands-Posten. Hun er
en av lederne i aktiv Fritid-prosjektet som ble
satt i gang.
652.000 kroner fikk initiativtakerne til prosjektet fra extrastiftelsen. Dermed kunne fredagskafeen flytte til vestregate med utvidede
åpningstider, og flere aktiviteter kunne legges inn under prosjektet.
- På formiddagstreffene kan besøkstallet variere fra 10 til 26 personer, og til middag har
30
sinn & samfunn
det vært fra 3 til 16 personer innom. Og det
er flere og flere som kommer, forteller grethe
Bygland som sammen med rune larsen i lillesand røde Kors, og Kjetil thomassen i lillesand Frikirke leder aktiv Fritid. sammen med
de tre organisasjonene de tre representerer
er også kommunen med i dette pro-sjektet.
Push-varsler
- uten å forskuttere innholdet, er det naturlig å tenke seg at app’en vil gjøre det enkelt
å melde seg inn og holde seg oppdatert på
Mental Helse-nyheter. i tillegg vil den benyttes til å sende ut ”push-varsler”, opplyser
løwer.
et ”push-varsel” betyr at de som har lastet
ned app’en på mobiltelefonen sin, vil motta
et varsel når Mental Helse har spesielle meldinger å komme med. Det kan for eksempel være å informere om organisasjonens
deltagelse i nasjonale medier eller andre
beskjeder som det er nyttig å få ut raskt.
Den vil være et supplement til Mental Helse
sine nettsider, Facebook, twitter og mailer.
Mental Helse-app’en vil være gratis å laste
ned. //
Ut på tiggerstien
grethe Bygland kan fortelle at nærmere
100 mennesker er innom en av aktiv Fritidsaktivitetene i løpet av en måned. Når kassa er
tom ved utgangen av inneværende år, må de
tre ildsjelene i aktiv Fritid ut på tiggerstien.
- vi får bruke forskjellige kanaler for å skaffe
penger til den videre driften i 2014, og håper
at kommunen kan se hvor viktig dette forebyggende arbeidet er, og bidra med noe slik
at vi får betalt husleia, sier Kjetil thomassen,
som håper og tror at også bedrifter og privatpersoner vil støtte prosjektet. //
APP: Mental Helse planlegger en Mental HelseApp. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
3 – 2013
N Way CuP
Lørdag 1. juni braket det løs på Stavanger stadion.
Av Grethe ettung
Noway cup er en fotballturnering hvor ansatte og brukere innen helse- og sosialtjenestene i stavanger kommune utfordrer hverandre
på fotballbanen.
- Det hele begynte for syv år tilbake som en
turnering mellom bofellesskap på Hinna i
stavanger, forteller Kjartan Mølstrevold, avdelingsleder for avdeling for psykisk helse i
Hinna hjemmebaserte tjenester.
i begynnelsen var det kun de ansatte i bofellesskapene som deltok. etter hvert ønsket de
å utvide turneringen, og inviterte avdelingen
for psykisk helse til å bli med. De sa seg villig,
men ytret ønske om at brukerne også måtte
få delta.
- i år spisset det seg ved at brukerne var i
flertall på laget, opplyser Mølstrevold.
Liten tro på seg selv
- turneringen ble hetende Noway cup fordi
det var mange som trodde vi ikke skulle greie
det. Det kan være vanskelig å organisere og
engasjere folk som har nok med sine daglige
problemer. Det krever en del å få disse ut på
banen og mange av dem hadde nok liten tro
på at de skulle greie det, sier Mølstrevold.
Det at turneringen kunne skilte med hele 12
lag, viser noe annet.
- Flere har vært dyktige spillere før de ble
syke i ungdommen eller som voksne. Det er
mye helse i å hente fram gamle ferdigheter.
Dette er noe vi har tro på, kommenterer tarjei
SIden SISt
Nordtveit som jobber med tilrettelegging av
fysisk trening for brukerne.
Stort engasjement
lag fra flere av nabokommunene som Klepp,
Jæren og sandnes deltok.
Mølstervold ser på Noway cup som noe av
det mer spennende som skjer innen psykiatritilbudet i stavanger.
- Fysisk aktivitet og trening er viktig, vi ser at
det fungerer. Deltakerne snakker om cup`en i
månedsvis etterpå.
Det er mye frivillig arbeid og stort engasjement som ligger bak turneringen. Det er de
ansatte, sammen med psykiatribrukere i arbeidstrening, som bidrar.
- Noway cup er jo halvveis et vestlandsmesterskap, men på sikt kan vi tenke oss å skape
et NM. utvikle det år for år, ut forbi fylkesgrenene, sier Nordtveit.
i tida framover er imidlertid første post på programmet jakten på samarbeidspartnere, de
som vil bidra til å få Noway cup 2014 på plass. //
mental helSe
StIlte med lag
- Laget vårt besto av folk fra
Sauda i nord til Hå i sør, og flere
av oss hadde ikke spilt fotball
på 20 år, opplyser en ivrig
Beth-Iren Sund Risvold.
Av Grethe ettung
risvold forteller at laget fra Mental Helse var
det eneste organisasjonslaget, da de andre
lagene kom fra bofellesskap og lignende.
- vi var på årsmøtet til Mental Helse rogaland,
da vi fikk informasjon om cup`en. Der og da bestemte vi oss for at dette ville vi være med på.
Samkjøring
som sagt, så gjort. Fredagen før den store
cup-dagen, møttes laget som telte fem stykker for å trene og samkjøre seg.
- vi hadde vel ikke verdens beste kondisjon
eller utholdenhet, men gøy var det.
risvold var keeper, men måtte ut på banen
3 – 2013
BLÅLYS:Mental Helse sitt lag, Blålys, besto av bak f.v. Johnny Sandve (MH Hå), Roger Johansen (MH Hå)
og Knut Arne Øye (MH Sandnes) og foran f.v. Vibeke Skjold (MH Haugesund) og Beth-Iren Sund Risvold
(MH Sauda). (Foto: Linda-Merethe Øye)
i en av kampene, da han som spilte forsvar
ble skikkelig sliten og ønsket seg inn i målet.
- Da var det bare å trå til. vi var jo bare fire på
banen, så vi var litt her og der og alle veier.
innbyttere hadde vi heller ikke, men vi spilte
tre kamper og vant den siste, konstaterer risvold fornøyd.
Godt mottatt
risvold synes det er svært viktig at folk som
sliter med angst, eller har andre psykiske ut-
fordringer, kan få delta på denne type arrangementer.
- vi ble alle veldig godt mottatt. ingen ble
sett ned på selv om vi befant oss på ulike
nivå, rent spillmessig. Det sosiale er viktigst.
Mental Helse-gjengen har bestemt seg for å
stille med samme lag neste år, men påpeker
at laget kan utvides. risvold oppfordrer flere
til å melde seg på til cup’en i 2014.
- Håper vil kan stille med flere lag, for dette
var gøy. //
sinn & samfunn
31
bokomtale
erik Bertrand Larssen
Bli best med mental trening
Bli best med
mental trening
J.M. Stenersens forlag AS
ISBN: 9788272015410
lær av Bertrand.
Det har jeg gjort!
Petter Northug jr.
Av Grethe ettung
Forfatteren Erik Bertrand Larssen har tre
mål med boka Bli best med mental trening:
- Jeg håper den kan bidra til å skjerpe din
bevissthet om hvordan du tenker om deg
selv og måten du tenker på, at den kan
hjelpe deg til å endre tankemønstre som
virker begrensende på deg, og at den kan
bidra til å gi deg mer av det jeg kaller godfølelsen.
Å nå egne mål
Larssen har erfaring som mental trener
for Norges beste idrettsutøvere, men også
for næringslivstopper og helt vanlige folk.
Felles for disse er et ønske om å nå målene sine, både i hverdagslivet og når det
virkelig gjelder.
Larssen er opptatt av den indre dialogen,
hvilke ord en bruker om seg selv, hvilke
spørsmål en stiller seg selv og hvilke
kraftuttrykk en bruker om seg selv i hverdagen. Han vil at vi skal tenke riktig, det
betyr blant annet å snu negative tankemønstre.
Visualisering er et annet verktøy han benytter på lik linje med den indre dialogen.
Det innebærer at man ser noe for seg, som
bilder eller som en film. Har du på forhånd sett for deg hva du ønsker å få ut av
dagen, er det utrolig mye lettere å få den
til å bli slik, mener han.
Vanskelige løyper i livet
Forskning fra flere land viser at mental
32
sinn & samfunn
trening påvirker toppidrettsutøvernes
selvtillit, motivasjon og reduserer angst.
Teknikken har også gode effekter med
tanke på smertelindring og rehabilitering
etter skade.
- Etter min mening er dette kunnskap som
bør være til inspirasjon for våre helsemyndigheter, med tanke på rehabilitering og
støttebehandling som kan gis mennesker
som kanskje går de vanskeligste løypene i
livet: pasientene. Det skriver Anbjørg Sætre Håtun i en kronikk i Aftenposten hvor
hun viser til Larssens metoder.
Hun fortsetter:
Tiltak for å lære teknikker for stressreduserende adferd bør bli et satsingsområde
ved alle sykehus og institusjoner der alvorlig sykdom diagnostiseres og behandles.
Jeg er nemlig overbevist om følgende:
De samme mentale strategiene som Petter Northug er blitt opplært i og benyttet
seg av i forberedelsene før VM 2013, er
teknikker som også en alvorlig syk pasient kunne ha hatt store helsefordeler ved
å lære. //
3 – 2013
De tre skatter
bokomtale
Anne Christine Hågensen
Boka ”De tre skatter” gir en god innføring i kinesisk
medisin. østlig medisin legger vekt på indre ro, styrke og
balanse for at vi skal oppnå bedre helse.
De tre skatter,
en vei til styrke, balanse
og vitalitet
Design og iIllustrasjoner:
Johanne Hjorthol
Arneberg forlag
ISBN ib: 978-82-8220-055-4
vi kan ta
tak i det vi kan
gjøre noe
med.
Av kristin Bay
Vestlig medisin derimot, har hatt en tendens til å tenke kroppen i deler mer enn å
se på helheten. Den skiller mellom kropp
og sjel, men har og elementer i seg som
østlig medisin aldri kan erstatte. Anne
Christine Hågensen, fysioterapeut og akupunktør, mener vi trenger begge retninger.
I balanse
Har du erfaring med for eksempel med
yoga, oppmerksomhetstrening, mental
trening eller akupunktur, retninger som
streber etter å få kropp og sinn i balanse,
vil du nikke gjenkjennende til mye av innholdet i boka, og du vil få en dypere forståelse av hva denne balansen handler om.
3 – 2013
Utdrag fra boka:
Vi kan ta tak i det vi kan gjøre noe med.
Ikke klore oss fast til det som var, men
hjelpe oss selv videre. Finne våre muligheter og bruke dem. Og hele tiden kjenne
at vi er til stede i det vi gjør – med pusten
og med alle våre sanser. Selv om denne
boken ikke gir deg alle svarene, kan de
tre skatter gi deg en ny start, eller en god
fortsettelse eller en verdig avslutning. Resten av livet starter alltid her og nå. Og
husk at balanse er fl yktig – den kommer
og går.
De tre skatter er Jing: din essens, Qi: din
energi og Shen: din sjel. Balanse i Jing
krever at du er tro mot deg selv. Balanse
i Qi går på dyp pust og godt fordøyelsessystem. Balanse i Shen fordrer at du ser
deg selv, aksepterer deg selv og gir deg
selv utfordringer for trivsel og vekst. Det
er et kapittel for hver av disse tre skattene
som handler om hvorfor skattene er så
viktige for helsen din, faktorer som påvirker den og hva du kan gjøre for å bevare,
styrke og balansere dine tre skatter. Hågensen viser også til pasienthistorier for
å beskrive nærmere hvor viktig det er å se
hele mennesket.
Vakker
Jeg kjøpte boka ”De tre skatter” fordi jeg
først og fremst syntes den var vakker å se
på og å holde i. Designer og illustratør,
Johanne Hjorthol har bidratt til en nydelig
bok. Sitater, fremhevet tekst, illustrasjoner og fargebruk gir boka en lett og luftig
tilnærming til stoffet. Her er det mye interessant til ettertanke for oss som synes
det er litt mye krav og kav i hverdagen. //
sinn & samfunn
33
Bengt Karlsson (56) er
gjeSteSkrIbent
GJESTESKRIBENT
professor i psykisk helsearbeid
ved Høgskolen i Buskerud, Institutt
for forskning innen psykisk helse
og rus. Han er utdannet psykiatrisk
sykepleier og familieterapeut.
Foto: Birgitte Finne Høifødt
Hei!
Fra januar til april i år har jeg utsatt meg
selv for
en sjelsettende
Mitt
navn
er Bengt opplevelse
Karlsson. og
Jegerfaer
ring.utfordret
Jeg har lest
bøkene
som innblitt
til de
å seks
overta
stafettpinnen
går iDag
forfatter
Karl Ove
etter
Coucheron
som Knausgårds
spaltist i Sinnverk
&
Min kamp.Jeg
Lesningen
bøkene
har
Samfunn.
oppfattermin
detavsom
svært
ikke kun
vært
sjelsettende
ærefult
å bli
spurt.
Jeg takketogjautfordrende
også fordi
for gir
min
psykiske
Lesningen
har
det
meg
en unik helse.
mulighet
til å skrive
også
gitt meg
et utall
av fysiske,
og
til,
minst,
9000
lesere.
Jeg er sosiale
utdannet
eksistensielle
opplevelser
knyttet til uro,
psykiatrisk
sykepleier,
familieterapeut
og
smerte, som
fortvilelse,
glede
arbeider
professor
i og håp. Jeg har
forsøkt å finne
ut hva det er i verket som
psykisk
helsearbeid
berører
meg så sterkt
ved
Høgskolen
i Bus-at jeg anbefaler alle
å lese Der
det. arbeider
Jeg vet ikke
kerud.
jeg om jeg overskuer
alt og vil imed
dennemange
kronikken avgrense meg
sammen
til å forstå
lesning
flotte
folk min
knyttet
til knyttet til bøkenes
betydning
forståelsen av psykisk helse
Institutt
forforforskning
i en utvidet
innen
psykiskforstand.
helse ogSom både og – og –
entenJeg
eller,ersom
noe som er, har vært og
rus.
selvsagt
som er påav
vei. Mental
Og ikke minst noe vi alle
medlem
erfarer som
et grunnleggende
og konkret
Helse.
Nyinnmeldt
i
fenomen
i våre liv og
fjor,
men allikevel.
Jegi vår hverdag.
tenkte jeg skulle starte
Mittkarriere
utgangspunkt
var at jeg ikke ønsket
min
som skriå lese
bøkene
da «debatten» om Knausver
i Sinn
& Samfunn
gårdså bøker
med
mene var
noesom
omhetest. I tillegg ønsket jegHelse
å lese
bøkene
Mental
som
orga- sammenhengende
som et helt
verk. Dajeg
jegtenker
var ferdig
nisasjon
og hvordan
den med
bør
siste side
bind fremover.
seks forstoJeg
jegble
betydninutvikle
segiårene
utrolig
gen da
av jeg
verkets
Min kamp.program.
Når jeg
glad
lestetittel
Sosialpolitisk
sierstår
eller
denne
i dag,
Her
dettenker
veldigpå
mye
viktigtittelen
om psykisk
gir det
meg ingen
den
helse
i relasjon
både assosiasjoner
til det enkeltetilmensammetiltittelen
av en
«forfatter»,
nesket,
samfunnet
og annen
forholdet
mellom
Adolf Hitler.
Slik jeg psykisk
tolker Knausgårds
individ
og samfunnets
helse. Det
tittel er den knyttet
til hans
for å
Sosialpolitiske
programmet
tør kamp
å si at psyleve helse
sitt livhandler
som sønn,
kisk
bådefar,ombror,
det kjæreste,
enkelte
kamerat ogognabo
både
konkret
og i
mennesket
ha et
stedhelt
å bo,
en jobb,
en eksistensiell
Bøkene
fylt
penger,
venner ogbetydning.
fritid. Dette
er deterikke
av hverdagslige
mange
som sier forhendelser
tiden. Jegog
vil opplevelhevde at
ser er,
somi den
tematiserer
konkret
beskriver
det
virkeligogrette
betydning
av
Min – og vår – kamp
for psykisk helse
ordet, politisk ukorrekt å hevde at forskjellene på helse generelt og psykisk
helse spesielt, skyldes sosiale forskjeller. I
menneskelige
erfaringer som
allehøyst
gjør i
den
norske velferdsstaten
er videt
livet. Knausgård
beskriverakademisk
et mangfoldogav
upassende
både politisk,
ulike dimensjoner
og situasjoner
ved det
offentlig
å hevde dette.
Selv om ”alle”
vetå
i relasjon
psykisk
atvære
det menneske
er sant. Det
er til ogtilmed
basertheli
se i kontakt
omgang
med hverandre
forskning;
detog
er ti
års forskjell
i levealder i
form avOslo
forskjellige
ytringer
mellom
vest og livsutrykk
øst - folk og
i Sogn
og
som smerte,
hat,
begjær, vansavn,
Fjordane
har kjærlighet,
langt mindre
psykiske
ensomhet,
og Men
lidenskap.
sker
enn folkglede
i Oslo.
la oss for all del
ikke snakke om det eller påpeke eller
En avatmange
sterke
og smertefulle
opplekreve
dette bør
få politiske
konsekvenvelser
jeg se
gjorde
meg,vei,
varsnakke
forholdet
melser.
La oss
en annen
om noe
lom forfatteren
ognok
hans
De relasjoannet
eller si at det
gårfar.
over.
nelle og følelsesmessige beskrivelsene i
teksten
gripersier
hvordan
et forhold
De
aller fleste
at psykisk
helse mellom
nesten
en forelder handler
og et barn
fylt og
av genene
motsetutelukkende
om er
DEG
ningsfylte
tidvis
dine.
Du måfølelser
SELV og
tar erfaringer
vare på din– helse
heltSELV
uforståelige
helt forståeved
å gjøreog
de samtidig
riktige valgene
som
lige.
Ikkemå
minst
utfordrende
du
SELV
finne
ut av. Vigjenkjennenblir alle så
de for meg som leser, som sønn, og som
far. Knausgård evner å beskrive konkret
hvordan et blikk, et ansiktsuttrykk eller en
Sosialminister og sosialtjenestene er langt
under NAV. Det er ingen offentlig myndighet som lenger tar vare på de sosiale
tolker verket som
grunnleggende
perspektivene.
Det etstiller
store kravfenotil
menologisk
vedfrem
at forfatteren
inMental
Helseprosjekt
om å løfte
og tydeligsisterer
å holde
fast ved
gjøre
det på
sosiale
i relasjon
til sitt
vår subjektive
psykiske
perspektiv
og som
sin rett
til å kunne
utrykke
helse.
Plassen
vaktbikkje
i psykisk
dette mederdeledig
mulighetsbetingelser
helsefeltet
etter at Rådet for andre
psyog «virkeligheten»
kanå gi.
Denne
insistekisk
helse takket ja til
flytte
på kennel.
ringenererstort,
det mange
ogsåfor
aven
brukene
Savnet
og behovet
ny vakt-av
psykisk
somergjør.
bikkje
er helsetjenester
enda større. Det
en Samtidig
naturlig
opplever flere,
møte
med det psykiske
videreføring
av idet
Sosialpolitiske
prohelsefeltet,
en bastant
avvisning
tilsigrammet
at Mental
Helse
tar denneogplasdesetting
av både retten
å gjørepolitidet og
sen.
Organisasjonen
må til
utfordre
at innholdet
i deogsubjektive
kere
både lokalt
sentralt ogbeskrivelsene
ikke minst;
og vi
opplevelsene
blir tatt og
på talspersoner
alvor og lagt
alle
som er medlemmer
til organisasjonen
grunn for samarbeidet.
for
må snakke høyt om at
det finnes sosiale perspektiver på psykisk
Nettopp
Knausgårds
konsekvente
fastholhelse
knyttet
til inntekt,
bolig, utdanning,
delse og
av etnisitet.
sin menneskelige rett til å fortelle
kjønn
verden at det er nettopp slik jeg opplever
meg selv, andre og
er, slik jeg
tolEn verden,
av de gruppene
som
ker, forbilledlig sliter
for alle
ossmed
som
mest
sinhar
psy-en
psykisk helse og som
om den
kiskesamarbeider
helse og sosiale
situasjon er personer
med dobbel trøbbel;
rus- og psykiske vansker. Det er en ny utfordring fra meg til Mental
Helse: personer som
sliter med rusvansker
og samtidig psykiske
vansker må inkluderes
tydeligere i organisasjonen og dens arbeid.
på ulike vis. DetBrukerorganisasjonene
å insistere på at slik er
verden for meg, innebærer
at verden
i rusfeltet ikke
er mange
og
er slik for alle eller
er en sannhet
for
små.at det
I tillegg
sliter de
alle.deltakerDet er slik
meg. Og; minMental
opplemed
og for
aktivitetsnivået.
velsekan
av meg
og min
verden er
avgjørende
Helse
utgjøre
en forskjell
som
gjør en
for hvordan
jeg forstår
andre,som
densliter
delte
forskjell
for mange
av personer
virkeligheten
og mine
med
doble vansker.
Det tilsvarende
kunne værehanden
linger ogstart
følelser.
ypperlig
på prosessen mot å tydeliggjøre Mental Helses sosialpolitiske tyngJa,ogogikke
jeg minst
vet det:
Jeg ervaktbikkjens
fullstendig forført
de
utvide
tydeog berørt
av Knausgårds
Min
– bare
lige
bjeff mot
myndigheter
ogkamp
politikere.
den opplevelsen
verdt
de gode
Behovet
er stort ogvartiden
er alle
overmoden.
og vanskelige
stundene detogvar
å lese.
Hører
du meg Anne-Grethe
Bjørn
– ogEt
verdifullt
bidragsom
til min
av hva
alle
dere andre
er opplevelse
medlemmer
av
psykiskHelse?
helse Jeg
kan er
være.
Mental
klar//til å gjøre mitt.
”…en ny utfordring fra meg til
Mental Helse: personer som sliter
Han evner å beskrive konkret
med rusvansker og samtidig psykiske
hvordan et blikk, et ansiktsuttrykk eller
vansker må
tydeligere
en inkluderes
stemning kan
si mer enn tusen ord.
i organisasjonen og dens arbeid.”
sinn & samfunn
34
3 4 Sinn & Samfunn
stemning kan si mer enn tusen ord – og
som vi tillegger avgjørende vekt i hvordan jeg forstår meg selv og den andre.
Anerkjennelse
mangel
sådanå–
mye
veldig mer– eller
lykkelige
av påSELV
erfaresvelge
og oppleves
det konkrete
kunne
– dyrk gjennom
”valgfriheten”!
Det
usagte mer ennprogrammet
det sagte. Kroppen
sosialpolitiske
peker i taler
en
gjennom
sine imangfoldige
annen
retning
forståelsen og
av spontane
psykisk
uttrykk
skaper
som alle
den
helse.
Detsom
er noe
som inntrykk,
er MELLOM
norske
Tom Andersen
sa.
oss
sompsykiateren
lever i et samfunn;
om likeverd,
respekt, solidaritet og anerkjennelse som
Jeg leser
kamp somviavlever
avgjørenuttrykk
forogså
detMin
fellesskapet
i og
de betydning
for vår
forståelse
av(nesten)
hvordan
sammen
med. Jeg
tenker
at det er
psykisk
helse
kansom
erfares
og beskrives
bare
Mental
Helse
sier dette
- det stil-–
ogkrav
ikketilminst
hvordan man
samarler
organisasjonen.
Tenkkan
bare;
det
beideikke
medlenger
personer
somogopplever
utforheter
Sosialhelsedirektodringer
knyttet
til sin psykiske
helse.
Jeg
ratet
– bare
Helsedirektoratet,
vi har
ingen
2013
2 3- –2012
Å hjelpe er ikke
Livet
er bedre på lang
sikt. å tjene
å herske,
men
gjeSteSkrIbent
GJESTESKRIBENT
Innimellom kommer det noe godt ut av søvnløshet
Verdensdagen for to år siden førte til en
stor endring i mitt liv. Regionssekretær
En gangAas
i vinter
gikk
for komme
meg at
Barbro
spurte
omdet
jegopp
ville
den
siste
tiden
hadde
vært
unormalt
tung.
til Holmestrand for å holde et innlegg
på
Gradvis
og
snikende
hadde
det
kommet
Sanitetsforeningens verdensdagsarranen tristhet
meg,
tristhet
en
gement.
Detover
hadde
jegenveldig
lystmed
til, og
dybde
som
nesten
gjorde
den
vanskelig
å
det ble et hyggelig møte
identifisere.
For
det
var
ikke
noen
reakmed utrolig mange engasjon på eldre
noe spesielt
sjerte,
kvinnersom
og hadde skjedd.
Dette
var
annerledes.
Kriblende uro.
noen få menn som så ut
Oftere
og
oftere
fikk
jeg
til å storkose seg i all opp- følelsen av at
«dette går ikke, fra
dette
klarer
merksomheten
alle
da- jeg ikke!» Jeg
ante
ikke
hva
det
var
jeg
ikke lenger klarmene. Så langt var alt helt
te,
maktet,
orket
–
men
følelsen var der
normalt og kanskje hadde
like
fullt.
det ikke trengt å skje noe mer, men så sa
Barbro til meg at hun hadde snakket med
En stund sov jeg for
veldig
urolig.
Flere
fylkeskoordinatoren
arbeid
og psykisk
ganger
snek
jeg
meg
ned
trappen
midt
på
helse i NAV Buskerud, Anka Langeby, og
natten,
de
andre
hadde
sovnet
for
lengst.
der ønsket de å ansette en medarbeider
Jeg hadde
og vridd meg,
ut av
som
haddeligget
egenerfaring
med sett
psykiske
takvinduet,
trukket
tenkte
linjer
gjennom
helseproblemer. Kanskje det kunne være
stjernene
og laget nye stjernebilder. De
noe
for meg?
andre i huset pustet jevnt og rytmisk, og
jegnovember
snek meg 2011
ned. Jeg
meg ned,
for
1.
ble listet
jeg ansatt
i NAV
alle
lyder
er
så
mye
sterkere
om
natten,
så
Buskerud. Jeg skulle jobbe med satsingen
jeg
tappet
vann,
forsiktig,
for
å
lage
minst
innen arbeid og psykisk helse. For meg
mulig
en kjele
plata ogogtenkvar
detlyd,
en satte
blanding
av på
seiersrus
ren
te
tanker
som
at
«nå
lager
meg Jeg
en
surrealisme. Tenk! NAV? Noejeg
så rart.
kopp
te.
Se
nå
bobler
vannet
snart.
Nå
hadde selvsagt hatt mye med NAV å gjøbobler
plata, heller
re,
bådedet.
fra Jeg
tidentarførkjelen
selveav
NAV-reformen
vann
i
koppen.
Nå
er
det
vann
i koppen.
og etter. Som så mange andre med
psyJeg
vil
drikke
te.
Nå
rører
jeg
litt».
kiske helseproblemer, måtte jeg over lang
tid forholde meg til etater som, kunne det
Og dasom,
ble jeg
så redd.
virke
hadde
en del oppfatninger om
hva som var best for meg. Det var ikke
For jeg
kjente
denne
uroen, redsel
bare
NAV,
det igjen
var også
helsevesenet
og
der
den
ikke
hører
hjemme,
uansett om jeg egentlig også søvnløsheten
da så på meg
og det
å være
tilstede
alt man
gjørmeste
hele
selv
som
heldig,
for jegi fikk
for det
tiden.
Nå
rører
jeg
i
teen.
Det
var
sånn
før.å
veldig god hjelp, så var det ubehagelig
Og
jeg
har
jobbet
som
en
helt,
både
med
skulle være prisgitt andres vurderingerå
takle
hverdagsliv
alt mulig,
og
vedtak.
Det varog
jo bearbeide
tross alt mitt
liv det
og
jeg
har
opplevd
at
den
ene
dagen
avløsdreide seg om. Jeg hadde mine meninger
te
den
neste,
som
avløste
den
neste,
og at
om NAV som både tungrodd og overbyrådet
ikke
var
noe
trylleslag
som
gjorde
kratisk. Og nå, noen år etterpå, skulle jeg
livet jobbe
leveligder?
fra den ene dagen til den
altså
neste, men at summen av alle dagene, den
eneentryggere
enn
andre,
På
måte var
detden
godt
å vitetilatsammen
det var
gjorde
at
livet
føltes
godt
igjen.
hvaerfanå?
summen av min kunnskap og Så
min
Hvorfor
denne
følelsen
nå?
ringskompetanse som var viktig for dem.
Da slapp jeg å være bekymret for kritiske
Og så kom
jeg påendet.
Jeg CV.
tror Det
det blir
var
spørsmål
omkring
hullete
sånn
det
var,
at
jeg
satt
der
med
denne
fort noen hull når man er syk i flere av
tekoppen
og stirret
på pc-skjermen
og
de
årene som
er avgjørende
for studieliv
og karrierevalg, og det var en trygghetsfølelse for meg å vite at det nettopp var
kom frem
til atdejeg
er nødt
til ågileve
livet
disse
hullene
tenkte
kunne
dem
en
på
en
annen
måte
enn
det
jeg
gjør.
Jeg
må
kompetanse de ikke hadde fra før. For
tenkeom
på det
liveti alle
sommulige
noe som
kan bedrifter
planlegselv
etater,
ges
på
lang
sikt.
Alt
haster
ikke
så fælt.
og organisasjoner selvsagt er folk som
sliJeg er ikke nødt til å si at «du får det på
tirsdag!» eller «jeg ordner det i løpet av
morgendagen!» Jeg er ikke nødt til å
vet at jeg mener så vel, dersom han jeg
snakker med opplever det som krenkende
vanskelig
var forrom
noen
år meg.
siden,Ikke
og
bare å sittedet
i samme
som
hvor
ufattelig
smertefullt
det
er
å
tenke
på
fordi jeg er meg, nødvendigvis, men fordi
at
jeg
hadde
det
slik
så
lenge.
For
sorgen
han er der han er og jeg er der jeg er, i
over
sorgen
som var, erpåogså
en sorg,
et sterilt
samtalerom
NAV
eller og
på
nå i ettertid så
virker
det
så
meningsløst
DPS, så blir det bare rart og
at jeg troddenesten
det ville
være sånn
for
helt umulig
å snakke
bestandig. For
tenk
om
jeg
hadde
visst!
sammen.
Tenk om jeg Så
hadde
det ville
gå
fremtvisst
manat ikke
snakker
over. Da hadde
jeg
ikke
kastet
bort
år
på
om det da, dette nesten unevå føle meg bortkastet
og
ubrukelig.
Da
nelige, om den krenkelsen
hadde jeg ikke
at detKierkegaard
eneste fornufogtrodd
sårheten.
sa:
tige jeg kunne gjøre med livet mitt, var å
avslutte
«Men alldet.
sann hjelpekunst begynner med
en ydmykelse. Hjelperen må først og
Og
kan ydmyke
hende høres
ut,
fremst
seg det
selvveldig
underbanalt
den han
men
for
meg
kom
ikke
det
viktigste
venvil hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe
depunktet
for noen
år åsiden
da jeg sluttet
ikke er å herske,
men
tjene.»
i behandling og ting gradvis ble mer på
stell.
Nei, jeg
tror det
noenjobfå
Jeg setter
enormt
storskjedde
pris på for
denne
uker
siden,
da
jeg
satt
en
natt
og
drakk
te
ben. Og det er ikke sjelden jeg sender en
og
kjente
på
at
jeg
er
glad
for
at
livet
mitt
stor takk i tankene til både Verdensdagen,
bare
så og
vidt
har for
begynt.
kan glede
Barbro
Anka
at jeg Jeg
får bruke
meg
meg
over
oppturer
og
gi
meg
selv
tid til
å
selv på akkurat den måten, akkurat
der.
reise
meg
igjen
når
jeg
faller.
Jeg tror det trengs. //
Jeg slapp å være bekymret
for min hullete CV.
det ville være
sånn for
bestandig.
For tenk om
jeg hadde visst!
Tenk om jeg
hadde visst at
det ville gå
over. ”
En gang snakket jeg med en som var dypt
uenig i behandlingen han hadde fått fra
NAV. I det samme øyeblikket jeg hadde
presentert meg og fortalt at jeg ringte fra
NAV Buskerud, merket jeg at han skøyt
skape meg
trøbbel
at jeg
alltid
piggene
ut, selv
han var
fit forved
fight,
nå skulle
skal
rekke
så
altfor
mange
ting
på
jeg pokker meg få. Men jeg sa bare atkort
jeg
tid. Livet
skalsint,
vare.
Jeg
har tid
til å
skjønte
at mitt
han var
kan
hende
skjønte
gjøreikke
det fullt
jeg skal.
Jeg harhan
tid var
til å så
stoppe
jeg
ut hvorfor
sint,
opp
innimellom,
det
trenger
ikke
være
en
men det håpet jeg han ville fortelle meg.
jevn
stigende
kurve,
for
ingens
liv
er
vel
Vi snakket om dette som mange i de ofslik at detetatene
bare durer
sompå,
et tog,
fentlige
ikke fremover
alltid husker
at i
uten
at
det
er
tid
til
å
stoppe.
Det
er
ikke
møtet med de store etater, så vil enkeltslik at det trenger
så opplevelse
bra hele tiden.
mennesket
kunne åhagåen
av å
være krenket, nesten uansett hva hjelpeOg det
er sier
i alleogfall
ikke
at jegjoeringen
nødt
ren
gjør,
vil.
Detslik
spiller
til
å
bruke
hver
dag
på
å
fortrenge
hvor
rolle om jeg tror jeg er god, om jeg selv
Victoria Ibabao Edwards
(33) er prosjektleder i NAV og
redaksjonsmedlem i Tidsskrift for
psykisk helsearbeid. Hun var med
på å stifte Mental Helse Ungdom
i 2004.
Foto: Birgitte Finne Høifødt
32 –- 2013
2012
”…jeg trodde
ter eller har slitt psykisk, så er det noe annet når erfaringskompetansen blir en del
av stillingsinstruksen, det er befriende å
kunne bruke den uten at det ses på som
uprofesjonelt.
Jeg ga meg selv et løfte ganske tidlig.
Jeg tenkte at jeg sikkert hadde vært en
litt krevende bruker og pasient, nå skulle
jeg i alle fall være en minst like vanskelig ansatt. Så, jeg fortsatte egentlig det
jeg hadde begynt på flere år tidligere,
nemlig krigen mot det fremmedgjørende
språket og kampen for kunnskapen. Jeg
setter ikke noe pris på at ansatte i NAV
eller helsetjenestene reduserer mennesker
med tusenvis av egenskaper og kvaliteter
til å være en «vanskelig bruker» eller en
«pasient uten selvinnsikt». For det er jo
ikke sant. Man er jo ikke vanskelig. Det er
mange som har det vanskelig, men det blir
jo ikke det samme.
sinn
Sinn&&samfunn
Samfunn
335
5
Den lette siden & X-ord
Av Jørn Roeim – [email protected]
godt Sagt
VISSte du?
kall PÅ SmIlet
vi er aldri mer misfornøyd med
andre enn når vi er misfornøyd med
oss selv.
Monopol er det mestselgende
brettspillet i verden.
Henri Frédéric Amiel
Den franske komponisten
georges Bizet ble opptatt ved
musikkonservatoriet i Paris da
han var ni år gammel.
Og så var det legen som ringte
hjem til kona og sa:
– Hei elskling, jeg kommer sent
hjem i dag, jeg har så sykt mye å
gjøre.
sannhet er det mest dyrebare vi har.
la oss være sparsomme med den.
Mark Twain
Det er en kunst å bli menneske.
Novalis
ikke er jeg rik, og ikke føler jeg meg
spesielt vellykket, men jeg har kommet så langt her i livet at jeg setter
min egen standard for hva jeg skal
måle lykke etter. Og etter den standarden er jeg lykkelig.
Tehme Melck
verden er full av mennesker som
leter etter ting de kan ta ille opp.
Tor Åge Bringsværd
Dans som om ingen ser deg, elsk
som om du aldri før har blitt såret,
syng som om ingen hører og lev
som om himmelen er på jorden.
Remo D’Souza
Det fine med livet er at det er oppdelt i periodar, så ein slepp å få alt
på ein gong.
Ragnar Hovland
Mange kloke ord blir sagt i spøk.
Dessverre blir i langt høyere grad
dumme ord sagt i fullt alvor.
litauen er det landet i europa
som har det høyeste antallet trafikkdrepte i forhold til folketallet.
Den romersk-katolske kirke er
det største kristne trossamfunnet
i Norge utenfor statskirken.
Kinshasa, hovedstaden i Den
demokratiske republikken Kongo,
er den nest størst franskspråklige
by i verden etter Paris.
55 prosent av norske kvinner
har bunad. For menn er andelen
10 prosent.
Berlin er den eneste byen i verden
med tre aktive operahus.
Kino er det kulturtilbudet som flest
nordmenn bruker.
ifølge tradisjonen skal det til
enhver tid være minst seks ravner
i tower of london.
Blant norske biler har personbiler
i Oppland den høyeste gjennomsnittsalderen med 12,6 år.
Søren kierkegaard
Det er ikke nødvendigvis kommunikasjon å snakke hele tiden.
Replikk i filmen «evig solskinn
Norge ble medlem av den
skandinaviske myntunion i 1875
og gikk da over fra speciedaler
gull til kroner og øre.
Hvorfor gir svenskene sukker
til barn når de skal legge seg?
For at de skal sove søtt.
læreren: – Hvorfor har du ikke med
deg ranselen i dag?
eleven: – Jeg trodde det var søndag.
Hørt på hobbyrommet:
– Hva lager du?
– en bærbar.
– en bærbar hva da?
– vet ikke. Jeg har bare lagd
håndtakene foreløpig.
Hva er grønt og peker mot nord?
en magnetisk agurk.
sønnen: – Pappa, jeg vil bli
stand-up-komiker.
Faren: – ikke få meg til å le.
i hvilket yrke er det lov å jobbe
svart?
i feieryrket.
Hvorfor giftet de to togvognene
seg?
De var hekta på hverandre.
telefonen ringer hos politiet:
– Hallo, kan dere komme og
arrestere postbudet? Han sitter
oppe i epletreet og hisser opp
schæferen min!
i et plettfritt sinn».
Når verden går meg imot, og det
unnlater den sjelden å gjøre når
det gis noen leilighet til det, har jeg
stetse funnet meg vel ved å ta en
friluftsvandring som demper for min
smule bekymring og uro.
Fra den alternative ordboka
Sminke
Kosmetiske produkter som får mødre til å se velstelte
ut og døtre til å se utspjåkede ut.
Asbjørnsen og Moe
36
sinn & samfunn
3 – 2013
#
Navn:
_______________________________________________________
Adresse:
___________________________________________________________
Postnr/sted:
________________________________________________________
Kontonr:
_______________________________________
For å delta i konkurransen må
du sende inn kryssordet til oss.
Husk å fylle ut kupong med
navn, adresse og kontonummer.
vinneren får kroner 350,-
3 – 2013
Brevet må være oss i
hende innen 30. august 2013
Kryssordet sendes til:
Sinn & Samfunn
Mental Helse,
Storgata 38, 0182 Oslo
vinner av kryssord i nr 2-2013
Audun Irgens
Biestøa 29
4878 Grimstad
løsningen finner du på side 44
sinn & samfunn
337
7
debatt & YtrInger
en uutholdelig virkelighet
undersøkelser viser at 40.000 barn og unge utsettes for mobbing i den norske grunnskolen.
For å lykkes med å redusere dette tallet, må vi forstå hvilke konsekvenser mobbing kan få.
Et tankeeksperiment har hjulpet meg til
å kjenne på smerten ved isolasjon og utstøting, to hovedkomponenter i mobbing.
Jeg jobber til daglig i et team på åtte som
de siste årene har møtt mange titalls alvorlige mobbesaker i trondheimsskolen.
På samme måte som elever er avhengige
av gode elevmiljø for å prestere, er jeg avhengig av kollegene mine i jobben.
I eksperimentet ber jeg kollegene mine
om å snu seg når jeg møter dem om morgenen. Jeg instruerer dem om ikke å legge
merke til meg når jeg sier ”hei”. I den
trange heisen på tur opp til kontoret ser
de på meg uten å si noe. De henger ytterklærne sine på knaggene litt vekk fra
der jeg har hengt mine, eller flytter dem
hvis de har hengt sine der først, slik at
jakka mi henger alene. De holder av plass
til hverandre under lunsjen. Når jeg kommer er det ikke plass til meg ved bordet.
Jeg må sitte alene. Ingen skal se på meg,
Vi har lett
for å tenke at
barn må tåle
litt utstøting.
men sender blikk når jeg gjør noe galt. De
snakker høyt helt til jeg entrer rommet, så
blir de helt stille. Slik at jeg vet at de snakket om meg. De skal ikke le når jeg slår
en spøk eller respondere hvis jeg tiltaler
MOBBING: Isolasjon og utstøting er to hovedkomponenter i mobbing. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
38
sinn & samfunn
dem. Hvis jeg setter meg på grupperommet, skal de flytte seg litt. Slik at jeg blir
sittende helt alene. De skal snakke høyt
om hvor morsomt det var på lønningspilsen i helga, den jeg ikke var invitert med
på. Hvis de får anledning til å gjøre narr
av meg, skal de gjøre det. De inviterer
meg til å ta en kaffe i lunsjrommet, men
dukker ikke opp eller går når jeg kommer.
De skal samles rundt en PC på det lille
kontoret vårt, og åpenbart glede seg over
noe de har funnet frem til. Når jeg går for
å se, sprer de seg og skjermen er svart.
Denne arbeidsdagen skal jeg ikke motta
ett vennlig blikk.
Jeg har ikke turt å sette i gang forsøket.
Jeg tror ikke jeg hadde holdt det ut. Jeg
tror ikke kona mi eller barna mine hjemme hadde tålt det, for de er avhengige av
en mann og en far som er på sitt beste i tiden etter jobb, skole og barnehage. Dessuten syns jeg ikke det er så vanskelig å
sette seg inn i den ekstreme påkjenningen
som en slik dag ville vært. Selv når den
er avtalt. For mange av de som opplever å
bli mobbet, er dette opplevelser i hverdagen. Hver dag, hver uke i lang tid. Noen
i flere år. Uten at de er forberedt eller kan
forklare hvorfor de andre opptrer slik. De
fleste av de som opplever slike ting er ikke
i utgangspunktet de som er mest robuste.
Mange opplever også utrygghet på andre
arenaer.
Mobbing skaper sykdom
Vi har lett for å tenke at barn må tåle litt
utstøting. ”Sånn er det å vokse opp, en
skal bryne seg litt”. ”Ikke alle kan være
venner med alle”. Det er ikke noe vi
hadde akseptert på vår egen arbeidsplass.
Tanken om at elever skal tåle mer av slikt
enn oss voksne må endres for å få bukt
med mobbing i skolen. De små tegnene
må fanges opp av voksne som ser og set-
3 – 2013
ProblematISke
leger
ter en stopper for utviklingen av en slik
kultur for utstøting.
Mobbing er den største risikofaktoren for
utvikling av psykiske helsevansker for
barn og unge. Skjelett- og muskelsykdommer er blant skadevirkningene. Det
samme er posttraumatisk stresslidelse,
depresjon og angst. Ny forskning viser at
trinn der det foregår mobbing, oppnår lavere karakterer enn sammenliknbare trinn.
I mange land er det stort fokus på sammenhengen mellom mobbing og selvmord. En finsk granskingskommisjon
konkluderte med at et fellestrekk ved
mange skolemassakre var at gjerningsmannen hadde blitt utsatt for mobbing.
Mobbing skaper sårbarhet
Mobbingen skaper, men forsterker også
sårbarhet. De som allerede er i risikosonen er de som blir utsatt. Derfor kan en si
at mobbing katalyserer psykiske vansker.
Selv om sårbare barn er særlig utsatt for
mobbing, er det ikke farlig i seg selv å
være sårbar. Men det er farlig å være sårbar i et miljø der sårbarheten blir næring
for andre. Der andre knytter tilhørighet
ved å holde noen slike sårbare utenfor.
Det er det som er mobbing.
Bare å kjenne til virkeligheten for de
40.000 barna som blir mobbet, er ikke til
å holde ut. Det er derfor vanskelig å se
at det finnes noe viktigere enn å unngå
at mobbing skjer. Særlig fordi det kan
unngås. Svaret på hvordan forebygge og
stoppe mobbing er like enkelt som det er
komplisert. Svaret er voksne som vet og
som bryr seg.
Erlend Moen Skoleveileder i Skoleteamet
på Dagskolen i Trondheim kommune
Leder Trondheim Kommunes lokale
Manifest mot mobbing
[email protected]
3 – 2013
alle medisiner har bivirkninger.
Medisinene som benyttes i psykiatrien har
spesielt alvorlige bivirkninger og bør derfor
foreskrives med forsiktighet.
Dessverre tar ikke alle leger dette så alvorlig. Noen kan endatil finne på å overtale og insistere på at pasienten tar en medisin. Man kan lure på hvorfor og spørre
seg om de egentlig vil pasientens beste.
En god venn av meg kom til sin allmennlege med alvorlige søvnproblemer. Jeg
vil for ordens skyld
nevne at han ikke er
psykotisk eller psykoseutsatt. Og legen
foreskrev Seroquel.
Uten å opplyse om
at det var en antipsykotisk medisin
og uten å informere
om de vanligste bivirkningene. Dette fant vennen min ut
selv. Blant de vanligste bivirkningene er
trøtthet, vektøkning og økt risiko for diabetes. Min venn er allerede overvektig og
står i fare for å få diabetes. Nei, denne medisinen ville han ikke ta og formidlet det
til legen. Det falt ikke i god jord. Legen
mente at pasienten stilte spørsmålstegn
ved hennes fagkompetanse og tråkket inn
på hennes enemerker. Om pasienten ikke
ville ta Seroquel, måtte det bli Zyprexa.
Og resept fulgte. Zyprexa er også en antipsykotisk medisin. Det er dessuten den
anti-psykotiske medisinen som gir mest
vektøkning. Min venn vil selvfølgelig
ikke ta denne medisinen heller og orker
ikke å gå tilbake til den samme legen.
gir vektøkning. Så gjør hun selv sitt beste
for å bidra til pasientens vektøkning. Det
skulle ikke vært lov.
At legen ikke tåler at min venn søker informasjon om medisinene og diskuterer
dette med henne - at han blir beskyldt for
å trå inn på legens fagfelt - vitner om at
denne legen er meget utrygg faglig.
Så mye medisin
som nødvendig,
men så lite som
mulig.
Denne legen har tidligere påtalt min venns
overvekt og ment at han burde begynne å
trene. Ja, det er lett å si for en som selv
er slank, og som ikke tar medisiner som
En annen venn
av meg har sosial
angst. Sist han var
hos fastlegen sin,
fikk han en angstdempende medisin.
Men terapi og eksponeringstrening, som er det han egentlig trenger, får han ikke.
Jeg skulle ønske alle leger hadde vært
som min fastlege, som jeg ikke kan få rost
nok. Hun har to gode mottoer: “Så mye
medisin som nødvendig, men så lite som
mulig.” og “Prøv først andre løsninger før
man velger en medisin.” Jeg er en godt
informert pasient, og det setter legen pris
på. Sammen diskuterer vi virkninger og
bivirkninger og prøver å finne en best mulig løsning.
Leger burde ha plikt til å opplyse om hva
slags medisin som blir foreskrevet og om
mulige bivirkninger, slik at pasienten det
gjelder er klar over situasjonen og føler
seg mest mulig trygg.
Hege Guerch, 2013
sinn & samfunn
39
Om Mental Helse
Mental Helse er en medlemsbasert interesseorganisasjon som arbeider for økt åpenhet,
forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud.
Vi vil at folk som bruker psykiske helsetjenester skal være med på å utforme dem,
både som pasient eller pårørende, og som
oppnevnt i styrer, råd og utvalg.
Vi har alle en psykisk helse, og psykiske helseproblemer kan ramme alle. Det betyr at alle
kan bli medlem i Mental Helse, enten de er
direkte berørt, eller bare opptatt av et samfunn som ivaretar innbyggernes psykiske
helse. Nå har vi nesten 10.000 medlemmer,
lokallag som dekker over 300 kommuner
og fylkeslag i alle fylker.
Viktige saker for Mental Helse er menneskerettigheter, menneskeverd, arbeid og aktivitet,
brukermedvirkning og kvalitet i behandlingen,
økonomisk trygghet, boforhold, valgfrihet
og frivillighet i behandlingen av psykiske
plager.
Ønsker du å gi en gave til
Mental Helse?
Mental Helses viktige arbeid innen
psykisk helse trenger din støtte.
Gir du minst kr. 500 i gave til Mental Helse får
du fradragsrett på skatten. Fradraget for
gaver til frivillige organisasjoner er på opptil
12 000 kroner. Dette innebærer maksimalt
3 360 kroner i fradrag på skatten.
For å få skattefradrag må du oppgi ditt personnummer.
Testamentariske gaver
Stadig flere velger å skrive et testamente
som begunstiger en god sak. Ved å testamentere en gave til Mental Helse bidrar du
blant annet til at mennesker med psykiske
helseproblemer gjennom organisasjonen får
et sosialt nettverk og forebyggende aktiviteter, selvhjelpsarbeid, kurs og opplæring.
Som pårørende kan du også markere minnet
om din kjære ved å gi en minnegave.
Dreamstime.com
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Benytt vår bankgiro: 2680 07 92532
sinn
3 -42012
0
& samfunn
3 – 2013
Sinn & Samfunn
45
Side 41: Annonse:
Mentorene i Mental Helse:
Arrangerer nytt arbeidsseminar
8.-11. november.
For deg som ønsker støtte og hjelp på inn, eller
tilbake i arbeid.
Lyst til å være
ungdomskontakt
eller prosessleder?
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Påmelding innen 15.september til:
Arbeidslivstelefonen til Mental Helse. 815 44 544
[email protected]
eller kontak
Asker
sker.
Holdes på Thon Hotel Vettre i A
500,- egenandel.
Vil du vite mer? Se www.venn1.no
Har du vervet nye medlemmer?
Ved årets slutt summerer vi opp antall nye medlemmer som har betalt kontingent og finner da ut hvor mange nye medlemmer
som den enkelte verver har skaffet. Ut fra det premierer vi ververen etter følgende:
•
•
•
1 nytt medlem: Vervepremie til en verdi av kr 50, 6 – 9 nye medl.: Vervepremie til en verdi av kr 250,15 – 19 nye medl.: Vervepremie til en verdi av kr 450,-
•
•
•
2 – 5 nye medl.: Vervepremie til en verdi av kr 150,10 – 14 nye medl.: Vervepremie til en verdi av kr 350,20 nye medl. eller flere: Vervepremie til en
verdi av kr 600,-
















  
  
  
33 –- 2013
2012










Klipp ut


 










 
sinn
Sinn& &samfunn
Samfunn
441
1




#





Mental Helse-butikken
Paraply
Sort med tekst
• Du kan regne med oss!
• Kan vi regne med deg?
T-skjortene leveres i fargene sort eller
hvit. Damemodell finnes i størrelsene
36-42 og unisex/herremodell i størrelsene S-4XL. De har sølvfarget silketrykk på brystet med vår logo, og er i
Klipp ut
Tøy med Mental Helse-logo
Sort eller hvit med sølv logo
• Buff/multilue
• Fleecejakke
• T-skjorte
#




sinn & samfunn
42
4 2 Sinn & Samfunn
2013
33 -– 2012
Fleecejakken er fra produsenten 24
(TWENTY FOUR) kun i sort med brodert logo i sølv. De er laget i 148
grams microfleece og har 2 sidelommer. Her er det også en modell med
innsving (damemodell) i størrelsene
36-46, samt en unisex/herremodell
uten innsving i størrelsene S-3XL.
100 % bomull. Den røde kampanje
t-skjorten er i bomull og i unisexstørrelsene M-3XL.
Refleksvest med Mental Helse-logo
er også en nyhet!
Bli sett når du ferdes ute!
Buff/multilue er i 100% polyester i
fargen sort med sølv logo, passer alle
og kan brukes som lue, skjerf eller en
kobinasjon av dette.
Mental Helse-penn i sort utførelse med
sølv trykk.
Bestillingsskjema Mental Helse-butikken
Bestillingsskjema
Mental
Helse-butikken
Betaling
skjer ved postoppkrav.
Lokallag/fylkeslag
tilsendt faktura.
Bestillingsskjema
Mental
Helse-butikken
Betaling skjer
ved postoppkrav.
lokallag/fylkeslag
får tilsendtfårfaktura.
Bestillingsskjema
Mental
Helse-butikken
Bestillingsskjema
Mental Helse-butikken
Bestilling
sendes
3701 Skien.
Beregn ca
ca 22 ukers
ukers leveringstid.
leveringstid.
Bestilling
sendes til
til Mental
MentalHelse-butikken,
Helse-butikken,Postboks
storgata298,
38, 0182
Oslo. Beregn
E-post: [email protected]
[email protected] telefon
Telefon direkte:
direkte: 09875.
41 42 19 70 (ma-ons 08-14).
e-post:
Produkt.
St¿ rrelser
Farge08-14).
Str. Antall Str. Antall Str. Antall Str.
E-post: [email protected]
Telefon direkte
: 41 42 19 70 (ma-ons
Sum antall
Pris per stk.
S
St¿ rrelser
Str. Antall
Antall Str.
Str.Sum
Antall
Sum
antall
St¿ rrelser
Farge Str.Farge
Antall Str.
Str. Antall
Antall Str.
antall Str.Pris
per stk.
36-38-40-42
Hvit
PrisKr
per
Sum
99,-stk.
S
T-skjorte
damemodell
T-skjorte
damemodell
36-38-40-42
36-38-40-42
Hvit
Hvit
Sort
Kr 99,-
Kr 99,-
T-skjorte
damemodell
T-skjorte
damemodell
unisex/herre
36-38-40-42
Sort
36-38-40-42
S-M-L-XL-2XL-3XL-4XL
Sort
Hvit
Kr 99,-
Kr 99,-
Produkt.
Produkt.
T-skjorte
damemodell
T-skjorte
unisex/herre
Hvit
T-skjorte
unisex/herre S-M-L-XL-2XL-3XL-4XL
S-M-L-XL-2XL-3XL-4XL
T-skjorte unisex/herre
S-M-L-XL-2XL-3XL-4XL
Sort
Fleecejakke dame
36-38-40-42-44-46
Sort
Fleecejakke unisex/herre
S-M-L-XL-2XL-3XL
Sort
T-skjorte
unisex/herre
Fleecejakke
dame
S-M-L-XL-2XL-3XL-4XL
36-38-40-42-44-46
Fleecejakke dame
unisex/herre
Kr 99,-
Hvit
Sort
Kr 99,-
Sort
Sort
36-38-40-42-44-46
S-M-L-XL-2XL-3XL
Sort
Fleecejakke
unisex/herre
S-M-L-XL-2XL-3XL
Kampanje
t-skjorte
M-L-XL-2XL-3XL
Kampanje
t-skjorte
M-L-XL-2XL-3XL
R¿ d
Sort
R¿
d
Kr 199,Kr 199,Kr 49,-
Kr199,99,Kr
Kr 199,Kr
Kr199,49,-
Kampanje
Reflexvest t-skjorte
Reflexvest
M-L-XL-2XL-3XL
L-XL-2XL Gul
L-XL-2XL
Kr 35,-
79,Kr 35,-
Buff/multilue
N¿ kkelbŒ
nd nd
N¿ kkelbŒ
NYHET!! NYHET!!
Kr 25,-
Kr 35,25,-
Paraply
N¿
kkelbΠnd
Paraply
NYHET!! NYHET!!
Kr 60,-
Kr 25,60,-
Pris per 10 stk.
NYHET!!
Kr 15,-
Kr
Kr 60,15,-
Reflexvest
Buff/multilue
Buff/multilue
MH klistremerke
4x4cm
Paraply
MH klistremerke 4x4cm
MH klistremerke 25x25cm
MH klistremerke 4x4cm
25x25cm
L-XL-2XL
R¿
Guld
Kr 99,-
Kr 79,-
Gul
Pris per 10 stk.
Pris per stk.
Mental Helse kulepenn
Kr 20,-
Pris
stk.
Prisper
per10stk.
MH
klistremerke
25x25cm
Mental
Helse kulepenn
Mental Helse pins
Kr 13,-
Pris per stk.
Kr 5,-
Mental Helse kulepenn
pins
Mental Helse n¿ kkelring
Kr 10,-
Mental
Mental Helse
Helsei pins
n¿papp
kkelring
Konferansemappe
Kr 5,-
Mental
Helse
n¿ kkelring
MH dok.mappe
m/kalkulator+
blokk
Konferansemappe
i papp
Porto
kommer
i
tillegg.
Konferansemappe
i
papp
MH
dok.mappe
m/kalkulator+
blokk
Porto kommer i tillegg.
Porto kommer i tillegg.
Navn/lag:
Navn/lag:
Porto kommer i tillegg.
Navn/lag:
Postnr.:
Postnr.:
Navn/lag:
Kontaktperson:
Postnr.:
Kontaktperson:
Postnr.:
Tlfnr:
Kontaktperson:
Tlfnr:
MH dok.mappe m/kalkulator+ blokk
33 –-
Kontaktperson:
Tlfnr:
Tlfnr:
2013
2012
Sted:
Sted:
Adresse:
Adresse:
Sted:
E-post: Sted:
Adresse:
Adresse:
Kr 49,79,-
Kr 15,20,Kr
Kr 20,13,Kr
Kr13,5,Kr10,5,Kr
Kr 99,-
Kr
Kr10,5,-
Totalsum kr:
Kr99,5,Kr
Kr 99,- kr:
Totalsum
Totalsum kr:
E-post:
E-post:
E-post:
sinn
Sinn& &samfunn
Samfunn
443
3
løsning X-ord 2-2013
Trenger du
noen å snakke med?
eller skriv inn til
www.sidetmedord.no
44
sinn & samfunn
3 – 2013
åPeN liNJe
- Min visjon er å gjøre svartjenestene i Mental Helse bedre
kjent, sier aina Bergdahl, ny koordinator for tjenestene.
TekST OG FOTO: Grethe ettung
[email protected]
Hjelpetelefonen er Mental Helses telefon- og nettjeneste for alle som trenger
noen å snakke med. Den er et døgnåpent
tilbud som det er gratis å benytte. Videre
kan innringer være anonym dersom det er
ønskelig, og veilederne har taushetsplikt.
At det er behov for denne tjenesten, viser
de rundt 70.000 oppringningene i 2012.
Selv hadde ikke Bergdahl hørt om Hjelpetelefonen da hun begynte i Mental Helse. Nå vil hun arbeide for at flest mulig
skal få kjennskap til denne og de øvrige
tjenestene.
Dialog og støtte
- Vi tilbyr dialog om både vanskelige og
enkle tema. Veilederne skal lytte, gi råd
og møte innringerne med åpenhet, respekt
og toleranse.
En del mennesker sliter med angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker, selvskading, rusproblemer, sorg og konflikter.
- De ansatte har gått kurs i hvordan bistå
innringer ved for eksempel fare for selvmord, og hvordan hjelpe vedkommende ut
av den akutte situasjonen, sier Bergdahl.
Ved mistanke om mishandling, overgrep,
eller omsorgssvikt overfor barn, har de
ansatte plikt til å melde fra i henhold til
lovverket.
Ingen diagnostisering
Det er en overvekt av kvinner som ringer
Hjelpetelefonen.
- De har kanskje færre sperrer enn menn
for å ta kontakt og be om råd og veiledning.
For de som tar kontakt, er det viktig å bli
møtt av et medmenneske i den andre enden.
- Du blir først og fremst lyttet til. Hos oss
blir ingen diagnostisert, og det blir oppfattet som positivt, sier Bergdahl.
Dersom veilederne står fast, henviser de
3 – 2013
innringer videre i hjelpeapparatet.
- Vi har klare avgrensninger i forhold til
hva vi kan og ikke kan gi veiledning i.
Medisinbruk er for eksempel noe vi ikke
kan ta stilling til.
Å bli sett
Det er gjerne godt voksne som ringer
Hjelpetelefonen, mens yngre mennesker
foretrekker Sidetmedord.no. Mens Hjelpetelefonen hadde 20 års jubileum i fjor,
startet Si det med ord opp 15. november
i 2006.
vi tilbyr
dialog
om både
vanskelige
og enkle tema.
- Vi opplevde en økt etterspørsel fra unge
mennesker som ønsket å skrive til oss om
de utfordringene de sto overfor i stedet for
å snakke i telefonen. Det får de mulighet
til via denne tjenesten, påpeker Bergdahl.
I likhet med Hjelpetelefonen, har de som
jobber med denne tjenesten taushetsplikt
og de som skriver inn kan være anonyme.
- Noen skriver langt, andre kort. For oss
blir det viktig å finne essensen i det de
skriver og hjelpe dem å sortere tankene
sine. Det at noen leser det du skriver og
gir deg konstruktive tilbakemeldinger,
gjør at du blir sett og tatt på alvor, sier
Bergdahl.
NY KOORDINATOR: Aina Bergdahl, ny
koordinator for svartjenestene, vil arbeide for
at flest mulig skal få kjennskap til dem.
forhold til en arbeidsrelatert situasjon.
- Våre veiledere har bred og lang erfaring
fra ulike roller i arbeidslivet og kan derfor
mye om arbeidslivets skrevne og uskrevne
lover og regler. Det unike ved tjenesten er
at du får en person å snakke med som kan
gi helt objektive svar, påpeker Bergdahl.
Hun viser til at tillitsvalgte og verneombud er en del av arbeidsmiljøet, og at de
derfor kan ha problemer med dette. Det er
heller ikke sikkert at personen det gjelder
vil at arbeidskolleger skal få kjennskap til
det man tenker rundt den aktuelle situasjonen eller få kjennskap til for eksempel
familieforhold som kan virke inn på det
problemet en søker råd om.
- Ta gjerne kontakt, oppfordrer Bergdahl
avslutningsvis. //
Arbeidslivstelefonen
Denne er den minst kjente av tjenestene,
men er ikke mindre viktig. Den er opprettet for personer som trenger veiledning i
sinn & samfunn
45
VI Informerer
flere blIr med I mental helSe
Siden nyttår har antallet nye medlemmer i Mental Helse økt
med 50 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
TekST: Hilde kullerud
[email protected]
Fra januar til april i år ble det registrert
631 nye medlemmer i Mental Helse, mens
det i tilsvarende periode i fjor var en økning på 413 nye medlemmer. Bjørn Lydersen, generalsekretær i Mental Helse, sier
den markante økningen neppe er tilfeldig.
Mental Helse har i år vært langt mer synlig i samfunnsdebatten sammenlignet med
samme periode i fjor.
- Mental Helse har fått fremme sitt syn på
viktige spørsmål knyttet til psykisk helse i
en rekke nasjonale medier. Psykisk helse
er et tema som berører svært mange i samfunnet vårt og Mental Helse er opptatt av å
løfte fram standpunkt basert på brukernes
egne erfaringer, påpeker Lydersen.
Tydelig samfunnsaktør
Generalsekretæren mener arbeidet lokallagene legger ned for å verve nye medlemmer, også utgjør et viktig bidrag til økte
medlemstall. Omtrent halvparten av alle
nye medlemmer kommer gjennom verving.
- Mange lag har satt seg konkrete mål for
verving av nye medlemmer i 2013. Det
ligger en enorm styrke i det direkte spørsmålet om medlemskap ansikt til ansikt,
sier Lydersen.
Han mener flere medlemmer kan bidra til
å gjøre Mental Helse til en enda tydeligere
samfunnsaktør som løfter fram erfaringer
fra feltet psykisk helse.
STOR OG STERK: - Med en stor og sterk organisasjon er det lettere å påvirke politikken på området
psykisk helse, sier generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
46
sinn & samfunn
et samlingspunkt
- Med en stor og sterk organisasjon er det
lettere å påvirke politikken på området
psykisk helse, sier Lydersen.
Ønsket om flere medlemmer er likevel todelt, et mål er å bli sterkere som organisasjon, men i tillegg ønsker Mental Helse å
bidra til at flere opplever mestring og ser
nye muligheter.
- Flere medlemmer betyr også at det er
flere som får en kilde til vekst og mestring
gjennom det fellesskapet Mental Helse
kan tilby, poengterer Lydersen.
Han sier økningen av innmeldinger gir inspirasjon til ny innsats.
- Det styrker troen min på at Mental Helse
kan være det naturlige samlingspunktet
for alle som bærer med seg en egenerfaring, avslutter han. //
3 – 2013
Vi Støtter Mental Helse
Tvedestrand
kommune
4901 TVEDESTRAND
Tlf. 37 19 95 00
Luster
vidaregåande skule
barne- og familietjenesta
5936 MANGER
Tlf. 56 34 92 80
Tangvegen 6
6869 HAFSLO
Tlf. 57 68 23 10
www.luster.vgs.no
Hønefoss
Videregående skole
2688 LOM
Tlf. 61 21 73 00
H. Lunde
Autoverksted
2266 ARNEBERG
Tlf. 62 95 32 83
Rosenkrantzgt 17
3018 DRAMMEN
Tlf. 32 26 90 00
Oslov. 17
3511 HØNEFOSS
Tlf. 32 17 13 00
Leirfjord
kommune
Prinsens g 9
1530 MOSS
Tlf. 69 25 14 68
Psykiatritjenesten
Helsehuset
8890 LEIRFJORD
Tlf. 75 07 40 00
Rådhusg 2
4100 JØRPELAND
Tlf. 51 74 30 00
Melhus
Regnskap AS
Melhusvegen 417
7224 MELHUS
Tlf. 72 87 82 00
3701 SKIEN
Tlf. 02 610
avd. for Psykisk Helsearbeid
8626 MO I RANA
Tlf. 75 14 50 00
Barneverntenesta
Hurum
kommune
6230 SYKKYLVEN
Tlf. 70 24 65 00
Nordre Sætrevei 2
3475 SÆTRE
Tlf. 32 79 71 00
Norsk
Bokforlag as
Partrederiet Mjånes
Vik Senter
3530 RØYSE
Tlf. 32 16 15 50
9531 KVALFJORD
Tlf. 78 43 86 47
Kvinnherad
kommune
Rådhuset
5470 ROSENDAL
Tlf. 53 48 31 00
Vågan
kommune
Mur-Kompaniet
Kartheia 5
4626 KRISTIANSAND S
Tlf. 902 00 104
Sykkylven
kommune
Akslavegen 5
7820 SPILLUM
Tlf. 74 21 66 10
Nordnesv 3
8450 STOKMARKNES
Tlf. 76 11 80 00
Psykiatri- og
Rustjenesten
8305 SVOLVÆR
Tlf. 75 42 00 00
Stavanger
kommune
Tomterv 41
1408 KROKSTAD
Tlf. 64 86 31 03
Leif Gromstads
Auto A/S
Vesterv 56
4839 ARENDAL
Tlf. 37 40 10 00
Oppvekst og Levekår
Psykiatrisk Divisjon
4068 STAVANGER, Tlf. 0 51 51
PB 8001, 4068 STAVANGER
Tlf. Servicetorget 51 50 70 90
Fax. 51 50 85 55
www.stavanger.kommune.no
Barnevern Sør
psykisk helsearbeid
8283 LEINESFJORD
Tlf. 75 78 48 00
Vikna
komune
avd. for Rus og Psykiatri
7900 RØRVIK
Tlf. 74 39 33 00
4509 MANDAL
Tlf. 38 27 35 35
Vinje
kommune
Økonomi, Plan og Utvikling
Rådhuset, 3890 VINJE
Tlf. 35 06 23 00
Orkdal
kommune
7301 ORKANGER
Tlf. 72 48 30 00
Namdalseid
kommune
Gløtv 2
7750 NAMDALSEID
Tlf. 74 22 72 00
Gildeskål
kommune
8138 INNDYR
Tlf. 75 76 06 00
3 – 2013
0103 OSLO
Tlf. 23 10 31 30
sinn & samfunn
47
Vi Støtter Mental Helse
Sortland
kommune
Østo
Ortopedisenter AS
Gartnerv 10
2312 OTTESTAD
Tlf. 62 57 39 00
Vesterålsg. 57
8400 SORTLAND
Tlf. 76 10 90 00
Sula
Bedriftsteneste AS
Aannøfabrikken Erikmarka 3
6030 LANGEVÅG
Tlf. 70 19 89 00
Eid
kommune
Psykiatritjenesta
Rådhusvegen 11
6770 NORDFJORDEID
Tlf. 57 88 58 00
Agderport AS
Ålingen Kjøpesenter
3570 ÅL
Tlf. 03 202
Spar Bremanger
Fjalerhuset
6961 DALE I SUNNFJORD
Tlf. 57 73 80 00
O. Håvardstun AS
2810 GJØVIK
Tlf. 61 18 95 00
6727 BREMANGER
Tlf. 57 79 13 08
Mjåvannsveien 170
4628 KRISTIANSAND S
Tlf. 38 14 43 30
www.agderport.no
Nettbuss
Trøndelag AS
Furene, 6100 VOLDA
Tlf. 815 22 900
Haram
kommune
Rælingen
kommune
Storg 19
6270 BRATTVÅG
Tlf. 70 20 75 00
2025 FJERDINGBY
Tlf. 63 83 51 00
Fræna
vidaregåande skole
6440 ELNESVÅGEN
Tlf. 71 26 64 00
4001 STAVANGER
Tlf. 51 51 66 00
Drammensveien 106
0273 OSLO
Tlf. 21 03 05 00
Levanger
kommune
Psykisk helse og oppfølgingsteneste
7601 LEVANGER - Tlf. 74 05 25 00
SiV HF
Klinikk psykisk helse og rusbehandling
Olav Trygvasonsg 4, 3125 TØNSBERG
Tlf. 33 01 80 00
Psykisk Helseteam
3255 LARVIK
Tlf. 33 17 10 00
Frisørhjørnet
Eva og Tordis
Erling Skakkesg 14
7004 TRONDHEIM
Tlf. 73 86 60 00
Karmøy
kommune
Sommerfeldtsgt 74/76, 9009 TROMSØ
Tlf. 77 79 31 00 - www.tos-mar.vgs.no
Larvik
kommune
Oppvekst- og kulturetaten
Statsråd Vinjesg 25, 4291 KOPERVIK
Tlf. 52 85 75 00
Vestre Viken HF Helse Sør-Øst
- Klinikk for psykisk helse og rus
Erik Børresensalle 11-14, 3015 DRAMMEN
Tlf. 32 80 30 00
Sørum
kommune
Psykisk Helse og Rus
Rådhuset, 1920 SØRUMSAND
Tlf. 63 82 53 00 - www.sorum.kommune.no
Storg. 4
2843 EINA
Tlf. 61 19 00 10
Storgata 26, 2870 DOKKA
Tlf. 61 11 89 90
Vågan
kommune
Familieenheten
Storg 29, 8300 SVOLVÆR
Tlf. 75 42 00 00
Lebesby kommune
Psykiatritjenesten
Johan Salmilasvei 22, 9790 KJØLLEFJORD
Tlf. 78 49 95 55 / 78 49 95 49
www.lebesby.kommune.no
All kontakt er gratis, tjenesten er åpen for alle
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Allmennpsykiatrisk klinikk
Rus og Spesialpsykiatriske klinikk
9291 TROMSØ - Tlf. 77 62 75 00
Gausdal kommune - Psykiatritjenesten
Segalstad bru, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Tlf. 61 22 44 00
Dagsenteret, Follebutunet
Tlf. 61 05 50 20
www.gausdal.kommune.no
Nøtterøy videregående skole
tilbyr følgende utdanningsprogrammer:
Helse- og sosialfag - Studiespesialisering
For ytterligere informasjon, se vår hjemmeside:
http://nvs.vfk.no
Radøyvegen 1690, 5936 MANGER
Tlf. 56 34 90 00
Søgne
kommune
enhet for psykisk helsearbeid og habilitering
4682 SØGNE
Tlf. 38 05 55 55
Nevrologisk
1478 LØRENSKOG - Tlf. 02 900
Ski
kommune
Barneverntjenesten
1402 SKI - Tlf. 64 91 12 00
Sykehuset Telemark
Barne og Ungdomspsykiatrisk Seksjon
Ulefossveien, 3710 SKIEN
Tlf. 35 00 35 24
Vi ønsker Mental Helse lykke til med arbeidet
Marker
kommune
Nes videregående skole
Kjuushagen, 2150 ÅRNES - Tlf. 63 91 22 00
www.nes.vgs.no
48
sinn & samfunn
4604 KRISTIANSAND S
Tlf. 38 14 80 00
Kongsvinger
kommune
Psykisk Helse. Kontor / dagsenter
Marker bo - servicesenter,PB 114, 1871 ØRJE
Tlf. 69 81 05 00
www.marker.kommune.no
avd for Rus- og Avhengighetsbehandling
Psykisk Helse og Rusomsorg
Stasjonsv. 46, 4460 MOI - Tlf. 51 40 40 00
Bodin videregående skole
og Maritime Fagskole
Mørkvedtråkket 2, 8026 BODØ
Tlf. 75 65 10 00
Fjellg. 2, 2226 KONGSVINGER
Tlf. 62 80 80 00
Hvaler kommune
Psykiatritjenesten
Dybedalsåsen, 1684 VESTERØY
Tlf. 69 37 50 00
3 – 2013
Vi Støtter Mental Helse
Sunndal
vidaregåande skule
3045 DRAMMEN
Tlf. 32 04 45 18
Fred Olsens g 2
0152 OSLO
Tlf. 22 34 10 00
Skolevegen 14
6600 SUNNDALSØRA
Tlf. 902 18 000
Ungdomssenter & Camping
2642 KVAM
Tlf. 61 21 60 90
[email protected]
Trondheim
kommune
Bytesteinen 1
6517 KRISTIANSUND N
Tlf. 71 56 56 00
Rissa
kommune
psykisk helsetjeneste
Rådhusv 13, 7100 RISSA
Tlf. 73 85 27 00
avd. Rus
Erling Snakkes g 14
7013 TRONDHEIM
Tlf. 72 54 00 00
Pleie Omsorg seksjon
Psykisk Helse
1453 BJØRNEMYR
Tlf. 66 96 43 00
Sveiseverksted
Arendal
Dyreklinikk
Centralg 12
4836 ARENDAL
Tlf. 37 02 48 05
Randaberg
kommune
Psykisk Helse
4096 RANDABERG
Tlf. 51 41 41 00
Sjusjøvegen 1256
2610 MESNALI
Tlf. 62 33 43 80
Sydspissen Hotell
Strandveien 166
9006 TROMSØ
Tlf. 77 66 14 10
Karl Botolfsen
VVS AS
Fygleveien 53
8370 LEKNES
Tlf. 76 08 05 50
Råholt Helse
og Bandasje
Jærvegen 532, 4352 KLEPPE
Tlf. 51 78 96 00
Hordaland
Psykologsenter
Vangsg 14
5700 VOSS
Tlf. 56 51 60 82
Psykisk Helsetjeneste
Tlf. 51 46 33 10
www.eigersund.kommune.no
www.huba.no
Trøgstad
kommune
Torget 2
1861 TRØGSTAD
Tlf. 69 82 44 00
Time
kommune
Arne Garborgs v 30
4340 BRYNE
Tlf. 51 77 60 00
Songdalen
kommune
4685 NODELAND
Tlf. 38 18 33 33
Agenda AS
Alfr. A. Berge A/S
Elvev 4
1394 NESBRU
Tlf. 66 84 54 92
Eigersund
kommune
Bekkedalshøgda 10
2070 RÅHOLT
Tlf. 63 95 30 92
Telemarksavisa AS
Telemarksgata 11
3724 SKIEN
Tlf. 35 58 55 00
Fagernesv 22-24
8514 NARVIK
Tlf. 76 96 70 00
Nærøy
kommune
Parkveien 6
4838 ARENDAL
Tlf. 37 07 67 43
Nordre Langg 39
9950 VARDØ
Tlf. 78 98 75 27
Bilia Personbil as
Kjeller
Fetveien 215, 2007 KJELLER
Tlf. 66 93 65 00
3 – 2013
PK Eiendom AS
Dyrmyrgata 39
3611 KONGSBERG
Tlf. 977 72 310
Grubeli
Rehabiliteringssenter
4440 TONSTAD
Tlf. 38 37 06 30
PedagogiskPsykologisk
Teneste Luster
Rådhuset
6868 GAUPNE
Tlf. 57 68 55 19
Barnevernstjenesten
1541 VESTBY
Tlf. 64 98 01 00
Lister
videregående skole
Skoleveien 1
4550 FARSUND
Tlf. 38 60 91 00
Barneverntjenesten
6090 FOSNAVÅG
Tlf. 70 08 13 00
Tvedestrand
kommune
Voss Olje
Oslov 16, 7374 RØROS
Tlf. 72 41 48 00
Våler
kommune
Barneverntjenesten
1592 VÅLER I ØSTFOLD
Tlf. 69 28 91 00
Hol
kommune
Psykisk Helsetjeneste
3576 HOL
Tlf. 32 09 69 58
Kommunehuset
5430 BREMNES
Tlf. 53 42 30 00
Tlf. 06 491
Skarsnuten Hotel
Tlf. 76 98 48 50
www.eveneskraft.no
[email protected]
Tjennaveien 30
4900 TVEDESTRAND
Tlf. 37 19 95 00
Strandav. 62
5700 VOSS
Tlf. 56 51 34 50
AV-senteret A/S
Kårstadveien 5
6100 VOLDA
Tlf. 70 05 61 40
www.av-senteret.no
Rygge
kommune
avd. for Psykisk Helse
Larkollv 9
1570 DILLING
Tlf. 69 26 43 00
3560 HEMSEDAL
Tlf. 32 06 17 00
Gbr. mask.hold
Tofteberg Engebreth
Vestre Toftebergg. 3
1640 RÅDE
Tlf. 69 28 48 87
Mobil 922 87 088
Elveg 1
7713 STEINKJER
Tlf. 74 10 01 30
Rollag
kommune
Legesenteret Veggli
3628 VEGGLI
Tlf. 31 02 30 00 / 31 02 28 60
www.rollag.kommune.no
Herøy
kommune
Røros E-verk
Kulturhuset, Idrettsv 1
7970 KOLVEREID
Tlf. 74 38 26 00
Bømlo
kommune
Vestby
kommune
Barneverntjenesten
2610 MESNALI
Tlf. 62 35 93 30
Trysil
kommune
Rådhuset
2420 TRYSIL
Tlf. 62 45 77 00
Vestre Rosen 73
7092 HEIMDAL
Tlf. 72 88 96 55
Thor Englund
Elcom AS
2609 LILLEHAMMER
Tlf. 957 25 344
Alt i graving, felling,
beleggningsstein og
steinmurer
Storg 11 A
7900 RØRVIK
Tlf. 74 39 39 33
ANONYM
STØTTE
6401 MOLDE
Tlf. 71 24 59 90
Nor Element AS
Gismerøyveien 225
4515 MANDAL
Tlf. 38 27 26 20
www.norelement.no
Kjelsås
Bilverksted AS
Kjelsåsv. 140
0491 OSLO
Tlf. 22 15 06 88
Kvavik
Camping AS
Stamsøyv. 1
4580 LYNGDAL
Tlf. 38 34 61 32
www.kvavik-camp.no
Hadelandsveien 841
3520 JEVNAKER
Tlf. 32 13 33 00
Lørenskog
kommune
8850 HERØY
Tlf. 75 06 80 00
NAV Eide
Psykiatritjenesten
i Eide og Fræna
kommune
Psykisk Helsetjeneste
Solli Sykehus
Økonor Svolvær
Flanderborg
Rammer og Kunst
Røn VVS AS
Ullensvang herad
Visnes Kalk og
Marmorbrudd AS
Tlf. 78 42 48 80
Finnmark
Entreprenør AS
Orkdal Sykehus
7300 ORKANGER
Tlf. 72 82 98 00
psykisk helse
Herøy
kommune
Arendal fengsel
Orkdal DPS
Osvegen 15
5227 NESTTUN
Tlf. 55 11 82 00
Arendal Kultur og Rådhus
4809 ARENDAL
Tlf. 37 01 30 00
8301 SVOLVÆR
Tlf. 76 06 61 80
Glåmdal
Krisesenter Iks
2203 KONGSVINGER
Tlf. 62 81 80 88
Tlf. 67 20 17 00
Vi støtter Mental Helse
Nedre Flanderborg 5
7374 RØROS
Tlf. 72 41 05 90
Heradshuset
5780 KINSARVIK
Tlf. 53 67 15 00
9750 HONNINGSVÅG
Tlf. 78 47 33 00
2960 RØN
Tlf. 61 34 44 15
Ramsvika
6493 LYNGSTAD
Tlf. 71 29 92 20
sinn & samfunn
49
adreSSer
regIonSekretærer
Mental Helse
storgata 38, 0182 Oslo
telefon 09875
[email protected]
www.mentalhelse.no
Hjelpetelefonen: 116 123
www.sidetmedord.no
arbeidslivstelefonen: 815 44 544
admInIStraSjonen
generalsekretær
Bjørn lydersen
tlf. 480 76 858
[email protected]
assisterende generalsekretær
aslaug timland Dale
tlf. 976 86 272
[email protected]
Kommunikasjonsleder
tonje rock løwer
tlf. 930 93 468
[email protected]
redaktør sinn & samfunn/
kommunikasjonsrådgiver
grethe ettung
tlf. 934 33 935
[email protected]
administrasjons- og økonomileder
Kjell-erik Wahlstrøm
tlf. 922 06 316
[email protected]
iKt- medarbeider
Håvard tønnesen
tlf. 986 30 414
[email protected]
Aust- og Vest-Agder, Telemark
aileen Bjørnstad
salis Helsehus, Pb 88, 4791 lillesand
tlf. 916 08 536
[email protected]
Akershus og Oslo
siri Bråtane
storgata 38, 0182 Oslo
tlf. 900 88 649
[email protected]
Buskerud, Vestfold og Østfold
Barbro aas
tollbugata 4/6, 3044 Drammen
tlf. 901 02 844
[email protected]
Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane
guri tysse
Kvalabergveien 21, 4016 stavanger
tlf. 405 55 850
[email protected]
Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland
Kirsten Paasche
Pb 78, 7501 stjørdal
Ba stokmoveien 2, 7500 stjørdal
tlf. 976 86 281
[email protected]
Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal
sølvi Hagen
strandgata 6, 6415 Molde
tlf. 976 86 279
[email protected]
Troms og Finnmark
lisa Haug
Pb 1080, 9504 alta
Ba løkkeveien 19, 9510 alta
tlf. 406 03102
[email protected]
–––
administrasjonssekretær
Kjersti e. storhaug
tlf. 459 04 722
[email protected]
Verdensdagen for psykisk helse
Prosjektleder
rikke Philippi
tlf. 990 35 949
[email protected]
Medlemsregister
Organisasjonskonsulent
linn Herland landro
tlf. 410 47 307
[email protected]
Prosjektmedarbeider verdensdagen
siv Haram
tlf. 454 77 114
[email protected]
50
sinn & samfunn
Prosjektleder venn1
rune Helland,
tlf. 454 88 383
[email protected]
Prosjektmedarbeider venn1
sara sandberg
tlf. 911 35 882
[email protected]
Helse og rehabilitering
Prosjektkoordinator extrastiftelsen Helse og
rehabilitering
Janet rautio øverland
telefon: 454 14 356
[email protected]
Hjelpetelefonen
Koordinator/Hjelpetelefonen
truls Bjaaland
tlf. 952 24 483
[email protected]
Koordinator nettjenesten
lene Pettersen
tlf. 908 83 364
[email protected]
Arbeidslivstelefonen
rådgiver
turid remme
tlf.483 04 833
[email protected]
rådgiver
arne glenna
tlf. 918 12 353
[email protected]
Adresse Arbeidslivstelefonen
og Hjelpetelefonen
Hjelpetelefonen/arbeidslivstelefonen
v/Mental Helse
Postboks 298 sentrum, 3701 skien
Mental Helse Ungdom
generalsekretær
adrian Wilhelm Kjølø tollefsen
storgata 38, 0182 Oslo
tlf. 902 75 695
[email protected]
3 – 2013
fYlkeSlag
SentralStYret
landsleder
anne grethe Klunderud
tlf. 952 14 031
[email protected]
Nestleder
geirr abelsen
tlf. 917 45 700/ Pr: 55 34 03 44
[email protected]
Medlem
tariq eide
tlf. 990 48 053/ Pr:64 95 52 48
[email protected]
Medlem
vibeke antonsen
tlf. 476 62 493
[email protected]
Medlem
Karl Olaf sundfør
tlf. 993 95 708
[email protected]
Medlem
inger Margrethe rønningen
tlf. 970 60 462
[email protected]
Medlem
Ola Kristian Johansen (permisjon)
tlf. 414 34 174
[email protected]
MHu
adrian lorentsson
tlf. 924 83 069
[email protected]
varamedlem
ågot voll
tlf. 970 49 029/Pr:77 18 24 62
[email protected]
varamedlem
Kristian Haugland
tlf. 415 09 869
[email protected]
ansattes representant vara
Barbro aas
tlf. 90 10 28 44
[email protected]
Personlig vara MHu
anders øyan
tlf. 994 96 691
[email protected]
3 – 2013
adreSSer
Mental Helse Akershus
voldgt 5, 2000 lillestrøm
leder: gunnar singstad
tlf: 63 89 96 10/995 68 794
[email protected]
Mental Helse Oslo
arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo
leder: ragnhild ueland lium
tlf: 412 41 615 / 22 20 49 00
[email protected]
Mental Helse Aust-Agder
rykeneveien 85, 4824 Bjorbekk
leder: sigrun Horrisland
tlf: 971 05 219
[email protected]
Mental Helse Sogn og Fjordane
ervik, 6800 Førde
leder: gerd Bjørkedal
tlf: 996 35 353
[email protected]
Mental Helse Buskerud
tollbugt 4-6, 3044 Drammen
leder: Wenche steenstrup
tlf: 477 08 716
[email protected]
Mental Helse Sør-Trøndelag
Postboks 844, 7409 trondheim
leder: Dagfinn Bjørgen
tlf: 404 13 567/73 84 23 77
[email protected]
Mental Helse Finnmark
Bøkfjordvegen 11b, 9900 Kirkenes
leder: Marit laursen
tlf: 992 79 861
[email protected]
Mental Helse Sør Vest
Kvalabergveien 21, 4016 stavanger
leder: linda øye
tlf: 482 54 495
[email protected]
Mental Helse Hedmark
sagatunveien 47 b, 2317 Hamar
leder: gry Nørstenget
tlf: 468 29 540
[email protected]
Mental Helse Telemark
Postboks 366 sentrum, 3701 skien
leder: ellen Dahl Finnestad
tlf: 991 23 359
[email protected]
Mental Helse Hordaland
Postboks 686, 5809 Bergen
leder: gunnar Helle
tlf: 417 68 974
[email protected]
Mental Helse Troms
liaveien 310, 9357 tennevoll
leder: alex Norbakken
tlf. 414 10 610
[email protected]
Mental Helse Møre og Romsdal
strandgata 3, 6415 Molde
leder: laila langerud
tlf: 71 24 10 60/911 90 094
[email protected]
Mental Helse Vest-Agder
solbergveien 14, 4615 Kristiansand
leder: svein simonsen
tlf: 918 66 642
[email protected]
Mental Helse Nordland
strømdal, 8226 straumen
leder: leif strømdal
tlf: 412 00 267
[email protected]
Mental Helse Vestfold
grønligt. 19 c, 3188 Horten
leder: Per Bentsen
tlf: 330 44 301/464 13 752
[email protected]
Mental Helse Nord-Trøndelag
Ongdalsveien 2, 7713 steinkjer
leder: Nina Josteinsdatter vesterdal
tlf: 900 25 962
[email protected]
Mental Helse Øst
Fjellveien29, 1678 Kråkerøy
leder: anne-grethe Jensen
tlf: 905 46 984
[email protected]
Mental Helse Oppland
storgata 86, 2615 lillehammer
leder: Morten Mike Donsted
tlf: 958 29 134
[email protected]
sinn & samfunn
51
Avsender: MeNtal
MENTAL Helse,
HELSE Postboks
2980182
Sentrum,
avsender:
storgata 38,
Oslo 3701 Skien
Frist for stoff til neste utgave er 24. august 2012
Frist for stoff til neste utgave er 23. august 2013
Det
er
hverdagen
som
teller
du kan gjøre en forSkjell!
I 20 år har Verdensdagen for psykisk helse vært med å bekjempe fordommer og skape
gi et kompliment, et smil, si hei eller invitere noen på en kopp kaffe.
åpenhet rundt psykisk helse i Norge og resten av verden. Og vi kan med stolthet si:
så virker!
lite kan gjøre en stor forskjell i både eget og andres liv.
Verdensdagen
TekST:
RikkePhilippi
Philippi
Tekst: Rikke
Den siste tiden har tabuer rundt både
mobbing
ensomhetavblitt
satt på prøvei
Gjennom og
hundrevis
arrangementer
når
mennesker
stått frem imed
mediene
by og
bygd er har
Verdensdagen
på å
med
historier,
forskning
skapesine
større
åpenhetogognygode
liv. viser
at
mobbing og ensomhet
er tohelse
av deerstørVerdensdagen
for psykisk
en
ste
utfordringene
vår psykiske
helse.
spydspiss
når detfor
gjelder
åpenhetsarbeidet. Hvert år deltar titusenvis av mennes”Se
hverandre
gjør en forskjell”
ker landet
over på–arrangementer
i regi av
Vi
kan alle væreDette
med og
gjørevære
en forskjell
Verdensdagen.
takket
de flere
gjennom
å væresom
til stede,
hamarkeringene
mot til å gritusen frivillige
skaper
pe
og gi litti sør
av til
ossNordkapp
selv til dem
vi har
frainn
Lindesnes
i nord.
Vi
rundt
oss,bare
både
venner,største
bekjente,
familie
er ikke
landets
dugnadsakog
fremmede.
Alle helse.
kan ikke
være
venner,
sjon
innen psykisk
Vi er
en av
Normen
vi kan folkehelsekampanjer.
alle være medmennesker.
ges største
Ofte er det ikke så mye som skal til for å
glede
ellerfor
gjøre
at de blir sett. Det
Veienandre
videre
Verdensdagen
kan
for eksempel
være å møteforblikket
og
Artikkelen
”Verdensdagen
psykisk
si
hei til
dem du 20
møter.
kan
holde
helse
gjennom
år” Du
(side
16)
viseropp
at
døra
den som
bak deg
og som
dettefor
arbeidet
harkommer
vært viktig.
Måten
Verhar
litt å bære
opp noe
densdagen
nårpå.
ut Åtilplukke
hele landet
på,som
og
en
annen
mistet
forbifarten
gi rosfortil
bidrar
lokalt
og inasjonalt
til åogskape
en
som fortjener
er andre
ståelse,
aksept ogdet,
stolthet
er eksempler.
unik. PsyMye
dettekoster
handlerdet
omnorske
bevissthet,
for vi
kisk av
uhelse
samfunnet
VET
så inderligkroner
godt at
dette betyr noe
60-70jomilliarder
i året.
iI de
små fremover
og store møtene
med andre menårene
vil Verdensdagen
fortnesker.
Men
i enrolle
traveli åhverdag
satt ha en
viktig
bidra tileratdette
psylett
glemme.
kiskå helse
blir enda mer alminneliggjort.
Det vil redusere kostnadene, både samSammen
forog
folkehelse
funnsmessig,
ikke minst for dem det
Verdensdagen
for psykisk helse virker!
gjelder.
Med over 600 arrangementer på landsbasis
i fjor, nådde
vi ut til bygd og by, fra
Hverdagen
viktig
Vi kjenner alle på livets opp og nedturer,
og hvordan vår psykiske helse påvirkes
nord til sør. Evalueringene av Verdensdagen viser at det lokale samarbeidsklimaet
er blitt bedre, og at åpenheten er større
som følge av verdensdagsmarkeringene.
Ildsjelene som står bak jobber nesten hele
året med å skape de gode arrangementene, større åpenhet, mer mot og stolthet.
De bidrar også til å øke bevisstheten hos
oss alle om at psykisk helse er noe vi har
hver dag, hele året. Og i år vil de jobbe
enda hardere for at vi alle skal huske at
vi kan gjøre en forskjell gjennom inkludering og relasjonsbygging.
DEG OG MEG: Vi må dele våre erfaringer om hva som skaper det gode hverdagslivet.
(Foto: Colourbox).
av livets små og store begivenheter, på
Deg og meg
godt og vondt. Årets tema ”Vær med!
Halvparten av oss vil rammes av psykisk
Spre kunnskap og snakk sammen” handsykdom i løpet av livet, i følge tall fra
ler om det vi kan gjøre i hverdagen for å
Folkehelseinstituttet. For noen år siden
få, og opprettholde en god psykisk helse.
var det en informasjonskampanje som
Forskning viser at det er flere faktorer
stilte spørsmålet: ”Deg eller meg?”,
som spiller inn. Blant annet er det viktig
basert på disse tallene. Men psykisk helse
å få sove nok, spise variert mat, samt å
er mer enn bare sykdom og lidelse! Hefvære i aktivitet. Skole og arbeid er også
tig forelskelse er psykisk helse, akkurat
avgjørende for en god psykisk helse.
som sorg over å ha mistet noen man har
Men det kan også være å se et godt teakjær. Årets Verdensdag handler like mye
Å
VæRE TILSTEDE:
Vi kan alle
være med og gjøre enom
forskjell
gjennom
å være
til psykisk
stede, og ha
mot er
til
terstykke,
delta i frivillige
organisasjoner,
å komme
bort
fra at
helse
åeller
griperett
inn. og
(Illustrasjonsfoto:
Colourbox)
slett tilbringe
tid sammen
noe andre har – å innse at vi alle har en psymed noen man setter pris på.
kisk helse. Det handler om deg og meg!