Transcript attachment_id=288 - Revierhavnens Baatforening

Medlemsblad for Revierhavnens baatforening 1853 • nr. 1 - 2003 • årgang 14
• 150 års jubileum
• RB dagen
• Fisketur
Leder
2003 har vært et spesielt og minnerikt år for foreningen. Vi har feiret
og markert 150-års-jubileet med brask og bram. Jeg vil rette en stor
takk til de som har bidratt til å få alle arrangementene vel i havn - både
på selve jubileumsdagen og RB-dagen samt et fyldig tilbakeblikk i
historien (for øvrig publisert i St. Hallvard nr 2/2003). Dere har alle
gjort en kjempejobb. I tillegg har den helhjertede oppslutningen fra
medlemmene under arrangementene, vist hvilken pris vi alle setter på
vår forening, og de gode relasjonene som er oss medlemmer imellom.
2003 har også markert seg ved at Rudi Becsán, etter 14 år, har gått av
som leder for styret. Jeg har sittet sammen med ham i styret i 5 år og
vet hvilken utrettelig innsats og hvor mange timer han har lagt ned til
foreningens beste. Jeg takker Rudi for innsatsen.
Vi står foran et generasjonsskifte i styret. I tillegg til lederbyttet, har også
Lasse Andersen som mangeårig havnesjef, overlatt ansvaret for havnen
til Ole Sommervik. Lignende skifte må vi også forvente i tiden fremover.
Det er viktig å fortsette arbeidet med å nedfelle all kunnskap og rutiner
fra det sittende styret slik at fremtidige styremedlemmer kan nyttegjøre
seg dette. Av den grunn kommer mye av mitt fokus til å være preget av
innadrettet arbeid denne første tiden. Indirekte vil det gavne alle.
Høsten nærmer seg og vi begynner som trekkfuglene å flytte over på
slippene eller i boblehavn. Dette er også et tegn på at jubileumsåret
nærmer seg slutten. Men - fortvil ikke! Styret har allerede begynt å se
frem mot 100-års-jubileet for flyttingen fra Vippetangen og etableringen
av båtforeningen her ute på Hovedøya. Takk for i sommer!
Siri
2
Reiseshilsen fra sør
Endelig ser det ut til at mailsystemet virker!
Nå ligger vi i Tarifa, bare 2 timer
fra Gibraltar. Og vi som har så
mye vi skulle utført i Gibraltar!
Men nå ligger vi på 5.døgnet
og venter på været. Hver dag
er ganske lik: Stiv kuling om
morgenen, sterk kuling om
ettermiddagen, og storm om
natta. Spesielt om natta fyker
sjøspruten over moloen som vi
ligger ved så nå er båten god og
salt etter hvert.
Og så kommer fergene fra Tanger
i Marokko. Noen store uhyrer av
noen katamaraner som er bygget
ved Fjellstrand på vestlandet, et
verft som jeg (Guri) en gang i min
ungdoms vår søkte jobb hos. En
av dem har t.o.m. norsk flagg og
er registrert i Bergen.
Vi får ofte besøk av GUARDIA
SIVIL som vi må vise passene
til, opptil 2 ganger pr. dag. For
kanskje vi har solgt passene våre
til en marokaner f.eks. siden sist vi
viste dem fram. Man kan jo aldri
vite! En av de første dagene ble jeg
kjørt avgårde i politibilen og ført
inn på kontoret for de hadde ikke
fått registrert båten enda. Dette
er fryktelig viktig her i Spania og
ikke minst i Portugal. Stort sett
er det samme mønster hele veien:
Myndighetene kan
ikke ett ord engelsk
og forventer at du
skal forstå hvert et ord de sier. Og
forstår du ikke ser de bare ekstra
hardt på deg og sier nøyaktig det
samme ordet på nytt.
I Portugal er de ekstra
morsomme, der har militæret av
og til skyteøvelse om natta. Det
skulle ha vært i Norge! D.v.s. man
blir ekstra glad for at man bor
i Norge og at ikke militæret og
politiet har all makt.
Ellers har vi det veldig bra,
får ofte besøk av delfiner som
kappsvømmer med båten. Og
temperaturen er akkurat passe.
Selv nå som det blåser er det en
flott temperatur og det er blå
himmel og stjerneklart om natta.
Vi har handlet på LIDL for første
gang! Vet det er mye motstand for
å få dem til Norge, men stem på
dem, de har mye bra og billig vin!
Masse hilsener fra mannskapet på
NOR VIKING
Guri og Ragnar Bangsund
3
Jubileumsdagen mandag 28 april 2003
4
Klokken 08.00 om morgenen var
det flaggheising med servering
av champagne og fremføring
av Revierhavnens egen sang. På
restauranten var det tilrettelagt
en frokostbuffet, og vi var ca 50
personer som hadde overnattet, og
spiste en velsmakende frokost.
dens arbeid. Han ga også uttrykk
for at han var litt imponert over
det fremmøte og engasjement som
foreningens medlemmer viste. Hans
tale ble besvart av vår daværende
styreleder, Rudi som takket for
invitasjonen. Rudi avsluttet med
en invitasjon til gjenvisitt, som
øyeblikkelig ble fanget opp av
Ordfører. (Bystyret, ved Johannes
Jaastad, tok umiddelbart kontakt
med Restauranten for avtale om en
avslutningskveld for Bystyret hos
oss). Et av våre medlemmer. Johan
Hoddevik, representerte i denne
sammenheng Oslo Havnevesen,
og han holdt en hilsningstale, og
overrakte en crest samt et bildet av
”Byen ved fjorden”, som sammen
med andre gaver befinner seg på
kontoret. Videre har Leif Kåre
Solberg arbeidet med foreningens
historie, og han holdt et lite foredrag
om dette. Mye av dette historiske
materiale vil senere bli publisert i
forskjellige former (St. Hallvard).
Foreningens medlemmer var
invitert til mottagelse på Rådhuset
kl. 15.30, så ved 10-tiden reiste de
fleste hjem for å skifte til finstas.
Allerede ved 15-tiden så man folk i
bunad og smoking som virret rundt
Rådhuset og omkringliggende
puber, i påvente av at byens storstue
skulle åpnes. Vi ble mottatt av
Ordføreren som personlig hilste
på alle gjestene. I Rådhusets store
sal var det dekket fire bord med
kanapeer og ”fingermat”, og vi ble
servert en lett hvitvin. Ordføreren
holdt en hilsningstale, ifølge eget
utsagn, uten manuskript, hvor han
(selvfølgelig) roste foreningen og
Feiringen fortsatte på Hotel
Continental, hvor vi startet kl.
17.30. Som nevnt innledningsvis
ble denne festen meget vellykket.
Vi var ca 270 gjester, hvorav noen
var spesielt inviterte fra andre
foreninger og institusjoner. Vårt
medlem Hans Aasmundsen var
konferansier og utførte oppgaven
meget tilfredsstillende. Vår spesielle
æresgjest var Odd Børresen. Som
vanlig holdt han noen meget
velformulerte kåserier, bl.a. om at
”ingen ser Hovedøya i februar, der
den ligger innhyllet i tåke, - men
i april, når våren springer ut, da
ligger den der....”
Tekst: Curt Hauland
Jeg har ikke hørt ett negativt ord
fra fra noen som deltok på vår
jubileumsfest på Continental
denne mandagen. Kongen var også
invitert, men han kunne desverre
ikke komme. Synd for ham.
Feiringen startet ett minutt over
midnatt med et fyrverkeri fra
Moloen som nesten overgikk
hva vi så ved tusenårsskiftet. Vi
var 60-70 personer tilstede pluss
noen som hadde tatt turen ned til
Vippetangen, for å se fyrverkeriet
derfra. En imponerende start på
markeringen av jubileet vårt.
Også på Continental fikk vi
hilsningstaler og gaver, bl.a. fra våre
naboforeninger innover i bukta, og
foreninger noe lenger vest. Og den
som ikke vet hva en ”Bo” er, kan
undersøke på kontoret. Servicen,
maten og hele den profesjonelle
holdningen vi ble møtt med på
Continental, medvirket til å gjøre
kvelden minnerik.
Etter maten var det kaffe og cognac
i tilstøtende lokaler, mens spisesalen
ble ryddet til dans. I denne
perioden kom Chip’en whales,
en sangkvintett fra Porsgrunn, og
underholdt oss med chanties. De
beveget seg gjennom lokalene slik
at alle fikk en smakebit av sangen
deres.
Etter kaffen hadde Skedsmo
Storband rigget seg til og spilte opp
til dans. Man kunne også benytte
de utdelte bongene til ”kjøp” av
forfriskninger i baren; og det var
det noen som gjorde. Stemningen
var meget god og dansen fortsatte
til langt over midnatt, stort sett i
kontrollerte og dannede former.
Det var vel bare ved en anledning at
Odd Børresen fant det nødvendig
å bemerke at ”Når jeg treffer slike
mennesker, så prøver jeg å forstå
dem, - men lett blir det ikke.”
Foto: Fotograf Carlsen,
Mette Harstad
Bilder fra arrangementet på
Rådhuset og Continental befinner
seg i et album på klubbrommet i
klubbhuset/restauranten. Generelt
er Styret interessert i fotovideokopier fra arrangementet fra
00.01 til avslutning. Gjerne digitalt
men også vanlige kopier.
5
Medlemmene
storkoste seg
Tekst og foto: Mette Harstad
Det var en storslått ramme om
festen som markerte vårt 150 års
jubileum. Medlemmene storkoste
seg, og mange var nye i denne
høytidelige sammenhengen. Men
noen, blant dem undertegnede,
husket også 125 års jubileet i 1978
i Oslo Militære Samfunn da Nora
Brockstedt introduserte den nye
Hovedøya-valsen.
Men nå var det 150 år som
gjaldt, og vi nøt all festivitasen
i store drag. Mottakelsen i Oslo
Rådhus vil i hvert fall bli husket
med velsmakende forfriskninger
og noe godt å bite i sammen
med flott hilsen fra ledelsen i
Oslo kommune. Her kunne vi
beskue hverandres nokså uvante
klædeboner som var så langt fra
kjeledress og skipperluer som det
er mulig å komme. Medlemmene
hadde funnet fram sin beste stas,
og noen kjente vi nesten ikke igjen
i stivskjorta og den fine dressen.
Kvinnene hadde gjort seg ekstra
flid med utseendet som vanlig og
strålte om kapp med lysekronene
i festsalen i rådhuset.
Paret Marit Andersen og Morten
Øverleir til daglig kalt ”Morten
rør” var også blant de elegante
parene, og det var første gang
Marit hadde sett folk fra øya i
slik finstas. Ellers var vi mange
som bare måtte beundre våre
medlemmer i slik en flott
innpakning.
Den årlige fiskesuppen
Arrangementet på Continental
ble et kapittel for seg, og
festmiddagen var så absolutt vårt
jubileum verdig. Odd Børresen var
en behagelig overraskelse, likeså
taler og annen underholdning. Et
flott arrangement som vi takker
både styret og festkomiteen for.
Det var alle medlemmene verdig.
Vel overstått, og hva med å
begynne å tenke på planleggingen
av 175 års jubileet?
Tekst og foto: Rudi Becsán
Fisketuren, var som tidligere år,
kjempefin. Været var passe bra hele
tiden med litt regn første natten.
Temperaturen var noe lavere enn
tidligere år, men det merket vi ikke
når vi fisket ute ved Storeferderen
og fisken bet villig. Fisket var bra,
og vi var spesielt fornøyd med fin
krabbefangst i år. Det vil si at
endelig har vi funnet et godt sted
for krabbeteiner. 6 krabber i hver
teine var vi fornøyd med.
”Verdens første
termometer gradert
i BO til Norges
første båtforening
REVIERHAVNENS
BAATFORENING.
Gratulerer med 150
års jubileum den
28.4.2003. Hilsen
fra Akerselvens
Båtforening”
Marit Andersen og Morten Øverleir
- to av de mange elegante gjestene.
6
Som bildene viser er dette en tur
hvor fiske og det sosiale teller like
mye. Når det gjelder maten så
legges det stor vekt på fiskesuppe
av fersk fisk. Andre dagen med
fiskesuppe spiste Freddy bare 4
store tallerkener med suppe. For
de som kjenner Freddy fra tidligere
turer er 4 tallerkener et uttrykk for
at suppa var akseptabel. Er suppa
ekstra, ekstra god kan han klare
helt opp til 6 tallerkener.
Egil hadde med seg røykeovn og
makrellen ble tilberedt (se bilde)
som delikatesse i løpet av kort tid.
Siste dagen på veien hjem stoppet
vi på Mølen og stekte vafler
med et gammelt støpegodsjern
på bluss . Med Sæterrømme og
jordbærsyltetøy gikk alt produsert
ned på høykant.
Også i år annonserte vi i god tid
at vi ønsket flere medlemmer
med på den årlige fisketuren,
men uten suksess. Det var kun en
henvendelse fra ett medlem som
gjerne ville være med , men han
hadde ikke egnet båt og han ville
også vært alene ombord.
Vi kan trygt anbefale denne
fisketuren for alle medlemmer og
vi håper at interessen vil bli noe
større neste år da det er langt mer
hyggelig å være mer enn en båt.
7
Veien til Ankerdram
Teks: Egil Olsen
Håper dere liker den!
Råd for anvendelse:
Små glass. Alle om bord som er
gamle nok og har anledning byes
et glass, man truer ikke. Man sier
skål eller liknende og sier det var
en hyggelig tur eller liknende.
I spesielle tilfelle tar man et lite
glass til. Drammen vil da varme
i brystkassa og går videre ned
i magen for å vekke apetitten.
Bakgrunn for
R.B. 1853 ” Ankerdram ”
Valget på Simers Oslo Jubileum,
som er base for vår Ankerdram,
kom helt naturlig, da Simers & co.
Destilleri ble dannet i Christiania
på samme tid som R.B. ble
stiftet. Simers var et av de første
destilleriene i landet som kull
– filtrerte og rektifiserte råspriten,
derfor kan de smykke sin etikett
med Fuselfri.
Det er Rigmor på Arcus som har
stått for utvelgelsen av Simmers
akevitten som base samt krydder
tilsetningene.
Ankerdrammen : Base, Simers
Oslo Jub. Lagret 48 mnd. på eikefat.
Krydderet er valgt ut fra erfaring
med smak og båtliv.
Karve: Bindene ( binder folk og
dyr til steder og personer ), er også
valgt sammen med Angostura og
Koriander for sin positive virkning
på fordøyelsen. Pomeranser:
Oppkvikkende og forfriskende.
Kanel og Ingefær: mot sjøsyke,
frossenhet og forkjølelse.
Kvanne: Øker kjønnsdriften.
Muskatblomme: Stimulerer
apetitten. Sødmen kommer
fra honning, bringebær
og vanilje.
Vi var et smakspanel på 5 som
ble forelagt 6 forskjellige forslag.
Det ble ingen av dem, men en
blanding av nr 5 og 6. Den var
spesiell og med nok sødme slik at
de fleste damer også liker den.
Senere smakstester er avholdt
mer uformelt, med positiv
tilbakemelding.
Vi har fortsatt ferdigtappet,
nummerert og unummerert,
jubileums Ankerdram for salg. For
neste sesong har vi nye 250 liter til
modning på eikefat hos Arcus, og
som vi håper vil bli solgt gjennom
et vinmonopolutsalg. De som er
interessert i å kjøpe, kan kontakte
styret.
8
Da ønsker jeg alle en god
sommer og nyt Ankerdrammen, men ikke
som båtfører under fart.
Med vennlig hilsen
Rigmor Eide.
Foreningens
fadderordning
Nye søkere til foreningen skal
ha minst to anbefalinger fra
medlemmer med minst to års
ansiennitet. Dette er alminnelig
kjent.
De fleste søkere har anbefalinger
fra venner og bekjente i
foreningen, og for disse har
ordningen virket tilfredsstillende.
I noen tilfelle har imidlertid
styret sett at anbefalinger har
vært svært tilfeldige og uten
verdi. Styret mener å ha funnet
en måte som sikrer oss mot
tilfeldig rekruttering gjennom en
fadderordning.
Fadderordningen
Alle medlemmer med minst
to års medlemsskap som
anbefaler nye søkere forplikter
seg til å være fadder for det nye
medlemmet i forhold til praktiske
og organisatoriske spørsmål.
Med dette mener styret at nye
medlemmer kan få tilstrekkelig
kunnskap om alle de små
detaljene som det er nødvendig
å vite om i vår forening. Dette
er forhold som: ”Opp- og utsett,
dugnadsordningen, nattvakten,
skap i Båthuset, bruk av loftsboder
på Båtloftet, rabattordninger på
restauranten m.m.” Mesteparten
er nedfelt i våre nye instrukser
som det henvises til i foreningens
vedtekter. Imidlertid vil det alltid
bli spørsmål om praksis og det
kan fadderne gi svar på.
Vi håper fadderordningen vil
resultere i at nye medlemmer vil
føle seg mer hjemme i foreningen
og få svar på sine spørsmål de
første årene.
Ordningen stiller større krav
til medlemmer som anbefaler
søknader. Styret vil følge opp
hvordan fadderordningen blir
i praksis.
Styret er også av den oppfatning
at et medlem som har anbefalt
mange søknader umulig kan
fylle sin fadderrolle. Avdekkes
slike forhold vil verdien av
anbefalingen ikke være tilstede.
Poenget med en fadderordning
må være at eldre medlemmer
faktisk kan være til hjelp for et
nytt medlem.
Generelt om informasjon
Styret har stor tro på at
fadderordningen vil gjøre
hverdagen enklere for våre nye
medlemmer.
Et nytt medlem vil også finne
kunnskap på våre hjemmesider:
www.revierhavnen.no.
Styret tar selvfølgelig i mot
forespørsler og spørsmål i direkte
tale og brevform.
9
RB-dagen 2003
I år ble RB - dagen lagt til
midtsommershelgen. St. Hans
er vanskelig å passe på, han
kommer av og til midt i uka.
Foto: Lasse Andersen
Åpningen av dagen ved lederen
var det stil over! Anderson med
trekkspillet er trofast på våre
arrangementer. Fremmøtet var bra
og vaflene gode som alltid.
Er spesielt fornøyd med at vi fikk
gjennomført ”Øya rundt” seilasen,
som er gammel tradisjon vi fikk
tatt opp igjen. (For egen del var
båten en 1⁄2 båtlengde for kort ved
mållinja) 1. Premie, som var vår
eksklusive Ankerdram, ble vunnet
av ”Havheksa”.
10
Drakamp har lenge stått på
ønskelista. Kjempegøy selv
om det gikk litt out of hands,
med skrubbsår og grønske på
buksa. Hinderløp var nytt i år.
Det er gøy både for deltakere
og tilskuere. Krabbefiske er
bankers. Hvor kommer alle
krabbene fra? Kanskje over 200
til sammen. Premieutdeling ved
Bjørn er et høydepunkt for barna,
stolte foreldre og besteforeldre
som kanskje burde hatt egen
premiering for deltagelse.
Eventyrstund men Anne Kleive
er, på tross av allverdens PC spill,
fengende for alle som har noe av
barnet i seg.
Utstillingen og foredragene om
svunde tider ved foreningen, var
svært inntessant og fortjener å bli
tatt opp ved en senere anledning.
Takk til Leif Kåre og Nils.
Vi avsluttet kvelden med et
kjempe St. Hans bål og samling på
de nye grillplassene.
11
Det har hendt så mangt
på Hovedøya, og ikke bare
på en midtsommernatt
Tekst: Paul Kristiansen
Foto: Odd Hesselberg
Hovedøya er en historisk øy, ikke
bare munker har vandret her, men
det har vært et rikt og avansert
skipsbyggingsmiljø på øya vår.
Svenskene bygget Vasaskipet
som var et under av manglende
stabilitet, efter stabelavløpning
kantret den i smul sjø , siden tatt
opp som et bevis på manglende
skipsbyggerkunst i Sverige. Nei,
det er bare vi Nordmenn som er
best og spesielt oss fra Hovedøya,
hør bare her !
”I 1645 ble det på øya anlagt
et skipsverft og i 1647 ble det
sjøsatt et 60 kanoners krigsskip
”Hanibal”, fartøyet ble senere
omdøpt til ”Svanen” og deltok
i en rekke trefninger før den ble
opphogd i 1716. Modellen kan ses
på forsvarsmuseet i Oslo. I 1651
gikk verdens største orlogsfartøy
av stabelen på Hovedøya ”Sophie
Amalie” for den dansk-norske
marine, tre dekk utstyrt med 108
kanoner, besetning 700 mann,
modellen kan ses på Norsk
sjøfartsmuseum. Siden har det
gått noe tilbake med skipsbygging
12
på øya. Siste skipsbygging ble
foretatt på Revierhavnens område i
snekkerskuret i Seilduksgaten.
I 1934 og 1935, det siste
gjenlevende fartøy bygget på
Hovedøya er således min elskede
”Kari” som jeg overtok i mars 1963.
Hun er en båt med sjel, som gjør
at jeg forstår hvorfor engelskmenn
omtaler fartøy ikke som ting, men
som hunkjønn og hva er vel mer
delig enn hunnkjønn.
Det har vært et mysterium for
foreningen når snekkerskuret
ble bygget. Etter omfattende
detektivarbeid fant jeg Karis
båtbygger like seiglivet som båten
i en alder av ca. 75 år. Han fortalte
meg at han bygget to helt like
båter i snekkerskuret i 1934-1935.
Senere har jeg forstått at den ene
ble antagelig kjøpt av Kirsten
Flagstad og havnet på Sørlandet.
Kari har trofast holdt sin plass
på Hovedøya, riktignok med
demontert motor i 1940-1945
da tyskerne forsynte seg med alle
driftsklare båter.
Så noen korte refleksjoner om
utviklingen på øya.
I 1960 var det temmelig ville
tilstander på øya generelt og
også inne på Revierhavnens
område, et friområde for fulle
folk og problemer med uønsket
overnatting om bord i båtene.
Økonomien for foreningen var
dårlig, ett skritt i riktig retning var
Noen som vet når
snekkerskuret
ble bygget?
avviklingen av ferjetrafikken til
Hovedøya i foreningens regi. Jeg
var selv med i styret da. Uansett
har miljøet vært godt hele tiden
i vår båtforening. Tom og Slim
og resten av gjengen på kroa har
medvirket til et godt sted for både
mat, drikke og hyggelig samvær.
Det har ikke alltid vært slik.
Personlig er jeg medlem av en
del alvorspregede politiske og
humanitære organisasjoner. Når
livet blir for komplisert og surt
har og er Revierhavna et godt
tilfluktssted.
Båtfolket på øya har noe som
kanskje er spesielt for oss. Vi
har greid å ta vare på det sosiale
fellesskapet. Vi trives sammen
uten krangling uansett alder
og kjønn. Dette er muligens
naturstridig og det burde
nedsettes en verdikommisjon for
å granske saken!
Møte i skur 28 på Akerhusstranda ved Rådhusplassen
Kystlaget Viken, Onsdag 22. okt. kl 1900
Leif Kåre Solberg: Den urbane båten/Revierhavna
”Kari” er
den siste
gjenværende
båt i foreningen
som ble laget
i snekkerskuret.
Tradisjonsbåten på Vestlandet og i Nordland ble rundt 1900
nærmest totalt fortrengt av østlandsbåten og kutteren. I
denne prosessen hadde det nasjonale borgerskapet i Christiania en nøkkelrolle. Lystbåtlivet og også Revierhavnens
Baatforening en birolle.
13
Skap i båthuset
Styret har i løpet av sommeren
gått over skapene i Båthuset. Alle
skap som er i bruk er merket med
navn og medlemsnummer samt
RB-logoen. Skap som ikke var
navnet eller har tilhørt tidligere
medlemmer er tømt. Dette har
resultert i at vi har flere ledige
skap for utdeling.
Ordinære medlemmer, som
ikke har skap, kan ved skriftlig
henvendelse til styret søke om
dette. Skapnummer vil bli utdelt
fortløpende, og styret merker
skapet.
Så ryddig kan det se ut her!
Etter en kjempeinnsats på
dugnadene er søppel og skrot
blitt fjernet fra området rundt
avfallsplassen. For å beholde den
slik, er det viktig at alle kaster
søppel i søppelkassene og ikke
legger det fra seg på utsiden. Siste
søppeltømming er 15. oktober.
Etter denne tid og frem til første
tømming på våren må alle ta med
søppelet sitt hjem, slik at det ikke
fylles opp igjen.
Alle på jubileumsfesten fikk hver
sin nål, og vi ønsker at alle som
er stolte av foreningen skal kunne
bære nåla.
Slik skal det se ut.
Revierhavnens Baatforenings
150 år jubileumspin
Er du en av de som ikke deltok
på jubileumsfesten og derved ikke
fikk jubileum-pin - eller kan du
tenke deg en til?
Nå er sjansen der! De er å få kjøpt
på kontoret. Kun begrenset antall!
Kr. 30,-/stk
14
Styret
Revierhavnens Baatforening
Hovedøya, 0150 Oslo
Bankgiro: 9235 12 21714
Telefoner på Øya:
Telefonkiosk/kontor: 22673960
Tlf kontor: 23300770 / 22198645
Fax kontor: 23300771
Revierhavnen Kro: 22675350
Siri Hagen
Leder
Redaktør
Tlf: 22940536
Egil K. Olsen
Nestleder
Områdesjef
Tlf: 22107837
Ole Sommervik
Havnesjef
Tlf: 95297755
Curt Hauland
kasserer
Tlf: 22289591
Cato Corell
Sekr./Redaktør
Tlf: 40237007
Lasse Andersen
Ass. havnesjef
Tlf:22675900
Bjørn Lilleaas
ass. områdesjef
Tlf: 22297806
Rudi Becsán
Vara
Tlf: 22268987
Klubbhus- og
arrangements-komiteén:
Anita Andreassen, tlf: 99013246
Heidi Martinsen, tlf: 90164553
Valgkomiteén:
Lillian Johansen, tlf: 22198562
Leif kåre Solberg, tlf: 92430981
Alfred Fisher, tlf: 92852051
Da vi ikke har nok skap til alle,
vil vi oppfordrer dem som fra
tidligere av har 2 skap om å
tømme det ene og gi beskjed til
styret når dette er gjort. Skap nr 2
vil bli belastet med kr. 500,-.
150 års nåla
Foreningen fortjente en nål som
viser at vi har et jubileum.
Det er foreningens vimpel som
er utgangspunktet. Vi fant noen
gamle foreningsmansjettknapper
med den rette blåfargen og
teksten ”150 år” ble føyd til. Det
ble samtidig laget en maken
stor vimpel som har hengt i
flaggstangen i hele år.
Adresser
Storslippen:
Tore St. Christiansen,
mob: 48005012
e-post: [email protected])
og Per Holm, mob: 41680536
e-post: [email protected])
bryggeplass: 4 Øst 24
Vestslippen:
Tore Larsen,
mob: 99572118,
bryggeplass 2 Vest 21
Moloslippen:
Kjell Bråten,
tlf: 22295193,
bryggeplass 1 Øst 6
Østslippen:
Stein Holm, tlf: 95837350
bryggeplass 1 Øst 5
15
Første båt fra Revierhavnen
har ankommet og forlatt antarktisk
Tekst: Ole Sommervik
Vårt medlem, Endre Tangedal, har som det første medlem av
Revierhavnen Baatforening krysset dragestredet mellom det Syd
Amerikanske kontinent og Antarktis. Endre Tangedal forlot
betongbrygga i 2001, seilte så gjennom Kalidonien kanal, videre til
Irland, Portugal, Spania før han besøkte flere land i Afrika. Den videre
seilasen gikk så over til Brasil og videre sydover mot Chile. Vinteren
2003 ankom han med sitt mannskap og sin Malø på 33 fot antarktisk.
På overfarten til Antarktis ble det målt vindstyrker på opp mot 75 knop.
Nå i august var Endre hjemme i Norge, og han var da ute på øya for
å overrekke bytte inn sin RB vimpel som har fulgt ham på hele turen.
Han overrakte samtidig et Norsk flagg som har vært med på samme
reisen. Vi har nå fått disse rammet inn og vil utplassere dem på et egnet
sted i foreningen.
Layout: www.wrap.no
Medlemsblad for Revierhavnens baatforening 1853 • nr. 1 - 2003 • årgang 14
• 150 års jubileum
• RB dagen
Med på sin videre ferd som nå går over fra Chile til Syd Afrika fikk
Endre med en ny vimpel og masse lykkeønskninger fra foreningen.
De som er interessert i å følge hans strabasiøse seiltur kan lese om
denne i Seilmagasinet hvor han er fast skribent og på hjemmesidene
www.vilje.net.
• Fisketur
Her er Vilde
før utfart fra
Revierhavnen.
Fyrverkeri - RB 150 år.
Foto: Terje Hellgren hansen.
Vurderer du en tur til Antarktis?
Husk ekstra vimpel!
17